Syv nyheter du må få med deg

27. februar 2018

4098238845_aac2940f0e_b — Foto @ Flickr/matt buchanan

Snapchat´s aksjeverdi sank med 10 milliarder kroner grunnet én Twitter-melding, kundene raser mot Apple, og folk går rett og slett bananas over at den Nokias berømte “banan-telefonen” skal gjøre “comeback” i år. Her er 7 nyheter du ikke bør ha gå glipp av.

1. Apple står overfor over 60 søksmål etter beskyldninger om at de gjør eldre Iphones treigere med vilje for å få kunder til å oppgradere til nyere modeller. Sannsynligvil vil alle sakene vil bli ført som én sak i en rettsal nær selskapets hovedkvarter i California.

2. Snapchats aksjer falt 1 milliard dollar i verdi over natten. Snapchat har slitet med dårlige veksttall den siste tiden og har derfor valgt å re-designe appen i håp om å få buk på problemet. Dette falt ikke i god jord for reality-stjerna og sminkeprodusent Kylie Jenner som valgte å vise sin frustrasjon over Snapchat ved hjelp av en Twitter-melding. Dagen etter hadde Snapchats aksjeverdien sunket med hele 10,2 milliarder kroner, 7 % av selskapets totale verdi.

3. Den berømte “banan-telefonen” fra Nokia skal gjøre “comeback”, melder selskapet. Tilbake i 1999 var Nokia verdens største telefonoperatør og Keanu Reeves blitt verdensstjerne for sin rolle som Neo i Matrix-filmene. Alle trendsettere på den tiden gikk bokstavelig talt bananas over Neo´s telefon, Nokia 8110. Akkurat som Nokia 3310 ble relansert i fjor, skal nå altså banan-telefonen slippes på markedet igjen som en retro-klassiker i mai i år.

4. Den selvutnevnte oppfinneren av Bitcoin, Craig Wright, har blitt saksøkt for å angivelig ha stjålet Bitcoins til en verdi av 5 milliarder dollar fra sin tidligere foretningspartner Dave Kleinman.

5. Facebook, Amazon og FedEx møter sterkt press om å kutte sine bånd til NRA etter masseskytingen på en skole i Florida.

6. Ifølge USA er det russiske spioner som står bak cyber-angrepet under OL-åpningsermonien i PyeongChang, till tross for russisk forsøk på å få det til å se ut som om det var Nord-Korea som sto bak.

7. Harvey Weinstein sitt selskap, The Weinstein Company, opplyser om at de vil slå seg konkurs etter at et salg til en gruppe investorer brøt sammen.

Norsk startup utvalgt til Google-sponset akseleratorprogram

Julie Vissgren

27. februar 2018

Erna lærer om droner — Foto @ Astralution

Den norske startupen Astralution har som det eneste Skandinaviske selskapet, blitt plukket ut til å delta i et globalt akseleratorprogram sponset av tech-tungvekterne Facebook og Google. Målet er å utvikle verdens første sertifiserte beredskapsdrone for operasjon i EX sone 1.

Gründer og daglig leder Nina Bokn Solheim tror karrierevalgene hennes har vært preget av en svært dramatisk hendelse som skjedde da hun var yngre. Nærmere bestemt West Vanguard-ulykken som tok sted i 1985.

– Min far var på jobb ombord på West Vanguard da de traff grunngass og måtte evakuere riggen. Hendelsen var svært dramatisk, og har nok påvirket meg i voksen alder til å velge å jobbe med operativt beredskap, forteller hun.

Ideen om Ex-dronen kom derimot senere, og oppstod som en konsekvens av erfaringen hun fikk både i beredskapsteamet til Songa Offshore, som riggkoordinator i beredskapstemet til ResQ og fra Bristow helikopter.

– Jeg innså at det hadde vært svært nyttig å ha et oversiktsbilde fra luften ved større hendelser, for eksempel fra en drone som var modifisert til å også kunne benyttes i et eksplosivt hydrokarbonmiljø – kanskje også i kombinasjon med kamera eller en MR/AR-brille på innsatsteamet om bord på lokasjonen for hendelsen.

Ifølge Solheim kan det nemlig gå opptil en time før man får en oppdatering fra ledelsen på riggen, skipet eller plattformen med henhold til status etter at beredskapsteamet på land er mobilisert.

– Kommunikasjonen til landorganisajonen krever at man er godt forberedt og har innøvd gode prosedyrer og rutiner, så ved å plassere en drone på for eksempel et bredskapefartøyet som allerede er på lokasjon, vil man kunne sende bilder til land som gir dem et godt beslutningsverktøy i tillegg til den muntlige informasjonen de får fra beredskapsledelsen per telefon. Vi kan også streame video og bilder fra dronen via satellitt eller 4G, selv om bilder nok er mest aktuelt i beredskapssammenheng.

Solheim forteller at de har flere tilgjengelige systemer som de vurderer som kandidater for ombyggingen og modifiseringen systemet må igjennom før de kan starte prosessen med sertifiseringen. Disse systemene har en flytid på mellom 30 minutter til opptil 2 timer, og 6 kg «nyttelast». Bruksområdene for disse kan være svært varierte, men oppstartsselskapet har valgt å fokusere på teknisk inspeksjon og beredskap i fortrinnsvis energisektoren.

– Det finnes i dag kun ett system i verden i denne kategorien. Det er et Atex sone 2-godkjent system, et system med helt klare begrensinger. Det at vi har satt oss som mål å utvikle verdens første sone 1-system, vet vi er et svært ambisiøst mål, innrømmer hun.

Enten det er et skip, en plattform, LNG-anlegg, et raffineri, en massiv naturgass-lekkasje, eller en bygning som har innlagt gass, vil man få en utfordringen med tanke på at det vil være er en sjanse for at det kan oppstå en eksplosjon.

Hun utdyper;

– Hvert år dør flere brannmenn som en følge av at bygningen de har gått inn i eksploderer – og på prosessanlegg har det også vært mange stygge ulykker. Det er mange faktorer som kan trigge ulykker, for eksempel batterier, roterende utstyr og spesielle materialer. Har man et gitt blandingsforhold av gass og oksygen har man også et eksplosjonsområde – er man uheldig kan det rett og slett si bang! Man benytter i de tilfeller man har identifisert denne risikoen derfor utstyr som er sikret mot å skape en potensiell tennkilde. Utstyret modifiseres og sertifiseres i henhold til en Atex – eller Ex-godkjenning, alt etter hvilke gasser og støv det er snakk om. Av den grunn ønsker vi å få sertifisert vårt første system slik at vi kan operere uten begrensninger – også i klassifiserte områder der man vet at det mest sannsynlig vil være gass tilstede.

Utvalgt til globalt akseleratorprogram

Via sitt nettverk kom oppstartsselskapet i dialog med EENA, en forening hvis formål er å bidra til å øke menneskers sikkerhet globalt, og deres drone- satsning innen kriseteknologi.

– Et medlemskap i EENA var litt utenfor det vårt budsjett tillot, så da Crisis Tech-akseleratoren ble annonsert, fikk vi oppfordring fra en av våre samarbeidspartnere om å søke.

Kjerneteamet, som består av Solheim, CTO Huw Scott fra Storbritannia og GIS-ekspert Øyvind Ingemundsen, sendte så inn en søknad i form av en presentasjon. Selskapet ble deretter plukket ut som ett av 10 oppstartsselskaper som ble invitert til Brussel for å presentere seg for mentorene.

– Vi måtte så sette opp en «ønskeliste « over de fem mentorene vi aller helst ønsket på teamet. Mentorene skulle også sette opp en tilsvarende liste. Heldigvis fikk vi med de vi hadde satt øverst på listen.

Nina Bokn Solheim sammen med CTO Huw Scott. Foto @ Astralution.

Leder for akseleratorprogrammet, Petros Kremonas, var svært imponert over presentasjonen til Astralution.

– Det ble presentert mange gode idéer, men vi måtte gjøre et utvalg og de 10 startup´ene vi gikk for, har alle potensiale til å endre liv. Det er grunnen til at vi valgte å inkludere Astralution til å bli en del av vår CrisisTech-familie og programmet som går over ett år, sier han.

Søker investorer

Oppstartsselskapet, som ble grunnlagt i 2015, har allerede vunnet flere store konkurranser. De ble blant annet Topp 10 i satellittkonkurransen ESNC 2015 og fikk året etter en invitasjon fra Europan Space Agency (ESA) til å ha et foredrag under European Space Conference 2016 i Haag. Solheim og resten av teamet kan også skryte på seg å ha vunnet en pitche-konkurranse, arrangert av Greater Stavanger, som gjorde at de fikk muligheten til å reise til Texas og delta på den verdensberømte festivalen South by South West, og Boston for å delta på GET 2016, et globalt entreprenørprogram i regi av Innovasjon Norge.

Nylig inngikk det prisvinnende selskapet et samarbeid med Rogaland Brann og redning for testing av hardware og software som kan effektivisere deres operasjoner. For å trigge innovasjonsprosjektet er de for øyeblikket på jakt etter investorer, forteller hun.

– Vi er nok litt kresne og kanskje også litt sære med henhold til hvem vi vil ha med oss. Vi søker etter oss kompetent kapital. Helst noen som ønsker å ta en aktiv rolle i styret, og som deler vår visjon om hvor vi skal være om fem år. Den ”perfekte” samarbeidspartner er nok investorer som har erfaring med oppstartsselskap, teknologiutvikling og et internasjonal nettverk, og som er komfortabel med et snev av risiko og som forstår markedene vi retter oss mot. Vi har langsiktige planer og ambisøse mål og ønsker å få “de rette personene ombord på bussen».

Så fort investorene er på plass, hva er neste steg?

– Det neste steget er å ferdigstille EX drone-prosjektet. Vi har erfart at det å få en investorsignatur tar lang tid, så parallelt med å prate med investorer, jobber vi svært systematisk med å sikre oss bærekraftige avtaler på droneinspeksjon sammen med våre samarbeidspartnere, avslutter hun.

Ukens lederkommentar: – Om mannen i det blå hus, overraskende blåtimer og blåfrosne hjelpere

Truls Berg

23. februar 2018

Det nærmer seg slutten på det utvidete norske mesterskapet som for tiden arrangeres i Sør Korea. Stedet der vi nordmenn nok en gang har vist verden av snø ikke bare betyr kaos og stengte flyplasser, men også lek, konkurransemuligheter og moro.

Nå skal det selvsagt sies at vi i Norge har bedre forutsetninger for å utøve slike aktiviteter enn land som Jamaica og Algerie, der nede snør det sjelden mer enn en gang hvert 30. år, og med slike treningsforhold blir det jo utfordrende å hente inn nordiske atleter.

Den norske OL-medalje høsten er i ferd med å få global oppmerksomhet, og forklaringene er mange og ikke alle bør nok tas like alvorlige- For eksempel har Yahoo’s reporter nok smakt på litt norsk akevitt da han skrev sin artikkel.

Spørsmålet bør likevel stilles; Sier Norges medaljehøst under OL noe om vår evne til å vinne når vi vil det nok, kan vi også velge å bli en global innovasjonsvinner?

Jeg er invitert over til Seoul på en innovasjonskonferanse i april, og vet at spørsmålet dukker opp. Det er derfor ikke helt uinteressant å vite hva DU tenker om dette. Kan Norge vinne gull i global innovasjonskraft, en idrett der gullmedaljene først vil deles ut om mange år, men der grunnlaget legges nå? I så fall bør vi lytt mer til utøverne som vinner i Pyongchang, det vet hva de snakker om og har investert tusenvis av treningstimer over mange år, for å kunne stå på pallen noen skarve minutter.

På dette området er mannen i det blå hus, president Moon Jae-in og hans 50+ millioner landsmenn i Sør-Korea nemlig langt foran oss. Sør Korea topper de globale innovasjonsmålingene, men også her er jeg overbevist om at vi har noen norske kvaliteter og kulturelle kjennetegn som i realiteten er potensielle fordeler.

Hva om vi slutter å prate så mye om oljen og i stedet minner om at Norge tradisjonelt er et gammelt, værhardt jordbrukssamfunn der vi har hundreårs tradisjon med å hjelpe hverandre med tunge løft og krevende oppgaver, derav det særnorske ordet dugnad. Kan det faktum at vi som nasjon fremstår samarbeidsorientert, også skyldes at vi i liten grad gjør forskjell på konge og medborger, sjef og medarbeider? Vi tror det!

Det er kanskje denne gryende mistanken om at det ligger noen viktige gullmedaljer der fremme, som er årsaken til at vår nye næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen også roper et varsko og ber om økt fokus på å skape norske enhjørninger. Det er ikke aparte dyreforsøk han ønsker seg, men norske virksomheter som raskt vokser og blir verdsatt til over 1 milliard dollar. Vi i InnoMag har skrevet om dette i 5 år og ser frem til å følge opp utspillet.

La oss applaudere at Isaksen her virker genuint opptatt av å bøte på problemet med at norske startups altfor ofte ender bellyups, – og særdeles sjelden klarer å vokse på egen hånd. I stedet blir det som Deloitte påpeker i sin FAST 50 rapport, og som vi allerede har skrevet om tidligere, altfor ofte utenlandske oppkjøpsfond og dagens milliardærer som høster godene av vår olympiske entreprenørskapskultur.

Vi tror for vår egen del at løsningen for norske og nordiske ledere ligger utenfor egen virksomhet, både kulturen og den manglende størrelsen på de fleste virksomheter medfører at gode nettverk og allianser er nødvendige, og disse krever tid samtidig som de øker kompleksiteten. Her håper vi Isaksen tar seg tid til å lytte på stemmer som har skoene på, ikke bare de vanlige lobbyistgrupperingene og byråkrater som mest av alt sloss for at egne støtteordninger skal fortsette.

Vi har sagt det før og gjentar det gjerne, norsk innovasjonskraft kommer i liten grad fra statlige aktører og politikere, men fra innovatører og endringsagenter som utfordrer status quo, – ofte til en høy pris for de det gjelder!

Når vi får høre om OL-frivillige som har fått nok av kulden og manglende støtte og blåfrosne reiser hjem, er det mange norske endringsagenter som nikker gjenkjennende til behandlingen de får av de som presumtivt skal være støtteapparatet. Blåfrosne – og lite verdsatt!

Bjørn Kjos, den karismatiske gründeren av flyselskapet Norwegian, er en av stadig flere norske ledere som tar bladet fra munnen og innrømmer at ledelse i det 21. århundre ofte innebærer å gjøre feil, og at hemmeligheten med å lykkes ligger i å være villig til å vurdere dataene og raskt justere beslutningene når ønsket resultat ikke oppnås. Oppskriften er ikke dårligere enn at Kjos og hans medarbeidere har skapt klodens 6. største flyselskap, til tross for mye motvind fra staten underveis – og nå går de pinadø også inn i Argentina. Ingen skal påstå at Kjos og hans flyende endringsagenter mangler guts – Vi ønsker lykke til!

Ukas innovasjonsblomst sendes Thorbjørn Røe Isaksen, og han får den slik Obama fikk sin Nobels fredspris, ikke på grunn av hva han har gjort, men fordi starten virker lovende…

Happy Friday!

Mesh-gründeren utvider: Åpner Københavns største innovasjonshus

Julie Vissgren

22. februar 2018

Mai 2018 åpner det som vil bli Københavns største innovasjonshus. Hensikten med huset er å skape en plattform hvor skapende mennesker kan dele kunnskap og tjenester, bygge nettverk, inspireres og jobbe.

– Vi inviterer folk som har dyp praktisk erfaring med å bygge opp egne prosjekter, uavhengig av om det er vekstgründere, kunstnere, kreatører eller investorer. Vi er entreprenører selv, og forstår viktigheten av å legge til rette for de som kan å skape ting – ikke bare snakker om det, sier Anders Måjset, gründer av The Creators Community i en pressemelding.

Innovasjonshuset Matrikel1 vil være på hele 3600m2 og vil inneholde fleksible arbeidsområder, lounge, møterom, vinbar, kafé og fasiliteter med kapasitet på 400 arrangementer i året.

– Å realisere store visjoner er personlig og profesjonelt utfordrende på et nivå en ikke forstår uten å selv gjøre alt arbeidet som må til. Personer som har realisert gode prosjekter har en unik evne og innsikt som vi vil bygge opp under, og derfor lager vi et unikt bygg og nettverk for denne gruppen, sier Mjåset.

Det nye gründerhuset vil ligge i dette bygget på Højbro Plads.

Mark Emil Hermansen, grunnlegger av Empirical Spirits i København, og tidligere Concept Manager på den anerkjente restauranten Noma, sier følgende om huset;

– Matrikel1 samler folk med skaperkraft med et mål om å oppløse de barrierer som finnes mellom de dyktigste menneskene innenfor ulike områder. København har en silo-mentalitet, og er helt unik når det kommer til å ikke jobbe og sosialisere på tvers av bransjer, om det så er musikk, teknologi eller arkitektur. Matrikel1 utfordrer dette.

Fra PramPack til The Creators Community

I 2012 var startup scenen lokal og ildsjeldrevet. Da Anders Mjåset startet PramPack (trygg frakt av barnevogner på fly), fantes det ikke et velfungerende økosystem for gründere i Norge. Han reiste rundt i de ledende innovasjonsmiljøene internasjonalt og så hvordan en ny generasjon gründere lagde infrastruktur som passet for en digital generasjon. Denne infrastrukturen skapte muligheter for gründerne på et helt annet nivå enn det man så i det byråkratiske norske innovasjonsmiljøet.

Mjåset vurdert å starte sin neste bedrift ut fra et av de ledende miljøene, men valgte heller å bli i Norge for å bidra til å modernisere det norske oppstartmiljøet og koble det med den internasjonale gründerscenen. Som 25-åring solgte han og co-founder Audun Ueland PramPack til Stokke, og brukte pengene de tjente til å starte det som i dag er Norges største innovasjonshus.

I november 2016 fusjonerte MESH med det som i 2017 ble kåret til “Best coworking space in the Nordics”, Founders House i København, med den tilhørende Startup Village. I dag lanseres moderselskapet The Creators Community (som til nå har hett Mesh Holding), og i mai åpner altså selskapets tredje innovasjonshus: Matrikel1. Gjennom The Creators Community huser entreprenørene medlemmer som Kahoot!, Vivino, Realm, Douchbags, Spotify, Snapchat og mange av de største venture selskapene i Norden. Nye steder er allerede under planlegging.

– Den digitale generasjonens måte å jobbe effektivt på, og vår måte å inspireres på, er annerledes enn våre foreldres analoge generasjon. Måten vi tar til oss informasjon og hvordan vi lærer er betinget av det digitale. Et cellekontor i et dødt kontorbygg fungerer ikke for de nye arbeidstakerne. Gründere lager nå sin egen infrastruktur som passer den moderne arbeidstaker. The Creators Community legger til rette med fysiske bygg, nettverk og tjenester som korrelerer med de nye arbeidstakernes måte å tenke på, avslutter Mjåset.

Ali Baba – Kinas lille røver og store Norgesvenn

Truls Berg

21. februar 2018

34106079942_a68cb835cd_k — Foto: Flickr/ITU Pictures

Jack Ma, den kinesiske engelsklæreren som startet Ali Baba, er en fargerik personlighet. Allerede i 1995 startet han selskapet, og lenge ble han kalt “Crazy Jack” fordi han sjelden lot en anledning til å skape overskrifter passere. I dag er selskapet verdt mer enn 200 milliarder dollar, og hadde i første kvartal av 2017 over 450 millioner brukere – slett ikke ille for en engelsklærer som strøk to ganger til eksamen.

(Artikkelen ble først publisert i Innovasjonsmagasinet 2017)

Som entreprenør er det en fantastisk historie Ma har levert. Den kinesiske internettsuksessen Ali Baba er i dag sammen med amazon.com verdens ledende nettportal. Tjueto år etter oppstarten er Alibaba det største børsnoterte selskapet i amerikansk historie, med en markedsverdi på over 230 milliarder amerikanske dollar – mer enn Amazon og eBay til sammen.

Da selskapet hans ble registrert på New York-børsen valgte Ma for øvrig å ikke ringe i bjellen selv: Siden Ali Baba handler om gode kundeopplevelser, ikke om ham, ga han derfor åtte Alibaba-kunder æren av å ringe i børsbjellen.

Den vel 150 centimeter høye kineseren smiler mye, og avvæpner Innomags redaktør med et sjarmerende; «Jeg har alt sagt det smarte jeg kan, så du kaster bort tiden til dine lesere hvis du vil intervjue meg» – vel vitende om at en hel verden ønsker å intervjue ham.

Da hadde han noen minutter tidligere sjarmert salen med sine gode poenger og treffsikre visdom, da han som hovedtaler på Kina Norge-konferansen i Beijing snakket rett etter statsminister Erna Solberg.

I talen, foran en fullsatt sal med over tusen kinesiske og norske ledere, hevdet den lille kineseren med stor kraft at kvinner var bedre ledere enn menn. Dette fordi kvinner primært var opptatt av de rundt seg, mens menn stort sett var mest opptatt av seg selv.

Han fortalte også at han var en stor Norgesvenn, og avslørte at han hadde tatt med seg hele familien på ferie hit for et par år siden – som deltager i komiteen som Erna leder er han også blant de som ser viktigheten av å bedre relasjonene mellom Norge og Kina.

Han er dessuten kjent som en særdeles sitatvennlig mann. Da kona hans en dag spurte hvor mye penger firmaet hadde tjent, svarte han med å heve en enslig finger.

«Ti millioner yuan (1.6 millioner dollar)?» spurte hun.
«Nei.» svarte Jack.
«Hundre millioner yuan (16 millioner dollar)?» spurte hun.
«Nei, en million yuan…» svarte han, til sin kones skuffelse, før han la til:
«..om dagen.»

Her følger noen flere eksempler fra hans lange rekke av gullkorn.

Om å ikke gi opp: “Today is cruel. Tomorrow is crueler. And the day after tomorrow is beautiful.”

Om mennesker: “Hire the person best suited to the job, not the most talented. This can be a very painful lesson. There’s no point putting in a Boeing jet engine when you need to run a tractor.”

Om etikk: “Never deceive others, in business or in life. In 1995, I was deceived by four companies — four companies that are now closed. A company cannot go far by deceit.”

Om fordelen ved å mangle teknologisk innsikt: “Intelligent people need a fool to lead them. When the team’s all a bunch of scientists, it is best to have a peasant lead the way. His way of thinking is different. It’s easier to win if you have people seeing things from different perspectives.”

Om den fjerde industrielle revolusjonen: “People said technology is killing jobs. No, every technology revolution created more jobs than people thought. They created different jobs. This is the opportunity for China and Asia.”

Om å lykkes i fremtiden: “Today, if your industry is based on assembly line, standard, large scale, low cost, low value and low price, you have no future. In the future, if you want to compete with a machine to see who is knowledgeable, you have noe chance to win. So how should we compete with a machine? I think we should teach our kids culture and value. These are the things that humans can always win against machines”

Om utdanning: “I never went to business school for even one day of training. I sent a lot of people for MBA in the past. They were very smart before they went. When they came back, they became stupid.”

Om det å feile: “Every mistake, every setback, every time people refuse us, I take it as a learning curve.” “If one day I decide to write a book, the name will be Alibaba and 1001 mistakes.”

Han skynder seg ut til en ventende bil og vinker blidt farvel til sine verter, – 150 centimeter med ambisjon, ståpåvilje og klokskap forsvinner i bilsetet og blir borte.

Ukens gründercase: Ønsker å bruke VR til å revolusjonere eiendomssektoren

Julie Vissgren

20. februar 2018

Tech-utvikleren Mohamed Ghouse fra India møtte markedsfører og gründer Kjell Olav Rugset fra Akershus en vårdag i 2016. Sammen har de dannet gründerselskapet VR4U som ønsker å bringe virtuell virkelighet inn i eiendomssektoren.

–VR4U er egentlig historien om hvordan en arbeidsom tech-fyr fra India møtte en ambisiøs og nysgjerrig nordmann, forteller medgründer i det InnoBørs-registrerte oppstartsselskapet Mohamed Ghouse.

Gründerduoen møttes gjennom jobb da Mohamed arbeidet som mekanisk ingeniør for 3D-printing hub´en Norstem AS og Kjell Olav for sitt daværende kongekrabbe-selskap MS Donna AS. Kjell Olav trengte hjelp med å tegne 3D-illustrasjoner av et produksjonsfasilitet og fikk Mohamed til å tegne de. Basert på arbeidet de gjorde sammen, fant de raskt ut at det lå potensiale for et videre samarbeid.

Gjennom startupen VR4U ønsker de to gründerne å bringe VR-teknologien inn i eiendom- og byggebransjen. I følge prognosene vil nemlig markedsverdien for VR og AR øke fra 9.4 milliarder i 2017 til hele 215 milliarder i 2021.

– Teknologien har så langt ikke blitt tatt i bruk i det norske eiendomsmarkedet og av store aktører som Finn.no. Målet er derfor å være først ute med å starte denne trenden, sier Ghouse .

– Mer konkret ønsker vi å sette opp Norges første online plattform som vil tilby våre kunder muligheten til å se hvordan alt fra rom og hoteller til bygninger av arkitektuell eller kulturell betydning, museer, bibliotek og liknende, ser ut i virkeligheten. Å kunne kjenne på følelsen av å gå igjennom leiligheten man ønsker å kjøpe for eksempel, uten å faktisk være fysisk til stedet, er noe vi tror mange vil sette pris på. Slik som det er i dag, opererer de fleste aktørene der ute kun med 2D digitale bilder. 3D virtuelle turer til en gunstig kostnadspris vil bringe mer verdi og mening for kundene, tror vi.

– Vi tror også at mange vil sette pris på luksusen av å kunne se bildene direkte på mobilen, Ipaden eller PCen sin opptil flere ganger på rad.

Hva søker dere etter på InnoBørs?

– Vi søker etter partnere og investorer som kan hjelpe oss å vokse rask og nå nye markeder. Vi har bygget en forståelig forretningsmodell vi mener er lett å jobbe med. Bekreftelse på at konseptet fungerer har vi fått, og vi er klare til å levere, avslutter han.

Syv tech-nyheter du må få med deg

INNOMAG Newsroom

19. februar 2018

4334236917_664fbb9a8d_b — Foto: Flickr/OnInnovation

Amazon er for første gang større enn Microsoft, SpaceX vil tilby globalt bredbånd fra verdensrommet og amerikanske sikkerhetstjenester advarer mot Huawei. Her er syv av de viktigste tech-nyhetene i uka som har gått.

1. Apple: Blant de mest gjengitte nyhetene blant medier som dekker teknologifeltet denne uken er hvordan de ansatte ved Apples nye hovedkvarter Apple Park til stadighet kræsjer med glassveggene i nybygget fordi de går med nesa ned i telefonene sine. Ironien i at representanter for verdens ledende produsent av smarttelefoner går på veggen fordi de ikke klarer å løfte øynene fra sine egne iPhoner settes pris på verden over.

2. Amazon: Amazon passerte Microsoft i markedsverdi for første gang onsdag i forrige uke, og er dermed det tredje mest verdifulle selskapet i USA. Kun Apple og Google-forelder Alphabet er verdt mer enn netthandelgiganten. Selskapet har økt verdien sin med 73% i løpet av det siste året, en vekstrate som blant annet har vært med på aa gjøre grunnleggeren Jeff Bezos til verdens rikeste mann.

3. Facebook: En belgisk domstol har beordret Facebook til å slutte å samle inn data som de belgiske brukerne deres legger igjen utenfor Facebooks hjemmesider. Domstolen slår fast at det sosiale nettverket ikke informerer brukerne sine i tilstrekkelig grad om datainnsamlingen de foretar. Dommen føyer seg inn i rekken av juridiske utfordringer selskapet har hatt i Europa den siste tiden – i forrige uke kom en tysk rettsinstans med lignende kritikk mot tech-giganten.

4. Coinbase: Investorer i kryptovaluta er klar over at dette er en risikabel pengeplassering, men det kom likevel som et sjokk da Coinbase – som tilbyr såkalte lommebøker for lagring av kryptovaluta – trakk store pengesummer fra bankkontoene til brukerne sine. Uttakene skyldtes en feil i systemet Coinbase bruker for å prosessere betalinger, som førte til at betalinger som kundene hadde godkjent ble gjennomført flere ganger.

5. Huawei: Et knippe amerikanske sikkerhetstjenester og senatorer har gått ut og advart amerikanere mot å bruke telefoner eller annet utstyr fra kinesiske telekommunikasjonsaktoerer. Det ble klart under en høring i Senatet. Senator Richard Burr, lederen for Etterretningskomiteen, og FBI-direktoer Christopher Wray, var blant de som advarte mot at telefoner fra for eksempel Huawei kunne tas i bruk av kinesiske myndigheter til spionasjeformål.

6. SpaceX: Selskapet kaster seg inn i kampen om å bli leverandør av bredbånd fra verdensrommet – og havner dermed i konkurranse med blant annet britiske OneWeb og Space Norway. FCC-leder Aijit Pai anbefalte i forrige uke at det Elon Musk-eide selskapets søknad om å få sende opp satelitter til dette formålet burde godkjennes.

7. Drone-relatert flyulykke: En drone er sannynligvis årsaken til at et helikopter har krasjet i Hawaii. Myndigheten undersøker saken som kan være den første drone-relaterte flystyrten i USA.

En fjerdedel av norske gründere er over 50 år, viser ny undersøkelse

Julie Vissgren

19. februar 2018

1-havardengelloganitakrohntraaseth-md — Gründer av sko-selskapet Gaitline Håvard Engell i samtale med Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth. Foto Tora Herud.

Over en fjerdedel av alle nyetableringer startes av personer over 50 år, og seniorbedriftenes overlevelsesevne ligger på samme nivå med bedrifter startet av andre aldersgrupper.

Det viser en ny undersøkelse laget av NyAnalyse på vegne av Senter for seniorpolitikk og Innovasjon Norge. De to partene ønsker nå tettere samarbeid for å hente ut mer av gründerpotensialet blant seniorer.

– Tallene viser at seniorer lykkes når de etablerer bedrifter, og forhåpentligvis kan det inspirere enda flere til å komme på banen. Mange seniorer har verdifull kompetanse og erfaring, og er i utgangspunktet godt rustet for nyskaping, sier adm. direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth i en pressemelding.

I 2016 ble nemlig hele 26 % av alle selskaper startet av personer over 50 år. Overført på hele populasjonen tilsvarer dette nesten 6.500 nyetableringer.

-Mange har nok et bilde av gründere som unge apputviklere som henger på kule kontorfellesskap for gründere. Mange seniorer har gode forutsetninger for å starte egen virksomhet, som erfaring, nettverk, kapital og bred kompetanse sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.

Undersøkelsen viser også at den eldre generasjonen ligger på nivå med andre aldersgrupper med hensyn til overlevelsesgrad. 61,8 prosent av selskapene etablert av aldersgruppen 55-66 år overlever treårs-dagen, mot 63,5 prosent for alle aldre. Når det gjelder enkeltmannsforetak kommer seniorene best ut, med 35,4 prosent overlevelse etter tre år, mot gjennomsnittet på 30,8.

Tallene viser dog at at “seniorprenører” ikke har like stor vekst i antall arbeidsplasser som yngre gründere. Mens entreprenører under 50 år sin årlig vekstrate på antall ansatte lå på 9,7 % hadde gründere over 50 år kun en vekstrate på 2,7 %.

Store på eiendom, underrepresentert i IKT

I følge studien er andelen hovedaksjonærer og daglige ledere over 50 år, sammenliknet med de under 50, størst innen eiendom og tjenesteyting. Det er også mange seniorer i varehandel og innen bygg og anlegg, viser studien. IKT er den sektoren hvor seniorene er dårligst representert.

-Jeg tror flere seniorer har forutsetningene for å bidra innenfor teknologi. Seniorer med lang fartstid i arbeidslivet har allerede bred erfaring fra både omstilling og teknologiske skifter, og den kompetansen trenger vi for å bygge nye og innovative produkter og løsninger, sier Traaseth.

Rapport: Ombrukt stål kan halvere byggekostnader

INNOMAG Newsroom

16. februar 2018

Ombruk av stålkonstruksjoner kan gi lokale jobber og drastiske kutt i utslipp av klimagasser. Det kan også vise seg å være god butikk, ifølge en rapport som stammer fra et innovasjonsprosjekt i bygg- og anleggsbransjen.

– Hvert år river vi 20 000 bygg i Norge, og mange verdifulle bygningsdeler kastes eller nedgraderes slik at de mister nesten all verdi. Ønsker bransjen å omfavne sirkulærøkonomien, må vi få en radikal endring her, sier Lasse Kilvær, prosjektleder i Norsk Stålforbund, i en pressemelding.

I dag selges det nesten utelukkende nytt konstruksjonsstål i Europa, det vil si jomfruelig og gjenvunnet stål. Det meste av brukt stål smeltes om, noe som gir et materiale med lavere CO2-utslipp enn stål fra malm, men utslippene er likevel betydelige. Ombruk av stål forekommer nesten ikke.

– Kan halvere kostnadene

For snart tre år siden mottok Norsk Stålforbund 480 000 kroner i støtte gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av Design og arkitektur Norge (DOGA) i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Stålprosjektet har nå kulminert i en rapport som tar for seg hindringer og muligheter for ombruk av stålkonstruksjoner i norske nybygg. Rapporten presenterer flere utregninger som viser at ombruk kan være svært lønnsomt for bygg- og anleggsbedrifter i hele Norge.

– Anslagene våre viser at en ren demontering og remontering i enkelte tilfeller kan halvere kostnadene for stålkonstruksjonen, dersom alternativet er å anskaffe nytt stål. Selv med mellomlagring og verkstedstilpassing er det potensielt en god del penger å spare på ombruk av stålkonstruksjoner, sier Kilvær.

Nicolas Neumann, som er seksjonsleder Stålkonstruksjoner i avdeling Industri, Olje og Gass i Multiconsult, berømmer initiativet i en kommentar til InnoMag.

– Prosjektet viser at det allerede finnes eksempler på gode løsninger og ombruk av stålbygg. Hindringene som er identifisert og tiltakene som er foreslått er viktige bidrag til at ombruk av stålbygg og tilknyttede materialer også kan komme i gang i Norge. Multiconsult, som et av Norges og Nordens ledende rådgivende ingeniørmiljøer, ønsker å ta del i dette og være med på å bidra til sirkulærøkonomi i byggebransjen, med de klima- og kostnadsgevinster det vil gi.

Kan skape ny yrkesgruppe

Kilvær anser de 4-5 millioner bygningene som står i Norge i dag som et rent ressurslager for fremtidige byggeprosjekter. Og for å utnytte disse ressursene etter hvert som de blir tilgjengelige – etter endt levetid – kan det vokse fram en helt ny yrkesgruppe og mange lokale arbeidsplasser.

– Bygningsprodukter er spredt utover hele landet. Nå trenger vi kompetente fagpersoner som kan demontere utrangerte bygg, fremfor å rive dem. Dessuten må stålet testes for å bestemme type og kvalitet når det ikke finnes dokumentasjon. Dette kan ganske fort bli en viktig virksomhet mange steder i landet, sier han.

– En rekke kommersielle muligheter

Industridesigner Eva Widenoja i Widenoja Design har jobbet sammen med Norsk Stålforbund i en tverrfaglig arbeidsgruppe. Hun har koordinert alle prosessene og har hatt ansvar for å få oversikt over og systematisere aktørene i ombruksprosessen. I den forbindelse har hun foretatt en rekke intervjuer med brukere og interessenter.

– Vi har avdekket en rekke kommersielle muligheter for ombruk, og i løpet av prosjektperioden har jeg registrert betydelig interesse både i bransjen og ute i kommunene. Nå gjelder det å ta dette videre – gjerne gjennom flere pilotprosjekter – slik at vi kan få flere eksempler på hvordan ombruk kan fungere i praksis, sier Widenoja.

Ukens lederkommentar: Om Blåsbortdager, unødvendige politiske stormvarsel og økonomisk værskifte i sikte!

Truls Berg

16. februar 2018

Selv om OL i Pyonchang delvis er i ferd med å innta Blås Bort dimensjoner som selv Ole Brumm ville nikket gjenkjennende til, virker det som de norske utøverne mestrer uværet og hamstrer norske medaljer i et tempo som selv Tigergutt ville digget.

For oss endringsagenter er det godt å se at vanskeligheter som dukker opp, løses. Små knepp justeres og innsatsen maksimeres når det gjelder som mest, – og i så måte minner lekene i Sør Korea oss om det alvoret de fleste av oss opplever i arbeidet med å bygge virksomheter. Det går sjelden helt som vi planlegger, uforutsette begivenheter og misforståelser dukker opp og endrer våre planer. Nettopp derfor imponerer de norske utøverne oss, og Aksel Lund Svindals utforgull vil for oss bli stående som en klar melding til alle norske endringsagenter om at det viktigste ikke er hvilke fall og ulykker som inntreffer underveis. Det viktigste er å ikke gi opp, det handler om å reise seg opp igjen, brette opp ermene, bite tennene sammen og gå på med en vinnervilje og innsats som til slutt kan veksles inn i konkrete resultater. I Aksels tilfelle nok en gullmedalje, Norges første i utfor, – vinter OLs formel 1 sirkus. Vi gratulerer!

Det mangler ikke på stormvarsler takket være teknologiske fremskritt, og denne uken har mange av våre lesere blant annet fått med seg teknologigigantenes møte i retten, selvkjørende Teslaer fra kyst til kyst i USA og et Facebook i trøbbel: Hvis ikke, sjekk ut syv av de viktigste tech-nyhetene fra uka som har gått!

En av vanskelighetene vi møter på vår vei er jo språklige forviklinger, og selv seriøse asiater dro på smilebåndet da de norske OL-kokkene fikk 15 000 egg levert, – det viste seg at de hadde stolt litt for mye på Google Translate og 1500 hadde blitt til 15 000 egg. De eneste som ikke lo var vårt naboland, svenskene trodde noen timer at Norge hadde funnet opp et nytt vidunder-dop som erstatning for leppepomaden til Johaug.

Det er nok ikke språklige forviklinger, men mangel på økonomisk og politisk gangsyn som gjør at Stortingets konfliktfylte byggeprosjekt nok en gang melder om storm. Denne uka innrømmer Stortinget at prisen er økt til 2.32 milliarder kroner, og selv om også våre skiskyttere må tåle en bom eller to, er det olympiske dimensjoner over en budsjettsprekk fra de som styrer landet når de presterer å bomme med 95% på noe som i utgangspunktet skulle være et nytt postmottak. Beløpet er 1.2 milliarder blanke norske kroner mer enn det opprinnelige budsjettet. I noe som kan se ut som et innøvd grep, tar Stortingets direktør, Ida Børresen nå «ansvar» og trekker seg fra sin stilling, og det høres jo beslutningsmessig bra ut, helt til vi erfarer at hun uansett kun har åremål-stillingen frem til 30. april. Mye tyder på at stortingspresidenten og hans hoff tror nordmenn enten er i olympisk lykkerus eller også er helt blåst i topplokket?

På vegne av alle landets endringsagenter vil vi hevde at dette ikke bare er en unødvendig storm, den har også vært varslet lenge. Bak står Høyres stortingspresident, Olemic Thommessen som i stedet for å ta ansvar, skylder på leverandøren Multiconsult, i noe som fortoner seg som et trist eksempel på hvordan man ikke tar ansvar. Alle kan bomme, enten de deltar i olympiske leker eller leder landet, men i denne saken er bommen så gigantisk og bortforklaringene så elendige at stortingspresidenten bør trekke seg.

Hadde Olemic og hans kumpaner stilt opp i skiskyting i Pyonchang ville avviket i prosent medført at de hadde skutt tilskuerne på tribunene, og det er noe annet enn å bomme på skiven.

Stormen som nå kommer, er også unødvendig fordi de fleste Oslo-beboere og stortingspolitikere flest innså allerede før valget at Stortingets postmottak var i ferd med å bli en bom så stor at Høyre burde funnet frem til en mer egnet og samlende kandidat som landets stortingspresident. Det manglet ikke oppfordringer, men Høyre valgte å overhøre disse stemmene, noe blant annet Ap-leder Jonas Gahr Støre konstaterte fra talerstolen.

Det var neppe storm i Norges Banks lokaler i går kveld, men budskapet i sentralbanksjef Øystein Olsens årstale torsdag bør likevel oppfattes som et værskifte. For første gang siden 2012 varsles vi om en sannsynlig renteoppgang i løpet av året. Vi kunne sikkert argumentert med at når tilhørerne i salen inkluderer ledere som godtar at et postmottak skal koste over 2 milliarder og grave opp store deler av sentrale Oslo i 2 år, blir en liten renteøkning vekslepenger. Imidlertid vet vi at mange unge endringsagenter med store boliglån oppfatter et varsel om renteøkning som skumlere enn en episode av Broen. En smart senior som Olav Thon sa følgende til NRK i går « Jeg mener det har lett for å få mye større konsekvenser enn hva kanskje politikerne og bankene er oppmerksom på». Vi tror han kan få rett…

Ukas innovasjonsblomst går til Aksel Lund Svindal, Norges ”Come Back-artist par excellence”!

Happy Friday!

VR-selskap stakk av med seieren i “Vil litt mer-prisen”

Julie Vissgren

15. februar 2018

stiftelsevr — Bilde fra stiftelsesmøte for VR Education. Fra venstre til høyre: Ronny Pedersen (Innit AS), Thor Jørgen Kristiansen (Kommuneforlaget AS), Stig R. Dayanandan (Innit AS), Are Søby Vindfallet (Making View AS), Per Olav Nyborg (Kommuneforlaget AS)

VR Education AS vant i går den gjeve «Vil litt mer-prisen» for sitt arbeid med å bringe virtuell virkelighet som læringsmetode inn i norske klasserom.

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Blant ca. 300 innsendte bidrag gjenstod til slutt tre finalister, deriblant Sunnaasstiftelsen, Apolonia Agrotech og VR Education, som alle måtte pitche sin idë for juryen under kåringsdagen på PwCs kontorer i Bjørvika. Sistenevnte gikk tilslutt av med seieren og vant dermed pengepremien på hele kr 250 000, samt tilgang på PwC`s kompetanse og rådgivning.

– Vi er utrolig stolte over den gjeve prisen. Det viser at vi er på rett spor og at flere enn oss ser hvilke muligheter dette kan ha for fremtidens undervisning, sier Per Olav Nyborg, daglig leder i VR Education, i en kommentar.

Styreleder i det nystiftede selskapet, Kari Olrud Moen, legger til;

– Det vi jobber hardt med nå er å få enda mer solid forskningsbasert fundament. Her er vi minst like opptatt av pedagogikken og forskningen i bunn som hva teknologien gjør.

Sunnaasstiftelsen og Apolonia Agrotech kom på delt andreplass og gikk hjem med 125 000 norske kroner i tillegg til rådgivningstimer.

Les også: Virtual Reality skal gjøre norske barn flinkere i matematikk

Utvider samarbeidet

I fjor skrev InnoMag flere saker om Kommuneforlaget, som i samarbeid med selskapene Innit og Making View, etablerte pilotprosjektet VR Education. Prosjektet jobber med å ta i bruk virtuell virkelighet for å lære norske skoleelever matematikk, samisk og engelsk. Før jul tok de steget fra pilotering til etablering, og stiftet VR Education som eget selskap på bakgrunn av lovende resultater.

En forskningsrapport fra den anerkjente norske pedagogen Thomas Nordahl viser nemlig at prosjektet – som riktignok er gjennomført på et lite utvalg elever – har hatt en tydelig positiv effekt.

– Selv om dette er foreløpige resultater og utprøvingen kun er en pilot, bør resultatet likevel føre til at VR-teknologi i undervisning blir utprøvd systematisk og i et større omfang. VR-teknologi kan være et viktig bidrag i å forbedre elevenes læringsutbytte og engasjement i skolen, skriver Nordahl i rapporten.

Les også: VR i praksis: Vil bringe virtuell virkelighet til norske klasserom

Per Olav Nyborg, Daglig leder VR Education, er glad for anerkjennelsen og klar for å ta selskapet til nye høyder.

Resultatene fra piloten viser blant annet en fremgang på seks uker tilsvarende den elevene vanligvis har på et helt år. Det at elevene engasjeres på en ny måte gjennom gamification-aspektet kan være én bidragsyter til de sterke tallene. Andre er økt fokus for elevene, mer effektiv bruk av tid og mulighet for læreren til å bedre tilpasse vanskelighetsgraden på oppgavene for hver enkelt elev.

I tiden fremover vil selskapet fokusere på å innlede samarbeid med flere skoler, for å videre utrede effekten av å ta i bruk VR i klasserommet.

– Vi vil jobbe systematisk med å få mer data inn til Nordahl og Senter for Pedagogisk Utvikling, for å få mer kjøtt på beinet og styrke prosjektet. Her er det viktig at vi har et godt forskningsmessig fundament. Edtech-miljøene tar ofte for seg kun teknologien, adskilt fra pedagogikken, mens i dette tilfellet så har du pedagogikk og teknologi i samspill, fortalte Nyborg til InnoMag da vi møtte han under etableringen.

Startup ønsker at norske bedrifter skal ta i bruk AliPay: – Vil gjøre dem synlige for kinesiske turister

INNOMAG Newsroom

15. februar 2018

AliPay er den dominerende betalingsplattformen i Kina, med over 520 millioner brukere. Nå vil startupen GoChina hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk løsningen, for slik å nå bedre ut til kinesiske turister.

(InnoMag opplyser om at Digital Insight, som eier InnoMag, har investert i GoChina.)

Mange kan kjenne seg igjen i at det å være på reise til et fremmed land kan føre med seg både språkforvirring og kommunikasjonsproblemer. Se bare på den norske OL-troppen i Sør-Korea, som mottok 15 000 egg isteden for 1500 etter å ha brukt Google Translate til å utforme matvarebestillingen.

Nå vil GoChina være med og bidra til at overgangen blir litt lettere for kinesiske turister som har funnet veien til Norge. De vil nemlig i samarbeid med Verifone hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AliPays betalings- og markedsføringsløsninger.

Les også: Ukens gründercase: Vil knytte norske bedrifter tettere til Kina

– Vil gjøre bedriftene mer synlige

AliPay, som ble startet av Alibaba og Jack Ma i 2004, er den dominerende betalingsappen i Kina med sine over 520 millioner brukere. Kinesiske forbrukere er vant til å bruke AliPay som betalingsløsning både på nett og i butikker, til å kjøpe alt fra frokost til utenlandsreiser.

– Å bruke AliPay vil sette bedrifter på kartet – inkludert produktene, tjenestene og kampanjene deres – og gjøre dem mer synlige for kinesiske turister. Både når de fortsatt er i Kina og planlegger reisen og når de allerede er i Norge. Dermed trekker man til seg kunder man ellers ikke ville nådd. I tillegg får man tilgang på viktige markedsføringsdata og tilbakemelding fra kundene gjennom anmeldelser av produkter, opplevelser og steder i appen, forteller Yuan Wu, en av gründerne bak GoChina.

Hun er ikke i tvil om at å ta i bruk betalingssystemet vil være gunstig for norske foretak.

– Det vil være en stor fordel for norske bedrifter å installere AliPay, og slik sørge for at flere kinesiske turister finner veien til deres lokaler.

Voksende kinesisk turisme

Stadig flere kinesiske turister har valgt å feriere i Norge de siste årene, og internasjonalt er de faktisk den største turistgruppen. I 2016 var det 135 millioner kinesiske utenlandsreisende – flest av alle nasjoner for femte året på rad. Dette tallet er forventet å øke til 200 millioner frem mot 2020.

– Antallet kinesiske turister i Norge, og da spesielt de som reiser på egenhånd, har økt hurtig de siste årene, og kommer til å øke enda mer i tiden fremover. Grunnene er blant annet den bedrede relasjonen mellom norske og kinesiske myndigheter, og det økende antallet flyruter mellom de to landene. I tillegg appellerer den vakre norske naturen og den norske livsstilen til kineserne, avslutter Wu.

Disse 3 kjemper om å bli årets kvinnelige gründer

Julie Vissgren

15. februar 2018

Hva har undervisning, lakselus og gjødsel til felles?. Vel, det er alle områder som disse tre gründerne ønsker å innovere. Snart vil én av dem kunne kalle seg årets kvinnelige gründer 2018.

Årets pris går til en kvinnelig norsk teknologigründer som satser internasjonalt og jobber mot ett eller flere av FNs bærekraftmål.

-FNs bærekraftmål representerer 17 felles utfordringer som verden må jobbe mot for å sikre et bærekraftig og likestilt samfunn. Disse utfordringene utgjør også store forretningsmuligheter som vi tror vi at kvinnelige norske teknologigründere har kompetansen og ressursene for å levere på, sier adm. direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth i en pressemelding.

Det er fortsatt kun cirka én prosent av Norges teknologigründere som er kvinner, og et mindretall som satser internasjonalt.

– Vi håper prisen kan inspirere og utfordre andre kvinnelige techgründere til å heve blikket og ta med sine løsninger ut i nye markeder, sier Traaseth.

I fjor var det Nuria Espallargas, kvinnen bak selskapet Seram Coatings AS, som stakk av med seieren. Onsdag kunne Dagens Næringsliv røpe hvem som ligger ann til å bli hennes etterfølger.

Dette er de tre finalistene som kjemper om årets tittel:

Karoline Sjødal Olsen i Blue Lice: Selskapet som ble stiftet under X2 Labs akseleratorprogrammet «Morgendagens Havbruk» i mars i fjor, har utviklet et et preventivt og bærekraftig felle-system som tar lakselus på et tidlig stadium. Stavanger-bedriften deltok i kampen om Strawberry-millionen til Petter Stordalen og stakk, samme med Bikefinder, av med seieren bare måneder etter oppstarten.

Grete Sønsteby i N2 Applied: Oppstartsselskapet N2 Applied har som mål at landbruket skal klare å kvitte seg med stempelet som klimaversting ved å gjøre «gull» av kumøkk. Bedriften har gjort om en gård i Svene til et høyteknologisk laboratorium for å utvikle det som skal gi bønder større avlinger og lavere kostnad på gjødsel. Kort fortalt har N2 Applied benyttet seg av den kjente Birkeland-teknologien som ble utviklet da Hydro ble etablert i 1905. Teknologien kan bli benyttet til mye, men for N2 Applied implementeres den i en plasmareaktor som skal tilføre nitrogen i husdyrmøkk.

Marit Linnebo Olderheim i Leap Learning: Den sosiale startupen Leap Learning, tidligere Alphabet King, ønsker å bekjempe fattigdom gjennom å gjøre lese-skrive og regne-undervisning tilgjengelig for de som trenger det aller mest. Selskapet var en av mottakerne av Innovasjon Norges Visjon 2030-midler som gis til selskaper med planer om å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand.

Vinneren blir kåret 7. mars i gründerstaten New York. InnoMag følger saken.

Syv tech-nyheter du må få med deg

INNOMAG Newsroom

13. februar 2018

Teknologigiganter i retten, selvkjørende Teslaer og et Facebook i trøbbel: Her er syv av de viktigste tech-nyhetene fra uka som har gått.

Rettssaken mellom Uber og Google-spinoffen Waymo ble fredag avsluttet med et forlik. Uber må ut med 245 millioner dollar, eller 0,34% av selskapets verdi, for å legge saken død. Konflikten omhandlet den tidligere Waymo-ansatte Anthony Levandowski, som ble beskyldt for å ha tatt med seg industrihemmeligheter om selskapets teknologi for selvkjørende biler over til konkurrenten.

Kryptovalutaer fikk sitt mainstream-gjennombrudd i 2017, og er mer stuerent enn noensinne. Men en ny rapport fra Europol sier at europeiske kriminelle hvitvasker så mye som 5,5 milliarder dollar – 4% av den totale svarte økonomien – gjennom digitale valutaer.

Dagen etter at Elon Musk sendte Roadsteren sin ut i verdensrommet med SpaceX-raketten Falcon Heavy offentliggjorde et annet av selskapene hans – Tesla – sitt største kvartalsunderskudd noensinne. Elbilprodusenten gikk 675 millioner dollar i minus i det siste kvartalet av 2017.

Parallelt med at den nevnte kvartalsrapporten ble offentliggjort kom Musk også med et nytt løfte: I løpet av tre til seks måneder skal Teslaer være i stand til å kjøre autonomt fra østkysten til vestkysten av USA. – Det er en av de tingene som på en måte er eksponentielle – det ser ikke ut til å være så mye fremgang, og så plutselig, “Wow”, sa Musk.

I følge en rapport fra eMarketer er Facebooks popularitet hos unge mennesker dalende. For eksempel spås det at 6,7 millioner i aldersgruppen 12 til 24 kommer til å bruke Facebook i Storbritannia i 2018, noe som er 700 000 færre enn i 2017. Rapporten hevder at de yngre brukerne rømmer til medier som Snapchat, mens Facebook stadig får flere medlemmer som er 55 eller eldre. Totalt tror de Facebook vil få en økning på 1% i brukermassen.

Det er ikke bare blant yngre at Facebook er i trøbbel. En tysk domstol har nå slått fast at flere av selskapets default-instillinger – samt å insistere på at brukerne registrerer seg under sitt virkelige navn – er i strid med landets lover for beskyttelse av personlige data. Facebook har på sin side sagt at de vil anke dommen.

Den sørkoreanske arrangøren av årets Vinter-OL ble utsatt for et cyberangrep under åpningsseremonien i helgen. Skadene etter angrepet var heldigvis relativt ubetydelige – og førte kun med seg at tv-skjermene i pressesenteret var ute av drift en tid. Arrangøren slo for å møte angrepet av sine egne servere i en kort periode – noe som også førte til at vinterlekenes offisielle nettside var nede i det samme tidsrommet.

Falcon Heavy oppskytningen: Hva blir det neste for romfarten?

Julie Vissgren

13. februar 2018

I forrige uke preget oppskytningen av Falcon Heavy, verdens kraftigste rakett, nyhetsbilde og hendelsen ble beskrevet som en stor suksess. Hva blir så det neste for romfarten?, har vi spurt administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Andersen.

Utviklingen av romfart har kommet en lang vei siden Neil Armstrong utalte de berømte ordene ” “Et lite steg for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten”, da han, som første menneske, satte sine føtter på månen.

Det er trygt å si at ambisjonene har steget drastisk siden den gang. Målet til SpaceX-gründer Elon Musk for eksempel, er intet annet enn å kolonisere Mars. Visjonen kom ett skritt nærmere å bli til virkelighet da det ble kjent at Falcon Heavy ble skutt opp i rommet natt til onsdag forrige uke. Selv om én av de tre rakettene, som Falcon Heavy besto av, endte i havet, beskriver Bo Andersen, administrende direktør i Norsk Romsenter, oppskytningen som en stor suksess da Falcon Heavy er den kraftigste raketten som er bygget siden Apollo-programmet ble avsluttet på 70-tallet.

– Oppskytningen var en total suksess. Dette var første gang i nyere tid, det vil si etter Saturn V måneraketten og Energia fra Sovjet, at man skyter opp en så sterk rakett. Den er 3-5 ganger sterkere enn noen av de andre rakettene som er i bruk nå, forklarer han til InnoMag.

Les også: Suksess for SpaceX: Verdens tyngste rakett entret verdensrommet

Under den kalde krigen var fokuset på romfart konsentrert rundt maktspillet som utspilte seg mellom USA og Sovjetunionen. I dag grunner motivasjonen bak satsingen i større grad i ønsket om å utforske universet, utvide menneskets horisont og romfart-kommersialisering enn på en maktkamp mellom to enkeltstater.

Målet for SpaceX er som kjent i første omgang å kommersialise romfarten for deretter og kolonisere mars. Han hevder at det vil ta mellom 40-100 år før en bærekraftig koloni er oppe og går, og ser for seg en by med én million mennesker. Selskapet Mars One er et annet spennende selskap som også har som mål å bosette mennesker på Mars. I nåværende øyeblikk er de i gang med prosessen å håndplukke 100 astronauter som skal jobbe med det farefulle prosjektet.

Hvorfor romfart?

Som journalist Raya Bidshahri i Singularity Hub skriver, finnes det mange grunner til hvorfor vi mennesker ønsker å utforske rommet. Vi er som art nygjerrige, utforskende og drevet av en søken etter å finne svar på verden og universet vi lever i. Videre kan nok også frykt ligge til bunn for ønsket om å utforske rommet – dog er den ikke bygget på det samme som den under den kalde krigen. Med tanke på de globale problemene vi står overfor, deriblant befolkningsvekst, krig, mangel på ressurser og global oppvarming, er det nemlig ikke lenger usannsynlig at vi en dag vil komme til et punkt der vi ikke lenger kan leve på jordkloden. Det er jo ikke uten grunn at en av verdens mest anerkjente fremtidsforskere Stephen Hawkings, tidligere har uttalt at vi må vekk fra jorden til nye planeter dersom vi skal kunne overleve i fremtiden.

Les også: Norsk Romsenter-sjef støtter Space X-gründerens visjon – har ønsket seg enveisbillett til Mars i 12 år

Så hva blir neste steg for romfarten?

– Fra Elon Musk sin side intensiveres nå arbeidet med en virkelig stor rakett, Big Falcon Rocket (BFR). Da Falcon Heavy er sammensetting av tre Falcon 9 raketter, er BFR en helt ny utvikling. BFR vill ha en løftekraft om lag tre ganger det Falcon Heavy har. I tillegg har vi tungløfteren fra NASA og Jeff Bezos sin New Glen Rocket. Dette vil være oppskytninger i klassen mellom BFR og Falcon Heavy. De første oppskytningen vil komme i løpet av et par år, tror Andersen.

Når tror du Elon Musk vil klare å oppfylle visjonen om å kommersialisere romfarten?

– Kommersielt er et ord med mye forskjellig innhold. Dersom man mener noe som er utviklet helt uten offentlig tilskudd eller overprising av salg til det offentlige, vil det ikke komme fra noen på flere tiår. Dersom man definerer kommersielt som noe som gir oppskyteren nok inntekter til å drive sin forretning med overskudd, så kan det komme lenge før. Allerede nå kan man kjøpe en oppskyting til romstasjonen for om lag 400 millioner kroner. Da er det nødvendigvis ikke mange kunder. Dersom Musk eller Bezos lykkes kan kanskje line reiser komme ned i pris til om lag én million kroner, spår han.

Mye gjenstår altså før mennesker kan bosette seg på andre planeter – deriblant forblir spørsmålet om hvordan vi skal kunne leve på en planet som ikke produserer oksygen og vann over en lengre periode og, ikke minst, hvordan “Ola Nordmann” skal kunne ha råd til å reise dit ubesvart inntil videre. Men oppskytningen av Falcon Heavy viser i alle fall at utviklingen går i riktig retning og at (nok) en milepæl er nådd.

Fem ting du må vite om 5G

INNOMAG Newsroom

12. februar 2018

Det sies at det planlagte 5G-nettet kommer til å være revolusjonerende mye bedre enn dagens 4G-løsning. Men hvor mye raskere internett får vi egentlig? Og hvor lenge er det til folk flest kan nyte godt av 5G-dekning?

Det skal ikke store tankespranget til for å forstå at det kommende 5G-nettet blir en oppgradering av 4G. Mindre åpenbare er kanskje de spesifikke endringene og mulighetene oppgraderingen vil føre med seg.

Anders Krokan, kommunikasjonssjef i Telenor, ser for seg at 5G-nettet – når det er klart – vil kunne revolusjonere en rekke samfunnsområder:

– 5G-teknologien vil fundamentalt kunne endre flere samfunnskritiske operasjoner som trafikkavvikling, helsetjenester og viktige kommunikasjonstjenester som nødkommunikasjon, sier han i en kommentar til InnoMag.

Mashable har oppsummert den viktigste informasjonen om nyvinningen i fem punkter.

1. Det blir enormt raskt

5G kommer ikke bare til å være mange ganger raskere enn dagens 4G-løsninger, det kommer også til å være betydelig raskere enn bredbåndstilkoblingen du har hjemme. De raskeste nedlastingshastighetene på 4G-nettet i USA ligger gjennomsnittlig på 19.42 Mbps. 5G, derimot, lover gigabithastigheter.

Qualcomms første 5G-modem, Snapdragon X50, støtter hastigheter på opp til 5 gigabits i sekundet. Det er mer enn 257 ganger raskere enn gjennomsnittshastigheten på det raskeste 4G-nettet i USA.

2. Det handler ikke bare om hastighet

Noe av appellen med 5G er at det også gir mobilnettverkene mye høyere kapasitet. Dermed vil de være i stand til å fasilitere langt flere tilkoblinger enn det som tidligere var mulig. Har du noen gang vært på et stort event der datatilkoblingen din ble veldig treg eller sluttet å fungere? Det skjedde fordi 4G-nettverk bare kan støtte et visst antall enheter før de overbelastes.

5G-nettverk skal på sin side være i stand til å støtte tilkoblinger fra opp til en million enheter per kvadratkilometer.

– I 5G innføres det som kalles «skivedelte» nett. Det betyr at det er mulig å tilby flere logiske nett tilpasset ulike brukergruppers behov for båndbredde, pålitelighet og systemforsinkelse over samme fysiske nett. 5G-teknolgien gir stor fleksibilitet i tjenestetilbudet og kan tilrettelegges for svært ulike kundebehov over én felles infrastruktur, forklarer Krokan.

3. Ikke bare for telefoner

Når man legger alt dette sammen begynner man å se et mulighetsbilde som går langt utenpå bare smarttelefonindustrien. Dette vil ha enorme implikasjoner for enhver enhet med en nettilkobling.

Teknologien vil blant annet være helt nødvendig for førerløse biler, som trenger å kunne kommunisere med verden rundt dem så raskt som mulig. Mindre ventetid og høyere kapasitet betyr at bilene faktisk vil kunne kommunisere med omgivelsene sine raskt nok til at de kan være fullt og helt selvkjørende.

– Vi ser for oss at en rekke nye innovasjoner vil være avhengig av 5G, slik som robot-kirurgi og selvkjørende båter og biler. I år bør 5G-interesserte vende blikket mot Kongsberg, som er den første byen i Norge som skal teste ut 5G. Her er det flere områder det kan bli aktuelt å teste, slik som selvkjørende busser, droner, nødkommunikasjon og eHelse, forteller Krokan.

4. Det blir dyrt

Historien viser at datakostnader pleier å øke når nettverkshastigheten gjør det, og det er naturlig å tenke at det samme kommer til å skje med 5G. Det amerikanske telekomselskapet Sprints CEO sa nylig at han forventer at prisene for ubegrenset data vil øke med så mye som 20 til 30 dollar i måneden når 5G er på plass.

Samtidig sier selskaper som Qualcomm at de forventer at dataprisene vil synke igjen over tid, som en følge av antallet nye enheter som vil kobles til etterhvert som 5G-nettet er oppe og går. Hvor lang tid dette vil ta, derimot, er umulig å si.

5. Vi er der ikke helt enda

Selv om ting går fremover er det fortsatt lenge igjen til 5G-nettet er i nærheten av like omfattende som 4G er for øyeblikket.

De fleste i industrien er enige i at 5G ikke vil være tilgjengelig for majoriteten av forbrukere før i 2020. Og selv da kan de tidlige 5G-nettene være utsatt for sin del av problemer og voksesmerter – som ujevn dekning eller negativ innvirkning på batteritid.

Også Telenor ser for seg en 2020-lansering:

– Vi testet 5G for første gang i Norge i mars i fjor. Telenor vil samarbeide tett med offentlige og private aktører slik at vi sammen kan bidra til best mulig bruk av 5G-nettet for å realisere samfunnskritiske oppgaver. Vil planlegger å start pilotering av 5G andre halvår 2018 og ser for oss lansering i 2020. Det vil videre bli en gradvis utbygging av 5G i takt med kundebehov, sier Krokan.

Ukens lederkommentar: Om virtuelle verdener, ekte verdenserobringer og olympiske vinterleker

Truls Berg

9. februar 2018

I en uke som preges av at OL- ilden nå tennes i Pyongchang, er det banna bein at mange nordmenn nok en gang vil gledes over muligheten til å heie frem våre utøvere under fjerne himmelstrøk mens de jakter gull og olympiske poeng. Et artig norsk særtrekk er at vi hvert fjerde år later som om skøyter, langrenn og kombinert er globale idretter, selv om realiteten er at antallet aktive bordtennisspillere i verden er langt høyere enn alle verdens vinteridretter til sammen.

Den viktigste historiske begivenheten som fant sted denne uka, er nok Elon Musks spektaktulære Falcon Heavy rakettoppskytning som tirsdag kveld tok av fra Cape Carnival ladet med David Bowies udødelige Life on Mars og sjefens egen kirsebærrøde Tesla. Det var imponerende å se to av de tre bærerakettene lande synkront, klare til gjenbruk. Tankevekkende er det jo at mens vi andre kjører rundt i Oslo i et forsøk på å finne en ledig parkeringsplass, er Musks Tesla i ferd med å foreta sin første rundtur rundt sola. KULT og grensesprengende!

Les også: Suksess for SpaceX: Verdens tyngste rakett entret verdensrommet

Her nede i Oslogryta inviterte samtidig Norstella til sitt årlige Nye Muligheter-seminar – denne gang om virtuelle verdener og Virtual reality, Augmented Reality og summen av de to, Mixed Reality, – et marked som spås å stige til værs som en Falcon Heavy rakett de neste årene. I 2026 snakker vi om et marked nord for 38 milliarder grønne dollar, – på seminaret konkluderte Norges beste IT-analytiker, Helge Skrivervik, og resten av panelet med at det er på høy tid å gå i gang med området. Både Kommuneforlaget og Multiconsult, som deltok i panelet, er blant de norske virksomhetene som ligger i tet innen området, og de pekte begge på konkrete gevinster.

Les også: VR, AR og Mixed Reality – Hvordan ligger vi egentlig an?

I Trondheim gikk denne uka den tradisjonelle Lerchendal-konferansen av stabelen, og mye handlet om hvordan vi må gå fra prat om visjoner til konkrete handlinger i en tid hvor teknologiske endringer tvinger seg frem, og hvor utviklingen går stadig raskere. Selv om de fleste er skjønt enige om at endringer må til, er det langt mellom de visjonære forslagene som bidrar til at Norge fremstår som en ledende industri- og teknologinasjon som er smart, grønn og nyskapende.

I Sør-Korea, der alt nå gjøres klart til de olympiske vinterleker har man snakket mindre og gjort mer, derfor er årets vinterleker – vertskap allerede en vinner når det gjelder digital utnyttelse av teknologi og innovasjonskraft.

Les også: Tre grunner til Sør-Koreas innovasjonssuksess

Vi i InnoMag ønsker alle nordmenn som skal i ilden lykke til, og minner om at lenge etter at OL-ilden slukkes vil konkurransen om å bygge en best mulig digital infrastruktur fortsette, og der har vi mye å lære av Sør-Korea. InnoMags redaktør ble nylig invitert til å holde et innlegg på landets største innovasjonskonferanse i april, og vi lover å ikke gjøre den feilen å tro at arrangøren av årets olympiske vinterleker ligger bak Norge. På viktige områder er det vi som bør lære av våre Sør-Koreanske venner, du kan lese mer om dette her.

Ukas gründercase er Lydfarge AS, som har som visjon å gi alle barn og ungdommer muligheten til å tilegne seg tilstrekkelige lese- og skrivekunnskaper til å fullføre et utdanningsløp, samt mestre arbeids- og hverdagslivets utfordringer. På Innobørs søker selskapet etter investeringer på en million kroner for å kunne digitalisere materialet som er spesielt utviklet til Lydfargemetoden.

Les også: Ukens gründercase: Tar i bruk innovativ metode for å hjelpe barn med å knekke lesekoden

Ukas innovasjonsblomst sendes til Helge Skrivervik, Norstella og Elon Musk, både fordi de tør å gå løs på de største utfordringene, fordi de viser hva som må gjøres og fordi de også tør å feile. Det er også årsaken til at vi nylig har invitert Space-X gründeren til FUTURE INSIGHT 2030 konferansen på Operaen den 12. juni, – og der blir han en av flere globale toppnavn. Er det rart vi gleder oss?

Happy Friday!

Tre grunner til Sør-Koreas innovasjonssuksess

INNOMAG Newsroom

8. februar 2018

Da Bloomberg offentliggjorde sin årlige innovasjonsindeks ble Sør-Korea utnevnt som verdens mest innovative land for femte år på rad. Men hva er det egentlig som gjør dem så innovative?

Sør-Korea er kanskje mest aktuelle om dagen som arrangør av vinter-OL. Men landet som nok en gang troner på toppen av listen over de mest innovative økonomiene i verden er åpenbart mer enn bare en arena for vinterlekene. Vi har sett nærmere på tre av faktorene som er med på å gi landet status som verdens mest innovative.

Les også: Dette er verdens mest innovative land

Forskning, utvikling og innovasjonsfokus

Etter Korea-krigen på femtitallet var Sør-Korea et av verdens fattigste land, og veksten fra sekstitallet og frem til i dag har vært meteorisk.

– Sør-Korea har siden Korea-krigen blitt transformert fra et svært fattig jordbrukssamfunn til en urbanisert, høyteknologisk økonomi med en høyt utdannet arbeidsstyrke, sier IHS sin økonomisjef for Asia, Rajiv Biswas, til DW.

Plassert mellom to andre asiatiske lokomotiver, Japan og Kina, skulle man kanskje tro at Sør-Korea hadde vanskelige vekstvilkår. Men kanskje har nettopp den geografiske plasseringen vært med på å tvinge frem en innovasjonstankegang? I følge Kyle Ferrier, som er direktør ved Korea Economic Institute of America, er fokuset på FoU og innovasjon et produkt av nødvendighet.

– Sør-Korea har vært nødt til å rydde sin egen sti i en region hvor de konkurrerer med Kinas billige arbeidskraft og Japans høyteknologiske, kapital-intense industri. Å bruke mer penger på forskning og utvikling enn noen annen økonomi reflekterer ikke bare en hjemlig kundemasse som stiller krav om teknologiske nyvinninger, men også myndighetenes mål om å bygge en kreativ økonomi, forteller han.

Kina er dessuten Sør-Koreas største eksportmarked, og med naboens økende satsning på verdiøkende industri innser myndighetene i landet at behovet for å utvikle nye ideer er større enn noensinne. Tall fra 2016 viser at Sør-Korea bruker så mye som 4,2% av bruttonasjonalproduktet på FoU. Nærmest følger Israel med 4,11%, og Japan med 3,58%.

Patenter

Et viktig parameter på de fleste indekser som måler innovasjonskraft er antall patentsøknader, og også Bloomberg-indeksen legger vekt på disse. Her utmerker Sør-Korea seg som økonomien med flest søknader.

Lokomotivet, både i økonomien generelt og på patentområdet, er elektronikkgiganten Samsung. Ved siden av IBM er Samsung det selskapet som har fått godkjent flest patenter i USA siden årtusenskiftet. Innovasjonskraften i Sør-Koreas mest verdifulle selskap gir også en ringvirkning nedover i næringskjeden og i økonomien som helhet, i følge World Economic Forum.

Konglomeratene

En av tingene som trekkes frem i forbindelse med Sør-Koreas økonomiske transformasjon er fremveksten av de store multinasjonale konglomeratene. Samsung er allerede nevnt, men landet har også flere andre “chaebols”, som disse bedriftene kalles i hjemlandet.

DW skriver at størrelsen på disse store selskapene – som Samsung, LG og Hyundai – la til rette for både samling av store ressurser på ett sted og for at produksjonen i Sør-Korea beveget seg inn i en vekstfase drevet av teknologisk lederskap og innovasjon, med ry på seg for å levere høy kvalitet og nyskapende produkter.

Teknologitungt næringsliv

En siste ting som taler til fordel for Sør-Korea handler om utformingen av denne typen innovasjonsindekser. Næringslivet i landet er dominert av teknologi- og industrigiganter som bruker mye penger på forskning og utvikling. Store investeringer her slår som nevnt positivt ut på indeksen, mens økonomier som i større grad er bygget rundt råvarer typisk vil score lavere på dette punktet.

– I råvarebaserte næringer, som vi har mye av i Norge, brukes det generelt mindre penger på forskning. Det betyr ikke at det ikke innoveres, sa daværende seniorrådgiver i Innovasjon Norge Per M. Koch, i en kommentar til InnoMag om Norges plassering på European Innovation Scoreboard.

5 spørsmål med tech-ekspert Lars Rinnan

Truls Berg

8. februar 2018

For alle som er opptatt av Business Intelligence, Big Data og datavarehus, er Lars Rinnan allerede en av de store i Norge, men hans samfunnsengasjement er fortsatt lite kjent. Kan det være fordi nordmannen med hjerte for høye fjelltopper alltid er på farten?

Vi har tatt en prat med tech- og innovasjonseksperten for å finne ut mer om hva han driver med, og hva han mener må til for at Norge skal lykkes med omstillingen vi befinner oss i:

1. Hvem er EGENTLIG Lars Rinnan, fortell oss litt om deg selv?

– Lars er en engasjert kar, som brenner for analytics og ski, dog ikke samtidig. Jeg har startet seks selskaper på syv år, hvorav noen har gått kjempebra, noen har gått bra og noen ikke så bra… Men jeg hater å gi opp, og har ikke gitt opp noen av selskapene enda. Jeg ser derimot at det er potensiale for alle. Alle selskapene er innenfor analytics, business intelligence og data science, og utfyller hverandre på en god måte, og gjør NextBridge-selskapene til en one-stop-shop innenfor det vi kan kalle «digital innsikt».

– Jeg holder også bortimot ukentlig foredrag om den eksponentielle teknologiutviklingen, som gjør at roboter og AI nå er på alles lepper. I tillegg liker jeg å være litt rebell og gjøre de tingene som de andre i bransjen ikke tør eller får lov til.  Når jeg ikke bygger NextBridge-selskapene, så står jeg gjerne på ski – helst fra litt bratte fjell. I de få månedene hvor det ikke er skiføre et eller annet sted i landet så liker jeg stisykling. Det er det nærmeste man kommer frikjøring på ski i sommersesongen. Sofaen hjemme er altså pent brukt…

2. Med ditt gründerperspektiv, hvor flinke synes du norske virksomheter er til å utnytte teknologiske trender?

– For å være helt ærlig så er jeg ikke så imponert. Vi ligger et stykke bak land som vi liker å sammenlikne oss med, som Finland, og langt bak land som vi ikke liker å sammenlikne oss med, som Kina. I et høykostland som Norge så burde vi vært lengre fremme på robotisering og 3D-printing, som vil effektivisere back-office og produksjon. Med vårt høye utdannelsesnivå kan vi heller bruke tiden vår på mer kvalifisert arbeid.

– Også adopsjonen av AI-baserte løsninger ser ut til å ta litt lengre tid her enn en del andre land. Fastlegeforeningen tror for eksempel ikke at AI kan stille diagnose like godt eller bedre enn en lege, mens det jo finnes en rekke områder hvor dette allerede er tilfelle. Å kalle dette for teknologisk vrøvl kan synes både arrogant og ignorant. Det samme gjelder jo taxinæringen som ikke tror på selvkjørende biler, lærere som ikke tenker at utdannelsesopplegget må endres radikalt, og selskaper med store kundeserviceenheter som synes chatbots er for dårlige. De siste har for så vidt delvis rett, basert på dagens chatbots, men siden utviklingen går eksponentielt så vil morgendagens chatbots være svært gode. Dog finnes det mange virksomheter som er flinke; regnskapsbyråer som er i gang med robot prosessautomatisering, busselskaper som kjører prosjekter med mobilitetsanalyser basert på sensordata og finansaktører som tester ut bildegjenkjenning. Jeg registrerer at antallet prosjekter er i kraftig vekst, så det går riktig vei.

– Når det gjelder gründerselskaper som baserer forretningsideen sin på data, AI og robotics, så har jeg inntrykk av at det også er kraftig økende. Oslo er i ferd med å bli en gründerby av internasjonale dimensjoner, delvis hjulpet av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. Disse to organisasjonene har virkelig satt fokus på dette, og gjør terskelen lavere for å starte opp, både selskaper og prosjekter. All honnør til disse to!

3.Hva er årsaken til at du brenner så sterkt for økt samfunnsmessig endringskraft?

– Den teknologiske utviklingen vi er vitne til akkurat nå, vil påvirke alle virksomheter, alle bransjer, både offentlig og privat sektor, og hele samfunnet som sådan. Revolusjonskraften er mange ganger større enn den første industrielle revolusjon, som en del henviser til. Dette gjelder både omfang og hastighet. Dette sliter politikerne med å forstå, og det er ikke så rart. Vi som jobber med det hver dag forstår det jo nesten ikke selv. Effekten av disse endringene vil kreve godt politisk håndverk for å sikre at vi går en god fremtid i møte. Dette er vi alle avhengige av, og det er grunnen til engasjementet i denne saken.

4. Hvilke 5 konkrete råd vil du gi næringslivet, politikere og andre?

Man må forstå hva som skjer og hvorfor det skjer. Dette handler om forskjellen på den lineære utviklingen, slik vi er vant til å tenke, og den eksponentielle utviklingen. Dette gjelder politikere, næringslivsledere og den enkelte arbeidstaker. Hvis vi ikke forstår så kan vi ikke gjøre gode beslutninger. Politikerne må forberede folket på det som kommer, teste ut borgerlønn eller tilsvarende løsninger, slik at man vinner erfaringer og legge til rette for at det ikke blir verre enn nødvendig. Det innebærer fundamental endring av skole og utdannelse, tilrettelegging for omskolering i virksomheter (kanskje skattefritak?), vinkling mot de utdannelsene vi vil ha behov for fremover osv.
Næringslivsledere må forberede sine virksomheter gjennom automatisering av alle prosesser som kan automatiseres. Det vil deres konkurrenter gjøre, enten de er i Norge eller utenlands. De må videre se på sin forretningslogikk, og vurdere om den kan/bør/må endres. Kan man levere produktene annerledes? Kan de 3D-printes? Kan produktene gjøres om til digitale tjenester? Kan man utnytte sine data bedre, og kanskje skape tjenester av dem? Dette vil være en svært krevende mental øvelse for mange, som har stivnet i sin bransje og sin måte å gjøre ting på. Her vil de sannsynligvis trenge bistand fra utenforstående, som kan se virksomheten med friske øyne.
Den enkelte arbeidstaker må også føle et ansvar selv for å være relevant i fremtiden. Dette kan innbefatte å endre bransje fra de som vil forsvinne helt. Det kan være å vri kompetansen sin, for eksempel fra å føre regnskap til å bli rådgiver basert på regnskap og økonomi.
Alt dette er avhengig av å forstå hva som skjer. Det gjør ikke folk flest. Her mener jeg også media har en viktig rolle i å opplyse publikum om saken.

5. Hva er din favorittbok, ditt favoritt- sitat og filmen du aldri glemmer?

Favorittbok: Jeg vet ikke om det er favorittboken min, men i alle fall en av de mest tankevekkende bøkene jeg har lest, nemlig Homo Deus (gudemennesket) av Yuval Harari. Den åpner opp for noen spennende diskusjoner om fremtiden for menneskeheten. Verdt å lese.
Favoritt sitat: “Impossible is just a big word thrown around by small men who find it easier to live in the world they’ve been given than to explore the power they have to change it. Impossible is not a fact. It’s an opinion. Impossible is not a declaration. It’s a dare. Impossible is potential. Impossible is temporary. Impossible is nothing.” Muhammed Ali
Filmen jeg aldri glemmer må være «2001 – en romodysse». Tror jeg har sett den 7 ganger, og sliter fremdeles med å forstå de siste 20 minuttene. Tror det har noe med kvantefysikk å gjøre, og siden NextBridge har en data scientists med PhD i nettopp kvantefysikk så får jeg spørre henne. Og så den fantastiske AI’en HAL (aka IBM, bare en bokstav bak i alfabetet…), som sannsynligvis var den første AI jeg stiftet bekjentskap med.

VR, AR og Mixed Reality – Hvordan ligger vi egentlig an?

INNOMAG Newsroom

8. februar 2018

VR har vært med oss siden 80-tallet, men har enn så lenge ikke fått sitt mainstream-gjennombrudd. Kommer teknologien nå endelig til å ta det siste steget, eller er vi på vei inn i en ny ørkenvandring på det virtuelle området?

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Det var blant spørsmålene som ble diskutert i den avsluttende paneldebatten da NorStella og Open Innovation Lab inviterte til konferanse om VR, AR og Mixed Reality. Debattleder Truls Berg åpnet med å spørre om pengene endelig var på vei til å følge etter hypen, eller om vi kan forvente oss et nytt tiår med overskrifter av typen “Blir 2019 året der VR tar av?” Han refererte til en artikkel i Computerworld fra 1997, som omtalte hypen rundt virtuell virkelighet som dalende.

I panelet satt blant annet representanter for Multiconsult og Kommuneforlaget – to bedrifter hvis VR-satsning InnoMag har skrevet om tidligere. Til stede var også Vixel-gründer Rune Vandli og IT-analytiker Helge Skrivervik.

Les også: VR i praksis: Multiconsult-direktør gir oss et innblikk i selskapets strategi for fremtiden

Les også: Etablerer nytt selskap etter vellykket VR-pilot

– Noe som skjer i markedet

Det har blitt spådd fra flere hold at VR-feltet vil vokse voldsomt de nærmeste årene. Blant annet har det blitt sagt at det vil være en 38 milliarder dollar-industri innen 2026. Kommuneforlagets Per Olav Nyborg mener at det er tegn som tyder på at ting er i ferd med å skje.

– Jeg tenker at det er greit å orientere seg litt om hva de større selskapene gjør. Når de fokuserer såpass mye på AR og VR så er det en kraftig driver i markedet. For et par år siden så var det et fåtall leverandører av teknisk utstyr, mens nå er det kanskje en 6-700. Det er jo et eller annet som skjer i dette markedet.

Enkelte bransjer og industrier har allerede i dag nytte av teknologien. I følge Multiconsults Baste Amble er en av grunnene til at VR-løsninger er mer relevante i bygg og anlegg i dag enn tidligere, samarbeid mellom VR-aktører og leverandører av verktøy som brukes i bransjen.

– En grunnleggende forskjell fra i 1997 er at du ser at teknologien nå er mye mer integrert i andre løsninger. Dette henger sammen med de som utvikler teknologi for BIM-modeller – VR er ikke et isolert leketøy som man har på siden, men en naturlig forlengelse av måten vi jobber på og teknologien som allerede er der. Derfor blir det utrolig mye mer kraft i det. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg har litt tro på at dette vil hjelpe oss i bygg og anlegg.

Han trekker også frem hvordan aktørene pusher hverandre: Startupen Magic Leap, som blant andre har Google som investor, er ventet å lansere sitt headset i løpet av 2018. Dermed må også andre aktører ta et nytt steg frem, og slik drives teknologien fremover.

– VR har ingenting i stua å gjøre

En som ikke er enig i at teknologien har skuffet er Helge Skrivervik:

– Jeg mener at målestokken har vært feil hele veien. Vi har gått og ventet hvert år på at VR skulle ta av, men VR har tatt av kontinuerlig, bare ikke inne i stua. Den tar av der den er nyttig, der den trengs har det vært en kontinuerlig utvikling. Det å karakterisere det som en fiasko, eller noe som ikke har gått slik det burde, synes jeg ikke er en rimelig beskrivelse av virkeligheten. Dette har flyttet seg jevnt og trutt, og har blitt et ekstremt viktig verktøy i mange bransjer. Men det skal ikke hjem i stua – det har ingenting der å gjøre.

Større datakraft gjør teknologien mer tilgjengelig

Vixel-gründer Rune Vandli ser for seg at VR, AR og Mixed Reality kommer til å forbli nyttigst for store industribedrifter og byggebransjen – hvertfall i nærmeste fremtid. Han ser likevel på teknologien som mer anvendelig nå enn tidligere.

– Det er et problem at teknologien ikke er veldig brukervennlig, og slik sett er den mest aktuell for de markedene som har store nok problemer til at det er verdt utfordringen med å starte opp en stor datamaskin og ta i bruk komplisert utstyr. Hvis alternativet er å reise til Kina for et halvtimes møte, for eksempel. Samtidig – nå har datakraften blitt såpass kraftig at det er mulig å kjøre VR fra en laptop, og dette har nok bidratt til at det har tatt av litt raskere nå enn det gjorde på 80-90-tallet.

Gigantene satser

Alle de store aktørene – som Facebook, Amazon, Google og Samsung – er nå på banen når det kommer til AR og VR. I Norge er det likevel fortsatt relativt få bedrifter med en seriøs satsning på området.

Les også: Facebook vil gjøre skjerm overflødig med AR-briller

– Tidligere i dag viste jeg frem en oversikt over hvor mange selskaper som driver med VR i Norge – 38-40 selskaper. Med tanke på at teknologien er så gammel er det ikke så veldig mange. Men antall prosjekter skalerer opp voldsomt, og jeg tror potensialet er veldig stort. Det handler litt om å få noen bra prosjekter som er suksessrike, vise effekten av det, og innse at dette ikke er så vanskelig som man tror det er, sa Nyborg.

Innomag.no

Syv nyheter du må få med deg

Norsk startup utvalgt til Google-sponset akseleratorprogram

Ukens lederkommentar: – Om mannen i det blå hus, overraskende blåtimer og blåfrosne hjelpere

Mesh-gründeren utvider: Åpner Københavns største innovasjonshus

Ali Baba – Kinas lille røver og store Norgesvenn

Ukens gründercase: Ønsker å bruke VR til å revolusjonere eiendomssektoren

Syv tech-nyheter du må få med deg

En fjerdedel av norske gründere er over 50 år, viser ny undersøkelse

Rapport: Ombrukt stål kan halvere byggekostnader

Ukens lederkommentar: Om Blåsbortdager, unødvendige politiske stormvarsel og økonomisk værskifte i sikte!

VR-selskap stakk av med seieren i “Vil litt mer-prisen”

Startup ønsker at norske bedrifter skal ta i bruk AliPay: – Vil gjøre dem synlige for kinesiske turister

Disse 3 kjemper om å bli årets kvinnelige gründer

Syv tech-nyheter du må få med deg

Falcon Heavy oppskytningen: Hva blir det neste for romfarten?

Fem ting du må vite om 5G

Ukens lederkommentar: Om virtuelle verdener, ekte verdenserobringer og olympiske vinterleker

Tre grunner til Sør-Koreas innovasjonssuksess

5 spørsmål med tech-ekspert Lars Rinnan

VR, AR og Mixed Reality – Hvordan ligger vi egentlig an?

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Nyskapning som lukter fugl