Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

– Trondheim er åpenbart mest interessant når det gjelder havromsteknologi

Cred: Massachusetts Institute of Technology

Hva kan vi oppnå ved å introdusere teknologi og metoder for en større grad av autonomi til visjonen om blå vekst? Hvilke nye utfordringer introduseres ved å gjøre dette?

– Årets utgave av Ocean Week setter fokus på automatisering, sier Project Manager Kristoffer Lund Vik-Langlie. – Tematikken innebærer fokus på nye metoder og teknologier for utvikling av smarte fartøy, havbrukskonstruksjoner og roboter som kan utføre operasjoner i ekstreme forhold med høy presisjon, innenfor maritim transport, havbruk og akvakultur, samt marine mineraler og deep sea mining.

Ocean Week er en årlig konferanse med mål om å fremheve nye forskningsresultater, løfte innovasjonsutfordringer, øke tverrfaglig kompetanse og synliggjøre teknologisuksesser innenfor havromsteknologi og -vitenskap. Under arrangementet 3. mai vil de sterkeste havromsteknologi-miljøene i Norge bruke sin spisskompetanse til å synliggjøre innovasjonspotensialet for akademikere, industri og politikere. – Men noe av det som gjør Ocean Week spennende som arena er samspillet mellom nettopp forskning og industri, sier Lund Vik-Langlie.

Hvorfor Trondheim?

– Med NTNU og SINTEF i ryggen sitter nettopp Trondheim på særlig sterke teknologimiljø innenfor havrommet. NTNU har ”Havrom” som et av fire tematiske satsingsområder, med en rekke svært sterke miljø i ryggen. Herfra, og i samarbeid med en rekke industriaktører, har det vokst frem flere interessante og nye bedrifter, sier Lund Vik-Langlie.

– SINTEF har havromsteknologi som et sentralt område, både på maritimt og på fiskeri og havbruk. Her har byen tradisjonelt vært sterk også, NTH som åpnet i 1910 var Norges første tekniske høyskole og NTH-miljøet bygde opp landets tidligste laboratorier for testing av skipsdesign og senere oljeplattformdesign. Det er altså Trondheim som på 1900-tallet har forsynt landet med ingeniører på marin teknikk. Ifjor åpnet Trondheim for verdens første test-område for autonome skip.

Les mer: Underwater-tool for the citizen scientists 

– Trøndelags rolle for havbruksnæringen er for øvrig også en relevant knagg her. Så selv om flere andre norske byer sikkert vil kunne være interessante med tanke på havrommet, er det Trondheim som åpenbart er mest interessant når det gjelder havromsteknologi.

Ifølge Lund Vik-Langlie er ikke Ocean Week en ren forskningskonferanse. – For oss er det konferansen som møtearena som er mest spennende. Vi mener at grobunnen for de mest innovative løsningene og de mest interessante perspektivene kommer på tvers av generasjoner, fag og organisatorisk tilknytning. Vi er overbevist om at kombinasjonen mellom faglighet i bunn og konferansen som relevant møtested vil gjøre Ocean Week til en nasjonal agendasetter.

 

 

 

InnoMag følger havteknologisatsningen i Norge. Følg med i InnovasjonsMagasinet 1. juni. 

Dette er de 10 mest populære mobil-appene i Norge

Facebook og Youtube troner, ikke overraskende nok, høyest på listen.

Det viser nye dybdemålinger av Telenors mobiltrafikk i kjernenettet. Målingen er gjort i uke 10, og oversikten som Telenor presenterer viser hva slags tjenester og apper som er mest populære i Norge.

– Den enorme mengden mobildata som passerer Telenor Norges mobile kjernenett er et godt instrument til å se hva slags tjenester kundene er opptatt av til enhver tid, forklarer Magnus Zetterberg, teknologidirektør i Telenor Norge i en pressemelding.

YouTube og Facebook er ikke overraskende de største trafikkdriverne og står hver for 13,5 prosent av mobiltrafikken.

– Video og bilder er det mest datakrevende, og begge de to tjenestene er populære i alle aldersgrupper i Norge. På listen er det flere tjenester som brukes flittig blant nordmenn, men som ikke havner så høyt på lista fordi de ikke krever like mye data som video og bilder, sier Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge.

Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge @Telenor.

Snapchat opp 1000 prosent

Lenger bak følger Instagram (8,4 prosent) og Snapchat (7,3 prosent).

– Innsikten gir oss hint om hvilke applikasjoner vi bør følge godt med på. Vi ser at ved endring av kundevaner og oppdateringer på applikasjoner kan datatrafikken øke kraftig for både applikasjonen og den totale datatrafikken i mobilnettet over natten. Slikt har vi sett blant annet med Snapchat på nyttårsaften, da trafikken var 1000 prosent høyere enn vanlig, forklarer Moen.

– Vi ser også at Netflix har en trafikkandel på nesten 4 prosent på mobil og er spesielt populært på kvelder og i helger. Spotify er den klart mest brukte musikkstreaming-appen, fortsetter Moen.

YouTube er tjenesten der mest data lastes ned, tett fulgt av Facebook. Bruksmønsteret er imidlertid litt ulikt: Facebook har trafikk stort sett hele dagen mellom kl. 08-23, mens YouTube-seeren er på lufta for fullt fra kl. 15-23. YouTube har sin trafikktopp rundt kl. 17, mens Netflix har høyest trafikk kl. 22.

– Dette seermønsteret mener vi har sammenheng med at barna ser YouTube på ettermiddagen før leggetid. Etter at ungene er i seng, finner de voksne fram favorittserien på Netflix.

Role of the Patent: Silicon Valley vs. Norway

Patents may be viewed in Norway as an important part of Intellectual Property and of great value to the entrepreneur. It has even been stated that a patent ‘ensures a 20 year monopoly’. However in Silicon Valley a patent is simply a document of how something could be created.

Success comes from acting on the idea and patent to build a product, customer base, revenues and hence a company to turn the idea into reality. Another question is market need for and acceptance of the product developed from the patent. There are many examples of great ideas, technologies and products that were simply ‘before their time’.

Les også: Disse 7 gründertipsene kan spare deg for millioner

As an example of this, Silicon Valley based Next Step recently discovered information on granted patents in auto and logistics tech from IBM, Ford, Uber, and Google. Ford was granted a patent for a spring-loaded vehicle charging system for electric vehicles. It is only now much more than 20 years since the patent as granted that electric vehicles are mainstream both in Silicon Valley and Norway.

Les også: “Gründere: Slik unngår du ”navnesnapping”

So while it is great to receive a patent, real success comes through market understanding, dedication and success in building a product and company to meet market needs and timing.

Gründere: Slik unngår du ”navnesnapping”

Ny tjeneste skal gjøre det vanskeligere for andre å stjele navnet eller varemerket ditt.

(Vi opplyser om at Patentstyret er en del av vårt content marketing program INSPIRE)

Det mest kjente eksempelet på det som kalles for ”navnesnapping”, er muligens konflikten mellom Petter Stordalen og en fremmed mann som i sin tid kom hotellkongen i forkjøpet med å registrere varemerket ”The Thief”.

Selv om saken vakte stor oppsikt i media, er ikke problemet med navnesnapping uvanlig og for en oppstartsbedrift kan konsekvensene bli katastrofale.

Patentstyret, Norid og Brønnøysundregistrene har derfor gått sammen om å lage tjenesten Navnesøk for å bidra til en god start for nyetablerere og gründere. Navnesøk gjør det nemlig enkelt for nyetablerere å sjekke om domenenavn, foretaksnavn og varemerke er ledig eller ikke.

– Tjenesten gir bedre kunnskap om oppstartsfasen som næringsdrivende, for det kan være vanskelig å forholde seg til ulike ordninger og finne fram til navn som er både ledig og tillatt, forklarer avdelingsdirektør, Bernt Boldvik i Patentstyret.

Bidrar til norsk entreprenørskapskultur

Det er mye å huske på når du skal starte ny bedrift. Muligens skal du registrere både domene, foretak og varemerke for å være sikker på at dine immaterielle rettigheter er godt beskyttet. Det mange ikke vet, er at rekkefølgen du registrerer navn i også har en betydning. Navnesøk vil derfor hjelpe deg i å gjøre dette i riktig rekkefølge og begrense navnekonflikter og navnesnapping.

Målet med løsningen er å effektivisere navnesøk-prosessen og samtidig vise de ulike relevante registreringsmulighetene ved oppstart.

– Navnesøk er også veldig nyttig å bruke hvis du bare ønsker å registrere et domenenavn, eller skal lansere en ny tjeneste eller et nytt produkt. Selv om du for eksempel bare ønsker et domenenavn, blir du oppmerksom på at det kan finnes foretaksnavn eller varemerker som du må respektere, sier Boldvik.

Fra venstre: Hege Ossletten (daglig leder, Norid), Mette Siri Brønmo (kommunikasjonsdirektør, Brønnøysundregistrene), Grete Karin Berg (NHO Buskerud), statssekretær Lars Jakob Hiim (Nærings- og fiskeridepartementet), Bernt Boldvik (avdelingsdirektør, Patentstyret)

Tjenesten ble nylig lansert med 110 gründere og næringsminister Monica Mæland til stedet under Starte- og drive- dagen i Drammen.

– Denne tjenesten viser at samarbeid i det offentlige er viktig for å gjøre det enklere for gründerne. Vi trenger enda flere dyktige gründere som starter nye og lønnsomme bedrifter og da må vi lage enkle tjenester som dette, sier Næringsminister Monica Mæland. I Gründerplan 2017 sier regjeringen at vi skal skape og forsterke en kultur om gründerskap i Norge. Patenstyret, Norid og Brønnøysundregistrene bidrar med denne tjenesten til en bedre start for nyetablerere og gründere, sier Mæland.

25 000 besøkende

Samarbeidet mellom de tre instansene startet for rundt ett år siden.

– Norid, Patentstyret og Brønnøysundregistrene har på hver sin måte viktige oppgaver for å ivareta næringslivets immaterielle rettigheter og verdier. Og vi er svært opptatte av å hjelpe nyetablerere med å få en god start, sier Boldvik.

– Den første uken har Navnesøk vært besøkt ca. 25.000 ganger. Det er vi svært godt fornøyd med og det tyder jo på at tjenesten oppleves som relevant, sier Boldvik.

Tjenesten finner du på navnesok.no – Alt på ett sted og i ett søk.

Ukens lederkommentar: Om lykke, lekkasjer og latente lekkerbiskener

I medie-Norge denne uken går NRK, VG og Dagbladet sammen på jakt etter sannheten og oppretter en felles tjeneste, som rent faktisk innebærer at tre av de argeste mediekonkurrentene faktasjekker det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter.

Den nye tjenesten har fått navnet «Faktisk» og hovedmålet er intet mindre enn å rydde opp i samfunnsdebatten og bekjempe problemet med falske nyheter og såkalte alternative fakta.

Ukas hyggeligste nyhet er utvilsomt FNs siste World Happiness Report som ble utgitt mandag. Rapporten er et forsøk på å fokusere mer på sentrale verdier og mindre på det enøyde tallet GDP (Bruttonasjonalprodukt). Bak tallene skjuler det seg en rekke parametere som vi nordmenn delvis betrakter som en selvfølge, men realiteten er at vi bør sende en vennlig tanke til vårt politiske system, som til tross for sine feil og mangler, gir oss toppscore på viktige variabler som evnen til å bry oss, frihet til å gjøre våre egne valg, god helse, et lønnsnivå i verdensklasse, lite korrupsjon, små forskjeller og sosiale goder resten av verden bare kan drømme om. Det er trist langt ned til Tanzania på 153. plass og Burundi på 154. plass.

Ukas minst hyggelige nyhet må være meldingen om at vår statsminister lar seg overraske over at den norske samfunnsberedskapen rett og slett ikke holder mål, – snart 6 år etter Utøya tragedien. Regjerningens forsøk på å holde rapporten fra Riksrevisjonen unna offentlighetens lys vitner om manglende styring og et sterkt ønske om å kunne ønske seg noen alternative fakta. Vi er blant de som synes det er flott at DN takket være en lekkasje, gir oss innblikk i en rapport som riksrevisjonen selv ikke forstår hvorfor skal hemmeligholdes, rent bortsett fra at det må være flaut å høre at man på nesten 6 år ennå ikke har klart å identifisere hvilke offentlige og sivile objekter som skal sikres i en krisesituasjon. Vi vet ikke om vi skal riste på hodet eller gråte – ukas innovasjonskaktus er avsendt!

Langt mer alvorlig er det faktum at de fleste nordmenn ikke lenger har tiltro til politikernes evne til å sikre oss i en stadig mer digital verden.

Visstnok har færre enn 4 av 10 nordmenn troen på at myndighetene passer godt nok på.  Det er nå 10 år siden undertegnede skrev boka «Informasjonshavet – en overlevelesesguide for morgendagens verdiskapere» og advarte om at norsk digital sikkerhet er like hullete som våre gamle helsetrøyer. Det er derfor godt gjort hvis noen i 2017 klarer å bli overrasket av at våre data er på avveie. Faktum er at både virksomheter og utenlandske myndigheter i minst 10 år har tatt seg til rette og badet i informasjon de fleste nordmenn oppfatter som private, og det er ikke alternative fakta. For spesielt interesserte er det bare å dykke ned i FRA-loven som i praksis sier at svensk sikkerhetspoliti har plikt til å sjekke all informasjon som passerer svensk jord, noe vel 80% av norsk internetttrafikk gjør. Vi ber norske ledere våkne opp å innse at ekspertene har rett når de påstår at det finnes to typer virksomheter, de som vet de har blitt hacket og de som har blitt hacket, men fortsatt ikke har innsett det!

Ukas innovasjonsblomst går til PWC og SeedForum som tirsdag denne uken marsjerte opp 12 nye innovative vekstselskaper som alle har et spennende potensiale. Blant disse 12 ser vi mange potensielle lekkerbiskener for investorer på jakt etter mer enn bankrente.

Uansett om du er lykkelig eller lar deg sjokkere over lekkasjer, går det mot den årlige helgen der vi alle investerer en time for å kunne nyte sola lengre utover kvelden, hvem sier at nordmenn ikke kan gå i takt?

Happy Friday!

Gründer i oppstartsfasen?: Slik får du godkjent lånesøknaden

Det er som oftest i oppstartsfasen at det er vanskeligst for bedrifter å få godkjent lånesøknaden fra banken da det er svært risikabelt for bankene å låne ut penger i denne perioden. Faktisk går så mange som 7 av 10 nyetablerte bedrifter konkurs innen fem år etter etableringsdato.

(Innlegget er skrevet av Samlino.no)

Når banken skal vurdere risikoen av å låne ut penger til din bedrift, er det derfor viktig å tenke over følgende punkter før du søker:

  • Lag en god forretningsplan

Det første du bør se på før du søker om lån for å finansiere bedriften er selskapets forretningsplan. Det vil si en ordentlig plan som inneholder regnskap, budsjetter og annen nødvendig informasjon om hvordan pengene skal forvaltes og hvor mye du trenger. Dette er nødvendig for at banken skal kunne gjøre en god vurdering når de bestemmer risikoen av å låne penger til nettopp din bedrift. Forretningsplanen burde være tydelig og inkludere hvordan du har planer om å lykkes både fra start og i fremtiden. Banken vil ønske å se at ditt produkt eller tjeneste vil gi gevinst, og derfor være verdt å satse på.

  • Vær oppmerksom på kredittscoren

Selskapets betalingsevne baseres gjerne på en kredittscore gitt av et tredjeparts selskap. En kredittscore rangeres vanligvis mellom 1 og 100, hvor en score på 100 anses som best. Selskapets kredittscore kan i mange tilfeller avgjøre om din bedrift får godkjent lånesøknaden, og dersom dere har behov for å låne penger vil det derfor være ideelt å ha en god forståelse av hvilke faktorer som påvirker kredittscoren. Med en god score vil dere ikke bare øke muligheten til å få søknaden godkjent, men vil sannsynligvis også bli tilbudt bedre lånevilkår.

Faktorer som påvirker din kredittscore vil være betalingshistorikk, inntekt, næringsinteresser, utestående gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger. Dersom en person med en sentral rolle i selskapet har betalingsanmerkninger, vil det kunne påvirke bedriftens kredittscore. Dette gjelder særlig hos enkeltmannsforetak, da eieren er direkte ansvarlig for bedriftens økonomi.

  • Likviditet er viktig

Selv om din bedrift er lønnsom, kan en dårlig likviditet hindre et lån. Likviditeten er bedriftens evne til å betale løpende utgifter, samt ha tilstrekkelige midler til å dekke uforutsette utgifter. Særlig for nye bedrifter vil det være vanskelig å holde penger på konto og betale for seg når bedriftens overskudd er bundet til varelager og utestående fordringer – eller at kunder ikke betaler for seg. Ifølge Visma opplevde 51 prosent av alle norske bedrifter likviditetsproblemer på grunn av sen betaling av kunder. De forteller også at dette er en vanlig grunn til at bedrifter går konkurs.

Sørg for at dine kunder er betalingsdyktige og betaler innen forfall. Prøv å få lengst mulig betalingsfrist hos dine leverandører, slik at du har bedre tid til å få midler til å betale dem. Lag også et likviditetsbudsjett for å få oversikt hvilke perioder det kan være dårlig med inntekt i forhold til andre. Vurder også factoring eller kassakreditt for perioder med dårlig likviditet, slik at du får betalt i tide.

  • Still sikkerhet i eiendeler

Når bankene gir ut lån til bedrifter er det i hovedsak to ting de er opptatt av: at bedriften klarer å betale tilbake midlene de låner, og at de kan stille sikkerhet i eiendeler dersom de ikke skulle klare dette. Bankene kan sette pant i enten fast eiendom, varelager eller kundefordringer. Ofte vil dette være vanskelig for nyoppstartede bedrifter som er tidlig i etableringsfasen og ikke ennå har eiendeler å ta sikkerhet i. Har ikke bedriften nok eiendeler å ta pant i, vil banken kunne foreslå at eiere eller andre aksjonærer kan stille som kausjonister.

  • Spør banken om råd

Snakk med banken din, og spør om råd angående oppstart og hvordan få din bedrift finansiert. Flere banker har egne team eller samarbeidspartnere som kan mye om oppstart av bedrift og lønnsomhet. Disse kan tilby råd, tips og måler på ulike dokument som skal til for å få finansiering.

Gjesteinnlegg: Bloggdrama og dramateknologer

Jeg intervjuet Margaret Heffernan forleden dag.  Forfatteren, TED-taleren og eks-teknologi-gründeren delte sine tanker om det voksende behovet for rebeller i arbeidslivet.  En av hennes bøker, «Willfull blindness», tar for seg dette med at alle ser, men ingen sier fra. Det er keiserens nye klær overført til næringslivet.

(Innlegget ble først publisert på TirsdagMorgen.no)

Intervjuet med Margaret kan du lese om noen uker, men samtalen med henne kom tilbake til meg da jeg leste Bente Sollid Storehaugs krasse angrepkommentatoren Eva Grinde, Dagens Næringsliv. Bente Storehaug publiserte innlegget på bloggen Digital hverdag på søndag. I skrivende stund går dette bloggdramaet sin seiersgang i sosiale medier. Det er godt og engasjerende skrevet.

Men det er noe som ikke stemmer.

Eva Grindes kommentar er en harselas med noe som kom i skade for å spamme innboksen hennes, noe som kaller seg «Singularity University». De skulle nok holdt seg unna. Man kødder ikke med Eva Grindes innboks ustraffet. Det singulære universitetet ble satt nokså grundig på plass i spalten til den velformulerte kommentatoren.

Det var kanskje ikke det viktigste manifestet i teknologihistorien Eva Grinde bidro med her. Men hun gjorde jobben sin, en jobb som sikkert kjennes både sur og utakknemlig i blant, men som er en del av pressens oppgave: Våge å være uenig. Minne oss om at ikke alt som glimrer er gull. Spørre hvorfor keiseren ikke har klær på seg.

Bransjer i vekst vil alltid være en magnet for folk som vil selge deg oppskriften på gull uten å kunne forklare hvorfor de vil selge den når de kunne lagd gull selv. De Grinde disser er ikke teknologi-innovatørene, men opportunistene, – dramateknologene, om du vil. Finn fram buzzword-generatoren og bytt singularity med Internet of Things, cloud computing, digital divide eller millennials, for bare å nevne noen, og artikkelen vil treffe like godt. Eller dårlig.

Den trigget likevel et kraftig motangrep fra Bente Storehaug. Hun starter sitt innlegg slik:

«Å kneble eller latterliggjøre futurister og tidlige innovatører er en gammel hersketeknikk. Metall kan ikke fly, sa skeptikerne. Men flyet kom opp i lufta, og harselasen ble flau å bære videre. I dag har vi sterke penner som disser teknologi-innovatører. En av disse er Eva Grinde i Dagens Næringsliv.»

(Eller, mens vi er inne på søk-erstatt, på en annen blogg med en annen agenda kunne det stått: «Å kneble eller latterliggjøre journalister og kritiske kommentatorer er en gammel hersketeknikk […] I dag har vi mektige profeter som disser teknologi-skeptikere. En av disse er Bente Sollid Storehaug.»)

Det er gøy å være profet.

Det er gøy å påvirke, skremme litt, rope ut advarsler som gjengis i krigstyper (helst i tradisjonelle medier, vel og merke). Jeg snakker av erfaring. Jeg har selv vært en dramateknolog. Noen vil sikkert si jeg er det ennå. 26 august 1996, en knapp uke etter at Dagens Næringsliv trykket den famøse kronikken «Internett en flopp» (som forfatteren Leif Osvold nok fremdeles gremmer seg over), lanserte mine kolleger og jeg i selskapet Internett Kanal 1 det vi kalte «Europas første rendyrkede nettavis», digi.no. Det skjedde på en bølge av teknologioptimisme, hvor vi profeter hevdet at de etablerte mediene ville være ute av dansen i løpet av kort tid. Alle ville bli sine egne redaktører. Meningsmonopolene skulle falle. Alt ville endres, ingen bransjer ville være upåvirket, spillereglene måtte skrives på nytt, ingenting ville bli som før.

Vi tok feil. Og vi fikk rett.

For alt vi spådde skjedde. Men ikke så fort.

Noen fordunstede børs-fantasilliarder, et gigantisk dotcom-smell og mer enn 15 års rehabilitering senere ser vi at spådommene fra 90-tallet er i ferd med å bli sanne. I dag kjemper politikere, bloggere, medier og folk flest om definisjonsmakt på like vilkår på arenaer eid av Facebook og Google. Menings- og nyhetsmonopolene har falt, og alle er sine egne redaktører. Ingen bransjer står igjen upåvirket.

Slik vi tok feil, men fikk rett, slik tar også dagens profeter feil, men vil en dag få rett. Mange av dagens spådommer kommer til å fullendes. Vi kommer til å se at verden endrer seg, alle bransjer vil bli påvirket og spillereglene må skrives på nytt i det intelligensen blir mer og mer kunstig, algoritmene løper i ringer omkring oss på stadig høyere nivå, og selveste singulariteten lurer som et monster i det fjerne.

Det kommer til å skje, men det kommer ikke til å skje så fort.

Og akkurat som det egentlig ikke gjorde så veldig vondt å gå fra 1997 til 2017, til tross for de enorme endringene, så kommer det ikke til å gjøre så vondt de neste fem, ti, 20 årene heller.

Men det som er viktig i slike tider – og til alle tider – er at vi i blant oss har nei-folk, rebeller, folk som stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Vi trenger profeter som Bente Storehaug til å hjelpe oss med å få hodet opp i skyene. Og vi trenger kaldt-vann-i-blodet-kommentatorer som Eva til å hjelpe oss med å holde føttene på bakken.

Vi trenger slike folk i samfunnet, og vi trenger dem blant oss på jobb. Taushet og frivillig eller ufrivillig knebling kan kjennes trygt, men skader helheten, og det skjer overalt. Google skal ha innført en ny ønsket egenskap hos folk de rekrutterer: mot til å opponere. Det kom inn etter at man forstod at «alle», unntatt beslutningstagerne, så Facebook komme, men ingen sa det.

Bentes blogginnlegg er i skrivende stund delt 1.500 ganger i sosiale medier, og maktbalansen er åpenbart i nye og ikke gamle mediers favør. Det er på én måte moro å se at en blogger og næringslivsleder har mer makt enn en etablert kommentator i et tradisjonelt mediehus.

Men det er noe som ikke stemmer. Noe som uroer meg litt.

Og siden ingen andre sier det, så får jeg si det.

Det krasse angrepet er i all hovedsak et angrep på noe som ikke er skrevet, i hvert fall ikke i den omtalte artikkelen.

Hva er det buzzword-generatoren kaller sånt igjen?

Fake news?

Seed Forum: 12 spennende startups

Ingen kjører så mange presentasjoner like effektivt som Seed Forum – og for de investorene som var til stede manglet det ikke på spennende investeringsmuligheter.

I dag arrangerte Seed Forum i samarbeid med NorBAN og PWC årets matchmaking-treff mellom investorer og 12 ulike entreprenørteam fra hele 6 ulike nasjonaliteter.

Her er oversikten over de 12 startupene som presenterte for norske investorer:

Smartster – svensk startup med spennende løsning for butikker som ønsker å selge mer via digitale kanaler. Caset ble presentert av gründer Andreas Swahn og har allerede fått de første norske investorene på plass.

Eevia – norskfinsk leverandør av organiske naturprodukter med fokus på ekstrakt av arktiske planter med spennende forskningsresultater. Selskapet ble presentert av sin gründer, nordmannen Stein Ulve, men holder til i Finland.

Cnick – en smart wearables sikkerhetsløsning som lover å kombinere fordelene med å digitalisere passord og privat heleseinformasjon i form av en ring.

Coalos – norsk Narvikbasert leverandør av skybaserte datasenter tjenester med sterkt team og klar strategi for å bruke norske klima- og energifordeler til å skalere opp. De er allerede godt i gang, men er på jakt etter opp mot 42 millioner NOK til eskaleringen.

Nornir – norsk vekstselskap som ønsker å kapitalisere på IoT-trenden med ambisjon om å koble alle fysiske objekter til nettet i sanntid. Selskapet fokuserer på Smart Cities-utfordringene og leverer i bunn og grunn en programvarebasert infrastruktur som fjerner behovet for mellomvare. Selskapet ble presentert av sin dyktige gründer Paal Kristian Levang som mente at selskapet har potensiale til å bli det nye IBM.

Garage Hive – Engelsk selskap fra London som har utviklet en brukervennlig løsning for bilverksteder, som ivaretar de fleste behov små og mellomstore verksteder og hjelper dem med å håndtere kunder på best mulig vis. De er på jakt etter 575 000 Euro i investorpenger.

tryONnet – norsk løsning for å gjøre det mulig å prøve klær på nett tilpasset brukeren takket være en 3D-modell av brukeren, – se på det som et virtuelt prøverom som sikrer at man ikke ender opp med å kjøpe tøy som ikke passer. Gründeren Inger Lin Skjerve har lang erfaring fra IT-bransjen og er på jakt etter 500 000 euro.

Picterus – norsk helsestartup som bruker smarttelefoner til å monitorere og oppdage gulsott hos nyfødte, dette er et stort problem både i Norge og globalt.

Inixy – norsk startup som fokuserer på å hjelpe virksomheter med å forbedre prosessen fra kontrakt til innkreving av penger. Selskapet har allerede under radaren kommet i gang med å levere til sitt kjernemarked, nordiske SMB virksomheter. Målet er å omsette for over 150 MNOK innen 2020 og gründeren Torstein Fosse ønsker seg 3 MNOK for å finansiere den forventede veksten. Selskapet prises allerede til 30 MNOK og har fått et kompetent team på plass.

Reliant Exams – Norsk patentbar Hamarbasert løsning som gjennom smart bruk av maskinbasert læring gjør det enklere å gjennomføre tester og eksamener på en måte som gir betydelig mer kvalitet. Gründer og leder Kjell Bjørnar Nibe har mange års erfaring fra undervisningssektoren. og er nå på jakt etter 30 MNOK.

HotelOnline – Begensbasert startup som har utviklet et reservasjonssystem som gjør det betydelig enklere å booke hotell på nett.

Oiid – Bergensbasert selskap som har utviklet en musikkløsning som vinner internasjonal oppsikt fordi de kan dekomponere musikk. For alle som tror på en innovativ fremtid for musikkbransjen er dette et selskap verdt å se nærmere på.

Aifi – svensk startup fra Karlstad som for bare to måneder siden vant en innovasjonspris på CES, verdens største elektronikkmesse. Selskapet har holdt på i 3 år og leverer en slags høyttalerbasert «Lego» løsning hvor man bygger «stackables». De er på jakt etter 2,5 millioner Euro.

FinTech Startups: Where’s the Market and the Money

With over 500 Fintech startups in Norway and much investment in development of blockchain and bitcoin offerings, this is clearly a ‘hot sector’. The question is what company and technology will win in the global market.

One approach for promising entrepreneurs is partnership – specifically with US based player that can bring investment, resources and a faster market adoption.

From financial technology to artificial intelligence to CPG, and more, here is a collection of all our market maps and unbundling/disrupting graphics:

Timing is Critical

In Fintech as all fast growth and disruptive markets, timing is everything. Leading industry experts CB Insights evaluated smart money investments to bitcoin and blockchain companies from Q1’12 to Q4’16. 2016 saw only 5 of the top investors participate across 8 deals, the lowest number since investment to the sector first began.

Fintech may be the ‘next big thing’ for Norway but to there is only so much time and money available – partnering with international organization with greater power, resources and exposure may be the best strategy for some of the 500 startups in this space!

So where might your fintech company connect and collaborate?

Nå starter de første testingene av 5G i Norge

Konsernsjef Sigve Brekke, Ketil Solvik-Olsen og Berit Svendsen, konserndirektør for Telenor Skandinavia.

Robot-kirurgi og selvkjørende biler er blant de tingene som blir en realitet med femte generasjons mobilnett (5G).

Teknologien ble idag for første gang i Norge demonstrert på Fornebu av Telenor i samarbeid med Huawei. Mobilprodusenten har gått sammen med Telenor om å teste og utvikle 5G før det blir klart til bruk i Norge rundt 2020.

– 5G vil bli fundamentet for all digital kommunikasjon og er en fleksibel verktøykasse for digitalisering av samfunnet. Norge er et viktig testlaboratorium for å lykkes med ny teknologi, og med dagens test har vi tatt et viktig steg for å bygge den digitale framtiden i land hvor Telenor opererer, sier konsernsjef Sigve Brekke i en pressemelding.

Under testen fortalte Telenors kirurg Naeem Zahid hvordan en 5G-støttet robot kan redde liv med millimeterpresis kirurgi og stille diagnoser på pasienter på et blunk. For fiskerinæringen blir 5G en etterlengtet løsning for å øke bransjens lønnsomhet. Dette fordi avanserte sensorer og bildeanalyser kan overvåke hver enkelt fisk i merden og for eksempel hente ut fisk som er smittet av lus på et tidlig stadium.

Betydelige forskjeller

Samfunnsnyttige tjenester som ikke tidligere har vært mulig, vil bli en sentral del av både virksomheters og privatpersoners digitale liv. 5G vil blant annet legge til rette for at hjem og bil kan få smarte løsninger: Kjøleskapet ditt vil for eksempel kunne fortelle deg at du er tom for melk, mens den førerløse smartbilen din kontinuerlig blir oppdatert på trafikkbildet og ledige parkeringsplasser.

– Telenor ser mange nye anvendelser som krever betydelig høyere hastigheter, lavere forsinkelser, og mer robusthet i mobilnettet enn 4G noen gang vil være i stand til å levere. Vi vil fortsette å analysere og utforske 5G-teknologien i detalj i 2017, både i laboratorium og ute i felten. Selv om det ennå er en stund til 2020, lover vi at nordmenn har noe å glede seg til, sier Berit Svendsen, konserndirektør for Telenor Skandinavia.

NHH-studenter tar oppgjør med utdanningsystemet – former egen Perspektivmelding

– Studentenes Perspektivmelding kommer som en reaksjon på det vi mener er en noe udynamisk og stillestående tendens i politikkutformingen og Perspektivmeldingene regjeringen har publisert tidligere, sier prosjektkoordinator, Peter Syse ved NHH.

I anledning NHH-Symposiet, Nord-Europas største studentdrevne konferanse for arbeidslivet som går av stabelen neste uke, har studentene på NHH siden høst arbeidet med det de kalles Studentenes Åerspektivmelding – et motsvar til Regjeringens Perspektivmelding som blir lagt frem nå i vår.

Konferansen i år vil ha fokus på milleniumsgenerasjonen og deres rolle i å forme fremtiden. Et formål for konferansen blir derfor å ta et oppgjør med utdanningssystemet gjennom fremleggelsen av Studentenes Perspektivmelding og vil først og fremst handle om hvordan utdanningen kan endres til å bli en arena som skaper morgendagens innovatører.

– Vi mener at norske studenter i større grad bør opplæres til å tilegne seg ny kunnskap for å kunne tilpasse seg de store, fremtidige teknologiforandringen. Det vil bli spesielt viktig i konkurranse med kunstig intelligens. Hovedpoenget må derfor være å skape en dynamisk arbeidsstyrke som vil være like beredt til å utføre en avansert jobb om 20 år som i dag. For å klare det må vi tilby høyere utdanning med kunnskap på tvers av områder, sier Syse.

– For at Norge i fremtiden skal kunne hevde seg internasjonalt, er spesialiserte fagmiljøer også utrolig viktig. Det å tørre å satse på våre beste studenter, som i vårt likhetsorienterte samfunn nærmest er tabu, vil i fremtiden nærmest være uunngåelig. For å kunne være i verdenstoppen vil det være viktig å vektlegge de momentene som skiller oss ut internasjonalt. Norske særegenheter som høy selvstendighet og at vi er såpass langt fremme på digitalisering og teknologiutvikling, er blant disse.

Utformingen har i stor grad blitt gjort av et råd bestående av 11 studenter fra forskjellige utdanningsinstitusjoner, hvor kompetansen innad i gruppen spenner seg fra gründervirksomhet og ingeniørstudier til jus og økonomi. Med i rådet finner du blant annet tidligere Start-Norge leder, Øyvind Strøm og Marcus Winnfors Ravik som sammen har gründet innovasjonsnettverket Thunderwave.

Les også: Innovasjonsnettverket som skal sette milleniumsgenerasjonen på kartet

– Rådet har møttes flere ganger i Oslo og Bergen, og vi har gjennomgående hatt nær kontakt og møter med investor Trond Riiber Knudsen, tidligere strategidirektør i Schibsted, venture capitalist Frode Eilertsen og Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth for faglig påfyll.

Rådet i møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I tillegg har rådet hatt møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som også vil ta del i en debatt etter fremleggelsen av meldingen til uken, sammen med blant annet direktør i Abelia, Christine Korme, og representanter fra NHO og UIB.

Han gir følgende kommentar til InnoMag:

­– Jeg har veldig gode erfaringer med at studentene er proaktive og nytenkende i politikkutforming. De kan også ofte si ting som vi hverken kan si fra regjeringen eller fra Stortinget, så det skaper fin bredde i diskusjonene. Skal vi møte en verden i omstilling trenger vi at studentene tar initiativ og er innovative på sine fagfelt. Og selvfølgelig sammen – tverrfaglig og på tvers av landegrenser, sier han.

Ukens lederkommentar: – Om en norsk innsjø, verdenshav og et innovativt kondom

Denne uka var preget av at vinterstormene avløses av varmende vårdager som bærer bud om en kommende sommer og det særnorske vårtegnet om isfiskere som går gjennom isen, ispedd den daglige dosen om Terese Johaug’s leppepomade, som norske medier åpenbart ikke klarer å gjøre seg ferdige med.

Blant ukas høydepunkt, for vår del, fremstår Nederlenderenes relativt klare nei til overdreven populisme og ja til Europa, samt Open Innovation Lab of Norways medlemstreff i samarbeid med Norstella som viste at mange norske toppledere er seg svært bevisst på betydningen av åpen innovasjon for å forberede seg på en morgendag ingen av oss helt kjenner, men der sju viktige trender endrer det meste for de fleste.

La oss alle huske på at for kun tre år siden hadde den norske olje- og gassnæringen det for travelt til å investere i innovasjon, og landets ledere var bekymret over den såkalt todelte økonomien som medførte at alle talentene løp i retning oljeindustrien. Det problemet virker fjernt nå. Norge trenger som Erna Solberg nevnte i sin nyttårstale, en felles strategi for hvordan vi best skaper nye varer og tjenester. For å få til det må vi sikre at våre virksomheter, utdannings,- og forskningsinstitusjoner, ferske gründere og innovasjonshjelpere bruker eksisterende og ny kunnskap til å tenke nytt og utnytte de mulighetene som finnes raskest mulig og best mulig – det er til syvende og sist dette åpen innovasjon handler om.

De 18 håndplukkede menn og kvinner som for tiden sitter ved Hurdalssjøen og snekrer frem neste års budsjett, har forhåpentligvis disse betraktningene med seg. Vi håper de husker at det er de som ser muligheter der andre kun ser problemer som bygger fremtiden. Og selv om Norge er rikt på naturressurser, vil det være våre investeringer i læring, kunnskap og innovasjon som gjør at vi kan nyte godt av dem. Det hersker liten tvil om at både Norge og verden står overfor store teknologiske, miljømessige, økonomiske og politiske endringer.  Vi håper derfor for Norges del at de 18 evner å se lengre frem enn til høstens kommende valg. I ukas lederintervju med dyktige Aase Aamdal Lundgaard som leder verdens nest største konsulentmiljø, Deloitte i Norge, peker hun på nettopp dette.

Open Innovation Lab of Norway som for øvrig ledes av undertegnede, arrangerte torsdag denne uka et medlemsmøte sammen med Norstella og betydningen av åpen innovasjon, og det kom tydelig frem at det å skape en kultur for innovasjon er og blir et lederansvar. Her mener vi Norge har åpenbare fortrinn som gjør det full mulig å bli verdensledende på åpen innovasjon og bærekraftig vekst.  Som medlemmene i Open innovation lab of Norway sier det; det handler om å skape økt verdiskapning ved å bygge nye relasjoner, stimulere til bedre innovasjon og fjerne tradisjonelle barrierer.

Blant høydepunktene var Dr Antje Gomeras dypdykk ned i den ferske Nofima boka FRA INNSIKT TIL EFFEKT som tar for seg åpen innovasjon i et norsk perspektiv. Blant eksemplene de peker på, er hvordan man har skapt en ny næringsvei basert på – matkultur som innovasjonsdriver – innovasjon som endrer spillereglene og innovasjon i offentlig sektor. For et høykostnadsland som Norge, der det er vanskelig å konkurrere utelukkende på pris, bør boka leses av alle som jakter gode eksempler på at innovasjon basert på gode råvarer, stolthet og forståelse for hva kundene faktisk ønsker seg, kan skape en større kake for både produsentene, lokalsamfunn og Norge som nasjon. Viktige forutsetninger har vært offentlig finansiering til forskning og starthjelp for bedriftene som rådgivning basert på matfaglig kompetanse. Prosjektmidler/støtte fra Landbruks- og matdepartementet, (LMD), Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har vært utløsende for mange av de beskrevne innovasjonene. Både hun og de øvrige innlederne Dr. Johannes Gebauer fra HYVE GmbH og Sverre Steensen fra Unikia pekte på at åpen innovasjon med sosiale media og basert på utradisjonell tenkning fører til betydelig merverdi.

I neste uke vil de som legger turen til PWC og Seedforum tirsdag den 21. mars eller besøker Handelhøyskolens Symposium i Bergen, helt sikkert oppleve gode eksempler på dette.

At ikke all innovasjon er like nødvendig, får det britiske startup selskapet British Condoms stå som et eksempel, på , der i gården har de utviklet et kondom som tro det eller ei måler intim (n)ytelse i sanntid. Hvis du er blant dem som er opptatt av hvor mange kalorier du forbrenner under akten eller ytelse i form av varighet og frekvens, er kanskje produktet noe for deg, men vi håper for egen del at våre Facebook venner ikke legger ut slik treningsøktstatistikk med det første – vi klarer oss sant og si godt uten 🙂

Det våres i Norge og vi tror det våres for Norge.

Om få uker drar Erna Solberg til Kina og møter kinesiske myndigheter, som etter årevis med sterk økonomisk vekst har fått erfare industrialiseringens bakside i form av økt forurensing, trafikk-kaos og medfølgende klimaendringer.  Her besitter innovative norske næringslivsaktører viktig kompetanse verden trenger, enten det er i form av virksomheter som reduserer forurensningen, nye innovative matretter, eller innovative lærings- og kommunikasjonsverktøy som er med og skaper en bedre hverdag for folk flest.

Vi tror Kina vet det allerede, på mange områder hører norske virksomheter til de mest innovative i verden. Gunn Ovesen, Innovasjon Norges daværende leder sa det godt i 2013; «Det må være vår ambisjon å få frem flere innovative verdensledende virksomheter, ikke bare for vår egen skyld, men også for deres bidrag til en bedre verden»

Vi tror hun liker utviklingen!

Happy Friday!

Deloitte-sjefen til politikerne: – Innovasjon er ikke bare for oppstartsbedrifter

Foto: Anita Arntzen

– Det er viktig å huske at innovasjon ikke bare er for oppstartsbedrifter, man må også anerkjenne potensialet som ligger i å transformere eksisterende organisasjoner. Jeg synes norske politikere har en tendens til å overse det, sier Managing Partner i verdens nest største konsulentselskap, Aase Aamdal Lundgaard. 

(Deloitte er konferansesamarbeidspartner av InnoMag)

Navn og alder: Aase Aamdal Lundgaard (59)
Stilling: Managing Partner, Deloitte
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Mobilen er faktisk den aller viktigste, der har jeg jo nesten hele livet mitt dokumentert. Men da blir det DAB-radioen i skiboden.
Dine tre favorittapper: Snapchat, Wordfeud og Buy Me a Pie!
Beskriv deg selv med tre ord: Optimistisk, seriøs, pragmatisk
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har spilt både engel og esel på Nationalteateret
Hvordan kobler du av om vinteren? Lange skiturer på Beitostølen med etterfølgende rødvin foran peisen er topp avkobling for meg.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Mine lidenskaper er ny kunnskap og relasjoner mellom mennesker, det er jo det som driver verden fremover. Ny kunnskap er også det som driver Deloitte fremover, og relasjoner er avgjørende for at vi skal være relevante for våre kunder. Jeg er nysgjerrig og opptatt av å lære noe nytt, og det forsøker jeg også å formidle at er viktig i vår organisasjon. Kombinasjon av erfaring og ny kunnskap, som de unge hos oss gjerne representerer, er skikkelig inspirerende for meg, og det tror jeg også inspirerer vår organisasjon.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Jeg henter inspirasjon fra mange steder, fra kompetansemiljøer både her i Norge og utenfor Norge, og i diskusjoner med kolleger. Dessuten er dette et tema som er høyt på agendaen i alle internasjonale møter.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Mine primære kilder er analyser og rapporter fra norske og internasjonale tenketanker, debatter, Deloittes globale organisasjon og andre lignende organisasjoner, og ikke minst fra forskningsmiljøer i inn- og utland. Deloitte har partnerskap med flere viktige organisasjoner og universiteter som gir oss tilgang til fremtidsanalyser og forskning av ypperste klasse. Jeg og vår virksomhet er helt avhengige av det internasjonale nettverket av kunnskapsrike kolleger.

Hvordan ser Deloitte ut i 2020?

– Den som bare visste det! Husk at for tre år siden trodde mange at AI var science fiction, virtuell reality var for «gamerne» og blockchain var uinteressant for bankene. John Hagel, grunnlegger av Center for the Edge, er en kollega i Deloitte og også en verdensledende innovasjonskonsulent. Han gjentar til stadighet: «Utfordringene for store selskaper er ikke lenger å skalere effektivitet, men og skalere læring. Vi jobber stadig smartere, samhandler bedre gjennom ny teknologi og kunnskapen spres raskere.»

– Jeg vet ikke hvordan Deloitte vil se ut, men jeg er sikker på at også vi, i likhet med alle andre, må transformere oss selv for fortsatt å være den beste leverandørene av profesjonelle tjenester.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Ny teknologi endrer spillereglene, så konkurransen kan komme raskt på banen og fra uventet hold. Vi må arbeide hardt for å konkurrere med teknologi-selskaper på våre tjenesteområder. Vi må kombinere den fremste fagkompetansen med digital forståelse og smarte verktøy. En annen utfordring er crowdsourcing, som også er en positiv trend hvor vi kan hente spisskompetanse fra freelancer-plattformer, men som utfordrer vår forretningsmodell. Vi må fortsatt klare å tiltrekke oss de beste hodene.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Deloitte?

– 11

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er mye hype og mye buzzwords rundt trender som AI, robotics og digital transformasjon. I likhet med de fleste store konsulentselskap engasjerer vi oss i disse feltene, men prøver samtidig å gå forbi hype, keiserens nye klær, og avdekke de reelle utfordringene og mulighetene dette gir – for våre kunder og oss selv. Blockchain må trekkes frem som en trend. Ikke bare følger vi tett med på, men vi utvikler egne løsninger som drar nytte av denne desentraliserte verifikasjonen av transaksjoner. Og diskusjonen om cybersikkerhet, konfidensialitet og personvern har så vidt begynt.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er optimistisk, men det er viktig å huske at innovasjon ikke bare er for oppstartsbedrifter, man må også anerkjenne potensialet som ligger i å transformere eksisterende organisasjoner. Jeg synes norske politikere har en tendens til å overse det. For at Norge skal lykkes med omstillingen må pengebruken ned og regjeringen må i større grad ta noen prioriteringsvalg og tenke mer langsiktig. Hvor skal Norge være i 2030? Videre må offentlig sektor få opp farten med egne omstillinger. Norge er nødt til å forbedre produktiviteten, som er vårt viktigste konkurransefortrinn, og den mest effektive måten å gjøre det på er å investere i kunnskap i hele befolkningen.

Kan en kondom måle hvor mange kalorier du forbrenner i senga?

Cred: Dribble

Wearables teknologi-trenden fortsetter, og er det noen som har fått ekstra oppmerksomhet den siste tiden så er det start-up selskapet British Condoms fra Eastwood, Nottinghamshire for sitt nylanserte produkt i.Con

Wearables er teknologienheter som bæres på kroppen i form av for eksempel klokker, briller, smykker eller andre ting. Som kondomer. Det britiske selskapet tar nå forhåndsbestillinger på produktet, som er en ring du setter på bunnen av en kondom for å måle all, eh, (n)ytelse i sanntid.

Har du noen gang lurt på hvor mange kalorier du forbrenner under samleie? Hvor mange ganger du er ”inn-og-ut”? Hastigheten du bruker? Varigheten av øktene dine? Frekvens?, skriver selskapet på sin hjemmeside. Verdens første “smart condom” skal gi deg svaret.

For 60 dollar vil i.Con også kunne måle hvor mange forskjellige posisjoner du bruker i løpet av en uke, måned eller år.

 

Virtual Reality skal gjøre norske barn flinkere i matematikk

– Tanken er å gjøre matematikk mer spennende og interessant ved å benytte en teknologi som så å si alle ungdommer kjenner fra spill, sier Per Olav Nyborg, utviklings- og leveransesjef i Kommuneforlaget.

(Kommuneforlaget er en del av InnoMags context marketing program INSPIRE)

Bortsett fra en liten opptur i 2016 med en gjennomsnittskarakter på 3,3, har avgangskarakterene i matematikk for norske 10- klassinger sunket jevnlig siden innføringen av Kunnskapsløftet (LK-o6) i 2009, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Det ønsker Kommuneforlaget å gjøre noe med.

Sammen med Innit AS og Making View AS, ønsker de å bruke Virtual Reality (VR) i undervisningen for å bidra til økt interesse og bedre resultater i matematikk i grunnskolen.

– VR gir følelsen av å være virkelig til stede i et kunstig miljø – og kan gi en mer praktisk og hverdagslig og morsom tilnærming til et fag mange elever opplever som teoretisk og kjedelig. I VR-oppgavene vil vi presentere matematiske spørsmål og oppgaver på en virkelighetsnær og praktisk måte – noe som kan styrke både forståelsen for faget og læringen av grunnleggende ferdigheter i matematikk, forklarer Nyborg.

– Metoden vil også kunne øke den akademiske læringstiden ved at forstyrrelser elimineres når elevene «spiller» seg fram til løsningen på oppgavene.

På sikt skal det vurderes om metoden også kan anvendes i andre fag.

Les også: Nå etablerer en av verdens ledende aktører for VR seg i Norge

Stort internasjonalt potensial

Rent teknisk består løsningen i å koble en mobiltelefon til en 3D-brille, mens selve undervisningsmodulen hentes ned som en app. Tilgang på til internett er eneste vilkår for å kunne benytte metoden. Det gjør at løsningen kan bli svært nyttig for eksempel i land med lite utbygget skoleverk, tror Nyborg.

– Potensialet for innsparingen i forhold til tradisjonell undervisning er enorm. 

Han peker på tre vesentlige fordeler ved selve løsningen:

  1. Den tilpasses den enkelte elevs læringsstrategier, all den tid eleven responderer forskjellig på ulike framstillingsformer. Løsningen vil ha forskjellige metoder som for eksempel forklaring, repetisjon, visuell, 3D osv.
  1. Læreren kan følge opp den enkelte elev på en helt annen måte enn ved tradisjonelle undervisningsmetoder og tilpasse undervisningen til elevens behov og nivå.
  1. Løsningen gir stor fleksibilitet ved at den kan benyttes i klasserom, i grupper eller alene. 

Det er ulike klasser ved Hanstad skole i Elverum som er valgt ut som pilot, mens klasser ved Søbakken skole i samme kommune er kontrollklasser. På den måten vil man kunne måle resultatene mot hverandre.

– Potensialet for innsparingen i forhold til tradisjonell undervisning er enorm, sier Per Olav Nyborg i Kommuneforlaget om bruken av Virtual Reality.

Første i Norge

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høyskolen i Hedmark, er en av partnerne i prosjektet. Han har tidligere ledet to evalueringsprosjekter om Kunnskapsløftet.

– Den viktigste ideen bak dette prosjektet er at vi ønsker å øke elevenes faglige læringstid, altså den tid elevene faktisk er engasjert i læring, sier han. Mange elever bruker i dag mye tid i undervisningen som ikke er knyttet til læring, dette gjelder særlig gutter. I VR derimot, blir du ikke forstyrret av andre og du må være i en verden der du kontinuerlig møter oppgaver som du forhåpentligvis lærer av, sier han.

– Vi har her knyttet dette til læring av grunnleggende ferdighet i matematikk og da mer spesifikt til det vi kaller automatisering. Det vil si at du har lært noe så godt at det er lagret i mange år framover. Vi håper at VR kan være et viktig supplement i undervisning som både bidrar til denne type læring og som samtidig bidrar til økt interesse og engasjement for skolen som sådan.

Kjersti Wæge, leder ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæring ved NTNU har foreløpig ikke hørt om andre som har introdusert bruken av VR i mattematikkundervisningen, men stiller seg positiv til aktører som tester ut nye og innovative metoder for å øke interesse og kunnskap blant matteelever:

– Ettersom dette er et pilotprosjekt, er det for tidlig å si hva slags effekt det kan ha, men vi synes selvsagt at det er flott at Kommuneforlaget ønsker å teste ut nye ting for å gjøre matteundervisningen bedre.

– Prosjektet fokuserer på øving og automatisering av regneoperasjoner, og det er fint om prosjektet kan bidra til gjøre dette mer lystbetont. Prosjektet lyder interessant og er noe vi gjerne ønsker å se nærmere på, avslutter hun.

Vil du møte noen av toppene innen impact investment og mikrofinans i Europa?

Møt selveste Claudia Belii-Jeanteur, Global Head of Social Business (sosialt entreprenørskap) og mikrofinans hos BNP Paribas sitt hovedkontor i Paris.

(InnoMag opplyser om at Deloitte er en samarbeidspartner og medlem av Open Innovation Lab of Norway)

Mandag 20. og tirsdag 21 vil hun være i Oslo/Kolbotn for å dele erfaringene til BNP Paribas som har investert € 250 millioner innen mikrofinans i direkte finansiering og indirekte finansiering gjennom formidling av midler til bl.a. mikrofinans institusjoner. De har også investert € 640 millioner innen sosialt entreprenørskap, hovedsakelig i form av lån til sosiale virksomheter.

Som global leder for Social Business og mikrofinans, har Claudia Belli-Jeanteur ansvaret for å møte de raskt voksende behovene til mikrofinansinstitusjoner både i modne og fremvoksende markeder og styrke tiltak som er opprettet mellom BNP Paribas og sosial virksomheters økosystemer.

Gå heller ikke glipp av: The Seed Forum investor matchmaking forum 20 mars

– Jeg har full tillit til vår evne til å mobilisere alle krefter inn for ytterligere å forsterke involveringen fra BNP Paribas med selskaper som gjør sosiale konsekvensene til prioritet, sier hun.

BNP Paribas har vært involvert i mange år i kampen mot alle former for ekskludering, både sosiale og økonomiske, og har gjort support til mikrofinans og sosialt entreprenørskap til en av forpliktelsene i sin policy for samfunnsansvar.

Har du lyst til å lære mer av henne og andre topper innen mikrofinans og sosialt entreprenørskaps bransjen samt kommuner og universitetsmiljø i Norge og Europa, så har du muligheten til det både 20/3 kl. 17.30-20.30 hos Deloitte i deres hovedkontor eller på Kolbotn. Meld deg på HER. PS: Eventet er gratis!

Nå kommer den første norske bensinstasjonen med solkraft

Miljøsjef Stein Lorentzen sier at det nye solcelleanlegget på Circle K Økern kommer til å dekke om lag 10 prosent av stasjonens strømforbruk. Illustrasjonsfoto: Johnny Syversen

Oslo: I løpet av våren blir Circle K Økern i Oslo landets første bensinstasjon med solceller på taket. Solkraften skal blant annet gå til lading av elbiler.

Solcellepanelene skal installeres på stasjonstaket til Circle K Økern, som var en av de første stasjonene med hurtiglader og som nå mer korrekt kan kalles energistasjon.

Prosjektet støttes av Oslo kommunes klima- og energiprogram. Det norske selskapet Solel bygger anlegget som skal gi strøm til blant annet hurtigladerne på Økern.

– Vi er selvfølgelig svært stolte over å få den første bensinstasjonen i Norge som bruker solkraft. Samtidig retter vi en stor takk til Oslo kommune, som har vært en konstruktiv partner i denne prosessen, sier Stein Lorentzen, miljøleder i Circle K i en pressemelding.

– Klima- og energifondet er positive til at en stor aktør som Circle K ønsker å være med og vise at solceller i Oslo er en lønnsom og fremtidsrettet investering, kvitterer Anders Brage Mikkelsen i Klimaetaten i Oslo kommune.

Lorentzen forteller at det brukes en god del strøm på en energistasjon hver dag.

– Du har belysning inne og ute, bilvask, stadig mer matlaging samt store kjøle- og fryserom. Så når solpanelene vi skal installere på Økern kommer til å dekke rundt 10 prosent av stasjonens totale strømforbruk, er dette et betydelig bidrag, sier han.

Hetere for norsk solenergi

Det norske solenergimarkedet har varmet opp de siste årene. I fjor ble det installert solceller tilsvarende over 11 MWp (megawatt-peak), ifølge statistikk fra Multiconsult. Det er en vekst på hele 366 prosent på bare ett år.

– Vi tror på fortsatt vekst de neste årene. Hvor sterk denne veksten blir er delvis avhengig av i hvilken grad politikere og byråkrati legger til rette for solenergi. Vi må huske at det norske markedet fremdeles er lite, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, generalsekretær i Norsk solenergiforening.

Hun mener det er svært viktig at aktører som Circle K gjennom handling viser at solenergi er noe de har tro på. Dette vil ifølge generalsekretæren være med på å øke kompetansen og på sikt få ned prisene på solenergi.

Stein Lorentzen forteller at Circle K ønsker å høste erfaringer med solcelleteknologi, og at det allerede jobbes med å utvide pilotprosjektet.

– På sikt kan solkraft være et viktig verktøy for å redusere karbonavtrykket vårt. Dersom vi ender opp med å installere solceller på taket på over 300 energistasjoner over hele landet, så snakker vi om en betydelig effekt. I tillegg gir solceller på taket i aller høyeste grad strøm med opprinnelsesgaranti, noe som blir stadig viktigere, sier han.

Støtter solinnovasjon

Lorentzen påpeker at Circle K gjennom å investere i solenergi støtter innovasjonsmiljøene som utvikler denne teknologien.

– Som en stor aktør føler vi et ansvar for å være tidlig ute, fremfor å sitte på gjerdet og vente på neste generasjon med løsninger. Det er ingenting som kommer av seg selv, sier han.

Neste stasjon med solcelle på taket blir Circle K Kjeller. Denne stasjonen får allerede fjernvarme fra Akershus energipark, som produserer varme fra blant andre et solfangeranlegg samt metangass fra Bøler avfallsdeponi.

Dama bak She Conference: Slik skal hun få flere gründerkvinner “på banen”

Foto @ Julie Christine Krøvel

– Jeg er helt sikker på at hvis Norge skal klare innovasjonstempoet som vi vet kreves for å møte reduserte oljeinntekter og behov for nye vekstnæringer – så trenger vi å få kvinnene på banen. Og det kan vi ikke sitte å vente på, sier gründeren av She Conference, Heidi Aven.

Navn: Heidi Aven (44)
Stilling: Gründer av She Conference og She Community, Salgsdirektør Partner, Crayon AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sonos anlegg, El-bil, bluetooth headset,
Dine tre favorittapper: Finn, Vipps, Snapchat, Uber
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, optimist, rask
Nevn én «funfact” få vet om deg: Lader egne batterier i badekaret, gjerne en time om gangen
Hvordan kobler du av om våren? Drar på sommerhytta

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg blir veldig engasjert av unge folks ideer og innovasjonskraft – det er utrolig spennende å bidra til at andre lykkes. Det å gå fra å hjelpe enkeltvis til å lage en bølge av engasjement i SHE, er noe som engasjerer både meg og stadig flere andre. Tilsammen har dette gått fra å være en tanke som jeg diskuterte med gode venner i 2014 til å bli et årlige arrangement som heter SHE Conference. Dette er tredje året vi arrangerer det og denne gangen fylte vi alle tilgjengelige plasser på Folketeateret – 1400 personer på kvinnedagen 8.mars.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det finnes så mange engasjerte, nysgjerrige og nytenkende unge mennesker rundt oss. Jeg har lyst til å løfte, coache og vise vei for fremtidens generasjon sånn at de blir trygge til å følge drømmen sin og ta det neste steget for å nå sitt fulle potensial. Dette er en enorm inspirasjonskilde for meg, som gir meg energi til å fortsette arbeidet vi gjør i SHE.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg har hatt ulike stillinger i spennende selskaper som alle har vært innenfor teknologi. Dyktige kollegaer og samarbeidspartnere gir meg fornyet innsikt i hva som skjer rundt dagens teknologi og hva fremtiden kan bringe. De unge jeg treffer i startup-miljøer har en spennende tilnærming til å bruke dagens teknologi til morgendagens nye muligheter. Tilsammen gir det meg både innsikt og inspirasjon for nytenkning.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i SHE? 

– SHE er drevet frem av mangler vi fant i samfunnet vårt. Tallene taler for seg, vi ligger lavt i kvinneandel på mange områder. Vi må øke prosentandelene slik at vi får flere kvinner som starter selskaper, blir investorer og får ledende stillinger. Bølgen vi i SHE har startet, er en begynnelse for å få til et globalt økosystem med økt kompetanse og nettverk. Vi jobber både lokalt og internasjonalt. Den globale plattformen skal knytte kvinner sammen mellom landegrenser, og samtidig knytte kvinner sammen med investorer og selskaper. Våre viktigste drivere er Inspirasjon, Kompetanse og Nettverk. Jeg tror vi nærmer oss en tier når det gjelder forankring av innovasjon i SHE!

Hvordan ser SHE-konferansen ut i 2020? Vil behovet for en slik konferanse fortsatt være der tror du?

– I 2020 arrangeres SHE-konferansen i alle de store byene i Norge. I tillegg er vi globale og arrangerer SHE-konferanser flere steder i verden. Vi vil fortsette være drevet frem av innovative og engasjerte medarbeidere. Ettersom vi i 2017 har en kvinneandel på 1% av tech startups og 20% kvinner som starter AS, så tror jeg at vi fremdeles trenger SHE-konferansen i 2020.

Idag er det kun 1% av norske tech-selskap som er startet av kvinner. Det er 16% som sitter i styrer i norske AS og det er knapt 7% kvinner som investerer i norske start-ups og reinvesterer. Hva tror du kan gjøres for å øke den kvinnelige andelen?

– Jeg tror at kvinner først og fremst må eie mer. I dag er andelen som eier i stor grad kvinner som har arvet. Jeg tror også at kvinner må tørre å stole på seg selv. Sist, men ikke minst, tror jeg at norske kvinner trenger en håndstrekning. Med andre ord trenger de et nettverk hvor kvinnelige gründere treffer og støtter hverandre, som kan bidra med investorer, og ikke minst gi tilgang på dyktige mentorer. Her kommer SHE inn.

Hva mener du er de største utfordringene for kvinnelige entreprenører i dag globalt og nasjonalt?

– Hvis vi ser på kvinners tradisjonelle yrker som for eksempel helse og omsorg og design og mote, så har tradisjonelt sett ikke disse kvinnene hatt kapital til å investere for å kunne satse. Det har ikke etter min oppfatning vært en kultur hvor kvinner har oppfordret hverandre til å satse penger. Nye forretningsmodeller, som bruker tech som plattform, gjør det derimot mulig å tenke nytt. Eksempler som Jodacare og Noisolation, er gode eksempler hvor kvinner kombinerer bransjekunnskap med teknologi til å få global suksess.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er alltid optimistisk! Gjennom arbeidet i SHE møter jeg unge og innovative kvinner som er fremoverlente, uredde, fulle av ideer og et brennende ønske om å skape noe nytt. Tenk hvilken ressurs vi har i alle kvinner som i dag sitter med gode ideer eller ledervilje – men mangler selvtillit til å ta steget. Jeg tror at vi må gi kvinner en håndstrekning, bygge nettverk slik at unge entreprenører kan hjelpe hverandre og sørge for at mer erfarne gründere gir veiledning til de som vil starte opp.

– Jeg er helt sikker på at hvis Norge skal klare innovasjonstempoet som vi vet kreves for å møte reduserte oljeinntekter og behovet for nye vekstnæringer – så trenger vi å få kvinnene på banen. Og det kan vi ikke sitte å vente på!

Ukens lederkommentar: Om kvinnetog, fitteflagring og mangfold

Mens kalenderen beveger seg videre mot stadig lysere tider, kommer det urovekkende nyheter fra verdens selverklærte sentrum, landet der den nye presidenten slenger dritt om den gamle i et spill som selv ikke bananrepublikker ville ha vedkjent seg.

Fortsetter denne utviklingen vil vi snart se reell utflytting av amerikanere som ikke ønsker å ta del i dette spillet.

Samtidig feirer vi kvinnedagen og onsdag gikk årets kvinnetog med paroler som «La fitta flagre fritt – nei til kosmetisk intimkirurgi», «Feminisme er grenseløs – vern til kvinner på flukt» og «Krav om faste hele stillinger, likelønn og 6 timers dag». Abelia hadde til sammen med Oda-nettverket kalt inn til markering av kvinnedagen med å hedre 50 av Norges fremste IT-kvinner – ukas innovasjonsblomst er herved avsendt.

Det er nemlig ikke til å komme unna at til tross for at Norge er regnet for å være et av verdens mest likestilte land, er IT-næringen fortsatt preget av store kjønnsegregeringer. Kvinner utgjør for eksempel kun 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne. Videre er kun 0,99 % av alle techgründere kvinner, samtidig som behovet for IT-kompetanse øker. Her har vi uten tvil en jobb å gjøre og det mener også dama bak Årets SHE konferanse, som også gikk av stabelen denne uka. Vi tar av oss kjøkkenhåndkleet for arbeidet hun gjør med å få flere gründerkvinner på banen. Hvordan hun skal klare det derimot, kan du lese i denne ukas lederintervju.

Selv om det kan være lett å fleipe med fitteflagring og intimkirugi, er det en realitet at Norge i 2017 langt på vei styres politisk av kvinner, men i næringslivet lønnes de fortsatt dårligere enn oss menn. Paradokset er at dette skjer samtidig som kvinner i Norge for lengst har passert menns utdanningsnivå. Vår uærbødige påstand er at denne diskusjonen tar bort fokus fra den eneste viktige debatten, den som handler om hva slags samfunn vi skal overlate til våre barn. Vi skrev allerede for fire år siden at over halvparten av dagens jobber ville bli erstattet av nye utfordringer, det er dette våre politikere må ta inn over seg, og de har langt dårligere tid enn de later til å tro.

Tegn tyder på at Erna Solberg er i ferd med å innse dette, og på torsdagens åpning av Høyres landsmøte pekte hun på Obama-maner mot sine politiske motstandere og hevdet at de var for stagnasjon, mens Høyre var garantisten for endring.  “Vi går til valg på å styrke norske arbeidsplassers konkurransekraft. Derfor lover vi moderate skattelettelser som skal gjøre det lettere å være gründer og å skape nye arbeidsplasser”

Det er ingen tvil om at evnen til å skape nye arbeidsplasser vil stå sentralt i valgkampen og de neste fire årene. Som våre lesere vet har vi i snart fem år stått på for å skape vekstjobber som reduserer arbeidsledigheten, få ungdom ut i arbeid og legger til rette for de mange eldreprenørene som ikke har lyst til å gi seg bare fordi de passerer pensjonsalderen.

– Og for å betale for velferden må de skapes i privat sektor, sa Solberg.

Happy Friday!

NTNU, Telenor og SINTEF går sammen: Åpner senter for kunstig intelligens

Foto @ NTNU

Norges nye storstue for kunstig intelligens, Telenor-NTNU AI-Lab, har som hensikt å styrke norsk konkurransekraft og tilføre fremtidsrettet kompetanse til samfunnet.

Kunstig intelligens er en av de viktigste enkelt-teknologiene i vårt århundre. I fremtiden vil AI kjøre bilen din, revolusjonere kreftbehandlingen og effektivisere offentlige tjenester.

– Med denne lanseringen ønsker vi å akselerere utdanningen, forskningen og kompetansebyggingen som blir kritisk for Norges evne til å omstille seg til en gjennomdigital fremtid, sier Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor i en pressemelding.

Senteret finansieres av Telenor med 40 millioner kroner og selskapets forskere vil delta i felles prosjekter ved lab´en. NTNU stiller med akademiske ressurser og lokaler mens forskningsorganisasjonen SINTEF skal bidra til å allmenngjøre og industrialisere forskningen.

Senteret blir med andre ord et samlingsted der aktører fra akademia, etablert næringsliv, startup-miljøer, organisasjoner og myndigheter skal bidra til og benytte seg av kunnskapsutviklingen. Senteret baserer seg på etablerte forskningsetiske prinsipper, som bidragsyterne må rette seg etter.

Målet er at mange virksomheter skal bidra med både problemstillinger og datasett som forskerne kan bryne seg på i fellesskap med aktørene selv. Det er også en målsetning at konkrete tjenester og produkter kan bli født i lab-en og lede til nye produkter, tjenester, bedrifter og arbeidsplasser.

– Kunstig intelligens er et område der Norge kan ta en posisjon internasjonalt samtidig som vi utvikler tjenester til beste for det norske samfunnet. Det mest spennende ved Telenor-NTNU AI-Lab er at vi nå skal lage kunnskapsgrunnlaget for noe vi ikke helt vet hva er ennå. Jeg har tro på at vi skal skape et arbeids- og næringsliv der teknologi gjør menneskers liv både på jobb og privat enklere, smartere og bedre sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.

Senteret, som er lokalisert hos NTNU, vil ha 50 plasser fordelt på 120 kvm, og huse både professorer, doktorgradsstipendiater og studenter. Lab´en vil bli ledet av en professor og kunne tilby utdanning til et bredt lag av studentmassen ved NTNU. I tillegg vil master og doktorgradsstudenter kunne ta gradene sine ved senteret og drive forskning med eksterne partnere.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...