– Det er allikevel noen forutsetninger som må på plass først. Det er ikke gjort over natten å fylle en stor visjon, påpeker leder for Europas største næringsrettede forskningsinstitusjon, Øyvind Fylling-Jensen.
Navn og alder: Øyvind Fylling-Jensen (60)
Stilling: Administrerende direktør i Nofima AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): En god komfyr til matlaging
Dine tre favorittapper: SAS, Flightradar24 og Marine Traffic
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, vitebegjærlig og humoristisk
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har en samling på over 250 nøkkelkort fra forskjellige hoteller rundt om i verden på kontoret
Hvordan kobler du av om vinteren? Samvær med gode venner, en god bok, og en fin reise sammen med min kone.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg er kunnskapssøkende og interessert i hva medarbeiderne holder på med, på tvers av fag, funksjoner og avdelinger. Jeg leser en god del, både om ting som angår jobben og samfunnet for øvrig, og det er viktig for meg å se ting i sammenheng. Jeg tror at dette gir bedre grunnlag for gode diskusjoner og bedre beslutninger for hele selskapet.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Man kan aldri bli utlært og en stadig søken etter informasjon og kunnskap omkring samfunnsutfordringene nasjonalt og internasjonalt er viktig for å forstå hvorfor ting endrer seg. Enda viktigere er det å kunne sette disse signalene om til handling i egen virksomhet. Som leder må jeg dele kunnskapen og oppfordre mine medarbeidere til å gjøre det samme. Dette gir og skaper inspirasjon til å fortsette med endring.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Som leder er det viktig å ha et bredt kunnskapstilfang. Lese, lytte og lære. Jeg henter informasjon fra andre bedrifter, ledere, og samtaler med egne medarbeidere. I tillegg mener jeg det er viktig å ha interesse for både samfunnsliv og politikk for å forstå hva som vil påvirke vår fremtid. Vi lever i en såkalt VUCA (Volatile, Uncertain, Complex and Ambiguous) verden, der samfunnet og bedriftenes evne til omstilling i økende grad blir satt på prøve. Det blir under slike omstendigheter for snevert å hente informasjon fra få kilder.
Hvordan ser Nofima ut i 2020?
– Nofima vil være enda mer internasjonalt orientert enn vi er i dag. I tillegg vil Nofima om få år være en organisasjon som leverer forskning av høy internasjonal kvalitet, samtidig som den leverer og implementerer forskningsbasert kunnskap i bedriftene enda bedre enn vi gjør i dag.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Nofima?
– I ledelsen vil jeg si at vi ligger på 8-9. Vi ser utfordringene og arbeider målrettet med å skape en innovasjonskultur i hele selskapet. Nofima driver og har drevet med innovasjon i mange år, men har manglet en overordnet innovasjonsstrategi. Derfor har vi begynt på en «reise» i organisasjonen, der målet er at vi i løpet av 2017 skal kunne si at innovasjon er strategisk godt forankret i hele virksomheten.
Ifølge FN må vi produsere 60 % mer mat innen 2050, hvis vi skal kunne brødfø de estimerte 9 milliardene vi kommer til å være på jorden. Samtidig øker klimaproblemene som igjen truer matsikkerheten i verden. Hvilke tiltak/løsninger ser du for deg kan tas i bruk for å løse dette problemet?
– Dette er en viktig og kompleks problemstilling. Utfordringer knyttet til matsikkerhet er forskjellig fra geografisk og økonomisk ståsted. I utviklingsland er det viktig å sikre at maten som produseres kommer frem til forbrukerne med bedre infrastruktur for å redusere svinn. I den vestlige verden er det viktig å redusere matsvinn. Videre er det viktig å se matproduksjon i et sirkulært perspektiv, der det som er avfall fra én produksjonsform danner grunnlag for nye verdikjeder og nye produkter.
– Landbasert matproduksjon har vist en formidabel produksjonsvekst de siste femti årene. Selv om befolkningen har doblet seg siden 1960, har produktiviteten i landarealene økt 2,5 ganger, med kun 12 prosent økning i dyrkbart areal. Utfordringen i et matsikkerhetsperspektiv ligger i at vi får større arealer som påvirkes av ekstremvær (tørke, flom) og at klimapåvirkningene som følge av rydding av nye landbruksarealer i et langsiktig klimaperspektiv er ukjent. I tillegg kommer utfordringene knyttet til tilgangen på rent vann i områder med høy befolkningsvekst. Løsninger må derfor finnes på flere plan, både geopolitisk og forskningsfaglig. Tverrfaglig problemtilnærming, der forskere snakker sammen på tvers av faggrenser er en viktig del av løsningen. I tillegg kommer behovet for utdannelse og opplæring. Skal vi få til en samfunnsendring må dette skje gjennom kunnskap.
Hva mener du er de største utfordringene for norsk matindustri i dag?
– Utfordringen ligger nok mange ganger i det å greie omstillingen fra å lage det man alltid har laget til å lage noe helt nytt, uten at ideene drepes i startfasen.
– I et overordnet perspektiv er en del utfordringer knyttet til de store endringene i forbrukernes forventninger og krav til matindustrien. De unge forbrukerne, som for eksempel «tusenårsgenerasjonen» (Millenials), ønsker sunn og naturlig produsert mat, helst fri for tilsetningsstoffer. Industrien må gjenvinne forbrukernes tillit om at industriell mat også er sunt og at industrielt produsert mat er bra både for mattryggheten og helsen. I tillegg til å redusere sukker, fett og salt, må industrien kommunisere bedre om hvordan maten produseres.
– Det er også muligheter for matindustrien. Vi har en befolkning som blir eldre og har andre behov enn de unge, både når det gjelder smak, proteininnhold, konsistens og emballering. En økende gruppe forbrukere ønsker vegetabilske eller vegan produkter, eller produkter som er minimalt prosessert. Her har industrien og dagligvarehandelen en viktig rolle ved å gjøre slike produkter mer tilgjengelig.
Har du noen tips til hvilke områder norske entreprenører innenfor matindustrien burde fokusere mest på fremover (Hvor er mulighetene/potensialet størst/minst)?
– Mitt råd til gründere, er å bruke tid på å forstå hvorfor din idé er så god, hvorfor noen skal kjøpe den og kartlegge kundenes betalingsvilje. En megatrend innenfor matindustrien er helse, en annen er mat produsert av naturlige råvarer med høyt næringsinnhold uten tilsetningsstoffer. Dette kan være områder med stort potensial. Entreprenørene må bruke tid på se hvordan deres løsninger skal produseres og distribueres. Og ikke minst snakke med forskere som kan bistå med praktisk forskningsbasert problemløsning. Vi i Nofima driver med dette hver dag. Vi hjelper både store og små innovatører og entreprenører.
Innovasjon Norge har utpekt havrommet som én av seks områder norsk næringsliv burde satse på fremover. Har Norge et potensiale til å bli en av verdens ledende sjømatnasjoner tror du? Hvilke tiltak må i så fall til for å komme dit?
– Jeg vil svare et ubetinget JA på spørsmålet om Norge har potensial for å bli en ledende sjømatnasjon. Det er allikevel noen forutsetninger som må på plass. Vi må ha et forutsigbart rammeverk for forvaltning og et næringsliv som sikrer samfunnets evne til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser, samtidig som vi ivaretar klima og miljø. For å ta vare på de ressursene i havet må Norge være et foregangsland når det gjelder forvaltning og tiltak for å redusere forsøpling i havet. Plastproblematikken i verdenshavene er et eksempel på dette.
– I et bredere perspektiv er det viktig å utnytte havets ressurser som proteinkilde for humant konsum. Kun 2-3 prosent av den globale matproduksjonen kommer fra havet. Dette vil øke i årene fremover, enten i form av høsting av nye ressurser eller ved hjelp av akvakultur, og her ligger våre muligheter. Norge har et havareal som er fem-seks ganger større enn landarealet og mulighetsrommet beskrives blant annet i regjeringens nye havstrategi: «Ny vekst, stolt historie» og i OECDs rapport: «The Ocean Economy in 2030».
– Vi må ha fokus på at alt vi høster fra havet skal brukes, enten direkte som mat eller som råstoff for nye verdikjeder. Dette vil kreve at Norge har en strategi som følges opp med satsinger som strekker seg fra utdanning, forskning, pilotering og bedriftsetablering, og en tverrpolitisk satsing som står seg over tid. Det er ikke gjort over natten å fylle en stor visjon.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er født optimist. Glasset med olje er halv-tomt, men glasset med muligheter er halv-fullt. Vi har et høyt kunnskapsnivå, godt med naturressurser, god teknologibase og en vilje til endring. Jeg tror vi skal greie oss.
– Vi må ta inn over oss at endringene kan føre til at noen må flytte, at nye arbeidsplasser skapes i andre områder enn der folk bor i dag, og at noen arbeidsplasser vil forsvinne. Digitalisering, robotisering og automatisering vil sette andre krav til arbeidskraften i fremtiden, noe som igjen setter krav til skoler og utdanningssystemer. Videre må vi satse mer på forskning innen områder som kan skape ny virksomhet, for eksempel innen havbaserte næringer. Da må det også bygges pilotanlegg og barrierer som hindrer nyskaping må bort. Det må være attraktivt å investere i nye muligheter.
– Og et siste hjertesukk, det må skapes en tverrpolitisk enighet om at fremtidens Norge bygges på de tre pilarene i bærekraftbegrepet: sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraft. Forsvinner én av pilarene så velter hele huset.
