Futurist Elon Musk har gründet nok en bedrift. Neuralink Corp har som mål å koble menneskehjernen til datamaskiner og på denne måten ta opp kampen mot kunstig intelligens.

Som om ikke det å kommersialisere romfart var ambisiøst nok, ønsker Tesla- og Space X-gründeren med sin nye startup å implementere små elektroder i menneskehjernen for å hjelpe menneskeheten med å holde trinn med kunstig intelligens, skriver  Wall Street Journal.

Musk skal angivelig ha tatt en aktiv rolle i oppstartsselskapet fra begynnelsen av og har i den seneste tiden hentet inn en rekke ledende eksperter på området for å kunne realisere ideen sin.

Vil koble biologisk intelligens med digital intelligens

Forskning innen kunstig intelligens har gjort enorme fremskritt på få år. I dag er maskiner blitt både flinkere til å diagnostisere enn leger og flinkere til å skrive nyhetsartikler enn journalister. Det er altså ingen hemmelighet at kunstig intelligens blir stadig bedre enn oss på flere og flere felt og som følger spås det at kunstig intelligens vil ta over store deler av jobbmarkedet innen kort tid.

At kunstig intelligens vil utkonkurrere mennesker på sikt, spår også Musk og han har lenge uttrykket sin bekymring. Allerede i 2014 under et foredrag på M.I.T påsto han at kunstig intelligens sannsynligvis var den største trusselen menneskeheten sto overfor i dag:

– Utviklingen av kunstig intelligens er som å kalle på demonen. Man tror man kan kontrollere den, men det går ikke”, sa han.

I 2016 opprettet derfor Musk og den amerikanske gründeren og venture kapitalisten Sam Altman, non-profit selskapet OpenAl  som arbeider for en mer forsvalig utvikling av kunstig intellingens.

Nå har Musk derimot tatt steget ett skritt lengre. For å forhindre en fremtid der kunstig intelligens vil kunne ta over verden, mener gründeren at løsningen kan være å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Måten dette kan gjøres på er, i følge Musk, å implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.

Å operere elektroder i hjernen vil derimot være en svært komplisert og farlig operasjon og det vil nok være relativt vanskelig å rekruttere frivillige som prøvekaniner.

Til tross for dette er Musk optimistisk til idéen og tror den kan bli til virkelighet i løpet av få år, rapporterer Vanity Fair.

Blant tiltakene som regjeringen presenterte var 50 millioner kroner mer til teknologiutvikling i næringslivet, en videreføring av CO2-kompensasjonsordningene for kraftkrevende industri også etter 2020, nye støtteordninger for oppstartsbedrifter og lettere tilgang på lån og kapital for små og mellomstore bedrifter.

Sist gang regjeringen la frem en industrimelding var i 1981. Samfunnet har forandret seg mye siden den gang og norsk industri står i dag overfor grunnleggende endringer.

Akkurat hva Norge kommer til å leve av i fremtiden, er fortsatt uvisst. Hva vi vet er at petroleumsindustrien ikke kommer til å være vekstmotoren i norsk økonomien fremover. Istedenfor skal det satse på grønnere, smartere og mer nyskapende løsninger, for å sikre økonomisk vekst, arbeidsplasser og velferdsordninger, kom det frem under regjeringens presentasjonsutvalg av Industrimeldingen torsdag.

– Industrien vår må bli grønnere fordi vi skal ha konkurransekraft i et lavutslippssamfunn. Smartere og mer nyskapende fordi kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høyt lønnsomhet vil være helt avgjørende fremover, uttalte Solberg.

Blant tiltakene som regjeringen presenterte, var blant annet en videreføring av CO2-kompensasjonsordningene for kraftkrevende industri også etter 2020, nye støtteordninger for oppstartsbedrifter og lettere tilgang for lån og kapital for små og mellomstore bedrifter.

– Vi vet at disse bedriftene kan slite med å få lån og investeringsvillig kapital, sa Monica Mæland.

Mer satsing på digitalisering

Regjeringen lover også mer satsing på digitalisering.

– Digitalisering og automatisering av industriproduksjon er en del av fremtiden for norsk industri og nå må vi sørge for at vi drar nytte av denne utviklingen. Fremover vil maskiner kunne erstatte mennesker i langt større grad enn tidligere. Det betyr at kravene til kunnskap og kompetanse øker, sa Solberg.

Blant regjeringens tiltak er prosjektet Digital 21, som går ut på å forbedre samarbeidet på tvers av næringslivet for å øke digitaliseringstakten. Regjeringen vil også øke bevilgingene til teknologiutvikling i næringslivet med 50 millioner og gi 10 millioner ekstra til teknologier som bioteknologi, nanoteknologi og IKT.

– Vårt mål er at Norge skal forbli en ledende teknologinasjon, sa Mæland.

At det må igangsettes en rekke tiltak, dersom dette målet skal nås, er Håkon Haugli i Abelia enig i.

– Det er behov for en massiv økning i IKT-kompetanse hvis regjeringen skal oppfylle industrimeldingens ambisjoner om at Norge skal være en ledende teknologi- og industrinasjon sier han i en pressemelding.

Han trekker frem tre rapporter som viser et massivt behov for IKT-kompetanse.

• På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse laget en rapport som viser at vi styrer mot et dramatisk underskudd på IKT-kompetanse. I “beste” fall vil være fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. Abelias omstillingsbarometer 2016 bekrefter at vi har gode breddeferdigheter i Norge, men at vi mangler spisskompetanse generelt, og innen IKT spesielt. Og bare for noen dager sider kom Menon med en rapport som viser at IKT-kompetansen i norsk næringsliv ligger bak land vi ønsker å sammenligne oss med, sier Haugli.
• Menon-rapporten viser at heving av IKT-kompetansen vil styrke en konkurransedyktig IKT-næring, og samtidig bidra til høyere verdiskaping i landet. De slår fast at det nettopp er industrien som vil ha aller mest nytte av en satsing på IKT i norsk næringsliv, sier han.
• Antall IKT-studieplasser har økt de siste årene, men vi trenger fortsatt en kraftig oppjustering for å sikre det som fremover blir kjernekompetansen i næringsliv og offentlig sektor, samt en styrking av IKT-forskning. Samtidig trenger vi digital kompetanse i alle næringer. Økt digitalt innslag i andre utdanningsløp og livslang IKT-læring i næringslivet er helt nødvendig. Vi trenger digital kompetanse også hos leger, historikere og sosialantropologer, sier Haugli.

IKT-Norge direktør Heidi Austlid, mener også at nøkkelen til å lykkes ligger i kompetansebygging.

– Det er helt avgjørende at norske industriledere og arbeidere får forsterket sin digitale kompetanse, for å lykkes, sier hun til InnoMag.

– I tillegg bør industripolitikken rettes inn mot å få til raskere modernisering av industrien. Bare da kan vi unngå at industriens andel av verdiskapningen fortsetter å synke.

Hele stortingsmeldingen blir tilgjengelig for alle fredag etter klokken 11.00.

Facebook og Youtube troner, ikke overraskende nok, høyest på listen.

Det viser nye dybdemålinger av Telenors mobiltrafikk i kjernenettet. Målingen er gjort i uke 10, og oversikten som Telenor presenterer viser hva slags tjenester og apper som er mest populære i Norge.

– Den enorme mengden mobildata som passerer Telenor Norges mobile kjernenett er et godt instrument til å se hva slags tjenester kundene er opptatt av til enhver tid, forklarer Magnus Zetterberg, teknologidirektør i Telenor Norge i en pressemelding.

YouTube og Facebook er ikke overraskende de største trafikkdriverne og står hver for 13,5 prosent av mobiltrafikken.

– Video og bilder er det mest datakrevende, og begge de to tjenestene er populære i alle aldersgrupper i Norge. På listen er det flere tjenester som brukes flittig blant nordmenn, men som ikke havner så høyt på lista fordi de ikke krever like mye data som video og bilder, sier Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge.

Snapchat opp 1000 prosent

Lenger bak følger Instagram (8,4 prosent) og Snapchat (7,3 prosent).

– Innsikten gir oss hint om hvilke applikasjoner vi bør følge godt med på. Vi ser at ved endring av kundevaner og oppdateringer på applikasjoner kan datatrafikken øke kraftig for både applikasjonen og den totale datatrafikken i mobilnettet over natten. Slikt har vi sett blant annet med Snapchat på nyttårsaften, da trafikken var 1000 prosent høyere enn vanlig, forklarer Moen.

– Vi ser også at Netflix har en trafikkandel på nesten 4 prosent på mobil og er spesielt populært på kvelder og i helger. Spotify er den klart mest brukte musikkstreaming-appen, fortsetter Moen.

YouTube er tjenesten der mest data lastes ned, tett fulgt av Facebook. Bruksmønsteret er imidlertid litt ulikt: Facebook har trafikk stort sett hele dagen mellom kl. 08-23, mens YouTube-seeren er på lufta for fullt fra kl. 15-23. YouTube har sin trafikktopp rundt kl. 17, mens Netflix har høyest trafikk kl. 22.

– Dette seermønsteret mener vi har sammenheng med at barna ser YouTube på ettermiddagen før leggetid. Etter at ungene er i seng, finner de voksne fram favorittserien på Netflix.

Patents may be viewed in Norway as an important part of Intellectual Property and of great value to the entrepreneur. It has even been stated that a patent ‘ensures a 20 year monopoly’. However in Silicon Valley a patent is simply a document of how something could be created.

Success comes from acting on the idea and patent to build a product, customer base, revenues and hence a company to turn the idea into reality. Another question is market need for and acceptance of the product developed from the patent. There are many examples of great ideas, technologies and products that were simply ‘before their time’.

Les også: Disse 7 gründertipsene kan spare deg for millioner

As an example of this, Silicon Valley based Next Step recently discovered information on granted patents in auto and logistics tech from IBM, Ford, Uber, and Google. Ford was granted a patent for a spring-loaded vehicle charging system for electric vehicles. It is only now much more than 20 years since the patent as granted that electric vehicles are mainstream both in Silicon Valley and Norway.

Les også: “Gründere: Slik unngår du ”navnesnapping”

So while it is great to receive a patent, real success comes through market understanding, dedication and success in building a product and company to meet market needs and timing.

Jeg intervjuet Margaret Heffernan forleden dag.  Forfatteren, TED-taleren og eks-teknologi-gründeren delte sine tanker om det voksende behovet for rebeller i arbeidslivet.  En av hennes bøker, «Willfull blindness», tar for seg dette med at alle ser, men ingen sier fra. Det er keiserens nye klær overført til næringslivet.

(Innlegget ble først publisert på TirsdagMorgen.no)

Intervjuet med Margaret kan du lese om noen uker, men samtalen med henne kom tilbake til meg da jeg leste Bente Sollid Storehaugs krasse angrep på kommentatoren Eva Grinde, Dagens Næringsliv. Bente Storehaug publiserte innlegget på bloggen Digital hverdag på søndag. I skrivende stund går dette bloggdramaet sin seiersgang i sosiale medier. Det er godt og engasjerende skrevet.

Men det er noe som ikke stemmer.

Eva Grindes kommentar er en harselas med noe som kom i skade for å spamme innboksen hennes, noe som kaller seg «Singularity University». De skulle nok holdt seg unna. Man kødder ikke med Eva Grindes innboks ustraffet. Det singulære universitetet ble satt nokså grundig på plass i spalten til den velformulerte kommentatoren.

Det var kanskje ikke det viktigste manifestet i teknologihistorien Eva Grinde bidro med her. Men hun gjorde jobben sin, en jobb som sikkert kjennes både sur og utakknemlig i blant, men som er en del av pressens oppgave: Våge å være uenig. Minne oss om at ikke alt som glimrer er gull. Spørre hvorfor keiseren ikke har klær på seg.

Bransjer i vekst vil alltid være en magnet for folk som vil selge deg oppskriften på gull uten å kunne forklare hvorfor de vil selge den når de kunne lagd gull selv. De Grinde disser er ikke teknologi-innovatørene, men opportunistene, – dramateknologene, om du vil. Finn fram buzzword-generatoren og bytt singularity med Internet of Things, cloud computing, digital divide eller millennials, for bare å nevne noen, og artikkelen vil treffe like godt. Eller dårlig.

Den trigget likevel et kraftig motangrep fra Bente Storehaug. Hun starter sitt innlegg slik:

«Å kneble eller latterliggjøre futurister og tidlige innovatører er en gammel hersketeknikk. Metall kan ikke fly, sa skeptikerne. Men flyet kom opp i lufta, og harselasen ble flau å bære videre. I dag har vi sterke penner som disser teknologi-innovatører. En av disse er Eva Grinde i Dagens Næringsliv.»

(Eller, mens vi er inne på søk-erstatt, på en annen blogg med en annen agenda kunne det stått: «Å kneble eller latterliggjøre journalister og kritiske kommentatorer er en gammel hersketeknikk […] I dag har vi mektige profeter som disser teknologi-skeptikere. En av disse er Bente Sollid Storehaug.»)

Det er gøy å være profet.

Det er gøy å påvirke, skremme litt, rope ut advarsler som gjengis i krigstyper (helst i tradisjonelle medier, vel og merke). Jeg snakker av erfaring. Jeg har selv vært en dramateknolog. Noen vil sikkert si jeg er det ennå. 26 august 1996, en knapp uke etter at Dagens Næringsliv trykket den famøse kronikken «Internett en flopp» (som forfatteren Leif Osvold nok fremdeles gremmer seg over), lanserte mine kolleger og jeg i selskapet Internett Kanal 1 det vi kalte «Europas første rendyrkede nettavis», digi.no. Det skjedde på en bølge av teknologioptimisme, hvor vi profeter hevdet at de etablerte mediene ville være ute av dansen i løpet av kort tid. Alle ville bli sine egne redaktører. Meningsmonopolene skulle falle. Alt ville endres, ingen bransjer ville være upåvirket, spillereglene måtte skrives på nytt, ingenting ville bli som før.

Vi tok feil. Og vi fikk rett.

For alt vi spådde skjedde. Men ikke så fort.

Noen fordunstede børs-fantasilliarder, et gigantisk dotcom-smell og mer enn 15 års rehabilitering senere ser vi at spådommene fra 90-tallet er i ferd med å bli sanne. I dag kjemper politikere, bloggere, medier og folk flest om definisjonsmakt på like vilkår på arenaer eid av Facebook og Google. Menings- og nyhetsmonopolene har falt, og alle er sine egne redaktører. Ingen bransjer står igjen upåvirket.

Slik vi tok feil, men fikk rett, slik tar også dagens profeter feil, men vil en dag få rett. Mange av dagens spådommer kommer til å fullendes. Vi kommer til å se at verden endrer seg, alle bransjer vil bli påvirket og spillereglene må skrives på nytt i det intelligensen blir mer og mer kunstig, algoritmene løper i ringer omkring oss på stadig høyere nivå, og selveste singulariteten lurer som et monster i det fjerne.

Det kommer til å skje, men det kommer ikke til å skje så fort.

Og akkurat som det egentlig ikke gjorde så veldig vondt å gå fra 1997 til 2017, til tross for de enorme endringene, så kommer det ikke til å gjøre så vondt de neste fem, ti, 20 årene heller.

Men det som er viktig i slike tider – og til alle tider – er at vi i blant oss har nei-folk, rebeller, folk som stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Vi trenger profeter som Bente Storehaug til å hjelpe oss med å få hodet opp i skyene. Og vi trenger kaldt-vann-i-blodet-kommentatorer som Eva til å hjelpe oss med å holde føttene på bakken.

Vi trenger slike folk i samfunnet, og vi trenger dem blant oss på jobb. Taushet og frivillig eller ufrivillig knebling kan kjennes trygt, men skader helheten, og det skjer overalt. Google skal ha innført en ny ønsket egenskap hos folk de rekrutterer: mot til å opponere. Det kom inn etter at man forstod at «alle», unntatt beslutningstagerne, så Facebook komme, men ingen sa det.

Bentes blogginnlegg er i skrivende stund delt 1.500 ganger i sosiale medier, og maktbalansen er åpenbart i nye og ikke gamle mediers favør. Det er på én måte moro å se at en blogger og næringslivsleder har mer makt enn en etablert kommentator i et tradisjonelt mediehus.

Men det er noe som ikke stemmer. Noe som uroer meg litt.

Og siden ingen andre sier det, så får jeg si det.

Det krasse angrepet er i all hovedsak et angrep på noe som ikke er skrevet, i hvert fall ikke i den omtalte artikkelen.

Hva er det buzzword-generatoren kaller sånt igjen?

Fake news?

Ingen kjører så mange presentasjoner like effektivt som Seed Forum – og for de investorene som var til stede manglet det ikke på spennende investeringsmuligheter.

I dag arrangerte Seed Forum i samarbeid med NorBAN og PWC årets matchmaking-treff mellom investorer og 12 ulike entreprenørteam fra hele 6 ulike nasjonaliteter.

Her er oversikten over de 12 startupene som presenterte for norske investorer:

Smartster – svensk startup med spennende løsning for butikker som ønsker å selge mer via digitale kanaler. Caset ble presentert av gründer Andreas Swahn og har allerede fått de første norske investorene på plass.

Eevia – norskfinsk leverandør av organiske naturprodukter med fokus på ekstrakt av arktiske planter med spennende forskningsresultater. Selskapet ble presentert av sin gründer, nordmannen Stein Ulve, men holder til i Finland.

Cnick – en smart wearables sikkerhetsløsning som lover å kombinere fordelene med å digitalisere passord og privat heleseinformasjon i form av en ring.

Coalos – norsk Narvikbasert leverandør av skybaserte datasenter tjenester med sterkt team og klar strategi for å bruke norske klima- og energifordeler til å skalere opp. De er allerede godt i gang, men er på jakt etter opp mot 42 millioner NOK til eskaleringen.

Nornir – norsk vekstselskap som ønsker å kapitalisere på IoT-trenden med ambisjon om å koble alle fysiske objekter til nettet i sanntid. Selskapet fokuserer på Smart Cities-utfordringene og leverer i bunn og grunn en programvarebasert infrastruktur som fjerner behovet for mellomvare. Selskapet ble presentert av sin dyktige gründer Paal Kristian Levang som mente at selskapet har potensiale til å bli det nye IBM.

Garage Hive – Engelsk selskap fra London som har utviklet en brukervennlig løsning for bilverksteder, som ivaretar de fleste behov små og mellomstore verksteder og hjelper dem med å håndtere kunder på best mulig vis. De er på jakt etter 575 000 Euro i investorpenger.

tryONnet – norsk løsning for å gjøre det mulig å prøve klær på nett tilpasset brukeren takket være en 3D-modell av brukeren, – se på det som et virtuelt prøverom som sikrer at man ikke ender opp med å kjøpe tøy som ikke passer. Gründeren Inger Lin Skjerve har lang erfaring fra IT-bransjen og er på jakt etter 500 000 euro.

Picterus – norsk helsestartup som bruker smarttelefoner til å monitorere og oppdage gulsott hos nyfødte, dette er et stort problem både i Norge og globalt.

Inixy – norsk startup som fokuserer på å hjelpe virksomheter med å forbedre prosessen fra kontrakt til innkreving av penger. Selskapet har allerede under radaren kommet i gang med å levere til sitt kjernemarked, nordiske SMB virksomheter. Målet er å omsette for over 150 MNOK innen 2020 og gründeren Torstein Fosse ønsker seg 3 MNOK for å finansiere den forventede veksten. Selskapet prises allerede til 30 MNOK og har fått et kompetent team på plass.

Reliant Exams – Norsk patentbar Hamarbasert løsning som gjennom smart bruk av maskinbasert læring gjør det enklere å gjennomføre tester og eksamener på en måte som gir betydelig mer kvalitet. Gründer og leder Kjell Bjørnar Nibe har mange års erfaring fra undervisningssektoren. og er nå på jakt etter 30 MNOK.

HotelOnline – Begensbasert startup som har utviklet et reservasjonssystem som gjør det betydelig enklere å booke hotell på nett.

Oiid – Bergensbasert selskap som har utviklet en musikkløsning som vinner internasjonal oppsikt fordi de kan dekomponere musikk. For alle som tror på en innovativ fremtid for musikkbransjen er dette et selskap verdt å se nærmere på.

Aifi – svensk startup fra Karlstad som for bare to måneder siden vant en innovasjonspris på CES, verdens største elektronikkmesse. Selskapet har holdt på i 3 år og leverer en slags høyttalerbasert «Lego» løsning hvor man bygger «stackables». De er på jakt etter 2,5 millioner Euro.

Robot-kirurgi og selvkjørende biler er blant de tingene som blir en realitet med femte generasjons mobilnett (5G).

Teknologien ble idag for første gang i Norge demonstrert på Fornebu av Telenor i samarbeid med Huawei. Mobilprodusenten har gått sammen med Telenor om å teste og utvikle 5G før det blir klart til bruk i Norge rundt 2020.

– 5G vil bli fundamentet for all digital kommunikasjon og er en fleksibel verktøykasse for digitalisering av samfunnet. Norge er et viktig testlaboratorium for å lykkes med ny teknologi, og med dagens test har vi tatt et viktig steg for å bygge den digitale framtiden i land hvor Telenor opererer, sier konsernsjef Sigve Brekke i en pressemelding.

Under testen fortalte Telenors kirurg Naeem Zahid hvordan en 5G-støttet robot kan redde liv med millimeterpresis kirurgi og stille diagnoser på pasienter på et blunk. For fiskerinæringen blir 5G en etterlengtet løsning for å øke bransjens lønnsomhet. Dette fordi avanserte sensorer og bildeanalyser kan overvåke hver enkelt fisk i merden og for eksempel hente ut fisk som er smittet av lus på et tidlig stadium.

Betydelige forskjeller

Samfunnsnyttige tjenester som ikke tidligere har vært mulig, vil bli en sentral del av både virksomheters og privatpersoners digitale liv. 5G vil blant annet legge til rette for at hjem og bil kan få smarte løsninger: Kjøleskapet ditt vil for eksempel kunne fortelle deg at du er tom for melk, mens den førerløse smartbilen din kontinuerlig blir oppdatert på trafikkbildet og ledige parkeringsplasser.

– Telenor ser mange nye anvendelser som krever betydelig høyere hastigheter, lavere forsinkelser, og mer robusthet i mobilnettet enn 4G noen gang vil være i stand til å levere. Vi vil fortsette å analysere og utforske 5G-teknologien i detalj i 2017, både i laboratorium og ute i felten. Selv om det ennå er en stund til 2020, lover vi at nordmenn har noe å glede seg til, sier Berit Svendsen, konserndirektør for Telenor Skandinavia.

– Studentenes Perspektivmelding kommer som en reaksjon på det vi mener er en noe udynamisk og stillestående tendens i politikkutformingen og Perspektivmeldingene regjeringen har publisert tidligere, sier prosjektkoordinator, Peter Syse ved NHH.

I anledning NHH-Symposiet, Nord-Europas største studentdrevne konferanse for arbeidslivet som går av stabelen neste uke, har studentene på NHH siden høst arbeidet med det de kalles Studentenes Åerspektivmelding – et motsvar til Regjeringens Perspektivmelding som blir lagt frem nå i vår.

Konferansen i år vil ha fokus på milleniumsgenerasjonen og deres rolle i å forme fremtiden. Et formål for konferansen blir derfor å ta et oppgjør med utdanningssystemet gjennom fremleggelsen av Studentenes Perspektivmelding og vil først og fremst handle om hvordan utdanningen kan endres til å bli en arena som skaper morgendagens innovatører.

– Vi mener at norske studenter i større grad bør opplæres til å tilegne seg ny kunnskap for å kunne tilpasse seg de store, fremtidige teknologiforandringen. Det vil bli spesielt viktig i konkurranse med kunstig intelligens. Hovedpoenget må derfor være å skape en dynamisk arbeidsstyrke som vil være like beredt til å utføre en avansert jobb om 20 år som i dag. For å klare det må vi tilby høyere utdanning med kunnskap på tvers av områder, sier Syse.

– For at Norge i fremtiden skal kunne hevde seg internasjonalt, er spesialiserte fagmiljøer også utrolig viktig. Det å tørre å satse på våre beste studenter, som i vårt likhetsorienterte samfunn nærmest er tabu, vil i fremtiden nærmest være uunngåelig. For å kunne være i verdenstoppen vil det være viktig å vektlegge de momentene som skiller oss ut internasjonalt. Norske særegenheter som høy selvstendighet og at vi er såpass langt fremme på digitalisering og teknologiutvikling, er blant disse.

Utformingen har i stor grad blitt gjort av et råd bestående av 11 studenter fra forskjellige utdanningsinstitusjoner, hvor kompetansen innad i gruppen spenner seg fra gründervirksomhet og ingeniørstudier til jus og økonomi. Med i rådet finner du blant annet tidligere Start-Norge leder, Øyvind Strøm og Marcus Winnfors Ravik som sammen har gründet innovasjonsnettverket Thunderwave.

Les også: Innovasjonsnettverket som skal sette milleniumsgenerasjonen på kartet

– Rådet har møttes flere ganger i Oslo og Bergen, og vi har gjennomgående hatt nær kontakt og møter med investor Trond Riiber Knudsen, tidligere strategidirektør i Schibsted, venture capitalist Frode Eilertsen og Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth for faglig påfyll.

I tillegg har rådet hatt møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som også vil ta del i en debatt etter fremleggelsen av meldingen til uken, sammen med blant annet direktør i Abelia, Christine Korme, og representanter fra NHO og UIB.

Han gir følgende kommentar til InnoMag:

­– Jeg har veldig gode erfaringer med at studentene er proaktive og nytenkende i politikkutforming. De kan også ofte si ting som vi hverken kan si fra regjeringen eller fra Stortinget, så det skaper fin bredde i diskusjonene. Skal vi møte en verden i omstilling trenger vi at studentene tar initiativ og er innovative på sine fagfelt. Og selvfølgelig sammen – tverrfaglig og på tvers av landegrenser, sier han.