– Jeg er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi vil stoppe av manglende tilrettelegging for nettverksutbygging, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.
For tredje gang siden 2012 har Telenor sammen med analysebyrået Nexia tatt temperaturen på hvordan nordiske byer legger til rette for digital samfunnsutvikling i Bredbåndsbyindeksen.
Bredbåndsbyindeksen har undersøkt 30 av Norges og Danmarks største kommuner og kartlagt digitaliseringstakten i tre kategorier: vilkårene for mobil- og fastenettutbygging og kommunale digitale tjenestetilbud. Til tross for noe forbedring i alle kategorier siden 2014, viser undersøkelsen at noen kommuner ikke ser betydning av å få bygget ut mer fast bredbånd.
– Dessverre kan vi fortsatt møte motstand når vi bygger ut mobil- og bredbåndsnettet. Det har vi varslet om lenge. Flere ganger har telekombransjen fått lovnader fra regjeringen om at det skal tas grep for å få nasjonale graveregler som sikre rettferdig og effektiv utbygging. Første gang i regjeringserklæringen, så i 2015 da vi presenterte den forrige bredbåndsundersøkelsen. Vi venter fortsatt, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en pressemelding.
Må ta nasjonale grep
– Innbyggerne og norske kommuner lider under mangel på en enkel og enhetlig nasjonal graveforskrift som sikrer like vilkår for å legge bredbåndskabler over hele Norge, slik som de har i Danmark. Ved å legge forholdene til rette for en forutsigbar saksbehandling har danskene sikret seg rask vekst i bredbåndsinfrastruktur, og med det rykket fra de norske byene i undersøkelsen, sier Svendsen.
Hvert år investerer Telenor over fire milliarder i infrastruktur. Det er halvparten av hele bransjens investeringer. Siden den første Bredbåndsbyindeksen i 2012 har over 20 milliarder kroner gått til bedre mobildekning og bredbånd. I tillegg kan man regne med ytterligere 20 milliarder fra de andre operatørene over samme periode.
Svendsen er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi kan stoppe av mangel på nettverkskapasitet.
– Digitalisering i offentlig sektor krever robust, sikker og høy kapasitet i mobile og faste bredbåndsnett. Store mengder data skal trygt lagres i skyen, og kunne sendes mellom behandler og pasient. Vi snakker ikke lenger om muligheten til å betale med e-faktura eller søke barnehage på nett, vi snakker om mye større mengder data, sier Berit Svendsen.
Danskene tar oss igjen
For første gang har danskene tatt topplasseringene i undersøkelsen. Øverst troner København, med et samlet resultat på 6,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Rett bak kommer Odense og Bodø på delt andreplass, begge med 6,2 som samlet resultat.
– Danmark har en sterkere nasjonal graveregulering som sikrer en jevnere utbygging. Ved å sørge for at hele landet har en felles digital grunnmur, unngår danskene at enkelte byer havner etter i digitaliseringskappløpet, sier seniorkonsulent i Nexia, Mikael Christiansson.
På topplisten i Norge troner Bodø, Skien, Trondheim og Bærum med en høy samlet score i alle kategorier.
– Dette er resultatet av å ha en sterk IKT-strategi, en stor vilje til å gi innbyggerne det de vil ha, og et godt samspill med telekomindustrien, sier Christiansson.
Mobil fremgang
Utbyggingstakten av mobilnettet viser god fremgang. Fra en samlet poengsum på 4,5 i 2014 viser undersøkelsen 5,5 i undersøkelsen fra høsten 2016.
– Vi møter større aksept for å plassere basestasjoner på kommunal eiendom. Vi tror innbyggernes sterke etterspørsel motiverer kommunene til å legge til rette for god dekning, forklarer Svendsen.
I likhet med tidligere undersøkelser er det fortsatt Stavanger (3,1 poeng) og Sandnes (2,1 poeng) som har størst begrensninger i mobilutbyggingen. I motsetning til resten av kommune-Norge går utviklingen i feil retning. I 2012 fikk Stavanger 5,7 og Sandnes 2,9 poeng.
– Vi får ofte avslag på utbygging av mobilbasestasjoner på grunn av en ubegrunnet strålingsfrykt. Ingen av våre installasjoner er i nærheten av å bevege seg over grenseverdiene fra Statens strålevern. Samtidig skal det nevnes at jo dårligere dekning det er, jo mer energi må mobilene sende ut for å søke seg til nærmeste basestasjon. Vi håper å se en bedring her de neste årene, ikke minst fordi neste generasjons nettverk 5G vil kreve større tetthet av basestasjoner, sier Svendsen.
Best i digitalklassen
Til tross for negativ utvikling innen mobilnettutbygging er Stavanger blant de beste i klassen til å tilby gode digitale tjenester til innbyggerne sine. Av de 30 kommunene undersøkelsen har sett på, kommer Bærum, København, Trondheim, Stavanger og Århus best ut i denne kategorien.
– Dette er kommuner som viser solide prestasjoner i digitaliseringen av sine tjenestetilbud. Skillet mellom foregangskommunene og de andre, er gode planer og prosesser for å utvikle smarte byer, digitalisering og velferdsteknologi. Kommuner med sviktende kapasitet i nettet vil slite med å holde tritt med utviklingen fremover, avslutter Svendsen.
Dette påvirker utviklingen av et digitalt Norge:
Manglende nasjonale rammeverk for utbygging av bredbånd, og da spesielt graveforskrifter. I Norge har vi mindre nasjonale føringer enn i Danmark. Det fører til større geografiske forskjeller på utbyggingstakten for høyhastighets nettilgang for innbyggerne.
Større aksept for plassering av mobilbasestasjoner på kommunal eiendom. Her er det stort sett positiv utvikling som gjør det enklere å bygge ut bedre dekning.
Kommunenes egne IKT-planer for nettverksutbygging og digitale tjenester sett sammen med byutvikling. Sammen gir dette gode resultater og fremdrift i digitaliseringen.
Behov for økt forståelse for at vi er avhengig av fiberutbygging for å sikre god mobildekning med høyhastighets nettilgang.
De mest digitaliseringsvennlige byene i 2016 – samlet poeng i alle kategorier:
Den første nordiske bredbåndsbyindeksen (NBCI), publisert i 2012, ble utviklet og planlagt i samarbeid med erfarne tjenesteutviklere og nettverksforvaltere i Telenor Norge, Sverige og Danmark. Ledemotivet den gang var å svare på hva en kommune burde gjøre dersom man ønsket å legge til rette for bredbåndsutbygging og høykvalitets nettbaserte tjenester. De mest vesentlige variablene for dette ble identifisert og vektet, og slik bygget man rammeverket for NBCI. Siden den gang har studiens rammeverk blitt oppdatert i tråd med teknologiske endringer og utviklingen av kommunesektorens digitale agenda. Utviklingen her er rivende, og utfordringene dagens kommuner møter er allerede ganske annerledes enn for bare fire-fem år siden. Alt i alt består den nyeste utgaven av bredbåndsbyindeksen (NBCI 2016) av 24 variabler fordelt på tre kategorier. 30 bykommuner, fordelt på 15 danske og 15 norsk er analysert.
I Moss, tidligere mest kjent for sin beryktede Mosselukt grunnet røyken fra papirfabrikken som hang som en illeluktende sky over Østfold-byen, har de to erfarne IT-ekspertene Jon Sjølie og Jan Solvang startet en skytjeneste som er i ferd med å vekke internasjonal oppsikt.
Skytjenesten de tilbyr er en effektiv og mobiloperatør uavhengig måte å ringe på, ideell for alle som ønsker å bruke eksisterende mobil abonnement til å ringe fra enhver enhet. Samtidig som Microsoft stadig ruller ut nye tjenester basert på Skype og gamle LYNC, nå Skype for Business, er de fem medarbeiderne i ferd med å bli populære hos noen av Europas største Microsoft-forhandlere.
Grunnlaget for denne ukens gründercase var erkjennelsen av at de store system-integratorene og mobiloperatørene i stor grad ignorerte små og mellomstore bedrifter i forhold til å levere Skype for Business med Telefoni. Det var også vanskelig for de mindre Microsoft-partnerne å lage en slik løsning for dette markedet da det krevde høy kompetanse, en større investering og et stort kundevolum for å være lønnsomt. Etter en humpete tur på Microsoft-toget, der Microsoft endret strategi i et høyt tempo, ble BIZSKYPE-tjenesten lansert.
– I dag er vi i realiteten den eneste uavhengige Skype for Business Telefoni baserte skytjenesten i det europeiske markedet. Det unike med selskapet er muligheten til å tilby det beste fra Microsoft i samarbeid med innovative mobiloperatører slik at kundene med ønsket mobilleverandør får en helhetlig, topp moderne og fleksibel bedriftskommunikasjonsløsning som i dag inneholder mer enn Microsofts planer for IP-telefoni i Office 365, sier Jon Sjølie på telefon til InnoMag.
Også mobiloperatørene er i ferd med å innse at CloudX Services tilbyr spennende disruptive saker. Der i gården er jo ikke muligheten til å endre mobilleverandør uten at du må slutte å bruke BIZSKYPE-tjenesten like forlokkende. Mobilleverandør fleksibilitet er i 2017 en innarbeidet kundeforventning.
Verdens største Microsoft distributør i SMB segmentet, Ingram Micro har allerede signert en global distribusjonsavtale på skytjenesten BizSkype og er godt i gang i det nederlandske markedet. Vi gleder oss til å følge selskapets vekst videre.
Det var en enstemmig ansettelseskomité som idag innstilte Nykkelmo til stillingen som administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap (UE) Norge. Hun tiltrer stillingen 1. mai.
– Jeg gleder meg til å begynne i det som for meg fremstår som drømmejobben! Det å få unge til å tenke nytt og skape verdier for fremtiden synes jeg er både meningsfylt og spennende. Jeg håper å kunne bidra med mine erfaringer fra næringslivet og fra frivillige organisasjoner, men først ønsker jeg å bli bedre kjent med organisasjonen, med menneskene og aktiviteten, sier Nykkelmo i en pressemelding.
Nykkelmo er oppvokst i Selbu i Trøndelag, og hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Hun startet karrieren som avdelingsingeniør i Telenor, gikk senere over til kommunikasjonsfaget og hadde blant annet ansvar for virksomhetens 150-årsjubileum. Hun har vært markedssjef i Statkraft, hvor hun jobbet med merkevarebygging og samfunnsengasjement. Hun var i mange år toppidrettsutøver i langrenn og skiskyting, og var også markedssjef under VM i Trondheim i 1997. Nykkelmo har de siste fem årene jobbet som kommunikasjonsdirektør i Veidekke.
– Jeg har jobbet med strategiske partnerskap fra begge sider av bordet, og den erfaringen tror jeg vil være nyttig i UE. I næringslivet er det behov for nytenking og innovasjon på veldig mange områder, og med sin unike rolle tenker jeg at UE kan være en viktig partner for mange virksomheter og bransjer, sier Nykkelmo.
Det var over 90 søkere til stillingen. Det var en enstemmig ansettelseskomité som innstilte Nykkelmo til stillingen.
– Vi er veldig fornøyde med å få Grete med på laget. Hennes erfaring fra privat næringsliv, fra grensesnittet mellom politikk og næringsliv og fra arbeid med barn og unge er relevant og verdifull i stillingen. Grete er også en god strateg. Hun liker å jobbe med og gjennom team. Det stemmer godt med UEs kultur, sier Maalfrid Brath, styreleder i Ungt Entreprenørskap Norge og konsernsjef i ManpowerGroup.
Helsefremmende innovasjon er stadig i fokus. Havets delikatesser er bare èn av gullgruvene. Så hvordan planlegger Norge innovative tiltak for å utnytte spesielt kysten og havets naturressurser?
(Skrevet av Anne Marie Monsen)
Det er ikke mange år siden ulike helsetrender skyllet over land og strand. Kanskje mest av alt som en følge av en medietidsalder der ikke mye lenger kan holdes skjult. På tvers av landegrenser veksles informasjon i løpet av et øyeblikk.
Alt som bidrar til usunnhet og sykdom vil bli synlig i ulike medier. Dette skjerper alle sanser. Vi lever i et transparent samfunn der både personlig ansvar, sosialt ansvar og samfunnsansvar står på agendaen. Det som fremmer helse og livskvalitet blir fort populært. Havets ressurser, spesielt tang og tare, inneholder mye bra proteiner, mineraler og helsefremmende stoffer. Flere aktører er derfor opptatt av å finne ut hvordan vi best kan utnytte disse næringskildene.
Et hav av mat
En aktør som tidlig fikk øynene opp for havets ressurser og potensial, er gründeren Zoe Christiansen. Hun har drevet med salg av tang via nettbutikken i Fremtidens Mat og nylig gitt ut boken «Tang og Tare- et hav av mat» med gode tips om hvordan vi kan bruke tang og tare i matlaging. Christiansen har de siste fem årene arbeidet med bærekraft og innovasjon gjennom prosjektene Fremtidens Mat, Træna Food lab og firmaet The Northern Company, som produserer innovative og bærekraftige produkter med nordisk tang. For sitt arbeid med mat og bærekraft, mottok hun i 2014 Local EAT Award. I et intervju med Innovasjonsmagasinet forteller hun oss litt om den grønne planten i havet.
Du har nylig gitt ut boken «Tang og Tare» og har lang erfaring med å benytte havets ressurser til delikatesser, men for mange er det nytt å bruke tang og tare til matlaging. Hva vil du si er de helsefremmende egenskapene?
– Et enkelt svar er at tang inneholder en lang rekke naturlige mineraler, vitaminer og sunne fettstoffer som kroppen trenger. Et mer kompleks svar er at tang er en råvare som appellerer til matlagning og til å reflektere over sammensetningen av råvare i den maten du spiser til daglig. Der er ingen tvil om at det du velger å spise og drikke er helt avgjørende for din helse.
Hva tenker du om fremtidspotensialet for havressursene våre – er det marked for å skape noe helt nytt i matvareindustrien?
– Jeg tror at de fleste som er involvert i arbeidet med våre havressurser ser på disse som et stort og på mange måter ubrukt potensial. Havet langs den norske kysten er rikt og de fleste steder rent sammenliknet med andre steder i verden. Det finnes veldig mange interessante og smaksrike ressurser i havet utover laks og torsk. Det er bestemt marked for noe nytt, spesielt hvis det nye er lokalt, bærekraftig og sunt.
Du har allerede drevet med videresalg av islandsk, importert tang på det norske markedet og solgte godt via nettbutikken din. Hva vil du si har vært de største utfordringene?
– Det tar lang tid å bygge opp et marked for et helt nytt produkt. Vi befinner oss i et skjæringspunkt hvor mange familier har skåret ned på tid til matlaging og benytter seg av forskjellige former for hurtigmat. Det går ut over mange ting, blant annet helsen og den kulturelle bevissthet knyttet til råvarene, sesongene og lokal tilhørighet.
– På den annen side er interessen for nordisk mat og tradisjonelle konserveringsmetoder med å skape en gjenoppdagelse og begeistring for matlagning. Tang er jo en lokal råvare, som også kalles for havets supermat på grunn av næringsinnholdet. Så vårt arbeid med tang har støttet seg til den voksende interessen for den type mat.
– Imidlertid har Norge jo en liten befolkning så prosentvis er det ikke så mange som er med i fronten når der skal skapes noe nytt. Det betyr at vi har hatt store økonomiske utfordringer. I Norge er det nesten umulig å lage småproduksjon. Alt skal være veldig stort og helst industrielt helt fra starten.
Det er et fantastisk stykke arbeid du allerede har lagt ned i etableringen av The Northern Company AS, kan du fortelle litt om planene dine videre med bedriften?
– Planene er å lansere norske produkter på markedet allerede høsten 2016. Vi har fått flere fantastiske samarbeidspartnere som gjør at det endelig er mulig. Vi jobber blant annet med North Sea Salt Works fra Gossen som produserer et fantastisk norsk tangsalt sammen med oss, og vi jobber med den største norske tangfarm, SES som ligger på Frøya. Tangen derfra har nå fått Debio godkjenning og kvaliteten på det produktet vi lager sammen er virkelig godt. Ikke minst har vi etablert Træna foodstudio hvor vi eksperimenterer med produktutvikling og innhøsting av vill tang. På Træna befinner vi oss rett i matfatet, det er en fantastisk mulighet til å utforske tangens potensial som råvare koplet til lokal sjømat.
Foto @ The Northern Company
Kunnskapens tidsalder
Samspill og kommunikasjon mellom næringsliv, offentlige myndigheter, spesialister og forskningsmiljøer blir viktige virkemidler for å fremme en sunnere folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon. Samarbeid og deling av kunnskap på tvers av interesser stimulerer den nye grønne revolusjonen i riktig retning.
Dag Viljen Poleszynski som driver Helsemagasinet og har en bakgrunn i både ernæringsfysiologi og medisinsk historie, er opptatt av at vi må innta et mer forebyggende perspektiv. Når vi forstår årsaker til sykdom, så må anvende denne forståelsen og bruke kunnskap til handling.
Han sier blant annet følgende:
-I dag påvirkes vi av helt andre faktorer enn i forrige årtusen. Utfordringene står i kø: kronisk stress, for lite bevegelse, for mye, feil og/eller ødelagt mat, giftstoffer i vann, luft og mat, etc. Hva skal til for at vi holder oss friske langt inn i alderdommen og reverserer plager og sykdommer vi pådrar oss? Hvordan kan vi støtte organismens selvhelbredende krefter og bestemme mer av vår egen skjebne? Slike tema tar vi opp til grundig diskusjon i Helsemagasinet åtte ganger i året.
Hvilke utfordringer har du sett i Norge når det gjelder livsstilssykdommer som følger feil ernæring?
– Den største utfordringen er at nesten ingen, verken i privat eller offentlig sektor, har innsikt i menneskets evolusjonshistorie og mekanismene bak selektivt utvalg, som kan forklare hvordan vi er best tilpasset å leve. Kronisk og akutt sykdom skyldes i hovedsak at vi ikke lever slik det er naturlig for vår art, både når det gjelder hva og når vi helst bør spise og drikke,og hvordan vi bruker kropp og sinn og omgås med andre mennesker og naturen. Våre forgjengeres fysiologi, biokjemi og anatomi ble tilpasset miljøet de levde i gjennom flere millioner år som jegere og sankere. De store endringene som skjedde da mennesket gradvis gikk over til jordbruk for 10-12 tusen år siden, innebar en mistilpasning til miljøet, og vi ble enda dårligere tilpasset etter at industrielle livsstilen startet for bare et par hundre år siden.
Hva er de største truslene mot folkehelsen?
– Mange spiser høyglykemisk mat, dvs. et stort innslag av raffinerte karbohydrater som sukker, hvitt mel og søte drikker, kaker og søtsaker. I boka «Syk av sukker – frisk av fett» dokumenterer medforfatter Iver Mysterud og undertegnede at slike matvarer er årsak til eller hovedårsak til utviklingen av mer enn 100 sykdommer/lidelser, inkludert hjerte- og karsykdom, sukkersyke, overvekt, mange psykiske plager, kronisk tretthet og generelt for tidlig aldring. Et annet problem er at vi i 175 år har sittet på do i stedet for å sitte på huk, noe som bidrar til en rekke sykdommer i mage og tarm, inkludert utposninger på endetarmen (hemoroider) og i tykktarmen (polypper), tarmkreft og forstoppelse. Et tredje er at vi spiser alt for mange måltider per dag, noe som gjør at kroppen aldri får hvilt seg skikkelig. I fortidsmiljøet kunne jegere og sankere være uten mat store deler av dagen eller i flere dager, og dette gjorde at vi utviklet mekanismer for å opprettholde muskelmassen og å være skjerpet. Blant annet er hjernen og annet nervevev optimalt tilpasset bruk av ketoner, som dannes fra fett. Vi kan unngå eller redusere forekomsten av en rekke nervelidelser ved å øke inntaket av naturlig, animalsk fett, inkludert epilepsi, Alzheimers, Parkinsons, Huntingtons og ALS. Helsevesenet virker å ha glemt årtusenlange erfaringer med vannfaste, som trolig er den beste kuren mot en rekke lidelser og virker foryngende på kropp og sinn.
Hva tenker du myndighetene kan gjøre for å bidra til å forbedre den norske folkehelsen?
– Et første skritt ville være å drive opplysningsvirksomhet i tråd med ovennevnte. De bør sørge for at evolusjonstankegangen blir en del av pensum i alle helseprofesjonsutdanninger og at prinsippene blir forstått fra barnehage til universitetsnivå. Løsningen er ikke å gå tilbake til jeger- og sankerlivet, men å gjøre tilpasninger i vår livsstil som gjør den mer i tråd med vår genetiske arv. Vi kan for eksempel være mer ute i naturlig lys og endre belysningen innendørs slik at den gjenspeiler lyset utendørs, inkludert om kvelden – det vil si å redusere blålyset vi mottar fra tv, mobiltelefoner og dataskjermer. Alle offentlige institusjoner bør installere fullspektrum lyskilder og ta i bruk planter for å rense lufta og samtidig bringe oss «tilbake til naturen».
Fra kunnskap til handling
Mens aktive forskere og gründere bidrar med sine praktiske funn, ser vi at økt samarbeid og kommunikasjon på tvers av ulike kunnskapsmiljøer må til for å fremme innovasjon. Mange tiltak kunne vært nevnt og det skjer mye på denne fronten. Av regjeringens tiltak kan nevnes Stortingsmelding 7, 2014-2015 som tydelig formidler:
Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning om havet for å oppnå:
økte verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen
bedre forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene
rent hav og sunn og trygg sjømat
Regjeringen skriver at til tross for den store betydningen havet har hatt, finnes store muligheter som vi ennå ikke kjenner til. Norge har sterke fagmiljøer og næringer knyttet til havet som kan gjøre seg gjeldende i dette arbeidet. Norsk sjømat skal være trygg og vi må kunne dokumentere at den er det. Vi må vite hvordan vi kan bevare havene som gode produksjonsområder for sunn og trygg mat. Regjeringen prioriterer blant annet oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim.
Også internasjonalt har Norge en ledende rolle i å utvikle kunnskap for forvaltningen av miljøet i havet. Forvaltningen må foregå i samarbeid med andre land. En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene på en bedre måte. Det vil bidra til å bevare havet som en bærekraftig kilde til økonomisk vekst og styrke Norges posisjon som internasjonalt ledende havnasjon.
Det finnes et hav av muligheter, i ordets dobbel forstand, men det er fortsatt et stykke igjen før dagens ordninger for utvikling av marin bioteknologi er på samme nivå som oljenæringen, mener Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine.
Navn: Matts Johansen Stilling: CEO i Aker BioMarine Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Raspberry Pi3 med retro spill Dine tre favorittapper: Workplace, Spotify, LinkedIn Beskriv deg selv med tre ord: engasjert, ambisiøs, pågangsmot Nevn én «funfact” få vet om deg: Min karriereplan var å bli revisor, og jeg begynte også på revisorstudie. I dag kan jeg vel si at min profil er så langt unna revisor du kan komme. Hvordan kobler du av om vinteren? Med familien eller i skibakken
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg har hele livet vært en ivrig brettsport-utøver, og fra det har jeg lært viktigheten av at man må bestemme seg på forhånd at man skal lykkes, før man setter utfor bakken. Nøler man et sekund underveis lander man på trynet. Sånn er det i business også. De som virkelig lykkes, er de som setter seg et mål, og jobber steinhardt mot det målet, uten å tvile et sekund på å det er mulig å nå.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Unge mennesker og deres ustoppelige tro på at endringer er noe vi selv skaper, ikke noe vi må respondere på. Og eldre mennesker med dyp forståelse og erfaring om hvordan ting henger sammen, som har vært igjennom endringer før, og som tilnærmer seg endringer med ro. I Aker BioMarine har vi både unge, talentfulle og uredde ansatte, og eldre, kompetente og erfarne ansatte. Når innsatsen til disse menneskene med forskjellig utgangspunkt kombineres, skapes fantastiske resultater. Jeg inspireres av dette hver dag på kontoret!
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg tror det handler om å holde øyne og ører åpne i hverdagen, og legge fra seg forutinntatthet. For eksempel er jeg personlig en teknologiskeptiker, dvs. jeg var skeptisk til Facebook når det kom, det samme med Uber og AirbNb. Når jeg først kom over barrieren og tok det i bruk, noen år etter alle andre, ble jeg frelst. Men nå som jeg har blitt en pådriver for at Aker BioMarie skal ta i bruk ny teknologi tidlig, er det ikke basert på mine personlige preferanser, men heller hva jeg observerer funker for andre. For eksempel var Aker BioMarine et av de første selskapene i Norge som implementerte facebook@work.
Hvordan ser Aker BioMarine ut i 2020?
– Vi er det samme selskapet som i dag, men vi har kommet mye lengre med å implementere vår strategi. Vi har utviklet en supply chain som er uslåelig på kost og kvalitet. Vi har etablert oss som et av de ledende innovasjonsmiljøene i vår industri, hvor vi kombinerer moderne innovasjonsprosesser a lá Silicon Valley med vår norske solide erfaring med å produsere fysiske produkter. Vi jobber sømløst inn mot kunder hvor vi bidrar sterkt til våre kunders kommersielle suksess. Vi er anerkjent som en bedrift hvor talentfulle og kompetente mennesker ønsker å jobbe. Og vi er fortsatt ledende på verdensbasis når det gjelder å ha bærekraft sentralt i strategi og operasjon.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Aker BioMarine omsetter for over en milliard kroner i 2016, og har hatt en gjennomsnittlig vekst på 29% siden oppstarten. Vi har ambisjoner om å fortsette vår aggressive veksttakt, noe som blir mer og mer krevende etterhvert som vi vokser. Noe av Aker BioMarines styrke er at selv om vi er en milliardbedrift, så agerer vi fortsatt som en gründer-virksomhet; vi jakter kontinuerlig på muligheter, vi tar kjappe beslutninger, har glødende og engasjerte medarbeidere og håndterer et slags kaos på en god måte. Vår største utfordring ligger i kombinasjon av å opprettholde sterk vekst og samtidig beholde gründer-ånden i selskapet.
– Jeg tror vi i stor grad skaper vår egen fremtid uavhengig av hva andre bransjer eller aktører gjør. Noen vil åpne nye dører som skaper nye muligheter for oss, mens andre vil entre samme rom som oss og pushe oss til å forbedre oss. Skal jeg nevne noen utviklingselementer som i stor grad vil påvirke vår bransje, så vil det være allmenn aksept for genmodifiserte planter og organismer og utvikling innenfor 3D-printing av organisk materiale.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Aker BioMarine?
– Innovasjon er en av fire bærebjelker i selskapets strategi, og er også en viktig del av vår kultur. For oss handler innovasjon ikke bare om prosesser og aktiviteter som leder frem til nye produkter og markeder, men også om en holdning til å hele tiden tenke nytt på hvordan vi jobber, enten det er digitalisering av markedsføringsstrategien eller robotisering av rutinearbeid.
Har du noen tips til hvilket område innenfor den maritime sektoren norske gründere burde fokusere på fremover ?
– Norge og norske selskaper har vært gode, og kanskje verdensledende, til å høste ressurser fra havet, men vi har kanskje ikke vært like gode til å utvikle verdiene av ressursene vi høster. Vi selger det meste av det vi høster til et globalt marked. Havet har et enormt biologisk mangfold, og livet i havet har vært grunnlaget for utviklingen av det meste av liv på jorden. Det er et hav av muligheter, i ordets doble forstand, raffinering av bioaktive komponenter fra havets råstoffer, forsking på de biologiske effektene og kommersialisering av funnene. Det er interessant å merke seg av selv om 70% av jordas overflate består av hav, kommer mindre enn 0,5% av verdens legemidler fra havet. Med Norges lange kyst, og vår kultur og kompetanse knyttet til bærekraftig høsting fra havet, har Norge et stort globalt konkurransefortrinn i å utvikle en marin biotek industri.
Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en helhetlig havstrategi, som skal legges frem våren 2017. Hvilke råd vil du gi dem?
– At man må lære av hvordan myndighetene med stor suksess har støttet norsk oljenæring til å bli verdensledende. Aggressive skatter og incitamentprogrammer gjør også at selskaper er villig til å ta stor risiko i forsknings- og utviklingsarbeid. Det er fortsatt et stykke igjen før dagens ordninger for utvikling av marin bioteknologi er på samme nivå som oljenæringen. Det er selskapene som må dra lasset, så vil kompetansemiljøene rundt universitetene naturlig utvikle seg med næringen.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er ikke så bekymret for Norges evne til å omstille seg. Vi er godt vant til teknologi, vi er internasjonale og plukker raskt opp trender fra utlandet. Jeg er mer bekymret for hvordan vi skal beholde vår konkurransekraft når 2 milliarder hardtarbeidende kinesere og indere er på vei til å bli like vant med teknologi, samtidig som deres kultur blir mer og mer internasjonal. Fra mine egne reiser til Kina, er det merkbar forskjell bare de siste 5 årene. Du kan sammenligne det med sport. Til nå har vi hatt et bedre treningsopplegg enn kineserne, noe som betyr at vi har sluppet unna med mindre trening enn dem. Men til syvende og sist, skal du bli best i verden må du også trene hardest i verden.
Innovasjon er et populært begrep som ofte brukes feil og forveksles med forskning – det er lett å bli forvirret.
(Skrevet av Bjart F. Lutnæs i Nofas. Innomag opplyser om at Nofas er en del av vårt content marketing-program INSPIRE)
Forskningsrådet støtter i sine Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) forsknings- og utviklingsfasen av et prosjekt, mens Innovasjon Norge gjennom sine Industrielle Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) støtter utviklings- og innovasjonsfasen. Regjeringen legger følgende definisjon til grunn: «en ny vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»
Innovasjon er altså prosessen med å skape økonomisk verdi fra noe nytt, som for eksempel et forskningsresultat. I overgangen fra forskning til kommersialisering er det mange prosjekter som faller fra. Dette er særlig relevant for norsk industri, som i stor grad er business to business-orientert, og har betydelige kostnader knyttet til pilotering og demonstrasjon av teknologien før man kan finne kommersielle kjøpere.
For oljeindustrien har Forskningsrådet i mange år hatt DEMO2000-programmet som gir støtte til prosjekter i denne fasen. I tillegg til den bransjeuavhengige IFU-ordningen støtter Innovasjon Norge pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljø og energi gjennom Miljøteknologiordningen. Innen helse er det satset mer på forskningsprosjekter i universitets- og sykehussektoren. En støtteordning for helsenæringen tilsvarende DEMO2000 vil kunne bidra til fremvekst av flere bioteknologiselskap i Norge.
Fra bedriftenes ståsted er det viktig at slike støtteordninger er oversiktlige og forutsigbare. Innovasjon Norge har utfordringer med manglende åpenhet om kriterier for søknadsevaluering, manglende behandlingsfrister og en desentralisert og dialogbasert saksbehandling, der samme person både gir råd om og behandler søknaden. Våre erfaringer tilsier at det beste for bedriftene vil være å organisere alle støtteordninger for overgangen fra forskning til kommersialisering i tilknytting til de forskningstunge programmene i Forskningsrådet. Dette vil gi en helhetlig tilnærming med koordinert satsning innen flere bransjer, på samme måte som DEMO2000 er knyttet til PETROMAKS2, med samkjørte søknadsprosesser og støttevilkår.
Gode støtteordninger gir konkurransekraft, men man må også kunne benytte dem på en effektiv måte. Det handler både om å oppnå best mulig finansiering og om gjennomføringen av prosjektet. Det er lett å bli blind for egne mangler, og ofte er det mangel på de samme faktorene som ødelegger for konkurransekraften til en søknad og et ferdig produkt; planlegging, kompetanse, samarbeidspartnere, strategisk forankring, prioritering og finansiering.
Å få gode hjelpere til å se på et prosjekt med andre øyne, er ofte positivt for å sikre fremtidig konkurransekraft. Dette fordrer imidlertid at de profesjonelle partnerne er uavhengige, har kompetanse til å sette seg inn i teknologi og problemstillinger og er incentivert til å jobbe i samme retning. Dette siste kan være utfordrende når rollene i prosjektplanleggingen ikke er distansert fra gjennomføringen av prosjektet og prosjektforankringen i bedriften er for dårlig.
For å sikre innovasjon og konkurransekraft er det viktig med støttemidler som er spesifikt rettet mot overgangen fra forskning til kommersialisering. Etablering av en slik ordning også for helsenæringen vil være et positivt bidrag til fremveksten av bioteknologiselskap i Norge. Bedriftenes konkurransekraft avhenger både av tilgjengeligheten på slike midler, deres evne til å dra nytte av dem, og å kunne gjennomføre prosjektene på en effektiv og målrettet måte. Da kan en kompetent ekstern partner være en god hjelp på veien.
Denne uken skrives ukekommentaren fra verdens teknologi – og innovasjonsmekka, nemlig Silicon Valley utenfor San Francisco. Her befinner Innomag seg i godt selskap med 25 ledere i regi av Open Innovation Lab of Norway.
Etter å ha tilbrakt to dager på Stanford Universitetet, møtt nettgiganten Amazon’s utviklingssjef, besøkt flotte selskaper som Google, Uber, Centre for Creative leadership og Datameer, er det gledelig å kunne konstatere at det er «norske» Meltwater som på flere vis imponerer mest. Trysilgutten Jørn Lyseggen fortalte om en reise fra skur 13 på Tjuvholmen frem til dagens situasjon som verdens ledende medieovervåkningsaktør, og det var umulig å ikke bli imponert over hva han og hans team har fått til på 15 år. Jørn var klar og tydelig på at det er fullt mulig å lykkes også for nordmenn som tør å tenke stort og bygge sten på sten med et sterkt verdigrunnlag og en innovasjonskultur som alle kan være stolt av som sement. 1400 medarbeidere og over 60 kontorer verden rundt imponert i hvert fall oss – ukens Innovasjonsblomst er herved overlevert!
Mens mediene i Norge skriver side opp og ned om Johaugs leppepomade, har de norske lederne her borte hevet blikket, sett lyset og fått både inspirasjon og ny innsikt, – og det kan alle trenge i et år som nok vil endre mye for mange. Vi i Innomag vil i tiden som kommer gi deg som leser flere inntrykk fra denne rare flate stripen med land mellom San Francisco i nord og San Jose i sør som har samlet omtrent alt som kan krype og gå av teknologiselskaper. Frank Sinatra hevdet i sin tid at kunne du lykkes i New York så kunne du få det til overalt, i Tekno-versjonen av Sinatra’s kjenningsmelodi ville New York vært byttet ut med Silicon Valley. Med et lite unntak, flere og flere velger San Francisco. Både Meltwater, Uber og Twitter har faktisk valgt å legge sine hovedkontor innenfor et par steinkast fra hverandre rundt Market Street.
Lyset de har sett, blinker med stor fet digital skrift at fremtiden er digital og innsikt er viktigere enn noensinne. Uber sa det rett ut – vi er et teknologiselskap som ser på både våre sjåfører og deres passasjerer som kunder. Kunder de ønsker å tilfredsstille på stadig nye og bedre vis. Mens norske myndigheter foreløpig velger å sloss mot denne teknologien i et gammelmodig forsvar av taxinæringen, spyr digitale vinnerselskaper ut data i en slik mengde at tiden for å følge rene magefølelser er forbi. De beste henter i stedet ut verdifull innsikt fra nye typer rapporterings- og analyseløsninger som håndterer enorme datamengder i sanntid.
Den andre store lærdommen her borte er at ikke bare er det å feile tillatt, det er faktisk forventet – gjør du ikke feil er ikke målene tøffe nok og farten din ikke stor nok. Her har nok mange norske selskaper et stykke vei å gå, – du kjenner sikkert noen virksomheter som ikke akkurat belønner de som satser og tråkker feil du også.
I en uke der det også rapporteres at George Orwells gamle klassiker 1984 igjen klatrer til topps på Amazons salgslister, er det et gledelig lyspunkt å konstatere at DNV GL for 4. gang gir ut sin globale mulighetsrapport, Global Opportunity Report 2017. Også i år har de trukket frem 15 muligheter basert på 5 viktige globale utfordringer, i en global dugnad der over 5500 ledere har vært involvert (jeg er en av dem). Vi gratulerer og applauderer det flotte arbeidet som ligger til grunn for disse rapportene.
Aldri før har så mange bedrifter søkt om patent på sine innovasjoner.
(Det opplyses om at Patentstyret er en del av InnoMags content marketing-program INSPIRE)
Interessen for å beskytte innovasjoner gjennom patent nådde ny topp i 2016 med 2099 nye patentsøknader. Det er opp 15,9 prosent fra 2015 og 12 prosent fra det forrige toppåret 2010.
Et av de største europeiske IP-konsulentselskapeer Zacco merker stor pågang innenfor havbruk som også offshore-virksomheter har kastet blikket på.
– Det høye patenteringsnivået reflekterer en internasjonal trend med økt strategisk bevissthet rundt betydningen av å registrere immaterielle rettigheter. I en verden hvor anslagsvis minst 80 prosent av verdiene er immaterielle kan kontroll med slike rettigheter være avgjørende for handlingsrommet til virksomheter, sier Thor B. Mosaker, regiondirektør for Zacco i Norge og Tyskland.
Kan betyr kroken på døra
Seks år er gått siden forrige patenteringstoppår. I 2010 stoppet telleverket hos Patentstyret på 1874 nye patentsøknader. I 2012 var antallet nede i 1542. Så har pilen snudd frem til ny topp i 2016 med 2099 søknader.
Zacco har for egen del opplevd en søknadsvekst på 30 prosent i det norske markedet, og har derfor åpnet nye kontorer og bemannet opp for å kunne håndtere den økende interessen.
Ifølge Mosaker kan IP-rettigheter være Alfa Omega for om en virksomhet lykkes eller ikke.
– Virksomheter kan åpne markeder ved å registrere egen IP og samtidig sperre for konkurrentene. Kommer noen gründerbedrifter i forkjøpet med IP-registrering kan det bety kroken på døra, sier han.
– Det er åpenbart fortsatt en myte i Norge om at man kan komme til Silicon Valley å hente penger, mener Gro Eirin Dyrnes, leder for Innovasjon Norges kontor i San Francisco.
Silicon Valley er kjent for å være verdens episenter for teknologi og innovasjon. Området har førsteklasses universiteter og forskningssentre, et godt utviklet økosystem og en ”pay it forward”-kultur som tilsammen tiltrekker seg noen av verdens ledende innovasjonshoder og investorer.
I USA investeres hele 60 % av all tidligfase-kapital i staten California. 80 % av de 60 % igjen investeres her i ”The Bay Area”. Likviditeten i dette området er derfor skyhøy, noe som har ført til en myte om at Silicon Valley er stedet å dra til dersom man trenger å hente kapital til oppstartsbedriften sin. Hver år strømmer det derfor mange håpefulle gründere på jakt etter investorer, noe som igjen har ført til den mest aggressive konkurransen etter kapital enn noe som helst annet sted i verden.
– Den største myten i Norge som vi prøver å fortelle sannheten om, er at du kan komme til Silicon Valley og hente penger, Dette betyr ikke at det er umulig å finne investorer her, men man må med troverdighet kunne sannsynliggjøre at man er en fremtidig bransjevinner. Dette gjøres gjennom å vise gode tall på brukere, kunder, vekst, inntekter, og gjennom å ha et team med erfaring som bygger tillit til gjennomføringsevne. Nettverk er også helt avgjørende og tar tid å bygge, sier Dyrnes.
Dyrnes jobber til daglig på Nordic Innovation House, et sted der nordiske gründere kan få hjelp med oppstartsbedriften sin. Målet deres er å styrke de nordiske landenes posisjon i Silicon Valley-området. Dyrnes forteller til InnoMag når vi møter henne i Palo Alto at de i gjennomsnitt blir kontaktet av ca. 200 selskaper årlig som ønsker deres hjelp og veiledning. Av disse er ca. 70 % teknologiselskaper, mens de resterende 30 % består av store selskaper som ser etter nye teknologier eller forretningsmodeller og konsepter som de kan benytte i egen innovasjon fremover.
Med tanke på den harde konkurransen, vil du anbefale norske startups og flytte til Silicon Valley?
– Det er relevant å etablere seg i Silicon Valley dersom området er et nøkkelmarked for deg i form av kunder og/eller partnere. Dette er sannsynlig dersom du er en aktør i teknologiverdikjeden. Videre er det relevant i forhold til rekruttering av salgs-, markedsførings- og forretningsutviklingskompetanse inn mot teknologiløsninger. Det kan også være relevant for dem som kontinuerlig har behov for å ha «et øre til bakken» og ha oversikt over hva konkurrentene gjør. Svært mange av de internasjonale, store selskapene setter for eksempel opp innovasjonsposter i området for å kontinuerlig kjenne utviklingen på pulsen.
In the startup-report, the Austrian three-time founder Florian Kandler wants to celebrate the national successes and show people that it is in fact possible to “make it” at home.
– I had the suspicion that there are more startups in this country than the ones you read or hear about. I thus wanted to give myself and everyone in the ecosystem a boost of motivation by seeing just how many startups managed to receive funding the past year, says Kandler.
Kandler has thus created a series of national startup-reports, that shines a light on the startups and their founders – thereby making their successes visible to the local community and across Europe.
– This will hopefully be an inspiration to aspiring founders, who can discover role models and learn from the insights the founders share in the report. By making this report, I´m showing them that there is in fact a lot of companies in their country that they never even heard about that are able to raise money, which hopefully makes them believe that it is possible for them as well.
The “hidden gems”
Until now Kandler has made national reports on the startup-ecosystem in his home country Austria, Portugal, The Netherlands, Finland, Belgium and Ireland. He is now currently working on the Norwegian Startup Report, which is scheduled to be released by the end of the month. The common denominator between the countries selected is the relatively small startup-ecosystems.
– The most interesting part of the reports, is to look at the startups that most people haven´t heard about yet and wouldn´t be able to find through a simple Google-search.
For the Norwgian report, Kandler has included around 30 startups which all have raised more than two million NOK. Around 25-30 % of these will include the so-called “hidden gems”. Among the 30 startups, 10-15 of them will share their experiences and insights in the following Q&A-section of the report.
Kandler “popping a wheelie” on a Google bike at Google headquarters during his six month stay in Silicon Valley.
Paying it forward
Florian lived in Silicon Valley for 6 months, and believes that he learned more in 6 months there, than in the 6 years prior to his stay. He later imported the “paying it forward”-mindset from Silicon Valley, where bigger companies share their experience and knowledge with the next generation of aspiring founders.
– You always hear founders say that they wish their country could be more like Silicon Valley. One of the things you can do to get a startup-culture similar to the one in Silicon Valley, is to “pay it forward” by doing something that helps others. This report is my contribution. By creating this report, that celebrate these national success stories, I´m showing everyone that it is in fact possible to “make it” at home!
Pre-order a FREE copy of the Startup Report Norway HERE
About Florian Kandler:
Chandler is a three-time founder, who’s companies have raised over €3 million of funding in three separate rounds. He is particularly passionate about supporting smaller startup ecosystems in Europe, and connecting more experienced with younger founders.
Norge kan tilby klodens klokeste hoder noe Silicon Valley aldri vil kunne klare – og derfor vil vi lykkes, mener samfunnsdebattanten som daglig leder miljøstiftelsen Zero.
Navn og alder: Marius Holm (41) Stilling: Leder i Zero Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Drillen min. Den bruker jeg hele tiden til å skru, borre, børste ski osv. Dine tre favorittapper: Finn, Facebook, Retriever Beskriv deg selv med tre ord Engasjert, surrete, nerd Nevn én «funfact” få vet om deg: Jobbet et halvt år i Statoil (via Manpower). Var ung, dum og pengelens. Hvordan kobler du av om vinteren? På langrennsski i lillomarka, eller på fjellski i Jotunheimen.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg er lidenskapelig opptatt av nye ideer og dingser som gjør livet bedre uten å koke kloden. Jobben min handler om skape slike endringer.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Elon Musk snur egenhendig opp ned på bilbransje, oljebransje og kraftbransje. Det viser hvor stor forskjell enkeltmennesker kan gjøre.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Historien og Bloomberg da.
Hvordan ser Zero ut i 2020?
– Vi får mer kjeft enn i dag, fordi vårt gjennomslag er større, og truer inntjeningen til fortidens vinnere.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Zero?
– 8.Vi jobber med innovatører og innovasjoner hele tiden, men kan bli mer innovative selv.
Hvilken miljøvennlig-teknologisk oppfinnelse mener du har hatt størst positiv påvirkningen på Norge/verden?
– Solcellen. Påvirkningen er bare så vidt i gang, men den vil snu opp ned på det meste. Energi kan bli latterlig billig.
Har du noen tips til hvilket område innenfor green-tech-industrien norske gründere burde fokusere på fremover (Hvor er mulighetene/potensialet størst)?
– Vi skal være verdens mest elektrifiserte land. Vi skal være først ute med å erstatte olje med batteri og hydrogen i alle sektorer. Og flinkest på å få dette til å fungere i stor skala. Stikkord: Smart strøm, nye forretningsmodeller,
Hva mener du er den største utfordringen for Norge når det kommer til å gå fra en fossil til en grønn særstilling? Og hva må til for at Norge skal må klimamålet om å kutte co2-utslippene og 40 % innen 2030?
– Den største utfordringen for Norge, og som skiller oss fra andre land, er at olje- og gassnæringen harvært eventyrlig lønnsom. Når verden vender seg mot fornybare energikilder, vil lønnsomheten falle. Vi er velfungerende land og vil klare å skape nye arbeidsplasser. Men det blir krevende og mindre lønnsomt. Oppskriften på utslippskutt er enklere: Vi må elektrifisere hele personbilparken, og benytte el, hydrogen og biodrivstoff i andre kjøretøy. Vi må investere i helt nye prosesser i industrien, og fase ut fossil kraft- og varmeproduksjon både i bygg og industri. Vi vet hvordan vi gjør dette, men vi må vedta virkemidlene som får det til skje.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, fordi vi har et samfunn som fungerer så godt. Jeg tror noen av nøkkelgrepene er å gjøre våre viktigste næringsklynger grønne, og bli best på miljø innen næringer vi allerede er gode på. Så tror jeg vi tjener på å være verdens grønneste marked som etterspør nye løsninger. Det skaper nye norske bedrifter, og det trekker til seg utenlandske. Og ikke minst: Skape grønne byer som er verdens beste å leve i. Da trekker vi til oss de klokeste hodene. Vi kan tilby det Silicon Valley aldri vil klare: Det gode liv, med kort vei til jobb, ren luft, ingen kø, og med ordninger som skaper trygghet i alle livsfaser. Kort sagt: Den nordiske modellen, minus forurensning!
I en uke der eliten mesker seg i champagne i Davos mens de diskuterer logikken i at verdens 62 rikeste eier større verdier enn halvparten av jordas befolkning og Donald Trump sverges inn som den 45. president i verdens viktigste demokrati, må det være lov å peke på at dette er paradoksenes uke. I den grad det finnes en Gud så tyder mye på at hun åpenbart har humoristisk sans.
Denne eliten som i realiteten ikke utgjør mer enn en busslast i rushtiden, bidrar til å fylle opp hotellene i Davos denne uka. Anledningen er World Economic Forum som i år arrangeres for 47. gang, – og for en bagatell av 570.000 norske kroner kan du løpe mellom innlegg fra toppledere og politikere som nyter hverandres selskap. Vi håper for deres del at champagnen som flyter på mottagelsene forhåpentligvis er inkludert i prisen. I følge den norske milliardæren Jens Ulltveit Moe, var det så som så med maten i fjor, kanskje det er derfor han i år har valgt å bli hjemme. Tross alt får man temmelig mye Peppes pizza for 570.000 norske kroner.
Blant toppolitikerne er vår egen statsminister Erna Solberg, som torsdag benyttet anledningen til å gi en milliard til Bill Gates nye initiativ. Dette skjer mens gründere i Norge fortsetter å sultefores fordi norske politikere fortsatt velger å belønne skipsredere og eiendomsbesittere, hele tiden akkompagnert av taler om omstilling.
Humoristisk sans hadde også Aftenposten denne uken i en overskrift som var så dum at vi mistenker at antall champagneglass journalisten hadde innabords overgikk skostørrelsen; «Bill Gates gir 850 millioner til å utvikle vaksiner i Norge». En bedre overskrift ville vært at Erna Solberg føyer seg inn i rekken av norske statsledere som betaler milliarder fra Norges statskasse for å kjøpe seg oppmerksomhet og godord fra verdens rikeste mann. Selv om vi ikke har noen problemer med å se at initiativet er godt, velment og velkomment, klarer vi ikke å la vær å undres; Er vi alene om å bli skremt over hvor lang tid det tar å endre de skattemessige urettferdighetene Norges gründere utenfor shippingsektoren opplever, og hvor raskt vår statsminister er villig til å smelle 1 milliard norske kroner på bordet til verdens rikeste mann for å få hovedkontoret i en ny satsning på vaksiner?
Ellers har Kina for alvor inntatt scenen og markert seg som den nye supermakten i en Davos-uke preget av at amerikanerne fortsatt er i sjokk over at Trump nå overtar i Washington. Der i gården har man som kjent ikke et eget ord for krise, det består i stedet av to tegn hvor det ene tegnet representerer fare, mens det andre tegnet står for mulighet. Vi minner om at FN allerede i 2012 spådde at Kina, India og Brasil vil utgjøre over 40% av verdensøkonomien innen 2050…
For øvrig står innovasjon høyt på agendaen også i Davos, og det ble lagt frem et nytt Europakart som peker på de beste innovasjonsområdene. Ifølge EUs 2016 Innovation Scoreboard, er det ingen tvil om at vår kjære nabo i øst, Sverige er Europamester i innovasjon. På de neste plassene finner vi Danmark, Finland, Tyskland og Nederland, så regjeringens ambisjon om å bli blant Europas mest innovative land er fortsatt mer drøm enn realitet, og vi ser ærlig talt lite action. Prat mangler dog ikke!
Den gledeligste nyheten med norske øyne fra alpelandsbyen denne uka er at Storebrand har blitt kåret til verdens nest mest bærekraftige virksomhet, – velfortjent etter nesten 20 års satsing på bærekraftige investeringer. Vi applauderer både utnevnelsen og det flotte langsiktige innovative arbeidet som Odd Arild Grefstad og hans kollegaer står bak – Ukas Innovasjonsblomst er avsendt!
At bærekraftig og miljøvennlig virksomheter er fremtiden, kan du også lese mer om i ukens leder-intervju med miljøforkjemperen Marius Holm, som blant annet mener at vi må gjøre de viktigste næringsklyngene våre grønne, og bli best på miljø innen næringer vi allerede er gode på – dersom vi skal lykkes.
Her hjemme ble denne uka Lofoten Arctic Water valgt som ukas Innobørs-nykommer. I intervjuet med gründeren Peder A. Skeistrand kom det tydelig frem at han satser på det voksende asiatiske markedet. At kvaliteten er på topp vitner fjorårets pris på en stor Europakonferanse om.
På gårsdagens SUPERTORSDAG fikk deltagerne med seg flotte taler fra dyktige kommunikatører som tok for seg kunsten å nå mål, og det var befriende å være på en samling kjemisk fri for både PowerPoints og mikrofoner. Stor takk til dyktige Ragnhild Nilsen, Rune Semundseth og Torill Iversen. Kjenner du ikke til SUPERTORSDAG så kan det oppsummeres som månedlige Davos- samlinger, med tilnærmet like gode foredragsholdere, men med to viktige forskjeller; Du sparer 570.000,- og det drikkes mer øl enn champagne 🙂
Tenk om Erna hadde tatt med seg Skeistrand til Davos, litt mer norsk vann og litt mindre champagne på de rikes bord ville kanskje ikke skadet i en tid der fremtiden er mer uforutsigbar enn på lenge ?
Det ble tilslutt elevene fra Nord-Troms videregående skole som tok gull i den nasjonale sjømatkonkurransen Ringer av vann.
– Det har væt utrolig gøy! Og vi har lært så masse. Det er så mye som er ukjent og utilgjengelig for oss med sjømatnæringa. Jeg skal i hvert fall ta en utdanning innen marin næring, sier Henriette Trætten, talsperson for vinnergruppen Arctic Whitefish i en pressemelding.
Sammen med medelevene Jøran L. Jenssen, Victoria F. Mathiassen og Miriam Lilleberg fikk hun et døgn på seg til å komme opp med et produkt, tjeneste eller konsept som skulle bidra til å styrke sjømatnæringens omdømme.
Arctic Whitefish presenterte en innovativ løsning som viser forbrukere prosessen fra fangst av hvitfisk til ferdig produkt. Ved hjelp av kamera skal forbrukerne se hvordan hele prosessen foregår, og de skal se at fisken er ekte, den er vill og kommer fra naturlige forhold. Dette skal skape mattrygghet og en relasjon til næringen.
Roser sjømatnæringen for ungdomssatsing
Ringer av vann har vært et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Sett Sjøbein og Ungt Entreprenørskap.
– Dette har vært tidenes største sjømatsatsing i norsk skole, og samarbeidet med næringen har vært en stor opptur for oss. Over 3000 elever har fått oppdatert og korrekt kunnskap om en næring i rivende utvikling. Vi heier på ungdommen og på sjømatnæringen, sier Tor Kåpvik, fung. administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.
– Sjømatnæringen må satse på de unge. Gjennom denne konkurransen har vi sett at ungdom har mye å bidra med bare vi slipper dem til. Vi vil takke alle i næringen som har stilt opp, delt sin kompetanse og deltatt med bedriftspresentasjoner, oppgaver, veiledning og juryarbeid i Ringer av vann, sier Janita Arhaug, daglig leder i Sett Sjøbein.
Vinneren ble kåret av konferansedeltakerne på Sjømatdagene i Stjørdal. Fire grupper kom videre til den avsluttende runden, og etter å ha fremført sine løsninger på scenen, ble det gjennomført en avstemming. Arctic Whitefish fikk flest stemmer av de vel 500 deltakerne. Starfish fra Nordland kom på andreplass med en holdningskampanje for unge som skal frontes av kjente trendsettere. Gruppen med navnet “En god laks forlenger livet” vil ha en tank på Jernbanetorget i hovedstaden som skal vise realiteter fra norsk oppdrettsnæring.
Fakta om Ungt Entreprenørskap (UE): Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Fakta om Sett Sjøbein: Sett Sjøbein er et nasjonalt samarbeid for å sikre rekruttering og kompetanse til sjømatnæringen, innenfor havbruk, fiskeri og sjømatforedling – og alle ledd i disse næringene. Sett Sjøbein finansieres av NFD og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Oslo kommune og Innovasjon Norge inviterte i dag næringsliv, innovasjonsmiljøer og entreprenører til samarbeid om innovasjon i offentlige anskaffelser. Drøyt 350 bedrifter stilte for å høre om Oslos ambisjoner og gi sine innspill til hvordan kommunen kan rigges for innovasjon etter at nytt anskaffelsesregelverk trådte i kraft 1. januar 2017.
– Oslo kommune har store forventninger til at innovative anskaffelser vil bidra sterkt til gode innbyggertjenester, økt næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 26 milliarder kroner årlig Det er et enormt viktig – for ikke å si avgjørende – virkemiddel i næringspolitikken, sier Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo (A) i en pressemelding.
Oslo er en kompakt by med korte avstander geografisk, mellom folk og makt fra ord til handling, mellom kjønn og økonomi. Ønsket er å fremstå som en banebrytende, berikende og innovativ by.
Samtidig står Oslo som by foran en rekke utfordringer; urbaniseringstrenden gjør Oslo til en av Europas raskest voksende hovedsteder, vi har galopperende klimautfordringer og helsefarlig luftforurensning. I tillegg fører teknologiskift og digitalisering til store omstillingsbehov i nærings- og arbeidsliv.
– Vi lever lenger – og det er bra. Men av oss politikere kreves en stor omlegging av blant annet eldreomsorgen, slik at vi kan gjøre byen tryggere og bedre tilpasset en befolkning som blir stadig eldre. Disse utviklingstrekkene krever av oss i Oslo kommune at vi tenker og agerer smartere og stadig mer innovativt. Og alle smarte byer tenker integrerende, på tvers av sektorer, sier Geir Lippestad, byråd for næring og eierskap.
Det er tre viktige endringsprosjekter i Oslo kommune, som skal svare på noen av byens utfordringer. Det er Smart by-strategi for et smartere Oslo, utviklingen av Oslo som en digital by og en ny anskaffelsesstrategi.
– Disse prosjektene handler først og fremst om nye muligheter til å sette innbyggerne i sentrum, og derigjennom skape muligheter for gode liv og nye arbeidsplasser, sier Lippestad.
Nytt regelverk, nye muligheter
I forbindelse med offentlige anskaffelser har det vært stilt strenge krav stilles til bl.a. skatteattest, dokumentasjon på internkontroll og referanser. Ettersom de fleste småbedrifter har liten administrasjon, kan dokumentasjonskravene bli oppfattet som arbeidskrevende. Skatteattest for de 3 siste årene har også ekskludert nye bedrifter. Et egenerklæringsskjema er den største forenklingen, et foreløpig bevis for at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskrav og utvelgelseskriterier over EØS-terskelverdier.
Terskelverdien øker fra 500 000 kroner til 1,1 millioner kroner. Det gjør at innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler, noe som betyr en betydelig forenkling for flere tusen anskaffelser hvert eneste år.
Innkjøp under terskelverdien må likevel fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført
De nye reglene har også lagt til rette for mer innovasjon i offentlige anskaffelser. En egen prosedyre om innovasjonspartnerskap er blant annet utarbeidet.
– Innenfor de nye rammene, ønsker Oslo kommune å bli flinkere til å åpne for delleveranser – mindre bedrifter har vært ekskludert fra enkelte leveranser fordi de ikke kan levere alt. Oslo skal definere behovet og sammen med næringslivet skal vi finne riktige løsninger. Slik sørger vi for å etterspørre fremtidens produkter og tjenester, samtidig som vi bidrar til næringsutvikling og vekst, sier Lippestad
Byrådet vil at det fremover etableres en langt bedre interaksjon med næringslivet for enklere å samarbeide med kommunens etater og foretak.
– Vi ønsker også at kommunens virksomheter skal være åpne for at næringslivet skal kunne teste ut og demonstrere sine produkter og løsninger til kommunen. Det skal arrangeres flere Hackathons på områder hvor kommunen trenger innspill på løsninger og tjenester- innenfor alle de viktige sektorene i Oslo. Involveringsprosesser trenger ikke alltid ende opp i en innovativ anskaffelse, men en innovativ anskaffelse skal alltid ha en bred involveringsprosess i forkant, sier Robert Steen, byråd for finans.
Det er ingen hemmelighet at gründere vil spille en viktig rolle når det kommer til å skape endring, innovasjon og omstilling i økonomien. Vi har tatt et dypdykk i startuplandskapet og presenterer her et utvalg av spennende norske oppstartsselskaper.
(Denne artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, august 2016)
Edtech
Hold:
Hold er en applikasjon som belønner studenter for å fokusere på skolen. Dette gjøres gjennom å gi studentene insentiver til å redusere mobilbruken i skolesammenheng, ettersom forskning viser at studenter oppnår bedre akademiske resultater ved å legge fra seg telefonen. Tiden brukerne er inaktive på mobilen konverteres til poeng som kan brukes hos samarbeidspartnere i markedsplassen.
Partnerne stiller med et varierende utvalg av insentiver som for eksempel gratis kaffe, bedre rente eller veldedighet som belønning for å fokusere. Med dette er annonsørene med på gjøre skolehverdagen bedre for studenten.
Appen har i dag over 40.000 brukere i Norge og vil bli lansert i Danmark og resten av Norden i løpet av 2016.
Differ:
Differ er en kommunikasjonsapp som samler all skolerelaterte samtaler på en plass.
– Enkelt sagt så ønsker vi at Differ skal være en erstatter for dagens bruk av læringssystemer, sosiale medier, e-post og SMS, for både forelesere og studenter.
Sånn som situasjonen er I dag, er dagens studenter mer passive mottagere av informasjon isteden for å være aktive skapere av ny kunnskap, noe vi ønsker å gjøre noe med. Planen er derfor a lansere en chat med studentsamarbeid som hovedmål, der selve tjenesten vil være gratis. Deretter ønsker vi å introdusere pedagogiske chatbots for å personalisere undervisning og kompensere alle tilbydere for å dele informasjon, sier daglig leder Maths Mathisen.
Med tech
MagiCapp:
MAGIC er en non-profit organisasjon og et globalt rettet forsknings- og innovasjonsprogram drevet frem av ildsjeler som alle er praktiserende leger med interesse for forskning, kunnskapshåndering og digitalisering. MAGIC arbeider for å bedre formidling og dynamisk oppdatering av troverdige kliniske retningslinjer, kunnskapsoppsummeringer og beslutningsstøtte. Som resultat har MAGIC laget MagiCapp, en forfatter og publiseringsplatform som kombinerer det siste innen internasjonal metodeutvikling og moderne web-teknologi. Gjennom platformen promoterer MAGIC deling av global kunnskap ved bruk av internasjonale standarder og digitalt strukturert data.
Publiseringsplattformen har i dag over 3000 brukere som kan lage personlige retningslinjer og kunnskapsoppsummeringer, for opplæring og metodetrening. Plattformen er oversatt til 9 språk, men planlegges og utvides til å inkludere flere, deriblant kinesisk.
Jodacare:
Historien bak JodaCare startet da moren til Kristil fikk Alzheimers, og behøvde hjelp av hjemmetjenesten. Kristil ønsket mer informasjon om hva som skjedde i livet hennes, da hun på grunn av sykdommen kunne ha problemer med å formidle dette selv.
Mange pårørende ønsker å bidra og fremdeles være en aktiv del av deres kjæres liv, også når de mottar helsetjenester. JodaCare er en digital kommunikasjonsløsning for helsepersonell og pårørende som er tilknyttet samme tjenestemottaker i for eksempel hjemmetjeneste, sykehjem eller bolig.
– Teamet vårt består av mennesker med erfaring som både pårørende og helsepersonell. Dette gir oss unik innsikt i de ulike brukergruppenes behov. Vi ønsker å skape en løsning som vil styrke menneskeverdet til en sårbar gruppe mennesker, og sikre at alle får best mulig omsorg. Nå testes løsningen vår i Asker, Songdalen og Østre Toten kommune, og vil bli testet i Bærum, Trondheim og Oslo fra høsten av, sier daglig leder Kristil Erla Håland,
Someday:
Someday er en livstilsapp som fokuserer på balansen mellom alle livets faktorer.
– Man blir ikke alltid lykkelig av å bare konsentrere seg om trening og kosthold. Someday legger til rette for en effektiv loggføring som viser hvordan de ulike områdene påvirker brukeren mot deres ønskede mål. Someday sine programmer og råd kommer fra anerkjent forskning, samt basert på brukerens egne handlinger. Rådene vi gir er derfor skreddersydd for den enkelte bruker. Somedays business versjon er nå under utvikling, og vi har allerede gjort en avtale med en stor aktør som pilotkunde, sier salgssjef Morten Molin Wang.
Listen:
Listen utvikler med SINTEF en mobilbasert hørselsløsning for Iphone.
ListenUP inkluderer hørselstest som på 3 minutter bestemmer brukerens hørselsprofil. Resultatet tilpasser automatisk lydgjengivelsen til brukerens personlige hørsel. Siden alt er tilgjengelig på smarttelefonen kan brukeren også gjøre egne innstillinger som taleforbedring og støyreduksjon.
–Ved å ta bruk prosessorkapasiteten, nettilknytning og infrastruktur tilgjengelig i smarttelefonen, utvikler vi en «on-demand» løsning for personer som trenger hørselshjelp. Øreproppene kan altså brukes til å høre bedre, i tillegg til å lytte til musikk og ta telefonsamtaler. På samme måte som alle har forskjellig øyne og bruker forskjellig briller for å lese, og kjøre, har vi tilsvarende individuelle tilpasningsbehov for lyd. Vi har derfor utviklet algoritmer som prosesserer lyden slik at den er tilpasset brukernes preferanser og oppleves som behagelig., forklarer gründer av selskapet Snorre Vevstad, som startet selskapet etter at hans svigergar fikk behov for høreapparat.
Picterus:
Hvert år dør over 100.000 barn av gulsott, hovedsakelig på grunn av mangel på tilgang til diagnostiske apparater i de fattigste delene av verden. Å kunne utvikle et relativt billig verktøy som avgjør hvem som skal testes og behandles, kan derfor være alfa og omega.
Lise Lyngsnes Randeberg, professor i fotonikk og biometrisk optikk, barnelege Anders Aune og sivilingeniør Gunnar Vartdal har derfor utviklet appen Picterus, for nettopp diagnostisering av gulsott.
– Appen fungerer ved at man legger et fargekalibreringskort på brystet til barnet. Deretter tar appen automatisk bilde av barnet før fargedataene i bildet analyseres, og resultatet presenteres for brukeren av appen, forklarer Vartdal.
– Vi har utført en første pilotstudie med lovende resultater, og vi ferdigstiller nå teknologien før vi skal begynne neste pilotstudie. Målet med dette er å få appen medisinsk sertifisert.
Tjenesteshop:
Larvik kommune har utviklet et teknologisk verktøy som gjør det mulig for mottakere av tjenestene deres å selv bestemme tidspunktet for når tjenesten skal finne sted, ved å bestille, endre og avbestille tjenester kommunen yter for dem.
– På denne måten imøtekommer vi ønske om økt fleksibilitet og økt brukerstyring, samtidig som vi skal bruke mindre tid på å administrere og organisere tjenester. Arbeidslister blir automatisk generert, noe som fører til at vi får mer tid til direkte tjenesteyting, sier Anne Kathrine Kvelle, avdelingsleder i Virksomhet Funksjonshemmede.
Glucoset:
Forskere i Trondheim har utviklet et helt nytt prinsipp for direkte blodsukkermåling. Et sted langt der fremme kan en kunstig bukspyttkjertel ligge.
– Metoden vi har utviklet tilbyr en ny måte å måle blodsukkeret kontinuerlig på, og dermed blir det lettere å stabilisere det på ein trygg måte. Vi tror at GlucoSet kan redde mange liv, spare sykehusene for kostnadar og gi færre komplikasjoner. Det kan også gi pasienter og helsepersonell en trygghet som tidligere ikke har vært mulig å tilby, forteller daglig leder Nicolas Elvemo i bedriften GlucoSet.
Patentet på den nye sensorteknologien er for lengst sikret, og et eget selskap knyttet til den er etablert. Glucoset eies 45 % av NTNU, i tillegg til en gruppe forskere, og utviklingen av teknologien skjer i et tett samspill mellom NTNU, Glucoset og St. Olavs Hospital.
Fintech/Biz
Prosessor
Butikkkjeder og kjøpesentere har i dag kundeklubber de betjener med masseutsendelser av SMS eller e-post. Prosessor lar kjeder og kjøpesenter integrere klubben i den eksisterende betalingsterminalen de har stående på disken eller ute ved parkeringen.
– Når betalingsterminalen kan spørre om du vil bli medlem og la kunden taste inn eget mobilnummer, oppnår man vesentlig bedre rekruttering til klubbene, samt mindre tidsbruk i kassen. Det virkelig unike er at man ved en slik registrering også registrerer betalingskortet sitt på medlemsskapet. Dermed kan kunden kjennes igjen hver gang de er innom og butikken kan kjenne hele din kjøpshistorikk, noe som medfører vesentlig bedre personalisering av tilbud, sier Anders Fjærli, CEO i Prosessor AS.
– Med disse løsningene vil man også kunne kommunisere med den enkelte kunde (med SMS eller i app) i nye, relevante situasjoner. Et kjøpesenter kan for eksempel sende sine kunder personlig tilpassede meldinger idet de ankommer parkeringen istedenfor å sende ut masseutsendelser.
Konsus:
Konsus tilbyr spesialiststøtte som er tilgjengelig 24/7 via e-post, chat eller Slack. Selskaper sender kontoroppgaver som web design, powerpoint, skriving eller datainnsamling, og så tildeles oppgaven automatisk til kvalifiserte frilansere over hele verden basert på ferdigheter og tilgjengelighet.
Konsus ble grunnlagt av gründerduoen Fredrik Thomassen og Sondre Rasch og lansert i august 2015. Siden da har selskapet vokst 10 % i uken, og har i dag over 1100 bedriftskunder, kan gutta fortelle. Selskapet var også det første norske som fikk delta i det prestisjefylte Y Combinator-programmet i Silicon Valley.
The Innovation Effect:
Startupen The Innovation Effect (TIE) kobler studenter og selskaper med innovative prosjekter hvor målet er å skape innovasjonseffekt.
Våren 2015 lanserte TIE det skreddersydde lærings- og innovasjonsprogrammet Skills2Grow. De har siden gjennomført over 50 unike prosjekter i samarbeid med 30 selskaper, og over 150 bachelor- og masterstudenter.
– Selskap får nyskapende løsninger på sine utfordringer av talentfulle studenter som gjør en fantastisk innsats. Studenter får relevant yrkeserfaring og nettverk med næringslivet. Dette er vinn vinn for alle parter!, sier gründer og daglig leder i selskapet, Annette Fosaas.
Allerede første året har TIE doblet omsetningen og ligger nå an til å bli Gaselle bedrift. I 2017 står skalering av konseptet til Norden for tur der første stopp er storebror Sverige.
Peersway:
Peersway er en prisvinnende startup, som har utviklet en ny metode for sosial markedsføring. Selskapet driver ‘word of mouth’ markedsføring for reklamebyråer og merker, ved å bringe dem sammen med vanlige folk som er aktive i sosiale medier.
– Nåværende markedsføring på sosiale medier fokuserer på hvor mange lesere eller seere en populær person når ut til med sine poster. Hva som gjør oss unike er at vi fokuserer på hvor mye engasjement våre ‘peer influensere’ skaper på sine profiler. Dette skaper en høyere ‘return-on-investment’ for markedsførere, samtidig som det gir vanlige folk en mulighet til å tjene penger på å gjøre noe de liker – nemlig å poste fine bilder på profilen sin. Vi planlegger å jobbe tett med ulike byråer og store merker i Norge. Innen kort tid vil vi ekspandere til Canada og Europa, hvor vi får tilgang til et mye større marked, sier Co-Founder Erlend Miller.
Graphiq Design Collective:
Graphiq Design Collective er en online plattform som kobler bedrifter med grafiske designere on-demand. Bedrifter kan sende inn skisser og notater i en privat designkanal. Innen kort tid kobler Graphiq Design Collective en designer på oppdraget og bedriften kan kommunisere direkte med designeren. De tilbyr også grafisk forbedring av rapporter og nettsider eller ny logo, grafisk profil, animasjon og trykksaker.
– Kundene vi jobber opp mot er små og mellomstore konsulenthus som har behov for ekstra designkapasitet og som tør å ta i bruke nye innovative måter, sier Erik Sandsmark, Co-Founder i selskapet.
Heyly:
Heyly er et trådløst informasjonsnettverk der små, trådløse sensorer – bedre kjent som “beacons”- gir deg skreddersydd informasjon og tilbud knyttet til det området du befinner deg i. Som kunde får du informasjon ut fra selvvalgte kriterier. For butikkeiere vil appen gi muligheter til å fange folks spontane oppmerksomhet når de er i kjøpemodus og i nærheten av butikken.
Heyly er derimot noe mer enn bare en “tilbudsapp” da den dekker flere områder enn kjøp og salg, forklarer Michael Tonheim, administrerende direktør i Heyly.
–Er man førstegangsbesøkende i en by, kan man motta relevant informasjon i det man går av toget, som for eksempel hvor man finner taxi, kollektivtilbud eller hotell, mens man inne i byen vil kunne få trafikkinformasjon, informasjon om relevante steder og butikker. Har man et arrangement, kan man også bruke appen til å informere besøkende under selve arrangementet.
Green tech
Desert Control:
– Vår patenterte teknologi åpner opp for nye jordbruksmuligheter for alle tørre sandholdige jordsmonn, slik som Saheel og Midtøsten.Teknologien vår går ut på å mekanisk splitte leire i enkelte lag som kan benyttes i alle sammenhenger hvor en trenger et tynt leir belegg. Den ekspanderende leiren absorberer fuktighet og unngår at det fordamper, noe som reduserer bruken av vann drastisk og bidra til å holde på næringen. Sand blir med andre ord forvandlet til meget god jordsmonn for all typer planter og trær.
– Besparelse av vanning har vist seg å være på minimum 50% og for hvete fikk vi 4 ganger mer avling i ekte ørken. Disse ørkenområder er de som vil gi størst nytteverdi med henhold til å redusere den globale temperaturstigning, da grønne områder holder 15 grader lavere overflatetemperatur enn ubehandlede områder, forteller Kristian P. Olesen, som har utviklet teknologien sammen med sin sønn Ole Morten.
Ducky:
Ducky er et personlig digitalt verktøy som lar brukerne registrere enkle klimatiltak fra hverdagen, lære litt om dem og se den umiddelbare besparelsen de har på klimaet. De kan samtidig se hva andre brukere gjør, gi dem anerkjennelse og gjennomføre utfordringer sammen med andre.
– Vi ønsker å bidra til det grønne skiftet ved at brukerne samlet kan påvirke politikere, organisasjoner og næringsliv til å omstille seg til sosial, økologisk og økonomisk bærekraft, sier Mads Simonsen, eier i Ducky.
Ducky har nå blitt tatt opp til accelerator-programmet Climate Kic Accelerator og vil fremover fokusere på å ekspandere seg internasjonalt.
Salcape- Carbon Capture:
Med økende krav til CO2-utslipp, må all industri installere CO2-rensing i nærmeste fremtid og Salcape Carbon Capture har utviklet en ny teknologi for fjerning av CO2, basert på en kjent kjemisk prosess (calcium looping), men med smeltet salt som medium.
– Salcape skal kunne tilby en komplett løsning for industriell CO2-fangst med teknologi som er anerkjent som den mest effektive og beste. Neste skritt er å bygge et pilotanlegg som kan verifisere teknologien for industriell applikasjon, og vi søker nå etter industripartnere for å kunne få til nettopp dette, forteller Henrik Lid Scharff, daglig leder i selskapet.
Underholdning
KITE:
Kite er verdens første mobile nettleser som er spesialdesignet for lesing av medier. Ved å bruke Kite kan du slette alle individuelle apps for diverse medier du allerede leser og isteden samle dem som bokmerker i Kite.
– I tillegg til selve nettleserappen, så består Kite av en tjeneste hvor medier selv kan velge å integrere tettere med Kite for å bedre brukeropplevelsen ytterligere. Etter en lengre beta periode for selve appen, starter vi nå i august en pilot for denne medietjenesten, sier gründer av appen, Trond Werner Hansen.
VIO:
VIO er en digital plattform for magasiner og aviser, hvor brukere får presentert en personlig feed med artikler fra et bredt utvalg av publikasjoner som er basert på deres interesser. Her kan man utforske nytt innhold, samt dele saker med vennene sine.
–Vårt mål er å formidle de beste artiklene til lesere som ønsker tilgang til alt på ett sted, og kunne gi dem ytterligere innsikt i hvorfor, og ikke bare hva som skjer i verden, forteller Agnes Dyvik, CEO og Co-Founder i VIO.
– Vi er nå en nordisk plattform, og vi er allerede i kontakt med flere store internasjonale merkevarer som ønsker å publisere sitt innhold på VIO. Våre planer fremover er å skalere plattformen internasjonalt, samt å skape en innholdsplattform som strekker seg lengre enn tekst.
Aglaia:
Aglaia lager verdens første modulbaserte øreproppteknologi, slik at man som bruker kan bygge et sett spesielt tilpasset seg selv og sin musikk smak.
–Ouverture er på mange måter Lego for lyd, ettersom du kan velge fritt mellom forskjellige typer høytalere, ledninger, passformer og prisklasser. Statistikk viser at personer i den vestlige verden, i gjennomsnitt har tre til fire sett øretelefoner, men med Ouverture trenger man kun å eie ett. Slik spares både miljøet og lommeboken, sier daglig leder Dennis Lien.
Sosialt:
Hypeit:
Hypeit er en sosial app som legger til rette for å bringe folk sammen, uavhengig av bakgrunn og kulturer. Den forteller deg hva som skjer, hvor ting skjer, og hvem som er der.
– Vår visjon er at Hypeit skal være et verktøy som kan føre til økt glede og lykke. Videre er vi opptatt av samfunnet rundt, og ser at Hypeit også vil kunne brukes til å gratis promotere arrangement eller hjelpe mennesker som har spesielle utfordringer, sier Co-Founder Petter Vig.
Wonderloop:
Wonderloop ønsker å endre måten vi søker, surfer og treffer nye mennesker på, ved å gå fra bildeprofiler på nett til rene videoprofiler. Gjennom videoprofiler har Wonderloop bygge opp en tjeneste (iphone app) der bruker tar opp en inntil 20 sekunders video av seg selv.
– Enkelt sagt så er Wonderloop litt som ”LinkedIn med video”. Konseptet ”videoprofil” eksisterte ikke før Wonderloop lanserte det. Målet er å skape en global søkemotor ut av mennesker på video samtidig som den også fungerer som en sosial app for forbrukeren, sier Hanna Aase, CEO i Wonderloop .
SaidHere:
SaidHere er en mobilapplikasjon viet til offentlig og privat kommunikasjon mellom brukere og omverden, med et overordnet fokus på geografisk posisjonering av brukerinnhold. SaidHere gjør det mulig å fortelle dine omgivelser hva som skjer akkurat der du befinner deg. Man laster opp medieinnhold offentlig og lar verden se det i sanntid og i ettertid med filter for distanse og tidsrom. Appen tilrettelegger også for privat kommunikasjon hvor man kan sender meldinger til venner.
– Vi søker nå etter investorer og planlegger lansering av en Androin versjon, et nytt grensesnitt, samt andre funksjoner der AI vil være et intuitivt virkemiddel når det kommer til å gjøre appen mer brukervennlighet, sier Ciprian Pater, daglig leder I SaidHere.
Gobi:
Gobi er en Snapchat-lignende app oppfunnet av fem studenter ved NTNU. Det spesielle ved appen er at du deler bilder i ulike grupper, heller enn å sende bilder kun til enkeltpersoner. Alle som er med i en gruppe, en såkalt «story», kan se bildene som blir lagt ut der – på Snapchat-vis, der de kun kan sees i få sekunder før de forsvinner.
En kjekk mulighet når man oppretter en story i Gobi-appen er også at man kan velge hvorvidt den skal være offentlig tilgjengelig eller privat, der et passord kreves for å kunne delta. Dermed kan man for eksempel opprette en story for kompisgjengen, en for jobbkolleger og en for fotballaget. Alle stories er søkbare, og man står fritt til å bli med i alle offentlige stories.
Uninite:
Uninite er en digital tjeneste som kobler mennesker som ønsker å bo sammen, basert på deres personlighet og felles interesser. Tjenesten kombinerer prinsipper fra AirBnB, Match.com og Facebook sammen med Artificial Intelligence. På lang sikt ønsker de å bruke denne teknologien til å skape interaksjon i den virkelige verden ved å forene mennesker på alle områder av livet, og øke stabiliteten i leieforholdet for utleier.
– Vi ser en samfunnsmessig nytteverdi på flere områder. Tjenesten kan føre til at flere personer velger utdanning og bosted ut ifra ambisjonsnivå istedenfor trygghet og eksisterende relasjoner. Med god atmosfære i hjemmet, vil arbeidsmoralen stige, noe som fører til bedre læring og mer sosialt samvær. Tjenesten redusrer usikkerhetsmomentet ved leie og utleie for alle parter, sier medgründer Hasund Dahl.
Sosialt entreprenørskap
Medarbeiderne
Medarbeiderne tilbyr abonnement på månedlig henting av småelektronikk, glass- og metallemballasje på trappa. Dette gjør de for å skape arbeidsplasser for mennesker med rusbakgrunn som har lagt ruslivet bak seg. Medarbeiderne rekrutteres rett ut fra rusbehandling, via NAV, gatefotballag eller lignende og tilbyr ordinært arbeid med vanlig kontrakt.
Selskapet har i dag 15 medarbeidere som betjener over 500 husstander i Oslo og omegn. De henter også pant fast hos en rekke bedrifter og leier ut rusfri arbeidskraft til flytting, kjøring og resepsjonstjenester.
– Ambisjonen er å klare å gå i overskudd for å investere i fortsatt vekst og enda flere rusfrie arbeidsplasser, sier gründer av selskapet, Chris Klemmetvold.
Superplus
Superplus ønsker å bedre livene til barn med spesielle behov gjennom alternative og supplerende kommunikasjonsverktøy. Appen SuperSpeak muliggjør kommunikasjon mellom barn med spesielle behov og deres foreldre, pedagoger og andre omsorgspersoner. I SuperSpeaks Play-del kan barna spille visuelle spill som utvikler barnas vokabular og språklige ferdigheter.
– Vi i Superplus bruker spillstrategier, klinisk forskning og pedagogiske metoder for å utvikle nye verktøy for barn med spesielle behov. Vårt mål er at disse barna skal utvikle mestringsfølelse og selvstendighet i hverdagens mange utfordringer, sier daglig leder, Katrine Gulstad Pedersen.
– I de kommende månedene vil vi skalere opp salget til skoledistriktene i USA, samtidig som vi skal jobbe mot det norske skolesystemet. Gjennom tett samarbeid og dialog med våre brukere fortsetter vi å forbedre og videreutvikle vårt produkt, slik at barn med spesielle behov har tilgang til det aller beste – det mener vi de fortjener!.
Fuuzo
Fuuzo ble startet i Stavanger i 2014 av den danske seriegründer Teit W. Knudsen. Startupen har utviklet en plattform for levering av pakker basert på crowdsourcing, og er rettet mot utviklings- og vekstmarkeder.
– Plattformen er åpen for alle og kobler, gjennom en mobilapp, de som ønsker en pakke levert med en sjåfør som kan levere pakken på den tryggeste, mest tids- og pengebesparende måten. Fuuzo er samtidig med på å stimulere økonomisk vekst i utviklingsland gjennom Fuuzo Empowerment, et sosialt program som gir arbeid til lokale som ønsker å jobbe som sykkel- eller mopedbud, forteller Knudsen.
Selskapet har hovedkontor i Stavanger og operasjonelt hovedkvarter for Øst-Afrika i Nairobi, Kenya. Fuuzo jobber nå med å ekspandere videre til resten av Afrika, og er i gang med kartlegging for etablering i Asia og Latin-Amerika som del av en global ekspansjonsstrategi.
Retail
Velloid :
Villoid er en shoppingtjeneste for den neste generasjonen. I Villoid kan brukerne sette sammen styleboards og kjøpe klær fra over 650 merkevarer.
Apple kåret nylig VILLOID til beste nye app i 100 land og den har også høstet god kritikk i moteblader som Vogue og Elle. Selskapet er backet av Silicon Valley investeringselskapet 500 Startups og deltar i disse dager i deres akselerator program i Mountain View i California.
– Vi har hatt noen travle måneder siden vi lanserte i New York I fjor høst. Vi har reist kapital i England og USA og flyttet selskapet til Silicon Valley, hvor vi har lært av suksesser som Pinterest. Nå gleder vi oss til å ta fatt på det neste året, sier Jeanette Dyhre Kvisvik, daglig leder og medgrunder av Villoid.
Heroz shoes:
– Longboardere verden over sliter med at sko ikke tåler bremsing og går i stykker veldig raskt. Dette er et problem vi har ønsket å gjøre noe med. Hemmeligheten bak skoene våre ligger i å bruke resirkulerte bildekk som såle. Vi har håndverkere fra Kenya som kutter ut sålene fra gamle bildekk og sender det til Europa for å produsere resten av skoen, forteller Fredric Lundgaard, gründer og daglig leder i selskapet.
– Skoene er under produksjon og vi lanserer først i Norge i august, før vi skal bruke høsten på å gjøre oss klare for å lansere internasjonalt i land som allerede har vist stor interesse for konseptet, som for eksempel USA, Canada og Tyskland.
Zoopit:
Netthandelen er forventes å øke med mangfoldige prosent i fremtiden, men det oppsikksvekkende at nesten 70% dropper ut av checkouten. Opp mot 50% av forbrukerne hevder dårlige leveringsalternativer er grunnen. Med dette som bakgrunn ble sotware selskapet Zoopit etablert i 2014. Selskapet muliggjør levering innen 2 timer eller på et ønsket 2-timers intervall i løpet av samme dag, eller neste dag.
– Ved å benytte ny teknologi klarer vi dette til en pris som er sammenlignbar med tradisjonell 2-5 dager levering. I dag leverer vi fremtidsrettede logistikkløsninger til store aktører som bl.a. Norgesgruppen, Expert og Elektroimportøren. Dette har vært mulig gjennom en sterk eier som Schibsted, og nå også Norgesgruppen. Trustpiloten vår viser en score på 9,2 av 10, og dette er noe vi vil fortsette å etterstrebe i fremtiden, forteller medeier og daglig leder, Arne Kvale.
Delingstjenester
Grabster:
Man skal ikke behøve en anledning for å spise det man vil. Grabster er appen hvor du enkelt kan kjøpe hjemmelaget mat fra hobbykokker i nærområdet ditt. Mens de som ikke kan lage mat selv får tilgang på autentiske matopplevelser daglig, får hobbykokker muligheten til å lage det de vil uten å måtte bry seg om kostnader.
– Mange sier det gjerne ikke tar mer tid å lage litt ekstra når man først er i gang, og ser potensiale til å tjene penger med Grabster. Gjennom appens ratingsystem vil man også kunne utvikle seg som kokk, samt vise frem kokkekunstene til et større publikum, sier Magnus Tovsen Solheim, Co-Founder av appen.
Det har vært en fartsfylt vår for gründerne, som både har blitt hedret som vinnere av “Årets app” i den NTNU-baserte app-akseleratoren Applab, og “Årets Studentprosjekt” i Universum Awards. Grabster ble lansert i Trondheim i august, men vil snart være tilgjengelig i andre byer i Norge og også utenlands.
LOTEL:
Når du ønsker å leie ut din egen bolig, men ikke har mulighet til å håndtere utleien selv, gjør LOTEL det mulig å utnytte den tomme boligen, uten at huseier må løfte en finger. Huseier leverer kun nøkkelen og kommer så hjem til nyvasket leilighet og penger på konto.
– Vi har i gjennomsnitt over 150 oppdrag i uken og nesten 400 kunder spredt over Oslo, Bergen, Trondheim, København og Amsterdam. Månedlig leier vi ut for et millionbeløp, sier Co-Founder og daglig leder Oscar Hellenes.
LOTEL har støtte fra et McKinsey-team og har reist 1,1 MNOK fra to tidligere ledende McKinsey-partnere i Norden. Selskapet har vokst med rundt 100% de siste 3 mnd og fokuserer nå hovedsaklig på kvalitet i tjenestene og på å hjelpe flest mulig huseiere i eksisterende og nye markeder, kan Hellenes fortelle.
Skytjenester
Sharemy3d:
– Vi løser problemet med at 3D-modeller er vanskelig å dele fordi de er store, krever egne programvarer og kan ofte kun vises på bestemte maskiner. Dette er et problem for bedrifter som ønsker en enkel, trygg og billig løsning for å dele sine 3D-modeller med omverden, sier daglig leder Fredrik Anfinsen.
– Vi tilbyr derfor en skytjeneste hvor man enkelt kan laste opp, vise og dele 3D-modeller via mail, på sin egen nettside og på sosiale medier, hvor alle med en nettleser kan se og utforske 3D. Mulighetene er mange, spesielt nå som de første mobiltelefonene med innebygd 3D-kamera kommer, og teknologier som Virtual Reality og Augmented Reality blir mer og mer dagligdags.
restdb.io – “The plug and play database for the web”:
– Vi lanserte i desember 2015 en innovativ skytjeneste for å gjøre det enkelt å lagre, fremhente og jobbe med digitalt innhold. Verktøyet skal gjøre utvikling av databaser alle bedrifter trenger, tilgjengelig for de fleste, uten at man trenger å hyre inn kompetanse, forteller Knut Martin Tornes, medgründer og CTO I selskapet.
– Målgruppen er digitalbyråer og utviklere, og vi jobber tett med kunder i mer enn 90 land for å skape et best mulig produkt. Siden lanseringen har vi fått hele 1400 brukere, og vi hentet også nylig inn 3,6 MNOK i pre-seed kapital.
Industri
Otechos:
Otechos ble startet av Tvedestrand-duoen Hilberg Karoliussen og Tor Arne Hauge, og er et selskap som utvikler en rekke forskjellige teknologier. Otechos har blant annet utviklet CRC – Centric Reciprocating Compressor, som er en helt ny oljefri og miljøvennlig kompresso. Kompressoren ble i januar 2016 valgt ut til EUs prestisjefylte program for forskning og innovasjon – Horizon 2020.
– I tillegg har Otechos utviklet en pakningsteknologi som i dag markedsføres på verdensmarkedet av datterselskapet vårt PIPEOTECH AS. Pakningene er unike og kan stoppe utslipp til miljø av kjemikaler, olje, gass mm. og derved avverge potensielt store katastrofer, forteller Hauge.
Fieldap:
Olje og gassindustrien står ovenfor store effektiviseringsutfordringer og må se etter helt nye måter å jobbe på. Utvikling av oljefelt involverer svært mange aktører, og mengden med data og informasjon som de alle må forholde seg til, er omfattende. Dette inkludererer bl.a. e-post vedlegg, planer, regneark og tunge tekniske tegninger som er uoversiktlig, komplisert og tidkrevende å håndtere.
– Xvision Software har derfor utviklet en helt ny skybasert nettløsning slik at en på en lettfattelig måte kan planlegge ulike oljefelt og diskutere løsninger raskt og visuelt i sanntid. Uavhengig av geografisk lokasjon kan du med Field Activity Planner kalkulere kostalternativer, planlegge aktiviteter og involvere alle nødvendige aktører med samme oppdaterte beslutningsunderlag til enhver tid. Ved hjelp av HTML5/WebGL kan man jobbe rett i moderne nettlesere med 2D/3D visualisering. Det gir oljeselskapene muligheten til å spare tid og ressurser med inntil 70%, forteller CTO i selskapet, Olav Sylthe.
MyBox:
– Norge har et skrikende behov for flere studentboliger. Løsningen er å utvikle smartere byggemetoder som gjør det mulig å bygge billigere og bedre. Vi ønsker derfor å bidra til utvikling av teknologi som effektiviserer produksjon av studentboliger og leilighetshotell, samt være et salgsledd for slike løsninger mot universiteter og oljebransjen i Norge. Det har vi gjort, og fremtidens boform heter MyBox, sier daglig leder, Magnus Øgård Meisal.
– Vi beviser at det er mulig å bo på 15 kvm og håper med det å få folk over på tanken om at eneboliger på 250 kvm ikke er veien å gå for et lykkeligere liv, samt at det ikke er særlig bærekraftig Vi jobber nå med å få hele konstruksjonen i massivtre som binder opp CO2 og gjør bolig enda mer bærekraftig.
MOcean:
Havområdene dekker mer enn 70% av jordens overflate, men bare fem prosent er kartlagt i detalj. Dette er en stor utfordring for dagens og fremtidige beslutningstakere innen det vi kaller “ocean space”.
– Ettersom ingen har gitt andre enn oljebransjen sikker og rimelig tilgang til data og analyse av hav- og havbunn, er vår løsning en markedsplatform som betjener to distinkte kundesegment: “Ocean Data Suppliers”: Organisasjoner som samler inn, har samlet inn eller besitter hav- og havbunnsdata. og 2.“Ocean Data Users”: Beslutningstakere som benytter havdata som beslutningsgrunnlag for undervannsoperasjoner innen for eksempel fornybar energi, matproduksjon og naturvern, forklarer Carsten Torbergsen, Co-founder og MD i Mocean One AS.
Transport
SpaceApp AS
I følge Sigurd William Rachlew Høystad, daglig leder I SpaceApp AS, består 30 % av trafikken i byer verden over av biler som sirkler gatene og leter etter parkeringsplass. Per år betyr det 150 millioner timer kastet bort på leting bak rattet, og 600 millioner tonn med unødvendig Co2-utslipp. SpaceApp gjør derimot parkering mer effektivt ved å gi brukerne sanntidsinformasjon om hvor det finnes ledige plasser – akkurat nå.
– Vi trenger transparent og dynamisk prising, så du som bilist kan informerte valg.
Mest av alt trenge vi flere plasser, og dette gjør vi ved å gjøre plassene hjemme hos deg og meg, og hos bedrifter der ansatte bare parkerer om dagen – tilgjengelige når de ikke er i bruk. Eierene av parkering tjener penger på noe de ikke bruker, bilistene får billigere og mer effektiv (miljøvennlig) parkering – og vi kan finne noe annet å bruke de 150 millioner timene på!, sier han.
Podbike:
Podbike er en el-sykkel med fire hjul og værbeskyttelse, med plass til en voksen og ett barn i en kupé med luftfilter. Med vekt under 50 kg og med svært lav luftmotstand vil den bruke kun 1-2% av energien sammenlignet med en bil per kjørt kilometer.
Podbike vil bygges av lett resirkulerbart materiale som sammen med høy energieffektivitet vil gi persontransport med minimal miljøpåvirkning. Den kan også parkeres på høykant slik at én bilparkeringsplass vil kunne ha plass til åtte Podbikes.
For tiden bygges det to prototyper som ferdigstilles desember 2016. Lansering
av Podbike er planlagt til 3.kvartal 2017.
Nabobil:
Nabobil er en markedsplass som kobler privatpersoner som trenger en bil med personer som eier en bil. Hvis du trenger en bil, kan du altså bruke Nabobil til å finne den bilen i nærheten av deg som passer dine behov, enten det er en kjapp tur til handlesenteret eller en helgetur.
– Det som gjør Nabobil unikt er den lokale tilknytningen og brukeropplevelsen – der Anders leier av Solveig på Torshov. Nå er planen å videreutvikle markedsplassen slik at den også kan hevde seg internasjonalt. En ekspansjon i Norden er derfor vårt neste naturlige steg, sier Chris Moen, markedssjef og medgründer i Nabobil.
Hidepark UB:
I løpet av de siste fem årene har antall syklister i Trondheim økt med over 50 prosent. Med videre satsing på sykkel som fremkomstmiddel i årene fremover, er det et økende behov for sykkelparkering. Ungdomsbedriften Hidepark, har derfor designet et nedleggetbart sykkelstativ som gjør det mulig å kombinere bil og sykkelparkering i parkeringshus. Her har man mulighet til å plassere hele 7 sykkelstativ på en parkeringsplass.
– Ved å plassere vårt sykkelstativ på 80 parkeringsplasser får man 560 nye plasser til sykkelparkering. Dette bidrar til å redusere C02-utslippet med 170 tonn per år, sier daglig leder, Leonora Skorpen.
Hidepark UB stakk av med prisen “Årets Ungdomsbedrift” under årets NM i Ungdomsbedrift og har siden sikret seg samarbeidesavtaler med både Trondheim Parkering og SpareBank1.
Sikkerhet/Dokumentasjon
CLTRe:
CLTRe hjelper bedrifter med å måle effekten av sine sikkerhetskulturtiltak.
– Med vår abonnementsbaserte løsning kan foretak over hele verden måle de ansattes bevissthet og adferd rundt sikkerhet, og dermed bedre tilpasse opplæring og tiltak for å bedre sin sikkerhet, sier daglig leder, Kai Roer.
Blant CLTRe sine kunder finnes Storebrand, Swift og Sparebank1-gruppen, som har tilgang til ulike produkter og tjenester som for eksempel måling av sikkerhetskultur, endring av sikkerhetskultur, og opplæring i bruk av den globale de-facto standarden Rammeverk for Sikkerhetskultur, utviklet av en av CLTRes gründere.
CLTRe har kontorer i flere land, hovedkontor i Oslo, og partnere i USA i tillegg til i store deler av EU. CLTRe er støttet av Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og samarbeider med ulike forskningsmiljøer og universiteter.
Crypho:
Crypho er en norsk web og mobilapplikasjon som lar bedrifter og organisasjoner enkelt kommunisere trygt og dele konfidensielle filer gjennom en vanlig nettleser eller en mobilapp. Alt innholdet er beskyttet med ende-til-ende kryptering og en helhetlig sikkerhetstenking.
Brukerne kan enkelt dele filer og dokumenter, og sende meldinger og chat, både internt og mot andre bedrifter, uten at det er behov for forhåndsinstallert programvare eller utveksling av sikkerhetsnøkler. Alt de trenger er en e-postadresse og en nettleser. Siden ingen andre har tilgang til krypteringsnøklene, kan heller ingen andre få tilgang til informasjonen — ikke engang Cryphos egne ansatte.
– Crypho er i dag i bruk av tusenvis av brukere over hele verden. Det brukes av internasjonale politistyrker, finansinstitursjoner offentlige etater og mediebedrifter. Crypho beskytter også kommunikasjonen til menneskerettighetsforkjempere i Midtøsten, Nord-Afrika og Mellom-Amerika, forteller grunnlegger Geir Bækholt.
Ardoq:
– Etter å ha jobbet I en rekke store og små selskaper, merket vi oss at vi alltid
hadde problemer med å inne historiske dokumenter. Det tok dager å navigere den
lokale systemarkitekturen. Og selv når vi fant dokumentene, gjorde mangelen på standardisering ting enda vanskeligere, forteller Erik Bakstad, Co-Founder og CTO i Ardoq.
– Vi bestemte oss for å slutte å rive oss i håret, og skapte et lett, enkelt-i-bruk alternativ til programvare for virksomhetsarkitektur. Vi ønsket å forsikre at Ardoq var robust nok til å takle behovene til multinasjonale selskaper, men smidig og enkelt nok til å passe startups med høy omsetning, og dermed hjelpe dem i å møte utfordringene rundt rask skalering.
Annet
Flowmotion:
FlowMotion ønsker å utvikle verdens mest robuste GoPro stabilisator, FlowMotion ONE, som skal eliminerer risting og vibrasjoner et hundre prosent. Den er liten, robust og vannavstøtende, noe som skal muliggjøre profesjonell filming på steder hvor det tidligere ikke har vært mulig.
Stabilisatoren er utviklet i samarbeid med en rekke ambassadører, blant annet det norske Freeski landslaget, for å sørge for at produktet er tilpasset ulike bruksområder. Den består av elektriske motorer, sensorer og en egenutviklet reguleringsteknologi som skal sørge for at kamera er helt stabilt, uansett hvordan fotografen beveger seg.
Iris AI:
Tech-gründeren Anita Schjøll Brede har utviklet “Iris AI”, en kunstig intelligens for forskningsmateriale, da det publiserers mer enn 3000 artikler daglig innen vitenskap, teknologi og medisin, Iris AL starter som en vitenskapelig assistent for alle som trenger å navigere forskningsverdenen – alt fra R&D-avdelinger i store bedrifter via techgründere og patentadvokater til mastergradstudenter – og i løpet av de neste 10 årene vil hun gradvis selv bli en forsker.
– Vi tror at hvis et menneske kunne lest og forstått all forskning som finnes, ville vi umiddelbart løst mange problemer, alt fra klimaendringer til kreft. Dessverre finnes det ingen menneskelig hjerne som kan gjøre dette, så vi er nødt til å bygge en kunstig en, sier Brede.
2.0 versjonen av Iris AL – der man kan bruke en abstract fra en hvilken som helst forskningsartikkel til å umiddelbart kartlegge annen relevant litteratur, på tvers av fagfelt – lanseres i September 2016.
Indago SB:
Den prisvinnende studentbedriften Indago består av 5 elektrikere Med utgangspunkt i egne erfaringer har studentgründerne utviklet et måleinstrument som skal gjøre det enklere og sikrere å finne umerkede elektriske sikringer.
– Det var ingen løsninger på dette som vi synes var gode nok og dette dannet grunnlaget for Indago, et lokaliseringinstrument for elektrikere. Tilbakemeldingene fra markedet og våre samarbeidspartnere har vært med på å forme og utvikle produktet. Etter endt studie valgte vi å etablere eget aksjeselskaper og er nå i prosessen med å innhente kapital til å godkjenne og få produktet satt i produksjon. Målet er at du skal kunne se en Indago i din lokale elektrogrossist første kvartal 2017, forteller daglig leder, Per Egil Ekroll.
Når man bor man i et av verdens vakreste naturområder i Leknes i Lofoten, tenker man kanskje ikke først og fremst på flaskevann. Likevel, gründeren bak Lofoten Water har innsett at det største markedet finnes utenfor Norges grenser.
I fjor vant Lofoten Water den prestisjetunge prisen: “The Best Tasting Water Award” på Zenith Global Bottled Water Awards 2016 i Praha. Det var over 100 produsenter fra 25 land som konkurrerte om den gjeve prisen. Oppstartselskapet var også finalister i prisene “Best New Brand”, “Best cap” og “Best packaging”
– Vi har et fantastisk produkt, og vi har allerede fantastiske resultater å vise til etter å ha produsert over 20 000 flasker. Det å vinne en slik pris bekrefter vår påstand om at Lofoten Water er “Pure, Arctic and Majestic – Made by Nature”. Nå er tiden inne til å hente inn kapital fra en eller flere tidlig-fase investorer som ser verdien av et godt merkenavn, et unikt produkt og potensialet i det store asiatiske markedet, sier gründer Peder A. Skeistrand i en kommentar.
Selskapet har sendt første forsendelse til deres distributør for Kina, Hong Kong og Macau, og vil i løpet av første kvartal være tilgjengelig på 7-stjerners hoteller i de største byene.
Vi i InnoMag gratulerer Lofoten Water med å ha blitt ukens gründercase og oppfordrer deg som er interessert i å lese mer om selskapet her
Alle vet at det er nødvendig å sette seg mål. Men de færreste har studert akkurat hva som må til for å nå dem.
(Gå ikke glipp av årets første SuperTorsdag, der Torill Iversen, Rune Semundseth, Ragnhild Nilsen og InnoMags redaktør Truls Berg, vil snakke mer om kunsten å sette seg mål).
Jeg utviklet min egen målmodell basert på NLP (Nevro Lingvistisk programmering) på begynnelsen av 80 tallet. Modellen ble populær og mange ledere bruker denne modellen i sin planlegging av mål.
Modellen har alle de kjente NLP tilnærmingene. Positivt definert mål og sansebasert er de mest kjente, men kongruens (at enig med deg selv) og økologi er like viktig.
Et av de minst kjente elementene i denne målmodellen er å ta hensyn til «fordeler» med dagens situasjon som forsvinner når målet er nådd.
For eksempel; er du arbeidsledig og har mye fritid. Målet ditt er ny jobb. Med jobb forsvinner mye fritid. Du beslutter at det er mer positivt for deg å jobbe enn å ha all den fritiden. Gjør du ikke det så vil du gjerne sabotere ditt eget mål uten at du helt vet hvorfor.
Et annet lite omtalt element i modellen, men som er helt essensiell for å nå målet er Økologi. Med det menes at alle som er involvert støtter deg på din vei mot målet. Støtter de deg ikke kan de sabotere dine muligheter til å nå målet.
Eksempel; Du ønsker å si ja til en karriere som International forhandler. Din ektefelle liker ikke at du blir borte i lengre perioder og støtter deg ikke i ditt karrierevalg. Jeg behøver vel ikke si noe mer om hva som kan skje.
Det har vært en eventyrlig utvikling i samfunnet siden 80 tallet. Alt har akselerert i fart og også vår evne til å nå mål er blitt bedre. For å oppgradere målmodellen har jeg utviklet et tillegg til økologien i målmodellen. Hensikten er at du skal etablere en bevisst forståelse mellom målet og hensikten med målet ditt. Nå er det slik at vi har aldri bare har én hensikt lenger. Vi har mange ulike kategorier av livet vårt som et mål vil påvirke i sterkere eller svakere grad. Av de 12 kategoriene er kanskje helse og fysisk velvære den viktigste.
La oss se på eksempelet under. Her er det 3 kategorier som er viktig for denne personens helse og velvære. I alle situasjoner hvor en beslutning skal tas som påvirker helse har vedkommende et bevisst valg mellom å f.eks trene eller la være. Men den klare forståelse av fordelene vil gi energi til å gå på trening selv på en litt uggen dag.
Det nye tillegget til modellen hjelper deg å finne de områdene i livet ditt hvor dette målet er så viktig at du velger trening når du tidligere og droppet den.
Målet ditt er direkte knyttet til drivkraften din som foreldre. Å droppe trening vil medføre at du ikke klarer foreldreoppgavene dine slik du vil. Du trener.
Å droppe treningen medfører at du ikke har energi til å opprettholde karrieren din. Du trener.
Du tar nå beslutning i overenstemmelse med det som er viktig for deg, så du går og trener.
Du ganske enkelt stiller deg selv spørsmålet: hvorfor skal jeg beslutte å trene? Siden du nå vet akkurat hva du kommer til å få når du trener og hva du går glipp av hvis du unnlater å trene, vil du velge det som er best for deg.
Det er altså alle de små beslutningene vi tar hver dag som til slutt blir vår suksess!
Supertorsdag er en uhøytidelig møteplass for kunnskapsdeling og nettverksbygging. 19. januar setter vi fokus på kunsten å sette seg mål og hvordan vi faktisk når dem. Ragnhild Nilsen vil ta utgangspunkt i mål som resultat av nød under tittelen “Naken kvinne lærer å spinne”. Rune Semundseth vil vise prosessen rundt målsetting og måloppnåelse som en ferdighet du lærer å beherske gjennom praktisk erfaring. Torill Iversen, en av Norges mest erfarne NLP eksperter forteller om veien fra nederlag til suksess og Truls Berg vil gi deg 7 smarte verktøy som sparer deg verdifull tid.
Framtiden skal bli grønn, smart og innovativ lød meldingen på NHOs årskonferanse i forrige uke. Denne uken tok NTNU opp hansken og inviterte til fest. Anledningen var åpningen av det nye store datainstituttet.
Takket være sammenslåingen av høgskolen i Gjøvik med NTNU og høgskolen i Trondheim, har Norge fått et nytt stort IT-miljø som sannsynligvis vil være med å prege Norges fremtid. Over 2000 studenter fra over 20 ulike land møtes her, og nesten 2 av 3 masterstudenter innen IT kommer allerede fra dette miljøet. Som om ikke det var nok utdannes over halvparten av doktorgradsstudentene også her. I går kveld samlet 200 feststemte akademikere og representanter seg for noen av de spennende framtidsbedriftene som instituttet har invitert til å bli med som partnere.
Dette nye sammenslåtte instituttet skal ledes av professor Letizia Jaccheri, som selv kom til instituttet som utenlandsstudent for mange år siden. Jaccheri møtte så en trøndersk programmerer og har med årene blitt norsk statsborger. De to er fortsatt gift, har to sønner og leder hver sin kompetansevirksomhet i verdensklasse. Han jobber i Oracle og leder den globale utviklingen av MySQL, verdens mest utbredte databasesystem, hun leder det som fremstår som Norges kanskje viktigste institutt.
Vi i InnoMag tok oss en prat med Letizia og gratulerte henne med jobben som leder og tillot oss å spørre om hva hun mente ville bli sentralt de neste årene.
Hun nølte ikke;
– Nye datasystemer og nytt utstyr har blitt drivkraften bak all forandring i samfunnet. De direkte virkningene som smarte telefoner, pulsklokker, avisdød, DAB, hacking, Vipps og sosiale medier merker vi alle.
– Økt utnyttelse av datateknologien vil medføre store endringer også framover. Få vet hva som viser seg å bli mulig. Over hele verden skapes og testes nye muligheter, og her vil det sammenslåtte instituttet spille en viktig rolle. Vi tror på åpenhet, innovasjon krever nemlig at man gjør nye ting og det er viktig at man henter inn dyktige talenter fra ulike steder. Derfor har vi også store forventninger til samarbeidet med Gjøvik og høyskolen i Trondheim. Når vi tilfører kompetente lærerkrefter en stor porsjon lærevillige flinke studenter skjer flotte ting. For oss er åpen innovasjon en selvfølge og vi gleder oss til å samarbeide med næringslivet og utenlandske miljøer.
– Til syvende og sist handler dette om Norges fremtid. Vi kan importere utstyr og kjøpe tjenester, men kompetanse i Norge er avgjørende for å delta i å skape produkter, tjenester og bedrifter som kan gi verdiskaping her, og for å utnytte det som skapes utenfor Norge. Dessuten må vi også utvikle beskyttelse mot de som bruker teknologien destruktivt. Erfaringsvis vet vi at det stort sett er unge, smarte og ambisiøse mennesker som skaper de mange store og små verdifulle bidragene. Vi er her for at våre studenter skal skape suksesser. Vi mangler ikke flinke utenlandske studenter, men de mangler ofte nettverket – og det skal vi hjelpe dem med å få på plass.
Skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon
Som inspirator og rollemodell for 200 kolleger, hvorav ca 50 doktorgradsstudenter og unge forskere, har Letizia denne uken invitert sin tidligere doktorstudent i Torino, Tatiana Rizzante til oppstartsfesten av det nye sammenslåtte instituttet.
Rizzante er et godt eksempel på hva som kan skje når unge talenter gis topp kompetanse og guides fremover. Hun leder Reply som i 2013 ble kåret til årets entreprenørbedrift i Italia. Bedriften har nå globalt over 6000 ansatte, og har slått seg opp i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon, med en modell som innebærer at de ofte starter små selskaper rundt gode ideer og deretter bygger raskt opp de oppstartsmiljøene som lykkes.
Rizzante trives åpenbart i miljøet og avslører avslutningsvis at Reply kontinuerlig jakter på talenter som kommer ut fra de beste universitetsmiljøene.
– Verden har aldri hatt større behov for talentfulle faglige enere, – og vi i Reply trenger disse talentene for å kunne nå våre mål. Jakten på de beste studentene vil IKKE bli mindre i tiden fremover, og vi håper også norske virksomheter får øynene opp for kraften som ligger i dette nye store datainstituttet, avslutter hun.
– Man utvikler jo etter hvert en forståelse av hva som er verdt å engasjere seg i og hva som stort sett er «keiserens nye klær», sier Ola Greiff Johnsen, administrerende direktør i Norconsult Informasjonssystemer AS.
(InnoMag opplyser om at Norconsult er en content-marketing partner)
Navn og alder: Ola Greiff Johnsen (49 år) Stilling: Administrerende direktør i Norconsult Informasjonssystemer AS Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Mine nye skin-tech ski som er fantastiske for trønder-vintrer med varierende vær og mye regn. Dine tre favorittapper: Jeg reiser mye i jobben så de appene som blir mest brukt er SAS, Norwegian og NSB – i tillegg til Netflix Beskriv deg selv med tre ord: Arbeidsom, strukturert og litt utålmodig Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg er veldig glad i å gå på ski og kobler gjerne av med skiturer i marka eller med turer til hytta på Oppdal der det er et fantastisk løypenett.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Lidenskapen min er å utvikle den forretningen vi driver. Jeg har vært lenge i Norconsult, og har et sterkt eierskap til firmakulturen, våre løsninger, kollegaer og kunderelasjonene. Jeg liker å konkurrere, og det er alltid gøy når vi får store forespørsler på bordet, der vi må sette sammen et godt team for å svare på en stor kravspesifikasjon, skrive gode løsningsbeskrivelser og jobbe med strategi for å vinne et tilbud. Slike tilbud har ofte stramme tidsfrister, men det er alltid gøyest når det koker litt.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Jeg henter mye inspirasjon fra dyktige kollegaer, både i Norconsult Informasjonssystemer og i Norconsult-konsernet for øvrig. I vår verden er også dialogen med dyktige og krevende kunder av avgjørende betydning. Vi har dyktige kunder, og deres involvering, ideer og bidrag er med å bringe oss videre. De beste ideene og løsningen klekkes nødvendigvis ikke ut på et kontor i Sandvika eller Trondheim, men i en dialog med aktive og engasjerte kunder.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg henter mye kunnskap fra samtaler med våre samarbeidspartnere, og mine dyktige kollegaer. I Norconsult finnes det veldig mange dyktige fagfolk som jobber innenfor mange ulike områder, og det er derfor mye innsikt å hente. I tillegg deltar jeg i bransjeforeninger, teknologi-konferanser og leser en del. Ut over det faglige vil jeg også si jeg er en «nyhets-junkie» – Jeg leser mye nettaviser og får alltid med meg nyhetene på TV.
– Det er mulig at det er et tegn på alder, men jeg mener også at erfaring som er gjort tidligere er en god ballast for å forstå trender og utvikling. Vi som har vært med en stund har sett både reelle teknologiskifter og «hyper», og man utvikler vel etter hvert en forståelse av hva som er verdt å engasjere seg i og hva som stort sett er «keiserens nye klær».
Hvordan ser Norconsult Informasjonssystemer ut i 2020?
– Vår strategi er å vokse gjennom organisk vekst og oppkjøp. Vi har hatt en god og lønnsom vekst gjennom mange år, og denne utviklingen er vi overbevist om at fortsetter. Vi bygger sten på sten og i 2020 er vi nok rimelig like det vi er i dag, men større, mer strømlinjeformet, og enda mer komplette i forhold til løsninger innen de markedene vi opererer i.
– Vi jobber primært i et nordisk perspektiv, og i 2020 er målet at vår tilstedeværelse i Sverige er betydelig større enn den er i dag. Vi har mange løsninger som er markedsledende i Norge og som er modne for et større marked.
– For våre løsninger har vi tro på at de tunge og forretingskritiske fag-applikasjonene vil bestå, men at det i stadig større grad introduseres skreddersydde apper og webløsninger for håndtering av konkrete arbeidsprosesser. Vi tror at vår evne til å forstå kundens behov og markedet vil gjøre at vi i stadig større grad blir involvert i arbeid med å tilpasse våre løsninger til den enkelte kundens arbeidsprosesser.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Vi jobber hver eneste dag med å gjøre våre løsninger bedre for å møte endrede rammebetingelser og markedets krav. For å klare dette, er vi avhengige av å beholde våre dyktige medarbeidere og å tiltrekke oss nye talenter. Vi har heldigvis veldig liten «turn-over», og får god respons når vi søker etter nye medarbeidere.
– I hverdagen er det en evig balanse med hensyn på ressursbruk. Vi skal forvalte og videreutvikle de løsningene som kundene allerede har samtidig som vi må brukte tid og penger på nyutvikling for å kunne møte nye krav i markedet.
– Vi ser en endring i at mange aktører som tidligere jobbet mot oljebransjen, nå engasjerer seg i våre markeder. Det er positivt at den strukturerte tilnærmingen og fokuset på teknolog og kvalitet fra denne sektoren flyter over i landbasert virksomhet, men samtidig skal man være på vakt for at de kostnadsdriverne som har preget oljeindustrien, nå også kommer inn i de landbaserte prosjektene.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Norconsult Informasjonssystemer?
– Innovasjon er sterkt forankret i vår organisasjon. Norconsult har et strukturert program for innovasjon og det er krav om at alle nye oppdrag over en viss størrelse skal ha med et innovativt element. Utfordringen er ofte å foredle gode ideer til nye og bærekraftige produkt. I vår verden er kreativitet og nytenkning viktige forretningsmessige verdier, og Norconsult har derfor satset på å utvikle både en egen metodikk og egne prosessledere for å gjennomføre strukturerte innovasjonsprosesser slik at vi er sikre på at vi tenker nytt og tar vare på at de beste ideene når nye produkt skal utvikles. Vi mener at innovasjon er en forutsetning for at vi som programvareleverandør skal overleve, så jeg vil si at svaret må være 10.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimist. I Norge har vi et godt utdanningssystem og får alltid gode søkere når vi skal ansette nye ressurser. Tilgang til god kompetanse er en forutsetning for at både Norconsult og norsk næringsliv for øvrig skal lykkes. Det er et godt samarbeid mellom offentlige aktører, privat næringsliv og utdanningsinstitusjonene.
– Vi har et velregulert arbeidsliv med gode sosiale ordninger og et høyt lønnsnivå, og det er det noe vi ønsker å beholde. For å klare det må vi gi kundene en merverdi i form av kunnskap om lokal bransje og marked som konkurrenter fra lavkostland ikke kan levere. Samtidig må vi jobbe systematisk med effektivisering av våre arbeidsprosesser for å være konkurransedyktige. Digitaliseringen har kommet langt i Norge, og vi har generelt sett et arbeidsmarked med høy kompetanse og utdanningsnivå som evner å håndtere disse endringene.
– Når vi snakker digitalisering og effektivisering har vi som programvareleverandør mot privat og offentlig sektor en viktig rolle. Vi jobber kontinuerlig med utviklingen av løsninger som skal hjelpe våre kunder å bli mer effektive i sin hverdag.
Vi skriver fredag 13. januar og for de overtroiske handler det i dag om å unngå bananskall og stiger, ei heller sette båten på vannet. Det siste kan jo friste ivrige båteiere når januartemperaturene i store deler av landet minner mer om fellesferien i fjor enn skikkelig vintervær.
For oss andre handler det mer om å oppsummere en uke som i stor grad har handlet om ulv, purker/skurker og oljeutredninger. Her skal du som leser slippe alle tre, selv om det kan være fristende å minne lesere på at jerven dreper langt flere sauer enn ulv, uten at jerven av den grunn har oppnådd samme oppmerksomhet. Det er som kjent ikke alltid fakta ønskes velkommen…
Det har nå gått et år siden endringsagenten, musikeren og kunstneren David Bowie gikk bort, og det er denne uka tro det eller ei ti år siden iPhone ble lansert. En lansering som har forandret folks hverdag og endret en hel verdens oppfatning av hva en mobiltelefon kan brukes til. For 10 år siden nøt finnenes stolthet Nokia posisjonen som verdens største mobilprodusent og Europas mest verdifulle selskap. I Espoo utenfor Helsinki lo man godt av Jobs som gjorde den etter deres mening fatale feilen å ikke inkludere tastatur. I dag kjenner vi historien og vet at Apple endte opp med å le hele veien til banken, mens Nokia ble solgt til Microsoft (et kjøp de færreste forstod). I dag har 99 prosent av alle mellom 12 og 49 år en smarttelefon – og det lanseres over 5000 nye app’er – hver uke!
Lærdommen er der for oss alle; Det er viktigere å være innovativ enn stor – størrelse er kun til låns, mens innovative virksomheter gang på gang evner å fornye seg. De raske spiser de trege!
I en ny undersøkelse basert på forbrukernes egne anmeldelser, er det Norges nest eldste bank som har de mest fornøyde mobilbank-kundene. Undersøkelsen omfatter totalt 14683 anmeldelser av åtte av Norges største banker og basert på kundenes anmeldelser scorer Sparebanken Vest høyest med en snittkarakter på 4,45 av 5, etterfulgt av Danske Bank, SPBK Sogn og Fjordane og Handelsbanken. Torvald Kvamme, leder for digitale kanaler i Sparebanken Vest sier i et intervju med innoMag; – Vi er veldig flinke til å lytte til kundene våre og tilrettelegge mobilbanken etter deres preferanser , gjennom å ta i bruk fokusgrupper, brukertester og spørreundersøkelser. Vi brukertester også alle funksjoner før de lanseres i markedet, og vi har lav terskel for endringer hvis vi ser at det ikke fungerer. Vi har sett mange ganger at «liten tue velter stort lass» når det gjelder digitale brukeropplevelser – Kudos til Sparebanken Vest!
Litt kudos må vi også gi NTNU som denne uken åpnet sitt nye datainstitutt, ledet av professor Letizia Jaccheri, som selv kom til instituttet som utenlandsstudent for mange år siden. Takket være sammenslåingen av høgskolen i Gjøvik med NTNU og høgskolen i Trondheim, har Norge fått et nytt stort IT-miljø som sannsynligvis vil være med å prege Norges fremtid!
Et innovativt selskap som også er verdt å nevne er denne ukas grundercase fra InnoBørs, startet av en tidligere hjelpepleier fra Skien som så et udekket behov – bokstavelig talt! Astrid Skreosen startet ASAP-Norway og har de siste årene i samarbeid med helse- og omsorgsbransjen utviklet neste generasjons oppdekningsutstyr til sengeposter, bord og bårer hvor det er særlige behov i forhold til søl og væskeproblematikk. Selskapet er nå er i en emisjonsfase rettet mot forretningsengler, der de ønsker å hente inn kapital til videre internasjonal ekspansjon. Hvorfor ikke ta en titt selv? – Du kan lese mer på Innomags Innobørs.
I forrige uke skrev vi om NHOs årskonferanse som fokuserte på grønn vekst og sirkulærøkonomien. Denne uken følger vi opp med en artikkel der vi i samarbeid med Nortura ser nærmere på dette spennende temaet og forsøker å drepe ”myten om at grønn vekst kun er for Fremtiden i våre Hender- medlemmer”, som Norturas konsernsjef Arne Kristian Kolberg så treffende sier det. Ukas innovasjonsblomst er avsendt!
La meg runde av denne uken med en kort hilsen til avtroppende president Obama som denne uka holdt sin avskjedstale, i 8 år har han som leder gjort mye for å gjenreise tilliten til USA etter at hans forgjenger, president Bush hadde gjort USA til latter for en hel verden. Mon tro om ikke de som stod og ropte «4 more years» til Obama denne uka har innsett hva vi har i vente med en president i det hvite hus som lenge også var en undervurdert utfordrer, men som vel når sant skal sies egentlig er reality show-deltager som daglig sender ut Twitter-meldinger de fleste av oss burde miste jobben for å sende.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
