Gjesteinnlegg: Ulike barn innoverer best

21. februar 2017

Mangfold kan påvirke innovasjon positivt, men bare om man legger til rette for det.

Den nederlandske professoren Paul Iske uttalte for noen år siden at norske bedrifter har et for snevert syn på mangfold, og at de har en monokultur. Det kan forståes som at ”sånn gjør vi det hos oss” – mentaliteten råder, i tillegg til en lukket holdning til hvordan man vurderer hvilke aktører som skal få delta i innovasjonsarbeidet. Det er flere farer knyttet til det å være lukket i innovasjonsarbeidet. For eksempel kan man fort bli låst i noen faste mønstre og miste konkurranseevnen. Det er da betimelig å spørre: Hvordan kan mangfold påvirke innovasjonsevnen?

Ulveflokk-syndromet
Ulveflokk-syndromet oppstår når man ikke klarer å tenke annerledes enn flokken sin. Som Kevin Sullivan i Apple Computers har sagt: «Når man er omringet av likhet, produserer man bare variasjoner av det samme». Det understreker viktigheten av å dra inn mennesker med ulike syn for å kunne oppnå noe nytt. Dette er også essensen av innovasjon og innovasjonsprosesser, der ulike syn er nødvendig for å kunne skape noe nytt. I arbeidsgrupper og i organisasjoner etableres det fort kjente mønstre, og når det da kommer inn noe ukjent, kan dette ukjente utfordre det kjente og disse ”såklart, er det sånn” – holdningene som ofte oppstår. Ulveflokk-syndromet blir forsterket gjennom en sterkt passiv lederstil som motsetter seg å åpne opp for nye impulser.

Les også: Innvandrere gjør norske bedrifter mer innovative

Ulike typer mangfold påvirker innovasjon ulikt
Nøkler til en større innovasjonsevne, ligger i å dra inn mangfold på ulikt vis. Noen eksempler kan være å blande mennesker med ulik yrkesbakgrunn og fra ulike steder. Vi (Solheim og Herstad, 2017) undersøkte hvordan ulike former for mangfold påvirker ulike former for innovasjon, og det på ulike måter. For å kunne undersøke dette, så vi på menneskers utdannings- og erfaringsbakgrunn i forhold til ulike mål på innovasjon. Forenklet sagt, ble ansatte delt inn i om de hadde lignende eller forskjellige bakgrunner (utdanning & erfaring). Eksempelvis lignende erfaring er om de har jobbet i industrier innenfor samme område. Til sammen undersøkte vi rett under 3000 norske foretak. I denne studien fant vi en positiv sammenheng mellom mennesker som hadde forskjellige utdanning og erfaringsbakgrunner (til hverandre) og bedrifters patentering, altså søknader om patent for noe som er nytt. Vi fant også en positiv sammenheng mellom mennesker som hadde lignende erfaringsbakgrunn (til hverandre) og produkt og prosess-innovasjoner. Kanskje jobber ansatte med lignende industrierfaringer godt sammen fordi de har kunnskap om lignende arbeidsmetodikker og forståelsesrammer, noe som kan føre til nye innovasjoner, men at disse ikke nødvendigvis er revolusjonerende nye.

Spice-girls suksess basert på mangfold?
Hele ideen med å dra inn mangfold i bedriften er for å ”stir things up”. Det kan skje innomhus i bedriften, eller gjennom uformelle eller formelle kontakter utomhus. Det handler i stor grad om å søke kunnskap utenfor kjente ”rammer” og i ukjente domener. Formålet er å dra kunnskap fra ukjente steder. Innovasjon skjer ofte når, og der ulik kunnskap krysses.

Et eksempel på hvorfor vi kan tenke oss at mennesker sine ulike kvaliteter kan danne grunnlaget for suksess, er Spice Girls. Det har blitt hevdet at den dynamiske organiseringen av individuelle kompetanser og ulike uttrykk var det som til sammen førte til Spice Girls sin suksess. De appellerte til og traff en bred gruppe basert på at de var ulike. Da medlemmene senere prøvde å oppnå egne karrierer, gikk det ikke. Ergo var deres egne kapabiliteter ikke lengre produktive satt hver for seg. Ideelt sett kan en bredere gruppering av mennesker nå en like bred gruppe eksternt. Jeg undersøkte deler av dette i en studie der jeg fant positive sammenhenger mellom utenlandsk arbeidskraft, internasjonale kontakter og eksport (Solheim, 2016).

Kulturelt mangfold og innovasjon
I en annen studie (Solheim og Fitjar, 2016) fant vi at det var en positiv sammenheng mellom høyt utdannet utenlandsk arbeidskraft og innovasjon, ved at utenlandsk arbeidskraft fikk bedriftene til å samarbeide med en større bredde av internasjonale partnere, noe som igjen påvirket produkt og prosess-innovasjon positivt. Dermed ser vi at det er en positiv sammenheng mellom utenlandsk arbeidskraft, internasjonale partnere og innovasjon.

Så hva kan norske bedrifter gjøre for å dra inn mangfold i arbeidet?
Det er mange måter man kan inkludere ulike former for mangfold i bedriften. Det handler om å være åpen for nye forslag og ideer. Helt konkret kan noen eksempler være å:

Besøke andre avdelinger i bedriften og se hvordan de jobber der.
Delta på konferanser innenfor litt andre fagfelt enn man vanligvis ville deltatt på.
Jobbe i tverrfaglige arbeidsgrupper.
Bytte om på jobber, la senioren overta jobben til junioren for en periode og omvendt.
Innføre mentor-ordninger, der mentoren er en nyansatt og lærlingen CEO?
Inngå samarbeid med partnere som kan bidra med noe nytt/annerledes. Det kan være aktører innenfor andre segment i regionen, eller også internasjonalt.
Prøve nye rekrutteringsstrategier.
Lære av andre bedrifter og se hvordan de jobber.
Gå i dialog med kritikere.

Det er mye å vinne på å inkludere mangfold i alle ledd, samtidig som det også kan øke konfliktnivået og øke behovet for kommunikasjon. Det blir da et slags paradoks, for om man unngår mangfold og søker å jobbe utelukkende med de samme kjente, kan man bli låst i faste mønstre, noe som kan svekke konkurranseevnen. Samtidig dersom man tar imot mangfold med åpne armer, kan det øke konfliktnivået på arbeidsplassen. Dette understreker viktigheten av en klar og tydelig ledelse som kommuniserer godt og som ser at likhet og mangfold kan føre til ulike resultat.

Ukens gründercase: Unikia AS

Truls Berg

20. februar 2017

Denne ukes gründercase er ganske unikt, men så heter det da også Unikia AS.

Bak selskapet står seriegründer, Sverre Steensen som har jobbet som gründer siden 2005, først som gründer av «Enklere Liv»-konsernet og siden 2015 med Unikia utenfor konsernet.

Unikia har utviklet over 200 produkter som de siste 4 årene er blitt solgt ut av butikk for over 1 milliard kroner. Mens selskapet før solgte produktene til «Enklere Liv»-konsernet, selger man nå produktene direkte til sluttkunder, retailere og distributører globalt.

Steensen er en energisk gründer med stor kapasitet, og i intervjuet med InnoMag, stiller han med en bok han selv har skrevet om innovasjon og designprosessen. Boka er i seg selv et designmessig blinkskudd, og er skrevet på en lesverdig og engasjert måte.

– Du vet at det vanskeligste er å skrive kort, derfor ble boken på 700 sider, sier han med smil.

Utvikler designlab for barn

Steensen er Boston Consulting Group konsulenten som etter å ha fortalt andre hvordan de burde tenke butikk etter hvert fikk lyst til å gjøre det selv. I 2005 sa han opp jobben og gikk i gang med kjedekonseptet «Enklere Liv», som ble en suksess.

Etter å ha solgt seg ut, fokuserer han i dag på UNIKIA og er i ferd med å bygge opp en idélab som allerede i 2017 vil omsette for vel 40 MNOK. Et av de mange spennende prosjektene Unikia jobber med, er Barnas Designlab hvor man følger seks barn som utvikler kjøkken- og skolestartprodukter for barn, fra idé til lansert produkt. Alt filmes av produksjonsselskapet Monster og episodene vil lanseres sammen med produktene i mai.

– Responsen fra Retail har vært fantastisk og vi forventer en betydelig omsetning allerede i 2017, smiler han ivrig mens han viser oss flere innovative kjøkkenprodukter utviklet av og for barn.

I tillegg har Unikia alle rettigheter til over 200 egenutviklede produkter, inkludert Nordic Grip (kanskje verdens største merke på brodder), og for de som frekventer Karl Johans gate, er Unikia’s showroom/butikk nederst i Lille Grensen umulig å unngå.

Konklusjonen er fra vår side klar; Steensen er en erfaren gründer som nå ønsker seg en eller flere forretingsengler som kan bli med på reisen fremover. Målet er å bli et av Nordens ledende designlaboratorium.

Han forteller at fokuset nå er på å utvide distribusjonen i Norden og internasjonalt av produktene, samt lansere Barnas Designlab. Selskapet skal hente mellom tre og fem MNOK.

– Det hadde vært spennende å fått med investorer som liker innovasjon og ikke minst er opptatt av hvordan det skal lykkes kommersielt.

Vi i Innomag ønsker lykke til på reisen og oppfordrer deg som ønsker å lese mer om caset om og klikke deg inn på InnoBørs!

Unikia holder en presentasjon onsdag 1. mars kl 16 for alle interesserte i sine lokaler i Lille Grensen 7.

Ukens lederkommentar: Om bankkupp, digitale dyster og maritime muligheter

Truls Berg

17. februar 2017

dnb_bank_polska_centrala — Foto @ Iwona Jurkowska

Det har vært en uke preget av Rune Bjerkes VIPPS-kupp, diskusjon om overvåkingssamfunnet, ny nesten lansering av toppindustrisenteret og SUPERTORSDAG med stinn brakke på Cafe Amsterdam.

Under 4 måneder etter at VIPPS-sjefen bedyret at man ikke hadde noen planer om å skille Vipps ut som eget selskap, skjedde akkurat det i en operasjon der Rune Bjerke og hans kumpaner i praksis forener Norge under Vipps-paraplyen. Det viser både omstillingsevne og hvor raskt nye realiteter kan endre selv den beste strategi – vi gratulerer og ønsker Vipps lykke til. Den egentlige kampen begynner i 2018 da helt nye aktører takket være nye EU-regler vil entre banen.

For alle som synes det er forvirrende å lese om at våre politikere og ledere hackes, var det befriende å lese innlegget fra IT-ekspert Helge Skrivervik som stod i tirsdagens utgave av InnoMag, – vi oppfordrer alle som ikke fikk med seg denne å lese innlegget som klart kaller en spade for nettopp det.

Så til ukens kanskje merkeligste sak; Over 12 måneder etter at pressen begynte å skrive om initiativet, vel 8 måneder etter at de lanserte seg selv under Arendalsuka og nesten 6 uker etter at de stod på scenen under NHOs årskonferanse, kalte DigitalNorway denne uken inn til et møte som samlet over 150 deltagere i hovedkvarteret til DNB for å fortelle at de er i gang med etableringen. Det må være Norges desidert lengste fødsel.

Det nye toppindustrisenteret ønsker å forene de store industrilokomotivene i Norge med alle de små og mellomstore virksomhetene landet rundt, og det er jo unektelig ambisiøst og spennende. Uansett, når de rent faktisk åpner dørene ble denne uken brukt til å lansere 10 tjenester de ønsker å tilby, og for alle landets strategiske konsulentmiljøer, er disse tjenestene interessant lesing.

Med erfarne folk som Walter Quam, Håkon Haugli og Hilde Tonne har de samlet 12 av dagens store aktører. Vi håper dette betyr et stemningsskift når det gjelder måten mange av de store så langt har nærmet seg åpen innovasjon på.

Det er ikke så lenge siden en av Norges mange innovative gründere sammenlignet det å samarbeide med de store industrilokomotivene med å skulle praktisere munnsex med hai.

Innomags redaktør var rundt årtusenskiftet styreleder i Dataforeningen og allerede da snakket vi om jobben med å digitalisere Norge. Det er ingen tvil om at både Dataforeningen og IKT Norge i lang tid har gjort en imponerende jobb med å forsøke å vekke norske ledere i privat og offentlig sektor. Realiteten er at begge disse aktørene, som for lengst har feiret sine første 60 år, gjennom mange år har arrangert digitaliseringskonferanser og lobbet for å vekke norske ledere til digital dyst. Derfor er vi fortsatt litt usikre på hva Digital Norway egentlig tilfører her.

Likevel, som våre lesere vet, heier vi i InnoMag på alle initiativ som har til hensikt å gjøre det lettere for norske endringsagenter å lykkes, og vi håper det nye toppindustrisentret kan bidra til økt omstillingstakt og ikke minst smartere omstilling i tiden fremover. Om de kan bidra til å hente hjem igjen oppgaver som er blitt satt ut av landet, og gjøre det lettere for Norges mange SMB-virksomheter å nå nye markedsmuligheter, vil vi stå fremst i heiagjengen. Da vil de kunne bidra til å hjelpe flere gründere på reisen fra idé til suksess og på den måten skape flere norske enhjørninger og nye grønne suksesshistorier. Derfor gjør vi i InnoMag som Nobelkomiteen i 2008 og deler ut ukens Innovasjonsblomst til DigitalNorway og lederne som blir med på dette, ikke på grunn av resultatene, men basert på en bølge av forventninger om økt grad av åpen innovasjon skapt gjennom en særdeles lang fødselsprosess.

Ukens gründercase EnviroNor, ledet av Sverre Gjervan, kan litt om hvor tøff denne reisen i praksis er. Ideen er uten tvil både grønn, god og gjennomførbar og vi oppfordrer DigtialNorway til å hive seg over dette spennende gründerprosjektet, som uten tvil fortjener økt oppmerksomhet, tilgang på nødvendig kapital og drahjelp på veien mot global suksess.

Happy Friday!

Toppindustrisenteret: Etableringen er i gang

Truls Berg

17. februar 2017

dnb_midt-bygget_barcode_-_2014-06-01_at_16-06-46 — Foto @ Kjetil Ree

Over 12 måneder etter at pressen begynte å skrive om initiativet, vel 8 måneder etter at de lanserte seg selv under Arendalsuka og nesten 6 uker etter at de stod på scenen under NHOs årskonferanse, kalte DigitalNorway denne uken inn til et møte som samlet over 150 deltagere i hovedkvarteret til DNB for å fortelle at de er i gang med etableringen.

Det nye toppindustrisenteret ønsker å forene de store industrilokomotivene i Norge med alle de små og mellomstore virksomhetene landet rundt. Senteret lover også å skape mer deling og sterkere koblinger på tvers av norsk næringsliv og utdanning

Bak DigitalNorway står noen av Norges største industrikonsern og støttes allerede av 12 norske industrikonsern, samt NHO og LO. Det hele er ledet av Walter Quam som i egenskap av å være tidligere konsernsjef i Kongsberggruppen og styreleder i Bene Agere har hentet inn et team av gamle kollegaer. Til å bistå har de blant annet fått med seg Abelia og prosjektleder er erfarne Hilde Tonne fra Telenor.

IKT Norges leder, Heidi Austlid ønsker DigitalNorway velkommen og håper de blir konkrete og mer opptatt av å handle enn å prate:

–Hvis DigitalNorway kan bidra til at Norge får et industrielt testsenter på linje med de de har i UK og Tyskland, er vi superpositive. Hvis det blir nok et konsulentselskap, vil vi hevde at Norge er godt nok forspent allerede, sier hun i en kommentar til InnoMag.

Les også: – Toppidretten har mye til felles med norsk industri

DIGITAL NORWAYs hovedoppgave i 2017 skal ifølge egen hjemmeside være å skape en plattform for digitalisering av norsk næringsliv, og de ønsker å dele data, koble ideer og teknologi. Blant annet vil de bygge opp en disrupsjonslab som utvikler og tester disruptive tjenester og forretningsmodeller, både innen olje og gass og andre sektorer.

Ambisjonen er også å bidra til å automatisere og robotisere prosesser, og skape fremtidens transportløsninger. Blant annet skriver de at de vil bidra til å gjøre Oslo til en by der selvkjørende biler og busser blir en del av hverdagen. Dessuten sender de et signal om at de vil bli en ny lobbyfaktor for nye regulatoriske lover.

InnoMag følger saken etter hvert som de kommer ut med konkrete tjenester, inntil videre er de visstnok ikke formelt i gang.

Innvandrere gjør norske bedrifter mer innovative

Julie Vissgren

16. februar 2017

14565350736_0c1456e0f8_z — Foto @ Flickr/Nguyen Hung Vu

Bedrifter som ansetter innvandrere, samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative, viser ny forskning

Hva Norge skal leve av etter oljen, er og forblir et mye omdiskutert tema. Det som det derimot råder lite usikkerhet om, er at Norge trenger å skape mange nye arbeidsplasser og næringer dersom vi skal klare å omstille oss.

I løpet av kort tid har over 40 000 oljejobber forsvunnet, rapporterer DNB. Samtidig øker innvandringen. Over 16 prosent av befolkningen er i dag enten innvandrere eller født i Norge av innvandrerforeldre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kan innvandring være positivt for norsk innovasjon og skaperkraft?

Ja, mener forsker Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim, postdoktor på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Hun har gjennomført spørreundersøkelser i over 500 norske bedrifter og gått igjennom statistikk for hele landet for å finne ut hvordan ulike typer mangfold påvirker ulike former for innovasjon.

For bedrifter handler innovasjon i stor grad om å sette sammen kjent kunnskap eller mennesker i nye kombinasjoner, for å utnytte kunnskap på nye måter. Her kan utlendinger bidra mye, mener hun.

– Innvandrere ser gjerne ting i et annet lys og hjelper oss å sette sammen kunnskap på innovative måter. Problemet er at utlendinger ofte blir satt til rutinearbeid og kan fort bli ekskludert i innovasjonsarbeid innad i bedriften.

Hvorfor er det slik?

– En del av grunnen til det, kan være for dårlige norskkunnskaper blant utlendingene som kommer til Norge for å jobbe, noe som kan vanskeliggjøre kontakt og kanskje også gjøre at de blir tilsidesatt. Det kan også være utfordrende for bedrifter å gjenkjenne kompetanse og erfaring, da både utdanning – og erfaringsbakgrunnene ofte fremstår som ukjente for oppdragsgiveren. Tidligere forskning har også vist at norske bedrifter trenger den kompetansen som utenlandsk arbeidskraft innehar, men at flere sliter med hvordan de skal gjennomføre rekrutteringsprosessen. Så utfordringene for bedriftene ligger både i selve rekrutteringen og hvordan de kan dra nytte av kompetansen når utlendinger først har blitt ansatt i bedriften, forklarer hun.

Vi må tørre å satse mer på utenlandsk arbeidskraft. De sitter på verdifull kunnskap som Norge trenger, mener forsker Marte C. W. Solheim Foto: Asbjørn Jensen, UiS

Innovasjon vs. Imitasjon

Ifølge Solheim, er det kun innvandrerne med høyere utdanning som bidrar til mer innovasjon i bedriften. Utlendinger med lav utdanning oppnår ikke samme positive resultatet.

– Utlendinger med høyere utdanning kan påvirke innovasjonen i bedriften fordi de letter kommer i posisjoner hvor de deltar i innovasjonsprosesser, eller får muligheten til å være med å påvirke hvem bedriftene samarbeider med i innovasjonsprosesser. En annen grunn til at høyere utdanning er en viktig faktor, er at det ofte er en link mellom høyere utdanning og innovasjon, mens lavere utdanningsnivåer i større grad er knyttet til imitasjon.

Konkret så viser Solheims forskning at norske firma som ansetter utlendinger med høyere utdanning samarbeider med flere internasjonale partnere enn bedrifter med kun etnisk norske ansatte.

– Innvandrere tilrettelegger for kontakt på en helt annen måte enn etnisk norske arbeidstakere. De har både profesjonelle og sosiale relasjoner som bedriftene nyter godt av. De snakker andre språk og kjenner de kulturelle kodene, forklarer hun.

Dermed bidrar de sterkt til at bedrifter kan knytte kontakter og eksportere varer og tjenester i et stort internasjonalt marked.

– Norge er en liten økonomi, som trenger å delta på det internasjonale markedet. Hvis vi bare vektlegger regionalt samarbeid, svekker det muligheten for eksport og innovasjon.

The “fjord mentality”

Forskningen viser også at bedrifter med mange utenlandske ansatte som samarbeider mye internasjonalt, er også mer nyskapende, både når det kommer til produktinnovasjon og prosessinnovasjon.Det er derimot på produktinnovasjon hun fant den største gevinsten.

– Bedrifter som samarbeider mye internasjonalt, har større grad av radikal produktinnovasjon. Det betyr at de nye produktene har kraften til å endre et eksisterende marked eller skape et helt nytt marked, forklarer hun.

Så hva kan bedriftene gjøre innad for å dra best mulig nytte av arbeidskraften og innovasjonen de utenlandske kan bidra med?

– Først og fremst må bedriftene blir flinkere til å identifisere hvor de utenlandske faktisk kan bidra. I en tidligere undersøkelse jeg har gjennomført, så jeg at høykompetent utenlandsk arbeidskraft ble satt til å gjennomføre rutinearbeid. De så selv spesifikke steder der de kunne bidra, blant annet i forbindelse med kontrakter og signering av avtaler med andre samarbeidspartnere i deres hjemland, eller når det gjaldt å lansere varer og/eller tjenester i deres hjemmemarked. Her opplevde de at de verken ble sett eller brukt. En jeg intervjuet om dette, kalte denne lukkede mentaliteten for «The fjord mentality», for på samme måte som de norske fjordene er dype og har «tarmer» innover i landet, er det en mangelvare blant flere norske bedrifter når det kommer til å se utover og gjenkjenne den kompetansen som utenlandske besitter. Vi må derfor tørre å satse mer på de ukjente for å skape noe nytt. De sitter på verdifull kunnskap som Norge trenger, avslutter hun.

Denne jente-gjengen er norgesmestre i grønt entreprenørskap

Julie Vissgren

16. februar 2017

Gruppen Fremtidens bygd fra Vågsbygd videregående skole i Kristiansand er norgesmestre i grønt entreprenørskap!

I 24 timer har gruppen har jobbet med et oppdrag for Eramet Sauda og det var det var ingen enkel utfordring elevene fikk å bryne seg på. Årets oppgave var nemlig å komme med forslag til hvordan selskapet gjennom teknologi eller prosesser bedre kan utnytte spillvarme og CO₂fra FerroMangan-produksjonen.

Elevene foreslår å utnytte varmeenergi og karbondioksid fra anlegget til lokal matproduksjon, og på den måten også bidra til økt verdiskaping i Sauda-samfunnet.

– Dette har vært veldig engasjerende og lærerik. Oppgaven var vanskelig, men vi synes det var spennende å få en skikkelig utfordring. Dette var gøy!, sier Frida Føreland, talsperson for vinnergruppen i en pressemelding.

– Juryen er imponert over hvordan vinnergruppen har tenkt helhetlig. Ikke bare vil de løse et miljøproblem; de setter klima og miljø i en større sammenheng og gjør problemer til muligheter, sa Audhild Kvam, markedsdirektør i Enova SF, da hun delte ut den gjeve prisen.

Gruppen fra Frederik II videregående skole i Fredrikstad kom på andreplass, mens gruppen fra Strinda videregående skole i Trondheim kom på tredjeplass.

Får jobbe med reelle problemstillinger

Prosjektet Energi for framtiden er et samarbeid mellom Enova og Ungt Entreprenørskap. Finalistene som deltok i Trondheim hadde kvalifisert seg gjennom lokale konkurranser. På landsbasis har 4300 elever i videregående opplæring jobbet med energi og klimagassutslipp som tema denne høsten.

– Dette er et glimrende eksempel på hvordan næringslivet kan bidra inn i skolen. Elevene blir engasjerte når de får jobbe med reelle problemstillinger, og de får kunnskap om energi og klima som de ikke kan lese seg til i en bok. De lærer ved å gjøre – i stedet for å se og høre, sier Tor Kåpvik, fung. administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Selected startup of the week: EnviroNor

Truls Berg

14. februar 2017

The World’s demand for clean water is rapidly increasing, and water and wastewater treatment market growth is expected to continue in the foreseeable future. The Norwegian based tech start-up EnviroNor wants to make oil tankers into mobile wastewater treatment facilities.

They have in collaboration with DNV GL developed a concept where they take existing commercial vessels (e.g. product tankers, barges and platform supply vessels) and repurpose them for a variety of offshore aqua recovery solutions including wastewater treatment and seawater desalination.

The team behind EnviroNor includes the former CEO of Wilhelmsen Lines, Mr Ingar Skau as chairman of the board and the company counts the former CEO of DNV GL, Mr Henry Madsen as a true ambassadour. As if that’s not enough Sigmund Larsen, EnviroNor’s CEO also points at Dr. Ing. Hallvard Ødegaard as a senior advisor. He’s a professor Emeritus at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Department of Hydraulic and Environmental Engineering. – that’s a bouqet of senior leaders with a lot of clout right there!

If you agree that eco-friendly innovation will be the key to present and future sustainability, EnviroNor’s idea – which includes four offshore water treatment plant designs – proactively promotes the implementation of floating, offshore wastewater treatment and desalination plants. We at InnoMag are happy to declare EnviroNor selected fstartup of the week.

With three different types of vessels to meet the different treatment demands and designed to replace onshore infrastructure in coastal areas, servicing both municipal and industrial needs, we believe EnviroNor provides an innovative and versatile implementation that can help solve one of the world´s largest problems. EnvirNor’s concept can also be deployed in emergency and disaster situations to provide clean water in urgent scenarios.

Read more on Innobørs.no

Bokanmeldelse: “Fra innsikt til effekt”

Truls Berg

14. februar 2017

bok-innovasjon-01 — Fra venstre: fra venstre Kasper Christensen, Antje Gonera, Stine Alm Hersleth fra Nofimas innovasjonsgruppe.

For kort tid tilbake presenterte Nofirma boka «Fra INNSIKT til EFFEKT», som innovasjonsgruppen deres står bak. Vi tok en prat med to av deres seniorforskere, Antje Gonera og Einar Risvik om boka som på en lesverdig måte tar for seg både små og større innovasjoner som har funnet sted blant norske matprodusenter de siste tiårene.

Boka trekker frem en rekke suksesshistorier, og analyserer på en god måte hvorfor de har blitt en suksess.

– For at kunnskap skal bli til innsikt, som igjen skal bli til verdiskaping, er det mange faser man må gå gjennom. Det er viktig å være klar over at innovasjon tar tid og at innovasjonsarbeidet krever god fasilitering og ildsjeler som evner å stå løpet ut. Hos oss ser vi at de beste innovasjonene tar utgangspunkt i forskningen, men det viktigste er jo å sørge for at prosessen flyter framover og ender opp som penger i kassen, sier Gonera, som leder Nofimas strategiske forskningsprogram innen matinnovasjon.

Boken gir en forståelse for hvordan synet på mat har endret seg i løpet av de siste 30 årene.

– Det er imponerende å se hvordan gode råvarer, stolthet og forståelse for hva kundene ønsker seg, fører til salgssuksess for lokalmatprodusenter så vel som for større produsenter, sier bokens redaktør, seniorforsker Einar Risvik.

Han legger til at viktige forutsetninger har vært offentlig finansiering til så vel forskning og starthjelp for bedriftene som rådgivning basert på matfaglig kompetanse.

Strategi som passer høykostlandet Norge

En av bokas interessante konklusjoner er at god relasjonsbygging som oftest starter i det små og når tilliten øker, skapes de gode ideene som blir til større prosjekter over tid. De to forskerne nevner at flere bedrifter som har blitt med Nofima inn i forskningens verden, startet med et besøk av en fagperson, videre inn i nettverk og deretter i nasjonale og sågar internasjonale forskningsprosjekter. En rask gjennomlesing avslører at denne tverrfaglige involveringsstrategien har vært sentral i mange av innovasjonene som beskrives i boken.

Etter vår oppfatning fungerer boka som en inspirasjonskilde for andre sektorer og bransjer, ikke minst fordi eksemplene i boken illustrerer en strategi for innovasjon som passer for et høykostland som Norge. Det vil si innovasjoner som legger vekt på høy opplevd kvalitet fremfor å fokusere på pris.

Om Nofima

Med kunder fra over 30 land og 148 medarbeidere med doktorgrad er Nofima et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt innen akvakultur,- fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er en av deltagere i Open Innovation lab of Norway og leverer innovative løsninger basert på helhetlig verdikjedebetraktning,

Gjesteinnlegg: IT-ekspert tar oppgjør med norsk sikkerhetshypokondri

Helge Skrivervik

13. februar 2017

Så er vi i gang igjen. PST maler fanden på veggen, politikerne kaster seg på, eksperter kaller situasjonen gravalvorlig: ‘Vi er under angrep’. ‘Fremmede makter står bak’. ‘Slik kan vi ikke ha det’. Maken til hypokondri.

(Innlegget ble først publisert på myMAYDAY.com)

Helsider i avisene, prime time oppslag i TV og radio. Kan det være mulig at vi ikke har et digitalt grenseforsvar? Hvem har ansvaret? Trenger vi et nytt direktorat, avdeling, enhet? Mer penger? Ballen ruller, useriøse spørsmål overgås av lettvinte svar – fra personer som burde vite bedre og kunne parkert hele diskusjonen.

Våkn opp Norge. Dette er gammelt nytt. Slik har vi hatt det i årevis. I et tosifret antall år. Det er mulig (og sannsynlig) at situasjonen er verre i år enn i fjor – flere angrep, mer sofistikerte angrep, større trafikk, men ingen er tjent med opphaussingen fra PST og media. Med et haleheng av leverandører og eksperter med dollartegn i øynene.

Sirkuset er naivt, opportunistisk og ikke egnet til å skape bedre sikkerhet eller mer bevissthet. Det fremstår snarere som en utilslørt søknad fra enkelte grupper om en lokal Homeland Security-variant med unntakslover, spesialfullmakter og mer overvåking. Tiltak som påviselig ikke gir bedre sikkerhet, men garantert høye kostnader og mye business – og næring til store egoer både i politikk og næringsliv.

Alle trenger bedre sikkerhet. Russere, nord-koreanere, kinesere, amerikanere, tyskere, briter og mange andre boltrer seg i hverandres og våre nettverk kontinuerlig. Å stenge dem ute fra de digitale motorveiene er som å stoppe stråling fra Chernobyl: Umulig. Å garantere at de ikke kommer inn på systemer og klienter, er like umulig. Men å dramatisk redusere sjansene for at så skjer – og konsekvensene hvis det skjer, er mulig og nødvendig.

Forutsetning nummer én er å forstå trusselbildet. Det gjør verken politikere eller journalister.

Å etterlyse digitalt grenseforsvar er avslørende i så henseende: Ikke mulig, ikke ønskelig. Digitale grenser finnes kun i totalitære stater vi ikke ønsker å sammenligne oss med: Russland, Kina, Nord-Korea og en del andre hvor staten har kontroll over all infrastruktur. Og selv der lekker grensene via satelitt-forbindelser, andre trådløse teknologier og krypterte kanaler.

Dessuten: Hovedproblemet er ikke dumme eller skjødesløse brukere, slik vi ofte får inntrykk av, men svake eller mangelfulle mekanismer. Historisk betingede svakheter som smått om senn finner akseptable løsninger, typisk etter årelang prøving og feiling i fagmiljøer. For eksempel: DMARC er anerkjent og påviselig den mest effektive mekanismen mot phishing og andre epost-bårne angrep (se analysen DMARC: Epostens ukjente livredder). I alminnelig bruk siden 2012, utbredt siden 2014.

Nye løsninger, mekanismer og forbedringer er imidlertid lite verdt hvis de ikke brukes. Og det er her norske myndigheter avslører manglende interesse eller kompetanse. Verken PST, Forsvaret (mil.no), Regjeringen (dep.no) eller NSM – Nasjonal Sikkerhetsmyndighet – har tatt i bruk DMARC. NORSIS har tatt den i bruk, men unnlater å nevne den på sine nettsider. Også politiet – og utallige andre som burde vite bedre, svikter – til tross for at DMARC er gratis, enkel å installere og anerkjent i fagmiljøer over store deler av verden. Teknologien leverer ikke perfekt sikkerhet, men et vesentlig bidrag i riktig retning, og slår alle kjente alternativer med god margin.

Tafattheten fra antatt kompetent hold forsterker inntrykket av at andre motiver dominerer over reell cybersikkerhet når alvorlige menn og kvinner med rynkede bryn serverer sine bekymringer i media. Kan vi få noen på banen som har fokus, kunnskap og evne til å kommunisere? Det trengs.

Nå “tiltrer” Norges første personalsjef med kunstig intelligens

Julie Vissgren

10. februar 2017

Trondheimsfirmaet Sticos lanserer @else – fremtidens personalsjef. Målet? Å forenkle arbeidsdagen for både leder og ansatt.

– Vi tror at @else har potensial for å bli hele Norges personalsjef, og at få vil klare seg uten henne i fremtiden, spår Christian Langvatn, produktsjef for Sticos Personal i en pressemelding.

Fra trainee til ekspert

Ikke bare svarer @else på spørsmål om alt fra ferie og permisjon til rettigheter, hun varsler også sjefen når en ansatt er syk og må holde sengen. Til tross for at svarene @else gir er kvalitetssikret av et av landets sterkeste fagmiljø, er Sticos er tydelige på at de i første omgang lanserer en «trainee».

– Vi ønsket ikke å utvikle bak lukkede dører, men å invitere andre inn for å teste tjenesten sammen med oss. Bunnkoden er allerede svært solid – et skikkelig godt håndverk – men en bot blir aldri bedre enn dataene som mates inn. @else lærer noe nytt hver dag, og målet er at hun skal bli en ekspert på arbeidsrett, sier Langvatn.

Mer enn en maskin

For Sticos er det viktig å poengtere at kunstig intelligens ikke handler om roboter som kommer og tar folks jobber, men om å utnytte ny teknologi – og på den måten skape vekst.

Det tradisjonsrike firmaet kan allerede skilte med noen av landets fremste eksperter innen arbeidsrett. Nå har de stor tro på at kombinasjonen faglig tyngde og innovasjon vil føre til en revolusjonering av arbeidslivet.

– @else er skapt av mennesker, for mennesker, og har både personlighet og karakter. Ved å benytte @else får bedriftens faktiske personalsjef frigjort tid til andre oppgaver enn de rent administrative. Og det beste av alt, @else er aldri hjemme med sykt barn, sier Langvatn.

Sticos AS holder norsk næringsliv oppdatert på lover og regelverk, gjennom praktiske verktøy, kurs og rådgivning. Selskapet ble grunnlagt i 1983 og holder til på Lade i Trondheim.

– Øl er den nye oljen

Julie Vissgren

10. februar 2017

untitled-design-5 — Henning Thoresen, salgssjef i Norske Bryggerier AS. Foto: Are Knudsen/Dagligvarehandelen

Aldri før velger så mange norske bedrifter å beskytte sine varemerker. Øverst er det alkoholprodusentene som troner listen over antall søknader, røper ferske tall fra Patentstyret.

(Patentstyret er en del av InnoMags Inspire Sponsored Partner Programme)

– Vi er et ambisiøst selskap med lokale, nasjonale og internasjonale ambisjoner. Og skal man lykkes med en langsiktig merkevarestrategi, må man ha eierskap til det man utvikler. Det være seg både navn og design, sier Henning Thoresen, salgssjef i Norske Bryggerier AS.

– Indikator på innovasjonslysten i landet

Interessen for å beskytte varemerkene sine har aldri vært større. I 2016 var det rekordhøye 4265 søknader fra norsk næringsliv om registrering av varemerke. De siste 5 årene har antallet varemerkesøknader økt med hele 26 %.

– Vi ser en tydelig korrelasjon mellom Oslo Børs Hovedindeks og inngangen av varemerkesøknader fra norsk næringsliv. En økning i antall varemerker tyder på økt aktivitet i næringslivet og generell konjunkturoppgang. Rekorden i antall norske varemerkesøknader kan derfor være en indikator på innovasjonslysten i landet, mener avdelingsdirektør i Design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret, Bernt Boldvik.

– Samtidig vet vi at et nytt varemerke ikke alltid betyr at det er kommet et nytt produkt eller en ny tjeneste på markedet. Det kan være en relansering av et produkt eller en virksomhet som har modernisert sin firmalogo, presiserer han.

berntboldvik_07 — Rekordhøye 4265 søknader fikk Patentstyret i fjor, forteller avdelingsleder Bernt Boldvik.

At bryggerinæringen er mer aktiv på varemerkesøknader nå enn tidligere kan også ses i sammenheng med den relativt nye alkohollovgivningen som åpner opp for mer direkte markedsføring av alkohol, mener Axel Krabberød, markedsstrateg i IP-rådgivningsselskapet Onsagers AS.

– I tillegg ser vi en økning i etterspørselen av lokale varer, hvor lokale bryggerier har fått en vesentlig markedsandel. Eierne av disse nye lokale bryggeriene vet å sikre sine immaterielle verdier, både av hensyn til beskyttelse mot kopiering av andre småbryggerier, men primært for å sikre sine viktigste verdier.

Boldvik sier seg enig og legger til:

–Ikke minst er det svært viktig å registrere og synliggjøre rettighetene til sine varemerke i forbindelse med behov for finansering, ved oppkjøp eller børsnotering.

Øl – den nye oljen?

Det har vært mye snakk den siste tiden om hva Norge skal leve av etter oljen. Basert på mobiliseringsarbeidet “Drømmeløftet”, som har pågått over hele landet og internasjonalt siden januar 2015, har Innovasjon Norge (IN) definert seks satsingsområder som de mener Norge burde bygge framtidige næringer ut ifra:

Havrommet
Ren energi
Bioøkonomi
Helse og velferd
Smarte samfunn
Kreativ næring og reiseliv

Thorsen tror derimot at Norge kan lykkes stort på et annet område.

–Norge har muligheter til å bli en stor internasjonal ølaktør. Med blant annet “Brygget i Norge – naturligvis”, et av varemerkene vi søkte om i fjor, ønsker vi å sette fokus på de flotte øltradisjonene landet vårt har. Vi har verdens beste vann, vi har verdens beste bryggere og vi har stor tro på en framtid med fokus på tradisjonelle og gode norske merkevarer – alle godt beskyttet, naturligvis!

Topp 10 norske søkere i 2016

Søker	Ant søknader
NORSKE BRYGGERIER AS	42
ARCUS AS	42
AKER’S HUS KAFEDRIFT AS	34
TINE SA	24
EUROPRIS AS	21
FELLESKJØPET FÔRUTVIKLING AS	18
ACAPO AS	15
ESMART SYSTEMS AS	13
YARA INTERNATIONAL ASA	13
NORTURA SA	12

For mer info om hvordan du kan sikre dine varemerker klikk HER

Nye Start Norge-lederen: – Vi sliter med å nå ut til næringslivet og det offentlige

Julie Vissgren

10. februar 2017

Start Norges nye leder, Nina Hoddø Bakås tiltrådte stillingen for bare noen uker siden, men kjenner allerede på utfordringene: – Den største utfordring er næringslivet og det offentlige. Vi merker også kutt i støtten fra noen hold selv om vi kun får positive tilbakemeldinger. Dette er selvfølgelig en utfordring da vi er avhengige av støtten vi får for å kunne stå på beina, innrømmer hun.

Navn og alder: Nina Hoddø Bakås (22 år)
Stilling: Leder i Start Norge
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): iPaden
Dine tre favorittapper: Uber, Slack, Twitter
Beskriv deg selv med tre ord: Fremoverlent, optimist og engasjert
Nevn én «funfact” få vet om deg: Drømmen min var egentlig å bli journalist. Heldigvis skjønte jeg i siste liten det ville bli vanskeligere med jobb om jeg tok den utdanningsveien og byttet førstevalget til informatikk, som jeg ikke egentlig visste helt hva var, bare én måned før studiet begynte. Tre og et halvt år etter har jeg fått prøve meg som journalist i en av landets største aviser og jeg er veldig glad jeg valgte den retningen jeg gjorde. Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg er veldig dårlig til å koble av, men å dra hjem til mamma og pappa i Lillehammer og nyte den ordentlige vinteren der oppe er veldig godt. Jeg er tidligere alpinist på toppidrettsnivå, så det er få ting jeg nyter så godt som å få på alpinbootsene og dytte de ned i bindingen. Eller så liker jeg å dra vekk fra den grå vinteren i Oslo og oppsøke andre europeiske storbyer for litt ny inspirasjon. I januar var jeg innom både Amsterdam og Berlin, hvor det snødde mer begge de stedene enn det gjorde i Oslo, men det ga meg iallfall ny energi!

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har en lidenskap for å bli kjent med nye mennesker og å være med ”der det skjer”. Dette gjenspeiler seg i hvordan jeg prøver å være litt overalt i løpet av året for å bli kjent med lokallagene og medlemmene våre og ta del i arrangementene deres. Jeg liker også å gå foran og teste grensen på min egen komfortsone. Dette synes godt i måten jeg jobber med å nå samarbeidspartnere og at jeg i det hele tatt tok på meg et så stort lederverv.

– Jeg jobber også for å pushe frem kvinneandelen i IT- og startup-miljøene, og håper at jeg ved å gå den veien selv kan inspirere andre og muligens gjøre det litt lettere for de som kommer etter.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det som inspirer meg til å håndtere endringene som kommer, er spenningen. Det er utrolig kult å følge med på hva som skjer og hvordan fremtiden blir. Jeg studerer informatikk, og mye av grunnen til det er fordi jeg ønsker å ta del i fremtidsutviklingen. Det er inspirerende å vite at man kan være med å forme det som kommer om man henger seg tett nok på det som skjer.

– Det er også utrolig inspirerende å se til de andre Start-medlemmene og se hva de får til. At de blir gründere og at startupen overlever år etter år, er motiverende for oss som ennå ikke har tatt steget. Også er det jo inspirerende å se til “de eldre” og se de klare omstillingen. Da skal vi studentene klare det også.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg følger mye med på gründermiljøet. Ved for eksempel å sitte daglig på Startuplab, får jeg nær innsikt i hva som skjer i Norges fremste tech-inkubator. Ikke bare er de fremste tech-startupene der, men også menneskene som jobber der er blant de flinkeste i sine fagfelt. Jeg lærer nok daglig noe nytt og interessant. I tillegg har jeg medlemmene i Start å se til og hente kunnskap fra. Vi er en veldig tverrfaglig medlemsmasse med alt fra studentgründere til fremtidige leger, sivilingeniører, ledere, økonomer og lærere. Jeg liker å si at vi har fanget opp Norges mest engasjerte studenter til Start, ettersom de sitter på en god oversikt over hva som skjer i sine fagfelt.

– Ellers er jeg glad i å bruke Internett og leser artikler, følger med på Twitter eller ser på TED-talks daglig. Konferanser er for meg også en veldig god arena for kunnskapshenting.

Hvordan ser START ut i 2020?

– Vi jobber med å få til globale samarbeid med tilsvarende studentorganisasjoner som oss selv og tenker dermed å være en aktør som jobber med innovasjon over landegrensene i 2020. Vi skal være delfinansiert gjennom statsbudsjettet og være en naturlig representant i den offentlige debatten. Viktigst av alt er vi fortsatt like fremoverlente og har et bevisst forhold til endringer og aktuelle problemstillinger i samfunnet. Vi skal fortsette med den gode kulturen og kvaliteten og vi skal fortsette med å ha det gøy og lære masse av hverandre.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i START?

– Start jobber ene og alene om å fremme innovasjon blant studentene i Norge. Innovasjon er forankret inn i visjonen vår og står veldig sterkt i oss alle sammen. Vi jobber også veldig innovativt og lean. Vi omstiller oss årlig da vi bytter ledelse hvert år. I tillegg bytter vi ut medlemmene ofte ettersom studenter sjeldent blir lenge.

Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvem er deres største utfordrere?

– Vår største utfordring er å nå ut til næringslivet og det offentlige og danne “powercouples”. Vi tror på å skape verdi gjennom å koble det etablerte med studenter og vet at studenter er en stor ressurs. Vi har sett mange gode eksempler på dette i årene vi har holdt på og håper at det vil bli gjort i større grad fremover. Vi merker også kutt i støtten fra noen hold selv om vi kun får positive tilbakemeldinger. Dette er selvfølgelig en utfordring da vi er avhengige av støtten vi får for å stå på beina – og ikke minst for å kunne lene oss fremover.

– Derimot har vi ingen utfordrere. Vi støtter alle som ønsker å fremme innovasjon og entreprenørskap og vil heller være en samarbeidspartner enn en utfordrer. Om vi skal trekke frem noen utfordrere er det kanskje så klisjé som janteloven, behagelighet og latskap. Vi tror det kan være faktorer som gjør at man ikke tør å satse på seg selv og sine egne idéer.

Hvis du ble utnevnt «gründerminister” for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Fanesaken er nok ingen overraskelse, Start Norge. Statsbudsjett skal bli Starts budsjett. Jeg ville også lagt inn mer innovasjon i alle høyere utdannelser og koding fra barneskolen av. Digitaliseringen skjer uansett om vi er med på den eller ei, så det er like greit å henge seg på. I tillegg ville jeg gjort Uber lovlig.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Sånn det ser ut i dag burde jeg være litt negativ. Vi har minimale IT-kunnskaper og nærmest alle jeg har snakket med på Blindern mener innovasjon ikke gjelder dem. Norge har heller ikke klart å omstille seg raskt nok til ny teknologi, som Uber og annen delingsøkonomi, men nå virker det som å være på vei.

– Likevel er jeg veldig positiv. Jeg ser det kommer utrolig mye bra tech-startups. De 500 medlemmene vi har i Start, er klare for omstillingen og mange er allerede omstilt. I tillegg møter vi i gjennomsnitt over 8000 studentene på arrangementene våre i løpet av et år som vi også opplever som relativt opplyste når det gjelder fremtiden.

– Jeg mener konkrete mål som å gi Start enda mer tillit til å jobbe med innovasjon i akademia, legge koding inn i skolen og å få enda flere kvinner inn i tech er gode startpunkter.

Ukens lederkommentar: Om finsk sisu, norske paradokser og patentrekorder

Truls Berg

10. februar 2017

Denne uka skrives kommentaren på en starbuckskafe i Helsinki sentrum, og her i Nokialand har man en egen evne til å reise seg igjen etter nedturer. Anledningen er en konferanse der tre norske og ni finske vekstselskaper presenterer seg for finske investorer i Nordeas gamle ærverdige hovedkvarter.

Bak arrangementet står norske Seedforum som i samarbeid med Norges ambassadør til Finland, Åge Grutle og Nordea, har fylt salen med spennende mennesker. Blant innlederne er undertegnede og Ilka Kivimäki, lederen for finnenes unike SLUSH-happening som samler over 20 000 endringsagenter i november. Felles for de 12 som presenterer seg er, at de alle er på jakt etter kompetente investorer.

Historien vi hører fra de ulike aktørene er til forveksling lik. Det mangler ikke på innovasjonsvilje, kreativiteten og stå-på-viljen er det heller ingenting å si på. Problemet er at det tar tid å få signert konkrete kundeavtaler. I Finland har de TEKES som best kan forstås som en blanding av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge – og der er investormatching godt innarbeidet. Kudos til Seed forum, den norske ambassadøren og Nordea for et flott arrangement. Ukens Innovasjonsblomst er her avsendt!

I Trondheim har parhestene Tekna, NTNU, SINTEF og Norges Forskningsråd denne uka nok en gang invitert til sin årlige Lerchendalskonferanse og der handlet det i år om digitalisering – nærmere bestemt om hvordan vi møter fremtiden, teknologien og hverandre. I en flora av ulike konferanser er Lerchendalkonferansen litt annerledes, – og med inviterte gjester fungerer samlingen som en nyttig samtalearena for forskningsmiljøer, myndigheter og næringsliv. Blant høydepunktene i år var den svenske næringsministeren som fortalte om Sveriges ambisjon om å bli landet for å teste ut nye løsninger. Dette er en posisjon som vi gjerne skulle sett at Norges næringsminister Monica Mæland utfordret våre svenske venner til kamp om.

Både IBMs norske sjef Arne Norheim, tech-gründer Anita Schjøll Brede og Telenors Bjørn Taale Sandberg, fikk lov til å fortelle om hvordan maskinbaserte læringssystemer og AI byr på enorme muligheter og store utfordringer. Alexandra Gjørv fra SINTEF etterlyste større sammenheng mellom den norske politikken for næringsutvikling og langtidsplanen for forskning, – og kanskje ønsket hun seg en finsk sisuløsning som den TEKES står for.

I og med at agendaen sikkert var snekret ferdig lenge før jul, fikk de ikke med seg at regjerningens ekspertutvalg denne uka leverte sin innstilling om delingsøkonomien – en smule humoristisk kan vi konstatere at utvalget var delt og en rask gjennomlesing viser med all mulig tydelighet at diskusjonene har vært store også innad i utvalget.

For deg og meg som forbrukere, representerer delingsøkonomien tjenester som er rimeligere enn tradisjonelle tjenester, og vi ender opp med flere valgmuligheter og helt nye og kule opplevelser. Disse tjenestene representerer også en betydelig miljømessig gevinst grunnet deling. For eksempel er Uber flinke til å peke på at over 20% av by-arealet utgjøres av parkeringsplasser og P-anlegg, samtidig som en vanlig bil i dag kun benyttes 5% av tiden. Da vi i Innomag besøkte Uber hovedkvarteret i San Francisco, var det ingen tvil om at man der i gården slet med å forstå at en grønn energi nasjon som Norge faktisk ikke applauderer når en tjeneste som bidra til å løse dette kommer på banen.

I og med at all betaling foretas digitalt, vil vi også tro at skattedirektør Hans Christian Holte er blant de som liker aktører som Uber, ettersom problemet med svart taxikjøring på denne måten løst. På dette området var utvalget klart, og mye tyder på at taxinæringen må belage seg på økt konkurranse i tiden fremover. Vi er forhåpentligvis ikke alene om å se paradokset i at amerikanske IBM ble tatt i mot med åpne armer, mens Uber bekjempes – det er ikke lett å være innovativ når gamle hegemonier utfordres…

En som ikke er redd for å være innovativ, snarere tvert imot, er gründeren Kristil Erla Håland, som står bak ukens utvalgte gründerselskap JodaCare – en innovativ kommunikasjonsplattform jobber med å styrke menneskeverd til personer med demens, ulike utviklingshemminger og deres relasjon til helsepersonell og familie.

At innovasjonslysten har økt i landet, merker også Patentstyret som denne uken kunne røpe om rekordtall i antall varemerkesøknader. Som årets ivrigste varemerkesøker Norske Bryggerier AS sier; – Skal man lykkes med en langsiktig merkevarestrategi, må man ha eierskap til det man utvikler. Det være seg både navn og design!

Happy Friday alle sammen!

How do you drive cultural innovations for the future?

Tone S. Ringstad

7. februar 2017

Last year, it has become apparent that information, swung by people with and without power, is truly a double-edged sword capable of cutting deep wounds into the cultural foundation in our society.

(Skrevet av Tone S. Ringstad, Leif Edvinsson and Jakob Elander)

We now wake up finding ourselves in a new chaordic state of 2017, where confusion, disillusion and even fear is the new normal, and at the same time the primal scream of the need to consolidate and that of new societal opportunity is stronger than ever.

Professor Dan Siegel, UCLA, reflected as follows, when he was asked whether he belonged in America, his answer was: “I thought how isolated we all are and how disconnected we feel,” he says. “In our modern society we have this belief that mind is brain activity and this means the self, which comes from the mind, is separate and we don’t really belong. But we’re all part of each others’ lives. The mind is not just brain activity. When we realize it’s this relational process, there’s this huge shift in this sense of belonging.” This is also called Relational Capital – and can be argued being one of the foundations in a working society.

When Relational Capital (or relational quality in the culture) deteriorates, one must find courage and tools to understand the driving forces and vectors behind this deterioration. In 1997 on Malta, the election at hand resulted in a very surprising outcome. Without going into detail, the leadership asked themselves why and how that could happen. In a quest to find answers, the head of the Catholic Church Intelligence unit based on Malta, dr. Benjamin Tonna, decided to assess the culture and the values in motion in the society. He was able to document a change in culture through this period of a “stunned society”, and found it to affect both economical, political and everyday life in Malta. The final outcome highlighted the awareness that the relational quality in the culture was the driving force of the society, not the individual strengths and qualities.

I would argue that in our society today we have an urgent need to deeper understand some of our driving forces and underlying value priorities in our own part of the world and how they interrelate. In order to understand, we need to examine the underlying values that drive our culture. Often we are challenged by values dilemmas, with no obvious right answer, such as

What are more important to people; loyalty to what has been, or change willingness to something new and unknown?
What has the higher focus; economic profit for few, or equality for creating a more balanced and equal society?
What would people vote for; being safe with similar people to ourselves, or having a more diverse society with a higher mix of cultural and geographical differences?
Where do we set our visionary thinking for the future; digital efficiency or human, caring relationships?

When we have an indication of our own cultural maturity it is time to examine the drivers of our society. Using cultureengine.no as a mapping tool, we can step up the game and examine values drivers of teams, companies and societies. This insight can then be used to find cultural gaps and opportunities, which can in turn be translated into new forms of partnerships (Relational Capital) and formation of teams and societies that work together and work for each other. This approach would be a solid platform of driving the prototyping of societal innovations for our future, as advocated by the New Club of Paris.

SO How does this impact leadership?

When World Economic Forum in 2015 released its Outlook on the world agenda, number 3 top trend is the “lack of leadership” in the world. Leaders, and people in general, are challenged by the fact that the world is rapidly changing and struggle to navigate in a more and more chaotic environment where values and principles increasingly overlap. In such a setting it is extremely difficult to prioritize when presented with multilayered and overlapping goals.

It can be argued that it is time that leaders look internally and ask themselves what values they are being guided by. There will always be personal dilemmas between shared goals and individual goals. Iif we let the shared goals be invisible for a long enough time because we cannot agree to what they should be, the individual goals will win – and people will start acting based on their own agenda.

Learnings from creating order in a “mixed goal” setting can be found from the innovative approach of Swiftcourt Arbitration processes, where digital tools are married with top mediation and arbitration tools. The tools employ a strong focus on shared understanding to create shared goals and to bring the parties closer together. At best, the process creates reconciliation between the parties and a landscape in which a road forward can be mapped out based on common goals and visions.

With the access to a cultural gaps analysis and the learnings from digital arbitration and mediation it would be possible to use the same type of concepts on the people of a city, a board of directors or an executive team to find common grounds between goals, world views and culture. The established common understanding could in turn, if used in a structured way, build “knowledge bridges” used for transferring understanding and, actually building on team diversity, mapping of common goals and visions how to go forward. The key to such societal innovation diplomacy must however be knowledge of values of people and take its starting point in finding the present cultural gaps in society and create arbitrational bridges.

So where do you start? You can start by taking a deep look at your own values priorities and how your values craft in Thought Leadership. Next step might be to have your own and your colleagues values mapped, called Executive Vector! This would allow a new societal leadership navigation to emerge based on values mapping, arbitration systems and diplomacy. The result might be a more constructive peace innovation approach to the future, and for our future generations.

Ukens gründercase: Jodacare

Truls Berg

7. februar 2017

16651994_10158219881590385_748549155_n — Gründer Kristil Erla Håland med Gry Frystøl, assistent i Songdalen kommune.

JodaCare er en innovativ kommunikasjonsplattform for helsepersonell og pårørende, og selskapet jobber med å styrke menneskeverd til personer med demens, ulike utviklingshemminger og deres relasjon til helsepersonell og familie.

Vi tok en prat med gründeren, Kristil Erla Håland som kan fortelle at løsningen nylig har gått i produksjon etter en svært vellykket pilotfase.

– Vi bidrar til å gi en av samfunnets mest sårbare grupper bedre oversikt og en bedre hverdagsopplevelse ved bruk av bilder og en brukervennlig dialogsløsning som skaper ro for tjenestemottakeren, deres familie og ikke minst for helsepersonell, sier hun glad da hun får vite at hun er ukens utvalgte gründercase på Innomags innobørs.

JodaCare er kort oppsummert en helseløsning som svarer på utfordringen som helsepersonell har hver gang pårørende ringer for å få informasjon, og bidrar til økt kvalitet og bedre informasjonsflyt. Løsningen hjelper de ansatte med å koordinere omsorgen og bidrar til bedre dialog med de som tar vare på deres kjære.

– Vi går nå inn i en spennende vekstfase og dagens kunder er svært fornøyd. Samtidig ser vi at det er en utfordring for en liten og innovativ aktør som oss og synes når offentlig sektor skal handle inn og det tar tid. Selv om vi har rukket å bli sju medarbeidere, er vi fortsatt små i den store sammenhengen. Nettopp derfor varmer det et gründerhjerte når kommuner som Horten og Songdalen tør å satse på en ny og innovativ aktør, smiler Kristil som også fremhever hjelpen Asker kommune har bidratt med.

– Drømmen vår er at stadig flere kommuner oppdager verdien av JodaCare, både når det gjelder tettere involvering med pårørende og ikke minst bidrar til å lette arbeidet for de ansatte i kommunen. JodaCare vil være digital og tilgjengelig på alle flater, men først og fremst er vi en mobilvennlig plattform for daglig dialog og loggføring.

Eldrebølgen begynner å komme for fullt og allerede i dag er 270 000 nordmenn omsorgstjenestemottagere.

– Det er ingen tvil om at JodaCare ser for seg internasjonal vekst. Henvendelser fra Australia, USA, Danmark og Tyskland har allerede kommet og vi er midt i en emisjonsfase nå. Konkret ønsker vi oss 3 millioner fra investorer som kan bidra med relevant nettverk og gode råd, avslutter hun.

Tech-gigantene går rettens vei for å stoppe Trump

Julie Vissgren

6. februar 2017

donald_trump_september_3_2015-1-2 — Photo @michaelvadon.com

Nå går USAs største teknologiselskaper, inkludert Google, Uber og Microsoft, rettens vei for å stoppe det midlertidige innreiseforbudet til den ferske presidenten.

Også Facebook, Twitter, eBay, Netflix og Intel signerte det juridiske notatet på søndag, i tillegg til en rekke andre ikke-teknologiske selskaper som Levi Strauss og Chobani, skriver Reuters. I alt er det snakk om nesten 100 selskaper til sammen.

Trump administrasjonen har til mandag, i dag, til å rettferdiggjøre det midlertidige innreiseforbudet, som forbyr innbyggere fra syv, forholdsvis muslimske land og flyktninger fra å entré USAs landegrenser, etter at en føderal dommer i Seattle satte en midlertidig stopp på forbudet natt til lørdag.

Selskapene argumenterer for at “innreiseforbudet vil ha en sterk negativ konsekvens for USAs business, innovasjon og vekst”, heter det i notatet.

Mener orderen er ulovlig

Staten California er som kjent landets rikeste stat og har verdens femte største økonomi. Staten er også kjent for å være en av de mest demokratvennlige, noe som heller ikke endret seg under dette valget, da Hillary Clinton vant en overlegen seier mot Donald Trump og alle Californias 55 valgmenn. Det har derfor lenge vært spekulert i om staten kommer til å rive seg løs fra resten av USA. I oktober i fjor gikk Uber-investor og Hyperloop co-founderen Shervin Pishevar, blant annet ut å sa han vil finansiere en legitim kampanje for at California skal løsrive seg fra resten av landet.

Etter at Trump vant presidentvalget, har det vært flere store demonstrasjoner mot valgresulatet i staten, og deler av den amerikanske teknologiindustrien har også vært i protest.

Tidligere i år skrev blant annet 150 av landets fremste teknologiledere et åpent brev i The Huffington Post om hva slags innvirkning de trodde om den republikanske presidentkandidaten ville få:

– Donald Trump vil bli en katastrofe for innovasjon og vekst. Hans visjoner står i sterk kontrast med åpen utveksling av ideer, at folk kan flytte fritt på seg, og produktiv engasjement med verden utenfor – faktorer som alle spiller en kritisk rolle i vår økonomi, skrev de.

Budskapet i det åpne brevet er altså bygget på det samme som det ferske juridiske notatet.

I notatet står det også:

«Immigranter og deres barn har grunnlagt over 200 av selskapene som er på Fortunes 500-liste», skriver de.

InnoMag var selv i Silicon Valley for en uke siden og besøkte noen av de største selskapene, inkludert Google, Amazone og Uber. Mangfoldet var stort blant de som jobbet der, og en stor del av de ansatte er enten innvandrere med midlertidig arbeidsvisum eller amerikanere med innvandrerbakgrunn.

Undertegnede mener derfor, ikke overraskende nok, at immigrasjon og økonomisk vekst er og forblir tett knyttet sammen, og at ordren vil skade USAs muligheter til å tiltrekke seg talentfulle arbeidstakere.

«Retten burde konkludere med at ordren er ulovlig», lyder konklusjonen i det juridiske notatet som er lagt fram for U.S. Court of Appeals for the 9th Circuit i San Francisco.

InnoMag følger saken

Styrelederen i SE-senteret: – Vi må vi bevege oss fra et A4 til et A3-samfunn

Julie Vissgren

3. februar 2017

hilde_i_muren_cecilie_kult — Foto @ Cecilie Kult

Silotenkning, systematikk og manglende samarbeid på tvers av næringslivet er de største hinderne for å lykkes, mener styrelederen i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

Navn: Hilde Dalen
Stilling: Gründer av KREM og styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret)
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Jeg liker multitasking og vil gjerne utnytte tiden optimalt. Jeg har mange baller i lufta og tilbringer en god del tid i bilen. Det er derfor vanskelig for meg å velge mellom powerbanken, som gir meg tilgang til ubegrenset energi i lomma, og headsettet, som gjør det mulig for meg å være til stede i dialog og samtidig alene.
Dine tre favorittapper: Dette er antakelig som å banne i kirken, og likevel; jeg er foreløpig appfri.
Beskriv deg selv med tre ord: Utforskende, effektorientert og til tider irriterende kompromissløs, har jeg hørt.
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg er ekstremt opptatt av hestekrefter og er egentlig racerbilsjåfør.
Hvordan kobler du av om vinteren? Foruten å nyte lange refleksjonssamtaler, lader jeg også godt opp alene og helst utendørs. Jeg kler gjerne på meg dobbelt sett med ullundertøy og setter meg med penn og papir øverst i bakhagen, hvor jeg har utsikt over byen og mulighet til å nyte de solstrålene som tilbys. Jeg er også veldig glad i å gå tur i skogen sammen med bikkjene, men kobler også av foran peisen med en bok, eller ved å ligge rett ut på sofaen og se en god film.

Hvordan lidenskapene mine gjenspeiler seg i jobben jeg gjør?

– Lidenskapene mine gjenspeiler seg i jobben min gjennom høyt tempo og stor variasjon i oppgaver og nettverk. Jeg har en utforskende og eksperimentell tilnærming, er lett antennelig og ser ofte nye muligheter der andre ser problemer. Det betyr blant annet at jeg ganske konstant driver med prosjektutvikling gjennom mindre piloter, hvor idéene testes ut og videreutvikles i samhandling med de ulike målgruppene. Jeg er kanskje hva vi kan kalle hekta på trippel effekt, (- økonomisk, sosial og miljø) og trives derfor best når jeg kan gjøre flere ting samtidig.

– Jeg liker også å sette sammen elementer på nye måter og systematisere de i dynamisk modeller. Det betyr at jeg ofte rigger arbeidet mitt i skjæringspunktene mellom det tradisjonelle/kjente og det nye og ukjente.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Naturen er en stor inspirasjonskilde for meg. Jeg tror vi har mye og lære av økosystemet og hvordan det hele henger sammen. Et godt eksempel er et eksperiment fra 1995, der 14 ulver ble plassert tilbake i Yellowstone National Park, i regi av US Fish and Wildlife Service og canadiske biologer. Ulven hadde vært utryddet i Yellowstone siden 1926. Med ulvene endret de andre dyreartene atferd og beite, flere dyrearter kom til, som gav rom for ny vegetasjon og større og mer mangfold. Som en konsekvens har økosystemet frisknet til, dyrelivet tatt seg opp og den fysiske geografien endret seg. Jeg tror vi har mye å hente på å åpne opp og gi rom for forskjellighet, særlig i et samfunn som endrer seg så fort som vårt.

– Jeg blir også inspirert av nyanser. Alt er ikke bare slik det ser ut på overflaten, og ønskede effekter kan vokse fram også utilsiktet, som eksperimentet i Yellowstone viser oss. Jeg lar meg inspirere av å oppdage et ubrukt potensial, men også av mennesker som går foran og etterlever sine verdier. Mennesker som er villige til å se helheten og plassere seg inn i det større bildet, og har fokus på mer enn bare profitt. Mennesker som våger seg utenfor A4-boksen og som evner å samskape.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Min viktigste kilde til innsikt er mennesker – kontinuerlig dialog og samhandling med ulike målgrupper, og da særlig unge mennesker som ikke allerede har tilpasset seg A4-rammene.

Hvordan ser SE-senteret ut i 2020?

– SE-Senteret er en interesseorganisasjon for sosialt entreprenørskap og innovasjon. Et samarbeidsnettverk som tar mål av seg å møte behovet for mer kunnskap, samordning og kvalitetssikring innen feltet. Formålet vårt er å bidra til utvikling av sosialt og samfunnsnyttig entreprenørskap i Norge, og å øke antallet og kvaliteten på sosiale entreprenører. Dette gjør vi gjennom å;

Benytte sosialt entreprenørskap som verktøy i utviklingen av helse, utdanning, integrering, inkludering, og samtidig skape flere arbeidsplasser og levedyktige bedrifter
Bygge broer mellom enkeltmennesker, forskning/utdanning, næringsliv og offentlig forvaltning
Drive opplæringsvirksomhet
Utvikle kontaktnettverk og samarbeidsformer mellom sosiale entreprenører, forskning/utdanning, næringsliv, frivillig sektor og offentlige myndigheter

– For å få til dette er teknologi en nødvendig del av utviklingen. Senteret er i dag en digital arena som søker ytterligere digitalisering.

– I 2020 er SE-Senteret en betydelig aktører i markedet og en viktig premissleverandør for utforming av morgendagens samfunn, også politisk. SE-Senteret fungerer som en kompetanseleverandør som gjennom praktisk deltakelse i felt samskaper fremtidens bærekraftige løsningene.

Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover?

– Sosialt entreprenørskap drives i skjæringspunktet mellom det offentlige, frivilligheten og markedet. De rådende forretningsmodellene er ikke nødvendigvis de rette modellene for denne typen virksomhet. I dette feltet er sluttbrukeren ikke nødvendigvis den som betaler for tjenesten, og modellen blir preget av at det må være noen som er villige til å bære kostnadene. Utviklingen av økonomisk bærekraft er en utfordring for mange sosiale entreprenører. Det er det også for SE Senteret. Medlemmen er ofte i tidligfase av etablering og betalingsevnen er ofte lav i de første delene av virksomhetsutviklingen.

– Mange av medlemmene våre er små og flere har et relativt smalt nedslagsfelt, men mye kraft og gode ideer. Det kan være utfordrende å levere alene til større aktører og kanskje særlig til offentlig sektor. Veien til bærekraftig utvikling kan oppnås gjennom at flere går sammen for å levere til større og betalingsdyktige kunder både i det offentlige og private. En slik leveranse trenger ofte en koordinatorfunksjon. KREM har påtatt seg denne rollen i flere større utviklingsarbeid.

– Samarbeid fremfor konkurranse på måter som muliggjør bærekraft også for mindre aktører, utfordrer oss i å utvikle gode strukturer for samarbeid på tvers. Vi har opplevd et økende behov for slike strukturer og har utforsket ulike muligheter. Vi er nå godt i gang med å utvikle det vi kaller; innovasjonsøkologi, et bærekraftig system for nyutvikling, der samfunnsnyttig innovasjon er en av flere effekter av en samskapende interaksjon mellom ulike og relevante aktører. I denne økologien er leveranser basert på samskaping med involvering fra flere av entreprenørene i SE Senteret.

– Vi opplever også et økende behov for arenaer for samskaping, og er derfor i gang med utviklingen av innovasjonslaboratorium som konsept. Innovasjonslaboratorium er en arena for tverrfaglig, dynamiske og eksperimentelle prosesser hvor innholdet og effektene utvikles som resultat av mangfoldighet i kunnskap, erfaringer og ulikhet i egenskaper. Også her involveres flere av medlemsentreprenørene i SE Senteret.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i SE-senteret?

– For meg er innovasjon et resultat av at læringen fra dialogene med de ulike målgruppene integreres i utvikling av virksomhetene. For oss i SE-senteret handler innovasjon om vår evne til å omsette målgruppeinvolveringen til dynamiske metoder og modeller. Vi får til mye, men vi har fortsatt et stort ubrukt potensial i å utvikle et system som integrerer erfaringene i strategien for utviklingen av SE-senteret. Jeg gir oss et skår midt på treet, 5.

Har du noen tips til hvilket område norske sosialentreprenører burde fokusere mest på fremover (Hvor er mulighetene/potensialet størst/minst)?

– Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle, organisere og skalere innovative løsninger på samfunnsutfordringer ved å kombinere sosiale formål og forretningsmessige mål og metoder. Sosialt entreprenørskap er en samle betegnelse for innovative løsninger på samfunnsutfordringer, og er et av flere verktøy for samfunnsinnovasjon og generell næringsutvikling. Feltet er i vekst, men bærer fortsatt preg av å være i tidlig fase i Norge. Den såkalte leverandørmodellen, hvor de ferdige løsningene skal erstatte eller supplere det eksisterende tilbudet, har fått mye oppmerksomhet til nå og jeg mener vi i større grad må tilrettelegge for å utvikle lokale samhandlingsmodeller.

Områder for fokus:

Mange av de sosiale entreprenørene har skapt løsninger hvor det offentlige er kunden. Mulighetene ligger i denne forbindelsen i å:

Tilegne seg kunnskap om og forståelse for offentlig sektor- kjenne kunden
Tilegne seg faglig kompetanse
Bevare egenarten og sammen skape skreddersydde tjenester

I tillegg ser jeg et stort potensiale i samskaping av nye løsninger både med privat næringsliv og frivillig sektor.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er optimistisk, og det handler først og fremst om at jeg opplever et økende engasjement og vilje til å samskape nye løsninger på tvers av de tradisjonelle skillene mellom det private næringslivet, offentlig sektor og frivilligheten.

– Det er mye bra arbeid på mange arenaer, men systematikken mangler. Vi bruker milliarder av kroner på ulike tiltak for mennesker som mangler arbeid og sosial trygghet i sine liv. Silotenkning og manglende samarbeid på tvers er ofte et hinder for mer kostnadseffektive løsninger. For å hente ut potensialet som bor i de sosiale entreprenørene og den sosiale effekten, bør innovatørene sikres en sentral rolle i samfunnsutviklingsarbeidet. Det er også viktig å skape gode vekstvilkår for flere modeller for sosialt entreprenørskap

– For å lykkes må vi finne fram til en kostnadseffektiv og menneskevennlig måte og inkludere flere på. Slik jeg ser det er det mye å hente i en ideologisk gjennomgang av hva vi driver med og nye måter å jobbe på. Sett fra mitt ståsted må vi bevege oss fra A4 til A3-samfunnet for å skape fremtidens arbeidsliv og gode løsninger for velferdsstatens mange utfordringer. I Norge har vi lang tradisjon for å delegere sosialt ansvar til staten, men med sosiale entreprenører og verdibevisste innovatører tydeliggjøres det at verdidreven forretningsutvikling også kan gi økonomisk bærekraft. Jeg har oppriktig tro på at sosialt entreprenørskap er et verktøy i dette arbeidet.

Ukens lederkommentar: Om smarte skoler, dumme unger og eldreprenører

Truls Berg

3. februar 2017

800px-stortinget_norway-640x364-1 — Foto @ John Erling Blad

Hvorfor er ikke de store musikkforlagene ledende på musikkstrømming? Og hvorfor regjerer ikke Kodak-markedet for digitale kameraer – tross alt så var det jo de som fant opp herligheten, ikke sant?

Svaret er enkelt, de sov for lenge i timen og innså ikke hvor raskt nye teknologiske muligheter endret hva som var mulig. Vi vil se det samme skje i enhver bransje, store aktører som tror plassen på toppen av næringspyramiden er trygg, vil ubønnhørlig erstattes av nye innovative aktører som innser verdien av ny teknologi.

Etter en hektisk uke i Silicon Valley står det klart og tydelig for oss at smarte programvare-algoritmer, såkalt kunstig intelligens (AI) vil endre mye for de fleste av oss de nærmeste årene. Vi tror tiden er inne å advare våre lesere; gå i gang og eksperimenter med innovative satsninger mens dere kan. Uansett hvor stor eller liten din virksomhet er er realiteten at den ikke vil overleve uten smarte grep fra innovative teknologiske løsninger.

Din virksomhets fremtidige suksess vil avhenge av at du ikke sover like lenge i timen som musikkforlagene og Kodak gjorde.

«Businesses live and die by the decisions they make, and simply put, AI let’s you make better decisions. Enterprises that don’t embrace AI will fail»

Det blåser som våre lesere vet en nyskapingsvind over Norge. Syv av ti mellom 18 og 30 år mener at gründere er viktig for landets økonomiske velferd og like mange kan tenke seg å starte egen bedrift. Om lag 20 prosent driver Ungdomsbedrift mens de går på videregående.For mange unge er dette en kraftig erfaringsopplevelse å ta med seg inn i sitt videre yrkesliv, enten det er som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For å kunne utnyttet dette potensialet, trenger Norge en næringspolitikk med insentiver som virker, ikke slike som verker. Et utmerket initiativ er Ungt Entreprenørskap som fortjener sin del av æren for dette, og denne uka ble det kjent at vår gamle langrennsstjerne, Grete Ingeborg Nykkelmo skal lede Ungt Entreprenørskap videre – vi gratulerer og ønsker henne lykke til med utfordringen!

Samtidig som Trump leker alene hjemme i det hvite hus, fremstår det som stadig klarere at samarbeid fører til bedre innovasjon, rett og slett fordi de fleste smarte hodene befinner seg utenfor din egen lekegrind. « I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger, som Anne-Kat. Hærland formulerte fritt etter en amerikansk boktittel på 90-tallet. Hun har et godt poeng, verdien av relevant og oppdatert utdanning øker i betydning og vi i Norge har unike muligheter til å skape morgendagens ledende utdanningsinstitusjoner.

Denne uken har vi derfor også stilt spørsmålet om hvordan det er å gå på Europas beste og mest innovative MBA-universitet, og norske Steffen Syvertsen fra Agder Energi vet svaret. Han fikk nemlig sine eksamenspapirer derfra for noen uker siden. Det er også nærliggende å spørre om hvorfor ikke Norge skal kunne skape Europas beste innovasjonslederskole.

Heldigvis for Norge er det få land som har flere høyt utdannede i prosent av befolkningen enn Norge, og andelen som tar høyere utdanning etter videregående, øker stadig. Likevel er det ingen tvil om at altfor mange unge som dropper ut, og altfor få fanges opp og styres i retning av mer kreative utfordringer- som for eksempel å starte en egen virksomhet.

Det er trist fordi det er et dypt menneskelig behov å kunne realisere seg selv uavhengig av karakterbok.

Ukens gründercase, Mossevirksomheten CloudX Services AS viser dette, og under 24 timer etter at vi skrev om gründerene og deres satsning på skytjenester kan de melde om en ny stor kontrakt. Vi gratulerer med ukens Innovasjonsblomst og ønsker lykke til!

De illustrerer på en god måte Norges viktigste konkurransefordel, – vi er rike på ressurser, jobber godt sammen og har som nasjon mye kunnskapskapital. Nettopp derfor bør Norge gå foran med gode og bærekraftige grønne løsninger, det vi kaller Greenergy.

Samtidig som President Trump lukker landets dører for stadig flere, viser Norges Fotballforbund at løsningen ofte ligger utenfor egne grenser, – landets nye landslagshøvding er svensk og har unektelig spisskompetanse. At han kun er ett år unna grensen hvor nordmenn i dag regnes som uegnet til å arbeide, blir tillagt liten vekt, – og vi håper Lennart finner veien oppover FIFA-listene. I dag ligger vi på en begredelig 84. plass, bak «storheter» som Færøyene, Libya og St. Kitts. Hvem vet, kanskje han samtidig viser vei for Norges mange seniorressurser, potensielle eldreprenører som i dag i altfor liten grad benyttes på godt nok vis?

This is the world´s best MBA-schools

INNOMAG Newsroom

3. februar 2017

0879a0_e7d212039eb3465a9b6d1debac10d628 — Foto @ INSEAD

Financial Times ranks INSEAD´s MBA-programme number one for the second time in a row.

According to Financial Times´s annual business school ranking, the french business school INSEAD offers the best MBA-programme in the world for the second time around, thereby becoming the first school with a one-year MBA-programme to place number one in the history of FT-rankings.

– This recognition is a testimony to the efforts and accomplishments of our entire INSEAD community: our successful alumni, our world-class faculty and exceptional staff who deliver a transformational MBA experience for all students, says the dean of INSEAD IIlian Mihov.

Steffen Syvertsen, the executive Vice President in one of Norway´s largest energy-companies Agder Energi, has just completed the INSEAD Global Executive MBA (EMBA). INSEAD´s EMBA-programme is currently ranked number second by FT and number one by Ivy Exec, an international curated community for executives and professionals.

Syvertsen is not surprised over the high ranking:

– The academic quality is among the best in the world and the professors are world class performers and connects theories with business life. But it was not the the theories nor the academic quality that changed me and my leadership perspectives. It was the experience together with people from all over the world to learn how diversity and teamwork lifts the quality of decisions. To be a part of a class with more than 40 nationalities sharing their diverse experiences with the drive to learn how business can be a force for good was amazing, he says.

During his studies, Syvertsen visited some of the world biggest companies in Abu Dhabi, Singapore and Beijing and met top executives from some of the worlds biggest companies like Pepsi, LVMH and Williams Formula 1 team.

– To meet some of the worlds most famous business leaders and see how they have driven change and want to use the business as a force for good has given me learning that I can use in my own leadership.

Top 5 MBA-schools according to Finacial Times:

INSEAD
Stanford Graduate School of Business
University of Pennsylvania: Warthon
Harvard Business School
University of Cambridge: Judge

Norway has only one school, BI Norwegian Business school, to make it on the list over the world´s best EMBA-programmes this year. BI is currently listed as number 93, thereby climbing five spots up from last year´s FT-ranking.

Sitter du med en entreprenør i magen? – 5 tips til ferske gründerspirer

INNOMAG Newsroom

2. februar 2017

I de siste årene har det vært en stor økning i antall nye virksomheter i Norge. Det er mange som sitter med en god idé eller en drøm om å skape noe helt på egenhånd. Har du en liten entreprenør i magen, kan disse tipsene være noe for deg.

(Skrevet av Samlino.no)

1. Kjenn ditt marked:

Om du har oversikt og kunnskap om markedet er avgjørende på om din bedrift vil være vellykket. Det er viktig å skaffe riktig informasjon om markedet for å lage en realistisk målsetting. Hvem skal du nå ut til? Hva slags, og hvor mye av dine produkter eller tjenester ønsker de seg? Hvem er dine konkurrenter og hva skiller deg fra dem? Dette er noen av spørsmålene du må stille deg selv. Et forslag er å gjennomføre en god SWOT-analyse. En slik analyse vil hjelpe deg å se på muligheter og trusler i markedet, og vil bidra til å støtte opp forretningsplanen din.

2. Bygg opp et godt nettverk:

Nettverksbygging er veldig viktig når det kommer til entreprenørskap. Du kan få flere fordeler fra nettverket ditt, og du kan kanskje selv bidra med din kunnskap inn i nettverket. Alle du har snakket med tidligere kan enten være fremtidige leverandører, kunder, eller en dør til et nytt bekjentskap. De kan tilføre kompetanse, kunnskap og andre ressurser. Diskuter og lær av de du møter.

Det finnes flere steder i Norge hvor entreprenører kan komme for å arbeide, få veiledning og inspirasjon. Her skapes et sosialt miljø hvor næringsliv, gründere og studenter kan møtes. Du vil for eksempel finne 657Oslo, Mesh og StartupLab i Oslo, The Hub i Bergen og Hub LHMR i Lillehammer.

3. Beregn kapitalbehov og skaff midler:

I i etableringsfase er det som regel lite penger som kommer inn og mye penger som går ut. Derfor trenger man ofte en del kapital for å sikre videre utvikling. Diverse lån og støtteprogrammer er disponible, deriblant Innovasjon Norge sitt innovasjonslån. Noen bedrifter har også private investorer, men bare et fåtall har disse tilgjengelig.

I tillegg til å finne finansiering, er det også viktig å tenke på hva slags utgifter du har – særlig i oppstartsfasen da det er lite fortjeneste. Skill mellom utgifter som gagner bedriften og som gagner deg selv. Kategoriserer du utgiftene dine er det kanskje lettere å se hvor du kan kutte.

4. Sett pris på det du gjør:

Du må virkelig tro på det du gjør, og satse alt du har for å lykkes. Du må legge ned mange arbeidstimer i en oppstartsbedrift, og dersom engasjementet ikke er til stede vil motivasjonen svinne fort. Med en lidenskap og et engasjement for ditt arbeid vil du både kunne yte mer og inspirere andre. Gå på nettet eller på fysiske møtesteder for entreprenører for å finne andre gründere som brenner for sine prosjekter. På denne måten kan du dele dine opplevelser med andre som befinner seg i samme situasjon som deg selv og få en følelse av fremgang.

5. Outsource noe av arbeidet:

Det er så klart lett å ønske å klare alt alene. Du har jo egentlig kontroll på det som skal gjøres og ikke minst et bilde på hvordan det skal utføres. Likevel er det mange oppgaver som du selv kanskje ikke har kunnskap om eller tid til å gjøre – noen ganger til og med ting du ikke ønsker å gjøre. Det kan være alt fra lønn til design.

Hvis du outsourcer på riktig måte vil det både være praktisk og lønnsomt for din bedrift, da det gir deg en trygghet og fleksibilitet. Med færre ansvarsoppgaver får du bedre kontroll og fokus på bedriftens kjerneområder. Skulle du bli syk eller noe annet komme i veien, vet du at jobben blir gjort – og med en god standard. Du vil i tillegg lære mye av dine samarbeidspartnere, som tilfører ny ekstern kunnskap.

1...104105106...185 Page 105 of 185

Innomag.no

Gjesteinnlegg: Ulike barn innoverer best

Ukens gründercase: Unikia AS

Ukens lederkommentar: Om bankkupp, digitale dyster og maritime muligheter

Toppindustrisenteret: Etableringen er i gang

Innvandrere gjør norske bedrifter mer innovative

Denne jente-gjengen er norgesmestre i grønt entreprenørskap

Selected startup of the week: EnviroNor

Bokanmeldelse: “Fra innsikt til effekt”

Gjesteinnlegg: IT-ekspert tar oppgjør med norsk sikkerhetshypokondri

Nå “tiltrer” Norges første personalsjef med kunstig intelligens

– Øl er den nye oljen

Nye Start Norge-lederen: – Vi sliter med å nå ut til næringslivet og det offentlige

Ukens lederkommentar: Om finsk sisu, norske paradokser og patentrekorder

How do you drive cultural innovations for the future?

Ukens gründercase: Jodacare

Tech-gigantene går rettens vei for å stoppe Trump

Styrelederen i SE-senteret: – Vi må vi bevege oss fra et A4 til et A3-samfunn

Ukens lederkommentar: Om smarte skoler, dumme unger og eldreprenører

This is the world´s best MBA-schools

Sitter du med en entreprenør i magen? – 5 tips til ferske gründerspirer

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Nyskapning som lukter fugl