Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Flow Motion vant Venture Cup 2015

Fredag 9. oktober gikk FlowMotion Technologies av med seieren i nasjonal finale i forretningsplankonkurransen Venture Cup, som gikk av stabelen i Bodø. Med produktet FlowStick, en motorisert stabilisator for GoPro actionkamera, danket FlowMotion ut 167 bidrag fra universiteter og høyskoler i hele Norge.

FlowStick er en motorisert stabilisator for GoPro kameraer, også kalt en gimbal. Ved hjelp av sensorer og elektriske motorer holdes kameraet helt i ro, mens brukeren beveger seg i stor hastighet. FlowMotion har utviklet en fungerende prototype som skal levere 100% stabile og vibrasjonsfrie videoer. Produktet er også monterbart slik at det
kan festes på sykkel, hjel, på en stang eller på eksisterende GoPro mounts. FlowStick lanseres på folkefinansieringsplattformen kickstarter.com våren 2016.

Om selskapet
FlowMotion Technologies består av Julie Bauge, Eirik Husby Dyrseth og Lars Mangerud Flesland. Selskapets visjon er å bli verdensledende på stabiliseringutstyr for actionkamera og har sin base ved NTNUs Entreprenørskole. FlowMotion har mottatt støtte fra Innovasjon Norge og Spark NTNU.

11 bud for å få flere techgründere

Skal Norge sko seg for fremtiden trenger vi flere techgründere. Vi må satse på næringer som gir høy verdiskaping og som bidrar til nødvendig omstilling. Regjeringen la i dag frem sin Gründerplan, og IKT-Norge forventer målrettet satsing og aktiv gründerpolitikk fremover.

Adm dir. i IKT-Norge, Heidi Austlid, deler her deres forslag til 11 bud for å booste techgründerne;

1. Opsjonsbeskatningen må endres
Opsjonsbeskatning må endres slik at den virker som incentiv for ansatte i oppstartselskaper uten samme lønnsevne som etablerte selskaper.

2. Regelverk for forskuddskatten må endres
Regelverket for innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende må endres slik at skatt betales inn etterskuddsvis per kvartal og ikke forskuddsvis.

3. Egen FoU-los for gründere
Forskningsrådets virkemidler er viktige for gründere, men vanskelig å finne frem i og enda tyngre å søke.
IKT-Norge vil ha egen FoU-los i forskningrådet kun for startups.

4. Gründervisa
Gründervisa for entreprenører utenfor EØS som vil starte sitt selskap i Norge, etter modell fra Storbritannia.

5. Offentlige anbud som funker
Offentlige anbud, slik de i dag rigges, er gründerfiendtlige og utestenger ofte små selskaper fra å konkurrere om offentlige kontrakter.

6. Etablerertilskudd må styrkes
Regjeringen foreslår å øke etablerertilskuddet til kr. 340 millioner for 2016. Det er en reell økning på 90 millioner fra 2015. Regjeringen vil imidlertid redusere etablerertilskuddet i 2017 til samme nivå som i dag.
IKT-Norge forventer at regjeringen øker, og ikke reduserer, etablerertilskuddet fremover. Dette er den viktigste inngangsbilletten for å starte nye selskaper.

7. Engleinvestorer direkte til bedriftene
Regjeringen foreslår å øke støtte til forretningsengler med 50 millioner som vil utløse minst 100 millioner til bedrifter med vekstpotensiale. Det er bra, men
IKT-Norge forventer at ordningen kommer direkte til bedriftene og ikke til fordyrende mellomledd.

8. Akselleratorprogram og samlokalisering for vekst
Samlokalisering er en viktig faktor for startupselskaper for å få tilgang til kompetent nettverk, kunder og kapital. Samtidig er akselleratorprogram en viktig faktor for å få flere til å lykkes. En kobling mellom utdanningsinstitusjoner og gründerselskaper vil også få flere til å satse

9. Flere techstudieplasser
Kun 10 % av de som søker IT-studier kommer inn, og i dag er over 6000 IT-stillinger er i dag ubesatt. Alle techselskaper, store og små, sliter i dag med å finne kompetent arbeidskraft. Det er ikke mangel på gode studiekandidater, men antall plasser.

10. Programmering som fag i skolen
Skal vi motivere og engasjere unge til å starte techselskaper, må de kunne forstå grunnleggende programmering.

11. Dyrk rockestjernene
Det er flere techselskaper med global suksess. Når politikere diskuterer omstilling og Norges fremtid er disse sjelden nevnt og ofte glemt, og kommer lett i skyggen av tradisjonell industri. Dette er Norges fremtidige merkevare, og vi må dyrke de nå.

Dette er den nye gründerplanen

I gründerplanen presenterer regjeringen tre satsingsområder som til sammen skal skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge: Bedre tilgang på kapital i tidlig fase, økt tilgang på kompetanse, samt andre tiltak som skal gjøre Norge til et mer attraktivt gründerland.

(Bilde: F.v. Jørund Rytman (Frp),  Anne Lise Lervåg og Lisbeth Torkildsen fra Etablererveiledningen i Drammensregionen.)

I regjeringens gründerplan foreslås det tiltak for mer enn 400 millioner kroner i 2016.

I korte trekk vil regjeringen med denne gründerplanen gi bedre tilgangen til gründerkapital, bedre tilgangen på veiledning og nettverk for gründere, styrke entreprenørskapskulturen i utdanningssystemet, sørge for mer kommersialisering av forskningen og øke beskyttelse av immaterielle verdier. I tillegg foreslår regjeringen en lang rekke andre tiltak som vil gjøre det attraktivt for utenlandske gründere og investorer å etablere seg i Norge fremfor andre land.

– Alt det vi foreslår i planen gjør at vi nå har kommet et stort steg nærmere målet om å bli et ledende og attraktivt gründerland, sier FrPs gründerpolitiske talsperson Jørund H. Rytman.

Bedre tilgang på kapital i tidlig fase

Regjeringen ønsker blant annet  å legge til rette for at private investorer plasserer kapital i lovende gründerprosjekter, og at staten bidrar med kapital slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres.

–Vi vil forbedre tilgangen til statlig kapital for oppstartbedrifter, og stimulere til at flere private personer og selskaper investerer i tidlig gründerprosjekter, sier Rytman.

Kombinasjon av bredt skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer skal være med på å styrke det private eierskapet og gjøre det i større grad lønnsomt å arbeide, spare og investere.

Økt tilgang på kompetanse

En utfordring for mange gründere er manglende oversikt over hvilke utfordringer de trenger bistand til å løse, eller hvem som kan tilby bistanden. Mange gründere har i tillegg behov for økt kompetanse om hvordan man skaffer ekstern kapital. Regjeringen ønsker derfor å øke kompetansen hos gründere gjennom å bedre tilgang på veiledning og nettverk.

De blåblå ønsker også mer kommersialisering av forskning, bedre beskyttelse av immaterielle verdier og ikke minst, styrket entreprenørskapskultur i utdanningssystemet.

– Vi vil styrke veiledningen som rettes mot gründere som ønsker å ekspandere gjennom vekst og internasjonalisering. Høyskoler og universiteter skal bli bedre i stand til å levere på dette området, og det samme gjelder kommunene som har en viktig rolle i arbeidet med å fremme entreprenørskapskultur og ofte fungerer som førstelinjetjeneste for gründere, forklarer Rytman.

Verdens ledende gründerland

For at gründere skal bruke mer tid og ressurser på utvikling og drift av egen bedrift vil regjeringen forenkle dialogen mellom gründere og det offentlige. Gründere, bedriftseiere og ansatte skal blant annet bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på utfylling av skjemaer og oppfølging av regelverk. For å få til dette vil regjeringen forsterke digitaliseringsprosessen, bedre serviceholdningen i forvaltningen og sørge for at det ikke innføres nye, unødvendige byrder for næringslivet.

Regjeringen vil også legge til rette for friere handel som gjør det lettere for norske bedrifter å lykkes i internasjonale markeder, gjennom å inngå gode avtaler for handel og investeringer som ivaretar Norges interesser.

– Min ambisjon er at Norge skal bli det ledende landet i verden for entreprenørskap og innovasjon. Med denne gründerplanen er vi et stort steg nærmere målet, sier Rytman.

 

Oslo Innovation Week åpner mandag med lansering av regjeringens grunderplan på programmet

I dag har regjeringen bekreftet at gründerplanen, som ble omtalt ved fremleggingen av statsbudsjettet for 2016, blir lansert av finansminister Siv Jensen og næringsminister Monica Mæland under den offisielle åpningen av Oslo Innovation Week (OIW) i dag mandag 12. oktober.

Entreprenørskap og innovasjon
Årets Oslo Innovation Week, som er det 10. i rekken, arrangeres fra 12. til 16. oktober. Arrangementet skal styrke innovasjonsmiljøene, og vise verden alt det spennende som skjer i Norge nå. Det forventes opp mot 9000 deltakere til nærmere 80 ulike arrangementer.
– Norsk økonomi er i omstilling, og uansett hva Norge skal leve av i framtiden så er entreprenørskap og innovasjon en sentral del av løsningen. Det er dette Oslo Innovation Week handler om, sier Fredrik Winter, daglig leder hos Oslo Business Region, som sammen med Innovasjon Norge er eiere av Oslo Innovation Week.

Hovedtemaene under Oslo Innovation Week er framtidas teknologi (OIW Tech) kreative løsninger (OIW Creative) og oppstartsbedrifer (OIW Startup).

Norges viktigste ressurs
Statsrådene Jensen og Mæland vil presentere gründerplanen foran 450 spesielt inviterte norske og internasjonale gjester under åpningen av Oslo Innovation Week.
– Norges viktigste ressurs nå og i fremtida er gründere som våger å tenke nytt, setter handling foran ord og skaper nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. Deltagerne ser frem til å høre om innholdet i gründerplanen, men kanskje først og fremst til å vise regjeringen alt det spennende som skjer og til å utvikle forretningsideene sine videre og møte likesinnede under Oslo Innovation Week, sier Fredrik Winter.
– Vi er litt utålmodige nå, og derfor også nysgjerrige på innholdet i gründerplanen. Det er en glede å ønske finansministeren og næringsministeren velkommen til åpningen av Oslo Innovation Week, sier Fredrik Winter.

Hva kan Norge gjøre for å bli mer bærekraftig?

– Nå må vi ta steget inn i fremtiden, sier Snorre Paulsen fra Velg Bedre.

Nylig holdt han et innlegg for regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft da de kom til NTNU. Her er hans appell om hva Norge burde gjøre for å bli bærekraftig.

La oss være best på tillit og kvalitet – gjøre Norge til et kvalitetsstempel og gå foran som et godt eksempel. Vi må vri fokuset over fra verdiutvinning til verdiskapning, for hva skal kommende generasjoner med penger, om vi ikke har en planet som funker lenger..?

Se hele innlegget her:

Bambustårn produserer 100 liter drikkevann fra løse luften hver dag

Luft inneholder alltid en viss mengde vann uten hensyn til temperatur og fuktighetsforhold. Med dette utgangspunktet har arkitektprosjektet Warka Water (WW) designet et bambustårn som produserer 100 liter vann hver dag fra kondensvannet i luften. Det er mulig å produsere vann fra luften nesten hvor som helst i verden.

En nøkkelfaktor for suksess er at WW er designet for å være eiet og drevet av bygdefolket. WW er konstruert for å kunne bygges og vedlikeholdes ved å bruke enkle tradisjonelle verktøy og byggeteknikk som landsbybefolkningen selv kan håndtere.

Les mer her

Slik fungerer Warka Water tårnet.
Slik fungerer Warka Water tårnet.

EdTech-dagen på Oslo Innovation Week

(Del av 3ins OIW tips)

Digitale læringsløsninger skaper motivasjon for læring og vil gjøre alle elever bedre i fag. Allerede bruker over 80 millioner i hele verden norsk teknologi til å lære matte, språk og andre fag.  
– Vi har en stor EdTech-næring med global anerkjennelse. Skal vi lykkes med å skape verdens beste skole må vi bruke det beste av ny teknologi, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge.

Onsdag 14. oktober samles 300 lærere og skoleledere på EdTech-dagen, under Oslo Innovation Week, for å se hvordan læring kan bli mer motiverende og smartere organisert.
– På EdTech-dagen får lærere og skoleledere suksessoppskriften til de skolene som allerede har lykkes og de blir kjent med det nyeste innen teknologibruk, sier Heidi Austlid.

EdTech hjelper lærere og skoler til å effektivisere læring og gjøre alle elever bedre i fag.
– IT-utstyr alene gjør ikke læring bedre. Det er når teknologien fylles med digitalt læringsinnhold i fag og lærerne er digitalt trygge pedagoger vi ser resultater. Tegleverket skole og Sandvika videregående skole er blant de som har lykkes, sier Austlid.

På EdTechdagen møter vi blant annet statssekretær Morten Høglund, stortingspolitiker Trond Giske, våre egne EdTech-stjerner Johan Brand, Kahoot, Jean Baptiste Huynh, WeWantToKnow og ikke minst Ross Mahon, utdanningsansvarlig i Google.

Hele programmet finner du her

Les også http://www.3in.no/edtech-er-nytt-fokusomrade-i-norge/

Og http://www.3in.no/norsk-edtech-stjerner/

Norway is hot!

Designer-duoen Johan Bakken og Tobias Bæck mener det er viktig å fokusere på det man er gode på og la andre gjøre resten. Sammen med kollega Chris Kalani, har de utviklet verktøyet Wake, som skal gjøre det enklere for designere å samarbeide og dele arbeidet de gjør med andre.

– Grunnen til at vi gikk i gang med prosjektet Wake var at vi hadde problemer med å få et godt overblikk over hva alle i firmaet jobbet med, til tross for at vi kun var ti personer i firmaet til å begynne med, forteller Bakken under foredraget deres på Visueltfestivalen.

Guttene startet firmaet Bakken & Beck, som spesialiserer seg på å hjelpe startups og bedrifter med design, digitale produkter og nye prosjekter, i 2011. På fire år har de vokst fra å være 10 personer til å bli 20 personer og har kontorer i både Norge, Tyskland, Nederland og USA.
– Vår modell er delt i tre. Vi driver både med rådgivning og samarbeidsprosjekter med andre firmaer, men også med våre egne prosjekter, forteller Bæck.

De siste par årene har de derimot brukt mer tid på egne prosjekter, og som et resultat, lanserte de nylig verktøyet Wake sammen med kollegaen Chris Kalani, tidligere designer for Facebook.
– Chris hadde de samme problemene som oss på sin arbeidsplass, nemlig at han opplevde det som vanskelig å samarbeide med andre designere på et prosjekt, sier Bakken.

Kalani valgte derfor å slutte jobben som designer i Facebook og samarbeide med Bakken & Beck om å lage et verktøy som ville prøve å forandre hvordan designere kommuniserer med hverandre gjennom hele arbeidsprosessen.
– Det fantes allerede andre verktøy som gjorde noe liknende, men disse var ikke like brukervennlige som det vi ønsket oss, forklarer Bakken.

Måneder ble til år

En ting guttene har lært i arbeidet med prosjektet, er at ting alltid tar mye lengre tid enn man tror.
– Vi trodde vi ville kunne lansere Wake i løpet av noen måneder, men vi brukte over 2 år på det, forteller Bæck.

I tillegg innrømmer de at det til tider vært vanskelig å prioritere prosjektet framfor betalte oppdrag.
– Du har jo alltid noe annet du kan gjøre, hvor du også tjener penger. Heldigvis hadde vi Chris som jobbet med Wake på fulltid, og som derfor kunne bruke både tid og resurser på å få det ferdig, sier Bakken.

Bakken & Bæck gjorde Wake tilgjengelig for betalende kunder for to måneder siden, og responsen de har fått så langt har vært veldig positiv.
– Den beste tilbakemeldingen vi får, er når folk forteller at Wake har forandret hvordan de jobber i firmaet. Vi får også ofte forespørsel fra kunder om funksjoner som de ønsker å legge til i Wake, men her må vi være litt selektive, ettersom de lett gjøre at verktøyet blir mindre brukervennlig, sier han.

Lange arbeidsdager og morsomme kvelder

Å skaffe investorer til prosjektet har vært utfordrende, forteller de.
– Det er nesten alltid sånn at investorer venter på at andre skal investere først, før de tør investere selv. Slik var det med Wake også. Det var først da én bestemte seg for å stole på oss med pengene sine, at kapitalen begynte å rulle inn, forteller Bæck.

– Vi trodde også at det at vi hadde hovedkontor i Oslo, kom til å bli et hinder i arbeidet med å skaffe penger til prosjektet, men her tok vi grundig feil. Norge er faktisk veldig ”hot”! Folk er overraskende interesserte i landet vårt og tar gjerne turen hit også, sier Bakken entusiastisk.

Over sommeren klarte de å samle inn imponerende 15 millioner kroner fra forskjellige investorer, noe som medførte at Wake nå har hovedkontor i San Fransisco, med 6 medarbeidere.
– Kanskje 7 medarbeidere på mandag, vi får se, skyter han inn.

– Man må ikke være redd for å ikke gjøre alt riktig. Vi gikk for eksempel glipp av flere viktige investormøter på grunn av lange arbeidsdager og morsomme kvelder, men det ordner seg jo som regel til slutt, noe Wake er et levende bevis på, avslutter Bakken.

HER ER ÅRETS VINNERE I Visuelt

Kapitalisme i en ny tid: Lisens til å lede

I vårt globale og digitaliserte samfunn er verdien av tillit raskt økende. Men tillit kan som kjent ikke kjøpes, den må fortjenes. Ifølge verdens største tillitsundersøkelse, Edelmann Trust Barometer, må både myndigheter og næringslivet omstille seg for å fortjene denne tilliten.

Kronikk av Merete Lütken og Benja Stig Fagerland, publisert i Ukeavisen Ledelse (01.10.2015)

Ifølge undersøkelsen er tilliten til offentlige myndigheter nå så svak at deres politiske mandat og mulighet til å gjennomføre nødvendige endringer er svekket. Derimot er det en sterk tro på at næringslivet kan bidra til å løse de store samfunns­utfordringene vi står overfor. Rapporten skisserer ikke bare en mulighet, men også en klar forventning til bedriftene om å redefinere sitt syn på verdier.  Trenden går i retning av en verdiskapingsmodell som omfatter samfunnsnytte i tillegg til aksjonærverdier. Her er de 33 000 respondentene på linje med den kjente strategi professoren Michael Porter, som mener kapitalismen som vi kjenner den i dag, er under press.

Hverken Porter, eller den svenske økonomiprofessoren Klas Eklund, mener den vestlige kapitalismen er truet som system. Deregulerte finansmarkeder har riktignok utløst en dyp krise – men i global skala er kapitalismen som system ikke truet. Planøkonomien er død og både Kina og Russland har gått over til varianter av statskapitalisme. Noe reelt alternativ finnes ikke. Men når markedsøkonomien har gått av med seieren, må vinneren ta ansvar.  Vi må bevege oss mot en mer ansvarlig kapitalisme som er mer langsiktig, miljøvennlig, og inkluderende. Fremtidens vinnerbedrifter er de som skaper økonomisk profitt ved samtidig å skape samfunnsmessig verdi.

Privat sektor som pådriver

Ifølge Global Opportunity Report, en undersøkelse blant 6 000 offentlige og private ledere, er vi ved et vendepunkt der privat sektor nå er en kritisk pådriver for denne utviklingen. Bedriftsledere over hele verden har sterk tillit til sin egen evne til å omdanne bærekraftutfordringer til nye forretningsmuligheter, særlig innen industri og finans, og i fremvoksende økonomier.

Denne trenden underbygges av Fortunes Change The World list, som rangerer de 50 selskapene i verden som har kommet lengst med å integrere samfunnsutfordringer i sine forretningsmodeller. Listen, som omfatter bedrifter fra hele verden i alle typer bransjer, indikerer at det skjer en stille revolusjon i næringslivet.

Den sterke interessen for å forfølge bærekraftige forretnings­muligheter i privat sektor, er i følge Global Opportunity Report ikke like fremtredende i statlig sektor, som synes å være mer tilbakeholdne og ikke ser de samme mulighetene. Dette er et tankekors, da myndighetene kan spille en viktig rolle ved å fastsette regelverk som støtter både bærekraft og forretningsprosjekter.

Tillitsøkonomien

For å opprettholde tillit ligger det en klar forventning til bedriftene om å redefinere sitt syn på verdier. Vår globale økonomi kombinert med digitalt åpenhet, betyr at handlingene fra virksomhetens side blir reagert på i sanntid. For å oppnå virksomhetskritisk tillit må perspektivet flyttes fra alene til inkluderende, fra mikro til makro, fra transaksjonstenkning til shared value, fra juridiske krav til samfunnets forventninger, fra hva til hvordan og hvorfor. Evnen til å håndtere kommunikasjonen med interessentgrupper og digitale medier, blir også kritiske suksessfaktorer.

Dette paradigmeskiftet har store implikasjoner for organisering og ledelse av virksomheter, for rekruttering, inkludering og mangfold, og for måten vi tilnærmer oss risiko. Det fordrer et nytt perspektiv på skjæringspunktet mellom næringsliv, myndigheter og samfunnet – der næringsliv og myndigheter må dele visjoner og tiltak. Et ambisiøst og krevende prosjekt som krever dialog og samhandling på tvers av sektorer og nasjonale grenser, og arenaer som legger til rette for å innovere den offentlige samtalen.

«Vi må bevege oss mot en mer ansvarlig kapitalisme som er mer langsiktig, miljøvennlig, og inkluderende. Fremtidens vinnerbedrifter er de som skaper økonomisk profitt ved samtidig å skape samfunnsmessig verdi.»

 

Merete Lütken og Benja Stig Fagerland er henholdsvis styre­leder og leder i Women Sp3akers. Women Sp3akers er en non-profit Tenketank som jobber for å fremme kvinners lederskap, kompetanse og stemmer på viktige samfunnsarenaer.

Åpen innovasjon innen helsesektoren

(Del av 3ins OIW-tips)

For å utveksle erfaringer innen temaet åpen innovasjon fra næringsliv og det offentlige, med fokus på hvordan dette kan fungere for helsesektoren, har flere aktører invitert til seminar på Oslo Cancer Cluster Innovation Park, kommende mandag 12.10.
Programmet inkluderer innlegg fra blant annet Q Meieriene – om åpen forbrukerdrevet innovasjon, og Oslo kommune – om bedre tjenester til innbyggerne gjennom innovative løsninger, samt flere andre. Det blir også pitch og presentasjon av forretningskonseptene fra de fire finalistene i idékonkurransen MinHelseIdé.no.
Finn mer informasjon om seminaret her

Påfyll og læring for Born Globals

Patentstyret er en verdifull ressurs i enhver oppstartsprosess. Under Oslo Innovation Week arrangerer de et par gode gratisseminarer som kan være vel verdt å få med seg:

IPR for Born Globals

Verdisikring i re-designprosessen

 

Les også: http://www.3in.no/vi-kan-ikke-vaere-for-innovative/

 

– This will change everything!

Den norske klessuksessen Onepiece.com introduserer som verdens første: SocialCurrency – betaling med følgere på sosiale medier.

I vår nye Pop Up Store på Solli Plass i Oslo kan du frem til jul betale for varer med dine followers – vi kaller det #SocialCurrency. Vi legger sammen dine followers fra alle dine nettverk, oversetter dette til en kroneverdi du kan handle for i butikken. Du får 10kr per 250 followers, forteller co-founder i OnePiece Thomas Adams.

– Gjennom å koble dine social media kontoer til plattformen vi kaller ThePieceKeepers, synkroniserer vi opp alle nettverkene dine (Facebook, Twitter, Tumblr, Vine, Pinterest og YouTube). Man kan få 150 kroner i ekstra bonus ved å dele et bilde fra butikken med hashtag #SocialCurrency.

 

 

 

 

 

Statsbudsjettet 2016: Historisk godt i sin satsing på kunnskap

I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å styrke næringsrettet forskning og innovasjon med over 2,2 milliarder kroner mer enn i 2013, inkludert skattefradrag for skattefunnordningen. Forslaget til budsjett har mange tiltak som isolert sett er svært positive, men vi savner større grep for omstillingen av norsk økonomi, sier administrerende direktør for Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Håkon Haugli.

I det nye statsbudsjettet har regjeringen valgt å øke satsingen på gründerskap, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer.

Regjeringen foreslår blant annet å øke budsjettet med 400 millioner kroner til ulike gründertiltak. Programmet FORNY2020 (Forskningsbasert nyskapning), som bidrar til kommersialisering av forskningsresultater, får for eksempel en økning på 90 millioner kroner, hvor deler av pengene blir øremerket til studententreprenørskap, mens etableringstilskuddsordningen, som støtter gründere med innovative ideer, blir styrket med 150 millioner kroner.

­­ – Jeg er glad for at regjeringen nå tar et krafttak for gründerskap og innovasjon. I tider med omstilling er det ekstra viktig at man har gode verktøy for å hjelpe gründere, sier FrPs gründerpolitiske talsmann, Jørund Rytman.

Stortingsrepresentant Jørund Rytman. Foto Børge Sandnes.
Stortingsrepresentant Jørund Rytman. Foto Børge Sandnes.

Regjeringen foreslår også å opprette en stipendordning med en ramme på 16 millioner kroner for masterstudenter og stipendiater som ønsker å bli gründere, sette av 10 millioner kroner til tiltak for å fremme innovasjon og gründerskap gjennom teknologi – og kompetanseoverføring mellom sektorer, samt lansere programmet “Vekst”, for å mobilisere lovende gründere som er underrepresentert blant norske gründere i dag.

– Vi har store forventninger til gründerplanen, som kommer neste uke, og er også fornøyd med regjeringens forslag om et mer næringsvennlig skattesystem, sier Håkon Haugli, administrerende direktør for Abelia.

Direktør i Abelia, Håkon Haugli. Foto Heidi Widerøe.
Direktør i Abelia, Håkon Haugli. Foto Heidi Widerøe.

Savner større grep for omstillingen av norsk økonomi
Abelia overleverte tidligere i år sin omstillingspakke til regjeringen med 35 konkrete tiltak for å sikre nye arbeidsplasser i framtids- og eksportrettet virksomhet. Flere av disse tiltakene har kommet med i forslaget til statsbudsjett, som for eksempel SkatteFunn med 60 millioner kroner, brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner, presåkornordningen med 60 millioner, og Klimateknologifondet med 14,25 milliarder.

Haugli ser på regjeringens forslag om lavere skatt for bedrifter og mer satsing på kunnskap, gründerskap og innovasjon som gode bidrag, men mener at Norge fortsatt bruker de store pengene på “mer av det samme”.
– Regjeringen har kalt budsjettet sitt “Arbeid, aktivitet og omstilling”, men det virker som om arbeid og aktivitet skal skapes i offentlig sektor, mens næringslivet må stå for omstillingen, sier han.

Med fallende oljepriser og en offentlig sektor som har fortsatt å vokse de siste årene, argumenter Haugli for at omstillingen bør være mye tydeligere i forslaget til statsbudsjett om man skal klare å utvikle et næringsliv som kan gi nye arbeidsplasser og opprettholde Norges lønns- og velferdsnivå.
– I en slik kontekst fremstår dette forslaget til statsbudsjett mer som kortsiktig justering enn langsiktig omstilling. Forslaget er historisk godt i sin satsing på kunnskap, men dette er ikke en type budsjett som Norge har råd til over tid, mener han.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk Kickstarter-kampanje finansiert på 8 timer

Intelligent Agent AS startet mandag en Kickstarter-kampanje for produktet Replicape, et kontrollerkort for 3D-printere. Kortet styrer 3D-printere basert på FDM (Fused Deposition Modelling)-teknikk. Den er stillegående og nettleserbasert, noe som forenkler brukeropplevelsen og gjør den anvendbar fra alle enheter i nettverket.

– Det vi ser er at 3D-printere går mer i retning av en IoT-enhet og blir frigjort fra brukerens datamaskin. De produsentene som er langt fremme har begynt å basere seg på Web-grensesnitt for styring av 3D-printeren. Dette egner seg bedre for profesjonell bruk i for eksempel kontorlandskap eller 3D-printer-klynger, sier Elias Bakken i Intelligent Agent.

Kickstarter-kampanjen ble lansert mandag 5. oktober, og hadde nådd minimumsbeløpet på 82.000,- åtte timer senere.
– Målet med kampanjen er å kunne sette igang et visst volum, noe som er viktig for å få prisen på produktet ned til noe folk vil betale, forteller Elias.

Kickstarter og produktvideo

Vil bli ledende leverandør av styringssystemer for 3D-printere
Intelligent Agent er et lite norsk firma som spesialiserer seg på design, utvikling og salg av styringssystemer for 3D-printere.

3D-printer-markedet er i enorm vekst, og det har kommet veldig mange små aktører som henvender seg direkte til sluttbruker. Dette gjør markedet segmentert, og åpner opp for en rolle i verdikjeden som er mer spesialisert.
Intelligent Agent ønsker å ta denne posisjonen, slik at 3D-printer-produsentene kan fokusere på det de skal være gode på: user experience, branding, styling, mekanikk, support, salg.

Selskapet har tidligere i år hatt en Kickstarter-kampanje for Manga Screen, en liten touch-skjerm som egner seg godt for kontroll direkte på 3D-printeren. Denne Kickstarter-kampanjen endte på 400% finansiering.

Elias Bakken.
Elias Bakken.

– En tidlig versjon av Replicape har vært på markedet i 1.5 år, og har gitt verdifull kunnskap om både produksjons-, salgs- og distribusjonsprosessene, samt økt markedsforståelse. Den nye versjonen er rimeligere, mer stillegående og har noen nye og fiffige løsninger som nok mange vil sette pris på, avslutter Elias.

Skaper elektrisitet ut av «løse lufta»!

«Freevolt» er et system som fanger energi fra radiofrekvenser (RF signaler) som svirrer rundt i eteren og nyttiggjør den som en form for «evigvarende kraft». Det forholdsvis ukjente selskapet Dayton med sin spesielle interesse for forskning og utvikling av energi, utvikler nå den første kommersielle teknologien som bokstavelig talt skaper elektrisitet ut av løse lufta.

Smarttelefoner med 2G, 3G og 4G-dekning, din laptop, WiFi og TV-en mottar digitale sendinger og samlet skaper alle disse RF-signalene større og større bakgrunnsstøy. Freevolt fanger energien fra denne bakgrunnsstøyen og omdanner den til elektrisitet du igjen kan lade din smarttelefon eller PC med.

Freevolt fungerer foreløpig kun for enheter som krever lite strøm. På et sted med mange signaler i lufta, som på et kontor, kan en standard Freevolt-enhet produsere rundt 100 mikrowatt strøm.

Les mer her

– Samfunnet trenger nye ideer som kan løse flyktningkrisen dagen derpå

Kommunikasjonsbyrået Trigger vil hjelpe andre med å realisere ideer som kan bidra til å bevege verden i riktig retning. Nå etablerer byrået Trigger.Action og stiller én million kroner i pengestøtte og arbeidskraft til en verdi av to millioner til rådighet hvert år for å støtte viktige prosjekter. Aller først søker Trigger.Action etter mennesker med ideer som kan bidra til å løse flyktningkrisen dagen derpå.

– De siste ukene har vi opplevd et enormt engasjement for å hjelpe personer som har flyktet til Norge. Nå som bamsene og klærne er delt ut er hverdagen i ferd med å innhente oss. Da er det lett å glemme at behovet for innsats og hjelp fortsatt er stort, og at behovet også har skiftet karakter. Det norske samfunnet kan fort oppleves som litt kaldt, og derfor trenger vi nye ideer til hvordan vi kan inkludere de som kommer hit på en best mulig måte, sier Preben Carlsen, daglig leder i Trigger.

Tror på kraften i en god idé
– Vi tror på kraften i en god idé. Vi tror den kan gjøre en forskjell og vi vet at den kan inspirere andre til å bidra positivt. Derfor leter vi etter løsninger som kan sikre at flyktningene kommer raskt og godt inn i den nye hverdagen sin i Norge. Selv bidrar vi med penger og arbeidskraft for å hjelpe andre med å realisere ideene sine og gjøre dem viktige, og vi håper det vil føre til mange smarte løsninger, sier Carlsen.

– Vi vet at det er mange som har et brennende engasjement og viktige ideer som verden sårt trenger. Utfordringen for mange er at de ikke er i en situasjon hvor de har muligheten til å realisere ideene sine. Her håper vi Trigger.Action kan utgjøre en forskjell ved å finansiere det arbeidet som må gjøres for å få ta de beste ideene fra tankestadiet til virkeligheten, sier Carlsen.

Preben Carlsen i Trigger.
Preben Carlsen i Trigger.

Alle idéer tas imot med åpne armer
Trigger har spesialisert seg på å lage kommunikasjon som engasjerer mennesker i hverdagen. Den kompetansen stiller byrået nå til rådighet for å gjøre gode idéer større og viktigere.

 – Vi er ikke opptatt av hvem som kommer med idéene, men snarere innholdet og kraften i hver enkelt løsning. Av den grunn inviterer vi alle til å delta. Det vi er opptatt av er at du brenner for idéen din, og at idéen er god nok til å gjøre en reell forskjell. Løsningene trenger ikke å være store. De trenger ikke å løse noe for alle. De kan også bety mye for få. Vi ønsker rett og slett å gjøre vårt for at flere av de som brenner for en meningsfylt idé skal få muligheten til å realisere den, sier Carlsen.

Mer info og søknad her

Med fokus på gründerkvinnene

(Del av 3ins OIW tips)

Onsdag 14. oktober samles gründerkvinner til en dag viet til kunnskapsdeling og gjensidig inspirasjon.

FBI Conference er spesielt rettet mot alle kvinner som drømmer om å starte noe eget, de som har begynt denne reisen eller som allerede er gründere.
– Målet med årets konferanse er å samle kompetanse, inspirasjon, glede og erfaring og dele raust med hverandre, forteller en av initiativtakerne, Lena Petterson.

”Sharing is growing” eller Å dele er å vokse” er et av et av FBIs motto for dagen.

Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth, prinsesse Martha Louise, kunstner Bjørg Thorhallsdottir og Silicon Valley-baserte Jennifer Vessels er bare noen av de spennende foredragsholderne som inntar scenen i Samfunnssalen denne dagen.

Se programmet her

Det grønne skiftet blir mest blått

(Del av 3ins OIW tips)

Det såkalte grønne skiftet vil i Norge bli mest blått, ifølge fiskeriminister Elisabeth Aspaker, som i forrige uke uttalte seg i Nationen: «Løsningen på matmangel, antibiotikaresistens og energiutfordringer ligger i havet. Det er der vi vil sette inn ressursene».

Tirsdag 13. oktober åpner fiskeriministeren Marine Innovation Day i Forskningsparken i Oslo, som del av Oslo Innovation Week. Der får du høre om de aller nyeste teknologiske løsningene i de biomarine bransjene.
– Det norske potensialet for vekst innen havbruk, fiskeri, sjømat og marine ingredienser er revolusjonerende, mener arrangørene.

Avgjørende for utviklingen av en akvakulturnæring i Norge, har vært kunnskap som utvikles i den grønne sektoren. Hvordan ser fremtidens innovative løsninger ut, og hvilke nyskapinger og teknologier er under utvikling? I et spekket program møter du blant andre Matts Johansen, Aker Biomarine, Audun Iversen, Nofima, Jon Funderud, Seaweed Energy Solutions og Randi Gaarder, Patentstyret.

Marine Innovation Day 2015 organiseres av Marlife, med Tekna som partner. Konferansen er en del av Oslo Innovation Week (OIW) og støttes av Industrial Biotech Network Norway (IBNN).

Se programmet her

 

Gi skatteinsentiver til de som tar risiko!

Norge er i verdenstoppen i antall etableringer med hele 53 000 nye selskaper i 2012 og 2013. 1 av 3 selskaper går konkurs, men av de som overlever er ikke veksten stor nok. For å skape vekst er kapital essensielt. Aldri før har Norge trengt mer risikokapital og større satsing på fremtidens næringer og de som skal bære Norge fremover. Det koster å utvikle ideer, det koster å satse og skalere og da trenger vi mer risikokapital!

I Norge i dag er det gunstig skattemessig å investering i eiendom – dette har komme på grunn av insentiver for å stimulere markedet. For få år siden ble el-biler subsidiert, for å få flere i markedet, og resultatet var soleklart. Norge er nå i verdenstoppen på antall elektriske biler på veiene. Totalt har Norge betalt 2,3 milliarder for å få flere el-biler på veiene – og det har vært statens mest lønnsomme miljøtiltaket. Er det ikke da innlysende at skatteinsentiver for risikokapital – som tiltak for å skaffe fremtidens arbeidsplasser – er en god investering? Arbeidsplassene vil generere produktivitet og skattepenger i lang tid.

Kopier det som fungerer
Om man ser på land som Frankrike og England har de hatt skatteinsentiver for investeringer i mange år. I Frankrike er det 20% skattefradrag på inntekt før skatt, og i England har det vært 25% frem til 2012. Da valgte de å innføre kraftigere tiltak for å få en raskere effekt. For investeringer under 1 million inn-førte de 50% skattefradrag i selskap som var yngre enn 5 år og innovative, og for større investeringer 30% skattefradrag for opptil 10 millioner. Effekten var klar; 1 milliard ble investert i løpet av en 12 måneders periode og over 1000 selskap mottok investeringer. Så hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i Norge?

Ikke godt nok med såkornsfond
I 2013 kom det to nye såkornsfond på til sammen 500 millioner. Dette var etterlengtet og ble tildelt primært til olje- og IKT-industrien. I år har det blitt etablert enda et fond som skal iverksettes i 2016 – dette er selvsagt positivt, men ikke nok. Kapitalen blir fordelt på et håndknippe venturekapital-miljøer i Norge som skal velge hvor investeringene skal gå. Det første fondet har vært i drift i et år og kun 10 investeringer er blitt gjennomført. Og det som skulle være såkornfond og risikokapital minner mer om lavrisiko og treg kapital – og er dermed mot sin hensikt. Noen få ventureselskap kan ikke rekke over alle de gode forretningscasene i Norge, men det kan de over 2400 forretningsenglene vi har i Norge!

Med skatteinsentiver vil investorene bli stimulert til å investere mer kapital, risikoen blir mindre og dersom det gis 30-50% skattefradrag vil antall investeringer øke. Gründere vil få mer tilgang på kapitalmuligheter og gode ideer vil få liv, ikke bare i Norge men også globalt. Det vil oppstå en naturlig konkurranse – som ikke reguleres av såkornsfond eller tilskudd, men i stedet av konkurranse og stimulering investorer imellom for å finne de beste selskapene – og blant gründerne for å finne de beste investorene.

Skal vi være konkurransedyktige internasjonalt må vi få på plass viktige skatteinsentiver. Jeg oppfordrer næringsministeren til å fremlegge et forslag med en prøveperiode på 3 år – hvor insentiver på risikokapital gis opptil 50% skattefradrag – nettopp for å bevise at dette også vil fungere i Norge.

 

Les også: http://www.3in.no/vanskelig-hente-mindre-enn-30-millioner-kroner/

Les også: http://www.3in.no/englene-og-grunderne-er-heltene/

Les også: http://www.3in.no/ber-om-skattelette-for-grundere/

Gründerhusene skaper gründerboom!

Vi har en kraftig gründerbølge på vei inn over landet vårt. Antall nye startups med internasjonale ambisjoner i Norge er i sterk vekst. Det oppleves at de nye selskapene er mer markedsorientert, har større ambisjoner, og oppnår mer internasjonal synlighet enn noen sinne. Gode eksempler er yndlingene Kahoot! og Unacast som tar sine markeder med storm. Merker dere andre det i resten av landet? Vi ser det veldig godt i fra Tromsø!

Hva er det som har trigget denne økende farten innenfor nyskapning og entreprenørskap?
Det har jo vært mye snakk om ”Hva skjer etter oljen?” i det siste, og hvordan vi må ha flere ben å stå på i Norge. Politisk er det stort fokus på det nye norske næringsliv og Innovasjon Norge har gått igjennom en fantastisk transformasjon mot et mer åpent og inkluderende virkemiddelapparat. Det i seg selv er veldig bra og gjør at vi står sterkere som gründernasjon. Men vi snakker kanskje litt for mye om kapital, virkemiddel og insentiver når vi prøver å finne nøkkelen til nyskapning?

Naturligvis utgjør tilgang til kapital en vesentlig del av det som skal til for å få et velfungerende og voksende økosystem rundt gründerskap, men i bunnen og viktigst av alt ligger den indre drivkraften hos hver enkelt gründer. Uten denne drivkraften betyr kapitalen ingenting. Hvor kommer den drivkraften fra og hvordan kan den fanges opp og omsettes til suksessfulle nye selskap?

Om enkeltindividets drivkraft står som en av de viktigste suksesskriteriene for sterkere gründervirksomhet i Norge, så kommer kulturen og community’et rundt som en kraftig nummer to. Kan vi kanskje si det så enkelt som at hver enkeltes indre drivkraft og skaperevne blir forsterket av kulturen de befinner seg i? Det er en selvforsterkende effekt.
· Vi trenger en gründerkultur som gjør det attraktivt for unge å søke mot gründerskap.
· Vi trenger en gründerkultur som gjør barrieren mindre for mennesker med drivkraft og ideer og ta steget ut av ”gründer-skapet” og ut i markedet.
· Vi trenger en gründerkultur som stimulerer til deling av ideer og kompetanse.
· Vi trenger en gründerkultur hvor vi utfordrer hverandre til å yte bedre og konkurrerer kraftigere.
· Vi trenger en gründerkultur som setter fart i Norges nye næringer.
· Og, viktigst av alt– trenger vi en gründerkultur som trigger flere til å tenke større, satse større og vinne større.

Nye innovasjonsarenaer
En kultur skapes underifra, det skapes av menneskene som brenner for det de gjør, det skapes organisk og det skapes i full fart. Om man ser på miljøer som de nye uformelle innovasjonsarenaene som blant annet MESH i Oslo, DIGS i Trondheim og FLOW i Tromsø representer – ser man nettopp denne nye gründerkulturen vokse frem. Her kobles rå ambisjon og skaperevne med samarbeid og åpenhet. Gründere kobles med investorer. Det private kobles med det offentlige. Nettopp disse uformelle strukturene med lave barrierer som disse nye gründermiljøene representerer gjør det enklere for gründere komme i kontakt med hverandre, bygge relasjoner og øke sin kompetanse. Det er i de daglige krysningene mellom mennesker, fagrupper og næringer at magien oppstår.

Vi på FLOW i Tromsø blir inspirert av nettopp det som skjer rundt i landet på de forskjellige gründerarenaene i Norge og vi kjenner at gründerbølgen er i ferd med å skyte fart på et nytt og mer dynamisk norsk næringsliv.

Her har vi satt noen av oppstartmiljøene på kartet:
Her har vi satt noen av oppstartmiljøene på kartet:

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...