Sommerintervju: Allerede i dag er internasjonaliseringen av Forskningsrådets arbeid merkbar, men det blir enda mer på sikt, sier Arvid Hallén i Forskningsrådet.
Navn: Arvid Hallén
Stilling: Adm dir i Norges forskningsråd Favorittduppeditt: Min IPhone. Alt i ett. Dine tre favorittapper: Ruter – appen gjør det utrolig enkelt å reise kollektivt, World Fact Book gir meg data når jeg trenger det, SMARTliv er en innovasjon som alle snart må få, å kunne følge energiforbruket løpende. Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg leser ting jeg aldri ellers får tid til og jeg lever et ubekymret hytteliv, (men likevel alltid på nett).
Hvordan ser din virksomhet ut i 2020?
Da vil Forskningsrådet arbeide enda mer internasjonalt. Allerede i dag er internasjonaliseringen merkbar, men om fem år vil enda mer av forskningsfinansieringen skje gjennom samarbeid mellom ulike konstellasjoner av land.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Inspirasjonen ligger i den klare erkjennelsen av at forskningen skal gi viktige bidrag til å løse utfordringer som er globale. Forskningen er internasjonal i sin natur og med felles utfordringer blir internasjonalt samarbeid helt avgjørende.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? (evt. også hvilke stor aktør tror du vil forsvinne i din bransje?)
Et forskningsråd er en nasjonal institusjon med få utfordrere. Den største delen av offentlig finansiering av forskning går som grunnbevilgninger til institutter og universiteter. Derfor er en nasjonal konkurransearena – slik Forskningsrådet er – nødvendig for å sikre at tilstrekkelige midler fordeles ut fra en konkurranse på kvalitet.
Forskningsrådet er også helt sentral når det gjelder å iverksette nasjonale (tematiske og teknologiske) prioriteringer. På lengre sikt kan internasjonale konkurransearenaer ta over en del av det som i dag fordeles nasjonalt.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Et forsknings- og innovasjonsråd må selv hele tiden være på jakt etter forbedringer. Den siste brede evalueringen av Forskningsrådet var til god hjelp fordi den understreket så tydelig innovasjonsperspektivet også på egen virksomhet. Dette er godt forankret i hele organisasjonen, så la meg anta at en åtter er riktig her.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Når det gjelder forsknings- og innovasjonsutfordringene gjøres det en rekke faglige utredninger, både i nasjonal og internasjonal regi. Her trekker vi på meget bred ekspertise. I tillegg er vi aktive med brede konsultasjoner i forskningsmiljøene og næringslivet. Deltakelse i internasjonale fora er også en viktig kilde.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Den digitale revolusjonen preger i høy grad vår kommunikasjonsstrategi, hvor nettbasert kommunikasjon generelt har fått en stor plass. På få år har også sosiale medier – hos oss som hos andre – fått en viktig rolle.
Tøyen Startup Summer camp nærmer seg slutten. Fredag presenterer disse 15 selskapene for investorer – og kanskje for deg?
Førstkommende fredag er det Demo Day på Tøyen Startup Village. Hvert selskap får kun 3 minutter hver til å presentere seg og prosjektet sitt. Det handler om virkelig å være konkret og rett på sak.
Etter pitchene blir det mulighet for nettverking og kontakt med de selskapene du fatter interessen for. Mer effektivt er det vanskelig å få det.
Som en ekstra bonus på Demo Day får vi også høre historien om hvordan Unacast klarte å sikre finansiering på 13 MNOK uten å ha skrevet en eneste linje med kode.
Disse selskapene pitcher på Demo Day:
Demand the source – a collaborative tool dedicated to reduce the spread, impact and amount of misinformation on the web 50to80off – mobile-based retail platform changing the way how people shop Pluvinl – make every horse lovers’ dreams come true, by giving them access to all the instructors and riding schools in the world. Musebox – a match-making system that only shows sound. Routes – routifying the world Demenshjelpen – Products and services for users with cognitive failure. NumberCom – Social network built on our mobile phone numbers.
free SMS to chat and group chat. Memolife – Apps & courses that train your brain to learn anything at lightning speed Sania Ahmed – help restaurants/food chains connect fresh food that is usually thrown away, with people who need it. Avidyx – multisided adventure tourism platform. Climb – jobs finding talents. EdTech Foundry – next generation digital learning platform built for maximizing student engagement and learning, not school administration. Gallereel – co-creation of private photo and video albums. Meshcrafts – provide hardware to upgrade existing charging stations into stations with payment solutions. Reading with sound – True innovation in storytelling. Project Disco – Not what you expect it to be.
Internet of things – et velkjent begrep her over dammen, muligens mindre kjent i Norge. I forrige uke fikk vi et lite innblikk i hvordan blant annet Cisco og Google jobber med akkurat dette og jeg tror flere av oss var usikre på om vi skulle være skremt eller ”amazed” av denne utviklingen. Eller kanskje litt av begge deler.
Først og fremst – en liten introduksjon til begrepet. Internet of things (eller IoT) betyr rett og slett å gi intelligens til ting, og å gi dem muligheten til å kommunisere med andre ting og for så vidt mennesker. Denne teknologien går forbi det vi er vant til med nettbrett, smarttelefoner, Mac og PC. Forestill deg nå at kjøleskapet dit vet hva du mangler av dagligvarer og kan minne deg på å bruke opp all melken du kjøpte for en uke siden. Forestill deg at huset ditt vet når du kommer hjem, og at plantene dine vet når de trenger vann. Slike produkter finnes.
Flere av de store bedriftene her i USA jobber med akkurat dette – å sette liv og intelligens til hverdagslige gjenstander. I forrige uke dro vi på field trip til Cisco og Google som begge fortalte oss om hvordan de satser innen dette området. Vi var først hos Cisco, men jeg starter der vi endte – hos Google.
”Aim Higher”
Noe av det et smart hjem kan by på.
Hos Google ble vi møtt av nordmannen Tarjej Vassbottn som har utviklingsansvaret for ”Internet of things” hos Google. Han holdt et inspirerende foredrag for oss om hvordan han trasset vår alles kjære Jantelov ved å starte opp flere startups i Norge og deretter å få seg jobb i Google, både i Australia og nå i USA – ”Aim Higher” var hans første råd til oss. Med det mener han at vi som nordmenn må tørre å tenke større enn bare å nappe til oss det norske markedet – har man et produkt som kan lanseres på engelsk; Gjør det!
Videre ga han oss flere personlige råd for å oppnå suksess, blant annet at utførselen er mye viktigere enn selve ideen og at man bør ansette de som er smartere enn seg selv. Underveis kom Tarjej også innpå mye som omhandlet IoT og Google´s fokus på dette.
Brillo er kanskje den nyeste satsningen som skal sørge for at for eksempel oppvaskmaskinen din er linket til allerede eksisterende Google teknologi. Nest er muligens noe flere kjenner til – et selskap som lager smarttermostater og røykvarslere – som Google kjøpte opp i våres og er nå en del av den store satsningen.
Før vi dro til Google var vi på besøk hos Cisco. I løpet av et spennende foredrag om hva Cisco driver med og innovasjon i bedriften, ble vi introdusert til deres egen satsning: ”Internet of everything”. Enklest mulig forklart: Du har nå et lite innblikk over hva IoT er – vel, forestill deg at noen gir intelligens til absolutt alt, ikke bare hverdagslige ting.
Dette er Ciscos satsning – som retter seg mot et mye større bilde enn IoT. Vi fikk blant annet se hvordan Cisco kan hjelpe butikker til å få høyere inntekt og utnytte arbeidskraften hos de ansatte bedre. Kun ved hjelp av at noen som går inn i en butikk har på Wifi, kan de hente ut spesifikk informasjon som retter seg mot hver enkelt kunde. Dette kan gjøre slik at butikken kan få tips om hva du som forbruker interesserer deg for og gi deg tilbud basert på dette, den kan følge med på hva du ser på, hva du kjøper og hvor i butikken du bruker mest tid. Selgerne kan dermed se på detaljerte kundeprofiler og vite mer nøyaktig hva du som forbruker er ute etter. I tillegg kan butikken få klar oversikt over når man kan forvente at det er mye kø i kassen, og dermed behov for flere kassaarbeidere eller, ved hjelp av Beacons, få informasjon om når ulike hyller i butikken trenger påfyll av varer.
Flere butikker her i USA har allerede implementert systemene til Cisco, og vi fikk også vite at de er kommet til Europa. Så nå er det ikke lenge til du går inn i en butikk hvor de ansatte vet alt om dine behov og ønsker – til og med før du vet det selv.
Minglekultur: Snakk med flest mulig
På fredag dro jeg på enda en liten field trip – denne gangen med kollegaer. Vi dro til en utstilling i sentrum hvor flere av produktene innen IoT ble demonstrert. De hadde satt opp et ”fake” hus hvor man kunne se hvordan alt fra dørhåndtak og kjøkkenutstyr til lysbrytere og alarmer fikk intelligens og kunne kommunisere med hverandre. Blant annet kunne de vite at huseieren var på vei hjem fra jobb, og satte derfor på en behagelig belysning, ønsket temperatur og rolig musikk for å kunne gjøre hjemmet avslappende for eieren. Ganske sykt å tenke på at tekniske systemer kan få slik intelligens.
For utenom field trips og IoT deltok en del av oss på et nettverksevent for start-ups etter besøket hos Cisco og Google. Minglekulturen her er annerledes enn i Norge da vi det er tydelig at de fleste er ute etter å få snakket med flest mulig før de går hjem i løpet av en kveld. Det å knytte kontakter er ekstremt verdifullt her fordi man aldri vet hvilke dører noen kan åpne for deg. ”Pay it forward” mentaliteten her i Silicon Valley er utrolig høy, noe som betyr at man alltid forsøker å spille hverandre bedre, og dette er absolutt noe som kommer tydelig frem på slike eventer.
Utover dette har flere i klassen vært i nasjonalparken Yosemite i helgen – noe som så utrolig rått ut og som absolutt står på min bucketliste før jeg drar hjem til Norge. Selv har jeg vært sammen med kollegaer fra jobb hele helgen hvor vi har sett filmer, spist god mat og spilt utallige runder med beer pong. En fantastisk avslutning på helgen var ”Intern bonfire” på Ocean Beach i nydelig solnedgang.
Vi er halvveis inn i programmet nå – jeg får mindre og mindre lyst til å dra herfra.
Norge kan langt mer enn å avle frem ideer – og har lang erfaring i å selge til utlandet, mener Abelias Håkon Haugli – og gir deg fem gode eksempler i 3in.nos sommerintervju.
Navn: Håkon Haugli Stilling: Administrerende direktør, Abelia, NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter Favorittduppeditt: iPhone Dine tre favorittapper: Mobilbank, Twitter og RuterBillett Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg logger av helt og reiser til Peru i sommer. Der skal jeg blant annet besøke den gamle Inka-hovedstaden Cuzco og Machu Picchu. Det blir både avkopling og forhåpentligvis også noen nye perspektiver på brå disruptiv endring og hvordan noe som en gang var uovervinnelig og mektig kan forsvinne helt.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (hva har endret seg?)
Abelia har vært i kontinuerlig endring siden vi ble etablert i 2001. Visjonen vår, “drivkraft for kunnskapssamfunnet”, ligger fast og er mer aktuell enn noensinne. Oljeprisfallet i fjor har skapt økt forståelse for at Norge må forberede seg på en tid uten store inntekter fra Nordsjøen.
Norges evne til å utvikle og utnytte kunnskap og teknologi blir helt avgjørende fremover. Med verdens høyeste kostnadsnivå, må vi ha den beste kompetansen. Frem mot 2020 blir det vår oppgave å bidra til modige politiske prioriteringer og rammer som gjør det mulig for norske virksomheter å lykkes internasjonalt. Norge må heve ambisjonsnivået: Vi må utvikle verdens beste skole, satse kraftig på forskning og kommersialisering, utvikle en helt annen kultur for gründerskap og bygge opp nye bærekraftige vekstnæringer.
Jeg er helt sikker på at Abelia ser annerledes ut i 2020. Digitalisering og globalisering er to viktige megatrender som påvirker medlemmene våre og dermed oss. Jeg tror og håper vi i 2020 er en større organisasjon med flere nye, innovative medlemsbedrifter som jobber innen sektorer vi i dag kun aner konturene av, drevet frem av ny teknologi (tingenes internett, big data), men også innen bioøkonomi og i krysningspunkter mellom teknologi og verdens behov for løsninger innen klima/bærekraft og helse/omsorg.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Jeg har mange kilder til inspirasjon, men ingenting er så inspirerende og lærerikt som å treffe folk som utvikler noe, løser problemer og lykkes. Og som drives av lidenskap for det de holder på med. På skrivebordet foran meg ligger DNV GLs “Global Opportunity Report 2015”, som konsernsjef Henrik Madsen nylig overrakte FNs generalsekretær. Tenk at et norsk selskap er i posisjon til å gjennomføre en slik prosess og ta en viktig rolle globalt! Det er inspirerende.
Det blir sagt om Norge at vi er en “Petter Smart-nasjon”, en nasjon av oppfinnere. Det er ikke min erfaring. Ja, vi har oppfinnerne, men gjennom hundrevis av år har vi også lært oss at vi er et lite land og må finne kunder utenfor våre egne grenser for det vi produserer. Telenor som vinner mobilmarkedene i Asia, Highsoft som selger software til 70 av verdens 100 største selskaper, Enoro som leverer løsninger til kraftbransjen og Indra Navia som er verdensledende på satellittbaserte landingssystemer er eksempler på at vi får det til.
Disse og mange flere kan og må vi lære av når vi går inn i ny omstilling.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Den største «utfordreren» for en næringsorganisasjon som oss er kanskje staten, når den tar seg til rette i velfungerende private markeder. Gjennom lover og forskrifter har staten en viktig rolle, men vi ser at det offentlige også velger å gå inn i nye markeder og etablere virksomhet i konkurranse med kunnskaps- og teknologibedriftene. Det uroer oss.
Vi ønsker oss myndigheter som er litt mindre «utfordrer» og litt mer «samarbeidspartner» og bruker sine store muskler, f.eks. offentlige innkjøp, til å legge til rette for nye innovative næringer i Norge.
Vi kommer til å se store endringer i norsk næringsliv fremover. Deling og overføring av kunnskap blir viktig. Olje- og gassutvinningen er et kompetanse- og teknologieventyr. Sektoren blir fortsatt viktig for Norge, men når aktiviteten gradvis reduseres der, er kunnskapen og teknologiene ressurser vi kan bruke på andre områder.
Kunnskap har den store fordelen at det ikke blir mindre av den om den deles. George Bernard Shaw sa det godt: “If you have an apple and I have an apple and we exchange these apples then you and I will still each have one apple. But if you have an idea and I have an idea and we exchange these ideas, then each of us will have two ideas.”
Å sette kunnskapsdeling i system, f.eks. gjennom gode teknologioverføringsprogrammer, blir sentralt for å bygge videre på eventyret i Nordsjøen.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Vi er en innovasjonsorganisasjon. Å bidra til rammebetingelser for innovasjon er et kjerneoppdrag for Abelia. I sum organiserer vi et helt “innovasjonssystem”. Våre nesten 1.700 medlemmer – teknologi- og tjenestebedrifter, utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter, innovasjonsselskaper – bidrar på ulikt vis til fornying, omstilling og innovasjon på ulike samfunnsområder, løsninger for bedre helse, smartere byer, klimaløsninger osv.
At stortingsflertallet fikk på plass en pre-såkornordning for kommersialisering av forskning i vår, feiret vi som en stor seier. Nå ser vi frem til at ordningen trappes opp til 100 millioner i høstbudsjettet. Det er et av mange tiltak for å styrke innovasjonstakten i Norge.
På skalaen, mener jeg dette er så godt forankret hos oss at jeg vil gi det en 10-er.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Gjennom et år, arrangerer Abelia mer enn 90 ulike møteplasser for ledere i våre medlemsbedrifter. Disse arenaene er vår viktigste kilde til innsikt om hvordan ting endrer seg. I tillegg er jeg opptatt av at vi bruker tid på å lære av det som skjer utenfor Norge.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vi bruker fortsatt litt papir, men all vår dialog med medlemmer og myndigheter skjer elektronisk. Vi ser også at levende nyhetsplattformer som 3in, blir viktigere for oss. Tiden for enveis “nyhetsbrev”og hjemmesider med kunngjøringer er over. Digitale verktøy gir mulighet ikke bare for å informere, men for reell samhandling og dialog.
Vi bruker disse og jobber med å bli stadig bedre. Sosiale medier skaper helt nye digitale samarbeidsplasser for både oss og våre medlemmer. Vi har mer løpende kontakt gjennom debatter på Twitter og Facebook. Det gjør det lettere for våre medlemmer å delta i politiske prosesser. Med økt bruk av sosiale medier stilles det større krav til å være kjapp, kort og saklig for å få oppmerksomhet hos beslutningstakere. Veien fra utfordring til politisk løsning har blitt veldig mye kortere gjennom nærhet til politikere og andre beslutningtakere – forutsatt at verktøyene brukes riktig.
Sommerintervju: I verdens mest dynamiske industri betyr innovasjon alt. Innen 2020 betyr det 5G og nye digitale tjenester til kundene, fastslår Telenor Norge-sjef Berit Svendsen.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (hva har endret seg?)
I 2020 er Telenor er tilbyder av digitale tjenester. Vi har lansert 5G og tingenes internett har blitt mer standardisert noe som gir positive resultater for kundene våre, det Norske velferdssamfunnet og miljøet.
Informasjonssikkerhet og beredskap kommer til å ha enda større oppmerksomhet i 2020 enn det har i dag.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Tidligere konsernsjef Tormod Hermansen er en stor inspirasjon. Han løftet Telenor fra å være et televerk til å bli en kommersiell aktør etablert på børsen, samt startet internasjonaliseringen. Det står det stor respekt av. Utenfor Telenor-systemet har internettets far Vint Cerf vært en inspirasjon helt siden studietiden. Det var stort da jeg møtte han for første gang i USA tidligere i år.
Internettet er kanskje den mest betydelige innovasjonen i moderne tid, og det er viktig at vi ikke begrenser mulighetene og potensielle gevinster fra ny teknologi fordi det endrer eksisterende forretningsmodeller.
Jeg vil også trekke frem Anne Carine Tanum som en meget dyktig og inspirerende person som jeg har gleden av å omgås. Som styreleder i DNB har hun fått til store endringer, og hun leder styremøtene utrolig profesjonelt med en unik egenskap til å få opp de viktige diskusjonene – og finne løsninger.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Hvis jeg skal velge en bransje i Norge, vil jeg si at det er kraftbransjen. De er ikke bare en utfordrer for oss på fastnett, men for utbygging av bredbåndsinfrastruktur i Norge generelt. Mange kommuner velger å bygge ut fiber via lokale kraftselskaper, som har gitt Norge over 100 forskjellige aktører.
Det er en utfordring både for sikkerhet, vedlikehold og potensielt for innovasjonsevne for nye teknologier. Utover det ser vi at internettselskaper fortsetter å bevege seg nærmere tradisjonelle telekommarkeder.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
I verdens mest dynamiske industri, som telekom og internett er, betyr innovasjon alt og teknologien utvikler seg konstant. Innovasjon er godt forankret i Telenor. Selv om vi er 160 år gamle har vi gang på gang vært i omstilling, mye grunnet visjonære ansatte og ledere.
Det er kundene som velger å ha oss med videre og vi er fullt klar over at kundene kan velge å gi tilliten sin til en annen aktør om vi ikke holder oss relevante. Det er også viktig å understreke at det er i samspill med kundene at innovasjon oppstår, derfor er det viktig at kundene fortsetter å etterspørre innovasjon.
Jeg vil derfor si at vi ligger på 8. Man kan jo alltids bli bedre.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Primærkilden er mine kollegaer. Hver dag jobbes det for at Telenor Norge skal være med å definere fremtiden og deres innsikt er uvurderlig. Alle er veldig opptatt av at Telenor skal være et robust, innovativt og ansvarlig selskap i nye 160 år.
Jeg vil også nevne vår avtroppende konsernsjef, Jon Fredrik Baksaas, som har sett, forstått og grepet unike muligheter for Telenor som har gjort oss store ikke bare i Norge, men i verden.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vi har dialog med kundene i alle typer kanaler. Har man hele Norges befolkning og alle norske bedrifter, samt offentlig forvaltning, som potensielle kunder, må vi klare å være flere av de stedene som de ulike kundene foretrekker.
Vi har nå kundeservice på telefon, mail, sosiale medier og i Telenorbutikkene. Den økte graden av digitalisering gjør at vi har mye mer skjermbasert kommunikasjon og vi har en veldig proaktiv kommunikasjonsavdeling og markedsavdeling som hele tiden prøver ut nye kommunikasjonsløp.
Vi etterstreber åpenhet og i vår vant vi også pris for vårt engasjerende arbeid på sosiale medier der vi møter kundene med en nærhet som er vanskeligere å oppnå om man bare har kundeservice på telefon.
Det finnes så mange måter å skape vekst i en startup på, som både er utradisjonelle og gir mer for pengene enn for eksempel paid search og Facebook-kampanjer, skriver Helga Stormo.
Nå har jeg kommet halvveis i oppholdet mitt på Gründerskolen i San Francisco, og jammen begynner jeg ikke å føle meg som ”en av de”. En av de nådeløse gründerne som kan sitte til langt utover nattetimene og gruble over strategier for å vokse selskaper, for å forbedre måter ting blir gjort på og ikke minst for å skape noe nytt og revolusjonerende. Man kan vel si at denne følelsen har bygget seg gradvis opp som et resultat av å studere spennende case-studier på UC Berkeley, befinne seg i et inspirerende jobbmiljø og rett og slett ved å bo i gründernes mekka.
Men det er hektisk å være ”en av de”, samtidig som man er student og gjerne vil oppleve litt også.
La meg ta dere med gjennom en dag i mitt liv her i San Francisco, så skjønner dere kanskje hvorfor:
Onsdag forrige uke startet dagen med et Skype-møte med vår polske ingeniør klokken 8 på morgenen, etterfulgt av en full arbeidsdag hos Foundersuite der jeg fordypet meg i verktøy som Intercom, Mixpanel og Google Analytics. Intercom.io er et verktøy vi skal bruke for å sende automatiske emailer til kundene våre basert på hva de gjør inne på nettsiden vår, for å engasjere og aktivere de i sann-tid (sykt smart verktøy!). Mixpanel minner litt om Google Analytics, men har en del ekstra funksjoner. Etter en ”working lunch” med sjefen og enda mer Analytics, bar det av sted til U.C. Berkeley på ettermiddagen, der 4 timer skole og case-diskusjoner ventet.
Temaet var ”growth hacks” – kreative metoder for å vokse startups. Timen ble undervist av foreleser Burghardt Tenderich, ekspert innen sosiale medier og strategisk markedsføring. Forelesningen gjorde virkelig inntrykk på meg, og growth hacks er noe jeg har hengt meg opp i den siste tiden. Det finnes så mange måter å skape vekst i en startup på, som både er utradisjonelle og gir mer for pengene enn for eksempel paid search og Facebook-kampanjer. Se på Dropbox, for eksempel. De har brukt minimalt på markedsføring, og har allikevel blitt et selskap verdt 80 milliarder på noen år – mye takket være en ekstremt vellykket vervekampanje som gjorde at selskapet vokste med 60(!) prosent. Genialt.
Utenfor U.C. Berkeley
Inspirert som jeg var da jeg kom hjem klokken 22.00 var det ikke snakk om å slenge meg på sofaen og se på serier – nei, da måtte jeg inn og implementere det jeg hadde lært av Analytics og growth hacks på min egen lille startup – www.happywifey.no (og tro meg – alle disse verktøyene kan faktisk være avhengighetsskapende). Deretter måtte jeg pakke til 4. juli-helg i Lake Tahoe og krype til sengs altfor, altor sent.
Om det ikke ble gjort klinkende klart over, utnytter jeg altså tiden maksimalt i ”the land of opportunity”. Jeg har feiret 4. juli i Lake Tahoe, sett baseballkamp på ekte amerikansk vis, dratt på road trip til Los Angeles, vært på langhelg i Las Vegas, vært på mottakelse hos generalkonsul Hilde Janne Skorpen og utforsket hva San Francisco har å by på. Helgen som kommer skal flere fra klassen bestige Yosemite, og neste helg blir det vinsmaking i Napa Valley. Livet er virkelig topp. Hektisk, men topp.
Reach for Change og Ferd Sosiale Entreprenører inngår samarbeid for høsten 2015 og lanserer akseleratorprogram for sosialentreprenører.(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).Høsten 2015 vil Reach for Change og Ferd Sosiale Entreprenører tilby et gratis 12 ukers akselerator-program for sosialentreprenører i tidlig fase. Akseleratoren er et intensivt program som tilrettelegger for entreprenører slik at de raskt kan gå fra idé til prototype eller bedrift. Reach for Change og Ferd Sosiale Entreprenører vil tilby de viktigste hjelpemidlene for å utvikle en bærekraftig virksomhet, deriblant en rekke kurs, workshops og oppfølgning av de sosiale entreprenørene.Første i Norge
Akseleratoren er den første i sitt slag i Norge. Vi har over tid sett et behov for et strukturert program som vil hjelpe Sosiale Entreprenører i tidligfase. Dette er tenkt som et tilbud både for de som deltar i GameChanger-programmet og kandidater fra vårt nettverk, sier Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører.
– Vi er veldig glade for å kunne tilby en Akselerator i samarbeid med Ferd Sosiale Entreprenører. Dette gjør at vi i Reach for Change vil kunne støtte enda flere sosiale entreprenører, enn de vi støtter i dag gjennom vårt inkubatorprogram. Det er ekstra gledelig at vi gjør dette i samarbeid med Ferd Sosiale Entreprenører, som vi deler mange likhetstrekk med og som også jobber for å skape et større miljø av sosiale entreprenører i Norge, sier Kristine Laake, Country Manager i Reach for Change Norway.
Akseleratoren er ett ledd i utvelgelsesprosessen for Game Changers-konkurransen som nå pågår. Denne ble åpnet 1. juni og varer til 19. juli. For å konkurrere om en plass i Akseleratoren, kan man sende en søknad innen 19. juli (fredag denne uken).
Info om konkurransen og kriterier finner du her.
For spørsmål om Akselerator-programmet, ta kontakt med Kristine Laake på norge@reachforchange.org .
Om Ferd Sosiale Entreprenører Ferd Sosiale Entreprenører skal vise at investering i sosialt entreprenørskap er god verdiskaping. Ferd investerer i sosiale entreprenører som reflekterer deres visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. FSEs porteføljebedrifter har barn og unge som målgruppe, og gir dem nye muligheter. De bidrar med kapital, Ferds nettverk, og kompetanse innen forretningsutvikling og strategi. Ferd stiller med styremedlem fra egen selskap eller Ferds datterselskaper, og aktiv oppfølging gjennom FSE.
Om Reach for Change Reach for Change støtter Change Leadere, personer med banebrytende ideer som gjør livet bedre for barn og unge. De tilbyr økonomisk støtte, kompetanse og tar entreprenørene inn i vårt nettverk, for å hjelpe med å utvikling av ideer og virksomheten. Totalt støttes Change Leadere i 17 land, på tvers av tre kontinenter. Reach for Change er en ideell stiftelse som ble grunnlagt av Kinnevik, sammen med Sara Damber .
GameChanger-konkurransen er et samarbeid mellom TV3, Viasat, P4 og Reach for Change, der vinnerne får plass i et inkubatorprogram, som innebærer finansiell støtte, personlig rådgivning, workshops og deltagelse i internasjonalt nettverk.
Sommerintervju: Delingssamfunnet, sensorer og digitalisering vil påvirke DNV GL mest de kommende årene. Men for DNV GLs Bjørn K. Haugland er jakten på bærekraftsamfunnet viktigere enn noe annet.
Navn: Bjørn K. Haugland Stilling: Konserndirektør for bærekraftig utvikling i DNV GL Favorittduppeditt: Iphone Dine tre favorittapper: Twitter, Periscope og Storm.no Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg reiser mye resten av året så jeg liker meg best hjemme om sommeren. Jeg bor nær Oslofjorden og den er en perle hele sommeren, uansett vær!
Hvordan ser ditt selskap ut i 2020?
Vi har en tydelig visjon som driver oss mot å skape en sikker og bærekraftig fremtid. Transformasjonen mot bærekraft – eller det grønne skiftet som vi ofte bruker i Norge – vil tilta i den neste fem-årsperioden og det vil prege våre prioriteringer og disposisjoner.
Den digitale revolusjonen vi er inne i vil også øke i styrke og påvirke våre forretningsmodeller, hvordan vi samhandler internt og ikke minst hvordan vi leverer tjenester til våre kunder. Vi skal kort sagt bli et mer «datasmart» selskap i løpet av de neste årene
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Vi har et utstrakt samarbeid med mange organisasjoner og enkeltpersoner over hele verden som alle gir viktige innspill og inspirasjon for hvordan vi posisjonerer oss. De siste årene har vi holdt egne rundebordskonferanser om bærekraft, hvor vi har invitert et bredt spekter av kompetente personer, og der vi også har inkludert religiøse ledere og ungdom med klare tanker om bærekraft.
De unge har vært spesielt viktige for å gi oss inspirasjon for endring.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Vi har 381 kontorer med virksomhet i 107 land. Vi har i dag mer enn 80.000 kunder som representerer 25 ulike industrisektorer. Jeg må derfor gi et litt generelt svar og vil da peke på delingssamfunnet, sensorer og digitalisering som de sterkeste endringsagentene fremover.
Uber og Airbnb er begge gode eksempler på hvordan deling og digitalisering snur eksisterende forretningsmodeller på hodet. Internett har hittil endret musikk og mediebransjen, men alle andre bransjer vil også endres av digitaliseringen over tid.
Veldig mye vil skje de neste 5 årene.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
En klar 10’er for oss. Vi har drevet global næringsvirksomhet siden 1864. På disse 151 årene har vi selvsagt sett betydelige endringer i geopolitikk, teknologi og sosiale forventninger til næringslivet.
Innovasjon gir en organisasjon endringskraft. Vi har alltid investert tungt i forskning, utvikling og innovasjon og ser dette som helt avgjørende for å posisjonere oss riktig fremover.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Først og fremst å drive egen forskning og utvikling og forstå hvordan trendene treffer oss. Vi setter hvert år av 5 prosent av vår omsetning til dette.
En viktig del av dette er å samarbeide med andre organisasjoner samt å lytte til kunder og andre stakeholdere i vårt økosystem. I tillegg oppfordrer vi alle våre ansatte til å være nysgjerrige og til sammen å gjøre oss best mulig rustet til å forstå fremtiden.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vi er en kunnskapsbedrift og den nye digitale virkeligheten gjør at alle våre ansatte får raskere tilgang til mye mer informasjon enn før. De ansatte kan også lære mer og fortere gjennom sosiale medier og andre nettverk. Dette gjør at åpenhet og gjennomsiktighet blir helt avgjørende kommunikasjonsstrategi både internt og eksternt for å bygge tillit.
Vi gjorde nylig en analyse for FN Global Compact hvor vi så på trender som møter næringslivet fremover. En av konklusjonene her var «nowhere to hide – get ready to be naked», basert på at den digitale revolusjonen gjør næringslivet stadig mer og mer gjennomsiktig.
I 2022 vil du ha opptil 500 smarte dingser i hjemmet ditt. Fire norske selskaper tar opp kampen mot Apple og Google om å vinne kontrollen over ditt hjem.
Nå står flere norske gründere og etablerte selskaper klar til å vinne kontrollen over ditt hjem, i hard kamp med internasjonale giganter som Apple og Google.
Markedet ventes å eksplodere etter at teknologien nå er moden, og prisene er på vei ned mot en dollar ekstra for å koble opp et fysisk objekt mot nettet. Det gjør at Gartner spår at hvert hjem vil ha opptil 500 smarte dingser i 2022.
Fremst i rekken for å hente ut dette potensialet står blant annet det Stavanger-baserte gründerselskapet Future Home og regionens energiselskap Lyse.
Begge de to selskapene står nå i startgropa for å trykke for fullt ut i markedet.
– Ferdig med dødens dal
Future home fullførte i mai måned leveransene til de første kundene, som bestilte løsningen i fjorårets folkefinansieringskampanje. Nå har selskapet hentet inn nye 10 millioner kroner for å gjør smarthus til allemannseie.
Blant de nye investorene er oljegründer Ståle Kyllingstad, Erik Ålgård og Christian Rokseth. Kyllingstad går alene inn med seks millioner kroner.
Totalt priser det selskapet til 50 millioner kroner.
– Det er skikkelig stas å få med gründere som har vært gjennom det samme som oss og som har troen på oss. Nå satser vi på at vi er ferdig med “Dødens dal” og kan jobbe med litt mer fred og ro, sier finansdirektør Sigbjørn Groven i Future Home til 3in.no.
Pengene skal gründerne bruke til å gjøre løsningene enda bedre. Nå jakter selskapet fire nye ansatte – og enda enklere løsninger. Om litt kan det bety at smarthus-kundene kan ha kaffen ferdig når vekkerklokken ringer:
Lyse skifter gir
Future home er imidlertid langt fra alene på markedet. Lyse har i flere år gått i bresjen for å teste ut smarthus og velferdsteknologiløsninger, og har startet arbeidet med den pålagte utskiftingen av strømmålere hos sine nettkunder.
Det betyr at Lyse i 2019 vil ha plassert ut sin smarte sentral i samtlige hjem i Rogalandsområdet.
– En ny styringssentral i hjemmet gir muligheter som vi i dag bare ser konturene av. Smartly er derfor en ny milepæl for Lyse, på linje med fiberen, sier styreleder i Smartly, Toril Nag.
En tredje aktør er Viva labs som tidligere i år hentet 3,5 millioner kroner fra blant annet Investinor og Founders found. Deres mål er å utvikle “big data”-løsning som bruker sensor-informasjon til å lære seg dine vaner, og dermed automatisere smarthusinnstillingene.
En fjerde aktør er Home control som har satset på smarte hjem i mer enn ti år. Selskapet har hatt fokus på produktsiden, rettighetene til en ny, unik og prisvinnende stikkontakt og har distribusjonsavtaler med Elkjøp og Lefdal.
Vil du vite hvordan barnet ditt utvikler seg? Svaret er intelligente og magnetiske terninger som måler utviklingen, mener månedens unge gründer.
(Artikkelen er levert av Start Norge)
Startgründer: Clara Beate Malm, Start UIT
Satsing: PlayDXTR – et morsomt utfordrende leketøy for barn bestående av intelligente og magnetiske terninger. Terningene kalles Kubits og kan fortelle oss om barnets lang- og korttidsminne, planleggingsevne og kreativitet, for å nevne noe. Denne informasjonen blir synlig for foreldrene gjennom en egen app, og vi tilbyr med dette foreldre et detaljert innblikk i deres barns kognitive og fysiske utvikling.
(Det spirer godt i Gründer-Norge. 3in.no kjører i tiden fremover en månedlig serie der vi setter fokus på spennende unge gründere i Start-nettverket.)
24-årige Clara Beate Malm fra Start UiT er i ferd med å avslutte sin andre bachelorgrad. Hun har en bachelor i Jazzdans med pedagogikk fra tidligere, og nå til våren avslutter hun en bachelor i ledelse, innovasjon og marked på UiT.
Det var gjennom Start hun ble koblet på gründerideen. Her forklarer hun selv:
– Start tilrettela for at jeg kunne delta på European Innovation Academy i fjor sommer, og det var her historien til PlayDXTR startet. Jeg dro på EIA uten en egen forretningsidé og hadde ikke blitt med i et team på forhånd. Jeg møtte Kenneth (idéinnehaveren til PlayDXTR) under en lunsj og vi fikk tidlig en god kjemi. I tillegg hadde jeg den kompetansen som Kenneth var ute etter for sitt team. Vi dannet et team sammen med tre andre, og kom på andre plass i konkurransen. Teamdannelsen er det man kaller Serendipity, et populært begrep under EIA og betyr: Et skikkelig lykketreff, forklarer Malm.
På tvers av Europa
Nå er hun og de andre i kjerneteamet fast ansatt:
– Jeg har vært formelt ansatt i PlayDXTR siden august 2014. I løpet av denne tiden har vi fått inn en god del founding, og nå kan alle i kjerneteamet starte som 100% ansatte i PlayDXTR. Teamet består av personer som sitter på hver sine kanter i Europa. Jeg er Chief Marketing Officer i PlayDXTR, og denne muligheten er virkelig en drømmejobb for en nyutdannet bachelorstudent, forklarer hun.
Claras rolle i Start begynte som medlem i gruppen ”intern utvikling”, men etter kun tre måneder stilte hun som nestleder og var i det vervet i litt over ett år. Hun er nå alumni, og etter sommeren trer hun inn i 100% jobb i sin oppstartsbedrift PlayDXTR.
Hva er det viktigste du lærte av å være med i Start?
– Jeg lærte å kjenne meg selv på en profesjonell måte. I Start får man muligheten til å etablere et profesjonelt nettverk, og arbeidsoppgavene må gjennomføres på lik linje som om det var en betalt jobb. Jeg lærte også mye om mine sterke og svake sider, og nå tør jeg trygt å kunne påstå at jeg vet at jeg kan arbeide innenfor noe med koordinering og ledelse. Interesse vokser også med kunnskap, og jeg hadde nok aldri blitt med på EIA om jeg ikke var med i Start fra før, sier Malm.
Hvilket tips er det beste du kan gi til andre gründerspirer?
– Vær selvsikker i din egen usikkerhet. Med dette mener jeg at ingen vet hva man holder på med når man starter en bedrift for første gang. Og det er greit! Man må omfavne det at man ikke vet noe. Man må prøve og feile, og man må tørre å ha selvtillit til å ta konkrete beslutninger, selv om det viser seg i ettertid at det ikke var det rette valget å ta. I tillegg er det viktig å lære seg å spørre. Spør spør spør, sier Malm.
Om PlayDXTR:
PlayDXTR er et morsomt og utfordrende leketøy for barn, men også et verktøy for foreldre. Det består av intelligente og magnetiske terninger kalt Kubits. Hver Kubit kan kommunisere trådløst med de andre på et nettverk. På denne måten kan data samles simultant med at barnet leker med det. Kubitene kan for eksempel fortelle oss om barnets lang- og korttidsminne, planleggingsevne og kreativitet, for å nevne noe. Denne informasjonen blir synlig for foreldrene gjennom en egen app, og vi tilbyr med dette foreldre et detaljert innblikk i deres barns kognitive og fysiske utvikling.
Tøyen Startup summer camp (TSSC) er i gang. Fredag blir det åpen fest for alle.
(Tøyen ble tidligere i vår lansert som oppstartsbydel. Geir Sand Nilsen fulgte opp med å ta initiativ til å sparke det hele i gang med en sommer camp. Men de tomme lokalene på Tøyen blir stående tomme, og camp-en endte i stedet på Hasle. Her følger første rapport fra sommer camp-en.)
Førstkommende fredag er det kick-off fest for Tøyen Startup Summer Camp. En open-source, gratis fest laget av samfunnet for samfunnet. Endelig kan vi feire den første uken med at ting er gjort.
TSSC er en startup-camp helt ulik alle andre. Det er ikke noe fastlagt program, men er fullstendig opp til deltagerne. Hele campen er styrt uten et selskap, uten bankkonto og uten eiere. Alle medlemmene er likeverdige og kan selv bestemme hva som kan skje. All informasjon styres på the big board of everything. Her kan hvem som helst si hva de trenger hjelp til og hva de kan bidra med tilbake.
Ting skal bli gjort på TSSC
Det høres kanskje ut som resepten på kaos? Tja, kanskje. Men det funker. For meg, i alle fall. Alt andre dagen har vi i EdTech Foundry fått byttet til oss kompetanse på kontroll av kode, grafisk design og interaksjonsdesign. Vanligvis ville jeg betale i dyre dommer for konsulentbistand for slik hjelp. Her på TSSC er heller valutaen bytte av tjenester. Som takk for hjelpa bidrar vi med hjelp til søknader og finansiering av de vi bytter med. Kult, ikke sant?
De første to dagene har det vært en del spørsmål om hvordan søke støtte hos Innovasjon Norge. Så i morgen får vi besøk av Innovasjon Norge til lunsj som skal jobbe med oss. Ordet jobbe er viktig, de kommer ikke for å presentere, men for å jobbe sammen med oss. Skape fremdrift. TSSC handler om å få ting gjort, ikke høre på andre som snakker om seg selv.
Så langt er vi 50 stykker fra 20 ulike oppstarter som har skrevet seg inn på campen. Men totalt har vi tatt opp 100 stykker som er ventet i løpet av de kommende ukene. Hele camp’n er også gratis, merkelig nok. Søk for opptak her
Kick-off fest på fredag
Alle camper trenger en fest. Også en crowdsourca, open-source startup camp. På fredag feirer vi fem dager med ting gjort og inviterer til kick-off fest sammen med drinkentrepreneurs og House of Nerds. Det blir give-aways, live musikk og flytende drikke. Men ikke noen lange presentasjoner, selvsagt.
Om du lurer, det er gratis å slenge seg med på festen. Meld deg på her.
Pst. Blir det for mye arbeid, så kobler vi av i VIP-rommet. Er lov til å game litt også, eller?
Det hadde skremt meg mer om DNB (eller andre banker) satt passivt på sidelinjen og så på at de ble disrupted, skriver Hans Petter Nygård-Hansen – i et svar på kritikken mot bankens app.
(Denne kommentaren følger etter at Geir Sand Nilsen fredag skrev at DNBs satsing på egen app, skremmer gründerhjertet hans. Banken har over flere år vært i samtaler med det norske oppstartselskapet Mcash, for så å lansere en konkurrerende app.)
I dag er kritisk masse kritisk. En god ide eller tjeneste er ikke godt nok. Du må ha et tilstrekkelig kundegrunnlag – og det på kortest mulig tid – for å ikke bli utkonkurrert av noen som kommer i kjølevannet av deg og din tjeneste eller produkt.
For kort tid siden lanserte DNB mobilappen Vipps, som gjør det lekende lett å betale venner. De var på ingen måter først, men har på kort tid blitt størst (tror jeg) – i alle fall i Norge. Over 400,000 personer har lastet ned appen – og de som har tatt appen i bruk behøver ikke å være kunder av DNB heller. «Du trenger bare et mobilnummer, og Vipps så er pengene overført», påstår DNB og nesten så enkelt er det.
Last ned og test selv. Vipps er tilgjengelig på iPhone, Android– ellerWP-baserte smarttelefoner.
«Disrupt or be disrupted»
Geir Sand Nilsen – innovasjonssjefen i Fanbooster skrev 3. juli at «Vipps og DnB skremmer vettet av meg» og sikter til DNB sin involvering og rolle rundt Vipps-konkurrenten mCash. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, for jeg har ikke tilstrekkelig innsikt og innsyn til å mene så mye om det. Samtidig forstår jeg veldig godt at DNB lanserer Vipps, for om ikke mCash er en stor konkurrent, så kommer konkurrentene nå på løpende bånd – og de kommer ikke fra andre banker, men fra sosiale medier og helt andre industrier.
Det er usannsynlig at disse tjeneste – og mange flere – ikke kommer til Norge. Det som derimot er veldig sannsynlig er at de tradisjonelle bankene og banktjenestene vil bli utfordret av helt nye aktører, og at betaling på mobil vil bli veldig stort. Både betaling MED mobil, og betaling PÅ mobil. I 2012 stod alternative betalingsaktører for kun 1,5 prosent av totalmarkedet i Europa, mens Accenture spår at dette markedet vil utgjøre 15 prosent i 2020.
Massiv bank-transformasjon
Når Accenture spår at bankene kan tape opptil en tredjedel av sin tradisjonelle omsetning til nye digitale aktører innen 2020, er det ikke på noe som helst måte rart at de forsøker seg med sin egen tjeneste, og at de bruker de markedsmusklene de har for å oppnå kritisk masse, og det så raskt som overhodet mulig.
Over 400,000 har lastet ned Vipps i dag – sannsynligvis over 1 million innen utgangen av 2015. Da vil de stå utrolig mye sterkere rustet mot både Facebook, Snapchat, Swish og ikke minst Google og Apple, samt en rekke andre aktører som vi ikke har hørt om i dag, men som kan bli store i morgen.
Bankene er på samme måte som mange andre bransjer før, på vei gjennom sin egen transformasjon (årets ord 2015?) for å stå sterkere mot konkurransen fra utradisjonelle aktører.
Det her skremmer ikke meg i det hele tatt. Det hadde skremt meg mer om DNB (eller andre banker) satt passivt på sidelinjen og så på at de ble disrupted.
I alt 23 studentbedrifter fra 16 europeiske land kjempet i to dager sist uke om å bli «Enterprise of the Year», der studentene kjempet om å overbevise juryen om å investere i deres bedrift.
Juryen bedømmer bedriftene basert på forretningsplaner, presentasjoner, intervju, stands – og entusiasme.
De 16 innovative produktene og ideene som konkurrerte om juryens gunst, representerte nytenking innen blant annet matindustri, buss stopp-design, leksehjelp, app-utvikling, blodgiving, mobile frisørtjenester, fysisk trening og utforming av kontorstoler.
De to norske deltakerne CosyTech SB fra Oslo og Lotics SB fra Ålesund stakk av med andre- og tredjeplass i konkurransen.
Andreplass for NFC-kommunikasjon
CosyTech SB, med medlemmer fra Markedshøyskolen i Oslo og Handelshøyskolen BI, har laget et nytt kommunikasjonsverktøy ved hjelp av NFC-teknologi (Near Field Communications), som gjør det mulig for mobiler og andre enheter å snakke sammen hvis de blir holdt inntil hverandre. Teknologien gjør at bedriftene får kommunisert med brukerne sine på en helt ny og spennende måte. CosyTech SB vant også The Visa Europe Award for Everywhere Commerce.
– Spennende muligheter har åpnet seg gjennom deltakelse i EM. Vi har utvidet nettverket vårt og øyner muligheter for en pilot i Portugal, sier Hamza Nebolsi, som er daglig leder i bedriften.
Hjem fra Lisboa har Hamza også med seg JA Alumni Leadership Award, som han fikk for fremragende lederegenskaper i studentbedriften. Med seg i CosyTech SB har han hatt Aleksander Owren og Erik Paalsrud. De er alle med i den videre driften av CosyTech AS som også har med seg en Trondheimsavdeling knyttet til NTNU.
Studentbedriften Lotics SB fra Høgskolen i Ålesund, vant tredjeplass i konkurransen. Bedriften har utviklet et system som gjør oppdrettsnæringen mer bærekraftig ved å knytte oppdrett av settefisk med produksjon av grønnsaker i et lukket system. Lotics SB etablerer og drifter system som bruker planters evne til å ta opp næring og rense vann.
– På EM her i Lisboa har vi lært masse, både av de andre studentene vi har møtt men også av tilbakemeldingene vi har fått fra alle jurymedlemmene. Vi har utvidet vårt nettverk, og fått øve på engelsk presentasjon, noe som er uvurderlig med tanke på videre internasjonal satsing, sier Vibeke Evensen, som er daglig leder i Lotics.
Vibeke avslutter nå bachelorstudiet i Innovasjonsledelse og entreprenørskap-studiet på Høgskolen i Ålesund. Vibeke er agronom og har også faglig kompetanse innen mikrobiologi. På EM i Lisboa vant hun JA Alumni Leadership Award for fremragende lederskap i studentbedriften.
Med seg i Lotics SB har hun hatt Tomas Pollen Stavik, Jørgen Skarpnes og Dan Roger Lid. De vil alle ha andeler i den videre driften og sitte i styret i Lotics AS, som til høsten kjører i gang et pilotprosjekt i samarbeid med Bioforsk og SINTEF for å kartlegge skalerbarhet for et fullskala anlegg på 3 millioner fisk.
Organisasjonen Ungt entreprenørskap, som bidro til å sende de to bedriftene til den europeiske finalen, er godt fornøyd.
– Disse resultatene viser hvilken kvalitet vi har på studentbedriftene i Norge. Kompetansen disse studentene har fått med seg er verdifull, enten de velger å fortsette som næringsdrivende eller for fremtidige arbeidsgivere hvis de ønsker å bli ansatte, sier Torild Nilsen Mohn, koordinator for høyere utdanning i Ungt Entreprenørskap Norge.
Sommerintervju: Siva-sjef Espen Susegg sikter mot regionale innovasjonsplattformer som er så sterke at de får det offentlige og de private til å spille på lag.
Navn: Espen Susegg Stilling: Adm. Dir. Siva SF – statens virksomhet for å bygge og utvikle infrastruktur for innovasjon, slik som inkubatorer og næringshager. Favorittduppeditt: iPhone Dine tre favorittapper: Yr.no, spotify og adressa.no Hvordan kobler du av om sommeren? Akkurat nå er jeg på ferie i Italia med familien. Den beste avkobling er å bruke tid med familien.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?
Siva er i kontinuerlig endring i likhet med samfunnet rundt oss. Hvordan Siva ser ut om 5 år er vanskelig å spå, men lykkes vi i vår strategi vil vi være enda bedre og enda mer relevante.
Sånn sett arbeider vi med å videreutvikle våre eiendomsengasjementer både mot innovasjonssentrer og industriprosjekter. På innovasjonssiden forventer jeg at vi om 5 år har lyktes gjennom våre Siva-partnere med å skape sterke regionale innovasjonsplattformer for å utløse lønnsom næringsutvikling.
Plattformer som er så sterke at våre egne, og andre offentlige og private virkemidler spiller på lag.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Den fremste inspirasjonen er å se andre lykkes. Spesielt artig er det når vi i Siva bidrar til at de som vil gjøre det umulige gjør det! Min tidligere kollega og eks ordfører i Trondheim, Marvin Wiseth, har inprentet at vi må sette gründeren i sentrum og feire de som tørr og ikke minst lykkes på lik linje som vi feirer Lotto-vinnere og idrettshelter.
Gründere som lykkes er således den viktigste inspirasjonen. Vi trenger et kulturskifte i Norge på å feire gründerskap.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
Dette er et litt spesielt spørsmål å besvare for en som representerer det offentlige virkemiddelapparatet. Jeg kunne jo ha svart at kulturskiftet og markedskreftene skulle ordne alt, og sånn sett at det ikke hadde vært behov for Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det tror jeg ikke kommer til å skje.
I den grad det finnes utfordringer/endringer i “virkemiddelbildet” tror jeg vi tre aktørene må være bevisste på de forskjellige rollene vi har og unne hverandre suksess på tvers av historiske roller.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Alt annet enn å svare karakter 10 blir jo helt feil. Innovasjon er kjerne av Sivas formål og preger den strategiske retningen for oss.
Ordet innovasjon har allikevel mange betydninger for folk, og den subjektive oppfattelsen av ordet kan nok medføre at noe vil si at karakteren 10 er litt for god for oss. Jeg skal ikke legge skjul på at vi operativt kan bli oppfattet som litt trege trøndere.
Da svarer jeg at de har helt rett.
Vi skal bidra til lønnsom næringsutvikling og at det må ligge en hvis grad av “orden og reda” i bunn. Jeg har for eksempel ingen sympati for de som hevder det er så vanskelig å registrere et selskap i Brønnøysundregistrene. Skal man legge til rette for internasjonalt vekstkraftige bedrifter må man passere noen hindre. Det skal vi bidra til.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Diskusjoner med gode kollegaer og personer i vårt nettverk bidra med innsikt og inspirasjon for fremtiden. Jeg hørte engang et foredrag av Kåre Willoch under tema “erfaringer for fremtiden”, det inspirerte veldig. Den viktigste innsikten tror jeg bygger på å lære av feil som er gjort og bygge videre på suksesser for å møte fremtidige utfordringer.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vår kommunikasjonsstrategi er allerede endret vesentlig. Vi skal være tydelig og engasjerende i all vår komminikasjon på alle plattformer. Dette håper jeg omverdenen allerede ser. Det eneste som er sikkert at dette arbeidet vil fortsette.
– Vi er glade for at noen stiller spørsmålstegn ved DNBs måte å jobbe på, sier Mcash-gründer Daniel Döderlein.
DNB har det siste året brukt store ressurser på å markedsføre seg som en gründervennlig bank. Banken har gitt ut en bok for oppstartsbedrifter, opprettet gründertelefon og var nylig stor sponsor av Startup Extreme.
Geir Sand Nilsen. gründer i 100 time.es, som vil utvikle en ny metode å realisere oppstartselskaper. Han er også iniativtager til Tøyen Startup Summer Camp.
Nå skaper lanseringen av – og suksessen til den personlige appen Vipps – bølger i det norske oppstartsmiljøet. Appen skal være lastet ned 200.000 ganger allerede, og gått forbi oppstartskonkurrenten Mcash.
Gründer Geir Sand Nilsen påpeker at Mcash vant DNBs innovasjonspris i 2012 – og også har mottatt en rekke andre gründerpriser. Mcash-gründer Daniel Döderlein forteller til Sand Nilsen at han har snakket kommersielle detaljer med DNB både i 2012, 2013 og 2014.
– Det er hevet over enhver tvil at DnB har hatt innsikt i Mcash. De har åpenbart hatt muligheten til både samarbeid, investering og oppkjøp. Hvorfor det ikke har skjedd, kan jeg ikke si noe sikkert om. Men DnB har hatt muligheter til å velge den samarbeidsformen de ville. I steden velger DnB å bruke ufattelig mange millioner på å lage en egen tjeneste jeg må jobbe hardt for ikke å oppfatte som en kopi av Mcash. DnB hevder selv de ikke har kopiert…men kom igjen, æ, skriver Geir Sand Nilsen i en bloggpost der han poengterer at “DNB skremmer gründeren i meg”.
Mcash-gründer Daniel Döderlein svarer følgende:
– Vi er glade for at noen stiller spørsmålstegn ved DNBs måte å jobbe på og om det er lurt for gründere å ta i mot bankens interesse. Historien bør gi gründere ett annet referansepunkt enn tv-reklamene og sponsorpils, svarer Döderlein til Sand Nilsens bloggpost.
– Ingen kommentar
Startup labs-administrator Kjetil Holmefjord skriver i en bloggpost at saken har vært diskutert hos dem. Han unngår spørsmålet om DNBs etikk og moral i saken – men gjør i stedet en sammenligning av de to appenes funksjonalitet.
Men Holmefjord påpeker at Mcash muligens har bommet i kommunikasjonen, og blitt sett på som en løsning for å betale for burgere, i stedet for å flytte penger mellom brukere.
Sand Nilsen poengterer at all teori tilsier at det lønner seg å være åpen når en utvikler noe nytt.
– Business lages med samarbeid og bygge på hverandres ideer. Den siden jeg ser av DnB nå viser dessverre den rake motsatsen – at startups må frykte de store, norske aktørene. Fader, ass, er ikke sånn vi bygger innovasjon i Norge, skriver Sand Nilsen.
Dersom dere skal være et lokomotiv for norsk innovasjon, kan jeg faktisk ikke se for meg en dårligere måte å gjøre det på enn med Vipps. Vi trenger store selskaper som sørger for at norske innovasjoner og vellykkede startups blir værende igjen i landet – ikke blir solgt til utlandet.
Så hvilke alternativer finnes det? Vi trenger ikke se lenger enn til f.eks finn.no for inspirasjon til etterfølgelse. Se hvordan de finansierer opp en startup som skal konkurrere med seg selv (pelp). Gå til kontorene til Finn og jeg er sikker på at du vil møte åpenhet og stimulering til innovasjon. Dette er motsatsen til det dere viser med lanseringen av Vipps i mine øyne.
Er det rart gründeren i meg blir skremt Vipps og DNB?
PS! 3in.no har oppfordret DNB til å komme med sin versjon av saken, men har så langt ikke mottatt noe svar.
Korrigering: DNB oppgir at de har svart under Sand Nilsens første bloggpost: … vi vil gjerne få presisere at vi ikke har kopiert noen når vi har laget Vipps. Vipps er skrudd sammen av oss i DNB. (…)
Det stemmer at ansatte fra DNB har møtt mCash, og hørt deres innlegg på bransjekonferanser i løpet av årene de har vært i drift, slik andre norske banker også har. Men i DNB liker vi å lage tjenestene selv. Folka som har laget Vipps har ikke møtt mCash.
Selskapet har som ambisjon å lede an i å skape “intelligensen” i det fysiske internettet – eller “the backend of proximity”, som Unacast-gründer Kjartan Slette kaller det.
Første versjonen av løsningen – som gir en demo av hva Unacast og “proximity” dreier seg om testes i dag ut i et samarbeid med norske kinoer og VG. Neste steg lanseres i dag, fredag.
– Første release er Proxbook senere i dag, hvor vi samler alle verdens proximity-selskaper i ett univers. Gjennom sommeren vil det komme flere større annonseringer, sier Slette.
Stillingene vil hovedsakelig være ved Oslo-kontoret. Bredden i stillinger er langt større enn hos mange andre norske oppstartselskaper – som ofte hovedsakelig søker etter utviklere.
• På teknisk side søkes det etter utviklere, systemoperatører, brukeropplevelse, big data-folk.
• På kommersiell side er det både finansfolk, HR-folk, salgsfolk, prosjektledere, design og medieprodusenter, produktsjefer, kundesupport og PR og kommunikasjon.
Unacast-gründer Kjartan Slette er fornøyd med at to av de sju som allerede er på plass er tungvektere med lang erfaring.
– Vi har ansatt Andreas Heim, som var fagsjef for Big Data i Bekk, et av Norges mest renommerte konsulenthus. Den andre ansettelsen annonserer vi om kort tid, men det er en profilert senior fra et større firma som har vært gjennom en lignende reise som Unacast, sier Slette.
Fremover vil Unacast jobbe for å løfte selskapet maksimalt – og ikke gå i Wimp-fella. Det innebærer at selskapet er forberedt på å hente enda mer penger i tiden fremover, for å maksimere mulighetene.
– For hver dag så ser vi mulighetsrommet for Unacast som større og større, og vi har lagt interne planer for hvordan vi skal gripe denne muligheten på en god og hurtig måte, sier Slette – som ikke vil røpe disse planene eksternt helt ennå.
Lokalene på Tøyen forblir tomme i sommer. Startup summer camp-en åpner i stedet på Løren mandag, skriver initiativtager Geir Sand Nilsen på 3in.no.
Tøyen Startup Summer Camp (TSSC) har fått overraskende mye oppmerksomhet og skapt et veldig engasjement. Forslaget om en månedslang hackathon uten formelt eierskap, der samfunnet bestemte hva som skjedde og der formålet var at startups hjalp hverandre falt åpenbart i god jord hos mange.
Geir Sand Nilsen. gründer i 100 time.es som vil utvikle en ny metode å realisere oppstartselskaper. For øyeblikket er han i gang med Edtech Foundry i samarbeid med Handelshøyskolen BI – og initiativtager bak Tøyen Startup Summer Camp.
TSSC skiller seg ut fra alle andre startup-events. Det er ingen formell agenda, ingen kjedelige foredrag og ingen liksom-mentorer som skal veilede, men i praksis bare stjeler tid. Deltagere kan vinne fete priser som alle andre steder, men premiering skjer ut i fra hvilken startup som skaper mest framdrift for seg selv eller andre – ikke de som har den kuleste powerpoint’n. Deltagerne på TSSC skal jobbe sammen for å fjerne tidstyver og motivere hverandre til handling. Få ting gjort er den hellige gral.
TSSC sparker i gang på mandag
TSSC er open source og samfunnet selv bestemmer som hva som skal skje. Det er åpenbart at mange startups, ildsjeler og støttespillere ønsket at arrangementet skulle være på Tøyen. Den nye bydelen for startups. Det ønsket jeg også. De tomme kontorlokalene i Tøyen-tårnene ville vært et perfekt utgangspunkt for startups og ildsjeler som ønsker å løfte Tøyen.
Vi har prøvd å få låne lokaler som står tomme i sommer på Tøyen, og vi har vært nære ved også. Entra er de som har prøvd å strekke seg lengst for å stille med de tomme lokalene i Tøyen-tårnet, men vi har ikke klart å komme i mål med en avtale. Jeg forstår at det er en utfordring å låne bort lokaler til en grasrotbevegelse som ikke har formelt eierskap eller en gang er et selskap. Samtidig er det veldig trist at det ikke blir noe på Tøyen med så mange positive krefter.
Jeg vil hevde dette er en unik mulighet til å bidra til et godt initiativ til en gruppering som er helt åpen og uten kommersielle eller politiske interesser.
Spill-og teknologihuset House of Nerds blir årets vert
TSSC begynner førstkommende mandag, men ikke på Tøyen. Det var i stedet House of Nerds litt lenger opp i “høgget” på Løren, sammen med Selvaag som viste velvilje og åpnet dørene sine for samfunnet.
Om du ikke har hørt om de før, House of Nerds er et Mekka for alle spill- og teknologiinteresserte. Fete saker. Vi kan gjerne vise deg rundt om du kjeder deg i sommer!
TSSC handler om å hjelpe hverandre, skape mer verdi per time enn man ville klart alene og å få ting gjort. Jeg er overbevist om at House of Nerds vil få fantastisk verdi av å være vertskap for et slikt samfunn.
Det er en usedvanlig spennende gjeng startups og ildsjeler som er valgt ut til å delta. Mandag begynner den 4 uker lange hackathonen på Løren. Laget av samfunnet – for samfunnet.
Ingen inkubator
Jeg har fått noen spørsmål om jeg ikke skal starte et selskap rundt TSSC, en inkubator eller aksellerator eller lignende. Det må jeg avklare med en gang.
Det er nok av folk i støtteapparatet rundt gründerne fra før av og alt for få som bygger selv. Jeg vil ikke skade den statistikken ved å bli en del av støtteapparatet. Jeg skal bygge egne startups. Om jeg mener det vil øke sannsynligheten for raskere vekst i egne selskaper ved å starte en inkubator eller stifte et selskap for en sommercamp, så vil jeg vurdere det. Men det er ytterst lite sannsynlig at det fører til framdriften jeg vil ha.
Jeg tror det viktigste for å lykkes er fokus. Derfor har jeg i dag ingen planer om å bygge en inkubator eller stifte et nytt selskap utover det jeg alt er involvert i.
TSSC ble til fordi EdTech Foundry med venner skal få gjort mer greier i sommer. Det er hyggelig at flere hopper ombord og vil gjøre det samme. Men målet mitt endrer seg ikke av den grunn.
Oppdateringer fra TSSC kommer her på 3in.no utover sommeren! 🙂
PS! En stor takk til Innovasjon Norge – en støttespiller som virkelig lever opp til sitt navn og viser med handling at de vil legge til rette for startups. Takk! Jeg både tror og håper TSSC-samfunnet bidrar tilbake.
Megadroner, jetbil, lueproduksjon og papirkunst. Det er kun noen få av tingene du kan få se når oppfinnerfestivalen Trondheim Maker Faire går av stabelen på torget i Trondheim 28. og 29. august.
– Dette er typiske bidrag for Maker-bevegelsen som kjennetegnes av en kombinasjon av tekniske nyvinninger og abstrakt crazyness, fremhever festivalsjef Frode Halvorsen.
Men allerede nå – to måneder før festivalen åpner – er utstillerplassene fullbooket.
– Dette er et gjennombrudd for Maker-bevegelsen i Norge, mener festivalsjef Frode Halvorsen.
Han leter nå etter ledige kroker, for å kunne ta imot flere utstillere. Hittil har 65 utstillere fra inn- og utland fått registrert seg.
Festivalen vil ha deltakere fra Japan, Sverige, Italia, Tyskland og Israel. En av dem er japanske Masakazu Takasu som også var her i fjor. Masakazu kaller seg selv teknologievangelist, og jobber for kollektivet Team-LAB som jobber med en rekke større installasjoner.
Utvikler skapertalent
Skaperne (the makers) som stiller ut på Maker Faire er alt fra teknologientusiaster, håndverkere og forskere til hjemmebyggere og garasjeoppfinnere, og de finnes i alle aldersgrupper.
-Barn er kanskje de beste oppfinnerne. De har ingen kreative sperrer, og er hele tiden på søken etter nye og bedre løsninger, forteller Halvorsen.
Maker Faire er viktig for å engasjere barn og unge mot å bli skapere. I tillegg hjelper bevegelsen de voksne å slippe sperrene man får etter hvert som man blir eldre, forklarer Halvorsen.
Han ser på arrangementet som glimrende for nettverksbygging, og kjenner til flere prosjekter som er etablert i etterkant av tidligere arrangementer.
-Maker Faire er først og fremst en arena hvor man kan vise frem prosjekter og skaffe nye kontakter. Her får morgendagens teknologiutviklere muligheten til å utforske sitt talent, forteller Halvorsen.
Vinner får Roma-tur
Årest Maker Faire er den andre utgaven som arrangeres i Trondheim. Fjorårets utgave hadde 10.000 besøkende, og Halvorsen håper på enda flere i år. Under årets utgave vil det plukkes ut et prosjekt som får sponset tur og utstillingsplass på Maker Faire Rome i oktober. Dit kommer det årlig 150.000 besøkende.
Juryen vil lete etter et bidrag som skiller seg ut i mengden.
-Bidraget må være crazy nok til å vekke oppmerksomhet på en så stor festival, forklarer Halvorsen.
Se video fra fjorårets arrangement:
FAKTABOKS Hva er Maker Faire
Verdens største oppfinnerfestival. Et familievennlig arrangement med oppfinnelser, kreativitet og ideer, og en feiring av gjør-det-selv-bevegelsen. En arena for å vise frem det man har laget, samt bygge nettverk og etablere nye samarbeid for fremtidige prosjekter.
Første gang arrangert i San Mateo, California, i 2006. I 2014 ble det arrangert 131 Maker Faire-festivaler rundt omkring i verden.
FAKTABOKS Trondheim Makers
Trondheim Makers er en ideel medlemsbasert forening med formål å bygge en kultur for skaperglede i Trøndelag. Foreningen ble stiftet etter initiativ av Atmel-gründer Alf Egil Bogen
Trondheim Makers arrangerer Trondheim Maker Faire 28. og 29. august i år, i tillegg til mange andre spennende arrangementer og prosjekter.
Ja, mener Mark Nelson i Stanford Peace Innovation Lab. Han kommer til Innovasjonsdagen 8. september.
(Artikkelen er presentert i samarbeid med Inspirator og Innovation Forum Norway)
Det er blant de overraskende poengene til Mark Nelson, tidligere hjelpearbeider, bankmann og sosialentreprenør. Nå leder han Stanford Peace Innovation Lab (SPIL), der han forsker på hvordan handel og samspill bidrar til innovasjon og fred.
Nelson kommer til Innovasjonsdagen 8. september for å gi ett nytt perspektiv på innovasjons betydning for bedrifter og samfunn.
Han bygger dette både på sine erfaringer med fred – men også som en del av verdens ledende innovasjonshub, Stanford-universitetet. I 2013 valgte hver femte MBA-student ved universitetet å lansere sin egen oppstartsvirksomhet. Og tidligere studenter dominerer også blant teknologiinvestorene i Silicon Valley.
– Mye å lære
Nelson og Peace Innovation Labs mål er å utvikle en helt ny og lønnsom industri, der positiv fred leveres som en tjeneste. Med basis i dette og teknologi-drevet engasjement med kvantitative og kvalitative metoder på tvers av bransjer og sektorer, har Mark Nelson og SPIL identifisert innovative og analytiske måter å måle fred på, – både i nabolaget og på globalt nivå.
En del av Nelsons jobb er å spre dette budskapet ut i verden, og bidra til å skape partnerskap med innovasjonsmiljøer i andre byer.
“Når man ønsker å bygge opp en støttekultur for innovasjon i Norge og øke den kollektive innovasjonsgraden, er det mye å lære ved å inkludere personer og miljøer som har fått til dette andre steder. Mark Nelson har med stor suksess bidratt til å bygge opp en såkalt Peace Innovation Lab på Stanford, California, og vi mener at det nå er på tide at Norge tar del i dette og bringer tankegangen hit”, forteller generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg.
Den 8. september, kommer altså Mark Nelson til Norge igjen for å fortelle om hvordan de har jobbet for å starte en innovasjonsbølge for å forbedre samfunnsinnovasjon og samarbeid på tvers av sosiale og fysiske grenser, og hva vi kan lære av dette.
Jeg vil først og fremst starte med å si: har du ikke vært her, ta turen. Ja, det er mye gale mennesker i gatene (vi så en bjeffende naken mann bli arrestert) – men det er også ekstremt mange hyggelige mennesker her. Mange (hvertfall de fleste vi har møtt) lever etter regelen om å pay it forward, og er så anti-jante som det går an. Siden sist jeg skrev har det skjedd mye, jeg har blant annet fått i oppgave å redesigne en av «bærebjelkene” i produktet til selskapet – Media CRM-funksjonen. Det blir spennende å se om sjefen liker det jeg leverer når han kommer tilbake fra ferie.
(Jeg bare må ta med dette) Forrige uke var Karoline (en av de hyggelige medstudentene våres her), Helga og meg så heldige å bli invitert til Konjekt’s (de gutta jeg har fortalt om tidligere) software test launch i Palo Alto. Eventet fant sted i Nordic Innovation House, hvor Innovasjon Norge (med “søsknene” fra resten av Skandinavia) holder til.
Konjekt startet i 2013, og jobbet fulltid i Startuplab i Oslo juni i 2014 – før de nå satser for fullt. Programmet skal kunne være en paraply som gjør det mulig å søke på tvers av alt du har av dokumenter: en smart plattform hvor alt som er ditt er søkbart!
Selv uten å kjenne disse gutta så godt, så har jeg fått et kanonbra førsteinntrykk og gleder meg til å følge ferden videre. Etter lanseringen tuslet vi (tok en Uber) en tur til Facebook (hvor vi så absolutt ikke fikk gå inn), før vi tuslet (tok en Uber) til Stanford og dets Harry Potter lignende campus!
Bildet er tatt fra lansering, og med Helga og meg kan dere se: Lisbeth Smestad (vår støttespiller og kontaktperson her), Karoline Dybendal Aulie (Intern hos Younoodle) og Gro Eirin Dyrnes (Direktør for Innovasjon Norge i Silicon Valley). Foto: Børge Dvergsdal
Communicate, engage and relate
Så, tilbake til uken jeg faktisk skal skrive om! Denne uken har det skjedd mye: Etter å ha «lest» alle casene og tekstene til timen tirsdag, var det først tid for idepresentasjon. Jeg liker hvordan Tormod, vår «hovedlærer», pusher frem diskusjon og resonnementer (jeg tror han forøvrig er ekstremt dyktig, og jeg vil jobbe med det han jobber med. Dere er enige i at når man jobber for eplebedriften, og du i tillegg ikke får si hva du jobber med – så må det være kult?). Det er morsomt at man kommer inn i timen med en satt tankegang på hvordan noe burde løses, også går man ut med tusen bedre løsninger takket være god diskusjon. Ideene som ble presentert vil være det vi skal jobbe med fremover, i tillegg til internshipet (for å få litt mer «teoretisk kjøtt på beinet» fra oppholdet).
Tormod stresser hele tiden at presentasjonene våres må engasjere, og sørge for at publikum følger med (noe som er fair nok). Vi må kommunisere, engasjere og sørge for at det er relaterbart. Alt må hele tiden leveres av deg, og ingen andre. Ikke forsøk å være noen andre, og la frykten være din venn: frykten er nydelig, den skjerper deg og lar deg tenke på flere nivåer (selvsagt så sant du ikke får helt noia). Siste delen av dagen ble avsluttet av Heather Haveman, en dyktig dame som tok oss igjennom lesestoffet til dagens time – hvordan å sette et godt team før man faktisk starter opp!
Onsdag startet dagen hos NASA, hvor vi fikk se et museum med masse gamle ting – samt et spennende foredrag av Pascal Lee som jobber ved Mars Institute, hvor to av gutta Fridtjof og Saresh har internship, (de skal bruke oljeteknologi for å bedre boringen på mars eller noe). Foredraget handlet om Mars og ferden dit. Visste du at ved samme breddegrad som Stavanger, så har de funnet is på Mars? Og at for å beskytte seg mot stråling fra rommet så bruker de først mat og drikke i veggene, så resirkulert urin (som kan drikkes) og pooo?
Gro Dyrnes og Anne Lidgard fra Nordic Innovation House. Foto: Victoria Isern
Ferden gikk så videre til Nordic Innovation House i Palo Alto, hvor vi fikk høre tre spennende presentasjoner. Først ut var direktøren for Innovasjon Norges aktivitet her, Gro Dyrnes, sammen med hennes svenske «motpart», direktøren for Vinnova, Anne Lidgard. Kort oppsummert fortalte disse dyktige damene oss at vi må “stay humble” men samtidig tenke stort (Hvorfor ellers skal utlandet være interessert i oss, når de har andre som skal gjøre det samme bare i større skala?), samt bygge nettverk og snakke med flere om ideene dine – for her i episenteret av teknologisk utvikling vil de (i mangel på janteloven) stort sett kun gi deg tips og innspill til forbedringer.
Videre fikk vi høre et fantastisk foredrag av Pelle Tornell (mannen bak Levande Böcker) som omhandlet beslutninger. Test alltid prinsipper før du beslutter, for da vil du bli en bedre beslutter. Vekt det analytiske, det rasjonelle og gutsen din – så vil du stille bedre i en beslutningsprosess.
Sist ut hos Nordic Innovation House var Arne Tonning, partner i Alliance Venture, som ga oss mange gode tips. Det jeg husker best, for hvordan å innhente kapital: sørg for å spille på #FOMO – Fear Of Missing Out.
Arne Tonning, Partner Alliance Venture. Foto: Victoria Isern
Siste besøk på ekskursjonen var hos Sean Ness, direktør for Institute for the future, som startet med å melde at alle utsagn om fremtiden burde være latterlige i starten. Gjennom presentasjonen synliggjør han visse trender, som at vi forflytter oss fra “big data” til “liquid data” (ikke statisk data med masse info, men smart data som henter ut info fra flere punkter samtidig som endring fremkommer).
Han avslutter med at dersom man skal klare seg i fremtiden, så må man utfordre seg selv nå – er du redd for å snakke offentlig – prøv, liker du ikke reise – reis osv. osv!
Torsdagen, etter jobb, dro Helga og undertegnede på et arrangement i regi av Mixpanel. Utrolig kult å høre hvordan folk har brukt ren og skjær statistikk for hvordan å endre nettsidene sine slik at “funnel’en” ikke lekker – du vil jo ikke risikere å miste potensielle betalende kunder bare fordi du har tullet det til med for mye tekst, eller feil farge på knappene?
Ved å bruke statistikken her, kan man kjøre forskjellige versjoner av samme nettside – og se hvem som skaper mest vekst, og gå for den.
Mer om forfatterne:
Christoffer Sapienza (24) – avslutter for øyeblikket en mastergrad innen økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med spesialisering innen logistikk. Christoffer har ved siden av studiene vært leder for Næringslivsdagene BI på BI i Oslo (årets prosjekt i 2013) og økonomiansvarlig i fadderuken på BI i Oslo. De siste årene har han også vært kunderådgiver på deltid i DNB (først filialen på Gardermoen, så Kundesenter bedrift) samtidig som jeg har vært ansatt som studentambassadør i BIs markedsavdeling. Fra og med høsten vil han jobbe i DNB som Oppstartslos.
Ingvild Sandmo (23) – har denne våren fullført min bachelorgrad i ledelse, innovasjon og marked ved Universitetet i Tromsø. De siste tre årene har jeg også vært svært aktiv i studentorganisasjonen Start. Her har jeg vært økonomiansvarlig for lokallaget i Start UiT, nestleder for paraplyorganisasjonen Start Norge, og dette året sitter jeg som leder for Start Norge. Dette er noe jeg må kombinere sammen med Gründerskolen i sommer. Arbeidet mitt i Start har gjort at min interesse for innovasjon og entreprenørskap har blitt en lidenskap, og min drøm for fremtiden er å starte opp mitt eget selskap.
Helga Stormo (24) – fullførte bachelorgrad innen internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Trondheim i 2013, og tilbragte siste år på bachelorgraden på Nanyang Technological University i Singapore. Helga er også økonomiansvarlig i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og arrangerte blant annet Næringslivsdagen i Singapore og ANSA Asian Convention i Hong Kong – en tur for medlemmene av ANSA Singapore. Etter jeg fullførte bachelor’en har jeg jobbet som prosjektleder hos Mediaplanet og som Salgs- og Markedskoordinator hos EF Education First, i tillegg til at jeg har startet mitt eget firma – happywifey.no.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
