Oslo kommune har bekjempet innovasjon i drosjenæringen i ti år. Det koster Oslo-boerne en halv milliard kroner i året, skriver “wannabe-gründerne” Siv B. Eriksen og Roger D. Pettersen.
Det er lettvint for politikere å snakke varmt om viktigheten av innovasjon og entreprenørskap. Men hva skjer når de selv får styre og bestemme over graden av innovasjon i en næring?
I snart ti år har vi kjempet mot styrende politikere i Oslo for å få tillatelse til å lansere et nytt drosjekonsept.


Vi har bl.a. utviklet et nytt og spenstig opplærings -og rekrutteringsprogram som vi er særlig stolte av. Målet vårt var å heve kompetansen og ta yrkesstoltheten i drosjeyrket tilbake. Et annet mål var å få inn flere jenter. Oppbygging av kompetanse, yrkesstolthet og flere jenter vil antagelig være en av de mest lønnsomme langsiktige investeringene for drosjenæringen, slik vi så det.
Videre har vi utviklet et fastpris-konsept basert på soner, fordi vi visste at terskelen for å ta taxi ville senkes mye bare folk fikk vite prisen på forhånd. Ikke minst, vi skal tilby betydelig lavere priser! Vi har beregnet at 71 prosent ledig kapasitet i dagens drosjenæring (SSB) tilsier et enormt potensiale for lavere priser (det var en enkel utregning).
Små billig og drivstoffgjerrige miljøbiler vil gi ytterligere et konkurransefortrinn mot dagens store og dyre taxier. Ikke minst har vi designet en frisk og tydelig profil. Vi har skjønt viktigheten av å bli lagt merke til, være tydelige og å skille oss ut. Vi har brent lenge for å få lov til pløye det mosegrodde drosjetilbudet i Oslo med en rekke nye og kreative ideer – som folk vil ha.
Ikke opptatt av innholdet
Vinteren 2005 søkte vi Byrådet for første gang om tillatelse til å sette i gang. Dessverre mente Byrådet at de 1780 drosjeeierne som hadde hatt drosjemarkedet for seg selv siden 1999 var nok drosjer i forhold til den rådende etterspørselen.
Søknaden ble avslått.
Det hjalp lite når vi forklarte at publikums behov ikke handlet om antall taxier, med at innholdet og virkemidlene i tilbudet var enda viktigere. Vi søkte på nytt i både 2007 og 2009 fikk men fikk avslag begge ganger med samme begrunnelse.
De 1780 drosjeeierne hadde skrudd opp prisene sine ytterligere og radikalt, noe som reduserte etterspørselen. Deretter la Byråden den kunstige etterspørselsnedgangen som de 1780 hadde skapt til grunn for ikke å tillate oss adgang til markedet.
Drosjene stoppet byrådet
I 2010 ante vi nytt håp. En rapport fra et objektivt samfunnsvitenskapelig analyseselskap konkluderte med at nye aktører bør gis adgang til markedet for å fremme innovasjon og konkurranse i drosjenæringen. Gleden var stor da Byrådet signaliserte at han ville følge rapportens anbefalinger.
De 1780 drosjeeierne var ikke like happy for dette. De iverksatte protestaksjoner og kjørte i kolonner foran rådhuset, tutet og hyttet med neven. De var så sinte at de fikk de oppsagte arbeiderne på Follum fabrikker til å fremstå som blyge speidergutter til sammenligning. Norges Taxiforbund, som er drosjeeiernes interesseorganisasjon, sendte et rødglødende protestbrev mot at Byrådet våget å rikke ved medlemmenes privilegier. Forbundet fikk med også med seg noen politikere opp på barrikadene.
Alt handlet nå om at de 1780 drosjeeierne hadde regninger å betale og familier å fø på. Vi beskuet dramaet fra sidelinjen med et forundret blikk og med lua i hånda. Byrådet bøyde av for presset, kanskje for «husfredens» skyld. Hva vet vi?
Dagen etter trakk Byrådet saken. Vi følte oss fullstendig overkjørt av Byrådet og Taxiforbundet. Det var bittert etter å ha kjempet så hardt i 6 år, men hva hadde en liten gründergjeng å stille opp med mot et mektig drosjekartell?
Jeg kaller det med rette et “kartell” fordi det har bestått av 1780 drosjeeiere siden 1999 med felles interesser og som deler markedet seg imellom, samtidig som ingen utenforstående får adgang til “deres” marked.
To år uten svar…
I løpet av overstående prosess brydde ingen politikere seg om at det fantes hardtarbeidende gründere som oss i drosjenæringen, til tross for at vi hadde brukt tusenvis av arbeidstimer på fritiden og av våre egne penger, slik gründere vanligvis gjør. Alt handlet kun om hvor synd det var på de 1780 drosjeeierne i kartellet.
I 2011 overtok Ola Elvestuen (V) som drosjeansvarlig Byråd. Vi ante nytt håp. Venstre ville nok anse innovasjon og konkurranse som en løsning for å snu den negative utviklingen, trodde vi. Men, nei.
Elvestuen fikk for seg at han skulle «rydde opp» i drosjenæringen, uten at noen helt skjønte hva han skulle rydde opp i. Han avslo alle søkere begrunnet med at han ønsket å bruke de neste årene på å utforme mer byråkrati Etter Elvestuens avslag, økte kartellet likså godt prisene sine med 40 prosent.
Når Elvestuens Byråkrati var på plass, sendte vi atter en ny søknad. Det var for to år siden. Så har det ikke skjedd noen etter det. Søknaden vår ligger kanskje fortsatt i skuffen til Guri Melby (V) og samler støv?
Melby overtok som drosjeansvarlig byråd for to år siden og hun var den sjette Byråden vi har sendt søknad til. Pussig å tenke på at når vi søkte første gang, så var hun en ung språkstudent -og nå er det hun som skal avgjøre vår søknads videre skjebne.
Når jeg ser en barneskole, slår det meg at et av disse barna kanskje vil være den som behandler en av våre fremtidige søknader.
Kunne spart halv milliard
Hadde politikernes festtaler om entreprenørskap utkommet fra et ekte engasjement, ville våre gul-grønne lavpristaxier for lengst ha preget Oslos gatebilde. Da hadde ikke drosjeprisene økt med 104 prosent slik de har gjort siden 2007, i følge SSB.
Drosjenæringen hadde ikke mistet halvparten av kundene sine og drosjekundene i Oslo hadde spart over 500 millioner kroner hvert år.
I løpet av de ni årene vi har kjempet, har vi ikke hørt et eneste godt ord fra noen politikere i Oslo om innsatsen. Så viktig var det altså med innovasjon for politikerne, når det kom til stykket.
Så bli ikke overrasket om det oppstår noen kraftige rykninger i mitt venstre øye om jeg tilfeldigvis skulle overhøre noen politikere som snakker varmt om hvor viktig det er med entreprenørskap i næringslivet i den forestående kommunevalgkampen.