Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Årets 50 raskest voksende er kåret!

By
INNOMAG Newsroom
-

Konsulentgiganten Deloitte har nok en gang gjennomført sin årlige Fast 50-kåring. Årets oversikt viser en vekst i teknologibransjen som var eksepsjonell, og vinneren oppnådde en omsetningsvekst på flere tusen prosent.

Det var Pixii, et norsk teknologiselskap, som denne uken ble kåret til Norges raskest voksende teknologiselskap. De har oppnådd en imponerende vekst på flere tusen prosent. Selskapet har utviklet batteribaserte energiløsninger som løser utfordringene med elektrifisering av transport og overgangen til nye energikilder.

Pixii ble grunnlagt så nylig som i 2018 og har brukt de 5 årene på produktutvikling. Deres ekspertise innen “kraftelektronikk” har åpnet veien for nye innovative konsepter og innovative batterilagringsløsninger.

Med en vekst på 10 000 % har de blitt en pioner i bransjen. Selskapet satser nå på internasjonalisering og eksport, og har allerede startet produksjon utenfor Norge for å betjene det globale markedet.

I snart 20 år har Deloitte analysert de såkalte Deloitte Technology Fast 50 bedriftene. Dette er de femti raskest voksende bedriftene i Norge hvert år. Ulikt mange andre kåringer basert på omsetningsvekst, er denne kåringen mer målrettet mot å finne suksessbedrifter som har dokumentert varige resultater.

For å komme på listen må selskapene på Deloitte Technology Fast 50 listen kunne vise til høy vekst over en fire-års periode. Det er også et kriterium at selskapet blant annet var større enn 50.000 EUR det første året, de skal basere veksten på egenutviklet teknologi, og skal ha hovedkontor i Norge. Dermed er Fast 50 en liste over de virkelige næringslivssuksessene i Norge.

Plass 2 til 50:

2. Aquarobotics
3. Fjordmiljo
4. Abel Technologies AS
5. Tibber Norge AS
6. C Two Automate AS
7. Easee ASA
8. Inbox.Com AS
9. Utilitycloud AS
10. Semine AS
11. Bember AS
12. Imove AS
13. Fell Technology AS
14. Decisions AS
15. Nordic Booster AS
16. Zinus AS
17. Safedrive AS
18. Idex Biometrics ASA
19. Argeo Survey AS
20. Brandbassador AS
21. Finter AS
22. Sharebox AS
23. Oceantech Innovation AS
24. Remarkable AS
25. Tise AS
26. Appfarm AS
27. Eedenbull AS
28. Biosort AS
29. H5p Group AS
30. Mera AS
31. Celerway Communication AS
32. Tellu AS
33. Folq AS
34. Evolys AS
35. Water Linked AS
36. Sone 4 AS
37. Zaptec Charger AS
38. Roest AS
39. Xplora Technologies AS
40. Polight ASA
41. Dolphitech AS
42. Bliksund AS
43. Ignite Procurement AS
44. Omnium AS
45. Gapit Nordics AS
46. Gastro Planner AS
47. Tracksys AS
48. Brevio AS
49. Keystone.No AS
50. Equanostic AS

Vi i InnoMag gratulerer og du kan lese mer om årets kåring her

Kvinner handler smartere enn menn!

By
INNOMAG Newsroom
-

Tøffe økonomiske tider får nordmenn til å handle flere varer på salg – med større rabatter. Bare i år har de spart 17 prosent mer på nedsatte varer sammenlignet med tidligere år. Dessuten finnes det store forskjeller mellom menn og kvinner – der kvinner gjør flere kupp. I snitt sparer kvinner nesten dobbelt så mye som menn når de handler på rabatt. Dette framkommer i Voyado’s undersøkelse  Retail Radar 2023.

Den nåværende økonomiske situasjonen påvirker norske forbrukere. Dette har ført til flere endrede kjøpevaner, der nordmenn generelt handler flere varer med ulike typer rabatter – og at rabattnivåene har blitt større. Siden 2021 har nordmenn brukt 18 prosent mindre penger per innkjøp – og får med seg tolv prosent færre varer hjem.

Kvinner maksimerer rabattene – mens menn handler oftere!

Retail Radar 2023 viser at norske menn handler både oftere og for i gjennomsnitt dobbelt så mye som kvinner – med andre ord legger menn igjen mer penger i butikkene. Derimot handler menn og kvinner omtrent like mange varer per gang, noe som også viser at menn handler dyrere produkter.

Når det kommer til å utnytte rabatter, skiller kvinnene seg ut. Sammenlignet med menn handler kvinner 34 prosent flere rabatterte varer og har økt rabattnivåene med hele 24 prosent sammenlignet med tidligere år. Kvinner kjøper ikke bare flere varer på rabatt, de sparer også nesten dobbelt så mye som menn når de benytter seg av rabatter, sammenlignet med den totale innkjøpsverdien.

– Den nåværende økonomiske situasjonen får forbrukerne til å prioritere annerledes, både i Norge og de andre nordiske landene. Inflasjonen har gjort mange varer dyrere, og rapporten viser at det framfor alt er kvinner som best bruker rabatter for å maksimere kjøpene. Dette kan ha sin forklaring i at menn ikke trenger å prioritere like hardt og generelt har mer ressurser å forbruke – eller at kvinner rett og slett handler smartere, sier Johanne Øiestad, markedssjef i Voyado.

Til tross for at menn bruker mer penger per kjøp, er de ikke en like prioritert målgruppe for markedskommunikasjon. Det gjelder først og fremst for målrettede SMS- og e-postkampanjer, en måte forhandlere ofte bruker for å sende ut tilbud til sine medlemmer. Det sendes i gjennomsnitt ut 50 prosent flere målrettede SMS-er til kvinner enn til menn og seks prosent flere e-poster.

Du kan lese hele den nordiske rapporten her.

Brønnøysundregistrene forenkler Løsøre!

By
INNOMAG Newsroom
-

I dag er det lansering av det digitale Løsøreregisteret på en ny plattform. Dette betyr raskere tilgang til kapital for kundene og muligheten for raskere investeringer. Tidligere måtte næringslivet vente i fire dager på lån, men nå kan lån utbetales samme dag de tinglyses.

Tidligere ble pant og tinglysninger registrert manuelt, nå skjer registreringene digitalt og umiddelbart i Løsøreregisteret, og informasjonen er tilgjengelig i sanntid. Dermed går saksbehandlingstiden ned fra fire dager til sekunder, og lånekapital frigjøres raskere. For 2024 er det beregnet at denne effektiviseringen vil gi en nytteverdi for næringslivet på 187 millioner kroner.

– Det skal være enkelt å drive bedrift i Norge slik at tiden kan brukes på å skape verdier og arbeidsplasser. Å forenkle og digitalisere Løsøreregisteret betyr at næringslivet får raskere tilgang til kapital og dermed raskere kan investere. Dette styrker bedriftenes konkurransekraft. Digitaliseringen er et godt bidrag i regjeringens arbeid med mål om å redusere næringslivets kostnader og byrder, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Løsøreregisteret behandler årlig nesten to millioner saker, og alle disse behandles nå i den nye løsningen.

En viktig milepæl

I tillegg til redusert saksbehandlingstid slik at det går raskere å få utbetalt lån, er også oppslag mot registeret betydelig forbedret. Der oppslag mot registeret tidligere viste gårsdagens tinglysninger, har alle nå mulighet til å gjøre oppslag i sanntid. Dermed har bankene alltid tilgang til oppdatert og riktig informasjon, og kan ta tryggere beslutninger med fullstendig innsikt i hva som er tinglyst.

– Moderniseringen av Løsøreregisteret er en viktig milepæl. Ikke bare er registeret modernisert, men vi ser allerede at det gir store besparelser for samfunnet. Med denne nye registerplattformen blir det enklere og mer effektivt å være næringsdrivende og låntaker i Norge. Brønnøysundregistrene har en ambisjon om hundre prosent digital registerforvaltning, og denne moderniseringen er et betydelig skritt i den retningen, sier direktør ved Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk.

Lanseringen av Løsøreregisteret på Registerplattformen er en delleveranse av BRsys-prosjektet, som skal samle alle Brønnøysundregistrenes tjenester på denne ene felles nasjonale plattformen. Formålet er å modernisere registertjenestene, forenkle prosessene og øke informasjonssikkerheten.

Om kunnskap, Korea og K-pop!

By
Truls Berg
-

Mens snø, underkjølt regn og vinterklærne er realitet hjemme i Norge stiller vi som Norges representant på flere konferanser og firmatreff i Seoul, Sør-Korea.  Med 19 grader og solgløtt mellom skyskraperne sender vi varme tanker hjem til alle våre lesere, om det hjelper er vi likevel usikre på.

Det vi likevel får med oss er at den norske kronen denne uken stuper, noe som medfører at alt vi foretar oss her borte i Asia blir dyrere. Slike stup har en lei tendens til å gjøre at priser øker –noe som igjen sannsynligvis medfører at Norges Bank øker renten i desember. Slett ikke julegaven nordmenn flest ønsker seg.

Mange av de julegavene som de ønsker seg lages her borte, og vi man melde om at Samsungs nye mobiltelefoner virker å være en suksess, særlig blant de unge er det mange klapptelefoner å se. Det er heller ingen mangel på flatskjermer i alle størrelser, og her i K-popens hjemland virker det som unge gutter sminker seg i en grad vi ikke har sett tidligere. Interessant var det også å se all forskningen og innovasjonen som foregår på mange plan.

En times togreise sør for millionbyen Seoul kommer vi til Daejoen, en by preget av mange av Koreas ledende universiteter. Her ligger mange av forskningssentrene ligger side om side. Etter en dag rundt på bedriftsbesøk er det ingen tvil om at Korea investerer i grønne og digitale innovasjonsprosjekter for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Interessant er det også å oppdage at bærekraftig utvikling krever åpen innovasjon og tverrfaglighet, også her i Asia.  Møtene med fire ulike universiteter og deres ledende professorer viser oss at de virker samkjørt om at ressursene må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling. Her ligger det nyttig lærdom også for Norge.

Hjemme i Norge har Nordic Innovation denne uken feiret 50 års jubileum og det er en spennende aktør som fokuserer på det nordiske regionen som feirer.  Samtidig var NTNU på Oslo besøk og arrangerte Digital Fremtiden konferansen.  Vi gikk glipp av den konferansen, men fikk med oss at NTNU bytttet navn på kurset «organisasjonsutvikling, ledelse og læring»  til «demokratisk innovasjonsledelse og bærekraftig organisasjonsutvikling», samtidig som de påpekte at innholdet i kurset er det samme. Karl Fredrik Tangen fikk med seg navneskiftet og kommenterte på Facebook:«Veldig nyttig for dem som skal lære omstilling på NTNU å se at det bare er å si de riktige orda og ellers fortsette som før.»

I Danmark har Novo Nordisk denne uken offentliggjort sine kvartalstall, og det er fete tall produsenten av blant annet den nye slankemedisinen Wegovy fremviser. Omsetningen i Nordens mest verdifulle selskap var over 90 milliarder kroner, og 35 milliarder ble liggende igjen på bunnlinjen. Kanskje ikke så rart at aksjekursen har steget med mer enn 75% så langt i år.

Denne uken kom også nyheten om Warner Bros og VR selskapet Cosm åpner opp for såkalte “Shared reality” opplevelser. Første sted ut er nyåpnede Las Vegas Sphere, hvor skjermene er enorme og går 360 grader rundt selve domen.,  Resultatet er visstnok en opplevelse av ikke bare å være tilstede på NBA og NHL kamper andre steder, men grunnet moderne fimrteknikk og kameraer på spillerne vil publikum kunne føle at de er med som aktive utøvere. Cosm planlegger visstnok å åpne flere slike enorme digitale arenaer i andre amerikanske byer, – ikke så ulikt det ABBA gjorde da de bygget sin egen digitale konsertarena i London for den digitale virtuelle konsertopplevelsen ABBA experience. Vi har sagt det før, men gjentar det gjerne – vi er på vei mot en fremtid der skillet mellom fysisk og digital tilstedeværelse vil hviskes ut. Vi tror likevel det vil være vanskelig å selge inn ideen hjemme om at den neste ferien kan gjøres virtuell,

La oss avslutte der vi startet; Sør-Korea imponerer oss!  Samsung, Kia og Hyondai’s hjemmebane huser vel 50 millioner flittige koreanere som på to generasjoner har gått fra å være blant jordenes fattigste til å bli en ledende global innovatør. Reisen de har gjort fremstår enda mer spektakulær når man hensyntar at nord for DMZ ligger Nord Korea og der regjerer som kjent Kim Il Sung og ekstrem fattigdom. I Seoul, Sør Koreas hovedstad kun 15 mil fra grensen syder det av aktivitet, innovasjonskraft og energi.

Ukens innovasjonsblomst går til Nordic Innovation medarbeiderne som denne uken feiret sitt 50 års jubileum, få med deg intervjuet med lederne her.

 

Happy Friday og riktig god helg!

Om kunnskap, tro, tilgivelse og lys…

By
Knut Førsund
-

For godt over 2000 år siden var det kjent blant noen få at jorda var rund. Men det tok mange hundre år før folk flest forsto det. I mellomtiden trodde resten at jorden var flat. Naturlig nok, inntil man vet noe, så tror man. Mange barn har trodd på julenissen, storken, troll – og himmel og helvete. Noen tror på det fortsatt. Men etter hvert strømmer det på med ny kunnskap og vi kan slutte å tro – vi vet. Ikke alle mennesker har evner eller mulighet til å «ta inn», forstå og huske alt. Da tror vi. Eller vi bare kan akseptere, uten å forstå. Vi aksepterer informasjonen om at det er mulig å dele atomer, men vi behøver ikke forstå hvordan det er mulig.

Det er akseptert kunnskap hos mange at «det hele» begynte med en gigantisk eksplosjon for over 13 milliarder år siden. Da startet tiden og den kontinuerlige utvidelsen av rommet. Etter ca 9 milliarder år ble jordkloden, månen og vår sol «formet». Dette er kjent kunnskap blant mange, vi behøver ikke forstå det, «bare» akseptere. Etter hvert som den glødende massen kjølnet, kom det på plass betingelser som gjorde at den første formen for liv ble dannet. På en måte av seg selv, som is smelter i varmt vann, så gjorde tilstedeværelsen av stoffer, fysikk og forhold, at det bare måtte skje. Det tar enda noe tid før «oppskriften» på starten er helt fastlagt – og at vi kan skape nytt liv – men den tiden kommer. Tro meg!

Inntil det endelige beviset kommer, så tror mange på skapelsen, på en gud eller en «kraft». For meg virker det umulig å tro på at noe/noen skulle starte denne flere milliarder år lange prosessen – som fortsatt pågår. Og så bruke ca 2 milliarder år på å utvikle liv, fra de første bakteriene til mennesket slik det er i dag. En fantastisk evolusjon, som har gitt seg selv ut fra betingelsene som var til stede – tror jeg. På samme måte som med isen i varmt vann – det måtte gå slik. At alt dette er skapt/styrt av et eller annet bevisst «vesen» –  med en plan fra begynnelse til slutt – jeg kan ikke tro det. Jeg kan heller ikke tro på dette «vesenet», som folk ber til hver dag, mens de selv leter etter mat og vann, ligger syke, mens bombene faller i Gaza eller snikskyttere herjer i den afrikanske landsbyen. Milliarder av bønner er bedt om fred, om lykke, om tilgivelse. For de aller fleste uten at det hjelper en dritt. Men troen er der fortsatt, fordi de menneskene ikke vet bedre. Informasjon og kunnskap vil bedre på dette, men det er dessverre en veldig lang prosess.

Hva som skjer i våre liv dreier seg mye om tilfeldigheter – hendelser du har null kontroll på. Det bare skjer. Men til en viss grad er livet ditt avhengig av hva du selv gjør, og ikke gjør. Derfor har jeg et slags motto: «Made to be», ikke «Meant to be.» Jeg erfarer at mye av det som skjer meg, kan jeg takke meg selv for – på godt og vondt. Hvis det skal være en mening med alt, da måtte det vært noe/noen som satt med kontrollen rundt milliarder av hendelser jorden rundt, hvert tusendels sekund. Og i ett sett delte dette vesenet ut ris og ros, straff og belønning etter hva folk hadde fortjent – hva som var «meningen».

I følge flere religioner kan du tilgis for alt, bare du du angrer dypt på dine misgjerninger og ber pent om tilgivelse på slutten. Etter min mening er jo det det glade vanvidd! Da kan altså for eksempel Putin få slippe inn i paradis bare han angrer seg dypt og ber på slutten? Og der kanskje møte en angrende Hitler og andre angrende despoter? Er det det som er den rettferdige og barmhjertige Gud?! De millioner av mennesker som har vært og er utsatt for krig, sult, sykdom, fattigdom og forfølgelse, synes neppe den formen for barmhjertighet og rettferdighet er det riktige. Det synes ikke jeg heller – alt kan ikke tilgis – uansett mengde anger og bønn. Men livet kan gå videre likevel!

I Norge finnes det mange sekter, bedehusmiljøer, ortodokse kristne og muslimer som fortsatt lever i mørketiden. De tar bibelen bokstavelig og tror på svovel og endetid, og på at en for lengst avdød person skal gjenoppstå og vandre blant oss. I Grimstad blander de religion og politikk og starter  kommunestyremøtene med å synge fedrelandssalmen! Ifølge tekstforfatter Elias Blix var det Gud som fikk slutt på krigen og tente lyset her nordover. Det mangler bare at noen synger «Deilig er jorden» nå framover, mens russere og ukrainere dreper hverandre og en forskrudd Netanyahu knuser Hamas, Gaza og noen tusen barn.

Noen og enhver trenger å bli opplyst…

Amen!

Nordisk innovasjonsforkjemper fyller 50 år, og gir gass på vei mot fremtiden!

By
Truls Berg
-

«Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region»

– dette er de fem nordiske lands statsministeres felles ambisjon og de har uttalt at de ønsker å nå dette målet innen 2030.

Slikt krever unektelig betydelig innovasjonskraft, og det er Nordic Innovation som på innovasjonsområdet har fått utfordringen med å konvertere den ultraambisiøse ambisjonen til en realitet.

Vi tok en prat med Svein Berg, Nina Egeli og Trine Moa i Nordic Innovation for å høre hvordan målet skal nås. Det er nemlig denne lille nordiske organisasjonen som både er eid og opprettet av de fem nordiske regjeringer gjennom Nordisk ministerråd som har fått hovedansvaret for å sikre innovasjonskraften.

Selv om gradestokken så vidt viste plussgrader i Oslo sentrum ble vi tatt godt imot og væpnet med en varm tekopp tok vi sjansen på å fyre av på revolvermaner med en gang.

-Siden det kun er 2500 dager igjen til 2030 banker på døren må vi nesten stille spørsmålet om målet er oppnåelig eller om dette blir ønsketenkning på høyt ministernivå?

-Vel, vi i Norden har jo et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre regioner. Alle de fem nordiske landene scorer høyt på mange viktige områder. Vi er lette å gjøre forretninger med, vi er godt utdannet og ingen regioner har høyere kvinneandel og vi har mye bra digital infrastruktur på plass allerede. Samtidig har vi lite korrupsjon og oppfattes som teknologisk langt fremme, svarer sjefen sjøl, Svein Berg oss før han smilende legger til

– Jeg vil påstå at summen av dette gjør oss til en innovativ region. Husk også at selv om vår region kun rommer 27 millioner innbyggere utgjør vi samlet verdens 11. største økonomi.

…men ambisøst er målet, det kan vi kanskje enes om?

-Ingen tvil om at dette målet er ambisiøst. Du vet, noen sier at en visjon skal «være i syne, men utenfor rekkevidde». Vi i Nordic Innovation mener statsministrenes visjon både gir tydelig retning, og samtidig mener vi at målet er innenfor rekkevidde, hvis vi jobber smart.

-Vår jobb er å prioritere aktiviteter som mest mulig effektivt bidrar til å realisere visjonen. Visjonen for det nordiske samarbeidet er å skape endringer på samfunnsnivå, ikke bare for enkeltbedrifter, enkeltorganisasjoner eller enkeltmennesker.

Derfor er det viktig at før vi beslutter å støtte en enkeltaktivitet, både har mål for hva som skal oppnås gjennom den enkelte aktivitet på kort sikt, men at vi også har gjort en kritisk analyse av hvordan dette kan bidra til å realisere visjonen dersom den støttede aktiviteten gjennomføres på en vellykket måte.

Du snakker om mål, men hvordan måler man egentlig innovasjonsgevinster på tvers av land, sektorer og verdikjeder?

Det man ikke kan måle, kan man ikke styre – hevder noen. Vi er i prinsippet enig, men i praksis avhenger det av hvordan resultater måles. Er det som måles relevant for det som ønskes oppnådd, bør det alltid stille spørsmål ved. Det vil selvsagt være vanskelig å ha en sikker oppfatning av hvordan summen av enkeltaktiviteter bidrar til å påvirke samfunnet samlet sett, og etter flere år. Til tross for dette forsøker vi å få deltagerne til å tallfeste mål før det besluttes om et prosjekt skal støttes.

Det følger usikkerhet med slike vurderinger. Vi mener likevel det er bedre å gjøre et slikt anslag å ha omtrentlig rett, enn ikke å gjøre det og risikere å ta helt feil.

Dere har jo rukket å bli 50 år og ble jo nylig feiret. Kan du si noe om hva som er felles for de prosjektene dere har heiet på i løpet av de 50 årene?

-Historisk har vi ofte vært involvert i forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. De siste 8 årene har vi i større grad prioritert prosjekter som fokuserer på bærekraft og systeminnovasjon. Det er selvsagt krevende når vi ønsker å endre hele verdikjeder og gjøre endringer på et samfunnsnivå, men vi liker tøffe utfordringer – og vi ser det trengs. Dette stemmer godt med de nåværende nordiske statsministrenes visjon for det nordiske samarbeidet: å gjøre Norden til den mest integrerte og bærekraftige regionen i verden. Heldigvis ser vi at de nordiske landene hele veien har vist stor vilje og evne til å samarbeide på tvers av både sektorer og landegrenser – og slikt inspirerer oss!

Et prosjekt som imponerer oss i Innomag er Nordic Network for Electric Aviation (NEA), kan dere si litt mer om dette?

-Ja, NEA er et spennende felles nordisk prosjekt der verdikjedeaktørene innen luftfarten samler seg om felles ambisjoner for å akselerere innføringen av elektrisk luftfart i Norden. Dette gjør de gjennom å koordinere, planlegge og gjennomføre endringer som må til, fra utvikling av teknologi og forretningsmodeller til infrastruktur, sikkerhetsaspekter og standardisering. Industrien planlegger for lansering av de første kommersielle flygningene fra 2028, og da må alt være klart. Fra Nordic Innovations side ønsker vi også å se elfly krysse grensene fra starten av. Vi opplever ofte at industrien og innovasjonsprosessene løper foran, og da er det viktig at bl.a. regulatoriske myndigheter henger med, og at også de politiske ambisjonene er i takt med utviklingen. NEA er et viktig eksempel på hvordan vi sammen i Norden kan skape nye industrier, og på den innovasjonskraften som ligger i nordisk samarbeid og for eksempel etablering av nordiske økosystemer. Vi er godt i gang med andre fase av prosjektet og ser allerede at dette vil påvirke ikke bare måten vi reiser på, men også hvordan og hvor vi jobber og bor. Som region kan mange steder nås i løpet av et par timer, kortbaneflyplassene finnes og utgangspunktet er usedvanlig spennende.

-Elektrisk luftfart åpner for helt nye måter å tenke på, og kan ha uvurderlige effekter for mennesker, næringsliv og samfunn her i Norden. For partnerne som er med i NEA er gevinstene betydelige, og potensielt vil prosjektet medføre at Norden kan innta en pionerrolle innen bærekraftig luftfart globalt, sier Nina Egeli, programleder i Nordic Innovation.

-Som man sier i Open Innovation Lab of Norway der vi er medlem; Sammen er vi sterkere enn hver for oss. Forretningsmessige synergier skapes når ulike aktører samles, og det er lett å peke på komplementære styrker og se hvor vi selv er sterke, og ikke minst hvor kan vi utfylle hverandre.

Nina forklarer videre hvordan de jobber og gir oss samtidig et godt eksempel på effekten av nordisk samarbeid og samskaping.

-NEA fokuserer for tiden på følgende tre aktiviteter:

– Infrastruktur og ny teknologi: Her handler det om å forberede flyplassene på å håndtere elektriske fly ved å gjøre nødvendige infrastrukturendringer.

– Sikkerhet og risikovurderinger: Vurdere krav til sikkerhet og tilpasse og utarbeide nye krav til elektrisk luftfart i samspill med næringen selv.

– Kommunikasjon og myndighetsdialog: Her er målet økt politisk og offentlig bevissthet rundt elektrisk luftfart og fordelene det bringer gjennom smarte kommunikasjonsaktiviteter

Nordisk samskaping og kombinatoriske gevinster som kun kan hentes ut når mange aktører går sammen er grunnleggende byggeklosser som har bidratt til NEAs suksess. Det at vi kan dele erfaringer og lære av hverandre gjør oss alle mer konkurransedyktige og innovative, – og potensialet for å skape ny verdi i nye verdikjeder er stort, sier Maria Fiskerud, NEA Project Management Team og Innovation Eco-system Lead hos Heart Aerospace i en kommentar.

Vi hører dere snakker om systeminnovasjon og innser at dere mener noe annet enn økosystembasert innovasjon. Kan dere utdype litt her?

-Innovasjon for en bærekraftig fremtid handler om mer enn konkurranseevne, det er et eksistensielt spørsmål for oss alle. For å lykkes trenger vi både radikalt forbedret teknologi og mer innovative me-toder og løsninger som sikrer bærekraft. Men radikale endringer av system, såkalt systeminnovasjon, må også til, forklarer Trine Moa oss og fortsetter;

-Norden har lenge vært en ledende innovasjonsregion, hvor investeringer i forskning, innovasjon og samarbeid har vært nøkkelen til vår suksess og konkurranseevne. Styrkene vi har nå må brukes til å akselerere overgangen mot et bærekraftig samfunn i Norden, og i verden. For å gjøre overgangen til et bærekraftig samfunn og møte utfordringene vi står overfor, kreves omfattende endringer. Utford-ringene er komplekse og vanskelige, noen ganger umulige å bryte ned i mindre delmål som en enkelt aktør må kunne løse. Vi må endre både enkeltdeler og hele systemet.

Det stadig mer presserende behovet for systemendringer for utvikling mot økologisk, økonomisk og sosial bærekraft stiller nye krav til Nordic Innovation sine verktøy og innsats. Det er ikke nok å stimu-lere til innovasjon. Nye retninger må stakes ut. Dette krever verktøy med bredde og forankring, i kombinasjon med kunnskap og innsikt i systemene de opererer i. Du kan godt si at vi må også inn-overe hvordan vi innoverer.

Vårt utgangspunkt er at perfekt informasjon finnes ikke. Derfor inviterer vi til samlinger der vi bringer ulike aktører sammen, aktører som utfyller hverandres relative styrker.

Du kan godt si at dette er et kjennetegn på vår arbeidsform – vi søker dialog med næringslivet og lager et narrativ som er sektorovergripende.

-En erkjennelse vi har kommet frem til er at industriaktørene setter ofte tøffere mål enn politikerne gjør. De har innsett at av og til er det like krevende å endre noe 10% som 10 x – og det er fantastisk å få oppleve når slikt inntreffer. Kall oss gjerne fødselshjelpere for mer innovative prosjekter!

Vår erfaring etter 50 år på veien er at tre grep gir betydelig effekt;

1. Det er viktig å tørre å tenke dristig

2. Det handler ofte om å påvirke politiske rammeforutsetninger og regler. Regnskap Norge og deres søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene hjelper nå SMB virksomheter med å rapportere på bærekraft. Det handler om å kapitalisere på kunnskap og å speede opp prosesser. Ofte innebærer det at vi også løser regulatoriske utfordringer.

3. Ingen er best alene – og det er fortsatt et stort nordisk potensial for gevinster!

FAKTABOKS: Formålet med Nordic Network for Electric Aviation (NEA) er å gjøre intra-nordiske, elektriske luftfartsruter mulige og å fremskynde implementeringen av elektrisk luftfart i Norden.

Vi i InnoMag gratulerer Nordic Innovation med 50 årsdagen denne uken.

 

Raskere investeringer gjennom forenkling

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto: Freepik.com og Negotia/Wikimedia Commons

Regjeringen lanserte denne uken det digitale Løsøreregisteret på ny plattform. For 2024 er det beregnet at dette vil gi en nytteverdi for næringslivet på 187 millioner kroner. – Dette er et strålende eksempel på god forenkling og smart digitalisering fra myndighetene. Vi er imidlertid langt fra målet om å redusere administrative byrder med 11 milliarder kroner, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

Tidligere ble pant og tinglysninger registrert manuelt, nå skjer registreringene digitalt og umiddelbart i Løsøreregisteret, og informasjonen er tilgjengelig i sanntid. Dermed går saksbehandlingstiden ned fra fire dager til sekunder, og lånekapital frigjøres raskere. For 2024 er det beregnet at denne effektiviseringen vil gi en nytteverdi for næringslivet på 187 millioner kroner.

– Regnskap Norge støtter helhjertet regjeringens mål om å forenkle hverdagen for næringslivet og å redusere administrative byrder med 11 milliarder kroner ila inneværende stortingsperiode. Dagens forenkling er et viktig, nyttig og godt bidrag i dette arbeidet. Det er også et godt eksempel på smart digitalisering, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

– Samtidig har regjeringen dårlig tid. Dagens forenkling på 187 millioner kroner, ved siden av de 160 millionene som er tallfestet i statsbudsjettet for 2024, er langt unna målet om 11 milliarder. Det er med andre ord liten grunn til å slappe av, sier Regnskap Norge-sjefen: – Regnskap Norge har i mange år jobbet med å identifisere forenklingsmuligheter for næringslivet, og har nylig overlevert vår ferske forenklingsrapport til regjeringen. Rapporten inneholder 36 forslag som kan spare næringslivet for 30 milliarder kroner. Det er en tredobling av regjeringens mål. I forslag til statsbudsjett for 2024 er mindre forslag gjennomført. Det er bra, men vi er altså fortsatt langt unna målstreken.

Fjern midlertidig økt arbeidsgiveravgift

– En umiddelbar byrde som raskt kan forenkles er den famøse økningen av arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000 kroner, som nå riktignok er foreslått hevet til 850 000 kroner. Regnskap Norge oppfordrer Stortinget til å fjerne denne ekstra avgiften i statsbudsjettet for 2024, sier Aale-Hansen.

Om vintertid, vikarer og videospill!

By
Truls Berg
-

Det nærmer seg nok en gang både Haloween, vintertid og julebordsesong. Mens det går mot tøffe tider for de lettskremte, kan både liten og stor gledes over en ekstra time søvn denne helgen, – om den da ikke festes bort. Natt til søndag skal vi nemlig nok en gang skru tiden en time tilbake og får på det viset tilbake den timen vi så raust donerte i mars.

Vi skal ikke beskylde landets folkevalgte for å feste bort høstnatten, men i går feiret Stortingspolitikere på Slottet sammen med HKH Kronprins Haakon, i det som var den 105. utgaven av den høytidelige og tradisjonrike festmiddagen. Til sammen 195 gjester fikk fire retter med norsk mat og en tale fra kronprinsen der han vekselsvis leste sin fars tale og kommenterte selv. Som sin fars vikar valgte han også å fleipe litt både med alder, hårmanke og med “nyheten” om at også slottet nå vurderer å innføre AI. Han takket også stortingsrepresentantene for deres innsats. Stortingspresidenten bød også på artige glimt, og påpekte at vi alle trenger litt latter og humor i hverdagen, spesielt i disse krevende tidene.

True words indeed!

I Trondheim har den tradisjonsrike NOKIOS konferansen gått av stabelen denne uken. Bak står NTNU som i 2006 tok initiativet til en ny, årlig konferanse innen området IKT i offentlig sektor. Vi husker selv den første digitaliseringskonferansen som i disse dager feirer 20 års jubileum, du får historien servert her.

Det var derfor etter vår oppfatning betimelig at Abelia rykket inn en annonse i form at et brev til vår ferske digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung i DN lørdag hvor de spilte inn gode syv råd om behovet for økt omstillingskraft. Som de så riktig poengterte, står Norge overfor en dobbel omstillingsutfordring. Vi skal både fase ut fossile energikilder i takt med resten av verden, samtidig som vi må erstatte vår egen hovednæring med en rekke nye næringer.  Ressursene må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

“Det er typisk norsk å være middelmådig,” sa Abelia-sjef Øystein E. Søreide da omstillingsbarometeret 2023 ble lagt frem.

Abelias omstillingsbarometer viser at selv om mange snakker om slike satsninger i festtaler, skjer det for lite i praksis. Over de siste åtte årene har Norges omstillingsevne vært jevnt nedadgående relativt til verdens mest innovative økonomier, det vil si: de landene vi helst sammenligner oss med på alle andre områder.  De syv rådene den ferske statsråden fikk handlet om samarbeid, samhandling og å bygge omstillingskraft, ved hjelp av teknologi. Annonsebrevet var signert av en rekke topplederne, nok et bevis på hvor viktig digital teknologi har blitt for samfunns- og næringslivet vårt. Du kan lese saken her.

Ukens største nyhet her hjemme var nok meldingen om at at SR-Bank slår seg sammen med SpareBank 1 Sørøst-Norge og danner Norges største sparebank, med om lag 2300 medarbeidere fordelt på 65 kontorer i Sør-Norge. Navnet vil bli SpareBank 1 Sør-Norge ASA, og konsernet vil ha hovedkontor i Stavanger, men også Sandefjord blir et viktig senter for den fusjonerte banken som vil ledes av Benedicte Schilbred Fasmer. Vi håper banken klarer å sikre at fusjonen kommer kundene til gode på innovativt vis og konstaterer samtidig at Norges to største norske banker nå begge ledes av dyktige kvinner.

I USA viser fortsatt de store IT mastodontene styrke. Microsoft som for tiden er klodens nestmest verdifulle selskap fortsetter veksten, de knuste denne uken analytikernes forventninger og aksjen er opp utrolige 38 % i år. Tallene skyldes i følge ekspertene delvis ChatGPT veksten. Microsoft har som kjent kjøpt halve OpenAI, selskapet bak teknologien som i fjor på denne tiden ble åpnet opp for verden og på under 2 måneder fikk over 100 millioner brukere. Mindre kjent er det at de denne uken også fikk godkjent sitt kjøp av det engelske spillselskapet Activision Blizzard etter en nesten to år lang kamp med globale regulatorer. Kjøpesummen på 69 milliarder dollar er forøvrig Microsofts dyreste kjøp noensinne og medfører at Microsoft med ett er verdens tredje største spillprodusent (etter Tencent og Sony).

Ingen tvil om at selskapet har vist seg dyktige til å tilpasse seg nye trender. Det begynner å bli noen år siden vi i IT bransjen ertet Windowsprodusenten med at den dagen Microsoft ville lage et produkt som ikke sugde ville være den dagen de lanserte sin første støvsuger…

Hvis du er blant de som tviler på at det er penger i spill kan vi ile til med å fortelle at Sony denne uken annonserte at de solgte over 2,5 millioner Playstation eksemplarer av sin siste Spider Man-utgivelse – og det i løpet av de første 24 timene… Ifølge SuperData Research tjener spillindustrien nå mer penger enn musikk- og filmindustrien – til sammen!

Bandet The Buggles predikerte muligens utviklingen allerede i sin hit “Video killed the radio star” fra 1979. Sangen fikk for øvrig æren av å spilles som den første videoen på MTV da de åpnet i 1981.

Video killed the radio star

In my mind and in my car

We can’t rewind, we’ve come to far

Også Meta (Facebook) gjør det bra og aksjen e ropp hel 35% i år, mens Alphabet’s aksje som også viste gode veksttall faktisk sank med over 10%, – et tegn på hvor viktig AI og ChatGPT har blitt. Vi minner om det ikke tok ChatGPT mer enn 2 måneder å nå 100 millioner brukere, – og det er i disse dager ett år siden AI-løsningen ble åpnet opp for publikum. Ingen har vokst raskere!

Ukens innovasjonsblomst går til Abelia og lederne som signerte de 7 gode rådene som vi håper vår ferske digitaliseringsminister gyver løs på så raskt som mulig.

Happy Friday og riktig god helg!

 

Algoritmer for bærekraftighet!

By
Tor Andreassen
-
Foto: Freepik.com

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation lab of Norway’s Faglige Råd.

Med den raske digitaliseringen som vi opplever, har algoritmer blitt et kritisk element i å oppnå et bærekraftig konkurransefortrinn – en lønnsomhet som er høyere enn bransjenormen over tid. Det er nyttig å skille mellom kunstig intelligens (KI) og generativ KI (GenKI).

Mens KI primært er opptatt av dataanalyse og optimalisering av prosesser, har GenKI kapasiteten til å skape nye data, konsepter eller løsninger. Begge er drevet av avanserte algoritmer og gir organisasjoner en myriade av muligheter for å forbedre effektivitet, kundeopplevelse, og innovasjon.

Tradisjonelt forbinder vi bærekraftig konkurransefortrinn med unike ressurser, ferdigheter, eller strategiske valg. Jeg anser kvaliteten i og bruken av algoritmer som en fjerde kilde. Amazon sin anbefalingsalgoritme gir dem, ifølge McKinsey, 30 prosent økt omsetning. Goldman Sachs estimere en global årlig produktivitetsvekst på 1,5 prosent på grunn av GenKI. McKinsey anslår den årlige effekten av GenKI på verdensøkonomien et sted mellom 2,2 og 4,4 trillioner dollar. For kunnskapsintensive økonomier og virksomheter kan GenKI ha store effekter på produktivitet og kvalitet i leverte tjenester.

I en studie hvor man sammenlignet en gruppe BCG-konsulenter som brukte GenKI med de som ikke brukte GenKI, viste det seg at de totalt fikk gjort 12,5 prosent mer arbeid, 26 prosent raskere og med 40 prosent høyere kvalitet. Den største forskjellen var blant de yngre konsulentene som fikk et kvalitetsløft på 43 prosent når de brukte KI mens de mer erfarne «bare» fikk 17 prosent løft. I tillegg til økt kvalitet og produktivitet, viser det seg at GenKI også kan ha en kunnskapsutjevnende effekt.

Equinor, Yara, og Telenor er pionerer i å anvende avanserte algoritmer og KI for å styrke seg i markedet – både i oppstrøms og nedstrømsfunksjonene. Yara har transformert sin forretningsmodell fra å være en produsent av gjødsel til en leverandør av intelligente jordbruksløsninger. Equinor benytter KI til å optimalisere olje- og gassproduksjonen, samt forbedre sikkerhet og innovasjon. Telenor bruker KI for forskning- og utvikling, produkt- og tjenesteutvikling og for å tilby en effektiv kundeservice. Resultatet er at alle tre oppleves som attraktive i sine respektive markeder.

Den «gode» nyheten er at når et selskap har etablert et komparativt fortrinn i algoritmenes prediksjonsevne eller har utviklet en innovativ organisasjonskultur, er det vanskelig å ta dem igjen pluss at virksomheter definert med en innovativ organisasjonskultur synes å høste større GenKI-gevinster enn organisasjoner med en mindre innovativ organisasjonskultur.

Samlet sett kan GenKI berike en organisasjons algoritmiske kapabiliteter, men det bringer også med seg viktige etiske og strategiske overveielser. I dette landskapet kan ledere bruke både KI og GenKI som strategiske verktøy for å skape differensiering og konkurransefortrinn, samtidig som de må være oppmerksomme på mulige samfunnsmessige konsekvenser i form av monopolistisk konkurranse og lavere innovasjonstakt.

7 digitaliseringsråd i en papirannonse :-)

By
INNOMAG Newsroom
-

Hva skal til for at Norge blir den verdensledende tech-nasjonen vi drømmer om å være?

-Det første er at store selskap må tråkke løype og spille godt sammen med både vekstselskap og offentlig sektor. Det andre er å slutte å innbille oss at vi er best allerede. Derfor rykket vi like godt inn en papirannonse i helgen, sier Jo Eikeland Roald, Leder for teknologipolitikk i Abelia (NHO)

Annonsen hadde form som et åpent brev til den ferske digitaliseringsministeren og pekte på at Norge har fantastiske tilkoblingsmuligheter og en høyt digitalisert befolkning.Men all den digitale bruken vi ser i hverdagen skjuler at vi gjør for lite for å bygge omstillingskraft.

Norge står overfor en dobbel omstillingsutfordring. Vi skal både fase ut fossile energikilder i takt med resten av verden, samtidig som vi må erstatte vår egen hovednæring med en rekke nye næringer.

Vi kan ikke kjøpe forskningen fra utlandet, overlate sikkerheten til andre eller nøye oss med å implementere løsninger andre har utviklet. Vi må utvikle kritiske deler selv.

Verdens ledende økonomier investerer i grønn, digital omstilling i krisetid for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Det bør også Norge gjøre. Ressursene må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

Abelias omstillingsbarometer viser at selv om vi snakker om slike satsninger i festtaler, skjer det for lite i praksis. Over de siste åtte årene har Norges omstillingsevne vært jevnt nedadgående relativt til verdens mest innovative økonomier – det vil si: de landene vi helst sammenligner oss med på alle andre områder.

Hvordan bygger vi norsk tech-lederskap?

I løpet av en kort helg uttrykte all topplederne full støtte til syv punkter som understreker hvor viktig digital teknologi har blitt for samfunns- og næringslivet vårt.

-Siden rådene er viktige og allmenngyldige valgte vi en hybrid tilnærming for å spre dem: digitalt gjennom våre kanaler, og på papir i lørdagens Dagens Næringsliv.

-Rådene er stilet til den nye digitaliseringsministeren. Ikke fordi Karianne Oldernes Tung skal fikse alt selv – tvert imot: de store lokomotivene i næringslivet, de tunge organisasjonene i arbeidslivet og offentlig sektor må spille sammen for å lykkes.

-Vi er opptatt av at dette ikke skulle bli nok et rop om støtte og subsidier fra norsk næringsliv. Teknologinæringslivet vokser friskt og godt av seg selv, sysselsetter 110 000 av landets mest høykompetente mennesker og skaper verdier for mer enn 210 milliarder årlig.

Disse bidragene kunne vært langt høyere og bør bli langt høyere fremover.

De syv rådene vi sendte den ferske statsråden i helgen handler om samarbeid, samhandling og å bygge omstillingskraft – ved hjelp av teknologi.

Du kan lese hele brevet til statsråden her: https://www.abelia.no/kjaere-digitaliseringsminister/

Digital fremtid – ny konferanse

By
INNOMAG Newsroom
-

SINTEF mener utviklingen går for sakte og inviterer tirsdag i neste uke til konferansen Digital fremtid i Oslo der de samler representanter fra forskning, politikk og næringsliv – med mål om å dele kunnskap og utfordre til å tenke høyt rundt våre største utfordringer.

Det nye gullet

-I fjor kjentes litt vågalt å sette av en hel sesjon til å snakke om det storpolitiske spillet rundt mikrobrikker. I dag ser vi at “alle” snakker om “The Chip War” og konsekvensene det kan få om vi ikke følger med i timen, forteller konserndirektør i SINTEF Digital, Morten Dalsmo. Han trekker frem verdens avhengighet av brikkene som befinner seg i alt fra mobiler til missiler. I sesjonen blir det stilt spørsmål ved om den politiske maktbalansen vil kunne endre seg radikalt om denne kritiske ressursen blir et knapphetsgode.

-Vi kommer også til å stille spørsmål ved hvorvidt mikrobrikker kan være Norges nye eksporteventyr, og om vi faktisk kan bli en enda mer strategisk og attraktiv samarbeidspartner internasjonalt, sier Dalsmo.

Gamechangeren Ai 

På en konferanse om vår digitale fremtid sier det seg selv at det må gjøres et dypdykk i kunstig intelligens. På kort tid har teknologien snudd verden på hodet, og mange uttrykker glede over verktøyets muligheter. Andre uttrykker frykt for hva kunstig intelligens kan brukes til om det havner i feil hender.

– Det er mange bransjer som vil bli revolusjonert av kunstig intelligens. Jeg synes det er spesielt spennende å se nærmere på hva det vil ha å si for industrien, men også for helsevesenet. Jeg er svært forventningfull til denne delen av programmet, sier Dalsmo.

Og hvem kommer?

Jo, i denne denne sesjonen kommer noen av de dyktigste på feltet i Norge, blant annet AI-forfatterne Inga Strümke og Ishita Barua, samt SINTEFs AI-forsker, Signe Riemer-Sørensen og digitaliseringsdirektør Trond Runar Hagen.

Topplederpanelet

Gjennom hele dagen lover SINTEF smakebiter fra forskningens verden, det blir også et gjensyn med topplederpanelet som i år består av blant annet næringsminister Jan Christian Vestre, tidligere statsminister Erna Solberg, konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen og NHO-sjefen Ole Erik Almlid. Samtalen vil ledes av konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv.

-Forskerpitchene fikk svært gode tilbakemeldinger i fjor, det samme gjorde topplederpanelet. Også i år skal vi utfordre politikere og næringslivtopper til å svare på hvorfor Norge ikke tør å satse ordentlig på samspillet mellom forskning og næringsliv. Det har vi ikke råd til om vi ønsker oss en bærekraftig fremtid, avslutter Dalsmo.

Du kan lese mer om konferansen her.

Et jubileum verdt å tenke over! 

By
Truls Berg
-

Det var stor stas! 

Statsminister Kjell Magne Bondevik og over 500 av de ledende personlighetene innen norsk IT-bransje var samlet til Norges første digitaliseringskonferanse på SAS-hotellet i Oslo. En konferanse som samtidig markerte at det var 50 år siden både Dataforeningen og Nusse, Norges første datamaskin, ble til. Pionerene som stod bak Nusse ble hedret med Rosings hederspris av selveste kronprins Haakon. 

Jeg hadde, som daværende styreleder i Den norske Dataforening, gleden av å både være vert og å holde velkomsttalen på konferansen. I talen pekte jeg på at Norge har stolte tradisjoner innen teknologiområdet. Blant annet var vi, tro det eller ei det første europeiske landet som ble koblet på det vi i dag kjenner som internett i 1969. Jeg nevnte også Opera Software og trakk linjene tilbake til  flotte innovatører som Vebjørn Tandberg og Willy Simonsen.  

To glemte helter som vi i Norge i langt større grad burde feire. Vebjørn Tandberg grunnla Tandbergs Radiofabrikk, som en tid var et av Norges største industriforetak. Ikke bare bygget han verdens beste radioer, han var også en pioner i tenkning rundt det å skape gode forhold for sine arbeidstagere. Mange norske IT suksesser har sitt utspring i Tandbergs Radiofabrikk. Willy Simonsen var også radioingeniør. Under andre verdenskrig var han en aktiv motstandsmann som blant annet lagde en knøttliten radio ideell for sabotører. Etter krigen leverte krigshelten mye utstyr til Forsvaret, og i 1970 startet han Simonsen Elektro og ble med det først i verden med mobiltelefoni.  

Dyktige Hilde Hummelvoll, kjent fra NRK, var konferansier, og det ble en flott kveld med verdige vinnere og gode taler fra blant annet Norges kronprins, som avslørte at han var en ivrig «gamer». Året var 2003 – et av årets heteste ord var digitalisering, og fire av fem i salen hadde en mobiltelefon fra Nokia. 

Samme året startet Harvard-studenten Mark Zuckerberg en gratis nettbasert tjeneste som skulle gjøre det enklere å sjekke opp de pene jentene, selv for nerdene på Harvard-universitetet. Selskapet ble hetende Facebook. Google var fortsatt et lite selskap de færreste hadde hørt om, men vi som var til stede på SAS-hotellet, var ikke i tvil. Verden var på vei til å digitaliseres … 

Lite visste vi for 20 år siden at vi fortsatt i 2023 ville snakke om digitalisering som noe nytt, og i svært liten grad innså vi at store deler av befolkningen slett ikke satt pris på mulighetene til å hente ut store samfunnsgevinster som teknologien åpnet for. I stedet valgte mange å sloss i mot endringene, noe som har medført at altfor mange fortsatt baler med gamle systemer som i liten grad henger sammen. I 2003 var ordet teknologisk gjeld slett ikke oppfunnet, og vi som jobbet med teknologi var fremtidsoptimister. 

Kanskje ikke så rart, allerede 15 år tidligere (helt tilbake i 1988) beskrev sjefen i Xerox’ berømte PARC lab, Mark Weiser, sin visjon om en «usynlig, allestedsnærværende datateknologi» («ubiquitous computing»). Teknologi overalt, stort sett usynlig og invaderende i nærmest alle aspekter og omgivelser vi beveger oss i. Han snakket allerede den gang om det store digitale skiftet, kun noen få lyttet, og enda færre forsto den gang hva han snakket om. 

Det sies at alder gjør klok, selv om vi av og til ser eksempler der alderen kommer mutters alene, så hvis vi skal forsøke å ta en dose læring er tre elementer åpenbare; 

I etterpåklokskapens lys undervurderte vi hvor krevende digitaliseringsreisen ville bli, og vi overvurderte nok også innovasjonskraften. En nyttig lærdom er at paradigmeskifter tar tid og de som kjemper imot endring sitter ofte i posisjoner som gjør at selv åpenbart smarte grep krever unødvendig mye tid og ressursbruk. 

La oss håpe at norske virksomheter kan fremvise økt agilitet og innovasjonskraft når vi nå skal lære oss å ri den grønne bølgen.  Det må nemlig til om vi skal forbli relevante i en tid som preges av stadig raskere og større endringer.

Charles Darwin sa det godt allerede i 1859;

It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change.

Om visjonære brødre, verdikamper og ville ideer!

By
Truls Berg
-

Ukas viktigste fornyelsesprosjekt stod utvilsomt statsminister Jonas Gahr Støre for da han mandag kunne presentere fire nye statsråder, – og selv om det var utenriksministerutnevnelsen som fikk mest omtale ser vi det innovative i at vi nå for første gang har fått en arbeidsminister som aldri har hatt jobb utenfor partiet.

La oss likevel ile med å legge til at Tonje Brenna nok har jobbet hardt både som tillitsvalgt og som politisk rådgiver, så det går forhåpentligvis bra. Tross alt var hun kunnskapsministeren med karakteren 2 i matte og såvidt gjennomført grunnskole, og dermed et flott eksempel på at det finnes mange veier til topps. Hun var også kilden til at samboerens nominasjonskonkurrent Roger Ingebrigtsen brått trakk seg i 2012, så hun er åpenbart i stand til å ta en fight eller to for sine kjære når verdier står på spill…

Apropos verdier; I går ble også verdens verdidag feiret. World Values Day handler om å øke bevisstheten og praktiseringen av verdier rundt om i verden. I en verden som for mange oppleves mer krigersk og splittet, hjelper felles verdier som frihet, nestekjærlighet og raushet oss. De er limet som holder sammen våre lokalsamfunn, våre nasjoner og våre internasjonale organisasjoner. Årets tema er: Verdier bringer oss sammen. Bakteppet med krig både i Ukraina og på Gazastripen er to tragedier som utspilles for åpen scene, men det minner oss alle om at gode verdier definitivt er verdt å både feire og kjempe for!

Denne uken arrangerte også HKH Kronprins Haakon sin 10. utgave av SIKT konferansen hvor inviterte innovatører i alderen 20-40 og enkelte møtes. Vi digger at landet har en tronarving som er engasjert i det innovative, men håper både han og rådgiverne ser at det er krevende å være både aktiv aktør og upartisk støttespiller…

Denne uken er det nøyaktig hundre år siden to visjonære brødre startet et lite selskap med en ide om å more og underholde både barn og voksne, – og selv om det har vært både opp og nedturer må vi jo kunne si at de to brødrene Walt og Roy lyktes. Det som begynte med en liten mus har vokst til å bli Disneykonsernet med et galleri av superstjerner som underholder oss i alle kanaler døgnet rundt. Walt Disney’s visjon står fortsatt der i lysende neonskrift;

Dreams come through for those that work while they dream!

Walt Disney ble uten sammenlikning det desidert største navnet i animasjonsfilmens historie og vinner av hele 29 Oscar-priser – ingen har flere. Dessverre var han en kjederøyker av rang og derfor levde han ikke lenge nok til at han fikk oppleve åpningen av Disneyworld i Orlando i 1971, men han sa før han døde;

“Our greatest natural resource is the minds of our children.”

Det var nok derfor Disney ble så stor, han lagde ikke filmer for barn, men for barnet i oss alle!

Selv store virksomheter kopierer andre og som kjent startet Disney konsernet i 2019 opp sin egen Disney+ strømmetjeneste, men så langt taper selskapet penger på dette. Det gjør ikke Netflix som denne uken kunne rapportere om hele ni millioner nye abonnenter. Det innebærer at selskapet nå har til sammen 247,2 millioner seere i 192 land. Det er temmelig imponerende. Også aksjonærene må ha likt dette. Aksjen steg nemlig med hele 10% så snart de positive tallene ble sluppet.

I USA har det lille oppstartsselskapet Astroforge denne uken gjennomført en vellykket test som gjør at selskapet i fullt alvor nå går ut og annonserer at de satser på gruvedrift på asteroider. Om du synes dette høres ut som en temmelig vill ide har vi forståelse for det, men sjekk denne videoen. Jakten på edle metaller er i ferd med å ta oss både til de store havdyp og til andre himmellegemer og selskapet selv hevder at det er etterspørselen etter metaller som vil tvinge gruveselskaper til å grave på steder der slike metaller ikke er like lett tilgjengelige, – og det har de jo rett i at en astroide ikke er!

Dette får oss til å minnes vitsen om de to romvesenene som fløy forbi vår egen planet  mens følgende dialog utspant seg;

– Hvor avansert er denne sivilisasjonen, egentlig?

– Vel, de har oppdaget kjernefysisk teknologi, lyder svaret.

– Såpass, det er ganske intelligent. Da må vi jo holde tilstrekkelig avstand til rakettene deres…

– Nei, de er ikke så smarte ennå. alle rakettene peker nemlig på dem selv…

Ukens innovasjonsblomst går til Tone Wille, Posten Brings dyktige konsernsjef som etter 7 år som leder av et av Norges eldste selskap vil overlate stolen til sin etterfølger. På vei ut døren kan hun smykke seg med å være den eneste som har vunnet prisen som landets mest innovative virksomhet hele to ganger. Vi vet at Tone er raus nok til å dele blomsten med Rambøll Management Consulting som for 16. gang denne uken leverte sin IT i praksis rapport. Du kan lese de viktigste funnene her.

Happy Friday og riktig god helg!

En av Norges mest innovative konsernsjefer gir seg!

By
INNOMAG Newsroom
-

Denne uken kommer nyheten om at Tone Wille (60) har informert styret om at hun i løpet av 2024 ønsker å slutte som konsernsjef i Posten Bring AS etter 7 år i stillingen. Hun forlater et konsern i vekst som har utviklet seg til et ledende nordisk logistikkselskap. Wille fortsetter inntil styret har funnet en etterfølger.

Tone Wille startet i Posten i 2006 og ble konsernsjef i 2016. Konsernet har i et krevende marked levert gode resultater og lyktes med å vokse mer enn markedet innen pakker fra netthandel.

– Vi har jobbet langsiktig og målrettet. I dag har Posten Bring høy tillit i befolkningen, fornøyde kunder og motiverte medarbeidere. Vi har styrket tjenestetilbudet, og satset på innovasjon og bærekraft, sier Tone Wille.

Wille er stolt av resultatene som er oppnådd:

– Vi er Norges eldste selskap og har gjentatte ganger blitt kåret til det mest innovative. Vi kutter utslipp i tråd med Parisavtalen og ble i 2023 rangert som nest best på bærekraft i Norge av Sustainable Brand Index. Og nylig ble Posten Bring tildelt bransjens miljøpris 2023 av NHO Logistikk og Transport.

Wille mener Posten Bring har et godt fundament for fremtiden.

– Vi omorganiserte i fjor for å få mer tempo og gjennomføringskraft i utviklingsarbeidet. I år har vi oppdatert strategien, satt nye ambisiøse mål og vi har en robust struktur og gode prosesser som gjør at de mange spennende initiativene som nå er på gang er i trygge hender, sier Wille.

Etter syv år som konsernsjef og til sammen 17 år i Posten Bring ønsker Tone Wille å fortsette å engasjere seg i utviklingen av norske og internasjonale virksomheter gjennom styrearbeid.

Styret starter rekrutteringsprosess

Styret i Posten Bring starter nå en prosess for rekruttering av ny toppsjef.

– Tone Wille har gjort en meget god jobb og satt sitt preg på Posten Brings utvikling. Både som CFO og CEO har hun levert solide resultater i krevende tider med pandemi og markedsuro. Posten Bring er i dag et konkurransekraftig og ledende nordisk logistikkonsern og er godt posisjonert for fremtiden. Tone har vært opptatt av menneskene i organisasjonen og utviklet konsernet til en nordisk virksomhet. Jeg vil takke Tone for hennes solide og gode lederskap, sier styreleder Anne Carine Tanum i en kommentar.

Alarmen går: 6 av 10 har lav tillit til offentlige digitale tjenester!

By
INNOMAG Newsroom
-

Digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor sliter i motvind. Manglende tillit blant innbyggerne vitner om at Digitaliseringsdirektoratet ikke løser det som er hovedmålet, nemlig å sørge for at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen. 

Årets utgave av IT i praksis vitner også om at statens spydspiss på området heller ikke lykkes med å sikre at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.  

– Digitalisering handler om å sikre velferdsstaten. Offentlige virksomheter har mange like behov og utfordringer. Ved å løse oppgavene smartere og mer i sammenheng får vi mer ut av ressursene som det offentlige bruker på digitalisering. Vårt klare råd er å stille krav til helhetlig styring og samarbeid. Det vil bidra til å frigjøre store midler til bedre omsorg, helse og utdanning, sier Guri Kaspara Lande, avdelingsdirektør for digital strategi og samhandling i Digitaliseringsdirektoratet.

IT i praksis tar for seg status for digitalisering av offentlig sektor. Undersøkelsen sendes årlig ut til digitaliseringsansvarlige i alle statlige virksomheter og kommuner. 67 prosent har besvart undersøkelsen, og den gir dermed et godt bilde av nåsituasjonen. I tillegg intervjues et representativt utvalg på 1000 innbyggere om holdninger og erfaringer med bruk av digitale tjenester fra det offentlige.

Rapporten utgis for sekstende gang av Rambøll Management Consulting, i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, KS, IKT-Norge og NTNU.

Hver sjette innbygger har lav tillit til offentlige digitale tjenester

Tillit til offentlige digitale tjenester er en forutsetning for å lykkes med digitalisering i offentlig sektor. Enten det er digitalisering av selvangivelsen, bruk av kunstig intelligens til diagnostisering i sykehus eller automatisert saksbehandling; ny teknologi har stort potensial til å effektivisere offentlig sektor og skape bedre, mer tilgjengelige tjenester. Tillit fra innbyggerne er likevel en nødvendig forutsetning for å kunne ta i bruk nye løsninger i det offentlige.

Det norske samfunnet kjennetegnes av høy tillit til offentlige myndigheter og institusjoner. Likevel viser IT i praksis at den høye tilliten til myndighetene generelt ikke nødvendigvis lar seg overføre til offentlige, digitale tjenester. Hver sjette innbygger over 16 år har lav tillit til måten digitale løsninger ivaretar deres rettigheter og personopplysninger. Det tilsvarer over 750 000 nordmenn.

Behov for mer brukerorientering

For å styrke tilliten, trengs det mer brukervennlige tjenester. Undersøkelsen viser at det fortsatt er behov for mer brukerorientering når det offentlige utvikler digitale tjenester. Kun 4 av 10 statlige virksomheter og kommuner jobber systematisk med å tilpasse sine digitale tjenester til ulike brukergrupper og -behov. Like få innbyggere opplever offentlige og kommunale tjenester som tilpasset deres behov.

– Mer brukervennlige tjenester støtter KS fullt ut, og det har over tid vært en høyt prioritert satsing for oss, forteller Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Vi må sørge for at de digitale løsningene blir enkle og intuitive og møter innbygger i det behovet de står i. Samtidig må vi tilrettelegge for de som av ulike årsaker ikke har mulighet for selv å bruke digitale tjenester, for eksempel gjennom velfungerende fullmaktsløsninger.

–Digital inkludering og mer brukerretting er helt avgjørende for tilliten til digitale løsninger i offentlig sektor. Det er derfor avgjørende viktig at regjeringen følger opp de konkrete tiltakene i handlingsplanen for digital inkludering som ble lagt fram i juni i år, påpeker Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge.

Ser ikke offentlig sektor verdien av samarbeid med næringslivet?

Samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor er et viktig virkemiddel for å skape bedre og mer brukervennlige tjenester. Mer samarbeid vil også bli sentralt for å opprettholde digitaliseringstakten i møtet med et mindre økonomisk handlingsrom i offentlig sektor, og økt konkurranse om IT-ressursene. IT i praksis viser også at virksomheter som samarbeider med privat sektor lykkes bedre med å realisere gevinster fra digitalisering. Både i form av effektivisering, økt produktivitet og reduserte kostnader, samt bedre betjening av brukerne.

Tidligere IT i praksis-undersøkelser har vist en negativ utvikling i samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. Årets undersøkelse viser at den negative trenden innen samarbeid med det private fortsetter. I 2020 oppga 35 prosent av statlige virksomheter og kommuner at de i stor grad involverte privat næringsliv i arbeidet med digital innovasjon. I 2023 har denne andelen sunket til 17 prosent.

–Utviklingen er svært bekymringsfull, men ikke spesielt overraskende, mener Øyvind Husby i IKT-Norge. Stadige politiske signaler om å begrense konsulentbruk, økte kostnader gjennom økt arbeidsgiveravgift og nye kompliserte inn- og utleieregler, gjør at mange offentlige etater begrenser bruk eller involvering av privat næringsliv i frykt for å gjøre feil, mener Husby. Han påpeker samtidig at det er helt umulig å lykkes med digitalisering av offentlig sektor uten samarbeid med det private næringslivet.

Ny nasjonal digitaliseringsstrategi

Siden 2019 har digitaliseringsstrategien for statlig og kommunal sektor «Én digital offentlig sektor» lagt føringer for digitalisering av offentlig sektor. Konklusjonen etter fire år er at digitaliseringen i offentlig sektor har beveget seg riktig vei, men for sakte.

Nå har regjeringen startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Strategien skal blant annet stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, med mål om sterkere samordning og utvikling av en helhetlig politikk, på tvers av offentlig og privat sektor.

– Digitaliseringsstrategien «Én digital offentlig sektor» satte innbygger og bruker i sentrum og la vekt på behovet for samspill mellom privat og offentlig sektor, utvikling av sammenhengende tjenester og deling av data. Videre og ikke minst, et likeverdig samarbeid mellom stat og kommunal sektor som den store tjenesteleverandøren i offentlig sektor. Mye har skjedd, men ikke nok. Nå trenger vi først og fremst at vi med oppdatert kunnskap legger felles kraft i innsatsen, og at vi går fra ord til handling med konkrete tiltak for gjennomføring som også fanger behovene i privat sektor, sier Wieland.

Truls Berg som leder Open Innovation Lab of Norway og også er ansvarlig redaktør i InnoMag sier i en kommentar at det er på høy tid at Digitaliseringsdirektoratet inntar den posisjonen som de var tiltenkt.

– Wieland og Husby har helt rett, i våre møter med Digitaliseringsdirektoratet de siste fire årene har de virket mest opptatt av interne omorganiseringer og mye fine ord. De konkrete grepene for å støtte opp om å skape mer brukertilpassede løsninger, og legge grunnlaget for mer samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer har glimret med sitt fravær, sier han.

-La meg likevel legge til at IT i praksis rapporten er et viktig dokument som Rambøll Management Consulting og partnerne fortjener ros for å publisere, avslutter Berg.

Fire bud for mindre gratisarbeid og økt bærekraft!

By
INNOMAG Newsroom
-

Det skjer interessante saker blant de kreative blant oss! Kreativt Forum, ANFO og Mediebyråforeningen har blitt enige om å stille seg bak «4 bud», som beskriver hva slags premisser i byråkonkurranser de vil akseptere fremover.

Avtalen har ingen juridiske sanksjoner, men er utelukkende basert på tillit byråene imellom. Det er bransjestedet Kreativt Forum som melder dette.

Som medlem i Kreativt Forum stiller vi oss bak følgende «4 bud» i byråkonkurranser, som gjelder tilbud av tjenester fra reklame- og designbyråer til annonsører. Bakgrunnen for dette er å sikre en mer bærekraftig bransje, som ivaretar både faget, folkene og økonomien i bransjen. Vi gjør dette fordi vi brenner for kreativitet som strategisk virkemiddel, og fordi vi først og fremst vil levere høyest mulig verdi for våre eksisterende kunder. Da er det viktig at vi ikke gir bort verdien av kjerneproduktet vårt gratis.

Slik begynner avtalen som per nå 50 byråer har bekreftet at de stiller seg bak, for å sikre at fremtidige pitcher gjennomføres på en bærekraftig måte.

De fire budene er disse;

1. Det er forventet at leveranse, timebruk, vurderingskriterier og økonomisk størrelse på kundeforholdet er tydelig kommunisert. Det må være samsvar mellom verdien på et potensielt kundeforhold med tanke på varighet og budsjett, og omfanget på arbeidet som ønskes levert av byrået.

2. De ulike fasene og tidsfristene i fremdriftsplanen for konkurransen skal være forutsigbare og kommuniseres tydelig fra start, og overholdes begge veier. Byrået må ha en reell mulighet til å vurdere om vi har kapasitet til å være med på hele prosessen, og vet når vi kan forvente en potensiell oppstart på samarbeidet.

3. En byråkonkurranse skal ideelt sett bestå av to deler, som ikke kan slås sammen: Prekvalifisering og finale med inntil 3-5 byråer.

a) I prekvalifiseringen skal faktorer som kjemi, byråkompetanse, team-sammensetning, CV, referanser, tidligere jobber og erfaring være dominerende.

b) Finalen bør være av begrenset omfang, men det er rom for å be om eksempelvis strategiske betraktninger, mulige veivalg og en avgrenset workshop. Det skal ikke leveres kreative konsepter, løsninger, kampanjer og/eller designskisser til uttak i flere kanaler. Det kan unntaksvis leveres på dette, dersom det kompenseres for leveransen økonomisk og leveransen er tydelig avgrenset.

4. Annonsøren betaler for alle deler av leveransen, som de velger å gå videre med, fra valgt byrå. Det er ikke lov å bruke noen av leveransene fra øvrige byråer. Disse eier byråene selv. Dette er også regulert i åndsverkloven.

Ved å stille oss bak innholdet i disse budene, forplikter vi oss til å gjøre vårt ytterste for å sikre at anbuds- og innkjøpsprosesser er så tett på disse som mulig.

Se hele avtalen her, samt listen over byråer som er med.

– Et konkret, lavterskel verktøy

– Kreativt Forum, ANFO og Mediebyråforeningen har blitt enige om at vi skal se på reviderte retningslinjer for anbudskonkurranser. Dette kommer i tillegg til dette initiativet, og er et mer langsiktig arbeid. Jeg vil også presisere at det finnes mange måter å vurdere byråer på, også uten pitch. Målet med disse fire budene er å gi byråene et konkret, lavterskel verktøy for å kunne gå i dialog med annonsører som ikke gjennomfører bærekraftige konkurranser. Styrken ligger i at byråene her selv har inngått en form for gentlemen’s agreement. Brudd på budene innebærer ingen juridiske sanksjoner, så avtalen er utelukkende basert på tillit og ærlighet byråene imellom. KF og medlemmene har vært opptatt av å lage noen bud, eller regler, som ikke er for detaljerte og omfattende, men likevel tydelige, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum.

– Jeg er glad for at vi har fått landet dette, og på relativt kort tid. Byråene er jo også konkurrenter, og ønsker naturligvis ikke å akseptere dårligere rammevilkår for seg selv – om de andre byråene fortsetter som før. Mye handler om å tørre å gi oppdragsgivere tilbakemeldinger på hva som er en ryddig prosess, noe jeg tror de fleste også blir glade for, sier Løvdal.

– Bidrar til sosial dumping i bransjen

Styreleder i Kreativt Forum og byråleder i Morgenstern, Camilla Kim Kielland, understreker at mange oppdragsgivere allerede har gode og ryddige prosesser, og at dette initiativet skal endre dagens praksis der det er behov for det.

– Det er fortsatt for mange oppdragsgivere, og kanskje i offentlig sektor spesielt, som har prosesser som i praksis bidrar til sosial dumping i bransjen. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi tror at dersom vi som byråer står sammen, og sier klart og tydelig hva vi kan akseptere – fordi vi har våre egne retningslinjer vi må følge – så vil den samlede kraften bidra til bedre prosesser. Jo flere som sier ifra, dess større gjennomslagskraft. Derfor er vi utrolig glade for at så mange byråer nå har lovet at de skal gjøre det de kan for å sikre at fremtidige anbuds- og innkjøpsprosesser er så tett på disse budene som mulig, sier Kielland til Kreativt Forum.

Om Greta, gulerøtter og grasrot!

By
Truls Berg
-

Denne uken fikk Norge besøk av den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg selv om hun ikke vant Nobels fredspris. Den prisen stakk nemlig iranske Narges Mohammedi av med. Hun fikk prisen fordi hun på en uredd måte sloss mot kvinners undertrykkelse, og for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle i Iran. Dessverre sitter Narges i fengsel – og kommer derfor neppe til Oslo den 10. desember for å motta prisen.

Greta Thunberg kom i stedet for å aksjonere sammen med Fosen-demonstrantene, og de valgte i går å blokkere Statkrafts resepsjon. Vi håper konflikten, som skyldes at reinsamene insisterer på at de 151 vindturbinene på Fosenhalvøya skal fjernes etter Høyesterettsdommen som slo fast at dette handler om samenes rettigheter, kan løses på minnelig vis. Det virker jo ikke meningsfylt å skulle bruke milliarder på å skrote turbinene som allerede er utplassert…

Kan det være at litt konkret forhandling der mindre pisk og mer gulerot legges på bordet kan løse konflikten?

Greta Thunberg har likevel et poeng når hun påpeker at regjeringens sendrektighet skaper internasjonal oppmerksomhet om vår mangel på respekt og handlingskraft for Sapmi og samenes rettigheter. Utfordringen er at slikt krever virkelig lederskap. Vi så litt av det i går da Statkrafts toppsjef Christian Rynning-Tønnesen fortalte demonstrantene at selskapet definitivt burde blitt enige med reinsamene FØR de satte opp vindturbinene.

Lederskap handler jo om å ta ansvar og skape resultater, – og vi minnes historien om admiralen i den engelske marinen som alltid tok på seg en rød skjorte hver gang et fiendtlig skip ble oppdaget i horisonten. Under en middag spurte offiserene hvorfor han alltid tok på seg den røde skjorten og fikk til svar;”Hvis jeg blir såret i kamp, ​​vil blodet ikke vise seg, og våre menn vil fortsette å kjempe.” Alle lot seg imponere over at skipet hadde en så modig kaptein og det varte helt til den morgenen utkikksposten ropte: “Ti fiendtlige skip i horisonten” og admiralen dukket opp i brune bukser.

Kanskje kan statsminister Jonas Gahr Støres varslede statsrådrokade løse mangelen på fremdrift og lederskap. Ryktene sier i hvert fall at utenriksminister Anniken Huitfeldt sitter utrygt, men det er flere ministre som etter vår mening med hell kunne avløses. Internt i Arbeiderpartiets ledelse virker det som energien brukes på å sloss istedet for å fremvise ekte lederskap og forene krefter utad. Heldigvis for både Norge og partiet er det annerledes på grasrotnivået. I følge Kommunal Rapports ordføreroversikt som kom denne uken har landets to største partier, Høyre og Arbeiderpartiet funnet hverandre i ikke mindre en 41 kommuner de siste ukene, og slikt liker vi å høre. Vi heier nemlig på de som fokuserer på alt det som forener oss og som søker enighet istedet for å heie på de som oppfordrer til konflikt og stridigheter.

Oversikten viser at tolv Høyre-ordførere har Ap-varaordfører, mens 29 Ap-ordførere har varaordfører fra Høyre. Det gjenstår ennå rundt 20 kommuner som ikke er kommet i mål med forhandlingene, så tallet kan bli enda høyere…

Ukens altoverskyggende og avskyelige terrorangrep fra den palestinske militante gruppen Hamas har satte i gang en ny voldsspiral på Gazastripen og i Israel, og minst 2300 israelere og palestinere er døde. Som tidligere FN-soldat i Libanon er det nitrist å oppleve at sivile nok en gang skal ofres fordi lederne mangler evnen til å enes rundt forhandlingsbord. Få har sagt det mer prosaisk enn Robert Zimmerman for 60 år siden. Han var selv jødisk. Han er nok bedre kjent under kunstnernavnet Bob Dylan;

how many times must the cannonballs fly
Before they’re forever banned?
The answer, my friend, is blowin’ in the wind
Yes, and how many years must a mountain exist
Before it is washed to the sea?
And how many years can some people exist
Before they’re allowed to be free?

Fra sangen “Blowin in the wind” fra 1963

I USA har Donald Trump trampet skikkelig i klaveret (nok en gang!)med sin uttalelse om at Israel var aktivt med på å planlegge droneattentatet på Irans forsvarsminister. Som Trump i følge US News/NTB ordla seg på valgmøtet;

“Vi planla og jobbet med droneangrepet i månedsvis. Alt var klappet og klart, men kvelden før fikk jeg en telefon om at Israel ikke ville delta i angrepet…”

Jeg kommer aldri til å glemme at «Bibi» Netanyahu sviktet oss, fortsatte den tidligere presidenten og viste med all mulig tydelighet at Donald ikke er mannen du vil ha med deg i en krig. For egen del vil vi legge til at vi heller ikke vil ha han tilbake i det hvite hus og det skremmer oss at han fortsatt leder republikanernes presidentkandidatløp

Ukens positive teknologiprosjekt som du neppe har hørt om finner sted i Lund, Sverige hvor noen ildsjeler har funnet opp en alternativ måte å lade elbilene på. De har rett og slett valgt å gjøre selve veibanen elektrisk. du kan se mer om dette her.

La oss også nevne at EasyPark denne uken som en del av World Space Week kan melde om at de kreativt nok har gjort sine parkeringsapper tilgjengelig for nedlastning i verdensrommet. Tilgjengeliggjøringen for “utenomjordisk liv” skjer i samarbeid med Radiostasjonen Grimeton i Sverige. Rent teknisk er appenes kildekoder transformert til kringkastingsvennlige datasignaler. Du kan lese saken her.

– Frem til nå har fokuset vært i byene, men når mulighetsrommet dukket opp, var det gøy å tenke både innovativt og intergalaktisk, sier Stian Holst, norgessjef i EasyPark.

Ukens innovasjonsblomst går til de 41 ferske ordførerene og varaordførerne som viser ekte lederskap og forener krefter på grasrotnivå. Vi trenger flere ledere som fokuserer på gode innovative løsninger og langt mindre rot.

Happy Friday og riktig god helg!

 

Klarna lanserer nye AI muligheter!

By
INNOMAG Newsroom
-

Svenske Klarna fortsetter å innovere. Denne uken kommer nyheten om at de nå lanserer et AI-drevet bildesøk som lar forbrukeren finne og shoppe det de fotograferer. Samtidig gjør de det også mulig å skanne strekkoder i fysisk butikk for å dra nytte av Klarnas prissammenligningstjeneste. Dette er to av de største produktnyhetene fra deres høstlansering.

Etter suksess i USA lanseres nå også shoppable video i Europa, og et nytt cashback-program som gir deg opptil 10 prosent tilbake på kjøp.

I dag presenterte Klarna hele 13 produktnyheter på sin store Spotlight-høstlansering. Den største nyheten er det nye shoppinglinse-verktøyet som lar forbrukeren ta bilde av plagg og andre produkter i sine omgivelser. Ved hjelp av Klarna-appens søk- og prissammenligningsverktøy kan du med en gang se hvor produktet kan kjøpes til best mulig pris. Klarna benytter seg av AI for å gjøre om bildet til søkeord – hvilket gjør at alt du kan ta bilde av, kan forandres til et produkt du kan kjøpe.

Nyheten bygger videre på Klarnas tidligere AI-tilpasninger. I vår ble deres discovery shoppingfeed, med personlig tilpassede produktanbefalinger presentert. Denne utvides nå med shoppable video. Dette tar det beste fra sosiale medier, video og netthandel og gjør det til scrolle-vennlig innhold direkte i Klarna-appen. 8 av 10 forbrukere ser frem til å ha en AI-dreven shoppingassistent, ifølge en studie som Klarna publiserte i mai.

Klarna vil også levere ny teknikk for bruk i fysisk butikk. Fra og med nå kan prisbevisste forbrukere skanne strekkoden på produkter i fysisk butikk, for så å få direkte tilgang til praktisk produkt- og prisinformasjon.

– Klarna er det smarte valget, uavhengig av om du ser etter shoppinginspirasjon, personlige anbefalinger eller den beste prisen. Akkurat som internett ga oss tilgang til informasjon, så gir AI oss tilgang til intelligens, kontekst og personifisering. Klarna har tatt i bruk dette for å bygge bro mellom den fysiske og den digitale verdenen. Det gjør vi gjennom å koble sammen hvordan mennesker blir inspirert av hvordan datamaskiner søker. Jeg er superstolt over at Klarna leder denne revolusjonen innenfor retail, sier medgründer og CEO i Klarna, Sebastian Siemiatkowski.

Ser du noe du liker? Ta bilde, søk og kjøp

Med Klarna-appen og den nye shoppinglinsen i lommen blir hele verden til en plass for shopping. Den nye AI-drevne kamerafunksjonen gjør det mulig å ta bilder av nesten alt rundt seg og umiddelbart søke, finne og kjøpe objektet i Klarna-appen.

Shoppinglinsen kan identifisere over 10 millioner forskjellige objekter – om det er et klesplagg, et interiørprodukt eller elektronikk. Dette matches deretter opp mot mer enn 50 millioner butikktilbud i Klarnas søk- og prissammenligningsverktøy – med mer informasjon om produkt, prissammenligning, hvem som selger det og vurderinger. Forbrukeren får også ekstra inspirasjon ved at det også gis forslag til lignende objekter som matcher objektet eller plagget som ble fotografert. Shoppinglinse-verktøyet er tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, USA og Storbritannia.

Suksess i USA – nå kommer shoppable video til Europa

Ved å blande det beste fra sosiale medier og netthandel vil shoppable video levere en strøm av innhold med god stoppeffekt inni Klarna-appen. Her kan du utforske alt fra unboxing og veiledninger, til vurderinger og produktlanseringer i videoer fra anerkjente merkevarer eller Klarnas globale nettverk av innholdsskapere. Alle produkter som vises, kan kjøpes direkte i videoen. Shoppable video har også utviklet seg slik at innholdsskapere kan dele sitt innhold direkte i Klarna-appen, og nå ut til de 27 millioner månedlige brukerne.

Innholdet i feeden styres av Klarna-appens AI-drevne anbefalingsmotor, og er tilpasset hver enkelt bruker sine unike interesser. I USA har dette ført til at den gjennomsnittlige seertiden har økt med 60 prosent og klikkraten med 25 prosent. Dette hjelper forhandlerne med å vokse og nå flere kunder.

Skann i fysisk butikk og få detaljert produktinformasjon

Selv om fysisk butikk fremdeles er den dominerende salgskanalen i Norge, ønsker mange å dra nytte av fordelene fra netthandel også i fysisk butikk. Som et svar på dette har Klarna nå åpnet opp for muligheten å skanne strekkoder på mer enn 10 millioner produkter, uavhengig av butikk. Dette gir forbrukeren rask tilgang til detaljert produktinformasjon som kundevurderinger, om det finnes andre varianter eller farger tilgjengelig og prissammenligninger. Ved å bruke den innebygde kamerafunksjonen i appen, kan forbrukeren gjøre smarte valg når de handler i fysisk butikk. Butikkskanning er tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland.

Klarna presenterte også 10 andre produktnyheter:

Nytt cashback-program

Nå kan kunder få tilbake opptil 10 prosent av kjøpsbeløpet i form av Klarnas nye cashback-program når de velger “Betal nå”, “Betal Senere” eller “Delbetaling” hos forhandlere med aktive tilbud. Dette kan siden brukes som en rabatt på neste kjøp med Klarna – på nett eller i appen. Cashback er gratis å bruke og målet er å gi forbrukerne merverdi når de handler med Klarna. Nyheten lanseres i første omgang i Storbritannia. Flere markeder vil følge etter.

Sign In med Klarna

Nå kan forbrukere bruke sin Klarna-innlogging for en smidigere innlogging og utsjekking hos tilsluttede forhandlere. Dette fjerner behovet for å huske flere brukernavn og passord. Funksjonen er tilgjengelig globalt, der forhandlere kan integrere tjenesten for å gi Klarna-forbrukere en sømløs shopping-opplevelse.

Filtrer dine søk etter holdbarhetsvurderinger

Klarna-appens søkeverktøy har fått nye søkefilter som hjelper forbrukeren med å shoppe mer bevisst. Nå kan du enkelt søke og finne produkter som har fått holdbarhetsertfiseringer fra People for Ethical Treatment of Animals (PETA), Global Organic Textile Standard (GOTS) og Cradle to Cradle. Filtrene er nå tilgjengelige i Norge, Sverige, USA, Storbritannia og Danmark.

Nytt dashbord for mer bevisst shopping

Selv om det er en økende interesse for å en mer miljømessig og etisk bærekraftig praksis, synes nesten 8 av 10 forbrukere at det kan være vanskelig å finne selskapene som er mer miljøvennlig. For å gjøre det enda enklere å ta bærekraftige shoppingvalg, har Klarna introdusert ett nytt dashbord for bevisst shopping. Her har de samlet et omfattende utvalg av Klarnas bærekraftorienterte produkter, verktøy og tjenester – alt på ett sted. Dashbordet, som nå lanseres i USA, skal etter planen rulles ut i flere markeder i løpet av de neste månedene.

Kjøperbeskyttelse

Klarna vil tilby en forbedret kjøperbeskyttelse til amerikanske forbrukere gjennom XCover. Dette er Cover Genius sin globale distribusjonsplattform. Med denne funksjonen kan forbrukere beskytte sine kjøp mot havari og utilsiktet skade. I Klarna-appen kan forbrukerne enkelt og smidig se vilkår og melde inn eventuelle skader.

Ekspresstilbakebetalinger

Raskere tilbakebetalinger på godkjente returer og kjøp som er gjort med Klarnas rentefrie delbetaling, «Pay in 3» i Storbritannia og «Pay in 4» i USA. Ved å vise til et gyldig sporingsnummer når man åpner en retursak i appen, kommer Klarna til å foreta en forhåndsutbetaling – slik at forbruker kan få redusert sin ventetid og få en smidig returprosess – fri for diskusjoner.

Gift Card Store

Etterspørselen etter gavekort i julesesongen er stor. Derfor har Klarna innledet et samarbeid med Blackhawk Network (BHN), en ledende global leverandør av dette. Nå tilbys Gift Card Store i Klarna-appen i USA. Her kan forbrukere kjøpe gavekort til et omfattende utvalg av velrenommerte forhandlere. Dette skal etter planen lanseres i Storbritannia tidlig neste år.

Disse nye funksjonene er bare de siste i en rekke initiativ fra Klarna for å utstyre forbrukerne med de verktøy og den innsikten de trenger for å shoppe mer bevisst. Det virker ikke som svenskenes stolthet mangler innovasjonskraft!

AI lager illustrasjoner i DNB-stil

By
INNOMAG Newsroom
-

Ved hjelp av generative AI-modeller har DNB funnet en måte å lage mer relevante, varierte og personlige illustrasjoner, raskere, og uten å gå på bekostning av egen illustrasjonsstil.

DNB har fra tidligere av utviklet sin egen illustrasjonsstil, og laget en rekke illustrasjoner som brukes i alle kanaler. Utfordringen med dette er at illustrasjonene ikke nødvendigvis passer til alle budskap, og at de samme illustrasjonene brukes igjen og igjen. I tillegg er designressurser en knapp ressurs, og man rekker ikke nødvendigvis å lage en skreddersydd og god illustrasjon til ønsket tid.

Sommeren 2022 dukket det derimot opp flere spennende AI-modeller som hadde potensial til å bistå med nettopp dette, blant annet Midjourney, Stable Diffusion og Dall’e. I den anledning så DNB et mulighetsrom.

– Vi så raskt at disse kunne brukes til å løse utfordringen vår. Vi innledet derfor kontakt med programvareselskapet Papirfly om muligheten til å gjøre et prosjekt der hovedmålene var å trene en AI i vår egen stil og bruke den til å lage illustrasjoner basert utelukkende på prompt, samt å trene en AI til å utvide eksisterende illustrasjoner, for eksempel ved å legge til en annen bakgrunn, person eller gjenstand i en gitt illustrasjon, sier Heidi Andersen, fagansvarlig for bankens Brand Centre.

DNB samarbeidet tett med Papirfly for å finne ut av hvilke av de generative bildemodellene som best kunne generere bilder i bankens grunnstil. I den sammenheng var det også viktig at modellen kunne trenes spesifikt med materiell som var laget og godkjent av DNB.

– Valget falt til slutt på Stable Diffusion. Det var denne AI-modellen som ga oss best resultat på vår illustrasjonsstil uten å gå på bekostning av kvalitet, forteller Andersen.

Her er videoen!

Mer tilpasset innhold, raskere

Ved å trene en AI-modell til å lage illustrasjoner som matcher en spesifikk stil, har DNB muliggjort en mer effektiv og kreativ produksjonsprosess. I tillegg har banken også trent AI-modellen til å utvide eksisterende illustrasjoner, som gir enda flere muligheter for visuelt innhold.

– Denne tilnærmingen gir oss også potensial for å skape mer personlig tilpasset innhold, da AI-modellen kan lære fra tidligere interaksjoner og preferanser til brukerne, sier Andersen og legger til:

– AI modellene gir oss et stort potensial til å gi illustrasjoner som er mer relevante, mer varierte og mer spennende i vår kundekommunikasjon. Metoden gir oss kostnadsgevinster og kortere tid til markedet.

Hva dette betyr i spart tid/kroner/ressurser

-For den samme investeringen i det gamle systemet kan vi nå levere 15 ganger verdien med det nye systemet. Det vil si at vi kan redusere kostnader og investeringer med 15, og samtidig beholde samme produksjonsnivå, avslører Andersen.

-Når det gjelder tidsbesparelser, så er de også betydelige. I det gamle systemet var tidsbruken høy, og det var ikke like enkelt å håndtere store mengder. Nå kan brukere på egenhånd lage sine egne versjoner og skalere dem opp i ulike varianter på bare 30 minutter. Tidligere, hvis det ikke fantes en passende versjon, måtte oppgaven sendes til en annen person som brukte 1-2 timer (inkludert tilbakemeldinger) for å løse oppgaven. Den største fordelen her er at mange flere nå kan lage sine egne tilpassede versjoner, noe som tidligere ville vært kostbart og tidkrevende.

– Dette er bare starten!

Hun mener at illustrasjonsprosjektet har gitt mersmak til å utforske hvordan AI kan bidra ytterligere i bankens innholdsproduksjon.

– Vi ser at dette bare er starten. Vi fortsetter å utforske nye AI-modeller, teknikker og stiler for å forbedre vår innholdsproduksjon enda mer i fremtiden. Både ut mot kunden som i Sbanken-konseptet, men også i våre interne tjenester som våre ansatte bruker daglig, avslutter Andersen.

På vei mot en sirkulær klesindustri?

By
INNOMAG Newsroom
-

Færre klær på markedet er den beste måten å løse klima- og miljøproblemet for klesindustrien, mener utvalg.

Salg av klær har stor påvirkning på klima og miljø. For første gang kommer det nå forslag til politikk i Norge som kan bremse overproduksjon av klær. Forslagene ble overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide denne uken.

Bak anbefalingene står et utvalg med representanter fra næringslivet, miljøorganisasjoner, klesinnsamlere og avfallsbransjen. Framtiden i våre hender har vært sentral i arbeidet. 

Det er særlig konsekvensene av såkalt «fast fashion» forslagene vil ordne opp i.

– Dette er en viktig seier i kampen mot «fast fashion». Forslagene våre vil få ned overproduksjonen av klær, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, som selv har sittet i utvalget.

Her er noen av tiltakene som går løs på klima- og miljøproblemene som kommer fra klær i Norge

1. Utvidet produsentansvar

Utvalget foreslår en ordning for et såkalt «utvidet produsentansvar», som betyr at klesprodusentene må sørge for en ansvarlig avfallshåndtering av klær.  Gjort på riktig måte vil en slik ordning føre til en mer sirkulær klesindustri, med mer reparasjon og gjenbruk. 

Flertallet i utvalget slår fast at mengdene med klær er det største miljøproblemet i bransjen, og at færre klær på markedet er den beste måten å redusere miljøbelastningen på.

2. Det skal bli dyrere å selge klær laget av plast.  

Den økte produksjonen av klær kommer i hovedsak fra økt bruk av billige plastmaterialer i klærne. Bare i Norge i 2022 ble om lag 25 000 tonn tekstilprodukter med syntetiske fibre satt på det norske markedet.

Utvalget foreslår at det innføres nye avgifter på klær, og at avgiftene blir høyere i takt med større andel syntetiske materialer i plaggene.

3. Utvalget ber norske myndigheter jobbe for strengere EU-krav til eksport av klær. 

Strengere krav i EU kan føre til at regelverket for eksport av donerte brukte tekstiler blir oppdatert. Blant annet ber utvalget norske myndigheter om å vurdere strengere krav til hvilke produkter som kan eksporteres. Utvalget ber Norge jobbe for et EU-forbud mot eksport av visse produkter laget av syntetiske fibre. Det kan også føre til finansiering av tekstilavfallet andre steder i verden.

Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet mener at det i tillegg bør opprettes et eget miljøfond, hvor pengene går til opprydning av tekstilavfall i land vi har eksportert mye bruktklær til. Her vil miljøorganisasjonene gå lengre enn flertallet i utvalget.

4. Det blir slutt på hemmelighold i klesbransjen. 

Utvalget ber om strengere krav til rapportering og oversikt over tekstiler satt på det norske markedet. Det betyr at kleskjedene må offentliggjøre mengden klær de vil selge i Norge, overskuddsvarer som ikke blir solgt, hvilke tekstiler som blir avfall i Norge og hva som eksporteres ut av landet. Kleskjeder som Hennes & Mauritz har tidligere strittet imot når Framtiden i våre hender har bedt om miljøinformasjon fra klesproduksjonen.

Utvalget foreslår også at netthandelselskaper som kinesiske Shein må omfattes av ordningen. Netthandelgigantene må ha en representant til stede i Norge, slik at de nye reglene blir fulgt.

– Folk har vist et fantastisk engasjement i denne saken, og har vært helt avgjørende for at vi nå kan gå løs på «fast fashion» med den kraften vi gjør i dag. Næringen har flyttet seg veldig langt på kort tid. Nå er det opp til politikerne å gjennomføre tiltakene, sier Anja Bakken Riise. 

Her er noen av grepene som vil føre til at volumet av klær på det norske markedet vil gå ned:

  • Forurenser betaler. Jo mer forurensende klær man produserer, jo mer skal man betale.
  • Kostnadene til forebygging og håndtering av tekstilavfall skal dekkes av produsentene som forurenser.
  • Administrative kostnader ved et produsentansvar skal også dekkes av forurenser.
  • Separat innsamling av klær blir etablert i Norge, med utsortering til ombruk og fiber-til-fiber gjenvinning der ombruk ikke er mulig.
  • Alle kostnader knyttet til ordningen skal være knyttet til formålet om å redusere volumet av klær på markedet.

– «Fast fashion» drives fram av syntetiske materialer som er lette og billige. Derfor er det veldig viktig at det blir mindre attraktivt for produsentene å sette plastklær på markedet. Det får vi til med våre forslag, avslutter Bakken Riise.

Les hele rapporten her. 

1...151617...185Page 16 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...