På neste ukes sommerfest for de innovasjonsprofesjonelle i landet vil en av talerne ta for seg den innovative utfordringen det er å bygge neste generasjon oppdrettseventyr.

Det handler om å dyrke frem laks på land eller rettere sagt i landbaserte anlegg og sjefen i OFS Norge, Jørn-Gunnar Jacobsen kommer for å fortelle om dette spennende området.

OFS står for Onland Farming Solutions og Jørn-Gunnar har solid bakgrunn fra både Nortura, ICA, Findus og Norwegian Fish Company. Han forteller oss også at det var OFS (under sitt tidligere navn) som allerede i 2016 satte opp sitt første anlegg i Skottland hvor det ble produsert laks av svært høy kvalitet. Vi tok en kort prat før han onsdag skal presentere fra scenen i Rebel senteret…

Dette er innovasjon med stort potensiale, hvor lang er dere kommet spør vi…

– Ja, det er allerede registrert over hundre prosjekter som omfatter landbasert oppdrett rundt omkring i verden. Mange av disse er på tegnebrettet og de fleste blir neppe realisert. Uansett viser omfanget at landbasert oppdrett nå kommer for fullt; man er trygge på teknologien og markedet er i sterk vekst, svarer Jørn-Gunnar oss ivrig.

Hvor er dere i dette terrenget?

-OFS-gruppen er en av de som har kommet lengst. Det er i skrivende stund investert 228 millioner kroner i anlegget i Måløy. Det første byggetrinnet er et pilotanlegg med et komplett visningssenter og en komplett tank for oppdrett med 10 meter diameter. Det vil bli satt ut første fisk i anlegget allerede i august i år. Pilotanlegget er støttet av Sparebanken Vest og Innovasjon Norge og vil driftes av vårt eget selskap ONTEC og inneholder undervisningsfasiliteter, visningssenter, R&D fasiliteter og et komplett anlegg for oppdrett med basis i RAS teknologi som er delvis basert på resirkulering av 1,5-2% vann i timen. Som den eneste aktøren kan vi skifte over fra RAS til Gjennomstrømming eller Resirkulering når det finnes formålstjenlig, hver tank inneholder eget filter og representerer hver for seg et eget oppdrettsunivers.

Dette lyder jo bra, hvor bærekraftig anses dette?

-Landbasert oppdrett er trolig den grønneste investeringen man gjøre innen sjømat.
Bankene kategoriserer lån til landbasert som grønne med gode vilkår. Det er videre et udiskutabelt faktum at landbasert oppdrett treffer svært mange av bærekraftmålene, svarer Jøn-Gunnar oss og lister opp

• Ingen utslipp til sjø
• Ingen luseproblematikk og lav dødelighet
• Ingen rømningsfare
• Ikke behov for brønnbåter for frakting av fisk til land for slakting
• Gjenbruk av energi – slammet har mange anvendelsesområder

I hvilken grad er dere ferdig oppkapitalisert?

-OFS sitt pilotanlegg har en kostnadsramme på ca 100 mill NOK. Av dette ble det hentet inn 50 mill ved siste årsskifte, og det skal nå hentes inn ytterligere 50 mill til samme pris, vi har en rekke interessenter og tror selv vi når dette målet i løpet av sommeren, avslutter OFS Norge sjefen og nevner at også børsnotering på sikt vil vurderes.

Vi i Innomag ønsker lykke til!

Uken har vært humpete, inflasjonsspøkelset skremmer sentralbankene og rentene stiger. Det samme gjør temperaturen både i Kristiansand og i Europa, men det er ikke alt som stiger: Arbeiderpartiet og Senterpartiets popularitet synker til nye bunnnivåer. Kanske ikke så rart, når regjeringspartiene så til de grader har glemt at det nå skulle være vanlige folks tur.

Slagordet fremstår mer og mer som en vits – og det er jo mulig de ler godt av oss, men det er sjelden vakkert når politikere kjøper seg billige poeng i forsøk på å tekkes de som lukker øyne og ører for utviklingen.

Det er selve lokaldemokratiet Jonas og Trygve nå tukler med – og Kristiansand vil bli syretesten på om regjeringen mener alvor med å forberede seg på morgendagen, eller om deres prosjekt handler om å reversere reformer og sloss mot utviklingen.

En som ikke sloss mot utviklingen, men som heller ikke er redd for å satse, er flygründer Bjørn Tore Larsen som denne uken foretok jomfruturen med sitt nye selskap Norse Atlantic Airways. Vi gratulerer og viser til vårt intervju med den uredde piloten som tør der andre toer sine hender. Du kan lese intervjuet med Larsen her.

Ukens høydepunkt for oss endringsagenter kom etter vår mening allerede forrige fredag, da Innovasjon Norge inviterte til sin årlige innovasjonstale på Deichmanske Bibliotek, og her stod gode innlegg i kø, både fra Vidar Helgesen, Energi-nestor Jørund Rystad, næringsminister Jan Kristian Vestre og Innovasjon Norge sjefen Håkon Haugli. Du kan se hans 6 råd her, alternativt lese den utmerkede oppsummeringen til Norges ledende innovasjonsguru, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen her.

Tirsdag denne uken var det så duket for eierskapskonferansen, og her fikk vi høre mer om de statseide virksomhetenes erfaringer fra arbeid for å møte det grønne skiftet. Tidligere finansminister Kristin Halvorsen, direktør CICERO Senter for klimaforskning inntok konferansier-rollen og næringsministeren innledet det hele. Like entusiastisk som på fredag, selv om han denne gang var på det gamle Deichmanske bibliotek. Man trenger ikke å være konspiratorisk for å se symbolikken i regjeringens største problem: Spriket mellom Vestre & Co som ønsker innovasjon og satsninger på fremtiden, mens andre deler av regjeringen åpenbart er langt mer opptatt av å skru tiden tilbake til tiden da Deichmanske bibliotek var selve gralen, NRK stod for all visuell nyhetsformidling i kongeriket og Google kun var en feilstaving av verdens største tall…

Både Jon Erik Reinhardsen, styreleder i Equinor, Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen og Mattias Johansson, Head of Public Affairs Volvo Cars var på talerstolen, selv om vi ikke helt forstod hva kinesiskeide Volvo skulle tilføre. Mulig det var ment som en forsmak på innlegget fra Elkem som fortsatt nyter godt av svært lave og svært subsidierte norske strømpriser, til tross for at selskapet har vært kinesisk eid i minst 10 år…

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO var hentet inn som grønn pådriver og den rollen tok hun med bravour. Konklusjonen som næringsminister Vestre tok var ferdigskrevet i forkant og kan oppsummeres med at Norge må bli flinkere til å kutte mer på utslippene. Derfor må de statlig eide selskapenes klima-rapportering følges opp langt tettere fremover.

For resten av det norske journalistkorpset var vel likevel gårsdagens feiring av prinsesse Ingrid Alexandra ukas største begivenhet. Norges nå myndige prinsesse fremstår som både klok, fager og prinsesseaktig, selv om statsminister Jonas Gahr Støre var opptatt av at hun skulle få være en vanlig uvanlig jente.

I Belgia gikk Innova konferansen av stabelen, og det er bare å konstatere at det tar tid å få deltagerne tilbake, -av 250 deltagere var under halvparten fysisk tilstede. Vi husker ikke hvem av talerene som sa det best, men vi husker hva han sa; Den gamle følelsen av redsel for å gå glipp av noe, det som på fint kalles Fear of Missing Out (FOMO) er nå erstattet av FOGO, – Fear of Going Out og det er jo egentlig ganske trist. Enda verre ble det da en annen taler slo i bordet med en undersøkelse som viser at 56% av belgiske ungdommer føler seg ensomme, – og det i et land hvor folk nesten bor oppå hverandre.

Helt til slutt må vi nevne togturen som tre av Europas ledende statsoverhoder tok til Kiev denne uken. Her handler det om å vise støtte til Ukraina, – og alt tyder nå på at Ukraina innlemmes rekordraskt i EU. Forøvrig ser vi at president Zelensky fortsetter å gjenta det samme han svarte president Joe Biden den første natten etter at russerne angrep hans nasjon;

I do not need a ride, I need ammunition!
Et sitat fra en stor leder som vi tror kan bli like ikonisk som Churchill sine bevingede ord fra annen verdenskrig.

Ukens innovasjonsblomst går til en annen bevinget, nemlig flygründer Bjørn Tore Larsen, – som lett og ledig innrømmer at det er galskap å satse i disse usikre tider, men likevel tør å guttse. Det er ingen tvil om at luftrommets nye pirat utfordrer de store etablerte aktørene og slikt heier vi gjerne på! Digital blomst er underveis!

Happy friday og riktig god helg!

Over 100 deltakere var innom Ingensteds i Oslo for å høre om fremtiden innen entreprenørskaps-støtte, forskning og teori i et arrangement i regi av Entreprenerdy, Abelia og FIN.

Hovedinnledere var Øystein Søreide Eriksen (adm dir Abelia) og Thorsten Posselt (prof ved Universitet i Leipzig og leder ved det verdensledende forskningsinstituttet Fraunhofer).

Øystein Søreide Eriksen fortalte at en viktig faktor for å lykkes med tidenes omstilling i næringslivet er entreprenørskap. Gjennom en bred involvering av hele økosystemet vil man skape mange nye arbeidsplasser og grobunn for flere norske enhjørninger. Han fortalte videre at det er viktig å akselerere utviklingen for å at vi skal nå bærekraftsmålene

Professor Thorsten Posselt viste til statistikk på at både Norge og Tyskland er ligger i toppen innen OECD på å bruke penger på entreprenørskapsstøtte per innbygger, men at vi foreløpig er i det nederste skikte mtp resultater av denne støtten. Tyskland er nummer 38 og Norge nummer 46 av 47 land i forhold til tidlig fase entreprenøriell aktivitet, og nummer 30 og 43 i forhold til privat eierskap av bedrifter.

Eventet ble avsluttet med en paneldebatt om hva som kan være mulige løsninger fremover. Paneldeltagerne var Professor Posselt, Hilde Indresøvde (Leder for start og skalering, Vestlandets Innovasjonsselskap), Trine Ellingsen (Daglig Leder i FIN) og Muzi Mtshali (CEO, Entreprenerdy Sør Afrika). Konklusjonen av debatten var at det er mer likheter enn ulikheter i forhold til utfordringene innen entreprenørskapsstøtte i de forskjellige landene. Det ble pekt på behov for mer fokus på entreprenørenes behov, bedre samarbeid mellom aktørene i økosystemet for entreprenørskap og innovasjon samt nye KPI’er for å måle programmenes totale effekt og påvirkning.

Fremtidens entreprenørstøtte må være forankret i innsikt og samarbeid for å rive siloene og best knytte de riktige ressursene til hver enkelt entreprenør – når entreprenøren trenger det.

Vi i Innomag gratulerer med 10 årsjubileumet!

Dette innlegget er skrevet av Tor W Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Labs fagråd.

Innovasjonstalen 2022 er avlevert. Inntrykkene er mange. Utgangspunktet for at norske virksomheter kan lykkes med det grønne skiftet og øke eksporten er de beste. Alle er enige i at ambisjonene må være høye og at tiden er knapp.

Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, peker på at vi må satse på nye teknologiske løsninger og tjenester rundt områder hvor vi har komparative fortrinn som for eksempel mat/jordbruk, hav/fisk, karbonfangst og lagring, og fornybar energi.

Vi snakker om en re-industrialisering av Norge, men veien dit har, ifølge Haugli, seks bekymringshumper:
1. Det er får få som vil bli gründere i Norge
2. Vi må evne å vokse de etablerte virksomhetene
3. Hele Norge må bidra i eksporten av varer og tjenester
4. Vi må bli dyktigere i kommersialiseringen av forskningen
5. Utviklingen i direkte utenlandske investeringer i Norge, er flat
6. Virksomhetenes evne og vilje til å ta i bruk avansert teknologi er lav

Rådene han gir til sentrale aktører i det offentlig og privat sektor inkludert myndigheter, er fornuftige og velplasserte. Men på ett område skiller Haugli og jeg lag i vår oppfatning.

Vi er begge enige i at Norge trenger flere selgere og merkevarebyggere for å skalere fremragende teknologiske løsninger. Mens Haugli peker på at lederne må ta ansvar for utvikling av slik humankapital, peker jeg på at det må være akademia ansvar å forsyne samfunnet med kandidater som, basert på forskning, er eksperter på kommersialisering og skalering av invensjoner. La meg utdype ved å peke på et paradoks.

Norges forskningsråds (NFR) ypperste instrument for å sette forskningsdrevet invensjon og innovasjon på agendaen sammen med næringslivet, er Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)-programmet. Gjennom fire utlysnings-runder siden 2007, har dette vært en attraktiv ordning og incentiv for gode forskere for å finne sammen med gode næringspartnere. Stor status og god finansiering (opp til 96M) over 5+3 år, er generøst og attraktivt. Siden oppstarten i 2007 er om lag 60 SFI-sentre etablert. Ved siste tildeling, juni 2020, ble 22 nye sentre etablert.

Foreløpig er NHHs Senter for tjenesteinnovasjon, 2011 til 2019, det eneste SFI-senteret som er lagt til en handelshøyskole. Videre var det kun Center for Connected Care (3C) ved Universitetssykehuset i Oslo som hadde tjenesteperspektiv og konsumenter (pasienter) som fokus. I praksis betyr det at business- og tjeneste-aspekter ved innovasjonsforskningen er fraværende innen SFI-ordningen. Jeg unnlater aldri å minne om at om lag 80 prosent av Norges BNP er innen tjenesteytende sektor, at industri er knappe 10 prosent, og at olje og gass, som en viktig industri, skal bygges ned.

Dette er bekymringsfullt fordi ingen invensjon tas i bruk av seg selv. Ingen virksomhet skaleres av seg selv. Ingen forretningsmodell-innovasjon skjer av seg selv. Ingen digitalisering av virksomheter skjer avseg selv. Ingen omstilling til et mer bærekraftig samfunn skjer av seg selv. Markeder kan, som teknologi, skapes.

Årets innovasjonstale viser at vi som nasjon har satset mer på invensjoner (utvikling av noe nytt og nyttig) som i liten grad ble kommersialisert og skalert (ble ikke nyttiggjort). Verdens beste racerbil – Il Tempo Gigante – ble, som Haugli påpekte, ikke en kommersiell suksess.

Norge har så langt forsømt innovasjonssiden av invensjoner ved at man har ubalansert fordelt midler til invensjonsforskning og dermed tatt for gitt at gode løsninger selger seg selv. Håkon Haugli minnet meg på nettopp denne ubalansen i årets innovasjonstale.

Du kan se årets utgave av Innovasjonstalen her.

Vi nærmer oss med stormskritt årets lyseste netter, og i dag går startskuddet for det som for mange er sommerens vakreste eventyr, nemlig Færderseilasen. Regattaen som er en av verdens største pleier å by på både oppturer og nedturer, medvind og motvind. Uansett er det et spektakulært skue når over 700 båter skal gjennom Drøbaksundet på vei ned mot Færder fyr og målgang utenfor Tønsberg.

I morgen åpner Norges nye nasjonalmuseum, og det spektakulære bygget som blir Nordens største kunstmuseum byr visstnok på over 100 000 kunstverk. Imidlertid er det kun funnet plass til å vise 6 500 verk, så det er slett ikke alt vi får sett. Både eldre og moderne kunst er selvsagt representert og så gjenstår det å se hvilket av de over 90 rommene som blir mest populært. Til tross for alle kunstverkene gjetter vi på at den enorme takterrassen også vil vinne mange hjerter…

Mange hjerter har også det blide paret Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom smeltet.  Til uken skal de altså smis i hymnes lenker i et bryllup som visstnok også skal vises på TV, som omtrent alt annet de to foretar seg. Det blir sikkert spektakulært, men vi minner om den gamle sannheten om at når man inviterer pressen så til de grader med på oppturene så møter de nok garantert også opp på nedturene…

Enda mer spektakulært er det for mange at vår svært alternative prinsesse nå velger å forlove seg med den selverklærte sjamanen Durek Verett, mannen som selv hevder han kan helbrede alt fra kreft til kjønnslepper. Vi gleder oss over at Martha Louise har funnet kjærligheten igjen, men det skal innrømmes at vi noe skeptisk til hennes svakhet for posører med ego større enn Kielfergen. Trygve Hegnar, Finansavisens flittige og erfarne redaktør var relativt tydelig i sin advarsel i sin lederartikkel denne uken, – kongehusets langsiktige posisjon svekkes når familien skal utvides til å inkludere en selverklært og ufrivillig tragikomisk reptil-sjaman. Som kjent har Martha Louise tidligere vært gift med Ari Behn, mindre kjent er det at også Durek har vært både fengslet og gift. Ekteskapet strandet etter at sjarlatanen viste frem en mindre sjarmerende side og valgte å melde sin kone, Zaneta Marzalkova, til myndighetene i USA som ulovlig innvandrer…

Siden vi er inne på området kjærlighet og ekteskap tar vi med historien om ekteparet som dro til byens største supermarked for å handle. Det gikk ikke bedre enn at mannen etter en stund ikke klarte å finne sin kone. Etter lang tids leting stoppet han en vakker kvinne som gikk forbi og sa: «Jeg beklager, men jeg finner ikke kona mi, har du noe imot at jeg snakker med deg et minutt eller to?» Kvinnen ble forvirret og spurte mannen hvorfor. Mannen svarte: “Hver gang jeg snakker med en vakker kvinne, finner min kone meg på et blunk.”

Spektakulær er også stormen flyselskapet SAS sliter med om dagen. Interne stridigheter truer med å rive selskapet i stykker innenfra, et stolt selskap med en solid fortid er trist nok i ferd med å styrte. I forrige uke var det den svenske regjeringen som tydelig sa fra at de ikke anser det som sin jobb å redde selskapet. Denne uken er det SAS pilotene som velger å bruke streikevåpenet i sin kamp for å bevare goder som i stor grad tilhører fortiden. Bjørn Kjos og hans Norwegian team fikk for noen år siden mye kjeft fra SAS ledelsen som mente at Norwegians bruk av innleide piloter var uetisk. Nå har SAS valgt den samme løsningen…

Hvorfor kan man jo spørre?

Jo, fordi det gir økt fleksibilitet og lavere faste kostnader. Til syvende og sist handler det om ledelse, kriseforståelse og evnen til å spille hverandre gode, i stedet for å etterlate egne kollegaer i en umulig situasjon – det gjelder både fotballag og flyselskaper. Laginnsats fordrer felleskapsfølelse og lagkultur skapes kun når alle bidrar. Dette er SAS sitt største problem, – mye tyder på at de ulike fagforeningene (SAS har minst 40 av dem!) ikke innser at de på denne måten forverrer stormen selskapet nå står i. Lærdommen for oss endringsagenter står skrevet tydelig på veggen;

En stolt fortid garanterer ingen sikker fremtid, og enda viktigere: Ingen lykkes alene, uten et godt lag vinnes ingen kamper og alle må gjøre sitt for å bidra til verdiskapende og bærekraftige arbeidsplasser.

Norges landslagsherrer viste nettopp verdien av lagkultur i en merkelig fotballkamp på Ullevål i går kveld. Førsteomgangen mot Slovenia ble en nedtur og viste hva som skjer når ingen tar ansvar for helheten. Imidlertid var den andre omgangen en sann fryd å bivåne, – kun scoringene manglet. Enkelt-prestasjoner i særklasse, og lagkultur som varmet!

I USA hvor vi tilbrakte forrige helg er Elon Musk fortsatt i gang med sitt spektakulære forsøk på å kjøpe Twitter, men den eksentriske mogulen har stoppet kjøpsprosessen fordi han mener spektakulært nok at opp mot 25% av alle twitter kontoene i verden i realiteten styres av automatiske bot’er. Twitter sjefen Parag Agrawal hevder på sin side at dette er en grov overdrivelse, men han vedgår at 5% av de aktive kontiene visstnok er bot’er som spyr ut meldinger på egen hånd. Mange tror Elon kun er ute etter å få prisen ned, andre mener han har innsett at kjøpet ikke er blant hans smarteste trekk.

Ukens innovasjonsblomst går til professor Sjur Dagestad og hans innoco nettverk som nå går sammen med Open Innovation Lab of Norway og starter Innovation Forum Norway. Vi håper han raust deler blomstene med vinnerne av designprisene som ble delt ut onsdag kveld, en av prisene gikk hyggelig nok til 260 årige Hadeland Glassverk. Den saken kan du lese mer om her.

Happy Friday, og riktig god helg, – nå skal vi få med oss Innovasjon Norges innovasjonstale før vi hopper ombord i 35 fot’eren SMIL i årets utgave av Færderseilasen!

Denne kronikken er forfattet av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved NHH

Passasjerer strandet på Schiphol flyplass. SAS kansellerer hundrevis av avganger. Restauranter håper på en kald og våt sommer. Kaoset skyldes mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dessverre var krisen i BEACH-sektoren en varslet krise.

Reiseliv er en mangfoldig sektor og omtales ofte som BEACH sektoren – Booking, Event, Air, Cruise, og Hotel. Dette er en stor og viktig sektor i de fleste moderne økonomier og sysselsetter mange mennesker. Næringsgrunnlaget er basert på interaksjon mellom mennesker og mobilitet over landegrenser. C-19 gjorde dette vanskelig.

Årsaken til dagens i BEACH- kaos ligger i at myndighetene, av medisinske årsaker, gjorde sektoren til en risikosektor for ansatte ved å stenge og åpne den flere ganger. Arbeidsgiverne, av økonomisk grunner, sa opp eller permitterte de ansatte tilsvarende. De ansatte, av hensyn til egen økonomi, ga opp og fikk jobb i andre sektorer som var mer forutsigbare og trygge. Nå betaler vi prisen. Jeg tror det vil ta lang tid før kaoset i BEACH-sektoren er borte.

Avisen Washington Post forteller i en artikkel om hvordan mange fristilte mennesker i BEACH-sektoren oppdaget gleden ved å ikke jobbe, gleden av å ha mer tid med familien, gleden ved å slippe den lange pendlerreisen, gleden ved roligere morgener, gleden ved å slippe vakter i helger eller netter, gleden ved å ikke være eksponert for smitte, gleden ved å hoppe av eller redusere tempoet i marsvin-hjulet!

I prosessen har mange fristilte oppdaget at de kan opprettholde en grei livsstil ved å ta sporadiske jobber – GIG-jobber i for eksempel delingsøkonomien. Eksempler på slike jobber kan være «last mile» levering for Bring, Foodora eller Uber, leie ut ledige rom, hus eller hytte via Airbnb, leie ut bilen via Getaround (tidligere nabobil.no), eller kjøre for Uber. Den gode nyheten er at GIG jobber, som lenge har vært ansett som negativt av arbeidstakerorganisasjoner, er i dag mer regulert enn den var i de tidlige fasene av delingsøkonomien.

Nye EU regler vokser frem for å hjelpe GIG-arbeidere som mottar arbeidsoppdrag fra en app eller plattform. Når to kriterier – appen definerer lønnsnivået og arbeidstiden – er oppfylt, blir appen eller plattformen definert som en arbeidsgiver for dem som utfører arbeidet. Som GIG-ansatt har man ved dette rett på minimums lønn, betalt ferie, pensjon, og arbeidsledighets og sykelønnstrygd. For mange er denne friheten, denne fleksibiliteten og tryggheten, attraktivt som fulltidsjobbb eller suplement.

En typisk Airbnb-vert tjener i underkant av 10.000 kroner i måneden og en Foodora ansatt rundt 100 kroner timen pluss eventuelle tipp. I Norge opplyser Foodora at lønnen er 200kr timen. Antall Airbnb leiligheter som tilbys og antall Foodora-syklister i Oslo tyder på at dette er attraktive alternativer.

Resultatet av flere åpninger og stenginger av BEACH-sektoren er at 10.000-ener av BEACH-ansatte enten har forlatt sektoren til fordel for andre sektorer eller de har oppdaget alternative inntektsmuligheter gjennom GIG-jobber i delingsøkonomien. Ansatte som tidligere jobbet i BEACH-sektoren med for eksempel kunst og kultur, festivaler, restauranter, barer, flyselskaper, eller hoteller, kan være tapt for godt.

Hva er lærdommen?

Humankapitalen – arbeidskraftens kunnskaper og ferdigheter – er bedriftenes viktigste ressurs. Hotellene ønsker seg kokker, rengjørere, servitører, og resepsjonister som kan hotellfaget – som er å skape gode opplevelser for gjestene. Bar- og restauranteiere ønsker seg bartenderne og servitører som ikke bare kan mikse drinker eller servere mat, men også underholde gjestene og skape god stemning. Flyselskapene og cruiseskipene krever i tillegg til serviceinnstilling at ansatte – piloter, offiserer, stewards og betjening – er sertifisert og trent for å skape trygge opplevelser. Alt dette er kunnskaper og ferdigheter som arbeidsgiverne kvittet seg med under pandemien! Da oppstår kaoset.

Omveltningen i BEACH-sektoren handler derfor ikke så mye om tap av realkapital og aksjonærverdier (som for eksempel at SAS kan gå konkurs), men om flukten av humankapital – kunnskap og ferdigheter – til andre sektorer. Kaoset i sektoren viser at når vi kan leve normalt igjen – når alle er trygge fordi alle er trygge – fikk etterspørselen etter reiseopplevelser en rekyl.

Lærdommen er at uten den rette humankapitalen i antall og kompetanse, er selv den mest etterspurte BEACH-aktøren fortapt. Arbeidsgiverne mangler arbeidskraft og må ansette og trene opp helt nye medarbeidere – noe som tar tid. Håpet for mange er en kald og våt sommer hvor kundene holder seg hjemme

Dette var en kronikk forfattet av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, tilknyttet DIG-senteret og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Open Innovation Lab of Norway går sammen med professor Sjur Dagestad og hans Innoco innovasjonsnettverk i en spennende fellessatsing som vil bringe økt innovasjonskraft til norske innovatører.

Nysatsingen blir hetende Innovation Forum Norway og Sjur Dagestad går samtidig inn i Open Innovation Lab of Norways faglige råd som ledes av professor Tor W. Andreassen. Rådet har medlemmer som blant annet professor Arne Krokan, Yngvar Ugland, DNB og Åse Lunde, Standard Norges nye bærekrafts- og innovasjonsdirektør.

«Det er med glede vi ønsker Sjur og hans innovasjonsnettverk velkommen inn i Innovation Forum. Når Norges to ledende innovasjonsnettverk går sammen vil det gagne alle innovasjonsprofesjonelle i hele landet. I tillegg vil arbeidet som Innovation Forum nå setter i gang for å stimulere til økt satsing på innovasjon, bærekraft og generell verdiskaping i Norge, føre med seg konkrete fordeler for alle deltagerne», sier Truls Berg, leder av Open Innovation Lab of Norway og Innovation Forum.

I Open Innovation Lab of Norway samles innovasjonsledere fra 50 av Norges mest innovative virksomheter på tvers av sektorer og tradisjonelle skillelinjer for felles dialog, kunnskaps- og erfaringsutveksling. Forumet fungerer som en arena for de som jobber mest bevisst med innovasjon, og bidrar til å sette fokus på viktige utfordringer Norge som nasjon og norske virksomheter i en stadig mer global kunnskapsbasert verden må forholde seg til.

I en kunnskapsbasert økonomi er innovasjon i økende grad et resultat av virksomhetenes samspill med sine omgivelser. Ideer, impulser og nye teknologiske løsninger kommer fra kunder, leverandører, konkurrenter, forsknings- og kunnskapsmiljøer. Vårt mål er å aksellere våre medlemmers innovasjonsprosesser, hjelpe dem med å skanne verden etter de beste verktøy, metoder og muligheter og hjelpe dem med å lykkes.

«Vi er overbevist om at økt kunnskap og bedre informasjonsdeling er nøkkelen til å skape mer innovasjon i Norge, og er imponert over det engasjementet våre medlemmer utviser for å øke verdiskapningen i sine respektive virksomheter», sier Truls Berg.

«Innocos innovasjonsnettverk er et personlig nettverk bestående av 172 Norske innovatører. I 2021 og 2022 har vi vært ute på en faglig reise for å styrke innovasjonskompetansen hos den enkelte. I øyeblikket kondenseres dette arbeidet i en ny, norsk innovasjonsfagbok, som vil komme om noen måneder. Vi har sett på flere måter å videreføre nettverket på, og sammenslåingen med Open Innovation Lab of Norway er helt klart den mest spennende», sier Sjur Dagestad.

«Innocos innovasjonsnettverk er den personlige arenaen hvor norske innovatører møtes og diskuterer fag. Når nettverket nå fusjonerer med Open Innovation Lab of Norway vil det føre til en styrkning av norsk innovasjonskompetanse. Dette vil være en av de mest konkrete norske satsninger innen Hva skal vi leve av etter olja», sier Adnan Helja fra Hallingdal Innovasjon som leder faggruppen for forretningsmodell i Innocos Innovasjonsnettverk.

Innovation Forum Norway er nylig opprettet av Open Innovation Lab of Norway og deres partnere for å gi et tilbud til alle de som ønsker å bli bedre på kunsten å innovere. Forumet har som mål å styrke medlemmenes innovasjonskompetanse og henvender seg enhver endringsagent som søker nyttige tips, verktøy og løsninger for å bli bedre på innovasjonsområdet.

Nettverket vil sette inn målrettede tiltak for å skape endring og mestring der hvor landet og medlemmene vil trenge det i tiden framover. Forumet kjennetegnes av en felles erkjennelse av at de fleste virksomheter sitter på en gullgruve av ubenyttede ideer som ved intelligent bruk kan brukes til å skape nye forretningsmuligheter.

Det nye fusjonerte nettverket vil bli ledet av Truls Berg, som nylig ble valgt inn på listen over verdens 10 ledende tankeledere innen innovasjonsområdet av Thinkers360. Truls er også ansvarlig redaktør i InnoMag, innovasjonsmagasinet du nå leser og som han startet for 10 år siden siden i fortvilelse over at ingen skrev om alt det flotte som skjer på innovasjonsområdet.

I utlysningsteksten til Horizon Europe-prosjekter går det klart fram at standardisering er et av virkemidlene som kan og bør vurderes når det skal søkes om støtte til prosjekter.

Hvordan kan dette gjøres, hva kan standardisering bidra med, og hva kan fordelen være for forskningsprosjekter å ha Standard Norge med på laget?

Forskningsrådet og Standard Norge inviterer til frokostmøte den 14. juni fra 08.30 til 10.00 med dette som tema. Frokostmøtet vil være hybrid, og du kan velge å stille fysisk i Forskningsrådets lokaler, i Drammensveien 288, Lysaker eller delta på webinaret digitalt.

– -EU har i sitt nye forskningsprogram Horizon Europe lagt stor vekt på «impact» og at forskningen skal ha en direkte samfunnsnytte. Gjennom standardisering bidrar vi til at kunnskap fra forskning kommer til nytte og blir et samfunnsgode. Dette får du vite mer om på vårt frokostmøte 14. juni hos Forskningsrådet der jeg vil innlede, sier adm. dir. i Standard Norge, Jacob Mehus i en kommentar.

Han oppfordrer alle som har planer om å søke på EU-midler om å delta på arrangementet.

Det eksisterer en rekke standarder som kan brukes i pågående og kommende forskningsprosjekter, og det kan være relevant å knytte planlagte forskningsprosjekter til kommende standardiseringsprosjekter. Ikke minst kan det være aktuelt å få inn resultater fra forskningsprosjekter i relevante standardiseringsprosjekter med tanke på å spre forskningsresultatene og bidra til å øke samfunns- og næringsnytte. Måter å gjøre dette på kan være å revidere eksisterende standarder slik at de er bedre tilpasset ny forskning eller å initiere helt nye standardiseringsprosjekter

Undervisning og forskning er en av syv definerte interessentgrupper i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. Men i hvilken utstrekning er forskningen representert i standardiseringsprosjekter og hvordan kan standarder og standardisering være til nytte for forskningsprosjekter?

På frokostmøtet kan du høre mer om dette, og du vil få mulighet til å møte innledere og andre som vil svare på spørsmål om hvordan forskning og standardisering kan få gjensidig nytte av hverandre.

Det er fortsatt mulig å melde seg på, og du finner både påmelding og programmet her.

Så har sommeren offisielt landet og mens nordmenn flest forbereder pinsehelgen er sommerværet allerede på plass. Det er derimot ikke mange pass, – over hundre tusen nordmenn går visstnok sommeren i møte uten. Det er nesten så vi må klype oss i armen når vi hører om tre måneders ventetid for å ordne noe så enkelt som et pass.

En skandale i regi av Justisdepartementet som setter sommerferien i fare for mange, – håpløst for alle de som ønsker seg sørover. Den gode nyheten er at Tyrkia og deres turistmyndigheter har fått med seg problemet, – og kommet opp med et innovativt forslag; Norske turister vil i sommer slippe pass, – smart, smidig og sprekt spør du oss. Tyrkerne har nok innsett at de fleste nordmenn ønsker å bli med flyet hjem igjen når ferien er over!

PST sjef Hans Sverre Sjøvold beholder nok sitt pass, men denne uken måtte han gi fra seg sin plass, – etter at både han og departementet (gjett hvilket…) har håndtert våpensaken på utrolig klønete vis. Det faktum at Norges PST sjef har ureglementerte våpen hjemme burde vært løst på en smidig måte for lenge siden.

Også her virker det som Justisdepartementet har trampet i klaveret så tangentene spruter…

I England så feirer dronningen denne uken 70 år som regent, – men i stedet for å møte endringene proaktivt med å utnevne ny konge holder dronning Elisabeth som nærmer seg 100 år febrilsk på makten. En langt mer smidig løsning ville slik vi ser det vært å gi makten til prins William og hans kone Kate.  Tross alt har jo Prins Charles brukt en stor del av sitt liv til å bevise at han slett ikke er skikket til å overta tronen.

I Miami, USA hvor vi befinner oss nå markerte 1. juni ikke så mye starten på sommeren, men starten på orkansesongen. Like fullt er det fortsatt rettsaken mellom Johnny Depp og hans ekskone Amber Heard som opptar mediene her borte. Denne uken konkluderte retten med at Amber’s kronikk der hun beskrev seg som et offer for ekteskapsvold var ødeleggende for Depp’s rykte. 15 millioner dollar er mye for en artikkel, men mye tyder på at vår frykt for at begges rykte etter rettsaken ligger i ruiner, ik. Ingenting tyder nemlig på at Johnny Depps Norgestur sankthanshelgen lider av dette. Filmstjernen figurerer nemlig som «special guest» på gitarlegenden Jeff Becks konsert på Sentrum Scene i Oslo og på Tahitifestivalen i Kristiansund og bilettene er revet bort…

Både pst sjefen, prins Charles og Amber/Depp sakene minner oss på Mark Twains gode råd;

Never argue with stupid people, they will drag you down to their level and then beat you with experience.

Men for all del, det skjer også mye bra!

På TWIN Impact 2022  konferansen i Miami går Nordic Innovation, DNB og svenske BRA på scenen i dag sammen med Open Innovation Lab of Norway for å informere om hvorfor norsk og nordisk innovasjon på mange områder er i verdensklasse, spesielt når det gjelder dette med å samarbeide på tvers av virksomhetsgrenser. Et av høydepunktene er et megaspennende elektrisk flyprosjekt der Nordic Innovation ved Trine Moa og Nina Egeli har samlet innovative tanker fra aktører både i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island og fått på plass et Nordic Network for Electric Aviation (NEA) prosjekt som ledes av Maria Fiskerud (hun er også bærekraftsjef i BRA). På scenen stiller også Yngvar Ugland, DNB’s leder for deres New Tech Lab og professor Tor W. Andreassen fra NHH.

Ukens innovasjonsblomst går nettopp til Nordic Innovation og Open Innovation Lab of Norway som denne uken promoterer nordiske innovasjonsverdier sammen med mange av verdens ledende innovatører i Miami. Vi håper de deler med turistmyndighetene i Tyrkia som åpenbart har tenkt i nye baner – og de får blomsten fordi de tør å tenke nytt!

Happy fredag, og så ønsker vi alle våre lesere en riktig god pinsehelg!

I en uke preget av nasjonaldagsfeiring med barnetog, bunadsflora og ballongfjas er det lett å bli en smule nasjonalromantisk.

For øvrig har Melodi Grand Prix sirkuset i Torino, Italia vist oss at både nordmenn og europeere elsker glatt underholdning, – og at vi sliter mellom å skille god musikk fra politiske heiarop. Du skal være temmelig partisk for å hevde at vinnermelodien fra Ukraina var den beste, men kvelden ga Europa nok en mulighet til å vise Ukraina at de har massiv støtte de fleste steder. Ikke mange fikk med seg at antatt stemmejuks medførte at EBU fjernet millioner av stemmer som de mistenkte for å være falske og erstattet dem med et automatisk beregnet resultat. Duoen Subwoolfer som representerte Norge i finalen fikk med sin banale banansang en respektabel 10. plass.

For oss som liker tekster med mening sitter det langt inne å falle for en sang hvor teksten stort sett består av to ulver som synger  «And before that wolf eats my grandma Give that wolf a banana».

Selv om ikke sangen imponerte oss, er vi imponert over at pressen lojalt har bygget opp om duoens identitetsmystikk, til tross for at det nettopp var bilene til Ben Adams fra A-1 og Gaute Ormåsen som stod parkert utenfor musikkstudioet da de tidligere i vinter spilte inn sin musikkvideo. Dog falt vi pladask for deres dans på Karl Johans gate 17. mai sammen med Kampen Janitjar og fagre bunadskledde dansere – du kan se klippet her.

Mens vi feiret vår frihet, fortsatte redselshistoriene å komme fra Ukraina om russiske soldater som skyter forsvarsløse sivile i ryggen, bomber, plyndrer og voldtar sivile. En hel verden er i ferd med å innse at Putin’s hær består av brutale bøller ledet av korrupte og kriminelle. Et samfunn som har vinket farvel til en fri presse og i stedet manipulerer og forvrenger realitetene – og samtidig spiller overrasket og snurt når naboland ønsker å beskytte seg mot slik bøllete oppførsel. Denne uken ble NATO søknadene til både Sverige og Finland sendt avgårde, – og i et historisk perspektiv er dette viktige hendelser som gjør det mulig for Norden å operere forsvarsmessig samlet for første gang på over 500 år.

I stedet for å respektere Sverige og Finlands avgjørelser har partiet Rødt, som inntil nylig hyllet Putin, denne uken annonsert at de vil stemme imot svensk og finsk inntreden i forsvarsalliansen de selv ikke støtter. Håpløst! – for oss blir dette like virkelighetsfjernt som gutta i Kreml. Det burde være nok av nasjonale utfordringer som krever innovative politiske løsninger for både partiet Rødt og andre her hjemme, i stedet for å blande seg inn i andre nasjoners demokratiske beslutninger.

Imidlertid kan man kanskje ikke vente annet av et parti som har programfestet at det å kjempe for internasjonal solidaritet i dag også betyr «å kjempe imot EU og EØS-avtalen» og at «den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland».

Temmelig virkelighetsfjernt spør du oss, og vi minner om at partiet for tiden henter stemmer fra rundt 300 000 nordmenn …

Noe virkelighetsfjernt er også tallene som kommer ut av rapporten som Samsung lanserte denne uken. Den viser at 54 000 nordmenn kan tenke seg å leve hele livet i en digital virkelighet, det som Mark Zuckerberg og en rekke andre nå markedsfører under samlebetegnelsen Metaverse. Som vi har skrevet før er ikke begrepet “metaverse” noe nytt, det ble “funnet opp” av forfatteren Neal Stephenson i hans roman “Snow Crash” allerede i 1992. I boken skildret han en virtuell spilleverden der spilleren var en del av spillet. Den berømte filmskaperen Steven Spielberg gjorde dette konseptet populært i science fiction-eventyret “Ready Player One” som kom i 2018. Du kan lese mer om rapporten her og du kan se traileren her.

Happy Friday og riktig god helg!

Kronikken er skrevet av Ingar Bakken

Virkelig gode ledere vokser ikke på trær. Mange opplever å bli hemmet grunnet manglende oppmerksomhet fra sine leder. Man blir hverken sett, hørt eller bekreftet. Føler du deg oversett av din leder? Savner du tilbakemelding på dine bidrag til fellesskapet? Blir du fra tid til annen usikker på om du virkelig duger? Du er dessverre en blant mange som opplever dette.

Den gode nyheten er at du kan gjøre noe med det selv!

Motivasjon er noe vi skaper selv. Ledernes rolle er å inspirere og lokke frem denne motivasjonen. Resultatet av dette er selvsagt økt inntjening og trivsel. Vi snakker om vinn-vinn for både medarbeiderne, lederne, kundene og virksomheten. Ledere som selv sliter med å inspirere, heie på og lokke frem fremgang og trivsel hos sine medarbeidere har manglende innsikt i medarbeidernes eksistensgrunnlag. De burde kanskje hatt andre roller.
Gjennom å selv ta ansvar for egen fremgang og trivsel kan du kompensere for ledernes manglende egenskaper. Uklarhetene er mange og din inspirasjon for å utvikle motivasjon kan oppleves tung. Allikevel er det faktisk mulig, og på en måte din plikt, å gjøre ditt beste for å oppnå det du ønsker. All din innsats er verdifull. Når alt kommer til alt er du jo selv ansvarlig for hvordan du har det.

Hva kan du så gjøre for å få mer energi og motivasjon når bekreftelsen for dine bidrag lyser med sitt fravær?

Her er noen tips som kan hjelpe deg når du føler deg lite verdsatt av din leder:

1. Gjør en «vareopptelling» 

Lag en liste over dine viktigste bidrag til fellesskapet den senere tiden.
Hvor store er dine egne bidrag sammenliknet med dine kollegers?
I hvilken grad er dine tanker om din leders manglende lederegenskaper berettiget?
Hvorvidt saboterer du selv dine egne inntrykk og trivsel?
Hvor høyt verdsettes du av kolleger? Kan det være slik at du blir verdsatt mere enn du tror og at problemet er at ingen sier det.
Hvordan responderer du vanligvis på ros?
Ventiler dine inntrykk med noen du stoler på og som du kan hjelpe deg å se situasjonen fra nye perspektiv.

2. Ta initiativ til dialog med din leder

Hva vet din leder om dine behov for å bli verdsatt?
Hvorfor vil du at lederen skal vite om dine behov for å bli sett, hørt og bekreftet?
Hva om din leder tror at du er trygg på din fremgang og at støttende dialog med deg er overflødig?
Fortell det til din leder hvis du føler deg oversett eller er frustrert. Gi lederen en fair sjanse til å inspirere deg.

3. Ta ansvar for deg selv

«For å lykkes med deg selv må du ta deg selv på alvor»

Hva er du mest tilfreds med å ha oppnådd i dag?
Hvorfor er du tilfreds med dette?
Hva ønsker du å oppnå innen en gitt dato?
Hvorfor ønsker du å oppnå akkurat dette? Hva vil resultatet bety for deg og dine omgivelser?
Hvordan vil du tilrettelegge for å oppnå dette?
Når vil du gjennomføre nødvendige tiltak for å oppnå det du ønsker?
Hva venter du på?
Gi deg selv ros hvis ingen andre gjør det. Det fortjener du når du har prestert godt. Positivt selvsnakk, eller affirmasjoner, fungerer faktisk. Link
Feire dine seire kort og gå videre til neste målsetting?

4. Vis hvem du er og hva du gjør!

Hvor synlig er du på møter?
Hvordan uttrykker du dine meninger internt – også det du er uenig i?
Hvor godt kjenner din leder, og dine kolleger, til hva du presterer?
Når ga du sist ros til en kollega og hvorfor?
Hvorfor og hvordan Involverer du deg i tverrfaglige initiativ i virksomheten, for å bidra litt ekstra? Hvis du aldri gjøre det: hvorfor ikke?
Dine initiativ i egen avdeling og overfor samarbeid med andre kan fort resultere i forbedringer som blir både synlige og verdsatt.

 
5. Overvei dine muligheter til forbedring

«Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden av gjerdet».

Allikevel kan det fra tid til annen være nyttig å se nærmere på hvilke muligheter som finnes for å oppnå forbedring i din tilstedeværelse. Det kan finnes muligheter for forbedring både internt i din virksomhet og i andre virksomheter. Kanskje er tiden moden for å bytte bransje eller realisere noe du drømmer om.
Hvilke alternativ finnes internt? Hvilke andre avdelinger eller andre roller kan gi deg muligheter for å finne ny mening og mestring? Da kommer gjerne moro med på kjøpet.
Hva ønsker du å gjøre mere av og mindre av for å styrke din trivsel i nåværende jobb?
Hva vil være viktigst for deg, av arbeidsoppgaver, ansvar og bidrag om du velger å søke deg ny stilling?
Hvor kan en slik stilling finnes – internt eller eksternt?
Hvilke av dine beste egenskaper og verdier ønsker du å bruke mere enn du gjør i dag?
Hvilke andre bransjer og andre virksomheter kan se verdiene i dine styrker?
Hva er du best tjent med på kort og lang sikt?

En leder med manglende lederegenskaper, eller et dårlig arbeidsmiljø og kultur, vil være ødeleggende for folks fremgang og trivsel. Nye impulser vil fort kunne forbedre din fysiske og mentale helse. Dette vil kunne forbedre din livskvalitet og din innvirkning på omgivelsene.

Din leders begrensinger kan være en hemsko for deg. Samtidig kan din bevisstgjøring og dine initiativ være utviklende og nyttig for deg. Gjennomgå derfor de 5 punktene med jevne mellomrom. Du vet, det er ditt eget engasjement og innsats som skaper resultater. Og, så er det deg selv det kommer an på.

LYKKE TIL!

Kronikken er ført i pennen av en av Norges ledende coacher, Ingar Bakken