-Jeg har en veldig variert bakgrunn, og motiveres av å gjøre en forskjell. Det er kanskje nettopp det som har gitt støtet til å satse på det inspirasjonskurset jeg tilbyr nå: Et program og en mulighet til å teste seg selv på en helt unik måte, bygge bedre team og med resultater du kan bruke både på jobb og privat. En kilde til en bedre tilværelse, faktisk.

Vigdis Anita Lamberg har gjort det aller meste: Hun har vært gründer, ansatt, leder og inspirator. Alltid inspirator. Som hun sier det selv: – Det handler om å nå mål sammen med andre. Da må vi jo trives på jobb!

Nå har hun utviklet et kurs basert på verktøyet «Teamkompasset» og psykolog Jungs preferanseteori, som hjelper mennesker med bevisstgjøring på naturlige preferanser. Hva du vil velge dersom du få velge helt fritt, uavhengig av din rolle som sjef, ansatt, ektefelle, forelder, barn, venn. For ledere er det et effektivt kommunikasjonsverktøy, både for å kjenne seg selv bedre(= bedre leder), og for å sette sammen team på en optimal måte som gir bedre trivsel for alle og dermed et lavere konfliktnivå. Da følger økt innsats og vekst!

Ukens lederprofil brenner for dette og peker på kunsten å bygge teamkompass som et kraftig verktøy for å lykkes bedre som leder.

– De færreste prosjektledere får lov til å sette sammen teamene sine selv, forklarer Vigdis oss. De blir ofte tildelt et antall mennesker, og så må de jobbe med dem. Slik er det liksom bare. Men hvordan skal man få folk som kanskje kjenner hverandre ganske dårlig og som til og med er temmelig ulike – til å jobbe maksimalt godt sammen?

Teamkompasset

-Metoden, som er kalt «Jungiansk Type Indeks» (JTI), er en vitenskapelig basert metode som er godkjent av Det Norske Veritas. Hver kursdeltaker får sin personlige preferanseprofil basert på et sett spørsmål som er besvart i forkant

-Hvordan består man en sånn «teams-eksamen» da?

-Det er jo det som er hele poenget: For deg som deltager finnes det overhode ingen «riktige» eller «gale» svar. Dette handler om hva du foretrekker, ganske enkelt. For ledere er kunnskap om den enkeltes preferanser et utrolig effektivt verktøy for å øke produktiviteten – rett og slett ved at du delegerer oppgaver i tråd med den enkeltes naturlige preferanser. Og når teammedlemmene kjenner hverandres JTI-profil, øker toleransegrensene og forståelsen for ulik adferd. Her er det i grunnen bare vinnere, for når folk får jobbe på de måtene de faktisk foretrekker, så øker både produktivitet og trivsel nærmest «av seg selv».

Solid bakgrunn

-Som nevnt innledningsvis har du en svært mangsidig bakgrunn, Hva liker du selv aller best å jobbe med?

-Hmmm, sier hun og stanser litt opp for å tenke seg om: Jeg skulle kanskje hatt et ferdig svar på det, men jeg har jo trivdes godt med alt jeg har gjort. Veien har blitt til mens jeg har gått. Nye jobber, nye kurs og utdanninger, barn, …men slik er det vel for de fleste av oss, ikke sant?

-Min største motivasjon er å bidra til at folk rundt meg har det bra. Derfor har jeg satt pris på å være leder. Da er det mitt ansvar at folk gleder seg til å gå på jobben, og jeg kan gjøre det på min måte. Og min form passer nok ikke alltid inn i etablerte, konservative strukturer, ler hun.

– Det ideelle team er mangfoldig, noen introverte, ekstroverte, ulik alder, kjønn, bakgrunn, etnisitet…Litt sånn «big happy family». Slik vil jeg ha det på jobb. Men det skal samtidig leveres på tid, kost og kvalitet. Og det får vi til når alle er trygge å hverandre, har relevante arbeidsoppgaver og vet hvilken retning vi skal gå for å nå målene. Denne metoden vi nå jobber med, er et effektivt verktøy for å bygge gode teamkulturer, men dessverre er det altfor få som kjenner til dette. Mitt mål er å spre denne kunnskapen til mange – fordi det å optimalisere teamene unektelig vil bidra til at folk trives bedre. Resultatet blir økt inspirasjon, konkluderer hun.

-Var det ikke enda mer spennende å være gründer da?

-Innimellom var det FOR spennende, er hennes kontante svar.

Hun utdyper det med at svært få av dem som har en idé de brenner for, lykkes med å skape en business av det. Som karriererådgiver for nær 10 000 personer de siste årene, har hun sett de menneskelige konsekvensene av mange drømmer som har gått i grus.

-Husk at bare 10% av dem som får oppstarts-støtte fra Innovasjon Norge, får støtte til videre forretningsutvikling. Ganske enkelt fordi det viser seg at ideen man har brukt både oppsparte midler, lån og støtte til, ikke lar seg kommersialisere slik gründerne så for seg.

-Selv har jeg vært igjennom flere perioder med gründerprosjekter. Noen har gått bra, mens andre ikke har gått fullt så bra. De aller fleste finner ut at det både er vanskeligere, koster mer penger og tar lengre tid enn man ser for seg på forhånd. Så det er grunn til å rope et lite varsko der: Gründervirksomhet er rett og slett ikke for alle, og man skal både være dyktig, ha gode hjelpere og kanskje til og med flaks for å lykkes. Mange glemmer nemlig risikoen ved å mislykkes, og konsekvensen kan være ganske stor, minner hun om.

-Men alt løser seg med «teams-kompasset»?

-Nåja, det er nå litt forskjellige bruksområder vi snakker om, smiler hun og fortsetter;

– Men la oss være enige om at uansett hva man skal drive med, er det viktig at man kjenner seg selv og sine preferanser slik at man kan gjøre bevisste valg og sørge for teammedlemmer og samarbeidspartnere som kompletterer egen kompetanse.

-Bevisste valg både hos ledere og ansatte skaper sterkere og mer effektive team, og som sagt også mye bedre trivsel. Det har jeg erfart både som ansatt, gründer og leder.

-Er det den brede erfaringen din som gjør at du har landet på Teams-kompasset?

-_Kanskje, i alle fall er det erfaringene jeg har gjort meg som har gjort at jeg var glad når jeg fant dette verktøyet. Det svarer på mange av de spørsmålene jeg selv har hatt, og på en nesten frapperende måte henter det fram styrker hos folk man kanskje ikke visste var der. Ganske enkelt fordi folk både blir lettere å forstå, og ikke minst selv får lettere for å gjøre seg forstått.

-Kan du gi et konkret eksempel på det?

-Gjerne! La oss ta et så enkelt eksempel som ekstroverte og introverte mennesker. Vi har alle snev av slike personligheter i den ene eller andre retningen, men en side er ofte mer framtredende. Mens den ekstroverte får energi av å være sammen med andre, vil den introverte ofte tappes for energi med mange folk å forholde seg til. Setter du en ekstrovert person i en resepsjon, for eksempel, vil vedkommende FÅ energi av den jobben. Mens en introvert – som kan være utadvent, og er like hyggelig, profesjonell og flink til å fylle en slik oppgave, vil være fullstendig utslitt når arbeidsdagen er over. Så mens den ekstroverte da alltid vil være med på – og kanskje ta initiativet til – sosiale aktiviteter utenfor jobben, vil den introverte kanskje vegre seg, rett og slett fordi vedkommende er sliten. Men da får hen veldig fort ordet på deg for å være den som aldri er med på noe, ikke sant?

-Husk at metoden Teamkompasset og TI-preferanseprofilene bygger på har hjulpet mange team til å fungere bedre sammen, og på veien skapes tryggere og mer harmoniske mennesker. Slikt har en sterk tendens til å skape enda bedre resultater, avslutter en engasjert Vigdis Anita Lamberg med et stort smil

Du kan enkelt melde deg på vårens livekurs med Vigdis Lamberg her og vi gjør oppmerksom på at hennes kurs anbefales varmt av Open Innovation Lab of Norway.

Det var godt oppmøte da SMB Norge inviterte til konferansen «2 år med covid-restriksjoner» med en undertittel som handlet om grep for å «kickstarte» næringslivet. Mange hadde kanskje satt sin lit til politikerne, men de ble i så fall ettertrykkelig skuffet. Oppsummert kan man si at politikerne unisont erklærte: «VI aner rett og slett ikke hva vi skal gjøre».

Konferansen ble innledet med en videohilsen fra næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som slo an en meget positiv tone, og inviterte de fremmøtte SMB`ere til en samlet innsats for å få næringlivet i gang igjen etter pandemien. Honnørordene sto i kø: Det grønne skiftet, 16 milliarder i lettelser til næringslivet på grunn av økt digitalisering og mindre byråkrati, samt enklere rutiner for SMB-bedriftene var blant ministerens hovedpoenger.

-Her var det mye positivt å høre, og det skal vi så klart følge opp fra SMB Norges side, lovet administrerende direktør Jørund Rytman i sin kommentar. Han filosoferte imidlertid litt over hvorvidt næringsministeren kom til å få tilstrekkelig gjennomslag i sin egen regjering, men la til at nå har ministeren lagt opp til samarbeide, og det skal SMB Norge mer enn gjerne være med på.

Litt ensidig og litt lite konstruktivt

Det skulle vise seg å bli et meget vel gjennomført arrangement, som riktignok hadde et noe mer ensidig fokus enn man hadde kunnet håpe. Innlederne henfalt til en ganske grundig «elendighetsbeskrivelse» over den nedstengning som har preget de siste 2 årene, og det var riktig og nødvendig for både innlederne og salen. Men den som så hadde håpet på råd om hvordan man kan komme seg ut av bølgedalen, ble skuffet. Det ble med klagesangen, og hvorvidt det var riktig å stenge ned samfunnet så fullstendig og så grundig som man altså valgte å gjøre.

Tidligere justisminister Jøran Kallmyr, som nå er advokat i advokatfirmaet Ræder, kunne fortelle forsamlingen at han samme dag hadde levert søksmålsvarsel på vegne av SMB Norge, og slo fast at det nå går mot massesøksmål for å få prøvet hvorvidt nedstengingen av en samlet serveringsbransje var lovlig. Han hadde ingen forståelse for dem som innvendte at man jo kan gå ut og spise uten å drikke alkohol:

-Når jeg skal ut en kveld sammen med min kone eller en klient, så er det klart jeg gjerne vil hygge meg med et glass vin til maten.

Det viste seg da også å være gjennomgangsmelodien for nær sagt samtlige norske restaurantgjengere, så hele næringen ble i praksis nedstengt som følge av serveringsrestriksjonene på alkohol. Nå sørger SMB Norge altså for at man prøver lovligheten av disse restriksjonene.

Aner ikke

Så var det endelig klart for dagens høydepunkt for mange, nemlig hva politikerne nå kommer til å gjøre for å bidra til å kickstarte norsk næringsliv etter 2 år med restriksjoner.

Det ble en heller skuffende forestilling: Litt enkelt sagt sa politikerne omtrent som så: Vi aner ikke hva vi skal gjøre, men det er de andre politiske partienes skyld at det er blitt så vanskelig som det er akkurat nå.

SV, KrF og Rødt stilte ikke engang opp i debatten, men man fikk forutsigbare innlegg både fra Høyre, FrP, Venstre, Senterpartiet og Ap: Den regjering de respektive hadde vært med i, hadde gjort det meste riktig, men den nye/gamle regjeringen hadde gjort en rekke feil.

Ingen av partiene hadde i grunnen noen løsninger, uten de svært så forutsigbare «utredningene» fra Ap, «lokale og nasjonale bedrifter i fokus» fra Sp, «generelt bedre» forhold for næringslivet fra Venstre, og lavere skatter fra FrP. Hva Høyre så for seg skal gjøres med situasjonen, greide i alle fall ikke Linda Helleland å forklare de fremmøtte.

Når forsamlingen enten satte kursen hjemover, eller tok fatt på aftenens middag, var de neppe blitt særlig klokere av politikernes svar. Likevel var det en god stemning hos både arrangører og gjester.

Det skyldes nok at dette var første gang på lenge SMB Norge har kunnet invitere til en større konferanse, og administrerende direktør Jørund Rytman kan notere seg for et svært bra arrangement. Får man litt større bredde på innlederne, og tør de på scenen bli litt modigere i innovative tanker og konkrete forslag om SMB-bedriftenes fremtid, kommer neste arrangement til å bli enda bedre.

-Jeg pleier å si at Halden er en juvel i det vitenskapelige Norge, men det har vært alt for lite kjent utenfor vitenskaplige kretser. Til gjengjeld er det veldig godt kjent der. Miljøet rundt Institutt for energiteknikk har skapt store innovasjoner – og bidrar stadig til det.

Knut Johansen er selv litt av en edelsten blant innovatører og vitenskapsfolk her i landet, og er kanskje mer kjent enn instituttet han arbeidet ved som forsker i 10 år. Som suksessrik gründer er han levende opptatt av lokalsamfunnet i Halden, og det er ingen tvil om at han har stått i spissen for å bygge opp et nettverk som er absolutt unikt. Det strekker seg over hele verden, og dyktige haldensere har bygget opp et imponerende miljø som er som skapt for ny innovasjon.

Knut selv er beskjeden, og rask til å påpeke at man helt tilbake til Norsk Data`s storhetstid hadde sterke forbindelser mellom innovasjonsmiljøet i Halden og et internasjonalt industri og næringsliv.

Felles satsing

Johansen vet hva han snakker om, for etter å ha vært forsker ved Institutt for energiteknikk i en tiårs periode, gikk han i gang med sin første startup, og det har blitt mange etterhvert. Nå bidrar han i en rekke slike virksomheter, samt diverse klynger. Og han understreker at nettopp behovet for innovasjon er noe som alle bedrifter har til felles.

-Enkelte bedrifter ser kanskje behovet, men synes det høres veldig dyrt ut å fokusere sterkt på innovasjon?

-Ja, det hender man hører det, og dersom man ikke tenker nøye nok igjennom det, kan det høres ut som et godt argument. Men for det første er ikke det et standpunkt som er bærekraftig for bedriften din. Dersom du ikke kontinuerlig driver med en viss form for innovasjon, vil du bli utkonkurrert av dem som velger å gjøre det. Så det er helt grunnleggende for selskapets overlevelse, egentlig.

Men man må gjøre det smart: Finne samarbeidspartnere, søke støtte og delfinansiering og ellers være fokusert på å få ting til. Vi jobber jo daglig med selskaper som kanskje er midt inne i en oppstartsperiode, og likevel oppdager at de trenger en scale-up. Andre bedrifter ser kanskje muligheten for «spin-out», altså å starte med noe som de har kompetanse og forutsetning for, men som ikke i utgangspunktet er en del av deres satsinger. Alle har imidlertid behov for å dra ned kostnadene, så desto mer «soft-founding» vi kan få på plass, desto større er sjansen for suksess.

Her har innovasjonsmiljøet i Halden svært gode tall å vise til, gode søknader og dyktige medarbeidere har hentet ut store beløp gjennom blant annet EU’s Horizon program.

-Hvorfor har dere i Smart Innovation Norway gått inn i et samarbeid med Open Innovation lab of Norway?

-Fordi det vil være en avgjort vinn-vinn situasjon. Vi har sammenfallende ønsker på mange områder, og vi har begge et ganske stort miljø rundt oss, men vi er litt forskjellige. Da blir det et svært spennende prosjekt å skulle skape synergier på tvers av disse to miljøene, smiler han. Samlet sett vil de to partene kunne skape nye relasjoner som vil tjene alle som er med der – og uten tvil legge grunnlaget for nye innovasjoner.

Jobbe sammen

-Hva er oppskriften på å lykkes?

-Det er å arbeide sammen med partnere for å skape nye løsninger. Det skjer dels ved innovasjon og dels ved deling av det vi kan kalle «ikke virksomhetsspesifikke data», skyter Eli Haugerud inn. Smart Innovation Norway fasiliterer tre næringsklynger, og er opptatt av å skape bedre arbeidsforhold for medlemmene i disse klyngene.

-Det handler om å skape innovasjon basert på forskning, og så kommersialisere dette. Oppskriften på å få dette til, har sterke ingredienser av samarbeide. For skal man lykkes med nye bedrifter eller utvide eksisterende, må det nemlig et samspill til. Derfor må innovasjonen man er en del av være det er viktig å også drive åpne innovasjonsprosjekter på tvers i klyngen slik at man kan finne løsninger som er av interesse for både klyngepartnere og gi samfunnsnytte.

-Det høres ut som en utfordring for mange?

-For noen gjør det kanskje det. Det er lett å bli forelsket i sine produkter. Men skal du omsette muligheter til suksess, må du være villig til å dele, rett og slett på grunn av denne enkle sannheten:

Sammen er vi sterke. Vi jobber i hele verdikjeden, og det er når vi får enkeltpersoner i hele den kjeden til å engasjere seg, at det virkelig skjer spennende saker. Det er ikke like naturlig for alle, og kanskje har det også litt med generasjoner å gjøre. Yngre krefter ser ut til å ha lettere for å innse at dette er en oppskrift for suksess. Men for noen er det naturlig, og de bidrar til å legge grunnlaget for den tilliten som må til. Ofte er det jo store og risikofylte innovasjonsprosjekter vi arbeider med, og da er tillit helt grunnleggende, understreker hun.

Kunstig intelligens

-Hvorfor har dere satset så sterkt på kunstig intelligens?

-Det starter vel igjen med det miljøet vi kom fra – og er en del av, smiler Knut Johansen og fortsetter…

-Faktisk leverte dette miljøet allerede på 80-tallet algoritmer som har elementer av maskinlæring i seg. Men så er det jo slik at denne teknologien trenger ikke alle å utvikle – den kan deles. Man må også ha et kritisk forhold til hvor den kan brukes – og hvor det kanskje ikke er så smart at man tar det i bruk. Oppsummert kan man likevel si at mue av den industrien – spesielt innen IT-sektoren som vi har i Norge i dag, ville ikke ha eksistert om det ikke var for den grunnleggende forskningen som har skjedd her i Halden.

-Hvor viktig er i grunnen et miljø som det man har i Halden for at man skal greie å utvikle seg videre?

-Det er helt grunnleggende! Vi er så heldige her hos oss at vi har fått Josef Shiraz med oss i styret. Han har jo en doktorgrad i AI, og har tidligere jobbet sentralt i Microsoft og tett med Jeff Bezos i Amazon. Nå har han til og med satset på aksjer hos oss, og det synes vi sier sitt om både at vi har kommet langt i vårt arbeide med innovasjon – og at et solid teknisk og vitenskaplig miljø er viktig for en videre innovasjon. Når vi i Esmart Systems har sterk fremgang innenfor inspeksjon av kraftledninger, så er det fordi vi har kjernekompetanse i bunnen, og har kunnet nyte godt av et stort innovasjonsmiljø, forklarer Johansen.

Nå ser han altså muligheter for å nå enda lenger, og har inngått et gjensidig samarbeid med Open Innovation Lab of Norway.

I disse tider virker det nesten surrealistisk å være opptatt av innovasjon, verdiskapning og å bygge en bedre verden.

I en uke preget av TV bilder som viser krig, ødeleggelse og uskyldige ofre som bombes sønder og sammen, flyr tankene tilbake til engelskmannen Gordon Matthew Thomas Sumner og hans tekst fra den kalde krigen på 1980-tallet;

How can I save my little boy from Oppenheimer’s deadly toy?
There is no monopoly on common sense
On either side of the political fence
We share the same biology, regardless of ideology
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too

     I dag kjenner vi rockeartisten best som Sting, sangen het “Russians“

Surrealistisk må det også være å jobbe i Nordea, der fikk de ansatte denne uken beskjed fra kommunikasjonsavdelingen om ikke å bruke ordet krig i sine offentlige uttalelser om Ukraina. De skulle heller ikke benytte bilder av verken det russiske eller det ukrainske flagget og for å hjelpe medarbeiderne var retningslinjene til og med fargekodet: Krig og flagg var rødt og åpenbart FY, i gul skrift var ord som invasjon, mens «situasjonen i Ukraina» var farget grønt og dermed innafor. Det er nesten så vi ikke tror det vi hører, kan forklaringen ligge i verdiene Nordea forvalter i sitt Moskva kontor… I følge DN har indeksen Dow Jones Russia GDR, som følger London-baserte russiske selskaper, falt 98 prosent siden krigen begynte (for Nordea ansatte må dette leses som -siden situasjonen i Ukraina begynte). Fallet har ifølge beregninger fra Bloomberg barbert bort verdier for ufattelige 572 milliarder dollar – det er det motsatte av verdiskapning.

Her hjemme har Arbeiderpartiets stjernskudd, Hadia Tajik også denne uken kapret mye medieinteresse. Som trofaste lesere vil huske, stilte vi i forrige uke spørsmålet om denne testen ministrene skulle gjennom før de ble godkjent ble gjort eller om det hele bare var en vits. Denne uken ble det åpenbart for alle at Hadia har konstruert en kontrakt, og onsdagens pressekonferanse begynte med en skryteliste før hun ifølge statsminister Jonas Gahr Støre satte partiet først ved å gå av som arbeidsminister grunnet manglende tillit etter skattejukset. Likevel mener de begge to at hun likevel har tilstrekkelig tillit til å være Arbeiderpartiets nestleder fremover. Signalet er åpenbart; I Arbeiderpartiet er vi ikke så nøye på dette med regler og moral… Vi synes forfatter Erik Fosnes Hansen oppsummerte det godt i sitt Facebook innlegg som ble gjengitt i VG, du kan lese det her.

Når vi ser andre partiers øredøvende stillhet til det hele, blir det naturlig å minnes Napoleon som i sin tid sa;

never interrupt your enemy when he is making a mistake

Vladimir Putin, som åpenbart selv har et Napoleon kompleks er ute på ville veier, og muligens har han gjort tiårets største tabbe. Kanskje han har begynt å tro på sine egne propagandafabrikker fulle av netttroll og kanskje løgnene har blitt så mange at han ikke lenger vet hva og hvem han skal tro på?  (( De offisielle nyhetskildene fjerner seg mer og mer fra realitetene, – det er som om vi er tilbake i Josef Goebels propagandamaskineri og løgner og sannhet blandes i hop som den villeste lapskaus…
I russiske medier figurerer Putin offisielt som 170 cm høy, til tross for at han på bilder sammen med sin statsminister lakei Medajev åpenbart er lavere, -. Og det til tross for at Medajev kun rager 162 cm over Kreml‘s teppebelagte gulv. Like sannferdig er hans påstander om at krigen går som planlagt, realiteten er at med over 150 000 russiske soldater inne i Ukraina, har det meste gått galt. Internasjonalt rapporteres det om at russiske tanks har stoppet opp en rekke steder uten diesel og soldatene har ikke fått mat på fire dager.

I en uke der alt annet enn krigen i Ukraina blir litt irrelevant har vi lyst til å sende noen varme tanker til de utrolig modige menneskene både på russisk og ukrainsk side som tør å gå til aksjon, selv når passivitet virker langt tryggere. I Russland har tusenvis av demonstranter tatt til gatene til tross for at de vet at de blir banket opp og arrestert av Putin’s hardslående lakeier, – og over 8000 er visstnok arrestert. Denne uken kom det også frem at over 6500 russiske forskere har fordømt krigen i sterke ordelag og i Moskva har Elena Kovalskaya, den russiske direktøren for Moskvas statsteater og kultursenter, kunngjort sin avgang i protest mot invasjonen av Ukraina med denne begrunnelsen.

“Det er umulig å jobbe for en morder og kreve lønn fra ham”

Slikt krever ekte mot, og slik understreker både hun og tusenvis av andre at dette på ingen måte er en krig russere flest ønsker. La oss minne om Nelson Mandelas kloke ord;

“I learned that courage was not the absence of fear,
but the triumph over it. The brave man is not he who does not feel afraid, but he who conquers that fear.”

Vårt håp er nå at noen i kretsen rundt Putin griper inn og avsetter presidenten – det vil også kreve betydelig mot!

Modig er også Ukraineren som på denne videosnutten kjører forbi en russisk tanks og spør hvorfor de står stille på veien. De russiske soldatene svarer som sant er at de er tomme for bensin, da tilbyr ukraineren seg å taue dem tilbake til Russland og russerne begynner å le… Nok et eksempel på det surrealistiske i en krig mellom to broderfolk som i generasjoner har levd fredelig sammen.

A priceless exchange of a brave Ukrainian citizen with Russian army stuck out of fuel. ENGLISH SUBTITLES.

[Thanks to my Ukrainian friend for transcription and translation] pic.twitter.com/Rar3WRXEwD

— Ali 🇺🇦🕊 (@aliostad) February 26, 2022

Også i Norge ser vi mange eksempler på støtte som forhåpentligvis varmer, Stortinget brøt ut i spontan applaus i går da Ukrainas abassadør var på besøk og takket for norsk hjelp, – og på toppen av Fløibanen i Bergen er skiltet endret. Tidligere så man avstanden til Moskva, nå ser man avstanden til Kyiv istedet, i gult og blått.

I Barcelona har denne uken Mobile World Congress (MWC) blitt avholdt, og visstnok har nesten 50 000 deltagere vært innom dørene. Det er likevel bare en blek skygge av det antallet som var tilstede før Covid-19 slo til. I 2019 hadde MWC rundt 110 000 deltakere og 2400 utstillere.  Vi håper de har diskutert behovet for å nå frem til autoritære regimer som Russland, Myanmar og Nord-Korea med et fritt internett, istedet for passivt å godta statsstyrt aggresjon og autokrati. Elon Musk viste vei i forrige uke da han åpnet sitt Star Link satelittsystem gratis for ukrainere, noe vi var innom i denne kommentaren.

La oss også før vi gir oss minne om at ukas andre store nyhet var den nye FN rapporten om klimaendringer verre enn forventet som ble offentligjort denne uken som i praksis er en direkte og alvorlig advarsel om konsekvensene av passivitet. Verden må handle og de må handle nå er konklusjonen. Du kan lese oppsummeringen av rapporten her.

Ukas innovasjonsblomst sendes alle de modige hverdagsheltene som gjør konkrete handlinger og på den måten viser mot og verdighet, – de viser oss alle at av og til må aksjon tas selv om oddsene er dårlige. Ingen er en bedre representant til å ta blomsten i mot enn Ukraina’s modige president Volodymyr Zelenskyj som fortsetter å utvise lederskap av høy klasse til tross for at diktatoren i Kreml har erklært ham som mål nr 1.

La oss sammen sende varme tanker til de som lider i Ukraina!