Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om smarte maskiner, sexlystne matadorer og seilende matroser

By
Truls Berg
-

Ikke før var Tokyo OL over før fotballen igjen tok over rampelyset. Denne uken representert ved den lille giganten Lionel Messi og de store gutta i Brann. Egentlig handlet ingen av de to begivenhetene om selve ballspillet, i stedet var det de omkringliggende faktorene som kom i fokus.

Argentinske Lionel Messi annonserte gråtkvalt denne uken at han måtte forlate Barcelona, klubben der 34 åringen har spilt i siden han ble oppdaget som 13 åring. De hadde rett og slett ikke råd til å lønne ham lenger, selv om Messi og Barcelona var enige om en ny avtale. Det var nye bransjerestriksjoner som medførte at megastjernen glapp. Istedet er det franske PSG som blir klubben hvor Messi vil avslutte karrieren. Paris klubben har gravd dypt i lommene og betaler den lille giganten over 1 milliard i året.

Det er MYE penger for å leke rundt med en fotball 90 minutter et par ganger i uka. Slik vi ser det er Barcelonas situasjon en interessant vekker også for andre bransjer. Når over 95 prosent av inntektene går til spillerlønninger lever man farlig…

Også i Bergen har fotballspillere stått i fokus, men Brann spillerne som for tiden bunnfisker nederst i den norske eliteserien kan ikke akkurat skryte av genialt fotballspill. I stedet er det guttas innfall om å kjøre et gedigent nachspiel der de har løpt halvnakne rundt som matadorer med unge damer på stadion etter en våt mandagskveld på byen som har skapt overskriftene. Vi kan godt forstå fansens frustrasjon, tabellposisjonen er alt annet enn morsom.

Likevel synes vi den syrlige twitterkommentaren om at det var på tide noen av Brannspillerne “scoret” var festlig.

Spørsmålet er hvor mye humor Brann ledelsen makter å utvise. Vi tror når sant skal sies at flere av spillerne lever farlig. Det er tross alt lenge til julebordsesongen og sju poeng på 14 spilte kamper vitner ikke akkurat om fokus, men la oss ikke forhåndsdømme;

Kanskje matador-oppførselen er det som skulle til…?

Her på Østlandet fortsetter NRK sin sakte-TV aksjon. Om bord i Norges største seilskip Statsraad Lemkuhl seiler de kysten langs,  og mens jeg skriver disse linjene seiler det stolte seilskipet inn i Askers sørlandsidyll, Vollen. Vakkert og majestetisk fyller det 80 meter lange seilskipet opp havnen og minner oss alle om at ingen kan stoppe utviklingen. Seilskipet er i dag en kulturbærer om en svunnen tid da hvite seil fylte horisonten, men allerede da skoleskipet foretok sitt jomfrutokt i 1914 var det tydelig at motorskip var fremtiden.

Det går en historisk kjølsvannsstripe fra vikingenes tidlige seilaser til det moderne Norge.

Selv om vi er få her oppe i nord, besitter vi stolte sjøfartstradisjoner. Norske skip har i mange år seilt på alle verdenshav, ikke bare til og fra Norge, men mellom fremmede land og verdensdeler. Hele 90 prosent av internasjonal handel foregår via skip, og i Norge er det den nest største næringen etter olje og gass. På det meste har Norge hatt rundt ti prosent av verdens samlede skipstonnasje, og i løpet av de siste 150 år har den norske handelsflåten vært blant de fem største i verden.

Tradisjon fører ofte med seg et ønske om å beholde «status quo». Slikt er alltid skummelt når store fremskritt banker på skutesiden. Det ble for eksempel bygd seilskip i nær sagt hver vik på Sørlandet på slutten av 1800-tallet, og så sent som i 1878 var Arendal både Norges og Nordens største sjøfartsby. På den tiden var norske redere blant de største i verden på seilskip.

I ettertid fortoner det seg utrolig at det skulle ta en hel mannsalder før norske redere tok innover seg den teknologiske revolusjonen som forandret skipsfartens karakter fullstendig. Tross alt begynte de første dampskipene «Constitutionen» og «Prinds Carl» rutefart i Norge allerede i 1826. Vi må likevel, tro det eller ei, helt frem til 1907 før Norge kunne skilte med større dampskipstonnasje enn seilskipstonnasje.

Noe av årsaken til at de fleste norske redere var overraskende sent ute med å tilpasse seg overgangen fra seilskip til dampdrevne skip, er nok at vi i Norge manglet både maskiner, kull, platejern og senere stål, men mye skyldes også det faktum at norske redere fant det lite regningssvarende å satse på dampskip så lenge de fant lønnsom beskjeftigelse for sine seilskip.

Det er vanskelig å være endringsagent når alle er såre fornøyd med tingenes tilstand!

I neste uke skal skoleskipet til nettopp Arendal, før den gamle statsråden reiser avgårde på en 20 måneder lang jordomseiling og global ekspedisjon.

Ukas viktigste begivenhet vil nok vise seg å være lanseringen av den siste FN -klimarapporten som består av intet mindre enn 3948 sider. Konklusjonen er likevel oppsummert i en setning; Summen av våre menneskelige aktiviteter forårsaker klimaendringer som kommer raskere, blir mer ødeleggende og dødeligere enn forventet. Uten umiddelbar handling vil oppvarmingsterskelen på 2 ° C krysses innen 2100. Det høres kanskje ikke så skremmende ut, men for millioner av mennesker kan dette oversettes med at deres hjem vil raseres, enten av voldsomme vinder, ville branner eller veldige vannflommer.

For oss i InnoMag er det nærliggende å inkludere dagens lansering av boken «Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft» som en av ukas høydepunkt. Utfordringen er at hver eneste uke så lanseres over 5000 bøker – så det er litt av et nåløye man skal gjennom for å lykkes. Det betyr ikke at det ikke gleder oss at professor Tor W. Andreassen fra Norges Handelshøyskole og DNB’s innovative fyrtårn, forbrukerteknologen Yngvar Ugland begge har lest boken og her er hva de synes om boken som er ført i pennen av undertegnede.

En av bokas påstander er at 9 av 10 virksomheter ikke er i nærheten av å hente ut sitt potensial og jeg hevder endog at dette er Norges største utfordring på reisen mot en digital fremtid.

Vi omgir oss med stadig flere smarte dingser, våkner til våre mobiltelefoner og sovner til våre iPader.  Kjøleskapet sier hva du bør handle, bilen kommenterer høyt og tydelig at du kjører for fort, og på armen blinker en smartklokke med en påminnelse om at helsen krever mer mosjon. Underveis utfører vi mer eller mindre tankeløse aktiviteter som å «swipe», «like», kommentere og dele. Samtidig peker boken på at verdens største IT aktører, de som stadig oftere betegnes som BIG9 (Amazon, Google, Facebook, Tencent, Baidu, Alibaba, Microsoft, IBM og Apple) bygger smarte algoritmer som utnytter våre menneskelige svakheter og i liten grad kontrolleres.

Mediebildet styres av noen få mastodonter som i en slags misforstått kundeservice gir oss ekkokamre der våre meninger i liten grad utfordres. Teknologiens skyggeside er økende grad av ensomhet mens vi lengter etter «likes». Mange blir avhengige og har ikke lært seg å takle de negative påvirkningene sosiale medier kan ha på vår mentale helse.

Så langt har det gått for enkelte at livet risikeres. For to uker siden døde Xiao Qiumei, en 23 år gammel kinesisk influencer som var opptatt av å ta et bilde til sin populære Tik Tok side. Hun lente seg ut av kranen hun satt i 50 meter opp i luften for å ta et bilde og filmet dermed sin egen død da hun falt til jorden. Vi har gått for langt når influensere lever farlig for å sikre seg de beste bildene.

Ukas innovasjonsblomst går til NHH’s dyktige innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen og Yngvar Ugland fra DNB, fordi de fremstår som rause stiryddere på veien mot en mer innovativ fremtid.

Happy Friday, – og riktig god helg!

Hvorfor bruker ikke helse-sektoren Ruter? 

By
INNOMAG Newsroom
-

-Jeg bestilte og fikk taxi til sykehuset via appen til Asker og Bærum Taxi. I taxi til sykehuset søkte jeg rundt på benbrudd og hva dette som gjorde så sabla vondt kunne være. Min første digitale selvanalyse, var at jeg med stor sannsynlighet hadde brukket det lille leggbenet.

Da jeg gikk inn døren på sykehuset, gikk jeg fra min digitale til en analog verden. I 5 timer ble jeg behandlet og møtt av hyggelig personal, men hvor jeg var i køen hvor lenge jeg skulle vente og hva som var neste stopp på turen, viste jeg ingen ting om.

Mens jeg satt der,og ventet, tenkte jeg på Ruters løsninger og tenkte, at disse måtte jo sykehuset kunne bruke for å forbedre sin pasientflyt?

De er jo utviklet for skattebetaler-penger og om det er en rutetabell eller et pakkeløp for behandling burde jo være relativt enkelt å endre?

Jeg testet ideen på en god venn som kjenner Ruters løsninger bedre. Han trakk litt forsiktig på det, men innrømmet at ideen var ikke dum, så lenge pasientens helse-data ikke ble lagt inn i løsningen. Jeg testet ideen på flere av mine politiker venner. Jo, det var jo en morsom ide, men det var ikke noe de kunne forstå eller bestemme. Det måtte de som hadde fått i oppgave å digitalisere sektoren finne ut av. 

Vi vet at innovasjon slett ikke er enkelt, og innen helse er det kanskje umulig?

I det etablerte sannhetsrommet rundt hvordan vi skal digitalisere sektoren er ambisjonen: En innbygger, en Journal – utredet, utregnet og gevinstoptimalisert. Prosjektene tømmer IKT-sektoren for ressurser som spesifiserer, utvikler, tester og drømmer om plattformen. Plattformen som har helse-data som kan brukes av de alle aktørene, på en sikker og trygg måte. Teknologer snakker med teknologer som snakker med teknologer som snakker med teknologer og noen ganger snakker de med folka i sektoren. Men hvor mange av teknologene har gått ut og sett og snakket med de som skal bruke plattformen?  

Hvor mange av politikerne som bestemmer vet at de fleste som jobber i sektoren ikke har tilgang til en digital arbeidsenhet når de er i nærheten av pasienten? Hvorfor snakker ikke politikerne med helse-folket om temaet? Hvorfor spør de ikke: Hva skal til for at du som jobber skal bruke et slik verktøy? 

Hvorfor bryr ikke politikerne seg mer, og forsøker å forstå problemet bedre for å kunne bli bedre bestillere? 

I dagens modell delegeres digitalisering av helse til direktoratet for ehelse i samarbeid med helsedirektoratet og med KS som en samarbeidspartner. Det store prosjektet i helse Midt er forsinket og kostnadene øker mer enn estimert. Et stort antall av kommunene har fortsatt ikke skrevet på samarbeidsavtalen grunnet økonomisk usikkerhet. I Helse SørØst har mange skrevet på en intensjon om å ta i bruk Akson, under forutsetning av at staten dekker de 13 milliardene det skal koste. Dette er en fundamental annen finansieringsmodell enn vi har i arbeidsdelingen mellom kommune og stat. 

Jeg ønsker meg en debatt om hvordan politikerne bør løse at kommunene får penger til å implementere de store digitale løsningene? Og hvilke løsninger som kan gjenbrukes på tvers av sektorer; rute-planlegging fra samferdselssektoren eller et oppgradert Altinn for utveksling av sikker digital informasjon?

Sannheten er at skal dette gjøres må det politisk bestilles. Skal helsesektoren digitaliseres må den reorganiseres så data kan flyte fritt og ikke bli stoppet av de digitale hindre som er mellom forvaltningsnivå.  

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg så langt ikke har lykkes.

Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen bør vies større plass i den pågående valgkampen.

Har du innspill, kommentarer eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt. 

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.

 

Inviterer til 3D-printing konkurranse

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvordan kan byggenæringen benytte 3D-printing for å spare både tid, penger og miljø?

Det ønsker SINTEF og OBOS nå å finne ut mer om.

Derfor inviterer de to til en konkurranse der alle med gode ideer til 3D-printing kan sende inn sine forslag sammen med en miniatyrmodell av sitt konsept. Vinnerne mottar en pengepremie, samt gratis eksperthjelp for å kunne videreutvikle sin idé.

Alle innsendte bidrag vil bli stilt ut under Oslo Innovation Week, der innsenderne får mulighet til å presentere seg og sine ideer.

Både SINTEF og OBOS er medlem av næringsklyngen Construction City, en klynge som jobber for økt innovasjon i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, særlig med tanke på bærekraftige løsninger. Samarbeidet mellom OBOS og SINTEF hadde ikke kommet i stand uten dette klyngesamarbeidet.

– Construction City brakte oss sammen. Nå håper vi at konkurransen trigger flere aktører innen 3D-print til å bringe inn nye ideer og konsepter til hvordan vi kan effektivisere byggeprosesser og samtidig redusere klimaavtrykk. Bærekraft er viktig for oss, og vi ønsker å samarbeide med andre bransjeaktører for å redusere fotavtrykket til bransjen vi er en del av, sier innovasjonssjef i OBOS, Karine Storaker Braaten.

Tar du utfordringen?

Bidragene i konkurransen behøver ikke være hele bygninger, men gjerne komponenter, moduler og materialer som kan bidra til betydelig effektiviserings- og klimagevinster.

Tar du utfordringen og utvikler noe som kan gjøre en forskjell?

Frist for innleveringer er 15. september 2021.

Les mer om konkurransen her: https://constructioncity.no/3d-printing-konkurranse

Fem norske oppstartsselskap til internasjonal finale

By
INNOMAG Newsroom
-

Green Challenge er en av verdens største konkurranser innenfor bærekraftig innovasjon. Nylig ble  det klart at fem norske virksomheter har blitt plukket ut til å delta i den internasjonale finalen hvor  førstepremien er på hele 5 millioner kroner. 

Det er Postkodelotteriene i Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Nederland som står bak konkurransen, som har som målsetning å hjelpe grønne entreprenører å realisere sine prosjekter. For  å delta i konkurransen må virksomheten ha et produkt eller tjeneste som kan bidra til en grønnere  planet. Prosjektet må være så langt utviklet at det er mulig å lansere i løpet av ett til to år. 

 

Fra drikkevann til elbil-lading 

Det er til sammen fem norske selskap som har blitt funnet verdige til å delta i den internasjonale  finalen, og disse viser tydelig at det er bredde i den grønne innovasjonen i Norge for tiden. 

Charlotte Aschim, CEO og Co-Founder, TotalCtrl

TotalCtrl er et teknologiselskap som hjelper institusjoner med å redusere matsvinn og samtidig kutte  kostnader ved hjelp av digitaliserte prosesser.

UpPacked tilbyr løsninger for gjenbrukbar emballasje som gjør det mulig å redusere avfallsmengden  og plastforurensing på en enkel og skalerbar måte. 

OceanOasis vil tilby rent, bærekraftig og rimelig ferskvann i områder hvor ferskvann er mangelvare  ved hjelp av innovative, flytende produksjonsanlegg basert på norsk offshore-kompetanse. 

Det tar sikte på å tilby rent, bærekraftig og rimelig ferskvann over hele verden ved hjelp av et flytende  avsaltingsanlegg basert på velprøvd norsk offshore-teknologi.

Eva Steen, Founder, UpPacked

MaterialMapper bruker kunstig intelligens og maskinlæring til å gjøre det mulig med utstrakt  gjenbruk av byggematerialer, noe som vil redusere kostnader i tillegg til å redusere industriens  karbonavtrykk. 

ChargeBnB utvikler en digital plattform som gjør det mulig å tjene penger på å dele private elbil ladere, noe som vil øke tilgangen på ladere og samtidig redusere behovet for utbygging. 

Får hjelp til å realisere produktet 

De 5 norske finalistene konkurrerer nå med til sammen 20 andre oppstartsselskap om å komme til  den siste delen av konkurransen, hvor selskapene får presentere sin forretningsplan foran juryen.  Alle som kommer til den endelige finalen, er garantert å vinne minst 1 million kroner (€100 000).  Hovedvinneren får 5 millioner kroner til å realisere sitt prosjekt, mens konseptet som kommer på  andreplass vinner 2 millioner kroner.

Like viktig som pengepremien, er støtten finalistene mottar i etterkant av finalen. Da blir finalistene  del av et omfattende aksellerator-program som skal identifisere selskapenes største utfordringer og  bidra til å løse dem gjennom veiledning, et tett mentor-program og tilgang til viktige kontakter i et  internasjonalt nettverk. 

 

Supermøkk til finalen 

I fjor kom det norske selskapet N2 Applied til den siste store finalen. De har utviklet en løsning for å  produsere organisk gjødsel lokalt på en måte som reduserer transport og utslipp av ammoniakk og  klimagasser. Som et biprodukt reduserer «supermøkken» også den karakteristiske gjødsellukta som  plager naboene hver vår. 

Tidenes første vinner av Green Challenge, Ecovative, ble stiftet i 2007 av to studenter og vant finalen  i 2008. I tillegg til førstepremien på 5 millioner kroner, har Ecovative mottatt hjelp og støtte fra  Stichtung DOEN, Postkodelotterienes grønne investeringsfond, over flere år. Selskapet produserer  emballasje og andre produkter med lavt karbonavtrykk ved hjelp av mycelium. Selskapet gjør om  restavfall til nye produkter ved hjelp av sopp, og siden prosessen skjer direkte i tilpassede former,  kan de lage nesten hva som helst. Og sluttproduktet – det kan du bare kaste i matavfallet. 

Nå melder Ecovative at de, sammen med spinoff-selskapet AtLast Food, har hentet inn mer enn 100  millioner dollar fra investorer de siste månedene. Nå håper Green Challenge at enda flere av  finalistene kan få den samme utviklingen og oppnå den samme suksessen som Ecovative. 

 

Ønsker å gjøre en forskjell 

«Det er veldig gøy å se at vi har fått med fem så gode kandidater fra Norge til den internasjonale  finalen», sier Roger Magnergård fra Postkodelotteriet. «Det disse fem har til felles, er at de brenner  for produkter og prosjekter som har potensiale til å gjøre verden grønnere.» 

«Det er utrolig gøy å være nominert til Postkodelotteriets Green Challenge i år», sier Kristine B.  Fredriksen fra Ocean Oasis. «Mangel på ferskvann er et enormt problem i store deler av verden, og  vår motivasjon er å bruke norsk maritim offshore-teknologi til å gjøre en positiv forskjell.» Kanskje  betyr det at et lite norsk industrieventyr kan gå til topps i den internasjonale konkurransen?

 

– Innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Audun Bringsvor, Generalsekretær (CEO) at Norsk Hyttelag og Prosjektleder at Postkodelotteriet.

Om valg, Warholm og vaksinepass

By
Truls Berg
-

Badestrendene tømmes og kontorstolene varmes igjen opp av de fleste av oss, selv om mange av stolene nok fortsatt vil være hjemmekontor-stoler.  I Japan spres stadig flere medaljer ut til olympiere som når sine mål, og gledelig nok er flere av dem nordmenn. Karsten Warholm vant på imponerende vis 400 meter hekk og de norske sandvolleyballgutta imponerer oss. Ikke fullt så gledelig spres også deltavarianten av Covid-19 i økende fart. Derfor ser vi nå flere og flere virksomheter som krever at både ansatte og kunder viser frem sine vaksinepass. Ingen vaksine – vel da slipper du ikke inn…

I USA skjer det jo mye rart, og denne uken gikk rikmannsdatteren Paris Hilton ut og annonserte at hun skal gifte seg, bli mor og starte et Netflix matprogram. Programmet skal hete “Cooking with Paris“. Vi minner om at dette er samme damen som ble berømt i et av USA’s mange reality program for aldri å ha handlet mat selv, slikt gjorde jo tjenerne. Hun står for oss som en representant for de mange nye kjendisene som ikke har gjort annet enn å komme med dumme uttalelser på TV.

Likevel har hun satt sitt preg på sladderpressen de siste årene. Et av hennes «gullkorn» er følgende: «Barbie is my role model. She might not do anything, but she looks good doing it.»

Her hjemme i Norge nærmer valget seg og spørsmålene er mange 5 uker før vi nordmenn skal velge hvilke politikere som skal lede Norge inn i en ny tidsalder, – en tid som roper etter grønne verdier, bedre digitale løsninger og vaskeekte transformasjon.

Er vi i ferd med å ødelegge selve menneskehetens livsgrunnlag, eller vil teknologien redde oss – og har våre politikere og vi som jobber med digitalisering og innovasjon gjort det vi kan for å gi våre unge god nok innsikt i hvor vi er på vei?

Som ukens gjesteskribent kommenterer er det spennende tider for politisk engasjerte endringsagenter uansett partitilbøylighet. Påstander, oppfatninger og fakta blandes sammen i en salig lapskaus og serveres oss i alle kanaler, og hadde vi ikke visst bedre kunne vi falt for fristelsen å tro på at det går lukt til helvete om Erna får fortsette, Jonas tar over eller Trygve mot formodning skulle bli landets neste statsminister.

Det morsomme er at alle snakker om at det nå er vanlige folks tur, og forsøker å få dette til å bli noe helt nytt. Sist vi sjekket var det flest vanlige folk blant oss!

Vi i Innomag nøyer oss med å konstatere at de fleste er langt unna å hente ut sitt fulle potensial. Positive endringsagenter som ønsker å utforske sitt potensial og bidra til å skape en bedre verden trengs derfor som aldri før. I tillegg skaper utviklingen nye utfordringer og det meste er fortsatt ugjort. Vi er derfor overbevist om at økt innovasjonskraft må til for å forbli relevant i en verden med stadig økende endringstakt. Her har Norge et fantastisk utgangspunkt som nye ledere må bygge videre på, men dagens virkemiddeljungel fungerer slett ikke godt nok. Sist, men ikke minst er det en utfordring at de fleste av oss drukner i data samtidig som vi tørster etter relevant informasjon. Heldigvis vet vi allerede at våre lesere er endringsagenter og innsiktjegere som jakter på skjulte muligheter som de omgjør til synlige gevinster. Våre lesere vet at de med best innsikt vil vinne fremtiden.

Derfor har Innomag bedt Kirsti Kierulf, kvinnenettverket Oda’s mor og en av Norges mest erfarne teknologer med et brennende engasjement for politikk om å adressere dette en gang i uken frem til valget. Som hun skriver her er sakene mange, retorikken skarp og svarene høyst forskjellig.

  • Skaper formuesskatten arbeidsplasser eller gjør den rikingene rikere?
  • Bør vi bestraffe dieselbilene enda hardere, eller vi det gjøre at folk i distriktene ikke kan kjøre dit de vil?
  • Har Erna lykkes med sine reformer, eller er det blitt kriser som må repareres og bør vi derfor ha et regjeringsskifte?
  • Hun stiller også spørsmålet om hvorfor ingen snakker om datalagringsdirektivet, digitale pengeløsninger og Akson…

Uansett politisk ståsted trenger vi politikere som våkner opp til den nye tiden og evner å ta grep. Det innebærer å sørge for oppdatert infrastruktur, gode rammevilkår og førsteklasses utdannelsesinstitusjoner som leverer kompetent og lærevillig arbeidskraft. Det må bli slutt på at politikere gjeter hellige kuer, håndplukker enkeltvirksomheter som rundhåndet gis støtte på bekostning av andre, ofte bedre drevne virksomheter og gjennom skattefritak premierer gambling og eiendomsinvesteringer på bekostning av investeringer i morgendagens arbeidsplasser.

Slik vi ser det har norske politikere gått fra å være tillitsmenn for folket til å bli yrkespolitikere med svart belte i veltalenhet, mangfold av ord og mangel på konkret handling.

Mens de fagre ord florerer dyttes de store spørsmålene bort under myke tepper.  Uten praktisk arbeidserfaring blir mange lette ofre for dyktige lobbyister som slåss for å bevare det bestående, og om en drøy uke står deres  Arendalsuka for tur. Hundrevis av lobbyister vil søke å påvirke norske politikere. Problemet er som vi har påpekt tidligere at ingen vil gi opp en eneste opparbeidet fordel, og alle vil ha mer.

Vår bekymring er at konsekvensen er at slik beveger våre politikere og lobbyister Norge fremover i krabbefart, mens det vi egentlig trenger, er fundamentale grep og et samfunnsmessig innovasjonsklyv for å møte fremtiden på en bærekraftig måte.

Ukens innovasjonsblomst tildeles Karsten Warholm og Kirsti Kierulf, vi trenger engasjerte entusiaster som leverer mer enn noensinne!

Happy Friday og riktig god helg!

 

Globale kriser baner vei for innovasjon og læring

By
INNOMAG Newsroom
-

Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.

Nye trusler og potensielle kriser kan virke truende der de bygger seg opp i horisonten, men de kan samtidig være med på å utløse en ny periode preget av innovasjon og læring.Historisk sett ser vi ofte en større økning i innovasjon og oppstarts aktivitet i perioder med økonomisk lavkonjunktur og / eller kriser.

Covid-19-pandemien kan også medføre økt innovasjonskraft og et økt antall nyetableringer. Gründere og innovatører benytter seg av tilgjengelige ressurser som arbeidskraft, tid og kapital. Entreprenører kan så matche disse tilgjengelige ressursene med et bredt spekter nye teknologier. Derved oppstår det umiddelbart nye markedsmuligheter. 

Covid-pandemien bidrar til å akselerere bruk og tilvenning til digital teknologi ved å drive store grupper ansatte og privatpersoner over i en ny online virkelighet. Dette skiftet i atferd påvirket forbruk av underholdning, læring og e-handel og dermed også bedriftenes innsats for å møte digitale ansatte og forbrukernes endrede behov. Betydningen av digital teknologi og elektroniske nettverk traff forbrukerne i Kina og mange andre asiatiske land tidlig. Den raske utviklingen ble også drevet av deres “mobil-først holdning.” Apper som WhatsApp har vært forløsende. WhatsApp tilbyr for eksempel et bredt spekter tjenester, inkludert spill, e-handel, finansielle tjenester, sosiale interaksjoner og kommunikasjon. Alt i samme app.

I de kommende årene vil Covid-pandemien fortsette å presse forbrukere i retning av en ny digital/online virkelighet. Det samme gjelder arbeidstakere og bedrifter.

Det er i tillegg to andre store og viktige drivere som ytterligere kan bidra til å akselerere og sannsynligvis utvide omfanget av fremtidig innovasjonsaktivitet:

  • En stadig mer intensivert økonomisk, teknologisk, politisk og (strategisk) militær rivalisering mellom Kina og USA (og dets allierte).
  • Kanskje enda viktigere når det gjelder den globale innvirkningen er krisen innen klima og miljø med påfølgende interesse for løsninger som er fornybare, rene, grønne og bærekraftige.

Disse drivkreftene og utviklingen de fører med seg representerer en trussel mot forbrukere og bedrifter så vel som myndigheter.  Men de samme kreftene kan også bringe med seg en ny æra preget av enorme muligheter og innovasjoner i alle sektorer, bransjer og land.

 

Covid-19 og akselerert digital transformasjon.

I løpet av de siste tiårene har forretnings- og teknologanalytikere forsøkt å få forbrukere, bedrifter og beslutningstakere i privat og offentlig sektor til å omfavne “digital transformasjon.” Dette ble sett på som en mulighet for ny kostnadseffektivitet for derved å g større inntekter fra nye tjenester på digitale plattformer. Inntektsveksten til de største amerikanske og kinesiske teknologibedriftene har tydelig vist hvordan teknologisk innovasjon kan gi enorme inntekter og fortjeneste.

Den samme utviklingen innen utdanning og læring (inkludert læring og opplæring på arbeidsplassen) har gått relativt sakte. Til tross for betydelig innovasjon innen edtech det siste tiåret eller mer, ligger sektoren etter i arbeidet med å omfavne digital teknologi. Før pandemien var utbredelsen av online læring beskjeden i mange organisasjoner, noe som endret seg dramatisk da Covid-19 pandemien brøt ut tidlig i 2020. Nesten over natten ble de fleste tilbydere innen utdannings- og opplæring tvunget å flytte de fleste læringsaktivitetene ut på nettet. For mange av virksomhetene i sektoreren ble noen konsekvenser av disse hendelsene:

  • Større økonomiske gevinster. Det oppsto plutselig og dramatisk vekst i etterspørselen etter online tjenester, noe som i sin tur førte til betydelig inntektsvekst, Nye ressurser kunne tilføres for i sin tur å kunne tas i bruk for å skape større innovasjon rundt nye tjenester og forbedrede plattformer.
  • Lysere framtidsutsikter. Forbedret omsetnings- og resultatutsikter for edtech-selskaper førte til en plutselig tilstrømning av investorer og VC-er, de fleste med liten eller ingen tidligere aktivitet innen edtech. Resultatet ble betydelig høyere verdivurderinger av mange edtech-selskap.
  • Global fremvekst av mindre spillere. Erfaringen fra det norske edtech-selskapet Kahoot illustrerer den nylige utviklingen innen edtech-sektoren. Selskapet ble en av de første nordiske “enhjørningene” innen edtech. Verdsettelsen gikk til 2,2 milliarder dollar over natten, da den globalt aktive investoren, Softbank, la inn 215 millioner dollar i selskapet. Dette tillot Kahoot å gå til innkjøp av komplementære selskap for å utvide både egen plattform og tjenester. Selskapet retter seg nå mot bedriftens læringsoperasjoner, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner med stadig voksende globale ambisjoner.

USA-Kina rivalisering

Ingen vil bestride den imponerende transformasjonen av Kinas økonomi de siste 30-40 årene. Bolig og transport (inkludert moderne høyhastighetstog og elektriske biler) er bare to av mange sektorer som har sett dramatiske endringer. Som et resultat av nylige suksesser har kinesiske ledere fått økt egen tillit til hva de kan oppnå i fremtiden. Kina forventer nå, og planlegger, å være DEN ledende økonomiske og teknologiske makten de neste tiårene. En rekke nasjonale planer, sektorplaner og prosjekter har blitt lansert og viser Kinas fremtidige innsats rundt kunstig intelligens (AI), maskinlæring (en delmengde av AI), robotikk, halvledere og neste generasjons databehandlingsteknologi (inkludert Quantum Computing), og andre. Disse forventes å sikre Kinas fremtidige globale teknologiledelse.

Denne nye geopolitiske virkeligheten – delvis aktivert av enorme investeringer i Kinas «Belt and Road-initiativ» – vil ha vidtrekkende implikasjoner over et bredt spekter av sektorer og bransjer, kanskje spesielt i USA. Vanskelige beslutninger vil omfatte om og hvordan man kan konkurrere og / eller samarbeide med Kina ettersom nasjonen vinner terreng både i grunnleggende FoU og i anvendelse og distribusjon av nye produkter og tjenester. Den enorme ressursmobiliseringen rettet mot praktisk talt alle ledende teknologiområder, vil sannsynligvis gi betydelig fremgang og ny innsikt. Ikke bare for kinesiske selskaper, men også for andre selskaper som jobber med og lærer av kineserne.

Den nye og fremvoksende virkeligheten som resultat av veksten i kinesisk økonomisk, teknologisk og militær makt har allerede utløst et økende antall økonomiske og politiske initiativer i USA – lansert og ledet av den amerikanske føderale regjeringen – og med topartsstøtte. Resultatet er innovasjon i form av en ny type “industripolitikk”. Denne vil sannsynligvis få betydelige implikasjoner for det kortsiktige og langsiktige innovasjonslandskapet både i og utenfor USA.

Endringene inkluderer:

  • En ny Triple Helix Era? Fornyet innsats, inkludert større finansiering, for å støtte samarbeidsprosjekter som er finansiert i fellesskap av offentlig og privat sektor. Disse vil trekke på topp FoU-talenter i akademia, nasjonale laboratorier og andre FoU-fokuserte organisasjoner over hele den amerikanske føderale regjeringen.
  • Tid for nye samarbeidskonstellasjoner? Mange av prosjektene – inkludert innsats for “sikre (globale) forsyningskjeder” vil innebære større partnerskap med land som Sør-Korea og Taiwan. Prosjekter entrer nå planene til den amerikanske føderale regjeringen, og vil bidra til å revitalisere den amerikanske produksjonssektoren med ny, banebrytende produksjonsmetoder.
  • Produksjons- og jobbfokus. Nye prosjekter og programmer som er beskrevet i de to foregående kulepunktene har allerede begynt å ha innvirkning på nye utdannings- / opplæringsinitiativ, hvorav mange inkluderer bruk av avanserte verktøy og teknologier. Det inkluderer å bruke bedre og raskere læringsmetoder for å trene de som vil jobbe i fremtidens produksjonsvirksomhet i USA. Denne utviklingen har potensiale i seg til å stimulere lignende distribusjoner av avanserte, digitale / online læringsplattformer og nettverk til andre deler av den private industrien i USA og i neste runde til land med felles prosjekter og partnerskap med amerikanske organisasjoner.

Klimautfordringen: en eksistensiell trussel

Rivaliseringen mellom USA og Kina vil potensielt ha globale implikasjoner og virkninger. Klima- og miljøutfordringer vil trolig være enda mer vidtrekkende. Unnlatelse av å takle disse utfordringene effektivt vil utgjøre en viktigere trussel globalt enn det rivaliseringen mellom USA og Kina står for. Den økende bevisstheten og innsatsen for å takle klimakrisen fordrer større samarbeidsinnsats. Enkelstående land vil få et økende behov  å samarbeide for å utnytte nye teknologier og i fellesskap sikre bærekraftig ressursbruk globalt.

Vi forventer at nye og innovative teknologier og nye tilnærminger vil bidra til avkarbonisering av økonomier og at vi beveger oss mot “Net Zero” mål innen 2050 eller før. Mange av disse prosjektene kommer fra samarbeidsinitiativer mellom privat og offentlig sektor. Noen vil sannsynligvis være uventede og komme “ut av venstre felt”. Vil nylige fremskritt på kjernefusjonsfronten – utnytte innovasjoner fra selskaper som San Diego-baserte General Atomics, Vancouver-baserte General Fusion og andre – kunne komplettere bidrag til ren og fornybar energi fra sol, vind og andre kilder? Hva blir neste trinn eller «game changer» innen innovasjon for energiforbruk, som radikalt nye design for mer effektiv batteriteknologi?

 

Innovasjonspåvirkninger

De tre “driverne” som vi kort har diskutert i denne artikkelen, kan i fellesskap bidra til å utløse en unik tid med global vekst innen ulike typer innovasjon. Vi forventer at dette må skje i utdanningsindustrien så vel som i bedriftssektoren, fordi innsatsen som er i spill er så stor og til og med “eksistensiell”. Hvilke uventede og kanskje dramatiske fremskritt, vil komme rundt om i verden som et resultat av “nødvendigheten som mor til all innovasjon” -maksimen? Enestående utfordringer gir nye og store insentiver, økonomiske og ikke-økonomiske, og øker sannsynligheten for betydelig suksess og positive resultater. Utvilsomt vil mange nye programmer, prosjekter og teknologier hver for seg ikke nå til mål. Men samlet sett må vi lykkes med å redusere CO2-utslipp og dermed global oppvarming. Å ikke lykkes er ikke et alternativ.

Vi refererte til det (forhåpentligvis) positive aspektet ved en ny industripolitikk i USA som følge av rivaliseringen mellom USA og Kina. Den “digitale transformasjonen” etter Covid, så vel som klima / miljøutfordringer som venter, vil trolig også gi en mer “aktivistisk” industripolitikk i mange land. Det vil innebære nytt og utvidet samarbeid på tvers av offentlig, privat og akademisk sektor over hele verden. Konkurransekappløpet rundt klima / miljø kan utløse stor og positive utvikling med innvirkning på innovasjon og læring – både med tanke på omfang, kvalitet og direkte innvirkning på vår felles utvikling. Følgende er bare noen av hva vi kan forvente å se i løpet av de neste 2-3 tiårene:

  • Nye og større samarbeid. Grenseoverskridende initiativer for kartlegging og modellering av miljødynamikk og påvirkninger. Senter for Strategiske og Internasjonale Studier rapporterer allerede i løpet av det siste tiåret en enestående forbedring i detaljerte værdynamikkmodeller som fører til ny forståelse av de geografiske og sosioøkonomiske påvirkningsforutsigelsene av værdynamikk. Det er fortsatt stort behov for fremgang på klimamodelleringsfronten (og prognoser), noe de siste flomhendelsene i Tyskland, Belgia og Østerrike tydelig har vist.
  • Økende internasjonale konkurranser. Vi forventer flere konkurranser og priser for klima- og miljøløsninger. Mange slike incentiver har kommet på banen i løpet av det siste tiåret eller mer, men vi kan forvente å se at disse multipliserer de neste årene etter hvert som behovet for nye løsninger blir både tydeligere og mer presserende.
  • Bedre funksjonalitet i digitale nettverk og plattformer. Begge vil fortsette å vokse i antall og i funksjonaliteter (når det gjelder medietyper, som muliggjør sanntids oversettelse og registrering, transkripsjon, nye samarbeidsformer som «white boarding» etc). Denne fremgangen vil gjøre det mulig å øke effektiviteten i globale team for å frembringe ny og radikal innovasjon med global rekkevidde. Vi forventer å se større vekst og bruk av stadig mer interaktiv og effektiv læring.  Samarbeid om åpen kildekode, inkludert skybaserte AI-plattformer og verktøy, vil også bidra til å akselerere innovasjoner på tvers av landegrensene. [Se også vår forrige kronikk om dette temaet ]
  • Endringer i policyutforming og gjennomføring. Politikere må styre ressursbruken i en mer bærekraftig retning for å forhindre livstruende konsekvenser av klimaendringene. Brann, skred og tørke alene vil tvinge denne omfordelingen av både penger og oppmerksomheten. En økning i ressursbruk, samt ny og større innsikt i klimadynamikken vil til sammen kunne stimulere kraftig til vekst, også innen utdanning og innovasjon.

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Eilif Trondsen, Ph.D
Foto fra Kjersti Hegna

Kristian Folkman

Google med overvåkende nyheter…

By
INNOMAG Newsroom
-

Google lanserer en ny serie med hjemmekameraer og en videodørklokke under Nest -merket. De nye modellene, som inkluderer et innendørs kamera, et innendørs / utendørs kamera, en flomlys og videodørklokken, erstatter de eldre Nest IQ-kameraene og Nest Hello-ringeklokke. 

Et av Nests første mål var å forenkle sikkerheten i hjemmet, og produktene har hjulpet millioner av mennesker med å gjøre nettopp dette. Så, når Googles team skulle i gang med den neste generasjonen kameraer og ringeklokker, så var ønsket å kombinere brukernes forventinger med utviklingen av tilkoblede hjem. Dette inkluderte smarte varsler, trådløse alternativer for fleksibel installasjon, design som appellerer. De peker ogs på økt personvern og sikkerhet, men det er mange der ute som mener at dette gir Google enda bedre oversikt over brukerenes vaner og data.

Smart sikkerhet

Ettersom brukerne blir bombardert med varsler hver dag, er vår neste generasjon med kameraer og ringeklokker utviklet for å sende deg kun de mest hjelpsomme varslingene. Enhetene oppdager viktige hendelser som skjer i og rundt hjemmet, og du kan lage dine egne, tilpassede soner for å dekke områdene du vil bli varslet om, inkludert varsler for mennesker, dyr og kjøretøy.

Det trådløse designet gjør installasjonen enda enklere, men for dem som foretrekker å kable enhetene sine, vil dette også være mulig med nye Nest Cam og Nest Doorbell. Google Store er fylt med tilbehør for Nest Cam og Nest Doorbell, så det er enkelt å installere dem der du ønsker.

I tilfelle strøm- eller Wi-Fi-brudd, har Nest Doorbell, Nest Cam (batteri) og Nest Cam med flomlys lokal lagring, som betyr at de dokumenterer inntil en time med relevante hendelser på selve enheten (tilsvarer omtrent en uke med hendelser). Nest Cam (kablet) tar også opp og lagrer lokalt dersom Wi-Fi er nede. Når tjenestene er tilbake vil enhetene laste opp hendelsene til skyen, slik at du kan se gjennom hva som har skjedd.

Nok en lansering der fokus ligger på å skape mer intelligente og overvåkede hjem, og Google leverer!

Hvorfor er ikke politikerne opptatt av digitalisering?

By
INNOMAG Newsroom
-

Det er spennende tider i det politiske Norge. Fotfolket som meg selv, trekker ut på stand og banker dører for å fortelle deg hvorfor du skal stemme på mitt parti. Sakene er mange og alle føyer seg inn under overskriftene satt av retorikk fra nasjonale politikere, spesielt i opposisjon. 

Det er påstander og meninger om blant annet formueskatten. Skaper den arbeidsplasser eller gjør den rikingene rikere?

Kan en bestraffe dieselbilene enda hardere, eller vi det gjøre at folk i distriktene ikke kan kjøre dit de vil?

Har Erna lykkes med sine reformer, eller er det blitt kriser som må repareres og vi må derfor ha et regjeringsskifte? 

Listen med aktuelle punkter vokser etter hvert som vi nærmer oss 13 september og budskapet forenkles og repeteres. Det skal være enkelt for deg å velge hvilket parti du tror er best til å lede Norge. 

Sannsynligvis deles over 98% av all informasjon om det politiske digitalt. Alle partier forsøker å nå deg med sitt budskap der du er, og ja det er stort sett i en digital kanal. Men hvorfor vil de ikke også nå deg med sitt digitale budskap? 

Hvorfor inneholder ikke listen, hvordan de skal endre datalagringsdirektivet så vårt personvern er beskyttet når vi snapper, googler og deler gleder og lykke. Hvor mange av de som har satt navnet sitt på listen vet at det gjeldene direktivet bare gjelder informasjon som er lagret og formidlet av teleoperatører? 

Hvor er politikeren som er opptatt av at den norsk suksessen VIPS skal samarbeide med den svenske suksessen SWISH, slik at alle svensker og nordmenn kan utveksle digitale penger?

I dag tvinges vi over til Googlepay, og raskere enn vi aner kan begge land ha mistet enda mer kontroll på finanstransaksjoner fordi politikerne ikke har spurt og satt opp en debatt.

Hvordan skal FrP som vil senke skatten finansiere de 13 millardene som en felles kommunal journal-system – Akson- vil koste? De har selv hundrevis av politikere som har stemt ja til Akson i sine kommunestyrer, en stemme med forbehold om at finansieringen må komme fra staten. Og hva mener SV om dette (deres lokalpolitikere har også stemt ja), hvordan skal de øke skattene slik at  de får 13 milliarder til Akson? Eller skal kommunene måtte finansiere dette og redusere på antall lærerer, sykepleiere, veistandard eller andre tjenester i kommunen?

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap.

Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt. 

 

– Innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk og mangeårig politiker i Høyre.

Patentstyret fremmer designdrevet innovasjon

By
INNOMAG Newsroom
-
Kriser kan åpne for nye muligheter til å prøve nye løsninger. Designdrevet innovasjon kan hjelpe deg å finne den riktige veien fremover.

Kriser krever innovasjon

Koronaviruset har ført til en rekke utfordringer for norsk næringsliv. Men kriser kan også åpne for nye muligheter, skape villighet i ledelsen for mer radikale beslutninger og gi større muligheter til å prøve nye løsninger utenfor komfortsonen.

I dårlige tider gjennomføres endringer man ikke våget før, men ressursene er ofte knappe og valgmulighetene kan være mange, så hva skal du satse på?

Designdrevet innovasjon kan hjelpe deg å finne den riktige veien fremover, spare deg for unødige utviklingskostnader, og redusere risikoen for å feile.

Sentrale temaer:

  • Hva er designdrevet innovasjon?
  • Hvordan bruker bedrifter dette i dag?
  • Hvor kan jeg lære mer om dette? Hvordan komme i gang
  • Hvordan kan jeg søke om støtte til et slikt prosjekt?

Tarald Trønnes fra Design og arkitektur Norge (DOGA) gir deg eksempler på hvordan bedrifter takler krise på gode og mindre gode måter; og forklarer hvordan du kan og bør innovere.

Snart er vi i en situasjon hvor markedsandelene fordeles på nytt, da gjelder det å være forberedt. Designdrevet innovasjon kan hjelpe bedriften din med å komme styrket inn i fremtiden.

For hvem?

Webinaret egner seg for deg som ønsker å finne nye måter å innovere på, for deg som er rådgiver for andre, eller deg som er nysgjerrig på designdrevet innovasjon.

Påmelding deg for webinaret her.

Kortere utdanninger mer attraktivt…

By
INNOMAG Newsroom
-

OsloMet har igjen satt rekord i antall studenter som har fått tilbud om studieplass. Fremdeles er helseutdanninger, og studier i økonomi, administrasjon og ledelse blant de mest populære.

8482 studenter har fått tilbud om studieplass ved universitetet, noe som er 543 flere enn fjorårets rekord. Ved 34 av studiene er poenggrensen over 50 for å komme inn.  Fungerende rektor ved OsloMet, Nina Waaler, er godt fornøyd med tallene. 

–Det er tydelig at tiden vi har vært gjennom motiverer til å satse på høyere utdanning, noe som har stor betydning for samfunnet, sier Waaler. 

 

Korte utdanninger attraktive 

Årsstudier er sværtpopulære også i år. Seks årsstudier er blant de ti studiene med høyest konkurranse om plassene. I tillegg har antall studenter over 30 år som har fått studieplasssteget med 155 fra i fjor.  

– Erfaringer fra pandemien og det tøffe arbeidsmarkedet har nok i år igjen hatt innvirkning på opptakstallene. Det er ogsåstort behov for mer og ny kompetanse i arbeidslivet, og vi skal fortsette å øke bredden og fleksibiliteten i vårt utdanningstilbud for å imøtekomme behovet, sier fungerende OsloMet-rektor, Nina Waaler. 

 

Økonomi, administrasjon og ledelse 

Studier i økonomi, administrasjon og ledelse er blant de mest attraktive studiene ved OsloMet.  

Med 64,4 i poenggrense topper økonomi og ledelse lista over studiene ved OsloMet med hardest konkurranse om plassene, og antall kvalifiserte søkere til bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet har økt med over 10 prosent fra i fjor.  

–Det er et godt signal at så mange ønsker å bidra til utvikling og innovasjon i arbeids- og næringsliv, og ikke minst til omstilling av offentlig sektor, sier fungerende rektor Nina Waaler. 

 

Populære helse- og sosialfag 

Sykepleieutdanningen er fremdeles svært populær, og har økte poenggrenser til 49,2 og 50,6 for henholdsvis studiested Kjeller og Pilestredet. 

I tillegg har paramedisin økt poenggrense for å komme inn til 59,2, mot 58,7 i fjor. Studier som bioingeniør, farmasi og fysioterapi er også svært populære.  

Mange søker seg også til sosialfag, og både sosialt arbeid, vernepleie og barnevern er blant utdanningen som har flest kvalifiserte søkere.  

–Vi har lenge opplevd stor interesse for sykepleie og andre helse- og sosialfaglige utdanninger ved OsloMet, og ser det som et tegn på at mange trekkes til sikre yrkesveiersom handler om å hjelpe medmennesker. Slikkompetansehar pandemien understreket viktigheten av, sier Nina Waaler.  

–I tillegg er helseyrkene stadig mer preget av teknologi, noe som også kan være en årsak til at populariteten holder seg, sier hun. 

 

Teknologistudier trekker 

Studentene fortsetter å strømme til IT-studiene ved OsloMet, og årsstudiet i informasjonsteknologi har nest høyest poenggrense av alle studiene ved universitetet med 62,3 poeng. 

Utdanningen for anvendt datateknologi har også økt pågang med fem kvalifiserte førstevalgsøkere som konkurrerer om hver studieplass. 

– De gode tallene harmonerer med behovet for IT-kompetanse i samfunnet, og spesielt er det gledelig å se at kvinneandelen på IT-studiene ved OsloMet samlet har økt fra 31 prosent i fjor til 36 prosent i år, sier fungerende rektor Nina Waaler. 

 

Økning for nisjeutdanninger 

–Vi ser at søkertallene til flerenisjeutdanninger øker ved OsloMet. Dette tyder på at stadig flere følger egen interesse, ogønskersegspesialisert kompetansefor sin karrierevei, sier Nina Waaler. 

Eksempelvis har poenggrensene nok et år økt for helsefaglige studier som radiografi og tannteknikk, og for studier som tegnspråk og tolking, og dokumentasjonsforvaltning. 

Trafikklærerstudiet fortsetter oppgangen fra i fjor med 35 prosent flere kvalifiserte søkere. 

Studieretningen i mote og produksjon på bachelorstudiet i kunst og design fortsetter også med betydeligoppgang, og ligger i år på tredjeplass på lista over studiene med størst konkurranse om plassene. 

 

Pandemikonsekvenser for lærerutdanningen? 

Som resten av landets høyere utdanningsinstitusjoner, opplever OsloMet en nedgang i interesse for grunnskolelærerutdanningene. Likevel er OsloMet nesten alene om å ha konkurranse om studieplassene til flere av disse, noe som betyr godt kvalifiserte søkere. 

Fungerende rektor Nina Waaler tror nedgangen kan henge sammen med det høye presset på læreryrket under pandemien, og etterlyser en felles dugnad for å heve engasjementet for en sårt tiltrengt yrkesgruppe.  

–Grunnskolelærerne er blant de viktigste yrkesutøverne vi har! Debereder grunnen for all samfunnsutvikling ved å gi barna våre en god faglig og sosial ballast for framtiden.  

–Nå er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og praksisfeltet går sammen om å finne ut hvordan vi hever vilkår, status og interesse for læreryrket, sier hun. 

Barnehagelærerutdanningen har gode og stabile tall også i år, og blant yrkesfaglærerutdanningene er det helse- og oppvekstfag som skiller seg ut med størst økning i søkertall og høyere poenggrense. 

Ny teknologi endrer både lærings- og innovasjonsprosesser

By
INNOMAG Newsroom
-

Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.

Jobber du med innovasjon? Med utvikling av en ny vaksine, produktutvikling eller å finne det beste annonseformatet for en kampanje?

Da vil du få behov for å skaffe deg ny kunnskap. Velger du å ta et kurs?

Eller satser du på kunnskap gjennom profesjonelle nettverk, ta i bruk store datasett, utnytte mulighetene i maskinlæring og kunstig intelligens for å nå målet?

Digitalisering gir grunnlag for ny og mer effektiv kunnskapsproduksjon.  Både arbeidslivet og høyere utdanning står foran store endringer. 

Skillet mellom læring og det å utføre arbeidsprosesser bygges ned. Digitalisering av både arbeidsliv og utdanning gjør at grensene mellom de ulike sektorene viskes ut. Nå slippes maskinene løs for å lære. De utvikler ny kunnskap basert på data som flyter i den digitale infrastrukturen.  Det vil raskt endre hvordan og hvor vi lærer og hva kunnskap er og kan brukes til. Vi tror at en viktig gevinst av maskinlæring og bruk av kunstig intelligens er muligheten for å gjøre innovasjonsprosesser mer effektive og smidige.

Vi lærer datamaskiner å lære for oss. Som mange andre prosesser kan læringsprosesser digitaliseres og automatiseres. Det er ikke nødvendigvis selve læringsprosessen som har verdi, men resultatet av den i form av kunnskap. Kunnskap som skapes automatisk og i sanntid kan «smøre» og gjøre invasjonsprosesser mer smidig. 

  1. Maskinlæring og AI kan «smøre» innovasjon. Kunnskap er drivkraften i og «smører» innovasjonsprosesser. Maskiner kan lære mer effektivt og skape sikrere kunnskap enn vi klarer med menneskelig innsats. De bearbeider og trekker ut læring fra store mengder data, ofte fra ulike kilder.  Det skjer ved en hurtig repeterende prøve- og feile prosess styrt av algoritmer. Den kan eksempelvis bestå av kontinuerlig testing og utprøving av data mot valgte arbeidshypoteser. Teknologien repeterer ikke kunnskap, men kan brukes for å finne nye mønstre og ny kunnskap fra store datasett. Kunnskapen kan gjøres umiddelbart tilgjengelig og bidra til bedre og mer smidige innovasjonsprosesser.
  2. Fra læring, via kunnskapsproduksjon til verdiskapning. En datamaskin kan enkelt programmeres til iterative testing for å finne ulike mønstre i store datasett.  Maskinlæring og AI tar oss et viktig skritt i retning vitenskapelig basert kunnskapsproduksjon og testing av arbeidshypoteser. Et konkret eksempel er A:B testing. A:B testing gjøres innen så ulike områder som testing av soft-ware, medieinnhold, justering av annonser etc. Ved å gjennomføre sanntids tester på et stort antall brukere, høster man kunnskap som igjen kan benyttes til å innovere både prosesser og produkter.  I stedet for å repetere eksisterende kunnskap, går A:B testing ut på å høste ny kunnskap gjennom repeterende tester i virkelige brukersituasjoner. Resultatene brukes for å velge bort de mindre effektive løsningene for å optimalisere ressursbruken.  Metoden knytter læring direkte til innovasjonsprosessen: kontinuerlig læring og testing gir løpende, gradvise forbedringer.  Det kan endre både hvordan vi lærer, men også bidra til å skape større forståelse for verdien av kunnskapsproduksjon som del av innovasjonsprosessen.
  3. Fra reproduksjon til syntetisering av kunnskap. Nå kan vi bruke datakraft for å skape kunnskap som har innovasjonsverdi. Her mener vi det åpner seg et nytt landskap for å kople innovasjon og læring. Ved å analysere flere sett med data, eller analyserer dem ut fra nye hypoteser, kan vi oppnå ny eller syntetisk kunnskap. Det er kunnskap der summen av eksisterende data avdekker noe mere eller noe nytt. Fremfor å gjenskape kunnskap kan maskinlæring bidra til å avdekke helt ny kunnskap som kan gjøres produktiv i forhold til innovasjon.Mye innovasjon foregår lokalt, eller i subkulturer. Data fra lokal innovasjon kan raskt fanges opp og spres globalt i faglige og sosiale nettverk. Data med høy kvalitet og relevans kan raskt omsettes til «drivstoff» for innovasjonsprosesser. Den globale utviklingen av Kovid vaksine kan tjene som eksempel. Store sett med brukerdata deles, lokale forskningsgjennombrudd spres lynraske i globale nettverk og innovasjonsprosessen fortsetter kontinuerlig for å imøtegå nye mutasjoner.
  4. Vi trenger innovasjon på læringsfeltet.  Læringsprosesser består i dag av lange verdikjeder med store svakheter og brudd i overlevering mellom de ulike aktørene. Det medfører skyhøye kostnader og ofte marginale resultater. Innovasjon på læringsfeltet har stort sett bestått i å «sette strøm» på tradisjonelle læringsmetoder. Ny teknologi kan gjøre læring til en verdiskapende driver for innovasjon. For maskinlæring, faglige nettverk og kunstig intelligens vil skape innovasjon, også i høyere utdanning. Teknologiutviklingen og høyere krav til verdiskapning med færre ressurser og mindre tid dytter utviklingen i den retningen. Kravene til nytteverdien av læring kan prioriteres høyere enn læringsprosessen i seg selv når den digitaliseres. Kravene er lettere å stille når det er maskinene som lærer for oss.  

Flaskehalsen er tilgang til nok data, datakraft og nettverk som kan akselerere resultatene globalt. Utviklingen går i riktig retning ved at mengden og kvaliteten på data som blir produsert øker eksplosivt. Data vandrer grenseløst, mellom sektorer og over både faglige og geografiske grenser. Prosesseringskraft og hurtighet øker i samme tempo. Nå er det særlig utviklingen innen Quantum Computing som trekker utviklingen I samme retning. Nye økosystemer for innovasjon gjødsles fordi det oppstår nye og mer effektive måter å utføre samarbeid og datadeling på. Innovasjon og utvikling av eksisterende og nye nettverk er like grenseløst og hurtig som veksten i datamengde og prosesseringskraft. 

Vi tror kunnskap i økende grad vil oppstår ved at læring integreres i arbeidsprosesser, gir input til innovasjon og at kravet til nytteverdi fra læringsprosessene både øker og gjøres målbare. Teknologi er ikke bare et støtteverktøy. Det kan også bli en «game changer» i høyere utdanning. Det er det behov for. Maskinlæring, kunstig intelligens, store datasett, avanserte søketeknologi og virtuelle nettverk vil drive frem endringer motivert av behovet for økt verdiskaping gjennom anvendelse av ny kunnskap. Det vil dramatisk endre hvordan læring vil se ut og skje i nær fremtid. Det vil også endre læring og kunnskapsproduksjonens rolle og betydning i forhold til innovasjonsprosessene. Det kan forhåpentligvis bidra til å finne nye og bedre svar på vår tids utfordringer og problemer.

Hva mener DU?

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Eilif Trondsen
Foto fra Kjersti Hegna

Kristian Folkman

Om ståpåvilje, sommer-OL og Snøkrash

By
Truls Berg
-

Det er sommer, sol og sparkesykkeldiskusjoner. I Kristiansand er de på jakt etter en rømt kvelerslange, mens nordmenn i nord endelig har funnet frem badeshortsen etter en våt juli.

Mange norske og internasjonale øyne hviler nok på Tokyo og sommer-OL denne uken. Disse lekene, som mer enn 80% av japanerne egentlig ønsket å kansellere, foregår uten tilskuere og motstanden har gjort det mer krevende å være utøver og mindre fristende å være sponsor. Likevel fungerer det meste overraskende godt, selv om tomme tribuner minner oss alle om pandemiens globale tilstedeværelse.

For oss endringsagenter er det gøy å se at blant 33 ulike idrettsgrener er det også fem nye OL-grener på programmet: Både baseball, softball, karate, skateboarding, sportsklatring og surfing er inne for første gang. Fornyelse må til og i Paris om kun 3 år introduseres også Breakdance på programmet.

Verden utvikler seg videre, selv om pampene i enkelte forbund avslører at de ikke følger med i tiden. Vi tenker spesielt på de norske sandhåndball-jentene som hver fikk 150 euro i bot for å ikle seg shorts i stedet for de minimale bikiniene under EM, – med uventet støtte i form av en twittermelding fra popdronning Pink og hennes 31.6 millioner følgere får den norske protesten nå global oppmerksomhet. KUDOS!

Uka startet hyggelig nok med norsk olympisk mester i den kanskje tøffeste grenen av den alle, nemlig triatlon. Det er hyggelig å kunne gratulere bergenseren Kristian Blummenfelt med seieren – en tittel han har arbeidet målrettet for i 10 år. Vi er imponert og tror han kan lære de fleste av oss om stå-på-vilje, og minner om Martin Luther Kings ord;

“If you can’t fly then run, if you can’t run then walk, if you can’t walk then crawl, but whatever you do you have to keep moving forward.”

I mangel av tilskuere er det kanskje ikke så rart at Japan imponerer med å vise frem sine roboter, landet er som kjent ledende innen området. Toyota, en av de 15 hovedsponsorene imponerte alle med en oppvisning i hvordan robotutviklingen flytter grenser langt raskere enn atletene klarer. Roboten CUE4 stjal showet under pausen i kampen mellom USA og Frankrike da den viste sine ferdigheter gjennom å score fra midtbanen. Du kan ta en titt her. Visstnok klarer CUE å score over 2000 basketballmål på rad uten å bomme…

Et signal om hvor vi er på vei, – vi stiller spørsmålet; Når ser vi den første OL vinneren som egentlig er en humanoid?

Et av ukas øvrige høydepunkt kom fra den populære diskujonsappen Clubhouse som annonserte at de ikke lenger vil operere med en venteliste og eksklusiv invitasjonspolicy. Den nye åpenheten kommer samtidig med at løsningen møter økt konkurranse fra Facebook, TikTok, Twitter og Spotify. Så gjenstår selvsagt spørsmålet om hvem som vinner konkurransen om brukerenes gunst og tid.

Mark Zuckerberg, sjefen i Facebook har forøvrig denne uken snakket om selskapets enorme satsing og visjon for Metaverse, et tredimensjonalt virtuelt internett hvor vi ikke lenger nøyer oss med å se på innholdet. I stedet befinner vi oss inne i innholdet omtrent slik vi husker fra Steven Spielbergs Ready Player One. Begrepet metavers er forresten hentet fra Neal Stephensons dystopiske roman “Snow Crash” fra 1992. Handlingen utspiller seg i Los Angeles og andre deler av Amerikas vestkyst, i området som tidligere var kjent som USA, i det tidlige 21. århundre. I denne hypotetiske fremtiden er det aller meste av styre og stell privatisert, USA er splittet opp i mange deler og Snow Crash er betegnelsen på et nytt narkotisk stoff som virker både i den virtuelle verdenen og i virkeligheten. Tankene går til Huxley’s Soma pille i boken Brave New World. For oss endringsagenter et kraftig signal om at grensene mellom ulike virtuelle og den virkelige verden vil viskes ut i årene fremover.

“In the coming years, I expect people will transition from seeing us primarily as a social media company to seeing us as a metaverse company” Mark Zuckerberg

Det nærmer seg valg i Norge, og mens Peru denne uken valgte den venstreorienterte bonden Pedro Castillo uten politisk erfaring, håper vi nordmenn flest innser at verdier må skapes før de fordeles. Vi trenger politikere som innser at Norge trenger økt innovasjonstakt og proaktive handlinger, ikke reaksjonære grep som skrur tiden bakover. Peru’s nye leder bodde inntil for få dager siden sammen med familien i en leirhytte dypt inne i Andesfjellene og forhåpentligvis makter han overgangen til en knalltøff politisk prioriteringshverdag. Vi nevner ham, for også han har innsett at veien til fremskritt består i å ta mange skritt i riktig retning, ikke bremse utviklingen. Det er få forunt å svømme, sykle og løpe like raskt som Kristian Blummenfelt, men vi kan alle bidra til en bedre morgendag.

Uka innovasjonsblomst går til Kristian Blummenfelt, Toyota’s innovative CUE4 og de norske sandhåndball-jentene. KUDOS!

Happy friday og fortsatt god sommer!

Om late dager, lat ungdom og latte i strandkanten

By
Truls Berg
-

Late julidager i et vær som meteorologene tydeligvis har kjørt copy-paste på frister til både uteliv og bading. Temperaturene sørger sammen med vaksinestyret for at det kun er de aller ivrigste som savner middelhavs-strendene. For alle oss som ser etter trender tyder utviklingen på at vi får både varmere og våtere somre her i nord. Og det gjelder ikke bare Oslogryta, visstnok har både Værnes og Bergen målt den gjennomsnittlig varmeste første halvdel av sommeren (1.juni – 14.juli) noensinne siden målingene startet. Timingen for årets sommer special er med andre ord perfekt.

EM i fotball er over og engelskmennenes straffekompleks har om mulig vokst seg enda større. Fotballen vendte slett ikke «hjem», i stedet tok glade italienere med gladfotball pokalen med seg hjem til Roma.

Det nærmer seg også valgkamp og snart står Arendalsuka for tur, – og vi finner grunn til å minne om H.L.Menckens koimmentar om at det finnes politikere som hvis de hadde velgere som var kannibaler, ville lovet dem misjonærer til middag.

Samtidig tok Orkla’s styreleder, Stein Erik Hagen et oppgjør i DN med late unge nordmenn, – og som så ofte før blandet en endelig lykkelig Hagen meldingene og endte med en lapskaus. Kort oppsummert råder han alle som synes det er langt til toppen av Holmenkollen å shoppe en leilighet på Aker Brygge. Vi er ikke blinde for at slikt reduserer taxiregningen, men faller likevel ned på at dette som sparetips befinner seg fullt på høyde med hans tidligere råd om å sende skjortene tilbake til skredderen for å snu skjortekanten.

Likevel, vi liker gründere som prater direkte fra levra og heier på et fargerikt fellesskap, også når bakkekontakten glipper en smule…

Mens nordmenn flest nyter noen late dager sitter mange ledere og vurderer i hvilken grad høsten skal bli en tid for fornyelse og nye tanker om hvor vi jobber fram og nye måter å jobbe på. Dette kan raskt bli kontroversielt, for mens mange er desperate etter å unnslippe hjemmekontoret og Teamsmøter butt i butt er det også mange som har innsett at flere timers pendling for å bytte en skjerm med en annen i seg selv er særdeles lite verdiskapende. Vår oppfordring er enkel, gi dyktige medarbeidere valget og fokuser i stedet på å gjennomføre den digitale transformasjonen og gjenoppfinn arbeidsplassen for en ny tid. Dette skriver Synneva Erland om i en viktig kronikk som du kan lese her.

Innovasjon handler i stor grad om nettopp å åpne opp for nye idéer og nye måter å løse ting på. Hva skal til for å bygge en innovasjonskultur, og hvordan kan man som leder legge til rette for dette?

Raske teknologiskift, nye kundebehov og konkurrenter som dukker opp med innovative løsninger kan kun møtes av virksomheter som effektivt utnytter mulighetene som oppstår på innovativt vis. Fremtidens ledere må omfavne et helt nytt sett med ferdigheter, evner og tankesett for å lykkes.  Om vi jobber hjemmefra eller på kontoret er ikke den største endringen – det er hvordan vi vil jobbe som blir den STORE endringen.

Det norske elektronikkselskapet Navico ble nylig solgt til det amerikanske konsernet Brunswick for nesten ti milliarder kroner. Navico lager elektronikk og sensorer for bruk i maritim sektor og kjennes av mange båteiere best gjennom merkevarene Lowrance, Simrad, B&G og C-MAP.  Brunswick er verdens største aktør innen fritidsbåtsegmentet. Selskapet eier en rekke kjente fritidsbåt- og båtmotormerker, blant annet Mercury, Quicksilver, Uttern, og Bayliner.

Internasjonalt har Disney konsernet den siste uken på innovativt vis vist oss alle hvordan ulike kanaler kan spille sammen og sikre suksess. Den vellykkede lanseringen av Disney + og storfilmen Black Widow med en opplagt Scarlett Johansson i hovedrollen i Marvel Studios ’actionfylte spionthriller som visstnok viser hvordan hun ble en av hevnerne. Uansett er tiden der vi ventet i måneder på store filmer over. Filmen ble lansert samtidig på kinoer og på Disney’s egen kanal og sikret over 60 millioner dollar i inntekter de første 48 timene. Ikke dårlig i sommervarmen!

Den siste store nyheten vi trekker frem før vi rusler ned til strandkanten for å innta en ny kopp latte mens vi vurderer å hoppe ut i fjorden igjen er Facebook‘s annonsering om at de vil bruke over 9 milliarder kroner det neste året på å vinne kampen om viktige globale influensere, så hvis du er blant dem som rister på hodet av ungdommenes blogginger og instagramsprell er skriften på den digitale veggen klar. Du vil se langt mer i tiden fremover, og Mark Zuckerberg har ingen intensjon om å sitte rolig å la Tik Tok og Snapchat overta markedet.

Ukens innovasjonsblomst går til Synneva Erland som har brukt late sommerdager til å skrive en utmerket kronikk som vi har fått gleden av å dele med deg og alle våre øvrige lesere.

Happy Friday og fortsatt god sommer!

Er nordmenn blåøyde?

By
INNOMAG Newsroom
-
Payments System Hacking. Online Credit Cards Payment Security Concept. Hacker in Black Gloves Hacking the System.

Hver femte nordmann mener det er svært lite eller lite sannsynlig at deres egen arbeidsplass blir rammet av dataangrep. Samtidig oppgir omtrent like mange at de er mer bekymret for egen sikkerhet på nett enn for 12 måneder siden.

– For norske virksomheter i dag er det ikke lenger et spørsmål om «hvis», men «når» de vil bli utsatt for dataangrep. At en så høy andel mener dette er lite sannsynlig, viser med all tydelighet at det er behov for et helt annet fokus på digital sikkerhetskultur i bedrifts-Norge. Kunnskap er en av grunnsteinene i en god sikkerhetskultur, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

 

Har du opplevd driftsavbrudd på jobben?

I så fall er du ikke alene. Hele 12 prosent av de spurte oppgir at virksomheten de jobber i har opplevd driftsavbrudd som skyldes digitale sikkerhetsbrudd som helt eller delvis er forårsaket av menneskelig svikt.

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer NorSIS for 11. gang Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober. Formålet med kampanjen er å skape engasjement og øke bevissthet og kunnskap om digital sikkerhet, både i befolkningen og i små og store virksomheter.

Det skal blant annet gjøres ved å tilby nytt motiverende opplæringsopplegg med høy faglig kvalitet som har morsomme læringsspill, videoer og quizer underveis. Det er også lagt opp til at virksomhetene kan lage egne resultatlister for quiz og spill, og kjøre interne konkurranser med premiering for å øke engasjementet i opplæringen.

 

1 av 5 mer bekymret for egen nettsikkerhet

Undersøkelsen avslører også at hele 20 prosent av de spurte har blitt mer bekymret for sin egen sikkerhet på nett i løpet av de siste 12 månedene.

– Det siste året med økt bruk av hjemmekontor hvor hver og en har blitt sittende mer alene med ansvaret for sin egen digitale sikkerhet, koronarelaterte svindelkampanjer og flere store og lammende dataangrep, er nok medvirkende til den økte bekymringen.

 

Stoler for mye på antivirus og brannmurer

Han tror mange virksomheter stoler for mye på «antivirusprogrammer og brannmurer» i sitt arbeid med informasjonssikkerhet.

– Vi har de siste årene sett en rekke eksempler på dataangrep som skjer med den enkelte ansatte som angrepsmål. Via denne kommer de seg inn i systemene – enten med for eksempel en ondsinnet lenke i en epost eller ved å jakte dårlige passord som gir tilgang til virksomhetens systemer. Da hjelper tekniske sikkerhetssystemer lite. Derfor er det viktig at virksomheter gir opplæring til de ansatte siden den enkelte ansattes kunnskap blir det viktigste forsvar, sier Reiner-Holm.

– Vi har derfor jobbet hardt for å tilby et verktøy som er enkelt, relevant, engasjerende og troverdig, med elementer av lek og moro som gjør det motiverende å gjennomføre. Gevinsten håper vi er høyere gjennomføringsrate og at alle i virksomheten sitter igjen med økt kunnskap når opplæringen er gjennomført, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

Kontroll er som gift for en innovasjonskultur!

By
INNOMAG Newsroom
-

Post korona vil svært mange arbeidsplasser se annerledes ut. Vi ser allerede at mange diskuterer hvorvidt man skal ha større lokasjons-fleksibilitet, og noen (les: Amesto) har sågar lagt fram et eget fleksibilitetsmanifest. Dette vil kreve nytenkning for mange. Innovasjon krever også nytenkning. Innovasjon handler i stor grad om nettopp å åpne opp for nye idéer og nye måter å løse ting på. Hva skal til for å bygge en innovasjonskultur, og hvordan kan man som leder legge til rette for dette?

– Skrevet av Synneva Erland, kommunikasjonsekspert og rådgiver.

Tenk på en person du har stor tillit til.

Tenk på tre ting som gjør at du har tillit til denne personen.

Handler noe av dette om at du føler deg kontrollert av vedkommende? Mest sannsynlig ikke. De fleste av oss blir irritert eller frustrert når vi føler at noen er for kontrollerende, og ofte kan det resultere i at vi får lyst å gjøre det stikk motsatte av hva vi får beskjed om å gjøre. Dette handler om følelsen av å få lov å være seg selv, følelsen av å bli tatt på alvor og respektert.

 

Innovasjon og tillit – to sider av samme sak?

Innovasjon og tillit er slett ikke det samme, men for å skape en innovasjonskultur er man avhengig av tillit. Fordi innovasjon skjer inni hodene på mennesker. Mennesker som skal pønske ut nye løsninger og bedre måter å jobbe på. Mennesker som skal utvikle nye, og gjerne komplekse konstruksjoner. For at disse idéene og konstruksjonene i det hele tatt skal kunne vokse fram i hodene, så må tankene ha rom, tid og trygghet. Vi kan godt sammenligne det med kreative prosesser som skriving, improvisasjon eller for den saks skyld en spennende samtale. For at noe av dette skal kunne blomstre, så må man ha tillit og psykologisk trygghet som et grunnleggende fundament. Det handler om at du og jeg tenker bedre når vi har det bra. Vi blir mer kreative når vi føler oss respektert, sett og hørt. Det er vel derfor begrepet «tillit er den nye oljen» popper opp i artikler og intervjuer stadig vekk. Fordi flere og flere har skjønt at tillitsbasert ledelse er en forutsetning for å bygge en innovasjonskultur. 


Overvåkningsmekanismer ødelegger tilliten

De fleste selskaper har flere former for målinger i sine rutiner, hvilket er helt nødvendig både når det gjelder økonomi, innovasjon og kultur. Å sette seg tydelige mål, og å sjekke hvor vi er på veien mot å nå dem, er en viktig og nødvendig prosess. Evaluering både underveis og i etterkant av et prosjekt er avgjørende for å korrigere og finne læringspunkter. Å måle hvilke gevinster man har fått i ettertid kan også være svært motiverende og inspirerende for videre forbedring og nye innovasjonsprosesser. Problemet er dersom man som leder driver med stadig kontrollering og detaljstyring av sine ansatte på ting som for dem føles helt unødvendige.


TLT lederskap har fått mer fokus den siste tiden. Her snakker man om klare mål, mer tverrfunksjonelle team, og større grad av tillit og frihet til å få jobben gjort. Tight-loose-tight. Denne filosofien formidler at man kan løfte velfungerende selskaper til nye høyder gjennom tydeligere ledelse, mer transparens, og mer rom for utforsking. En av lederens viktigste oppgaver er, etter min mening, å jobbe for en god organisasjonskultur. Både privat og gjennom jobben min som rådgiver møter jeg folk som er frustrerte over å bli ledet av personer som ikke skjønner hvilken effekt de har på kulturen i selskapet. Tight-tight-tight-prinsippet er verken inspirerende eller framoverlent. Overvåking og detaljstyring kan drepe enhver kreativ tankegang og er livsfarlig for en innovasjonskultur. 

 

Hva har oxytocin med innovasjon å gjøre?

Innovasjon skjer altså inni hodene på mennesker. Tillit skjer også inni hodene på mennesker, som igjen påvirker våre følelser. Det er fristende å vise til forsker Paul J. Zak som i sin bok Trust factor: The Science of Creating High Performance Companies (2017) beskriver oxytocin som et «moralsk molekyl» og grunnleggende for å bygge tillit. Zak er professor i økonomi, psykologi og ledelse ved Claremont Graduate Universitys avdeling for politikk og økonomi. Han var en av de første forskerne som integrerte nevrovitenskap og økonomi i en ny disiplin: nevroøkonomi. I boken beskriver han funnene i sine nevrovitenskapelige studier og forklarer hvordan blant annet høy grad av tillit bidrar til å forbedre bunnlinjen. 

Vi vet fra før at oxytocin blir aktivert hos både mor og barn rett etter en fødsel for å sette i gang melkeproduksjonen, og at det er vesentlig for den grunnleggende relasjonsbyggingen. Men Zak drar studiene mye lenger og forteller morsomt og opplysende om hvordan forskerteamet hans gikk fram, i sin svært populære TED talk fra 2011. Med utgangspunkt i sine studier rundt oxytocin og tillit har Zak laget en 8-punkts liste over hva som stimulerer oxytocin og dermed genererer tillit. Denne listen kan være nyttig for enhver som utøver ledelse:

  1. Anerkjenn dyktighet
  2. Skap «utfordrings-stress»
  3. Gi tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin
  4. Muliggjør selvstendighet og egen jobbutforming
  5. Del informasjon bredt
  6. Bygg relasjoner
  7. Tilrettelegg vekst for hele mennesket
  8. Vis sårbarhet


Hele mennesket

Jeg, som jobber med kommunikasjon, ledelse og organisasjonsutvikling til daglig, er overbevist om at oxytocin er mye viktigere enn vi tidligere har vært klar over. Jeg er også overbevist om at tillit og psykologisk trygghet er noe vi kommer til å ha mye mer fokus på i fremtiden. I en verden hvor kunnskapsøkonomi er rådende og innovasjon en nødvendighet, vil flere og flere forstå at vi må fokusere på mennesket. Hele mennesket.

Kilder:
Paul J. Zak, Amy Edmondson, Rebekka Egeland/Carina Carl, Project Aristotle (Google), Helge Svare/Forskning.no, Truls Berg/Adjiedj Bakas, Rachel Botsman, Øyvind Kvalnes.

Nytt innovasjonssenter åpner i Narvik

By
INNOMAG Newsroom
-

TECO 2030 åpner en ny fabrikk i Narvik neste år, og er allerede i gang med å gjøre klart bygget som skal huse selskapets nye brenselcellefabrikk og innovasjonssenter. I samarbeid med Narvikregionen Næringsforening, ønsker de å gjøre Narvik til Norges nye hydrogenhovedstad og skape 500 nye arbeidsplasser i Narvik innen 2030.

De starter august med å invitere til et møte der Tore Enger, konsernleder for TECO 2030 ASA, og Erling Hoftun, som har ansvaret for fabrikketableringen i Narvik vil informere om planene for fabrikken, som vil åpne i 2022. Du kan lese mer om møtet her. 

Olje- og energiminister Tina Bru, Narviks ordfører Rune Edvardsen og representanter for Universitetet i Tromsø og nord-norsk næringsliv deltar også, og de vil diskutere hvorfor hydrogen er en del av klimaløsningen og hva TECO 2030s fabrikketablering i Narvik vil bety for Narvik og Nord-Norge. Møtet vil bli ledet av Anita Skog, innovasjonspådriver i NHO.

TECO 2030s anlegg i Narvik vil bli et kombinert innovasjonssenter og fabrikk, og skal produsere hydrogenbaserte brenselceller for skip og andre tunge applikasjoner. Brenselceller er fremtidens motor og omdanner hydrogen til elektrisitet med vanndamp og varm luft som eneste utslipp.

Ved å bytte til brenselceller kan skip og andre applikasjoner som i dag drives med dieselmotorer eller dieselgeneratorer bruke klimavennlig, grønt hydrogen istedenfor fossile drivstoff, og dermed bli helt utslippsfrie. Hydrogenbaserte brenselceller kan derfor bidra til å få ned utslippene av klimagasser fra skipsfarten og andre sektorer som bruker mange tunge kjøretøyer og dieselgeneratorer, slik som for eksempel bygg- og anleggsbransjen.

 

 

EM-Bronsje til norsk studentbedrift

By
INNOMAG Newsroom
-

Den norske studentbedriften Hjárni SB fra NTNU Ålesund dro i land en sterk 3. plass i EM for studentbedrifter med esin ide basert på et nytt bærekraftig og miljøvennlig garvemiddel. Tildelingen fant sted på UNESCOs «World Youth Skills Day» på Europas største entreprenørskapsfestival for elever og studenter i regi av JA Europe.

Hjárni SB kvalifiserte seg til EM gjennom sin seier i NM for Studentbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap tidligere i vår, og i finalen konkurrerte de mot studentbedrifter fra 17 andre land i Europa.

-Det er fantastisk å få tilbakemeldinger på at så mange har troen på vårt produkt og vårt arbeid. Vi skal jobbe videre med våre samarbeidspartnere slik at moderne lærproduksjon kan bli miljøvennlig og økonomisk gunstig, og så håper vi på mange flere seiere fremover, både for Hjarni og for miljøet!, sier studentene i Hjàrni SB.

En bærekraftig skinnindustri 

Hjárni SB består av studentene Einar Totland (Levanger), Maximillian Gunnarson (Oslo) og Petter Olsen (Sula). Einar og Maximillian studerer Markedsføring Innovasjon og ledelse, mens Petter studerer Biomarin Innovasjon, og deres tverrfaglige bakgrunn blir beskrevet som nøkkel til suksessen. Deres produkt er et alternativ til en av verdens mest miljøskadelig industrier, nemlig produksjon av lær. Studentene har brukt sin kompetanse til å utvikle et garvemiddel uten bruk av miljøfarlige kjemikalier og metaller. På denne måten bidrar også produktet til et tryggere arbeidsplass for arbeidere i skinnindustrien.

Ved NTNU Ålesund er det jobbet veldig godt med programmet Studentbedrift gjennom mange år, og studentbedrifter derfra har også tidligere hevdet seg i internasjonale entreprenørskapskonkurranser. For to år siden vant Artifish SB fra NTNU Ålesund EM for studentbedrifter med sin løsning for lakselusproblemet i oppdrettsnæringen.  Førstelektor Bjørn Magne Hatlø mener Studentbedrift er en viktig erfaring for studentene,

“NTNU i Ålesund vil være med å skape det nye arbeidslivet. Da er det naturlig at vi legger til rette for at studenter kan få de riktige verktøyene og forutsetningene for å delta der’, sier Hatlø

Høye ambisjoner for fremtiden

Studentgjengen har høye ambisjoner for sin bedrift i fremtiden, og erfaringene fra EM har gitt dem et springbrett for reisen videre. Hjárni SB blir omgjort til AS, og alle tre studentene ønsker å fortsette i bedriften.Som en av verdens mest forurensende industrier er tekstilindustrien avhengig av bærekraftig innovasjon, og Hjàrni SB har mål om å bidra til nettopp det.

Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo sier i en kommentar at hun er imponert over hva studentene i Hjárni SB har fått til, også med tanke på at dette har vært et spesielt studieår.

– De illustrerer på en glimrende måte hva Ungt Entreprenørskap handler om. De har gjennom studiene sine brukt kreativitet, faglig kompetanse og erfaringer fra ulike bransjer til innovasjon som kan revolusjonere en hel industri – globalt! Dette er et veldig godt eksempel på Ungt Entreprenørskap sin rolle som brobygger mellom utdanning og etablert næringsliv, også i høyere utdanning. Her er potensialet stort framover, sier Nykkelmo.

Syntetiske data kan ha enormt marked

By
Jørn Wad
-
Lars Rinnan er CEO i Amesto NextBridge

-Det hele startet med vårt arbeide med å syntetisere data sammen med Kreftregisteret, uten at dataene mistet sin statistiske verdi. Dette er svært utfordrende, fordi slike opplysninger inneholder svært pasientspesifikke data. Så ble dette tatt et steg videre gjennom vår deltagelse i SAS sin globale bærekraftshackathon.

Lars Rinnan er CEO i Amesto NextBridge, og snakker entusiastisk om caset. I fjor deltok de i en nordisk bærekraftskonkurranse, og vant med en case rundt analyse av hvordan bier kommuniserer med hverandre for å fortelle hvor de har funnet mat (tidligere omtalt i Innomag). Nå har selskapet altså deltatt igjen, og oppnådde en fantastisk 3. plass i den omtalte «bærekraftshackathon» til SAS Vector Labs i North Carolina, USA. Det er ganske utrolig, når man vet at det var hele 1.600 deltagere i prosjektkonkurransen.

 

Enormt marked 

-Hvorfor er det så om å gjøre å syntetisere dataene?

-Dataene fra Kreftregisteret inneholder som sagt store mengder personspesifikke data, og det skal lite til før man kan reidentifisere personer. Når de personspesifikke opplysningene er fjernet, kan man dele disse viktige kreftdataene mellom forskningsinstitusjoner, og reelt sett skape ny innsikt som igjen kan lede til at færre får og dør av denne forferdelige sykdommen, sier han entusiastisk.

-Hva skjer videre nå?

-Etter den glimrende 3. plassen skjedde noe enda mer fantastisk: Den såkalte «Food & Drug Administration» (FDA) i USA viste interesse for prosjektet vårt, og vi skal ha møte med dem om ikke altfor lenge. Dermed kan det vise seg at vi står overfor en mulig kommersialisering av løsningen vi har kommet opp med. Det skal visstnok være snakk om et globalt marked på svimlende 70 milliarder USD, så det kan jo bli interessant, for å si det forsiktig, sier en tydelig fornøyd CEO.

-Dette høres ut som noe dere virkelig har grunn til å være stolte over?

-Men det er vi da også, sier han med et bredt smil: Han synes det er utrolig flott å kunne bruke bedriftens kompetanse til å «gjøre verden litt bedre», som han uttrykker det.

 

En bedre verden

-Hva er årsaken til at dere er så gode i Amesto NextBridge?

-For det første har jeg lyst til å trekke fram folkene som jobber her: Av 40 ansatte har omlag halvparten en doktorgrad i sitt felt. Og folk som er SÅ gode på det de gjør, liker utfordringer. Vår oppgave som ledere av selskapet, og ikke minst en ledestjerne for våre innovasjonsprosjekter, er nettopp å forsøke å bidra til å gjøre verden til ett litt bedre sted gjennom det vi gjør. I akkurat dette prosjektet snakker vi faktisk om en «trippel innovativ bunnlinje», gjennom at vi både oppnår det som er vår primæroppgave, nemlig å bidra til å løse problemer som er viktige for menneskeheten, og i tillegg utfordrer vår egen kompetanse og setter våre data scientists på prøve. Og sist, men ikke minst, ser vi også muligheter til å tjene penger på det vi gjør. Vinn-vinn-vinn, smiler lederen for Amesto NextBridge. Han er virkelig stolt av sine medarbeidere.

-Hvorfor er det viktig å utfordre datavitenskapsfolkene i selskapet?

-Fordi de simpelthen elsker å finne løsninger på uløste problemer! Dette er høykompetente folk som virkelig trenger slike utfordringer i hverdagen. Kombinert med at dette er oppgaver som beviselig bidrar til å løse utrolig viktige spørsmål for menneskeheten, gjør at både trivselen på jobben, arbeidsmiljøet og ikke minst hver enkelt medarbeiders opplevelse av å lykkes, øker igjennom et prosjekt som dette. Dette er viktig for oss som bedrift, fordi vi da blir en stadig mer attraktiv arbeidsplass for folk som besitter en lignende kompetanse som våre medarbeidere har. Vi får til en positiv sirkel som alle tjener på, ganske enkelt. 

 

Bærekraft 

-La oss ta et annet felt, som jo er blitt noe av et buzzord i den senere tiden. I stedet for masse snakk om dette, liker våre folk å være konkrete, og virkelig bidra positivt i prosjektene. Det viser seg nemlig at AI – maskinlæring – er ideelt å bruke til dette. Når så våre vitenskapsfolk opplever å kunne være med å gjøre en forskjell, altså rent konkret bidra til en mer bærekraftig verden, merker vi at entusiasmen øker sterkt. Det er greit at man må gjøre mye forskjellig i en bedrift som vår, men jeg merker at når disse høyt kvalifiserte vitenskapsfolkene får jobbe med noe som har en høyere dimensjon ved seg enn det rent kommersielle, så øker både innsatsvilje, kreativitet og humør, smiler han. Og legger ettertenksomt til: «Det skaper et glimt i øyet hos medarbeiderne, rett og slett».

-Hvordan jobber dere med bærekraft per i dag?

-Vi har et ganske bredt nedslagsfelt, og jobber ofte sammen med startups. Vi har jo en ganske velutviklet nese for hva som kan komme til å bli suksesser etterhvert, og går ofte inn i prosjekter som banker og andre ville ha vært noe skeptiske til. Så arbeider vi sammen med selskapene, og tar kanskje deler av betalingen i form av aksjer. Det betyr jo at vi tar risiko sammen med selskapene, og det trigger nok folk, både hos oss og hos dem.

-Det er ikke slik som amerikanske investorer flest, at de vil ha return on investment samme kvartal som de går inn i et selskap?

-Hehe, nei, dette «kvartalsrytteriet» som mange dessverre martres av, slipper vi. Årsaken er at vi har eiere som aksepterer langsiktige satsinger, og det skaper et miljø for en utvikling som vil være utrolig positiv både for arbeidsmiljø, for landet vi jobber i, for verden og for hele menneskeheten, for å bruke et så stort uttrykk enda en gang. Vi bruker altså maskinlæring (AI) til å skape bærekraftig lønnsomhet gjennom innovasjon. Dette får vi til gjennom å ha skapt en psykologisk trygghet for kritisk tenking og åpenhet i innovasjonsprosessen som kanskje til syvende og sist er det beste svaret på spørsmålet ovenfor: det er årsaken til at vi er blitt så flinke, smiler Rinnan.

BoldBooks gjør suksess på Dealflow

By
INNOMAG Newsroom
-

-BoldBooks vil endre måten vi utgir bøker på. Det er en konservativ bransje vi prøver å snu, men nå er det en bevegelse på gang, sier gründererne til InnoMag.

Siden 2017 har BoldBooks hatt Norge som sitt testmarked og nå i 2021 er alt rigget for å starte markedsføringen i Tyskland.

Gjennom markedsplassen på boldbooks.com får forfatterne direkte tilgang til de samme tjenestene som forlagene har. Dermed kan forfatterne skippe forlagsleddet, gi ut like bra bøker og beholde inntektene, kontrollen og rettighetene selv.

Gjennom partnerskapet med en nettbokhandelen Bookis vil vi samarbeide for å løfte frem uavhengige forfattere. Det vil komme en egen salgskanal for indieforfattere og vi vil gjennomføre felles markedsaktiviteter.

Et annet spennende samarbeidsprosjekt er noe indieforfatterne har etterspurt fra oss lenge, nemlig ekte print-on-demand (trykking, pakking og utsending etter hvert enkelt bokkjøp). BoldBooks har en intensjonsavtale om å få realisert dette i 2021. Det vil muliggjøre at enda flere vil satse på å gi ut sin egen bok.

Mangfold og demokratisering

Det er gammeldags å tenke at det frie ord skal begrenses av portvoktere som bestemmer hva som skal utgis i bokform og ikke. I hvert fall når vi ser at den statsstøttede bokbransjen blir stadig mer kommersialisert og markedskreftene vridd mot bestselgerne.

På forlag må forfatterne si ifra seg rettighetene til åndsverket sitt på livstid og 70 år etter sin død, og får bare i snitt 12,5 % av salgsinntektene utbetalt. Likevel får de fleste minimalt med synlighet og ender opp med å måtte markedsføre sin egen bok.

På markedsplassen boldbooks.com kan forfattere få tilgang til frilansere som redaktører, språkvaskere, korrekturlesere, designere, bokproduksjonstjenester etc. Fagfolkene er rekruttert inn og kvalitetssikret av BoldBooks, og er de samme som jobber for forlag.

Ja, det koster å investere i eget bokprosjekt. Men en investering på f.eks. 70 000 kroner er tjent inn igjen allerede ved 200 solgte bøker á 350 kroner (for tilsvarende antall bøker vil forlagsforfatteren ha tjent 8 750 kroner).

Det finnes et publikum for enhver bok, også de smaleste nisjene. Dette handler om ytringsfrihet, det handler om demokrati og det handler om å dele kunnskap og historier mennesker imellom.

Vil de lykkes i Tyskland?

Tyskland er for selskapet et opplagt valg etter Norge. Det er verdens tredje største bokmarked, etter USA og Kina, og markedet for selvpublisering er mye mer modent. Årlig gis det ut like mange selvpubliserte bøker som forlagsutgitte bøker.

Likevel har ikke Tyskland noen plattform som tilbyr det samme som BoldBooks, med en one-stop-shop for alle publiseringstjenester og muligheten til å sette sammen sitt eget team av kvalifiserte fagfolk.

Nå i juni 2021 har vi en tysk versjon av plattformen ferdig, en tysk medarbeider på plass i teamet, tyske leverandører på plattformen og har fått våre første tyske kunder, sier gründerene som nå jakter kapital på Dealflow.

 

Juryen som velger Norges 25 mest innovative styrkes!

By
Truls Berg
-

Jakten på Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021 er i gang, – og nå slippes nyheten om at Venstre’s erfarne nestleder og næringslivets kanskje fremste forkjemper på Tinget, Terje Breivik forsterker årets allerede erfarne jury.

Det er som politiker stortingsveteranen Terje Breivik er best kjent, at han har en solid bakgrunn for sitt næringspolitiske engasjement gjennom mange års gründervirksomhet er mer ukjent. Stortingspolitikergründeren startet bredbåndsselskapet INO AS i hjemkommunen Ulvik, og drev dette i 3-4 år frem til det ble kjøpt opp av daværende BKK i 2004.

Miljøengasjementet sier Breivik at han har hatt siden han som 6-åring var på besøk hos besteforeldrene i nabobygda, der han oppdaget at bulldozere og gravemaskiner hadde ødelagt den lille skogteigen han pleide å leke i. En skikkelig traumatisk opplevelse, beskriver Breivik selv. Og han har vært åpen om at det er viktig for ham å tenke over hvorvidt vi greier å sette oss inn i barns verden og skape en virkelighet som er god for dem. Seinere har også mer overordnede internasjonale klimautfordringer stått sentralt i hans engasjement.

-Dette er en svært hyggelig nyhet, og når vi ønsket å forsterke det politiske perspektivet var Terje Breivik vårt soleklare førstevalg. Få har gjort mer for forståelsen for klima og miljø, verdiskaping og innovasjon på Stortinget gjennom mange år enn Terje Breivik, sier juryformann Truls Berg til InnoMag.

Det er i år 7. gang InnoMag’s redaktør samler en erfaren jury for å kåre Norges 25 mest innovative virksomheter.

Hvilke andre sitter i årets jury?

I år som tidligere har vi samlet noen av Norges mest erfarne innovative ledere i en jury som oser av erfaring.

  • Gunn Ovesen – Innovasjon Norges første sjef og mangeårige “dronning”
  • Ragnhild Nilsen – Innovasjonsprofessor og pioner innenfor det grønne skiftet
  • Leif Edvinnson – svenskenes verdenskjente innovasjonsprofessor
  • Tor W. Andreassen – NHH’s populære professor i tjenesteinnovasjon
  • Henning Meese – Computerworld’s mangeårige redaktør og publisher

Vi minner om kriteriene…

InnoMag’s lesere er velkomne til å nominere kandidater, men alle virksomhetene må være mer enn 5 år gamle og ha norsk hovedkontor. Kommuner og rene forskningssentre faller utenfor, da de som kjent har sine egne kåringer.

  • Engasjert ledelse, vi tror at dersom topplederen og ledergruppa ikke er «ombord» blir det vanskelig å lykkes.
  • Konkrete aktiviteter som utfordrer status quo og vanlig bransjetenkning (DNB scoret i fjor blant annet på tilstedeværelse i Silicon Valley og ansikts-gjenkjenningsstuntet på Grunerløkka)
  • Evne og vilje til å tenke utenfor boksen (Amesto eksemplet med bier og ledermåling basert på PPP måling som eksempler)
  • Team med spisskompetanse som også tør å gjøre seg synlige, vilje til å snakke om erfaringer og dele kunnskap med andre
  • Oppnådde resultater basert på vår definisjon av at innovasjon skal være både nytt, nyttig og nyttiggjort = kundeperspektivet
  • -Vi har også lånt Open Innovation Lab of Norway’s definisjon av Innovasjonskraft som summen av de kreftene som øker en virksomhets innovasjonsevne og vil i år også se etter virksomheter som er i gang med å måle sin egen innovasjonskraft.

Hvem synes DU bør vinne i år?

Årets vinnere vil presenteres på INNOVASJONSDAGEN 2021 den 1. september i Oslo Rådhus.

 

 

 

 

1...394041...185Page 40 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...