Investinor er blant investorene som har tegnet seg i Kongsberg Innovasjons nye fond. Fondet skal utelukkende investere i teknologibaserte oppstartsselskaper som utvikler bærekraftige løsninger.

– Vårt mål var å hente inn mellom 30 og 50 millioner kroner. Interessen har vært såpass stor, så vi har nå besluttet at vi er åpne for å hente inn opptil 100 millioner kroner. Vi er svært tilfredse med at vi har fått med oss så mange solide investorer hittil og at vi allerede nå har hentet inn nærmere 50 millioner kroner, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Det nye fondet skal investere i 10-15 «deep tech»-startups de neste tre årene med fokus på norske oppstartsselskaper innen maritim teknologi, fornybar teknologi og industriell digitalisering. Selskapene det investeres i, må levere på FNs bærekraftsmål. «Deep tech» er en samlebetegnelse for selskaper med en spesiell avansert teknologiutvikling.

– Kongsberg Innovasjon har en unik industriell forankring i det europeiske innovasjonsmiljøet. De har bevist at de kan skape verdier for teknologibaserte oppstartsselskap i hele Norge. Deres ESG-profil og fokus på bærekraftige investeringer underbygger vår satsning på morgendagens næringsliv, sier Rannveig Fadum, investeringsdirektør i Investinor.

Fondet skal investere i tidligfase teknologiselskaper over hele landet. Målet er å bidra til å bygge ny norsk industri gjennom å hjelpe disse såkalte «deep tech»-selskapene med å finansiere vekst og tilby kompetansebidrag.

– Det som trigget oss er at dette er et fond med fokus på aktivt eierskap. Det er viktig at vi kan komme tett på selskapene og at investeringene gjøres på bakgrunn av innholdet i investeringen. Kongsberg Innovasjon, med sin sterke posisjon i det norske industrimiljøet, mener vi har de beste forutsetningene til å ta en idé gjennom alle prosessene frem til et fungerende og operativt selskap, sier Herman Høyskel, daglig leder i Høyskel Holding som har tegnet seg inn i første investeringsrunde.

Kongsberg Innovasjon kombinerer investeringer med aktivt eierskap og tilgjengeliggjøring av industriellkompetanse. Kongsberg Gruppen, TechnipFMC og Kongsberg Automotive er blant industriselskapene som bidrar med teknologiekspertise.

– Vi vet at det tar tid å utvikle høyteknologi og er opptatt av å bistå selskapene vi investerer i over flere år. Gjennom å kombinere investeringer med kompetanse fra vårt industrinettverk tilbyr vi unik teknologi-ekspertise til våre porteføljebedrifter slik at bedriftene reduserer tiden til markedslansering. I dag har vi 14 aktive investeringer i selskaper som Kyoto Group, N2 Applied og Applied Autonomy, sier Einar Eilertsen, operasjonell leder i Kongsberg Innovasjon.

De siste årene har Kongsberg Innovasjon arbeidet med å skape et globalt økosystem som skal sikre raskere vekst for norske teknologiselskaper. Etter at Handelshøyskolen BI kom inn på eiersiden i fjor, satses det tungt på skalering av norsk teknologi og industri mot markeder i Kina, USA og Europa. Kongsberg Innovasjon har også blitt partner i en europeisk allianse bestående av Europas fremste akseleratorer og innovasjonsaktører. Sammen jobber aktørene med å sikre raskere akselerasjon av høyteknologiske løsninger til det europeiske markedet. SINTEF TTO og NTNU TTO er blant de norske samarbeidspartene.

– Den siste tiden har vi utvidet vårt tjenestetilbud og knyttet oss til et nettverk av partnere som representerer et spennende nasjonalt og internasjonalt co-investeringsmiljø som kan bidra til økt verdiskapning i fondet. Vi inviterer flere investorer og deep-tech startups til å bli med på reisen, avslutter Torø.

Kongsberg Innovasjon eies av Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Equinor, Kongsberg Automotive, Siemens Energy, Semcon, KIWA, Handelshøyskolen BI, Vardar og SIVA.

Styret i Innovasjon Norge har sagt ja til å gi Morrow Batteries 25 millioner kroner i tilskudd fra Miljøteknologiordningen. Det Arendal-baserte selskapet har som mål å produsere bærekraftige og kostnadseffektive elbilbatterier uten kobolt.

– Batteriproduksjon kan bli en ny storindustri i Norge, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. – Støtten til Morrow Batteries’ utvikling av batterier til elbiler uten bruk av kobolt er en viktig del av vår satsing på ny, bærekraftig industri i Norge.

Innovasjon Norge ser på batteriproduksjon som en vekstnæring i Norge, der markedet er internasjonalt og mulighetene for å skape nye eksportinntekter er stor.

Innovasjon Norge har støttet alle de fire store aktørene som satser på batteriutvikling og -produksjon her til lands – Freyr, Beyonder, Corvus og Morrow.

Senere i år skal Morrow starte byggingen av et innovasjonssenter i Grimstad og pilotfabrikk i Arendal. I tillegg kommer den planlagte gigafabrikken i Arendal, som fra 2026 vil kunne levere batterier til rundt 700 000 elbiler årlig.

– Vår visjon er å produsere de mest kostnadseffektive og bærekraftige battericellene i verden. Støtten fra innovasjon Norge bidrar til at vi kan fortsette utviklingen av koboltfrie batterier mot pilotproduksjon, som vil være et viktig industrielt gjennombrudd. Billigere og bærekraftige batterier vil bidra positivt til det grønne skiftet, så dette er innovasjon på internasjonalt nivå, sier Terje Andersen, CEO i Morrow Batteries.

Vil halvere materialkostnaden

I partnerskap med den danske, verdensledende kjemiprodusenten Haldor Topsøe, er Morrow allerede i gang med å utvikle neste generasjon batterier. Og med støtten fra Innovasjon Norge sikter selskapet på pilotproduksjon allerede i 2023. Koboltfrie batterier er basert på såkalt LNMO-teknologi, der metallet mangan erstatter kobolt i katode-delen i batteriet. Noe som vil halvere materialkostnaden i katoden, som i dag er den dyreste delen av et batteri.

LNMO står for litium-nikkel-mangan-oksid, og kan gi batterier med like høy energitetthet som de vi kjenner i dag, men uten kobolt. Mangan finnes i store mengder flere steder i verden, også i Norge, og er billigere og mindre problematisk å utvinne enn kobolt. Elbilprodusenter som Tesla og VW mener at batterier med denne typen teknologi kommer til å bli svært viktige i nær fremtid.

– Manganrike battericeller basert på LNMO-teknologi vil være en nøkkel for å åpne opp et stort volummarked innen mobilitet i årene som kommer. Teknologien vil redusere batteriindustriens avhengighet av nikkel og fjerne kobolt helt fra verdikjeden. Vår ambisjon er å være de første som klarer å industrialisere og kvalifisere LNMO battericeller for bilindustrien, sier Dr. Rahul Fotedar, CTO i Morrow Batteries.

Nofima er med på dette samarbeidsprosjektet. Målet er å bruke forskningen og utviklingen til å øke bruken av norsk korn og proteinvekster i mat.

– Partnerskapets visjon er å øke andelen norsk korn i matproduksjon fra dagens cirka 50 prosent opp til 90 prosent i 2030. Det er ambisiøst, men vi har tro på at det skal være mulig, sier Egil Olsvik, styreleder for partnerskapet.

– Med denne visjonen setter vi også en god bærekraftstrategi: Mer norske råvarer, et styrket biologisk mangfold og sikring av bærekraft i hele verdikjeden, sier Egil Olsvik

Partnerskap

Nå lanseres «Partnerskap for matkorn og planteproteiner». Torsdag 26. august møttes representantene til det første fysiske møtet på Ås.

Det forpliktende samarbeidet favner kjente mataktører som blant andre Felleskjøpet Agri, Rema 1000, Coop, NorgesGruppen, Orkla, Läntmannen Ceralia, Norgesmøllene. Også de fire store forskningsinstitusjonene NMBU, Nofima, Nibio og Graminor deltar sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, BKLF og NHO-systemet i partnerskapet.

Styringsgruppa ledes av Egil Olsvik, som også er styreleder ved fakultetet BIOVIT, NMBU og tidligere konserndirektør i Nortura.

– Gjennom et så bredt partnerskap ligger det enorme muligheter for å styrke samspillet, innsatsen og kompetansen i hele verdikjeden for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og planteprotein, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Sentrale satsingsområder

I dag foregår norsk kornproduksjon i flere regioner, men hovedtyngden ligger på Østlandet, som står for om lag 80 % av volumet som produseres. Det er først og fremst mathvete som benyttes til matkorn.

Partnerskapet mener det er grunnlag for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og har allerede identifisert noen sentrale satsingsområder:

• Øke norskandelen i matmel til 90%
• Norsk havre i norske gryn
• Ta havredrikken hjem
• Gjøre tacolefsa norsk

– Norske forbrukere ønsker norske råvarer på kjente og nye produkter. Økt bruk av norske kornråvarer og planteproteiner en del av vår strategi for bærekraft og konkurransekraft, sier Rune Johnsen i Norgesmøllene.

– Mer bevisste forbrukere stiller større krav til oss i vår produktutvikling. Økt krav om norske kornråvarer og bærekraft må vi som bransje levere på, sier Dorthe Gill Brudvik i Coop.

Det er ytterligere et mål med at partnerskapet at produksjonen av proteinrike vekster til mat skal økes.

– Stort potensiale

Etterspørselen etter proteinvekster i det daglige kostholdet er økende, og henger sammen med et økt fokus på plantebasert kost, en trend som i dagligvare blir omtalt som et gradvis skifte i forbruket. Dette markedet dekkes i dag hovedsakelig gjennom import. Klimaendringer og utviklingen i planteforedling er forhold som styrker muligheten for å øke norsk produksjon av proteinvekster.

– Et varmere klima gir nye dyrkningsmuligheter. Teknologi- og kunnskapsutviklingen både innen planteforedling, agronomi og prosessteknologi i industrien har de siste ti årene endret seg betydelig og gir nye muligheter. Det ligger stort potensiale i å utnytte den utviklingen til vår fordel. Målet er å øke produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekster, sier Egil Olsvik.

– Vi er kanskje ikke i en spesielt sexy bransje, men det er ingenting i veien med våre ambisjoner. Vi er først og fremst verdiskapere og vårt mål er å bygge et innovativt innsikts-lokomotiv!

Arild Spandow smiler engasjert gjennom skjermen og hans søster Ariane Spandow legger til et hjertelig YES og viser tommelen opp via Teams.

Arild er adm.direktør, mens Ariane har ansvaret for Corporate Social Value. Sammen leder de Amesto, en norskeid familiebedrift som eies av familien. Spandowfamiliens morselskap heter Spabogruppen og Amesto ble opprettet i 2003. Arild utdyper videre;

– Vi er et familieselskap, så slikt sett skiller vi oss definitivt fra børsnoterte selskaper. Vi bygger ikke for å selge, i stedet har vi et langsiktig perspektiv og vårt mål er å bygge verdier for samfunnet, for våre kunder, våre ansatte og familien.

– Vi er også veldig opptatt av å bidra positivt til samfunnet, og mener vi som bedriftseiere har et stort sosialt ansvar for å bidra til å skape fremtiden, skyter Ariane inn og påpeker at dette perspektivet nok også har bidratt til at de har rukket å bli 1200 medarbeidere som møter med både hode og hjerte for å gjøre en positiv forskjell.

Hva skyldes dette sosiale engasjementet?

– Engasjementet stammer nok helt tilbake fra vår farmor som i sin tid startet selskapet. Hun var en av Norges første sosiale entreprenører og bidro til at datidens ubrukte arbeidskraft, nemlig kvinner kom seg ut i arbeidslivet. Vår far har videreført dette og vi tar arven videre, forklarer Ariane og fortsetter..

– For oss er det naturlig å tenke trippel bunnlinje – People, Profit og Planet. Vi kaller det Corporate Social Value og opplever at dette skaper stolthet og mening rundt den jobben våre medarbeidere og vi selv gjør.

– Vi har jobbet med dette siden 2012, og har nylig blant annet implementert en 3 P bonusmodell som tar utgangspunkt i en trippel bunnlinjebetraktning som innebærer at hvis ikke våre ledere leverer på både People, Profit og Planet får de ikke bonus. Vårt mål er at alle disse P’ene skal vektes like mye og vi ser at forståelsen for dette er stor internt, smiler Ariane engasjert

Dere nevnte innledningvis at i Amesto anser dere innovasjon som en konkurransefordel, kan dere utdype litt hva dere mener med det?

– Definitivt! Vi liker å være tidlig ute med innovativ teknologi og har for eksempel investert i Semine, en avansert regnskapsrobot. Vi er også co-gründere og største eier av Aprila Bank, som i dag når 130 000 SMB kunder med finansieringsløsninger . Det viktigste er nok likevel vår intraprenørstrategi. Du kan godt si at vi tror på kombinasjonen av ekte entreprenørskap og vår plattform for vekst som bidrar med både lokaler, infrastruktur, HR og øvrige tjenester.

Amesto Consulting og ConnectMyApps er to øvrige eksempler, og denne uken ble Amesto Consulting solgt til en strategisk eier som er ledende innenfor dette forretningsområdet. “Vi er opptatt av å være den til enhver tid beste eier av det vi driver. Av og til er det riktig å overlate driften til andre.

– Vår strategi innebærer at vi tar 50,1 % av aksjene og det gjør igjen at kreative innovatører både får fordelene ved å være Amesto ansatt og samtidig være entreprenører, – i realiteten er over en tredjedel av vår omsetning på 1,3 milliarder i dag et resultat av denne strategien så du kan trygt si at vi tror på denne måten å tenke innovasjon på, avslutter de to.

Det er nesten så den kreative kraften søskenparet besitter kommer gjennom skjermen, – og det er ingen tvil om at de brenner for å ta Amesto videre på togreisen mot en digital fremtid. Spør du oss vil vi påstå at lokomotivet allerede har god innovasjonsfart!

NB! Artikkelen er basert på et intervju vi gjorde med de to søskene i vinter