De siste månedene har vært preget av avstand og frykt, og kampen mot Covid19-viruset har preget alles liv. På tross av den verdensomspennende krisen har også flere av samfunnets beste sider vist seg med full styrke. I tillegg til samarbeid og samhold har den uovertrufne menneskelige drivkraften til å overvinne motgang og å finne innovative løsninger på komplekse globale utfordringer virkelig kommet til syne.  

Vi i Bryn Aarflot har gjennom hele pandemiperioden opplevd henvendelser fra innovative bedrifter, der mange har lagt om driften og utviklet ny teknologi for å bidra i dugnaden mot pandemien. Likhetstegnet mellom disse bedriftene er høy grad av omstillingsevne, kreativitet og ikke minst pågangsmot. Det er spesielt gledelig å se at mange av de som har sikret seg eneretten til sine nye ideer faktisk kapitaliserer på sitt viktige bidrag i kampen mot viruset. 

Det er mange bedrifter som ikke har kunnet omstille sin drift, og som derfor har gått (og går) tunge tider i møte. Disse får naturligvis mye oppmerksomhet, og fortjener det i en fortvilende situasjon. Vi vil likevel i denne artikkelen fokusere på det innovative og positive vi har sett i de siste månedene, som vi kan ta med oss som inspirasjon i fortsettelsen. 

På mange måter har vi opplevd en helt spesiell og unik situasjon. Særlig positivt har det vært at myndigheter, industrien og akademia har stått samlet for å innovere oss ut av en krise vi nesten ikke har sett maken til i moderne tid.

Løsningen på pandemien har vist seg å blant annet ligge i samarbeid, kreativitet og den kollektive kunnskapen. Siden verdenssamfunnet innså hvilken risiko pandemien representerte er det nesten utrolig hva man har fått til. Nye sykehusbygninger ble reist på få dager i Kina, nye applikasjoner for smittevern ble skapt i Norge, vaksiner blir utviklet i rekordfart, skapelsen av nytt og effektivt smittevernsutstyr skjer over hele kloden – vi kan nevne i fleng. Selv om ikke samarbeidet har vært perfekt er det en stor forbedring i handlekraft og gjennomføringsevne på kryss av institusjoner, landegrenser og organisasjoner. 

For at et slikt samarbeid skal fungere er det prekært at man har IP-rettigheter, herunder særlig patenter og forretningshemmelighetsavtaler, på plass. Disse legger grunnlaget for et åpent, rettferdig og konstruktivt samarbeid. 

Om vi ikke var klar over det fra før, har det blitt svært tydelig at kollektivitet, innovasjon og nytenkning er nøkkelen for å løse våre største utfordringer. Vi håper at myndigheter, hjelpemiddelapparatet, IP-bransjen, industrien og akademia kan dra lærdom av dette når vi nå skal fortsette kampen mot vår største utfordring – klimakrisen.

Vi vet at det er et globalt voksende behov for energi, samtidig som det er et voksende behov for å minimere utslipp fra ikke-fornybare energikilder. Vi vet også at gode IP-systemer akselererer og insentiverer innovasjon, og gjennom denne innovasjonen vil vi kunne utvikle de energisystemene som kreves for å imøtekomme den økte etterspørselen, samtidig som vi reduserer klimagassutslipp og fremmer økonomisk vekst. Immaterialretten, og særlig patentretten, spiller derfor en viktig rolle i klimagassutfordringene ved å fungere som en incentivordning for innovative bedrifter til å satse på og investere i grønnere løsninger og alternativer. Men for å oppnå dette målet må vi handle nå. 

Vi må prioritere miljømessig bærekraft, og sikre at verdiene blir på skapernes hender. Hjelpemiddelapparatet og myndighetene må ikke bare nøye seg med å heie frem grønne løsninger, men også bidra konkret til at innovasjonene blir rettslig beskyttet. Det hjelper lite å gi støtte til teknologiutvikling som blir kopiert og utkonkurrert før den kommer på markedet. 

Videre må bedriftene selv sette seg inn i hvordan og hvorfor en må sikre sine immaterielle rettigheter. Vi opplever dessverre (men kanskje naturlig nok) at kunnskapen om IP er lavere enn kunnskapen om det tekniske området hvor man bedriver innovasjon. Mange er for eksempel ikke klar over hvor godt vern en forretningshemmelighet kan nyte etter norsk rett, eller hvor enkle og (av og til) kostnadsfrie grep som kreves for å stifte og bevare en enerett til en innovasjon. Selv om det virker paradoksalt kan altså hemmelighold på mange måter fremme samarbeid, ved at hemmeligholdsavtalene avklarer eierskap og rettigheter, samtidig som man vil kunne kapitalisere på ideen eller sikre dens rettigheter gjennom patentering på et senere tidspunkt.  

Vi håper at denne artikkelen kan bidra til at alle med tilknytning til norsk næringsliv reflekterer over hvilken rolle innovasjon og IP-rettigheter kan spille i å drive global fremgang, slik vi har sett under pandemien, og slik at vi sammen kan skape en grønnere fremtid.

Skrevet av Head of Legal i Bryn Aarflot Anne Wildeng, og advokatfullmektig Sebastian Stigar 

 – Mulighetsrommet har aldri vært større enn i dag, og det samme gjelder nok behovet for bedre fellesløsninger.

Det er Andreas Hamnes, seniorrådgiver og endringsagent par excellence i Brønnøysundregistrene som sier dette når vi spør hva som har skjedd siden Altinn flyttet over til Digitaliseringsdirektoratet 1. januar i år.

 – Altinn ble opprettet i 2000 og som 20 åringer flest var tiden inne for å flytte hjemmefra. Det som er igjen er mange gode minner, enda mer nyttig erfaring og en forståelse for at offentlige dataregistre og felles datakataloger representerer betydelige verdier når de tilgjengeliggjøres på brukervennlig vis, fortsetter han. 

Vi er på digitalt besøk hos Brønnøysundregistrene som i mange år har vært en offentlig spydspiss innovasjonsmessig, – og etaten med hovedkontor i Brønnøysund, avdeling i Narvik og distriktskontor i Oslo har pirret vår nysgjerrighet. Forsvant Altinn med innovasjonskraften eller har de nye spennende innovasjonsprosjekter på gang?

I tillegg til Andreas Hamnes stiller seniorrådgiver Steinar Skagemo og fagdirektør David Norheim og samtalen går lett og ledig via Teams om hvilke verdier som ligger i data som nyttiggjøres.

 – Jeg tror ingen slår oss på samfunnssentrale innovasjonsprosjekter og jeg er stolt over å få lov til å jobbe i et miljø som bidrar så positivt for så mange, smiler Andreas og fortsetter, 

 – Vår rolle er tydelig, vi skal være næringslivets koordinator i møtet med offentlige registre og jobben er å forenkle, fornye og forbedre brukeropplevelsen. Du må huske på at hvert år startes over 50 000 norske virksomheter. Det er ikke småbeløp vi sparer på vegne av norske virksomheter og fellesskapet gjennom året. 

The value of making financial data available to Nordic SMEs is estimated to be approx. 25-27 billion Euros yearly from 2027. Estimated by Ernst & Young

Steinar peker på at et estimat fra EY skisserer den årlige verdien for nordiske SMB virksomheter til å ligge i området 250 milliarder norske kroner i 2027 og forteller om Nordic Smart Government prosjektet som Brønnøysundregistrene har vært initiativtaker til. Vi forstår at hovedtanken er å legge til rette for å kunne snu behovet for arbeidskrevende rapportering til i stedet å legge til rette for at myndighetene og andre kan hente det de trenger.

Norske og nordiske små og mellomstore (SMB) virksomheter utnytter fortsatt ikke de digitale mulighetene som dagens digitale registerløsninger åpner opp for, og dette prosjektet vil være et langt skritt i riktig retning. Ikke bare vil brukerne spare tid, de vil også kunne bruke systemet til å finne ut om en forretningspartner er til å stole på, skaffe kapital raskere og billigere enn i dag og enklere ekspandere til nye markeder.

 – Dagens utfordring er at for mange transaksjoner fortsatt håndteres via papirdokumenter, mange sliter med gamle systemer som ikke kan utveksle data, og det skal heller ikke stikkes under en stol at offentlig sektor tradisjonelt har vært for glad i å utvikle isolerte siloløsninger. Dette har selvsagt gjort det vanskeligere å koordinere og virkelig forenkle de grunnleggende forretningsadministrasjonsprosessene, forklarer Steinar oss.

 – Du kan godt si at det er bygget en plattform for samarbeid i offentlig sektor og med privat sektor som blant annet bygger på en gjensidig forståelse for at gevinster må komme hos alle. Samarbeidet skaper en tillit aktørene imellom og reduserer formalismen. Hverken gevinstene fra DSOP eller vårens koronabetalingsløsning ville vært mulig uten gjensidig tillit og våre sentrale komponenter. Det er tross alt mennesker som samarbeider, legger David Norheim til.

Siden vi er inne på koronapandemien, i hvilken grad har dette skapt utfordringer for dere?

 – Krisen har åpenbart skapt en rekke problemer, men vi ser også at en del virksomheter nå er mer proaktive og vi opplever også at Norge som nasjon har omfavnet smarte digitale løsninger på et helt annet vis enn tidligere så kanskje de har rett som hevder at vi kanskje har tapt et år omsetningsmessig, men vunnet minst et år i digital modenhet, sier Andreas. Han legger smilende til:

 – Brønnøysundregistrene har en sentral rolle i flere av de livshendelsene som ligger til grunn for regjeringens nye helhetlige tjenestestrategi, – og for alle som går med planer om å starte og drive en bedrift eller en frivillig organisasjon er innovasjonsarbeidet vi for tiden vi driver når det gjelder digital selskapsetablering svært viktig, men dette må vi få lov til å komme tilbake til. 

I og med at dere jobber på tvers av tradisjonell silotenkning, – i hvilken grad opplever dere at vi i Norge har nasjonale fordeler dere kan spille på?

 – En norsk og nordisk konkurransefordel er vår høye grad av tillit, men tillit er en skjør verdi som må forvaltes klokt, – og det krever selvsagt at de få som utnytter systemene på bekostning av de mange må avsløres og tas. Her jobber vi tett sammen med blant annet Skatteetaten. Blant annet utvikler vi sammen et rammeverk for deling av opplysninger som viser at en virksomhet er seriøs for bl.a. å bekjempe arbeidslivskriminalitet.     

Er det andre godbiter vi endringsagenter bør være informert om at dere er i gang med?

 – Det kanskje mest spennende vi holder på med for tiden ligger kanskje i våre plattforminnovasjoner. Vi kaller det OPS – offentlig- privat samarbeid og har valgt en sektor tilnærming. I første omgang er det finanssektoren med DSOP, bygg og anleggsektoren, havbruk og jordbrukssektoren vi har kommet lengst med.

Vi er vant til å ligge langt fremme og er også i gang med et spennende blokk-kjedeinitiativ, en distribuert aksjeeierbok, med mål om å bygge forståelse rundt teknologien og de mulighetene det gir. Vi ser det er mulig å bygge åpne, offentlige registre der publikum i større grad kan bruke dataene som om de var sine egne uten en «spagetti» av API’er. 

Helt til slutt, har dere tre gode råd å dele med våre lesere?

 – Ja, det første rådet er å sette dine data i arbeid, selv om verdien ikke er åpenbar fra dag èn er det ofte mye verdi å hente ut fra intelligente måter å sammenstille data på. Det andre rådet er å jobbe sammen med ledelsen. For oss i Brønnøysundregistrene er det av avgjørende betydning at vi har en toppleder i Lars Peder Brekk som er trygg nok til å la oss innovatører teste ut også ting som ligger utenfor boksen. Det tredje og siste rådet er å spille på pågangsmotet til unge sultne medarbeidere, gi de plass og muligheten til å bidra. 

Vår tilmålte tid er ute, men de fortsetter å nevne spennende prosjekter, – og det slår meg at vi nok kommer til å høre mer fra Brønnøysundregistrene i løpet av høsten.

Vi gjør oppmerksom på at dette er en sponset artikkel som en del av Inspirator Partner Programmet.