Google Maps avslører rakettbasene til Taiwan ved en feil, SpaceX starter utviklingen av en gjenbrukbar rakett og gründerne bak OpenAI mener tekstgeneratoren er for farlig til å utgi. Her er 7 nyheter du bør få med deg.
Amazon kansellerer planene om nytt hovedkvarter i New York. Avgjørelsen kom etter at de møtte uventet motstand fra lovgivere, aktivister og politikere som Aexandra Ocasio-Cortez, som mente at tech-giganten ikke fortjente de nesten 3 mrd dollar i intensiver de skulle få for flyttingen.
Ny AI-tekstgenerator kan være for farlig til å utgi, sier skaperne. Selskapet OpenAI, som er støttet av Elon Musk, står bak et revolusjonerende AI-system som kan skrive historier, og skjønnlitteratur. Nå forteller gründerne bak selskapet av de ikke ønsker å gå ut med teknologien, i frykt for at den skal misbrukes til å lage falske historier.
Uber går til sak mot New York City for å stryke den nye loven som gir et visst antall sjåfører lisens til å drive drosjevirksomhet i byen, i tillegg til å sette krav til lønn. Uber mener regelverket er satt opp for å dytte selskaper som Uber og Lyft ut av byen.
Til tross for at arbeidsledigheten går noe ned, står fremdeles 750 millioner mennesker uten jobb, viser ny rapport. Og 700 millioner tjener for til å overleve på.
Denne uken kom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ut med rapporten «World Employment and Social Outlook: Trends 2019». Den viser at et flertall av de 3,3 milliarder menneskene som ble ansatt globalt i 2018, hadde utilstrekkelig økonomisk sikkerhet, materiell velvære og likestilling. I tillegg er fremgang i å redusere arbeidsledigheten globalt ikke reflektert i forbedringer i arbeidskvaliteten.
For selv om arbeidsledigheten sakte går nedover, løser ikke det problemene, slår rapporten fast.
Deborah Greenfield, visedirektør for politikk og retningslinjer i ILO advarer i en pressemelding at FNs bærekraftsmål 8, «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle» kan bli vanskelig å nå for mange land.
− Bærekraftsmål 8 handler ikke bare om full sysselsetting, men kvaliteten på den sysselsettingen, sier Greenfield.
Årsrapporten til ILO fremhever også noen lommer med fremgang. Hvis verdensøkonomien klarer å unngå en betydelig nedgang, forventes arbeidsledigheten å avta ytterligere i mange land. Det har også vært en stor reduksjon i arbeidende fattigdom de siste 30 årene, særlig i mellominntektslandene, og en økning i antall personer i utdanning eller opplæring.
Sjef i HR Norge, Even Bolstad, mener Norge ligger bedre an enn flere andre i verden.
– Norge har en av verdens laveste lønnsspredninger – lavtlønnede i Norge er internasjonalt ekstremt høytlønnet, mens høytlønnede i Norge har relativt moderat lønnsnivå sammenlignet med tilsvarende stillinger ute, forteller han til InnoMag.
HR Norge- sjef, Even Bolstad. Foto @ HR Norge
– I dag er det vi som er «annerledeslandet», sier Bolstad, men påpeker at det ikke er naturgitt at det skal være slik i fremtiden også.
– I det perspektivet er det greit å minne oss selv om at vi scorer ganske så middels på f eks OECD sine rangeringer av nasjonalt kompetansenivå. Vi har mye å gå på. Og det er ikke sikkert at vi nok en gang skal være det landet som ligner mest på min gamle barnebokhelt «Gutten med Gullbuksene» som stakk hendene i sine magiske bukser og fant noe nytt og spennede. Som f eks olje.
Det er også bekymring for at mer enn en av fem ungdommer (under 25 år) ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring, og kompromitterer deres fremtidige sysselsettingsutsikter. I Norge er tallene lavere, men her har vi en utfordring, mener Bolstad.
– Norge har svært høy inntektsmobilitet. Din lønn bestemmes i mindre grad i Norge av hva foreldrene dine tjente enn i de aller fleste land. Men vi har fortsatt relativt lav utdanningsmobilitet. Er mor uten utdanning er sannsynligheten for at du osv, tilsvarende skaper ofte akademikerforeldre en ny generasjon av akademikerbarn. Dette til tross for de fantastiske verktøyene som f eks gratis høyere utdanning og Statens Lånekasse representerer , avslutter han.
På søndag gjestet selveste Elon Musk kongeriket og på Skøyen besøkte Tesla sjefen Norgeskontoret på tidenes snarvisitt. Det var kun 9 år gamle Rita Antuna og hennes mor som fikk møte superhelten. Fokus var visstnok på forbedringer som gjør at verkstedsoppholdene for landets mange Teslaeiere skal bli kortere og færre. Selv sendte Elon jo sin egen Tesla ut i verdensrommet for under et år siden, og noe frustrerte nordmenn som har ventet i måneder på å få tilbake sin Tesla lurer nå på om det var i mangel av reperatører.
Vi er usikre på om Teslas nye hundemodus som ble lansert denne uka kommer til å gjøre den store forskjellen, men det viser i hvert fall at Elon lytter på sine twitrende og bjeffende kunder. Visstnok er også Tesla-eierne nå i stand til å koble inn prompemodus hver gang du blinker med lysene. De har også i Valentineuka innført mer passende romansemodus, som endrer hovedskjermen til en koselig peis mens romantisk musikk skrus på. Hvilken seier for innovasjonsarbeidet i Tesla. Kan det være for å tekkes årets russekull?
Introducing Dog Mode: set a cabin temperature to keep your dog comfortable while letting passersby know they don't need to worry pic.twitter.com/xFU6MGZT53
Det er ikke bare Elon Musks første Tesla som er Lost in space, denne uka kom nyheten om det første dødsfallet på Mars. Etter femten års tjeneste meldte verdenspressen at NASA erklærte roboten Opportunity død, etter visstnok å ha forsøkt flere livreddende forsøk. Legg merke til språkbruken, ikke lett å forstå at vi snakker om en robot. På Twitter tok det helt av, forskeren Tanya Harrison fortalte om tårer, klemmer og stillhet da de aller siste radiomeldingene ble sendt til Opportunity.
Egentlig burde de feiret at robotkjøretøyet Oppo holdt seg operativ i 15 år, en ingeniørbragd av de store siden de som laget Opportunity påpekte at forventet levetid var 90 dager.
Mens verden sørger over en robot på Mars kom nyheten om at verden ble 14 billioner dollar rikere i 2018, bare så synd at mesteparten av rikdommen som genereres ender opp hos noe få heldige, blant annet oss nordmenn. Hvis du synes det høres ut som mye penger har du rett, det er 122 tusen milliarder kroner – eller 24 000 kryssere som «KNM Helge Insdahl» eller 20 000 norske børser.
Mens mange nordmenn feiret Valentinerdagen med sine utvalgte inviterte Norges Bank sjefen utvalgte norske næringslivstopper til årets middag, der han tradisjonen tro manet til forsiktig feiring. Øystein Olsen var i sin årstale bekymret, noe sentralbanksjefer får betalt for å være. Bekymringene dreide seg dels om utfordringene global handel møter, vekstutsikter og usikkerhet om virkningene av høyere rente og britenes uttreden av EU. I tillegg kommer nyheten om at Erna Solberg og hennes regjering vurderer å holde milliardinvesteringer til ny fregatt, helkoptere som ikke virker og regjeringskvartal utenfor budsjettet, og bruke ekstra oljepenger. Ingen mangel på utfordringer, nå som Opportunity er død.
Tilbake i USA var søndagen også kvelden der Grammy utdelingen skulle feire de gjeveste låtene, – i år for 61. gang. Det ble til slutt Childish Gambino’s “This Is America” som vant den gjeve årets sang og noe klarere bevis på at det meste går galt i USA har vi ikke sett på lenge. Videoen og sangen er en slags misforstått hyllest til alt som går galt i USA, inkludert drap og regelrett nedslakting med maskinpistol. Definitivt ikke en seier for positivitet, kjærlighet og fremtidstro!
Lite visste de at den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO på onsdag kom med sin årlige rapport som viser at over 750 millioner mennesker står uten en skikkelig jobb, du kan lese mer om den rapporten her, – og Ukas grundercase, Greenstat AS ønsker å bygge et konsern folk kan identifisere seg med innen bærekraftig, fornybar energi. Selskapet oppgir allerede å ha over 350 eiere og en konsernstruktur med fire datterselskaper for hver sine satsingsområder. Du kan lese mer om caset her.
Ukas innovasjonsblomst går til roboten Oppo, – som denne uka ble global kjendis, – og som etter 15 år uten å se en blomst så definitivt fortjener muligheten til å lukte på blomstene. Imidlertid, uten batterier fikk han ikke selv oppleve kjendistilværelsen.
En av fire som deler seng sover bedre alene. Nå har Ford utviklet en seng inspirert av Fords egen bilteknologi som løser problemet.
– Når vi sover sammen har mange voksne mindre plass i sengen enn et barn har i en enkeltseng. Mennesker er også sårbare når de sover. Derfor er vi programmert til å våkne hvis noen kommer nær oss. Det er denne forsvarsmekanismen som slår inn og holder oss våkne mens partneren fortsetter å sove trygt og godt, sier den erfarne og uavhengige søvneksperten Dr. Neil Stanley i en pressemelding.
Ifølge en amerikansk undersøkelse utført av The Better Sleep Council oppgir hele 26% av de spurte parene at de sover bedre alene. Mens 44% av kvinnene oppgir at urolige partnere holder dem våkne, er den tilsvarende andelen blant menn 34%.
– Jeg har sett denne type problemer ødelegge forhold, sier Stanley som også har skrevet boken «How to Sleep Well.»
Henter inspirasjon fra teknologien Lane-Keeping Aid som er på de fleste Ford-modeller
Fords seng bruker bilteknologi som garanterer at partneren din holder seg på «sin» side, eller i sin fil hele natten igjennom.
De fleste Ford-modeller er tilgjengelig med Filskifteassistanse og Lane-Keeper. Systemet overvåker veimerkingen og varsler deg med lett risting i rattet når du er i ferd med å bevege deg over i feil fil. Hvis føreren ikke styrer bilen inn i midten av filen vil systemet gi styringsassistanse for å holde bilen i filen.
Bevegelig seng med trykksensorer
Dette er også inspirasjonen bak den sengen som bruker trykksensorer for å identifisere når noen beveger seg fra sin side av sengen over mot deg. Når dette skjer vil et bevegelig bånd, som ligger over madrassen, forsiktig føre dem tilbake til deres egen side av sengen.
Fords seng er en prototype som er utviklet som en del av Ford Interventions hvor Ford bruker sin bilekspertise for å hjelpe folk med å takle små og store utfordringer i hverdagen.
– Førerassistanseteknologien Lane-Keeping Aid, som vi bruker i våre biler, gjør det enklere og mer komfortabelt å kjøre bil. Ved å bruke den samme tankegangen eller teknologien på en seng ønsker vi å understreke ovenfor våre kunder som ikke er kjent med teknologien, hvordan dette systemet virker, sier director Marketing Communications i Ford Europa, Anthony Ireson.
Fra kyllingskrog kan man utvinne stoffer, såkalte peptider, som ser ut til å stabilisere blodsukkeret slik enkelte diabetesmedisiner gjør.
(Skrevet av Wenche Aale Hægermark ,Nofima)
Å benytte alt råstoffet fra kyllingen, også kyllingskroget, er selvfølgelig bra for miljøet. At det også kan være positivt for helsa, er kanskje ikke like allment kjent. Like fullt er det stadig flere som får øynene opp for mulighetene til å utnytte restråstoff bedre.
Som å lete etter nåler i høystakken
De to Nofimaforskerne Sileshi Wubshet og Rita Lima undersøker restråstoff fra kylling og melk, og de har identifisert noen peptider som ser ut til å ha samme effekt som enkelte diabetesmedisiner.
Det er en møysommelig prosess, og kunsten er å utvikle metoder som gjør det mulig å identifisere og separere akkurat de peptidene forskerne er på jakt etter.
– Vi vet at mange av stoffene i restråstoff har helsefremmende egenskaper, men de er vanskelig å identifisere og separere. Ut av hundrevis av peptider har vi identifisert 19 peptider som potensielt kan bidra til å regulere blodsukkeret. Dette kan være godt nytt for diabetikere, forteller Sileshi Wubshet.
Færre bivirkninger
Diabetikere med type 2 diabetes har blitt betydelige flere i løpet av de siste tiårene. Rundt 200.000 har diagnosen bare i Norge. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene ikke lenger fungerer som de skal. Det reduserer insulinproduksjonen eller fører til at kroppen ikke klarer å ta opp insulinet, dermed stiger blodsukkeret. Høyt blodsukker over tid har mange negative helsemessige konsekvenser.
En relativt ny type diabetesmedisin kalles DPP4-hemmere. De bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og forlenger effekten av to peptidhormoner som fremmer utskillelsen av insulin. Dessverre har DPP4-hemmere flere negative bivirkninger, som for lavt blodsukker, hodepine og luftveisinfeksjoner.
– Vi har identifisert peptider som har samme funksjon som DPP4-hemmere i kyllingrestråstoffet, og forhåpningen er at disse kan gjøre samme nytten som medisinen – med færre bivirkninger, sier Rita Lima.
Forskerne har brukt flere ulike metoder
Peptider er molekyler som består av en kjede aminosyrer. Peptider kan også kalles små proteiner, for det som skiller peptider fra proteiner er de har færre aminosyrer. Det første forskerne måtte gjøre når de skulle finne gunstige egenskaper i restråstoff var å splitte opp proteinene i mindre deler, altså peptider.
Det gjøres gjennom enzymatisk hydrolyse, en prosess der vann og utvalgte enzymer brukes til å splitte proteinene slik at de blir enklere å fordøye. Samtidig skjer det også endringer i de funksjonelle egenskapene.
Neste steg etter at peptidene var skilt ut, var å starte jakten på peptider med akkurat de egenskapene forskerne søkte etter.
– Vi separerte peptidene fra hverandre ut fra deres kjemiske og fysiske egenskaper. Slike metoder kalles kromatografiske, og de gjør det mulig både å separere og bestemme stoffer i svært komplekse prøver, forteller Rita Lima.
Tester på celler
Forskerne har testet de samme peptidene i cellemodeller, og resultatene så langt er lovende. Det er flere fordeler ved å bruke cellemodeller. Modellene gjør det mulig å studere alt på nettopp cellenivå. Dermed blir det enklere å forstå hvordan og hvorfor cellene reagerer som de gjør.
Neste steg vil være å kartlegge hvorvidt giftige effekter kan assosieres med peptidene. Det må gjennomføres forsøk med diabetiske mus for å se om effektene vil være de samme for dem som for cellene. Så er tiden inne for å søke etter forsøkspersoner.
– Målet på sikt er å kunne tilsette peptidene i matvarer som vil være spesielt diabetikervennlige, avslutter Sileshi Wubshet.
Runa Haug Khoury er ansatt som ny direktør for bærekraft i Aker BioMarine.
Runa Haug Khoury er ansatt som ny direktør for bærekraft i Aker BioMarine.
Haug Khoury kommer fra miljøstiftelsen Bellona, der hun har ledet fagavdelingen og vært del av stiftelsens ledergruppe. Hun har tidligere bakgrunn fra DNV GL og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og London School of Economics med en spesialisering innen miljøøkonomi og politikk.
– Jeg har en grunnleggende tro på å drive miljørettet endring fra innsiden av næringslivet. På dette området har Aker BioMarine vært et selskap som tør å gå foran og ta tydelig standpunkt for å ytterligere drive industrien i en bærekraftig retning, sier Khoury i en pressemelding.
Aker BioMarine har siden 2006 drevet fangst og foredling av krill i Sørishavet. Selskapet eier hele verdikjeden og leverer ingredienser innen oppdrettsnæringen, markedet for dyrefôr samt helse- og ernæringsindustrien.
– Jeg gleder meg spesielt til å ta fatt på helseaspektet ved bærekraft. For å møte behovet til en stadig økende befolkning og samtidig redusere helseutgifter knyttet til livsstilssykdommer, er det ingen tvil om at vi må tenke nytt om havet som framtidsåker. Vi må satse på nye marine ressurser, sier Haug Khoury. Bærekraft som konkurransefortrinn
Aker BioMarine integrerte tidlig bærekraft i sin forretningsmodell. Selskapet har som visjon å bidra til å forbedre menneskers og dyrs helse uten å gå på kompromiss med planeten.
– Vår virksomhet er basert på naturressurser og en langsiktig og bærekraftig utvikling er avgjørende for både vår og økosystemets eksistens. Vi har gjort mye, men har et stort fokus på videreutvikling. Da er det viktig å ha engasjerte og flinke mennesker på laget som driver bærekraftssatsningen vår fram. Runa har en spennende bakgrunn og bred erfaring innen bærekraft både fra næringslivet og ideell sektor, internasjonalt og lokalt og var derfor en soleklar kandidat for oss, sier Kristine Hartmann, konserndirektør i Aker BioMarine.
hvilken effekt vil intelligent automatisering ha på den de menneskelige ressursene når vi innfører et «digitalt mannskap»?
(skrevet av Jan-Olav Styrvold, partner, Digital Insight og medlem i Statens Digitaliseringsråd)
Bakgrunn
Intelligent automatisering kan bety så mangt, men har i det senere vært knyttet til begrepet «kunstig intelligens» eller KI. KI på sin side synes også være en betegnelse som benyttes om en rekke områder, uten en særlig stringent definisjon av hva det betyr. Dette har ført til en unødvendig motstand, kanskje til og med frykt, mot å benytte de mulighetene som ligger i å innføre intelligent automatisering, eller Robotic Process Automation (RPA) som det ofte kalles. Vi finner beskrivelse av en rekke vellykkede implementeringer av RPA på nettet, men også eksempler på forsøk som ikke har gått så bra. Det som imidlertid synes å være tilfelle for disse er at manglende suksess ikke skyldes tekniske begrensninger, men de er snarere knyttet til de «myke» områdene som f.eks. opplæring og organisering.
I Norden har særlig Finland vært tidlig ute med å ta i bruk både RPA og også andre deler av kunstig intelligens, mens Norge, Sverige og Danmark har vært forsiktigere med å ta i bruk og dra nytte av denne type løsninger.
Organisasjonene vil endre seg
En gjenganger i diskusjoner om intelligent automatisering (RPA) er hvilken effekt det vil ha på den de menneskelige ressursene når vi innfører et «digitalt mannskap». Professor Leslie Wilcox ved LSE bruker uttrykket «ta roboten ut av mennesket», dvs. å la den digitale arbeidsstyrken håndtere de rutineoperasjoner som ikke krever de ferdigheter som menneskene er gode på, som empati, kreativitet, «utenfor-boksen-tenkning» osv. Når vi introduserer RPA i en virksomhet medfører ikke det nødvendigvis en vesentlig reduksjon i de menneskelige ressursene, men vi trenger et annet sett med kompetanser og må være forberedt på en innsats for å sikre at virksomheten har den nødvendige kompetansen som håndtering av en digital arbeidsstyrke medfører. Forskning i USA har vist at innføring av RPA kan forventes å medføre en reduksjon av den menneskelige arbeidsstyrken på 20% i de deler av virksomheten hvor RPA innføres, enten det dreier seg om chat-bots, fakturahåndtering eller andre områder.
Hvordan sikrer vi en vellykket innføring av RPA?
Den kanskje viktigste innsikten fra de virksomhetene som har innført RPA er at det ikke må være IT-drevet, men forankret i konkrete forretningsbehov og med støtte fra toppledelsen, gjerne forankret i styrets prioriteringer.
En annen viktig lærdom er å unngå den vanligste feilene når RPA skal innføres; nemlig å ta utgangspunkt i de eksisterende prosessene, identifisere rutinedelene i disse og så la robotene overta disse. Den beste måten er å starte med å redesigne prosessene med en digital arbeidsstyrke som utgangspunkt. Deretter bruker de med mest suksess på området tjeneste design og UX-eksperter for å sikre både en optimal fordeling av oppgaver mellom de digitale og menneskelige ressursene, og ikke minst en god opplevelse for bruker/kunde.
Et annet spørsmål som ofte kommer opp er: «hvor stor del av prosessen skal vi automatisere»? Dette vil selvsagt avhenge av prosessens karakter, men det er bedre å starte med en liten prosentdel og så gjøre den delen virkelig bra, framfor å gå for en høy grad av automatisering og ikke lykkes. Det er mye lettere å utvide fra en liten og vellykket start enn å reparere en løsning som ikke fungerer bra og hvor omdømmet til løsningen er blitt dårlig.
«Vi har kjørt en proof of concept (POC), hva nå?»
Mange virksomheter, både innen offentlig og privat sektor, har satt opp POCer, de virker OK, men hva er neste steg? Et svært nyttig råd er å «planlegge for suksess» (som Jason Burton i Blue Prism uttrykker det). Det betyr at man starter med å planlegge nødvendige organisatoriske endringer, sørger for at nødvendige ressurser er tilgjengelige og avtaler med forretningssiden hva som skal skje. Erfaringen så langt er at RPA-teknologien er moden og virker, det er bare et spørsmål om å sikre at en innføring faktisk støtter virksomhetens mål.
Fremtiden for intelligent automatisering
Dagens RPA-løsninger er i all hovedsak regelbaserte. Det betyr at de kan løse de problemene som mennesker tidligere har løst og de vil fortsette å utføre oppgaver, f.eks. svare på spørsmål, på akkurat samme måte, helt til et menneske lager en ny regel. Men det er ikke sikkert at det vil være slik i fremtiden, selv ikke på nokså kort sikt. Innenfor en annen gren av kunstig intelligens skjer det store fremskritt. maskinlæring. Vi har nå sjakk-, go- og poker-spillende roboter som slår profesjonelle spillere, og ikke bare det, de har lært seg selv å spille etter å ha fått grunnreglene lagt inn. Da må vi kunne forvente en sammensmelting av RPA og maskinlæring også.
Kanskje er «point of singularity» (det vil si når en maskin overgår mennesket i generell intelligens) som John von Neumann beskrev på 50-tallet ikke så langt unna. Kloke hoder som professor Stephen Hawking og Elon Musk har advart om hva som kan skje når det inntreffer. Det vil helt sikkert medføre gjennomgripende endringer, ikke bare i våre virksomheter, men i hele samfunnet.
Gründer Vegard Frihammer vil sammen med resten av teamet bak Greenstat sette fart på det grønne skiftet. Foto @ Greenstat
Etter modell av gamle Statoil, vil initiativtakerne til Greenstat AS bygge et konsern folk kan identifisere seg med innen bærekraftig, fornybar energi. Selskapet oppgir allerede å ha over 350 eiere og en konsernstruktur med fire datterselskaper for hver sine satsingsområder.
InnoBørs-registrerte Greenstat AS ble etablert ved Christian Michelsen Research (CMR) i 2015 som følge av et initiativ fra Vegard Frihammer. Han jobbet som leder for fornybar energi ved CMR, og så et behov for en ny aktør som kunne gripe mange av de mulighetene som ligger i det grønne skiftet.
Forskertungt team fra Christian Michelsen Research
– Etablerte selskaper som Equinor (tidl. Statoil) og Statkraft har en sterk posisjon i Norge og dominerer i stor grad energisektoren. Men det tar ofte tid før disse store aktørene satser på teknologi som ligger utenfor sine strategiske satsingsområder, mener Vegard Frihammer. Han fikk støtte fra CMRs styre til å jobbe med sin visjon og å finne beste modell for etablering. En annen sentral person i forbindelse med oppstarten var, Bernt Skeie, daglig leder for CMR Prototech som har vært styreleder i Greenstat helt fra starten.
I løpet av 2014 ble det gjennomført et forprosjekt støttet av en gruppe «founding fathers». Blant disse var CMR, Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Sparebanken Vest, Trond Mohn, Bergen Næringsråd, Fana Sparebank, Høgskolen i Bergen med flere. Dette forprosjektet dannet grunnlaget for etableringen av selskapet 19.januar 2015, en etableringsdato som sammenfalt med gründer Vegard Frihammer sin 40 års dag. Det ble med andre ord en fin bursdagspresang.
– Mye inspirasjon er hentet fra etableringen av Det norske statsoljeselskap AS – Statoil – i 1972. Så en av de første personene vi hadde møter med var Arve Johnsen, Statoils første administrerende direktør. Han gav mange gode innspill og ønsket selskapet lykke til på ferden, betror gründerteamet Innomag.
Flere ben å stå på
Etter gründernes mening er det mest unike med Greenstat er at selskapet etableres som et konsern helt fra starten. Slik unngår de å legge alle eggene i en kurv.
– De fleste gründerselskaper har én spisset satsing som enten lykkes, eller ikke lykkes i markedet, mener initiativtakerne.
Greenstat vil bygge en merkevare og et robust selskap som finner muligheter i den store megatrenden som gjerne kalles «det grønne skiftet», eller mer spesifikt, overgangen fra fossil til fornybar energi. Det legges opp til en diversifisert portefølje av datterselskaper innen ulike fornybare områder (hydrogen, lokal energi og insight / analyse) som bidrar til å redusere investorrisikoen.
– Selskapet har en utypisk lang horisont med klare mål både for 2030 og 2050, og vi har også strategisk ønske om å få med et bredt spekter av aksjonærer. Greenstat har ikke et typisk gründereierskap hvor nøkkelpersoner eier store deler av selskapet. De fleste ansatte har aksjer etter å ha kjøpt seg inn på lik linje med andre aksjonærer. Per i dag har selskapet litt over 350 aksjonærer som favner fra store profesjonelle til små private investorer. Målsetningen er å bygge Norges beste og mest attraktive energiselskap og at man på sikt skal bli en global aktør, sier gründerne.
Bygger merkevare for åpen innovasjon
– Vi har søkt om varemerkebeskyttelse for navnet Greenstat og tilhørende domener i Norge, Europa og USA. Vi har også søkt om beskyttelse av slagordet «Making Green Happen», men ellers jobber vi med kunnskap som det er vanskelig å patentere. Det legges ellers opp til en stor grad av åpenhet ved at man deler resultater fra prosjekter. Det haster med å finne løsninger som bidrar til å redusere klimautslippene og da har vi tro på samarbeid, på samme linje som både Tesla, Toyota og andre åpner sine patenter for å få fortgang i utviklingen, meddeler Frihammer.
Ettersom Greenstat har flere datterselskaper oppstår også ulike kunderelasjoner. Innen energianalyse jobber Greenstat tett på kunder som trenger objektiv og tilpasset kunnskap om mulighetene innen fornybar energi. Datterselskapet innen analyse får tilbakemelding om at dette er nødvendig kunnskap som er vanskelig å finne i en verden som strømmer over av motstridende informasjon.
– Innen hydrogen og energi jobbes det langsiktig og det vil ta noen år før vi leverer våre første fysiske anlegg. Men i prosessen med å realisere prosjekter jobbes det tett med andre partnere, både på kundesiden og på leverandørsiden. Her får vi tilbakemelding om at Greenstat blir sett på som en kunnskapsrik og attraktiv samarbeidspartner, og at vi i mange tilfeller fungerer som en katalysator for å få i gang grønne energiprosjekter, sier Frihammer.
Teamet bak Greenstat, Fra venstre: Hilde Holdhus, Martin Larsen Hirth, Silje-Cathrin Strømmen, Tomas Fiksdal, Karoline Ullaland Hove og Daniel Janzen Foto @ Greenstat
Involverer investorene
Greenstat inngår strategiske samarbeidsavtaler med partnere det er ønskelig å jobbe tett med som for eksempel Nel innen hydrogen og Entro innen energirådgiving. Gründerne har tett dialog med sine med-investorer og et eget investornettverk (Crowd Works) er etablert for å dele og kommuniserer best mulig mellom eierne.
Medarbeiderne i Greenstat har lovet eierne å jobbe aktivt for å gripe muligheter til langsiktig avkastning innen satsingsområdene. Gründerne mener å ha satt seg hårete, men realistiske mål for rapportering til aksjonærene fram mot 2030:
De har en ambisjon om å bidra til betydelig reduksjon av fossile utslipp. De vil være en dominerende leverandør av grønt hydrogen i Norge, og ha en betydelig rolle internasjonalt. Også innen lokal energi og nullutslippsprosjekter for maritim sektor vil Greenstat tilstrebe en sterk markedsposisjon. De forteller at investorer kan merke seg at selskapet har satt seg fore en verdsettelse på over 100 MRD NOK innen 2030, og at de vil vektlegge å være en attraktiv arbeidsgiver.
– Det vi er helt sikre på er at 2019 er hydrogenets år. Vi ser en massiv økning i prosjekter, ikke bare i Norge men også ute i verden: UK, Tyskland, Frankrike, USA, Australia, NZ, Japan for å nevne noen. Innen lokale energiløsninger løsner det også – vi ser et økt kunnskapsnivå i byggeprosesser og et sterkere fokus på proptechløsninger, avslutter Frihammer entusiastisk.
Ifølge Bisnode gikk 106 bedrifter innen detaljahandel overende i januar. Det er en økning på hele 35,9 prosent sammenlignet med januar i fjor. Foto @ Bisnode
I januar gikk 422 bedrifter konkurs og 92 ble tvangsavviklet av myndighetene. Det gir en samlet økning på 10,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. – Dette er de høyeste konkurstallene for januar måned noensinne, sier kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode, som har analysert tallene.
De siste 12 månedene har 6337 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsavviklet. Det er en økning fra på 2,8 prosent fra samme periode i fjor.
– Når vi vet at det i 2018 ble registrert de høyeste konkurstallene siden finanskrisen i 2009, er det lite hyggelig med fortsatt økning inn i 2019. Det kan imidlertid være en del variasjoner i tallene fra måned til måned, sier Per Einar Ruud i data- og analyseselskapet Bisnode i en pressemelding.
Stadig verre innen Detaljhandel
– Det blir stadig tydeligere at det foregår store strukturendringer i næringslivet. Spesielt har vi sett at konkursene har økt mye innen Detaljhandel over lengre tid. Vi har også uttrykt bekymring for at det ville kunne komme enda flere konkurser her, fordi vi har sett at bransjen har hatt svært lave marginer i tillegg til at de opplever økt konkurranse fra netthandel – ofte fra utlandet, forklarer Ruud.
Innen Detaljhandel gikk 106 bedrifter overende i januar. Det er en økning på hele 35,9 prosent sammenlignet med januar i fjor. – Dette innebærer enda en konkursrekord for denne bransjen, og de får følge av Engros/agentur og Lagring/transport hvor det også er stor økning. Dette kan tyde på ringvirkninger, fordi nedgang i en bransje vil gjøre at relaterte bransjer også vil slite, forklarer Ruud. Innen Engros/agentur økte konkurser og tvangsavviklinger med 33,3 prosent, og innen Lagring/transport har økningen vært på hele 85 prosent sammenlignet med samme måned året før.
Bedre i Bygg og anlegg
Lyspunktet i januar-tallene er Bygg og anlegg. Her har det vært en nedgang på 13,3 prosent. Likevel er dette fortsatt den bransjen med flest konkurser. 24,1 prosent av alle konkurser har skjedd innen Bygg og anlegg i januar. Hotell og restaurant opplever også en stor konkursøkning. 52 virksomheter gikk over ende i januar. Dette er en økning på 30 prosent.
Elon Musk var på snarvisitt i Norge i helgen, Jeff Bezos anklager avis for utpressing og Spotify tar grep for å få slutt på “snyltere”. Her er 7 nyheter du bør få med deg.
Elon Musk var i helgen på Norgesbesøk. Like før helgen fortalte Musk på Twitter at han skulle til Norge for å se på hvordan bilselskapet kan forbedre seg, etter at det har vært problemer med servicen på bilene i Norge og flere andre europeiske land. I helgen landet han på Gardermoen, og reiste ned til Tesla Skøyen. Musk tok seg ikke tid til pressen på det korte norgesbesøket.
Jeff Bezos legger frem email-bevis på utpressing av storavis. Bezos, som eier Washington Post, hevder å ha blitt forsøkt utpresset av National Enquirer. Avisen skal ha forsøkt å presse Bezos til å stoppe granskingen av avisens lekkasjer om hans påståtte forhold, ved å hevde at de har nakenbilder av han.
Tesla kommer nå med et “hundemodus” for å hindre at hunder å bli overopphetet i bilen. Det vil kunne oppdage når et kjæledyr er låst inne i bilen – og holde temperaturen på et trygt nivå, i tillegg til å kunne informere forbipasserende om at hunden har det bra. Funksjonen ble lagt til etter at Musk ble oversvømt med tweets fra kunder i høst. Teknologien vil være tilgjengelig i de nye Model 3 bilene allerede i neste uke.
Google lar noen kunder teste AR-teknologi i Google Maps. Teknologien gir deg mulighet til å bruke kameraet på telefonen, og få opp piler for hvilken retning du skal gå i. Selskapet sier at teknologien vil være tilgjengelig for alle “når Google er klare for det”
Spotify tar grep og vil nå blokkere brukere som bruker adblock. Selskapet har sett seg lei av “snyltere” som har gratis konto, og kommer unna reklamene med adblock-programmer, og vil med de nye vilkårene sine slå hardt ned på brukere som prøver å snike seg til gratis lytting uten reklame.
SpaceX har søkt om godkjennelse til 1 million nye jordstasjoner. Søknaden kommer som en del av planen om et stort bredbånd-nettverk. Selskapet har allerede fått godkjennelse for 4,425 satelitter, og disse jordstasjonene skal etter planen kobles opp til dette “satelitt-beltet”.
Verdens største samfunn feiret denne uka 15 år, og Mark Zuckerberg og Facebook har fra en forsiktig start vokst til å nå over 2,7 milliarder mennesker. Det er nesten en tredjedel av verdens totale befolkning!
Slikt må nesten kunne kalles monopol-lignende tilstander. Det faktum at Facebook har betalt en del ungdommer helt ned til 13 års alderen 20 dollar i måneden for å installere en app som ga Facebook muligheten til å se på alt som ble gjort på mobilen viser at de fleste fortsatt ikke forstår verdien av sine data, både Google og Facebook håver inn enorme beløp på brukernes innsats. Ytterst få vet at det tok Facebook 5 år å implementere «Like tommelen» som de fleste tror har vært med hele veien…
Spørsmålet er selvsagt hvor lenge disse mastodontene som turer frem som Hufsa i Tove Jansons herlige Mummitroll-historier skal få lov til å legge andre aktører som døde is-statuer. Vi har sansen for Petter Stordalens forslag om at de digitale plattformselskapene må betale mer skatt, og håper regjeringen følger opp med konkret støtte til ideen om en harmonisert skattemodell i de nordiske landene. Det er 25 millioner mennesker i Norden. Hvis de ikke liker en slik løsning, får de ikke drive virksomhet her, sier Stordalen. Tommel opp.
Donald Trump holdt tirsdag årets State of the Union tale en uke forsinket grunnet konflikten med demokratene, og mannen som seilte inn i det hvite hus som Mr Dealmaker fremsto lite presidentaktig. Donald oppfordret i en merkelig tale der han sparket alle veier til samhold, uten å ta inn over seg at ingen amerikaner vel har gjort mer for å splitte sitt eget folk enn ham selv. Noe også meningsmålingene viser, mens nesten 7 av 10 republikanere synes Trump gjør en god figur er det kun 4% av demokratene som er enig. Derfor vendte de også tommelen ned og mange nektet å klappe for talen. Trist, men sant!
Tommelen opp var det denne uka også for DNB som åpnet sine dører for medlemmene i Open Innovation Lab of Norway og snakket om verdien av kombinatorisk innovasjon – Kunsten å spille hverandre bedre og lykkes raskere og oftere! Det ble en inspirerende aften hvor deltagerene også fikk se DNB’s nye app Puls. For deltagerene var det åpenbart at Jan Juel Vanberg og DNB her har utviklet en løsning som mange norske ledere vil vite å sette pris på. Du kan lese mer om DNB Puls her. Et godt eksempel på hva Rune Bjerke har fått til med nye innovasjonstakter i landets største bank. Danske Stefan Lindegaard som reiser jorden rundt som global Corporate Innovation Guru var også på besøk og vekket forsamlingen med sin påstand om at 85% av dagens virksomheter rett og slett ikke er våkne nok til å innse hva som skjer, – selv om de selv tror de er forberedt. Klar tale og tydelige meldinger, – og medisinen han anbefalte var sterk og besk. Også Norstellas Nye muligheter konferanse fikk gleden av Stefan som påpekte at dagens ledere i mange situasjoner er en del av problemet, mer enn en del av løsningen.
Også i Trondheim samlet mange norske ledere seg til årets utgave av Lerchendalskonferansen. Som vi har skrevet tidligere er dette Norges egen versjon av Davos konferansen og en viktig møteplass for arrangørene Tekna, Norges Forskningsråd, NTNU og SINTEF. I år jaktet de på det nye Norge – og stilte spørsmålet om hvordan vi nordmenn skal posisjonere oss for å ta vare på velferdsstaten og skape nye næringer? De stilte også spørsmålet om hvilken kompetanse vi trenger fremover, og pekte på at ulike bransjer må jobbe mer sammen og lære av hverandre for å kunne skape noe nytt og sikre både egen og landets konkurransekraft. Det faktum at 42 av Norges beste virksomheter allerede i 4 år har jobbet sammen i Open Innovation lab of Norway, med globale partnere som Stanford universitetet, Berkeley og Japan Innovation Network har de likevel ikke fått med seg. Med fare for å fremstå lite objektiv er det fristende å vende tommelen opp for møteplassen, men rope et varsko om at politisk korrekthet, heiagjengholdninger og lobbyismegrep ikke må få lov til å ødelegge gangsynet.
En som tør å tenke nytt er vår egen Magnus Carlsen som i en gjesteartikkel i Forbes denne uken peker på at Sjakk har potensialet til å hjelpe dagens unge med mange av de utfordringene som de møter i dag; korte attention spans, ubesluttsomhet og mangel på stayerevne og disiplin grunnet for mye tid brukt på ulike fordummende skjermer. Kudos og tommelen opp for nye tanker en mester verdig, Magnus.
“If the next generation of children is to learn the lessons of this ancient game, then chess needs to be modernized to accommodate how those children live now,” Magnus Carlsen.
La oss avslutte med å kommentere at en av våre favoritter, skuespillerinnen Gwyneth Paltrow visstnok saksøkes for 19,5 millioner norske kroner for å ha kollidert i slalombakken med en Utah-mann. Vi kjenner mange som ville vært fornøyd med å treffe søte Gwyneth, og ville nok også selv gått for afterski i stedet for advokatkrangel. Gwyneth var nylig på det hun selv på engelsk TV betegnet som en veldig moderne bryllupsreise, ikke bare hadde hun sin utkårede, men også barna og eksmannen, Coldplay-vokalisten George Martin var med på tuen til Maldivene. Vi håper det ikke ødela for gode menneskelige kollisjoner!
Ukas innovasjonsblomst går til Magnus Carlsen og Yngvar Ugland og hans innovative team i DNB.
Du ønsker skape litt oppmerksomhet rundt et 17. mai-arrangement, og finner et bilde på Google av en fin kake. Men har du egentlig lov til å bruke det?
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Svaret er mest sannsynlig nei. Men dette har skapt utfordringer for blogger og kakebaker Anne-Brith Davidsen, som hver mai finner sitt kakebilde spredt både av privatpersoner og store bedrifter som vil ønske en god 17. mai. For det fine kakebildet er det hun som har opphavsrett på. Dette har gjort at Davidsen har måttet fakturere bedrifter for flere titalls tusen for å ha brukt bildet uten godkjennelse.
28. februar forteller hun om utfordringene hun har hatt med opphavrett-beskyttede bilder på Patentstyret sitt Kurs i Opphavsrett. Her får hun selskap av Cecilie Staude, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring, sammen med Lisa Digernes og Nora Dahle fra Advokatfirmet Ræder.
− Mange bedrifter, medier og privatpersoner bruker tekst og bilder fra nettet i produksjon av eget innhold i sosiale medier. I noen sammenhenger er dette tillatt, men helt ukritisk «klipp og lim» kan være kostbart, forteller Cecilie Staude.
Hun forklarer at mange løper bevisst en risiko ved slik gjenbruk uten undersøke om slik bruk er tillatt. og at andre har misforstått og tror at dette er tillatt siden bildet allerede er lagt ut på nettet.
− Dersom du ønsker å dele et bilde en annen har tatt, eller nærbilde av en eller flere personer, og de er i fokus i bildet, må du innhente samtykke før man publiserer på nett. De samme reglene gjelder også for videosnutter som lastes opp på eks Facebook eller Youtube, sier hun.
Opphavsrett, åndsverk og copyright er egentlig forskjellige navn på samme sak. Alle tre begrepene beskriver retten til litterære, vitenskapelige eller kunstneriske menneskeskapte verk, også kalt åndsverk. Et åndsverk kan for eksempel være en tekst, et bilde, en vitenskapelig artikkel eller musikk.
Advokatene Nora Dahle og Lisa Digernes forteller at mange ikke forstår hva opphavsrett er og rekkevidden av vernet.
− Vi tror dette skyldes at det som beskyttes, befinner seg i grensesnittet mellom håndfaste «ting» og rene ideer, som f. eks et uskrevet plot til en bok eller generelle plot-ideer som ikke har fått et eget uttrykk. Når det gjelder rekkevidden av vernet, så dekker opphavsretten som utgangspunkt kun verk som er et resultat av en original og individuell skapende åndsinnsats, den såkalte «verkshøyden».
I høst vedtok EU nye regler om hva opphavsretten skal omfatte. Målet med direktivet er å sikre at den som står bak et verk faktisk får betalt når foto, bilde, video, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet. Direktivet er kontroversielt, og er et forsøk fra EU på å modernisere opphavsretten. Men hva sier det for deg som eier bildet? Digernes forteller at det er mange gråsoner på dette feltet.
− Noen velger å håndheve rettighetene sine strengt, ved å sende brev hvor det gjør vedkommende oppmerksom på bruddet, med et eventuelt krav om betaling. Andre går bare etter kommersielle aktører. Det er opp til hver enkelt, forklarer Digernes.
Og hva kan man gjøre hvis noen har “lånt” bildet ditt, og hvordan beskytter man seg best, når lovverket er så usikkert?
− Vi anbefaler ofte klienter å tydelig markere sitt materiale med navn, tittel og eventuelt copyright-merket (som ikke påkrevd). Videre kan rettighetene beskyttes ved avtale om utnyttelse mot betaling, avslutter Digernes.
Marius Hjelset-King vil gjøre det lettere å velge riktig parkett. Foto @ Floord
Hvordan blir nå egentlig stua vår seende ut med kirsebærparkett? Og hva med mønster? Gjennom appen Floord kan du visualisere konsekvensene av de ulike valgene ved hjelp av AR, maskinlæring og kunstig intelligens.
InnoBørs-registrerte Floord AS ble til i mai 2018, og er startet av Marius Hjelset-King. Han har bakgrunn fra teknologibransjene fintech og telekom og er blant annet tidligere leder for produktteam i betalingsfirmaet Nets.
– Ideen til Floord kom da jeg skulle pusse opp et rom hjemme, og var nødt til å legge gulv. Prosessen rundt det å først skulle bestemme seg for et gulv, for deretter å finne ut om jeg skulle orke å få tilbud fra snekkere om å legge det, gjorde at jeg tenkte at det måtte finnes bedre måter å løse disse problemene med dagens teknologi! Noen umiddelbare tanker ble notert ned, og en kort tid senere bestemte jeg meg for å se om jeg faktisk kunne gjøre noe med det, forteller Hjelset-King.
Avansert teknologi – enklere valg
– Floords gründere har solid og god erfaring innen kommersialisering av produkter i B2B-markedet. Og på laget har vi fått med oss en rådgiver med lang og god erfaring innen visualiseringstjenester innenfor eiendomsbransjen, betror gründeren InnoMag.
Floords app blir tilgjengelig som en tjeneste for både håndholdte enheter og PCer. Teknologier som Augmented Reality (AR), maskinlæring og kunstig intelligens tas i bruk for å levere verktøyet som skal gjøre ditt valg av parkett lettere og raskere. Visualiseringen av ulike parkettvalg skjer i en 3-trinns prosess:
Velg en parkettype du vurderer i en oversikt tilgjengelig i appen
Ta bilde av gulvet du skal legge, last opp og la teknologien i appen legge din valgte parkett inn i bildet
Sjekk mot alternative parkettyper på samme måte, velg og bestill direkte i appen
Ifølge gründeren er det hittil ingen aktører i Europa som tilbyr den type plattform som Floord bygger for visualisering av gulvprodukter. Nærmeste konkurrent er basert i Canada.
Pilotkunder er utviklingspartnere!
– For å teste ut plattformen har vi fått med to pilotbutikker. De vil i en definert testperiode bruke visualiseringene vi tilbyr som ledd i sine salgsprosesser. Pilotkundene er svært ivrige etter å få testet løsningen, siden de vil være de første i Norge (og Europa) som er i stand til å tilby denne merverdien til sine kunder, sier Hjelset-King.
Gründernes visjon er at det innen tre år ikke er noen i Norge som kan tenke seg å investere i nye gulv, uten først å få alternativene visualisert ved hjelp av Floord-appen. Appen vil kunne integreres i butikkenes egne websider, slik at potensielle parkettkjøpere kan benytte tjenesten og oppleve det som butikkens service. Alternativt kan appen anvendes av butikkenes betjening overfor kunden.
– Vi ser på våre pilotkunder som partnere, siden de er grunnleggende i vår forståelse av hva som gir verdi og ikke. Hittil har vi ikke vært på noe aktivt investorsøk. Vi har kun vært opptatt av å få bekreftet hvorvidt konseptet vil fungere i markedet. Nå som det blir mer aktuelt å få med seg investorer for å få fart på ting, er vi åpen for investorer – enten de ønsker en aktiv eller passiv deltagelse i vår reise. Vi foretrekker dog de som kan bidra med nettverk og kunnskap i tillegg til kapital for å hjelpe oss med å lykkes på reisen, sier Hjelset-King.
Inkubatorplass i treklyngemiljø sikrer lansering i vår
Floord har nylig fått tilbud om pre-inkubasjon-støtte hos Pan Innovasjon – Inkubator og SIVA-partner på Follum utenfor Hønefoss – og har som plan å lanseres i pilotversjon i vår.
Gründerne ser et stort potensial i det norske og globale markedet for Floord som plattform. Bare i Norge brukes over enn to milliarder kroner hvert år på gulv. Det tilsvarer i snitt kr 14 000 ,- per kjøp. Gründer ser for seg ytterligere økt etterspørsel og salg, når aktuelle kunder på forhånd kan få visualiserte sine alternativer og valg direkte på bilder av gulv fra eget hjem.
Posten og Telenor tester en ny tjeneste der postbud kan komme på besøk til personer som har behov for det. Illustrasjonsfoto: Petter Sørnæs
Posten, Telenor og Bodø kommune inviterer bodøværinger til å teste en ny besøkstjeneste.
Posten har høy tillit i samfunnet og ingen kjenner Norge bedre enn postbudene. Nå vil Posten og Telenor se om det kan danne grunnlag for å tilby nye tjenester til hjemmet. Tanken er at postbudet kommer innom dem som ønsker det på sin postrunde for å utføre praktisk hjelp eller tjenester som gir trygghet for eldre og pårørende.
– Det viktigste med denne testen er å få innsikt i de ulike behovene en besøkstjeneste kan dekke. Deretter må vi finne ut om det er betalingsvilje for enkle tjenester i hjemmet, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge i en pressemelding.
Det å være med på testen er gratis og uten binding. Besøkstjenesten kan godt være et supplement til hjemmetjenester fra Bodø kommune, som også er involvert i testen. Det er kun innbyggere i deler av Bodø som kan delta i denne omgang.
– På sikt kan dette bli en landsdekkende tjeneste. Det avhenger av svarene som testen i Bodø skal gi oss, sier Wille.
Nye forretningsmuligheter Den siste tiden har det fra politisk hold kommet forslag om nye oppgaver for Posten, med tanke på å sikre postomdeling fem dager i uken. Utviklingen av tjenesten og testen i Bodø er uavhengig av dette forslaget og planlagt før forslaget ble kjent.
– Vi ønsker å utforske nye forretningsmuligheter som kan utvide vårt tjenestetilbud og gi nye inntekter. Men det må være et marked, tjenestene må bygge på våre fortrinn og kompetanse, og bidra til økt lønnsomhet, sier konsernsjefen.
Et smartere velferdssamfunn Telenor skal sammen med Posten utvikle den digitale sluttbrukerløsningen til tjenesten. Arbeidet med å utvikle en app, hvor både eldre og pårørende kan bestille tjenester, er allerede i gang. Ambisjonen er å koble denne tjenesten opp mot andre Telenor- applikasjoner som Smart Kommune og Min Familie.
– Teknologi gir oss nyttige verktøy for å organisere hverdagen på helt andre og bedre måter enn vi gjør i dag. Fremover kommer velferdstjenester til å være langt mer preget av digitale løsninger, så dette er et spennende steg i riktig retning.Vi ser derfor på muligheten å også utstyre appen med talestyring, slik at tjenesten blir enkel å bruke for de med begrensede digitale ferdigheter, sier Ove Fredheim, leder i Telenor Bedrift.
Jo Jørgen Stordal - CEO
Anders Horne - CTO i PointMedia er i front på AR-software. De forteller at brillene endrer seg fort. Her viser de frem 1. og 2. generasjon AR-briller. Foto @ Torill Henriksen
Gründerne bak selskapet Pointmedia mener mange misforstår forskjellen på AR og VR, og mener flere kan ta i bruk AR-teknologi.
AR-teknologien (agumented reality) når stadig nye høyder, og har de siste årene også begynt å få et rotfeste i Norge. AR−teknologi, som ofte blir omtalt som «pokemon−teknologi» blir gjerne sammenlignet med broren VR (virtual reality). Men sakte men sikkert har AR begynt å ta over leder−rollen i markedet.
Starupen Pointmedia er en av selskapene som leverer software til AR-briller. På kundelisten har de store selskaper som Aker Solutions, Hydro og Oslo Kommune. Jo Jørgen Stordal (CEO) og Anders Horne (CTO) har blant annet laget software-programmet Holopipe, og en unik løsning som virker på tvers av både AR-briller og mobil eller nettbrett. De forteller at mange ikke forstår hva AR er og bruker uttrykkene AR og VR om hverandre.
Hiver seg på innovasjonsbølgen
− Vi merker at mange kommer til oss uten å helt vite hva de vil ha. De ser bare at konkurrentene bruker AR-briller, uten å vite hvorfor og de skjønner at de må hoppe på det samme toget, forklarer Jo Jørgen Stordal, CEO i Pointmedia. Selskapet har sett en enorm økning i kundehenvendelser etter nyttår, fra selskaper som ønsker å hive seg på innovasjonsbølgen.
− Vi posisjonerer oss for å levere software−løsningene. Og vi holder oss ikke bare til brillene, men også til nettbrett og mobil, forklarer Stordal.
Holopipe brukes i dag av selskaper som Hydro og Oslo Kommune, i tillegg til at de har en app av programmet liggende åpent, og som brukes av blant annet arkitekter rundt omkring i Norge.
Stordal forklarer at AR sin styrke er at teknologien tilfører informasjon inn i virkeligheten der du fysisk befinner deg, i motsetning til VR som erstatter virkeligheten. En AR-brille hjelper altså brukeren med å tilføre informasjon akkurat der brukeren er, slik at man kan ta langt bedre og raskere beslutninger.
− Hvis du står ute på en oljeplattform kan du ikke gå rundt med VR−briller. Da ser du ingenting, og kan falle av plattformen, sier Stordal.
− I tillegg vil alle kunne se det samme. Når man jobber i team bygger man vanligvis egne 3D modeller i hodet av hvordan ting ser ut. Her vil alle kunne følge med på det samme, i reeltid, legger Horne til.
Slik fungerer løsningen til Pointmedia:
Rask revolusjon
Og gründerne mener vi er i starten av en revolusjon.
− Opptil nå har alt av medium vært 2D, flatt i en ramme. Men det er ikke slik hodet vårt fungerer, vi ser i 3D. Vi går nå fra å stå utenfor og se media i en ramme, til nå å være midt oppi det. Det gjør at vi kan jobbe mye bedre, forteller Horne.
Og de mener dette vil skje fort.
− Vi så hvor rask mobil−revolusjonen var, hvor kjapt vi gikk bra mursteintelefoner, til smart−telefoner. Denne revolusjonen kommer til å gå enda raskere, forklarer Horne og legger til at alle de store techselskapene ønsker å lage Iphonen av AR−briller.
Og startupen ønsker å være i front på bølgen. Derfor følger de utviklingen av de forskjellige brillene nøye, i tillegg til at de gjør det mulig å bruke softwaren på forskjellige plattformer.
− Skolene vi samarbeider med i Oslo Kommune bruker for eksempel Holopipe på nettbrett, fordi de ikke har mulighet til å kjøpe AR−briller til alle. Men de får likevel godt utnytte av teknologien, forklarer Stordal.
Softwaren Holopipe kan brukes både med AR-briller, mobil og nettbrett. Programmet brukes blant annet av byggeselskaper for å kunne se ferdige hus. I bakrgunnen Morten Mellbye og Anders Horne. Foto @ Torill Henriksen
Norge faller to plasser på den globale innovasjonsindeksen, tech-gigantene trapper opp sin satsing på helseteknologi og Twitter-sjefen melder om nye endringer på plattformen. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
4. Fra å måtte slette tweeten din dersom du for eksempel oppdager en skrivefeil, vil du mest sannsynlig snart kunne redigere den. Den etterlengtede innstillingen vil derimot ha en tidsbegrensning på hvor lenge etter publisering du har muligheten til å endre på tweeten – dette for ikke å ødelegge Twitter-konseptet med å publisere det du tenker i realtid, uttalte Twitter-sjef Jack Dorset under en podcast-episode.
6. Tech-gigantene trapper opp sin satsing på helseteknologi. Apple har gått inn et samarbeid med helseforsikringsselskapet Aetna, mens Googles moderselskap Alphabet er i gang med å utvikle en sko som skal kunne registrere både vekt og bevegelse.
Finland raser opp til tredjeplass, mens Norge og Sverige har falt.
For syvende år på rad kommer Bloomberg ut med en indeks over verdens mest innnovative land. Landene blir målt på en rekke kriterier, inkludert forskning og utvikling, produksjonskapasitet og konsentrasjon av høyteknologiske offentlige selskaper.
På årets liste har Norge falt ned fra fjorårets 15. plass til 17. plass. Også Sverige har sunket kraftig, fra fjorårets store andreplass ned til 7. plass i år, mens Finland har økt fra 7. plass til 3. plass bak Sør- Korea og Tyskland.
Sør-Korea holder fremdeles sterkt på plass nr.1, og ifølge Khnoon Goh, forskningsansvarlig ved Australia og New Zealand Banking Grounp Ltd. i Singapore, vil de i tiden fremover også få en større boost.
− Innovasjon blir stadig viktigere for å drive økonomisk ytelse, særlig i de østeuropeiske og asiatiske økonomiene der det ikke lenger er et demografisk utbytte og høyere verdiskapende produksjonsmontering blir flyttet til land med lavere kostnad i regionen,sier Goh til Bloomberg.
Tysklands økning i Bloomberg-rangeringen virker også foreløpig, da Europas største eksportør sliter med mangel på faglærte arbeidere og endrer innvandringspolitikk, ifølge Juergen Michels, sjeføkonom i Bayerische Landesbank.
− Det må finpusse sin strategi i høyteknologiske sektorer, blant annet næringer som diesel, digital kommunikasjon og kunstig intelligens, legger han til.
Sverige måtte i år se seg slått av blant annet Kina, som har hatt et stort år, spesielt innenfor patenter. Kinas poengsum reflekterer en dikotomi i verdens nest største økonomi: De er nummer 2 i patentaktivitet, mye på grunn av Huawei Technologies Co. og BOE Technology Group, men ligger fortsatt bak de fleste innovative land i total produktivitet.
Både Norge og Sverige har sunket på innovasjons-indexen fra i fjor, mens Finland har økt kraftig. Foto @ Reddit
Forskningsrådet deler nå ut nærmere 600 millioner kroner til bedrifter. Prosjektene foregår i en rekke ulike bedrifter og innenfor ulike næringer.
– Vi ser et stort spenn i tematikken, mange nye søkerbedrifter, og mye spennende samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner i søknadene. Jeg tør påstå at omstillingen av Norge er i ferd med å ta fart, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i en pressemelding.
Flere får støtte
På grunn av vekst i årets statsbudsjett får 49 prosjekter til sammen inntil 475 millioner kroner fra Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsarena (BIA). I tillegg bevilger Forskningsrådet drøyt 100 millioner kroner til kompetanseprosjekter hvor forskningsmiljøene skal ta frem viktig kunnskap som er relevant for næringslivet.
– Regjeringen satser tungt på forskning og innovasjon i næringslivet fordi det skaper arbeidsplasser og verdier for samfunnet, og fordi det er viktig for å omstille Norge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Høy kvalitet
Søknadene fra næringslivet til Forskningsrådet er svært gode. Flere enn 60 prosent av prosjektene oppnår en vurdering som gjør at de er kvalifisert for støtte.
Totalt søkte næringslivet om støtte til 133 prosjekter og nærmere 1,3 milliarder kroner.
– De sterke søknadene fra næringslivet viser at bedriftene evner å bruke forskning av høy kvalitet til å utvikle nye produkter og tjenester for å konkurrere i nye markeder, sier Røttingen.
Bredt nedslagsfelt
Det er stor variasjon på bedriftene som har søkt, både når det gjelder type bedrifter som søker og hvilke næringssektorer de representerer. Næringsliv i hele landet skal de neste årene arbeide for å sikre konkurransekraft og omstilling av næringsliv i Norge.
Disse prosjektene får penger:
Fylke
Prosjekt
Navn
Akershus
Komplett produkt for overvåkning av luftkvalitet i urbane områder og
industrimiljø.
INNOSENSE AS
Akershus
Artificial intelligence based fraud prevention in digital advertising
TARGET CIRCLE AS
Akershus
reTyre – Specially developed zippers for use in extreme outdoor conditions
TECHNIUM AS
Buskerud
Digitalisert støymålingsnettverk med avanserte kundetjenester
NORSONIC AS
Buskerud
UPSKILL
CONEXUS AS
Buskerud
Bionedbrytbar Plast i Krevende Applikasjoner
FORM-TEK AS
Hordaland
Digital Bolt Tension Monitoring
VERITRACK AS
Hordaland
RoboDecom – New robotic technology based solutions for decommissioning in Norway and abroad
BERGEN ROBOTICS AS
Hordaland
AXL as a therapeutic target in fibrosis; biology and biomarkers
BERGENBIO ASA
Hordaland
Real-time detection of weak snow layer using a ski mounted miniaturized ground penetrating radar and machine learning
THINK OUTSIDE AS
Møre og Romsdal
Marine Process Industry 4.0 (Mar 4.0)
GC RIEBER OILS AS
Møre og Romsdal
Currence Warehouse Robots – Mobile roboter til bruk i vareplukk på lager
KURANT UTVIKLING AS
Oppland
Superior fatigue stressed chassis components
RAUFOSS TECHNOLOGY AS
Oppland
Low Lead Brass for Sustainable Community Development
ISIFLO AS
Oppland
SKI ALIVE – Digital plattform for skiproduksjon
MADSHUS AS
Oppland
Aluminium Extrusions for Coated Automotive Components
BENTELER AUTOMOTIVE RAUFOSS AS
Oslo
PAHssion- Industrial efforts towards zero emissions of PAH
ELKEM ASA
Oslo
Effektiv plasmaprosess for desentralisert nitrogenoksidproduksjon fra luft
N2 APPLIED AS
Oslo
HyForge(TM) – Low Pressure Casting material: a game changer towards high quality and cost- effective forging
HYDRO ALUMINIUM AS
Oslo
Smart Spectral City: New urban mapping products based on combined airborne hyperspectral imagery and lidar.
TERRATEC AS
Oslo
New HOPE for patients with multiple sclerosis
NEXTERA AS
Oslo
INSIGHT Eliminating unnecessary blindness among diabetes patients by affordable automatic retinal diagnostics
OIVI AS
Oslo
Accelerated development of therapies for age-related diseases through a more precise measurement of biological age in humans
AGE LABS AS
Oslo
Smart Bolighandel
VENDU AS
Oslo
Circular Aluminium Packaging in Norway – Alpakka
Norsk Hydro ASA
Oslo
Development of a production process for the antibiotic Dalbavancin
XELLIA PHARMACEUTICALS AS
Oslo
Digital technologies for Intelligent Aluminium Casting Systems
HYDRO ALUMINIUM AS
Oslo
HoloCare Cloud
SOPRA STERIA AS
Oslo
Brukervennlig, smart og robust 3D kamera med skybaserte tjenester
ZIVID AS
Rogaland
FeedCarrier – Autonom, robust og fleksible fôringsrobot og kjøkken
T KVERNELAND & SØNNER AS
Rogaland
Tailoring Material Properties through Novel Processing Routes for High-Performance Products
KVERNELAND GROUP OPERATIONS NORWAY AS
Rogaland
Nytt flertrinns rensekonsept for rent vegvann
SKJÆVELAND CEMENTSTØPERI AS
Rogaland
Tak til fordrøyning – Verktøykasse for prosjektering og utførelse
MULTIBLOKK AS
Telemark
SAM – Self Adapting Model-based system for Process Autonomy
BILFINGER INDUSTRIAL SERVICES NORWAY AS
Troms
Bioactive wound healing dressing with beta-glucan for treatment of hard-to-heal wounds
BIOTEC BETAGLUCANS AS
Trøndelag
Development of a new High Efficiency Silicon grade for use in the silicone value chain
ELKEM ASA SILICON MATERIALS TRONDHEIM
Trøndelag
Autonom maskinering av dype komplekse hull
SANDVIK TEENESS AS
Trøndelag
Nisonic P100 – Non-invasive device for detection of increased ICP using ultrasound
NISONIC AS
Trøndelag
En systemløsning for overvåking og forebygging av fuktlekkasjer i tak
MESTER TAK AS
Trøndelag
Autonomous icing protection solution for unmanned aircraft rotors
UBIQ AEROSPACE AS
Trøndelag
Utvikling av en innovativ teknologiplattform for mikrobiell produksjon av terapeutiske antistoffragmenter
VECTRON BIOSOLUTIONS AS
Trøndelag
Digital formidling av persontilpassede aktivitetsbaserte tjenester for personer med demens
NOEN AS
Vest-Agder
An innovative machine for digitalization of shotcrete operations in tunnelling with real-time process control and 3D mapping.
ANDERSEN MEK VERKSTED AS
Vestfold
Real time, multiscale digital twin as decision support for adaptive welding robots
WELMAX AS
Vestfold
Acoustic sensors for high speed wireless underwater communication
KONGSBERG MARITIME AS AVD STRANDPROMENADEN HORTEN
Vestfold
BioAlert; Impedimetrisk biosensor for peroperativ deteksjon av organpatologi
SENSOCURE AS
Østfold
Bio-active compounds from spruce
BORREGAARD AS
Østfold
Clinical assessment of plasma Calprotectin as a marker for sepsis
GENTIAN AS
Østfold
Smart, transparent and sustainable food supply chains
Nå mens de fleste av oss kvitter seg med januar arket på kalenderen og blar frem februar kan det være på sin plass å gratulere landets konsernsjefer med unnagjort «kaksedag».
Nei, det er ingen skrivefeil, kaksene er konsernsjefene som i snitt tjener 6,5 millioner kroner. Det er tolv ganger mer enn den jevne nordmann kan hente ut av sin digitale lønnspose, og innebærer en dagslønn på nesten 25.000 kroner. Dermed tar det kun drøye 21 arbeidsdager for den gjennomsnittlige toppsjefen på topp 100-lista å tjene inn det en gjennomsnittlig nordmann tjente i fjor – 535.900 kroner.
Vi er litt usikre på hvordan årets «kaksedag» bør feires, men det i hvert fall greit å vite at lønnsgapet ikke er på langt nær like stort her hjemme som for eksempel i Storbritannia. Der borte ble kaksedagen – Fat Cat Friday – «feiret» allerede den 4. januar. Kun tre arbeidsdager tar det for britiske toppledere å tjene inn en gjennomsnittlig årslønn, skriver The Guardian. Det er tydeligvis ikke bare EU som har dårlige kår i øyriket, solidariteten er ikke all verden den heller…
Noen som nok tilhører lønnsadelen er gutta i røde drakter som Solskjær for tiden er vikarierende trener for. Vi innrømmer villig vekk at det er gøy å se at selv Manchester Uniteds hardbarkede profesjonelle spillere reagerer positivt når Solskjær behandler dem individuelt, gir dem frihet og ansvar.
I følge forfatterne Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoff er hemmeligheten relativ enkel, – det handler om å finne ut hva som motiverer og utvikler den enkelte spiller. Solskjær inspirerer spillerne – og lærer selv – ved å involvere dem og lytte til deres meninger.
I følge de to er dette helt i tråd med prinsippene i det som kalles “Scandinavian management”, om hvordan man best utvikler mennesker og gjør suksess med team og organisasjoner. Solskjær står nå med åtte seire og en uavgjort på sine ni første kamper i jobben, og det er jaggu imponerende!
Noen andre som tjener store penger på å løpe etter en ball er amerikanske fotballhelter. Over there er SuperBowl selveste cupfinalen par excellence, og festforestillingen den første søndagen i februar må betegnes som et maraton event – med over 100 millioner tilskuere er det en av verdens store idrettsbegivenheter.
I år er det Los Angeles Rams som møter storfavorittene i New England Patriots i Coca Colas hjemby, Atlanta. Kampen som spilles i nesten 4 timer representerer alt amerikanere heier på, og er en opplevelse vel verdt å få med seg. Nå ville det jo ikke vært USA om ikke også det kommersielle stod i fokus og for mange er reklameinnslagene som tro det eller ei får spillerne til å stoppe opp alene verdt inngangsbilletten.
I år må det være sårt for Coca Cola at erkekonkurrenten kjører frem en annonse der skuespilleren Steve Caroll får frem at Pepsi er det beste valget. Microsoft bruker Super Bowl til å fremstå som mer humane, Mercedes viser frem hvor enkelt det er å prate med bilen og erkeamerikanske Budweiser tyr til Bob Dylans ikoniske Blowin’ in the wind sang for å få frem at deres bryggerier nå baseres på vindkraft. For «bare» 50 Millioner norske kroner får annonsørene lov til å vise sine reklamestunts i hele 30 sekunder, – og etterpå stemmer mange av de over 100 millioner seerne på hvilke annonser de liker best. Only in America!
En av de som har råd til å annonsere, men som likevel avstår er Facebook. Denne uken kom resultatene som viser at det er mer penger i sosiale medier enn i både børs og katedral. Verdens største samfunn fortsetter veksten og Mark Zuckerberg og hoffet hans kan skilte med at de nå når over 2,7 milliarder mennesker hver måned. Det er nesten en tredjedel av verdens totale befolkning! Veksten som ligger rundt 30% viser at brukerne fortsetter å benytte tjenestene til tross for selskapets store utfordringer rundt vel liberal bruk av data. «We ain’t seen nothing yet», som Backman Turner Overdrive sang for lang tid tilbake.
Det handler om store penger og enda større yver også når Norges mest innovative og uredde toppleder henter inn kapital. Bjørn Kjos har i denne ukas store snakkis fått med seg Fredriksen som våpendrager, og vi håper Norwegian sjefen klarer å ta selskapet fra vekst til verdi. Det fortjener både energibunten Kjos, de ansatte og alle vi passasjerene som nyter godt av at Norwegian finnes.
For øvrig gleder vi oss over at Ashoka, verdens største organisasjon for sosialt entreprenørskap og changemaking denne uken feiret Årets sosiale entreprenør 2018. En høygravid og sprudlende Helga Ø. Tønder som leder Ashoka i Norge fortalte de inviterte litt om hvordan organisasjonen jobber på verdensbasis før nyslått Ashoka Fellow og årets sosiale entreprenør, Oskar Blakstad sa litt om hvorfor han som klinisk psykolog utviklet en digital løsning for bedre mental helse «Assistert Selvhjelp». Ved hjelp av løsningen sprer han både energi og kunnskap om mental helse og åpner for nye typer samarbeid innen helsesystemet.Det er godt ikke alle trenger 8 timer nattesøvn! Du kan lese mer her
La oss runde av med BI’s dyktige professor Per Espen Stoknes og hans tankevekkende tankeleder artikkel. Det var befriende å lese en kronikk med så optimistisk vinkling der han åpner for at vi alle kan vokse opp med tilgang til den energien vi trenger for å leve gode liv. Artikkelen er god, og den er viktig! «Nå som prisene på sol- og vind-kraft faller som basehoppere i ekorn-dress, knuser de gjennom nivået på kull- og gass-kraft på stadig flere steder. Fornybar kraft er dermed allerede – eller blir veldig snart den billigste energien overalt. Alle 7.8 mrd mennesker må omprogrammere hjernen vår tilsvarende til hva kombinasjoner av billig sol, vind, energi-lagring og smarte nett vil bringe inn i samfunnene våre»
Ukas innovasjonsblomst går til Ole Gunnar Solskjær, Oskar Blakstad og Per Espen Stoknes, – tre rause og uredde karer som vet å kunne fordele en bukett på måter som sikrer at alle får!
Appen DNB Puls skal hjelpe små bedrifter å ta pulsen på sitt eget firma. Foto @ DNB
DNB gjør seg klar til storlansering av sin nye bedrifts-app. Onsdag presenterer de den innovative løsningen for Open Innovation Lab of Norway.
Onsdag 6 februar arrangerer DNB og Open Innovation Lab of Norway medlemstreff med tittelen “Kombinatorisk Innovasjon-Kunsten å spille hverandre bedre og lykkes raskere og oftere!”. Og fremst på plakaten står senior konseptutvikler i DNB, Jan Juel Vanberg, for å fortelle om DNB’s innovative verktøy for bedrifter, DNB Puls.
− De aller minste bedriftene der ute trenger et løft, og trenger litt ekstra oppmerksomhet, forteller han. Derfor har DNB fått små bedrifters innput når de nå lanserer appen Puls.
Appen, som allerede ligger tilgjengelig, er laget i samarbeid med små bedrifter, som i en periode har fått prøve appen. I Puls kombineres data fra banken, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. I tillegg kan du velge å dele informasjon fra regnskapssystemet ditt. Du får opp en saldoprognose og nøkkeltall, og kan godkjenne regninger og sammenligne med konkurrenter.
Nøkkeltallene viser driftsmargin brutt ned på varekostnad, lønnskostnad og andre driftskostnader. Appen viser også hvilken kreditt du har gitt dine kunder og den kredittiden du får fra leverandører.
− Dette er en app som er øremerket for de små som vil bli større, forklarer Vanberg.
I tillegg til presentasjonen av Puls, har Open Innovation Lab of norway fått med seg Stefan Lindegaard, grundlegger av Silicon Valley Fast Track og global tankeleder.
Han vil vise hvordan man skal skru på det han selv kaller «Silicon Valley Midset».
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
