Fra venstre: Maren Berge Vik, 657-ambassadør i Deloitte, Cecilia Flatum, Partner i Deloitte, Kirsten McLoud, Head of Corporate Partnerships i 657, Karine Storaker Braaten, Director i Deloitte og byråleder for Deloitte Digital Norge, Camilla Watz Johannessen, CEO i 657, og Janne Bolstad, 657-ambassadør i Deloitte
Med mål om å akselerere innovasjonssatsingen har Deloitte valgt å utvide samarbeidet med 657 Oslo. Selskapet er en av verdens største leverandører av profesjonelle tjenester med nesten en kvart million ansatte i over 150 land.
657 Oslo er på sin side Norges største kontorfellesskap for kreative entreprenører med sine 220 kreative medarbeidere fra 85 selskaper. De ble kåret til Nordens beste «coworking space» av Nordic Startup Awards i 2018.
Vil ta større risiko
Sammen med tankesmien Center for the Edge (C4E) utvikler Deloitte ny forskning, nye tilnærminger til business transformasjon, og er sparringspartner for styrer og CEOs verden over.
Deloitte ønsker nå å styrke seg lokalt, og da er en investering i et partnerskap med et miljø som 657 Oslo viktig, sier Frode Strand Nilsen i Deloitte. Målet er å inspirere og fremme nye ideer og løsninger, både for kundene og internt i Deloitte.
– Vi skal mer ut av vår komfortsone, ta større risiko og inkludere fra kreative problemløsere i vårt arbeid. 657 er et litt annerledes, mangfoldig miljø som vi kan invitere våre kunder til. Sammen får vi tilgang til kreative eksperter som kan legge til rette for workshops med, eller for oss, legger Cecilia Flatum, partner i Deloitte Norge til.
– Det beste er nok at vi kommer tettere på startup-miljøet, slik at vi kan lære og legge til rette for etablering av egne startins i Deloitte. I tillegg gir 657 Deloitte-medarbeidere både et annet sted å jobbe fra og mulighet til å bli inspirert av deres events og faglige arrangementer, fortsetter Flatum.
Gir muligheter for gründerne
657 Oslo opplever på sin side et økende behov fra etablert næringsliv til å knytte seg til gründerhuber og kompetansehus. De har derfor ansatt Kirsten McLoud i stillingen som Head of Corporate Partnerships – nettopp for å hjelpe selskaper som Deloitte med å innovere og tilrettelegge for fruktbare samarbeid mellom store selskaper og gründerne på huset.
– Enkelt sagt tenker nok vi, som entreprenører selv, litt annerledes enn andre aktører. Her på 657 mener vi at samarbeid er den nye konkurransen og den eneste veien fremover, sier Camilla Watz Johannessen, CEO hos 657 Oslo.
– Vårt community er interessert i å lære fra Deloitte, og nå gir vi coworkerne muligheten til å jobbe med eller pitche sine selskaper til dem, som igjen kan gi uante utfall. Vi er glade for å samarbeide med Deloitte og å kunne skape muligheter for både gründere og etablert næringsliv, fortsetter hun.
– Vi opplever at Deloitte er utrolig ivrige etter å fornye seg, lære og tenke nytt. Det liker vi! avslutter hun.
Mens snøen laver ned over Oslo og tre glade barn lager snøengler utenfor kontorvinduet er det bare å konstatere at våren sliter med å slå gjennom. Likevel, det er i hvert fall tre vårtegn å finne trøst i denne uken.
Et vårtegn like sikkert som den første hesthov er partienes landsmøter. Først ut i lokalvalg-året er Venstre, som på flere meningsmålinger sliter til tross for at partiet fremstår som gründerenes og SMB bedriftenes frontkjempere. Partilederen som viser tydelige tegn på slitasjeskader byr denne helgen opp til årsmøtedans, – og gjør det utrolig nok i Hell. Det er bare å lene seg tilbake i påvente av ordspillene som skarpskodde kronikører og kommentatorer vil strø om seg.
Verre er det å oppleve at Norges eldste parti med mange flotte politiske profiler for tiden selger sine saker svært dårlig, – lærdommen for våre lesere ligger i at selv gode produkter og god politikk må selges. Veien til positive tall er IKKE asfaltert, den må kvistes og ryddes og selges inn på ethvert gatehjørne. Hvorfor partiet som kanskje har den beste næringslivspolitikken prioriterte å få kultur og undervisningsministeren, i stedet for å går for næringsministerposisjonen sliter vi med å forstå. De hadde muligheten til å vise tusenvis av næringslivsledere, endringsagenter og entreprenører at Venstre står på deres side… Det kan virke som om partilederen glemte dette i iveren etter å få dele ut milde kulturgaver.
Engler i sneen har sitt eget liv de synger om vintern men når våren kommer visner de engler i sneen har sin egen sang de synger at alt som lever her og nå tar slutt engang engler i sneen lager sang av vind de synger for hvem som helst som åpner seg og tar dem inn engler i sneen synger uten kor og når våren kommer går de uten svik og uten spor
Fra Engler i sneen med Jonas Fjeld & Lynni Treekrem
Vår konklusjonen; Venstre bør vernes, men vi tror partilederen har gått ut på dato. Det krever god ledelse og en dose selvinnsikt å innse slikt. Det er med partiledere som med snøengler når våren kommer, de er sjelden verneverdige!
Det er også et vårtegn at den internasjonale kvinnedagen igjen står for tur. I år startet feiringen allerede den 6. mars i form av SHE konferansen. Med over 2500 deltagere, var Oslo Spektrum denne dagen en kakefoni av innlegg, mingling og arbeidsmøter fylt av inspirasjon, endringsvilje og positiv tro på fremtiden. Det er bare å rive av seg slipset for Heidi Aven, Camilla Sørum Hagen og alle de andre som står bak arrangementet. Vi overhørte to unge menn som mente at Kvinnedagen var gått ut på dato, men selv i et land der både statsministeren, finansministeren og Stortingspresidenten er kvinner er vi ikke i mål med FN’s bærekraftmål nummer 5. Derfor er det viktig å hilse SHE indeksen velkommen, du kan lese mer om den her;https://www.innomag.no/hvordan-star-det-til-med-kjonnsbalansen-her-er-norges-10-beste/
Både i Norge og internasjonalt er kvinner fortsatt underrepresentert i lederposisjoner. Dette til tross for at kvinners inntektsvekst og økte kjøpekraft faktisk utgjør en større maktfaktor i verdensøkonomien enn Kina og India til sammen. Likevel er det bare rundt 27 prosent av lederne i verden i dag som er kvinner. I følge ILO er dette et tall som har endret seg lite de siste 27 årene, selv om kvinnelige ledere ofte har høyere utdanning enn mannlige ledere. Det positive er at noen av de mest innovative selskapene har kommet lengst! Google ble for kort tid tilbake mildt sagt overrasket da de oppdaget at de hadde kjønnsmessig forskjellsbehandlet sine programmere. Det viste seg at kvinnene ble lønnet nesten 10% bedre enn sine mannlige kollegaer!
Det tredje vårtegnet er Holmenkollen Ski Festival! Nok en gang skal edle skimedaljer deles ut til verdige vinnere. De som går raskest har neppe tid til å lage verken hull i isen eller engler i sneen. Likevel, uansett resultater i skisporet i Nordmarka er min påstand at våre finske venner fremstår mer innovative enn oss. Mens vi nøyer oss med å gå rundt på ski arrangerer finnene sin årlige Polar Bear Pitch konkurranse der gründere på jakt etter penger må pitche ideen sin mens de svømmer rundt i et hull i isen. Konkurransen finner sted i Oulo i Finland i neste uke og har blitt en internasjonal mediabegivenhet. Som om det ikke er tøft nok å være gründer som det er!
Kanksje det skyldes at finnene er flinkere markedsførere? Først tok de julenissen, så prøvde de seg på nordlyset, og nå har de jaggu suksess med “våre” isbjørner. Hva om Trine Skei Grande leide inn en finsk markedsforfører, sammen kunne de kanskje skapt både engler i sneen og bedre opinionstall?
Problemet kan selvsagt også være at finnene blander sin gløgg feil, vi anbefaler følgende 90 sekunders video som avslører hemmeligheten bak en god finsk gløgg https://www.youtube.com/watch?v=8v1PxuRAShg
Ukas gratulasjon går til alle kvinner, uansett englefaktor. Kvinnedagen bør så absolutt feires, og vi er overbevist om at sterke kvinnelige egenskaper som kommunikasjon, empati og holistisk tenkning blir viktigere i årene fremover. Kan det være at vi er i ferd med å entre kvinnenes tidsalder?
Ukas innovasjonsblomst går til initiativtagerne og ildsjelene bak SHE konferansen, – vi gratulerer!
En rekke av Norges største virksomheter er med på målingen, som også presenteres nærmere på SHE Conference onsdag 6. mars i Oslo Spektrum, der 2 500 deltagere fra næringliv og offentlig sektor deltar. Konferansen er den største av sitt slag i Europa.
Det var Oslo Business Region (OBR) og SHE som presenterte SHE INDEX, en rangering av kjønnsbalanse i ledelsen som initiativtakerne ønsker skal bli en global indeks, under State of the City på Oslo Rådhus tirsdag.
Det var Schibsted, med Kristin Skogen Lund i spissen, som gikk til topps i årets rangering, med OBOS og DNB like etter.
– Målet er å akselerere endring ved å evaluere virksomheters kriterier for
kjønnsbalanse, rangere og skape innsikt til selskaper, investorer og media. Vi
oppmuntrer investorer til å holde et øye med kjønnsbalansen både i ledelsen og
blant medarbeiderne generelt. SHE Index sikter mot å skape fremskritt mot
kjønnsbalanse i næringslivet – transparent og sammenlignbart – på tvers av
sektorer, uttaler Heidi Aven, grunnlegger av SHE Index.
HVEM ER DE 10 BESTE?
Schibsted
2. OBOS BBL
3. DNB
4. Storebrand
5. Sparebanken Sogn og Fjordane
6. Vinmonopolet
7. Nordic Choice Hospitality Group
8. Grieg Seafood
9. KLP
10. Wallenius Wilhelmsen Logistics
HVA ER SHE INDEX?
SHE har utarbeidet en global Indeks som måler kjønnsbalanse i
virksomhetene. Microsoft med VP Gavriella Schuster og EYs Christin Børserud støtter
globalt, kommersielt, kapasitet og med teknisk plattform til SHE Index.
Du kan laste ned og lese hele rapporten her https://sheindex.no/report
OM SHE CONFERENCE
SHE Conference er et initiativ fra Heidi Aven. Som et alternativ til demonstrasjonstog på
kvinnedagen fokuserer de på å arbeide frem konkrete tiltak for å minske gapet mellom kjønn i ledende stillinger. Sjekk ut www.sheconference.no
I neste uke inviterer byggebranjen til et frokostmøte hvor de går sammen om å vise konkrete prosjekter der innovasjonen har gitt konkrete håndfaste resultater og verdi for kundene.
Gruppen er etablert som et grep fra RIF (Rådgivende Ingeniøres Forening) side for å styrke innovasjonskraften i hele byggebransjen, og på frokostmøtet den 13. mars har de plukket ut noen av de mest spennende prosjekter innenfor Smart Energi, Smarte bygg og Smart Samferdsel.
Tania Waage Leporowski, innovasjonsansvarlig i Multiconsult ASA sier i en kommentar at hun håper at ulike aktører i alle deler av Bygge- og anleggsverdikjeden, samt beslutningstakere vil finne veien for å kunne danne seg et bilde av hva som skjer på innovasjonsfronten.
Rådgiverne i RIF ønsker å bidra til å løfte bransjen samlet, slik at både innovasjonsevne og kvaliteten på leveransene øker. Som Tania sier det; – Det er mange prosjekter som er gode eksempler på at bransjen er flink til å ta i bruk nye metoder og verktøy, ikke minst på samhandlingsfronten. Det skjer mye spennende i byggebransjen om dagen!
Børsnoterte Multiconsult har lenge fokusert på ny energi, og de presenterer selv en nyskapende fryselager løsning, med kortreist energi som er høstet miljøvennlig, lagret effektivt og styrt av et innovativt styringssystem basert på kunstig intelligens.
Frokostmøtet er gratis, – og du kan melde deg på her; https://www.rif.no/frokostmote-innovasjonsprosjekter/
Dagligvarekjeden MENY gjør grep for å fremstå mer innovative og kliner til med å tilby larver til eventyrlystne nordmenn på jakt etter nye smaksopplevelser. Grovbrødet «Mjølmums» inneholder ca. 100 malte melbillelarver.
Bakehuset har utviklet Mjølmumsbrødet, som inneholder 2,1% tørkede og malte melbillelarver – tilsvarende ca. 100 larver i hvert brød. Larvene er dyrket frem på Larveriet på Voss. Grovbrødet vil, som en test, selges i 22 MENY-butikker i mars.
– Insekter kan bli en del av fremtidens mat i Norge, slik de allerede er i store deler av verden. Nå tester vi ut hvor mottakelig forbrukerne er gjennom å tilby larver i brød. Brødet smaker godt, man smaker ikke larvene. Og de er faktisk små superhelter, sier Kasbo.
Hun forteller at nyheter generelt har høy interesse hos mange av MENYs kunder, samtidig er hun klar på at insekter er vel prematurt for norske ganer.
– Vi skal være ledende på innovasjon, utvalg og trender og må derfor utfordre oss selv. Slik vi gjorde da vi lanserte kyllingfilet i 1992, salmalaks i 2005 og Norges første vegetar ferskvaredisk i 2016. Larver på menyen virker utenkelig for de fleste nå, men kanskje ikke om fem-ti år, i lys av de enorme klimautfordringene vi står overfor, sier Kasbo.
Små superhelter
Larveriet, som har dyrket melbillelarver siden 2016, har frem til nå kun solgt til mindre utsalgssteder, og kun som tørket snacks. Nå skal selskapet på Voss, som har bærekraft som drivkraft, nå bredere ut.
– Det er utrolig spennende at større aktører som Bakehuset og MENY tester ut larvene våre. I veldig mange land er larver helt vanlig å spise. For å ta vare på jordkloden og håndtere økt matmangel, er vi nødt for å tenke nytt rundt matproduksjon og her er melmums i en særklasse blant annet på grunn av sitt lave fotavtrykk, sier Marie R. Sagen i Larveriet.
De tørkede larvene, som dyrkes frem på åtte uker i små kasser, er ekstra proteinrike. Sammenlignet med produksjon av annen proteinrik mat, er behovet for vann, areal og fôr betydelig lavere for larver – det samme er drivhusgassutslippene. Ved produksjon av 1 kg protein, er utslippene seks ganger lavere for melbillelarver enn storfe. I tillegg er larvene en fornybar ressurs; de er små superhelter – nettopp fordi de spiser rester som hverken mennesker eller andre dyr spiser, og omgjør dette til næringsrik mat.
Nøtteaktig smak
I følge pressemeldingen har Bakehuset i utviklingen av Mjølmumsbrødet lagt stor vekt på at det skal smake godt, være grovt og nøkkelhullsmerket, og ellers likne i smak og konsistens på annet brød.
– Melet fra melbillelarver er proteinrikt og i det ligger det mange muligheter. Om ingrediensen blir godtatt av kundene, kan vi bruke den i flere produkter, og også øke andelen i Mjølmumsbrødet. Vi ønsker å teste ut nye næringsrike ingredienser og samtidig utvikle oss i bærekraftig retning. Å bake malte larver inn i brødet er med på å ufarliggjøre noe som kan bli fremtidens mat, sier Amund Skrutvold, produktutviklingssjef i Bakehuset. Han legger til at melet fra melbillelarvene har en svak nøtteaktig smak.
Det blir spennende å se hvor innovative norske forbrukere er…
Det er slett ikke bare i Seefeld at det deles ut medaljer og priser for tiden.
Uka begynte med Oscar utdeling, – og selv om man i år hadde klart kunststykket å gi konfransieren sparken holdt de likevel strengt på herrenes smoking-plikt. Derimot virket det som damene fikk lov til å gå med mye rart, og unge Kendal Jenner stilte innovativt nok i en kjole som mer minnet om noen tøyremser som overlot svært lite til fantasien. Alt for kunsten, kjendiseriet og kameraene!
Oscar for beste film gikk til roadtrip- historien om den hvite sjåføren som tok jobben med å kjøre en svart pianist fra by til by i sørstatene i 1962. En rørende historie som har blitt til en både tankevekkende og usedvanlig hjertevarm film. I det som ble Green Book’s store kveld kom den kanskje beste kommentaren fra Spike Lee. Han var nominert i samme kategori, og minnet oss om at han også hadde blitt nominert første gang for over 30 år siden. Da tapte han til storfilmen Driving Miss Daisy, nå tapte han til Green Book. Som han selv formulerte det i et hjertesukk med glimt i øyet til oss i pressen; “Every time somebody is driving somebody, I lose,”
I Barcelona har også det mobile stått i fokus. Det meste denne uka har dreid seg om Mobile World Congress i de enorme Fira Gran Via utstillingshallene som har bugnet over av smarttelefoner og nye skjermbrett i alle former og farger. Over 105 000 mennesker har blitt kjørt rundt av både taxier og drevne selgere, – og byen har som vanlig kokt mens teknologisultne konferansedeltagere har fylt opp alle ledige hotellrom og over 40 000 AirBnB sengedøgn.
Her hjemme har Norge denne uka fått en ny verdig mester! (Fanfare!!!) Da tenker vi ikke på Seefeld som jo arter seg som et åpent norsk mesterskap, men på den norske finalen i Startup World Cup. Finalen ble arrangert av Silicon Vikings, i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway og NORBAN, i de flotte lokalene til KF. Seks finalister fikk muligheten til å pitche sin ide for både investorer og juryen. Vinneren, som i mai kan pakke kofferten og reise over til den internasjonale finalen i San Fransisco, kommer fra Mo i Rana og lyder navnet Tag Sensors. Selskapets gründer Knut Nygard kunne presentere en fiks ferdig løsning for å «tagge» produkter helt fra produsent til spisebordet. Med syv på baken var det en moden startup som gikk av med seieren, og med kunder som DHL og McDonalds viser de at de tør å satse stort.
Det var ikke tilfeldig at KF−sjefen sto for innledningen. Selskapet han leder har i løpet av de siste årene stått frem som en innovativ kraft. Både næringsminister, kunnskapsminister og statsminister har det siste året trukket frem selskapet som en viktig samfunns−innovatør. Den posisjonen må KF finne seg i å dele med mannen som i en alder av 78 år er i gang med å bygge opp et nytt selskap. Målet er tydelig, Terje og hans team ønsker å transformere oppdrettsnæringen. Terje, som i 1967 var med å starte Norsk Data, og bygget virksomheten opp til å bli et milliardselskap, for han senere tok Hafslund Nycomed på børs, avslørte også at etter hans oppfatning var en stor porsjon flaks viktig for å ta hjem gullet. For vår del er vi imponert over at IT nestoren har energi og entusiasme til å hente inn kapital til en ny viktig satsning. Vi håper og tror at han vil lykkes for det handler ikke bare om flaks, men også om timing og team.
Tag Sensor får delta i den europeiske finalen i April og internasjonale finalen av Startup World Cup selveste 17. mai i San Francisco, med en topp-premie på hele en million dollar. Vi gratulerer og ønsker nordlendingene lykke til i finalen.
Noen må satse og gå foran, og det kan like gjerne være oss, sa administrerende direktør i Ragn-Sells, Bjørn Hoel denne uka og presenterte den elektriske søppelhenteren med konseptnavnet «Highway to El» – og sjelden har vel ordspillet på det australske hardrockbandet AC/DC’s verdensslager passet bedre. Ikke vet vi om likestrøm eller vekselstrøm foretrekkes av den førerløse søppelhenteren, men at Hoel og hans team har humoristisk sans det vedder vi på.
Ukas siste opptur ble for vår del idedugnaden som Norstella og DIFI inviterte til hvor de satte fokus på økt grad av datadeling,- og med over 70 ledere i salen bør etter vår oppfatning også digitaliseringsministeren glede seg til en vår der idemyldring og deling av data vil kunne levere betydelige gevinster.
Ukas innovasjonsblomst går til Terje Mikalsen, fordi han viser vei til en grønnere og smartere fremtid, til Knut Nygard fordi han skal ut i verden å vise frem at vi både kan, tør og får det til, samt til Norstella temaet fordi de initierer gode menneskelige kollisjoner!
Tross moderne og digitale kassasystemer opplever mange salongeiere at informasjon om leverandører og produktkataloger er vanskelig tilgjengelig. Marketwell har, gjennom dialog med bransjen, utviklet en digital assistent som gir rask oversikt for salongeiere og ansatte.
InnoBørs-registrerte Marketwell AS ble etablert av Kerstin E. Krohg i 2014. Krohg har lang erfaring fra næringslivet og jobbet i flere år i Norges største frivillige innkjøpssamarbeid i Norge. Marketwell startet som et konsulentselskap. Gjennom økt markedsinnsikt så gründeren muligheten, å utvikle en app som kan anvendes av mange, samt gi sparte kostnader. Det ledet til en endret strategi og Marketwell ble et teknologiselskap.
Gründer Kerstin E. Krohg Foto @ Marketwell
Gründerteamet har en kombinasjon av teknisk kompetanse, bransjeerfaring og nettverk som gjør det mulig å komme tett på sin markedsnisje. I kjerneteamet for forretningsutvikling inngår Roy Veshovda som CTO. Et aktivt rådgivende styre supplerer innen hver sine respektive spesialområder:
Christine Tønsberg Nilsen, Juridisk
Astrid Dyson, Kommunikasjon
Øystein Nygård, engleinvestor
Bente Ø. Heggelund, Økonomi
Teamet rundt består av Øystein Nygård, Christine T. Nilsen, Bente Ø. Heggelund, Roy Veshovda og Astrid Dyson
Appen og tjenesten som leveres er skreddersydd for sin bransje, men omfatter kunnskap med overføringsverdi. Marketwell har registrert oppmerksomhet og interesse fra andre bransjer og virksomheter innen retail og handel.
Brukerdrevet innovasjon – inspirert av kvinner
Mottoet “Design for diversity” har vært retningsgivende for Marketwells app-utvikling. Marketwell valgte Design-people fra Århus i Danmark som rådgiver og partner, ikke minst fordi de vektlegger kvinnelige perspektiv i utviklingen. Design-people har Bang & Olufsen og Microsoft på sin kundeliste, og Krohg opplever at de prosjektpartner har bidratt til verdifull innsikt og mulighet for samhandling med Marketwells kunder og brukere.
– De fleste tekniske produkter er laget av mannlige ingeniører og utviklere – og mange av disse produktene stemmer ikke overens med kvinnelige verdier, behov og preferanser. Vi tilnærmer oss dette som en mulighet: Vi har opprettet brukersentriske tekniske løsninger, tilpasset kvinnelige verdier og preferanser som åpner for et større publikum og markedspotensialer. Dette er hva “inspirert av kvinner” handler om, hevder Design-people på sine websider.
– Da jeg sluttet hos min siste arbeidsgiver, kom oppfordringer fra bransjen selv. De spurte: “Kerstin, kan ikke du gjøre noe med dette?” Med det utgangspunktet har vi utviklet en løsning basert på hva bransjen selv har ønsket seg for bedre samhandling, økt lønnsomhet og økt profesjonalisering, sier gründeren.
Marketwell fikk tilslag på søknad om tilskudd til markedsavklaring fra Innovasjon Norge. Analysen viste at det lå et stort og internasjonalt potensial i å skape en løsning for og med denne bransjen. – Så fortsatte reisen med å utvikle teknologien og teamet, forteller Krohg.
Tar grep om merkevaren
– Marketwell er registrert som varemerke hos Patentstyret. Videre beskyttelse blir registrert etter hvert som vi vokser videre inn i nye land. Vi har i dag anledning til å benytte Marketwell® og MarketwellTM ved markedsføring henholdsvis i Norge og utenfor. Et tips jeg gjerne deler: Patentstyret deler mye god informasjon i sine nyhetsbrev og webinarer. Flere av disse er gratis å delta på. Startupmiljøene har vært viktige for oss, og Marketwell var i begynnelsen deltager-bedrift nummer fire på Simula Gründergarasjen, da den åpnet. “Garasjeplassen” ledet til verdifull veiledning, meddeler gründeren.
Lover kundene reell avlastning
Den digitale assistenten Marketwell har lagt vekt på brukervennlighet i sin app, og har som mål å gjøre en forskjell for mange småbedriftseiere. Småbedrifter har i dag sjelden samme muligheter og løsninger som de store selskapene. Appen skal også virke motiverende i arbeidshverdagen.
Butikken rett i lomma Foto @ Marketwell
– En digital assistent er hva vi lover kundene våre. Assistenten skal gjøre arbeidsdagen enklere og mer lønnsom. Vi jobber tett sammen med bransjen for å få dette til. Vi kan integrere appen med eksisterende kassasystem samt sikre at brukeren fortsatt har eierskapet til sine data. Vi har møtt mange som ønsker å være med på å bidra til en positiv endring for seg selv og andre, sier Krohg.
Media skriver stadig om utfordringer innen retail og daglige konkurser. Marketwell kan, gjennom å forbedre oversikten, hjelpe til å øke robustheten internt. Det å ha muligheten til raskt å skaffe større innsikt i egen virksomhet, gir mulighet til å kunne ta nødvendige grep i tide.
Danmark har tidlig vært et viktig marked, i tillegg til Norge, for å tidlig kalibrere selskapets forretningsmodell og løsning for internasjonale leveranser. Marketwell er på vei inn i flere markeder i flere europeiske land.
Åpen for nye bidragsytere og partnere
– Vi har brukt litt tid på modning av tema og løsning, da vi nok var litt “før vår tid“. Det er fordeler og ulemper ved «bootstrapping»– som vi gjorde i starten. Vi gir verdiskapning til alle våre samarbeidspartnere. Salongeiere, distributører av varemerke, butikkdata og leverandører, mener gründeren.
En rettet emisjon ble gjennomført i januar mot tre engleinvestorer. To av disse tre englene er kvinner og bidrar til å øke den lave kvinneandelen i startup-investering. Innovasjon Norge har fulgt opp og Marketwell har mottatt et nytt tilsagn, nå til kommersialiseringstilskudd.
– For ytterligere å styrke Marketwell AS og realisere potensialet, søker selskapet flere samarbeidspartnere og investorer. Vi har i den anledning registrert oss på InnoBørs. Slik vil selskapet gjøre seg klar og rigge for fullt trykk på kommersialisering og internasjonal vekst. Vi har nye prosjekter på gang med flere aktører, samt aktive integrasjoner mot ledende butikkdataleverandører i Norge og Danmark. Vår nyeste versjon er straks ute i markedet via Google Play og AppStore. Så tiden for investering er nå, lokker Krohg avslutningsvis.
Ny studie viser at Netflix taper 192 millioner dollar i måneden på at brukere deler konto.
Så mange som en av fem «snylter» i dag på noen andres streaming−konto som Netflix, Hulu eller Amazon Video. Dette viser en ny studie fra CordCutting.com.
Av disse er det tydelig at Netflix er den som lider mest. Og det er snakk om store summer. Studien viser at en gjennomsnittlig Netflix-«snylter» bruker noen andres konto i oppimot 26 måneder. Med en månedspris på 8 dollar, vil det si at man sparer om lag 200 dollar på de månedene.
Lengden på «snyltingen» er også lengre på Netflix enn hos konkurrentene. Studien anslår at grunnen til dette er at Netflix-brukerne forteller at de bruker familiens konto. 48 prosent av de spurte sier de bruker foreldrene sin konto, mens 14 prosent bruker et søskens.
Det anslås at om lag 24 millioner bruker Netflix uten å betale for det. Det vil si at Netflix «taper» 192 millioner dollar i måneden. Det er mye mer enn Hulu og Amazon, som ligger på 45 og 40 millioner dollar.
Det er mulig at brukere som ikke betaler for Netflix ikke vil betale for tjenesten, hvis de skulle bli tvunget til det, så det er usikkert hvor reelle tapet er. Men studien viser at 59,3 prosent av spurte sier de ville betalt for Netflix hvis de mistet mulighetene til å bruke noen andres konto.
Tallene er noe lavere for konkurrentene, der 37,8 prosent ville betalt for Hulu og bare 27,6 prosent ville betalt for Amazon.
Tverrfaglig samarbeidsdugnad med mange viktige aktører og store vyer!
Torsdag inviterte Norstella og DIFI i samarbeid med nettverket Digitale Toppledere der både Open Innovation lab of Norway, Digital Norway og Dataforeningen er blant deltagerne til idedugnad om datadeling på tvers av privat og offentlig sektor. Ambisjonen var å sette fart på digitaliseringen og de over 70 påmeldte fikk flere gode innlegg fra fageksperter som har jobbet og balet med samhandling og gevinstrealisering i lang tid.
Det var mye kompetanse samlet i rommet og blant annet Tor Ivar Grina fra Skatteetaten pekte på utfordringene etatene som sitter med opplysningene som alle ivrer etter å få tak i møter. Håkon Jendal fra NAV var i sitt innlegg pedagogisk god når har dro salen gjennom sentrale prinsipper for utveksling av data mellom aktørene. Hans råd var krystallklart; Fokuser på behovsproblematikken før du stuper ned i teknologien.
Tverrfaglig samarbeid innen offentlig sektor har kommet godt i gang og aktører som Brønnøysundregistrene, Altinn, NAV, Skattetaten har gått i front og den nye digitaliseringsministeren kan glede seg over arbeidet som gjøres rundt nasjonale felleskomponenter. Dette poenget fikk også David Norheim fra Brønnøysundregistrene og Nils Inge Brurberg fra BITS/DSOP godt frem, før deltagerene satte seg ned og idèmyldret.
Vi så ikke digitaliseringsministeren blant de fremmøtte, men da vi forlot lokalet var stemningen god, selv om det nok ble fokusert mer på utfordringene enn gevinstene av digitaliseringen.
Jobber du med ideer til ny teknologi eller nye produkter? Ofte kan det være inspirerende å se hva som allerede finnes av lignende teknologi på markedet. Det kan være noe du skal spinne videre på, eller kanskje du finner en nisje der det ikke finnes produkter i dag?
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
En kilde til slik informasjon er søketjenesten til Patentstyret. Her finner du en oversikt over søkte og innvilgede patenter, varemerker og designregistreringer. Det kan gi god innsikt i hvilke områder som allerede er godt dekket og der det dermed ikke er så lett å utvikle nye løsninger. Du kan også bruke denne informasjonen til å finne ut hvilke områder det er best potensiale for nyutvikling.
− Er du på utkikk etter et navn til virksomheten eller det nye produktet, så er det smart å sjekke at ingen allerede har registrert dette navnet som varemerke. Det er bortkastet å brukte tid og ressurser på noe som du ikke kan komme ut i markedet med uten at du krenker andres rettigheter, forteller seniorrådgiver i Patentstyret, Peter Risholm.
En av mange bedrifter som bruker denne søketjenesten er Kavli. Varemerkesjef i Kavli, Cecilie Elvestad Irgens, forteller at at søketjenesten er viktig for selskapet.
− I Kavli mener vi at det alltid finnes bedre måter å gjøre ting på, og det er viktig at vi som selskap ikke kopierer andre. Vi bruker derfor alltid søketjenesten i idéfasen før vi tar frem nye konsepter, for å forsikre oss om at man ikke gjør inngrep i andres IP rettigheter, samt sørge for at vi kan sikre oss nødvendige rettigheter til IP, forteller Elvestad Irgens. Hun legger til at Kavli også jevnlig bruker søketjenesten som et oppslagsverk.
Varemerke-sjef i Kavli, Cecilie Elvestad Irgens
For søketjenesten har flere funksjoner. Den kan blant annet brukes til å finne andre som jobber innenfor samme område, eller potensielle samarbeidspartnere innenfor et prosjekt. Eller kan hende det er teknologi som er aktuelt å lisensiere for å videreutvikle i egne produkter? Lurer du på hva konkurrentene gjør? I søketjenesten kan du også finne ut om de har søkt om patenter varemerker eller designregistrering.
For CEO i Veenner AS, Gwendoline Scarlett Mesembe, har dette vært til stor hjelp, og Mesembe forteller at selskapet ofte tar søketjenesten i bruk.
− For oss er det bra å kunne bruke søketjenesten for å se hva andre har beskyttet. På den måten kan vi se om noen jobber med det samme som oss, i tillegg til at vi får et innblikk i sannsynligheten for å få noe beskyttet, forteller Mesembe.
CEO i Veenner AS, Gwendoline Scarlett Mesembe
I søketjenesten er det også mulig å sette opp varsling slik at du får en e-post hvis det skjer noe i en sak, for eksempel at et patent blir godkjent eller eventuelt avslått. Det er også mulig å få vite hvilke nye søknader som kommer innenfor spesifikke varer eller tjenester.
− Jobber du for eksempel med utvikling av sykkelutstyr, så kan du få et varsel når andre søker om rettigheter på det området, sier Peter Risholm.
Årets norske vinner av Startup World Cup, Tag Sensors, takket juryen for finaleplassen. Foto @ Truls Berg
Nordnorske Tag Sensors stakk av med seieren under Startup World Cup i Oslo. Nå venter Silicon Valley.
Tirsdag kveld gikk den norske finalen i Startup World Cup av stabelen i Oslo. Finalen ble arrangert av Silicon Vikings, i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway og NORBAN. Seks finalister fikk muligheten til å pitche sin ide for både investorer og juryen. Etter nervepirrende pitcher ble det klart at årets vinner ble Tag Sensors, med Knut Nygaard i spissen.
Årets finalister i tillegg til vinneren var Strategy Orchestrator, Woolit, uBuddy, BizBot og Numus.
Vinneren, som i mai kan pakke kofferten og reise over til den internasjonale finalen i San Fransisco, kommer fra Mo i Rana. Tag Sensors kunne presentere en fiks ferdig løsning for å «tagge» produkter helt fra produsent til spisebordet. Med syv på baken var det en moden startup som gikk av med seieren, og kunder som DHL og McDonalds viser de at de har store mål.
Fra scenen takket gründer Knut Nygaard juryen og Startup World for muligheten til å vise seg frem på det internasjonale markedet.
Årets jury besto av Per Olav Nyborg (KF), June Breivik (Kulturtanken), Thor Beke (Synch Law) og Yngvar Ugland (DNB).
Det var KF, ved administrerende direktør Tor−Jørgen Kristiansen, som sammen med Truls Berg ønsket både finalistene, juryen og de femti deltakerne velkommen.
Det var ikke tilfeldig at KF−sjefen sto for innledningen. Selskapet han leder har i løpet av de siste årene stått frem som en innovativ kraft. Både næringsminister, kunnskapsminister og statsminister har trukket frem selskapet som en viktig samfunns−innovatør.
Før finalen fikk deltakerne også gleden av å høre Terje Mikalsen. Mannen som i en alder av 78 år er i gang med å bygge opp et nytt selskap som har som mål å transformere oppdrettsnæringen. Terje, som i 1967 var med å starte Norsk Data, og bygget virksomheten opp til å bli et milliardselskap, for han senere tok Hafslund Nycomed på børs, avslørte at etter hans oppfatning var en stor porsjon flaks var viktig.
Tag Sensor får delta i den europeiske finalen i April og internasjonale finalen av Startup World Cup i mai i San Francisco, med en topppremie på en million dollar.
Tenk om vi kastet mindre mat, fikk flere matvarer uten allergener, og kunne bruke mindre energi på matproduksjon?
(Skrevet av Lidunn Mosaker Boge, Nofima)
Ny bruk av mat-teknologier kan gjøre dette mulig. Men da må produsentene vite hvilke teknologier som passer for deres bedrift. I dag finnes det ikke noe samlet sted å hente kunnskap om hvilke teknologier som passer til ulike råvarer, produkter eller prosesser. Nå setter forskere i gang med å utvikle et verktøy på nett som skal gjøre det enkelt å velge riktig teknologi.
De nyere teknologiene som matindustrien til dels har tatt i bruk, forbedrer holdbarhet og prosesser i matproduksjonen. Det er snakk om blant annet høytrykksteknologi som tar vare på næringsstoffer og øker holdbarheten, plasma-aktivert vann som kan bekjempe skadelige bakterier, og mikrobølgeteknologi, som bruker lite energi ved å bringe varme direkte inn i maten. Også teknologiene «pulsed electric fields», ultrafiolett lys og ultralyd er med i prosjektet.
– Disse teknologiene kan gi oss tryggere og sunnere matvarer, som er bra for folkehelsen. Lengre holdbarhet på matvarer kan redusere matavfall tilsvarende rundt 440 millioner kroner for hver ekstra dag maten er holdbar, sier prosjektleder Estefanía Noriega Fernández i Nofima.
– Maten vil bli mer bærekraftig. Vi beregner at matsektoren kan spare energikostnader på mellom 1,5 og 5 % med de nye teknologiene, og i Norge vil klimagassutslippene kunne reduseres med 0,1 %. Vi tror også at matindustrien vil kunne få flere arbeidsplasser som følge av nye produksjonsmåter, sier Noriega.
Hun leder det fireårige prosjektet «iNOBox», som Norges forskningsråd bevilget 30 millioner kroner til over forskningsprogrammet Bionær (Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer). Sammen med en rekke partnere skal forskerne tette kunnskapshull som finnes i dag, og utvikle nett-verktøyet i samarbeid med matprodusenter. Når nettstedet lanseres, blir det tilgjengelig for alle som ønsker å finne tverrfaglig kunnskap om nye mat-teknologier, enten det er matprodusenter, forskere, myndigheter eller andre interesserte.
Fire unge forskere vil også få gjennomføre sine doktorgrader og postdoc-studier i prosjektet.
Partnere i prosjektet:
Advanced Microwave Technologies Ltd (AMT), BAMA Gruppen AS, Den Stolte Hane AS, Elea GmbH, Findus Norge AS, Fjordland AS, Fjordkjøkken AS, Hiperbaric SA, HOFF SA, Matbørsen AS, UV Technology Limited, Veterinærinstituttet, Østfoldforskning, University of Zaragoza, University of Liverpool, Campden BRI (Chipping Campden) Limited, TNO, Nofima.
Mark Zuckerberg i nye problemer. Foto @ Flickr/Anthony Quintano.
Samsung og Huawei lanserer brettbare telefoner til en skremmende pris, Facebook møter ny kritikk etter planer om å spionere på brukere, og Virgin Atlantic har sendt sin første passasjer ut i rommet. Her er syv nyheter du bør få med deg denne uken.
Bare en uke etter at Samsung presenterte sin brettbare telefon Galaxy Fold, kommer Huawei på banen en konkurrent. Huawei Mate X, som ble presentert i helgen, skal være tynnere, ha større skjerm, og brette seg flatere sammen. Samsung sjokkerte da de satte prisen på telefonen til 17 000 kr, og Huawei legger seg ikke på et lavere budsjett med en startpris på 27 000,-.
Problemene forsetter å komme for Facebook og Mark Zuckerberg. Denne uken kom det frem at selskapet i interne eposter hadde planer om å spionere på Adroid-brukere.De ønsket å bruke GPS og informasjon om sivilstatus til å rette annonser og tilrettelagt informasjon til brukerne.
Kinesiske gen-tvillinger kan ha blitt smartere av gen-endringen. Forskere som følger CRISPR-tvillingene i Kina som ble genmanipulert for å være HIV-immune, melder at den samme teknologien kan endre hjernens evne til å ta inn informasjon. Tvillingene er bare et år gamle, så det er tidlig å si, men forskning på mus viser en økning i hjernekapasietet og kognitive funksjoner.
På fredag sendte Richard Brandsons selskap Virgin Galactic opp sin første passasjer-romferge. Romfergen ved navnet VSS Unity, ble skutt opp i atmosfæren for å gi passasjeren “zero gravity” for så å lande trygt på bakken igjen. Den første “passasjeren” på romfergen var selskapets egen astronaut-instruktør.
Den splitter nye trekkvognen er 100% elektrisk, og skal frakte avfall i skytteltrafikk gjennom Oslo. Foto @ Ragn-Sells
Hva veier 44 tonn, går på strøm, og skal frakte avfall i skytteltrafikk gjennom hovedstaden? Svaret er gjenvinningsselskapet Ragn-Sells sin nye elektriske trekkvogn.
Denne elektriske lastebilen kjører nå på veiene i Oslo. Ragn-Sells har et mål om at alle deres renovasjons- og lastebiler skal kjøre fossilfritt i fremtiden, og gjennom konseptet «Highway to EL» investerer selskapet i flere elektriske kjøretøy. Den første elektriske renovasjonsbilen fikk mye oppmerksomhet da den ble satt i drift i Oslo sentrum i fjor sommer, og nå – under ett år senere – får den selskap av en 44-tonns trekkvogn.
– I første omgang skal trekkvognen benyttes i skytteltrafikk mellom Romerike avfallsforedling (ROAF) og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg, men vi ønsker å se på andre strekninger etter hvert, sier Lars Gravdahl, logistikksjef i Ragn-Sells i en pressemelding.
Tidlig ute
Fjorårets renovasjonsbil var den første av sitt slag, og Ragn-Sells er også en av de aller første renovasjonsselskapene som tar i bruk en elektrisk trekkvogn.
– Det er gøy å være tidlig ute og blant de første, men det viktigste for oss er selve konseptet «Highway to EL». Vi forsøker å spre denne teknologien til alle deler av virksomheten vår, og føler det er spesielt viktig fordi vi er i den bransjen vi er, sier logistikksjefen.
Ny teknologi skal gjøre oss bedre
– Et av de viktigste målene med «Highway to EL» at den nye teknologien skal gjøre oss bedre, ikke bare mer miljøvennlige. Renovasjonsbilen vår har fungert veldig bra, men det har vært noen utfordringer når det gjelder planlagt rekkevidde. Den nye trekkvognen er utstyrt med en superlader med 150 kW strømforsyning som gir en meget rask ladetid, forklarer han.
Selskapet har også investert i flere elektriske maskiner til bruk inne på sine anlegg, noe som har vært en ubetinget suksesshistorie.
– Med stasjonært utstyr kan du arbeid med strøm tilkoblet, eller med tilgang til ladestasjon rett i nærheten. Vi har flere elektriske gravemaskiner og trucker som har gjort underverker for arbeidsmiljøet, sier Lars Gravdahl.
Bred politisk støtte
Implementeringen av EL-kjøretøy og elektriske maskiner krever mye ekstraarbeid fordi teknologien fortsatt er ny. De framtidige miljøgevinstene gjør allikevel risikoen verdt det, mener Ragn-Sells administrerende direktør, Bjørn Hoel:
– Noen må satse og gå foran, og det kan like gjerne være oss. Det er et viktig signal at vi som samfunnsaktør tar grep for å prøve ut dette. Samtidig må det selvsagt være økonomisk forsvarlig. En EL-lastebil er mye dyrere enn en diesel-lastebil, sier Hoel.
«Highway to EL»-prosjektet får økonomisk støtte fra Enova, og Ragn-Sells har signert på Oslos klimapakt og er en del av nettverket Næring for klima.
– Det er bred politisk støtte for å gjennomføre dette prosjektet. Neste fase er at de store lastebilprodusentene kommer med elektriske biler, noe som gir oss et helt annet service- og støtteapparat enn vi har i dag. Elbiler sparer miljøet, går stillere, vibrerer mindre og krever mindre vedlikehold. Dette er bare starten, avslutter Bjørn Hoel.
Denne uken markerte at det var 25 år siden Lillehammer OL, og for en folkefest det var!
Ikke alle har fått med seg at vi ifølge daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i stor grad kan takke svenskekongens forsovelse til den avgjørende CIO frokosten for at beslutningen ble Lillehammer. Mange har slitt etter en fuktig kveld på byen, men få har timet hangover’n dårligere enn svenskeknugen, – men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Konsekvensen ble at vi nordmenn kunne feste i olympisk stil og feire som sjelden før. Det var også det første OL der man kunne lese resultatene på mobiltelefonene via det eksotiske internettet som noen få av oss IT-infiserte hadde hørt om.
Samsung viste krefter og lansert en ny spennende og brettbar mobiltelefon for to dager siden, som i utslått posisjon blir rene iPad’en. Sør-Koreanerne hadde selvtillit nok til å legge lanseringen til Apple’s egen bakgård, San Francisco. På oss virker det som om Samsung har innovert seg frem til en potensiell GameChanger og det skal bli interessant å se hvordan markedet nå tar imot den nye kombinasjonsmodellen.
Forrige gang mobilbransjen opplevde et lignende skift, var det finske NOKIA det gikk utover. Apple kom seirende ut av det basketaket med iPhone revolusjonen. Kan koreanerne ha skapt noe lignende?
Seirende ut av basketaket kom også Johannes Hosflot Klæbu, som denne uken sammen med Norges øvrige skistjerner har tatt med seg et par tusen av sine norske venner ned til alpelandsbyen Seefeld i Tyrol. Store deler av Norges befolkning er også benket rundt TV-apparatene, der sitter også halve Sverige og et par busslaster Italienere. Selv om den russiske bjørnen Ustinov etter semifinalen gjorde et forsøk på å innføre den nye VM-kombinasjonen skisprint/boksing, styrte trønderen klar. Belønningen var Klæbu’s første VM-Gull, mens den russiske slosskjempen kun ble belønnet med gult kort.
Muligens var Ustinov påvirket av Putins tale til nasjonen tirsdag. Vladimir Putin som nå har vært Russlands leder i snart 20 år er inne i sin siste periode som regjeringssjef, hvis han da ikke endrer grunnloven. Den tidligere KGB agenten brukte mesteparten av sin taletid på å liste opp nye våpensystemer som er med å gjøre vår verden til et farligere sted. Blant innovasjonene er visstnok en rakett som med en fart på 20 ganger lyden skal kunne utradere deler av USA betydelig raskere enn tidligere. Vi tror vi har mange av våre lesere med oss på et skikkelig hjertesukk når det gjelder paradokset i at mange av samfunnets beste innovasjoner er et resultat av krigsindustriens allianse med militæret. Det er dessverre et faktum at både satelittene, GPS’ene og internett som i dag gleder millioner er blant de mange innovasjonene først utviklet for militære formål.
Ingen tvil om at både VM og OL møter krav om innovasjon og fornyelse, – denne uka kom også nyheten om at Breakdance blir olympisk øvelse i Paris OL i 2024. Urbaniseringen er kommet til OL også. KULT, – og vi gjetter på at vinnerne blir langt større verdensnavn enn våre skihelter som utenfor Skandinavia stort sett får gå i fred for både presse og fans.
Ukas beste Facebook innlegg stod etter vår mening næringsminister Torbjørn Røe Isaksen for, da han i et ironisk innlegg med glimt i øyet peker på at uansett hvilken næring han snakker om er det noen som er imot, – og spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen vil bli diskutert både på sosiale medier og ellers i politikken. Kan være verdt å nevne at den første NEO (Norge etter Oljen) konferansen ble avholdt av IKT Norge for over 15 år siden. Vi har sans for argumentasjonen om at det må være mulig å satse på både forskning, teknologisatsing, bedre rammevilkår for innovative virksomheter uten å avvikle olje – og gassektoren. Vi gjetter på at debatten vil fortsette i månedene fremover!
Ukas innovasjonsblomst går til Samsung som tør der Apple kvier seg for å satse, – og til Jon Oluf som i ukas tankeleder artikkel tør å peke på behovet for god forståelse for hva som skal til for å sikre at en digital transformasjon blir vellykket.
«Alle» skal igjennom en digital transformasjon, skal en tro alle oppslagene i media, og mye tyder på at det er sant. McKinsey hevder f.eks. at det det ligger en mulighet for ca 45% økning i netto fortjeneste for banker ved å ta digitaliseringen helt ut. Undersøkelsen antyder også et tilsvarende tap på opp mot 35% ved ikke å gjøre noe. Noen vil lykkes, mens andre ikke får det til. Vi får nye vinnere og tapere.
Skrevet av Jon Oluf Brodersen, Miles
At «alle» mer eller mindre er på toget, underbygges i en global studie av Gartner (2018 CEO Survey). 87% av de nesten 500 lederne som har svart sier her at digital transformasjon er en prioritert oppgave. 66% av alle adm. direktører som er spurt, mener deres selskap blir nødt til å endre forretningsmodell i løpet av tre år, og derfor er også ca 2/3 av alle selskaper i gang med digital transformasjon i henhold til studien.
Det er oppløftende tall, særlig når 67% av lederne mener at de ikke vil være konkurransedyktige uten et vesentlig digitalt skifte frem mot 2020. Det er ikke lenge til, og den korte horisonten blir ekstra skremmende når den samme studien slår fast at kun 2 av 3 transformasjoner så langt er vellykket.
Digital transformasjonen er krevende, og det er ikke åpenbart at den bør startes. Ta bank som et eksempel igjen. Sett opp mot bankens «omsetning» (renteinntekter, provisjoner og omsetning av betalte tjenester), ligger inntjeningen på ca 45%. I en slik setting er en selskapsomfattende prosess som etter all sannsynlighet vil kreve endringer i den underliggende forretningsmodellen, mildt sagt vanskelig å skape forståelse for. Men også innen bank må digital transformasjon starte, for også her vil det bli vinnere og tapere.
Flere studier gir heldigvis en god forståelse for hva som skal til for å sikre at en digital transformasjon blir vellykket. Resultatene peker i samme retning: Den aller viktigste nøkkelen til suksess er å ha tilstrekkelig digital kompetanse i eget hus. I praksis betyr det tilstrekkelig mange egne ansatte som behersker digital teknologi og forstår hvordan den kan brukes og utvikles til selskapets vinning. Den andre avgjørende faktoren er en ledelse som går i bresjen med et synlig eierskap til endringen. Dette eierskapet blir i de fleste tilfeller til gjennom en strategiprosess som avtegner en klar retning gjennom et sett med entydige handlinger. De mest visjonære støtter seg på en ekstern partner i den runden. Målet må være definert, handlingene identifisert og begge kommuniseres igjen og igjen. Den tredje faktoren for å sikre suksess, er behovet for en fokusert prosess tilknyttet endringsledelse. En digital transformasjon rokker ved fundamentene i en organisasjon. Kultur og normer må endres permanent, og det er vanskelig å gjøre uten å iverksette systematiserte og rettede tiltak. Det finnes andre faktorer som også er viktige, men ikke like avgjørende som de tre omtalt over; fjerning av siloer, godt teknologifundament, kundeinnsikt, god kontroll på egne data, effektive belønningssystemer og god governance.
Uansett hvor vanskelig det er å starte en digital transformasjon og hvor liten tid man har til omstilling, finnes det relativt enkle tilnærminger for å sikre at den blir vellykket: Sørg for å ha tilstrekkelig digital kompetanse i staben, ledelsen må eie digitaliseringen, og bruk tid og ressurser på endringsledelse.
IKEAs nye gardin skal kunne bryte ned luftforurensing. Foto @ IKEA
Det blir snart mulig å redusere vanlig innendørs luftforurensning med bare en gardin. En mineralbasert overflatebehandling gjør at den nye IKEA-gardinen kan bryte ned luftforurensning når den kommer i kontakt med lys.
Luftforurensning er et verdensomfattende problem og særlig problematisk i storbyene. I henhold til WHO puster 90 % av menneskene verden over inn forurenset luft, og det er antatt at dette forårsaker åtte millioner dødsfall i året. IKEA har forpliktet seg til å bidra til en verden med ren luft ved aktivt å redusere luftforurensende stoffer og også gi folk mulighet til å rense luften hjemme. GUNRID luftrensende gardiner er et nytt steg i riktig retning.
– I tillegg til å gjøre folk i stand til å puste inn bedre luft hjemme, håper vi at GUNRID vil øke folks bevissthet rundt innendørs luftforurensning og inspirere til endret oppførsel som bidrar til en verden med ren luft, sier Lena Pripp-Kovac, Head of Sustainability i Inter IKEA Group i en pressemelding.
– GUNRID er det første produktet der vi bruker denne teknologien, men utviklingen vil gi oss muligheter til fremtidig bruk på andre tekstiler.
Gardinene bruker en unik teknologi, som er utviklet over flere år av IKEA og universiteter i Europa og Asia samt IKEA-leverandører og innovatører. Måten de fungerer på ligner på fotosyntesen i naturen. Prosessen aktiveres av både dagslys og elektrisk lys.
– For meg er det viktig å jobbe med produkter som løser faktiske problemer og er relevante for folk. Tekstiler brukes i hele hjemmet og ved å lage gardiner som kan rense lufta, lager vi en rimelig og plassbesparende luftrenseløsning som også gjør hjemmet vakrere, sier Mauricio Affonso, produktutvikler i IKEA Range & Supply.
IKEA har i mange år redusert luftforurensende stoffer i egen produksjon og drift ved å fase ut farlige kjemikalier og redusere luftutslipp. I fjor lanserte IKEA initiativet Better Air Now! med mål om å gjøre rishalm – overflødig materiale etter rishøsting som vanligvis brennes og bidrar til luftforurensning – til et nytt, fornybart materiale vi kan bruke til IKEA-produkter. IKEA har også forpliktet seg til å bli klimapositivt innen 2030, og redusere vårt totale karbonavtrykk med i gjennomsnitt 70 % per produkt (sammenlignet med 2016).
– Vi vet at det ikke finnes én enkelt løsning for å løse luftforurensning. Vi jobber langsiktig for positiv endring, for å bidra til at folk kan leve sunnere og mer bærekraftige liv, sier Lena Pripp-Kovac.
GUNRID luftrensende gardin blir tilgjengelig på IKEA-varehusene til neste år.
Fjorårets norske vinner, Moviemask, er på talerstolen under årets Silicone Vikings Startup finale. Foto @ Silicon Vikings
Seks finalister skal sloss om plass i den gjeve Startup World Cup, når den norske finalen går av stabelen i Oslo.
Silicon Vikings, i samarbeid med OIL og NORBAN, arrangerer tirsdag den nasjonale finalen i Silicon Vikings nordiske innovasjonskonkurranse. Her får seks finalister muligheten til å vise sitt produkt for både investorer og Vikings-juryen.
– Vi har valgt ut et bredt og interessant utvalg av startups og vi har en jury fra øverste hygge som vil representere Norge bra. Men den største verdien av disse konkurransene går mye lengre enn hver spesifike startup. Det er så viktig for det innovative miljøet i Oslo fordi dette er mer en bare en lokal konkurranse med lokale deltakere. Det er en unik mulighet til å vise frem Norge som en global deltaker, forteller CEO i Silicon Vikings, Charlotte Danielsson.
Silicon Vikings slo seg sammen med Startup World Cup i fjor for å få det nordiske miljøet på banen i den gjeve konkurransen.
Open Innovation Lab of Norway leder, Truls Berg, er positiv til at Silicon Vikings vil vise frem “vikingene” til miljøet i Silicon Valley.
– For OIL som nylig kom tilbake fra den årlige studieturen til San Francisco og Silicon Valley, blir dette et hyggelig gjensyn. For de fleste andre kan det være vel verdt å nevne at den nordiske innslaget der borte er langt større enn man skulle tro, forteller Berg.
Men før de fem finalistene tar sin nervepirrende pitch vil også Terje Mikalsen, norges utlimate IT-nestor, stå på scenen. Mikalsen er en av de fire stor som startet norsk data på 60-tallet og fortsatt holder på med innovative grep. Han vil fortelle mer om sin siste satsning innen innovasjon.
I tillegg kommer fjorårets norske vinner, Eirik Wahlstrøm fra Moviemask, som kom helt til Startup World Cup i San Francisco.
Årets jury vil bestå av Per Olav Nyborg (KF), June Breivik (Kulturtanken), Thor Beke (Synch Law), Jan-Olav Styrvold (Teknologirådet) og Yngvar Ugland (DNB).
Vinneren av den norske finalen får delta i den europeiske finalen i April og internasjonale finalen av Startup World Cup i mai i San Francisco, med en topppremie på en million dollar.
– Vi hadde fantastiske startups under fjorårets konkurranse, og det er veldig spennende å se Norden få oppmerksomhet på den globale scenen foran de store spillerne i Silicon Valleys økosystem. Dessverre var ikke fjorårets vinner nordisk, men det håper vi vil endre seg i år, forteller Danielsson.
BIMM skal skille seg ut i mengden el-sparkesykler som lanseres i vår med et godt varemerke, og helt unike produkter, lover gründeren bak selskapet. Foto @ BIMM
EL-sparkesykkel er årets store hype, med flere aktører klare på banen. Men BIMM nøyer seg ikke med å tilby miljøvennlig transport på din kommando. Gjennom datafangst, maskinlæring og kunstig intelligens vil de også tilpasse selve kjøretøyet til dine personlige preferanser.
InnoBørs-registrerte BIMM ble stiftet som aksjeselskap sommeren 2016 av gründer og daglig leder Saad Shouket som er lidenskapelig engasjert i teknologi for transportsektoren. Shouket har entreprenørskap i blodet og startet med Fimber.no, Nordens første ridesharing-tjeneste eksklusiv for kvinner. Samkjøringsappen Fimber kjøres av kvinner for kvinner med ambisjon om å være en rask, sikker og stilig måte å komme seg rundt i byen på. Fimber ble satt på hold grunnet regulatoriske forhold som drosjeløyvekrav og myndighetenes reserverte holdning til å utstede flere nye taxi-løyver.
– Siden Fimber møtte motstand, «pivoterte» vi til en annen trend innen transportbransjen; el-scooter-deling. Det gjorde det mulig å utnytte flere aspekter ved teknologien og å utvikle den videre.I dag er vi et team som omfatter 7 nasjoner med bakgrunn fra UBER, Ferrari, Nokia og mange andre kjente selskaper, forteller Saad Shouket.
Gründer Saad Shouket. Foto @ BIMM
Gründeren er langt fra alene om ønsket om å tilby el-scooter-deling i Oslo. InnoMag har tidligere skrevet om Zvipp, som vil tilby el-scooter til våren. Urban Sharing, selskapet bak bysyklene i Oslo kommer i år med sparkesykkel-tilbud, og den internasjonale giganten VOI har allerede startet annonseringen av inntoget i Oslo.
Så hva vil skille BIMM ut fra de andre gigantene? Blant annet personlige tilpasninger.
Modulær design for holdbarhet og differensiert produkt til hvert kundesegment
Gründeren forklarer at BIMM har flere unike typer sparkesykler eller scootere som de kalles internasjonalt, imøtekommer ulike individuelle behov. Fra vanlig sparkesykler med el-motor til scootere med sete og trehjulte scootere, sistnevnte for ikke å velte.
– Det finnes et stort markedspotensial blant personer over 45 år som til nå ikke blir adressert av el-scootere. Mange mennesker, gjerne våre brukeres venner eller foreldre, er bare litt nervøse for å komme på scooteren. Vi kan oppnå et mye bredere marked for denne tjenesten. For folk flest kan jo sykle, mener Shouket.
I tjenesten vil BIMM benytte stive, solide scootere med 1,5 års levetid som de mener overgår konkurrentene minst fire ganger. Batteriene vil være byttbare og syklene er bygd med utskiftbare slitedeler, så de kan repareres ved slitasje og mindre skader.
– Nærmest som custom motorsykler, kan scooterne kan tilpasses med komfortseter, ulike hjuldimensjoner, kaffekoppholder og lavt tyngdepunkt. Scooterne kan også ha Bluetooth-tilkoblede høyttalere for å spille av musikk fra en rytters telefon. Og ikke å forglemme, man kan plugge ladekabelen i scooterne og lade opp en telefon under bruk, promoterer Shouket.
Med en random utplassering i utgangspunktet, kan det virke bortkastet med tilpassede sykler. BIMM har tenkt på det. De vil først plassere ut scooterne på byens mest trafikkerte knutepunkter. Etter et halvt års tid mener de å ha tilstrekkelig datafangst til gjennom moderne teknologi å kunne kartlegge individuelle preferanser både i forhold til geografi og tid på døgnet.
Sikrer unike scootere og lover kundene fordeler
– Vi jobber med å sikre en eksklusiv leveranseavtale med scooterprodusenten, slik at vi ville være det eneste selskapet med vår type eksklusive scootere, sier Shouket.
Bedriftskunder som kjøper tjenesten til intern bruk skal tilbys forhåndsbetaling, rabatter, differensierte fordeler for ansatte og lavere karbonavtrykk.
– Forbrukerorienterte kunder innen detaljhandel, mat, restauranter og kaffekjeder skal tilbys eksklusiv promotering i BIMMs bruker-app, salgsvekst gjennom økt trafikk av ikke-bilister til butikken, datadeling, ansatte-rabatter på BIMM-bruk, vise og bli assosiert med morgendagens bytrafikk, bidra til CO2-nøytralitet.
BIMM har også signert avtaler i Norge med 7 hotellkjeder som åpner et internasjonalt markedspotensial med 4,5 millioner gjester fordelt på seks land pr år. Videre avtale med to eiendomsutvikler med over 30 000 leiligheter fordelt på 4 land. Og ikke minst avtale med en parkeringshusoperatør med 1,4 millioner p-plasser fordelt på 13 land.
Dette mener Shouket vil skille BIMM fra konkurrentene.
– Vi har forstått at styrken av partnerskap med de som eier i sentrum. Da sikrer vi oss plasser hvor scooterne kan stå, i tillegg til gode lademuligheter. Vi ønsker at alt skal gjøres skikkelig, forteller han.
For Shouket ønsker å la kafeer og butikker lade scooterne om natten. I tillegg vil selskapet bruke det de kaller en “hybridmodell”, med både faste ansatte og såkalte “chasers” til å stå for ladingen av syklene.
BIMM har sikret avtaler med eiere i sentrum for å få gode plasser til sparkesyklene. Foto @ BIMM
Vil gå internasjonalt med Internett-franchising
Og for Shouket handler BIMM ikke bare om å tilby scootere, men også å tilby et “Brand”, og kunne dele konseptet med andre entreprenører over tid.
– Vi er begeistret for den kommende generasjonen av skalering, som vi kaller “Internett-franchiser”. BIMM bruker programvare og annen teknologi til å skalere franchise-modellen Vi gir entreprenører over hele verden muligheten til å drive en bedrift som er bygd på BIMMs konsept, forteller Shouket.
BIMM-plattformene vil gi entreprenører mulighet og infrastruktur til å drive en bedrift uten å måtte starte helt fra scratch med alle innviklede og kostbare prosesser for å bygge et selskap. Entreprenører skal også kunne dra fordel av merkevaren og budsjettet til morselskapet, samt andre verdiskapende tjenester som regnskap, juridisk og markedsføring.
– Det vi synes er så fantastisk er at hvis man blir BIMM-franchiser, er at man da får en hel by, forteller han og legger til:
– Vi tror at den seneste utviklingen i global frakt og betaling vil tillate kapitaltunge franchiser i større skala enn noen gang før. Om det er dyrt eller risikabelt å gå inn i nye geografiske områder, er lokal kompetanse verdifull. BIMM er et godt eksempel på et tilfelle hvor franchising gir mening, siden selskapet trenger folk til å plassere og betjene kjøretøy lokalt. Slik kan vi dra nytte av lokal kompetanse hos franchisetakere om hvor man skal distribuere scootere og hvordan man skal arbeide med lokale myndigheter.
Uavhengig av antall ansatte i selskapet har fire av ti norske ledere opplevd feilansettelser det siste året, viser spørreundersøkelse.
– Tallet er veldig høyt, og det overrasker oss. Rapporten viser tydelig at feilansettelser er en stor utfordring blant norske ledere, sier divisjonsdirektør Ingjerd Birkelund i rekrutteringsselskapet Experis til NTB.
Én av åtte bedrifter gjorde tre eller flere feilansettelser i samme periode.
Feilansettelser er i undersøkelsen definert som ansettelser der den nyansatte ikke fungerer i sin stilling og/eller i arbeidsmiljøet i virksomheten.
Spørreundersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra konsulent- og rekrutteringsselskapet Experis, som er eid av ManpowerGroup. Den hadde 801 respondenter.
De vanligste feilene ved ansettelsen er at kandidatene ikke har de ferdighetene de ga inntrykk av i intervjuet, eller at kandidaten ikke passer inn sosialt.
Tre av ti ledere mener de burde gjort mer for å unngå feilansettelser. Grundigere rekrutteringsprosess og bedre oppfølging av nyansatte den første tiden er det lederne selv trekker fram som viktige tiltak, ifølge undersøkelsen.
Fire av ti ledere svarer at mangel på tid er den hyppigste årsaken til feilansettelser. Blant ledere som har opplevd feilansettelser, svarer åtte av ti at det koster mye tid og penger å rette dette opp.
23 prosent av de 801 respondentene jobbet i bedrifter med over 100 ansatte, 22 prosent i bedrifter med mellom 20 og 99 ansatte, 13 prosent i bedrifter med 10 til 19 ansatte og 42 prosent i bedrifter med færre enn ti ansatte.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
