Verken pasienter eller helsepersonell opplever at innføring av digitale tjenester og verktøy frigjør mer tid til personlige møter mellom pasient og behandler, viser ny undersøkelse om nordmenns forhold til digitalisering av helsevesenet.
Snart kan innbyggere i hele Norge lese sin personlige, digitale pasientjournal gjennom å logge inn på den nasjonale helseportalen helsenorge.no. Stadig flere booker legetime eller bytter fastlege på nettet, og digitale verktøy gjør det mulig å kommunisere direkte med behandleren eller følge sin egen pasienthistorikk.
Likevel svarer nesten halvparten av de spurte pasientene – 43 prosent – i en ny, nasjonal e-helseundersøkelse, at de ikke opplever at digitalisering av helsevesenet har ført til at leger og helsepersonell får med tid til pasientene, melder det Bodø-baserte e-helseselskapet DIPS ASA. Bare hver tiende pasient har opplevd å få mer tid med behandleren.
Vil bli sett og hørt
Svarene fremkommer i Norsk e-helsebarometer, som meningsmålingsbyrået Opinion før sommeren gjennomførte for DIPS. Over 2000 nordmenn og 200 leger, sykepleiere og annet helsepersonell svarte på spørsmål om sine erfaringer og holdninger til digitale helseverktøy.
-Pasientene vil bli sett, hørt og møtt. Derfor er jeg ikke overrasket over at så mange fortsatt ikke opplever at legen får mer tid. Vi må huske på at antall pasienter og lege- og sykehusbesøk også øker, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS.
I undersøkelsen kommer det frem at direkte kontakt ved oppmøte i større grad foretrekkes av kvinner enn menn. Sistnevnte er imidlertid mer åpne for videomøter enn sitt motsatte kjønn.
Fortsatt lite strukturert
Mer enn halvparten av helsepersonellet som deltok i undersøkelsen – 52 prosent – svarte også at de ikke har fått frigjort mer tid til pasienten, til tross for stadig flere digitale verktøy.
–Digitaliseringen av helsevesenet er omfattende, men informasjonen er fortsatt lite strukturert. Det betyr at helsepersonell må rapportere nøyaktig samme informasjon både to og tre ganger i ulike datasystemer, som genererer rapporter, uten foreløpig å være samordnet og strukturert. Derfor skjønner jeg godt at helsepersonell foreløpig ikke opplever at digitaliseringen frigjør mer tid. Men dette vil endre seg i løpet av de nærmeste årene, sier Viksjø.
Menneskemøtet viktigst
Undersøkelsen skiller mellom kommunikasjon og kontakt med leger og helsepersonell. To av tre nordmenn rangerer personlig oppmøte som viktigste kommunikasjonskanal med behandler, mens hver fjerde foretrekker å kommunisere digitalt, via MinJournal eller e-post.
86 prosent oppgir direkte kontakt og fysisk oppmøte som viktigste kontaktform, etterfulgt av telefonsamtale (60 %) og e-post (44 %).
-Det er ingen tvil om at den beste kontakten oppstår i møtet mellom pasient og behandler, og digitale verktøy kan aldri erstatte fysiske undersøkelser. Men i for eksempel etterbehandling og ved store reiseavstander kan løsninger som Skype og andre digitale kommunikasjonsløsninger være et godt alternativ, sier Tor Arne Viksjø.
Skal vi tro administrerende direktør Hege Skryseth i Kongsberg Digital, har IOT potensiale til å endre verden vi lever i. Men på hvilket område vil IoT ha størst nytteverdi? Og hva bør vi som forbrukere være bevisst på i møte med denne teknologien?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi 5 eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover)
IoT eller tingenes internett, som det heter på norsk, handler enkelt forklart om å koble enheter – ting – til hverandre via internett.
– Det er for eksempel det som gjør at du på de fleste bussholdeplassene i dag kan se akkurat når bussen ankommer. Det er ikke lenge siden dette var noe vi bare kunne drømme om mens vi ventet og speidet mot svingen. Tingenes internett åpner også for at du kan koble varmesystemet hjemme opp mot kalenderen din så temperaturen automatisk blir justert når du er på ferie. Det gir deg litt mindre å huske på og litt mer lommepenger, sier tech-ekspert og leder for Kongsberg Digital, Hege Skryseth.
Selv om teknologien først har blitt allmennt kjent de seneste årene, har muligheten til å koble ting sammen vært der lenge. Så langt tilbake som i 1989 ble en brødrister for første gang koblet til internett. Begrepet «internet of things» ble lansert ti år senere, og de fleste bransjer er i dag påvirket av teknologien i større eller mindre grad.
Helsesektoren og industrien vil bli vinnerne
Skryseth mener at helse er det området IoT vil kunne ha størst nytteverdi for enkeltmennesket. Der vil presise data, automatisert behandling, bedre overvåking og forbedret beslutningsstøtte kunne gi en mer effektiv og mye tryggere behandling med bedre resultater.
– I fremtiden vil mange som i dag blir lagt inn på sykehus, kunne behandles like effektivt hjemme, noe som i sin tur vil føre til større trygghet for pasientene og de pårørende. Samtidig vil det føre til lavere kostnader for helsesektoren, sier hun.
Når det gjelder næringslivet, tror Skryseth at det er industrien som vil kunne nyte de største fordelene av teknologien.
– Dette gjelder ikke minst på grunn av de store datamengdene tingenes internett gir tilgang til når en bedrift kobler sammen ”tingene” sine. De fleste bruker i dag disse dataene primært til overvåking og kontroll, men de kan også bruke dem som grunnlag for automatisering og autonomisering av operasjoner gjennom maskinlæring. Helautomatiserte prosesser gjør det lettere å identifisere både flaskehalser og muligheter i produksjonen. Data som blir omsatt til kunnskap, kan brukes til å optimalisere produksjonen og redusere kostnadene.
Når det kommer til å redusere kostnader, vil det være i forbindelse med planlegging av vedlikehold, at bruken av IoT vil kunne gi spesielt store besparelser, tror Skryseth. Ikke-planlagt nedetid som følge av nødvendig vedlikehold, koster nemlig bedrifter i dag millioner av kroner.
– Med IoT kan bedriften samle inn data over tid og dermed planlegge den nedetiden den trenger til vedlikehold og om nødvendig justere øvrig drift, forklarer hun.
– Handler om mer enn teknologi
Skryseth tror hverdagen vår vil være helt annerledes om 10 år som følge av IoT.
– Mange har allerede koblet ting som varmeanlegg, røykvarslere og elektriske anlegg til internett, men i fremtiden tror jeg tingenes internett vil koble alt sammen på måter vi ikke engang kan forestille oss i dag. Det vil få innvirkning på både enkeltmennesket og hele samfunnet vårt med blant annet bedre administrasjon av energi, helsevesen og transport.
– Transportsektoren vil for eksempel være totalt forandret i fremtiden. Vi trenger ikke lenger å eie våre egne biler, men heller abonnere på en park av selvgående biler som vi tilkaller etter behov. Det vil også gjøre taxier, busser og tog til persontransport over kortere avstander overflødig.
Det skjer dog mye spennende allerede nå, forteller Skryseth og refererer til Nasjonal transportplan 2018–2029. Ett av de målene som er satt, er å flytte godstransport bort fra veiene og ut på sjøen, blant annet gjennom en tilskuddsordning som skal forsterke kysten som transportåre.
Dette vil gagne både miljøet og sikkerheten, tror IoT-eksperten.
– For å oppfylle dette målet må vi trekke på Norges lange erfaring med skipsbygging og vår verdensledende ekspertise på autonome fartøy. Det er dét Yara og Kongsberg Gruppen gjør når vi sammen bygger verdens første elektriske, helautonome skip, Yara Birkeland. Nøkkelteknologier som sensorer og kontrollsystemer, vil sørge for at det blir et sikkert fartøy som kan erstatte de 40.000 vogntog som hvert år kjører mellom Yara på Herøya og Brevik eller Larvik havn. Det vil gi store økonomiske og miljømessige gevinster i form av betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp.
– Den type løsninger ville ikke vært mulig uten tingenes internett. De utfordrer etablerte tenkemåter – og de skaper fremtiden. Man skal passe seg for å tenke for enkelt om digitaliseringskonseptet; det handler om mye mer enn teknologi.
Bør ta forhåndsregler
Vi har alle sett actionfilmer der biler blir hacket. I Tyskland ble smart-dukken «My Friend Cayla» forbudt da man oppdaget at fremmede kunne fjernstyre dukken og ta opp samtaler barn hadde med den. I teorien kan alle enheter koblet til internett potensielt bli hacket.
Hva bør man som IoT-forbruker være bevisst på?
– Det er ikke helt uproblematisk å koble ting til internett. Leverandører har et ansvar overfor sine kunder når de leverer IoT-løsninger, og vi ser at cybersikkerhet kommer høyere og høyere på agendaen. Som forbruker, bør man ta noen forholdsregler:
Ikke fall for fristelsen til å ha samme passord overalt. Sørg for at hver enhet har et unikt passord som bare du vet om.
Oppdater eller oppgrader. Følg med på oppdateringer fra leverandøren. Etter en stund kan det hende det sikreste er å bytte ut den nåværende enheten med en nyere modell.
Vær bevisst. Hvilke data er det som samles inn? Kan du begrense hvor mye informasjon enheten får tilgang til?
– Økt digitalisering fører til økt sårbarhet, men med gode sikkerhetstiltak er tingenes internett først og fremst en ressurs som gjør livet litt enklere, avslutter hun.
Fremtiden er spennende! La oss løfte blikket, fly høyt over dagens landskap og skue fremover mot 2030.
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Mye vil ha endret seg. Våre jobber er i stor grad automatisert. Vårt utdanningssystem tar endelig utgangspunkt i den enkelte elevs situasjon, og vi lærer så lenge vi lever i et slags evig curriculum hvor skatteinsentiver sikrer at vi videreutdanner oss helt frem til 120 års alderen. En viktig årsak til at vi lever så lenge er at medisinske fremskritt har medført at de fleste sykdommer oppdages så tidlig at de kan kureres. Vi lever derfor lengre og jobber mindre enn noensinne.
Våre hus er energipositive, og de fleste nordmenn er vekselsvis både strømprodusenter og konsumenter. Våre kjøretøy er i praksis elektriske nettbrett på hjul, fullt ut selvkjørende og delvis også i stand til å fly. Om bord bruker vi tiden til å jobbe, se på film, eller bare slappe av og nyte «kjøreturen». Vi har hver vår virtuelle assistent, som passasjerene kan kommunisere med ved hjelp av både tale og bevegelseskontroll, kjenner hver av passasjerenes personlige preferanser og tilpasser seg til dem automatisk. Myndighetene følger med, og en kombinasjon av sanntidsdataanalyser og konstant kameraovervåkning vi gradvis har vent oss til gjør at de fleste former for hverdagskriminalitet ikke lenger er et problem.
Fremtidens Norge blir uten tvil grønnere, mer effektiv og tryggere enn noensinne.
Dagens rudimentære AI løsninger viser vei og morgendagens maskinlæring er viktige steg mot bruk av kunstig intelligens i et lengre fremtidsperspektiv. I 2030 er det akseptert at maskinene er smartere enn oss, derfor har vi teamet opp med våre assistenter, – og de er ikke lenger virtuelle, men høyst sjarmerende og intelligente.
Sophia er kanskje verdens første globale robot kjendis. Det siste året har hun rukket opptredener på noen av de største konferansene, vært «midtsidepike» i damemagasinet Elle og blitt intervjuet på alt fra 60 Minutes, Jimmy Fallons Tonight Show og Good Morning Britain.
Hun er i tillegg verdens første robot som har fått statsborgerskap, og det i Saudi Arabia av alle steder! Dessuten er hun utnevnt til FN’s første Innovation Champion, en ære hun er den første roboten som tildeles.
Hanson Robotics i Hong Kong som lager Sohia har spesialisert seg på å skape intelligente og empatiske roboter som kan interagere med oss mennesker på mest mulig naturlig vis. En årsak til dette er at selskapet har utviklet og patentert en hudlignende elastisk sak som de kaller Frubber som til forveksling minner om vår hud, og under ligger et avansert motorisert system som gjør Sophia i stand til å uttrykke følelser som glede, sorg, forbauselse og sinne.
Takket være nye biodigitale materialer vil fremtidens roboter bli antropomorfe; De ser ut som oss, kjennes ut som oss og beveger seg som oss. Før du rister på hodet er det kanskje på sin plass å minne om at det første giftermålet mellom en robot og et menneske allerede er inngått. Om Zheng Jiajia og hans Tingeling finner evig lykke vet vi ikke, men bryllupet var visstnok en tradisjonell affære som fant sted i Kina i 2017.
Utfordringen vi vil møte fremover er selvsagt at robotene slett ikke vil være helt som oss, de vil bli oss overlegne på de fleste områder.
Ikke bare ser de opplagte ut til enhver tid, de husker også alt som blir sagt, – og kan endog gjenta det. De snakker de fleste språk flytende så snart du har lastet ned riktig språkmodul. Dessuten kan de ta alle våre tunge løft, og de vil hilse oss like blidt hver morgen med nytraktet kaffe og et strålende smil, – om du da ikke velger å investere i en utgave som har innlagte humørsvingninger. Smilet til Sophia er for øvrig modellert etter den amerikanske filmstjernen Audrey Hepburn, så her får filmstjernene en hyggelig ekstrainntekt. Hvis de da ikke blir erstattet av virtuelle stjerner som japanske Animee tegneseriestjerner
Fra en virkelighet i 2018 der dagens roboter avlaster oss mennesker med kjedelige, repeterende eller farlige oppgaver, nærmer vi oss en virkelighet der avanserte roboter er bedre enn oss til det meste, inkludert avansert kirurgi og eldreomsorg. Vi kommer til å ønske oss en’ hver, og vi vil elske dem høyere enn dagens mobiltelefoner for hva de gjør for oss.
Vi står også på terskelen til en tid der vi i tillegg kommer til å skaffe oss hver vår Avatar. Med den vil vi kunne reise i tid eller teleportere, – og ved hjelp av 3D briller og en haptisk drakt med sensorer vil det føles like ekte som om vi fysisk forflytter oss, selv om vi i realiteten fortsatt sitter ved kjøkkenbordet. På den måten vil vi kunne både jobbe og feriere virtuelt. Det blir spennende å se hva vi velger å gjøre på “ordentli”. Lyst til å dykke på Fiji, behov for å installere en ny ventil på en oljeplattform i Nordsjøen og invitert med på den siste konserten til Sting på Wembley i London samme ettermiddag, – no problem!
I mars 2018 annonserte Peter Diamandis og hans XPRIZE team en belønning på 10 millioner US dollar (ANA Avatar XPRIZE) som gis til de som først bygger et slikt robotbasert avatarsystem som beskrevet over – og prisen skal deles ut 1. oktober 2021.
Vi nærmer oss en verden der vi kan interagere med hvem vi vil uten å måtte ta belastningen med å reise, effektivitetsmessig et kjempeløft, men spørsmålet blir selvsagt hvem vil vi bruke tid sammen med og hvordan?
Hva skjer med kjernefamilien, behovet for rådyre kontorer, og alle de timene som kastes bort på vei fra og til møter når vi kan forflytte oss skype-raskt?
Vi kan selvsagt også spørre om bilens fremtid, men faktum er at Tesla allerede har solgt 450,000 eksemplarer av sin Model 3, og de er alle i stand til å kjøre på egen hånd, og de kjører langt bedre, raskere og tryggere enn de fleste av oss takket være supereffektive sensorer og raske prosessorer som aldri blunker eller mister konsentrasjonen. De fleste andre bilprodusentene er også klare med selvkjørende biler, og i god tid før 2030 vil vi vanlige dødelige kun få lov til å kjøre selv på utvalgte baner og spesielle strekninger.
Det store spørsmålet blir selvsagt, hva vil vi fokusere på når robotene og avatarene frigjør oss fra stadig mer av det vi i dag bruker tid og energi på?
…og det største spørsmålet av dem alle er kanskje; Hva gjør utviklingen med oss mennesker i en tid der robotene kan gjøre alt for oss, og det meste bedre enn oss?
Det digitaliseres over en lav sko. Privat, offentlig, industri, kommuner, smått og stort. Mange lykkes – etter egen oppfatning og egen målestokk. Hva skjer når de oppdager at ‘effektivisering av arbeidsoppgaver’ har fint lite med digital transformasjon å gjøre?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Altfor ofte ender digitaliseringsprosjekter som rene ubetydeligheter. De vedlikeholder historien, introduserer inkrementelle forbedringer og utsetter krevende endringer til ‘siden en gang’. Hva er feil – målet eller målestokken?
Det er enklest å skylde på målestokken. For om målet er klart for de fleste – radikal tilpasning til en digital fremtid, forblir målestokken i fortiden. Vi fortsetter å digitalisere på samme måte som vi har gjort de siste 40 årene. Begrepsforvirring i praksis: Digitalisering som begrep, er en gavepakke til de som helst vil tråkke videre i gamle spor. Og grunnlag for forvirring for resten. Hvem kan forvente at politikere og håndverkere, lærere, toppledere og rådmenn forstår at vi skal transformere når alle sier ‘digitalisere’?
La det ikke være noen tvil: Det er digital transformasjon alle søker og alle skal gjennom.
Twitter’s Dara Nasr formulerer det kontant i forordet til boken Digital Culture: «It’s no longer good enough to think of how you DO digital – you have to BE digital. It’s all-consuming. Think you can hive it off to another part of the company or put the ‘d’-word in someone’s title and still be successful? You’re wrong!»
I forhold til denne målestokken feiler mange av våre hjemlige prosjekter brutalt –bommer på behov, utvikling og virkelighet. Det starter med begrepsforvirring og fortsetter med manglende forståelse, spesielt for omfang og endringshastighet. Og toppes med beskjeden bevissthet og prioritering.
Eksempel: Utallige ganger de siste årene har vi hørt utsagn a la ‘nå skal skjemaer fylles ut digitalt’. Ved første øyekast kjempefint – ‘det må være fremskritt’. Ved neste blikk blir feilen åpenbar: ‘Skjema’ er en historisk, papirbasert mekanisme som effektiviserte informasjonsinnsamling for mange tiår siden. Å ‘digitalisere’ en slik mekanisme blokkerer for en overmoden tilpasning til dagens verktøy, behov og datastrømmer, og bør være helt uaktuelt. En påminnelse om at digital transformasjon betyr å ta tre skritt tilbake og se på helheten i stedet for detaljene. I praksis på dataflyt og muligheter med dagens øyne, og definere optimale brukerreiser som passer inn i en større helhet.
Feilfokuseringen kommer enda bedre til uttrykk i følgende sitat fra statssekretær Paul Chaffey (KMD), som tidligere i år blogget med tittelen ‘Digital agenda – hva nå?’: «Vi må ta i bruk ny teknologi for å øke produktiviteten og for å tilby gode velferdstjenester som innfrir brukernes forventninger.» Vi gremmes. Setningen kunne vært skrevet for 20 år siden, inneholder minst tre grove misforståelser i forhold til digital transformasjon, og er sterkt preget av gammeldags digitaliseringstankegang.
Den første er teknologifokus. Digitalisering har vært teknologifokusert i snart 50 år. Vel og bra så lenge målet var å forbedre gamle, kjente oppgaver og prosesser – laget i og for en manuell verden med enkle verktøy. Digital transformasjon handler om å tilpasse organisasjon, prosesser og kultur til en ny verden, ikke å forbedre – ‘klatte på’ – den gamle. Dessuten – teknologifokuseringen vedlikeholder holdningen at ‘vi må ha mer teknologi for å få det til’. Bra for IT og IT-bransjen, men ikke for digital transformasjon, der teknologi er en muliggjører, men ikke et mål.
Den andre er produktivitetsøkning – også en klassiker som skaper feil assosiasjoner. En fast målsetting for digitalisering siden tidenes morgen, alltid med samme betydning: ‘Gamle oppgaver + nye verktøy = raskere jobbing.’ Digital transformasjon betyr å re-evaluere ønsket resultat, innsatsmidler og muligheter, skape nye kombinasjoner og levere resultater etter nye målestokker. Derfor: Når begrepet produktivitetsøkning dukker opp, bør alle røde lamper blinke. Produktivitet i forhold til hva og for hvem? Dette lukter av misforståelser.
Den tredje er gode velferdstjenester, som ser fint ut ved første øyekast – for så å bli fullstendig meningsløst. Hvem har noen gang ønsket noe annet enn gode velferdstjenester? Generell nonsens på linje med ‘gode driftstjenester’ eller ‘høy sikkerhet’. En innholdsmessig utvanning som bidrar til å redusere respekten for budskapet, og som vi alltid skal være på vakt mot. Vær spesifikk, konkret, tydelig!
Tilsvarende for brukernes forventninger. Et velklingende mål som er umulig å kvantifisere før digital transformasjon er et faktum og ‘brukerreisene’ forteller sin egen historie – kontinuerlig. ‘Null-fyll’ som er negativt for respekten, hemmende for budskapet.
Offentlig sektor har en annen gjenganger som er fristende å ta med: Dyrking av problemer – grundige beskrivelser av hvordan lover, regler og instrukser fra ‘oppdragsgiver’ umuliggjør ønsket progresjon. Samtlige eksempler på vellykket digital transformasjon i offentlig sektor, med Lånekassen og SISMO som fine eksponenter, gjør det motsatte: Griper utfordringene, forklarer politikere og byråkrater hvordan de hemmer fremskrittene de selv har bestilt, får endret lover og regler, og stormer videre i digitalt tempo. Uten misforståelser.
Visst er vi kritiske. Vi har sett altfor mange ‘bommer’ til å ikke være det.
Digital transformasjon er et krevende sten-på-sten løp i rasende hastighet som forutsetter at hele organisasjonen – fra topp til bunn og tilbake – forstår hva, hvorfor, hvordan og når, og er motivert for å bidra, bli digitale. Er handlingsorientert, har lov å prøve og feile, holder høy hastighet, trives med det og vet hvorfor.
Her er det ikke tid eller rom for fundamentale misforståelser. Begrepene må fungere, prosessen må være forankret, mandatene og ressursene sikret, energien fra toppen etablert og tallerken ryddet, slik at ingen drukner i egen historie.
«Digital transformation is the process of making our organization fit for purpose in a radically changed environment.» [fra ‘Digital Culture’ av Thomas Brown & Dan Rowles].
Digitale misforståelser blokkerer digital transformasjon – og hverdagen er full av dem. Det må håndteres!
Festina lente, sa de gamle romere. «Skynd deg langsomt», sier vi gjerne på norsk. Kan vi klare begge deler: å være både i rask forandring og i ro; å rase fremover gjennom teknologiske, politiske og sosiale forandringer, og samtidig være ettertenksomme og forsiktige?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Spørsmålet kan også stilles slik: Hva trenger vi mest i dag: et samfunn der vi uten fordommer omfavner og bejubler forandring, vitenskap og fremskritt, eller et samfunn der vi stopper opp midt i all forandringen, ser oss tilbake og reflekterer over våre moralske verdier?
Disse to måtene å tenke på oppfattes ofte som motsetninger. Særlig ser vi det i debatten om naturvitenskapens plass og rolle, som i sin tur er nært knyttet til ens holdninger til moderne teknologi. De av oss som oppriktig tror at naturvitenskapens innsikter, om alt fra jordens opprinnelse til klimaforandringer, må lyttes til, og at de ikke under noen omstendighet kan settes til side av rent ideologiske grunner, kan vel ikke samtidig tro på Gud eller mene at livet består av andre verdier enn de materielle og naturvitenskapelig påviselige?
Slike motsetninger blir påfallende lett akseptert. Dermed får man i økende grad et todelt samfunn, der mennesker som er sosialt konservative, lett blir presset inn i en bås de slett ikke trenger å høre hjemme i. Der de mest liberale og fremskrittsvillige tvinges til å se på alle “gammeldagse” verdier som, ja, nettopp, gammeldagse.
Et av vår tids største behov er mennesker og miljøer som klarer å skjære gjennom disse motsetningene, og se at de forskjellige perspektivene jeg her har antydet, kan og bør eksistere side om side. De er essensielle korreksjoner og utfyllinger til hverandre.
Dette handler ikke minst om etikk. Når ny teknologi gir oss utvidede muligheter, skal vi være nysgjerrige, åpne og villige til å tenke nytt og radikalt. Men det er nettopp da det også er aller viktigst å kunne yte motstand, spørre hva dette betyr for vårt menneskesyn og for menneskelig samkvem – og tenke igjennom hvilke alternativer som finnes. I den gjennomtenkningen ligger etikkens essens. Dette er imidlertid ikke enkelt.
En av de største utfordringene vi står overfor, er nok av psykologisk art.
Vi mennesker har tross alt forskjellige personligheter. For å si det veldig enkelt: Noen mennesker er raske, forandringsvillige og lite ærbødige overfor det som har vært, mens andre er langsommere, mer tilbøyelige til å foretrekke det som vart en stund, og preget av respekt for tradisjoner og institusjoner. Personligheter kan riktignok skyves på, justeres og endres – heldigvis. Vi er slett ikke fanger av vår egen karakter. Men slik forandring skjer sjelden over natten. Det henger i sin tur sammen med at vår personlighet ofte er knyttet til dype overbevisninger.
Desto viktigere er det at vi er oppmerksomme på det underliggende problemet. Det er nemlig når ny teknologi utvikles, og radikale forandringer i samfunnet skjer som følge av det, at vi mer enn noen gang trenger å stille de rette, kritiske spørsmålene. Kanskje trenger vi også å se oss tilbake og lære av fortiden.
I disse dager illustreres disse utfordringene tydelig i opprullingen av det som kalles Facebook-skandalen. Sosiale medier som Facebook har fått en enorm plass i vårt samfunn og liv på svært kort tid. Dette er en teknologi som kan utnyttes til manipulasjon og spredning av løgn, nesten uten at vi merker det – nettopp fordi det går så fort og vi knapt har hatt tid til å stille kritiske spørsmål. Kanskje har vi nå fått en vekker?
@ Henrik Syse
Dette handler langt fra bare om politikk, retningslinjer og lovregler. Det handler minst like mye om hvilket syn den enkelte av oss har på teknologiens og vitenskapens konsekvenser. Når vi for eksempel tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi, diskuterer vi ordentlig hva det betyr? Har vi med oss kritiske spørsmål og et visst tvisyn på det vi ellers alt for lett tar for gitt? Og ikke minst: tør vi å utfordre oss selv?
En verden der reaksjon og utvikling, nasjonalisme og globalisering, fundamentalisme og en noen ganger ekstrem liberalisme blir stående mot hverandre som de eneste alternativer, er et farlig sted. Vi må søke å virkeliggjøre en verden der vi ikke reduserer virkeligheten til forenklede kategorier og behagelige fiendebilder. Vi må lytte, tørre å være selvkritiske, ha respekt for andre mennesker og innse at dialog og tvisyn er den beste måten å beskytte livsviktige verdier og prinsipper på.
Vi må kort sagt se både fremover og bakover. Hos den store dikter Dante Alighieri fremstilles visdommen som den dyd som ser i tre retninger på samme tid: inn i fortiden, inn i nåtiden, og inn i fremtiden. Det er et krevende ideal, men det er et ideal vi er nødt til å løfte frem, ikke minst i vår høyteknologiske tid.
F.v. Anders Nome, Otten Nilsen og Tove Kristiansen.
Når god gammeldags fjernundervisning møter god gammeldags klasseromsundervisning, kan resultatet bli noe helt nytt og svært brukervennlig. I all stillhet har Høyskolen Kristiania tatt et stort skritt fremover. Hva er det som skjer?
(Av:Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge. Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Vi møter leder for nettstudier Tove Kristiansen og leder for læringsteknologi Anders Nome. Sammen med høyskolelektor Katusha Otter Nilsen forteller de hvordan skolen nå bygger ned skillene mellom nett- og klasseromsundervisning og dermed skaper helt nye måter å undervise på. Måter som starter og slutter med hva studentene trenger.
– Vi vil rett og slett gi campus-studentene våre mulighet til å velge den fleksibiliteten som ligger i å studere på nett. Samtidig vil vi gi de nettstudentene som ønsker det et tilbud om struktur og tilhørighet slik campusstudentene får, sier Kristiansen.
Høyskolen Kristiania har lengre tradisjoner enn de fleste for undervisning på nett. Kjent for de fleste som NKS, opprinnelig en brevskole, startet de sine første forsøk med nettbaserte tjenester på tampen av åttitallet. Etter hvert som PC og internett ble allemannseie, ble nettstudier mindre eksotisk, og skolen fortsatte å utvikle modeller for nettbasert undervisning med læringsplattform, videoer og digital kommunikasjon. Men Høyskolen Kristiania er også en «vanlig» skole, full av ansatte og studenter som summer travelt mellom forelesningssaler, kantine og grupperom.
Nå kan det altså bli slutt på å måtte velge mellom nettbaserte og stedbaserte studier. Høyskolen kjører et pilotprosjekt innen utvalgte studier, med fokus på fleksibilitet og interaktiv læring.
Studenter som har valgt å studere fysisk ved høyskolen får i tillegg mulighet til å se forelesninger hjemmefra, i sanntid eller opptak, og på stadig flere studier blir det mulig å velge å ta enkeltemner på nett. Nettstudentene kan på sin side velge å sitte hjemme og følge undervisning fra Oslo sammen med de stedbaserte studentene.
Men dette dreier seg om mer enn videofilming av forelesninger. Når høyskolelektor Katusha Otter Nilsen underviser i «Marked og samfunn», engasjerer hun både hjemme- og skolestudentene i samme undervisningsøkt ved hjelp av studentresponssystemet Learning Catalytics. Dette er en app som gir studentene mulighet til å respondere på lærerens spørsmål, og få en oversikt over hva medstudentene mener. Dermed er undervisningen interaktiv når studenter i auditoriet i Oslo og studenter som sitter rundt omkring ellers i landet, kommuniserer i sanntid om det som skjer i forelesningen.
Et Columbi egg?
Dette lyder så selvsagt at det nesten er utrolig at ikke alle studenter i Norge får det samme tilbudet. Har Høyskolen Kristiania de ivrigste ildsjelene eller bunner dette i en spesiell kultur for innovasjon?
– Den første ildsjelen var egentlig grunnlegger Ernst G. Mortensen, som fikk i gang fjernundervisning fra Kristiania i 1914, forteller Nome.
– Han ville gjøre utdanning tilgjengelig for flest mulig, og det er fortsatt vårt mandat. Derfor har det aldri vært spørsmål om vi skal undervise på nett, i motsetning til de fleste andre utdanningsinstitusjoner, som har klasserom og forelesningssal som sitt utgangspunkt. Men endringene vi snakker om, er likevel ikke gjort over natten. Det er ikke bare institusjonen som skal fornye seg, studentene må også venne seg til å tenke på nye måter.
Likevel er studentene med og driver utviklingen. Dagens studenter har andre krav og forventninger enn tidligere generasjoner, mener Kristiansen. Utdanningsinstitusjonene må være på tilbudssiden.
Hvor digital og åpen er fremtidens utdanning?
Ser vi for oss at nettbasert utdanning blir den nye normen? Nei, mener Otter Nilsen. Særlig de unge førstegangsstudentene har behov for å danne gode nettverk i studietiden, både faglig og sosialt, og der er skolebygningene viktige møtesteder. Men i et studieløp som går over flere år ,kan det være behov for økt fleksibilitet i perioder, og kanskje mindre behov for den fysiske nærheten etter hvert. Hun understreker at studentene uansett studieform er raske til å kontakte henne digitalt med en gang de lurer på noe, men at de også hjelper hverandre via sosiale medier.
Alt i alt er nok fremtiden fleksibel nok til å ivareta behovene til mange målgrupper, enten de vil studere på en fysisk skole, på nett, samtidig, i eget tempo i en strukturert modell eller en blanding av alle disse undervisningsformene.
Høyskolen har valgt å gjøre de digitale læringsressursene, både tekst og videoer, nedlastbare. De har også valgt å gi 24 timer gratis demotilgang til en rekke kurs. Det lyder spennende og moderne, men i praksis kan jo hvem som helst forsyne seg med kursene helt gratis. Hvordan kan dette være en bærekraftig forretningsmodell?
– Den individuelle oppfølgingen fra lærer er bærende i våre nettkurs, og den kan du ikke laste ned fra nettet, sier Nome.
Kristiansen er enig med Nome og supplerer:
– Når potensielle studenter kan gjøre seg kjent i kurset er de mer motivert for å melde seg på. Så dette er faktisk god forretning.
En utdanning der alle vinner?
Kan digitalisering og fleksibilisering skape et utdanningssystem der både skolene, studentene og samfunnet er vinnere? Handelshøyskolen BI leverer ettspurt kompetanse til næringslivet, og mener vi må gå «from teaching to learning».
– Vi fokuserer på utvikling og innovasjon i pedagogikk, sier spesialrådgiver ved BIs egen LearningLab, Olaug Gardener.
Foto @ Olaug Gardener
– Teknologien er en muliggjører, men den er ikke styrende for hvilke arbeidsmetoder vi velger. Vi vet for eksempel at både det å gi og å få tilbakemeldinger på eget arbeid er viktig i en læringssituasjon, men i store undervisningsgrupper er det vanskelig å kommentere alle skriftlige oppgaver, eller veilede og legge til rette for såkalt ”peer review”. Da må vi finne frem til teknologi som lar oss bruke slike metoder. For eksempel programmet ”Peergrade” som både holder rede på oppgavene og tar seg av all logistikken med både å fordele og samle inn oppgaver og tilbakemeldinger.
I næringslivet sitter ikke arbeidstakere og -ledere stille og hører på monologer, før de går tilbake til pulten sin og skriver en akademisk rapport. BI legger opp til studentaktive arbeidsformer med nettverkslæring, og bruker for eksempel video til å dokumentere muntlige presentasjoner. Ved å hjelpe studentene å produsere kunnskap sammen heller enn å være passive mottagere av forelesninger og pensumbøker, kan skoler og universiteter bygge ned et unødvendig skille mellom arbeidsliv og akademia. Slik skapes relevant arbeidskraft, ledelse og innovasjon.
Kurs og arbeidstiltak i regi av NAV skal få flere unge i arbeid. Intensjonen er god, men realitetene er dessverre noe annerledes. Gründerne bak MERK Norge, KREM og Knack har tenkt utenfor boksen og utviklet en effektiv traineemodell hvor unge får realistisk arbeidserfaring og lønn. Prosjektet har vært en suksess, og siden oppstarten i 2015 har A3mag vært et springbrett for mange unge ut i arbeidslivet.
(Skrevet av: Anam Javaid.Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Arbeidspraksis i bedrifter er det mest brukte tiltaket for unge arbeidsledige. Myndighetene har brukt om lag 20 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak de siste seks årene. Hensikten er å gi de arbeidsledige arbeidstrening og referanser. Forskning viser derimot at tiltaket ikke fungerer. Arbeidstrening øker ikke mulighetene for arbeid, snarere tvert i mot. I mange tilfeller foretrekker arbeidsgivere søkere som har gått helt ledige fremfor de som har deltatt på tiltak i regi av NAV. Tiltaket virker dermed mot sin hensikt, og skaper for mange større avstand til arbeidslivet.
Nye veier til mål
Om lag 1 av 10 unge mellom 17 og 25 er verken i arbeid eller utdanning. De står i fare for langvarig utenforskap. Ungdomsledigheten er en stor samfunnsutfordring og det er behov for flere og alternative veier til lønnet arbeid. Praktisk opplæring kan være veien å gå for mange.
– Kartet stemmer ofte ikke overens med terrenget, og det må finnes kortere og bedre måter og gjøre dette på, sier Thea Emilie Dalen Dille, gründer av MERK Norge
-Unge forteller at de sliter med innpass i arbeidslivet uavhengig av utdanning, og mange mangler relevant praksis og ferske referanser. De er motiverte og lærevillig og vil jobbe. Samtidig er de redd å få NAV tiltaksstempelet på seg. Arbeidspraksis som tiltak for å få flere ut i arbeid, virker for noen, men det er på høy tid å videreutvikle modellen
En arbeidsplass, ikke nok et tiltak
Utfordringen MERK Norge og KREM tok tak i, var hvordan gi unge en inngang til relevant arbeidserfaring og lønn under opplæring.
– Løsningen lå i å skape en realistisk arbeidsarena, for unge, med unge og av unge, veiledet av erfarne folk. A3mag.no er en arbeidsplass og fungerer som et vanlig nettmagasin. Deltagerne er prosjektmedarbeidere og fullverdige medlemmer av redaksjonen, som blir ledet av Anniken Grundt i Knack. Det er ukentlige redaksjonsmøter og det publiseres tekster om dagsaktuelle temaer, videoer og illustrasjoner, forteller Dille.
A3-modellen innebærer at de unge får utviklet ferdighetene og interessene sine, nettverket sitt, samtidig som de utvikler en portefølje som gir dem en sterkere posisjon i arbeidsmarkedet. Prosjektmedarbeiderne får oppfølging fra mentor, og faglig påfyll gjennom relevante faglige workshops, som foto, film og tekst.
– Vi leverte et oppdrag til Aktiv Eiker og nå er det flere som ønsker å kjøpe kommunikasjonstjenester av A3. For å styrke varemerket A3 og øke jobbmulighetene for de unge, har vi også utviklet A3 Profil, som er vår salgs- og kommunikasjonsavdeling. Her produseres det profileringssaker i form av tekst, foto og film til eksterne og betalende kunder. På denne måten utvikler de unge også kompetansen sin også innenfor denne typen kommunikasjonsarbeid, samtidig som de blir eksponert mot kunder og potensielle fremtidige arbeidsgivere, sier Dille.
Mange lykkes
Siden oppstarten, har de fleste av deltagerne gått videre til annet, lønnet arbeid.
– tallene er gode og det er også tilbakemeldingene fra både de unge og kundene. Dette tyder på at konseptet vårt fungerer. Styrken ligger i kombinasjonen av realistisk arbeidstrening, lønn under opplæring, en portefølje som deltakerne kan vise til, ekstern eksponering og nettverksbygging. Vi er ikke bare en tiltaksbedrift, vi er sosiale entreprenører som lykkes gjennom å imøtekomme flere behov samtidig, forteller Dille.
Stort potensiale
Anniken Grundt er fagansvarlig og redaktør i A3. Hun har over 18 års fartstid innen kommunikasjonsfaget. Hun er ikke i tvil om hvorfor A3 har lykkes.
– Gjennom utviklingen av A3mag.no har vi erfart at det finnes et stort potensial i å bevisstgjøre de unge på hvilke ferdigheter de allerede har tilegnet seg gjennom egne medievaner. Ferdigheter som forsterkes og blir til relevant kompetanse for arbeidslivet. Vi praktiserer ”learning by doing”, i tett dialog med fagansvarlig, sier Grundt,
Hun legger til:
– Det skaper stolthet å oppleve at egne produksjoner kommer på trykk, og man får en portefølje å vise til. Synlighet og ekstern eksponering bidrar til å bygge arbeidsreferanser. I A3 har vi lykkes med å forsterke bevisstheten rundt egne ressurser, og koble dette til inntektsgivende arbeid.
Vil utvikle A3-modellen på flere områder
KREM er en samfunnsinnovatør, brobygger og utviklingspartner for kommuner i Norge. Hilde Dalen er drivkraften bak organisasjonen og er brennende engasjert i få flere unge ut i lønnet arbeid. Hun er en av initiativtakerne bak A3-prosjektet.
– Det finnes allerede i dag private bedrifter som gir lønn under opplæring og tilbyr gode læringsarenaer, som McDonalds og Kiwi, og det finnes sosiale entreprenører som gjør det samme. Det virker! Vi er allerede i gang med å utvikle A3-modeller innfor flere fagområder, og jeg gleder meg til å utforske dette sammen med de NAV-kontorene KREM samarbeider med, sier Dalen.
Norge har lenge hengt fast i en relativt gammeldags innovasjonsmodell.
(Av Torger Reva, professor i strategi og entreprenørskap ved handelshøyskolen BI. Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Vi har vært opptatt av å skape innovasjonssystemer etter Triple Helix-modellen. Denne modellen kopler tre parter som til sammen skal fremme innovasjon og nyskaping; myndigheter, industri og forskningsmiljøer. Initiativet ligger gjerne hos virkemiddelapparatet: Innovasjon Norge, Norge Forskningsråd og SIVA, samt hos fylkeskommunale og kommunale enheter som arbeider med næringsutvikling.
I Triple Helix-modellen forsøker myndighetene å kople seg opp mot to andre aktører – industrien og forskningsmiljøene. Industrien er gjerne representert med de store bedriftene, og som begrepet sier, er det ofte den vareproduserende delen av næringslivet som prioriteres. Det tjenesteytende næringslivet, hvor de fleste arbeider, får på langt nær samme oppmerksomhet. Utfordringen har ofte vært å få med et akademia som mer og mer er seg selv nok, når de først og fremst måles på forskningsmessige tellekanter. Her kommer heldigvis instituttsektoren i Norge inn som et viktig bindeledd mellom næringsliv og universitet, og i økende grad har universitetene opprettet forskningsparker som også er opptatt av anvendte problemstillinger og innovasjon.
Resultatene av Triple Helix-modellen er gjerne hvordan Hydro og Statoil har utviklet nye produksjonsmetoder eller nye oljeutvinningsmetoder i samarbeid med de teknologiske forskningsmiljøene, drevet av betydelige forskningsbevilgninger og miljøtilskudd. Resultatet er ikke nye bedrifter, men en styrking av eksisterende industri. Det er ikke noe galt i å styrke de store bedriftene, men mye av innovasjonsgevinsten tilfaller først og fremst bedriften selv og ikke samfunnet i form av nye bedrifter, nye arbeidsplasser og ny teknologi. Fokuset i innovasjonspolitikken har heldigvis endret seg de senere årene, slik at flere av virkemidlene i dag rettes mot næringsklyngene, hvor målet er å utvikle næringsmiljøer til læringsmiljøer hvor kunnskap deles og entreprenørskap blomstrer.
Det som er galt med Triple Helix-modellen er at de to viktigste innovasjonsaktørene mangler.
Vi trenger å inkludere entreprenørene, som er de som gjør nye ideer om til nye bedrifter, og vi trenger å ta med venturekapitalen som våger å satse penger i nyskapingen. Offentlige penger fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge er bare startpenger. Det som trengs for å utvikle nye vekstbedrifter, er privat venturekapital, altså privat risikokapital og ikke offentlige investeringsfond. Det er venturekapitalen som har skapt så stort nyskapingstrykk i Silicon Valley og i Boston.
Med kompetent kapital menes kapital som evner å stoppe dårlige prosjekter tidligere, og som velger å støtte gode prosjekter lenger. Det er en spennende utvikling som skjer i Norge på dette området nå. Flere og flere investorer har begynt å satse på unge vekstbedrifter. En grunn er selvsagt det lave rentenivået hvor kapitalen søker etter bedre avkastning enn det de kan oppnå i rentemarkedet eller i aksjemarkedet. Men viktigere er kanskje at det er en større ‘deal flow’ eller strøm av lovende prosjekter fra grundermiljøene over hele landet. Kapitalen er den mest likvide produksjonsfaktoren vi har. Den finner de gode prosjektene hvor muligheten til fremtidig avkastning er best.
Det er likevel en viktig begrensning at dagens skattesystem vrir kapitaltilgangen mot eiendom og andre mer risikolave investeringer. Riktignok vedtok Stortinget i fjor en lovende ordning som heter Kapitalfunn, hvor en investor oppnår en skattefordel ved å investere i bedrifter som er yngre enn fem år, men beløpsgrensene er dessverre ganske lave. Her må jeg uttrykke skuffelse over Kapitaltilgangutvalget (ledet av Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole) som nettopp fremla sin innstilling, ved at de ikke foreslår nye effektive tiltak for å styrke tilgangen av venturekapital, men heller velger å foreslå fjerning av formuesskatten. Det er nok kapital i Norge, og kapitalmarkedet fungerer relativt godt. Svakheten er tilgangen på venturekapital og vekstkapital. Dermed svekkes nyskapingen, og vi får færre nye bedrifter som kan overta etter de gamle.
Det er likevel ikke kapital som alltid er den største begrensningen for å skape flere nye lønnsomme bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. Begrensningene ligger ofte i manglende kompetanse på kommersialisering og markedsforståelse. Det er det som innen mitt fagområde kalles forretningsmodeller. Dersom vi ser på de virkelige suksesshistoriene i næringslivet internasjonalt, så er det alltid bedriftene med de nye og bedre forretningsmodellene som lykkes best. Ingvar Kamprad, som grunnla IKEA, ble en av Europas rikeste etter å ha funnet en ny måte å selge møbler og interiørvarer. Google ble verdens fremste søkemotor fordi de hadde en overlegen forretningsmodell som sikret inntekter og ikke bare søk. Facebook oppfant en måte å gjøre brukerne digitalt avhengige. Alibaba er i ferd med å revolusjonere elektronisk handel og elektronisk betaling. Slik kunne vi fortsette og fortsette.
Det er ikke nok med ny teknologi, det er ikke nok med digitale løsninger.
Bedriftene må ha en forretningsmodell som sikrer en varig inntektsstrøm.
Innovasjon og entreprenørskap er ikke først og fremst en oppstartsdisiplin; det er en gjennomføringsdisiplin hvor de beste kremmerne vinner. Det betyr blant annet at vi må begynne å lære kommersialisering, ikke bare skrive luftige forretningsplaner. Hvem kan lære gründerne kommersialisering? De som har gjort det selv og som har erfaring fra vellykkede bedriftsetableringer. Dette er personer som må inn som mentorer for de nye bedriftene. Videre må det skapes effektive skaleringsakselleratorer hvor en trekker på verdens beste entreprenørskapsmiljøer. Handelshøyskolen BI arbeider for eksempel med MIT, Berkeley og Tsinghua University. Det siste ligger i Beijing og omtales ofte som Kinas MIT.
For å lykkes må vi altså:
erstatte Triple Helix-modellen med femparts innovasjons økosystem (MIT-modellen).
få bedre rammebetingelser for venture- og vekstkapital.
lære oss kommersialisering og bli bedre på forretningsmodeller.
Fremtiden kan være vanskelig å forutse. Vi lever i en tid der endring er det nye normale – der det digitale livet vårt blir samlet opp og analysert av Big data-aktører og roboter får stadig større innpass.
(Av: Eva Collado. Denne artikkelen ble først publisert i Innovasjonsmagasinet 2017)
Opp gjennom historien har Hollywood vist en unik evne til å tolke fremtiden på engasjerende vis, og ikke så rent sjelden har det vi anså som fremtidsdrømmer vist seg å bli virkelighet. Vi har derfor plukket 7 fremtidsrettede filmer som vil hjelpe deg med å forberede deg på nye virkeligheter, utfordringer og etiske dilemmaer:
The Circle (2017)
Filmen er basert på boken av Dave Eggers og handler om Mae (Emma Watson), et ny utdannet IT-geni. Hun får jobb i The Circle, et mektig Internett-selskap etablert av den karismatiske Eamon Bailey (Tom Hanks). Mens hun klatrer på karrierestigen i selskapet, avdekker Mae bedriftens uetiske personvernspolicy og dets skruppelløse bruk av Big Data. Filmen varsler om utfordringene ved å dele for mye av seg selv på sosiale medier og viser hvor galt det kan gå. Anbefales!
Her (2013)
Filmen tar for seg et romantisk forhold mellom Theodore (Joaquin Phoenix) og Samantha (Scarlett Johansen). Theodore er en ensom mann som står midt oppe i en skilsmisse, mens Samantha er verdens første operativsystem drevet av kunstig intelligens, formidlet gjennom Scarlett’s sexy stemme. Filmen tar opp nye former for følelser og forhold etter hvert som interaksjonen mellom mennesker og maskiner blir en stadig større del av hverdagen. For snakker vi her om et operativsystem, eller om en bevissthet som har evnen til å elske?
Eagle Eye (2008)
Jerry og Rachel, to fremmede som lever et tilsynelatende A4-liv, blir plutselig brakt sammen når de begge blir oppringt av samme person. Takket være ny teknologi vet den ukjente stemmen alt om dem fra første stund, og bruker informasjonen til å kontrollere, true og overvåke dem. Spennende actionthriller vel verdt å se. Filmen belyser noen av de skremmende og etisk vanskelige sidene ved ny teknologi: Hvor trygge er vi i et samfunn der mer og mer overvåkes?
Minority Report (2002)
Steven Spielberg er nok en gang opptatt av fremtiden. Filmen er basert på en fortelling fra 1956 fra Philip K. Dick. John Anderton (Tom Cruise) leder en spesialavdeling i politiet hvor de pågriper lovbrytere før de begår forbrytelser. John blir selv anklaget for drap og for å kunne bevise sin uskyldighet, må han bevege seg fortere enn systemet. Klarer han å flykte fra et automatisert system som overvåker oss alle?
Artificial Intelligence: AI (2001)
Regissøren Steven Spielberg introduserer oss her for David, en robot programmert til å elske moren sin betingelsesløst. Han blir adoptert av en familie som en midlertidig erstatning for deres eget barn, som er alvorlig syk. Da sønnen blir frisk igjen, blir David overflødig, men det stopper han ikke fra å gjøre alt for å få moren til å elske han igjen. Filmen reiser tvil om hvorvidt programmering av følelser er forsvarlig eller ikke. For hvor enkelt ville det egentlig vært å erstatte et menneske med en robot?
The Matrix (1999)
Neo (Keanu Reeves) er en hacker som våkner opp til en ny virtuell verden, The Matrix, der kunstig intelligens har overtatt makten og der mennesker blir utnyttet av maskiner. Formålet til denne kultfilmen er både å konfrontere faren ved en maskinrevolusjon og svare på filosofiske spørsmål om sannhet og virkelighet. For er vi egentlig sikre på at verden, slik vi kjenner den, er ekte og ikke bare en drøm?
2001: en romodyssé (1968)
Denne tidløse og omstridte kultfilmen, regissert av Stanley Kubrick for nesten femti år siden, har et abstrakt plott som består av fire historier. Filmen handler hovedsakelig om et astronaut-team i romskipet Discovery, ledet av datamaskinen HAL 9000. De går ut på romekspedisjon for å undersøke en monolitt som ligger på månen. Her bruker de teknologi og kunstig intelligens til å utforske rommet, menneskets historie og meningen med livet. Filmen er dog åpen for tolking. Spesialeffektene og musikken i filmen er alene grunn god nok til å se filmen.
Så tok altså Gary Lineker feil, VM i fotball var ikke bare en lek der 22 spillere løper rundt på banen kamp etter kamp før Tyskland til slutt kan heve trofeet. I Russland ble i stedet Tysklands stjernegalleri ydmyket, og de må reise hjem med bøyd hode. Skikkelig nedtur!
Ny opptur ble det imidlertid på våre islandske venner. De viste verden nok en gang hvordan man kjemper, – og selv om de relativt blodige og forslått også må bestille flybillett hjem – ankommer de sagaøya som helter, med heder og verdighet inntakt. Lærdommen for oss endringsagenter ligger i at det ikke er noen skam i å tape, dersom du har ytet maks av det som er mulig. Ta aldri seieren på forskudd, og husk at det meste kan innoveres, – Islands trommevirvler og supporterheiarop tok russerne og verden med storm.
Det har også stormet rundt Norges rikeste kvinne som ønsket å være med i supporterheiagjengen til Anita. FERD-arvingen Katharina Andresen (23) har så vidt vi kan forstå ikke gjort noe galt, men det fotarbeidet Innovasjon Norge har prestert i saken, må kunne betegnes som både klønete, uklokt og en skikkelig nedtur!
I kjølvannet av saken viser det seg at flere ansettelser visstnok skal være av utradisjonell karakter. E24 er på saken og finner mye rart.
Fra vårt ståsted virker ikke ansettelsen av kommunikasjonssjef på langt nær så merkelig som ansettelsen av sin bestevenninne som direktør for HR, kultur og kompetanseutvikling.
Oppegående folk både i Innovasjon Norge og i rekrutteringsselskapet burde innsett at slikt er klart uheldig, – ledelsesmessig gult kort etter vår mening. Vi tror dette også er en av årsakene til at virksomheten gjør merkelige grep som å tromme sammen statsminister, næringsminister og miljøvernsminister for å lansere med brask og bram en halvferdig portal, slik de gjorde i Oslo Rådhus den 31. mai.
Ukas opptur kom onsdag, da ble det kjent at Næringsdepartementet har besluttet å selge aksjene i SAS, noe vi applauderer. Det er i år 15 år siden vi første gang anbefalte daværende næringsminister å selge statens aksjer i SAS for i stedet å satse pengene på morgendagens vekstnæringer.
Vi tror også at du vil oppleve flere oppturer når du svinger innom www.innomag.no i løpet av sommeren. Som nordmenn flest tar vi fri i juli, men InnoMag vil likevel komme med oppdateringer gjennom hele sommeren!
På vei ut i juli og sommerferiemodus opplever Arbeiderpartiet nok en nedtur. Partiet får sin laveste oppslutning siden Strømsgodset-supporteren Thorbjørn Jagland tilbake i 2002 bommet stort med å la seg avbilde med Rosenborg-skjerf. En bomtur for historiebøkene og helt på høyde med hans klassiske «Jeg har ikke for vane å se meg så veldig mye tilbake, – heller ikke fremover» uttalelse. Selv om Jonas er ærlig på at han bryr seg like lite om fotball som Elton John bryr seg om damer, og til tross for at vi opplever Jonas som en flott fyr med gode intensjoner, er det åpenbart at man ikke blir en velgermagnet for arbeidere når man oser av Holmenkollen-sjarm. Vi tror derfor Arbeiderpartiet bør bruke sommeren til å gå i seg selv, og kanskje tiden er inne til å bytte navn. Sosialdemokratene er et langt mer fremoverlent navn, forslaget er herved overbragt. Bli gjerne med på debatten om hvem som vil utgjøre fremtidens medarbeidere. Vi mistenker at Karl Mehta har rett når han hevder at fremtidens medarbeidere vil bytte karriere minst 10-12 ganger.
For oss og våre 25 000 lesere er det viktigere enn noensinne å se fremover, og vi benytter anledningen til å ønske alle en riktig fin sommer, måtte den bringe nye tanker, ny innsikt og gode opplevelser.
En av fire kvinner blir voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge i løpet av livet. Kun én av ti anmelder forholdet – kanskje fordi hele 8 av 10 anmeldte saker blir henlagt. Det skal appen bSafe gjøre noe med.
Den norsk-utviklede appen bSafe har allerede registrert over en million nedlastinger.
– Denne appen vil gi helt nye perspektiver. Fordi lyd og videopptak gir ny innsikt i hva som faktisk har skjedd. Og ikke minst fordi den virker avskrekkende med sin sirenelignende alarm, en alarm som vil få overgriperen til å vurdere om han skal fullføre det han har påbegynt, sier advokat John Christian Elden i en pressemelding.
Charlen Larsen fra Tønsberg og Andrea Voll Voldum fra Lærdal er to av utallige kvinner som har vært gjennomen traumatiske voldtektssaker uten å vinne fram i rettssystemet. Andrea Voll Voldum engasjerte John Christian Elden som sin bistandsadvokat etter at de tre mennene hun anmeldte for voldtekt i Hemsedal, ble frikjent. Nå bruker hun 100.000 kroner av de 300.000 kronene hun fikk i erstatning til å investere i appen.
– Hadde jeg hatt en slikt app på mobilen kunne jeg slått alarm da jeg merket at dopet jeg var utsatt for begynte å virke, sier hun.
Også Charlen Larsen som ble utsatt for noe tilsvarende, forteller at hun ville kunne slått alarm med en bSafe-app installert på mobilen da guttene hun trodde var venner viste seg å være noe helt annet.
Nå vil de to fortelle om både sine egne opplevelser og om den nye appen som kan bli forskjellen på trygghet og et godt liv eller krise og traumer.
Stemme-aktivering
Det banebrytende med bSafe-appen er at den stemmeaktiveres med et forprogrammert signalord. Det er bare å si signalordet til appen på mobiltelefonen. Dermed blir alle ”guardians” – vokterne som er koblet opp mot appen straks varslet om at personen som utløser alarmen, føler seg utrygg og/eller er utsatt for fare. Fem minutter med lyd og video blir dermed livestreamet slik at «guardians» kan følge med på direkten.
Disse fem minuttene blir også lagret både på mobiltelefonen til «guardians» og i databasen til bSafe i tillegg til i eierens mobiltelefon. Med opptak av lyd og video lagret både hos «guardians» og i bSafes database er det ingen hjelp for overgriperen å kvitte seg med mobiltelefonen i ettertid for å fjerne bevis.
Avskrekkende og samler bevis
John Christian Elden er overbevist om at en slik app representerer noe helt nytt og avgjørende – ikke minst for utsatte kvinner.
– Vi har fri bevisføring i rettsaker om voldtekt og overgrep. Alt som kaster nytt lys over hendelser og forløp, som lyd og bildeopptak, vil utgjøre en stor forskjell. Ikke minst når to forklaringer står mot hverandre f.eks. om det handlet om frivillig sex eller ikke.
Elden minner om hvilken innvirkning det har hatt på forbrytere som etterhvert er blitt klar over at mobiltelefon-tracking kan bevise hvor de har oppholdt seg til enhver tid. Når de ikke kan bruke mobiltelefon lenger, blir f.eks. gjennomføring vanskeligere. Butikker som har alarm og overvåkingssystemer gir mindre sjanser for å bli utsatt for f.eks. tyveri eller hærverk.
– Jeg både tror og håper at denne appen både vil virke avskrekkende for potensielle voldtektsforbrytere, ransmenn etc. og ikke minst bidra til å avklare forholdet når to forklaringer står mot hverandre. Et opptak som legges frem for retten vil på en helt ny måte kunne gi innsikt i helt avgjørende forhold som gjør det enklere å være trygg i en domsavsigelse, sier Elden.
– I et personvernperspektiv er det viktig at appen bare gjør opptak når den startes av eieren og loven forutsetter at eieren er i nærheten av telefonen. Dette er ivaretatt i denne appen, påpeker Elden.
Fakta:
John Chr. Elden: Norges mest kjente forsvarsadvokat. Tidligere aktiv politikker for Høyre. Har en rekke tillitsverv i institusjoner og organisasjoner. En person som fremstår med klare synspunkter innen juss og politikk.
Charlen Larsen: Ble utsatt for voldtekt av to tidligere kamerater som 16-åring. Har skrevet om hendelsen i sin blogg og er medeier i selskapet som drifter bSafe og ledes av faren Rich.
Andrea Voll Voldum: Stod fram med gruppevoldtekten hun ble utsatt for i Hemsedal i 2014 i en Facebook-status. Førte til demonstrasjoner for kvinners rettssikkerhet i Norge. Grunnla «Vi-tror-deg-Stiftelsen» i 2017 som bl. annet skal forebygge, avdekke og ivareta utsatte og pårørende.
En av de som nok ville ligget godt an om han søkte...
Foto @ Flickr/OnInnovation
Et nytt gjennombrudd innen kunstig intelligens, blir av Bill Gates beskrevet som en stor milepæl.
Selskapet OpenAI, grunnlagt av blant andre Elon Musk, har bygget fem neural-nettverk (bots) kalt for OpenAI Five, som er kapable til å spille online-spille “Dota 2”, som krever samarbeid i team, skriver BusinessInsider.
Ikke bare klarer botene å jobbe sammen, men de knuste også de menneskelige spillere som de spilte mot i en rekke kamper.
Botene ble gode gjennom egentrening.
– Botene spilte mot seg selv hver dag og lærte litt fra hvert spill de spilte, sier Christy Dennison, maskinlæring-ingenør i OpenAI.
Først skal botene ha spilt alene, men skal gjennom trening og justeringer fra ingenørene ha lært å jobbe sammen. Dota 2 spilles nemlig i omganger hvor ti spillere er delt inn i to lag.
Bill Gates skriver gjennombruddet som en stor milepæl i utviklingen av kunstig intelligens.
#AI bots just beat humans at the video game Dota 2. That’s a big deal, because their victory required teamwork and collaboration – a huge milestone in advancing artificial intelligence. https://t.co/UqIUhh9xFc
Neste steg blir å la botene spille mot professjonelle spillere den 28 juli. Deretter skal botene få prøve seg i det Det internasjonale online-sport mesterskapet for Dota 2 (The International) som går av stablen i Vancouver i august.
InnoMag har tatt et dypdykk i det norske startuplandskapet og gir deg her en oversikten over noen av Norges mest innovative oppstartsselskaper akkurat nå.
(Hele reportasjen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Kandidatene er hentet fra InnoBørs, InnoMags uavhengige møteplass for gründere og investorer, nominasjoner fra InnoMag.no sine lesere og anerkjente innovasjonsmiljøer i Norge. Dette er det fjerde året Innovasjonsmagasinet arrangerer kåringen.
I år er de 50 startupene delt inn i to kategorier: Nykommere og vekstbedrifter. Denne artikkelen tar for seg kategorien vekst. De 25 som kom med på listen over årets nykommere, kan du lese mer om her.
Oppstartsbedriftene på listen ble vurdert etter følgende kriterier:
•Yngre enn fem år
•Grad av disruptiv innovasjon
•Grad av internasjonalt skaleringspotensial
•Presentasjon og profilering av virksomheten i ulike medier
• I tillegg har de 25 bedriftene under kategorien “vekst” måttet vise til dokumentert vekst i omsetningstallene.
I tillegg til redaksjonsjef Julie Vissgren og Innobørs-ansvarlig Gudbrand Teigen, besto juryen av Joachim Thorsen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Nina Hoddø Bakås, gründer og styreleder i START Norge, Bente Lunke Norum, community manager i Connect Østlandet, Berg Moe, Partner & CEO i EntraHouse og Tormod Granheim, Country Manager i Seed Forum.
25 vekstbedrifter (Del 2)
Graphiq:
Teknologi endrer alle bransjer. De beste designerne og selskapene burde ikke kaste bort tiden på å finne hverandre, eller på utdaterte samarbeidsmetoder. Tiden burde brukes på å skape fantastiske resultater, mener gründerne av Graphiq. De har derfor utviklet en plattformen som kobler bedrifter med kvalitetssikrede designere. Med sine innovative prosesser skal de sikre den beste matchen i hvert prosjekt, enkel kommunikasjon og bra leveranser.
Propr:
Propr.no ble lansert i mai 2016 som en ny boligsalgstjeneste som skal gjøre det trygt, enkelt og billig å selge selv. Konseptet er enkelt: Dropp megleren, og selg boligen din selv. Tjenesten henter inn nødvendige dokumenter og har en mal for boligannonse som lett kan legges på Finn.no. Man kan bestille fotograf, takstmann og oppgjør via Propr.no, eller ordne det selv. Etter visningen logger kjøpere seg inn i budgiversystemet med BankID, og budrunden kan følges fra mobilen, ipaden eller pc’en. Når boligen er solgt, signeres kjøpekontrakten elektronisk.
Til nå skal Propr.no ha omsatt boliger for 1,1 milliarder kroner opplyser gründerne.
Picterus:
Picterus lanserer en app som skal diagnostisere gulsott hos nyfødte. Gulsott, forårsaker bortimot 114000 dødsfall og 63000 permanente hjerneskader årlig. Hvis tilstanden oppdages tidlig, kan den enkelt behandles ved hjelp av fototerapi. Men dessverre er dagens diagnoseverktøy for dyre til å kunne tas i bruk i lavinntektsland eller i hjem i den vestlige verden.
Appen skal i første omgang kunne brukes av helsepersonell som drar på tidlig hjemmebesøk etter fødsel. Liggetiden på sykehus har blitt redusert drastisk i den vestlige verden, noe som gir økt behov for oppfølging av gulsott i hjemmet. I tillegg kan appen brukes av helsepersonell i lavinntektsland der de ikke har råd til dagens verktøy i sykehusene.
Zoopit AS:
Zoopit sin forretningsmodell handler om å forenkle lokale leveringer ved å tilby et moderne logistikk-system til kundene.
På relativt kort tid har de fått noen av Nordens største logistikkbedrifter til å stole på at Zoopit håndterer deres leveringer. Norgesgruppen, Schibsted, ASKO, Apotek 1 og Princess er noen av dem. Så langt har de håndtert over 200 000 leveringer.
No Isolation:
No Isolation skaper teknologi med vidt forskjellige funksjoner og for vidt forskjellige brukergrupper, men med ett felles mål: å bekjempe ensomhet blant utsatte grupper i samfunnet.
Roboten AV1 lar elever delta i undervisningen på dager de er for syke til å være på skolen selv, og hjelper i dag mer enn 400 barn i hele Europa. KOMP kom etter en forespørsel fra Kreftforeningen om å skape et verktøy for eldre som har vansker med å ta i bruk ny teknologi. Med KOMP kan brukere motta bilder, meldinger og videosamtaler fra en app i avsenderens telefon. KOMP har kun én knapp, og ble utviklet for å være så brukervennlig som overhodet mulig for en gruppe mennesker som ikke har lyst, eller mulighet, til å sette seg inn i ny teknologi.
Gobitech AS:
Gobi er et norsk oppstartsselskap som har spesialisert seg på sosial underholdning. Ved å kombinere regissert TV-underholdning med styrkene i de nyere sosiale plattformene, har gründerne skapt en helt ny plattform for produksjon og distribusjon av interaktive TV-serier i storyformat. Dette formatet gjør innholdsproduksjon både billig og enkel, og byr på en rekke nye muligheter både i form av interaktivitet og distribusjon. Med over 100.000 registrerte brukere i Norge har Gobi allerede satt i verk en prosess for å skalere internasjonalt.
Zivid Labs AS:
Zivid Labs utvikler 3D-kameraer for industrielle roboter. Kort fortalt fungerer kameraet som øynene til roboten. Det globale markedet for 3D-kameraer er i sterk vekst, og Zivid Labs er en av de første bedriftene i verden som tilbyr denne type syn til industrien.
Dagens kunder benytter kameraet til alt fra å inspisere kvaliteten på jeans til å kvalitetssikre sveisen mellom jernbanesviller. Bilindustrien bruker kameraet i sin elbil-satsning for å montere batteriene riktig, og matvareindustrien benytter kameraet for å sjekke kvaliteten på innhøstede produkter
Ducky AS:
Ducky AS har laget en plattformen designet for å motivere individer, bedrifter og organisasjoner til å kvantifisere engasjementet til fordel for bærekraftig utvikling. Bak løsningen ligger kombinasjonen av nyskapende klimaforskning og handlingsfremmende klimakommunikasjon, som skal hjelpe å skape holdbar samfunnsmessig påvirkning.
Ducky er en web-app hvor man kan måle sitt personlige klimafotavtrykk og bygge klimaengasjement gjennom interaktive miljøutfordringer. Klimadataen Ducky bruker, beregnes fra et forbrukerperspektiv. Det betyr at alle globale klimagassutslipp kan spores tilbake til enkeltpersoner, gjennom deres etterspørsel etter produkter og tjenester hver dag.
Aristeia:
Aristeia utvikler et nytt turniké for å stanse livstruende blødninger i ekstremitetene. Turniké har lenge vært et omstridt redskap, men har under krigene i Irak og Afghanistan vist seg å være et uvurderlig hjelpemiddel. Dødsfall fra traumatiske skader kan i mange tilfeller forhindres ved å raskt kontrollere blødningen. Dette har ført til at turniké nå også implementeres i større grad sivilt.
I samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt har Aristeia laget en ny mekanisk løsning basert på en trekkstroppmekanisme lignende den man finner i påhengsmotorer og gressklippere. Dette vil kunne føre til en raskere og tryggere påføring av turnikéet i tillegg til at det gjør verktøyet tilgjengelig for førstehjelpere uten tidligere trening.
Tise AS:
Tise ønsker å gjøre verden mer bærekraftig ved å forbedre måten man handler klær på og skape et fellesskap rundt kjøp og salg. Appen Tise kombinerer de sosiale mekanismene og det personlige innholdet til apper som Instagram, med mer tradisjonelle rubrikkannonser for å skape en unik og inspirerende løsning.
Gründerne har fokusert på hvordan brukerne gjennom involvering kan være ambassadører for tjenesten. De har også fokusert på å engasjere brukerne gjennom å formidle deres eget samfunnsengasjement tilknyttet det å gi klær et lenger liv, og å gjøre verden litt mer bærekraftig.
MiniMeis
De tre gründerne bak MiniMeis – alle fedre – syntes at babyindustrien er lagt opp for mye etter mammaens ønsker og preferanser. Med sine egne erfaringer i bunn lanserte de derfor MiniMeis – en bæreanretning for barn som er laget av fedre, for fedre.
Ideen bak MiniMeis dukket opp da gründerne og vennene deres forstod at å bære barna på skuldrene ble foretrukket både av barna selv og av dem som foreldre. Etter å ha gjort research kom de frem til at det ikke enda fantes noen sånn løsning. Dette ble starten på en fem år lang periode med patentering, testing og produktutvikling. I dag har MiniMeis fått godkjent patentsøknad både i EU og i USA.
FlowMotion:
FlowMotion er et oppstartselskap fra NTNU som lager en smartphone- stabilisator som holder mobilkameraet helt i ro, mens brukeren kan bevege seg i stor hastighet. De har blitt omtalt i blant annet Forbes, Business Insider og forhåndssolgt stabilisatorer for over 40 millioner kroner. Selskapet har i overkant av 12 ansatte, har kontorer i Oslo og holder nå på å levere produktene. Visjonen er å gjøre videografi profesjonelt og tilgjengelig for alle, hvor som helst og når som helst.
Hold:
Hold er en applikasjon som belønner studenter for å fokusere på skolen. Dette gjøres gjennom å gi studentene incentiver til å redusere mobilbruken i skolesammenheng. Tiden brukerne er inaktive på mobilen, konverteres til poeng som kan brukes hos Holds samarbeidspartnere.
I dag bruker over 100.000 studenter i Norge applikasjonen. Med på laget har de partnere som Coca-Cola, 7-Eleven, Telenor, Just Eat, Danske Bank, Norsk Tipping og Microsoft. Partnerne stiller med et varierende utvalg av incentiver som for eksempel gratis kaffe, tilbud på snack, bedre lånerente og kinobilletter mot eksponering av merkevaren sin.
Eventum:
Eventum er Norges største bookingtjeneste for arrangementer. De tilbyr privatpersoner og bedrifter å finne, utforske og booke det perfekte lokalet til deres neste arrangement. Alt fra kun lokalet, til et skreddersydd arrangement basert på utleiers unike atmosfære og tjenester.
BlueEye Robotics AS:
Blueye Robotics ønsker å endre måten man opplever havet på gjennom en fjernstyrt undervannsdrone som lar brukerne utforske havet helt ned til 150m fra en smarttelefon eller tablet.
Deres Blueye Pioneer undervannsdrone har allerede bidratt under forskningsprosjekter på Great Barrier Reef, under isen på Svalbard, samt i søk- og redningsarbeid.
Nabobil AS:
Nabobil er en markedsplass for privat bilutleie. Du kan leie ut din egen bil, eller leie av andre. Med færre biler på veiene og mer effektiv utnyttelse av bilene som finnes, ønsker selskapet å bidra positivt til miljøet.
Nabobil er i dag Norges største bildelingstjeneste med 130.000 registrerte brukere, ca. 6000 biler og snart 70.000 gjennomførte leieforhold. I 2018 er målet å doble total omsetning (til 100 mill. kr) og antall leieforhold fra 2017.
VIO Media:
VIO er en digital plattform for kvalitetsjournalistikk, som kategoriserer innholdet fra over 60 magasiner og aviser, og kurerer det for deg som leser. Deres partnere er blant annet Morgenbladet, D2, Seilmagasinet og Fotografi.
VIO ble startet i 2015 på NTNU i Trondheim. Selskapet har hentet over 5 millioner i kapital, og har nå kontorer på Fredensborg i Oslo. Målet for 2018 er å skalere VIO ut av Norge og inn i nye markeder.
Optimeering Aqua AS:
Optimeering Aqua leverer programvare-plattformen BioMax. BioMax skal gjøre det mulig for oppdrettere å produsere mer fisk til lavere kostnad. Ved å optimalisere produksjonen opp mot markedet og kontrakter, gjør løsningen det også mulig å oppnå en høyere pris per kg, og redusere kostnaden ved å måtte møte inngåtte kontrakter.
Partnerne “Grieg Seafood” og “Cermaq” har vært sentrale i utvikling og testing av programvaren.
Fotobaren:
Fotobaren er Norges største leverandør av foto-opplevelser. De leverer alt fra enkle photobooth-opplevelser på bryllup og bursdag til mer avanserte og skreddersydde aktiveringer for større merkevarer.
Tjenesten, i sin enkleste form, fungerer slik at gjestene velger seg ut noen effekter, stiller seg foran Fotobaren og får se seg selv på skjermen. Bildene dukker umiddelbart opp på en delestasjon ved siden av, der de kan deles på sosiale medier eller sendes på epost og SMS. Noen sekunder etter blir bildene skrevet ut på printremser, som gjestene kan ta med seg hjem eller henge opp over kontorpulten til minne om begivenheten.
Iris AI:
Tech-gründeren Anita Schjøll Brede har utviklet “Iris AI”, en kunstig intelligens for forskningsmateriell ettersom det publiseres mer enn 3000 artikler daglig innen vitenskap, teknologi og medisin. Iris AI starter som en vitenskapelig assistent for alle som trenger å navigere i forskningsverdenen – alt fra R&D-avdelinger i store bedrifter via techgründere og patentadvokater til mastergradstudenter – og i løpet av de neste 10 årene er målet at hun gradvis selv blir en forsker.
Bubbly Group AS:
Bubbly er en interaktiv kiosk på handelsstedet som forener hi-tech og hi-touch for å skape en sterk og personlig forbindelse mellom merkevarer og deres kunder. Bubbly ønsker å gi kunden en forførende opplevelse, hvor hver interaksjon skal bidra til å samle sanntidsvirkende informasjon for merkevaren.
Vibbio:
VIBBIO Express er en videoløsning som skal gjøre det lettere å redigere video, Man laster opp innholdet man ønsker å bruke. Deretter redigerer Vibbio det og legger til smarte elementer – og leverer så en publiseringsklar video tilbake innen få dager. Kunden kan velge mellom en enkel selvbetjeningsløsning eller fullserviceløsning.
ConnectMyApps:
ConnectMyApps hjelper små og mellomstore bedrifter med å koble sammen sine eksisterende programvarer på en enkel og rimelig måte.
ConnectMyApps vil med andre ord gjøre data tilgjengelig fra en app til en annen. Den vil også sørge for å benytte data fra senest oppdaterte app. Synkronisering og kobling av apper skal gi bedre internkontroll og spare tid og penger, lover gründerne.
Eelume AS:
Eelume, en spin-off-bedrift fra NTNU AMOS, har startet utviklingen av en autonom, subsea-resident farkost for inspeksjon og vedlikehold av undervannsinstallasjoner. Farkosten er en slangerobot og har en lang, slank og fleksibel kropp bestående av leddmoduler, propellmoduler og ulike typer sensor- og verktøymoduler. Leddmodulene gjør at farkosten utgjør en fleksibel robotarm med gode tilkomstegenskaper som gjør det mulig å gjennomføre IMR på trange og krevende steder i en undervannsinstallasjon. Propellene langs slangekroppen kombinert med leddene, gjør farkosten til en selvgående robotarm under vann.
Farkosten skal i første omgang operere på dyp ned til 500m for å dekke feltene i Nordsjøen og andre store undervannsinstallasjoner rundt omkring i verden.
Domos:
Gründerne bak Domos ønsker å løse problemer knyttet til bruk av Wifi. Domos produserer en liten komponent som bredbåndsleverandøren plasserer på kunders routere. Komponenten kommuniserer så med Domos i skyen, hvor den sender informasjon og data om signalstyrke, dekning, antall enheter som er logget på, og radiostøy. Domos sin kunstig intelligens sender så tilbake en algoritme som optimaliserer routerens ytelse.
Selskapet har blant annet bredbåndselskapet NextGenTel som kunde.
InnoMag har tatt et dypdykk i det norske startuplandskapet og gir deg her en oversikten over noen av Norges mest innovative oppstartsselskaper akkurat nå.
(Hele reportasjen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Kandidatene er hentet fra InnoBørs, InnoMags uavhengige møteplass for gründere og investorer, nominasjoner fra InnoMag.no sine lesere og anerkjente innovasjonsmiljøer i Norge. Dette er det fjerde året Innovasjonsmagasinet arrangerer kåringen.
I år er de 50 startupene delt inn i to kategorier: Nykommere og vekstbedrifter. Denne artikkelen tar for seg kategorien nykommere.
Oppstartsbedriftene på listen ble vurdert etter følgende kriterier:
•Yngre enn fem år
•Grad av disruptiv innovasjon
•Grad av internasjonalt skaleringspotensial
•Presentasjon og profilering av virksomheten i ulike medier
• I tillegg har de 25 bedriftene under kategorien “vekst” måttet vise til dokumentert vekst i omsetningstallene.
I tillegg til redaksjonsjef Julie Vissgren og Innobørs-ansvarlig Gudbrand Teigen, besto juryen av Joachim Thorsen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Nina Hoddø Bakås, gründer og styreleder i START Norge, Bente Lunke Norum, community manager i Connect Østlandet, Berg Moe, Partner & CEO i EntraHouse og Tormod Granheim, Country Manager i Seed Forum.
25 nykommere (Del 1)
Scout Drone Inspection AS:
Scout Drone Inspection lager spesialiserte droner og tilhørende skybaserte analysetjenester for innvendig skipsinspeksjon eller annen tankinspeksjon. I dag er man avhengig av å bruke stillaser eller klatrelag for å komme til på alle steder som må inspiseres – og arbeidet er utsatt sett ifra et HMS-perspektiv. Scout Drone Inspection sine droner skal gjøre det enklere å operere uten bruk av ekspertpiloter. De vil bli utstyrt med avansert sensorikk for deteksjon av korrosjon og sprekkdannelser. Det jobbes også med autonome funksjoner slik at man tilslutt slipper å sende mennesker ned i tankene som skal inspiseres.
Selskapet har allerede sikret seg et langsiktig forskningssamarbeid i form av et NFR-prosjekt med skipsklassifiseringsselskapet DNV GL og andre partnere over en treårsperiode fra sommeren 2018. Selskapet er også i gang med internasjonal ekspansjon i det asiatiske markedet.
Exero Technologies:
Exero utvikler løsninger som muliggjør en mer aktiv og selvstendig hverdag for personer med funksjonsnedsettelser. Deres første produkt, Spike, er en piggekjelke for barmark som kan brukes i varierende terreng. Spike er utviklet sammen med sluttbruker, og har fokus på design og funksjonalitet.
Teamet ble kåret til Årets Studentgründerteam i 2017 av Sparebank1 Midt-Norge.
Deres langsiktige mål er å skape flere nye løsninger som muliggjør en aktiv og selvstendig livsstil for funksjonsnedsatte.
Confrere AS:
Har du tatt fri fra jobben fordi du måtte en tur på legekontoret for å få en resept? Eller for å ha et møte med bankrådgiveren? Mye av tiden vi bruker på møter forsvinner til reisetid og ventetid. Men hvorfor bruke så mye tid, hvis man kun trenger å se og høre hverandre? Da kunne jo møtet vært gjort på video, tenkte gründerne bak Confrere som har utviklet et videokonferanseverktøy som ved hjelp av et enkelt tastetrykk skal gjøre det mulig å kommunisere med andre på en brukervennlig og sikker måte.
Confrere har allerede fått internasjonal anerkjennelse, og skal blant annet snakke på konferanser i USA, Tyskland og Storbritannia i løpet av våren.
Poio:
Poio sin visjon er at ingen barn skal slite med å knekke lesekoden. Oppstartsbedriften bygger et globalt edtech-selskap som lærer barn å lese på en måte som forebygger lesevansker og skaper leselyst. Gjennom det digitale lesespillet tar Poio barna med på en læringsreisen fra bokstaver til ord. Selskapet kartlegger så barnas leseferdigheter og rapporterer dette til foreldre/lærere via e-post.
I 2017 ble Poio, ifølge gründerne, den tiende mest nedlastede appen i Norge. Med en pangstart i det norske markedet er nå lesespillet Poio på vei til Sverige og deretter engelskspråklige land.
Convertelligence AS:
2018 blir omtalt som chatbottens år, og AI-selskapet Convertelligence skal sørge for at norske bedrifter følger med i tiden. Ved hjelp av maskinlæring og naturlig språkbehandling har Convertelligence utviklet Kindly, en plattform som gjør at hvem som helst kan lage chatbotter, uansett om man er teknisk anlagt eller ikke. Brukervennligheten i Kindly skal bidra til at chatbottene holder høy kvalitet og sørge for at bedrifter selv kan bygge, oppdatere og vedlikeholde chatbotten uten å måtte ansette utviklere. Kindly skal knne passe for både store og små bedrifter.
AbleOn Medical AS:
Ifølge gründerne er 80-90% av dagens hjem ikke tilpasset fremtidens demografi. Kun 16% av alle dusjer er tilpasset for å motta hjelp og omsorgsarbeidere må arbeide nesten halvparten av tiden i dårlige arbeidsposisjoner.
AbleOn utvikler et dusjsystem som gir eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse mulighet til å håndtere sin personlige hygiene mer selvstendig. Systemet består av flere enkeltmoduler som bistår gjennom hele dusjrutinen ved å tilpasses den individuelle brukers behov, livssituasjon og bomiljø.
Produktserien har som mål å øke brukernes mobilitet og sikkerhet i baderommet, lette arbeidet for helsearbeidere og bidra til å redusere kostnader for de offentlige og private helsetjenester.
VR Education AS:
VR Education ønsker å gi elever en mer praktisk, hverdagslig og morsom tilnærming til et fag mange opplever som teoretisk og kjedelig. Gjennom VR Education og bruk av VR-oppgaver presenterer man matematiske spørsmål og oppgaver på en virkelighetsnær og praktisk måte. Med produktet håper selskapet å vise at visualisering av matematikk kan hjelpe barn og ungdom til å fullføre skolegangen, skape ny glede rundt læring og utvikle digitale ferdigheter.
Selskapet har et globalt fokus og vært presentert i flere land. Tross kort levetid har gründerne allerede vunnet DNB NXT Innlandet sin pris og PwC sitt «Vil litt mer-fond». Det jobbes også med andre fag og områder i selskapet.
FundingPartner AS:
FundingPartner ble grunnlagt i 2016 og har som mål å revolusjonere markedet for bedriftslån for bedrifter, investorer og samfunnet som helhet. FundingPartner formidler lån til kunnskapsbedriften som ønsker å gå fra 5 til 50 ansatte, den lokale bakeren som vil investere i ny bakerovn, eller bonden som ønsker å effektivisere driften på gården sin. Gründertemaet har erfaring fra blant annet Goldman Sachs, McKinsey, Oljefondet, UBS og Swedbank.
Lawbotics AS:
Lawbotics tilbyr en flersidet plattform for dokumentautomatisering kalt Lexolve™. Tjenesten er allerede er tatt i bruk i flere større bedrifter og advokatfirma som Huseiernes Landsforbund, Telia, Backe, Stokke, PwC, Schibsted og Bing Hodneland. Selskapene bruker Lexolve™ for å effektivisere, kvalitetssikre og redusere juridisk og økonomisk risiko knyttet til opprettelse og bruk av juridiske dokumenter.
Selskapet ble startet av Merete Nygaard, som bruker sin erfaring som forretningsadvokat til å automatisere deler av sitt tidligere arbeid. Sammen med medgründer og teknisk sjef Alexander Schwantes har de som ambisjon å endre måten jurister arbeider på i Norge og internasjonalt, ved å gjøre jus mer tilgjengelig, effektiv og transparent.
Boneprox:
Benskjørhet er en sykdom som rammer 50% av kvinne og 25% menn i Norge. I dag er retningslinjene slik at man forsøker å undersøke pasienter først etter at en fraktur har oppstått.
Boneprox har med sin patenterte programvare muligheten til å avlese bentettheten i kjevebenet på et vanlig tannrøntgenbilde innen et par minutter for å finne ut om en person ligger i risikosonen for en fraktur samt benskjørhet. Dette innebærer at man igjennom et helt vanlig tannlegebesøk kan oppdage og forebygge en sykdom som skaper de lengste sengeliggende pasientene.
Boneprox vant DNB Healthcare Prize 2017 som årets helseinnovasjon og ble tildelt “Seal of Excellence” fra EU-kommisjonen.
Astralution:
Ved hjelp av droneteknologi, GIS og HoloLence tilbyr Astralution nye metoder for innsamling og overføring av data og oversiktsbilder. Selskapet utvikler i samarbeid med sine partnere produkter til bruk innen kriseteknologi, telemedisin og teknisk inspeksjon.
Teamet jobber med å få ferdigstilt verdens første sone1 EX godkjente system og har allerede fått på plass en drone som kan benyttes i områder med null sikt og helt uten GPS dekning, Denne har teamet tenkt å fly i tuneller og andre områder der man tidligere ikke har kunnet benytte droneteknologi pga. manglende signal.
Astralution ble i 2018, som eneste skandinaviske selskap, valgt ut til Emergency Number Europe 112 sitt globale akselerator program. Programmet er sponset av Facebook og Google. Selskapet jobber også tett med Innovasjon Norge og Connect Vest.
Berg Norway AS:
Berg Norway AS ble startet av Paal Friele Grung i 2016. I Mars 2017 lanserte selskapet sine klokker på Kickstarter og solgte for 880 000kr.
Neste kolleksjon kommer med smarte funksjoner og selskapet har de siste åtte månedene jobbet med å få på plass teknologien de ønsker å implementere i klokkene. Ifølge günderen selv, er de de første i verden innen klassiske klokker som tilbyr klokker man kan betale med. Dette gjøres ved at man legger over en kryptert versjon av bankkortet inn på klokkeremmen via en app. Man vil etterhvert også kunne legge inn nøkler til diverse låser som støtter NFC-teknologi.
BizBot:
Å drive et firma er vanskelig. Både myndigheter, investorer og kunder stiller høye krav til rapportering og formalia fra de som har påtatt seg et ansvar ved å stifte et aksjeselskap. BizBot digitaliserer og automatisere slike tidkrevende og vanskelige oppgaver, slik at gründeren skal kunne spare både tid og penger.
BizBot analyserer all data, og vil på et tidspunkt tilby Business Intelligence-løsninger til myndigheter og større aktører innen bank og finansnæringen.
Det første produktet kundene kan ta i bruk, er en digital aksjebok. Alle aksjeselskap i Norge er pålagt å føre en oppdatert aksjebok med nummererte aksjer og oversikt over historiske bevegelser. BizBot løfter dette fra excel til en automatisert tjeneste.
Eyecheck System:
Eyecheck System er en skybasert kommunikasjonsplattform og et pre-seleksjons system for vurdering av øyeforandringer. For optikerpasienter betyr dette et mer bekvemt og billigere alternativ til et øyelegebesøk. For pasientene innebærer løsningen, ifølge gründer og øyelege Jörn Beckröge, kortere reisevei, mindre tidsbruk, et betydelig raskere svar om deres øyehelse og en vesentlig bedre tilgjengelighet for øyeundersøkelser hos lokale optikere, grunnet lokalisasjon og lengre åpningstider.
Eyecheck System har fått tilskudd fra Innovasjon Norge fase 1 og 2 og støtte fra Horizon 2020 programmet for konseptet. Siden september 2017 har selskapet inngått avtaler med 53 kundebutikker i Norge og etablert et svensk foretak.
Alva Motor Solutions:
Alva Motor Solutions utvikler en ny produksjonsteknologi som skal gjøre elektriske motorer og generatorer lettere og mer effektive. Teknologien har svært mange potensielle anvendelsesområder, blant annet innen transport til lands, vanns og innen luft- og romfart.
Som inngangsmarked skal Alva produsere lette, høyeffektive elektriske motorer til store industrielledroner. På sikt ønsker de å lisensiere teknologien til større motor- og generatorprodusenter, slik at de kan tilby sine kunder lettere, mer effektive produkter til konkurransedyktige prispunkter.
Alva er støttet av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Regionale Forskningsfond Midt-Norge, og selskapet er nå i ferd med å hente sin første runde med privatkapital i en såkornrunde frem mot sommeren.
Wiral Technologies AS :
Wiral Technologies ble startet i januar 2016 av fire frilufts- og filmentusiaster som så behovet for nye vinkler når de var ute og filmet. Sammen har de laget et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektrisk motor. Wiral gir deg muligheten til å skape filmatiske klipp på steder droner er forbudte eller ikke kommer til. Samtidig passer systemet i ryggsekken og kan monteres på fem minutter.
Slike løsninger har lenge kun vært forbeholdt større filmproduksjoner på grunn av pris og brukervennlighet.
Playpulse:
Playpulse ønsker å gjøre trening til en fullverdig spillopplevelse som gjør at en vil komme tilbake gang etter gang. Visjonen er å kunne gjøre en vesentlig forskjell på global folkehelse ved å hjelpe folk å leve et mer aktivt liv. Gründerne har gjort spinningssykkelen om til en spillkontroller der man tråkker for fremdrift og styrer med kontrollere på sykkelstyret. Produktet er basert på Kristoffer Hagen sin PhD i spillutvikling ved NTNU. Etter gode resultater fra pilotprosjektet går selskapet snart mot neste fase av produktutviklingen.
Learnlink
Learnlink.no er en digital læringsplattform for leksehjelp. Her settes familier som trenger hjelp, i kontakt med noen av landets beste studenter. I løpet av kort tid har de hjulpet over 600 elever til læringsglede og bedre resultater, og vokst til å bli en av de største leverandørene av leksehjelp i Norge.
På Learnlink.no. finner de den læreren som passer best til elevens behov, uavhengig av hvor i landet de befinner seg. Elevene får oppfølging på chat mellom timene, og kan enkelt avtale timer på nett enten de er hjemme, på hytta eller i utlandet.
Blue Lice
FN spår at det vil være 9 milliarder mennesker på jorda i 2050 noe som byr på utfordringer i forbindelse med matvareproduksjon. En grunnleggende betingelse for å sikre og styrke produksjonen av mat fra havet, er god forvaltning av ressurser og miljø – og dette vil Blue Lice bidra til.
I 2017 endte antall døde fisk i oppdrettsnæringen på 58 millioner fisk. Lakselus får store deler av skylden, spesielt påpekes de mekaniske og fysiske metoder for behandling. Blue Lice vil endre dette ved å fange lusa før den når laksen, hindre reproduksjon og holde nivåene på et så lavt nivå at behandling ikke blir nødvendig. Enkelt forklart utvikler Blue Lice insektsfeller for lakselus.
Siden oppstarten for ett år siden, har de første investeringene kommet på plass, og både patenteringsprosessen og fase 2 av fullskalatesting er i god i gang, sier gründerne.
RL Solution (Facíl):
Fácil er en skyplattform som gjør det mulig for hoteller å bli digitale – på et øyeblikk.
Ved noen få tastetrykk er du sjekket inn på et hotell. Man kan ved bruk av digitale kart, enkelt spasere forbi køen i resepsjonen, finne sitt rom og låse opp døren – kun ved å bruke av smarttelefonen sin.
Det som er unikt med løsningen er, ifølge gründeren, at den går på tvers av alle hotellkjeder, noe som gjør at man på sikt kan bruke fácil overalt og slippe nedlastning av diverse hotellapper.
Etter en suksessfull test på Scandic i seks måneder, jobber selskapet nå mot en fullansering av produktet både nasjonalt og internasjonalt. Fácil har mottatt investering fra Simula Innovation AS og har allerede gjort noen forhåndssalg.
Trygg av natur AS:
Hovedprosjektet til gründerne bak ”Trygg av natur” er Naturskolen, et alternativt skoletilbud én dag i uka over 12 uker. Målgruppen er barn og ungdom som trenger å styrke evnen til å klare å samspille med andre og mestre stress og press i hverdagen.
Ifølge selskapet er i dag så mange som 40000 elever i grunnskolen involvert i mobbekonflikter og nær en tredjedel av elevene i videregående skole slutter på grunn av motivasjonsproblemer.
Som andre naturbaserte tiltak, handler Naturskolen mye om mestring og turfellesskap. I tillegg handler turene deres om hvordan man kan bruke sanseinntrykkene til å se, høre og kjenne etter hvordan man ønsker å ha det i hverdagen. I løpet av det første året, ha selskaper allerede jobbet med mer enn 200 unge mennesker.
Independence Gear AS:
I 2015 knakk gründer Tord Are Meisterplass nakken på ski og ble lam fra brystet og ned. Den største utfordringen ble for ham å leve et liv avhengig av assistanse for å kunne gjennomføre toalettbesøket. Han var ikke klar for å leve resten av livet slik. Sammen med sine to venner fra NTNU kom de opp med idéen og en prototype på hjelpemiddelet Dignum™. Selskapet har som målsetningen å skape løsninger som kan hjelpe mennesker med å klare seg uten assistanse i hverdagen. Dignum™ er deres første produkt.
VipiCash AS:
VipiCash ble etablert våren 2017 fordi gründerne så et stort behov for å gjøre pengeoverføringer til familie og venner i Afrika og Asia tryggere og rimeligere. Gründernes erfaring er at penger som overføres til familiemedlemmer i hjemlandet ofte ikke kommer frem uten at mellomledd tar lovlige og ulovlige deler av beløpet. I tillegg er det ofte høye gebyrer knyttet til internasjonale overføringer. De valgte derfor å lage en plattform for kontantløse pengeoverførsler til utlandet. Kontantene fjernes ved å koble sendere direkte med utsalgssteder som tilbyr produkter eller tjenester etter mottakernes behov. Dette kan for eksempel være et lokalt apotek, sykehus, butikk eller skole.
Bitcamp AS:
Bitcamp er, i følge gründerne, det beste stedet for de som ønsker å bygge sine egne digitale spill. Gjennom kurs, lærer de barn og unge om design, programmering og entreprenørskap. Så langt har de kurset over 450 stykker mellom 6-19 år. Over 1000 spill har blitt laget så langt.
Bio-me AS
Bio-Me er et resultat av 20 års forskningsutvikling på måter å påvise ulike bakterier i en kultur. Denne forskningen har ført til nye, patenterte teknologier og nye måter å utføre bakterieanalyse på som dramatisk reduserer kostnadene forbundet med slik analyse, samtidig som hastighet og mengde økes betydelig.
Selskapet kombinerer både maskinlæring og Big Data i sitt analyseverktøy for å oppdage nye forbindelser mellom livsstil, genetikk og bakteriemønstre.
Unibuss har bestilt 40 nye elbussene som begynner å kjøre våren 2019. Bestillingen inngår som en helhetlig satsing på å gjøre hele bussparken i Oslo elektrisk innen ti år.
Oslo er en raskt voksende by og er i 2019 utpekt som Europas miljøhovedstad. Oslo sentrum skal være bilfritt og det satses stort på offentlig transport. Denne storsatsingen fra Oslo med elektriske busser inngår som en del av det grønne skiftet for en mer bærekraftig bykjerne. Blant åtte tilbydere var det Trondheims-baserte FARA som vant anbudet om fullintegrerte IT-løsninger.
– Oslo er en spennende by med tanke på offentlig transport. Unibuss har landets mest miljøvennlige bussflåte, og vi gleder oss til å tilby alle reisende i Oslo 40 nye elbusser. Samtidig gjennomgår bussbransjen en sterk teknologisk utvikling. FARAs løsninger har vist gode resultater i andre byer, og vi gleder oss til å ta i bruk deres systemer i Oslo, sier Øystein Svendsen, administrerende direktør i Unibuss i en pressemelding.
Den integrerte løsningen er basert på FARA’s SMART produkter, og utgjør en ITxPT plattform som skal integreres med Ruters systemer. ITxPT er den nyeste standarden for informasjonsteknologi for kollektivtrafikk. Leveransen inkluderer blant annet informasjonsteknologi for bussjåfører som gjør at de enkelt får oversikt over reiseruten med endringer i sanntid og kan sende beskjeder rett til kontrollsenteret og passasjerene, samt IT-løsninger til utendørs og innendørs skjermer. I tillegg skal FARA levere passasjertelling, back-end tjenester og signalprioritering ved trafikklys.
– Vi er stolte over å få være med på å levere fremtidens transportløsninger. Sammen med Unibuss leverer vi en helhetsløsning som er bra for miljøet, bra for fremtidens byer, og bra for reiseopplevelsen. Vi er glade for å bidra til at flere velger offentlig transport, sier Ørjan Kirkefjord, administrerende direktør i FARA.
Slik vil de nye bussene se ut. Foto @ Unibuss
FARA har tidligere levert lignende løsninger i blant annet Salzburg og Oulu. I Oulu ble det påvist at signalprioriteringen sparte i gjennomsnitt 3-4 minutter på en 15-minutters reiserute og antall reisende økte.
De 40 bussene som skal leveres våren 2019 er til nå Skandinavias største bestilling av elbusser, og inngår som en helhetlig satsing på å gjøre hele bussparken i Oslo elektrisk innen ti år. FARAs leveranse av IT systemer til bussene er en rammeavtale med mulighet for utvidelse til ytterligere 300 busser i løpet av 2018.
Mange ekteskap blir aldri til, fordi potensielle friere vegrer over prosessene og særlig bryllupsplanleggingen som kan virke uoverstigelig kompleks og krevende. Slik blir samboerskap en enkel løsning. SiJaBra AS ønsker derfor å forenkle alt som kommer etter at en frier har fått JA fra sin partner.
(Av: Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)
Etter at han med hell tok rollen som toastmaster i sin søster bryllup, kom det mange forespørsler til gründer Thomas Dahlberg om tilsvarende oppdrag og hjelp. I dag kjenner Thomas bransjen godt og har mange års erfaring med å bistå bryllupspar.
En gründer ble unnfanget og Thomas la karriere i shipping og olje bak seg. Siden har Thomas også skaffet seg erfaring som redaktør for et bryllupsmagasin på nett. Med seg i gründerteamet for InnoBørs-listede SiJaBra har han fått Mats Wickmann som styremedlem og Even Stran Thomsen som styreleder. Mats har fra tidligere Adams Matkasse og Swaa på sin gründer-CV, mens Even er tilsluttet Thomsen Gruppen og har bakgrunn innen organisasjon og ledelse.
– «Si Ja Bra» uttrykker hva vi ønsker for våre kunder, og startupen bygger på mange år «analog planlegging» og i dialog med brudepar og tilbydere. Vi har erfart hvor komplekst og krevende det er å planlegge et bryllup og feiringen av dette. Mange potensielle friere velger nok av disse grunner samboerskap fremfor giftemål, sier Thomas Dahlberg.
Helhetlig digitalt verktøy
Websiden sijabra.no er lansert som et digitalt «Nav» som kobler og inkluderer alle aktørene som berøres av bryllupet. Brukerne skal kunne rate alle tjenester og derved åpne bryllupsmarkedet for omtale og skape referanser. SiJaBra utvikles kontinuerlig, og ikke minst er det et siktemål å automatisere flere prosesser og å skape best mulig brukervennlighet.
– I motsetning til eksisterende magasiner, nettsteder og tjenester skal SiJaBra gi brudeparet et helhetlig verktøy for planleggingen og oversikt over sitt bryllup. Løsningen skal være stilren, enkel og tilby relevant og praktisk informasjon for alle de involverte parter. Tjenesten skal være være anvendelig for alle budsjettstørrelser og ambisjonsnivå. Sijabra skal gjøre bryllupsplanlegging «så enkelt at selv nølerne frir», sier Dahlberg.
Stort marked
Ifølge SSB inngås det over 20 000 ekteskap i Norge hvert år. Med det representerer bryllup og planlegging en årlig estimert omsetning på 4 milliarder kroner i Norge. For SiJaBra framstår to kundegrupper:
Brudepar som har behov for planleggingsverktøy
Leverandører som ønsker profilering og synlighet for nettopp å komme i kontakt med brudepar.
Digitalisering åpner også i bryllupsmarkedet påå for nye tjenester og synergi gjennom for eksempel felles og koordinert markedsføring. SiJaBra ser blant annet for seg forsikring og digitale bestillings- og betalingsløsninger for brudeparene. Bryllupsgaver er estimert til en årlig omsetning på 2 milliarder kroner i Norge, og SiJaBra ser for seg å digitalisere pengestrømmene og legge til rette for «crowdgifting» (gavespleising).
Eget varemerke og profilering
Gründerselskapet har registrert eget varemerke og innhold for SiJaBra-løsningen, og derved tatt steg for å sikre en unik posisjon i markedet.
– Vår ambisjon er å digitalisere hele kontantstrøm i bryllupsmarkedet som er estimert til 4 milliarder kroner. Med dette som mål blir vi unike, når vi ser på de innovative løsninger som ligger på tegnebrettet for våre brudepar og leverandører. Vi skal tilby en løsning som hjelper brukeren på rett vei, og som får brukerne til rate alle tjenestene og på den måten skape referanser og omtale i et marked som i svært liten grad har dette i dag. Vi skal ikke bare tilby en løsning for de over 20.000 parene som årlig inngår ekteskap, men også for alle leverandører, gjester, og familie – ja tilnærmet alle parter som er involvert i prosjektet bryllup. Vi ser også på internasjonalisering av løsningen og har allerede en intensjonsavtale med en driver i Danmark, sier Thomas.
En annen InnoBørs-listet startup innen bryllupsmarkedet er tidligere omtalt som Ukens gründer i Innomag.
– Forskjellen vil ligge i verktøyets data. Vi ønsker å fjerne 20-30% admin-kostnader som i dag gjøres analogt for leverandørene i Sijabra. Bryllupshjelperen har mest fokus på brudeparet. Sijabra satser på begge parter. Videre så har vi som utgangspunkt å digitalisere en kontantstrøm på nesten 2,3 milliarder, avslutter Dahlberg.
Den nye skipsfinansieringsordningen gjør at flere milliarder statlige kroner kan stilles til disposisjon for kjøpelystne redere.
– Dette er et relevant og treffsikkert tiltak som vil føre til økt aktivitet på norske verft og som gjør at vi beholder kompetanse og arbeidsplasser i Norge. Ordningen kan øke verdiskapningen i Norge og bidrar til omstilling og en bærekraftig velferdsstat, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Det nye i denne ordningen er at det gir Eksportkreditt Norge anledning til å finansiere skip også når de skal brukes i norske farvann, og den omfatter blant annet finansiering av fiskebåter, ferjer, hurtigbåter og brønnbåter.
Administrerende direktør i Eksportkreditt Norge, Otto Søberg, er glad for å ha fått enda et verktøy i verktøykassa.
– Vi har lang erfaring med å bistå norske verft og redere. Jeg er glad for at vi nå kan bidra ytterligere med både finansiering og kompetanse gjennom denne nye ordningen som vil bety mye, både for rederiene og ikke minst for norske verft og underleverandørene deres, sier Søberg.
Stor interesse
Eksportkreditt Norge kan tilby lån mot garanti fra banker med god rating og/eller GIEK. Stortinget har gitt GIEK en foreløpig garantiramme på 10 milliarder kroner. Siden ordningen ble lansert i statsbudsjettet har Eksportkreditt Norge opplevd stor pågang fra norske redere.
– Pågangen vitner om at dette er en kjærkommen ordning. Vi har allerede fått inn 19 søknader med en brutto verdi på over seks milliarder kroner. Jeg kan selvsagt ikke forskuttere noe, men på generell basis kan jeg si at det er mange interessante prosjekter i søknadsbunken, sier Søberg.
Maritim sektor har vært gjennom en tøff periode, og selv om pilene nå peker oppover mener Regjeringen det er viktig med en slik finansieringsordning for å bidra til økt aktivitet og å sikre flere kontrakter til verft i Norge.
Verdiskapning og teknologiutvikling
Søberg er ikke i tvil om at den nye ordningen vil ha positive effekter for de havbaserte næringene her til lands.
– Ordningen vil bety større etterspørsel og sikre at flere skip bygges i Norge i stedet for ved utenlandske verft. Det betyr økt verdiskapning og sysselsetting her hjemme, i tillegg til at det bidrar til ytterligere teknologiutvikling innenlands, sier han.
Som eksempel viser han til at blant annet kontrakter for bygging av elektriske ferjer som tidligere har gått ut av landet. Oppdrag som nå kan løses i Norge.
Fakta:
Eksportkreditt Norge kan finansiere inntil 80 % av verftskontrakten, og minimum egenkapital er 20 %.
Maksimal løpetid på lånet er 12 år. Lånet nedbetales i like store avdrag, normalt halvårlig eller kvartalsvis. Vilkårene fastsettes etter en konkret vurdering i hver enkelt sak.
Ordningen er operativ 25. juni.
Blant søknadene finner vi prosjekter som omfatter både fiskefartøy, brønnbåt, ferge, mindre cruisebåt og andre fartøy. Det er særlig fiske- og brønnbåter som hittil dominerer søknadsmassen.
Med et såkornfond på 100 millioner kroner har Sparebankstiftelsen Hedmark og Hedmark fylkeskommune gått sammen for å bidra til nyskapning og vekst i Hedmark.
– Vi kan nå si at kapitaltørken for start-ups er over i Hedmark, sier Tore Anstein Dobloug som er direktør i Sparebankstiftelsen Hedmark.
Hedmark er en av regionene i landet med dårligst tilgang på risikokapital. Dette fondet skal ta risiko og satse på unge bedrifter med et stort vekstpotensial.
– Etableringen av fondet tror jeg er det største enkeltløftet som er gjort for å bidra til økt entreprenørskap i fylket. Det er stor aktivitet innen mange spennende områder og det gjør at tidspunktet for etableringen av et slikt fond er god sier han videre.
Tilgang på frisk kapital til innovasjoner og kommersialisering av ideer skal bidra til at nye virksomheter vokser frem, at nye arbeidsplasser skapes og at bærekraftige klynger utvikler seg. Her både kan og ønsker Sparebankstiftelsen Hedmark og Hedmark fylkeskommune å bidra utover allerede etablerte ordninger fra blant andre Innovasjon Norge.
– Et fond på 100 millioner gir et visst armslag, sier Thomas Breen, fylkesråd for næring.
Mye spennende i løypa
Det skjer mye spennende i regionen, blant annet innen kunstig virkelighet (VR/AR), spillteknologi, EdTech (teknologi for opplæring og undervisning), bioteknologi og bærekraftig matproduksjon – for å nevne noen. Mange og nye ideer og virksomheter er også under utvikling.
Breen mener fondet åpner nye muligheter for Hedmark:
– Det skal investeres i bedrifter som er i en prosjektfase eller tidlig etableringsfase. De må ha forretningsadresse eller hovedvirksomhet i Hedmark. Fondet skal ikke være bransjespesifikt og det er politisk uavhengig. Det er bedriftenes markeds- og vekstpotensial som avgjør, sier Breen.
Forvaltningen av fondet skal skje gjennom et nasjonalt forvaltermiljø. Forvalterne skal finne de gode casene, hjelpe selskapene med kompetanse og nettverk, finne medinvestorer og sørge for exitmuligheter for fondet når tiden er inne for det.
– Et overordnet mål for fondet skal være størst mulig avkastning på enkeltinvesteringene. Alle gevinster og utbytter skal føres tilbake til fondet og kunne reinvesteres i nye selskaper. Ingen gevinst eller kapital skal på noe tidspunkt kunne føres tilbake til stifterne – et såkalt «evergreen-fond», sier Dobloug. Arbeidet med å finne forvalter er igangsatt, og målet er å ha dette klart i løpet av kort tid.
I årets lyseste uke har solen tatt seg en liten hvilepause, – og fjellovergangene i vårt langstrakte land kunne til og med melde om snø. Vi er litt usikre på om dette bærer bud om en sen forsommer eller tidlig vinter, men kan med sikkert konstatere at lengre nordover kommer ikke sola i år. Kan det være at selv sola værer problemene i nord?
I vårt mangfoldige, langstrakte land der det mest jo er nord valgte jo Finnmarkingene denne uka å peke nese til både Storting og regjering i reneste Brexit stil. Og vi som trodde at kun Middelhavslandene slet med slikt! Vi kjenner ikke alle argumentene, men når 9 av 10 sier nei kan det jo være at de har et poeng… Kommunalminister Monica Mæland ser uansett ikke poenget og virker ikke innstilt på dialog. Vi er derimot skeptiske til en langvarig ordkrig om det som i bunn og grunn er en strek på kartet.
Det hele er uansett en strek i regningen for Erna Solberg og hennes regjering som denne uka har FNs generalsekretær António Guterres på besøk fordi Norge bruker midtsommeruka til en liten sommerflørt. Ernas ønske er nemlig å sikre Norge en plass i sikkerhetsrådet. Da passer det jo slett ikke med opprørske fylkespolitikere som fifler med Finnmarkexit og nordnorske gloser som slett ikke egner seg for sarte diplomatører.
Like dårlig passer det nok at statlig eide Telenor nok en gang er tatt med buksene nede etter grov og langvarige brudd på konkurranseloven. Som kjent besluttet Konkurransetilsynet å ilegge Telenor et overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner. Det sier en del om ukultur og langstrakt reise mellom fagre ord og beinharde realiteter.
Vi har sagt det før og gjentar det gjerne, de statlig eide aktørene har et eget ansvar for å følge en høyverdig etisk og moralsk vei. Det innebærer å takke nei til å kjøre radiobil over små konkurrenter og innovative aktører som prøver seg, og det betyr at man betaler sin skatt i stedet for å skatteoptimalisere med spissfindige juridiske konstruksjoner i andre land.
Telenor er en av flere statlige aktører som av og til later til å tro at lover og regler gjelder for de andre, men arroganse og lav realitetsforståelse er og blir elendige erstatninger for genuin innovasjonsevne.
Se bare på Nokia som for 20 år siden var Europas mest verdifulle selskap og General Electric som denne uka ble fjernet fra Dow Jones etter å ha vært med i industriindeksen i 110 år. GE var tidlig på 2000-tallet regnet som verdens største selskap målt i verdi, det er litt av en nedtur selskapet har opplevd, – over halvparten av aksjeverdien er barbert bort på de siste 12 månedene.
Det er nyttig bakgrunn å tenke på når man leser referatet fra Karl Methas flotte innlegg på World Learning Summit; Kunnskap fra skolen er ikke nok, vi må kontinuerlig lære og vi må lære oss nye måter å lære på. Maskinene kan ende med å kontrollere oss og ikke omvendt. Vi må lære raskere og smartere. Vi må fylle gapet, sa Mehta.
Denne uka hadde jeg også gleden av å skrive lederen i Aftenpostens innstikk «Forskning og Innovasjon», – og der pekte jeg på de sju verdiene vi ikke bør glemme på vår vei, enten vi vandrer med freidig mot, kjører landet på langs eller flyr høyt til værs. Det siste gjorde sjefen i Avinor og samferdselsministeren mandag da de for første gang tok av i et elektrisk fly. Flyet er verken utviklet av Boeing eller Airbus, i stedet er det en liten slovensk innovativ aktør, som lyder navnet Pipistrel, som står bak.
Ukas innovasjonsblomst går til samferdselsministeren som slanket seg over 10 kilo for å fly elektrisk og Stein Nilsen i Widerøe som proklamerte at innen 2030 flyr Widerøe alle oss passasjerer elektrisk – friske meldinger liker vi!
Onsdag lanserte Instagram IGTV og tar dermed opp kampen mot videoplattformen Youtube.
Samme dag kunne selskapet også annonsere at de hadde nådd en ny milepæl med over én milliard brukere.
“Siden 2010 har vi sett Instagram vokse og blomstre. Dette er en stor milepæl, så takk til alle brukere”, skriver selskapet i en pressemelding.
Nytt kapitel
Det var under et event i San Fransisco at selskapet lanserte IGTV, en ny app som gjør at man kan se videoer med en varighet opp til en time av gangen fra selskapets innholdsprodusenter. Til nå har Instagram satt begrensningen til ett minutt. Man skal dog også kunne se de lengre videoene på Instagram-appen.
“Dette er et nytt kapitel for Instagram. IGTV vil bli lansert globalt over de neste ukene”, skriver de.
Ikke første gang
Med over én og en halv milliarder brukere i gjennomsnitt per måned, er det Youtube som har hatt monopol på videoinnhold på nett til nå.
Det er dog ikke første gang Instagram ypper seg mot de andre populære sosiale mediene. I 2016 fikk nemlig Instagram en ny funksjon, som mange mente var en sann kopi av Snapchats “MyStory”, der du kan legge ut bilder og video som forsvinner i løpet av 24 timer. Facebook, som også er eier av Instagram, har i etterkant valgt å implementert samme funksjon på sin kanal.
Snapchat-gründeren Evan Spiegel har holdt sine meninger om kopieringen forholdsvis tett inntil brystet, men sa følgende i et intervju med magasinet Recode i mai i år:
Han innrømmet dog at han var smigret over kopieringen.
– Den beste følelsen du kan ha som designer, er når du lager noe som er så enkelt og elegant at de andre ikke har noe annet valg enn å blåkopiere det, sa han.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
