Brukerne rømmer Facebook, Snapchat og Twitter, Tinder har saktsøkt sitt eget moderselskap for to milliarder dollar, og den mye omtalte bilen Apple Car kan bli en realitet innen få år. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
3. Uber har ansatt NASA-veteranen Matt Olsen som ny sikkerhetssjef i selskapet. Olsen tar dermed over etter tidligere sikkerhetssjef Joe Sullivan, som fikk sparken etter at det ble kjent at selskapet hadde blitt utsatt for et cyper-angrep som gjorde at persondata til et titalls millioner brukere kom på avveie.
4. Brukerne rømmer både Facebook, Snapchat og Twitter, viser nye tall. Undersøkelsen peker på personvern og design-endringer som de viktigste årsakene.
5. Apple Car kan komme på markedet allerede i 2023, spår den Apple-analysten Ming-Chi Kuo. Kineseren har tidligere forutsett og beskrevet flere av Apple sine produkter lenge før de kom på markedet.
Årets utgave av Arendalsuka er historie og med 1060 ulike arrangement pakket sammen på en knapp uke, har det ikke vært mangel på verken talere eller folk med sine meningers mot.
Både politikere, lobbyister, organisasjoner og en hærskare med ulike interessegrupper har fylt Arendal med liv, boller og gode diskusjoner. Ingen av dem har kunnet unngå Per Sandberg, som tirsdag på en merkelig PR-seanse forkledd som pressekonferanse, fikk anledning til å skjelle ut oss i pressen. Relativt ufortjent ble han og kjæresten de som stakk av med både spaltemetre og oppmerksomheten. Det må oppleves som grådig urettferdig av alle ildsjelene som har stått på for å få frem sine saker, for så å se 12 fremmøtte i partyteltet eller klasserommet som nesten ingen fant frem til.
En av de som slet, er Elevorganisasjonen, og som de eneste som organiserer og representerer elever i Norge, hadde de en ungdommelig tro på at elevenes stemme kunne være av interesse, men den gang ei. NRK skriver i en artikkel at de selv ba om å få sitte i panelet i tre ulike debatter som skulle debattere skole, men fikk nei alle steder. Ikke rart de unge hevder at Arendalskonferansen har blitt et dansegulv for eliten og konstaterer at politikerne snakker mer om enn med ungdom.
Kampen om oppmerksomhet er tøff når så mange møtes til idemyldring på demokratifestival. Vi håper alle ildsjelene på vei hjem finner trøst i Mark Twains kloke ord; “Whenever you find yourself on the side of the majority, it is time to pause and reflect”.
Blant mange innslag som fortjener og nevnes, er Forskningsrådets debatt om hvordan utdanning i større grad kan matche kompetansebehov. Alle var enige om behovet for mer og tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Forskningsrådet var enig, til tross for at de så langt suverent har takket nei til en rekke invitasjoner om å samarbeide med næringslivet og internasjonale akademiske institusjoner, – så avstanden mellom ord og reell praksis er for mange minst like lang som distansen ned til Arendal. Forskningsrådet benyttet også uka til å dele ut årets innovasjonspris til startupen Zivid, som InnoMag skrev om tidligere i uken.
I ukene som kommer, vil mange mene mye om Arendalskonferansen, men det er ingen tvil om at Norge nå sårt trenger politikere og teknologisk visjonære ledere som evner å ta grep.
Derfor er en demokratifestival verdt å arrangere, selv om mange påpeker at det er de proffe lobbyistene og PR-agentene som stikker av med ufortjent mye av oppmerksomheten. Venstres Sveinung Rotevatn sa det godt i sin tweet; « Eg er fan av #arendalsuka. Men ein ting det med fordel kunne vore meir av, er panel der debattantane faktisk er ueinige med kvarandre». Godt oppsummert!
Selv var jeg tilstede da Roger Waters fylte Telenor Arena med vakker Pink Floyd-sound denne uka, – og 74-åringen viste en fullsatt sal at man godt kan være påvirker og endringsagent, selv uten store organisasjoner i ryggen. Ingen i salen var i tvil om hva Waters mener om Trump og andre maktpersoner som tilhører eliten. Teksten til avslutningsnummeret ”Comfortably numb” henger igjen lenge etter at rockeikonet har forlatt scenen;
”The child is grown, The dream is gone I have become comfortably numb”
Kanskje Roger Waters har en del fans i Google? I Palo Alto har i hvert fall 1.400 ansatte undertegnet denne uken et brev der de protesterer mot utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll. Ingen tvil om at slikt byr på både moralske og etiske utfordringer.
Avslutningsvis kunne vi skrevet om Donald Trumps siste sprell, men det orker vi ikke, i stedet sender vi noen varme tanker til dronningen av soul, Areatha Franklin som denne uka trakk sitt siste sukk og etterlater en musikalsk verden i sorg.
Ukas innovasjonsblomst går til Roger Waters og ungdommene som ikke kom til orde i Arendal.
Elon Musk kan ha brutt amerikansk lov etter Twitter-meldingene om at han ønsket å ta Tesla av børs.
Det er nyhetsbyrået Reuters som skriver at finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) har bedt om et rettslig innsyn i kjølevann av at gründeren forrige uke twitret at han ønsket å gjøre selskapet privateid dersom verdien steg til $420 dollar per aksje.
Han tvitret også at finansieringen var på plass. Dagene etter meldingene skjøt aksjeverdien i taket. Prisen per aksje var kort tid etter meldingen på rekordhøye 387,86 dollar. På nåværende tidspunkt ligger den på 336,20 dollar.
Kan ha overdrevet
Det er hvis noe av det Musk twitrer viser seg å ikke stemme, at gründeren kan ha brutt amerikansk lov.
Tidligere denne uken skal advokater ha sagt til nyhetsbyrået at Musk under høringen indikerte at han kan ha overdrevet utsagnet der han hevdet at finansieringen til å ta selskapet av børs allerede var sikret.
Am considering taking Tesla private at $420. Funding secured.
Gründerne Ole Kristian Rønningen (t.v.) og Kristin Over-Rein gleder seg over finansiering av BoldBooks og ønsker nyansatt utvikler Thomas Bjørnstad velkommen.
Foto @ Rino Falstad
Med første investor på plass og støtte fra Innovasjon Norge, er BoldBooks klar for videre digitalisering av bokutgivelsesplattformen.
Gründerselskapet er nå klar for kommersialisering av løsningen.
Ifølge BoldBooks er de det eneste plattformselskapet i den norske bokbransjen. Og de informerer om at i neste versjon kommer det ytterligere tjenester og funksjoner som effektiviserer og moderniserer det å gi ut bøker, uten å gå gjennom et forlag.
– Etter første driftsår kan vi se tilbake på betalende kunder fra dag en, og stor interesse i et voksende marked av uavhengige forfattere innen bokbransjen, sier daglig leder Kristin Over-Rein i en pressemelding.
Første investor på plass
I sommer fikk de sin første finansielle partner med på laget, investeringsselskapet T:Lab Capital.
– BoldBooks har et spennende konsept i en konservativ bransje som trengs å røskes litt opp i. Så langt ser de ut til å ha gjort veldig mye riktig, og vi gleder oss til å bidra til videreutvikling og klargjøring for neste investeringsrunde, sier Håvard Belbo, daglig leder i T:Lab.
Etter emisjonen vil T:Lab ha en eierandel på 4,5 %. BoldBooks-gründerne spytter også inn ny aksjekapital selv, gjennom selskapene DocStream og Arkania invest. I tillegg utløser emisjonen et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge. Totalt får gründerselskapet inn 1,2 millioner i friske penger.
Ansetter IT-utvikler
– Pengene bruker vi først og fremst til IT-utvikling, sier gründer Kristin Over-Rein.
– Kundene våre har kommet med mange forslag og ønsker, og vi gleder oss til å kunne innfri disse.
Kapitalforhøyelsen gir selskapet mulighet til å ansette en egen utviklingsressurs. Thomas Bjørnstad startet i BoldBooks denne uka, og skal jobbe på fulltid med plattformutvikling.
Erna Solberg og Jonas Gahr Støre var til stede da NHO la frem sin perspektivmelding.
NHOs perspektivmelding kom ikke med løsningene til veien videre mot 2050, men påpeker tydelig at det trengs flere jobber for å holde på velferden, og i verste fall også økte skatter.
NHO la i dag frem sin Perspektivmelding «Verden og oss» for 2018-2050 under Arendalsuka. I den nesten 400 sider lange rapporten ser de på hva slags utfordringer vi vil ha i arbeidslivet fremover, uten at rapporten skal være en løsning.
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum la frem hovedpunktene i rapporten, og legger sterk vekt på den demografiske motvinden vi nå er på vei inn i.
– I Norge og store deler av verden vil det bli færre arbeidsføre hender i tiden fremover. Selv om de som jobber i dag jobber lengre, vil grafen peke stadig nedover, sa Dørum under pressekonferansen.
Dette er en dårlig trend som vil gjøre det vanskelig å beholde velferden i Norge, påpeker rapporten. Men dette vil ikke bare være negativt For med færre hender, kommer ideer og teknologier som gir løsninger, og som skaper nye eksportvarer, forklarte Dørum.
– Hvis vi kan finne teknologier som gjør aldersvelferden bedre, og lettere med færre arbeidshender, vil det kunne eksporteres ut til hele verden, sa Dørum.
Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, la frem NHOs perspektivmelding.
En av de mørkeste spådommene i rapporten sier at hvis veksten i verdiskapningen blir svakere, kan det være nødvendig med skatteøkning.
Statsminister Erna Solberg og leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre var begge til stede under presentasjonen, og debatterte veien videre. Hverken Solberg eller Støre tok skatteøkning i sin debatt, men valgte heller å snakke om noe de begge var enige i, at flere må ut i jobb.
– Hvis vi skal unngå denne 43 timers arbeidsdagen, må flere som kan jobbe, ut i jobb. Hvis flere jobber, vil det si at også flere vil jobbe normalt, sa Støre.
Viktige småbedrifter
Rapporten forteller også om viktigheten av private bedrifter, hvor 75% av verdiskapningen skjer, og at en vekst i det private kan være med å på redde noe av fremtiden. President i NHO, Arvid Moss, fortalte at det også er de store bedriftenes ansvar å hjelpe de små.
– Størsteparten av bedriftene i Norge er små bedrifter. Og det er her vi har entreprenørene, det er her vi har innovatørene, og de er viktige for fremtiden, påpekte Moss.
Zivid mottok Forskningsrådets innovasjonspris . F.v. Direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, Zivid-gründer Henrik Schumann-Olsen, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto @ Forskningsrådet.
Teknologibedriften Zivid fikk i går Forskningsrådets innovasjonspris for 2018 under Arendalsuka.
– Norge har en unik posisjon og mulighet for å ta en viktig rolle innen grønn og bærekraftig industri. Med langsiktig satsing på forskning og innovasjon har Zivid utviklet et 3D-kamera som gir helt nye muligheter i industrien. Vi trenger flere slike bedrifter i Norge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som delte ut prisen på et arrangement under Arendalsuka tirsdag, i en pressemelding.
Zivid AS ble etablert av gründerne Henrik Schumann-Olsen og Øystein Skotheim i 2015. Begge var ansatt i SINTEF og de så at industrien hadde et behov for å gi roboter “øyne”. Gjennom flere år jobbet de sammen om å utvikle et 3D-kamera og programvare som kunne løse utfordringen, slik at roboter skal kunne “se” med ekstrem nøyaktighet og gjennomføre avanserte operasjoner.
– Zivid har utviklet et imponerende produkt, med sitt 3D-kamera som gir roboter øyne. De er et godt eksempel på at langsiktig satsing på forskning og innovasjon gir verdiskaping og nye bedriftsetableringer, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør for Norsk Forskningsråd i pressemeldingen.
Henrik Schumann-Olsen viser frem roboten. Foto @ Forskningsrådet
Stor interesse
Etter å ha vist frem en prototype på den største messen for robotsyn, “Vision”, i Tyskland i slutten av 2014 opplevde Schumann-Olsen og Skotheim stor interesse fra markedet for å kjøpe 3D-kamerat. De etablerte et selskap, først i Startuplabs lokaler i Forskningsparken i Oslo. Nylig flyttet de ut og bygger nå ny, høyteknologisk industri i gamle, tradisjonelle industrilokaler i Nydalen. De har nå 26 ansatte og regner med å bli 30 innen utgangen av året.
– Vi har allerede kunder fra hele verden, og har nylig etablert et salgskontor i USA. Det føles bra at de årene vi har brukt på forskning og utvikling viser seg å gi avkastning og at vi nå er et selskap i sterk vekst. Vi opplever stor interesse fra folk som vil jobbe hos oss, og fra potensielle kunder nasjonalt og internasjonalt, sier Henrik Schumann-Olsen.
Gründerne har fått støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge til flere prosjekter helt siden de var ansatt i SINTEF og har også aktiv støtte til prosjekter hvor de forsker på nye bruksområder for kameraet.
– Det er en ære å få Forskningsrådets innovasjonspris, og støtten vi har fått fra Forskningsrådet underveis har vært viktig for at vi har kommet dit vi er i dag, sier Schumann-Olsen.
Om prisen
Forskningsrådets innovasjonspris er på 500 000 kroner, og gis årlig til en virksomhet som har utmerket seg med eksepsjonelt god utnyttelse av forskningsresultater og på den måten skapt forskningsbasert innovasjon.
Målet er å øke kvaliteten og kapasiteten på forskning, utdanning og innovasjon innen fagfeltet.
For å styrke den nasjonale innsatsen på kunstig intelligens inviterer Telenor, NTNU og SINTEF norsk næringsliv og forskning inn som partnere i Norwegian Open AI Lab. I første omgang vil DNB, DNV GL, Equinor og Kongsberg Gruppen inngå som partnere, skriver SINTEF i en pressemelding.
Norwegian Open AI Lab skal bidra til at det utvikles løsninger som er spesielt rettet mot partnernes virksomhetsområder, og der hvor Norge ellers kan ta internasjonale posisjoner.
Ifølge konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, er potensialet for verdiskapning knyttet til fagfeltet stort.
– Det er helt avgjørende at det bygges ledende kompetanse innen kunstig intelligens i Norge. Norsk industri har utfordringer og behov som ikke kan løses med hyllevare. Vi i SINTEF ser frem til å utvikle teknologi som skal styrke industriens konkurransekraft, sier hun i pressemeldingen.
Utvider AI-laben Norwegian Open AI Lab er en utvidelse av den tidligere Telenor-NTNU AI-Lab ved NTNU i Trondheim. Dette initiativet bygger videre på en flerårig satsing på forskning og innovasjon innen kunstig intelligens/maskinlæring og stordata.
– Norge behøver en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Med utvidelsen til Norwegian Open AI Lab kan flere aktører benytte seg av fordelene og mulighetene som ligger i kunstig intelligens, og norsk næringsliv styrker samarbeidsflaten som vil bidra inn i en slik strategi, sier Telenors konsernsjef Sigve Brekke.
Det var under Arendalsuka i 2016 Telenor, NTNU og SINTEF lanserte dette felles initiativet for å fremme entreprenørskap og norsk kompetansebygging for kunstig intelligens. Senteret vil samarbeide bredt med sentrale forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, og har som målsetting å bli et nasjonalt senter for forskning og utvikling av kunstig intelligens med internasjonal anerkjennelse.
Norwegian Open AI Lab skal ikke bare gi undervisning i og drive verdensledende forskning på kunstig intelligens og analyse av stordata. Laboratoriet skal også utvikle ny teknologi og nye tjenester innenfor de samme områdene, skriver SINTEF.
Partnerne i Norwegian Open AI Lab bidrar med midler, kompetanse og data. Felles for alle partnerne er at de allerede bidrar med betydelige ressurser til forskning innen kunstig intelligens og stordata ved NTNU.
– NTNU er stolt over å være vertskap for Norwegian Open AI Lab. Med dette kraftsenteret sikrer vi rekrutteringen av dyktige fagpersoner og studenter til fagfeltet. Ved AI-laben utvikles morgendagens teknologi og metoder, samtidig som vi løser dagens utfordringer på tvers av bransjer og bruksområder, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim i pressemeldingen.
– Hvis du fra du er liten hører at jenter ikke egner seg til teknologi, begynner man å tro på det, sier kirurg, gründer og leder for likestillingskampanjen #HunSpanderer, Marie Louise Sunde.
(Møt Marie Louise Sunde under Innovasjonsdagen 2018. InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av konferansen.)
Ganske ambisiøs, sjeldent stresset, liker action. Slik vil Sunde beskrive seg selv. Og så er hun veldig engasjert i likestilling.
– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, og å stå opp for det man mener er riktig. Og å være bevisst ansvaret man har for andre som kanskje ikke selv kan eller orker å gjøre det. Jeg prøver å leve etter dette, sier Sunde.
Sunde er utdannet lege, jobber som kirurg og har doktorgrad i kirurgi. I våres startet Sunde et selskap sammen med tre kolleger som bruker teknologi og forskning til å øke kjønnsbalansen i næringslivet.
– Jeg er opptatt av mønstergjenkjenning. All problemløsning handler om å gjenkjenne mønstre, identifisere problemer og ha gode validerte løsninger. Det er det samme om det er medisin, likestilling eller annet. Tradisjonelt har kravet for presisjon i den prosessen vært større i medisin fordi feildiagnostisering går direkte utover mennesker. Vi prøver nå å bringe en høyere grad av presisjon og evidensgrunnlag inn i næringslivet når det gjelder kjønnsbalanse. Det er spennende. Teknologi kan ofte gjøre mønstergjenkjenningsprosessen raskere, lettere og mer brukervennlig.
Inspirert av Emma Watson
I 2014 ble Sunde invitert til FN, og var til stede da de lanserte en stor kampanje kalt #heforshe i New York. Der hørte hun skuespiller og Unicef ambassadør Emma Watson holde det som senere har blitt en kjent tale verden rundt.
– Hun avsluttet med ”if not now – when? If not me – who?”, og det ble jeg veldig inspirert av, forteller Sunde. Likestillingskampanjen og emneknaggen #HunSpanderer er sprunget ut av nettopp det.
Hva er det #HunSpanderer ønsker å oppnå?
– HunSpanderer adresserer den ubevisste diskrimineringen, altså hvordan vi vurderer mennesker basert på kjønn, uten å vite det. Ingen er kjønnsblinde, sier Sunde.
Ifølge en undersøkelse utført av Harvard viser resultatene at når en mann presenterer et prosjekt til investorer, sier nesten 70% at det er et godt prosjekt som de vil investere i. Når en kvinne presenterer akkurat samme pitch sier bare 30% at det er et godt prosjekt.
– Vi jobber for å skape oppmerksomhet rundt den ubevisste diskrimineringen og kjønnsstereotypene som hemmer både menn og kvinner, og vi gjør det uten å peke finger. Likestillingsdebatten til nå har i stor grad vært fra kvinner og til kvinner. Vi tror det er viktig å engasjere og inkludere menn i samtalen, sier Sunde.
Ifølge Sunde var det ingen som snakket om ubevisst diskriminering da de startet arbeidet i 2014.
– I kirurgi lærer man tidlig at hvis man ikke har fremgang, må man fortsette å operere et annet sted. Altså man må endre tilnærming hvis man stagnerer. Vi har valgt å tilnærme en gammel problemstilling; kjønns-ubalanse, på en ny måte. Da vi startet var det ingen som snakket om ubevisst diskriminering, det var få som hadde en rund, humoristisk og åpen tilnærming, og det var ikke fokus på viktigheten av å få med menn i diskusjonen. Vi har valgt en ny tilnærming på problemet, og begynner nå å se en ny fremgang. Det er gøy!
Satser globalt
#HunSpanderer fortsetter å skalere kampanjen globalt, og er nå også å finne under emneknaggen #ShesGotThis, med planer om å lansere i USA til høsten.
– Videre skal vi bygge selskapet vårt og jobbe målrettet med næringslivet for å øke kjønnsbalansen der. Vi ser nå en stor vilje til endring, og gleder oss til å ta fatt på dette arbeidet, sier Sunde.
”Jeg tror dette handler mye om kultur og følelse av å ikke passe inn”
Ifølge ODA-nettverkets tall er det kun 17 prosent kvinner i IT-toppledelsen, altså kvinner er underrepresentert i teknologiske yrker.
– Jeg tror dette handler mye om kultur og følelse av å ikke passe inn, mye av det samme som gjelder alle svært mannsdominerte bransjer, sier Sunde.
Hvorfor er dette viktig med flere kvinner i toppledelsen?
– Utvikling av teknologi vil som alt mulig annet være avhengig av kreativitet, visjonær tekning og problemløsning for å være konkurransedyktig. Jo mer sammensatte team man har, jo mer sannsynlig er det at man klarer det.
Hvorfor tror du så få kvinner velger teknologi?
– Det er vanskelig å tilhøre en minoritet, det vet jeg selv som kvinnelig kirurg. Det blir enda vanskeligere når det er en snever stereotypi på hvem som er egnet. Mange vil ikke det i lengden, og faller fra. Så er det fremdeles slik at vi oppdras inn i sterke stereotypier i Norge. Hvis du fra du er liten hører at jenter ikke egner seg til teknologi, begynner man å tro på det. Eller ikke eksponeres i samme grad; i dag finnes for eksempel masse kule teknologiske leker, Lego etc., for gutter, mens jenter ofte får prinsesseleker og bamser.
Gründerlivet
– I dag har vi mye fokus på grundere, og lite fokus på de første følgerne. Gründerhistorier blir aldri en suksess uten de første følgerne, og disse bør få mye mer oppmerksomhet enn de gjør i dag, sier Sunde.
For de som ønsker å starte noe selv; alle ideer er vel ikke like gjennomførbare, bare man jobber hardt nok? Er det ren magefølelse?
– Haha, nei det er jo noen ideer som er mer spektakulære enn gjennomførbare. Min opplevelse er at de fleste gode idéer kommer til på en organisk måte, man ser et behov som må dekkes.
Hvis du identifiserer et problem og har en idé på hvordan det kan løses, sjekk om andre allerede har begynt, mener Sunde. Og hvis noen andre har det så vurder å bli med på deres lag.
– Vi kommer mye lenger hvis ikke alle finner opp hjulet flere ganger. Hvis ingen andre har gjort det, eller gjør det slik du tror er best, så er det bare å kjøre på!
Men, da må man være forberedt på noen ting, sier Sunde og deler det opp i tre punkter:
Globalisering og sosiale medier
Sunde mener at framover vil arbeidsmarkedet forandre seg, og vi vil jobbe tettere med teknologi og AI enn vi gjør i dag. Dette vil gi rom for positive endringer som at mye nitidig analyse- og dokumentasjonsarbeid vil kunne overtas av AI, og gjøre arbeidslivet mer fleksibelt.
– Samtidig tror jeg aldri at menneskenes kognitive kapasitet og kreativitet vil erstattes helt av AI, og her kommer viktigheten av mangfold til å bli enda tydeligere.
“Bedriftene som ikke klarer å tilpasse seg dette, med fleksibilitet, autonomi og mangfold vil bukke under.”
I denne prosessen ligger også en større grad av globalisering, mener Sunde, hvor også landegrenser og bransjegrenser viskes ut sammenlignet med i dag.
– Det betyr helt andre konkurransevilkår og vil tvinge frem politiske endringer i form av skattesystemer, konkurranseregler og enda tettere samarbeid.
– Så tror jeg fortsettelsen av utviklingen av sosiale medier blir spennende. Til nå har det vært et fremskritt for ytringsfrihet i at de tradisjonelle mediene ikke lenger har den samme definisjonsmakten. Men de siste årene ser vi en paradoksal utvikling i at de sosiale mediene har blitt så store at de begynner å presse ut de tradisjonelle mediene, skaper store ekkokamre og gir mulighet til å spre falske nyheter i en helt annen skala. Det er utfordringer som må løses.
Å tenke innovasjon i Norge
– Norge er et lite land, det er gode relasjoner mellom stat, næringsliv og organisasjonsliv og en vellykket velferdsstat, det gir oss gode forutsetninger til å klare omstillinger, sier Sunde.
– Men som med alt annet krever en vellykket omstilling at man gjør endringene før det ”brenner skikkelig på dass”, altså før det strengt tatt er nødvendig.
Sunde forteller at i øyeblikket kan det virke mest drastisk å velge å gjøre en stor endring, og minst farlig å la være å gjøre noe.
– Mens i ettertid viser det seg ofte at de mest fatale avgjørelsene er de man ikke turte å ta.
Abelias Omstillingsbarometer 2018 viser at Norge satser mindre på spisskompetanse sammenlignet med andre land.
I konkurranse med 29 andre land rykker Norge ned fra 13. til 20. plass innen teknologi og IKT-kompetanse i årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer som lanseres under Arendalsuka i dag.
– Dette gjør oss bekymret. Norge har satt i gang en rekke tiltak innen digitalisering, og det skal regjeringen ha skryt for. Men andre land satser mer enn oss, og det er det som må være målestokk, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia i en pressemelding.
Mangler eksperter
Norge ligger på topp i digital bruk i befolkningen, men omfanget av den norske IKT-sektoren og nivået på IT-relatert forskning og utvikling gjør at mange land passerer oss.
– Vi scorer godt på bredde i utdannelsen, men dårlig på spisskompetanse – spesielt innen IKT. Vi er med andre ord jevnt over godt skolert, men mangler ekspertene, sier Haugli.
Abelias Omstillingsbarometer er en årlig rapport som lages av Ny Analyse AS på oppdrag fra Abelia. Den viser hvor forberedt Norge er på en fremtid uten én dominerende råvaresektor (olje og gass) som vekstmotor.
– SSBs beregninger viser at norsk eksport må dobles frem mot 2040 for å opprettholde velferden på dagens nivå. Det er ingen tvil om at omstillingsutfordringen fortsatt er reell i det norske samfunnet, sier Haugli.
Øker innovasjonstakten
Omstillingsbarometeret ble publisert første gang i 2016, og viser hvor godt Norge gjør det på en rekke områder som er viktig for omstilling, målt i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med.
Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer som er nødvendige for omstilling i Norge. Disse er oppsummert i fire hoveddimensjoner: 1. Humankapital, 2. Entreprenørskap, 3. Innovasjon og FoU, og 4. Teknologi og digitalisering.
– Heldigvis viser rapporten at Norge har økt innovasjonstakten gjennom oljekrisen. Vi rykker opp sju plasser fra 15. til 8. plass fordi vi gjør det bedre på både markeds-, produkt- og prosessinnovasjon. Dette kan sees i sammenheng med at næringslivet har økt sin investering i forskning og utvikling (FoU) betydelig, sier Haugli.
Svekket offentlig FoU
Samtidig går offentlige investeringer i FoU ned, og her faller Norge fra en 4. til en 7. plass.
– Dette er et faresignal. Vi vet at offentlige FoU-investeringer ofte bidrar til økte FoU-investeringer i næringslivet. Når offentlige investeringer går ned, kan det virke negativt på næringslivets innsats – og dermed også på innovasjonstakten, sier Haugli.
Selv om Norge er gode på industriklynger, henger vi etter på samarbeid mellom bedrifter og akademia.
Økt offentlig digitalisering i Norden
De siste årene har det generelle bildet har vært at norske forbrukere er i verdenstoppen i bruk av teknologi, at næringslivet henger godt med, men at offentlig digitalisering henger langt etter. Omstillingsbarometer 2018 viser at Norge gjør det bedre på offentlig digitalisering, og går blant annet opp fra 18. til 14. plass på FNs rangering eGovernment Development.
– Dette er vi glade for, men vi skal være forsiktige med å lene oss tilbake eller slippe jubelen løs. Både Sverige, Finland og Danmark er blant de seks beste landene, og sistnevnte hopper opp fra 9. til 1. plass. Målet må være at vi også er verdensledende, sier Haugli.
Denne uka arrangeres den årlige Arendalsuka. Og med over 1000 arrangementer fordelt over seks dager, kan den være vanskelig å finne frem i jungelen av foredrag, samtaler, konserter og workshop-er. Her er ti arrangementer vi mener du bør få med deg på Arendalsuka hvis du interesserer deg for innovasjon, næringsliv og gründerskap.
(Alle hovedarrangementer, deriblant alle partilederdebatter, vil bli streames live på arendalsuka.no/live.)
1. Innovasjonsekspertene i offentlig rom – Slik lykkes de
Ruter og skattedirektoratet sitter i førersetet hva gjelder innovasjon i offentlig sektor. En av grunnene til at de leverer god brukerorientert innovasjon er nettopp det at de har erfart hvordan det kan gå galt, veldig galt, når innovasjonsprosessene kjører seg fast. Hør ledere i Ruter og Skatteetaten fortelle hvordan komme i gang med innovasjon, brukerorientering, samskapning og digitalisering. Hør eieren av Gründerhuset 657 fortelle hva den hemmelige ingrediensen i vellykkede koblinger mellom start-ups og offentlig sektor er.
Eirik Wold (tidligere NRK) leder samtalen.
Tid: Tirsdag 14/8, kl. 08.30 – 09.30.
Sted: Torvgata 7
Vil bli streamet: Nei
2. Den digitale kommune
Vi hører om kunstig intelligens, helseteknologi, sosiale roboter og andre digitale muligheter som kan gjøre innbyggernes hverdag enklere og velferdstjenester mer effektive. Potensialet for samfunnsnytte og økonomisk gevinst er enormt, men er basert på intensiv bruk av personopplysninger. Hvordan kan kommunene utnytte disse mulighetene på en måte som ivaretar grunnleggende rettigheter for hver av oss?
Debattleder: Terje Svabø
Tid: Tirsdag 14/8, kl. 09.30 – 11.00.
Sted: Arendal Kino
Vil bli streamet: Ja
3. Innovatørene kommer
Smarte Byer inviterer innovatører til å komme med sine ideer. Hit kan du komme hvis du har en ide, og trenger hjelp til videreutvikling av ideen, eller hvis du har et ferdig produkt du vil vise frem. Det vil være konkurranse hvor vinneren får en tur til Smart City Expo World Congress i Barcelona i november.
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 11.00 – 13.00.
Sted: Eureka Kompetanse
Vil bli streamet: Nei
4. Nye Innovasjonsdistrikter – Hvordan sikre næringsvirksomhet rundt Oslos sterkeste kunnskapsmiljøer?
NHO Oslo og Akershus, Oslo kommune og Universitetet i Oslo inviterer til førlansering av Oslos nye «innovasjonsdistrikter». Debatten handler om hvordan innovasjonsdistriktene skal bidra til økt verdiskaping, fornyelsen av norsk arbeidsliv og flere fremtidsrettede arbeidsplasser i Oslo-regionen.
Området rundt Gaustad/Blindern pekes på som «Oslo Science City» og området rundt Økern som «Innovasjonsdistrikt Hovinbyen». I disse byområdene knyttes bedrifter tettere til undervisning og forskning, og det tilrettelegges for innovasjon og nye måter å samarbeide på.
Innovasjonsdistriktene er under utvikling, og aktørene trenger innspill. Arrangementet avsluttes med samtale i panel og med salen om:
Hvordan trekke næringslivet til kunnskapsmiljøene
Hvordan få mer verdiskapning ut av forskning?
Hvordan bygge enda sterkere samhandling og samarbeid mellom kunnskapsmiljøer og bedrifter i et innovasjonsdistrikt?
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 12.30 – 13.45.
Sted: MØR Biffhus
Vil bli streamet: Nei
5. Hvordan starte og drive bedrift
Går du med en gründer i magen? Fersk i næringslivet? Da er dette miniseminaret “Starte og drive bedrift-arrangementet” for deg.
Her får du treffe fagfolk som kan hjelpe deg til en enklere, raskere og tryggere start. Det gir også en fin arena til å bygge nettverk.
Her møter du:
Innovasjon Norge – Fra idè til marked
• Altinn – Den nasjonale portal for digital dialog og bedriftsveiledning
• Norid – Domenenavn, nøkkelen til en digital identitet
• Brønnøysundregistrene – Valg av selskapsform, e-stiftelse, registrering
• Patentstyret – Patent, varemerke og design
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 12.30 – 15.00
Sted: Clairon Hotel Tyholmen
Vil bli streamet: Nei
6. Omstilling: Norge i grønt, hvitt og blått
Hvordan skal vi skape de nye, grønne arbeidsplassene som skal sikre fremtidens velferdsstat?
Verdens klima er i endring. Det får stor betydning for deg og meg, for næringslivet og for offentlig virksomhet. Kommunene må tilpasse seg et annet klima, næringslivet må jobbe fram smarte, grønne løsninger, og det offentlige må bruke sine inntekter mer effektivt. Inntektene fra olje og gass kommer ikke til å dekke kostnadene ved velferdsstaten i framtida, så hva skal næringslivet satse på for å skape nye arbeidsplasser og ny verdiskaping her i landet?
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deler ut Forskningsrådets innovasjonspris under arrangementet.
Debattleder : Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 13.30 – 15.00.
Sted: Arendal Kino
Vil bli streamet: Ja
7. Offentlige anskaffelser – Innovasjonsmotor
Hvordan kan offentlig sektor omstille seg med de pengene de uansett skal handle for? Er det mulig å bruke anskaffelser som strategisk omstillingsverktøy? Hva er barrierene for å få til dette? Finnes det noen gode tiltak for å gjøre dette enklere, både for virksomhet og leverandør?
Det blir historier fra bedrifter og offentlige virksomheter, analyse fra organisasjonene bak Leverandørutviklingsprogrammet, og oppsummering av statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (NFD).
Tid: Onsdag 15/8 kl. 08.30 – 09.45.
Sted: MØR Biffhus
Vil bli streamet: Nei
8. Innovasjonsdebatten – Slik skal Norge AS holde hodet over vann med en innovasjonstakt på høygir.
Norge er inne i en stor moderniseringsprosess med digitalisering, automatisering og en rekordhøy innovasjonstakt. Offentlige aktører må ha en høy omstillingsevne og være med i det digitale kappløpet, ellers faller vi av lasset. For at dette skal bli mulig, er det offentlige avhengig av et nært samarbeid med private aktører, fordi de selv ikke besitter tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse i et hvert tilfelle. Samtidig må det offentlige ta hensyn til prosess, styringsparametere og utfall på en annen måte enn private aktører. Disse private aktørene står til gjengjeld klare til å støtte det offentlige i denne balansegangen.
Tid: onsdag 15/8 kl. 10.00 – 11.00
Sted: Madam Reiersen
Vil bli streamet: Nei
9. Finanslunch: Har vi nok kunnskap og innovasjonskraft?
Har den norske finansnæringen kunnskap og innovasjonskraft til å møte utfordringer som ligger like rundt hjørnet? Institutt for strategi på Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra Finansforbundet levert tre rapporter som har analysert utviklingen i antall sysselsatte, verdiskapningen og produktivitetsutvikling i den norske finansnæring fra 2002 til 2015. Finansforbundet har gjennom dette arbeidet ønsket å hente inn mer kunnskap om finansnæringens betydning, rolle og fremtidige muligheter.
Professor Torger Reve fra BI og Ole Jakob Ramsøy fra Emendor vil legge frem funnene i den siste nye rapporten.
Tid: Onsdag 15/8 kl. 11.00 – 13.00.
Sted: Clairon Hotel Tyholmen.
Vil bli streamet: Nei
10. Gründerfrokost: Hvordan tette oppstartsgapet?
Skal velferdsstaten være bærekraftig på sikt, må norske gründere skape tusenvis av bedrifter hvert år frem mot 2040. Hvordan skal vi klare det?
Norge vil ifølge Perspektivmeldingen ha et underskudd på 50 milliarder i statsfinansene i perioden 2030-2040. DNB har regnet på hva dette betyr for behovet for nyskaping i norsk næringsliv.
Skal vi lykkes, trenger vi en dugnad mellom gründere, investorer og myndigheter. Hvordan tetter vi oppstartsgapet?
Tid: Torsdag 16/8 kl. 08.00 – 09.00
Torvgata 7
Vil bli streamet: Nei
OM ARENDALSUKA:
Arendalsuka arrangeres for sjette år på rad, og er en stor nasjonal arena hvor akører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Uka trekker flere tusen mennesker hvert år og har i år nærmere 1100 arrangementer fordelt utover en uke over hele Arendal. Arendalsuka er gratis og åpent for alle.
Robotene er allerede mer intelligente enn oss mennesker på flere områder, og frykten for at de vil ta over verden er for mange stor. Vil teknologien gjøre ”Ola og Kari Nordmann” arbeidsledig? Og hva må legges til rette for at vi skal sikre at vi optimaliserer fordelene ved kunstig intelligens og minsker skadene som eventuelt kan oppstå?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover. IoT med Hege Skryseth i kongsberg digital kan du lese HER. Big Data med Kjetil Kalager i Affecto kan du lese HER).
For mange er roboter og kunstig intelligens det samme. Begrepet robot ble opprinnelig kun brukt om fysiske maskiner som kunne utføre fysisk arbeid. De var tilsvarende vår egen fysiske kropp som kan bevege seg, og som er styrt av hjernen.
– Etter hvert har styringssystemene til robotene blitt mer avanserte og selvstendige i form av at de kan lære å gjøre oppgaver på egenhånd. De er blitt mer intelligente, forklarer Jim Tørresen som leder forskningsgruppen for Robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo.
Men er roboter og kunstig intelligens det samme?
– Jeg oppfatter at evnen til å lære og forbedre sin egen oppførsel gjennom kunstig intelligens har ført til at noen har tatt i bruk robot-begrepet også om programvare som kan lære. Det snakkes om aksje-roboter som foretar automatisk handel med aksjer, altså noe som i sin helhet foregår uten mekanisk bevegelse. Da blir det samtidig et uklart skille mellom slike typer «roboter» og kunstig intelligens.
Forskjellige typer intelligens
På mange områder overgår kunstig intelligens allerede den menneskelige intelligensen. Dette gjelder for eksempler i regning med tall og i dataspill.
– Det som likevel er begrensningen, er at kunstig intelligente programmer er svært spesialiserte. De trenes til å løse et avgrenset problem, og hvis de settes til å løse andre problemer, gjør de det ofte ikke så bra. Vi mennesker derimot er langt mer generelt intelligente. Systemene er i dag også ganske lite forutseende i kontrast til oss mennesker. Det er disse områdene forskere nå ønsker å forbedre innenfor dette feltet.
Tørresen tror kunstig intelligens vil gjøre våre teknologiske omgivelser stadig mer hjelpsomme og tilpasningsdyktige fremover.
– Bak neste sving kommer førerløse biler. De vil gjøre livene våre lettere og tryggere for oss. Kanskje påvirkes også miljøet positivt ved at vi får mer effektiv transport.
Roboter vil også kunne hjelpe eldre som bor hjemme, og gi dem mer selvstendighet og økt trygghet ved bruk av sensorteknologi, noe Tørresen og teamet ved Universitetet i Oslo ser på i prosjektet Multimodal Elderly Care Systems (MECS), som finansieres av Norges forskningsråd. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med eldre brukere og dreier seg om hvordan en mobil robot kan fungere som en automatisk trygghetsalarm.
Erstatter menneskelig arbeidskraft
En studie utført av Mckinsey Global Institute i 2017 viser at opptil 800 millioner jobber risikerer å forsvinne innen 2030 grunnet automatisering.
Mange frykter at robotene vil ta over jobbene våre. Hvor reel er denne frykten?
– Dette er et spørsmål det er vanskelig å gi et klart svar på. Automatisering har så langt stort sett hatt positive effekter og bidratt til at arbeidsmiljøet har blitt bedre. Mennesker trenger nå å gjøre færre rutinejobber, og jobbene har blitt mindre arbeidskrevende. Roboter har utvilsomt gjort det lettere å produsere varer da de kan gjøre strukturerte og gjentakene operasjoner langt mer effektivt – og det uten å bli verken trøtte eller lei.
Tørresen mener også at teknologien har gjort det mulig for flere med begrenset kompetanse og opplæring å gjøre mer krevende jobber.
– Det vil framover gjøre at omskolering potensielt blir lettere for dem som i dag er i jobber som teknologiutviklingen vil fase ut. Tidligere har frykten vist seg å være ubegrunnet, siden antall jobber i samfunnet snarere har blitt flere enn færre. Hva fremtiden vil bringe er uavklart, men det vil utvilsomt kreves mindre innsats av oss ettersom vi øker graden av automatisering.
Roboter – en fare for menneskeheten?
Flere ledende tech-profiler, inkludert Bill Gates, Steve Wozniak og Elon Musk frykter at kunstig intelligens vil kunne utgjøre en fare for menneskeheten. Sistnevnte uttalte allerede i 2014 under et foredrag på M.I.T. at kunstig intelligens sannsynligvis var den største trusselen menneskeheten sto overfor i dag, og sammenliknet utviklingen av teknologien med ”å kalle på demonen”.
For å forhindre en fremtid der robotene tar over, har derfor Musk gründet oppstartsselskapet Neuralink Corp som jobber med å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Måten dette kan gjøres på, er ifølge han, å implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.
Tørresen tror derimot at elektronisk sikkerhet kommer til å bli en langt større utfordring i fremtiden enn at systemene selv vil ta kontroll, og bevisst iverksetter uønskede hendelser.
– Det ligger samtidig en utfordring i det å bestemme hvor mye autonomi en robot skal gis, og i hvilken grad ulike autonome systemer sammen skal kunne ta avgjørelser uten menneskelig innblanding. Men dette vil ikke bare bli opp til designere å avgjøre, men også opp til politikerne å regulere.
– Jeg anser at den største utfordringen knyttet til teknologiene vi omgir oss med i dag, er å beskytte datasystemer mot at uvedkommende får tilgang og tar kontroll over systemene eller misbruker informasjon. Dermed blir elektronisk sikkerhet et sentralt begrep i teknologiutviklingen. Vi vil i fremtiden ikke bare forholde oss til data som kan feile og misbrukes, men også fysiske roboter og andre teknologier som beveger seg i vår nærhet. Innføringen av selvkjørende biler er et godt eksempel på at teknologiutviklingen også må være opptatt av en annen type sikkerhet, nemlig fysisk sikkerhet. Her vil det også trenges god elektronisk beskyttelse mot misbruk fra andre, samtidig som systemene må ha gode sanseegenskaper når de befinner seg fysisk nærmere oss enn hva de gjør i dag.
Vinnerne av Innovasjon Norges årlige gründersamling for unge vil produsere og selge møbeltekstiler laget av havplast til møbelfabrikker.
Laget, som består av Marit Trøen fra Bø, Othea Vikse fra Haugesund, Vidar Hansen Nekstad fra Hemne og Saranjan Anpalagan fra Oslo får fortsette gründerreisen når de setter kurs for tech- og oppstartbyen London.
-For fem dager siden hadde jeg aldri møtt disse menneskene. Nå vil vi starte selskap sammen, sier Anpalagan i en pressemelding.
Vil utvikle produkter som utgjør en forskjell
Temaet for årets Emax var bærekraft, og samtlige av bedriftsideene svarte på et eller flere av FNs bærekraftmål.
Vinnerlaget vil hente plast fra organisasjoner som samler inn plast fra havet og ønsker å kvitte seg med den. Plasten skal gjøres om til møbeltekstiler og selges til møbelfabrikker.
-Møbeltekstil blir vasket i mye mindre grad enn klesstekstil, og derfor er dette en mer bærekraftig gjenvinning av havplast enn når den brukes i syntetisk klesproduksjon, der mye av plasten forsvinner ut i havet igjen som mikroplast når klærne vaskes, forklarer Vikse.
Ifølge juryen, som består av representanter fra Innovasjon Norge, Start Norge og Future Leaders, har laget utviklet en idé og plan for videre utvikling som fremstår som unik og konkret.
-Vi har tro på teamets forretningsidé. Teamet har gjennom dagene med bedriftssimulering vist en kontinuerlig utvikling og forbedring, og de har hatt kontakt med både potensielle kunder og samarbeidspartnere. Vi tror det finnes et betalende marked for løsningen, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har lange tradisjoner og solid kompetanse innen møbeldesign- og produksjon. Bedriftsidéen kan ta denne tradisjonen i en enda mer bærekraftig og moderne retning.
Får prøve seg som gründere
83 deltakere har fullført Innovasjon Norges årlige gründercamp for unge mellom 18-25 på Lillehammer. I løpet av fire intensive dager blir deltakerne utfordret til å utvikle bedriftsidéer, lage forretningsplaner, og presentere løsningene sine foran et jurypanel. De deltar også på foredrag om mangfoldsledelse, bærekraft og merkevarebygging, og får høre om reisen til andre unge gründere som nå leder egne, suksessfulle selskap.
-De som samles her på Emax brenner for entreprenørskap og innovasjon, enten de ønsker å jobbe med å videreutvikle eksisterende bedrifter eller starte eget selskap. Vi prøver å gi dem noen av de erfaringene og egenskapene de kan bruke på veien videre, og ikke minst selvtilliten og troen på at det er mulig, sier direktør for Gründere og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge Pål T. Næss.
Halvparten vil starte egen bedrift
Dette er 7. gang Innovasjon Norge arrangerer Emax. Omtrent halvparten av de som har deltatt på tidligere samlinger har startet eller vært involvert i etableringen av en gründerbedrift, ifølge en undersøkelse som ble utført på vegne av Innovasjon Norge i 2015.
-Det er lange og krevende dager, men jeg er imponert over engasjementet, motivasjonen og innsatsen til de som er her. Hvis det er disse ungdommene som skal lede Norges fremtidige, internasjonale selskap så tror jeg vi er i gode hender, sier Næss.
Vinnerlaget får en reise til London sammen med vinnerne av den svenske versjonen av Emax. Reisen blir gjennomført i løpet av høsten.
Ingen tvil om at uka har bydd på oppturer – dansen på verdens børser fortsetter og Oslo Børs klatret nok en gang til topps. Det samme gjorde kursen på Apple, – selskapet som i 1998 var en uke unna konkurs, ble denne uka verdens første selskap som er verdt mer enn én billion dollar. Steve Jobs ånd hviler fortsatt over selskapet, og vi tror han ville tatt seg en velfortjent svingom i graven.
Det er også lov å anta at Ola Elvestuen, landets miljøvernminister, tok seg en svingom denne uken da han giftet seg på nytt og klarte å provosere landets bønder med ulvefigur på bryllupskaka. I og med at han også er mannen som er satt til å lose gjennom rovdyrforliket på Stortinget, må det være lov å gratulere Elvestuen med Trump-aktig opptreden, for ikke å kalle det et «trump i klaveret». Samtidig er det lov å stille spørsmålet om PR-rådgiverne hans denne kvelden kanskje var koblet direkte til barens tappekran?
Ellers går sikkert også valsen videre for en av Ernas andre ministre, som slik vi ser det for lengst burde besøkt Specsavers etter å ha utvist særdeles dårlig gangsyn. Det er jo godt gjort å klare å danse i utakt med hele nasjonen, og det overrasker oss at ikke Erna og Siv innser at dansen burde vært over. Vi er blant de som synes det er beundringsverdig at Erna gir sine ministre muligheten til å tabbe seg ut, og innser at vi i pressen av og til er vel raske til å lukte minister-blod i gatene. Likevel, når det gjelder Sandbergs valg av Ad hoc-feriested, sliter vi med å finne noen med IQ over skonummer-størrelse som synes at landets fiskeriminister bør vernes.
Realiteten er snarere at Sandberg i denne saken her beviser at menn i forelskelsens rus sjelden har blod nok til å tenke med begge hoder.
Ukas minst ettertraktede jobb må være rollen som fiskeriministerens PR-rådgiver.
Ellers har uka vært preget av at landets PR-avdelinger girer opp til neste ukes Arendal-hysteri. Det hele har for lengst blitt en arena der lobbyister, politikere og næringslivsledere møtes i en runddans av debatter, innlegg, kampanjer og slosskamper for særinteresser. De fleste av dem har til felles at de ønsker seg litt mer enn alle de andre, – og når vi i tillegg har politikere som gjerne danser med når PR-ekspertene blåser i gang sine godt organiserte kampanjer, skal det bli spennende å se hva som blir årets slager i sørlandsidyllen Arendal. NHOs innspill om å fjerne selskapsskatten viser i hvert fall at selv de beste lobbyistene av og til deler tanker tenkt ut rundt tappekranen. Vinner gjør uansett alle med tappekran og overnattingsmuligheter!
Vi i InnoMag brenner for endringsagenter, innovative virksomheter og nye arbeidsplasser og er på lag med alle de som mener at det skal lønne seg å skape verdier. Vi gleder oss derfor over at Norge i 2018 omfavner entreprenørskap i en helt annen grad enn da undertegnede første gang startet opp på 90-tallet, og dagens Millenium’ere leder an.
På vegne av både Millenium’ere og alle oss andre sender vi noen varme tanker til de som skal skape verdiene fremover. Derfor ser vi også absolutt verdien av møteplasser som Arendalsuken, men advarer mot at det blir for mange som sloss for det bestående og for få som sloss for morgendagen.
Ukas innovasjonsblomst går til alle de som faktisk bidrar til reell omstilling, ikke kun bidrar til å danse rundt bestående gullkalver.
Etter at gründeren kom med sjokk-meldingen, steg aksjene med 7 %.
Det var på Twitter at den kontroversielle gründeren bestemte seg for å komme med nyheten om at han vurderer å trekke selskapet fra børs.
Til sine 22.3 millioner følgere skriver han at han vurderer det dersom verdien per aksje stiger til 420 dollar. I skrivende stund ligger aksjene på 379 dollar.
Am considering taking Tesla private at $420. Funding secured.
I en pressemelding samme dag skriver han at en av grunnene til hvorfor han vurderer å ta Tesla av børs, er at de store svingningene i aksjeprisen ikke er bra for selskapet.
– Ettersom vi er et offentlig selskap, er vi utsatt for store svingninger i aksjeprisen som kan være svært distraherende for alle som jobber i Tesla og for alle aksjeholderne.
Han mener også at de kvartale børsrapportene gjør at selskapet ofte blir tvunget til å ta kortsiktige avgjørelser istedenfor langsiktige.
Han presiserer at alle Tesla-aksjeholdere har et valg dersom selskapet blir privat – de kan enten velge å beholde aksjene og bli en del av det private selskapet eller selge de for 420 dollar per stykk. Dersom han velger å trekke selskapet fra børs, vil eierne fortsatt ha mulighet til å selge sine aksjer ca. hver sjette måned.
Han skriver videre at han håper alle aksjeholderne velger å beholde aksjene sine.
My hope is *all* current investors remain with Tesla even if we’re private. Would create special purpose fund enabling anyone to stay with Tesla. Already do this with Fidelity’s SpaceX investment.
Gründeren eier per dags dato ca. 20 % av selskapet og skriver at han ikke har noen intensjoner om å anskaffe seg en større del dersom ikke selskapet forblir børsnotert.
Hvorvidt Tesla blir tatt av børs elller ikke, vil bli avgjort ved avstemning blant aksjeholderne.
Ulovlig
Ifølge en advokat som Business Insider har snakket med, er Twitter-annonsering svært kontroversielt.
– Når du annosnerer prisen på denne måten, lukter det forsøk på manipulasjon av markedet lang vei. Hvis noe av det han har twitret viser seg å ikke være sant, kan det få konsekvenser. Det er overraskende at en sjef velger å dele slik informasjon på denne måten, sier han.
Big Data handler om innovasjon og om smartere produkter og tjenester, sier Big Data-ekspert Kjetil Kalager i Affecto. Men i hvor stor grad er Big Data allerede til stede i livene våre, og på hvilken måte vil den være med på å forme fremtidssamfunnet?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover.)
Hypen rundt Big Data har vart i årevis – i følge New York Times-skribent Steve Lohr var 2012 “gjennombruddsåret” der begrepet tok steget fra teknologisirkler og ut i mainstream-bevisstheten. Nå støter vi på det overalt det er snakk om blant annet skreddersydd markedsføring, prediktiv analyse og brukeratferdsanalyse. Helt grunnleggende handler det om å ta i bruk smarte software-algoritmer for å nyttiggjøre seg av de voldsomme informasjonsmengdene man finner online.
Mer aktuelt enn noensinne
I følge Kalager er det tre grunner til at Big data i dag er mer aktuelt enn noensinne.
– For det første finnes det flere og flere sensorer som samler data fra alt omkring oss. Ikke bare genererer smarttelefoner mye data, men din bil, ditt hus, din klokke, ditt nye kjøleskap, din togreise, din arbeidsplass – alt genererer data som kan utnyttes, forteller han.
I en verden der så godt som alle gjenstander er koblet på nett og samler inn data om atferden din, dukker det opp et vell av muligheter til å skape verdi av informasjonen. Big Data utgjør en avgjørende del av potensialet i IoT-teknologien.
– For det andre er teknologien i dag både bedre og billigere enn for bare noen få år siden. Trådløse sensorer på størrelse med frimerker koster nesten ingenting, og data kan lagres i skyen til en billig penge. Men det aller viktigste er alt har blitt enklere. Algoritmer og visualiseringer kan bygges automatisk med nye verktøy. Man må ikke nødvendigvis ha doktorgrad i statistikk for å komme i gang, fortsetter Kalager.
Den tredje grunnen han trekker frem har med våre egne forventninger å gjøre. Det er rett og slett en nødvendighet å ta i bruk Big Data for å tilfredsstille våre krav til spesifikk og brukertilpasset informasjon, mener han.
– Samfunnet forventer at data brukes smartere. Vi vil ha oss tips om filmer vi liker. Vi vil ha råd om vår økonomi som er tilpasset vår livssituasjon. Vi vil vite hva som er den beste beslutningen i vårt arbeid. Vi vil ha det nå og med en gang. Da trenger vi Big Data – store datamengder som viser oss veien.
Tidlig fase
Selv om enkelte bransjer – som bank og finans – har benyttet seg av Big Data lenge, er vi fortsatt i en veldig tidlig fase når det kommer til bruk av teknologien, mener Kalager.
-Bankene bruker avanserte scoringsmodeller for å bestemme hvem som får lån og ikke, og for å vurdere risiko. Varehandelen og særlig nettbutikkene begynner å bli flinke. En del bedrifter bruker riktignok teknologi til å forstå hva som er årsaken til kundefrafall eller hvorfor vi har et vedlikeholdsetterslep, men det er fremdeles et stort potensiale for nesten alle bedrifter. Bruken er ikke særlig avansert.
På spørsmål om hvor han ser for seg at teknologien vil ha størst nytteverdi, peker han ut et par områder:
-Driver din virksomhet med mennesker, risikovurderinger eller prosesser, finnes det gode eksempler på at Big Data gir resultater. Også det å kunne bytte ut deler ved behov heller en å ha periodisk vedlikehold vil ha stor verdi.
Hemmeligheten ligger i å bruke data du allerede har og gjøre grundige analyser for å forstå din egen bedrift, mener Kalager:
-Deretter bør du ta vare på annen informasjon som samles inn og gjerne åpne for å samle inn mer data fra andre kilder som sosiale medier, kundeprat, spørreundersøkelse, sensorer og så videre. Så må du finne de områdene hvor ny data kan gi ny verdi og bygge produkter og tjenester omkring dette.
Glad for nytt EU-regelverk
Etter å ha bodd noen år i andre deler av verden blir Kalager alltid overrasket over hvor tungvint mye er i utlandet. Dette gir perspektiv på hvor mye teknologisk utvikling – og med den Big Data – vil kunne forme fremtidshverdagen.
Kalager fremstår som en utpreget teknologioptimist når han snakker om endringene som ligger foran oss:
-Livene våre endres hele tiden av teknologien uten at vi tenker særlig over det. I Norge kan du for eksempel betale regninger på din telefon, på dagen. I andre land må du møte opp i den banken som skal ha betalingen, og transaksjonen tar mange dager. Med nye teknologier som blockchain, blir også dette utfordret. I fremtiden vil transaksjoner bli sikrere, raskere og billigere. Teknologiske endringer vil påvirke omtrent alt rundt oss. Som et resultat vil våre jobber endres, vår helse forbedres, våre sosiale liv bli annerledes og måten vi reiser på forandres.
Han er likevel bevisst på utfordringene som følger fremvekst av ny teknologi, og forteller at han er glad for de nye EU-reguleringene som kommer i år.
-Vi må sørge for at vi ikke får et samfunn hvor det ikke finnes privatliv. Bevisstheten om hvordan persondata brukes og lagres gjør at mange bedrifter må tenke helt nytt. Samtidig; når de blir nødt til å få oversikt over sine kunder og ansatte, får de også verktøy for å levere bedre produkter og tjenester.
Også fremferden til de store, internasjonale tech-selskapene er noe vi må være oppmerksomme på, mener Kalager.
– Jeg liker ikke at store aktører som Google, Facebook, Apple og Amazon ikke tar samfunnsansvar og ikke bidrar til fellesskapet. Riktignok er de store selskapene gode på teknologi, men når de utkonkurrerer etablerte aktører fordi de ikke betaler skatt, da må vi sette foten ned.
Apple har skrevet historie, Facebook har startet de første interne testene av sin nye dating-app og New York har fått sine aller første e-sykler. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
1. Apple går inn i historiebøkene som det første selskapet til å ha en markedsverdi på én billion ( 1012) dollar.
7. Det ryktes at Apple kommer til å lansere tre nye Iphoner til høsten. Foreløpig har ikke selskapet gått ut med noen detaljer, men flere spekulerer i at det kommer til å komme en Iphone i “super size”, én iPhone i billigversjon og én med tre bakkameraer.
Syv av ti nordmenn er bekymret for hvordan bedrifter bruker persondataene som de samler inn. Ni av ti sier det er viktig at bedriften informerer om hvordan persondata brukes, men bare en av tre har tillit til at bedriftene gjør dette på en god måte. Lavest tillit har vi til plattformselskaper som Airbnb og Uber.
– Undersøkelsen viser at det er et stort gap mellom forbrukernes syn på hvor viktig det er å holdes informert om hvordan bedrifter bruker persondata, og hvor godt bedriftene faktisk informerer om dette. Tillit er fundamentet i enhver relasjon, og oppnås ved at bedriften er transparente og opptrer på en troverdig måte, sier Christian Schøyen, country manager i Tieto Norge i en pressemelding.
I undersøkelsen, som er gjennomført av SynoInt på vegne av Tieto, ble det stilt et åpent spørsmål til over 2 000 personer i Norge, Sverige og Finland om deres holdning til å dele persondata med bedrifter, og resultatet viser at et flertall er negative til dette. Undersøkelsen viser også at befolkningen i Norge har lav tillit til datahåndteringen hos bedrifter – syv av ti nordmenn er bekymret for hvordan selskapene bruker de personlige opplysningene de innhenter, mens tilsvarende tall er 76 prosent i Finland og 60 prosent i Sverige.
Nordmenn mer skeptiske til å dele persondata Undersøkelsen viser at nordmenn gjennomgående er mer skeptiske til å dele persondata enn svensker og finner (40 prosent av nordmenn er negative til å dele persondata, sammenlignet med 27 prosent i Sverige og 26 prosent i Finland). Resultatene viser dessuten at nordmenn stiller høyere krav til selskaper enn svensker og finner, og at nordmenn har lavere forventninger til at bruk av persondata vil gi bedre kjøpsopplevelser enn svensker og finner.
Yngre er både mer kritiske – og mer positive Rapporten viser også at den yngre og eldre delen av befolkningen er enig i at det er viktig at selskapene informerer dem om hvordan persondataene brukes. Respondentene i alderen 18-35 år er mer positive til å dele persondata enn de over 36 år. Et klart flertall av unge mener dessuten at bedriftene er gode til å informere om bruken av persondata, mens mange eldre mener at bedrifter er dårlige til å informere.
– Yngre mennesker er generelt mer kunnskapsrike om nettbasert integritet, og er også mer kildekritiske. De er også mer teknologisk kompetente enn den eldre delen av befolkningen, og vet hvordan de skal beskytte personlig informasjon på nettet. Dette betyr også at de er mindre skeptiske til bedrifters bruk av persondata, så lenge bedriften ikke misbruker dem, sier Schøyen.
Lav tillit til plattformselskaper som AirBnB og Uber Undersøkelsen viser også at befolkningens tillit til ulike bransjer varierer. Respondentene vurderer det som viktigst å vite hvordan persondata brukes av selskaper innen bank- og helsetjenester. Dette er også bransjene som folk i Norden anser som best til å informere om hvordan de bruker personopplysningene som samles inn. I bunnen finner vi såkalte plattformselskaper som for eksempel Airbnb og Uber.
– At banker og helsetjenester vurderes som best i klassen til å håndtere persondata er naturlig, gitt mengden sensitiv informasjon de håndterer. Det er sannsynligvis også derfor folk føler at de er godt informert om bruken av dataene, da de er mer interessert og bekymret for hvordan den brukes, sier Schøyen.
Om undersøkelsen Undersøkelsen ble utført av SynoInt på det norske, svenske og finske markedet i perioden 14-18. april 2018, og det ble totalt utført 2 007 intervjuer. 501 nordmenn ble intervjuet, hvorav 62 prosent oppga å bo i by, og 38 prosent oppga å bo utenfor by.
På lista finner man blant annet norske Unacast og Iris AI.
Business Insider har snakket med en rekke investorer i søken etter å finne ut hvem de mener er Nordens “hotteste” oppstartsbedrifter akkurat nå.
Resultatet ble en liste på 31 oppstartsbedrifter fra de fire nordiske landene. På listen kom fem norske, tretten svenske, seks danske, og syv finske startups med.
Blant de norske oppstartsbedriftene, finner du green-tech selskapet Choose, Huddly, som produserer smartvideokameraet med samme navn, Iris AI, som bygger en kunstig intelligens for forskningsmateriell, innholds-softwareselskapet Sanity og BigData-plattformen Unacast.
Unacast og Iris AI har begge tidligere også kommet med på InnoMag sin årlige kåring av 50 av Norges mest innovative startups. I tillegg ble Iris AI kåret til én av verdens 10 mest innovative AI selskaper av FAST Company i fjor.
– I 2020 begynner vi å nærme oss en Iris Artificial Intelligens (AI) som såvidt har begynt å pusle sammen bitene, og finne løsninger på spesifikke problemer på tvers av fag. AI-feltet kommer til å ha enorm fremvekst de neste årene, og fortsetter vi å ligge i teten, så vil vi være forundret over resultatene, sa Brede da InnoMag intervjuet henne sist gang.
Listen over de 31 mest ettertraktede oppstartsbedrifter:
Forretningsutvikler Fredrik Dehli i Oslo Business Forum. Fotograf: Eirik Bryhn Jacobsen.
– Vi ønsker å løfte norske startups gjennom å skape en arena hvor de får mulighet til å treffe beslutningstakere som fort kan vise seg å bli deres første kunde. I tillegg vil de få mulighet til å treffe investorer, markedsføre produkter/tjenestene sine og utvide nettverket sitt, sier forretningsutvikler i Oslo Business Forum, Fredrik C. Paulshus Dehli.
(Vi opplyser om at InnoMag er mediepartner av konferansen.)
Startup villagen vil være en del av det flere tusen kvadratmeter store opplevelsessenteret forumet bygger i forbindelse med deres neste konferanse ”The Future of Technology and Sustainability’”. Konferansen vil være en del av Oslo Innovation Week som går av stablen siste uken i september.
– For å takle de store endringene og omstillingene, må Norge videreutvikle et bærekraftig startup-miljø for å kunne skape nye innovative bedrifter. Dette vil bidra til å gjøre Norge mer konkurransedyktig i den nye digitale æraen, sier Dehli.
Oppstartsbedriftene vil få muligheten til å treffe ca. 3000 deltakere, primært ledere på konferansen og den vil finne sted på det nyoppussede konferansesenteret X Meeting Point på Hellerudsletta.
– Vi ønsker å samle de ypperste i hver sin klasse og lage en midlertidig “startup-lab” under konferansen. Ettersom vi ikke har kapasitet til å ha med alle, så er det “førstemann til mølla”-prinsippet som gjelder. Vi har kun plass til 20 oppstartsbedrifter, sier Dehli.
Barack Obama til Norge
Blant talerne som inntar scenen under konferansen, finner du blant annet USAs tidligere president Barack Obama.
– Han utfyller programmet strålende med tanke på at han ledet USA i en periode verden har gjennomgått en digital transformasjon. Flere selskaper har hatt en enorm vekst, og vi har sett hvordan delingsøkonomien har tatt verden med storm, sier daglig leder i Oslo Business Forum Christoffer Omberg.
I tillegg er MIT-professor Andrew McAfee, Programleder i CNN, Richard Quest, NHH-forskere Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pederesen og tech-ekspert Silvija Seres på listen over bekreftede foredragsholdere.
For en sommer, for en varme og for en ferietid! Mens Norge har feriert og stort sett svettet smilende under tidenes tropesommer, og mens iskremselgerne, vifteleverandørene og båtprodusentene melder om storsalg, kom konsulentselskapet BCG nærmest ubemerket ut med en rapport om trivselsfaktoren i 152 land, den såkalte SEDA-rapporten. Gjett hvem som vant?!
I følge rapporten utgjøres vår nasjonale trivsel av 10 faktorer; – nemlig inntekt, økonomisk stabilitet, sysselsetting, helse, utdannelse, infrastruktur, likhet, samfunnstrygghet, politisk styringsdyktighet og miljø. Ikke bare vant Norge i år, vi har vunnet de siste 9 årene. Det sier en del om hvor heldige vi er som lever i dette rare, lille, lange landet vårt.
I sommervarmen er vi sikkert mange som har brukt noen kroner ekstra, og i ettertid har kanskje ikke alle investeringene vist seg like geniale. For eksempel føler vi med våre naboer som allerede i februar bestilte sydenreisen i fellesferien, fordi «alle vet at juli byr på regn, motvind og kulingbyger». Trøsten får være at de færreste har tapt like mye som Mark Zuckerberg. Facebook-gründeren våknet nemlig i forrige uke til nyheten om at han i løpet av et døgn tapte vel 136,6 milliarder norske kroner. E24 kunne melde om at hvis Mark hadde tatt ut det tapte dollarbeløpet i 100-dollarsedler, kunne han laget en sti med kontantene mellom Trondheim og Oslo. 52 ganger! Vi tror for vår del at det ville skapt litt av en folkevandring, og gitt uttrykket «å plukke opp penger på gata» ny aktualitet. For øvrig er det lite synd på Mark, han har fortsatt til salt i grøten og sukker på jordbærene.
En av de som til tross for norsk tropesommer valgte å reise sørover, var fisk og “fikseriminister” Sandberg, som ad hoc (hva nå det skal bety) valgte å dra til Iran, selv om «alle» trodde han skulle til Tyrkia. Denne uken kom det frem at ministeren, som er vant til både kuling og motvind, nok en gang skaper politisk storm. Den tidligere innvandringsmotstanderen forstår ikke oppstyret – som statsråd synes han det er en privatsak at han inviteres med på kjærlighetsferie til Iran av Miss Iran 2013, som visstnok er norsk statsborger etter å fått politisk asyl i Norge. Når man reiser på ferie til landet man har flyktet fra, så bør det jo ringe noen bjeller, særlig for en FRP -statsråd, men påstanden om at iranske myndigheter kan ha interesse av å hacke hans telefon, virker ikke å bekymre fikseriministeren. Mye her virker Miss-tenkelig. Ikke rart våre venner i DN allerede kaller saken for Irangate.
For å vende nesen hjemover, så fryder vi oss over at programmet for årets utgave av INNOVASJONSDAGEN 2018 nå er klar, og vi har gleden av å informere at selveste Robert Wolcott, den kjente innovasjonsprofessoren kommer til å stå på scenen 6. september. I tillegg kommer blant annet innovasjonslederne i Lego, Volvo og Equinor, som skal snakke om veien fra ide til innovasjon som konkurransefordel, samt NAV-sjefen Sigrun Vågeng, næringslivsfilosofen Anders Indset, professor Morten Hansen fra Berkeley, som topper salgslistene med Great at Work, og en rekke andre toppnavn.
Tre uker senere kommer selveste Obama til Norge, det er de unge entusiastene i Oslo Business Forum som står bak, – og ikke bare inviterer de næringslivet til å møte president Obama. I tillegg har de invitert 20 startups til å være med i sin Startup Village. Vi gratulerer med gutsy innstilling og serverer ukas innovasjonsblomst til de tidligere BI-studentene.
La oss avslutte kommentaren med å påpeke at snart braker det løs i Arendal. Så snart ferien er over samler norske lobbyister og politikere seg i Arendal til et slags politisk “After Ski party”. På Gotland ble det under årets Almedalsveckan, som er arrangementet man kopierer i Arendal, gjennomført over 4 000 arrangementer. Arendal har på sin side mistet tellingen, vi tror det vil bli en kakefoni av innspill og det vil bli et slagsmål om oppmerksomhet. Vi gleder oss og lover å gi deg som leser de viktigste nyhetene – ferien er over, men festen fortsetter!
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
