Miljøaktivist Wiebe Wakker har endelig ankommet Australia etter 827 dager på reise i sin elektrisk bil.
Da InnoMag møtte nederlederen Wiebe Wakker i 2016, hadde han akkurat begynt reisen som skulle ta han fra Nederland til Australia. På veien hadde han allerede rukket å besøke Belgia, Tyskland, Sveits, Italia, Danmark og Sverige. 827 dager og 33 forskjellige land senere, har han endelig ankommet byen Darwin.
– Jeg er kjempeglad for at jeg endelig har ankommet Australia. Det har tatt veldig lang tid, og jeg har møtt på en del utfordringer på veien, sier Wakker i en pressemelding.
– Laderen eksploderte i India, noe som forsinket reisen. Senere, i Indonesia, kom det vann på batteriet, som endte meg at jeg måtte bli værende i Surabaya i tre måneder. Jeg ble også sittende fast noen steder fordi jeg ikke hadde penger til å fortsette reisen. Etter alle disse utfordringene er jeg veldig stolt og lettet over at jeg har kommet så langt, sier han.
På reise uten penger
Det var 25. mai 2016 at Wakker forlot hjemmelandet sitt i den elektriske bilen. På veien skulle han lage en dokumentar om bærekraft og samtidig bevise at det var fullt mulig å reise så lang som til Australia med en elektrisk, miljøvennlig, bil.
Målet med turen har med andre ord vært å promotere el-biler og andre grønne initiativer. Gjennom reisen har han besøkt miljøvennlig mennesker, selskaper, prosjekter og arrangementer for å lære mer om hva slags utfordringer de forskjellige landene har når det kommer til miljøet og hva de gjør for å løse dem.
Wakker reiste uten penger, og har brukt sosiale medier for å oppfordre folk til å hjelpe han å komme til Sydney, byen hvor reisen hans vil ende. På hjemmesiden plugmeinproject.com har folk kunne tilby han et sted å lade bilen, spise og sove. Han skal med andre ord ha reist 660 mil uten å bruke èn krone av sine egne penger.
Han forteller at hele 1450 mennesker fra 45 forskjellige land har bidratt til å ta han fra A til Å så langt. På reisen har han blant annet fått møtt ministere fra Tyskland, sheiker fra Saudi-Arabia og kongelige i Malaysia.
Foto @ Plugmeinproject
Verdensrekord
Wakker var den første personen til å krysse Tyrkia, India Myanmar, Malaysia og Indonesia i en hel-elektrisk bil. Aldri før har heller noen reist gjennom så mange land med en el-bil.
I Autralia vil han reise fra Darwin til Perth, Port Augusta, Alice Springs, Townsville, Adelaide, Melbourne og tilslutt Sydney hvor den to år lange turen tar slutt.
– Vi vet at det blir stadig viktigere for folk at det er enkelt og trygt å betale. Et flertall av kundene våre bruker Apple-produkter, og Apple Pay er en enkel og sikker måte å betale på. Mange har ventet på at tjenesten skal komme til Norge, og for oss har det vært viktig å innfri kundenes ønske allerede på lanseringsdagen, sier direktør Børge Liavik i Santander til Dinero.no i en pressemelding.
Santander har kredittkortene Santander Gebyrfri, Santander Red og Santander Flexi i sin norske portefølje. Sbanken tilbyr et debet- og kredittkort. Nordea har flere debet- og kredittkort tilgjengelig for Apple Pay, og tilbyr også Apple Pay i Sverige, Finland og Danmark.
– Erfaringene derfra er at kundene virkelig liker betalingsløsningen og at de blir positivt overrasket over hvor enkelt det faktisk er, sier Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea Norge i en pressemelding.
Via applikasjonen Wallet skal tjenesten sørge for å gjøre lommeboken overflødig. Du trenger en Apple-enhet som støtter Apple Pay (Apple Watch, iPhone, iPad) og et kort utstedt fra en bank som støtter betalingsløsningen for å bruke tjenesten.
Kan brukes i tre av ti betalingsterminaler
Når Apple Pay lanseres i Norge i dag, anslår Nets at i overkant av tre av ti betalingsterminaler er åpne for kontaktløs betaling.
– Omlag 35 prosent av terminalene som Nets har i det norske markedet er åpnet opp for kontaktløsbetaling, og butikkene som har åpnet opp for kontaktløs betaling fra Visa og MasterCard, kan dermed også ta imot betalinger fra Apple Pay, skriver Nets i en pressemelding.
Det betyr at terminaler som allerede aksepterer kontaktløs betaling med kort vil kunne akseptere Apple Pay fra og med i dag. Santander tror antallet kontaktløse terminaler vil øke.
– Vi tror at dette tallet kommer til å vokse svært raskt fremover i takt med at kundene tar i bruk Apple Pay og andre kontaktløse alternativer, og dermed også vil forvente at kontaktløse betalinger aksepteres i alle butikker, sier Liavik.
Dette skjer samtidig som veksten i antall kontaktløse kort har nærmest eksplodert i løpet av det siste året. BankAxept anslår at over tre millioner kontaktløse BankAxept-kort er i omløp allerede, og at det i utgangen av året vil bikke fire millioner.
Sikter seg inn på reisende kunder
Apple Pay ble lansert i 2014, og siden den gang har over 20 land kunne tilby tjenesten til sine innbyggere. I første omgang sikter Santander seg inn på reisende kredittkortkunder, siden betalingsløsningen per dags dato er mer etablert i utlandet enn i Norge.
Det er ikke uten grunn at det er kredittkortet Santander Gebyrfri spesifikt som frontes når banken nå lanserer sitt Apple-samarbeid; kredittkortet markedsføres nemlig som et reisekort på grunn av sin gebyrfrihet og inkluderte reiseforsikring.
Vipps er på mobilbetaling-ballen
Vipps er den største mobilbetalingsløsningen i Norge, men tilbyr for øyeblikket ikke betaling i butikkterminaler. Tjenesten tilbyr derimot person-til-person-betaling, også kalt vennebetaling. Dette er en tjeneste Apple Pay også tilbyr – men foreløpig kun i USA. Vipps skal møte konkurransen, og forventer å lansere mobilbetaling i løpet av året.
– Vår ambisjon for mobilbetaling i butikk er å tilby noe som er enklere og billigere enn dagens løsning, det tror vi er nøkkelen til å lykkes. Vi skal bygge smartbetaling gjennom Vipps, og være tilgjengelig i alle betalingssituasjoner, sa Vipps-sjef Rune Garborg da nyheten om Apple Pay-lanseringen kom.
Samarbeidet handler om skyløsninger og skal være verdt flere 100 millioner dollar. Mer spesifikt skal Microsoft hjelpe Equinor over på skyløsninger, der selskapet skal lagre og håndtere Equinors enorme mengder data. Microsoft skal også hjelpe selskapet med oppgradering og utvikling av selskapets IT-systemer og .
– Det er en stor flyttejobb å flytte mesteparten av dataene våre over til Microsoft, og det vil nok ta et par år, sier IT-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor (tidligere Statoil), til e24.
Innovasjon og digital omstliing
– Når vi nå investerer i egne datasentre i Norge vil dette øke interessen for skytjenester både blant kunder og partnere. Det vil også legge til rette for vekst, innovasjon og digital omstilling for norske virksomheter, uansett størrelse og sektor, sier administrerende direktør i Microsoft Kimberly Lein-Mathisen, til avisa.
Microsoft vil foreløpig ikke være mer konkrete om de to datasentrene enn at de vil ligge i Oslo- og Stavanger-regionene. De skal være i drift med selskapets Azure-plattform mot slutten av neste år.
– For oss er det viktig at dataene ligger nært hovedkontoret vårt. Vi har det meste av dataene våre i Norge, og nærhet er viktig både med tanke på sikkerhet, redundans og effektivitet, sier Lein-Mathisen.
Det spås at 85 % av jobbene i 2030 ikke eksisterer ennå. – Unge i dag vil i gjennomsnitt bytte jobb 10-12 ganger i løpet av karrieren sin, og skillet mellom utdanning og jobb vil som følger bli mindre og mindre, sier utdanningsekspert og gründer av læringsplattformen EdCAST, Karl Mehta.
(Møt Karl Mehta under Innovasjonsdagen 2018. InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av konferansen.)
Tradisjonelt har man utdannet seg for så å videreføre det man har lært, inn i arbeidslivet. Det vil ikke lenger være tilfellet i fremtiden, skal vi tro Karl Mehta.
– Studier viser at man ikke lenger er ferdigutdannet når man forlater skolebenken. De viser snarere tvert i mot – at man fortsatt trenger mye trening når man har gått ut i jobb. Typen arbeid som vi finner i dag, vil kreve kontinuelig læring, sa han under World Learning Summit på Litteraturhuset i Oslo.
Fra universitet til velværesenter
Han mener få av oss vil ta en universitetsutdanning i fremtiden.
– Det lange utdanningsløpet kommer til å forsvinne. Det er et gode fra fortiden. Utdanning vil være drevet av premisset om å jobbe bakover. Det vil si at man ser på hva man trenger av arbeidsferdigheter på arbeidsplassen, for så å gå tilbake tl skolebenken og skaffe seg de ferdighetene. Man kommer til å lære akkurat det man trenger, fysisk eller digitalt. Det er som å kjøre bil. Du kjører, fyller bensin, kjører og fyller bensin.
– I USA, bortsett fra toppuniversitetene, ser vi nå at flere og flere universiteter stenger fordi folk ikke lenger har tid eller penger til å investere i utdanning som kanskje er utdatert når man går ut av skolen. Eiendommen er som regel verdt mer enn businessen, så det vi ser, er at andre aktører har begynt å kjøpe opp disse universitetene for så å gjøre det om til for eksempel et velværssenter.
Karl Mehta under årets World Learning Summit.
Han peker på Google, en av verdens mest ettertraktede arbeidsplasser, som et eksempel på at arbeidsgivere har begynt å legge mindre og mindre vekt på hvorvidt deres fremtidige arbeidstaker har en universitetsutdanning eller ei.
– Google ville bare ha folk fra toppuniversiteter før. De siste årene derimot, har de gått i fullstendig motsatt retning. De blåser i om man i det hele tatt har en utdanning. Det er ferdighetene som teller.
12-14 karrierer i løpet av livet
Det spås at hele 7 millioner jobber vil være borte innen 2020 grunnet automasjon. En studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet på vegne av NHO, har Norge mistet mellom 7-9 % jobber i tidsperioden 2009-2014 som følge av automatiseringen. Fortsetter denne utviklingen vil 1 av 3 jobber være automatisert innen 20 år, mener han.
– Det er essensielt at man får utdannet disse menneskene til å gjøre annet arbeid så de ikke blir en belastning for samfunnet. Og klokka tikker, advarer Mehta.
– Millennials vil ha 12-14 karrierer i løpet av sin levetid. Mange kommer til å skifte jobb hver 14 måneder – noen ganger i et helt annet felt enn de har jobbet i tidligere. De trenger trening og læring. Hvis arbeidsplassen ikke tilbyr trening på jobb, så vil de slite.
Han peker også på gapet mellom kunstig intelligens og menneskelig inntelligens som bare vil bli større og større.
– Når det kommer til menneskets kapasitet til å forstå og tilpasse seg de nye teknologiene til nivået vi ønsker å bruke de, er vi på bakbeina.
Apple har signert en ny avtale med selveste Oprah Winfrey, en Tesla skal ha begynt å brenne “helt ut av det blå”, og Google har investert 550 millioner dollar i Kinas nest største e-handel-selskap. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
6. Mer enn 400 ansatte i den amerikanske avisen Washington Post, har undertegnet et åpent brev til eier Jeff Bezos, Amazon-gründeren som for øyeblikket er verdens rikeste mann, der de blant annet går hardt ut mot arbeidsvillkårene de jobber under. I brevet etterlyser de både bedre lønn, fordeler og jobbsikkerhet.
Jørn Lyseggen, mannen bak Meltwater – det norske selskapet som kanskje har lykkes best i Silicon Valley – mener at måten selskaper tar beslutninger på i dag, ikke lenger vil fungere i fremtiden.
Serieentreprenør Jørn Lyseggen, hadde aldri planer om å bli gründer. I dag er han eier og daglig leder i Meltwater, medieovervåkingsselskapet med kontorer i 55 land som tilsammen har 1500 ansatte og over 30.000 kunder, inkludert Adidas, Nike, Netflix og hans personlige favoritt – paven i Roma!
Det var kanskje derfor ikke så fryktelig rart at han da ble kåret til Norges mest vellykkede gründer under årets første Seed Forum Global-arrangement.
Trysil-gutten startet selskapet i 2001 på gamle Skur15 med bare 15 000 dollar. I dag bor han i San Fransisco hvor hovedkvarteret til selskapet ligger.
I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier.
Selskapet prosesserer i dag over 100 millioner dokumenter og to trillioner søk i uka.
I november ga Lyseggen ut boken “Outside Insight – Navigating in a World Drowning in Data”. Her fokuserer han på det han har drevet med i over 20 år, nemlig hvordan man kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett, såkalte “digitale brødsmuler”.
Verdien av det mange kanskje vil beskrive som unyttig informasjon, var også tema under hans foredrag på Future Insight 2030.
– Det handler om å nyttiggjøre informasjon på internett til å kunne ta bedre beslutninger enn man gjorde i går, sa han.
Utdatert
Internett har forandre industrier og businsess-modeller på en drastisk måte. Måten selskaper tar beslutninger på derimot, er den samme som for 50 år siden, ifølge gründeren.
– Beslutningsprosessene er utdatert og hUdatetUar ikke klart å ta følge med den nye digitale hverdagen vi lever i.
Gjennomgangstemaet er at selskaper i dag ikke tar i bruk informasjonen som er tilgjengelig i den grad de faktisk burde. De fleste bedrifter fokuserer først og fremst på egne data når de skal ta avgjørelser. Lyseggen mener at man ved å bedre ta i bruk informasjonen som ligger på nett vil man forstå konkurrenter og kunder bedre, og ta mer informerte beslutninger.
Han ser for seg at vi står overfor et paradigmeskifte fra bruk av interne data til eksterne data når det kommer til hvordan ledere, selskaper og enkeltpersoner vil ta beslutninger i fremtiden.
– Vi legger fra oss brødsmuler. Vi tweeter, vi poster på Facebbok. I gjennomsnitt legger vi igjen 12 slike smuler på nettet i uka. De forteller omverden om hvor du er, hvem du er sammen med, hva du spiser og hvor du ferierer.
Men det er ikke bare enkeltpersoner som legger igjen digitale spor, forteller han. Selskaper legger også igjen data på internett. Det kan for eksempel være stillingsannonser, produkter man selger eller pressemeldinger.
– Det er faktisk veldig vanskelig for et selskap å unngå det. Når de endrer prisene sine eller lanserer en kampanje, finner man som regel informasjonen på nett. Hvis det er et problem med produktet til et selskap så drypper det inn i sosiale medier. Internett er fullt av disse smulene, overalt.
Ved å ha innsikt i hva som skjer utenfor bedriftens fire vegger, vil en ligge i forkant og kunne fatte informerte beslutninger, mener han.
Sank 58 milliarder dollar i markedsverdi
For to år siden publiserte amerikanske VentureBeat en bloggpost der de skrev at de hadde oppdaget at Apple hadde sagt opp alle sine eksterne rekrutterere. Oppdagelsen ble av omverden sett på som et tegn på at Apple slet økonomisk, noe de hadde rett i. Da kvartalrapporten kom, viste rapporten nemlig negativ omsetningstall for første gang på 7-8 år.
Konsekvensen var at selskapet sank 58 milliarder dollar i markedsverdi – omtrent samme beløp som BMW er verdt – bilselskapet som har brukt 150 år på å bygge opp sine verdier.
– At Apple slet med omsetning, var informasjon som egentlig var tilgjengelig for alle. Eksterne data er data man kan overvåke i nåtid, og er viktig for å forstå hva som er i ferd med å skje, spesielt med tanke på å kunne klare å fange opp uvanlige adfærdsmønstre blant konkurrentene. Klarer man det, går handlingene dine fra å være reaktive, som de vil være om du analyserer interne data, til proakive, som vil være om du nyttighgjør deg av eksterne data. Dataene vil med andre ord hjelper deg å forstå hvordan konkurransesituasjonen vil være i tiden fremover og vil som følger, transformere hvordan selskapet drives i fremtiden, sa Lyseggen.
Noe av Aker BioMarines styrke er kombinasjonen av å opprettholde sterk vekst og samtidig beholde gründer-ånden i selskapet. Det er snart 12 år siden krill-eventyret startet og i dag omsetter bioteknologiselskapet for 1.5 milliard kroner. – Vi har et stort fokus på å tenke nytt, fra utvikling av vår fangst- og produksjonsteknologi til produktutvikling, kommersialisering og markedsføring, sier CEO Matts Johansen.
I fjor ble Aker BioMarine kåret til Norges mest innovative selskap av Innomag, der vi særskilt trakk fram selskapets evne til å innovere på alle plan. De siste årene har selskapet gjort betydelige investeringer i forskning og utvikling av nye produkter.
På scenen under Future Insight 2030 konferansen trakk selskapet paralleller mellom kjente sitater og egen erfaring, litt som i TV-programmet MythBusters. – Det har ikke manglet på råd, tips og sitater for hvordan du skal drive innovasjon, men det store spørsmålet er, hvilke av disse rådene er sanne og hvilke er bare myter?, sier Johansen.
”Innovation is saying no to 10.000 things”
Dette er et kjent sitat fra Steve Jobs. – Det er bare det at vi mennesker er ”by nature” satt opp til å si nei til ting, forklarer Johansen. – Faktisk er det masse forskning som viser at vi mennesker verdsetter det å tape noe dobbelt så høyt som å vinne noe.
Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine
Aker BioMarine jobber med ledere som ønsker å motivere og pushe organisasjonen til å si mer ”ja” enn ”nei”, for det klarer man helt fint selv. – Vi sier masse ja! Blant annet har vi sagt ja til å etablere vårt eget profesjonelle triatlon team på 100 personer for å drive bedre forskning på hvordan produktene våre påvirker sportsfolk. Vi har sagt ja til å starte og utvikle den første medisinske behandlingen for en alvorlig sykdom som heter lupus, og vi har sagt ja til å etablere et stort forskningsprogram for det amerikanske forsvaret og vi forsker på hvordan våre produkter kan gjøre elitesoldater enda mer tøffere og robuste, sier Johansen og forklarer at både forskning og erfaring fra Aker BioMarine tilsier at det hjelper å motivere organisasjonene til å velge å si mer ja, og ikke nei. – Beklager Steve, men dette var bare en myte, avslutter Johansen.
Løse et problem? Nei.
– En myte som kanskje mange har hørt, er at alle innovasjoner, produkter osv., tar utgangspunkt i et problem, sier EVP Innovation & Marketing, Trond Atle Smedsrud.
– Du skal løse et problem. Og ja, mange av de største utfordringene og produktene av innovasjonene i verden har tatt utgangspunkt i et problem, om det skulle være trykkerikunsten, elektrisitet, eller kompass.
Alle fiskerier i verden sliter med noe som heter ”bycatch”, altså bifangst av fisk. Det gjorde Aker BioMarine også, og utviklet Eco Harvesting, som gjør at de i dag har null bifangst. Selskapets produkter kommer fra havet, og det både luktet og smakte som om det kom fra havet. Dermed utviklet de Flexitech, og har i dag et produkt som både smaker og lukter helt nøytralt. – Så historisk så tar man utgangspunkt i problemer og man finner løsninger, men vi tror at vi må tenke helt annerledes, vi må snu rundt på det, sier Smedsrud.
”De var forut for sin tid og det må vi også være når vi tenker innovasjon.”
– For løste egentlig post-it lappen, iPaden, eller Facebook noen problemer? Nei, de gjorde ikke det. De var forut for sin tid og det må vi også være når vi tenker innovasjon.
Selskapet har i dag verdens to mest effektive fiskebåter, og i fjor investerte de i en til som var fullspekket med ny teknologi som skal gjøre at Aker BioMarine blir enda bedre og ikke får et effektivitets eller miljøproblem en gang i framtiden.
Droner, proteiner, Amazon og Google
– Ingen vet bedre hvor krillen er enn oss. Vi har derimot i år investert og jobber hittidig med å utvikle droner for å forstå bedre hvordan krillen beveger seg i verden, sier Smedsrud.
Mennesker i framtiden kan komme til å slite med å få nok protein, her har selskapet utviklet et proteinprodukt kun for mennesker som de selger til noen av de største kjedene i verden.
– Vi har nå satt Amazon og Google sammen med oss rundt et bord for å finne ut hvordan vi kan drive salg på ny og innovativ måte. Så om man må ta utgangspunkt i et problem, for å finne nye produkter, nei, det er en myte.
I Moskva sparket man i gang VM i fotball og etter 3 uker og 32 kamper skal verdensmesterne kåres med en halv verden som tilskuere, vær dog forsiktig med å sette pengene på Italia og Nederland. I likhet med Norge er ingen av dem med i år.
I Singapore fremstod Nord Koreas diktator og Hjemme Alene-stjernen i Det Hvite Hus denne uken som Tuppen og Lillemor, eller bør vi si tupe’en og LilleKim. Som i sangen blir de nok snart uvenner igjen, – de er jo begge to mindre stabile enn bitcoinmarkedet.
Her hjemme ble tirsdag den store dagen. Da var Operahuset fylt med endringsagenter på Seed Forum Global, og vi i Inspirator (InnoMags utgiver) arrangerte for 6. gang FUTURE INSIGHT 2030 konferansen. Du kan lese mer om alle de flotte talerne her.
På kvelden fikk Olav Thon, Jørn Lyseggen, gründerhøvdingen Berg Moe og 12 andre hver sine priser av Seed Forums duracell-leder, Steinar Korsmo. Spesielt hyggelig at 94-åringen Olav Thon ble utnevnt til århundrets gründer og Jørn Lyseggen fikk prisen som Norges mest vellykkede gründer. Vi gratulerer både prisvinnerne og Steinar Korsmo for litt av en festdag i Operaen.
Samme dag kalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) inn til den årlige eierskapskonferansen og bebudet noe vi har bedt om siden vi startet opp InnoMag, nemlig et mer brukervennlig og serviceorientert virkemiddelapparat. På høy tid, alle som har erfaring med å starte opp virksomheter i Norge vet at innen virkemiddelapparatet er elefanten i rommet nettopp det enorme rommet for forbedringer!
Med til sammen 844 milliarder kroner i samlet verdi og 300 000 ansatte er Norge på mange måter en statsstyrt økonomi, og det gleder oss at næringsministeren nå tar grep. Kudos, Røe Isaksen. Du skal få gode råd på veien av oss, det lover vi våre mange lesere!
Det har også denne uken kommet oss for øret at enkelte har problemer med vår årlige kåring av Norges 25 mest innovative virksomheter. Det er en diskusjon vi hilser velkommen, for det er ingen lett jobb juryen har når de beste skal pekes ut. Mens noen mener at innovasjon mangler en entydig definisjon, går noen så langt som å hevde at slike kåringer er skadelige. Vår ferske konkurrent Shifter har tatt kritikken helt ut i en merkelig kommentar hvor de kaller vår kåring et innovasjonssirkus. I realiteten koker de en syltynn suppe basert på en gedigen feiloppfatning om at all innovasjon kommer fra de nye aktørene, og det gjøres utrolig nok et poeng av at aktører som DNB, Posten og Norwegian er så store at de ikke egentlig innoverer. Til det er det bare å bemerke at selv om Posten er 372 år, er de under nåværende ledelse i høyeste grad en innovativ aktør, og slikt står det etter vår oppfatning respekt av.
Kronikken avslører liten forståelse for alt det flotte innovasjonsarbeidet som gjøres daglig i både offentlig sektor og næringslivet for øvrig. Når vi skriver i innledningen av kriteriet for å bli med er at virksomheten skal være fem år gammel blir det også hjernedødt å nevne aktører som er yngre, – og når man drar frem Kahoot hvor gründeren selv eier 10% av magasinet, blir det hele for dumt, – et raskt blikk i artikkelen ville avslørt at både Kahoot og Kolonial. no ramlet ut av årets liste fordi de egentlig ikke har fornyet seg spesielt mye siden 2016.
Når det gjelder spørsmålet om god innovasjon setter spor og er målbart, vil vi svare et ubetinget ja, på samme måte som god kokkekunst, danseferdigheter og god musikk kan måles.
At slike målinger betegnes som sirkus sier i dette tilfellet mer om Shifters manglende forståelse for fagfeltet, men alle gode sirkus byr jo på klovner, – og i dette tilfelle er det de som står igjen med klovnenese og altfor store sko.
Vi hadde når sant skal sies forventet mer enn surmagete oppstøt, poeng som viser at vår fem siders artikkel ikke engang er lest og dårlig skjult reklame for en av sine eiere, – ukas kaktus og klovnenese er avsendt.
Ukas innovasjonsblomst går til Olav Thon, Jørn Lyseggen og Steinar Korsmo!
Navnet du velger på produktet, tjenesten eller bedriften din, kan bli til stor hjelp. Eller til et mareritt. Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg på rett spor, og tips og advarsler fra navne-eksperter.
(Skrevet av Jacob Calmeyer, kommunikasjonsrådgiver i Patentstyret. InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Når du skal få innpass i et åpent marked, er navnet et av de viktigste virkemidlene du har. Det er navnet som vil skille deg fra konkurrentene, og som kan gi ønsket identitet eller profil. Navnet kan gi kundene dine signaler om bedriftens forretningsidé, eller om produktet eller tjenestens innhold, og det er navnet som er grunnlaget for den viktige kundelojaliteten.
Hva skal navnet uttrykke?
Skal det si noe om avsenderen eller om mottakeren? Fremstå som friskt og overraskende, eller nøkternt og tillitsvekkende? Bør det peke mot en bransje, et geografisk område eller til en funksjon? Skal navnet antyde svar på et behov eller løsningen av en oppgave? Skal det spille opp mot grafiske virkemidler og logo, eller er fonetisk uttale viktigst? Skal navnet frembringe en følelse, eller først og fremst være lett å huske?
Ofte er det slik at jo mer beskrivende navnet er, jo mindre særpreg har det. For eksempel er «Oslo Bilglass» beskrivende for en virksomhet, og samtidig ganske pregløst og noe mange bedrifter som skifter bilruter kunne kalt seg. Navnet «Ruterknektderimot har fremdeles noe beskrivende ved seg, men er både originalt, konkret og lett å huske. Det samme kan man si om navnet på firmaet som tilbyr juridiske tjenester innen maritim rett: «Rett til Sjøs». Assosiative navn er en annen vei å gå i navneprosessen. Slike navn er mindre beskrivende, men åpner mer for assosiasjoner. Et kjent eksempel er «Oslo sporveier» som ble til «Ruter». Det nye, korte navnet leder tankene mot buss- og trikkeruter, eller det å være i rute. Også Statens Vegvesens «Mesta» er et typisk assosiativt navn, som spiller fritt på verbet «å mestre». Andre eksempler på assosiative navn er «Virke» (tjenestenæringens hovedorganisasjon), «Aleris» (helse- og omsorgstjenester) og Statoils overgang til «Equinor». Noen velger navn som hverken har betydning eller peker mot assosiasjoner, men fyller navnet med innhold gjennom systematisk merkevarebygging. Eksempler på slike navn kan være JIF, Nike og IKEA.
Er navnet ledig? Når du har sirklet inn mulige navn, er det viktig å undersøke om navnet er i bruk av andre. Velger du et navn som andre i din bransje allerede benytter, kan det oppstå forvekslingsfare i kundegruppen, og du kan bli nektet videre bruk av navnet. I verste fall kan du komme i erstatningsansvar overfor den opprinnelige eieren av navnet. Ved å søke på nettet kan du lett oppdage om navn er i utstrakt bruk. En enkel måte å skaffe seg oversikt over andres registrerte navnerettigheter er å bruke tjenesten Navnesøk. Med ett søk her får du beskjed om navnet er registrert som varemerke, domene-, og foretaksnavn. Det er Patentstyret, NORID og Foretaksregisteret i Brønnøysund som står bak denne tjenesten.
Hva med registrering og rettigheter? Som kjennetegn på bedriften, produktet eller tjenesten kan faktisk navnet bli den største verdien din. Det er derfor du må tenke på rettigheter så tidlig som mulig. Husk at registrerte rettigheter ikke bare er en beskyttelse mot etterligninger, men også et verdipapir som kan styrke forhandlingsposisjoner ved forretningssamarbeid, oppkjøp og lisensiering. Husk også at jo mer beskrivende navnet er for produkt eller tjeneste, jo vanskeligere er det å få det varemerkeregistrert. Ved etablering av ny virksomhet kan det være lurt å tenke på rekkefølge på eventuelle registreringer: hvis domene-navnet er viktig, kan det være smart å starte med det. Dels fordi det kan være vanskelig å finne et ledig domenenavn og dels på grunn av såkalt «navnesnapping». Det innebærer at enkelte følger med på ferske registreringer i Brønnøysundregisteret og er raske med å registrere tilsvarende navn som domene, i håp om å kunne selge det senere.
Hva sier ekspertene? Lars Olsen er professor i markedsføring på BI, og har lang erfaring med å se navn i et merkevarepespektiv:
– Det viktigste merkeelementet til enhver merkevare er uten tvil navnet», hevder Olsen.
Navnet er den delen av merkevaren som kundene skal fremkalle fra hukommelsen, og som vi ønsker de skal knytte positive og relevante assosiasjoner til.
Olsen mener at merkenavnet har to hovedfunksjoner:
Det skal hjelpe kundene med å forstå hvilken kategori merkevaren tilhører – for eksempel Elkjøp, TVNorge eller Right Price Tiles
Det skal bidra til å skape relevante, fordelaktige og positive assosiasjoner – for eksempel, Brelett eller PayPal. Noen ganger skal navn bidra til å løfte frem viktige attributter og fordeler – som for eksempel Vita hjertego’ eller Comfyballs. Andre ganger er hele poenget med navnet bare å skape positive følelser hos kundene.
Lars Olsen. Foto @ Eivor Erik
– Hvem blir ikke glad av å høre navnet Bamsemums eller Tusenfryd?, spør Olsen retorisk.
Professoren advarer mot å utvikle nye merkenavn uten å ta hensyn til kulturell kontekst. I Norge må man tenke på om relevante målgrupper legger det samme i merkenavnet som eieren har tenkt seg. Utenlands bør man gjøre grundige språkanalyser og sikre at navnet ikke har en annen betydning enn det man tror. Og som Olsen hevder: «Ikke alle stygge ord står i ordboken!».
Han nevner klassiske eksempler på merkenavnflauser: det japanske reisebyrået Kinki Nippon Tourist Agency, det franske brusmerket Pschitt, det polske godteriet Fart bar og det finske potetsnackset Megapussi.
– Aass fatøl får mange utlendinger til å dra på smilebåndet, og min personlige favoritt er å se transportselskapet Toten Transport med sine trailere på tysk autobaner», humrer Olsen.
Kan bli en dyr “affære”
Tove Pharo Ronde leder NameAbrand, en bedrift som har spesialisert seg på rådgivning rundt utvikling av navn. Få kjenner bedre til muligheter og fallgruver rundt det viktige navnevalget enn henne:
– Når vi jobber med navneutvikling, bør det til enhver tid ligge en strategi under. Hvor skal navnet brukes? I hvilke markeder? Skal det innfri juridiske lover og regler slik at det kan oppnå varemerkeregistrering? Hvilken målgruppe skal navnet rette seg mot? Hvilket språk er ønsket for navnet, og hvilke kjerneverdier skal navnet avspeile?
Hun påpeker at konkurransen ikke lenger er mellom bedrifter, produkter og tjenester, men mellom navn kombinert med god design.
Pharo Ronde regner med at rundt halvparten av en navnutviklingsprosess består av det juridiske arbeidet; kontroller og vurderinger i ulike registre.
– Det er liten vits i å gjennomføre tidkrevende kreative prosesser og fremlegge navnforslag for kunden dersom ikke det juridiske holder mål. Det kan i tillegg bli en særdeles dyr affære. Et godt navn kjennetegnes ved særpreg og registrerbarhet som varemerke, formidling av ønskede verdier, at navnet er lett å huske, uttale og lett å finne som webadresse.
Lederen av NameAbrand minner også om kulturelle aspekter ved navnevalget.
– Det språkmessige bør kontrolleres nøye, slik at navnet ikke har negativ betydning i markedet det skal lanseres.
Pharo Ronde understreker at navnet er selve spydspissen til bedriften eller produktet, i alt som skjer i markedet.
– Det er alltid mulig å endre strategi, posisjonering, profil, pakning og kommunikasjonsplattform underveis, men dersom navnet må endres – fordi det eies av andre, er til forveksling lik et registrert varemerke eller fordi noen hevder innarbeidelse av et uregistrert merke med identisk navn i markedet – ja, da er du faktisk helt tilbake ved utgangspunktet.
Hva med utlandet?
Hvis du sikter mot utlandet bør du vurdere å varemerkeregistrere navnet der også. Det er rimelig å registrere, og det finnes enkle søkeordninger der du ved hjelp av èn søknad kan velge de landene som er aktuelle for deg.
Norge hevder seg godt i EUs «Champions League» for bedrifter. Norge er nemlig blant de seks landene som har fått mest finansiering så langt i år.
Støtten de fem norske bedriftene mottar kommer fra SMB-instrumentet og Fast track to innovation, melder NTB. Begge ordningene er en del av EUs innovasjonsprogram Horisont 2020.EU bevilget i fjor mer enn 220 millioner kroner til 25 norske bedrifter under SMB-instrumentet. Det er en dobling fra året før.
Av mer enn 1000 søkere var Northern.tech, Glucoset og Airtight blant de 65 utvalgte som kom gjennom nåløyet i den andre av fire søknadsrunder i år.
– EU ser etter europeiske game changers, sier Kristin Aamodt, leder for Equinor Technology Ventures, tidligere Statoil Technology Invest til NTB.
Hun var en av flere investorer i juryen som silte prosjekter for finansiering fra SMB-instrumentet tidligere. Hun mener at potensialet er stort hos bedriftene som får finansiering fra EU.
– For å lykkes må bedriftene ha et stort marked, i Europa og globalt. De må også ha spisskompetanse og internasjonal erfaring, sier Aamodt.
Konkurransen er mer utfordrende enn tidligere, fordi bedriftene nå må presentere prosjektene for en jury av investorer, deriblant fem norske.
– Juryen jobber som en investor. De legger bare pengene sine i bedrifter de har tro på. Samtidig er sjansen for å lykkes med EU-finansiering større enn hos en privat investor, og gründeren eller aksjonærene beholder eierskapet i bedriften, sier porteføljeforvalter Anne Worsøe i Bakken & Bæck, som også deltar i juryen.
EU bevilget i fjor mer enn 220 millioner kroner til 25 norske bedrifter under SMB-instrumentet. Det er en dobling fra året før, og Norge var blant de seks landene som fikk mest finansiering dette året.
– Vi er stolte av at norske bedrifter hentet hjem mer midler enn vi betalte for å delta i dette programmet i fjor. Målet er å gjøre det like bra i år, sier Mona Skaret.
Disse fem norske prosjektene har fått EU-finansiering i denne omgangen:
Sikrere Internet of things:
For at internet of things (IoT) -produkter skal forbli sikre må programvaren kunne oppdateres “over-the-air” (OTA). I dag kan millioner av IoT-produkter fjernstyres og misbrukes. Mender.io er verdens første OTA-løsning basert på åpen kildekode.
– EU-finansieringen gjør at Mender.io kan utvikles raskere, sier Thomas Ryd, administrerende direktør i Northern.tech AS, selskapet bak Mender.io.
Tryggere behandling og færre sykehusdøgn:
Glucoset AS har utviklet en sensor for kontinuerlig og sikrere måling av blodsukker til kritisk syke pasienter under operasjoner. Ved å holde blodsukkeret på normale nivåer vil både liv og penger kunne spares. Glucoset ble etablert i 2011 i Trondheim med utspring fra NTNU og har 11 ansatte.
– 23 millioner skal føre selskapet et godt stykke nærmere et ferdig produkt. Vi planlegger å være på markedet i 2021, sier daglig leder Nicolas Elvemo.
Mindre energilekkasje i bygg:
Airtight vil redusere klimaavtrykk og kostnader ved å senke energilekkasjer i bygg med 50 prosent. Gjennom prosjektet vil Airtight tilby eiendomsforvaltere en ny, miljøvennlig og kostnadseffektiv måte å spare energi på.
– Støtten fra EU bidrar til å nå klimamålene våre fortere, samtidig som vi sparer energi for kundene og øker levetiden på byggene deres, sier administrerende direktør Per Magne Helseth.
Bevaring av digital hukommelse på film:
Drammensbaserte Piql tilbyr ultrasikker, langtids datalagring på film, der data verken kan hackes, manipuleres eller slettes. Målet med prosjektet er å perfeksjonere og oppskalere produksjonen av piqlFilm som et ledd i kommersialiseringen. Med seg på laget har de et tysk og et slovakisk firma.
– Fast Track to Innovation-tildelingen er en viktig anerkjennelse av det arbeidet vi har lagt ned innenfor datasikkerhet og digital langtidslagring. Vi kan garantere at støtten på 2,7 millioner Euro vil investeres til fordel for våre sluttkunder, sier Rune Bjerkestrand, administrerende direktør i Piql.
Vannmåling i sanntid:
Tall fra EU viser at over 43 prosent av alle bekker og elver og 33 prosent av alt grunnvann har for høye nivåer av pesticider og nitrat. Det er en risiko for helse og miljø, og koster Europa mer enn 220 millioner Euro årlig. Cautus Geo AS har i samarbeid med en dansk og en nederlandsk aktør, fått midler fra EU til å utvikle et kostnadseffektivt og sikkert system for sanntidsmåling av vannkvalitet.
– Fast Track to Innovation-tildelingen hjelper oss å nå FNs bærekraftsmål om rent vann, samtidig som våre kunder sparer tid og ressurser, sier CTO i Cautus Geo Lars Krangnes.
Om Horisont 2020:
Verdens største forsknings- og innovasjonsprogram
Norge deltar på linje med EU-landene
SMB-programmet er en del av Horisont 2020 med budsjett på rundt 3o milliarder kroner. Norske selskaper har siden etableringen i 2014 hentet hjem nesten 400 millioner.
Programmet retter seg mot innovative bedrifter med internasjonale ambisjoner, og finansierer banebrytende, markedsdrevne prosjekter i alle bransjer.
Fase 1, inntil 50 000 euro går til markedsavklaring
Fase 2 (1 og 2,5 millioner euro) går til gjennomføring og testing
Fast track tro innovation har et budsjett på rundt 5 milliarder kroner.
Programmet retter seg mot industridrevne og tverrsektorielle samarbeidsprosjekter med 3-5 partnere fra 3 land.
Prosjektet (inntil 3 millioner euro) går til pilotering, testing og validering
Bedrifter som får finansiering fra SMB instrumentet og Fast track to innovation får også coaching fra europeisk coach, mentoring, invitasjon til møteplasser med europeiske investorer og bedriftsbesøk hos større europeiske kunder og samarbeidspartnere.
Microsoft er i gang med å bygge en streaming-plattform for spill, Uber og Lyft ønsker å satse på e-scootere og Amazon gjør historie ved å bli det første tech-selskapet til å kjøpe opp rettigheter til å sende Premier Leauge. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Jonas Gahr Støre og Torbjørn Røe Isaksen mener mer forskning og nye løsninger må til. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Tankesmien Agenda
Kampen mot plast i havet engasjerer mange av oss, og har gjort oss mer bevisst på at havet er i endring. – Vi skal forske mer på havet, og vi skal skape nye løsninger, sier partileder Jonas Gahr Støre.
Det er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) enig i. – Det er viktig å ikke miste fokus, sier han.
– Det er en stor fordel for oss at nordmenn er engasjert, og se at frivillige plukker plast og rydder strendene, men vårt mål er åpenbart ikke å sende det norske folk ut hvert år for å rense opp strendene våre. Dette har mer å gjøre med idealisme enn de strukturelle, bærekraftige løsningene, sier Isaksen.
“Vi må Bruke teknologien utviklet i olje- og gass i andre industriområder”
Olje- og gass fortsatt viktig
Det letes fremdeles etter og åpnes nye olje- og gassfelt, men Norge kan ikke leve på olje og gass for alltid. Derfor ønsker Isaksen en større satsing på havet og bruke teknologien fra olje og gass i andre sektorer.
– Jeg tror at en av grunnene til at dette er tiden vi velger å snakke mer om havet, er fordi det har blitt tydelig for oss at vi blir mer og mer økonomisk avhengige av andre råvarer enn olje og gass. Vi går inn i en svært viktig tid hvor vi må anvende teknologien utviklet i olje- og gassektoren i en rekke andre industriområder, sier Isaksen men understreker at olje og gass vil fortsette å være viktig for Norge i flere tiår framover.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen talte under Ocean Week 2018 i Trondheim. Foto: Julie Malvik
Vil sette prislapp på plast
Det er ikke bare plast som påvirker havene våre, men plasten har vekket det norske folk. Det er motiverende, mener partileder Jonas Gahr Støre (AP).
– Hav-politikk engasjerer meg. Så mange av våre muligheter ligger i havet, samtidig er det helt avgjørende at vi klarer å redde havene fra forurensning og plast, sier Støre som deltok på Ocean Week i Trondheim for tredje året på rad.
Havet er i ferd med å bli menneskehetens største søppelplass. Hvert år dumpes åtte millioner tonn plast i havet. Om vi fortsetter som nå, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.
– Jeg tror vi bør fortsette å stimulere et offentlig engasjement til rengjøring av strendene. Sist jeg tok en tur rundt skogen i Oslo, så jeg folk plukke opp plast. Dette er flott, og jeg tror at den slags tankesett bør fortsette. Men da er det nødvendig å skape og implementere mer omfattende mekanismer å håndtere plasten på, sier Støre.
“Ved havna kan det stå et resirkuleringsanlegg”
Han mener at vi gjennom regulatoriske tiltak må etablere en økonomi som vil oppmuntre næringsindustrien og fiskerisektoren, og ikke forurense havene med plast. Når uønsket utslipp av plast er der, er det viktig at de er motivert til å plukke det opp.
– Det handler egentlig om å sette en pris på plast. Det var nødvendig å fastsette en pris på CO2 for å redusere eller eliminere utslipp og utvikle alternative løsninger. Dette må man gjøre annerledes enn med CO2, men det må settes en pris på plast, sier Støre.
– Fartøy som krysser det Indiske hav og Atlanterhavet og som støter på disse plastfjellene, trenger motivasjon til å ikke passere, men å heller samle det opp og levere det på land ved havna der det kan stå et resirkuleringsanlegg. Dette vil være globalt økonomisk.
Nesten 269 000 tonn plast flyter i vannmassene på verdenshavene, og gjør stor skade på fisk, fugl og dyr. Enda mer finnes antakelig på havbunnen, ifølge Forskning.no.
Ønsker et pante-system for plast i Norge
Nesten 50% av all plast kommer fra shipping i nordlige områder. Partilederen mener resirkuleringsanlegg ved havna og et pante-system for plast kan være en løsning på problemet.
– I Norge, akkurat som vi trenger nye ladesystemer for elektriske biler, trenger vi resirkuleringsanlegg i havner for fiskeindustrien, på den måten kan du levere plasten ved havnen på land som du gjør med flasker og bokser når du panter i butikken for å få 1 kr i retur for hver.
– Jeg tror dette er en praktisk måte å gjøre det på, og hvis vi går videre og etablerer dette i Norge, kan dette også fungere som en god forretningsidé andre steder, avslutter Støre.
”Make the ocean great again”
Statsminister Erna Solberg har også uttalt seg om plast-forurensingen og sier dette er noe regjeringen tar på alvor.
– I Norge lever vi ved og med havet. I utallige generasjoner var havet vårt viktigste matfat, vår viktigste transportåre og ikke minst vår viktigste arbeidsplass, skriver hun i et personlig blogginnlegg, og påpeker at selv om havet føles uendelig stort er det også svært sårbart.
Solberg mener at vi må tenke både globalt og lokalt for å løse problemet. – Dette er en gigantisk, global utfordring som vi ikke har annet valg enn å løse. For en Regjering som har løftet hav og havnæringer som en av våre viktigste satsinger fremover er det helt avgjørende. Vi får ikke realisert den rekken av jobber og nye bedrifter vi ser for oss uten at vi løser plastforurensningen av havene.
Ocean Space Centre
Både Jonas Gahr Støre og Torbjørn Røe Isaksen hevder realiseringen av Ocean Space Centre, fremtidens laboratorie- og kunnskapssenter for havrommet, står øverst på listen av hva som skal prioriteres framover, i tillegg til videre satsning på fornybar energi og fiske og fangst.
Tilbake til Trondheim: I det de forlater talerstolen under årets Ocean Week får begge tildelt hver sin caps hvor det står “Make the ocean great again”. Og det er vel akkurat det som må til.
InnoMag har for fjerde gang på rad kåret Norges 25 mest innovative bedrifter. Her er oversikten over de som havnet på den prestisjefylte listen i år.
(Kåringen ble først publisert i årets Innovasjonsmagasin som nå er å få kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet, samt i vår nettbutikk HER. En utvidet versjon av artikkelen finner du i papirutgaven)
Norge går så det suser, men det mangler ikke på utfordringer. Næringslivet står overfor fundamentale endringer og det er slett ikke enkelt å navigere riktig i en verden som preges av utfordringer knyttet til eldrebølgen, klimakriser og globale omveltninger.
Et kjennetegn på de som gjorde det best på årets oversikt, er at de leverer kvalitet og tør å utfordre status quo i et tempo som de bak i feltet sliter med å forstå. I tillegg har de beste innsett verdien av å forene krefter på tvers av tid, rom og posisjon og kanskje viktigst av alt, de tør å satse og de innoverer på mange nivåer og på mange måter.
– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å utvide sitt marked til å omfatte store deler av kloden, sier juryleder Truls Berg, InnoMags ansvarlige redaktør i en kommentar.
I tillegg til Truls Berg besto årets jury av tidligere Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen, næringslivsnestor Svein Aaser, professor Tor W. Andreassen, Jon Trygve Hegnar i Hegnargruppen og Leif Edvinsson, svensk professor og mannen bak begrepet “Intellectual Capital”. InnoMags lesere har også bidratt til kåringen gjennom å nominere sine kandidater.
Norwegian troner listen
Mens Norwegian flyr inn på en 1. plass, dumper Aker BioMarine ned fem plasser fra fjorårets liste. Jotun kommer inn på en tredjeplass og klatrer dermed opp fire plasser sammenliknet med i fjor.
Om hvorfor Norwegian er kåret til årets mest innovative, skriver juryen følgende:
“Norwegian stiger videre og gründeren selv, Bjørn Kjos og hans mannskap styrer med stø kurs i retning en global markedsposisjon. Med innovative, kundevennlige og effektive løsninger, samt tøffe strukturelle grep fortsetter de å utfordre en bransje der nngrodde oppfatninger altfor lenge har fått styre utviklingen.”
Blant årets klatrere var flere overraskelser, både Michelin restauranten Maemo, transportvirksomhetene Hurtigruten, Asko og 350 år gamle Posten er nye på lista. Blant de som i år ikke nådde opp, var aktører som Opera Software, Trigger, Tomra og Kahoot.
Her er årets liste:
Norwegian
Jotun
Kongsberg Gruppen
DNB
Posten
Aker Biomarine
Telenor
ASKO
Maemo
Brønnøysundregisteret
Hurtigruten
Kommuneforlaget
Nortura
Agder Energi
Strawberry
Tine
Miles
Skatteetaten
Bakken & Bæck
MESH
Itera ASA
Sbanken
DNV GL
FERD
Visma
I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og kåret 50 av Norges mest innovative oppstartsbedrifter. Vi gir deg videre en oversikt over teknologitrendene som ekspertene mener vil dominere verden mest i fremtiden og kan også by på innlegg fra noen av Norges beste penner.
INNOVASJONSMAGASINET og www.innomag.no utgis av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin. INNOVASJONSMAGASINET 2018 vil være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med 8 juni og på vår nettbutikk HER.
Årets høydepunkt for norske innovatører er endelig på plass i Narvesen-hyllene, – og det gleder oss mer enn alt annet denne uken.
Misforstå oss rett, vi innser at ukas G7 toppmøte i Canada og sjokkmålinger for Arbeiderpartiet uroer enkelte. Vi forstår også at det umiddelbart er stort at NASAs robotkjøretøy som kult nok lyder navnet Curiosity, har oppdaget organiske molekyler i en eldgammel sjøbunn på Mars, – og sist, men ikke minst viktig for enkelte, vi deler frustrasjonen verdens beste kvinnelige hinderløpere ble utsatt for under Bislett Games i går da de plutselig erfarte at likestillingen ble pushet litt vel langt. Funksjonærene hadde nemlig stilt inn hindrene på herrehøyden 91 centimeter, – vel 25 centimeter over det kvinnene normalt hopper. Vi var til stede, og så frustrasjonen motivere enkelte av utøverne, mens andre valgte å la fadesen ødelegge løpet. Selv om vi er for likestilling, blir dette vel drastisk, – og slett ikke risikofritt, men med fullsatt stadion ble Diamond League-stevnet for øvrig en flott forestilling der flere norske friidrettshelter imponerte både seg selv, Bislett-publikummet og TV-titterne.
Innovasjonsmagasinet startet for 5 år siden basert på et genunit ønske om økt fokus på gründere og endringsagenter – for hva er vel viktigere enn morgendagens næringsliv, innovasjoner som endrer vår verden og entreprenører som tør der andre nøler?
Det er mange nok som sloss for det bestående. Selv om enhver politiker med respekt for sine velgere i dag har innovasjon på agendaen, er faktum at Norge trenger flere innovatører på veien mot 2030. De som tør å satse for å realisere gode ideer, de som skaper verdier og arbeidsplasser. De er også blant heltene i samfunnet!
Innovasjon handler om å bli bedre enn de beste, tørre å tråkke opp nye løyper og om å flytte grenser. De flinkeste blir behørig hyllet i årets utgave av magasinet, og det ligger mye god svette og innsats bak for å klatre til topps på den prestigefylte listen over Norges 25 mest innovative virksomheter.
Enten man er 372 år som Posten Norge eller nystartet rett ut av Altinn, handler det om å koble de beste hodene med nye tanker, og ikke minst handler det om å gjøre om nye tanker til konkrete produkter og tjenester. Også i år har vi også gleden av å presentere 50 av de beste nye virksomhetene, og vi gleder oss til å skrive om de 50 neste oppstartsheltene, – de finnes nemlig der ute, og de bærer alle på den samme drømmen. La oss derfor trekke frem Olav H. Hauges «Det er den draumen». Ikke bare passer det godt for oss endringsagenter, diktet er kåret til Norges beste dikt gjennom tidene;
"Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um."
La oss også minne hverandre på at til tross for at det er en politisk prioritert oppgave å heie frem flere gründere og flere vekstskapere, legger IKKE dagens skattesystem til rette for omstilling og nyskapning. Norske politikere har så langt mislyktes med å sikre tilgang til risikovillig kapital for gründere med høye vekst- og innovasjonsambisjoner, og støtten til de som får slik støtte, deles i altfor stor grad ut etter tombolametoden. Det virker fortsatt å være de selektive støttetiltakene som dominerer, og politikere virker å være mer opptatt av neste ukes VG-oppslag og kortvarige politiske kompromisser.
Vi oppfordrer deg til å svinge innom Narvesen og plukke opp årets viktigste magasin, og minner om at nyskapning ikke kan vedtas. Realiteten er at nyskapning drives frem av dyktige endringsagenter, – det er de som er Norges fremtidsarkitekter og hverdagshelter. La oss sørge for at insentivordningene derfor treffer disse!
Happy reading, – og husk at selv om INNOVASJONSMAGASINET kun treffer Narvesen hyllene en gang i året, finner du på www.innomag.no daglig oppdaterte nyheter om alt det flotte som skjer blant de som inspirerer oss, innoverer og gir oss økt innsikt!
Vi sender ukas innovasjonsblomst til juryene som har hjulpet oss med å plukke ut både de 25 beste i kongeriket og de 50 nye oppstartsbedriftene. Vi ønsker også å takke alle bidragsytere for innsatsen og ønsker lykke til på reisen som jo er alt annet enn risikofri!
Alfred Tolle er bare èn av mange foredragsholdere som kommer på Operaen 12. juni. Foto @ @ MIND Conference/Youtube.
For sjette år på rad arrangeres Future Insight 2030 konferansen, denne gangen i Den Norske Operaen 12. juni. På talerstolen kommer en rekke nasjonale og internasjonale foredragsholdere, inkludert tidligere Google-sjef Alfred Tolle, den norske seriegründeren Jørn Lyseggen og den svenske investoren Johan Sköld fra Venture Chalmers, som sies å ha en finger med i 40 % av svenske emisjoner.
( FUTURE INSIGHT 2030 er i år partner med SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag. Du vil derfor kunne kjøpe adgangsbillett som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside. Billetter til eventet kan du skaffe her)
Tolle er nå leder for initiativet Wisdom Together – en plattform med mål om å knytte sammen bedrifter og initiativ som jobber for å skape en bedre og mer bærekraftig verden. Her er fokuset blant annet på etisk lederskap, og på å bygge en “global bevegelse rundt kollektiv visdom”. Tolle støtter selskaper som coach og konsulent i endringsprosesser som skal sikre bærekraftig ledelse og meningsfylt vekst, noe han også kommer til å snakke mer om under foredraget.
Startupen som endte med hovedkontor i Silicon Valley
I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier. Under Future Insight kommer han til å snakke mer om hvordan man best kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett av digitale spor.
FUTURE INSIGHT 2030 arrangeres av InnoMags eier, Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. I tillegg til Alfred Tolle og Jørn Lyseggen blir også “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, den kjente svenske investoren Johan Sköld og Mads Johansen, CEO i Aker BioMarine, selskapet som ble kåret til Norges mest innovative virksomhet av InnoMag i fjor, å finne på talerstolen.
Teamet i år handler om de store verdenstrendene innen teknologi og hvordan du kan sikre din virksomhets posisjon frem mot 2030.
Mer informasjon om foredragsholderne og påmelding finner du her.
Tre nye katapult-sentre ble offentliggjort av Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Sivakonferansen 5. juni: Ocean Innovation, Sustainable Maritime og DigiCat. Foto: Jarle Nyttingnes.
Bergen Teknologioverføring, NCE Maritime Clean Tech og ÅKP Blue Innovation Arena er tatt opp i ordningen Norsk katapult. De får i oppdrag å etablere nasjonale katapult-sentre som skal hjelpe bedrifter å komme raskere fra idèstadiet og ut i markedet.
De nye katapult-sentrene ble offentliggjort av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Sivakonferansen i Trondheim tirsdag.
– Jeg vil gratulere de tre miljøene med å ha fått et spennende og viktig oppdrag. Havet er et av de viktigste områdene Norge skal satse på i fremtiden. De nye katapult-sentrene vil bidra til at nye løsninger fra havnæringene kan testes, utvikles og overføres til andre bransjer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Katapult-sentrene tilbyr spesialiserte testfasiliteter, kompetanse og nettverk. Målgruppen er særlig små og mellomstore bedrifter over hele landet, men også større bedrifter og forsknings- og utviklingsmiljø.
– De tre nye katapult-sentrene har sterke koblinger til forskning og industri. Dette er solide kompetansemiljø som utfyller den øvrige infrastrukturen for innovasjon i Norge. De vil kunne bidra betydelig til omstilling og utvikling av næringslivet i Norge, sier Stein Terje Dahl, konst. adm. dir. i Siva.
Nærings- og fiskeridepartementet har bevilget 125 millioner kroner til Norsk katapult i 2018. I tillegg til opptak av tre nye sentre, utdeles det om lag 55 millioner til videreutvikling av de eksisterende katapult-sentrene; Manufacturing Technology på Raufoss og Future Materials i Kristiansand og Grimstad.
Dette er de tre nye katapult-sentrene:
Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre i Bergen skal være et nasjonalt senter med fokus på utvikling av nye løsninger for vekst og grønn omstilling innenfor havnæringene. Katapult-senteret vil teste nye løsninger innen for eksempel petroleum, matproduksjon og fornybar energi. Det etableres av Bergen Teknologioverføring (BTO) i nært samarbeid med flere store aktører og næringsklynger.
Sustainable Maritime Norwegian Catapult Centre på Stord skal være et nasjonalt senter innenfor ulike typer energisystem som batteri, brenselsceller og hybride systemer til havnæringene og relatert industri. De tar utgangspunkt i «det grønne skiftet», et område hvor de allerede har etablert betydelig kompetanse og kapasitet. Bak satsningen står klyngen NCE Maritime Clean Tech, i samarbeid med flere ledende forskningsmiljøer.
DigiCat Norwegian Catapult Centre i Ålesund skal være et nasjonalt senter knyttet til bruken av simulering, digitale tvillinger og virtuell prototyping. Det er primært rettet mot havnæringene, men er relevant for hele den norske produksjonsindustrien. Katapult-senteret etableres av ÅKP Blue Innovation Arena, som har med seg flere store samarbeidspartnere fra næringsliv og forskning.
Fra venstre: Konsernsjef Sverre Thornes i KLP, Policy Officer Katerina Kokesova fra EU-kommisjonen, adm. dir. Unn Dehlen fra Gjensidigestiftelsen, porteføljeforvalter Kyrre Lindquist fra Gjensidigestiftelsen, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF, generalsekretær Maria Leander i EIF (European Investment Fund), daglig leder Reidar Stokke i SpareBank1 SMN Invest, konserndirektør Terje Andersen fra Orkla Investments, porteføljeforvalter Robert Meisingset fra MP Pensjon, investeringssjef Nur Ozdemir fra EIF, adm. dir. Anders Lian i SINTEF TTO / SINTEF Venture. Foto: Thor Nielsen / SINTEF
For å utvikle nye og levedyktige teknologibedrifter, har SINTEF lykkes med å etablere et nytt tidligfase-fond med en investeringskapital på 500 millioner kroner. European Investment Fund og en rekke private, norske investorer deltar i fondet.
Det nye såkornfondet får navnet SINTEF Venture V og skal bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater. Fondet vil investere i og utvikle nye bedrifter som baserer sin virksomhet på teknologi med utspring i forskningsmiljøene ved SINTEF og NTNU, skrier NTB.
– Kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av nye bedrifter og arbeidsplasser er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, som myndighetene forventer at vi leverer på, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF.
– Å skaffe kapital til såkornfasen er viktig og spesielt krevende. Vi er svært fornøyd med å ha fått med oss gode, langsiktige investorer som ser potensialet i forskningen vår, sier hun.
Det nye såkornfondet har en investeringskapital på 500 millioner kroner, fordelt på følgende investorer:
European Investment Fund: 155 millioner kroner
SINTEF Venture: 110 millioner
KLP: 75 millioner
Gjensidigestiftelsen: 50 millioner
Sparebankstiftelsen DNB: 40 millioner
SpareBank1 SMN Invest: 30 millioner
MP Pensjon: 20 millioner
Reitan Kapital: 10 millioner
Orkla: 10 millioner
Dette er det femte og største fondet i regi av SINTEF TTO, som er SINTEFs kommersialiseringsenhet. SINTEF Venture IV ble etablert i 2014 sammen med European Investment Fund (EIF) og Sparebank1 SMN, med en investeringskapital på 209 millioner.
Administrerende direktør Anders Lian i SINTEF TTO setter pris på at begge investorene også stilte opp da arbeidet med å få på plass det nye fondet startet.
– Vi har fått styrket investorfelleskapet i det nye fondet, og det er vi veldig godt fornøyd med. Alle investorene har et felles ønske om å bidra til å bygge en robust verdikjede for kommersialisering av teknologi, og det vil være viktig for Norge inn i framtiden, sier Lian.
EIFs største investering i Norge
European Investment Fund (EIF) er EUs instrument for investeringer i egenkapitalfond i EØS-området. Investeringen i SINTEF Venture V, som er EIFs største investering i Norge, er gjort mulig gjennom midler fra InnovFin Equity og finansielle instrumenter under EUs Horizon 2020.
På lanseringsarrangementet i Trondheim, sa EIFs generalsekretær Maria Leander:
– Jeg er svært fornøyd med at vi nå har signert vår første InnovFin egenkapitalavtale i Norge, for å utvikle innovative bedrifter i Norge via SINTEF Venture V.
Fondet skal investere i krevende tidligfase
Fondet SINTEF Venture V skal investere såkornkapital, som er tidligfase investeringer i oppstartbedrifter. Dette er en krevende og avgjørende fase med få aktører og høy risiko, hvor det normalt er vanskelig å skaffe investeringskapital.
Fondets investeringer skal rettes inn mot samfunnsmessige utfordringer i EUs program for forskning og innovasjon Horizon 2020, som for eksempel fornybar energi, helse og IKT.
Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet er bekymret for det nye vedtaket. Foto: Bjørn Thunæs.
Mandag vedtok stortinget forslaget om å begrense innleie av midlertidig arbeidskraft via bemanningsbyråer. – Dette betyr i realiteten en tvangsorganisering av norske arbeidstakere og vil kunne ramme små bedrifter uforholdsmessig hardt, mener Bedriftsforbundet.
– Når et problem i hovedstadens overopphetede byggebransje brukes til å banke gjennom et lovforslag som potensielt kan påføre små bedrifter landet rundt store merkostnader, er det på tide å trekke i nødbremsen, sier administrerende direktør Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet til NTB.
– Debatten vi har vært vitne til den siste uken tegner et virkelighetsbilde som ingen i det norske hverdagsnæringslivet kjenner seg igjen i, legger han til.
Innleie gjennom vikarbyråer står for mellom 1-2 prosent av samlede årsverk i Norge. Det samme tallet for bygg- og anleggsbransjen i Oslo er på 15 prosent. Bedriftsforbundet mener det er urimelig å straffe små bedrifter landet rundt for feil i en enkelt sektor i og ett begrenset geografisk område.
– tvangsorganisering
For oppstramming av bygg- og anleggsbransjen i Oso, har man valgt en løsning som innebærer at kun bedrifter som er bundet av en landsomfattende tariffavtale med fagforeninger kan leie inn midlertidig arbeidskraft fra vikarbyråer. Dette for å få slutt på såkalte nulltimerskontrakter, der de ansatte ikke får lønn mellom oppdragene.
Dette organisasjonskravet blir nå utvidet til å gjelde alle bransjer.
– Forslaget betyr i realiteten en tvangsorganisering. Små bedrifter som allerede er strukket økonomisk, må nå bruke tid og energi på å forhandle frem tariffavtaler for å kunne hente inn midlertidig hjelp fra bemanningsbyråer. Dette er ressurser de med fordel kunne brukt til å skape verdier, mener Thommessen.
– Vi frykter at mange små bedrifter vil oppleve at terskelen for å hente inn midlertidig arbeidskraft til å ta unna de verste toppene blir hevet. Dette vil i sin ytterste konsekvens kunne bety lavere omsetning, lavere verdiskapning og lavere inntekter for felleskapet, sier han.
Vil ikke få store konsekvenser
Mens høyresiden, NHO og Bedriftsforbundet har advart mot endringene, har venstresiden og KrF hyllet vedtaket som en stor seier.
– Å være innleid gir svakere rettigheter til lønn og pensjon og lite forutsigbarhet for fremtiden, for å ta opp boliglån og stifte familie. Det store omfanget av innleid arbeidskraft gir også utfordringer når det gjelder inkludering på arbeidsmarkedet, rekruttering til faglærte yrker, produktivitet og arbeidslivskriminalitet, sier stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) i en pressemelding.
Han mener at den nye loven ikke vil føre til store endringene for hverken store eller små bedrifter.
– Sannheten er at det ikke vil få veldig store konsekvenser. Det viktigste med endringene er at vi får bukt med ordningen hvor folk ikke får lønn mellom oppdrag. Det er en stor seier, som vil sikre mer stabile rammevilkår for arbeidstagerne, sier Reiten til VG.
– For bedrifter som allerede i dag forholder seg til de store forbundene når slike avtaler inngås, vil ikke vårt forslag innebære noen endring. For mindre bedrifter mener vi, i likhet med det regjeringen presiserer i forhold til bygge- og anleggsbransjen, at direkte avtaler med de store forbundene skal være et tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om tidsbegrenset innleie, sier han.
Jøril Korperud Johnsen, kommunikasjonssjef i IKEA bekrefter at selskapet har inngått et samarbeid med norske Snøhetta. Foto @ NTB.
Møbel-giganten IKEA og det norske design- og arkitekturfirmaet Snøhetta bekrefter å ha inngått et nytt samarbeid. Fokuset skal ligge på å gjøre god og bærekraftig design tilgjengelig for folk flest.
De to aktørene holder inntil videre kortene tett til brystet om nøyaktig hva de skal gjøre sammen, men bekrefter at samarbeidet som vil bli presentert i august har kommet et godt stykke på vei, skriver NTB.
– Etter hvert som samarbeidet har utviklet seg har vi sett at vi utfyller hverandre på en veldig god måte, sier Jøril Korperud Johnsen, kommunikasjonssjef i IKEA.
Marius Myking, director of product design i Snøhetta, forteller at det er mange delte verdier som gjør samarbeidet riktig for begge parter. En stor felles interesse er bærekraftig design og hvor viktig rolle dette spiller for samfunnet fremover.
– Både IKEA og Snøhetta er opptatt av å tilgjengeliggjøre god design for folk flest, uten at dette skal gå på bekostning av form og kvalitet. Det er utrolig inspirerende for oss å kunne gjøre dette i fellesskap og lære fra hverandre, sier Myking.
– Vi tror at faglig kunnskapsdeling er en viktig innovasjonstrigger i kreativt arbeid, sier han.
De ferske samarbeidspartnerne har også et mål om å utfordre de etablerte mønstrene når det kommer til design og hjeminnredning.
– Vi nordmenn ønsker å være unike når vi uttrykker oss i våre hjem, men sannheten er at vi gjerne innreder og uttrykker oss ganske likt. IKEA og Snøhetta er nysgjerrige på hva nordmenn drømmer om og hvordan stuene i de norske hjem kan komme til å innredes om vi utfordrer disse konvensjonene, sier Korperud Johnsen.
– Selv om folk vil være unike, er det i hjemmet både lett og fristende å kopiere naboen, det vi har sett på TV eller i boligmagasiner. Vi tror at disse konvensjonene sikkert kan og bør utfordres, sier han.
Utvikler et konkret produkt
I følge Korperud Johnsen og Myking kommer IKEA og Snøhetta til å utvikle et konkret produkt som vil komme de mange menneskene til gode.
– Vi jobber ut ifra et felles konsept og jobber allerede med noen interessante ideer, men foreløpig er de kun på tegnebrettet, sier Myking.
– Når det er sagt, så er det nok ikke lenge til vi kan lette mer på sløret, avslutter Korperud Johnsen.
Microsoft er for første gang på tre år verdt mer enn Googles moderselskap Alphabet, Uber-sjefen bekrefter at selskapet er i rute når det kommer til å notere selskapet på børs neste år, og canadieren som klarte å hacke 500 milloner interne Yahoo-kontoer, har blitt dømt til fem års fengesel. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
