Innovasjonmyter: – Her tar du feil, Steve Jobs!

-

15. juni 2018

I Moskva sparket man i gang VM i fotball og etter 3 uker og 32 kamper skal verdensmesterne kåres med en halv verden som tilskuere, vær dog forsiktig med å sette pengene på Italia og Nederland. I likhet med Norge er ingen av dem med i år.

I Singapore fremstod Nord Koreas diktator og Hjemme Alene-stjernen i Det Hvite Hus denne uken som Tuppen og Lillemor, eller bør vi si tupe’en og LilleKim. Som i sangen blir de nok snart uvenner igjen, – de er jo begge to mindre stabile enn bitcoinmarkedet.

Her hjemme ble tirsdag den store dagen. Da var Operahuset fylt med endringsagenter på Seed Forum Global, og vi i Inspirator (InnoMags utgiver) arrangerte for 6. gang FUTURE INSIGHT 2030 konferansen. Du kan lese mer om alle de flotte talerne her.

På kvelden fikk Olav Thon, Jørn Lyseggen, gründerhøvdingen Berg Moe og 12 andre hver sine priser av Seed Forums duracell-leder, Steinar Korsmo. Spesielt hyggelig at 94-åringen Olav Thon ble utnevnt til århundrets gründer og Jørn Lyseggen fikk prisen som Norges mest vellykkede gründer. Vi gratulerer både prisvinnerne og Steinar Korsmo for litt av en festdag i Operaen.

Samme dag kalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) inn til den årlige eierskapskonferansen og bebudet noe vi har bedt om siden vi startet opp InnoMag, nemlig et mer brukervennlig og serviceorientert virkemiddelapparat. På høy tid, alle som har erfaring med å starte opp virksomheter i Norge vet at innen virkemiddelapparatet er elefanten i rommet nettopp det enorme rommet for forbedringer!

Med til sammen 844 milliarder kroner i samlet verdi og 300 000 ansatte er Norge på mange måter en statsstyrt økonomi, og det gleder oss at næringsministeren nå tar grep. Kudos, Røe Isaksen. Du skal få gode råd på veien av oss, det lover vi våre mange lesere!

Det har også denne uken kommet oss for øret at enkelte har problemer med vår årlige kåring av Norges 25 mest innovative virksomheter. Det er en diskusjon vi hilser velkommen, for det er ingen lett jobb juryen har når de beste skal pekes ut. Mens noen mener at innovasjon mangler en entydig definisjon, går noen så langt som å hevde at slike kåringer er skadelige. Vår ferske konkurrent Shifter har tatt kritikken helt ut i en merkelig kommentar hvor de kaller vår kåring et innovasjonssirkus. I realiteten koker de en syltynn suppe basert på en gedigen feiloppfatning om at all innovasjon kommer fra de nye aktørene, og det gjøres utrolig nok et poeng av at aktører som DNB, Posten og Norwegian er så store at de ikke egentlig innoverer. Til det er det bare å bemerke at selv om Posten er 372 år, er de under nåværende ledelse i høyeste grad en innovativ aktør, og slikt står det etter vår oppfatning respekt av.

Kronikken avslører liten forståelse for alt det flotte innovasjonsarbeidet som gjøres daglig i både offentlig sektor og næringslivet for øvrig. Når vi skriver i innledningen av kriteriet for å bli med er at virksomheten skal være fem år gammel blir det også hjernedødt å nevne aktører som er yngre, – og når man drar frem Kahoot hvor gründeren selv eier 10% av magasinet, blir det hele for dumt, – et raskt blikk i artikkelen ville avslørt at både Kahoot og Kolonial. no ramlet ut av årets liste fordi de egentlig ikke har fornyet seg spesielt mye siden 2016.

Når det gjelder spørsmålet om god innovasjon setter spor og er målbart, vil vi svare et ubetinget ja, på samme måte som god kokkekunst, danseferdigheter og god musikk kan måles.

At slike målinger betegnes som sirkus sier i dette tilfellet mer om Shifters manglende forståelse for fagfeltet, men alle gode sirkus byr jo på klovner, – og i dette tilfelle er det de som står igjen med klovnenese og altfor store sko.

Vi hadde når sant skal sies forventet mer enn surmagete oppstøt, poeng som viser at vår fem siders artikkel ikke engang er lest og dårlig skjult reklame for en av sine eiere, – ukas kaktus og klovnenese er avsendt.

Ukas innovasjonsblomst går til Olav Thon, Jørn Lyseggen og Steinar Korsmo!

Happy Friday!

Valg av navn: lykketreff eller bomskudd?

By

INNOMAG ContentMarketing

-

14. juni 2018

Navnet du velger på produktet, tjenesten eller bedriften din, kan bli til stor hjelp. Eller til et mareritt. Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg på rett spor, og tips og advarsler fra navne-eksperter.

(Skrevet av Jacob Calmeyer, kommunikasjonsrådgiver i Patentstyret. InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Når du skal få innpass i et åpent marked, er navnet et av de viktigste virkemidlene du har. Det er navnet som vil skille deg fra konkurrentene, og som kan gi ønsket identitet eller profil. Navnet kan gi kundene dine signaler om bedriftens forretningsidé, eller om produktet eller tjenestens innhold, og det er navnet som er grunnlaget for den viktige kundelojaliteten.

Hva skal navnet uttrykke?
Skal det si noe om avsenderen eller om mottakeren? Fremstå som friskt og overraskende, eller nøkternt og tillitsvekkende? Bør det peke mot en bransje, et geografisk område eller til en funksjon? Skal navnet antyde svar på et behov eller løsningen av en oppgave? Skal det spille opp mot grafiske virkemidler og logo, eller er fonetisk uttale viktigst? Skal navnet frembringe en følelse, eller først og fremst være lett å huske?

Ofte er det slik at jo mer beskrivende navnet er, jo mindre særpreg har det. For eksempel er «Oslo Bilglass» beskrivende for en virksomhet, og samtidig ganske pregløst og noe mange bedrifter som skifter bilruter kunne kalt seg. Navnet «Ruterknektderimot har fremdeles noe beskrivende ved seg, men er både originalt, konkret og lett å huske. Det samme kan man si om navnet på firmaet som tilbyr juridiske tjenester innen maritim rett: «Rett til Sjøs». Assosiative navn er en annen vei å gå i navneprosessen. Slike navn er mindre beskrivende, men åpner mer for assosiasjoner. Et kjent eksempel er «Oslo sporveier» som ble til «Ruter». Det nye, korte navnet leder tankene mot buss- og trikkeruter, eller det å være i rute. Også Statens Vegvesens «Mesta» er et typisk assosiativt navn, som spiller fritt på verbet «å mestre». Andre eksempler på assosiative navn er «Virke» (tjenestenæringens hovedorganisasjon), «Aleris» (helse- og omsorgstjenester) og Statoils overgang til «Equinor». Noen velger navn som hverken har betydning eller peker mot assosiasjoner, men fyller navnet med innhold gjennom systematisk merkevarebygging. Eksempler på slike navn kan være JIF, Nike og IKEA.

Er navnet ledig?
Når du har sirklet inn mulige navn, er det viktig å undersøke om navnet er i bruk av andre. Velger du et navn som andre i din bransje allerede benytter, kan det oppstå forvekslingsfare i kundegruppen, og du kan bli nektet videre bruk av navnet. I verste fall kan du komme i erstatningsansvar overfor den opprinnelige eieren av navnet. Ved å søke på nettet kan du lett oppdage om navn er i utstrakt bruk. En enkel måte å skaffe seg oversikt over andres registrerte navnerettigheter er å bruke tjenesten Navnesøk. Med ett søk her får du beskjed om navnet er registrert som varemerke, domene-, og foretaksnavn. Det er Patentstyret, NORID og Foretaksregisteret i Brønnøysund som står bak denne tjenesten.

Hva med registrering og rettigheter?
Som kjennetegn på bedriften, produktet eller tjenesten kan faktisk navnet bli den største verdien din. Det er derfor du må tenke på rettigheter så tidlig som mulig. Husk at registrerte rettigheter ikke bare er en beskyttelse mot etterligninger, men også et verdipapir som kan styrke forhandlingsposisjoner ved forretningssamarbeid, oppkjøp og lisensiering. Husk også at jo mer beskrivende navnet er for produkt eller tjeneste, jo vanskeligere er det å få det varemerkeregistrert. Ved etablering av ny virksomhet kan det være lurt å tenke på rekkefølge på eventuelle registreringer: hvis domene-navnet er viktig, kan det være smart å starte med det. Dels fordi det kan være vanskelig å finne et ledig domenenavn og dels på grunn av såkalt «navnesnapping». Det innebærer at enkelte følger med på ferske registreringer i Brønnøysundregisteret og er raske med å registrere tilsvarende navn som domene, i håp om å kunne selge det senere.

Hva sier ekspertene?
Lars Olsen er professor i markedsføring på BI, og har lang erfaring med å se navn i et merkevarepespektiv:

– Det viktigste merkeelementet til enhver merkevare er uten tvil navnet», hevder Olsen.

Navnet er den delen av merkevaren som kundene skal fremkalle fra hukommelsen, og som vi ønsker de skal knytte positive og relevante assosiasjoner til.

Olsen mener at merkenavnet har to hovedfunksjoner:

Det skal hjelpe kundene med å forstå hvilken kategori merkevaren tilhører – for eksempel Elkjøp, TVNorge eller Right Price Tiles
Det skal bidra til å skape relevante, fordelaktige og positive assosiasjoner – for eksempel, Brelett eller PayPal. Noen ganger skal navn bidra til å løfte frem viktige attributter og fordeler – som for eksempel Vita hjertego’ eller Comfyballs. Andre ganger er hele poenget med navnet bare å skape positive følelser hos kundene.

– Hvem blir ikke glad av å høre navnet Bamsemums eller Tusenfryd?, spør Olsen retorisk.

Professoren advarer mot å utvikle nye merkenavn uten å ta hensyn til kulturell kontekst. I Norge må man tenke på om relevante målgrupper legger det samme i merkenavnet som eieren har tenkt seg. Utenlands bør man gjøre grundige språkanalyser og sikre at navnet ikke har en annen betydning enn det man tror. Og som Olsen hevder: «Ikke alle stygge ord står i ordboken!».

Han nevner klassiske eksempler på merkenavnflauser: det japanske reisebyrået Kinki Nippon Tourist Agency, det franske brusmerket Pschitt, det polske godteriet Fart bar og det finske potetsnackset Megapussi.

– Aass fatøl får mange utlendinger til å dra på smilebåndet, og min personlige favoritt er å se transportselskapet Toten Transport med sine trailere på tysk autobaner», humrer Olsen.

Kan bli en dyr “affære”

Tove Pharo Ronde leder NameAbrand, en bedrift som har spesialisert seg på rådgivning rundt utvikling av navn. Få kjenner bedre til muligheter og fallgruver rundt det viktige navnevalget enn henne:

– Når vi jobber med navneutvikling, bør det til enhver tid ligge en strategi under. Hvor skal navnet brukes? I hvilke markeder? Skal det innfri juridiske lover og regler slik at det kan oppnå varemerkeregistrering? Hvilken målgruppe skal navnet rette seg mot? Hvilket språk er ønsket for navnet, og hvilke kjerneverdier skal navnet avspeile?

Hun påpeker at konkurransen ikke lenger er mellom bedrifter, produkter og tjenester, men mellom navn kombinert med god design.

Pharo Ronde regner med at rundt halvparten av en navnutviklingsprosess består av det juridiske arbeidet; kontroller og vurderinger i ulike registre.

– Det er liten vits i å gjennomføre tidkrevende kreative prosesser og fremlegge navnforslag for kunden dersom ikke det juridiske holder mål. Det kan i tillegg bli en særdeles dyr affære. Et godt navn kjennetegnes ved særpreg og registrerbarhet som varemerke, formidling av ønskede verdier, at navnet er lett å huske, uttale og lett å finne som webadresse.

Lederen av NameAbrand minner også om kulturelle aspekter ved navnevalget.

– Det språkmessige bør kontrolleres nøye, slik at navnet ikke har negativ betydning i markedet det skal lanseres.

Pharo Ronde understreker at navnet er selve spydspissen til bedriften eller produktet, i alt som skjer i markedet.

– Det er alltid mulig å endre strategi, posisjonering, profil, pakning og kommunikasjonsplattform underveis, men dersom navnet må endres – fordi det eies av andre, er til forveksling lik et registrert varemerke eller fordi noen hevder innarbeidelse av et uregistrert merke med identisk navn i markedet – ja, da er du faktisk helt tilbake ved utgangspunktet.

Hva med utlandet?

Hvis du sikter mot utlandet bør du vurdere å varemerkeregistrere navnet der også. Det er rimelig å registrere, og det finnes enkle søkeordninger der du ved hjelp av èn søknad kan velge de landene som er aktuelle for deg.

Disse fem norske bedriftene har til sammen hentet 75 millioner fra EUs Horizon 2020 i år

By

-

12. juni 2018

Norge hevder seg godt i EUs «Champions League» for bedrifter. Norge er nemlig blant de seks landene som har fått mest finansiering så langt i år.

Støtten de fem norske bedriftene mottar kommer fra SMB-instrumentet og Fast track to innovation, melder NTB. Begge ordningene er en del av EUs innovasjonsprogram Horisont 2020.EU bevilget i fjor mer enn 220 millioner kroner til 25 norske bedrifter under SMB-instrumentet. Det er en dobling fra året før.

Av mer enn 1000 søkere var Northern.tech, Glucoset og Airtight blant de 65 utvalgte som kom gjennom nåløyet i den andre av fire søknadsrunder i år.

– EU ser etter europeiske game changers, sier Kristin Aamodt, leder for Equinor Technology Ventures, tidligere Statoil Technology Invest til NTB.

Hun var en av flere investorer i juryen som silte prosjekter for finansiering fra SMB-instrumentet tidligere. Hun mener at potensialet er stort hos bedriftene som får finansiering fra EU.

– For å lykkes må bedriftene ha et stort marked, i Europa og globalt. De må også ha spisskompetanse og internasjonal erfaring, sier Aamodt.

Konkurransen er mer utfordrende enn tidligere, fordi bedriftene nå må presentere prosjektene for en jury av investorer, deriblant fem norske.

– Juryen jobber som en investor. De legger bare pengene sine i bedrifter de har tro på. Samtidig er sjansen for å lykkes med EU-finansiering større enn hos en privat investor, og gründeren eller aksjonærene beholder eierskapet i bedriften, sier porteføljeforvalter Anne Worsøe i Bakken & Bæck, som også deltar i juryen.

EU bevilget i fjor mer enn 220 millioner kroner til 25 norske bedrifter under SMB-instrumentet. Det er en dobling fra året før, og Norge var blant de seks landene som fikk mest finansiering dette året.

– Vi er stolte av at norske bedrifter hentet hjem mer midler enn vi betalte for å delta i dette programmet i fjor. Målet er å gjøre det like bra i år, sier Mona Skaret.

Disse fem norske prosjektene har fått EU-finansiering i denne omgangen:

Sikrere Internet of things:

For at internet of things (IoT) -produkter skal forbli sikre må programvaren kunne oppdateres “over-the-air” (OTA). I dag kan millioner av IoT-produkter fjernstyres og misbrukes. Mender.io er verdens første OTA-løsning basert på åpen kildekode.

– EU-finansieringen gjør at Mender.io kan utvikles raskere, sier Thomas Ryd, administrerende direktør i Northern.tech AS, selskapet bak Mender.io.

Tryggere behandling og færre sykehusdøgn:

Glucoset AS har utviklet en sensor for kontinuerlig og sikrere måling av blodsukker til kritisk syke pasienter under operasjoner. Ved å holde blodsukkeret på normale nivåer vil både liv og penger kunne spares. Glucoset ble etablert i 2011 i Trondheim med utspring fra NTNU og har 11 ansatte.

– 23 millioner skal føre selskapet et godt stykke nærmere et ferdig produkt. Vi planlegger å være på markedet i 2021, sier daglig leder Nicolas Elvemo.

Mindre energilekkasje i bygg:

Airtight vil redusere klimaavtrykk og kostnader ved å senke energilekkasjer i bygg med 50 prosent. Gjennom prosjektet vil Airtight tilby eiendomsforvaltere en ny, miljøvennlig og kostnadseffektiv måte å spare energi på.

– Støtten fra EU bidrar til å nå klimamålene våre fortere, samtidig som vi sparer energi for kundene og øker levetiden på byggene deres, sier administrerende direktør Per Magne Helseth.

Bevaring av digital hukommelse på film:

Drammensbaserte Piql tilbyr ultrasikker, langtids datalagring på film, der data verken kan hackes, manipuleres eller slettes. Målet med prosjektet er å perfeksjonere og oppskalere produksjonen av piqlFilm som et ledd i kommersialiseringen. Med seg på laget har de et tysk og et slovakisk firma.

– Fast Track to Innovation-tildelingen er en viktig anerkjennelse av det arbeidet vi har lagt ned innenfor datasikkerhet og digital langtidslagring. Vi kan garantere at støtten på 2,7 millioner Euro vil investeres til fordel for våre sluttkunder, sier Rune Bjerkestrand, administrerende direktør i Piql.

Vannmåling i sanntid:

Tall fra EU viser at over 43 prosent av alle bekker og elver og 33 prosent av alt grunnvann har for høye nivåer av pesticider og nitrat. Det er en risiko for helse og miljø, og koster Europa mer enn 220 millioner Euro årlig. Cautus Geo AS har i samarbeid med en dansk og en nederlandsk aktør, fått midler fra EU til å utvikle et kostnadseffektivt og sikkert system for sanntidsmåling av vannkvalitet.

– Fast Track to Innovation-tildelingen hjelper oss å nå FNs bærekraftsmål om rent vann, samtidig som våre kunder sparer tid og ressurser, sier CTO i Cautus Geo Lars Krangnes.

Om Horisont 2020:

Verdens største forsknings- og innovasjonsprogram
Norge deltar på linje med EU-landene
SMB-programmet er en del av Horisont 2020 med budsjett på rundt 3o milliarder kroner. Norske selskaper har siden etableringen i 2014 hentet hjem nesten 400 millioner.
Programmet retter seg mot innovative bedrifter med internasjonale ambisjoner, og finansierer banebrytende, markedsdrevne prosjekter i alle bransjer.
Fase 1, inntil 50 000 euro går til markedsavklaring
Fase 2 (1 og 2,5 millioner euro) går til gjennomføring og testing
Fast track tro innovation har et budsjett på rundt 5 milliarder kroner.
Programmet retter seg mot industridrevne og tverrsektorielle samarbeidsprosjekter med 3-5 partnere fra 3 land.
Prosjektet (inntil 3 millioner euro) går til pilotering, testing og validering
Bedrifter som får finansiering fra SMB instrumentet og Fast track to innovation får også coaching fra europeisk coach, mentoring, invitasjon til møteplasser med europeiske investorer og bedriftsbesøk hos større europeiske kunder og samarbeidspartnere.

7 nyheter du bør få med deg

By

5. Verdens største bitcoin-selskap Bitmain Technologies, ledet av 32-åringen Jihan Wu, melder om at de vurderer å å gå på børs neste år.

-

11. juni 2018

Microsoft er i gang med å bygge en streaming-plattform for spill, Uber og Lyft ønsker å satse på e-scootere og Amazon gjør historie ved å bli det første tech-selskapet til å kjøpe opp rettigheter til å sende Premier Leauge. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Microsoft er i gang med å bygge en ny plattform for streaming av spill, bekrefter selskapet. Plattformen skal gjøre det mulig å streame spill fra hvilket som helst verktøy inkludert Xbox, PCer og telefoner.

2. Uber og Lyft melder om at de ønsker å satse på e-scootere i tiden fremover. Begge har sagt at de har søkt om tillatelse til å operere med elektriske sykler i den amerikanske byen San Fransisco.

3. Overvåkningsgruppen China Labor Watch har avdekket svært kritikkverdige forhold på en fabrikk i Kina som lager Amazon-produkter. Arbeiderne skal blant annet ha blitt tvunget til å jobbe opptil tre ganger så mye overtid enn hva som er lovlig på en fabrikk som ikke er klassifisert som sikkert nok for folk å arbeide på.

4. Google har akkurat offentliggjort et nytt sett av retningslinjer som skal hjelpe de ansatte med å bruke AI-teknologi på en bærekraftig og sikker måte.

6. Amazon gjør historie etter å ha blitt det aller første tech-selskapet til å kjøpe opp rettigheter til å streame Premier Leauge i Storbritannia i 2019.

7. Forskere mener nå at kunstig intelligens kan oppdage kreft bedre enn helsepersonell på noen områder. Det gjelder blant annet hudkreft, brystkreft og tarmkreft.

Hav i endring: – Vi må skape nye løsninger, mener politikerne

By

Julie Malvik

-

11. juni 2018

Attachment-1_1 — Jonas Gahr Støre og Torbjørn Røe Isaksen mener mer forskning og nye løsninger må til. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Tankesmien Agenda

Kampen mot plast i havet engasjerer mange av oss, og har gjort oss mer bevisst på at havet er i endring. – Vi skal forske mer på havet, og vi skal skape nye løsninger, sier partileder Jonas Gahr Støre.

Det er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) enig i. – Det er viktig å ikke miste fokus, sier han.

– Det er en stor fordel for oss at nordmenn er engasjert, og se at frivillige plukker plast og rydder strendene, men vårt mål er åpenbart ikke å sende det norske folk ut hvert år for å rense opp strendene våre. Dette har mer å gjøre med idealisme enn de strukturelle, bærekraftige løsningene, sier Isaksen.

“Vi må Bruke teknologien utviklet i olje- og gass i andre industriområder”

Olje- og gass fortsatt viktig

Det letes fremdeles etter og åpnes nye olje- og gassfelt, men Norge kan ikke leve på olje og gass for alltid. Derfor ønsker Isaksen en større satsing på havet og bruke teknologien fra olje og gass i andre sektorer.

– Jeg tror at en av grunnene til at dette er tiden vi velger å snakke mer om havet, er fordi det har blitt tydelig for oss at vi blir mer og mer økonomisk avhengige av andre råvarer enn olje og gass. Vi går inn i en svært viktig tid hvor vi må anvende teknologien utviklet i olje- og gassektoren i en rekke andre industriområder, sier Isaksen men understreker at olje og gass vil fortsette å være viktig for Norge i flere tiår framover.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen talte under Ocean Week 2018 i Trondheim. Foto: Julie Malvik

Vil sette prislapp på plast

Det er ikke bare plast som påvirker havene våre, men plasten har vekket det norske folk. Det er motiverende, mener partileder Jonas Gahr Støre (AP).

– Hav-politikk engasjerer meg. Så mange av våre muligheter ligger i havet, samtidig er det helt avgjørende at vi klarer å redde havene fra forurensning og plast, sier Støre som deltok på Ocean Week i Trondheim for tredje året på rad.

Havet er i ferd med å bli menneskehetens største søppelplass. Hvert år dumpes åtte millioner tonn plast i havet. Om vi fortsetter som nå, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

– Jeg tror vi bør fortsette å stimulere et offentlig engasjement til rengjøring av strendene. Sist jeg tok en tur rundt skogen i Oslo, så jeg folk plukke opp plast. Dette er flott, og jeg tror at den slags tankesett bør fortsette. Men da er det nødvendig å skape og implementere mer omfattende mekanismer å håndtere plasten på, sier Støre.

“Ved havna kan det stå et resirkuleringsanlegg”

Han mener at vi gjennom regulatoriske tiltak må etablere en økonomi som vil oppmuntre næringsindustrien og fiskerisektoren, og ikke forurense havene med plast. Når uønsket utslipp av plast er der, er det viktig at de er motivert til å plukke det opp.

– Det handler egentlig om å sette en pris på plast. Det var nødvendig å fastsette en pris på CO2 for å redusere eller eliminere utslipp og utvikle alternative løsninger. Dette må man gjøre annerledes enn med CO2, men det må settes en pris på plast, sier Støre.

– Fartøy som krysser det Indiske hav og Atlanterhavet og som støter på disse plastfjellene, trenger motivasjon til å ikke passere, men å heller samle det opp og levere det på land ved havna der det kan stå et resirkuleringsanlegg. Dette vil være globalt økonomisk.

Nesten 269 000 tonn plast flyter i vannmassene på verdenshavene, og gjør stor skade på fisk, fugl og dyr. Enda mer finnes antakelig på havbunnen, ifølge Forskning.no.

Ønsker et pante-system for plast i Norge

Nesten 50% av all plast kommer fra shipping i nordlige områder. Partilederen mener resirkuleringsanlegg ved havna og et pante-system for plast kan være en løsning på problemet.

– I Norge, akkurat som vi trenger nye ladesystemer for elektriske biler, trenger vi resirkuleringsanlegg i havner for fiskeindustrien, på den måten kan du levere plasten ved havnen på land som du gjør med flasker og bokser når du panter i butikken for å få 1 kr i retur for hver.

– Jeg tror dette er en praktisk måte å gjøre det på, og hvis vi går videre og etablerer dette i Norge, kan dette også fungere som en god forretningsidé andre steder, avslutter Støre.

”Make the ocean great again”

Statsminister Erna Solberg har også uttalt seg om plast-forurensingen og sier dette er noe regjeringen tar på alvor.

– I Norge lever vi ved og med havet. I utallige generasjoner var havet vårt viktigste matfat, vår viktigste transportåre og ikke minst vår viktigste arbeidsplass, skriver hun i et personlig blogginnlegg, og påpeker at selv om havet føles uendelig stort er det også svært sårbart.

Solberg mener at vi må tenke både globalt og lokalt for å løse problemet. – Dette er en gigantisk, global utfordring som vi ikke har annet valg enn å løse. For en Regjering som har løftet hav og havnæringer som en av våre viktigste satsinger fremover er det helt avgjørende. Vi får ikke realisert den rekken av jobber og nye bedrifter vi ser for oss uten at vi løser plastforurensningen av havene.

Ocean Space Centre

Både Jonas Gahr Støre og Torbjørn Røe Isaksen hevder realiseringen av Ocean Space Centre, fremtidens laboratorie- og kunnskapssenter for havrommet, står øverst på listen av hva som skal prioriteres framover, i tillegg til videre satsning på fornybar energi og fiske og fangst.

Tilbake til Trondheim: I det de forlater talerstolen under årets Ocean Week får begge tildelt hver sin caps hvor det står “Make the ocean great again”. Og det er vel akkurat det som må til.

Dette er Norges 25 mest innovative virksomheter

By

-

8. juni 2018

InnoMag har for fjerde gang på rad kåret Norges 25 mest innovative bedrifter. Her er oversikten over de som havnet på den prestisjefylte listen i år.

(Kåringen ble først publisert i årets Innovasjonsmagasin som nå er å få kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet, samt i vår nettbutikk HER. En utvidet versjon av artikkelen finner du i papirutgaven)

Norge går så det suser, men det mangler ikke på utfordringer. Næringslivet står overfor fundamentale endringer og det er slett ikke enkelt å navigere riktig i en verden som preges av utfordringer knyttet til eldrebølgen, klimakriser og globale omveltninger.

Et kjennetegn på de som gjorde det best på årets oversikt, er at de leverer kvalitet og tør å utfordre status quo i et tempo som de bak i feltet sliter med å forstå. I tillegg har de beste innsett verdien av å forene krefter på tvers av tid, rom og posisjon og kanskje viktigst av alt, de tør å satse og de innoverer på mange nivåer og på mange måter.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å utvide sitt marked til å omfatte store deler av kloden, sier juryleder Truls Berg, InnoMags ansvarlige redaktør i en kommentar.

I tillegg til Truls Berg besto årets jury av tidligere Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen, næringslivsnestor Svein Aaser, professor Tor W. Andreassen, Jon Trygve Hegnar i Hegnargruppen og Leif Edvinsson, svensk professor og mannen bak begrepet “Intellectual Capital”. InnoMags lesere har også bidratt til kåringen gjennom å nominere sine kandidater.

Norwegian troner listen

Mens Norwegian flyr inn på en 1. plass, dumper Aker BioMarine ned fem plasser fra fjorårets liste. Jotun kommer inn på en tredjeplass og klatrer dermed opp fire plasser sammenliknet med i fjor.

Om hvorfor Norwegian er kåret til årets mest innovative, skriver juryen følgende:

“Norwegian stiger videre og gründeren selv, Bjørn Kjos og hans mannskap styrer med stø kurs i retning en global markedsposisjon. Med innovative, kundevennlige og effektive løsninger, samt tøffe strukturelle grep fortsetter de å utfordre en bransje der nngrodde oppfatninger altfor lenge har fått styre utviklingen.”

Blant årets klatrere var flere overraskelser, både Michelin restauranten Maemo, transportvirksomhetene Hurtigruten, Asko og 350 år gamle Posten er nye på lista. Blant de som i år ikke nådde opp, var aktører som Opera Software, Trigger, Tomra og Kahoot.

Her er årets liste:

Norwegian
Jotun
Kongsberg Gruppen
DNB
Posten
Aker Biomarine
Telenor
ASKO
Maemo
Brønnøysundregisteret
Hurtigruten
Kommuneforlaget
Nortura
Agder Energi
Strawberry
Tine
Miles
Skatteetaten
Bakken & Bæck
MESH
Itera ASA
Sbanken
DNV GL
FERD
Visma

I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og kåret 50 av Norges mest innovative oppstartsbedrifter. Vi gir deg videre en oversikt over teknologitrendene som ekspertene mener vil dominere verden mest i fremtiden og kan også by på innlegg fra noen av Norges beste penner.

INNOVASJONSMAGASINET og www.innomag.no utgis av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin. INNOVASJONSMAGASINET 2018 vil være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med 8 juni og på vår nettbutikk HER.

Ukens lederkommentar: Om årets norske høydepunkt, himmelske hekkhøyder og hverdagshelter

By

-

8. juni 2018

Årets høydepunkt for norske innovatører er endelig på plass i Narvesen-hyllene, – og det gleder oss mer enn alt annet denne uken.

Misforstå oss rett, vi innser at ukas G7 toppmøte i Canada og sjokkmålinger for Arbeiderpartiet uroer enkelte. Vi forstår også at det umiddelbart er stort at NASAs robotkjøretøy som kult nok lyder navnet Curiosity, har oppdaget organiske molekyler i en eldgammel sjøbunn på Mars, – og sist, men ikke minst viktig for enkelte, vi deler frustrasjonen verdens beste kvinnelige hinderløpere ble utsatt for under Bislett Games i går da de plutselig erfarte at likestillingen ble pushet litt vel langt. Funksjonærene hadde nemlig stilt inn hindrene på herrehøyden 91 centimeter, – vel 25 centimeter over det kvinnene normalt hopper. Vi var til stede, og så frustrasjonen motivere enkelte av utøverne, mens andre valgte å la fadesen ødelegge løpet. Selv om vi er for likestilling, blir dette vel drastisk, – og slett ikke risikofritt, men med fullsatt stadion ble Diamond League-stevnet for øvrig en flott forestilling der flere norske friidrettshelter imponerte både seg selv, Bislett-publikummet og TV-titterne.

Innovasjonsmagasinet startet for 5 år siden basert på et genunit ønske om økt fokus på gründere og endringsagenter – for hva er vel viktigere enn morgendagens næringsliv, innovasjoner som endrer vår verden og entreprenører som tør der andre nøler?

Det er mange nok som sloss for det bestående. Selv om enhver politiker med respekt for sine velgere i dag har innovasjon på agendaen, er faktum at Norge trenger flere innovatører på veien mot 2030. De som tør å satse for å realisere gode ideer, de som skaper verdier og arbeidsplasser. De er også blant heltene i samfunnet!

Innovasjon handler om å bli bedre enn de beste, tørre å tråkke opp nye løyper og om å flytte grenser. De flinkeste blir behørig hyllet i årets utgave av magasinet, og det ligger mye god svette og innsats bak for å klatre til topps på den prestigefylte listen over Norges 25 mest innovative virksomheter.

Enten man er 372 år som Posten Norge eller nystartet rett ut av Altinn, handler det om å koble de beste hodene med nye tanker, og ikke minst handler det om å gjøre om nye tanker til konkrete produkter og tjenester. Også i år har vi også gleden av å presentere 50 av de beste nye virksomhetene, og vi gleder oss til å skrive om de 50 neste oppstartsheltene, – de finnes nemlig der ute, og de bærer alle på den samme drømmen. La oss derfor trekke frem Olav H. Hauges «Det er den draumen». Ikke bare passer det godt for oss endringsagenter, diktet er kåret til Norges beste dikt gjennom tidene;

"Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at berget skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ein morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um."

La oss også minne hverandre på at til tross for at det er en politisk prioritert oppgave å heie frem flere gründere og flere vekstskapere, legger IKKE dagens skattesystem til rette for omstilling og nyskapning. Norske politikere har så langt mislyktes med å sikre tilgang til risikovillig kapital for gründere med høye vekst- og innovasjonsambisjoner, og støtten til de som får slik støtte, deles i altfor stor grad ut etter tombolametoden. Det virker fortsatt å være de selektive støttetiltakene som dominerer, og politikere virker å være mer opptatt av neste ukes VG-oppslag og kortvarige politiske kompromisser.

Vi oppfordrer deg til å svinge innom Narvesen og plukke opp årets viktigste magasin, og minner om at nyskapning ikke kan vedtas. Realiteten er at nyskapning drives frem av dyktige endringsagenter, – det er de som er Norges fremtidsarkitekter og hverdagshelter. La oss sørge for at insentivordningene derfor treffer disse!

Happy reading, – og husk at selv om INNOVASJONSMAGASINET kun treffer Narvesen hyllene en gang i året, finner du på www.innomag.no daglig oppdaterte nyheter om alt det flotte som skjer blant de som inspirerer oss, innoverer og gir oss økt innsikt!

Vi sender ukas innovasjonsblomst til juryene som har hjulpet oss med å plukke ut både de 25 beste i kongeriket og de 50 nye oppstartsbedriftene. Vi ønsker også å takke alle bidragsytere for innsatsen og ønsker lykke til på reisen som jo er alt annet enn risikofri!

Happy Friday!

Disse møter du i Operaen 12. juni

By

INNOMAG ContentMarketing

-

6. juni 2018

tolle-640x360 — Alfred Tolle er bare èn av mange foredragsholdere som kommer på Operaen 12. juni. Foto @ @ MIND Conference/Youtube.

For sjette år på rad arrangeres Future Insight 2030 konferansen, denne gangen i Den Norske Operaen 12. juni. På talerstolen kommer en rekke nasjonale og internasjonale foredragsholdere, inkludert tidligere Google-sjef Alfred Tolle, den norske seriegründeren Jørn Lyseggen og den svenske investoren Johan Sköld fra Venture Chalmers, som sies å ha en finger med i 40 % av svenske emisjoner.

( FUTURE INSIGHT 2030 er i år partner med SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag. Du vil derfor kunne kjøpe adgangsbillett som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside. Billetter til eventet kan du skaffe her)

Det er første gang Operaen fylles med gründere, investorer og innovatører – og det meldes om over 100 talere fra over 20 land. Alfred Tolle, den tidligere Google-sjefen som sa opp toppjobben fordi han ville utgjøre en forskjell i verden, er en av flere som du vil møte på scenen denne dagen.

Tolle er nå leder for initiativet Wisdom Together – en plattform med mål om å knytte sammen bedrifter og initiativ som jobber for å skape en bedre og mer bærekraftig verden. Her er fokuset blant annet på etisk lederskap, og på å bygge en “global bevegelse rundt kollektiv visdom”. Tolle støtter selskaper som coach og konsulent i endringsprosesser som skal sikre bærekraftig ledelse og meningsfylt vekst, noe han også kommer til å snakke mer om under foredraget.

Startupen som endte med hovedkontor i Silicon Valley

Jørn Lyseggen er en av de andre foredragsholderne som du kan vente deg å se på scenen den 12. juni. Trysil-gutten grunnla Meltwater med en startkapital på bare femten tusen dollar i 2001. I dag har selskapet over femti kontorer verden over og hovedkvarter i Silicon Valley.

I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier. Under Future Insight kommer han til å snakke mer om hvordan man best kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett av digitale spor.

FUTURE INSIGHT 2030 arrangeres av InnoMags eier, Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. I tillegg til Alfred Tolle og Jørn Lyseggen blir også “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, den kjente svenske investoren Johan Sköld og Mads Johansen, CEO i Aker BioMarine, selskapet som ble kåret til Norges mest innovative virksomhet av InnoMag i fjor, å finne på talerstolen.

Teamet i år handler om de store verdenstrendene innen teknologi og hvordan du kan sikre din virksomhets posisjon frem mot 2030.

Mer informasjon om foredragsholderne og påmelding finner du her.

Nye katapult-sentre skal gjøre teknologi fra havnæringene tilgjengelig for flere bransjer

By

-

6. juni 2018

a5be03c2-64c4-48a9-b77e-02f58acb8b5a — Tre nye katapult-sentre ble offentliggjort av Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Sivakonferansen 5. juni: Ocean Innovation, Sustainable Maritime og DigiCat. Foto: Jarle Nyttingnes.

Bergen Teknologioverføring, NCE Maritime Clean Tech og ÅKP Blue Innovation Arena er tatt opp i ordningen Norsk katapult. De får i oppdrag å etablere nasjonale katapult-sentre som skal hjelpe bedrifter å komme raskere fra idèstadiet og ut i markedet.

De nye katapult-sentrene ble offentliggjort av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Sivakonferansen i Trondheim tirsdag.

– Jeg vil gratulere de tre miljøene med å ha fått et spennende og viktig oppdrag. Havet er et av de viktigste områdene Norge skal satse på i fremtiden. De nye katapult-sentrene vil bidra til at nye løsninger fra havnæringene kan testes, utvikles og overføres til andre bransjer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Katapult-sentrene tilbyr spesialiserte testfasiliteter, kompetanse og nettverk. Målgruppen er særlig små og mellomstore bedrifter over hele landet, men også større bedrifter og forsknings- og utviklingsmiljø.

– De tre nye katapult-sentrene har sterke koblinger til forskning og industri. Dette er solide kompetansemiljø som utfyller den øvrige infrastrukturen for innovasjon i Norge. De vil kunne bidra betydelig til omstilling og utvikling av næringslivet i Norge, sier Stein Terje Dahl, konst. adm. dir. i Siva.

Nærings- og fiskeridepartementet har bevilget 125 millioner kroner til Norsk katapult i 2018. I tillegg til opptak av tre nye sentre, utdeles det om lag 55 millioner til videreutvikling av de eksisterende katapult-sentrene; Manufacturing Technology på Raufoss og Future Materials i Kristiansand og Grimstad.

Dette er de tre nye katapult-sentrene:

Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre i Bergen skal være et nasjonalt senter med fokus på utvikling av nye løsninger for vekst og grønn omstilling innenfor havnæringene. Katapult-senteret vil teste nye løsninger innen for eksempel petroleum, matproduksjon og fornybar energi. Det etableres av Bergen Teknologioverføring (BTO) i nært samarbeid med flere store aktører og næringsklynger.

Sustainable Maritime Norwegian Catapult Centre på Stord skal være et nasjonalt senter innenfor ulike typer energisystem som batteri, brenselsceller og hybride systemer til havnæringene og relatert industri. De tar utgangspunkt i «det grønne skiftet», et område hvor de allerede har etablert betydelig kompetanse og kapasitet. Bak satsningen står klyngen NCE Maritime Clean Tech, i samarbeid med flere ledende forskningsmiljøer.

DigiCat Norwegian Catapult Centre i Ålesund skal være et nasjonalt senter knyttet til bruken av simulering, digitale tvillinger og virtuell prototyping. Det er primært rettet mot havnæringene, men er relevant for hele den norske produksjonsindustrien. Katapult-senteret etableres av ÅKP Blue Innovation Arena, som har med seg flere store samarbeidspartnere fra næringsliv og forskning.

SINTEF etablerer såkornfond på 500 millioner for start-up bedrifter

By

-

5. juni 2018

21a56d06-a13f-4d70-8f4f-95ff602f8508 — Fra venstre: Konsernsjef Sverre Thornes i KLP, Policy Officer Katerina Kokesova fra EU-kommisjonen, adm. dir. Unn Dehlen fra Gjensidigestiftelsen, porteføljeforvalter Kyrre Lindquist fra Gjensidigestiftelsen, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF, generalsekretær Maria Leander i EIF (European Investment Fund), daglig leder Reidar Stokke i SpareBank1 SMN Invest, konserndirektør Terje Andersen fra Orkla Investments, porteføljeforvalter Robert Meisingset fra MP Pensjon, investeringssjef Nur Ozdemir fra EIF, adm. dir. Anders Lian i SINTEF TTO / SINTEF Venture. Foto: Thor Nielsen / SINTEF

For å utvikle nye og levedyktige teknologibedrifter, har SINTEF lykkes med å etablere et nytt tidligfase-fond med en investeringskapital på 500 millioner kroner. European Investment Fund og en rekke private, norske investorer deltar i fondet.

Det nye såkornfondet får navnet SINTEF Venture V og skal bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater. Fondet vil investere i og utvikle nye bedrifter som baserer sin virksomhet på teknologi med utspring i forskningsmiljøene ved SINTEF og NTNU, skrier NTB.

– Kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av nye bedrifter og arbeidsplasser er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, som myndighetene forventer at vi leverer på, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF.

– Å skaffe kapital til såkornfasen er viktig og spesielt krevende. Vi er svært fornøyd med å ha fått med oss gode, langsiktige investorer som ser potensialet i forskningen vår, sier hun.

Det nye såkornfondet har en investeringskapital på 500 millioner kroner, fordelt på følgende investorer:

European Investment Fund: 155 millioner kroner
SINTEF Venture: 110 millioner
KLP: 75 millioner
Gjensidigestiftelsen: 50 millioner
Sparebankstiftelsen DNB: 40 millioner
SpareBank1 SMN Invest: 30 millioner
MP Pensjon: 20 millioner
Reitan Kapital: 10 millioner
Orkla: 10 millioner

Dette er det femte og største fondet i regi av SINTEF TTO, som er SINTEFs kommersialiseringsenhet. SINTEF Venture IV ble etablert i 2014 sammen med European Investment Fund (EIF) og Sparebank1 SMN, med en investeringskapital på 209 millioner.

Administrerende direktør Anders Lian i SINTEF TTO setter pris på at begge investorene også stilte opp da arbeidet med å få på plass det nye fondet startet.

– Vi har fått styrket investorfelleskapet i det nye fondet, og det er vi veldig godt fornøyd med. Alle investorene har et felles ønske om å bidra til å bygge en robust verdikjede for kommersialisering av teknologi, og det vil være viktig for Norge inn i framtiden, sier Lian.

EIFs største investering i Norge

European Investment Fund (EIF) er EUs instrument for investeringer i egenkapitalfond i EØS-området. Investeringen i SINTEF Venture V, som er EIFs største investering i Norge, er gjort mulig gjennom midler fra InnovFin Equity og finansielle instrumenter under EUs Horizon 2020.

På lanseringsarrangementet i Trondheim, sa EIFs generalsekretær Maria Leander:

– Jeg er svært fornøyd med at vi nå har signert vår første InnovFin egenkapitalavtale i Norge, for å utvikle innovative bedrifter i Norge via SINTEF Venture V.

Fondet skal investere i krevende tidligfase

Fondet SINTEF Venture V skal investere såkornkapital, som er tidligfase investeringer i oppstartbedrifter. Dette er en krevende og avgjørende fase med få aktører og høy risiko, hvor det normalt er vanskelig å skaffe investeringskapital.

Fondets investeringer skal rettes inn mot samfunnsmessige utfordringer i EUs program for forskning og innovasjon Horizon 2020, som for eksempel fornybar energi, helse og IKT.

Bedriftsforbundet om å begrense innleie av midlertidig arbeidskraft: – På tide å trekke i nødbremsen

By

-

5. juni 2018

fb944dac-f6bb-49d1-be5f-8a689b962425 — Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet er bekymret for det nye vedtaket. Foto: Bjørn Thunæs.

Mandag vedtok stortinget forslaget om å begrense innleie av midlertidig arbeidskraft via bemanningsbyråer. – Dette betyr i realiteten en tvangsorganisering av norske arbeidstakere og vil kunne ramme små bedrifter uforholdsmessig hardt, mener Bedriftsforbundet.

– Når et problem i hovedstadens overopphetede byggebransje brukes til å banke gjennom et lovforslag som potensielt kan påføre små bedrifter landet rundt store merkostnader, er det på tide å trekke i nødbremsen, sier administrerende direktør Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet til NTB.

– Debatten vi har vært vitne til den siste uken tegner et virkelighetsbilde som ingen i det norske hverdagsnæringslivet kjenner seg igjen i, legger han til.

Innleie gjennom vikarbyråer står for mellom 1-2 prosent av samlede årsverk i Norge. Det samme tallet for bygg- og anleggsbransjen i Oslo er på 15 prosent. Bedriftsforbundet mener det er urimelig å straffe små bedrifter landet rundt for feil i en enkelt sektor i og ett begrenset geografisk område.

– tvangsorganisering

For oppstramming av bygg- og anleggsbransjen i Oso, har man valgt en løsning som innebærer at kun bedrifter som er bundet av en landsomfattende tariffavtale med fagforeninger kan leie inn midlertidig arbeidskraft fra vikarbyråer. Dette for å få slutt på såkalte nulltimerskontrakter, der de ansatte ikke får lønn mellom oppdragene.

Dette organisasjonskravet blir nå utvidet til å gjelde alle bransjer.

– Forslaget betyr i realiteten en tvangsorganisering. Små bedrifter som allerede er strukket økonomisk, må nå bruke tid og energi på å forhandle frem tariffavtaler for å kunne hente inn midlertidig hjelp fra bemanningsbyråer. Dette er ressurser de med fordel kunne brukt til å skape verdier, mener Thommessen.

– Vi frykter at mange små bedrifter vil oppleve at terskelen for å hente inn midlertidig arbeidskraft til å ta unna de verste toppene blir hevet. Dette vil i sin ytterste konsekvens kunne bety lavere omsetning, lavere verdiskapning og lavere inntekter for felleskapet, sier han.

Vil ikke få store konsekvenser

Mens høyresiden, NHO og Bedriftsforbundet har advart mot endringene, har venstresiden og KrF hyllet vedtaket som en stor seier.

– Å være innleid gir svakere rettigheter til lønn og pensjon og lite forutsigbarhet for fremtiden, for å ta opp boliglån og stifte familie. Det store omfanget av innleid arbeidskraft gir også utfordringer når det gjelder inkludering på arbeidsmarkedet, rekruttering til faglærte yrker, produktivitet og arbeidslivskriminalitet, sier stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) i en pressemelding.

Han mener at den nye loven ikke vil føre til store endringene for hverken store eller små bedrifter.

– Sannheten er at det ikke vil få veldig store konsekvenser. Det viktigste med endringene er at vi får bukt med ordningen hvor folk ikke får lønn mellom oppdrag. Det er en stor seier, som vil sikre mer stabile rammevilkår for arbeidstagerne, sier Reiten til VG.

– For bedrifter som allerede i dag forholder seg til de store forbundene når slike avtaler inngås, vil ikke vårt forslag innebære noen endring. For mindre bedrifter mener vi, i likhet med det regjeringen presiserer i forhold til bygge- og anleggsbransjen, at direkte avtaler med de store forbundene skal være et tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om tidsbegrenset innleie, sier han.

IKEA og Snøhetta bekrefter nytt samarbeid

By

-

4. juni 2018

e9cb5d71-1095-489a-8a5f-534fad737080 — Jøril Korperud Johnsen, kommunikasjonssjef i IKEA bekrefter at selskapet har inngått et samarbeid med norske Snøhetta. Foto @ NTB.

Møbel-giganten IKEA og det norske design- og arkitekturfirmaet Snøhetta bekrefter å ha inngått et nytt samarbeid. Fokuset skal ligge på å gjøre god og bærekraftig design tilgjengelig for folk flest.

De to aktørene holder inntil videre kortene tett til brystet om nøyaktig hva de skal gjøre sammen, men bekrefter at samarbeidet som vil bli presentert i august har kommet et godt stykke på vei, skriver NTB.

– Etter hvert som samarbeidet har utviklet seg har vi sett at vi utfyller hverandre på en veldig god måte, sier Jøril Korperud Johnsen, kommunikasjonssjef i IKEA.

Marius Myking, director of product design i Snøhetta, forteller at det er mange delte verdier som gjør samarbeidet riktig for begge parter. En stor felles interesse er bærekraftig design og hvor viktig rolle dette spiller for samfunnet fremover.

– Både IKEA og Snøhetta er opptatt av å tilgjengeliggjøre god design for folk flest, uten at dette skal gå på bekostning av form og kvalitet. Det er utrolig inspirerende for oss å kunne gjøre dette i fellesskap og lære fra hverandre, sier Myking.

– Vi tror at faglig kunnskapsdeling er en viktig innovasjonstrigger i kreativt arbeid, sier han.

De ferske samarbeidspartnerne har også et mål om å utfordre de etablerte mønstrene når det kommer til design og hjeminnredning.

– Vi nordmenn ønsker å være unike når vi uttrykker oss i våre hjem, men sannheten er at vi gjerne innreder og uttrykker oss ganske likt. IKEA og Snøhetta er nysgjerrige på hva nordmenn drømmer om og hvordan stuene i de norske hjem kan komme til å innredes om vi utfordrer disse konvensjonene, sier Korperud Johnsen.

– Selv om folk vil være unike, er det i hjemmet både lett og fristende å kopiere naboen, det vi har sett på TV eller i boligmagasiner. Vi tror at disse konvensjonene sikkert kan og bør utfordres, sier han.

Utvikler et konkret produkt

I følge Korperud Johnsen og Myking kommer IKEA og Snøhetta til å utvikle et konkret produkt som vil komme de mange menneskene til gode.

– Vi jobber ut ifra et felles konsept og jobber allerede med noen interessante ideer, men foreløpig er de kun på tegnebrettet, sier Myking.

– Når det er sagt, så er det nok ikke lenge til vi kan lette mer på sløret, avslutter Korperud Johnsen.

7 nyheter du bør få med deg

By

4. Uber-sjef Dara Khosrowshahi sier i et intervju med CNBC at selskapet er i rute i henhold til planleggingen med å gå på børs i 2019,

-

4. juni 2018

24491598883_1d5ea5b83c_h — Foto @ Dion Hinchcliffe/Flickr

Microsoft er for første gang på tre år verdt mer enn Googles moderselskap Alphabet, Uber-sjefen bekrefter at selskapet er i rute når det kommer til å notere selskapet på børs neste år, og canadieren som klarte å hacke 500 milloner interne Yahoo-kontoer, har blitt dømt til fem års fengesel. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Microsofts aksjeverdier som forrige uke ble målt til 753 millioner dollar, har overgått Googles moderselskap Alphabet sine for første gang på tre år. Microsoft glir med det inn på en tredjeplass på listen over verdens mest verdifulle selskap, mens Google faller ned til en fjerdeplass.

2. Canadieren som i fjor klarte å hacke seg inn på 500 millioner interne Yahoo-kontoer, har blitt dømt til 5 års fengsel. Mannen har tidligere innrømmet at målet var å få tilgang til private kontoer til mennesker som var av interesse for den interne russiske sikkerhetstjenesten FSB.

3. En tidligere kvinnelig SnapChat-ansatt skal ha sendt ut en mail til over 1000 av selskapets nåværende ingeniører og advart mot det hun kaller “et giftig og sexistisk arbeidsmiljø”.

5. Når vi først snakker om Uber, så skal den kjente investoren Warren Buffet ha planlagt å investere tre milliarder dollar i selskapet. Avtalen falt derimot igjennom på grunn av uenigheter omkring størrelse og vilkår på aksjene i kontrakten mellom de to partene.

6. Microsoft skal ifølge kilder ha kjøpt opp GitHub, en populær plattform som brukes av programvare-utviklere til blant annet deling og lagring av informasjon.

7. Selskapet bak det mest populære spillet i verden akkurat nå “Fortnite”, har blitt saksøkt av det som var verdens mest populære spill i fjor, “PlayerUnknown´s Battleground” (PUBG), for brudd på opphavsretten.

Apple ypper seg mot Vipps

By

-

4. juni 2018

262509b0-d78e-4e6f-8423-50a0f35c5bf5-main_image_email — Med lanseringen av Apple Pay i Norge like om hjørnet blir det spennende å se om den amerikanse giganten kan utfordre Vipps' dominante markedsposisjon i tiden fremover. FOTO: DRAGANA GORDIC/FREEPIK

Vipps har på kort tid rukket å bli den dominerende betalingstjenesten innenfor sitt segment her til lands, og spørsmålet er om inntoget av Apple Pay nå kan utfordre denne posisjonen.

Med sine nærmere tre millioner brukere har Vipps i løpet av kort tid rukket å bli den lokale de facto-standarden for vennebetaling, og selv om Apple Pay primært vil fokusere på mobilbetaling i butikk i oppstartfasen, er det liten tvil om at de kommer til å implementere sin vennebetalingstjeneste – som per i dag kun er tilgjengelig på det amerikanske markedet – i den nærmeste fremtid.

– Vi har lenge vært klare over at Apple Pay lanserer i Norge, og at de ville ta opp konkurransen lokalt. Vi kommer nok også til å se at flere aktører går inn i betalingsmarkedet fremover og at konkurransen øker, sier Vipps-sjef Rune Garborg til Dinero.no i en pressemelding.

I utrullingsfasen vil dermed ikke selskapenes betalingstjenester overlappe hverandre, noe som langt på vei vil hindre en direkte konkurranse om markedsandeler. Men dette vil nok raskt endre seg. Vipps har tidligere gjort forsøk på å bevege seg over i varehandelsmarkedet, og deres ambisjon har lenge vært å bli det foretrukne betalingsinstrumentet ved alle typer betalinger.

– Vi jobber kontinuerlig med å tilby flere tjenester innen betaling. Vår ambisjon er at vi skal bygge smartbetaling gjennom Vipps, og være tilgjengelig i alle betalingssituasjoner. Når det gjelder mobilbetaling i butikk, ønsker vi å tilby noe som er enklere og billigere enn dagens løsning, det tror vi er nøkkelen til å lykkes. Vi følger godt med på hva som skjer i markeder som har tilbudt mobilbetaling en lengre periode, som for eksempel Danmark, og hva som har fungert og ikke fungert der, sier Garborg.

Fusjon med styrket lokal forankring

I april ble det kjent at den potensielle fusjonen mellom Vipps, BankID og BankAxept hadde blitt godkjent under visse skjerpede omstendigheter av Konkurransetilsynet.

– Konkurransetilsynets hovedbekymring knytter seg til at det fusjonerte selskapet kan begrense tilgangen til BankAxept og BankID for konkurrerende betalingsløsninger, og at dette skal føre til redusert konkurranse til skade for norske forbrukere, uttalte avdelingsdirektør for Finans og Kommunikasjon i Konkurransetilsynet Gjermund Nese til Dinero.no før fusjonen ble godkjent.

En av forutsetningene var at det nyetablerte selskapet måtte forplikte seg til å tilby BankID og BankAxept til konkurrerende betalingsløsninger over en periode på tre år (med opsjon på mulig forlengelse), samt at sistnevnte også skal kunne tilbys som en separat og enkeltstående tjeneste. Vipps har dermed ikke enerett på tjenestene i tiden fremover, så i hvor stor grad kan man da anse det som et konkurransefortrinn ovenfor andre aktører?

– Mulighetene for å levere bedre og mer kostnadseffektive løsninger fra det nye selskapet er store. De tre selskapene har bidratt til at Norge ligger helt i verdenstoppen når det kommer til effektive betalingstjenester og identifikasjon. Innovasjon handler om å gjøre ting enda bedre, og vi mener at vi sammen er bedre rustet til å utvikle fremtidens løsninger i det tempoet markedet utvikler seg. Vårt fokus ligger på å levere de aller beste tjenestene til brukerne, og være deres førstevalg, avslutter Garborg.

Stortrommer i Operaen om 12 dager: Festdag – og kveld med mange høydepunkt!

By

INNOMAG ContentMarketing

-

1. juni 2018

Operahuset_i_Oslo_1 — Foto @ Andreas Haldorsen/Wikicommons

Vi satte oss raskt ned med Seed Forum-generalen, Steinar Korsmo, som den 12. juni har slått på stortromma og invitert til festdag – og kveld. Det er første gang Operaen skal fylles med gründere, investorer og innovatører – og det meldes om over 100 talere fra over 20 land.

(Arrangementet gjøres i samarbeid med Future Insight 2030-konferansen som eier av InnoMag, Inspirator AS, står for. Kjøp billetter til begge arrangementene HER)

Den norske stiftelsen Seed Forum har bygget seg opp til å bli en av verdens største aktører innen matching av gode vekstselskaper med tidligfase risikokapital og feirer nå 15 år, med tidenes fest for endringsagenter.

Hvorfor bør norske endringsagenter kjenne sin besøkelsestid og møte opp i Operaen den 12. juni?

– Vi tror dette er årets beste anledning til å få oversikten over hva som rører seg av nye spennende ideer, og det er startups fra over 20 land som skal pitche for investorer på lobbyscenen. Hvor ellers får du like god oversikt like raskt spør han oss retorisk tilbake?

Han forteller at det også er rundt 30 akseleratorer fra over 20 forskjellige land som skal ha “reverse pitches” i regi av Oslo Business Region denne dagen.

– Det meste av norsk / skandinavisk VC-og BAN-miljø er på plass, og vi får også besøk av en rekke kjente nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Sist, men ikke minst, avsluttes dagen med en fantastisk festforestilling i Operaens Storstue med blant annet Oslos Ordfører på første rad og Arne Hjeltnes som programvert.

Arrangementet i Operen er også et jubileumsarrangement for Seed Forum som nå er aktiv i 50+ land etter 15 år. Vi har levert mer enn 500 Seed Forumer og nesten 300 pitch treninger i disse årene i Norge og mer enn 50 land worldwide.

– Vi har levert mer enn 500 Seed Forumer og nesten 300 pitch-treninger i mer enn 50 land. Selv om det ikke er godt kjent i Norge, har Seed Forum en stor del av æren for at land som Ukraina, Moldoga, Georgia og Estland har bygget opp gode nasjonale innovasjonsøkosystemer. Dette skyldes et godt og langvarig samarbeid med det norske Utenriksdepartementet. Som en konsekvens av dette samarbeidet og strategisk langsiktig innsats kan Seed Forum skilte med verdensledende kompetanse på å bygge innovasjonssystemer i utviklingsland. Vi ser frem til en spennende dag i Operaen den 12. juni og vet vi vil være i godt selskap, avslutter han.

Blant de over 100 foredragsholderne som kommer til SEED Forum Global og FUTURE INSIGHT 2030-konferansen finner du tidligere Google-sjef Alfred Tolle, dama bak #HunSpanderer-kampanjen Isabelle Ringnes, Jørn Lyseggen, gründer av Silicon Valley-selskapet Meltwater og fremtidsforskeren Erik Newt. Kjøp billetter til begge arrangementene HER.

Ukens lederkommentar: Om nisseluer, portaler og en fest for mye

By

-

1. juni 2018

_N0A4975 (1) — Tom Hansen / Innovasjon Norge

Årets første sommerdag treffer oss i Sør-Norge med temperaturer som imponerer selv solvante italienere, – som for øvrig denne uken måtte innse at de er i ferd med å bli insolvente. Ellers har uka vært preget av høye temperaturer, høyprofilert byggetabbe og høy konferanseaktivitet.

La oss begynne med det siste. Virkemiddelaktøren Innovasjon Norge kalte inn til årets utgave av sitt PR-show under vignetten Innovasjonstalen med alltid energiske Anita Krohn Traaseth i en fremskutt hovedrolle. Imidlertid var det tre andre kvinner som leverte varene, før Anita holdt en flott tale til 20 i stil, men med 0 i innhold, – til skuffelse for oss som leter etter slikt. Temaet var ”Merkevaren Norge” – og siden Innovasjon Norge hadde fått låne Oslo Rådhus, var ordfører Marianne Borgen første kvinne ut. Det gjorde hun på utmerket vis, og vi fikk vite at Oslo var utpekt til EUs miljøhovedstad i 2019 – og at Marianne inviterte til dugnad for å gjøre Oslo til en europeisk rollemodell.

Les også: Innovasjonstalen 2018: “Tinder” for næringslivet skal ta Norge til nye høyder

Neste kvinne ut, Gro Harlem Brundtland, ble introdusert som Bærekraftens mor og fikk rungende applaus fra de vel 1000 som hadde møtt opp i Oslo Rådhus. 79-åringen belønnet salen med en sylskarp analyse av hvordan politisk innovasjon blir til. Hun nevnte også at bærekraftig utvikling har vi snakket om lenge, det var like før hun avslørte at indianerne og andre urbefolkninger hadde benyttet seg av hennes tankegods til og med før hun introduserte begrepet i 1987*. Gro påpekte at politisk innovasjon tar tid, og at endring ikke kommer av seg selv, – det tok 28 år før verden kom til enighet om bærekraftmålene i 2015. Hun nevnte blant annet innføringen av CO2-avgiften, som i sin tid var svært kontroversiell, som et eksempel på politisk innovasjon, og etterlyste det samme fra dagens politikere. Gro avsluttet med å påpeke at statlige virkemidler både kan og må brukes for å skape ønsket endring. En betimelig påpekning, tatt i betraktning at vertskapet hvert år forvalter over seks milliarder av våre skattepenger på en måte som vi ikke alltid forstår…

Statsminister Erna Solberg minnet oss om Norges seks hovedutfordringer fremover og gjentok mantraet om at det å investere i skolen i dag, er å investere i næringslivet i morgen – ingen arbeidstaker skal oppleve at de går ut på dato. Så fikk hun «gleden» av å introdusere det hun kalte næringslivets tinderapp – et digitalt utstillingsvindu for grønne løsninger som skal være løsningen på alle Norges problemer. Vi måtte klype oss i armen,. Det var nemlig en web-basert portal, TheExplorer.no, der utlendingene endelig skal finne svaret på hvordan de blir grønnere og mer innovative.

Innovasjon Norges dyktige Cathrine Pia Lund fikk oppgaven med å selge inn hvorfor portalen The Explorer, skal være svaret, og hun fikk hjelp av en imponerende liste over næringslivsledere.

Ja, både Ola Elvestuen og selveste næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, uttalte at hele regjeringen står samlet bak satsningen – som altså i realiteten er en halvferdig portal identisk med noe DNV GL viste oss for 4 år siden.

Ingen har engang tatt seg bryderiet med å kjøpe www.theexplorer.com og ingen nevnte at portalenes storhetstid var for over 10 år siden.

Bortsett fra professor Peder Inge Furseth på Handelshøyskolen BI, var det ingen som påpekte at keiseren nesten ikke hadde klær på. Misforstå oss rett, vi synes et nasjonalt utstillingsvindu for grønne løsninger høres artig ut, sikkert derfor de fleste land har holdt på med dette i over 150 år under vignetten EXPO. Det utrolige er at man samler både kronprins, statsminister og to statsråder for å lansere en uferdig portal i ren hallelujastil i 2018. Kanskje var det Rød Isaksen som oppsummerte det best da han sa at Norge alltid har vært en handelsnasjon, men at det måtte være lov å ta av seg nisselua og invitere til fest – vi har lyst til å legge til at det må være lov å si at det var tynn suppe som ble servert i går. Vi gir 20 i stil og 5 i konkret innhold. Hvor ble det av gründerne og de nye vekstskaperne, – og hvorfor tok man ikke opp lissepasningen fra Gro om å bruke virkemidlene? Hvorfor investerer ikke vårt felles oljefond i nye norske virksomheter, hvorfor har kun rederisektoren særfordeler som enhver oppstartsvirksomhet ønsker seg? Slike spørsmål ble ikke engang nevnt i går. Trist som fy!

Ukas blemme må vel gå til Kleven-verftet som etter å ha sjøsatt det nye hurtigrutaskipet, har oppdaget at skipet har blitt for tungt. De to øverste etasjene må bygges på nytt fordi stål veier mer enn aluminium. Utrolig, men sant! Vi håper alle som har gjort noe dumt denne uka, og det blir ikke innovasjon uten at vi feiler av og til, – sender en varm tanke til de som er ansvarlige for den bommen.

Synes du av og til konferansene varer for lenge? Da er nok ikke den årlige internasjonale arbeidskonferansen i Genève stedet for deg. Konferansen varer nemlig i to uker, fra 28. mai til 8. juni. Over 5700 delegater fra både myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er representert og kommer fra de 187 medlemslandene til ILO. Vi står over, og gleder oss i stedet til Seed Forums Globale dag og Inspirators FUTURE INSIGHT 2030-konferanse (det er for øvrig Inspirator som gir deg InnoMag).

La oss avslutte med å nevne at med lanseringen av Apple Pay i Norge like om hjørnet, blir det spennende å se om den amerikanske giganten kan utfordre Vipps’ dominante markedsposisjon i tiden fremover.

Ukas innovasjonsblomst går til Gro Harlem Brundtland og Erna Solberg, to stifinnere som evner å lede Norge i retning fremtiden.

Happy Friday!

* Les høvding Seattles tale til den amerikanske president Franklin Pierce og hans tilbud om å kjøpe indianernes land i staten Washington.

Innovasjonstalen 2018: “Tinder” for næringslivet skal ta Norge til nye høyder

By

-

31. mai 2018

Under årets Innovasjonstalen ble den nye digitale plattform ” The Explorer” lansert. Plattformen er en del av Norges merkevaresatnings og skal fungere som et digitalt utstillingsvindu for å synliggjøre norske, grønne og bærekraftige løsninger.

Det var statsminister Erna Solberg som under Innovasjon Norges sjette innovasjonstale fikk æren av å presentere det hun kalte for “Tinder for næringslivet” – en plattform som skal sette norske løsninger på det internasjonale kartet.

Løsningen er en del av oppdraget regjeringen ga Innovasjon Norge samarbeid med næringslivet i fjor. Målet er å øke eksporten gjennom en styrking av Merkevaren Norge. Statistisk Sentralbyrå viser nemlig at Norge må doble fastlandstransporten innen 20 år.

– The Explorer gir oss muligheten til å vise frem norske, grønne løsninger i verdensklasse til hele verden på en effektiv og enkel måte, sa Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Løsningen vil bestå av ulike aktiviteter, inkludert et brand centre med visuell identitet og historier om Norge og norsk næringsliv, eksportrettede programmer for næringslivet, strategisk tilstedeværelse på internasjonale arrangementer samt nasjonale besøkssentre.

– Å videreutvikle en nasjonal merkevare betyr å ta fatt i det vi allerede er kjent for, å skape noe mer basert på det vi gjør best, sa Traaseth og trakk frem eksempler der hun mente Norge var ledende.

Blant disse var vannkraft, elektriske bilfjerjer, CO2-vennlig bygg i tre, det store el-bil markedet og norske banker som langt på vei hargjort kontanter overflødige.

– Tjenesten er for løsninger som går på tvers av næringer, kompetanseområder og regioner. Vi ønsker å promotere pioneerene i det grønne skiftet, sier Krohn Traaseth, og forteller at det nå mobiliseres over hele landet for å fange opp løsninger som bør profileres på The Explorer.

Løsningen er utformet i samarbeid med FN og bygget på FNs mål for bærekraftig utvikling. Fra og med 31.mai kan bedrifter fra alle næringer søke. Kriteriene er at selskapet må etterleve god forretningsskikk, løsningen må levere på et eller flere av FNs mål for bærekraftig utvikling, og bidra i det grønne skiftet.

Løsningene i The Explorer inkluderer allerede Yaras elektriske containerskip, Glitnes bærekraftige fiskeoppdrett, Equinors flytende vindmøllepark Hywind, og Scanship med sin løsning for å gjøre avfall på skip om til drivstoff. Sistnevnte har fått Richard Branson til å bygge sitt første cruiseskip med norsk teknologi.

Nordmenn er ærlige, men har lite innsikt

Innovasjon Norge-sjefen trakk også frem undersøkelsen de hadde gjort i forbindelse med å kartlegge hvordan Norge blir oppfattet internajsonalt. Det generelle inntrykket er at vi er ærlige, dirkete, har lite korrupsjon, er verdensledende på utvalgte nisjer, at vi har dyre varer, men at den høye kvaliteten gjør opp for prisen. På den negative siden ble vi oppfattet som et folk med lite innsikt i andre kulturer og som lite nygjerrige.

– Men én ting er sikkert; Våre bedrifter og løsninger nyter allerede høy tillit i internasjonale markeder, bygget opp gjennom hardt arbeid av generasjoner av nordmenn før oss, sa Traaseth.

Hun trakk fra Sveits som et av landene som hadde knekt nasjonale merkevare-koden. Ifølge Innovajon Norge, tilsvarer merkevaren “Swiss Made” nemlig én prosent av landets brutto nasjonalprodukt.

– For Norge er det omtrent 30 milliarder kroner i året. Det vil være et betydelig bidrag til verdiskapingen her i landet, Det er derfor viktig at vi synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport, for investeringer i forskning og utvikling, og for ny næringsvirksomhet i Norge, sa hun.

Slik ruster Petter Stordalen opp imperiet sitt for fremtiden

By

-

30. mai 2018

Credit-Vibbio-for-Strawberry-640x427 — Stordalen satser stort på fremtidens løsninger. Her under finalen av Strawberry-millionen i 2016.

Hotelkongen Petter Stordalen satser stort på ny teknologi for å presse ut konkurrenter og ruste om selskapet for fremtiden.

Stordalen, som ifølge Forbes har en beregnet formue på rundt 1,8 milliarder dollar, er eier av Nordic Choice Hotels som har over 200 hoteller i Scandinavia og Baltikum.

Under et intervju med det svenske magasinet Veckans Affärer, forteller den digitale sjefen i Strawberry, Lisa Farrar, at Stordalen ga henne et budsjett på rundt 250 millioner kroner for å foreta en total digital forvandling av selskapet.

Blant de teknologiske løsningene, finner vi virtual reality der gjestene kan designe sitt eget rom og få det møblert slik de vil ha det i virkeligheten, ansiktsgjenkjennelse og smarthøyttalere på hotelrommene via Amazons AI-assistent Alexa.

Selskapet eksprementerer også med blockchain-teknologi, forteller hun.

Vil spille en nøkkelrolle

I dag booker mange hotel gjennom bookingsider som Hotels.com og Booking.com. Bookingsidene sammenlikner priser og tar ifølge Farrar, opptil 25 prosent av fortjenesten. Det ønsker selskapet å gjøre noe med.

Noen av rommene har allerede blitt gjort tilgjengelig på blockchain-plattformen Windingtree, hvis data kan brukes av tredjepart-apper- og sider som henvender seg til kunder.

– Det er veldig spennende, men fortsatt veldig tidlig ennå. Dette er en lettere og billigere distribueringskjede som vil kunne komme til å utfordre booking-gigantene, sier hun til nettavisen.

Fordelen med at kundene booker direkte via deres app eller hjemmeside, er ikke bare at fortjenesten deres øker, men informasjonen kundene oppgir når de booker et hotel har også stor verdi med tanke på selskapet visjon for fremtidens hotellopplevelser, forteller Farrar.

– Fra kundene lander på flyplassen, vil vi vite hvem du er, og hva du ønsker ut av hotelloppholdet. Minibaren vil være fylt opp med favorittølet ditt, digitale bilder av familien din vil være på plass og musikk fra Spotify-listen din vil være slått på. Alt som du setter pris på i ditt eget hjem, vil vi kunne levere på hotellet, sier hun.

Plattformen går også under selskapets nye statsingen på langtidsutleie av leiligheter, forteller hun. I slutten av fjoråret ble nemlig selskapet største eier av Sveriges største langtidsutleie-firma. Det svenske selskapet eier nå 3000 leiligheter i landet.

Blockchain-plattformen går under ideen om å gjøre det lettere for beboerne å leie ut leilightene når de er ute å reiser. Det nye bookingsystemet vil ifølge Farrar spille en nøkkelrolle dersom ideen skal bli satt ut i livet.

Oslo – haventreprenørenes innovasjonsmekka?

By