Skidronningen Grete Ingeborg Nykkelmo mener det finnes mange likhetstrekk mellom idrett og entreprenørskap. Nå tar hun over staffetpinnen for Anne Kathrine Slungård som ny sjef i Ungt Entreprenørskap – og lover samtidig å steppe opp ambisjonene frem mot 2020.
Navn og alder: Grete Ingeborg Nykkelmo (55 år) Stilling: Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Blåswix Dine tre favorittapper: Twitter, Yr og Skisporet Beskriv deg selv med tre ord: Målrettet, tydelig, teambygger Nevn én «funfact” få vet om deg: Alltid vært glad i å danse – noe som sannsynligvis hjalp meg til å vinne VM i en idrett vi ikke hadde trent på (den gang skøyting ble en del av langrenn). Hvordan kobler du av om våren? Mest mulig utendørs, både med joggesko, rive – og aller mest med randonneski på vei til en fjelltopp i Jotunheimen.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i den nye jobben du selv beskriver som «drømmejobben»?
– Jeg liker å bygge! Team og prosjekter, og helst noe som kan stå etter meg – og oss – i fremtiden. Derfor er det så utrolig spennende å få mulighet til å jobbe med ungdom, til å bidra til deres utvikling og fremtid – og til å kunne være en brobygger også i forhold til næringslivets behov og utfordringer i fremtiden.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg er jo utdannet sivilingeniør, og har jobbet innen flere bransjer (telekom, energi) som har gjennomgått store endringer de siste årene. Jeg har også god kontakt med andre bransjer og med innovasjonsmiljøer som jeg ønsker å knytte sterkere opp mot Ungt Entreprenørskap framover.
Hvorfor tror du at du fikk jobben som ny leder av Ungt Entreprenørskap?
– Det må du vel egentlig spørre styret om, men jeg antar det var min teknologiske bakgrunn kombinert med erfaring fra kommunikasjon og store arrangementer i samarbeid med næringslivet.
Tar du noe av det du lærte som idrettsutøver med inn i den nye stillingen?
– Jeg tror idrett og entreprenørskap har mye til felles. Det handler om å sette ambisiøse, men helst oppnåelige mål, og tørre å utfordre både seg selv og de rundt seg for å nå dem. Det er nok ikke alltid det går i første forsøk, men da må man korrigere planene og jobbe videre for å nå målet.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Ungt Entreprenørskap?
– 10! Ungt Entreprenørskap ER innovasjon!
Hvordan ser Ungt Entreprenørskap ut i 2020? Hva har endret seg siden du tok over?
– Ambisjonen er et sterkere Ungt Entreprenørskap med enda flere elever og ungdommer, som har flere spennende programmer og å jobbe med og som har flere samarbeidspartnere med på laget.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Jeg ser vel ikke på så mange bransjer og aktører som utfordrere, jeg ønsker heller å se flest mulig som potensielle partnere. For å møte de mange spennende mulighetene og utfordringene i fremtiden, bør vi alle spiller på lag.
Hvilke trender ser du blant de yngre entreprenørene? Vil du si det er stor forskjell på den yngre og eldre generasjonen når det kommer til type bedrift og forretningsmodell?
– Jeg har jo enda ikke blitt ordentlig kjent med aktiviteten og de unge entreprenørene, men mitt inntrykk er at de unge har færre grenser. De tenker mer offensivt i forhold til markeder og muligheter, og er enda mer opptatt av bærekraftige løsninger enn den eldre generasjonen kanskje er.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er teknologioptimist, og tror vi i Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes med omstillinger i fremtiden. Vi er et selvstendig og høyt utdannet folk som er vant til å ta tak og løse når de oppstår. Vi i Ungt Entreprenørskap skal hjelpe kreativ ungdom til å prøve ut sine ideer – slik at de også kan bidra til å løfte norsk næringsliv i fremtiden.
Preben Imset Matre, Ingrid Schjølberg, Per Erik Dalen, Owe Hagesæther, Alexandra Bech Gjørv and Jonas Gahr Støre at todays panel discussion.
Trondheim: Representatives from the industry, academia and politics met today to discuss Norway´s role in global ocean economy.
… and there were different thoughts, questions, knowledge, both positive and negative comments and inspiration shared. Here´s some quotes from the discussion:
– We have a major turnaround needed in our country. One job in the oil industry creates as much value as 5 to 8 jobs in aquaculture, so we need to create more value creating industries and more diversity in the Norwegian economy, and that is a part of what we are trying to do at SINTEF. I think it is very clear that the ocean is one key element in the future of Norway, CEO at Sintef, Alexandra Bech Gjørv said.
In what ways Arbeiderpartiet and Høyre are different in their approach focusing on the ocean space, innovating and dealing with the industry, the Leader of the Norwegian Labour Party, Jonas Gahr Støre answered; – I told the students I met earlier today that I spent two hours yesterday listening to the debate between Le Pen and Macron, the French presidential candidates. And when I watched that terrible debate, I said to myself “Erna and I can do better”.
– The major thing going for the ocean is not an issue of disagreement. I think we have that straight. I think the difference may be the level of ambition and priority. How will the state be a partner with the private sector? How will we be promoting these new and emerging parts of the ocean industry in a broader speaking? How do we link our international engagement with what we do in terms of domestic value creation? I see this as one of several issues in which the current government has raised.
– We should salute the ability to adapt industries, we have done that before, this is not something new, but we have to continue doing so, Gahr Støre said.
Party Leader for the Norwegian Labour Party, Jonas Gahr Støre and Sor-Trondelag County Mayor, Tore O. Sandvik checking out Vision Remote at the Ocean Week Conference.
The panel also discussed how to secure that the brightest minds choose the jobs we are going to create in the ocean space.
– It is very important that if we are going to create new workplaces that we get people to do technology and chose technology and natural sciences in the school. Because this is really the key if we are going to recruit children to study, so I think we need to bring more of the ocean into the learning programs in school, Director of NTNU Oceans, Ingrid Schjølberg said.
“In business second is not a good position, you either win or you lose.”
In response to Norways brand and identity Per Erik Dalen, CEO at ÅKP & GCE Blue Maritime Cluster said, – I think Norway have a good brand, but with a good brand you need to fill it up all the time. With new technology and new knowledge. You need to adapt that and you need to adapt that fast to be in the front. In business second is not a good position, you either win or you lose.
– We are a shipping nation. Our political people frighten me a little because they don’t take the consequences of what they actually are saying about ocean space. If we say we are an ocean nation, then we have to follow up and act like that, Dalen said.
– I think Norway got a fantastic brand, Canada´s ambassador to Norway, Artur Wilczynki continued. – I think the way to encourage this is through partnerships, I believe that countries such as Canada and Norway have a lot of potential to complement one another. We got a lot in common and we can build on that capacity, because the more we facilitate at least as governments, the connection between our companies, and our research institutions and between our students, the more we can leverage in terms of outcomes that are sustainable for the earth.
“We are a shipping nation”.
The annual Ocean Week conference 2017 is filled with the latest developments within ocean research. This year the focus is on automation, as well as the ecological and societal challenges.
Her er et knippe avisartikler om Ungdomsbedrifter gjennom årene.
I år er det hele 20 år siden Ungt Entreprenørskap ble stiftet. Vi har tatt et dypdykk i arkivet og sett på hva ungdommen før i tiden fant opp av nye innovasjoner.
Selv om Ungt Entreprenørskap (UE) først ble stiftet i 1997, ble de første ungdomsbedriftene startet allerede I 1991/1992. Først ut var ”Greåker Søtt og Brukt”. De produserte “Knott”-sukkertøy på tablettmaskin og solgte brukte klær og vinylplater. De drev også videresalg av mat og bakepapir fra en lokal industribedrift.
I 1997 derimot, da det aller første nasjonale mesterskapet for Ungdomsbedrift ble arrangert, var det Mjølner UB fra Greåker videregående skole som imponerte dommerne mest og dermed stakk av med seieren for sine himmelske pikekyss og sin innovative “snuble-trapp”.
De neste årene var det innovasjoner som pizzaklype, malingspann-tut, egnedesignede skjærgårdsmotiver i tre og den flate spesialmatboksen “wonderbox”, som skulle få æren av å smykke seg med tittelen Norges beste Ungdomsbedrift.
– I “gamle dager” laget ofte ungdomsbedriftene produktene sine selv. I dag utvikler de mest avanserte ungdomsbedriftene prototyper i samarbeid med næringslivet. Noen produserer egne varer, eller importerer produkter som ikke finnes i Norge, forteller Wenche som selv har jobbet kommunikasjonsansvarlig i UE i over 15 år.
– Teknologi har også endret rammebetingelsene fullstendig for ungdomsbedrifter. Den gjør at de kan kommunisere og markedsføre seg gjennom helt nye og gratis kanaler. De har egne nettsider, og er på Facebook, Instagram og SnapChat. Tidligere sto de gjerne på kjøpesentre eller solgte produkter på en stand på skolen, og de flinkeste fikk produsert egne brosjyrer – på papir, selvføgelig, fortsetter hun.
Ser tydelig trend blant dagens unge entreprenører
At det å starte sin egen ungdomsbedrift er i vinden som aldri før, er det lite tvil om. I 1997/1998 var det kun 403 elever som drev ungdomsbedrift. I 2016 var det over 11 000. Til sammen har 192 005 elever i videregående skole fått erfaring med Ungdomsbedrift siden oppstarten.
– Aldri før har UE vært mer relevant enn nå. Dagens unge er fremtidens ledere i næringslivet og de skal utvikle velferdsamfunnet fremover. Vi har hatt en fantastisk vekst, men vi har ambisjoner om at alle elever og studenter skal få tilbud om entreprenørskap i utdanningen sin. Det er et stykke igjen til vi er der, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup og styreleder i UE.
Aewa UB representerer Østfold i den nasjonale finalen. Foto: Ungt Entreprenørskap.
Av de 19 ungdomsbedriftene som representerer hvert sitt fylke i den nasjonale finalen som sparkes i gang i dag, finner vi blant annet Aewa UB fra Østfold som har utviklet et silikonbånd for Airpods, Kragerø miljø og østers UB fra Telemark som har utviklet den første norske østersausen og Ubamboo UB fra Hordaland som har laget en 100 % resirkulær tannbørste.
– Vi ser en klar trend blant ungdomsbedriftene de siste årene, nemlig at de har et økende fokus på bærekraft og miljø. Blant årets NM-deltakere har vi rekordhøy deltakelse innen sosiale entreprenører. Gjenbruk og “grønt entreprenørskap” er også trendy blant ungdomsbedriftene. Dette er en utvikling vi ønsker velkommen og den viser at læringen i Ungdomsbedrift er både relevant og tidsriktig, sier administrerende direktør i UE, Grete Ingeborg Nykkelmo.
It´s predicted that a whopping 2 billion jobs could be lost to robots by 2030. A pressing issue is thus how exponential technologies will transform the labour markets and, for us Norwegians in particular, the effects they will have on our world-renowned welfare programs. There have been calls for social basic income, but futurist Nell Watson from Singularity University, doesn’t believe the solution is economically feasible. However, she does have another solution that might be.
During this years SAP-conference in Oslo, at her last stop on her “Nordic-public-speaking-tour”, I sat down with Eleanor “Nell” Watson to have at talk about exponential technologies and the effects it will have on the world.
Additionally to doing public speaking on artificial intelligence (AI) and technologies, Watson is also an entrepreneur, engineer, writer, and staff member at the Silicon Valley think tank Singularity University.
So what does the future holds, as we are entering a new era “beyond anything we´ve ever seen before”?
Well, what we don´t need a futurist to tell us, is that machines, AI and robotics are rapidly changing our society. If it´s for the better or worse however, is yet to find out. As Watson says: “The robots can liberate but also captivate at the same time”. On one hand, machines enables automated intuitions. Almost anything that humans do a machine can now do at a superhuman level. For example, last week InnoMag interviewed the Norwegian Google director, Jan Groenbech who believes AI will crack the cancer code before scientists will. If that prediction turns out to be true, it will be a tremendous milestone for anyone who is directly or indirectly affected by cancer – in other words almost everyone. On the other hand, this might be the end of jobs for people working with cancer in any shape or form.
In fact, it is estimated that as much as 2 billion (!) jobs will be lost to robots and according to Watson, it´s the middle section of workers that will be affected the most.
– There are thus calls for universal basic income, but I don’t know if that’s economically feasible to tax people that still have jobs to pay for the rest. However there is a potential interesting solution, which .is something called distributed autonomous organizations.
Watson explains that these organizations are built on blockchain technology, which is the base engine of bitcoin. For those who don´t know what blockchain is, blockchain enables you to create so-called smart contracts, which are contract that will automatically self execute at a certain date or if certain conditions have been met.
– Now a distributed autonomous organization is basically a basket of smart contracts that has some AI in the middle and human beings at the edges. This means that the AI can pay human beings to do work for it and pay for it´s own server fees and that sort of thing – in other words it´s basically an AI-controlled business entity.
– Now if you have an AI controlled business, you can tell it to go make profit and trade in the marked and thereby bring value to it, just like any other business. This means that you can have shareholders that actually receive diffidence from that entity. So, in other words, your AI controlled business can participate in the free marked, generate wealth and share it with human beings. And I find that to be a better economical solution instead of taxing Peter to give to Paul.
How do you become a part of the organization?
– Maybe you invest, maybe its just created as an open source solution for the good of the global community.
So in a way you see it as being owned by the government?
– Possibly, but it can also just be owned by the commons. You see, we are likely to see a limited form of personhood for machines and I don’t mean in the sense of human rights or such, but rather in the corporate personhood. Like, we don’t give constitutional rights to corporations, but we do enable them to hold property, to sue and be sued – which is actually a privilege because it means that the organization is responsible for its actions.
When do you think we will see the first distributed autonomous organizations?
– I believe it will be by the end of this decade.
And where do you see it most likely to be started?
– In the Nordic nations, Norway perhaps for a couple of different reasons. Firstly, Norway has a wonderful culture of open source technologies and I also see Norwegians embrace and adapt to new technologies very quickly. Secondly, you have a very strong world-renowned welfare program. I´m sure everyone want´s to maintain those, but it can be difficult. Distributed autonomous organizations may thus provide the answer that people are going to be looking for very strongly.
AI – a threat to human society?
When Watson isn’t travelling the world to educated people about exponential technologies, she is working extensively on developing the frameworks of AI to make it as safe as possible through the project OpenEth.org.
Are machines a potential existing threat to human society?
– Yes, but paradoxically I believe the risk is greater if we try to force control over machine intelligence. I hear the C world, and no, not that C word, all the time. Take children or pets for example, we want to keep them safe and from causing harm to others, but preferably we don´t want to have them tied to a leach in order to do so. I think we need to have a similar attitude to machine intelligence. We need to encourage and make them flourish rather than trying to restrict and enslave them.
– Let´s say you have a really nice and cuddly well-behaved dog. Do you think that it would change in to a monster trying to take over the world if it suddenly had an IQ of 250? No, it depends on how it was raced. That’s why I´m working on these issues, so that it can respond to social and cultural norms but in no condition can be abused into a bity dog.
Recently Elon Musk, the founder of Tesla and Space X, founded a new startup called Neuralink Corp, that is working on technologies that connect computers to brains in order for humans to survive in a world dominated by AI. What do you think about his latest project?
– What I find very interesting is connecting a human brain with another human brain via the mediation of machines in the middle. Imagine that you could feel the effect you had on others, that you could feel their emotions directly with an immediate impact. Wouldn’t that make a much more empathic society? Wouldn’t that be instant karma if you did something mean to someone? I believe that would change the game and a lot of the rules we have in our society. That’s really what this technology enables. Even more so than having the Internet connected to your brain, which is cool and all, but its not going to change the human condition – this will.
However, despite being concerned about the impact AI can have if it´s not developed within the right set of frameworks, Watson is more concerned about the potential harm that will come from other human beings.
– You see, we´ve only speculations about the future of machines intelligence, but we have so many example throughout history of what happens when people´s beliefs and identities have been reshaped by new discoveries. When Galileo Galilei discovered that the world does not revolved around the earth, it lead people to question what other things they´ve been taken for grated and over the years that lead to revolutions and reformations that caused a massive amount of cultural strife. In the late 19th century, when we discovered that we were not necessary made by god and his image, that we might be descendent from apes, it was a narcissistic injury to our species and it lead to a certain amount of nihilism that I think contributed to the two great world wars we had last century.
– My greatest fear of machine intelligence is thus that it will tell us truths about ourselves that we do not want to listen to. That it might show us that a lot of the values and beliefs and morals that we hold so dear to ourselves may in fact not be as cohesive as we would like to think. To a machine of logic, there is no such think as inconsistency. And I think when the machines starts to point out the glaring inconsistencies in our society that make up our civilization, that’s when the pitchforks and burning torches comes out, which will lead to a schism in our global society were some people adopt the new values where other people do not. And unfortunately, I believe that will lead to yet another round of strife in the world.
Oppstartbedriften 29 Minute Books vil erobre markedet for korte lydbøker, og tar i bruk alternative markedsføringsstrategier for å nå målet.
– Prosjektet ble jobbet sakte fremover i noen år, men etter utallige positive tilbakemeldinger fra bransjen og interesse fra investorer, stiftet vi i mai 2014 selskapet 29 Minute Books AS, og giret opp aktiviteten, forteller Frank Homme, administrerende direktør i bedriften.
Ideen bak Innobørs-registrerte 29 Minute Books er enkel: Behovet for og ønsket om kunnskap er større enn noensinne, samtidig som tidsklemma gjør at folk ikke tar seg tid til å lese bøker og sette seg inn i nye temaer slik de gjerne vil. Løsningen? 29 minutter lange lydbøker tettpakket med informasjon og innhold. De kan ta for seg et tema, et fag, eller de kan være ren underholdning – hva som helst, så lenge det holder seg innenfor tidsgrensen.
– Vi har hatt ca. 60 forfattere og 7 voiceskuespillere som har produsert innhold for oss, og er nå klare med ca. 100 tema- eller fagbaserte titler, hvorav ca. 95% også er tilgjengelig som lydbok. Alle titler er utelukkende på engelsk, da mediaplattformen og prosjektets natur gjør at det naturlige nedslagsfeltet er internasjonalt.
Samtaler med noen av verdens største forlag
29 Minute Books ble startet av Homme og medgründer Kristian Jæger. Nå er de på utkikk etter en strategisk partner.
– Vi har har vært i møter med flere av de største forlagene i verden, som McGraw Hill, Penguin Random House, Wiley, Pearson og Hacette. Selv om vi har vært svært nære å få en internasjonal avtale, så har det ikke lykkes enda. Vi er derfor nå i en fase hvor vi ønsker å se på mulighetene for å få med en ren investor med på laget, da for å styrke selskapet både teknisk og innholdsmessig overfor mulige internasjonale partnere.
På sikt ønsker bedriften også å gi ut på papirformat, og det er lagt en strategi for produksjon av fysiske titler, med stativer som plasseres ut i bokhandler, på flyplasser o.l. De har også ambisjoner om å tilby innhold på flere språk.
– Sekundert vil det bli tatt en vurdering av om kinesisk, fransk og spansk er neste språk innholdet skal tilbys på. Det er prosjektert ca. 300 nye titler som skal skrives.
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Alt er klargjort for en internasjonal lansering, via media, Facebook, Twitter, Google, Apple App Store, Amazon Kindle, Apple iBook og utallige bok og promoteringssider. Vi er klare til å lansere prosjektet, men ønsker oss en strategisk partner. Dette delvis for å kunne ha en viss tyngde om det skulle bli aktuelt å knytte til seg en internasjonal partner som Amazon eller Barnes & Noble, og dels fordi markedsføring og kostnadene forbundet med dette vil være omfattende. Det er likevel viktig å understreke at alle kostnader forbundet med oppstart, utvikling og tilrettelegging allerede er tatt, samt at selskapet er 100% gjeldfritt.
Sendte gratis e-bøker til Trump
Før det amerikanske presidentvalget sendte 29 Minute Books daværende presidentkandidat Donald Trump et tilbud om ett års gratis adgang til firmaets bibliotek av lyd- og e-bøker.
– Vi har i dag sendt et formelt tilbud til Donald Trump hvor vi tilbyr ham å lese seg opp på noen av de emnene og titlene en finner på vårt nystartede forlag, sa daglig leder i firmaet den gang, og la ved en liste over titler som blant annet inkluderte “Etiquette and how to behave all over the world”, “Art of small talk and chit chat” og “How to be a better husband”.
Trumps kampanjekontor sendte en mail og takket for bidragene, men det er ukjent hvorvidt presidenten selv har lest noen av titlene enda.
To many Norwegian entrepreneurs a key milestone on the path of success is attracting and securing venture funding. An even greater aspiration is funding from a US investor.
However if you really want to build a lasting, high value company, venture capital might actually be damaging to your success. When you take VC cash you are giving away ownership and often control of the direction and future of the business. Lean startup guru Steve Blank has summed this up well – “When you accept funding from a VC, their goals become yours – profitable exit in short period of time. In essence, the VC’s business model becomes your business model.”
Therefore before seeking (and taking) VC funding it is important to understand their standard business model… Lets take an example – A VC with a fund size of $300M. Their goal and in some cases requirement is to deliver 4x return to their investors, i.e. $1.2B.
For those unfamiliar, VC funds also have their own investors called Limited Partners (LPs). Just as startups need to please VCs for their cash, VCs must satisfy the needs and expectations of their LPs. Ok back to the VC economics.
Let’s say the VC invests $2M in your startup for 20% of your company (common terms in Silicon Valley). Based on successful growth, they invest an additional $8M over the next several years to maintain their ownership of 20% as profitability and / or valuation growths. After a few years, they’ve funded you to the tune of $10M.
And let’s say you have an opportunity to sell . exit for $800M.This may sound great to you while potentially being unacceptable or simply disappointing to your investor.
That $10M investment by them is now worth $160M (20% of $800M). As the graph below indicates, that’s only half of their fund and only 13% of their needed return of $1.2B.
So while you feel the exit is a great opportunity for additional / future growth of your company or to allow you to move to your next venture, you may be required to continue to grow the company to meet the VCs higher requirements.
Therefore in retrospect, while the 10 million investment sounded great, it might not have been the best thing for your business and / or personal goals. It is for this reason that Next Step and many others in Silicon Valley counsel our entrepreneurial clients to consider their goals and options before seeking or taking Venture Capital.
Simen Tjøtta Vie, Petter Iversen, Vetle Slagsvold Øien og Kristian Krohn-Holm i Daycloud. Foto: Torbjørn Buvarp
Daycloud er vinneren av Årets Studentprosjekt, en nasjonal konkurranse hvor det beste prosjektet, som er startet og drevet som et initiativ fra studenter i løpet av skoleåret blir kåret.
– Daycloud er bilde-appen for arrangementer. Alle deltakere på et arrangement blir koblet opp mot en felles sky, og alle bildene som tas i appen deles automatisk med alle som deltar med en gang, sier daglig leder i Daycloud, Vetle Øien.
– Under og etter arrangementet kan du gå inn i skyen og laste ned bildene du ønsker å ta vare på. På den måten slipper du å sende bilder i etterkant.
I år var det 40 prosjekter som kjempet om tittelen Årets Studentprosjekt. Konkurransen er i regi av Universum og Finn.no.
– Vi har fått innblikk i mange interessante løsninger og produkter, og er imponert over kreativiteten og engasjementet til studentene, sier Karine Jebsen, markedsansvarlig i Universum.
Slik låt juryens begrunnelse; – Vinnerens prosjektbeskrivelse traff godt på kriteriene juryen la vekt på. De har beskrevet hvilket behov de ønsket å løse og hvem som er målgruppen. De har satt spesifikke mål, og definert en troverdig forretningsmodell. De har også satt opp en prosjektplan basert på iterasjoner, milepæler og konkrete tiltak. Juryen har også vurdert de nominerte på bakgrunn av våre verdier sult, presisjon, takhøyde og humør. Vi mener at vinnerne etterlever disse verdiene. Vi mener at vinneren har kommet opp med en god løsning som dekker et reelt behov som ikke finnes i dag. Det finnes konkurrenter på markedet, men i prosjektbeskrivelsen begrunnes overbevisende hva som gjør at nettopp dette produktet kan lykkes. Har vi trua? Ja, det har vi.
– Det er veldig mange spennende studentprosjekter rundt om i Norge, så det er en ære å bli valgt ut som årets studentprosjekt. Vi har en lang vei å gå, og det er veldig motiverende å få validering på at vi er på riktig vei, sier Øien.
Daycloud mottok nylig midler fra Innovasjon Norge, og vil bruke tiden framover på å gjennomføre et markedsavklaringsprosjekt over sommeren sammen med 3 interns. – Vi har jobbet med prosjektet i litt under ett år og er nå i beta. Vi jobber for tiden iterativt med å videreutvikle produktet, og vil oppdatere kontinuerlig med ny funksjonalitet, sier Øien.
Utvikling av nye bransjenormer og tettere samarbeid mellom personvern-konkurranse og forbrukermyndigheter på europeisk nivå, er noe av tiltakene som skal sørge for at personopplysninger forblir beskyttet i møte med bla. kunstig intelligens, varsler Datatilsynssjef Bjørn Erik Thon.
Navn og alder: Bjørn Erik Thon (53 år) Stilling: Direktør i Datatilsynet Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Kindle, øretelefoner ( til å høre på lydbøker og musikk) og et treningsarmbånd Dine tre favorittapper: Wordfeud, VG.no og DFØs reiseregningsapp Beskriv deg selv med tre ord: Hyggelig, kreativ og arbeidsom Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har jobbet som pallesnekker Hvordan kobler du av om våren? Ved å være mest mulig ute, enten for å gå turer, sykle eller pusle rundt i hagen min, kanskje plante litt grønnsaker og blomster. Jeg har humlehotell, insektshotell og liker å høre summen av insekter som jobber.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg har ingen lidenskaper, men jeg er interessert i mange ting. Jeg er glad i historie, og i disse teknologitider er ting som skjedde for ti år siden historie. Vi kan lære mye av det vi har gjort, både riktig og galt de siste årene. For eksempel ved å være veldig forsiktige med å spå hva som blir det neste store, og huske at mange at de spørsmålene vi jobber med nå; uoversiktlige markedet, vanskelige tjenester osv. alltid har vært et problem, men at de nå heller kommer i ny innpakning.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Først og fremst helt fantastiske kollegaer, dernest ulike nettsteder, som Wikipedia, aviser og bøker. Jeg suger kunnskap der jeg finner den og er interessert i å høre hva andre mennesker har å si.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Datatilsynet?
– Datatilsynet selger verken produkter eller tjenester, så det blir kanskje litt søkt å snakke om innovasjon, men jeg vil allikevel si vi scorer en sterk 7’er her. Vi har de siste tre-fire årene blant annet satset tungt på utredning og analyse. Det er ikke mange datatilsyn som gjøre det, og det har bragt oss i front på temaer for personvern og big data og kommersiell utnyttelse av personopplysninger.
– Det gjør oss også godt rustet til å møte utfordringene som nå kommer for eksempel innen fintech og kunstig intelligens. Utredninger på dette kommer vi til å lansere nå i høst, og vi satser her på god spredning også internasjonalt. Grunnen til at vi har lyktes godt med denne strategien, er at vi har medarbeidere som jobber dedikert med utredning og analyse og at vi har jobbet tverrfaglig. Når flinke jurister, teknologer og samfunnsvitere løser oppgaver sammen, blir resultatet bra!
Hvordan ser Datatilsynet ut i 2020?
– Vi er midt i en strategiprosess, så svaret på det kommer til høsten. Men det er enkelte megatrender som treffer oss med full tyngde. Kort og forenklet dreier deg seg om algoritmer, kunstig intelligens og automatiske avgjørelser. Dette kan, og vil, skape uoversiktlige markedet og usikkerhet rundt hvilket grunnlag en beslutning er truffet. Det kan dreie seg om alt fra en trygdeytelse til fastsettelse av renten på et lån. Det nye personvernregelverket som kommer i 2018 skal kunne svare på en del av disse utfordringene, blant annet ved å pålegge virksomhetene større forpliktelser til å gi informasjon, til å ha oversikt over data de behandler og ikke minst vurdere personvernkonsekvenser. Borgernes rettigheter styrkes, blant annet ved at man kan ta med seg egne data fra et selskap til et annet. En nøkkel for oss er å utvikle og beholde dyktige medarbeidere som forstår teknologien og kjenner de ulike markedene – og der føler jeg vi er godt skott.
– I tillegg må vi teste ut de nye virkemidlene i personvernforordningen. Jeg er særlig interessert i å utvikle bransjenormer med ulike bransjer. Flere har snust på dette, og det er en god måte å kunne regulere markeder som er i rask endring. Og til slutt: Tettere samarbeid mellom personvern- konkurranse og forbrukermyndigheter på europeisk nivå blir viktig, og der deltar vi aktivt allerede.
Teknologiutviklingen gjør at mange av tjenestene innen for eksempel bank, forsikring, helse, trygd og skole nå i stadig større grad blir personaliserte. Hva ser du på som de største truslene mot personvernet i fremtiden? Og hvordan vil dere gå frem for å møte disse truslene?
– En av utfordringene er nettopp personifisering. Dette har sine gode sider, men innebærer at «noen» vet veldig mye om oss. Det er også usikkert hva opplysningene kan bli brukt til i framtida. Tenk på Facebook for fem år siden og nå – det er to helt ulike tjenester. Neste år kommer et nytt personvernregelverk, forkortet GDPR. Dette styrker forbrukernes rettigheter og pålegger virksomheter større plikter, for eksempel til å ha kontroll på dataene de behandler på vegne av kundene sine. Dette gir også helt andre virkemidler enn vi har i dag.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Her skal jeg være veldig forsiktig, for jeg har etter mange år i arbeidslivet lest utrolig mye svada fra trendforskere og folk som mener de vet hvordan vil utvikle seg framover. De er godt betalt for å ta feil. Det er svært vanskelig å vite, så dette blir i beste fall kvalifisert gjetting:
– Det grønne skiftet vil komme.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen vil føre til omprioriteringer, både økonomisk og politisk. En mer utrygg verden skaper dårlige vilkår og større usikkerhet for næringsutviklingen.
– Det er ikke bærekraftig i lengden med en verden der rikdommen er så ulikt fordelt. Migrasjons- og flyktningsstrømmen vil fortsette, også til vårt land. Så kan vi velge å se dette som et problem, eller en ressurs. Jeg hører til den sistnevnte kategorien.
– Når det kommer til mitt eget felt, tror jeg bruk av persondata til å utvikle nye tjenester (bredt definert) vil bli enda viktigere, og derfor vil også personvern bli viktigere.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimistisk av natur og tror vi klarer dette. Vi har en godt utdannet befolkning, vi har tillit til hverandre og vi har masse penger på bok. De politiske valgene som ble gjort da vi fant olje, var usedvanlig kloke og jeg tror vi har de beste forutsetninger for å lykkes igjen. Jeg har særlig tro på den grønne økonomien og at vi ved et felles nasjonalt løft, fra utdanning til innovasjon, kan skape lønnsomme bedrifter og en grønnere hverdag.
April 2017 forsvinner inn i historien og avløses av mai i en uke som har bydd på flere innovative sprell, både fra politikere og næringslivsledere på jakt etter resultater.
Ukas mest innovative grep må vel være Hareides freidige frierferd til Slagvold Veum. Ikke bare fremstår KRF-lederen som relativt lett på tråden, hans flørt med Senterpartiet MÅ jo karakteriseres som et nachspiel-stunt. Med fast følge med både Erna og Jonas, klarer de kristne verdiers sanne ridder kunststykket å fremstå som panisk og politisk uklok i en kontaktannonse som hvis vi skal være positive – i hvert fall viser det at også norske politikere tenker nytt.
Det gjør man også i Oslo Rådhus, der i gården presenterte byrådsleder Raymond Johansen onsdag kjøpet av den børsnoterte energileverandøren Hafslund som de allerede eide mesteparten av. På en pressekonferanse ble transaksjonen, som for de fleste av oss andre fremstod som et politisk hallingkast og merkelig bruk av skattebetalernes penger, presentert slik; «Avtalen gir Oslo kommune kontroll over selve arvesølvet, og vil bidra til å sikre inntektene til Oslos innbyggere i generasjoner fremover». Avtalen, som i realiteten gjør byrådslederen til en hardbarka investor klar for enhver investering som fremmer klimamålene og fremtidige generasjoner, gjør nok at i hvert fall finske Fortum jubler, de har fått Norges viktigste kommune som partner.
Det merkelige er jo at Raymond leder et byråd som tidligere har uttalt at de ser det som en uting at private aktører skal kunne tjene penger på å hjelpe kommunen med oppgaver som å drive barnehager, eldrehjem og skoler. Politisk nytenkning eller en rest av gammel planøkonomisk tenkning? Ikke vet vi, men vi vet i hvert fall at Oslo kommune fremover har åpnet for at mange sirkulærøkonomiinnovatører bør kunne få i gang spennende avtaler med landets største kommune – for man forfordeler vel ikke finske frekkheter – selv om de er børsnoterte, Raymond?
I jakten på flotte norske investeringsmuligheter anbefaler vi for eksempel byrådslederen å ta en titt på InnoMags InnoBørs, der over 150 nye innovative virksomheter er å finne. Ikke minst kan denne ukas utvalgte gründercase, Eventum friste med gode fremtidsutsikter for fremtidige generasjoner. Gründerne Jin Ha og Bjørnar Skog som har reist til New York for å utvikle selskapet videre, ville sikkert ikke sagt nei til en investering fra Oslo kommune.
I USA har Trump denne uka regjert i 100 dager og effektene av hans politikk begynner å vise seg. I nevnte New York presenteres nå tall som viser at turiststrømmen til USAs største by og fremste reisemål går ned. Det at færre turister svinger innom, er kanskje ikke så rart når man viser en hel verden at man er villig til å stenge grensene for innbyggere i vilkårlige land, selv om de har jobbet og bodd i USA i en årrekke. Ikke all politisk nytenkning er like positiv.
I Frankrike har de valgt to finalister som fremstår innovativt forskjellige, det eneste de har felles er at de begge roper om endring, Macron endog uten politisk ryggdekning i form av et parti i ryggen. Hans bevegelse Marche’ bærer i seg tegn på at inngrodde politiske generasjonsgamle prinsipper må vike for nye digitale kommunikasjonsmetoder. Det blir spennende å følge den franske finalen og halve Europa holder pusten, – det faktum at Macron tok den norske 80-tallshiten Forelska i lærer’n på ramme alvor og faktisk giftet seg med «Frøken», viser oss at han er både uredd, nytenkende og villig til å gå utenfor den opptrådde sti.
I kongeriket, som fortsatt har 4 måneder igjen til valget, er vi sikre på at også norske politikere får med seg at utviklingen gjør at politisk nytenkning og nye måter å organisere seg på også vil påvirke årets norske valgkamp – her hjemme trenger vi nemlig også politikere som tør å gå utenfor opptrådde stier.
Sammenligner dagens AI-teknologi med fortidens 10-kilos mobiltelefoner.
Vi har bare skrapet i overflaten av hva kunstig intelligens (AI) kan gjøre i fremtiden. Det var det unisone budskapet fra talerstolen da Nettverk for økonomi og virksomhetsstyring i Econa, studentene i Econa og Tekna inviterte til stormøte om roboter og kunstig intelligens i Ingeniørenes Hus torsdag.
En av foredragsholderne var Jan Grønbech, administrerende direktør i Google Norge.
– Jeg er helt sikker på at de store medisinske gåtene – kreftgåten, Alzheimer, Parkinsons, ALS – ikke kommer til å bli løst i medisinske forskningsmiljøer, men av AI. Nå har vi så vidt kommet i gang med maskinlæring og kunstig intelligens – hvis kunstig intelligens hadde vært en mobiltelefon så ville den fremdeles veid ti kilo og hatt en ledning opp til headsettet som du går og bærer, uttalte Grønbech.
I følge John Henrik Andersen, som er teknologidirektør i Microsoft, er det derimot ikke bare i medisinske miljøer man risikerer å bli gjort overflødig.
– Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag har tre artikler som man har gjort en test på. Man tok 584 faktiske saker og matet saksdokumentene inn til en maskinlæringsrobot, og spurte den om sannsynligheten for at det var faktiske brudd på artiklene eller ikke. Roboten hadde en presisjon på 79%. Det er fortsatt tidlig, men spør du meg hvordan fremtidens domstol skal være så er jo det også en interessant diskusjon. Hvem er mest egnet til å avsi en presis dom? En dommer som er sulten på lavt blodsukker og ikke noe lunsj, eller en robot som ikke forholder seg til noe annet enn fakta?
– Alle bransjer vil rammes
Eksemplene var ulike, men budskapet var likt fra de to sjefene. Grønbech har også tidligere snakket om hvordan to milliarder jobber vil gå tapt i den fjerde industrielle revolusjonen – han fikk støtte fra Andersen, som trakk frem transportnæringen med sine 400 millioner ansatte som umiddelbart utsatt, men også kom med en rekke andre eksempler på allerede eksisterende teknologi som vil gjøre levende arbeidskraft overflødig.
– Man kommer til å oppleve disrupsjon ikke bare i en bransje, men i alle bransjer, stort sett på likt, hevdet Grønbech.
Begge to vektla at vi kun befinner oss i startfasen. De formidlet også budskapet at selv om vi står ovenfor store omveltninger, og det blir avgjørende å fornye seg, så har ny teknologi alltid ført med seg nye arbeidsplasser og muligheter.
– Det kommer til å være en enorm og rivende utvikling, og jeg tror at vi knapt har startet på det mulighetsbildet som er der, avsluttet Andersen sitt foredrag.
På et toppmøte tirsdag avslørte Uber hvordan de vil revolusjonere fremtidens trafikkbilde.
Kjøredelings-giganten har som mål å gjøre det mulig for kundene sine å bestille lokal høyhastighets lufttransport med et enkelt tastetrykk, melder The Guardian.
Kanskje vil selskapet dermed gjøre sitt for at det klassiske, stereotype bildet av fremtidsbyen med sine flyvende transportsystemer blir virkelighet. På et toppmøte for sitt Elevate-prosjekt i Dallas tirsdag la de i alle fall frem sine planer om å lansere et etterspørselsstyrt nettverk av “kjøretøy som letter og lander vertikalt”.
Amerikanske myndigheter ga i fjor grønt lys for testing av verdens første passasjerdrone, og selskapet Terrafugia, som jobber med å utvikle flyvende biler, har fått prøvefly en ubemannet versjon av sin modell. Det er denne teknologien Uber vil ta i bruk i sitt foreslåtte Uber Elevate Network.
Risikerer utestenging fra markedet for selvkjørende biler
Selskapet uttrykte interesse for flyvende biler allerede i fjor, med en rapport som hevdet at teknologien ville hjelpe til med å bedre trafikkstrømmen i storbyer. Uber sier de ønsker å demonstrere teknologien på en World Expo i Dubai i 2020, og planlegger samarbeid med flyprodusenter som jobber med å utvikle de elektriske flyvebilene. De vil også innlede samtaler med eiendomsfirmaer for å finne og utvikle lokasjoner for “flyplasser” der kjøretøyene kan ta av og lande. Dallas-Fort Worth i Texas er først ute med å utforske mulighetene for et pilotprosjekt, og Uber har også innledet et samarbeid med vei- og transportmyndighetene i Dubai.
Planene kommer på et kritisk tidspunkt for kjøredelingsformidleren. Waymo, Googles avdeling for selvkjørende biler, har saksøkt ingeniøren Andrew Lewandowski for å ha stjålet industrihemmeligheter og solgt dem til Uber. Avhengig av rettssaken kan Uber risikere å stenges ute av markedet for selvkjørende biler, og et slikt utfall beskrives som en potensiell trussel mot selskapets eksistens. Det kan dermed bli viktig å lykkes med The Uber Elevate Network for å fortsatt gjøre seg gjeldende i fremtiden.
Bare 1 av 3 nordmenn kunne tenke seg å jobbe for et oppstartsselskap , viser nye målinger.
I årets første kvartalsrapport har Randstad, en av verdens største aktører innen fleksibel arbeidskraft, rekruttering, bemanning og HR-tjenester, satt fokus på entreprenørskap og de ansattes foretrukne arbeidsgiver. Over 25.000 ansatte i 33 land, i privat sektor, deltar i undersøkelsen, som også dekker det norske arbeidsmarkedet.
Den ferske analysen viser at bare 1 av 3 nordmenn tør ta sjansen på å jobbe for en startup, dersom de hadde hatt sjansen. Til sammenlikning svarte halvparten av de spurte på global basis at de kunne tenke seg å gjøre det samme.
-Det er et lite varsko til oss her hjemme, når appetitten og viljen til å være med på å skape noe nytt, kanskje ikke er så stor som vi forestiller oss. At vi har evne til å starte opp nye bedrifter og tiltrekke oss god arbeidskraft er helt vesentlig for vår konkurransekraft. Dette går i riktig retning, men denne undersøkelsen viser at vi faktisk ligger etter svært mange andre land, sier administrerende direktør Eivind Bøe i Randstad Norge i en pressemelding.
Den samme undersøkelsen viser at 55 prosent av de spurte i de 33 landene ønsker å jobbe for et multinasjonalt konsern. I Norge svarer bare 44 prosent bekreftende til dette. Til gjengeld svarer seks av 10 nordmenn at de foretrekker å jobbe for en liten eller mellomstor bedrift, eller for et privateid selskap.
– I en liten, åpen økonomi som vår, er det viktig at vi lærer fra de store internasjonale selskapene. Globalisering tar ikke pause, hva som skjer utenfor landet vårt blir stadig viktigere, også for hva som skjer her hos oss. Jeg tror man kan lære svært mye av å arbeide for internasjonale selskaper, sier Bøe.
Lysten til å jobbe for internasjonale eiere er størst i Tyrkia og flere asiatiske land, og minst i en rekke europeiske land, deriblant Norge, samt i Japan.
Om undersøkelsen:
Randstad Workmonitor ble lansert i 2003, og dekker nå 33 land verden rundt – i Europa, Asia, Australia og USA/Canada og Sør-Amerika.
Randstad Workmonitor publiseres fire ganger i året, noe som gjør både lokale og globale trender innen mobilitet jevnlig synlig over tid. Indexen sporer ansatt tillit og fanger forventninger rundt sannsynligheten for å endre arbeidsgivere innenfor en seks måneders tidsramme, gir en helhetlig forståelse av jobben markedet følelser og ansattes trender. I tillegg til å måle mobilitet, er også medarbeidertilfredshet og personlig motivasjon, samt et roterende sett av temaspørsmål en del av undersøkelsen.
Den kvantitative studien er utført via en elektronisk spørreundersøkelse blant en befolkning i alderen 18-65, som arbeider minst 24 timer i uken i en betalt jobb (ikke selvstendig næringsdrivende). Den minimale størrelsen på utvalget er 500 intervjuer per land, men så mange som 800 respondenter kan være spurt i flere land. Over 25.000 respondenter deltar i hver kvartalsundersøkelse.
Barndomsvennene Jin Ha og Bjørnar Skog kastet seg på delingsøkonomi-bølgen da de så et marked for effektiv formidling av eventlokaler.
Etter å ha erfart hvor utfordrende det kan være å finne og reservere passende arrangementslokaler, bestemte gründerne bak Innobørs-registrerte Eventum seg for å undersøke markedet i Norge og internasjonalt. Nå satser de 100% på en markedsplass hvor arrangører kan finne det perfekte stedet for sitt event.
– I Norge er vi den eneste aktøren som tilbyr en lettvint tjeneste for de som skal arrangere bedriftssamlinger og private selskap. Hos oss får du en oversikt over tilgjengelige steder der du kan ha ditt arrangement, hvor du får viktig informasjon som bilder, pris og lokasjon. På sikt skal en arrangør kunne bestille innhold til arrangementet, som for eksempel catering, underholdning, overnatting osv. Vi fokuserer veldig på brukeropplevelse, teknologi og riktig markedsføring, forteller Jin Ha, en av de to mennene bak selskapet.
Ha og barndomsvennen Bjørnar Skog lanserte tjenesten i 2014, og har per i dag over 640 lokaler på sin tjeneste fordelt på de største byene i Norge.
Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?
– Vi vil være den enkleste og beste løsningen for alle som planlegger å ha et arrangement. Eventum hjelper til med arrangementer i alle livets faser, for eksempel dåp, konfirmasjon, bursdag, bryllup eller minnestund. For bedrifter kan de på eventum.no finne lokaler for møter, konferanser, kick-offs eller julebord. Når vi dekker flere land vil det for eksempel være mulig å reservere et slott i Frankrike til bryllupet ditt eller en konferanse i New York. Målet er at kundene våre sparer penger og tid fremfor å lete i jungelen av enkelttilbud som er tilgjengelig der ute.
Åpner kontor i New York
Eventum sikter seg inn på det internasjonale markedet, og har allerede begynt å etablere seg utenlands.
– Vi har nylig åpnet et New York kontor for å ekspandere i USA. De lanserer snart tjenesten eventum.us i New York, og deretter resten av landet.
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– For våre partnere hjelper vi dem med å fylle opp stedene på ledige dager og gi dem mer omsetning. Noe av styrken med å ha en felles plattform for alt fra hoteller til små grendehus og gårder, er at vi kan markedsføre mer effektivt enn det enkeltaktører kan gjøre selv. Vi har derfor noe å tilby til alle som skal ha et arrangement. Videre så jobber vi tett med partnerne slik at de får vist seg best mulig på eventum.no, noe som igjen gir mer bookinger.
Følger Uber og AirBnB-modell
Selskapet har ambisjoner om å innta en dominerende rolle innenfor sin nisje i en voksende delingsøkonomi. De formidler per i dag forespørsler for over 25 millioner kroner i måneden.
– Våre investorer synes det er spennende å være med på reisen til det som er på vei til å bli en nasjonal og internasjonal suksess. Mange av våre investorer er innen bransjen eller investerer i tech-selskaper med et stort vekstpotensial. Den siste tiden har det vært mange tech-selskaper innen delingsøkonomi som har blitt store, som f.eks. Uber og AirBnB, og Eventum satser på å størst innen sitt segment.
Bildet viser Powerhouse Brattørkaia, ett av ni ZEB-pilotbygg. FOTO: Snøhetta AS/MIR
ZEB Flexible Lab skal stå klar i 2020, og blir et fullskala kontorbygg hvor NTNU og SINTEF skal teste ut ny nullutslippsteknologi.
– Dette er et unik og viktig prosjekt. Dette er ikke gjort før i verden. Dette vil være helt sentralt for forskning og undervisning på miljø og energibruk for store bygninger, sier dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap, Ingvald Strømmen.
ZEB Flexible Lab skal benyttes som et helt vanlig kontorbygg av studenter og forskere, samtidig som det drives forskning der. Kontorbygget er en del av forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) ved NTNU og SINTEF, og skal bygges i tilknytning til eksisterende campus på Gløshaugen. Veidekke er valgt inn som samspillaktør i prosjektet.
Målet er å finne optimale løsninger for nullustlippbygninger, som produserer fornybar energi som skal veie opp for alle klimautslipp i forbindelse med materialer, bygging og drift i hele byggets levetid, skriver SINTEF i en pressmelding.
Ståle Brovold (Veidekke), Hanne Rønneberg (SINTEF) og Ingvald Strømmen (NTNU) ser fram til et godt samspill i utviklingen av ZEB Flexible Lab. Foto: ZEB
– Laboratoriet skal vise frem og prøve ut ny teknologi for nullutslippsbygg. Våre forskningsmiljøer har vært involvert i byggingen av flere nullutslippsbygg i Norge, men dette har vært kommersielle bygg der vi ikke kan ta stor risiko. Når vi skal bygge et eget laboratorium kan vi være dristigere, uttalte konserndirektør i SINTEF, Hanne Rønneberg.
– Dette bygget skal vi eie sammen. Samarbeidet mellom SINTEF og NTNU er viktig for begge parter, vi blir rett og slett bedre sammen.
Utviklingen og byggingen av laboratoriet er beregnet å koste 110 millioner kroner, og er også ment å være en innovasjonsarena for den store campusutviklingen som NTNU skal gjennomføre.
Deler av artikkelen er basert på SINTEF pressemelding.
Betalingsanmerkninger er ikke bare lite fordelaktig for deg som privatperson. Som bedrift vil en eller flere betalingsanmerkninger kunne ha en rekke negative konsekvenser.
Flere privatpersoner og foretak ender dessverre opp med betalingsanmerkninger på grunn av dårlig betalingsevne. Dette gjelder særlig mindre eller nylig oppstartede bedrifter. Ved utgangen av januar i år, var 84.000 foretak i Norge registrert med én eller flere betalingsanmerkninger.
Hva er en betalingsanmerkning?
En betalingsanmerkning er en merknad på deg som privatperson eller bedrift som kan komme av at du har unnlatt å betale dine regninger i tide og at saken har havnet i inkasso. Anmerkningene kommer ikke nødvendigvis kun fra inkassosaker, men kan også komme av at du eller bedriften er konkurs eller har andre typer gjeldsordninger. I flere tilfeller kan det være at dine kunder ikke har betalt det de skylder i tide, som kan føre til dårlig likviditet og betalingsevne i perioder for din bedrift.
I motsetning til privatpersoner som først får innrapportert sin anmerkning tidligst 30 dager etter at rettslige skritt er igangsatt, kan anmerkningen hos bedrifter allerede bli registrert 30 dager etter første gang inkassobyrået sendte sitt første krav om inndrivelse av gjelden.
Foretaksform
Hvor mye din bedrift blir påvirket, avhenger av foretaksformen. I enkeltmannsforetak (ENK), selskap med delt ansvar (DA) og ansvarlig selskap (ANS), kan du bli personlig påvirket dersom en eier eller bedriften har misligholdt gjeld. Klarer ikke bedriften å oppfylle økonomiske pengekrav fra for eksempel leverandører, kan kreditoren kreve penger fra eiernes egne lommer.
Når det kommer til aksjeselskap vil økonomien og foretaket være separat, hvilket gjør at man ikke blir særlig påvirket om noe misligholdt gjeld skulle forekomme. Likevel er det flere som setter selskapets sikkerhet i egen eiendom, noe som kan føre til at eiendommen settes på spill.
Din personlige kredittscore
Dersom du har en betalingsanmerkning og samtidig har en sentral rolle i din bedrift, kan dette påvirke muligheten bedriften har til å låne penger – da du gjerne er ansvarlig for bedriftens økonomi. Dette gjelder også om du selv ønsker å ta opp et lån, men holdes tilbake av bedriftens kredittscore.
Dette er konsekvensene
Går utover din kredittscore
Bedriftens kredittscore er basert på dens betalingshistorikk, og beskriver betalingsevnen. Scoren registreres som et tall fra 1 til 100, og gis av et tredjepartsselskap. Det er flere faktorer som er med på å bestemme kredittscoren. Først og fremst vil den være ganske lav dersom din bedrift har en eller flere betalingsanmerkninger, løpende inkassosaker eller utestående gjeld. Andre faktorer som spiller inn er inntekt, næringsinteresser og, i noen tilfeller, alder.
Vanskeligere tilgang på kreditt
Ofte vil bedriftens kredittscore avgjøre om en lånesøknad godkjennes. Banken og andre kreditorer bruker kredittsjekken som et verktøy for å vurdere din betalingsevne. Har din bedrift mye misligholdt gjeld, og kredittscoren er lav, kan det bli vanskelig å få et godt lånetilbud. I verste fall vil det komme et avslag på søknaden.
Vil påvirke samarbeid med leverandører
En dårlig kredittscore og eventuelle betalingsanmerkninger kan påvirke samarbeid med leverandører. Hvis en leverandør tar en kredittsjekk av ditt selskap, vil de blant annet kunne få en oversikt over eventuelle betalingsanmerkninger, en rating for konkursrisiko og regnskap. En leverandør som opplever at din bedrift har dårlig betalingsvillighet, kan ha dette som grunnlag for å ikke starte et samarbeid med din bedrift. Fra deres perspektiv er dette en forståelig reaksjon, da de ikke vet om de vil få penger tilbake.
I tillegg kan det bli vanskelig å leie både lokaler og maskiner, samt skaffe ulike typer abonnementer, som strøm og telefon. Dårlig kredittscore kan også gjøre firmaet uaktuelt som tilbyder i offentlige anbud.
Verste utfall
Det siste og verste utfallet kan være utleggs- eller konkursbegjæring. Det vil si at bedriften ikke har klart å betale tilbake gjeld etter gjentatte purringer, og kreditoren har tatt saken til namsmannen. Her blir enten verdisaker hentet fra bedriften for å nedbetale gjelden, eller bedriften stemples som konkurs.
Hva kan gjøres?
Det er viktig å ha kontroll på alt som går inn og ut av bedriften – og til hvilke tider, slik at du vet i hvilke perioder du vil ha penger tilgjengelig. For å unngå en betalingsanmerkning og at saker går til inkasso, vil det være nødvendig å betale alle regninger før forfall. Dersom du får problemer med tilbakebetaling anbefales det å ta kontakt med kreditoren det gjelder, og forsøke å finne alternative løsninger.
Har du problemer med at kundene ikke betaler for seg – enten det er privatpersoner eller bedrifter – er det mulig å ta en kredittsjekk. På denne måten kan du se relevant informasjon, samt bedrifters regnskap og utvikling, og utelukke de med dårlig betalingsvillighet, slik at du er sikker på at pengene ruller inn i tide.
En betalingsanmerkning vil ikke sitte med deg for alltid. Etter at all utestående gjeld og omkostninger er innbetalt vil denne automatisk fjernes.
Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.
I møte med den stadig mer digitaliserte verdenen, blir derfor lover og regler om personvern noe så og si alle sektorer og bransjer må kunne forholde seg til i større eller mindre grad.
Lover og regler som skal forhindre misbruk av personopplysninger har vi dog hatt siden 1979 og står skrevet ned i Personopplysningsloven. 25. mai 2018 inntrer derimot Personvernforordningen inn (Forordning 2016/679), en forordning som er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU). Den kommer også til å omhandler i noen grad behandling som skjer utenfor EU eller overføring av personopplysninger ut av EU.
– Hvordan bedrifter har fulgt opp loven til nå, har nok vært litt stemodig da konsekvensene av å bryte den ikke har vært all verden store. Det blir det nok en forandring på nå ettersom straffenivået og bøtenivået blir mye høyere når den nye forordningen trer i kraft, sier IKT-advokat Arve Føyen i advokatfirmaet Føyen Torkilsen under månedens medlemstreff for Open Innovation Lab of Norway.
Astronomiske bøter og gruppesøksmål
Til nå har nemlig bøtenivået på bedrifter som bryter Personopplysningsloven vært på ca. 900 000 kroner. Når den nye forordningen trer i kraft, vil derimot hver enkelt datatilsynsmyndighet kunne ilegge administrative bøter på opptil 20 000 000 euro eller fire prosent av brutto global omsetning i det konsernet hvor overtredelsen finner sted. De høye bøtene er blant annet laget for å skremme de store aktørene som Facebook, Google og Amazone til å opptre i forhold til europeisk lovgivning når det behandler persondata om europeiske lovgivning.
– Med slike astronomiske summer, kan du si at personvern for alvor har begynt å bli interessant tema på styrerommene, sier Føyen.
Men det er allikevel ikke det høye bøtenivåene som kommer til å skape de største problemene for de som bryter forordningen, påpeker han.
– Det er gruppesøksmålene som kommer til å bli den største utfordringen. Tenk om 100 000 brukere for eksempel krever 20 000 kroner hver for en overtredelse av disse reglene. Gruppesøksmål av den kaliber ser vi jo allerede i land som Nederland og England. USA vil jeg ikke engang tenke på.
– Ettersom overtredelser fort dreie seg om veldig store summer, er det derfor viktig å ha på plass gode avtaler for hvordan man håndterer personopplysninger i forskjellige sammenhenger. Det gjelder like mye store bedrifter som små, avslutter han.
Les mer om hvordan du kan forhindre overtredelser og hva som blir nytt med den nye forordningen på Datatilsynets hjemmesider HER.
Under en prisutdeling i Helsinki denne uken gikk norske Altshop av med seieren i kategorien for beste crowdfunding-kampanje i Norden etter å ha samlet inn hele 2 012 000 kroner fordelt på 38 investorer.
(InnoMag opplyser at Digital Insight, som eier InnoMag, har investert i selskapet.)
Crowdfunding-konferansen i Helsinki var den største av sitt slag noensinne i Norden, og brødrene Dreyer og deres bedrift Altshop gikk av med seieren i kategorien Best Independent Equity Crowdfunding Campaign. Kampanjen ble utført gjennom det norske crowdfunding-selskapet SparkUp, og i salen satt 150 startups, investorer og representanter for andre crowdfunding-selskaper.
– Vi er veldig stolte og glade over å ha blitt kåret til vinner i finalen for beste Crowdfunding-kampanje i Norden. Slikt gir inspirasjon til videre satsning, sier gründer og daglig leder Kjetil Dreyer i en kommentar.
Girer opp for ytterligere vekst
Altshop, som er medlem av Innobørs og har blitt omtalt i InnoMag tidligere, driver med salg av produkter rettet mot helhetlig livsstil, helse og velvære, og sikter seg inn på å være den ledende aktøren i Norden på området. De har også ambisjoner om å vokse seg ut i resten av Europa.
– Vi runder 10 års jubileum i år, så du kan trygt si at dette er en pris vi har kjempet for. 2017 ser ut til å bli et godt år for oss, og vi girer nå opp for å utnytte muligheter i et svært så spennende marked!
Altshop ble grunnlagt hjemme på kjøkkenbenken til de to brødrene Dreyer.
– Vi har tilbrakt utallige timer de første årene med å pakke varer hjemme på kjøkkenbenken inntil vi ble for store til å gjøre dette selv. Med 30% årlig vekst nær sagt uten å bruke penger på markedsføring har vi nå nådd ti millioner i omsetning, et nivå som gjør det nødvendig å skalere veksten for å vokse videre.
Vil bli best i Europa
– Målet er at Altshop skal innta posisjonen som Europas prefererte nettshop for alle som er opptatt av sunn mat og optimal energi – og at vi i løpet av de neste årene når 100 millioner i omsetning i Norge alene med sunn og grønn bunnlinje.
Hvor står selskapet i dag i forhold til denne målsetningen?
– Vi er i en fase der vi nå ønsker å få med en mer betydelig
samarbeidspartner som kan være med på å bringe dette til neste nivå.
– Som gründere ønsker vi nå å slippe til nye ressurser med spisskompetanse, og vi er inneforstått med at det innebærer å gi slipp på noe av den kontrollen vi har hatt siden starten. Det handler om å bygge en markedsleder som kan bli med på den videre ekspansjon sammen med meg og min bror, avslutter han.
Digitalisering var hovedtema under Open Innovation Lab of Norways medlemstreff torsdag. En av foredragsholderne var konserndirektør Marked, Strategi og innovasjon i Multiconsult Øyvind Holtedahl, som tok for seg utfordringer og muligheter knyttet til temaet innenfor bygg- og anleggsbransjen.
– Globalt sett er bygg- og anleggsbransjen en av de som i minst grad har tatt i bruk digitalisering. Der andre bransjer de siste årene har sett en produktivitetsforbedring, har bygg- og anleggsbransjen blitt mindre effektiv, forteller Holtedahl.
Dette kommer delvis som en følge av kunder som insisterer på at foreldede løsninger benyttes, men også på grunn av manglende innovasjonsvilje og satsing på å løse de praktiske problemene som dukker opp i en digitaliseringsprosess.
Norden langt fremme
I Norden gjør man derimot mer på dette området, og man ligger langt foran de fleste andre markeder. I byggebransjen benytter man nye, digitale verktøy som blant annet legger til rette for sømløst samarbeid mellom team på tvers av lokasjoner, og 3D-løsninger som erstatning for de tradisjonelle 2D-tegningene.
Nye Tønsberg sykehus, som Multiconsult er med på å bygge, er et eksempel på et prosjekt der slik teknologi har blitt tatt i bruk. Her kan ulike team på forskjellige steder gå inn i en 3D-modell og legge til endringer og kommentarer som deretter blir tilgjengelig for de andre involverte i prosjektet.
Selv om Norden ligger langt fremme globalt, er utformingen av fremtidens ingeniørkunst fortsatt i støpeskjeen, mener Holtedahl. Kreativitet blir en absolutt nødvendighet. Bransjen vil bli mer effektiv og den digitale ingeniør er avhengig av å kunne benytte digitaliseringen innovativt for ikke å bli marginalisert. Dagens forretningsmodell er basert på timesalg, mens man i fremtiden vil man i større grad måtte basere seg på andre inntjeningsmetoder.
Til tross for at Patentstyret allerede har feiret sine første 105 år er det lite å utsette på kreativiteten og innovasjonsevnen. På arrangementet onsdag 26. april tråkker de til med en innholdsrik agenda og stinn brakke.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)
Selv om de som ennå ikke har meldt seg på risikerer å komme for sent, vil arrangementet også streames på Patentstyrets egen hjemmeside – og der er det som kjent ikke like vanskelig å utvide kapasisteten!
Her er kort oppsummert programmet:
Patentstyret byr på en soft start på dagen med DJ Rudio og følger opp med et spennende program som gir deg innsikt i innovasjonsprosessene hos noen av de som akkurat nå jobber med fremtidens løsninger:
Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster med Claudia A. McDonald Bøen fra Arctic Pharma AS – et start-up selskapet som jobber med til å utvikle innovative medikamenter til bekjempelse av kreft
Katinka von der Lippe fra Eker Design med Dr. Fridtjof Heyerdahl, oppfinneren av “EpiShuttle” – en transportisolator for voksne
Øyvar Svendsen fra Rottefella, med det absolutt siste for de skiglade –nyskaping som kan revolusjonere skisporten
Kristin Dolve Larsen med “AV1” fra No Isolation
Stein Bakker fra SFTY – med smarte sikkerhetsløsninger
Vi nordmenn er ikke bare vinnere av konkurransen om å være verdens lykkeligste land, vi er også verdensledende i kunsten å ta oss lange påskeferier.
Nå har vel selv de ivrigste fjellfarerne som gravde seg ned i tide funnet sine påskeegg, innsett at snøen svinner, og funnet veien ned fra de høye fjell. I stedet har de fleste av oss gått løs på berget av uløste utfordringer og ubesvarte emailer.
Som vanlig kommer vi i InnoMag med en liten ukesoppsummering av det viktigste som har skjedd på innovasjonsområdet. I en uke preget av påsken, tiggere med kjøleskapet fult av penger og en gradestokk som ikke klarer å bestemme seg for om den skal velge blått eller rødt, velger vi å fremheve tre hendelser.
Først ut er Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiets leder som i går sparket i gang Arbeiderpartiets landsmøte med å sparke friskt i retning Erna Solberg og dagens ”blåblå” regjering. I talen fikk Erna og Siv skylden for å ta kongeriket i feil retning, etter Jonas mening kan de ikke verken lese kart eller kompass.
Jonas hevdet at det dreier seg om et verdivalg, at Høyre svekker samfunnskontrakten og ikke evner å hente ut potensialet i våre blå næringer. I tillegg er de så salgskåte at de ikke bare vil selge seg ned i statlige virksomheter, de er visstnok også klare for å selge selveste Kåre Willock. Akkurat det ville vært en overgang som hadde vekket enda større oppsikt enn Paul Chaffeys politiske reise fra SV til Høyre, men her tror vi Jonas fisker forgjeves. Sannsynligheten for at den gamle Høyre høvdingen melder overgang er mindre enn at Zlatan Ibranowitch blir å se i norsk landslagsdrakt.
Til tross for at Støres politiske satsning på det blå nok IKKE kan tolkes som at Kåre Willock skal melde overgang, er det en fornuftig satsing Jonas her signaliserer. For våre lesere er det velkjent at Jonas har en forkjærlighet for den blå åkeren, og her har Norge allerede verdensledende aktører som for eksempel Marine Harvest og Aker Biomarine som imponerer med innovasjonsevne og globale ambisjoner.
I tillegg annonserte han sterk tro på eHelsesektoren og signaliserte ved å hente frem inspirasjon fra Barak Obama at han ikke helt har forstått innovasjonens største hemmelighet. I talen lovet han å følge Obamas råd: «Don’t do stupid shit». Problemet er jo bare at mye av det som begynte som stupid shit i etterkant har vist seg å være smart, mens andre ideer som i utgangspunktet skulle være «innafor» viser seg å være rene galskapen. Jens Stoltenberg brukte xx milliarder på den famøse månelandingen og det hele feilet big time. Vi i InnoMag advarer Støre mot å være redd for å gjøre feil, i stedet burde han med tydelig stemme lyde utover Youngstorget; « La oss gjøre flere feil og løse utfordringer på nye måter, og lære raskt av det som ikke fungerer. Kun på denne måten kan vi ruste oss for fremtidens utfordringer». Skal man først sitere Obama er det jo CHANGE-meldingen som bør fremheves, ikke redselen for å gjøre feil. Kun ved å tenke nye tanker, tørre nye grep og teste ut nye løsninger vil vi skape et Norge der vi kan håpe på arbeid til alle, et trygt arbeidsliv, en god skole for alle som vil lære, en trygg alderdom og et klimavennlig samfunn.
På Skøyen inviterte Open Innovation Lab of Norway i samarbeid med Multiconsult til et medlemstreff, og mens norske politikere snakker om omstilling og innovasjonskraft er det ingen tvil om at de flinkeste innovatørene i Norge gjør mer enn å prate. De er rett og slett i ferd med å stikke av fra feltet. Øyvind Holtedahl, Konserndirektør Marked, Strategi & Innovasjon i Multiconcult fortalte oss om Multiconsults digitale prosjekter og jobben med å utvikle den digitale ingeniør og viste hvordan 3D modeller og Mixed Reality allerede benyttes for å effektivisere hverdagen til Multiconsults medarbeidere.
Heri Ramampiaro, Førsteamanuensis og NTNUs vitenskapelige koordinator for Telenor-NTNU nye AI-Lab presenterte det nye laboratoriet for forskning innen kunstig intelligens (AI), maskinlæring og Big Data Analytics, og ga et kraftig signal om at Big Data for alvor har møtt maskinbasert læring i et innlegg som engasjerte alle. Det samme gjorde Arve Føyen, Norges beste IKT advokat fra Føyen Torkildsen som advarte tilhørerne om hvorfor GDPR er noe vi alle vil måtte lære oss i løpet av de neste 6 månedene, og hvorfor vi innovative bør agere nå. GDPR, den nye personvernsforordningen, vil skape store utfordringer for alle virksomheter.
Konklusjonen er lett å oppsummere, men desto vanskeligere å implementere; Digitalisering, – transformasjonen fra IT som støtteverktøy til drivhjul betyr at vi må tenke nytt både når det gjelder forretningsmodell, organisering og prosesser. Det betyr for de fleste en radikal endring i perspektiv. For å lykkes med denne transformasjonen er det nødvendig å utvikle digitale tankemodeller og ferdigheter i virksomheten, lære seg nye innovasjonsmetoder og omfavne nye former for lederskap. Digital innovasjon handler om å utnytte nye teknologiske muligheter til økt kundeorientering og verdiskaping. Ingen tvil om at ettermiddagen bød på nye tanker, konkrete ideer og en god porsjon inspirasjon!
Hvilke grep man må ta i fremtiden for å lykkes med omstilling kan du også lese mer om i denne ukens profilintervju med den ferske forskningsdirektøren John-Arne Røttingen som 1. mars i år overtok for Arvid Hallén.
Ukas siste innspill må bli Apples førerløse bil (blir den hetende iCar mon tro?) som nå nærmer seg realitet. Dermed blir teknologigiganten en konkurrent for tunge aktører som Tesla, Ford og 27 andre selskaper, som allerede tester sine varianter av denne teknologien på offentlige veier i California.
Google, en av Apples største teknologirivaler, har allerede registrert mer enn 2 millioner kilometer prøvekjøring. Det er med andre ord rimelig å si at iPhone-produsenten henger noe etter, men med tanke på resultatene de har for vane å oppnå når de satser tungt ville det være uklokt å avskrive dem.
Ukas innovasjonsblomst går til Multiconsult, NTNUs AI-Lab og Føyen Torkildsen fordi de gjennom aktiv innsats gjør seg selv, sine partnere og Norge klar for en fremtid som ikke lar seg stoppe!
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
