– Det er allikevel noen forutsetninger som må på plass først. Det er ikke gjort over natten å fylle en stor visjon, påpeker leder for Europas største næringsrettede forskningsinstitusjon, Øyvind Fylling-Jensen.

Navn og alder: Øyvind Fylling-Jensen (60)
Stilling: Administrerende direktør i Nofima AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): En god komfyr til matlaging
Dine tre favorittapper: SAS, Flightradar24 og Marine Traffic
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, vitebegjærlig og humoristisk
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har en samling på over 250 nøkkelkort fra forskjellige hoteller rundt om i verden på kontoret
Hvordan kobler du av om vinteren? Samvær med gode venner, en god bok, og en fin reise sammen med min kone.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er kunnskapssøkende og interessert i hva medarbeiderne holder på med, på tvers av fag, funksjoner og avdelinger. Jeg leser en god del, både om ting som angår jobben og samfunnet for øvrig, og det er viktig for meg å se ting i sammenheng. Jeg tror at dette gir bedre grunnlag for gode diskusjoner og bedre beslutninger for hele selskapet.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Man kan aldri bli utlært og en stadig søken etter informasjon og kunnskap omkring samfunnsutfordringene nasjonalt og internasjonalt er viktig for å forstå hvorfor ting endrer seg. Enda viktigere er det å kunne sette disse signalene om til handling i egen virksomhet. Som leder må jeg dele kunnskapen og oppfordre mine medarbeidere til å gjøre det samme. Dette gir og skaper inspirasjon til å fortsette med endring.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Som leder er det viktig å ha et bredt kunnskapstilfang. Lese, lytte og lære. Jeg henter informasjon fra andre bedrifter, ledere, og samtaler med egne medarbeidere. I tillegg mener jeg det er viktig å ha interesse for både samfunnsliv og politikk for å forstå hva som vil påvirke vår fremtid. Vi lever i en såkalt VUCA (Volatile, Uncertain, Complex and Ambiguous) verden, der samfunnet og bedriftenes evne til omstilling i økende grad blir satt på prøve. Det blir under slike omstendigheter for snevert å hente informasjon fra få kilder.

Hvordan ser Nofima ut i 2020?

– Nofima vil være enda mer internasjonalt orientert enn vi er i dag. I tillegg vil Nofima om få år være en organisasjon som leverer forskning av høy internasjonal kvalitet, samtidig som den leverer og implementerer forskningsbasert kunnskap i bedriftene enda bedre enn vi gjør i dag.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Nofima?

– I ledelsen vil jeg si at vi ligger på 8-9. Vi ser utfordringene og arbeider målrettet med å skape en innovasjonskultur i hele selskapet. Nofima driver og har drevet med innovasjon i mange år, men har manglet en overordnet innovasjonsstrategi. Derfor har vi begynt på en «reise» i organisasjonen, der målet er at vi i løpet av 2017 skal kunne si at innovasjon er strategisk godt forankret i hele virksomheten.

Ifølge FN må vi produsere 60 % mer mat innen 2050, hvis vi skal kunne brødfø de estimerte 9 milliardene vi kommer til å være på jorden. Samtidig øker klimaproblemene som igjen truer matsikkerheten i verden. Hvilke tiltak/løsninger ser du for deg kan tas i bruk for å løse dette problemet?

– Dette er en viktig og kompleks problemstilling. Utfordringer knyttet til matsikkerhet er forskjellig fra geografisk og økonomisk ståsted. I utviklingsland er det viktig å sikre at maten som produseres kommer frem til forbrukerne med bedre infrastruktur for å redusere svinn. I den vestlige verden er det viktig å redusere matsvinn. Videre er det viktig å se matproduksjon i et sirkulært perspektiv, der det som er avfall fra én produksjonsform danner grunnlag for nye verdikjeder og nye produkter.

– Landbasert matproduksjon har vist en formidabel produksjonsvekst de siste femti årene. Selv om befolkningen har doblet seg siden 1960, har produktiviteten i landarealene økt 2,5 ganger, med kun 12 prosent økning i dyrkbart areal. Utfordringen i et matsikkerhetsperspektiv ligger i at vi får større arealer som påvirkes av ekstremvær (tørke, flom) og at klimapåvirkningene som følge av rydding av nye landbruksarealer i et langsiktig klimaperspektiv er ukjent. I tillegg kommer utfordringene knyttet til tilgangen på rent vann i områder med høy befolkningsvekst. Løsninger må derfor finnes på flere plan, både geopolitisk og forskningsfaglig. Tverrfaglig problemtilnærming, der forskere snakker sammen på tvers av faggrenser er en viktig del av løsningen. I tillegg kommer behovet for utdannelse og opplæring. Skal vi få til en samfunnsendring må dette skje gjennom kunnskap.

Hva mener du er de største utfordringene for norsk matindustri i dag?

– Utfordringen ligger nok mange ganger i det å greie omstillingen fra å lage det man alltid har laget til å lage noe helt nytt, uten at ideene drepes i startfasen.

– I et overordnet perspektiv er en del utfordringer knyttet til de store endringene i forbrukernes forventninger og krav til matindustrien. De unge forbrukerne, som for eksempel «tusenårsgenerasjonen» (Millenials), ønsker sunn og naturlig produsert mat, helst fri for tilsetningsstoffer. Industrien må gjenvinne forbrukernes tillit om at industriell mat også er sunt og at industrielt produsert mat er bra både for mattryggheten og helsen. I tillegg til å redusere sukker, fett og salt, må industrien kommunisere bedre om hvordan maten produseres.

– Det er også muligheter for matindustrien. Vi har en befolkning som blir eldre og har andre behov enn de unge, både når det gjelder smak, proteininnhold, konsistens og emballering. En økende gruppe forbrukere ønsker vegetabilske eller vegan produkter, eller produkter som er minimalt prosessert. Her har industrien og dagligvarehandelen en viktig rolle ved å gjøre slike produkter mer tilgjengelig.

Har du noen tips til hvilke områder norske entreprenører innenfor matindustrien burde fokusere mest på fremover (Hvor er mulighetene/potensialet størst/minst)?

– Mitt råd til gründere, er å bruke tid på å forstå hvorfor din idé er så god, hvorfor noen skal kjøpe den og kartlegge kundenes betalingsvilje. En megatrend innenfor matindustrien er helse, en annen er mat produsert av naturlige råvarer med høyt næringsinnhold uten tilsetningsstoffer. Dette kan være områder med stort potensial. Entreprenørene må bruke tid på se hvordan deres løsninger skal produseres og distribueres. Og ikke minst snakke med forskere som kan bistå med praktisk forskningsbasert problemløsning. Vi i Nofima driver med dette hver dag. Vi hjelper både store og små innovatører og entreprenører.

Innovasjon Norge har utpekt havrommet som én av seks områder norsk næringsliv burde satse på fremover. Har Norge et potensiale til å bli en av verdens ledende sjømatnasjoner tror du? Hvilke tiltak må i så fall til for å komme dit?

– Jeg vil svare et ubetinget JA på spørsmålet om Norge har potensial for å bli en ledende sjømatnasjon. Det er allikevel noen forutsetninger som må på plass. Vi må ha et forutsigbart rammeverk for forvaltning og et næringsliv som sikrer samfunnets evne til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser, samtidig som vi ivaretar klima og miljø. For å ta vare på de ressursene i havet må Norge være et foregangsland når det gjelder forvaltning og tiltak for å redusere forsøpling i havet. Plastproblematikken i verdenshavene er et eksempel på dette.

– I et bredere perspektiv er det viktig å utnytte havets ressurser som proteinkilde for humant konsum. Kun 2-3 prosent av den globale matproduksjonen kommer fra havet. Dette vil øke i årene fremover, enten i form av høsting av nye ressurser eller ved hjelp av akvakultur, og her ligger våre muligheter. Norge har et havareal som er fem-seks ganger større enn landarealet og mulighetsrommet beskrives blant annet i regjeringens nye havstrategi: «Ny vekst, stolt historie» og i OECDs rapport: «The Ocean Economy in 2030».

– Vi må ha fokus på at alt vi høster fra havet skal brukes, enten direkte som mat eller som råstoff for nye verdikjeder. Dette vil kreve at Norge har en strategi som følges opp med satsinger som strekker seg fra utdanning, forskning, pilotering og bedriftsetablering, og en tverrpolitisk satsing som står seg over tid. Det er ikke gjort over natten å fylle en stor visjon.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er født optimist. Glasset med olje er halv-tomt, men glasset med muligheter er halv-fullt. Vi har et høyt kunnskapsnivå, godt med naturressurser, god teknologibase og en vilje til endring. Jeg tror vi skal greie oss.

– Vi må ta inn over oss at endringene kan føre til at noen må flytte, at nye arbeidsplasser skapes i andre områder enn der folk bor i dag, og at noen arbeidsplasser vil forsvinne. Digitalisering, robotisering og automatisering vil sette andre krav til arbeidskraften i fremtiden, noe som igjen setter krav til skoler og utdanningssystemer. Videre må vi satse mer på forskning innen områder som kan skape ny virksomhet, for eksempel innen havbaserte næringer. Da må det også bygges pilotanlegg og barrierer som hindrer nyskaping må bort. Det må være attraktivt å investere i nye muligheter.

– Og et siste hjertesukk, det må skapes en tverrpolitisk enighet om at fremtidens Norge bygges på de tre pilarene i bærekraftbegrepet: sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraft. Forsvinner én av pilarene så velter hele huset.

Aldri før velger så mange norske bedrifter å beskytte sine varemerker. Øverst er det alkoholprodusentene som troner listen over antall søknader, røper ferske tall fra Patentstyret.

(Patentstyret er en del av InnoMags Inspire Sponsored Partner Programme)

– Vi er et ambisiøst selskap med lokale, nasjonale og internasjonale ambisjoner. Og skal man lykkes med en langsiktig merkevarestrategi, må man ha eierskap til det man utvikler. Det være seg både navn og design, sier Henning Thoresen, salgssjef i Norske Bryggerier AS. 

– Indikator på innovasjonslysten i landet

Interessen for å beskytte varemerkene sine har aldri vært større. I 2016 var det rekordhøye 4265 søknader fra norsk næringsliv om registrering av varemerke. De siste 5 årene har antallet varemerkesøknader økt med hele 26 %.

– Vi ser en tydelig korrelasjon mellom Oslo Børs Hovedindeks og inngangen av varemerkesøknader fra norsk næringsliv. En økning i antall varemerker tyder på økt aktivitet i næringslivet og generell konjunkturoppgang. Rekorden i antall norske varemerkesøknader kan derfor være en indikator på innovasjonslysten i landet, mener avdelingsdirektør i Design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret, Bernt Boldvik.

– Samtidig vet vi at et nytt varemerke ikke alltid betyr at det er kommet et nytt produkt eller en ny tjeneste på markedet. Det kan være en relansering av et produkt eller en virksomhet som har modernisert sin firmalogo, presiserer han.

At bryggerinæringen er mer aktiv på varemerkesøknader nå enn tidligere kan også ses i sammenheng med den relativt nye alkohollovgivningen som åpner opp for mer direkte markedsføring av alkohol, mener Axel Krabberød, markedsstrateg i IP-rådgivningsselskapet Onsagers AS.

– I tillegg ser vi en økning i etterspørselen av lokale varer, hvor lokale bryggerier har fått en vesentlig markedsandel. Eierne av disse nye lokale bryggeriene vet å sikre sine immaterielle verdier, både av hensyn til beskyttelse mot kopiering av andre småbryggerier, men primært for å sikre sine viktigste verdier.

Boldvik sier seg enig og legger til:

–Ikke minst er det svært viktig å registrere og synliggjøre rettighetene til sine varemerke i forbindelse med behov for finansering, ved oppkjøp eller børsnotering.

Øl – den nye oljen?

Det har vært mye snakk den siste tiden om hva Norge skal leve av etter oljen. Basert på mobiliseringsarbeidet “Drømmeløftet”, som har pågått over hele landet og internasjonalt siden januar 2015, har Innovasjon Norge (IN) definert seks satsingsområder som de mener Norge burde bygge framtidige næringer ut ifra:

• Havrommet
• Ren energi
• Bioøkonomi
• Helse og velferd
• Smarte samfunn
• Kreativ næring og reiseliv

Thorsen tror derimot at Norge kan lykkes stort på et annet område.

–Norge har muligheter til å bli en stor internasjonal ølaktør. Med blant annet “Brygget i Norge – naturligvis”, et av varemerkene vi søkte om i fjor, ønsker vi å sette fokus på de flotte øltradisjonene landet vårt har. Vi har verdens beste vann, vi har verdens beste bryggere og vi har stor tro på en framtid med fokus på tradisjonelle og gode norske merkevarer – alle godt beskyttet, naturligvis!

Topp 10 norske søkere i 2016

For mer info om hvordan du kan sikre dine varemerker klikk HER

Start Norges nye leder, Nina Hoddø Bakås tiltrådte stillingen for bare noen uker siden, men kjenner allerede på utfordringene: – Den største utfordring er næringslivet og det offentlige. Vi merker også kutt i støtten fra noen hold selv om vi kun får positive tilbakemeldinger. Dette er selvfølgelig en utfordring da vi er avhengige av støtten vi får for å kunne stå på beina, innrømmer hun.

Navn og alder: Nina Hoddø Bakås (22 år)
Stilling: Leder i Start Norge
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): iPaden
Dine tre favorittapper: Uber, Slack, Twitter
Beskriv deg selv med tre ord: Fremoverlent, optimist og engasjert
Nevn én «funfact” få vet om deg: Drømmen min var egentlig å bli journalist. Heldigvis skjønte jeg i siste liten det ville bli vanskeligere med jobb om jeg tok den utdanningsveien og byttet førstevalget til informatikk, som jeg ikke egentlig visste helt hva var, bare én måned før studiet begynte. Tre og et halvt år etter har jeg fått prøve meg som journalist i en av landets største aviser og jeg er veldig glad jeg valgte den retningen jeg gjorde. Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg er veldig dårlig til å koble av, men å dra hjem til mamma og pappa i Lillehammer og nyte den ordentlige vinteren der oppe er veldig godt. Jeg er tidligere alpinist på toppidrettsnivå, så det er få ting jeg nyter så godt som å få på alpinbootsene og dytte de ned i bindingen. Eller så liker jeg å dra vekk fra den grå vinteren i Oslo og oppsøke andre europeiske storbyer for litt ny inspirasjon. I januar var jeg innom både Amsterdam og Berlin, hvor det snødde mer begge de stedene enn det gjorde i Oslo, men det ga meg iallfall ny energi!

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har en lidenskap for å bli kjent med nye mennesker og å være med ”der det skjer”. Dette gjenspeiler seg i hvordan jeg prøver å være litt overalt i løpet av året for å bli kjent med lokallagene og medlemmene våre og ta del i arrangementene deres. Jeg liker også å gå foran og teste grensen på min egen komfortsone. Dette synes godt i måten jeg jobber med å nå samarbeidspartnere og at jeg i det hele tatt tok på meg et så stort lederverv.

– Jeg jobber også for å pushe frem kvinneandelen i IT- og startup-miljøene, og håper at jeg ved å gå den veien selv kan inspirere andre og muligens gjøre det litt lettere for de som kommer etter.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det som inspirer meg til å håndtere endringene som kommer, er spenningen. Det er utrolig kult å følge med på hva som skjer og hvordan fremtiden blir. Jeg studerer informatikk, og mye av grunnen til det er fordi jeg ønsker å ta del i fremtidsutviklingen. Det er inspirerende å vite at man kan være med å forme det som kommer om man henger seg tett nok på det som skjer.

– Det er også utrolig inspirerende å se til de andre Start-medlemmene og se hva de får til. At de blir gründere og at startupen overlever år etter år, er motiverende for oss som ennå ikke har tatt steget. Også er det jo inspirerende å se til “de eldre” og se de klare omstillingen. Da skal vi studentene klare det også.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg følger mye med på gründermiljøet. Ved for eksempel å sitte daglig på Startuplab, får jeg nær innsikt i hva som skjer i Norges fremste tech-inkubator. Ikke bare er de fremste tech-startupene der, men også menneskene som jobber der er blant de flinkeste i sine fagfelt. Jeg lærer nok daglig noe nytt og interessant. I tillegg har jeg medlemmene i Start å se til og hente kunnskap fra. Vi er en veldig tverrfaglig medlemsmasse med alt fra studentgründere til fremtidige leger, sivilingeniører, ledere, økonomer og lærere. Jeg liker å si at vi har fanget opp Norges mest engasjerte studenter til Start, ettersom de sitter på en god oversikt over hva som skjer i sine fagfelt.

– Ellers er jeg glad i å bruke Internett og leser artikler, følger med på Twitter eller ser på TED-talks daglig. Konferanser er for meg også en veldig god arena for kunnskapshenting.

Hvordan ser START ut i 2020?

– Vi jobber med å få til globale samarbeid med tilsvarende studentorganisasjoner som oss selv og tenker dermed å være en aktør som jobber med innovasjon over landegrensene i 2020. Vi skal være delfinansiert gjennom statsbudsjettet og være en naturlig representant i den offentlige debatten. Viktigst av alt er vi fortsatt like fremoverlente og har et bevisst forhold til endringer og aktuelle problemstillinger i samfunnet. Vi skal fortsette med den gode kulturen og kvaliteten og vi skal fortsette med å ha det gøy og lære masse av hverandre.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i START?

– Start jobber ene og alene om å fremme innovasjon blant studentene i Norge. Innovasjon er forankret inn i visjonen vår og står veldig sterkt i oss alle sammen. Vi jobber også veldig innovativt og lean. Vi omstiller oss årlig da vi bytter ledelse hvert år. I tillegg bytter vi ut medlemmene ofte ettersom studenter sjeldent blir lenge.

Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvem er deres største utfordrere?

– Vår største utfordring er å nå ut til næringslivet og det offentlige og danne “powercouples”. Vi tror på å skape verdi gjennom å koble det etablerte med studenter og vet at studenter er en stor ressurs. Vi har sett mange gode eksempler på dette i årene vi har holdt på og håper at det vil bli gjort i større grad fremover. Vi merker også kutt i støtten fra noen hold selv om vi kun får positive tilbakemeldinger. Dette er selvfølgelig en utfordring da vi er avhengige av støtten vi får for å stå på beina – og ikke minst for å kunne lene oss fremover.

– Derimot har vi ingen utfordrere. Vi støtter alle som ønsker å fremme innovasjon og entreprenørskap og vil heller være en samarbeidspartner enn en utfordrer. Om vi skal trekke frem noen utfordrere er det kanskje så klisjé som janteloven, behagelighet og latskap. Vi tror det kan være faktorer som gjør at man ikke tør å satse på seg selv og sine egne idéer.

Hvis du ble utnevnt «gründerminister” for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Fanesaken er nok ingen overraskelse, Start Norge. Statsbudsjett skal bli Starts budsjett. Jeg ville også lagt inn mer innovasjon i alle høyere utdannelser og koding fra barneskolen av. Digitaliseringen skjer uansett om vi er med på den eller ei, så det er like greit å henge seg på. I tillegg ville jeg gjort Uber lovlig.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Sånn det ser ut i dag burde jeg være litt negativ. Vi har minimale IT-kunnskaper og nærmest alle jeg har snakket med på Blindern mener innovasjon ikke gjelder dem. Norge har heller ikke klart å omstille seg raskt nok til ny teknologi, som Uber og annen delingsøkonomi, men nå virker det som å være på vei.

– Likevel er jeg veldig positiv. Jeg ser det kommer utrolig mye bra tech-startups. De 500 medlemmene vi har i Start, er klare for omstillingen og mange er allerede omstilt. I tillegg møter vi i gjennomsnitt over 8000 studentene på arrangementene våre i løpet av et år som vi også opplever som relativt opplyste når det gjelder fremtiden.

– Jeg mener konkrete mål som å gi Start enda mer tillit til å jobbe med innovasjon i akademia, legge koding inn i skolen og å få enda flere kvinner inn i tech er gode startpunkter.