Møt selveste Claudia Belii-Jeanteur, Global Head of Social Business (sosialt entreprenørskap) og mikrofinans hos BNP Paribas sitt hovedkontor i Paris.
(InnoMag opplyser om at Deloitte er en samarbeidspartner og medlem av Open Innovation Lab of Norway)
Mandag 20. og tirsdag 21 vil hun være i Oslo/Kolbotn for å dele erfaringene til BNP Paribas som har investert € 250 millioner innen mikrofinans i direkte finansiering og indirekte finansiering gjennom formidling av midler til bl.a. mikrofinans institusjoner. De har også investert € 640 millioner innen sosialt entreprenørskap, hovedsakelig i form av lån til sosiale virksomheter.
Som global leder for Social Business og mikrofinans, har Claudia Belli-Jeanteur ansvaret for å møte de raskt voksende behovene til mikrofinansinstitusjoner både i modne og fremvoksende markeder og styrke tiltak som er opprettet mellom BNP Paribas og sosial virksomheters økosystemer.
– Jeg har full tillit til vår evne til å mobilisere alle krefter inn for ytterligere å forsterke involveringen fra BNP Paribas med selskaper som gjør sosiale konsekvensene til prioritet, sier hun.
BNP Paribas har vært involvert i mange år i kampen mot alle former for ekskludering, både sosiale og økonomiske, og har gjort support til mikrofinans og sosialt entreprenørskap til en av forpliktelsene i sin policy for samfunnsansvar.
Har du lyst til å lære mer av henne og andre topper innen mikrofinans og sosialt entreprenørskaps bransjen samt kommuner og universitetsmiljø i Norge og Europa, så har du muligheten til det både 20/3 kl. 17.30-20.30 hos Deloitte i deres hovedkontor eller på Kolbotn. Meld deg på HER. PS: Eventet er gratis!
Miljøsjef Stein Lorentzen sier at det nye solcelleanlegget på Circle K Økern kommer til å dekke om lag 10 prosent av stasjonens strømforbruk. Illustrasjonsfoto: Johnny Syversen
Oslo: I løpet av våren blir Circle K Økern i Oslo landets første bensinstasjon med solceller på taket. Solkraften skal blant annet gå til lading av elbiler.
Solcellepanelene skal installeres på stasjonstaket til Circle K Økern, som var en av de første stasjonene med hurtiglader og som nå mer korrekt kan kalles energistasjon.
Prosjektet støttes av Oslo kommunes klima- og energiprogram. Det norske selskapet Solel bygger anlegget som skal gi strøm til blant annet hurtigladerne på Økern.
– Vi er selvfølgelig svært stolte over å få den første bensinstasjonen i Norge som bruker solkraft. Samtidig retter vi en stor takk til Oslo kommune, som har vært en konstruktiv partner i denne prosessen, sier Stein Lorentzen, miljøleder i Circle K i en pressemelding.
– Klima- og energifondet er positive til at en stor aktør som Circle K ønsker å være med og vise at solceller i Oslo er en lønnsom og fremtidsrettet investering, kvitterer Anders Brage Mikkelsen i Klimaetaten i Oslo kommune.
Lorentzen forteller at det brukes en god del strøm på en energistasjon hver dag.
– Du har belysning inne og ute, bilvask, stadig mer matlaging samt store kjøle- og fryserom. Så når solpanelene vi skal installere på Økern kommer til å dekke rundt 10 prosent av stasjonens totale strømforbruk, er dette et betydelig bidrag, sier han.
Hetere for norsk solenergi
Det norske solenergimarkedet har varmet opp de siste årene. I fjor ble det installert solceller tilsvarende over 11 MWp (megawatt-peak), ifølge statistikk fra Multiconsult. Det er en vekst på hele 366 prosent på bare ett år.
– Vi tror på fortsatt vekst de neste årene. Hvor sterk denne veksten blir er delvis avhengig av i hvilken grad politikere og byråkrati legger til rette for solenergi. Vi må huske at det norske markedet fremdeles er lite, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, generalsekretær i Norsk solenergiforening.
Hun mener det er svært viktig at aktører som Circle K gjennom handling viser at solenergi er noe de har tro på. Dette vil ifølge generalsekretæren være med på å øke kompetansen og på sikt få ned prisene på solenergi.
Stein Lorentzen forteller at Circle K ønsker å høste erfaringer med solcelleteknologi, og at det allerede jobbes med å utvide pilotprosjektet.
– På sikt kan solkraft være et viktig verktøy for å redusere karbonavtrykket vårt. Dersom vi ender opp med å installere solceller på taket på over 300 energistasjoner over hele landet, så snakker vi om en betydelig effekt. I tillegg gir solceller på taket i aller høyeste grad strøm med opprinnelsesgaranti, noe som blir stadig viktigere, sier han.
Støtter solinnovasjon
Lorentzen påpeker at Circle K gjennom å investere i solenergi støtter innovasjonsmiljøene som utvikler denne teknologien.
– Som en stor aktør føler vi et ansvar for å være tidlig ute, fremfor å sitte på gjerdet og vente på neste generasjon med løsninger. Det er ingenting som kommer av seg selv, sier han.
Neste stasjon med solcelle på taket blir Circle K Kjeller. Denne stasjonen får allerede fjernvarme fra Akershus energipark, som produserer varme fra blant andre et solfangeranlegg samt metangass fra Bøler avfallsdeponi.
– Jeg er helt sikker på at hvis Norge skal klare innovasjonstempoet som vi vet kreves for å møte reduserte oljeinntekter og behov for nye vekstnæringer – så trenger vi å få kvinnene på banen. Og det kan vi ikke sitte å vente på, sier gründeren av She Conference, Heidi Aven.
Navn: Heidi Aven (44) Stilling: Gründer av She Conference og She Community, Salgsdirektør Partner, Crayon AS Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sonos anlegg, El-bil, bluetooth headset, Dine tre favorittapper: Finn, Vipps, Snapchat, Uber Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, optimist, rask Nevn én «funfact” få vet om deg: Lader egne batterier i badekaret, gjerne en time om gangen Hvordan kobler du av om våren? Drar på sommerhytta
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg blir veldig engasjert av unge folks ideer og innovasjonskraft – det er utrolig spennende å bidra til at andre lykkes. Det å gå fra å hjelpe enkeltvis til å lage en bølge av engasjement i SHE, er noe som engasjerer både meg og stadig flere andre. Tilsammen har dette gått fra å være en tanke som jeg diskuterte med gode venner i 2014 til å bli et årlige arrangement som heter SHE Conference. Dette er tredje året vi arrangerer det og denne gangen fylte vi alle tilgjengelige plasser på Folketeateret – 1400 personer på kvinnedagen 8.mars.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Det finnes så mange engasjerte, nysgjerrige og nytenkende unge mennesker rundt oss. Jeg har lyst til å løfte, coache og vise vei for fremtidens generasjon sånn at de blir trygge til å følge drømmen sin og ta det neste steget for å nå sitt fulle potensial. Dette er en enorm inspirasjonskilde for meg, som gir meg energi til å fortsette arbeidet vi gjør i SHE.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg har hatt ulike stillinger i spennende selskaper som alle har vært innenfor teknologi. Dyktige kollegaer og samarbeidspartnere gir meg fornyet innsikt i hva som skjer rundt dagens teknologi og hva fremtiden kan bringe. De unge jeg treffer i startup-miljøer har en spennende tilnærming til å bruke dagens teknologi til morgendagens nye muligheter. Tilsammen gir det meg både innsikt og inspirasjon for nytenkning.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i SHE?
– SHE er drevet frem av mangler vi fant i samfunnet vårt. Tallene taler for seg, vi ligger lavt i kvinneandel på mange områder. Vi må øke prosentandelene slik at vi får flere kvinner som starter selskaper, blir investorer og får ledende stillinger. Bølgen vi i SHE har startet, er en begynnelse for å få til et globalt økosystem med økt kompetanse og nettverk. Vi jobber både lokalt og internasjonalt. Den globale plattformen skal knytte kvinner sammen mellom landegrenser, og samtidig knytte kvinner sammen med investorer og selskaper. Våre viktigste drivere er Inspirasjon, Kompetanse og Nettverk. Jeg tror vi nærmer oss en tier når det gjelder forankring av innovasjon i SHE!
Hvordan ser SHE-konferansen ut i 2020? Vil behovet for en slik konferanse fortsatt være der tror du?
– I 2020 arrangeres SHE-konferansen i alle de store byene i Norge. I tillegg er vi globale og arrangerer SHE-konferanser flere steder i verden. Vi vil fortsette være drevet frem av innovative og engasjerte medarbeidere. Ettersom vi i 2017 har en kvinneandel på 1% av tech startups og 20% kvinner som starter AS, så tror jeg at vi fremdeles trenger SHE-konferansen i 2020.
Idag er det kun 1% av norske tech-selskap som er startet av kvinner. Det er 16% som sitter i styrer i norske AS og det er knapt 7% kvinner som investerer i norske start-ups og reinvesterer. Hva tror du kan gjøres for å øke den kvinnelige andelen?
– Jeg tror at kvinner først og fremst må eie mer. I dag er andelen som eier i stor grad kvinner som har arvet. Jeg tror også at kvinner må tørre å stole på seg selv. Sist, men ikke minst, tror jeg at norske kvinner trenger en håndstrekning. Med andre ord trenger de et nettverk hvor kvinnelige gründere treffer og støtter hverandre, som kan bidra med investorer, og ikke minst gi tilgang på dyktige mentorer. Her kommer SHE inn.
Hva mener du er de største utfordringene for kvinnelige entreprenører i dag globalt og nasjonalt?
– Hvis vi ser på kvinners tradisjonelle yrker som for eksempel helse og omsorg og design og mote, så har tradisjonelt sett ikke disse kvinnene hatt kapital til å investere for å kunne satse. Det har ikke etter min oppfatning vært en kultur hvor kvinner har oppfordret hverandre til å satse penger. Nye forretningsmodeller, som bruker tech som plattform, gjør det derimot mulig å tenke nytt. Eksempler som Jodacare og Noisolation, er gode eksempler hvor kvinner kombinerer bransjekunnskap med teknologi til å få global suksess.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er alltid optimistisk! Gjennom arbeidet i SHE møter jeg unge og innovative kvinner som er fremoverlente, uredde, fulle av ideer og et brennende ønske om å skape noe nytt. Tenk hvilken ressurs vi har i alle kvinner som i dag sitter med gode ideer eller ledervilje – men mangler selvtillit til å ta steget. Jeg tror at vi må gi kvinner en håndstrekning, bygge nettverk slik at unge entreprenører kan hjelpe hverandre og sørge for at mer erfarne gründere gir veiledning til de som vil starte opp.
– Jeg er helt sikker på at hvis Norge skal klare innovasjonstempoet som vi vet kreves for å møte reduserte oljeinntekter og behovet for nye vekstnæringer – så trenger vi å få kvinnene på banen. Og det kan vi ikke sitte å vente på!
Mens kalenderen beveger seg videre mot stadig lysere tider, kommer det urovekkende nyheter fra verdens selverklærte sentrum, landet der den nye presidenten slenger dritt om den gamle i et spill som selv ikke bananrepublikker ville ha vedkjent seg.
Fortsetter denne utviklingen vil vi snart se reell utflytting av amerikanere som ikke ønsker å ta del i dette spillet.
Samtidig feirer vi kvinnedagen og onsdag gikk årets kvinnetog med paroler som «La fitta flagre fritt – nei til kosmetisk intimkirurgi», «Feminisme er grenseløs – vern til kvinner på flukt» og «Krav om faste hele stillinger, likelønn og 6 timers dag». Abelia hadde til sammen med Oda-nettverket kalt inn til markering av kvinnedagen med å hedre 50 av Norges fremste IT-kvinner – ukas innovasjonsblomst er herved avsendt.
Det er nemlig ikke til å komme unna at til tross for at Norge er regnet for å være et av verdens mest likestilte land, er IT-næringen fortsatt preget av store kjønnsegregeringer. Kvinner utgjør for eksempel kun 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne. Videre er kun 0,99 % av alle techgründere kvinner, samtidig som behovet for IT-kompetanse øker. Her har vi uten tvil en jobb å gjøre og det mener også dama bak Årets SHE konferanse, som også gikk av stabelen denne uka. Vi tar av oss kjøkkenhåndkleet for arbeidet hun gjør med å få flere gründerkvinner på banen. Hvordan hun skal klare det derimot, kan du lese i denne ukas lederintervju.
Selv om det kan være lett å fleipe med fitteflagring og intimkirugi, er det en realitet at Norge i 2017 langt på vei styres politisk av kvinner, men i næringslivet lønnes de fortsatt dårligere enn oss menn. Paradokset er at dette skjer samtidig som kvinner i Norge for lengst har passert menns utdanningsnivå. Vår uærbødige påstand er at denne diskusjonen tar bort fokus fra den eneste viktige debatten, den som handler om hva slags samfunn vi skal overlate til våre barn. Vi skrev allerede for fire år siden at over halvparten av dagens jobber ville bli erstattet av nye utfordringer, det er dette våre politikere må ta inn over seg, og de har langt dårligere tid enn de later til å tro.
Tegn tyder på at Erna Solberg er i ferd med å innse dette, og på torsdagens åpning av Høyres landsmøte pekte hun på Obama-maner mot sine politiske motstandere og hevdet at de var for stagnasjon, mens Høyre var garantisten for endring. “Vi går til valg på å styrke norske arbeidsplassers konkurransekraft. Derfor lover vi moderate skattelettelser som skal gjøre det lettere å være gründer og å skape nye arbeidsplasser”
Det er ingen tvil om at evnen til å skape nye arbeidsplasser vil stå sentralt i valgkampen og de neste fire årene. Som våre lesere vet har vi i snart fem år stått på for å skape vekstjobber som reduserer arbeidsledigheten, få ungdom ut i arbeid og legger til rette for de mange eldreprenørene som ikke har lyst til å gi seg bare fordi de passerer pensjonsalderen.
– Og for å betale for velferden må de skapes i privat sektor, sa Solberg.
Norges nye storstue for kunstig intelligens, Telenor-NTNU AI-Lab, har som hensikt å styrke norsk konkurransekraft og tilføre fremtidsrettet kompetanse til samfunnet.
Kunstig intelligens er en av de viktigste enkelt-teknologiene i vårt århundre. I fremtiden vil AI kjøre bilen din, revolusjonere kreftbehandlingen og effektivisere offentlige tjenester.
– Med denne lanseringen ønsker vi å akselerere utdanningen, forskningen og kompetansebyggingen som blir kritisk for Norges evne til å omstille seg til en gjennomdigital fremtid, sier Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor i en pressemelding.
Senteret finansieres av Telenor med 40 millioner kroner og selskapets forskere vil delta i felles prosjekter ved lab´en. NTNU stiller med akademiske ressurser og lokaler mens forskningsorganisasjonen SINTEF skal bidra til å allmenngjøre og industrialisere forskningen.
Senteret blir med andre ord et samlingsted der aktører fra akademia, etablert næringsliv, startup-miljøer, organisasjoner og myndigheter skal bidra til og benytte seg av kunnskapsutviklingen. Senteret baserer seg på etablerte forskningsetiske prinsipper, som bidragsyterne må rette seg etter.
Målet er at mange virksomheter skal bidra med både problemstillinger og datasett som forskerne kan bryne seg på i fellesskap med aktørene selv. Det er også en målsetning at konkrete tjenester og produkter kan bli født i lab-en og lede til nye produkter, tjenester, bedrifter og arbeidsplasser.
– Kunstig intelligens er et område der Norge kan ta en posisjon internasjonalt samtidig som vi utvikler tjenester til beste for det norske samfunnet. Det mest spennende ved Telenor-NTNU AI-Lab er at vi nå skal lage kunnskapsgrunnlaget for noe vi ikke helt vet hva er ennå. Jeg har tro på at vi skal skape et arbeids- og næringsliv der teknologi gjør menneskers liv både på jobb og privat enklere, smartere og bedre sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.
Senteret, som er lokalisert hos NTNU, vil ha 50 plasser fordelt på 120 kvm, og huse både professorer, doktorgradsstipendiater og studenter. Lab´en vil bli ledet av en professor og kunne tilby utdanning til et bredt lag av studentmassen ved NTNU. I tillegg vil master og doktorgradsstudenter kunne ta gradene sine ved senteret og drive forskning med eksterne partnere.
Trondheim: Vinneren av Innovasjon Norges´s Female Entrepreneur 2017 og en pengepremie på 500.000 kroner er Nuria Espallargas.
Espallargas har startet Seram Coatings AS og omdannet verdens nest hardeste materiale til et pulver som kan brukes i beleggindustrien.
Næringsminister Monica Mæland og Kulturminister Linda Hofstad Helleland delte ut prisen under Technoport: The Human Factor i Trondheim, Norges største teknologi- og innovasjonskonferanse. Kronprinsparet var også tilstede under prisutdelingen.
Vinner Nuria Espallargas. Foto: TechnoportCEO i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth åpnet årets Female Entrepreneur 2017
Female Entrepreneur er en pris som gis til en dyktig kvinnelig gründer med en bedrift, et produkt eller en tjeneste innenfor tech-segmentet. Formålet med prisen er å få fram gode rollemodeller for å inspirere og mobilisere flere kvinner til vekstgründerskap. Verden står midt i en teknologisk revolusjon som fører til store endringer i samfunnet. Dessverre er kvinner sterkt underrepresentert både i teknologiske yrker og som gründere av teknologiselskaper. Få kvinner satser stort innen ny teknologi, skriver Innovasjon Norge i forkant av prisutdelingen.
Siv Hilde Houmb, som har startet cybersikkerhetsselskapet Secure-NOK AS, og Marianne Haugland Hindsgaul, som er CEO i Bubbly Group og har utviklet en robot som er utplassert i butikker og henter inn umiddelbare tilbakemeldinger fra kunder var også blant finalistene.
Prisen er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge.
Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet. Foto @ Abelia
–Når damene ikke er med når fremtidens løsninger blir utviklet, så er det ikke først og fremst et tap for damene som ikke får være med å leke. Det er først og fremst synd på samfunnet som går glipp av de løsningene, klokskapene og kreativiteten som bredden i talentbasen vår representerer, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.
Likestilling i Norge har kommet en lang vei og mange spør kanskje seg selv om vi fortsatt trenger en slik dag i Norge. Vel, man trenger ikke å se lengre enn til IT-bransjen for å finne svaret.
Selv om 33% av gründerbedrifter i Norge blir startet av kvinner, er kun 0.99 % av teknologigründerne kvinner, viser tall fra Investinor. I IT-næringen utgjør kvinner kun 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne, samtidig som behovet for IT-kompetanse øker.
Det er derfor liten tvil om at IT-bransjen, som er spådd å bli en av de aller viktigste næringssektoren i fremtiden, fortsatt er preget av både horisontal- og vertikal kjønnsegregering.
– Teknologi er en av de viktigste vekstfaktorene vi har i årene fremover. Det er en fare for samfunnet at vi risikerer å gå glipp av de beste løsningene fordi ikke hele samfunnet er med, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet under Abelias og Oda-Nettverkets kåring av Norges fremste IT-kvinner 8 mars.
Kåringen er en del av STAR-programmet som skal øke antallet kvinner i IT-næringen generelt og blant IT-ledere spesielt.
– Med de store endringene i samfunn og næringsliv som følger med digitaliseringen, blir det ekstra viktig å få med de beste hodene fra hele befolkningen. Det er mange dyktige og ambisiøse IT-kvinner der ute, men vi får ofte spørsmål om hvor de kvinnelige teknologene er. De mange nominasjonene og ikke minst listen med topp 50 skal bidra til å synliggjøre at de finnes, sier Leder av Oda-Nettverk, Kristine H. Næss, som også har sittet i juryen.
Juryen for kåringen: Fra høyre: Kristine Hofer Næss (Oda-Nettverk), Anne Grethe Solberg (Arbeidsforskningsinstituttet), Håkon Haugli (Abelia) og Jan Moberg (Teknisk Ukeblad Media). Foto @ Abelia
I juryens kriterier er det fastslått at kandidatene skal være fra næringslivet og at de skal jobbe med direkte verdiskapende oppgaver som for eksempel salg, utvikling og produksjon.
Kåringen er delt inn i tre kategorier:
Ledere: 10 kandidater med direkte budsjett- og/eller personalansvar.
Gründere: 10 kandidater som har startet eller vært med å starte en teknologibasert bedrift.
Fagpersoner: 30 kandidater som er prosjektledere, fageksperter, rådgivere eller andre som innfrir de ovennevnte kravene.
Det må nevnes at juryens formål også har vært å få frem ukjente kandidater. Derfor ble det før nominasjonene laget en liste over allerede godt etablerte ledere, som juryen kun omtaler. På listen finner man Alexandra Bech Gjørv (SINTEF), Anette Mellbye (Schibsted), Anne Marit Panengstuen (Siemens), Anne Sofie Risåsen (IBM), Berit Kjøll (Huawei), Berit Svendsen (Telenor), Grethe Viksaas (Basefarm), Hege Skryseth (Kongsberg Digital), Hilde Tonne (Digital Norway), Kimberly Lein-Mathisen (Microsoft), Tonje Sandberg (Accenture) og Toril Nag (Lyse).
– Dette er imponerende ledere og rollemodeller som inspirerer både kvinner og menn som vurderer å velge teknologi, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.
På listen over kvinnelige IT-gründere, finner du blant annet Karen Dolva, grunnlegger av No Isolation, Agnes Dyvik i VIO, Jeanette Dyhre Kvisvik i Villoid og Anita Schøll Brede, grunnlegger av Iris Al, som alle også kom med på listen over Norges 50 mest innovative startups i fjorårets utgave av Innovasjonsmagasinet.
Se hele listen over de 50 fremste IT-kvinnene i landet her:
Fra venstre: Olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP), stortingsrepresentant Iselin Nybø (V), helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) (foto:HSI/OED).
Investeringsfondet Fornybar AS skal forvalte opptil 20 milliarder kroner, og vil forhåpentligvis skape flere nye arbeidsplasser i regionen.
– Regjeringen skal opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp. Jeg er glad for å kunngjøre at selskapet skal ligge i stavangerregionen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding.
Selskapets formål vil være å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Selskapet skal foreta investeringer i unoterte selskaper og gjennom såkalte fond-i-fond-løsninger, i hovedsak rettet mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.
I tillegg til stavangerregionen har bergensregionen og trondheimsregionen vært vurdert som aktuelle for lokaliseringen av det nye selskapet. Etter en helhetsvurdering har regjeringen besluttet å legge selskapet til stavangerregionen og begrunner det med at regionen har en lang historie med oppstart av teknologibedrifter og kommersialisering av ny teknologi, samt sterke og kompetente investeringsfond.
– Etablering av selskapet i stavangerregionen vil bygge på kunnskap og kompetanse innen energi og finans i regionen, men det er viktig for meg å presisere at investeringsselskapet skal ha hele landet som nedslagsfelt. Det kan også bli med hjemlige selskaper ut i verden, sier Søviknes.
Vi i Innomag har nå startet arbeidet med Innovasjonsmagasinet 2017, der vi ønsker å belyse alt det flotte som skjer i det norske startup-miljøet. En av sakene i magasinet blir som alltid en oversikt over 50 av Norges beste startups.
Blant startups som kom med på den presisjefylte listen i fjor var blant annet Jodacare, Lotel, Gobi og Villoid.
Har du tips til hvem som fortjener en plass i årets magasin? Send oss gjerne en mail på post@innomag.no eller klikk deg inn på InnoBørs – vår digitale møteplass som kobler startups med aktuelle investorer.
En av Norges mest kjente venturekapitalister Erling Maartmann-Moe, Partner i Alliance Venture var blant de som tidlig så potensialet i denne møteplassen:
– Innovasjonsbørsen er et utmerket tiltak for å koble gründere med investorer som er åpne for å gjøre tidlige investeringer, og med industrielle aktører som kan være pilot-kunder for å gi dem en flying start. For oss som såkorninvestor vil dette være en viktig kilde til å finne fram til de beste gründerne – med ideer som har internasjonalt potensiale.
Alle tips til årets startup-oversikt settes STOR pris på! PS: Det er lov å nominere seg selv!:-)
Torsdag kjemper 10 finalister om 50 000 kroner og en inngangsbillett til den anerkjente startup eventen SLUSH, under årets Scale Up Challenge. Målet er å utfordre unge selskap som trenger 10-15 millioner kroner i investeringer.
Blant finalistene er oppstartsbedriften PeopleUknow som tilbyr en helt ny, digital og interaktiv læringsarena for trivsel, selvinnsikt og motivasjon i klasserommet.
– Vi mener at økt sosial kompetanse kan bidra til å løse ensomhet, dropouts, mobbing og psykiske problemer blant barn og unge, sier CEO i PeopleUKnow, Marianne Johnsen.
– PeopleUknow skal gjennom praktiske øvelser innen kommunikasjon, empati, selvinnsikt og selvhevdelse bidra til å skape positive klassemiljøer der eleven elsker å være og blir motivert til å lære, fortsetter hun.
Hvor kom ideen fra?
– Ideen startet for ca 4 år siden med historien til en 16-år gammel jente. Da hun i 10. klasse begynte på en ny skole ble hun ignorert av de andre elevene i klassen. Det var ikke noe vold eller massiv terging, men ingen sa hei og hun ble ikke invitert inn i fellesskapet. Et par år senere når moren spør henne hva hun mener må til for å skape gode klassemiljøer sier hun disse få, men viktige ordene, “Alle må bli kjent med alle.” Det ble starten på det som i dag er PeopleUknow.
Ifølge Johnsen er det viktig at elevenes læringsmiljø alltid må være et sunt psykososialt miljø. – Vår tilnæring er å kombinere en «gamified» verden med aktiv handling i hverdagen og øvelsene er inspirert fra forskning på ulike felt innen personlig utvikling.
Hvorfor er dette et viktig produkt å satse på?
– Mangel på motivasjon og selvfølelse er et problem for mange ungdommer. De siste 20-30 årene har det vært ca 30 % frafall av elever fra videregående utdanning. Ensomhet, dropouts, mobbing, vold, psykologiske problemer er en del av hverdagen for mange og det påvirker hele klassemiljøet i en negativ retning. Det påvirker hvordan vi utvikler oss som mennesker og det samfunnet vi lever i – lokalt og globalt, sier Johnsen.
– PeopleUknow mener at økt sosial kompetanse kan bidra til å løse alle disse problemene og vi mener sosial kompetanse er like viktig som fagene i seg selv.
Det siste året har PeopleUKnow hatt økt fokus også på regjeringsnivå når det gjelder skolemiljø og mobbing. Den 17. februar i år fremmet regjeringen et nytt lovforslag for Nulltoleranse mot mobbingog i fjor vår presenterte regjeringen den nye stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse, der folkehelse og livsmestring blir et av tre tverrfaglige tema som skal prioriteres i norsk skole.
– Dette er svært gode nyheter og PeopleUknow er den nye læringsarenaen som gir skolene konkrete verktøy for å oppfylle de nye kravene, sier Johnsen.
“Dagens ungdom er morgendagens voksne,”
– Motiverte mennesker som fungerer både på egen hånd og i samarbeid med andre er noe samfunnet trenger og arbeidslivet forventer.
Hvordan fungerer det?
– Løsningen har tre viktige basisfunksjoner, sier Johnsen.
1) Et bli-kjent verktøy der alle i en klasse blir kjent med alle på tomannshånd og alle får et nytt bekjentskap hver uke.
2) Et bibliotek med praktiske øvelser som kobles til fag og kompetansemål gir elevene mulighet til å øve på og forbedre sin sosiale kompetanse og utvikle seg som menneske. Kommunikasjons, kroppsspråk, empati, selvinnsikt og selvhevdelse er bare noen få temaer som beskriver hva øvelsene handler om.
3) En app og et lekent brukergrensesnitt gjør at elevene kan dele opplevelser, erfaringer, kunnskap og utfordringer i et format de allerede kjenner – med ulike grupper, enten det er klassen, venneklasser, foreldre eller lærere.
– Folk du kjenner vil bidra positivt til livet ditt – hvis du tillater det. Vær nysgjerrig og bli kjent, sier Johsen.
Juryen har valgt ut 10 startups som får delta på Scale Up Challenge under Technoport konferansen 8. og 9. mars. Blant de kvalifiserte oppstartsbedriftene er åtte norske, en finsk og en nederlandsk.
StartUp Challenge er et samarbeid mellom Technoport, NVCA, Investinor, Abelia og FIN.
Er du gründer i oppstartsfasen? I forbindelse med åpningen av Patentstyrets nye kundesenter, har vi bedt ekspertene deres om å dele sine syv beste gründertips.
Ifølge dem, kan man spare millioner på å følge disse enkle stegene:
Brenner du for ideen?
Før du går i gang bør du spørre deg selv om du brenner for ideen, og er villig til å sloss for den. Husk at en god idé er et lovende utgangspunkt, men heller ikke mer. Det er veien derfra frem til produkt eller tjeneste som er den tyngste jobben. Dyktige gründere har evnen til å peke ut målet ingen andre kan se, og føre an.
Sjekk interesse, marked og behov
Finn ut om det er et marked for tjenesten, teknologien eller produktet du ser for deg å utvikle. Bruk nettverket ditt, oppsøk bransjefolk og skaff deg ulike syn på problem eller behov som ideen din kan være løsningen på. Sist, men ikke minst, forstå hva dine kunder egentlig ønsker seg og snakk med dem.
Sjekk andres rettigheter og mulighet for samarbeid
Sjekk om andre har tenkt på det samme som deg. Før du investerer mye tid og penger på å utvikle ideen din, er det viktig å undersøke om andre allerede har patent- varemerke- eller designrettigheter til noe tilsvarende. Patentstyrets søkebase inneholder opplysninger om andres rettigheter. La deg gjerne inspirere av andre. Husk at store oppfinnelser ofte bygger videre på andres nyvinninger. Sjekk ut Patentstyrets søkebase og reduser risikoen for å finne opp hjulet på nytt. Døren for fremtidig samarbeid, partnerskap og lisensieringsmuligheter åpnes samtidig opp.
Vær nøye med navnet
Navn til produkt, tjeneste og bedrift er viktig, både for synligheten din i markedet og fordi det knyttes store verdier til kjennetegnet ditt, hvis du lykkes. Skaff deg rettigheter både til domene og varemerke/logo tidlig i prosessen. Med app’en «navnesjekk» kan du søke i databaser for både bedriftsnavn, domene og varemerke i ett enkelt søk.
Publisering ødelegger for patentering
Dersom ideen din er av teknisk art så vær ekstra forsiktig med hvem du deler den med. Gode ideer kan stjeles, og jo bedre ideen er, jo mer forsiktig bør du være. Hvis ideen er unik, med mulighet for patentering, må du vente med å gjøre den kjent til du har sendt inn patentsøknad. Publisering kan ødelegge nyhetskravet som stilles til patenter. Les mer om patentering her.
Skaff deg et nettverk
Ingen lykkes alene, få med deg noen du kan stole på! Det har aldri vært enklere å starte opp på egen hånd enn nå, men det har heller aldri vært så mange som prøver seg. En suksessfaktor mange undervurderer er evnen til å tenke utradisjonelle team. Det mangler ikke på gode hjelpere, men pass på at du får hentet ut hver hjelpers sterke side. Et smart sammensatt team, med forskjellige egenskaper som griper inn i hverandre, kan løfte ideen til nye høyder.
Vær fleksibel – forvent motgang
Vær fleksibel: andres erfaring, skepsis og motforestillinger er verdifull input som du kan bruke til å utvikle prosjektet. Ikke lås deg til ideen slik den så ut i starten, men vær åpen for endringer underveis. De vil ofte være til det bedre. Vær forberedt på at du vil feile og møte motgang, men forsøk å se nedturer som nødvendig læring
Har du spørsmål knyttet til knyttet til patentering, varemerke- og designregistrering? Ta kontakt med Patentstyrets kundesenter som vil kunne hjelpe deg hvor enn du er i prosessen.
Jeg sitter med en slik underlig tom følelse denne morgenen, som om jeg har vært gjennom et maraton og er nå fullstendig fysisk utslitt, eller at jeg har skjelt ut en person og er utkjørt av den emosjonelle påkjenningen. Men jeg aner ikke hvilken maraton jeg har løpt eller hvem jeg har skjelt ut.
Mine nattdrømmer denne uken har handlet om opprør og at jeg måtte sloss for min rett, men i virkeligheten gled uken av seg selv i et rolig tempo, jeg fikk den underskriften jeg skulle få i tide, naboen hadde gjort det man kunne forvente og mer til med hensyn til snømåkingen. Ja, sønnen min hadde til og med vasket gulvet i stuen uten at jeg måtte be to ganger. Er mitt liv blitt for bra? Klarer jeg å gjøre meg selv sliten ved å gjennomleve så mange innbilte farer både i nattdrømmer og dagdrømmer hvor jeg forbereder meg på det verste som kan skje? Endelig godt at han som vedlikeholder det tekniske rundt min PC, hadde gjort en feil sånn at jeg i alle fall kunne få et sjokk der og klare å hisse meg opp over at han hadde gjort en dårlig jobb! Ellers hadde helgen rett og slett vært for god.
For tiden bor en venninne hos meg. Hun er både doktor psykol og doktor lege! Jeg legger merke til at hver gang hun lander hos meg fordi hun skal undervise på universitetet, men ikke lenger liker å bo på hotell og foretrekker å bo i kjellerstua mi, så skjer det noe som gjør at jeg trenger hennes hjelp, enten som psykolog eller som lege. Denne gangen var det psykologen som måtte gi meg en hjelpende hånd. Vi satte oss til rette med hver vår tekopp og tente et stearinlys:
Du ser så sliten ut, sa hun. – Hva er det du bærer på?
Jeg har begynt å legge merke til en stemme som aldri ville gi seg inni hodet mitt, sa jeg, – som om den har hengt seg opp i meg med en ”reply-knapp” for å gi meg smerte.
Interessant, sa hun. – Fortell mer.
Den stemmen er manisk på jakt etter ulike irritasjoner. Hvis jeg har hatt det for godt en ukes tid, blir jeg veldig stresset. Det er som om kroppen er vant til å være under press og når jeg ikke har det presset, søker jeg automatisk etter det.
Hvordan gjør du det? Hva er teknikken for å holde vedlike presset?
Jeg lager altså denne stemmen inni holdet mitt som irriterer seg over alt mulig. Den irriterer seg over en klikkende lyd på trikken, at folk ser sure ut på gata, at jeg blir svett under kåpa…og dermed krymper hele magen seg og jeg føler en tyngde i kroppen og er etter hvert helt utmattet!
Pust dypt, sa min psykolog venninne. Ta et godt magedrag, jeg ser du puster heller overfladisk når du snakker om dette.
Jeg er redd for å få for mange gode tanker om jeg puster dypt, sa jeg og undret meg over det utsagnet.
Min venninne trakk på smilebåndet: Tror du at dersom du slapper av og puster dypt ned i magen, så mister du kontrollen? Hva bekymrer du deg mest for nå?
For å bli gammel, svarte jeg. Svaret kom rett ut av sekken, som om det ville ut.
Så det er den kontrollen du ikke har, sa hun. – Du kan ikke lenger styre ditt liv, fullt ut. Du ledes av krefter som er sterkere enn du og det gjør deg sliten.
Og så leser jeg i ulike blader om hvordan kjendiser på min alder blir kvitt både hår og flekker og rynker ved å ”ta den pillen eller smøre seg med den kremen” – og det stresser meg.
Min venninne nikket rolig og tok seg en slurk av tekoppen. Jeg fortsatte med min klagesang.
For eksempel kjøpte jeg nylig en svært dyr krem som skulle ta bort rynker fra damer på min alder. Halvveis i kuren, mens det ennå ikke var tegn til forbedring, kommer jeg inn på badet og der står min mann og smører seg inn i sitt skjeggeansikt med resten av kuren min. Der gikk 1200 kroner, skrek jeg til ham. – Du smørte deg nettopp med den kremen som skal få bort alle rynkene mine!
Og vet du hva han svarte?: – Hvorfor trenger du å få bort rynkene dine?
Da begynte jeg å gråte. – Jeg har ikke sagt noe til deg, fortalte jeg ham, – når jeg i smug forsøker å forynge meg, men jeg synes det er forferdelig vanskelig å ikke ha full kontroll på rynkene mine, nærmest ropte jeg ut. – Kan du elske meg når jeg blir gammel, hulket jeg.
Ja visst, sa ham, – bare ikke klipp håpet. Forstår ikke hvorfor så mange eldre kvinner klipper håret og legger an en sånn forferdelig kjerringsveis!
Der sto vi da på badet, min mann og jeg med rynkene foran oss. Jeg forsøkte å skrape av ham restene av den dyre kremen og gni det tilbake i krukken, men kremen så ikke ut, den var full av skjeggvekst:
Nå er det min skyld om du får skjeggvekst i ansiktet i stedet for rynker, lo han og ga meg et kyss!
Min psykologvenninne humret over historien. Og jeg med.
Du er midt i livet, sa hun. Du er på plass. Du har hus og hjem og katt og unger og det meste av det du en gang ønsket deg. Du har fått det til! Du har nådd dine drømmer. Hvordan føles det?
Veldig godt?
Hvordan ser veldig godt ut?
Ser ut? Hva mener du?
Beskriv hva du ser når du har det veldig godt.
Veldig godt ser ut akkurat sånn som jeg har det. Jeg kan bare lukke øynene og se alt jeg har rundt meg av familie, venner, hus og hjem og jeg har det godt.
Hvordan høres veldig godt ut?
Høres ut? Det har jeg ikke tenkte over.
Tenk over det nå. Du har gitt deg selv en irriterende stemme som har hengt seg opp inni deg. Hva med å lage en tilsvarende stemme, som er vennlig og mild og varm, som forteller deg om alt som er veldig godt? Så: Hvordan høres veldig godt ut?
Veldig godt høres ut som gode samtaler med min mann rundt kveldsmåltidet eller samtaler med minstejenta mi når hun spør om vi kan bake en kake eller når jeg hører katten male når hun legger seg i armkroken min eller når jeg setter på noe musikk som får skuldrene mine til å gå ned i stedet for opp.
Pust dypt. Hvordan har du det nå?
Veldig godt!
Bra, sa min venninne og dro til universitetet for å holde et foredrag om verdighet. Om å eldes med verdighet, som er hennes spesialfelt. Jeg hentet rynkekremen fra hyllen på badet og ga den et kyss. I alle fall lukter den godt, selv med skjeggvekst.
Denne uken slapp en relativt slapp vinter taket og mens Marit Bjørgen gikk inn til nye gullmedaljer i Lahti VM, kunne vi offisielt hilse våren 2017 velkommen.
Samtidig gikk Snapchat på børs i USA, og skal man dømme etter mottagelsen så gikk de også inn til soleklart gull. Til tross for at det fem år unge selskapet fortsatt har til gode å vise til et eneste kvartal med positive tall, debuterte Snap Inc med å stige med utrolige 45 prosent, noe som priser selskapet til spinnville 29,6 milliarder dollar. Dette gjør Snaps inntreden på Wall Street til den største amerikanske teknologinoteringen siden Facebook gikk på børs i 2012, og de som investerte da har jo som kjent firedoblet sine penger. Spørsmålet fra alle oss som er opptatt av gründere, entreprenørskap og innovasjon, er om Snap s børssuksess vil bidra til å skape nye astronomiske verdivurderinger for en rekke startups eller om dette kun handler om investorers gambling på at enten Facebook, Microsoft eller Google vil plukke opp selskapet. Prisingen er uansett spinnvill.
Det er også nyheten om at Kong Salman av Saudi-Arabia for tiden er på rundreise i Asia med 459 tonn bagasje og egen rulletrapp – tør vi foreslå boka «Simple living» som gaveide?
Spinnvill virker også den nasjonale transportplanens innstilling om å bruke 2 milliarder norske kroner på å bygge en skipstunnel gjennom Stadlandet. Tunnelen som vil være 1,7 km lang, får en seilingshøyde på 37 meter, og bredden skal være stor nok til at Hurtigrutas skip skal kunne passere. Forkjemperne peker på at en eventuell tunnel vil kunne bli en turistattraksjon, – og vi som trodde turistene ville se våre fjorder og fjell fra utsiden, ikke fra innsiden!
Etter vår oppfatning er dette lite gjennomtenkt og uttrykk for lokalpolitikk på ville veier, – bruk heller de pengene på å bistå norske gründere som tør å satse. Hvis to unge amerikanske gründere på fem år (ingen av dem har rukket å bli 30 år ennå!) kan skape verdier for nesten 300 milliarder norske kroner, er det ingen grunn til å tro at ikke det ligger store verdier og venter på de som tør å satse på nye vekstselskaper. Lyst på litt vårlig norsk fremtidsoptimisme? Ta en titt på Innobørs, les om de fem selskapene vi har trukket frem som ukesvinnere så langt, – og hiv deg med på SeedForums investortreff som presetnerer intet mindre enn 10 norske vekstselskaper hos PWC den 21. mars.
Onsdag inviterte statsminister Erna Solberg til toppmøte om forskning og høyere utdanning. «Dersom vi skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, er vi avhengig av forskning og løsninger som kan skape nye arbeidsplasser og verdier. Og vi trenger gode kandidater fra høyere utdanning som kan bidra til det grønne skiftet, sa Solberg. Timingen var utsøkt, ettersom det var John-Arne Røttingens første dag på jobben som ny forskningsdirektør. Han overtar etter Arvid Hallén som har ledet Forskningsrådet i 12 år. Toppmøtet var det fjerde i rekken, og både statsministeren og kunnskapsministeren fikk høre innspill fra en rekke aktører. Sverre Gotaas, Kongsberg Gruppens dyktige innovasjonsdirektør, var en av innlederne. Han snakket om hvordan forskning på ny teknologi kan bidra til grønn omstilling og flere andre aktører.
Denne uka ble også boka «Raketter og Rebeller» lansert. Bak tittelen skjuler det seg en bok om hvordan man bygger merkevarer i en verden der gamle regler ikke lenger gjelder. Merkevareekspertene Monna Nordhagen og Kirsti Rogne fra Brandlab/Scandinavian Design Group, har gått for gull og levert en lesverdig bok som tar for seg strategi for ledere og andre som vil bygge merkevarer folk bryr seg om.
Ukas innovasjonsblomst går til dels til Arvid Hallen for lang og tro tjeneste, og dels til arrangørene av Oscar-festen som innledet denne uka med å dele ut prisen for beste film til feil vinner. Vi håper alle endringsagenter tar dette som et håndfast bevis på at selv nitidig planlegging, all verdens penger, fire generalprøver og de beste talentene ikke kan garantere at noe likevel går feil. Arrangørene rettet raskt opp feilen, fant noen å skylde på og ga oss alle et bevis på at Leonard Cohen hadde rett da han sang «Forget your perfect offering. There is a crack in everything. That’s how the light gets in».
Kvinnedagen 8. mars nærmer seg og dagen fylles med arrangementer hos flere it-selskaper og kvinner i digitale næringer samles til førpremiere på Hidden Figures, en hyllest til techkvinner. Selve dagen er stappfull av aktiviteter, over 1.000 deltagere på She-konferansen og ikke minst ulike kåringer av beste kvinnelige techgründer og ledere.
Innovasjon Norge deler ut prisen for årets “Female Entrepreneur” der vinneren belønnes med 500.000 kroner og en profesjonell mentor eller akseleratorprogram. Rett over påske kommer også den årlige Oda inspirasjonsdagen “The Exponential You”. Alt dette er viktig. Veldig viktig.
Det har skjedd noe i norsk it-næring, en kulturell reise, der det er aksept for å diskutere og utfordre homogene miljøer. Mange norske it-ledere velger strategisk mangfold fordi det lønner seg. Forskning viser at nettopp god kjønnsbalanse gir god avkastning på bunnlinjen. Det er også grunnen til at Ikt-Norge i en årrekke har gjennomført sitt talentutviklingsprogram for kvinner i it-næringen. Med stor suksess klatrer kvinner oppover etter gjennomføringen. Likevel er det kun 12 prosent kvinner i ledergruppen i de største norske it-selskapene. I USA er andelen 20 prosent. Det viser en kartlegging gjennomført av Institutt for samfunnsforskning.
I Topplederbarometeret har forskerne analysert kjønnsbalansen i toppledergruppene i de 200 største norske selskapene, målt etter omsetning. Årsakene til dette er nok sammensatte. Ser vi på andelen kvinner generelt i it-næringen er det heller ikke lystig lesing. Tallet har ligget stabilt på pluss-minus 20 prosent i nærmere 20 år. Enda mer dramatisk er det at det kun er 0,9 prosent kvinnelige tech-gründere. Rekrutteringsgrunnlaget er muligens knapt, men andelen kvinner i it-næringen må opp. Vi har en felles jobb å gjøre.
Det er et paradoks at vi i verdens mest likestilte land ikke klarer å knekke den digitale likestillingskoden. Jenter velger ikke it-studier, de velger ikke it-næringen og vi finner få kvinner i ledende stillinger i vår næring. Derfor må vi klare å definere hindrene og ta aktive grep.
Ett av de aller viktigste tiltakene vi kan gjøre er å påvirke jenter når de er små. Derfor har Ikt-Norge, i samarbeid med Oda Nettverket, Tenk-nettverket, Girl Geek Dinners, Norway Makers og Deichmanske Bibliotek i to år arrangert Girltech-fest under Oslo Innovation Week. Dit inviteres jenter fra åtteårsalderen for å lære seg å kode og skape digitale løsninger under kyndig veiledning av kvinnelige programmerere. 600 jenter i flere norske byer deltok på dette arrangementet i 2016.
Lær kidsa koding gjør en formidabel jobb med kodeaktiviteter i hele landet, og de yngste jentene deltar aktivt. Det er først når de får vite at det er en “gutteting” å kode at de faller fra. Dette vil forhåpentligvis gi avkastning på sikt. Samtidig må alle vi voksne, mødre, fedre, tanter og onkler, som jobber i næringen motivere jenter til å velge it-studier.
Men jobben må også gjøres i skolen. Nettopp derfor har Ikt-Norge tatt til orde for at koding må bli en sentral del av læringsarbeidet. Vi ønsker ikke digitale skiller mellom gutter og jenter. Vi vet at barn formes og blir påvirket til valg i ti- til 12-årsalderen. For å hindre digitale skillelinjer mellom kjønn må både gutter og jenter få grunnleggende kodekunnskap.
Kan du kode kan du skape hva du vil
Jeg er optimist, men det er en lang vei å gå. Vi har mange fantastiske kvinnelige techforbilder som hver og en gjør en solid innsats for å motivere og rekruttere flere jenter. Jeg vil bruke 8. mars til å hylle dere alle, i og utenfor kvinnenettverkene. Samtidig vil jeg oppfordre alle i næringen til å bruke dagen til å snakke med jenter om mulighetene vår framtidsnæring tilbyr.
Innovasjonshuben blir det første store utdanningstedet Singularity University åpner utenfor USAs grenser.
Innovasjonshuben, som vil gå under navnet Singularity U Denmark, skal både huse, iverksette og utdanne danske ledere, talenter og spesialister i mulighetene det teknologiske skifte åpner for.
Huben på 5000 kvm vil bli en del av Københavns vitenskapsspark og kommer som følge av et såkalt regionalt eksponentielt partnerskap. Denne modellen ble også brukt da universitetet åpnet en innovasjonshub i Eindhover i Nederland, men som til sammenlikning kun er på 300 kvm.
Vil løfte Scandinavia til nye høyder
Med i partnerskapet er noen av Danmarks største selskaper, deriblant Danske Bank, som gjennom samarbeidet nå vil få tilgang til ulike utdanningsprogrammer som de kommer til å tilby til medarbeidere sine på tvers av Norden.
– Det finnes et stor potensial i at universitetet nå åpner senter i Norden. Det er en fordel for virksomheter i hele regionen da de nå vil få mye nærmere tilgang på både viten og inspirasjon, sier direktør i Danske Bank Henriette Fenger Ellekrog til Børsen.
I følge Laila Pawlak, adm. direktør for Singularity U Denmark, har de første selskapene allerede flyttet inn.
Hun skriver følgende på sin Facebook-konto:
– Jeg kan ikke vente med å begynne på denne reisen sammen med startups, etablerte selskaper, politikere, flinke mennesker som jobber i offentlig sektor og ellers alle som har ideer, lidenskap og energi til å dele. La oss bygge partnerskap, skape entusiasme rundt bruken av teknologi og løfte Scandinavia til et helt nytt nivå, skriver hun.
Om Singularity University
Singularity University ble stiftet i 2008 med støtte fra blant annet Google og er kjent for å være en av verdens mest banebrytende universiteter. Universitetet, som ligger i teknologimekkaen Silicon Valley, har de siste årene tiltrukket seg utlendinger fra hele verden som ønsker å lære mer om teamer som Big Data, robotikk og kunstig intelligens. Utdanningsstedet er også kjent for å benytte seg av eksponentielle teknologier for å finne gode løsninger på globale problemer.
Denne retten kan du snart lage med norskprodusert vegetar-deig @ Nortura
– Man kan kanskje stusse litt over at en kjøttprodusent gjør dette, men de fleste av oss har middager uten kjøtt innimellom, og da ønsker vi å ha et godt norskprodusert vegetaralternativ, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg.
(InnoMag opplyser om at Nortura er en del av vårt content-marketing program INSPIRE)
– Som landets største kjøttprodusent, er vi glade for å supplere vårt sortiment med vegetariske alternativer. Dette er gode produkter med smak og konsistens som likner våre tilsvarende produkter av kjøtt, forteller Kolberg i en pressemelding.
MEATish-produktene, som produseres i samarbeid med Rema 1000, er laget av GMO-fri soya dyrket i Nord-Amerika. I tillegg inneholder alle produktene norske egg.
– Grunnen til at Nortura har valgt å bruke soya som hovedingrediens er fordi soya gir mest lignende struktur, konsistens og næringsinnhold som kjøtt. Per i dag finnes det dessverre ikke et egnet norsk erstatningsprotein for kjøtt. Imidlertid skjer det mye forskning på området, og Nortura ønsker på sikt å ta i bruk norske råvarer når det er mulig, konstaterer han.
Den første produktserien, MEATish, vil være Rema 1000 sin egen merkevare. Produktene MEATish Boller, MEATish Nuggets, MEATish Biter og MEATish Burger lanseres i Rema-butikker på Østlandet i slutten av februar, og MEATish Deig lanseres i Rema-butikker over hele landet i begynnelsen av mars.
– Vi har lagt mye arbeid i produktutvikling for å få til dette, og håper at forbrukerne vil like resultatet like godt som vi gjør.
Små og mellomstore bedrifter har innovative tjenester å tilby, men ikke tilgang til kommunen.
Oslo kommune står i fare for å bli stående i feil tiår og tape store beløp på manglende innovasjon. Små og mellomstore bedrifter har innovative tjenester og produkter å tilby, men har ikke tilgang til kommunen. Hva kan vi gjøre?
Beatrice Pignatel fra Innovasjon Norge fortalte at innovasjon var helt utelatt fra reglene om offentlige anskaffelser til helt nylig. Først i fjor høst kom nye regler, der innovasjon nevnes hyppig. Mangelen på verktøy for innovasjon i samarbeid med næringslivet, har hindret kommuner i å gjøre innovative anskaffelser.
Den digitale innbyggerreisen
Flere flytter til byene, og økt urbanisering krever at vi benytter felles ressurser smartere. Helse, velferd og omsorg trenger innovativ velferdsteknologi for å løse eldrebølgen som er i gang. Globalisering og digitalisering vil endre samfunnet vårt, livene våre og hvordan vi fordeler felles ressurser.
Burde ikke et barn som er født tolv måneder tidligere, automatisk bli tilbudt barnehageplass, spør finansbyråd Robert Steen i et eksempel på hvordan det offentlige henger etter. Hvordan skal vi rigge kommunen slik at gode ideer ikke bare blir en kasteball i systemet, var spørsmålet til næringsbyråden Geir Lippestad. Han ba om innspill fra næringslivet.
Oslo kommune har dårlig tid. Det offentlige Norge har dårlig tid, var det samlede budskapet fra toppledelsen i Oslo, både politikere og fagansvarlige. Når det offentlige nå inviterer næringslivet inn til samhandling og utvikling av nye digitale tjenester, blir innovasjonsansvaret i hovedsak gitt til gründere og startups.
Små og mellomstore bedrifter flest er ikke ferske startups, men etablerte bedrifter, og vi befinner oss i en gigantisk blindsone. Vi har innovative tjenester og produkter å tilby, men vi får ikke tilgang til kommunen som marked, og kommunen får ikke tilgang til oss.
SMB er bedrifter med alt fra 1 til 100 ansatte, og i Norge er det 186.000 av oss. Det er i denne typen bedrifter brorparten av nyskapningen allerede skjer:
• Tall fra NHO viser at SMB står for halvparten av verdiskapingen i Norge.
• Europas største innovasjonsprogram, Horisont 2020, identifiserer det største vekstpotensialet med innovasjon hos de små og mellomstore bedriftene.
• Sør-Korea er kåret til verdens mest innovative land. De har identifisert små og mellomstore bedrifter i kombinasjon med eksport, som det viktigste vekstområdet for fremtiden. Landet investerer i å få de beste småbedriftene ut i verden i et systematisk og målbart program.
Ledelsen i Oslo ba om innspill fra næringslivet til å styrke innovasjonen i kommunen. Her følger mine oppfordringer:
Snakk med oss!
Snakk med oss om de konkrete problemstillingene som må løses, og gi kontekst og tidsperspektiv. Etablerte bedrifters innovasjon utløses av reelle problemstillinger som har markedspotensial. Mange av oss er midt i eller ferdig med omstillingsprosessen til fremtidige marked. Det vil være enkelt å invitere det offentlige inn i innovasjonsprosessene som allerede er i gang.
Gi rammevilkår og insentiver for næringsklynger
Samhandling mellom næring og forskning er et suksesskriterium som kan gi en solid og samlet heving av kompetansen for krevende kunder, resultater som også kan gjenbrukes ved eksport for små og mellomstore bedrifter.
Slik samhandling skjer allerede i mange næringsklynger med både startups og etablerte bedrifter, men det trengs flere insentiver og bedre rammevilkår for å øke omfanget og kvaliteten.
Gi SMB virkelig til gang til det offentlige som marked
De fleste små og mellomstore bedrifter er er ikke interessert i det offentlige som kunde i dag. Det offentlige blir ansett som høyrisiko. Det er knyttet høye kostnader til forprosjekter, som må stå for leverandørens egen risiko og regning.
Den nye økonomien tillater ikke store milliardtap i prosjekter som ikke lykkes. En kombinasjon av hurtighet og presisjon er konkurransefortrinnet fremfor noe annet.
I dag utvikles innovative tjenester og produkter ved at kommersiell risiko deles mellom kunde, leverandører, forskning og marked – fra idé til leveranse.
Jan Tore Sanner på scenen under Sos-Ent konferansen
– For kommunene kan sosiale entreprenører være et viktig tilskudd til innovasjonen og nyskapningen i tjenestene, sier Kommunal og- moderniseringsministeren Jan Tore Sanner.
Etter en uke i medias søkelys og mye pepper fra de som synes alt er best slik kommunegrensene nå engang ligger, stilte Jan Tore Sanner i dag opp for å gjøre stas på landets mange sosiale entreprenører.
Anledningen er dagens lansering av inspirasjonsheftet ”Veier til samarbeid”. Målet er å bidra til større forståelse mellom offentlig ansatte og de sosiale entreprenørene – og skape flere muligheter for felles utvikling.
Timingen er god, dagens samfunnsutfordringer er komplekse og de økonomiske rammene stadig strammere. Offentlig sektor kan ikke lengre forventes og løse alle disse alene. Norge må derfor bli langt flinkere til å utvikle arbeidsformer som i større grad tar i bruk samfunnsressursene på best mulig vis.
De sosiale entreprenørene er en slik ressurs, og et eksempel på slik samarbeid finner vi i Oslo i Bydel Nordstrand.
– Tilnærmingen til utvikling av nye metoder og modeller i vår sektor må være løsningsfokusert og handlingsorientert – basert på målgruppens faktiske behov og involvering av både fagfolk og målgrupper, forteller Ann Kristin Vestheim Tveøy avdelingssjef, Avdeling velferd i Bydel Nordstrand.
Høsten 2014 inngikk hun en avtale om samarbeid på tvers av de tradisjonelle inndelingene mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Målet med samarbeidet er å utvikle mer effektive og brukervennlige tjenester, samt bidra til en kultur for kontinuerlig fagutvikling og tjenesteinnovasjon blant ansatte og ledere. Samarbeidet startet med en åpen tilnærming til bydelens utfordringer innenfor Navs sosiale arbeidsområde. Ut av samarbeidet er det blant annet satt i gang en større levekårssatsning i bydelen spesielt rettet mot barnefamilier, barn og unge. Levekårssatsningen har skapt kunnskap og nye muligheter for å komme tidlig inn i forhold til barn og unge som lever i utsatte familier. Det er blant annet etablert en lavterskel familietelefon som gjør samarbeidet på tvers av tjenestene enklere, oppgaveløsningen smidigere og tjenestetilbudet mer helhetlig.
Samskaping av de nye løsningene
I bydelen er det utviklet en arbeidsform der både frivillige aktører og sosiale entreprenører betraktes som ressurser og trekkes inn i de ulike fasene i utviklings- og innovasjonsarbeidet.
– For oss har innovasjon blitt en naturlig del av måten vi tenker og jobber på. Når alt rundt oss endres må vi også være i en kontinuerlig forbedring og utviklingsprosess, sier Vestheim Tveøy.
– Vi trenger en verdiskapende velferdsmodell, og den må vi skape sammen. På Nordstrand er vi nå godt i gang med å utvikle det vi kaller innovasjonsøkologi; et bærekraftig system for nyutvikling, der samfunnsnyttig innovasjon er en av flere effekter av en samskapende interaksjon mellom ulike og relevante aktører. KREM er utviklingspartner i bydelen, og koordinerer arbeidet hvor stadig flere av medlemmene i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon inngår som samarbeidspartnere, forteller Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og gründer av KREM.
Ifølge Vestheim Tveøy, er samarbeidet også kostnadseffektivt.
– Staben blir mer kompetent enn før, og kan i større grad samhandle med brukere og samarbeidspartnere, privat næringsliv og andre enheter/avdelinger. Vi ser også at et økt faglig engasjement og at det utvikles et mer positivt og dialogbasert arbeid med brukere. Dette gir økt brukerinvolvering som igjen reduserer tids- og ressursbruk i arbeidet med å orientere målgruppene i retning av arbeid. Vi får tilført tverrfaglig kompetanse og et sammensatt nettverk, nyttige erfaringer og nye vinklinger som bidrar til at vi får raskere igangsetting av helhetlig, smidige og samtidige tjenester.
– Vi kunne selvsagt løst våre utfordringer ved å leie inn prosjektledere eller utviklingskonsulenter, mange gjør det. Men dette samarbeidet tilfører noe mer. Samarbeidet med en utviklingspartner som bringer inn relevante aktører ved behov, hjelper oss å effektivisere og forenkle våre utviklings- og omstruktureringsprosesser. De bringer inn nyttige bidrag til den organisatorisk og faglig utvikling, ved siden av den kontinuerlige praktiske bistanden i vår hektiske og ofte utfordrende arbeidshverdag. Fra et ledelsesperspektiv er det spesielt verdifullt å kunne arbeide side ved side med en kvalifisert partner når nye metoder og modeller blir diskutert, utprøvd, evaluert og formet, avslutter hun.
Torsdag 21. mars fra 09-12 inviterer den globale investor match-making organisasjonen Seed Forum – sammen med NORBAN, Innobørs, og Venturelab – 10 spennende norske oppstartsselskaper til å pitche foran investorer hos PWC i Bjørvika. Selskapene er på forhånd screenet og forberedt, noe som sørger for interessante investeringsmuligheter for deg som investor.
Her vil selskapene levere 7-minutters pitcher, i tillegg til 30-sekunders power-pitcher – der det vil i etterkant være muligheter for networking.
For øvrig introduserer vi 1. mars ny funksjonalitet i InnoBørs – det betyr at Norges beste oversikt over nye startups blir enda bedre og vi bruker den siste vinterdagen til å minne deg som leser på fem flotte grundercases du helt sikkert vil høre mer om i tiden fremover. Er du derfor på jakt etter et sted som nok vil slå bankrenta med god margin, bør du se på følgende caser;
Cloudx services fra Moss, tidligere mest kjent for sin beryktede Mosselukt grunnet røyken fra papirfabrikken som hang som en illeluktende sky over Østfold-byen. Der har de to erfarne IT-ekspertene Jon Sjølie og Jan Solvang startet en skytjeneste som er i ferd med å vekke internasjonal oppsikt. Skytjenesten de tilbyr er en effektiv og mobiloperatør uavhengig måte å ringe på, ideell for alle som ønsker å bruke eksisterende mobil abonnement til å ringe fra enhver enhet. Samtidig som Microsoft stadig ruller ut nye tjenester basert på Skype og gamle LYNC, nå Skype for Business, er de fem medarbeiderne i ferd med å bli populære hos noen av Europas største Microsoft-forhandlere.
Triangula som har lansert en løsning som detekterer hvor pistolskudd kommer fra. Løsningen kan med høy nøyaktighet lokaliserer skudd på over en kilometers avstand. Sikkerhetsselskaper, vaktselskaper, politi og andre kan utplassere Triangula i løpet av minutter og får et verktøy i sitt arbeid med å sikre et geografisk område, personer eller verdier.
ASAP-Norway som i samarbeid med helse- og omsorgsbransjen har utviklet neste generasjons oppdekningsutstyr til sengeposter, bord og bårer hvor det er særlige behov i forhold til søl og væskeproblematikk.
Lofoten Water som satser på ekstra godt vann, rettet ikke minst mot eksportmarkedet. I fjor vant Lofoten Water den prestisjetunge prisen: “The Best Tasting Water Award” på Zenith Global Bottled Water Awards 2016 i Praha. Det var over 100 produsenter fra 25 land som konkurrerte om den gjeve prisen. Oppstartselskapet var også finalister i prisene “Best New Brand”, “Best cap” og “Best packaging” og har allerede produsert over 20 000 flasker. De henter nå kapital fra en eller flere tidlig-fase investorer som ser verdien av et godt merkenavn, et unikt produkt og potensialet i det store asiatiske markedet.
Environor, spennende case som søker å løse verdens behov for rent vann og kloakkrensing gjennom å benytte avdankede oljetankere. I samarbeid med DNV GL har de utviklet et konsept som raskt kan settes inn der behovet er størst. Styreformann er ingen ringere enn tidligere CEO i Wilhelmsen Lines, Ingar Skau og også DNV GL’s tidligere sjef Henrik Madsen er med på laget.
Det siste gründercaset vi ønsker å trekke frem denne gangen er ganske unikt, men så heter det da også Unikia AS. Bak selskapet står en av Norges dyktigste designere, Sverre Steensen som siden 2012 har utviklet mer enn 200 produkter, først som en del av Enklere Liv konsernet og siden 2015 utenfor konsernet. Selskapet selger produktene direkte til sluttkunder, retailere og distributører globalt. Etter å ha solgt seg ut av Enklere Liv kjeden så fokuserer han i dag fullt og helt på UNIKIA og er i ferd med å bygge opp en idelab som allerede i 2017 vil omsette for vel 40 MNOK.
(Det er også mulig å be om stille inn søket på InnoBørs til kun å ta for seg startups innen utvalgte sektorer eller selskaper startet innenfor eget fylke. Løsningen dekker foreløpig ikke utenlandske caser.)
Esa mener Norges løyveordning begrenser etableringsfriheten og dermed bryter EØS-reglementet. – Jeg er både glad og stolt, sier Roger Dørum Pettersen, taxisjåføren som klaget inn norske myndigheter.
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har nå stukket hull på den stadig mer betente norske debatten om Uber, delingsøkonomi og det norske drosjeløyvesystemet.
Hittil har alle som har søkt om lov (løyver) til å bedrive dør til dør-persontransport i Oslo, fått avslag. Markedet er forbeholdt et fast antallet med drosjeeiere, noe både Uber og andre persontransport-aktører har reagert på.
Myndighetene har nemlig ikke lov til å begrense etableringsfriheten i Norge med mindre det er av «tvingende allmenne hensyn», heter det i EØS-avtalen. Intensjonen er at ingen skal ha lov til å nekte den lille mannen å starte sin egen kaffebar, på egen regning og risiko, uten at tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier det.
– Å nekte nyetableringer i Oslos drosjemarked av hensyn til en fast gjeng med drosjeeiere sine interesser var ikke tvingende nødvendig, slik jeg så det. Særlig ikke når myndighetene avslo mine søknader om tillatelse til å lansere et nytt taxikonsept i Oslo, forteller taxisjåfør Roger Dørum Pettersen (54) som allerede i 2014 begynte å klage inn avslagene til Eftas overvåkningsorgan, ESA.
Pettersen sier at han i flere runder har fulgt opp og gitt mer dokumentasjon til Esa og onsdag denne uken fikk han nyheten han har ventet på – nemlig at Esa er kritiske til at lokale myndigheter i Norge kan begrense antall løyver etter det antatte behovet i distriktet
”Esa er ikke enig med norske myndigheter i at begrensningen, slik den er i dag, kan rettferdiggjøres ut fra vesentlige allmennhensyn. Uforholdsmessig høye barrierer mot innpass i drosjemarkedet kan tvert imot gi dårlig ressursbruk og høyere priser for forbrukerne».
Dersom norske myndigheter ikke gjør noe med saken, vil Esa kunne ta saken til Efta-domstolen om to måneder.
Fritt fram for Uber?
Hva tror du norske myndigheter kommer til å gjøre med denne saken?
– Mest sannsynlig etterkommer Norge kravene. Det vil bety at alle som oppfyller generelle løyvekrav (kvalitetskrav) kan starte opp som selvstendig næringsdrivende med dør til dør-persontransport. Dette vil åpne for at Ubers virksomhet i Norge blir lovlig. Det forutsetter bare at de som kjører for Uber tar ut løyve. Siden det ikke settes et øvre tak på antallet løyver, blir det fritt frem for Uber. Kanskje dukker også Ubers internasjonale hovedkonkurrent, Lyft, og flere andre nye såkalte «ride service»-konsepter opp i markedet, sier Pettersen.
– Noen vil sikkert også utnytte tilstanden ved å kjøre sin egen bil og forlange ekstrem-priser for å flå bevisstløse folk som bare hopper inn i første og verste taxien. På den annen siden vil de bevisste få lovlig tilgang til dør til dør-transport for en langt billigere penge enn dagens taxipriser.
Den norske Uber-sjefen Carl Endresen er glad for Esas konklusjoner og håper myndighetene nå tar politisk handling.
– ESAs konklusjoner viser klart at regelverket må endres nå. Delingsøkonomiutvalgets forslag viser oss jo også hvordan dette kan gjøres. Nå må stortingspolitikerne ta pennen fatt og lage nye regler som åpner det nåværende monopolet og skaper mulighet for konkurranse på like vilkår.
– 150000 brukere og hundrevis av partnersjåfører venter på politisk handling, og vi håper at regjeringen kan lage en overgangsordning slik at folk i Oslo kan benytte seg av ny teknologi mens loven oppdateres, sier han.
Selv om Pettersen er glad for utfallet, legger han ikke skjul på at det har vært en hard og ensom kamp.
– I går fikk jeg høre av en amerikaner, at dersom min ensomme kamp mot myndigheter og taxiforbund, for å rive ned et monopol hadde skjedd i USA, ville jeg fått nasjonal heltestatus. Jeg fortalte han som det var, at jeg hadde blitt en utarmet skrue på grunn av min kamp. At jeg hadde ført saken for ESA helt alene, og ofte i taxien mellom kjøreoppdrag, fordi jeg ikke hadde råd til advokat.
– Jeg er glad og stolt, men sitter ikke igjen med noe. Bare den litt tomme følelsen. Hadde jeg i det minste fått en gullmedalje for seieren, kunne jeg ha solgt den for å fått råd til å kjøpe meg en flaske Champagne for å feire litt. Men sånn funker det ikke. Etter utfallet var kjent, var det rett tilbake i taxien for å jobbe utover natten – som om ingenting hadde skjedd.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
