24SevenOffice er en av deltagerne på Norwegian investment forum som er den største venture-konferansen i Norge. Her skal en rekke spennende selskaper overbevise investorer om at de er verdt å sette penger på. Mange selskaper er påmeldte, så kampen om investorenes lommebok er hard. Arrangsjementet går av stabelen den 15 oktober på forskningsparken i Oslo
Stor mulighet for designere!
Utmerkelsen ”Merket for god design” deles årlig ut av Norsk Designråd til norske bedrifter og designere som har utviklet innovative løsninger i fellesskap. Merket beviser at produktet eller løsningen tilhører eliten innenfor norsk design.
Nettverksøkonomi
I Oslo leier Christian ut leiligheten til tilreisende som trenger rom for noen dager. De booker leiligheten hans på Airbnb.com. Der kan de også lese hva tidligere gjester måtte mene om både Christian og leiligheten hans, og de kan finne alternativer til Christians leilighet om de nå måtte ønske noe annet.
Av: Arne Krokan
Gjennom Airbnb senkes partenes transaksjonskostnader og det skapes nettverkseffekter, hvilket vil si at andre personers bruk av tjenesten skaper fordeler for meg. Gjennom Airbnb kan jeg se hvordan de vurderer Christian og hans leilighet og kan unngå tjenester som har vist seg å ikke holde den forventede standarden.
Nye tjenester som legger til rette for at vi kan dele ressurser vi disponerer gjør det mulig å utnytte både egne og samfunnets ressurser på måter som gjør at vi både kan bidra til å skape et bedre samfunn og vi kan gjøre tilværelsen enklere og bedre for oss selv. Vi kan dele både boliger, biler, verktøy, kompetanse, klær og mye annet gjennom tjenester som legger til rette for kollektivt forbruk. I stedet for å eie selv kan vi skape nye allmenninger, slik at vi kan utnytte fordelen av å eie en liten bit av en større helhet, slik som Bilkollektivet tilbyr.
Delingsøkonomien er i en begynnende fase, og det er foreløpig ikke så mange som gjør bruk av den, selv om det kryr av Couchsurfere i Norge, folk som gjerne sover på sofaen din, omtaler deg på en hyggelig måte om du fortjener det, og bidrar til å bygge din tillitsprofil slik at du selv i neste omgang kan logge inn hos privatpersoner som åpner sitt hjem på din reise.
Og så langt er det nesten ikke grenser for hva som er etablert av delingstjenester, fra kjoler og klær til en plass ved middagsbordet. For hva er vel en mer autentisk opplevelse enn å spise den lokale maten sammen med de personene som bor på stedet du besøker? Eller hva med å ta med en pakke i bilen på den strekningen du skal kjøre likevel, slik norske Easybring vil ha deg til å gjøre.
Dette er en del av nettverksøkonomien. Den handler om hvordan vi kan senke transaksjonskostnader, hvordan vi kan skape nettverkseffekter, hvordan vi kan få til increasing returns og påfølgende selvforsterkende vekst. Og den handler om hvordan tjenester blir til commodities og hva en kan gjøre for å unngå at de faktisk også blir handlet på denne måten. For digitale commodites blir gratis om de blir tilbudt i frie markeder. En av teknikkene for å unngå at de blir handlet som commodities er å skape opplevelser av dem, så ta i bruk opplevelsesøkonomiens mekanismer.
Min nye bok Nettverksøkonomi – sosiale mediers og digitale tjenesters økonomi er en analyse og gjennomgang av mekanismene som bidrar til å skape overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. I denne boken kan du også lese om hva som skjer når ”big data” invaderer oss, om hvordan algoritmene mer og mer kommer til å styre våre liv. Og du kan se gjennom mer inngående eksempler hva som er i ferd med å skje når bøkene forvandles til digitale tjenester og hvordan sosiale medier fases inn som alternativ infrastruktur for tradisjonelle medier og kommunikasjonstjenster.
I september åpner også det nettbaserte kurset som gir mer inngående innføring i nettverksøkonomiens temaer og i utviklingen av forretningsmodeller for digitale tjenester.
Kurset er åpent, gratis og passer for alle med interesse for utviklingen mot det digitale nettsamfunnet, og du kan melde deg på her. Det er også mulig å ta eksamen ved NTNU og la kurset inngå i Master of management i organisasjon og ledelse. Og vil du vite mer, finner du informasjon om det på bloggen min.
Du kan kontakt meg på arne@krokan.com for mer informasjon, eller på telefon 91897473.
Arbeiderpartiet vil ha norsk kultur for innovasjon og entreprenørskap
Vi lar Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål i valginnspurten. Inne i de siste dagene før valget har vi fått Arbeiderpartiets Gunvor Eldegards svar på hva dagens regjerende parti ønsker å gjøre for å forbedre vilkår for norske innovatører.
1. Gjør Norge etter din og Arbeiderpartiet’s mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Regjeringen har de siste årene bidratt til gode og forutsigbare rammebetingelser for entreprenører i Norge, og dette er noe vi i Arbeiderpartiet har mye fokus på. Blant annet er ser vi det som viktig å sikre god tilgang på kapital, kunnskap og kompetanse. Det næringspolitiske virkemiddelapparatet med bla Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, har utviklet en rekke tilbud som treffer entreprenører. Fadder- og mentorordninger, tilgang til lån og tilskudd og næringshager er noen eksempler. Vi er også opptatt av at entreprenører har et godt sosialt sikkerhetsnett.
Vi ønsker en kultur for entreprenørskap i Norge, og vil at denne skal bli utviklet allerede ved skolebenken. Entreprenørskap i utdanningen er derfor et satsingsområde for regjeringen. Vi har økt tilskuddet til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.
Etter min mening er rammebetingelsene for entreprenører i Norge i hovedsak gode. Antall nye foretak har økt med 30 prosent de 10 siste årene. Over 55000 selskaper ble opprettet bare i 2012. Samtidig vil vi kontinuerlig arbeide for at dette skal bli enda bedre.
2. Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft etter valget
Vi vil fortsette å føre en aktiv og fremoverlent næringspolitikk, der vi stiller til rådighet statlig kapital for å legge til rette for innovasjon og nyetableringer, og satser på virkemidler som ivaretar næringslivets behov. Gjennom innovasjon og gründervirksomhet skal mange av fremtidas arbeidsplasser skapes. I programmet vårt vektlegger vi betydningen av at det offentlige må legge til rette for at folk som har gode ideer til nye bedrifter og konsepter, skal få gjort ideene sine til virkelighet.
Vi vil fortsette arbeidet med å forenkle hverdagen for de mange små- og mellomstore bedriftene, og for å gjøre det enklere å etablere bedrift. Målet vårt er at Norge skal være et av verdens enkleste land å starte og drive egen bedrift i. Vi vil fortsatt sikre rammebetingelser som ivaretar og videreutvikler landets konkurransefortrinn, og legge til rette for et næringsliv som er bærekraftig, nyskapende, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig. Vi ønsker en kultur der det er lov å prøve, men også feile. Det kan være mye god læring i å feile også. Så det å ha en kultur som tillater å gjøre feil er viktig for at folk med gode ideer tør ta sjansen på å satse.
Sist, men ikke minst, vil vi sikre fortsatt trygg økonomisk styring, noe som er svært viktig for å sikre at konkurranseevnen til norsk næringsliv ikke svekkes.
3. Hvordan opplever du og Arbeiderpartiet dagens regjernings syn på norske entreprenører – har man gjort nok?
Selv om vi har gjort mye, kan vi alltid bli bedre. Arbeiderpartiet er tydelige på at det er helt avgjørende for Norges innovasjonsevne og økonomiske vekst at vi kan stimulere til entreprenørskap og etablering av nye virksomhet. Nye og innovative bedrifter står for en stadig større andel av samlet sysselsetting og verdiskaping. Derfor har vi som politikere et ansvar for å legge til rette for entreprenørskap, og dette ansvaret tar vi på alvor.
Den glemte gullgruven
Gjennom EØS-samarbeidet har gründere tilgang til en gullgruve av informasjon, nettverk og finansiering. De ansvarlige etatene må bli flinkere til å synliggjøre denne muligheten!
Av: Student, Hanne Lystad
Dette er en appell til Innovasjon Norge og Nærings- og Handelsdepartementet fra en ung entreprenørspire om at jeg ønsker å få vite om mulighetene mine til finansiering, nettverksbygging og ressurser gjennom EØS-samarbeidet. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har vi gjennom EØS-avtalen tilgang til EU-programmet for konkurranse og innovasjon (CIP). I en evalueringsrapport til regjeringen kommer det frem at lav norsk deltakelse skylder lav bevissthet om muligheter som finnes i EU blant norske bedrifter og offentlige organisasjoner(jfr. Menon). La oss bli flinkere til å utnytte de europeiske ressursene vi har tilgang til!
Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for å fremme norske interesser på en best mulig måte (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Likevel vet ikke «entreprenøren i gata» om mulighetene for etablering i EØS- området. Norge har gjennom EØS-samarbeidet tilgang til CIP. Formålet er å fremme konkurranseevnen til Europeiske bedrifter.
Med små og mellomstore bedrifter som sitt viktigste mål, støtter programmet innovasjonsaktiviteter, gir bedre tilgang til finansiering og leverer forretningsstøtte til regionene. Prosjektene bidrar for eksempel til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles løsninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for så å dele kunnskap og som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. En potensiell gullgruve for norske etablerere i form av finansiering og nettverk, altså.
Hensikten med norsk deltakelse i innovasjonsprogrammet er tredelt. For det første skal Norge gjennom deltakelsen ha medvirkning på politikk- og regelutvikling gjeldende innovasjon. Videre skal deltakelsen øke næringslivets kunnskap om de muligheter som ligger for næringslivet i EU. Sist, men ikke minst, skal deltakelsen bidra til at norske private bedrifter får tilgang til risikovillig kapital for finansiering av innovasjonsprosjekter. Norsk deltakelse på innovasjonsområdet er organisert ved Nærings- og handelsdepartementet. Ansvar for å spre informasjon til potensielle deltakere, samt å assistere potensielle deltakere i søknadsskriving og lignende, er lagt til Innovasjon Norge.
Men de norske instansene kunne gjort mer. I en evaluering av CIP gjort av Menon for regjeringen kommer det frem at viser at Norge samlet sett får mindre ut av deltakelsen enn hva de andre nordiske deltakerlandene får. Videre utnytter ikke Norge i samme grad mulighetene for medvirkning og informasjon. Dette er spesielt uheldig ettersom Norge ikke er medlemmer av EU. CIP er en av få kanaler hvor Norge får informasjon om medvirkning inn i EU-systemet. «Relativt lavere norsk deltakelse skyldes etter vår vurdering, en lavere bevissthet om muligheter som finnes i EU blant norske bedrifter og offentlige organisasjoner.», konkluderer Menon. Norske bedrifter og gründere går altså glipp av potensiell finansiering, erfaringsutveksling og nettverk fordi informasjonen ikke er synlig nok; en gullgruve av muligheter blir altså glemt.
Så, hva kan gjøres? Innovasjon Norge kan i større grad målrette informasjonen mot offentlige etater og bedrifter som kan ha utbytte av deltakelsen. Hva med å opprette et nyhetsbrev for utvikling i CIP, hvor programutlysninger og møter blir presisert? Hva med å ha en egen tab på nettsiden til innovasjon Norge med EØS-muligheter?
Fra 1.januar 2014 skal CIP-programmet få en overhaling, hvor det blant annet blir større fokus på å hjelpe kommende unge entreprenører til å starte bedrift. La oss ta dette som utgangspunkt til å bli enda flinkere til å delta i mulighetene EØS-medlemskapet vårt gir oss.
Dette kan vi gjøre ved at forskjellige Innovasjon Norge oppretter flere EØS-kurs for SMBer, eller at det samarbeides med skoler eller frivillige organisasjoner som Start om å sende ut informasjon til etablerere. Start kan for eksempel rette informasjon mot fremtidige etablerere om EØS-muligheter ved å ha en «EØS-dag» som supplement til deres andre arrangement. Når Norge er med å ta regninga for programdeltagelse må vi også få smake på godene!
Silicon Valley-topp og norgesvenn Jennifer Vessels kommer til First Tuesday 3. September, kommer du?
Jennifer Vessels, CEO i Next Step med kjente navn som Tandberg, Cisco og Adobe på klientlisten kommer direkte fra Silicon Valley for å dele med oss hva som er de hotteste trendene i selveste episenteret for IT-relatert innovasjon.
For å oppnå suksess er ”status quo” ikke lenger et alternativ. Den 3. september vil First Tuesday tradisjonen tro fylle Rockefeller til en kveld viet fremtiden. I tillegg til Jennifer Vessels kommer blant mye spennende konsernsjef for Broadnet, Ole E. Pedersen med et flott foredrag om hvordan Norge vil se ut i 2025 og Truls Berg, generalsekretær i Innovation Forum avslører noen av høydepunktene fra boka «Halvveis til Fremtiden» som kommer i oktober.
Du kan lese mer om Jennifer og Next Step på www.nextstepgrowth.com
For mer informasjon om First Tuesdays arrangement, se her.
Vil skape trygge arbeidsplasser, også for gründere!
Vi lar Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål i valginnspurten. Denne uken er det Høyre, partiet som av mange spås og bli valgets vinnere, som svarer. Vi møter Jan Tore Sanner, Høyres dyktige og gründervennlige nestleder i Oslo sentrum og fyrer løs.
Som våre lesere vet, er det ingen mangel på utfordringer innen innovasjonssektoren og mens norske skipsredere kan sole seg i nullskatt grunnet konkurranse med omverdenen avkreves norske entreprenører 14.1 % arbeidsgiveravgift fra første dag og tøff jakt etter tilgjengelig kapital fordi norsk kapital søker til eiendom og shipping grunnet et skattesystem som på ingen måte er tilpasset norske entreprenører.
1. Gjør Norge etter din og Høyres mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Nei, vi både kan og må bli bedre. Et av Høyres viktigste mål er å skape trygge arbeidsplasser – også for fremtiden. Norge bør ha som ambisjon å være ett av de mest innovative land i Europa. Med vårt kostnadsnivå har vi ikke noe annet valg dersom vi skal sikre velferden i årene som kommer. Det betyr at vi må være mer villige til å støtte nye ideer, nye vekstbedrifter og legge til rette for nødvendige omstillinger. Forskningsbarometeret 2013 plasserer Norge langt ned på listen over hvor mye man støtter forskning- og utvikling (FoU) i næringslivet. Vi bruker kun 0,14 % av BNP på å støtte næringslivets FoU i en tid hvor den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne.
På European Innovation Scoreboard havner Norge midt på treet, sammen med land som Portugal og Kypros. Vi skal ikke legge alt for stor vekt på slike rangeringer, men det er åpenbart at noen varsellamper lyser. Norske bedrifter møter knallhard internasjonal konkurranse. Vi blir nødt til å «bygge inn» mer kunnskap og innovasjon i våre produkter og tjenester. Det er politisk ansvar å gjennomføre de tiltakene som øker Norges attraktivitet når det gjelder lokalisering av kunnskapsbasert næringsliv. Norge kan ikke konkurrere om å være billigst, men vi kan konkurrere om å være smartest. Høyre har løsninger som svarer på nettopp denne utfordringen.
2. Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom Høyre kommer i posisjon?
Vi har to hovedprioriteringer.
For det første vil vi satse mer på de offentlige virkemidlene som gir høyest innovasjonseffekt. Det betyr en utvidelse av Skattefunn-ordningen, mer midler til landsdekkende ordninger i Innovasjon Norge og en ny satsing på såkornfond. Vi vil etablere en lavterskel innovasjonsbørs for å lette tilgangen til kapital for små og mellomstore bedrifter i den kritiske fasen. Staten bør kunne ta noen av kostnadene gjennom risikoavlastning. Dette tiltaket vil også gi bedre vilkår for «business angels». Det er dessuten nødvendig å avbyråkratisere virkemiddelapparatet. Klyngeprogrammet, som ble startet under den forrige borgerlige regjeringen, vil vi også utvide. Sterke innovasjonsklynger skaper større miljøer for gründere, og det er helt nødvendig for å få frem de beste ideene.
For det andre vil Høyre styrke det private eierskapet. Innovatører og entreprenører har et stort behov for kapital i startfasen. Vi trenger eiermiljø som kan bidra med kompetent kapital til gode prosjekter. Norske eiermiljøer er over årene tappet for store beløp som kunne blitt investert i nye ideer og norske arbeidsplasser. Høyre vil trappe ned og fjerne formuesskatten for å styrke det private eierskapet. I løpet av neste periode vil vi øke bunnfradraget til 25 millioner kr og halvere satsen på formue over dette. I tillegg vil vi gjøre det enklere å kjøpe aksjer i egen bedrift, gjennom å øke dette skattefradraget. Vi må også se nærmere på hvordan man kan legge til rette for nye finansieringsordninger som crowdfunding. Det er et felt i sterk utvikling.
3. Hvordan opplever du og Høyre dagens regjernings syn på norske entreprenører?
Regjeringen er alltid raus med gode ord og pene komplimenter, men praktisk politikk er annerledes. Entreprenørskap blir nedprioritert. De gründerne som lykkes blir mistenkeliggjort. Debatten om formuesskatten viser dette ganske klart.
Formuesskatten er gründerfiendtlig, men regjeringen vil ikke fjerne den. Etter 8 år i regjering ser det ut til at Jens Stoltenberg har glemt at verdier må skapes før de kan deles. Høyre vil føre en politikk som gjør at kaken til fordeling bakes større, noe som er nødvendig for å opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden. Da er det naturlig at vi stiller oss bak alle de innovatørene og gründerne som tar risiko når de bygger nye og spennende arbeidsplasser. Vi trenger en regjering som er glad i bedrifter!
En dag i nær fremtid
Mens du spiser frokost kommer det en melding på kjøleskapets skjerm om at det er 87 % sannsynlig at du vil gå tom for melk ila dagen, gitt kalenderdato og aktivitetslogg. Du aksepterer å legge til melk til innkjøpslisten som deles med din prefererte leverandør av husholdningsartikler. Artiklene på innkjøpslisten leveres på døren en time etter at første familiemedlem er registrert av kjøleskapet som til stede i huset.
Du går ut til bilen, som gjennom biometrisk scanning gjenkjenner deg og åpner døren, og lar deg trykke på startknappen. Du sier du skal til kontoret, og bilen responderer at «siden du er 18 minutter senere enn normalt, så er det stor sannsynlighet for at den normale ruten ikke er raskest, men at alternativ rute 2 vil spare deg 12 minutter». Anbefalingen er basert på veimyndighetenes analyse av logg av trafikkdata av alle veier i byen. Du aksepterer alternativ rute og den kommer opp på din head-up display.
Underveis spiller streamingtjenesten musikk den predikerer du vil like basert på din musikkhistorikk i bilen. Mens du kjører sender bilens sensorer trafikkdata til ditt forsikringsselskap, som de benytter til dynamisk prising av din premie. Siden du er an ansvarlig sjåfør har dette redusert din premie med flere hundre kroner det siste halvåret. Bilens informasjonssystem varsler deg om at batteriladeren sannsynligvis vil svikte i løpet av de nærmeste ukene, og at du bør booke time på verksted. Systemet gir deg tre alternative datoer, som er koordinert med ditt prefererte verksteds bookingtjeneste, og din kalender.
Din bilforhandler har basert på dine trafikkdata og predikert tilbud og etterspørsel på tilsvarende bilmodeller, anbefalt at du bytter inn bilen i løpet av de neste 6 månedene for optimal biløkonomi. Banken din har derfor sendt deg et skreddsydd tilbud på billån, basert på din nåværende og predikerte privatøkonomi og betalingshistorikk. Også andre tilbydere av biler og bilrelaterte tjenester har predikert at du er i kjøpsmodus for ny bil, og siden dette er en viktig beslutning har du åpnet opp for å motta slike tilbud i en periode. I det du kjører forbi en interessant bilforhandler, kommer et tilbud på en av deres nye modeller opp på bilens kommunikasjonssystem. Tilbudet er såpass interessant at du bestemmer deg for å stoppe og ta en kikk på modellen. Bilen har siste generasjons batteriteknologi med en rekkevidde på 1000 km og akselererer fra 0 til 100 på under 3 sekunder.
Under prøveturen gir den heftige akselerasjonen deg så høy pulsøkning at din personlige helsedataregistrator, som er integrert i klokkeremmen din, varsler med en alarm. Disse dataene overføres til ditt helseforsikringsselskap, og du ber en liten bønn om at deres eksperter data er flinke nok til å ekskludere disse unormale verdiene fra dine ellers imponerende helsedata. Basert på helsedataene har forsikringsselskapets rådgivningsenhet jevnlig gitt deg råd om kosthold, trening og søvn, og siden du har fulgt rådene har din yteevne gått opp og forsikringspremien ned. Vinn-vinn, tenker du.
Det meste av det som er omtalt i denne teksten er allerede kommersielt tilgjengelig eller teknologisk mulig. Verdens datamengde fortsetter å øke eksponensielt, men også evnen til å trekke kunnskap ut av de enorme datamengdene er i ferd med å bli allment tilgjengelig.
Prediksjon basert på store datamengder vil endre hvordan næringsliv og offentlig forvaltning opererer. Sensordata fra strømforbruket ditt gir differensiert prising avhengig av når på døgnet forbruket skjer. Dette fordeler samtidig belastningen på strømnettet, slik at unødvendig utbygging unngås, med de kostnadsmessige og miljømessige gevinstene det har.
Dine personlige preferanser og aktiviteter delt i sosiale medier muliggjør mer tilpasset og relevant markedsføring. Kanskje medfører det massemarkedsføringens død?
Bedre prediksjon av behov for offentlige goder, som veier, skoler og ballbinger vil medføre at disse er på plass når behovet oppstår, og ikke 5 år etterpå.
Prediksjon av skattesvindel og trygdejuks vil redusere uberettigede offentlige utbetalinger.
Av skyer på horisonten er det primært to; tilgang på riktig kompetanse, og ledelsesmessig vilje til å gå nye veier.
Dette innlegget er en smakebit fra boken “Halvveis til Fremtiden” som blir tilgjengelig i oktober.
Vil bedre rammevilkårene for virksomheter i alle dens livsfaser
Vi vil la Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål, og denne uka er turen kommet til Fremskrittspartiet som kniver med Høyre om å bli det største partiet på borgerlig side. Vi møter FrP’s dyktige og gründervennlige fylkesleder for Oslo, Christian Tybring-Gjedde, og fyrer løs;
Som våre lesere vet er det ingen mangel på utfordringer innen innovasjonssektoren og mens norske skipsredere kan sole seg i nullskatt grunnet konkurranse med omverdenen avkreves norske entreprenører 14.1 % arbeidsgiveravgift fra første dag og tøff jakt etter tilgjengelig kapital fordi norsk kapital søker til eiendom og shipping grunnet et skattesystem som på ingen måte er tilpasset norske entreprenører.
Gjør Norge etter din og FrPs mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Det korte svaret her er nei. Hvert år etableres det mellom 40 000 og 50 000 nye virksomheter, og nær 250 000 mennesker er engasjert i «tidlig-fase entreprenørskap». Utfordringen er imidlertid at for få av ulike årsaker evner å skape en levevei av sine ideer. Etter tre år har halvparten virksomhetene forsvunnet. Etter fem års er det kun en av tre som fremdeles eksisterer.
Bak de fleste grundere som lykkes så finnes det en eller flere gode hjelpere som har bistått med kapital, kunnskap og kompetanse. Skatte- og avgiftspolitikken bør ta hensyn til dette, og legge til rette for at overskuddskapital blir værende på private hender slik at denne kan bidra til landets innovasjonskraft. At staten konfiskerer privat kapital år etter år gjennom formuesskatt på arbeidende kapital svekker den gode balansen mellom de gode hjelperne og de kreative innovatørene. Privat kapital er unik fordi den konsekvent forholder seg til markedets prinsipper. Statlig kapital har en tendens til å ta hensyn til forhold som er irrelevant for markedet, og kan derfor aldri bli en fullgod erstatter for private kapital.
Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom det blir regjeringsskifte?
FrP i regjering vil være garantisten for en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk. Vi vil etablere skattestimulanser som oppmuntrer til verdiskaping. Vi vil vurdere redusert skatt og arbeidsgiveravgift i oppstartsårene, og vi vil også vurdere å innføre en ordning med skattestimulans for private investorer a la SkatteFUNN.
Vi vil oppheve myndighetenes mulighet til å ilegge eiendomsskatt, og da spesielt på næringseiendom.
Så lenge dagens virkemiddelapparat med offentlige støtte- og tilskuddsordninger består gjennom blant annet Innovasjon Norge og såkornfond, er FrP fast bestemt på at disse skal gjøres landsdekkende og næringsrettede, og tildeles ut i fra objektive kriterier.
FrP vil styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BiA) samt bedre skattemessige fradragsordninger for egenprodusert og eksternkjøp FoU gjennom å heve makstaket for antall fradragsberettigede timer samt heve den fradragsberettigede beløpsgrensen
Hvordan opplever du og FrP dagens regjerings syn på norske entreprenører?
Ulike regjeringer har trykket norske entreprenører til sitt bryst. Lakmus-testen er imidlertid om de samme regjeringer unner mennesker å lykkes. Ja, rett og slett aksepterer at noen blir rike. Blant landets grundere finner vi alt fra håndverksbedrifter, service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.
Dagens regjering bruker lite tid på å hylle verdiskaperne i dette landet, derimot er de ofte raskt ute med støttetiltak dersom en etablert bedrift skulle få problemer. En slik ad-hoc politikk er ikke bærekraftig. Vi må akseptere at næringslivet er i konstant omstilling, og da må vi samtidig akseptere at tradisjonsrike bedrifter forsvinner. Kunsten er da å legge til rette for det vi skal leve av i fremtiden. Der svikter dessverre dagens regjering.
Venstre vil satse på gründere
I valgkampens innspurt gir vi i deg en oversikt over de ulike partienes ambisjoner innen innovasjonstemaet. I sommer snakket vi med Venstres Terje Brevik om hvilke grep han ønsket å gjøre for å sørge for at Norge skal kunne hevde seg innen innovasjon. Brevik har selv bakgrunn som gründer og har flere konkrete forslag som skal gjøre at flere gründere skal lykkes.
Gjør Norge etter din og Venstres mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Alt for mange entreprenører mislykkes, og vi i Venstre tror dette tallet kunne vært lavere med et bedre system. Tilgangen på risikovillig kapital er minimal i de to første fasene. Dette gjelder naturlig nok kapital fra private investorer, som nødvendigvis må veie risikoen opp mot avkastningspotensialet. At det og er regelen for brorparten av de offentlige midlene, er det derimot all grunn til å stille spørsmål ved.
Hovedgrunnene til at de fleste møter veggen alt i tidlige fasene, er mangel på kapital og kunnskap om hva det betyr å drive butikk. Samtidig er det mange erfarne og vellykkede etablererer som gjerne stiller kunnskapen sin til rådgivning for gründere. Drivkreftene er en blanding av samfunnsengasjement og ønske om å skape verdier. Forretningsenglene er ofte også potensielle investorer. Et offentlig virkemiddelregime som erkjenner og stimulerer privat kunnskap og kapital til å gå inn i startfasene, vil derfor trolig gi helt andre resultater enn i dagens system.
Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom Venstre kommer i posisjon?
Venstre har lansert flere incitamentsordninger som gjør det enklere å lykkes, først og fremst vil vi at nystartede selskaper som får en sertifisert investor til å gå inn i selskapet, automatisk gis et stipend som er likt 100% av investert sum, mellom kr 0,7 og 1,5 mill. kroner. ”Pre – seed” fasen er definert som de første 14 månedene etter registreringsdato. Vi er overbevist om at ordningen vil gjøre det mer interessant å investere i den kritiske første tiden, noe som sparer gründeren mye tid og gir bedre profesjonell bistand og nettverk. Sjansene for å lykkes øker månedlig. I tillegg ønsker vi at privatpersoner og/eller virksomheter som skyter kapital inn i pre – seed fasen får skattefradrag tilsvarende 20% av summen en går inn med, avgrensa til inntil 500 000 kroner per person/foretak. Ordningen skal også gjelde for gründeren. Hvert foretak kan ha inntil tre kapitalinnskytninger med skattefradrag. Sist, men ikke minst vil vi at nåværende tilbud på risikolån og garantier gjennom Innovasjon Norge skal erstattes med et offentlig forsterket mangfold av private risikokapitalfond(venturefond). Hovedregelen er at det offentlige tilfører kapital til kvalifiserte venturefond på 50/50 basis (staten 40 prosent, kommunene 10, private 50), med et tak på offentlige innskudd på 100 mill. kroner per fond. Fondene skal i sin helhet drives på kommersiell basis i regi av de private.
Hvordan opplever du og Venstre dagens regjernings syn på norske entreprenører?
Det heies i altfor liten grad på norske entreprenører som lykkes. Dette er trist, fordi det å satse på verdiskaping i dag, er å investere i framtidig velferd. Norge trenger derfor en næringspolitikk som i langt større grad stimulerer og sikrer nyskaping, og som legger forholdene bedre til rette for gründere og vekstselskaper i hele landet. Gründere, næringsdrivende, investorer, og forretningsengler, personer som tar risiko og sjanser for å skape verdier som fellesskapet kan nyte godt av. Fantastiske mennesker vi trenger flere av for å sikre innovasjon i verdensklassen og morgendagens velferd.
Fra 0-70.000 på tre dager – Dagbok fra en nyfrelst nettaktivist
Jeg nærmer meg de 60, og punchet hullkort da jeg studerte. Metervis med hullkort (for de av dere som vet hva det er ) skulle til for å gjennomføre regnestykker vi idag kan gjøre på IPhonen. Som Vit Ass på NHH brukte jeg en hel sommer på regresjonsanalyser som idag gjøres med enkle tastetrykk. Fra min første jobb, som konsulent i McKinsey, husker jeg da kontoret ble revolusjonert med telefax. Vi fikk også to personlige computere, som de yngste av oss fikk lov å bruke. Vi som kunne programmere.
Jeg har hengt med i utviklingen og verdsatt effekten og betydningen av rasjonell kommunikasjon, enkel tilgang på informasjon, IT revolusjonens grenseløshet og ikke minst verdien av transparens fordi informasjon tilgjengeliggjøres umiddelbart og for alle. Og jeg har sett hvordan kunnskapsmonopolet har falt, og skapt muligheter i en skala som til nå har vært utenkelig. Og – jeg har blitt overbevist av rådgivere om at jeg må bruke Facebook og twitter for å nå frem og «henge med». Jeg har imidlertid frem til i dag brukt disse litt pliktmessig og uengasjert. Jeg mistenker at vi er mange som har det på samme måte.
Men denne uken ble jeg frelst.
Torsdag kveld leser jeg om Marte, 24 år, arrestert og dømt til 16 måneders fengsel i Dubai, for å ha anmeldte en voldtekt. Historien treffer meg rett i hjertet. Jeg er selv mor til 4 i samme aldersgruppe. Det kunne vært mine døtre. Det kunne vært alles døtre. Jeg skrev et innlegg på Facebook, hvor jeg sa at «idag er vi alle Martes Mødre», samtidig laget jeg gruppen «Martes Mødre», og inviterte venner inn på gruppen. Jeg kjenner jo til hvordan barna bruker facebook til å lage eventer, men hadde aldri selv gjort det. Derfor ble jeg frustrert over bare å kunne invitere de første 50 gruppevis, deretter måtte jeg hente ut en etter en. Hvordan skulle jeg kunne gjøre dette viralt.
Neste morgen ringer jeg Jonas, min medarbeider og grunder av MyGoodAct. Kan du hjelpe meg å få dette viralt: Vi må ha en underskriftskampanje for å oppmuntre Barth Eide til å stå på, vi må lage en Avaaz.org kampanje, og vi må få verden til å si fra. Noen timer senere er alt på plass. På Avaaz siden legger Jonas ut en lang liste over mailadresser i Dubai. Disse skal pepres med mailer fra hele verden. Vi finner oss ikke i dette. Sjeiker, turistkontor, banker – alle som frykter for Dubais gode navn og rykte skal få klar beskjed om hva verden mener om slike menneskerettighetsbrudd. (For de som ikke kjenner Avaaz.org, anbefaler jeg å sjekke det. Avaaz.org er en lnettprotal for virtuell aktivisme. )
Signaturene tikker inn. For hver gang jeg åpner facebook eller går inn på Avaaz, er nye tusener med. Søndag har vi over 50 000 signaturer på Avaaz. Kjendiser, hvermansen, aktivister, politikere – alle engasjerer seg. Twitter koker over av engasjement. Boikott aksjoner settes i gang. Vi leser at Marte blir innkalt til møte.
Mandag morgen – vi har passert 70.000 signaturer. Det tikker inn en sms fra Jonas:
Marte er fri :).
Stille diplomati hadde pågått siden i våres. Fra historien be kjent i media, gikk det fire dager før Marte var benådet. Verden sa fra. Det ga diplomatene krutt, og de fikk makt bak sine diplomatiske fremstøt.
På våre nettsider beskriver vi hva vi satte igang.
Dette er i sannhet en ny tid. Verden har skapt verktøy som gjør det mulig å forme vår egen tid på en helt ny måte. La oss bruke dem. Verdensamfunnet har enorme utfordringer; I vår egen bakgård går millioner av ungdom uten håp om en verdig fremtid.
Fremmedfrykt og frustrasjon vokser frem. I enkelte land har nynazistene en oppslutning på tosifrede prosentsatser. Dette har vi sett før, la oss denne gangen gjøre en bedre jobb for å sikre «peace in our time.» Dagens frie flyt av informasjon på tvers av land og kontinenter sammen med utviklingen av sosiale medier, gjør det mulig å raskt nå ut til hele verden og mobilisere store krefter. Men for å lykkes, må vi samarbeide. Politkere, forretningsledere, innovatører, frivillige – alle spiller en viktig rolle. Alles bidrag er nødvendig for å oppnå endringene vi ønsker. Alle kan i dag gjøre en forskjell.
Student Corner
3ins nyeste bloggere åpner for helt nye kronikker innen inspirasjon, innovasjon og innsikt. I forbindelse med et nytt partnerskap med studentorganisasjonen Start har vi nå fått inn neste generasjons innovatører på banen. Start skal være studentenes stemme i et sammensatt nettverk av spaltister fra ulike bransjer og samfunnsgrupper.
Studentorganisasjonen Start arbeider aktivt for å engasjere og motivere Norske studenter til å drive innovasjon og entreprenørskap. Studentorganisasjonen er stadig voksende og er godt plantet på alle Norges universiteter og de mest aktuelle høyskolene.
Les mer på hjemmesidene til Start
Jennifer Vessels – exclusive interview
Jennifer Vessels, the experienced CEO of well known Silicon Valley advisors Next Step (www.nextstepgrowth.com) was recently in Oslo for meetings with clients and development of a new program for some of Norway’s leading innovators.
Jennifer’s vision is for Norwegian entrepreneurs to have easy access to Best in Class tools for growth as well as access to a strong international network. Her firm, Next Step, in co-operation with Movation provides a path to help Norwegian entrepreneurs and innovators to succeed on a global scale.
Jennifer observed an increase in energy and passion among Norwegian entrepreneurs and almost felt Silicon Valley vibrations in Oslo.
– Many Norwegian companies regardthe U.S. market as the best opportunity for global sales expansion and profitability. Jennifer, how successful is Norwegian companies with this in the U.S.?
– It turns out, according to NVCA statistics show that only 5% of them are successful in creating revenue and gain market share in the first year. The interesting thing here is that those which make it past the first year, seem to have strong record of steady growth in the following 2 – 5 years.
So how can you be successful in the U.S. market?
-The Norwegian markets have to at least be aware of and avoid the 5 biggest mistakes for global expansion which is:
1. Underestimating the requirements for success.
2. Lack of focus on the ideal market segment
3. Do not have a compelling value proposition
4. Go it alone without fully leveraging US partners and alliances
5. Inneffective sales execution.
Read the whole 5 reasons for failure in global expansion
Trough awareness of these common mistakes and making pans and developing the relationships required to overcome these fallacies, savvy business executives and entrepreneurs can leverage the opportunities today to develop a US revenue stream within 18 months. Next step, based in Silicon Valley provides practical consulting services in sales, marketing and people development The team of 40 seasoned professionals with extensive global experience is proven to deliver real revenue results for nordic companies expanding into the US.
So if you were an aspiring entrepreneur that was already well into the US market, but were missing out on important competence or resources in several areas, what would be needed from Next Step for success?
Next Step can provide as many or as few resources as needed to help emerging companies grow – ranging from marketing to sales assistance and/or help in recruitment of US based employees. We provide what you need to become a successful business.
What other resources are available for larger companies or groups of entrepreneurs who wish to learn best practices for long term growth?
Next step offers a broad range of education programs including hands-on workshops on topics ranging from networking to marketing. These are all modular and specfic needs can be met in a ‘Lego-like’ manner. The workshops are facilitated by consultants who have lots of experience working with companies in Silicon Valley – including Google, Cisco, Adobe. Genentech and others…
Where is the Courses offered and who is it for?
Workshops can be offered ‘in-country’ in Norway or other European locations or in the US. Follow-on sessions are often offered via web-conference and/or video. The important part for globalization is the value of building a solid network you get by question / answer, listen to the ideas of others like collaboration, co-creation and open space. That’s the whole point of going to classes and be present there!
Next step provides practical, real world based workshops and consulting services for entrepreneurs, smaller companies with 10 employees or large companies that need help with innovation section.
Jennifer Vessels is now writing good articles for 3in.no and has conducted numerous workshops and speeches on topics related to company growth and expansion. She will return to Oslo the week of 26th August to participate in Movation and First Tuesday events – speaking about trends and developments in Silicon Valley….
Ut av boksen
“Grenseløs” sa min terapeut til meg at jeg var. Da refererte hun til min evne til å hoppe ut av trygghetssonen, ut i verden, til Russland, Kina og Afrika, uten fast bopel, og penger. Andre ser på deg på en annen måte enn du selv gjør. Det du gjør er jo naturlig for deg. Hva skulle jeg ellers gjøre for å få brukt min skaperkraft annet enn å følge mine visjoner og drømmer? Hun rådet meg til at også jeg måtte bygge meg noen rammer. En lønn å leve av og et sted for meg selv. Men jeg er jo ut i verden for å finne ut hvem jeg egentlig er. Denne reisen har ført meg ut på mange fantastiske eventyr. Men i blindsonen min kan jeg se i ettertid at jeg strakk strikken veldig langt. Og at det var en lærdom som skulle komme ut av det med grenser.
Innovasjon
“Innovasjon handler om å skape et handlingsrom for forskjeller og mennesker som vil bryte grenser og overskride tilvante kategorier”, sier forsker Siri Meyer. Og Kathra M. Ali, asylsøker fra Somalia sier: “Det er positivt å være annerledes.”
Begge sier det samme. Det handler om retten til å være seg selv. Hvis ikke du setter dine egne grenser, er det andre som vil gjøre det for deg.
Samfunnet trenger et mangfold av forskjellige mennesker. Det er det som er demokrati. Men i praksis er det mange sanksjoner som er ute å går når du ikke følger normen. Homoseksulle, transseksuelle, lesbiske merker dette særlig godt.
Å finne dine egne grenser
er noe av det vanskeligste som finnes synes jeg, og å markere de.
Er det fordi jeg er kvinne, og sosialisert til å være omsorgsperson og har en hjelperolle i livet? Jeg tror det er universelt ved det å være menneske. Samtidig tror jeg også at dette er spesielt vanskelig for kvinner. Og offerrollen inntrer ganske fort.
Feminisme
handler om frihet. Om å ikke bli hindret i å gjøre noe ”bare” fordi du er gutt eller jente. Det handler om å få være slik du aller helst vil, om å få gjøre de valgene du føler er riktige for deg – ikke de valgene du føler at du bør gjøre, fordi du tilfeldigvis kom til verden med et bestemt kjønnsorgan. Og det handler om adgang til de arenaene og de sammenhengene hvor man ønsker å være. Det handler om lik rett til lik deltakelse. Det er dette jeg har sloss for i hele mitt liv, uten å ha klart å sette ord på det før nylig.
Sivilisasjonens løgner
handler om hva vi i oppvekst, oppdragelse, skole, samfunn, i media og av foreldre blir fortalt om hvordan vi skal være. Gutter skal ikke gråte, og piker skal være søte og snille, ligger dypt forankret i meg. Dette er på åpne og subtile måter blitt podet inn i meg for at jeg skal tilpasse meg samfunnets koder og normer. Og jeg ble en snill og stille pike som tilpasset meg, gjorde lekser og var flink på skolen. For du måtte ikke komme hjem med dårlige karakterer. Det var et ris bak speilet. Heldigvis våknet jeg på sytti tallet med radikaliseringen og feminismen.
I mitt lokalsamfunn
er jeg nok annerledes. Å være innovatør og selvstendig næringsdrivende med et sosialt fokus er sjelden vare på små steder. Jeg kjenner mest fellesskap med kunstnere. De har alltid vært utenfor boksen og fulgt sin egen vei. Jeg har lengtet etter å høre til i et fellesskap. Har alltid lurt hva som er i veien med meg. Men det er ikke lenger så viktig.
Kunnskapens stemme
-en veiviser til indre fred er en fin bok av Don Miguel Ruiz. Denne boken minner oss på en dyp og enkel sannhet: Den eneste måten vi kan stanse den følelsesmessige lidelsen og gjenvinne livsgleden på, er ved å slutte å tro på løgner – vesentlig om oss selv. Når vi åpner våre åndelige øyne, vil vi oppleve at livet er enkelt og ukomplisert. Når løgnen fanger oppmerksomheten vår, lukker våre åndelige øyne seg. Men hva er sannhet og hva er løgn? Følelsene dine er alltid sanne. Tankene dine lyver vanligvis. De er stemmen til det du har lært; de er kunnskapens stemme. Forfatteren kartlegger de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse.
Om å være tydelig
Kroppen min gir nå beskjed. Etter årelang misbruk av mangel på grenser og invadering av andre mennesker som jeg har tillatt å la meg bli tråkket på, reagerer alle mine celler før hjernen. De skriker lydløst når mine grenser blir tråkket på. Det er i situasjoner med andre mennesker du kjenner at noen kommer innenfor din personlige sone. Jeg har alltid rullet ut den røde løperen for andre. Det lærte jeg som barn. Og ble dermed ekstremt andre – orientert. Nå er grensen nådd. Du kan kun ta ansvar for deg selv. Hvis du ikke gjør det, kan du heller ikke hjelpe andre til å hjelpe seg selv. Og jeg er ikke lenger redd uenighet. Uenighet er sunt. Så nå gir jeg beskjed, veldig tydelig og klart, på en fin måte. Og inni meg sier jeg: DONT`FUCK WITH ME!
Even the Best Laid Plans…
Not long ago I was at a meeting where someone gave an interesting definition of a business plan: “A business plan is a collection lies with the goal of making management decide on that which we want them to decide.”
Perhaps that’s going a bit too far, but in practice I notice that virtually none of the plans are fully realized. Is this a problem? Not as long as something that is of value is achieved. And yet the question remains whether we attach too much importance to beautifully detailed plans and project proposals.
I’ve evaluated a number of projects for the European Commission and honestly must say that I noticed that the best part of the project was the proposal. It is as if the bulk of the work goes into the project proposal (and hence financing) and once that is approved, it appears that implementing the project is no longer the ultimate goal but just a sideline. In the first Internet Period (around 2000) many investments were made on the basis of the business plans that were submitted.
An important lesson we learned at that time was that the author of the plan is actually more important than the plan itself. A good entrepreneur with a bad plan has a better chance than a bad entrepreneur with a good plan. For in the complex world in which we live, even the best made plans can’t be implemented without modifications.
Therefore, it is much more important that the plan’s executer is able to respond to new conditions in a timely manner, thereby adjusting the project’s activities and ambitions.
But this philosophy of navigating instead of managing and controlling is certainly not recognized by all. That said, it is recognized by social entrepreneurs who let their passion and intuition lead their choice of activities. But without having an elaborate, (quasi) substantiated and proven plan in advance they often do not get the resources needed to achieve their ambition.
Hence, reason above passion.
This is not to say that we should make resources available to everyone who enthusiastically pitches their idea.
I believe it is a defendable to make decisions more on the basis of a healthy balance between ‘hard’ and ‘persistent’ characteristics of entrepreneurs, such as: how passionate, flexible and creative they are, as well as their ability to persevere, cooperate and of course achieve results.
Certainly with social entrepreneurs the (desired) results also contain non-financial components, such as improved safety, health, social cohesion, relationships with customers, employees, a better environment, et cetera. It is therefore worthwhile to see whether business plans can be extended to include elements related to so-called Intellectual Capital. These ‘soft’ sources of value creation are generally divided into three categories: Human capital (knowledge, loyalty, relationships), Structural Capital (processes, systems, organization, name recognition) and Customer Capital (number of customers, customer profitability, customer loyalty).
While financial results say something about the current situation of an organization, the developments in relationship to Intellectual Capital say something about the organization’s future prospects. Traditional business plans which amount to nothing more than: “Money creates More Money ‘, must therefore be supplemented with components related to Intellectual Capital. This means that the investment and the yield of ‘soft ‘components are described, which better reflects the world in which we are now living. Hence, we will not be lulled into a false sense of security because we are only looking at the financial side of the equation. Indeed, in this scenario, it is accepted that other forms of value creation are important.
Perhaps this sheds light on governmental plans for cost cutting in the cultural sector, or, as Peter Bakker would say: “If you focus on costs, the quality will decrease, if you focus on quality, costs go down.” What would be your starting point?
Fra Zombie til Rookie – 15 tips til hvordan du skaper en slagkraftig Content Marketing strategi!
Refrenget «Content is King» har blitt sunget i ganske lang tid nå, men det er fortsatt et fåtall norske virksomheter som innser hvor sentralt godt innhold kan være for å skape reelle konkurransefordeler.
Last ned vår whitepaper om content marketing, eller innholdsmarkedføring her!
Danse med det ukjente
Å bestemme seg for å bli en sosial entreprenør er ingen dans på roser. Men reisen bidrar til at du får brukt ditt potensiale, til å bli den beste utgaven av deg selv, så det er absolutt verdt prisen.
Mother Courage har jaktet på kuer og griser på landsbygda i Uganda, med entreprenørskap som verktøy i fattigdomsbekjempelse. I virkeligheten jakter jeg på meg selv. Reisen til Afrika, som startet i Norge, gikk via Russland, Kina og så til New York, er like mye reisen innover i meg selv, for å finne ut hvordan jeg kan skape meg selv.
Det er en reise som går i snirkler, der du starter et sted, og så tar reisen tak i deg til det ukjente. Så er det bare å følge med på ferden. Du forlater trygghetssonen din, og kaster deg ut i en dans som du ikke aner hvordan skal ende, der du verken kan rytmen eller trinnene, og dansepartneren din er ukjent. Frans Widerberg forteller om sine bilder at han begynner å male et sted, og siden tar bildet over. Det lever sitt eget liv. Tomas Espedal sier om sitt forfatterskap at det er ikke han som skriver, det er noe som skriver seg. Ingmar Bergman skriver i sin selvbiografi Laterna Magica; Jeg kaster intuisjonens hvite spyd ut i mørket. Siden prøver jeg å bruke fornuften og famle meg dit intuisjonens spyd landet. Slik er alle innovative prosesser.
Utenfor A4
Høres det rart ut? Ja vel, og det er også det. Det er jo helt utenfor boksen til en lønnsmottaker som går på jobb hver eneste dag mellom 9 og 16, får sin lønn med feriepenger og tar ut overtid i ekstra feriedager. Reisen til mennesker med en indre drivkraft blir ikke slik, så du er nødt til å sørge for at du passer på helsa di, har et sosialt liv og tar time out innimellom.
Folk som driver egne virksomheter vet hva jeg snakker om. De har bestemt seg for å skape noe, og være sin egen sjef. Slik er de selvrealiserere som ikke vil bli styrt av andre, men av sin egen drøm som ligger et sted der fremme. Det er ikke andre som definerer din ramme, det gjør du selv.
Likheten mellom en vanlig entreprenør og en sosial entreprenør er stor. Begge ser muligheter, jobber med sin kreativitet, lager sine egne regler, tar beslutninger hele veien, tar risiko, tar i bruk alle sine evner, er selvgående, har sterk vilje, er sulten på suksess, er inspirerende ledere, jobber i team, bygger nettverk, og vet etterhvert at det å gå på trynet er en lakmustest på at du er på riktig vei.
Født sånn eller blitt sånn
Entreprenørskap handler om en bestemt type atferd og også om å være født med en misjon. Det synlige resultatet er at noe har blitt skapt ut av ingenting. Det er en form for alkymisme. En entreprenør er en som ser muligheter, og har selvtillit til å ta risiko og bygge noe. Og uten å spørre noen om tillatelse til å gjøre det. If you obey all the rules, you will miss all the fun.
Disse menneskene spiller ikke etter reglene dersom reglene ikke tillater dem å få det de ønsker. Andre ser dem som risiko orienterte, men de ser ikke seg selv slik. Motstand trigger dem. Det kan være urettferdighet eller dyp omsorg for noe som driver dem til å fange de mulighetene som kommer i deres vei. Ofte er de styrt av en dyp forståelse av hva samfunnet trenger.
Endringsagenter
Sosiale entreprenører kommer opp med noe ingen andre hadde tenkt på. De er radikale, bryter regler og endrer spillet, og har evnen til å engasjere andre. De har ikke noe annet valg enn å gå inn i det som er deres engasjement med alle sine ups and downs.
En sosial entreprenør er besatt av en misjon og formål, ideen om at noe må endres i samfunnet. Dette stammer ofte fra personlig erfaring. En sosial entreprenør har en utpreget følelse av ansvar, rent uselviskhet når det gjelder samfunnet.
Business entreprenører kan ha mistet sitt formål å drive forretninger på, annet enn materialistisk formål. En sosial entreprenør kan støtte den kommersielle entreprenøren til å gjenoppdage sin samfunnsverdi. Og den sosiale entreprenøren kunne lære å skape økonomiske verdier og bygge en mer bærekraftig drift.
Empowerment
er ikke noe fag i skolen. Det burde det ha vært. Det kan lære mennesker å lytte til sin egen stemme uten å spørre om lov av noen andre, å veilede dem i å oppdage sin egen følelse av hensikt. Det kunne hjelpe dem til å se problemene som muligheter, som gjør dem inspirerte, som gir dem energi. Og trigger dem. Og hvor skal vi lære hvordan vi skal håndtere frykt, og hvor ille er det å gjøre feil egentlig? Du kan lære av en fiasko og begynne på nytt. Du lærer å ikke gi opp siden det er en del av reisen. Nederlag er egentlig et første skritt til suksess.
Fra Trygghet til frihet
Å være gründer er en form for kampkunst. Den foregår mest på et indre plan. Det er veien fra trygghet til frihet. Det er en rekke konfrontasjoner du må igjennom for å realisere dine drømmer. Å tjene penger på ditt talent innebærer en del krevende øvelser. Det finnes ingen ” short cuts ”. Men har du klart å svømme oppover i fossen, har du forstått hva det innebærer. Her kommer noen viktige øvelser for deg som vil være nr.1 i ditt eget liv.
Tren deg på å være unik
For å lykkes, må du våge å være annerledes. Det er innovatørenes varemerke. Bare fantasi og autensitet bringer deg på scenen. For å lykkes, trenger vi flere ikke-konforme mennesker. Norge er fullstappet av A4-ledere, som er opptatt av å opprettholde status quo. Som imiterer fordi det er trygt. Vi er designet for å unngå usikkerhet. Våg å stå frem med deg selv slik du ønsker å være, selv om du møter motstand. Talentet er din kapital. Du er et mobilt monopol med globalt pass. Din kompetanse er nøkkelen som gjør det mulig. Bruk dine styrker til å skape et godt liv for deg selv.
Suksess handler om hardt arbeid
Dine verktøy er din fantasi og kreativitet, og forutsetter hardt arbeid. Ditt arbeid må bygges på disiplin, fokus, svette og blod. Kreativitet drives av indre krefter. Kreativitet er også en sosial prosess. Den utøves gjerne i kreative team. Kreativitet blomstrer best i en unik type av sosiale omgivelser; omgivelser som er stabile nok til å tillate en langvarig satsing, men som likevel er mangfoldige og vidsynte nok til å stimulere kreativitet i alle sine omveltende former. Skaff deg et stort handlingsrom. Bli ikke værende i miljøer eller på steder som drar deg ned. Det er nok av steder, der det bor små mennesker med små tanker, som hindrer deg i å være deg selv. Flytt dersom det er nødvendig. Da kan du fokusere på det du ønsker deg, og utvikle deg og ditt talent.
Sett deg mål
Tenk stort, men start i det små. Og tenk langsiktig. Husk at det er drømmen din du skal realisere! Men drømmer trenger reelle mål. Målrett arbeidet ditt, og bygg stein på stein.. Der finnes ingen snarvei til suksess. Det vil være som å forsøke å hoppe over den midterste delen av en togreise for å spare tid. Vær trofast mot ditt mål og dine verdier. Den som har et mål i livet, vil møte motstand, som du må finne ut hvordan skal virke til din fordel. Ikke lytt til alle de negative motforestillingene du møter. Den beste måten å overbevise en motstander på, er å overbevise ham om at det han gjør er til ingen nytte. Er du på vei mot din drøm, må du søke harmoni og forståelse. Du må forklare tusen ganger hva du ønsker, helt til du blir hørt og forstått. Hvis du stanger hodet i veggen, så fortsett. Hvis du ikke har noen vegg å stange hodet i, så skaff deg en. Det gir trening i stayerevne som er helt nødvendig. I ekstreme situasjoner, når du nesten står ved målet, vil du bli testet på om det er drømmen din du realiserer. Forbered deg på nederlag. Nøkkelen til seier er å kunne tape uten å gi opp.
Stol først og fremst på deg selv
Ikke gjør deg avhengig av noen andre. Både banker og virkemiddelapparat er opptatt av seg selv, og ikke i deg og din drøm. Folk som jobber der er ansatte med fast lønn, og vil ha problemer med å sette seg inn i din fantasi. Det er dessuten ikke sine egne penger de satser, men dine og skattebetaleres. Prøver du deg, kan du risikere å bli sendt i en runddans mellom departementer, offentlige støtteordninger, programmer og tilskudd som ”ikke passer helt ”. Det er galt kjønn, gal adresse, gal bransje, galt tema, galt marked, galt virkeområde, galt tidspunkt osv. Saksbehandlingstiden er langdryg, og er du heldig og får et tilskudd, er beløpet marginalt og det tar evigheter før pengene utbetales. Dette fjerner fokus på det som er din hovedoppgave; å foredle ditt konsept til investeringsprospekter. Det er et tankekors når vi vet at kapitalinnsats og risikoavlastning har best effekt i de tidligste utviklingsfasene. Men å forklare politikere og virkemiddelapparat hva gründerskap er, er som å forklare en afrikaner som aldri har opplevd snø, hvordan han skal kjøre bil på glattisen. Så ha derfor ingen forventninger, men la deg heller bli positivt overrasket om du når frem og får støtte. Det du har bygget opp selv kan ingen ta ifra deg. Det er ditt. Husk at mens du søker frihet, søker systemet trygghet.
Ut av trygghetssonen
Stirr deg ikke blind på hindringene i din vei. Tren deg heller på å kjenne på magefølelsen din, hva som er rett for deg. Ikke la alle motforestillingene stoppe deg. Si til deg selv at dette greier jeg. Vær gavmild med rosen til deg selv. De fleste mulighetene er inne i ditt hode. Det samme gjelder begrensingene. Tren deg på å gå ut av komfortsonen din. Kunstneren Picasso kalte kreativitet en form for destruksjon. Kreativt arbeid velter eller snur om på eksisterende forestillinger og oppfatninger. En definisjon av kreativitet er at det er “en prosess som ødelegger ens sentrale oppfatninger til fordel for de som er bedre”. Kreativitet er en form for opprør. Det handler mye om holdninger, å tørre å si JA til ideer og innspill som kan virke risikofylte og uferdige. På den måten gir du dem en sjanse til å overleve og utvikle seg.
Finn flokken din
Skaff deg et nettverk der du kan hente støtte for ditt talent. Vær generøs. Vær sulten, men ikke grådig. Del ditt talent med andre, da vil du få av andre det du ikke har selv. Måljegere med suksess er ikke alene på veien til suksess. Glem derfor aldri de som har hjulpet deg på veien. Du vil få hjelp fra mange mennesker; foreldre, venner, rådgivere, coacher, investorer, partnere, kunder m.m. Ikke vær redd for å be om hjelp, men vit at du må selv gjøre jobben. Det er jo din drøm. Skap en vinn/vinn tenking. Gi av deg selv. Da vil du oppdage at det klokeste du gjør er å bytte ut gi-og-ta-relasjoner med gi-gi-relasjoner. Forfatteren Dag Andersen presenterer emosjonalitetens første lov: ”Jo mer emosjonell energi du gir bort, dess mer får du. Vel og merke, det er ikke noe du får tilbake fra dem du gir til, det kommer i tilfelle i tillegg. Du får det umiddelbart, det er en form for gjennomstrømning fra en ubegrenset kilde. Øker strømmen ut, øker den samtidig inn. Det du sender ut, er identisk med det du får inn. Sender du ut positiv energi, gjennomstrømmes du av positiv energi. Hater du, fylles du med hat. Elsker du, fylles du med kjærlighet.”
If you obey all the rules, you’ll miss all the fun
Ekte gründere har et øye for bedriften og et øye for samfunnet. Tren deg på å påvirke de som har beslutningsmakt. Hvem kan du påvirke slik at ting går i din retning? Makten flyttes fra regelfølgere til regelbrytere og regelmakere. Ledere og politikere må lære å forholde seg til mennesker som er frie til å vite, gjøre og være. Det er i grenseland mellom politikk, marked og det sivile samfunn at dine muligheter finnes. Engasjer deg derfor i noe som er større enn deg selv, bygg nettverk med mennesker som er opptatt av det samme. Husk at du kan forandre verden med ditt talent.
Få tak i kraften din
Lytt innover, kjenn på dine følelser. Det er din indre kraft, ditt indre potensiale som er din viktigste kapital. Tar du i bruk kraften din, vil din evne til å se muligheter og tenke kreativt være nøkkel til å utløse kapital. Penger er aldri en indre drivkraft for din suksess. De kommer som et resultat av det arbeidet du gjør. Derfor må du arbeide med å bygge opp ditt selvbilde, troen på deg selv og din drøm. Vær forsiktig med pengene dine. Bruk ikke mer enn du har. Der er ingen ” easy money ”. Å tjene penger er krevende, men jo mer du trener, dess lettere blir det. Hold din sti ren. Det er på den måten du bygger opp din kapital.
Veien til markedet
Ethvert godt produkt er avhengig av at det kan tas til markedet i rett tid. Ikke vent på andre. Skaff deg en oversikt over markedet, og hvilken andre dyr som ute på savannen i samme ærend som deg. Sørg for å synes. Er du unik og tenker internasjonalt, er det plass nok for alle. Finn din egen nisje. Slutt å kikke på andre, og tro at alle andre er så mye bedre enn deg selv. Godta ingen etterligninger eller begrensinger. Et hvert menneske du møter på din vei, representerer en potensiell mulighet. Vis derfor alle mennesker respekt. De er veien til ditt marked. Bygg relasjoner der du ser at du oppnår vinn/vinn effekt. Du kan få alt du ønsker deg i livet hvis du hjelper andre til å få det de ønsker seg. Kombiner en sterk vilje med et dypt ønske om suksess.
Hopp!
Fokuser på målet, men lev dagen i dag. Jag ikke etter målet, da glemmer du å leve. I en startfase må du bruke all din tid på bedriften din. Etter hvert kan du tillate deg å ta ”time out”, der du gir deg selv påfyll utenfor jobb. Det er jo i prosessen at uventede ting kan skje, mens du er opptatt med å gjøre andre ting. Har du en drøm som du vil realisere, så ikke vent til i morgen, når det passer bedre. Ta sjansen nå. Du må våge å hoppe fra ti – meteren uten å være hundre prosent sikker på om det er vann i bassenget. Gjør det! Livet er en risikosport.
Hvordan skape mer verdifulle tjenesteinnovasjoner?
Arrangementet presenterer funnene fra forskningsprosjektet ”Verdidrevet serviceinnovasjon”. Arrangementet er en unik mulighet for de som ønsker innsikt i feltet tjenesteinnovasjon, innblikk i resultater, og kjennskap til nye modeller for å utvikle egen strategi innen tjenesteinnovasjon.
Konferansen som er engelsk, er gratis og åpen for alle interesserte
Forskningsprosjektet Verdidrevet service-innovasjon har pågått over flere år og er finansiert av Norsk Forskningsråd, Accenture og Borg Innovasjon. Denne konferansen setter punktum for prosjektet. Internasjonalt er prosjektet kjent som ”Value Driven Service Innovation (VDSI)” og har sterke samarbeidspartnere, som University of Oxford og University of Berkeley.
Grenseløs gründerkraft
Notodden by feirer sitt 100 års jubileum med en fantastisk industrihistorie. En historie som i løpet av 100 år forandret Notodden og Norge fra et fattig bondesamfunn til en moderne industrinasjon. Og Norge til et av verdens rikeste land, der det for noen generasjoner siden var vassgrøt, blodslit, nød og utvandring.
Byen var åstedet for den andre industrielle revolusjonen i verdens utvikling. Det er gründerne Ole H. Holta og Sam Eyde som førte byen inn i vekst og velstand og ut av fattigdommen. Det er en grensesprengende historie som forandret Norge og verden, som startet på Notodden med utgangspunkt i vannet, gründerkraften og teknologien.
De to samfunnsbyggerne er prakt-eksempler på hvordan man kan omsette idé til suksess. Det er all grunn til å være takknemlig for deres innsats. De fortjener en hyllest for sitt gründerskap mot fattigdom.
På Notodden skapes historien om vannet som omgjøres til elektrisk kraft og skaper grunnlag for prosessindustri, arbeidsplasser og framveksten av en norsk velferdsstat. Men produksjon og eksport av kunstgjødsel var viktig langt utover norske landegrenser. I en tid med befolkningsøkning var Hydros kunstgjødsel et viktig bidrag til en økning i verdens matproduksjon i en verden som sultet.
De to grenseløse gründerne skapte ikke bare bedrifter, men kjøpte fosser, bygde jernbane og kraftverk, og bygget hus til sine arbeidere og ingeniører.
Det var mennesker med vyer, seriegründere med stor arbeidskraft og stort pågangsmot som skapte Notodden. De bygget den moderne industrien. Deres bidrag til verden er formidabel. Det var som om de var i slekt med fossekraften de temmet.
Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften Tinfos Jernverk nedlagt i 1987. Da hadde allerede Norsk Hydro i et par tiår rasjonalisert bort og flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.
Notoddens unike industrihistorie får nå oppmerksomhet, spesielt i forhold til vern av kulturminner. Notodden er sammen med Rjukan oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste på grunn av sine flotte industribygg, jernbane og annen infrastruktur.
Å være gründer i dag er annerledes enn for 100 år siden. Men kjernen er felles. Å lykkes som gründer krever pågangsmot og ståpåvilje. Ikke bare skal man ha en idè som er innovativ og har vekstmuligheter, men man skal også hente inn kapital.
Lørdag 25. mai hylles de to gründerne gjennom et bredt anlagt arrangement. Dagen består av en mottagelse med taler og hilsninger fra fjern og nær. Fra regjering, bedrifter og kommuner. Og en sofaprat med noen av dagens bedrifter om gründerrollen og samfunnsansvar.
Notodden har gjennomlevd en epoke med tre generasjoner ansattkultur.
I de neste 100 år er det barn og unge som skal befolke byen og skape den.
Notodden er på mange måter en katalysator for et klassisk paradigme skifte som Norge må igjennom for de neste 100 år: hva slags kunnskap spør fremtiden etter i en verden i stor endring?Initiativtaker Bitten Schei er en svært engasjert kvinne innen sosialt entreprenørskap. Til talerstolen har hun blant annet hentet inn:
Grunnlegger av ”Partnership for Change”, Ingrid Stange
Initiativtaker bak ”Lær kidsa kode” Torgeir Waterhouse
Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg.
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...
Nyskapning som lukter fugl
– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...
