Usportslige sportsgrep, usette samtaleshow og uredde sponsorer

23. april 2021

Uken har bydd på flere overraskelser som fikk mer enn nok presse og en global festdag som nok kunne fortjent større oppmerksomhet. Vi tenker på Earth Day som hvert år feires torsdag 22. april. Navnet og konseptet “Jordens dag” ble utviklet av John McConnell i 1969 på en UNESCO-konferanse i San Francisco og allerede året etter besluttet FN at dette skulle være jordklodens egen dag. En dag vi 7 milliarder som bebor denne kloden skal feire alt det som forener oss, istedet for å fokusere på det som skiller oss. En dag for klimaet som slett ikke bryr seg om verken grenser eller murer.

Det handler om å løfte blikket og fokusere på våre felles utfordringer. Det gjorde USA’s nye president, Joe Biden da han på en digital lederkonferanse på jordas egen dag i går annonserte at USA forplikter seg til å halvere sine utslipp i løpet av dette tiåret. EU har allerede lovet å redusere sine utslipp med 55% og England har i samme periode forpliktet seg til 68% reduksjon. Toppmøtet kommer i etterkant av at John Kerry har vært i Shanghai og denne uken annonserte USA og Kina at de vil samarbeide om å bekjempe klimaendringene. Vi ser nå signaler på at verdens ledere innser klimaalvoret, – og i november skal de møtes i Glasgow for å videreføre ånden fra Paris-avtalen.

Vi håper en svensk 17-åring inviteres til å holde åpningstalen sammen med Joe Biden og Xi Jinping. DET ville skapt inspirasjon og endringskraft.

Vi vet ikke om Kerry svingte innom Shanghai Auto Motorshow. Helt siden 1985 har dette vært en arena for lansering av kommende bilmodeller, og du kan lese mer om årets trender og innovative nyheter her.

Om lederne i 12 av Europas beste fotballklubber løftet blikket eller mistet fotballens sanne sjel av syne skal vi ikke spekulere i, men det må være lov å konstatere at ukens nyhet om en egen superliga fikk mer enn nok presse. Det manglet ikke på eksperter som uttalte seg skråsikkert om noe de umulig kunne ha rukket å sette seg særlig godt inn i. Mange mente mye, og de 12 fikk både gult og rødt kort for usportslig oppførsel. For oss endringsagenter var nyheten og motkreftene som lynraskt ble vekket et skoleeksempel på hva som ofte skjer når store endringer lanseres.

Et studie i følelser og fakta sauset sammen, og iblandet to spiseskjeer sterke pengeinteresser på begge sider.

Vi så noe av det samme skje da DNB denne uken annonserte at de ønsket å kjøpe Sbanken for 11 milliarder, – lynraskt var kunder ute på sosiale medier og slo fast at de slett ikke ville “godta” en slik overtakelse. Mange av de fortalte at de hadde forlatt DNB for over 10 år siden. De kan umulig ha fått med seg at DNB på det ti-året har gått fra å være en traust storbank til å bli Norges mest innovative virksomhet i 2020. Lærdommen for Kjerstin Braathen og andre endringsledere må være at kunders oppfatning ofte henger igjen i gamle sannheter og myter som forlengst har gått ut på dato. Samtidig, hvis alle som uttalte seg til landets journalister basert på gamle sannheter, tankespinn uten rot i virkeligheten og utbredte feiloppfatninger skulle nektes spalteplass ville det bli sørgelig tomt i mange avisspalter, – og slikt selger jo verken aviser eller annonser. Noen sloss for endring, andre sloss for å bevare status quo.

Vi ser samme utviklingen i seiling. Denne uken starter SailGP-mesterskapet i Bermuda og de åtte superraske 50-fots katamaranene som kan seile med en fart som overstiger 50 knop (90 km/timen) er dekket av tusenvis av sensorer som leverer data i strie strømmer. Blant annet brukes dataene til å evaluere og justere utstyr og taktikk for fremtidige regattaer; den mater TV-kanalenes svært avanserte grafikkprogrammer med sanntidsdata og den lar oss til og med overvåke idrettsutøvernes hjertefrekvens og blodtrykksnivå. Slik tar seilsportens endringsagenter seiling fra å være en obskur sportsgren til å bli underholdning av høy klasse. Et interessant poeng som fotballsjefene bør ta til seg, er at i seilsporten deles alle dataene mellom alle lagene via et skybasert datasystem. Effekten er at alle lagene kan undersøke og lære av hverandres vinnende manøvre. Dataene lastes opp og ned til oss fans på under 150 millisekunder.

Det er raskere enn Lucky Luke noen gang trakk sin pistol, – og han var som du sikkert husker raskere enn sin egen skygge.

Siden vi er inne på toppidrett og penger tar vi med oss at NHO, LO, Norges idrettsforbund og Innovasjon Norge denne uken har inngått en avtale som visstnok skal gi både norsk næringsliv og idretten økt konkurransekraft. Vi har lest pressemeldingen tre ganger, du finner den her, men klarer fortsatt ikke å forstå hva avtalen innebærer. Konkret sies det at man skal benytte store internasjonale idrettsarrangementer til å synliggjøre norsk næringsliv. Fysisk og digital promotering, gjerne i kombinasjon med en næringslivsdelegasjon, er visstnok aktuelle tiltak. Etter å ha vært med på flere OL og VM rundt i verden må vi innrømme at vi alltid har hatt inntrykk av at norske virksomheter støtter opp om norske idrettshelter, så det nye her går oss hus forbi, men vi stoler på at når gode krefter går sammen vil gode ting kunne skje. Det mest konkrete virker å være at man skal blåse liv i The Explorer, den samme plattformløsningen som Innovasjon Norge lanserte i Oslo Rådhus med både statsminister og intet mindre enn tre ministre tilbake i 2018. Vi i InnoMag har skrevet om denne løsningen tidligere som flere ganger. Blant annet her. Vi synes likevel LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier det best;

Vi trenger flere arbeidsplasser og mer eksport. Og skal vi lykkes må vi jobbe sammen i dette lille landet. Bra sagt, Peggy!

Alt handler selvsagt ikke om sport og sponsoravtaler. Onsdag ble det kjent at samtale-showvert Fredrik Skavlan kaster inn håndkleet og gir seg etter 25 år som sjarmerende intervjuer. Vi har alltid hatt sansen for Skavlans noe nonchalanente intervjustil, men det blir for åpenbart at de fleste gjestene er plassert der for å snakke om sin siste bok/film/sang. Kanskje problemet rett og slett er at talkshowet som sjanger savner fornyelse?

Ukens innovasjonsblomst sendes president Joe Biden for å agere raskt for å få USA på banen igjen, – og så håper vi han deler med Fredrik Skavlan for lang og god innsats i TV-ruta, – selv om vi og mange med oss stadig sjeldnere svingte innom…

Happy Friday!

MyOnvent og Gyro sammen om digitale kundeopplevelser

INNOMAG Newsroom

23. april 2021

Gyro Conference og myOnvent skal samarbeide for å skape enda bedre kundeopplevelser. Med samarbeidet får alle Gyros kunder mulighet til å arrangere digitale konferanser, utstillinger, messer og mer med myOnvents teknologi.

Gyro har gjennom 30 år skapt unike opplevelser og møteplasser for sine kunder over hele landet. Da koronapandemien traff, og vi ikke lenger kunne treffe hverandre ansikt til ansikt, trengte Gyro Conference en partner som kunne levere «the next best thing» digitalt. Valget falt på den norske startupen myOnvent, som på kort tid har utviklet en verdensledende plattform for online events.

– Vi forsto raskt at vi måtte finne en partner som kunne levere det skyhøye nivået våre kunder er blitt vant til fra Gyro Conference. Det er klart vi ble ganske overrasket da vi oppdaget at den beste leverandøren tilfeldigvis også var norsk, sier Anne Guri Sklet, daglig leder i Gyro Conference.

myOnvent, som ble startet i 2013, har i løpet av 2020 utviklet en helt unik digital løsning for å skape møteplasser på nett. Med sitt designfokus, 10 språk og interaktive løsninger som inviterer deltagerne på digitale arrangementer til å engasjere seg, har myOnvent etablert seg som en foretrukket partner for online events.

– Gyro er en perfekt match for myOnvent. De har erfaringen med fysiske events, vi kan det digitale universet. Vi tror fremtiden ligger i hybride løsninger, hvor fysiske og digitale møteplasser spiller sammen, og vi har derfor vært på leting etter en partner som Gyro, sier Bjørn Christian Nørbech i myOnvent.

Frem til fysiske møter igjen blir tilgjengelig, kan folk møtes digitalt via myOnvent. Online events eliminerer også behovet for reising, og representerer fremover en mer bærekraftig måte for folk å treffes på.

– Pandemien har ikke fjernet behovet mennesker har for å møtes, utveksle ideer og bygge relasjoner, tvert imot. Vi har opplevd enorm interesse det siste året, og gjør vårt ytterste for å skape gode møteplasser for folk, sier Nørbech.

Vi i InnoMag synes det er flott at norske virksomheter finner sammen for å skape bedre løsninger og ønsker begge lykke til i et tøft år for eventer.

Norske krefter skal samarbeide for å booste norsk eksport

INNOMAG Newsroom

23. april 2021

Norge er kåret til verdens beste idrettsnasjon, men har ikke lykkes like godt i konkurransen om internasjonale markedsandeler i næringslivet. NHO, LO, Norges idrettsforbund og Innovasjon Norge signerte denne uken en intensjonsavtale som er ment å gi både norsk næringsliv og idretten økt konkurransekraft.

– Å ha logoen sin på en drakt er ikke nok til å bli en eksportvinner. Næringslivet må i langt større grad utnytte den sterke posisjonen norsk idrett har ute i verden, mener de fire organisasjonene. Nå legger de opp til et nyskapende samarbeid der både norske bedrifter og idretten skal høste fordeler.

Merkevaren Norge

Den positive oppmerksomheten norske idrettsprestasjoner får ute i verden, kan smitte over på næringslivet og norske løsninger som søker internasjonale markeder. Verdiene i norsk idrett bygger på mange av de samme verdiene som ligger til grunn for den norske samfunnsmodellen, og verdier som er viktige i markedsføringen av Norge, som for eksempel; like muligheter, ekstraordinære prestasjoner, bærekraft og natur, mener samarbeidspartnerne.

Store idrettsarrangementer

Konkret handler samarbeidet i første omgang om å benytte store internasjonale idrettsarrangementer, hvor vi synliggjør norsk næringsliv. Fysisk og digital promotering, gjerne i kombinasjon med en næringslivsdelegasjon, er aktuelle tiltak. Samarbeid med næringslivet vil stå sentralt i utformingen av programmene, da formålet er å understøtte internasjonale satsinger.

De første mesterskapene som er aktuelle, er VM i Bryting i Oslo i oktober, Para-VM på Lillehammer neste vinter og OL og PL i Beijing februar 2022.

I følge pressemeldingen fra Innovasjon Norge skal det nedsettes en felles komitee som skal se på hvordan næringslivet skal promoteres på store idrettsarrangementer.

Innovasjon

Det skapes mange innovasjoner innenfor sportsindustrien i samarbeid med norske idrettsutøvere, men potensialet for internasjonal vekst er vesentlig større.

Innovasjon Norge velger å trekke frem store navn som Helly Hansen som kjente eksempler på merkevare som har lykkes ute i verden etter nært samarbeid med profesjonelle seilere, mens selskaper som Brav, Active Brands og Altor også har porteføljer av merkevarer som ekspanderer internasjonalt. Samtidig nevnes også nye innovative aktører som Skitude, Joymo og Exero.

Sportsindustrien omsetter globalt for hele 1300 milliarder dollar, og Norge bør kunne ta større andeler og skape flere arbeidsplasser innenfor denne industrien.

Vi i InnoMag vil følge med å se hva som kommer ut av denne intensjonsavtalen som vi foreløbig oppfatter rikere på ord enn konkret innhold.

Kineserne imponerer på Shanghai AUTO Show

22. april 2021

Denne uken avholdes Shanghai Auto Motorshow, og i den forbindelse lanseres en rekke spennende elektriske nyheter. Det er ingen tvil om at helelektriske biler kommer for fullt, og mange av dem har blinket ut Norge som et spennende testmarked…

Et tegn i tiden virker å være at mange lanserer egne plattformer. Blant mange kan nevnes den kinesiske elbil-giganten BYD’s nye “e-Platform 3.0”.

E-Platform 3.0 er i følge selskapet designet for neste generasjons smarte el-biler. Den integrerer og standardiserer kjernekomponenter, men bygger også en helt ny karosseristruktur, digital og elektrisk arkitektur, og et helt nytt operativsystem. Det er tydelig at de har lært fra IT-industrien og de hevder at plattformen vil være tilgjengelig for hele industrien. Målet er selvsagt å akselerere elektrifiseringen av biler ytterligere. I tillegg hevdes det at den innovative teknologien innebærer både økt intelligens, effektivitet, sikkerhet og lekrere design.

Imponerende forbedringer på vei

E-Platform 3.0 innehar BYDs egenutviklede operativsystem for kjøretøy, noe som gjør det mulig å oppdatere kontinuerlig. Dette gir bedre samhandling mellom kjøretøyet og bruker, samt med andre kjøretøy og gjenstander på veien. I tillegg gir operativsystemet elektriske biler i enda større grad autonome kjøreegenskaper. Iterasjonshastigheten til den nye funksjonaliteten forkortes fra to måneder til to uker, noe som betyr at iterasjonssyklusen forkortes med mer enn 70%.

Plattformens nøkkelkomponenter er mindre, lettere, sterkere og krever lavere energiforbruk. Et elektrisk kjøretøy som er utstyrt med e-Platform 3.0 bruker kun 2,9 sekunder på å gå fra 0 til 100 km/t, og har en rekkevidde på inntil 1000 km. Med hurtigladeteknologi vil 5 minutter med ladetid gi imponerende 150 km rekkevidde og luftmotstanden skal visstnok være helt nede i 0,21.

Det meget sikre batteriet “Blade” er standard på e-plattformen, og setter også standarden for el-biler som et av bransjens tryggeste batterier. Batteriet er også integrert i kjøretøyets strukturelle design, og dobler karosseriets vridningsstivhet.

Redefinerer elektriske biler

BYD, som betyr Build Your Dreams, er Kinas største elbilprodusent. I 2018 kunngjorde BYD sin e-Platform-løsning, og 3.0-versjonen fortsetter å utfordre eksisterende teknologi. Mercedes-Benz og Toyota har allerede inngått et samarbeid med BYD for å utvikle elbiler, og med RSA som norsk importør bør vi forvente å se et økt antall kinesiske elektriske biler også på norske veier.

Om skjebner, siloer og en skjebnesymfoni

Truls Berg

16. april 2021

Onsdag denne uken fikk Erna Solberg en 450 siders rapport som nok ikke så mange kommer til å lese fra perm til perm. Rapporten fra Korona-kommisjonen viser at norske myndigheter og helsetoppene i Helsedirektoratet sviktet da pandemien traff Norge.

Til tross for at WHO erklærte global pandemi allerede i januar kom likevel 12. mars nedstengningen fullstendig overraskende på Helsedirektoratet, – og det er nesten godt gjort med tanke på alle reportasjene vi fikk servert. Slik sett føyer kommisjonens rapport seg inn i rekken av norske rapporter som påpeker det samme; vi har for mange direktorater og departement som opererer som selvstendige siloer og for få insentiver til å samarbeide agilt og kreativt på tvers.

Det faktum at vi har færre insentivplasser i dag enn vi hadde i mars 2020 sier det meste… Vi trenger mer krysspolinering, samhandling og samarbeid!

Det er ingen tvil om at vi nordmenn har kommet heldig ut av pandemien, men rapporten avslører at det i stor grad var til tross for Helsedirektoratets manøvre og ikke på grunn av deres manøvreansvarlig ledelse. Konflikten mellom FHI og Helsedirektoratet blir tydelig for alle denne uken når Camilla Stoltenberg påpeker at de umulig kan anbefale en vaksine som kan risikere å drepe flere enn sykdommen den skal forhindre, – samtidig som Helsedirektoratet velger å sette ned en egen ekspertgruppe.

Var det ikke slik at FHI nettopp skulle være regjeringens ekspertgruppe?

Skjebnes ironi slo også til på Hadeland da en av landets profilerte vaksinemotstandere døde nettopp av COVID-19, – etter å ha hevdet at pandemien er en bløff. Dødsfallet stoppet ikke flere hundre nordmenn fra å samle seg foran Stortinget lørdag for å protestere mot pandemien og bruk av munnbind. Charter-Svein og en del andre demonstranter begynte så å brenne munnbind i bålpanner, ikke akkurat den reklameeffekten matvaregiganten Orkla ønsket seg nå som de har kjøpt helsekosttilskuddet for over 3 milliarder. Trolig synker verdien av den vandrende reklameplakaten Svein Østvik for både matvaregiganter og andre sponsorer.

På det området er han ikke alene: ifølge forsikringsselskapet Prudential’s «Pulse of the American Worker» undersøkelse vil over en tredjedel av amerikanske arbeidstakere aktivt gå på jakt etter ny jobb så snart pandemien har avtatt. Alt tyder på at ikke alle virksomheter har vært flinke nok til å lede gjennom pandemien, – så gjenstår det å se om tallene blir like høye her på berget…

I USA stiger kryptovalutaer som bitcoin og ethereum til nye rekordnivåer, drevet frem av børsintroduksjonen for børsplattformen Coinbase på onsdag som i løpet av onsdagen steg så mye at den nye børsen allerede er mer verdt enn NASDAQ børsen. En annen kryptovaluta som gjør det bra er Dogecoin, opprinnelig ment som en spøk, men når verdiene stiger med fler ehundre prosent på kort tid er det fristene å le hele veien til banken. Her hjelper det nok å ha selveste Elon Musk i heiagjengen. Verden kan av og til blande alvor med humor på forunderlig vis:

Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han har faktisk fattet begge deler ganske dårlig.

Piet Hein

Et av verdens ledende IT selskap kjøpte denne uken Nuance Communications. for over 180 milliarder norske kroner. Det er mye penger for et selskap de færreste kjenner til. Mulig du ikke har hørt om selskapet, men stemmegjenkjenningsteknologien deres driver blant annet Apple’s kjente Siri. Oppkjøpet er det største for Microsoft siden de kjøpte Linkedin.

I Kina ble Alibaba Group denne uken offer for den største antitrust-boten som har blitt pålagt noensinne, – 18,2 milliarder yuan (25 milliarder norske kroner). Dette tilsvarer omtrent 4% av Alibabas innenlandske inntekter i 2019. Boten kommer fordi Kinas statlige administrasjon for markedsregulering mener at Alibaba har misbrukt sin markedsdominans da de straffet kjøpmenn hvis de ikke solgte varene sine utelukkende på sine plattformer.

I Brasil er det mange som sliter med COVID19, men en mann smiler bredere enn de fleste. David Vélez var lei av høye gebyr og dårlig service fra Brasils store banker. Som en ekte endringsagent startet han derfor sin egen og denne uken ble Nubank den mest verdifulle digitale banken i verden. Han lokker med null gebyrer og har allerede fått over 35 millioner kunder – og han vil ha mer.

La oss avslutte med å ønske Jonas Gahr Støre et godt landsmøte, – og minne både han og oss andre på at nå er under 5 måneder igjen til valgdagen den 13. september. Flere av de politiske partiene må nå komme seg ut av pandemistemningen og begynne valgkampen. Vi håper de satser på konkrete forslag, og ikke kun tomt prat. I bakgrunnen truer sperregrensen – flere partier risikerer å bli borte i historiens bakspeil. Er det skjebnesymfonien vi hører i bakgrunnen?

Ukens innovasjonsblomst går til leder av Koronakommisjonen, Stener Kvinnsland, som begynte å le da han fikk høre politikernes vurdering av egen innsats. Humor er viktig, selv når det handler om viktige saker, – og så minner vi om at Charter-Svein aldri ble TV-stjerne på grunn av sin intelligens, det var vel mer på tross av den…

Happy Friday!

Gjør maskinene smartere enn mennesker

Jørn Wad

15. april 2021

-Det var jo en stor sak den gangen man først fikk maskiner til å spille sjakk. En innovasjon det var mye snakk om, og som løftet forståelsen av hva maskiner kan utføre til nye høyder. Men det er lenge siden den gang, og i dag er maskinene bedre enn mennesker til å spille sjakk. Nå er det heller snakk om hvilken maskin som er best.

Kjetil S. Kalager i Amesto har en imponerende tittel. En tittel som kun overgås av hans jobbeskrivelse. Men han er ikke opptatt av noen av delene. Likevel: «VP AI Lab – Executive advisor» sier mye om hva kan jobber med til daglig – og hvorfor nettopp jobbeskrivelsen hans er interessant:

Innovasjon

På Amestos hjemmesider står det nemlig å lese at han « Definerer visjon og misjon, bidrar til å legge strategi, planer og aktiviteter – og til å gjennomføre dette».

-Det høres ut som selve oppskriften på målrettet innovasjonsarbeide?

-Vi jobber mye med dette. I våre «semantic cases» kommer det tydelig fram hvor gode hjelpere maskinene kan være for oss mennesker, og ikke minst hvor stor humanistisk innsats de kan gjøre. Vi bruker både kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) for å utvikle nye og langt mer effektive systemer, som gjør at vi mennesker kan bruke tiden til de vurderinger og ikke minst beslutninger som kan gjøres på sikkert grunnlag når maskinene har gjort jobben sin først. Det er relativt nytt at man bruker disse til å forstå tekst, og virkelig kunne vurdere innholdet av den og hvilke beslutninger man bør kunne gjøre på bakgrunn av for eksempel rapporter. Så det vi jobber med nå, er avgjort innovasjon, som er både målrettet og definert. Vi er kommet et godt stykke på vei, men maskinene har fortsatt en del igjen å lære, smiler han.

-Kan du fortelle litt mer om hvordan dere jobber i praksis?

-Ja, jeg tenker kanskje at tre forskjellige prosjekter vi er involvert i, kunne være gode illustrasjoner:

Kreftregisteret

-Vi har jobbet et par måneder med et prosjekt sammen med Kreftregisteret gjennom en hackathon i regi av SAS Institute. Prosjektet handler om å bearbeide data for forskerne. Man kan si at vi «sminker data», slik at de forskningsrelaterte egenskapene beholdes, mens de data som gjør at et menneske kan gjenkjennes blir borte. Her har vi hatt spesielt god hjelp av AI – som lager syntetiske forskningsdata og gjenkjenner data vi mennesker ikke vil at alle og enhver skal kunne ha tilgang på om oss, og derfor fjerner dette fra data forskerne får tilgjengelig for sin research. Saken er jo at for forskningsøyemed er personsensitive data ikke interessante overhode. Det er tallmaterialet – og forhold mellom disse – som vil være av interesse for forskningsmiljøene. Og vi har fått dette til, for vi har greid å ta det beste fra forskningesmetodikk og paret dette med vår egen kompetanse når det gjelder AI og ML, og dermed fått opp løsninger som vi på sikt vil kunne lage på en kommersiell måte. Det gjenstår fortsatt en del arbeid, men vi er ganske sikre på at det vil kunne bidra til å fjerne mange flaskehalser i forskningsprosesser, og mangedoble forskerkapasiteten, slår han fast.

-Hva er den viktigste utfordringen her?

-Det er at vi ikke må risikere at vi mister kvaliteten på data når vi «oversetter» , altså sminker data til det ugjenkjennelige. For det KAN skje, om man altså ikke er sterkt fokusert på dette, og tar sine forholdsregler, sier han ettertenksomt.

I utgangspunktet gjør vi dette prosjektet gratis. Men vi tror at metodene kan brukes på flere områder og at det dermed vil være økonomisk bærekraftig på sikt. Vi vil gjerne ta samfunnsansvar i alt vi gjør, tilby våre ansatte interessante arbeidsoppgaver og samtidig gjøre det lønnsomt for virksomheten.

Røde Kors

-For Røde Kors har vi et spennende prosjekt som er finansiert av Innovasjon Norge, som vi gjør delvis pro bono, og som dels er finansiert av organisasjonen selv. Dette prosjektet har vi arbeidet med i ett års tid og er ferdige rundt sommeren 2022. Vi er opptatt av at prosjekter skal være økonomisk bærekraftige, men vi vil også hjelpe mennesker og planeten. Så for Røde Kors har vi arbeidet med et prosjekt som tar utgangspunkt i de titusenvis av nødhjelpssituasjoner organisasjonens lokalavdelinger i 192 land rapporterer om hele tiden. Alle disse titusenvis av rapporter skal leses og vurderes. I dag gjøres dette manuelt, men vi har nå fått AI til å lese rapportene og forstå innholdet. Vi tar utgangspunkt i forskning som Google og Facebook har gjort og som har trent på Wikipedia, og bruker «Natural Language Prosessing» for å skape algoritmer som rapporteres inn i organisasjonens datasystemer. Maskinene lærer seg til å gjenkjenne ord, og kontekten til rapportene. Det betyr at AI ikke bare forstår ordene, men også sammenhengen. Så når man for eksempel får inn en rapport om 10.000 mennesker i en sultkatastrofe i Paraguay, så blir dashboard hos dem som jobber med prioriteringen oppdatert automatisk med en ferdig vurdert rapport, og anbefalt handling. Derfra er det menneskene som tar over. Til nå har vi sett at maskinene forstår det rapportene inneholder nesten like godt som mennesker, og på litt sikt kan vi se for oss at de skal forstå det så godt som eller bedre enn mennesker som ofte gjør feil fordi de blir trøtte og unøyaktige. Vi er for øvrig også foundet delvis av «Microsoft AI for good», som gjør at vi har tilgang på kraftigere datamaskiner, slik at prosjektet kan gjennomføres raskere.

Biene dør

-Det siste prosjektet jeg har lyst til å nevne, er det vi vant «SAS Hackathon» med i fjor, nemlig en metodikk for å hjelpe biene våre å overleve og pollinere maten og blomstene våre. Det er nemlig et forferdelig faktum at om lag 40% av biene i verden dør hvert år. Samtidig vet vi at noe slikt som 80% av alt vi spiser, må pollineres.

-Men hvorfor dør biene?

-Det er en sammensatt problemstilling, og det har delvis med klimaendringer å gjøre, men også med ensrettingen av landbruket mange steder. I tillegg kommer jo også bruken av pesticider. Biene er etter hvert blitt lett bytte for «krigerbier» som kommer og overtar kubene, og for midd, som rett og slett dreper dem.

Den sveitsiske Dr Frish for nobelprisen for sitt arbeid med bier i 1973. Han fant ut at biene «danser» de i en slags 8-tall og kommuniserer gjennom dansen til de andre biene i kuben. Vinkelen på dette 8-tallet i forhold til solen forteller de andre biene i hvilken retning de har funnet maten. Måten de beveger bakparten på gjennom en slags dans, vil fortelle noe om hvor langt det er til maten. Når flere bier danser på den samme måten, betyr det at det er mye mat.

-Hvordan hjelper denne viten biene i prosjektet?

Vi har i vårt prosjekt bygget på forskning fra hele verden og samarbeider med det fransk-norske selskapet Beefutures som har montert kameraer i bikubene for å filme og studere bienes adferd. Dermed kan det manuelle arbeidet overtas av AI som leser og toker biedansen. Resultatet vises i et kart som forteller birøkteren hvor bikuben skal plasseres for å pollinere mest effektivt og samtidig skåne biene.

-Ved å studere biene kan man for eksempel flytte biene nærmere maten, og hjelpe dem til å gjøre jobben sin. Da kan vi kanskje på sikt slippe å se for eksempel asiatiske bønder som går med små bomullspinner for å pollinere busker og trær selv. Biene vil igjen kunne gjøre det for dem. Og det er nettopp det som lå bak vårt bidrag til «Hackerton» i fjor, ved at vi tok eksisterende forskning, og fikk kunstig intelligens til å dekode videoene av biene, og legge resultatene inn på et kart. Dermed kan man hjelpe biene ved å flytte kubene, og gjerne etablere nye kuber. Det finnes jo nå til og med kuber man kan leie, om man ønsker å bidra til en positiv utvikling. Nå er dette i ferd med å bli «public knowledge», og om jeg ikke tar feil, skal til og med New York Times publisere en sak om dette om ikke så alt for lenge, smiler han.

NorQuant rigger for videre vekst

INNOMAG Newsroom

15. april 2021

norquant_i_lag — Thomas Nygaard, CEO, NorQuant

NorQuant AS er et innovativt fintech-selskap som ble startet med en visjon om å hjelpe investorer med å oppnå bedre resultater gjennom en forskningsbasert, regelstyrt tilnærming til investeringer.

Det som gjør NorQuant unikt i en kommersiell sammenheng, er global markedsledende kompetanse på faktorforvaltning fra blant annet Oljefondet. NorQuant bruker denne markedsledende kompetansen optimalt ved å automatisere analysene og skalere de via moderne kostnadseffektive, skyløsninger.

NorQuant AS har to heleide datterselskap. NorQuant Technology AS og NorQuant Kapitalforvaltning AS. NorQuant Technology utvikler en tjeneste for analyse av fond, og NorQuant Kapitalforvaltning har konsesjon fra Finanstilsynet til ordreformidling og porteføljeforvaltning. Selskapet forvalter innovative, forskningsbaserte, regelstyrte fond.

Forskningsbasert Fintech

NorQuant har tidligere hentet 5,7 millioner på Dealflow, og er nå tilbake på plattformen for å hente mer.

Bakgrunnen for emisjonen er at selskapet nå går inn i en ny kommersiell fase for analyseverktøyet fra NorQuant Technology, og lanseringen av nye fond fra NorQuant Kapitalforvaltning. Selskapet oppskalerer nå for å sikre fremtidig vekst, og trenger i den anledning flere ressurser. Dette gjelder blant annet:

Videreutvikling av fondsanalysetjenesten, med blant annet en fondsvelger for personmarkedet.
Utviklingskostnader for nye handelsstrategier og lansering en plattform for tradingsignaler.
Ansette senior utviklere til NorQuant Technology, og styrke salgsapparatet for fondene og analyseproduktet. I tillegg lanseres fondene i Sverige om kort tid.

Du kan lese mer om caset på www.dealflow.no.

Pandemien endrer vårt forbruk – og alle andres…

Mathilde Kjølsrød Berg

15. april 2021

En fersk rapport fra YouGov viser at pandemien har forårsaket endringer i innkjøpsvanene globalt sett – graden varierer imidlertid mye fra region til region.

Et gjennomsnitt på 59 % av forbrukerne angir at innkjøpsvanene deres har endret seg som følge av pandemien. Globalt sett er Mexico det landet der flest har endret vaner (83 %), fulgt av India (81 %) og De forente arabiske emirater (75 %).

I Europa er tallene generelt sett lavere, men det er stadig flere forbrukere som svarer at de har endret innkjøpsvanene, enn at de ikke har gjort det.

YouGovs International FMCG report 2021: Consumer goods in a crisis er en dyptpløyende analyse av forbrukernes holdning til innkjøp av dagligvarer i 17 globale markeder. Hvitboken er basert på mer enn 18 000 intervjuer og undersøker ut ifra en lang rekke parametere hvordan COVID-19-krisen har påvirket dagligvaresektoren over hele verden.

På toppen av skalaen angir 60 % av britene og svenskene at de har endret rutinene sine, mens Danmark ligger på bunnen med 44 %. Det er også markante forskjeller mellom disse to ytterpunktene.

Tyskland og Frankrike – to store naboøkonomier i EU – har for eksempel opplevd nesten samme stigning i andelen av forbrukere som har endret innkjøpsvaner (hhv. 47 % og 46 %), mens andelen er vesentlig høyere i Spania (57 %) og Italia (54 %).

Vi bruker mer penger på frukt og grønt – og mindre på kosmetikk og pleieprodukter

Dataene våre viser at forbrukerne har reagert forskjellig for ulike varekategorier under koronakrisen. For eksempel har forbruket av frukt og grønnsaker økt, mens forbruket av kosmetikk og pleieprodukter har falt.

I alle 17 markeder svarer knapt fire av ti (38 %) at de spiser mer frisk frukt og grønnsaker, mens bare 6 % spiser mindre. Samtidig har forbruket av søppelmat holdt seg noenlunde stabilt: 27 % angir at de kjøper mer, mens 28 % kjøper mindre. Forbruket av meieriprodukter har økt for 24 % av forbrukerne (falt for 6 %), mens også forbruket av bakverk har økt (22 % sammenlignet med et fall på 13 %).

Når det gjelder forbruket av alkohol, angir en fjerdedel (26 %) at de har drukket mer alkohol, mens en femtedel (20 %) angir at de har drukket mindre.

Kosmetikk og pleieprodukter er – kanskje ikke overraskende – den kategorien som har vært hardest presset under pandemien. En tredjedel (32 %) svarer derfor at de har brukt mindre penger på kosmetikk og pleieprodukter i løpet av 2020.

I tillegg til dette har forbruket av tørrvarer og boksemat – f. eks. pasta, ris og grønnsaker på boks – økt for 30 % av forbrukerne globalt sett. Det har også vært en økning i forbruket av frysevarer – mest i Hong Kong, der over halvdelen (55 %) har kjøpt flere frysevarer, og minst i Danmark, der det bare gjelder 9 %. I et europeisk perspektiv har forbruket av frysevarer økt mest i Spania (31 %) og Italia (30 %).

Rapporten kan leses her.

Hvordan stoppe fraflyttingen – Gnist tenner nye innovatører

Mathilde Kjølsrød Berg

15. april 2021

Sitter du på løsningen på sentrumsdøden i Vang? Vet du hvordan Lund kan styrke konkurranseevnen til kommunens hjørnesteinsbedrifter? Kan du stoppe fraflytting i Lebesby?

Vi har 147 distriktskommuner i Norge. Mange strever med velkjente problemstillinger, som avfolkning og mangel på levende sentrumsgater, kulturtilbud og attraktive arbeidsplasser.

– Dersom lokalt og nasjonalt næringsliv og kommunene jobber sammen, kan de finne innovative og bærekraftige løsninger på utfordringer som deles av store deler av landet. Mens dette kan gi en betydelig gevinst til enkeltkommuner, vil overføringsverdien til resten av Distrikts-Norge kunne bli uvurderlig, sier Malin Kock Hansen i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Hun er leder for innovasjonsprogrammet Gnist, som er inne i sitt andre virkeår. En sentral del av Gnist-programmet er en behovsdrevet innovasjonskonkurranse, og i år er det altså Lund i Rogaland, Vang i Innlandet og Lebesby i Troms og Finnmark som har blitt plukket ut blant 42 kommuner som søkte om å få være testarenaer for innovasjon og nyskaping.

– Dette er kommuner som er villige til å gå nye veier for å løse sine utfordringer. Nå leter vi etter kreative og fremtidsrettede løsninger på konkrete problemstillinger i hver av de tre kommunene. Alle kan sende inn forslag – store selskaper, oppstartsbedrifter, enkeltpersonsforetak og frivillige organisasjoner, sier Kock Hansen.

Inviteres til innovasjonsverksted

De tre kommunene har ulike utfordringer: Lebesby ønsker å bli Norges første digitale tilflyttingskommune. Lund vil skape fysiske og digitale arenaer der kommunens hjørnesteinsbedrifter kan samhandle med innbyggerne. Vang ønsker å utforske fremtidens boligmodeller og skape et levende og attraktivt sentrum.

Deltakere i konkurransen blir invitert til digitale verksteder i april, hvor de kan bli bedre kjent med kommunene og deres forventninger og behov. Fristen for å sende inn løsningsforslag er 7. juni 2021. De to beste løsningene i hver kommune mottar 150 000 kroner til videre konseptutvikling.

– For de som deltar i innovasjonskonkurransen ligger det mange potensielle gevinster, som å komme tett på andre innovasjonsmiljøer og samarbeide med andre aktører enn man er vant til. Du får også jobbet tett på offensive og nyskapingsivrige kommuner. På den måten kommer man fram til nye løsninger og avdekker nye forretningsmuligheter, sier Kock Hansen.

Fant nøklene til distriktene

I fjor ledet innovasjonskonkurransen til spennende nyskapingsprosjekter i Utsira kommune i Rogaland og på Norefjell i Krødsherad kommune i Viken. Dette er Pick App et godt eksempel på. I fjor startet gründerbedriften opp med varelevering i Oslo-området. Gjennom et tett og tverrfaglig innovasjonssamarbeid på Norefjell har Pick App funnet nøkkelen til hvordan de kan levere relevante tjenester og tilføre verdi til lokalsamfunn hvor som helst i landet.

– Du kan trygt si at det har åpnet dører for oss. Det har gitt oss sjansen til å etablere en egen nisje på Norefjell, og nå arbeider vi med å bygge opp lignende tjenester i andre deler av Norge. Hit ville vi aldri kommet ved å bare holde oss i hovedstaden, sier Pelin Smines, administrerende direktør i Pick App.

Annerledes, nyttig innovasjon

Det var Olav Madland som trakk Pick App ut av komfortsonen og opp i fjellheimen. Selskapet han leder, Applied Autonomy, var med på å vinne innovasjonskonkurransen på Norefjell i samarbeid med Sigdal Utvikling, GoMobile og Vygruppen. I vinnerbidraget beskriver de fire samarbeidspartnerne sin visjon for en testarena på Norefjell, der et av målene var å gjøre hytteturister og fastboende mindre avhengig av bilen.

– Det handler om å løfte blikket opp fra det du driver med i det daglige. Vi ønsker å komme fram til innovative løsninger som er annerledes, som svarer på reelle problemstillinger og som folk opplever som gode og nyttige. Vi har satt sammen et konsortium med mange aktører som utfyller hverandre. Pick App var noen vi virkelig ønsket å ha med, sier Madland.

Vil være mindre bilbundet

I Krødsherad kommune er bilen konge. Har du ikke bil, kommer du deg ingen steder, og i alle fall ikke opp på fjellet. Denne bilavhengigheten blir dermed også overført til alle som har hytte på Norefjell. I én undersøkelse svarer 6 av 10 at de ikke ville trengt å ha med bil dersom de fikk varelevering til hytta.

– I hovedstaden er det mange muligheter dersom du ikke har bil. I Krødsherad var det ingen andre aktører i bildet. Men også her er det mange som gjerne skulle brukt bilen mindre, og som er åpne for å prøve noe nytt. Dessuten skjønte vi fort at en del av de potensielle kundene våre på fjellet allerede er kunder i Oslo, sier Pelin Smines i Pick App.

Etter litt over én måned i pilotmodus har tjenesten nær 100 registrerte brukere, helt uten å ha drevet aktiv markedsføring. Smines forteller at folk er veldig fornøyde, og at nye kunder kommer til hver dag takket være jungeltelegrafen.

Vi gjør oppmerksom på at mye av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Pressenytt.

Ny ISO standard for innovasjonsledelse

INNOMAG Newsroom

15. april 2021

Norske ledere snakker for tiden om den økende betydningen av økt innovasjonskraft samtidig som enkelte konsulenter mener området minner mer om et innovasjonsteater.

“There has been more innovation in the last six months than in the last six years.” Robert Wolcott

Vi to som har tatt pennen fatt, vet ikke hvilket teater konsulentene har besøkt, men vi mener det er viktig at norske ledere får øynene opp for den ferske internasjonale standarden for innovasjonsledelse som går under betegnelsen ISO 56002 og som nå også er utgitt som Norsk Standard (NS). Bak står den globale standardiseringsorganisasjonen ISO med rundt 165 deltakende land, deriblant Standard Norge. Norske eksperter har vært toneangivende i utviklingen av standarden.

Det er tre årsaker til at vi mener dette er viktige nyheter:

Standarden påpeker viktigheten av å få på plass et innovasjonsledelsessystem, i praksis et rammeverk for alle som ønsker å styrke sin innovasjonsevne. Her finner man en sjekkliste og samtidig en anbefaling av «Best Practices» som gjør det lettere å bygge økt innovasjonskraft.
Standarden etablerer en felles terminologi og baner vei for økt forståelse for et troverdig referanserammeverk og gode innovasjonsledelsesprinsipper. Dette vil hjelpe ledere til å forstå hva innovasjon er og hva som trengs for å lykkes med innovasjonsaktivitetene.
Standarden sikrer en systematisk tilnærming til innovasjonsutfordringene som gjør det hele mer målbart og øker sannsynligheten for suksess. Et slikt innovasjonsledelsessystem inkluderer både relevante mål, en strategi som er klart kommunisert, relevante innovasjonsmål og en god oversikt over tilgjengelige ressurser man kan trekke på for å oppnå tiltenkte resultater.

Virksomheter med ledere som setter seg inn i hva ISO 56002 innebærer, kan innovere mer effektivt og oppnå langt bedre resultater. Fordelene ved å implementere et slikt innovasjonsledelsessystem er mange.

Et innovasjonsledelsessystem legger grunnlaget for:

Økt vekst og konkurranseevne
Reduserte kostnader og økt ressurseffektivitet
Forbedret bærekraft og raskere fornyelse av dagens produktportefølje
Forbedret omdømme og verdsettelse
Økt evne til å tiltrekke seg talenter, kunder, partnere og ny kapital
Forenklet etterlevelse av viktige forskrifter og andre krav

Et godt innovasjonsledelsessystem hjelper til med å øke innovasjonskraften – og vil bidra til et realt innovasjonsløft.

La oss være tydelig på at det å drastisk forbedre innovasjonsresultatene IKKE er forbeholdt noen få heldige. Effekten kan hentes ut av deg og din virksomhet, ja, av alle som setter seg inn i standarden og tar de nødvendige grep.

Vi skal likevel ikke stikke under en stol at uten et helhjertet engasjement fra ledelsen, dyktige inspirerte medarbeidere som definerer seg som endringsagenter og sist, men ikke minst en kultur som støtter innovasjonsaktiviteter, vil selv ikke verdens beste system kunne lykkes.

I sin enkleste form kan et innovasjonsledelsessystem ses på som et felles rammeverk som sikrer at innovasjonsinitiativene og prosessene blir ivaretatt, gitt adekvate ressurser og styrt på en god, konsistent og verdiskapende måte.

Syklusen følger den amerikanske kvalitetsstyringsguruen W. Edward Demings berømte sirkel «Plan, Do, Check, Act» og kan kort beskrives som følger:

a) Planlegg: Etabler mål og strategi og handlingene som er nødvendige for å møte muligheter og risikoer

b) Utfør: Gjennomfør handlingene som er planlagt

c) Kontroller: Overvåk og mål konkrete resultater mot budsjetter og forventede mål

d) Korriger: Iverksett tiltak for kontinuerlig å forbedre ytelsen

Nå er det jo ikke uvanlig at systemer både utvikles, vedlikeholdes og forbedres, men en utfordring for alle som jobber med innovasjon er behovet for å avgrense banen. Å gå etter for mange ting samtidig ender sjelden med suksess, men heller i forvirring og skuffelse. «He Who Chases Two Rabbits Catches None,» sier engelskmennene, og de har rett. Nettopp derfor er det viktig å definere hva du og dine kolleger vil ha ut av innovasjonsinnsatsen slik at dere kan foreta noen strategiske valg som vil øke oddsen for suksess.

I realiteten koker en god strategi ned til svaret på følgende fem spørsmål:

Hva er deres vinnende ambisjon? Hva betyr det å vinne i din virksomhet?
Hvor skal dere spille? Hvor konkurrerer dere? (kunder, kanaler, produkter og geografier)
Hvordan vinner dere? Konkurrerer dere på lave kostnader, differensiering eller noe annet?
Hvilke evner må dere ha? Hva trenger dere for å være virkelig gode?
Hvilke ledelsessystemer trenger dere? Hvordan måler dere framdrift?

En god innovasjonsstrategi skaper nettopp denne avgrensningen og gjør at:

Det blir enklere å samle flere og bedre ideer med større potensial.
Det blir lettere å styrke virksomhetens innovasjonskultur.
Det blir mulig å måle resultater, og det blir lettere å lære av feil og feire suksesser.

… og da har man vel i bunn og grunn levert mye verdi, ikke sant?

Kronikken er skrevet av Truls Berg, leder av SN/K 512 “Innovasjonsledelse” og Jacob Mehus, adm. direktør i Standard Norge og stod først på trykk i lørdagsutgaven av Finansavisen den 10. april.

Truls Berg er også ansvarlig redaktør av InnoMag.

Batterikysten med nytt innovasjonssenter

Mathilde Kjølsrød Berg

15. april 2021

Morrow Batteries har besluttet å bygge innovasjonssenter i Grimstad og pilotfabrikk i Arendal. Dette vil bli et europeisk tyngdepunkt innen utvikling og kommersialisering av ny battericelleteknologi. Byggestart er ventet senere i år.

– Byggingen av innovasjonssenteret og pilotfabrikken er en viktig milepæl for oss, og er begynnelsen på det som skal bli Morrow Industrialization Centre. Anleggene vil inneholde verdensledende teknologi, som gjør det mulig å gjennomføre testproduksjon av battericeller for kvalifisering hos europeisk bilindustri samtidig som det gir oss muligheten til å akselerere utviklingen og kommersialiseringen av ny batteriteknologi. Med dette favner vi hele verdikjeden fra forskning og design til masseproduksjon av battericeller, sier Terje Andersen, CEO i Morrow Batteries.

Pilotfabrikken vil bli bygd i Eyde Energipark i Arendal, samme sted som den planlagte gigafabrikken. Innovasjonssenteret skal bygges ved siden av Universitetet i Agder i Grimstad og teknologiklyngen Sørlandets Teknologipark. Dette vil være det første anlegget i Norge der det er mulig å gjennomføre kundekvalifisering for bilprodusenter.

Innovasjonssenter

Battery Innovation Centre vil være Morrow’s kompetansesenter hvor Morrow Batteries kan utvikle og kommersialisere ny batteriteknologi. Selskapet er allerede i gang med flere teknologiske batteriplattformer, som den egenutviklede litium-svovel batteriteknologien og kobolt-fri LNMO-katoder som partneren Haldor Topsøe utvikler. Disse er ventet å redusere både prisen og klimafotavtrykket til battericeller betydelig.

Innovasjonssenteret vil ha en grunnflate på rundt 2000 kvadratmeter med lab-fasiliteter og kontorer fordelt på tre etasjer. Planlagt byggestart er i tredje kvartal 2021, og det vil være cirka 30 ansatte som jobber ved anlegget. Selve bygget blir utviklet og utleid av J.B. Ugland Eiendom AS, gjennom et nært samarbeid med Morrow.

-Vi er svært stolte over at Morrow har valgt å legge sin første etablering på Campus i Grimstad, et gledelig resultat av det nære samarbeidet mellom akademia og næringsliv som er utviklet her siden Universitets åpning i 2010, sier Jill Akselsen, daglig leder i J.B. Ugland Eiendom.

Pilotfabrikk

Pilotfabrikken vil ha en årlig kapasitet på 500 MWh, som gjør det mulig å produsere battericeller for nisjemarkeder samt gjennomføre kundekvalifiseringer hos de større bilprodusentene i Europa. I tillegg vil pilotfabrikken skalere opp og klargjøre utviklet batteriteknologi for masseproduksjon i den planlagte Gigafabrikken.

Pilotfabrikken vil være 12 000 kvadratmeter og har byggestart i fjerde kvartal 2021. Til sammen 100 ansatte er ventet at vil arbeide i pilotfabrikken.

– Det er svært gledelig at pilotfabrikken legges til Eyde Energipark. Vi er imponert over fremdriften og drivkraften til Morrow, og vil gjøre vårt ytterste for å tilrettelegge godt for ansatte og deres familier som flytter hit. Vi synes også beslutningen om å legge innovasjonssenteret til Campus Grimstad er en god løsning, og understreker det gode samarbeidet med universitetet, sier Kåre Andersen, Næringssjef i Arendal kommune.

I sentrum av “Batterikysten”

Morrow Industrialization Centre vil være knutepunktet i det som omtales som «The battery coast», eller «Batterikysten», og danne grunnlaget for bærekraftig og lokal batteriutvikling.

Navnet «Batterikysten» spiller på de naturgitte fordelene Agderregionen har, som overskudd av rimelig og fornybar energi, kort vei til de europeiske markedene samt verdensledende prosessindustri.

– I samarbeid med våre partnere etablerer vi et sirkulært økosystem rundt verdikjeden av batterier. Det har vært viktig for oss å utvikle et innovasjonssenter som tar høyde for dagens høyteknologi, samtidig som vi allerede nå tilpasser oss for fremtidens teknologier. sier Andersen.

I tillegg til pilotfabrikken og innovasjonssenteret, vil industrialiseringssenteret på sikt også inneholde anlegg for resirkulering. Morrow Industrialization Centre vil være et av de første sentrene i verden som både kan håndtere dagens Li-ion teknologi og samtidig kan benytte neste generasjon teknologier.

Om ledelse, gledelse og lidelser

Truls Berg

9. april 2021

Det er i disse dager 45 år siden Steve Jobs og Steve Wozniak startet Apple sammen med Ronald Wayne. Hvis du ikke har hørt om Ronald Wayne er det kanskje ikke så rart, han solgte nemlig sine 10% av det som senere ble verdens mest verdifulle selskap for 8000 norske kroner etter noen få uker. Vi bruker ham som ukens eksempel på at det tar tid og krever tålmodighet å skape suksesser…

Steve Jobs derimot har du nok hørt om, han var grunderen som ble kastet ut av sitt eget selskap, men som kom tilbake og reddet selskapet fra konkursens rand og ledet selskapet frem til å bli klodens mest verdifulle selskap frem til sin altfor tidlige død i 2011. På veien ble Steve Jobs kåret til USA’s beste CEO, men han var aldri den enkleste. Historiene om hans krevende stil er mange og sanne, men de som jobbet tett med ham gikk likevel gjerne gjennom ild og vann for sin visjonære leder. Steve Jobs blir ukens eksempel på at god ledelse handler om å vite hva man skal prioritere, og at det er lov å være krevende når utfordringene er store nok…

Vi er usikre på hva ledelsen på Vestfold Sentralsykehus tenker på, når vi hører at de har prioritert å vaksinere over 100 ledere, mange av dem på hjemmekontor uten pasientkontakt, men god ledelse er det neppe. Kan det være at ledelsen ved sykehuset tror de leder ved å gå foran?

Saken minner meg om prosjektlederen jeg for mange år siden hadde gleden av å overrekke en innovasjonpris til i den tiden jeg satt som styreleder i den norske Dataforening. På mitt spørsmål om han følte at han hadde hatt ledelsen bak seg svarte han lakonisk ja, før han la til med et tydelig hjertesukk – langt bak…

Ledelse handler også om å gjøre endringer og i Astra Zeneca har de kommet frem til at vaksinen som åpenbart lider av noen «barnesykdommer» best kan løses gjennom å bytte navn. Som de sier, intet problem er så stort at du ikke kan forsøke å løpe fra det…Også Kolonial.no bytter denne uken navn, ordet klinger ikke like godt på utenlandsk. De har valgt seg navnet Oda samtidig som japanske Softbank Vision Fund og Prosus betaler to milliarder for å komme inn på eiersiden, kanskje en hyllest til dyktige norske IT-kvinner som for over 20 år siden startet ODA-nettverket.

Av og til kan ledelse utføres så dårlig at det blir en lidelse å bivåne. Tre av Europas fremste ledere endte denne uken i en slik situasjon da EU’s toppledere Ursula von der Leyen og Charles Michel skulle møte Tyrkias president Erdogan. Det manglet rett og slett en stol, og Von der Leyden ble henvist til en sofaplass.

Vi har alle lekt stolleken, men for ledere på dette nivået burde slikt være unødvendig!

Det er ikke bare Apple som feirer bursdag, det er denne uken 7 år siden vi startet Open Innovation Lab of Norway (uten sammenligning forøvrig) og i dag er 48 av Norges mest innovative virksomheter med i det som har blitt Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle.

Med innovative fyrtårn som NHO, Bravida, BDO, Kunnskapsparken Helgeland og Nordic Innovation som nye medlemmer er det ingen tvil om at innovasjonsarbeidet gror godt, – og vi ser positivt på at mange virksomheter jobber godt for å øke sin innovasjonskraft.

Helt til slutt nevner vi at regjeringen denne uken lanserte sin gjenåpningsplan for Norge. Et godt vårtegn i annerledesåret 2021 og til helgen vaksineres nordmann nr. 1 million. Som en av Norges første store endringsagenter, Bjørnstjerne Bjørnson sa det:

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Han kunne godt snakket om både Steve Jobs og norske innovasjonsforkjempere!

Ukens innovasjonsblomst sendes til Apple gründerene, de må sies å ha lykkes godt med målet om utgjøre en positiv forskjell;

– I want to put a dent in the universe!

Det var det salige Steve Jobs sa det da han ble spurt om hva som var hans mål. Vi håper Steve Wozniack tar i mot på vegne av begge to, og satser på at han raust deler med medlemmene i Open Innovation Lab of Norway.

Happy friday og rikitg god helg!

Defero vokser raskt

Truls Berg

9. april 2021

Defero har rundet 100 000 medlemmer og fått positiv kontantstrøm. Nå ser de mot nye markeder, utvider tjenesten og øker friskt nok veksttakten.

Defero.no ble myklansert i mai 2019 for å gjøre det enklere for privatpersoner å kredittsjekke seg selv gratis, samt bruke den enkeltes kredittdata til å få bedre økonomi. På under 2 år har fintechselskapet fått over 100 000 medlemmer og opplever nå en tiltagende, organisk vekst.

– Vi har hatt fokus på å ha en raskt men kontrollert vekst, samtidig som vi har fokusert på fornuftig drift fra første stund. Vi er konservative med hvordan vi bruker både tid og kapital, forteller daglig leder Eigil Arff Tarjem.

-Vi får rundt 10 000 nye medlemmer hver måned, men kunne fint både doblet og tredoblet dette om vi ønsket. Og nettopp det er planen nå. Vi ser at KPIene vi ser på er det de skal være, og skal derfor øke veksten vår vesentlig, blant annet ved å gå inn i nye markeder. Vi skal avslutte året med 200 – 250 000 medlemmer og deretter er 1 million neste mål.

-Defero omsatte for om lag 2 500 000 kr i 2020 – vårt første fulle driftsår. Første kvartal i 2021 har vært bra, og vi er ikke så langt unna forårets omsetning allerede, på tross av at vi kun er ¼ inn i året, fortsetter Tarjem.

-Vi har gjort flere grep for å forbedre brukeropplevelsen i tjenesten vår, samtidig som vi har fått flere nye banker og agenter inn som partnere.

Defero peker på at svært få nordmenn er klar over hvor viktig deres kredittscore er, eller hvorvidt de har en betalingsanmerkning eller ikke.

Når alle norske banker, uten unntak, kredittsjekker sine kunder før de innvilger, eller endrer på lån, er det merkelig at ikke de fleste har et forhold til sine kredittdata – det er denne muligheten spiller jo en helt vesentlig rolle for privatøkonomien din.

Defero planla egentlig en emisjon på nyåret for å sikre videre vekst, men så at behovet falt bort da omsetningen skjøt i været.

– Media skriver veldig mye om unge selskaper som lykkes i skaffe seg kapital, men har ikke så mye fokus på de som lykkes med operasjonell drift, samt levere i henhold til plan. Det er mange store ambisiøse planer der ute, men jeg savner at media stiller noen kritiske spørsmål også. En ting er å ha en plan, det er noe helt annet å levere planen, forteller Tarjem.

Defero anser seg etterhvert som ferdig med sitt kjerneprodukt, og legger i disse dager strategien for de neste årene. -Vi har noen veldig kule ideer for hvordan vi kan videreutvikle Defero, både i Norge og andre markeder. Men vi stiller strenge krav for hva vi gjør og ikke gjør. Vi ser etter produkt -og markeder der vi kan ha et first mover advantage og rask profitabilitet. For øyeblikket er vi i gang med å utforske 4-5 forskjellige muligheter å gå, samt flere nye markeder. Så får vi se hva vi lander på – spennende blir det garantert, avslutter Tarjem entusiastisk.

Vi i InnoMag ønsker lykke til videre på ferden!

Nokias bærekraftsrapport – 6,6 milliarder!

INNOMAG Newsroom

9. april 2021

Denne uken vil vi trekke frem Nokia’ People & Planet 2020 rapport der den finske stoltheten legger frem sine planer om å kutte sine utslipp med 50% frem til 2030. Rapporten er verdt å se på, og intet mindre enn 6,6 milliarder brukere benytter Nokias teknologi når de skrur på sine mobiltelefoner. Dette målet har de nådd to år FORAN planen.

Pekka Lundmark, President og CEO, Nokia sier det slik

“Too often, sustainability has been an afterthought, a ‘nice to have’. But for Nokia, sustainable solutions are both a business opportunity and the basis of our decision-making. We believe technology will help solve many of the world’s biggest challenges. The critical importance of connectivity for individuals, businesses and nations was clearly demonstrated in 2020. Our sustainability work focuses on the role of technology in combatting climate change, enabling an inclusive and more equitable society and improving lives.”

Du kan laste ned rapporten her.

SOLIZE og HP skal 3D-printe reservedeler for Nissan

INNOMAG Newsroom

9. april 2021

verner_hølleland_HP_norge — Verner Hølleland, Administrerende Direktør, HP Norge.

De to selskapene har gått sammen for å utvikle og produsere bildeler på en måte som reduserer utslipp og industrielt avfall i bilindustrien. Ved hjelp av 3D-printing, skal de produsere bærekraftige reservedeler for Nissans klassiske motorsportbiler.

Det er for Nissan Motorsport (NISMO) de to selskapene skal produsere reservedeler. Bildelene skal produseres ved etterspørsel, og de to selskapene er de første i verden som designer og produserer 3D-printede reservedeler for NISMO-biler.

SOLIZE arbeidet først med Nissan for å finne ut hvilke bildeler som kunne 3D-printes. Deretter samarbeidet de med HP for å tilrettelegge produksjonen, som utføres på 3D-printerplattformen HP Multi Jet Fusion. Den første reservedelen som ble produsert, var en plastdel tilhørende setebeltet på en R32 Nissan Skyline GT-R. Plastdelen ble produsert med materialet «HP High Reusability PA 11», hvilket gir funksjonelle og fleksible designegenskaper.

– Sammen med Nissan har vi utviklet 3D-printerteknologi for bildeler som ikke lenger er i produksjon. Med HP sin markedsledende 3D-printerteknologi kan vi støtte bilindustrien med en produksjon som er bærekraftig, kostnadseffektiv og av høy kvalitet, sier president og CEO i SOLIZE Corporation, Yasutoshi Kudo.

I Nissan er de fornøyd med at de har funnet en bedre løsning på utfordringen.

– Våre veteranbil-kunder er de mest lidenskapelige bilentusiastene i verden, og vi jobber dedikert for å sikre at de kan nyte bilene sine så lenge som mulig. Vi er glade for at SOLIZE og HP hjelper oss med å håndtere etterspørselen fra våre kunder og at vi dermed kan nå våre mål på en bærekraftig måte, sier Kent O’Hara, visepresident i Nissan Motor Corporation.

Fornyer verdikjeder med bærekraftige løsninger

For at det skal være mulig å reparere biler, er bilprodusenter pålagt å lage reservedeler for ulike modeller over lengre perioder. Samtidig er produksjon og lagring av eldre bildeler både dyrt og utfordrende for produsentene. Det forutsetter logistikkarbeid, lagringsplass og bruk av gammelt produksjonsverktøy.

Digital produksjon og 3D-printing gjør det mulig å lage fleksible design etter behov. Dette bidrar til å håndtere etterspørselen for komplekse deler, samtidig som kostnadene reduseres. I tillegg resulterer teknologien i en mer bærekraftig produksjon – med mindre CO2-utslipp og industrielt avfall.

– Det er positivt at industriledere slik som Nissan, tar ansvar for å redusere de massive kostnadene knyttet til lagring, produksjon og logistikk av reservedeler, og at industriell 3D-printing kan være løsningen på dette, sier Jon Wayne, global leder for digital produksjon og 3D-print i HP.

Fremmer en grønnere produksjon

Han tror verden i tiden fremover vil se en stor forandring i hvordan produksjonsprosesser håndteres.

– Digital produksjon er en levedyktig og langsiktig løsning som kommer til å øke produksjonseffektiviteten og forandre verdikjedene. Sammen med SOLIZE ønsker vi å hjelpe bedrifter oppnå en bærekraftig, digital produksjon, sier Wayne.

Dette stiller administrerende direktør i HP Norge, Verner Hølleland, seg også bak.

– Det er gledelig å se at HPs innovasjon innen 3D-teknologi bidrar til mindre utslipp og en mer bærekraftig verdikjede. 3D-printing gir helt nye muligheter for grønnere produksjon. Spesielt på mer spesialiserte produksjonsvolum av bestemte deler er 3D-print velegnet og kommer til å vokse kraftig i årene som kommer.

SOLIZE har vært ledende innen digital ingeniørteknologi siden begynnelsen av 1990-tallet. Allerede da drev bedriften med prototyping og 3D-modellering ved hjelp av 3D-skrivere, samt 3D CAD ingeniørutdanning og -tjenester.

Trondheim kommune øker sin grønne konkurransekraft

INNOMAG Newsroom

8. april 2021

Regjeringen vil øke den grønne konkurransekraften i norsk næringsliv. Men hvordan kan grønn konkurransekraft måles? Og hva bør kommunene gjøre for å få fart på omstillingen? Trondheim kommune og SINTEF utvikler nå et eget veikart for kommunesektoren.

– For å sikre at de virkemidlene vi rår over, brukes på best mulig måte, trenger vi egne måleindikatorer for grønn konkurransekraft i kommunesektoren, sier prosjektleder Chin-Yu Lee i Trondheim kommune.

Hvordan måler man grønn konkurransekraft?

Det finnes mange ulike indikatorer for å måle grønn konkurransekraft. Det kan for eksempel være andel nye jobber i grønne næringer og befolkningens bevissthet rundt klimautslipp, eller CO2-utslipp per tjente krone.

-Vår første oppgave blir å finne ut hvilke tall det er mulig å oppdrive, og så vurdere hvilke verdier som er mest relevante for kommunene, sier forskningsleder Kristin Tolstad Uggen, som leder forskningsprosjektet i SINTEF.

Når forskerne har utviklet et system for måling, skal det testes ut i kommunene og fylkeskommunene som er med i prosjektet, over en periode på to år. Dataene som samles inn, skal beskrive situasjonen i de ulike kommunene i dag. Deretter er planen å utvikle statistiske modeller for å anslå hvor grønt næringslivet kan bli fem år fram i tid.

-Dette er komplekse prognosemodeller som tar utgangspunkt i hvordan de ulike indikatorverdiene har utviklet seg historisk, og informasjon fra eksperter på næringsutvikling, sier SINTEF-forskeren.

Med modellene kan kommunene utvikle egne scenarioer som viser hvilke faktorer som er viktige for å endre næringslivet i en bærekraftig retning, og hvor store endringer de kan forvente.

Hvilke virkemidler har størst effekt?

Kommunene har flere virkemidler de kan ta i bruk for å gjøre næringslivet grønnere. De kan for eksempel kreve at maskiner på anleggsplasser bruker fossilfritt drivstoff, eller stille krav til fiskeforet i havbruksnæringen. De kan også gi støtte til bedrifter som bruker utslippsfrie kjøretøy eller miljøvennlige byggematerialer.

– Med det nye verktøyet kan kommunene beregne hvilken effekt de ulike tiltakene har på både den økonomiske utviklingen og på klima og miljø, sier Uggen.

Veileder for grønn konkurransekraft

Til slutt skal forskerne og kommunene i prosjektet utvikle et veikart for grønn konkurransekraft, som skal hjelpe alle kommuner i Norge til å bli mer bærekraftige. Veikartet vil inneholde konkrete forslag til virkemiddelbruk, og mulige scenarioer for næringslivet fram mot 2030. Det vil også være et verktøy for benchmarking og sammenlikning.

– Byene i Norge konkurrerer allerede om å være best på grønn næringsutvikling. Med felles indikatorer og målemetoder kan vi muligens slå fast hvem som faktisk er best, sier Lee.

Du finner mer om prosjektet og veikartet her – Veikart for grønn konkurransekraft i norske kommuner og regioner

Skipstans, signaler som spres og to skumle svakheter

Truls Berg

31. mars 2021

Langs Oslofjorden meldes det om T-skjortevær og høy temperatur denne påsken. Hele 18 grader ble målt i Vollen i går, og da er jo ikke livet så gæli…

Høy temperatur er det også når Tyrkia spiller fotball, men Norge ble denne gangen grundig satt på plass på banen. Utenfor kampen vant vårt landslag likevel en viktig T-skjorteseier, – og sendte slik et viktig signal til Fotball VM arrangørene i lille Qatar. Et signal som nå spres videre til andre land.

T-skjortene med påskriften om at menneskerettighetene er viktige både på og av banen kan forhåpentligvis bidra. Vi sender en takk til endringsagenten Tom Høgli fra Tromsø IL som gjennom flere år har oppfordret til aksjoner. Som Greta Thunberg i Sverige viser også Tom Høgli oss at det er viktig å si fra, – og å ikke gi seg når man brenner for noe. Hans engasjement for å vekke fotballverden skyldes de groteske forholdene der mer enn 6500 fremmedarbeidere som bygger stadioner i følge engelske Guardian skal ha omkommet.

Fotball og politikk har lenge vært rotet sammen i en lapskaus av et pengegriskt og korrupt FIFA. Det sier sitt at 16 av de 22 FIFA bossene som bestemte at Qatar skulle få VM i 2022, er suspendert, siktet eller har havnet i fengsel i ettertid.

I Suez-kanalen fjernt fra norske påskefjell har det også vært høy temperatur den siste uken. Der gikk det nemlig skikkelig gæli da Containermastodonten Ever Given skulle gjennom kanalens trangeste passasje. Skipet som er like langt som et middels norsk påskeskirenn er fullastet med utrolige 20 000 containere og har stått bom fast siden fredag. Heldigvis fikk slepebåtene nylig løs skipet som har fungert som en gigantisk propp.

Det er mange år siden jeg selv seilte gjennom Suez-kanalen, men jeg husker fortsatt møtet med korrupte kanalguider som var mer opptatt av sigaretter og dollar enn å bistå med navigeringen. Vi får håpe at det var et rent uhell som forårsaket grunnstøtingen, og som dyktige Helge Skrivervik skriver i ukens gullkorn av en kronikk. Vi feiler alle, så det gjelder å feile raskt og komme videre.

Det kan vi jo si at Ever Given gjorde på en spektakulær måte, ettervirkningene vil trolig vare i flere måneder.

Ever Given har på en spektaktulær måte vist en hel verden hvor sårbar verdenshandelen er. Forhåpentligvis slipper de å bytte navn på skipet til NEVER FORGIVEN…

Norge er inne i den stille uken, men inspirert av fotball-landslaget er det likevel noen oppgjør vi må tørre å ta. Som norske endringsagenters fremste talsrør vil vi derfor påpeke to kulturelle svakheter vi i Norge sliter med.

Man kan selvsagt stille seg spørsmålet om ikke disse to svakhetene er universielle av natur, og det er de kanskje, men vi vil likevel hevde at de har så gode levekår i vårt land her langt mot nord at de nærmest fungerer som nasjonale kjennetegn. Hvilke svakheter er det så vi tenker på?

Den første og viktigste har plaget oss i mange år og kan betegnes som “Vi-gjør-ikke-feil-hos-oss” kulturen. Man skulle tro at vi nordmenn med noen år på baken innså at det er menneskelig å feile, – og at selv ledere er mennesker, – men neida. Det oppfattes fortsatt som bedre ledelse å betale hundretusenvis av kroner for å få PR-rådgivere til å utarbeide flotte lange setninger uten innhold.

Alt for å slippe å si nettopp de tre ordene: VI TOK FEIL!

Derfor burde vi nordmenn juble når landets statsminister for kort tid tilbake sier rett ut at hun gjorde en feil på Geilo. Hun sier rett ut at hun er sinna på seg selv og fortsetter videre litt klokere og litt mer menneskelig. Slikt liker vi å høre. KUDOS, Erna!

“Vi-mener-alle-det-samme-her-hos-oss” kulturen er nesten like ille. Den første svakheten hemmer læring og kreativitet, selve viljen til å prøve og feile og å innovere. Den andre hemmer utvikling og endringshastighet.

Vi vet ikke hvilke av disse to som er verst, men vi vet at de ni sannhetene som er nevnt i ukens lederkronikk er vår påskegave til alle våre lesere, – og så oppfordrer vi alle våre lesere til å løse våre påskenøtter.

Ukens innovasjonsblomster går til Tom Høgli og det norske fotball-landslaget og Tom Høgli og vi stoler på at de deler raust med Erna Solberg og alle våre lesere.

Happy Easter!

Er du blant de som måler innovasjon? – 9 sannheter du bør hensynta!

Truls Berg

30. mars 2021

Ingen virksomheter kan foreløbig slå seg på brystet og si at de henter ut hele sitt potensial på innovasjonsområdet. Faktum er at en gjennomgang av forskningslitteraturen viser at hele ni av ti innovasjonsideer flopper i markedet. Trist, men sant!

Den hemmelige sausen som gjør at noen lykkes, mens andre mislykkes, ligger ofte godt pakket inn i det vanskelig definerbare begrepet innovasjonskultur. Jeg minnes historien om underhusmedlemmet i London som ble bedt om å definere porno: «Jeg kan ikke definere det, men vet godt hva det er når jeg ser det,» svarte han. Han kunne like godt ha snakket om innovasjonskultur.

La oss likevel begynne med å definere kultur som et lederansvar. I Open Innovation Lab of Norway har vi konkludert med følgende ni sannheter alle som er opptatt av å lykkes med innovasjon er tjent med å ta hensyn til:

1. Sett opp et innovasjonsstyringssystem og definer hvor eierskapet til innovasjon skal ligge.

Uten forankring går det galt, og uten en kortfattet og tydelig innovasjons-strategi vil resultatet bli labert. Innovasjon bør styres som en integrert del av virksomheten og gjenfinnes på enhver leders målliste.

2. Ledelsen må i tillegg til å sørge for en klar innovasjonsstrategi også oppmuntre til en kultur som fremmer innovasjon.

Altfor mange strategier flommer over av flotte ord og tørster etter konkrete grep. Det krever bevisste ledergrep å utvikle tillit til at det er lov å feile, og uten denne tilliten vil innovasjonsarbeidet lide.

3. Håndplukk et heterogent innovasjonsteam og by på gode kjøreregler, vide fullmakter og trange budsjetter.

Det skal du gjøre fordi innovasjon er en lagsport og forutsetter samarbeid, og gode ideer kan som kjent komme allesteds fra. Nettopp derfor er et tydelig mandat med kjøreregler, mål og oppgaver så viktig.

4. Sett kundene du har og de du vil ha i fokus.

Uten innsikt i dine kunders behov og handlingsmønster kan det lett gå galt. Dette er ikke det samme som å tro at det alltid skal være kundene som skal fortelle deg hva du skal lage. De flinkeste innovatørene mestrer også kunsten å tilby noe kundene ikke selv visste at de trengte. Kreativitet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig!

5. Innovasjon handler om mer enn bare produkter, det kan være mye å hente på andre områder.

Ifølge OECD er det fire områder, Doblin-modellen opererer med 10 dimensjoner, mens innovasjonsradaren til professor Robert Wolcott opererer med 12 dimensjoner. Alle disse tre modellene er nyttige verktøy for deg som tar innovasjon på alvor.

6. Bygg en balansert innovasjonsportefølje med prosjekter av ulik karakter.

Innovasjon kommer som kjent i ulike former og farger, og kan grovt deles i tre kategorier:

- - inkrementelle innovasjoner som forbedrer det bestående
  - randsone-innovasjoner i ytterkant av det man allerede holder på med
  - disruptive innovasjoner som endrer det meste.Innen disse tre områdene har man også tre dimensjoner, slik at summen blir ni ulike former. Dette kan du lese mer om på www.innovasjonsportalen.no

7. Definer ditt innovasjonsøkosystem og velg hvilke nettverk du vil bidra i.

God innovasjon skjer sjelden i isolasjon, og det er mye å hente gjennom gode menneskelige kollisjoner med fagfolk fra andre bransjer.

8. Velg dine verktøy med omhu og bruk dem riktig.

Vær gjerne «fast i form, og myk i gjennomføringen». Med det mener jeg at metodikk og verktøy krever opplæring, men pass på at skoen ikke får bestemme hvor stor foten kan bli.

9. Innovasjon handler om overlevelsesevne og må måles.

Her kommer nye standarder som ISO 56002 og gjør det hele enklere, men pass på at du ikke måler innovasjon etter de samme variablene som gjelder for operative produkter og tjenester.

Når ni av ti prosjekter ikke når sine mål og så mange norske virksomheter har så lav innovasjonsytelse, er den triste sannheten som oftest at ett eller flere av punktene over mangler.

NB! Denne kronikken er basert på et utdrag fra boken “Jakten på digital innsikt” av Truls Berg som kommer ut på Hegnar Forlag i juni 2021.

Norsk Guinness verdensrekord med 240 millioner seere

INNOMAG Newsroom

30. mars 2021

Korona-krisens utfordringer innen filmindustrien baner vei for ny norsk teknologi som vekker oppmerksomhet i utlandet.

Produksjonsselskapet MYREZE og teknologi-filmskaper Jannicke Mikkelsen gikk sammen for å løse et oppdrag utenom det helt ordinære for å hylle et ferskt verdensrekord dykk ned til verdens dypeste punkt av Marianergropen.

Med det aller fremste innenfor videoteknologi viser den norskproduserte filmen forløpet til undervanns ekspedisjonen ved bruk av 3D animasjon i AR. Filmen har gått viralt rundt om i verden, spesielt i Midtøsten hvor over 240 millioner mennesker har sett filmen kringkastet på regionens svar på NRK, Al Arabiya og kortfilmen har godt over to millioner avspillinger på sosiale medier.

Ekspedisjonen

5. mars i år la de to oppdagerne Hamish Harding og Victor Vescovo ut på en vellykket hav-ekspedisjon ned til Marianergropen for å utforske verdens dypeste punkt. Området er gitt tilnavnet ‘The Challenger Deep’ og ligger hele elleve kilometer under havoverflaten. Rekorddykket samlet inn marine arter på 10 925 meters dyp og kartla et tidligere ukjent områder av The Challenger Deep. De to oppdagerne satte med det to splitter nye GUINNESS verdensrekorder for verdens lengste distanse dykk på havets dypeste punkt (4.6Km) og lengst tid oppholdt på havets dypeste punkt (4 t 15 m). Totalt varte dykket i undervannsfartøyet hele 12timer.

“The Challenger Deep er et område der mennesker umulig kan ferdes uten det fremste innenfor teknologi. Flere mennesker har faktisk reist til Månen enn de som har klart å dykke med ubåt ned til det dypeste punktet av Marianergropen. Som en av de få som får sjansen til å utforske dette området av kloden ønsker jeg at denne ekspedisjonen skal bidra til vår felles kunnskap og forståelse av planeten vår.” -Hamish Harding, styreleder for Action Aviation.

Filmproduksjon

Bergensbyrådet MYREZE tar i bruk morgendagens teknologi for å skape en opplevelse der store virtuelle verdener veves sammen med virkeligheten. Denne banebrytende teknologien ble nettopp redningen for ekspedisjonen som skulle finne sted midt i pandemien. Filmregissør og ekspedisjonens Kommunikasjonssjef Jannicke Mikkelsen satt nemlig Korona-fast hjemme hos foreldrene sine i Norge og kom seg ikke ut til øya Guam i Stillehavet der forskningsskipet DSSV Pressure Drop lå til kai med ekspedisjonsteamet klar for å sette kursen mot Marianergropen.

Mikkelsen, som er spesialisert i å etablere høyteknologiske filmproduksjoner, opprettet umiddelbart satelittkommunikasjon med teamet ute ved Marianergropen fra et hjemmesnekra kommandosenter som ble innredet på pikerommet i Asker. Samtidig jobbet MYREZE med å digitalisere Marianegropen, forskningsskipet og undervannsfartøyet. Da kommandosentralen var oppe og gikk, kunne Mikkelsen reise til Bergen for å spille inn ekspedisjonsfilmen i MYREZE sitt virtuelle studio.

“Å formidle til folk hvor ekstremt denne type ekspedisjon er, uten å faktisk være tilstede med kameraet mitt for å dokumentere alt dette, burde vært komplett umulig!

Teamet måtte tenke helt nytt for å finne en løsning hvor vi kunne dekke dette historiske dykket, selv om ekspedisjonen tok plass på en del av kloden hvor der det er ekstremt begrenset kommunikasjonsmuligheter med omverden. ”

-Jannicke Mikkelsen, FNF

AR filmen tar plass i MYREZE sitt virtuelle studio hvor vi ser forskningsskipet og det spesialbygde undervannsfartøyet flyte på ett stykke Stillehav imponerende illustrert på ett AR bord som står fremfor Jannicke Mikkelsen i det hun forklarer ekspedisjonens forløp. Filmen tar oss med på en vanvittig reise fra forskningsskipet, ut til verdensrommet hvor de store kommunikasjons- satellittene går i bane rundt jorda, til Månen hvor det har vært flere mennesker enn det har vært folk som har reist til verdens dypeste sted. Så følger filmen undervannsfartøyet mens det dykker ned til bunnen av havet hvor oppdagerne vil komme til å reise 2000m flere høydemeter under vannoverflaten enn høyden på verdens høyeste fjell, Mount Everest. På bunnen av Marianergropen illustreres det hvordan oppdagerne skal tilbringe fire timer mens de samler inn biologisk materiale og vannprøver med fartøyets robotiske arm samtidig som fartøyet kartlegger med sonar dette uoppdagede området av kloden.

“Denne filmen er unik fordi vi blir med på ekspedisjons- forløpet på kloss hold. Denne type opplevelse er umulig å dekke med kameraer nettopp fordi forholdene på havets bunn er så ekstreme. Ved å ikke være fysisk tilstede har MYREZE klart, i tett kommunikasjon med ekspedisjonsteamet, å skape en seeropplevelse der utfordringene oppdagerne står over virkeliggjøres digitalt.”

-Björn Myreze, CEO og Gründer, MYREZE.

Kortfilmen gikk umiddelbart viralt på nettet og ble så oversatt til arabisk slik at flere arabisktalende seere kunne få med deg det historiske dykket. Filmen har nå over to millioner avspillinger på sosiale medier og i Midtøsten har over 240 millioner mennesker sett filmen kringkastet i beste sendetid på Al Arabiya nyhetene.

Under en helt unik korona pandemi har to av de fremste norske ny-teknologiske filmskapere slått seg sammen og produsert noe helt unikt som har skapt en internasjonal seerstorm uten like.

“Vi håper jo med denne filmen at den har sperret opp øynene for hva Norge kan prestere i filmverden. Jeg tror vi har skapt noe helt unikt her som vil sette lista for fremtidige banebrytende ekspedisjoner under havet og ut i verdensrommet.”

– Jannicke Mikkelsen, FNF

Dette er ikke første gang MYREZE har vært en del av et historisk øyeblikk, og sikkert ikke siste. I 2020 samarbeidet MYREZE med The Weather Channel om deres banebrytende virtuelle studio som tok deres visuelle historiefortellingsevner til nye høyder, i tillegg til å lage den komplette merkevare pakken for Bloombergs nylig lanserte Midtøsten nyhetskanal: ASHARQ, samme år.

Vi i InnoMag ønsker selskapet fra Bergen lykke til videre!

Kryptobørs og e-sportslag inngår samarbeid

INNOMAG Newsroom

30. mars 2021

For første gang i Norden har et kryptovalutaselskap og en e-sport-organisasjon inngått et partnerskap. 22. mars signerte Norwegian Block Exchange (NBX) og Norges ledende e-sportslag, Nordavind, en samarbeidsavtale.

Bakgrunnen er at de to aktørene ser mange likhetstrekk: Både e-sport og kryptovaluta er interessant for et ungt og teknologi-interessert publikum. Ungdommer er vant til digitale transaksjoner og betalingsløsninger, som også er integrert i gaming. Nordavind, med sine 3,7 millioner følgere på verdensbasis, var en naturlig samarbeidspartner for NBX, forklarer Stig Aleksander Kjos-Mathisen, CEO i Norwegian Block Exchange;

«Dette var en no-brainer, og det er bare et spørsmål om tid nå. Kryptovaluta er kommet for å bli, og ungdommer vil spille en stor rolle i neste bølge av adopsjon, med både betalingsmekanismer og investeringsmuligheter. E-sport og kryptovaluta opplever en eksponentiell vekst, og tiltrekker seg publikum utover bare unge mennesker. Vi er veldig glade for at vi har inngått et partnerskap med Nordavind, hvor flere av dem allerede kjenner til NBX. Så det er på tide at vi når ut til hverandre og sammen skaper meningsfulle interaksjoner for alle som er interessert i e-sport og fremtidens penger»

Steffen Willumsen, kommersiell direktør, Nordavind kommenterer samarbeidet på denne måten;

«Dette er to merkenavn født i den digitale verden, som gjør at NBX og Nordavind passer naturlig sammen. Både kryptovaluta og e-sport er banebrytende innen sine respektive segmenter, og deler i tillegg mye av det samme målområdet. Vi er stolte over å samarbeide med et så solid selskap som NBX, og vi er ivrige etter å se hva vi kan oppnå sammen i tiden som kommer»,

Hvilke fordeler byr samarbeidet på

Siden kryptovalutaer er desentraliserte og har åpen kildekode, kan de enkelt integreres med omtrent hva som helst innen spillindustrien. NBX og Nordavind har gjort det mulig å gjøre nettopp det, gjennom å introdusere kryptovaluta i nye bonus- og lojalitetsprogrammer for spillere, betalingsportaler og turneringer som gir flere muligheter for spillere og tilskuere.

Både sosiale tokens og NFT-er (Non Fungible Tokens) åpner muligheter for spillutviklere og spillere til å tjene royalties på objektene de eier i spillene. Disse beløper seg i dag på omlag 5-10% av hvert salg. Siden e-sport-industrien er forventet å vokse til 6,81 milliarder dollar innen 2027, som kombinert med desentralisert finans allerede er verdt mer enn 43 milliarder dollar, tror både Norwegian Block Exchange og Nordavind at det gir enorme muligheter der ute for dette partnerskapet.

Vi i InnoMag ønsker begge aktørene lykke til!

Merkevaren Norge

Store idrettsarrangementer

Innovasjon

Imponerende forbedringer på vei

Redefinerer elektriske biler

Innovasjon

Kreftregisteret

Røde Kors

Biene dør

Forskningsbasert Fintech

Vi bruker mer penger på frukt og grønt – og mindre på kosmetikk og pleieprodukter

Inviteres til innovasjonsverksted

Fant nøklene til distriktene

Annerledes, nyttig innovasjon

Vil være mindre bilbundet

Et godt innovasjonsledelsessystem hjelper til med å øke innovasjonskraften – og vil bidra til et realt innovasjonsløft.

Innovasjonssenter

Pilotfabrikk

I sentrum av “Batterikysten”

Fornyer verdikjeder med bærekraftige løsninger

Fremmer en grønnere produksjon

Hvordan måler man grønn konkurransekraft?

Hvilke virkemidler har størst effekt?

Veileder for grønn konkurransekraft

Ekspedisjonen

Filmproduksjon

Hvilke fordeler byr samarbeidet på

Fra våre partnere