Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Nye industrieventyr venter, men det blir for mye prat…

Regjeringen har lagt frem sin klimamelding, men Norsk Industri mener det er for få konkrete satsinger på industriutvikling. – Norske politikere prater og prater. Nå trenger vi vedtak og gjennomføring, sier Stein Lier-Hansen.

Blant de foreslåtte løsningene er en forpliktende klimaavtale mellom myndighetene og industrien, og en virkemiddelpakke som treffer hele industrien.

Industri i verdensklasse

– Vi ligger langt fremme når det kommer til investeringer i grønne satsinger i Norge, men vi må skjerpe innsatsen. Industrien vår er i verdensklasse. De ansatte i industrien løser miljø- og klimaproblemer hver dag. Vi trenger politikere som tør satse og som legger til rette for at industrien både kan løse klimaproblemer, øke verdiskapingen og skape nye industrieventyr, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Møbelprodusenten Vestre har de siste årene blitt verdenskjent for produksjon av bærekraftige utemøbler med livstidsgaranti. Noen av møblene står blant annet på Times Square i New York. Nå bygger de verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk – The Plus – på Magnor i Innlandet. Vestre ser med bekymring på hvordan andre land ligger langt foran Norge i det grønne industrikappløpet.

– Norge har verdens beste forutsetninger for å ta ledelsen i det grønne skiftet. Men vi må få ut fingeren og satse skikkelig! Statens virkemidler må vris over på investeringer som raskt gir eksportvekst. Og så må vi få fortgang i noen store, nasjonale industriprosjekter som kan skape enorme ringvirkninger og etter hvert hundretusenvis av nye og kule jobber, sier daglig leder Jan Christian Vestre.

Industriutvikling + klima = sant

– De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Alle kan være med på å endre verden litt. I Vestre har vi en visjon om å ikke lage et eneste produkt som ikke har evig levetid. Vi ser store muligheter i den sirkulære økonomien. Det er ingen motsetning mellom å jobbe i industrien og å kjempe for miljø og klima. De norske bærekreftene finnes nettopp her, sier han.

– Verdensmesterskapet i grønn omstilling er i gang. Norge må gi full gass. Industrien er i gang, men er avhengig av mer offensive politikere for å ta gull, sier Lier-Hansen.

Lanserer kampanje for å øke kunnskapen om industriens rolle i grønn omstilling

En befolkningsundersøkelse gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Norsk Industri viser at bare en av fire nordmenn tror at norsk industri har redusert sine utslipp siden 1990. I realiteten er utslippene redusert med 40 prosent.

– Vi ser med bekymring på disse tallene. De illustrerer et økende gap i befolkningen og at mange ikke aner hva norsk industri er og gjør. Det vil vi gjøre noe med, sier Lier-Hansen.

Norsk Industri lanserer nå kampanjen Norske Bærekrefter for å synliggjøre utviklingen i industrien, og hvordan norske industribedrifter bidrar til det grønne skiftet. 15 ambassadører fra hele landet og ulike deler av industrien skal være med på å fortelle hva norsk industri bidrar og skal bidra med til det grønne skiftet.

– Svært mange assosierer industri med piper med forurensende utslipp. Dette er feil på svært mange måter. Norge har fornybar kraft og verdens reneste industri. Mange vet kanskje ikke engang hva for eksempel prosessindustri er. Men vi har altså ikke sjans til å klare den grønne omstillingen uten prosessindustrien. Norsk teknologi spiller en stor rolle i å redusere globale industriutslipp, sier Lier-Hansen.

 

Vår kultur skal være en oppskrift på innovasjon

-Vi er opptatt av å skape en kultur internt hos oss for innovasjon. Dette gjør vi ved å bygge en delingskultur med trygge og kreative ansatte som tør å vise seg fram og tør å gjøre feil. I erkjennelsen av at man aldri lykkes med alt – hele tiden – har vi i konsernteamet en egen pris: Fuck up-prisen. Vi lærer av feilene våre ved å feire dem. 

Konsernsjef Hilde Lekven og Anders Haugeli Halvorsen, som er direktør for innovasjon og digitale løsninger hos OtigaGroup, er samstemte: De ønsker ønsker å være innovative på en fremoverlent måte, der man balanserer mellom å være disruptive og planlagt forbedrende i sin innovasjon. Dette er et arbeide som drives planmessig og langsiktig hos oss, og det skjer i  samhandling med både kundene våre og de trendene vi ser i samfunnet. Totalt skal vi stå for en bærekraft som er samfunnsbyggende og utfordrende på samme tid, sier de to.

Digitalisering

-Vi i Otiga jobber med innovasjon og digitalisering ut fra et forståelsesbegrep om at alt som kan digitaliseres og forenkles kommer til å bli det. Og vi jobber hardt for å sitte i førersetet når det tar kontroll over hvordan fremtidens tjenester og konsepter kommer til å se ut. Derfor jobber vi veldig aktivt med å hele tiden teste ut ny teknologi, skjønne våre kunders forventninger og krav og omforme slik innsikt og kunnskap til nye konsepter og forretningsmodeller, forteller de to lederne fra Otigagroup. 

-De grunnleggende premissene vi må forstå (og levere på ) for å få til relevant utvikling og innovasjon i vår bransje, er at avstanden mellom kandidat og (den rette) jobben, minsker hele tiden. Dette gjør at tradisjonelle rekrutterings- og bemanningsprosesser sakker akterut og erstattes mer og mer av agile digitale prosesser og verktøy. Dette blir så en dans mellom kundens digitale modenhet og tilhørende forventninger, og bransjens evne til å svare  på, og utfordre, nettopp disse. Her gjør vi mye arbeid for å sikre oss en god posisjon i konkurransen. 

Innovasjon og struktur

-Arbeid med innovasjonskultur, der deling og fremelsking av gode ideer, bestepraksis og muligheten til å gjøre feil er gjeldende – vi har også tatt i bruk innovasjonsplattformen Induct som støtter en åpen innovasjons agenda med forslag og ide-deling etc forteller Hilde Lekven, og legger til:
-Vi har strukturert opp et internt innovasjonssystem/ rammeverk, der vi  drifter på fast basis en innovasjonsHub med deltakere representert på tvers av kompetanser og selskaper. Dessuten har vi en offensiv strategi på å samarbeide med startups, der vi sammen skaper nye forretningsmodeller og leveransekonsepter. Dette er en svært god måte å holde oss oppdatert på, og overvåke den siste utviklingen som rører seg i markedet – samt å lære sammen med agile småbedrifter som lettere snur seg rundt og endrer seg i takt med innsikt og kundebehov. La meg nevne noen eksempler:

Automatisering av leveranseprosessen: 

Dette pilotprosjektet har til formål å heldigitalisere og delautomatisere leveransekonseptet av vikarer inn mot barnehagesegmentet. Ved hjelp av fire forskjellige plattformteknologier og anvendelse av to ulike “AI motorer” har vi allerede bevist at vi kan ha sømløs dataflyt, smart kandidatmatching og fornøyde kunder og kandidater. Samtidig ser vi en betydelig tidsbesparelse og effektiviseringsgevinst hos våre rådgivere som nå i større grad kan bruke den samme tiden på andre verdiskapende kunderelevante arbeidsoppgaver.

Hvordan rekruttere og formidle de rette “digitale hodene”?

-Dette er en krevende øvelse,  fordi utviklingen av kodespråk og bransjestandarder skjer så raskt at det er nesten umulig for rekrutteringsselskapene å holde tritt med kompetanseutviklingen og kvalitetskravene. Samtidig er det ofte en utfordring å klare å attrahere de rette kandidatene da disse gjerne er komfortable og ettertraktede i eksisterende situasjon. Dette har blitt til et problem som har tvunget oss til å tenke helt nytt rundt agile og challenge-baserte rekrutteringsprosesser, som i mindre grad fokuserer på CV og formalkompetanse, men i større grad bidrar med en reell vurdering av hvor godt egnet kandidatens nåværende kompetanse (skills) er for den konkrete jobben. Gjennom banebrytende assessment-teknologi tilbyr vi nå markedet en innovativ digital rekrutteringsprosess som i rettferdighetens navn også løfter frem “the undiscovered talents” og de mennesker som ikke så lett kommer til intervjurunder på grunn av fordommer og tradisjonelle feilkilder som hører konservativ rekrutteringsmetodikk til. 

Poolhåndtering i selvbetjeningsløsninger: 

-Dette pilotprosjektet søker å være den ultimate og mest agile måten å sikre effektive leveranser av prekvalifiserte vikarer innenfor de segmenter der tid er en kritisk faktor for suksess. Ved hjelp av innovativ teknologi kan vi kutte ut en rekke ledd i leveranseprosessene og tilgjengeliggjøre relevante vikarer for kunden, som de selv kan booke avtale med i en easy to use selvbetjeningsplattform. Denne tjenesten kan revolusjonere store deler av hvordan tradisjonell volumhåndtering av vikarer har vært løst på tidligere og i så måte bidra til en stor tidsbesparelse for både kunder og våre rådgivere, forklarer hun.

Målinger

-Nå skal dere for alvor måle den innovasjon som skjer i gruppen også, gjennom å ta i bruk Innovation navigator?

-Det er jo ikke noen ny satsing hos oss at vi måler innovasjon, og vi innser at svært viktig innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom bransjer, sektorer og kulturer. I erkjennelsen av dette, har vi inngått et samarbeide med Innovation navigator, men vi har brukt den for lite til at vi kan dra noen store slutninger av dette nå. Vi ser imidlertid fram til dette målrettede arbeidet, som vil være enda et bidrag til å utvikler vår innovasjon videre.

-Sett utenfra har jo deres bransje vært ganske innovativ, gjennom å skape midlertidige løsninger for bedrifter i mange bransjer. Er dette en opplevelse dere har selv?

-Jeg vil vel nesten si tvert imot, er Hilde Lekvens umiddelbare svar. Hun mener bransjen i alt for stor grad har satset på «velprøvde løsninger», og i liten grad er preget av innovasjon. Dette er en av mange grunner til at vi i Otigagroup velger å satse så kraftig på innovasjon som vi gjør. For det første gjør vi det for å skape bedre løsninger for kundene våre, i mange sammenhenger sammen med dem. Men i tillegg ønsker vi å bidra til innovasjon både internt hos oss selv og i samfunnet generelt. Dette handler også om å være bærekraftig, slår hun fast. I tillegg er hun opptatt av at det skal utvikles en delings- og lærekultur i selskapet som allerede så absolutt er til stede. Men hun ønsker seg sterkere «trykk» på akkurat dette feltet.

Bærekraft?

-Det må du fortelle mer om. Hva er det ved vikartjenester, rekruttering og personell «for hire» som bidrar til bærekraft?

Hilde Lekven fortsetter ufortrødent, ivrigere nå:

-Vi er nødt til å utvikle bærekraftbegrepet vårt: Alt for mange begrenser seg til å tenke på det ytre miljø, eller problematikk som har med forurensning og klimagassutslipp å gjøre. Dette er såklart svært viktig, men det er et alt for snevert begrep om det brukes bare om dette. Bærekraft handler også i stor grad om sosiale og økonomiske forhold. Dette  har flere elementer i seg: For det første er det et faktum at vi har store ubrukte ressurser i innvandrere som ikke får seg jobb. De kan ha meget høy kompetanse, men får likevel ikke relevante jobber. Dette handler om en fremmedfrykt i næringslivet som er alt for utbredt. 

-Hvilke andre elementer vil du peke på?

-Vi kan for eksempel ta for oss vikarvirksomheten, som for mange er inngangsporten til arbeidslivet og gir mange yngre og nyutdannede sine første jobber, slik at de kan fortsette å utvikle sin kompetanse en stor andel av dem går over til å bli ansatt hos kundene våre etter at innleieforholdet er over.

Om svenske smil, 25 sære spørsmål og en smart servitør

Oberstdorf ski VM, Swedish King - Carl XVI Gustaf, and John Kao

Den første våruken er ved veis ende og sikre vårtegn som hvitveis og blåveis er byttet ut med hvite og blå munnbind. I Oberstdorf-VM er det vårstemning så det holder og langrennsutøverne nærmer seg strandvolleyball-utøverne antrekksmessig. Varmen virker ikke å redusere Norges medaljedryss, – og norske skiløpere tapeserer pallen i gren etter gren. Særlig går det ut over svenskene som sliter med å se den norske gladskapen.

Likevel, noen svensker smiler fra øre til øre, for eksempel har det svenske fintech vidunderet Klarna denne uken hentet inn 1 milliard dollar. Ikke dårlig for et selskap som begynte sin reise i 2005 da de tre gründerne presenterte Klarna’s forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring. Juryen var ikke imponert og stemplet forretningsideen som naiv og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv.

I juryen satt både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg

I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarna’s systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 250 milliarder svenske kroner. Det viser oss alle hvor vanskelig det er å plukke vinnerene. Det er all grunn til å gratulere den svenskamerikanske forretningsengelen Jane Walerud som trodde på gründerene og investerte de første kronene i selskapet. I dag er hun milliardær og kan smile vel så bredt som norske skistjerner.

I et forsøk på å synliggjøre hvor lett det er å drepe gode ideer har vi i InnoMag i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway samlet 25 gode spørsmål som effektivt bidrar til å stoppe innovasjon. Du kan laste de ned her, – og vi tar sjansen på å gjette på at du nok har møtt disse på din egen vei mer enn en gang.

Ukens høydepunkt for oss var det nok også Open Innovation Lab of Norway som stod for, med selveste “Mr Creativity,” John Kao i servitørrollen. Den amerikanske professoren har spilt med Frank Zappa, vunnet en Tony som regissør og har en rekke kjente bøker under beltet (blant annet Innovation Nation). Denne ukens MasterClass servitør tok oss med ned i de seks intelligensene som innovasjonsarbeidet bør spille på. Det ble en øyeåpnende seanse som tåler gjensyn, – noe Innovasjonsportalens medlemmer enkelt får til.

For alle som ønsker nye signaler anbefaler vi også en titt på CHINA START programmet som sikrer dyktige norske grundere og scaleups en unik mulighet til å bli kjent med det kinesiske markedet og møte kinesiske investorer. Et selskap som har gjort det er Ntention fra Trondheim. Du kan lese saken her.

Høyt til værs forsvant også Starship, Elon Musks nye innovative, gjenbrukbare rakett som på sikt skal frakte sjeler med utferdstrang til Mars og andre fjerntliggende reisemål. Vi snakker om verdens største rakett, – dette er ekte disruptiv innovasjon.

Både oppskytningen og landingen gikk bra, men rett etter at kameraene var slått av eksploderte raketten. Bildene vi har sett tyder på at det blir lite gjenbruk denne gangen!

Også husprisene stiger med rakettfart. Denne uken kom statistikken fra Eiendom Norge som sier at i Oslo stiger nå prisene raskere enn noensinne. 15 prosent vekst på ett år gjør det ikke lett å være ung i et brennhett boligmarked. Utviklingen er neppe bærekraftig…

Ukas gladsak for enkelte er muligens at Hamar Arbeiderblad gledestrålende kan melde om fire lokale karer snart starter spritproduksjon i Løiten Brænderi igjen – og de gjør det med kirkevergen som daglig leder. Vi liker tankegangen og ønsker gründerne lykke til.

Molde ordfører Torgeir Dahl skapte denne uken brann alle steder unntatt i rosenes by med sin bredside mot Oslo’s håndtering av Covid-19 krisen. Da det viste seg at statministerens kontor var innblandet var det duket for nok en pressekonferanse og et nytt kapittel i den norske paradegrenen “Vi-legger-oss-flate-uten-egentlig-å -endre-noe-som-helst”. Samtidig som norske politikere diskuterer uvesentligheter feies de store spørsmålene i stor grad under myke tepper. I USA vaksineres nå over 1 million mennesker – hver eneste dag, mens vi i Norge klarer under 10 000 og på Stortinget diskuteres om fergene skal subsiideres med nye milliarder.  Hallo?

Hva er årsaken til at ingen stiller spørsmålet om vi har overlatt for mye politisk makt til Helsedirektoratet?

, som for ett år siden virket fullstendig overrumplet av pandemien da den to måneder etter WHO’s varsling kom til Norge. Ikke akkurat imponerende ledelse slik vi ser det…Det må også være lov å minne om influensaepedemien i 2016 kostet 1.700 nordmenn livet. Vi kan ikke huske at noen politikere foreslo full nedstengning av samfunnet da….

I USA, nærmere bestemt Orlando i Florida blir SMK’s blemme som mild sommerbris å regne. Der har de nemlig denne uken arrangert den årlige Conservative Political Action Conference (CPAC)Hyatt Regency hotellet. Blant talerne var Donald Trump, som i sin første tale etter å ha forlatt det hvite hus beviste at han fortsatt lever i sin egen boble. På en overbevisende måte beviste han at det var en kjempetabbe å ikke dømme han i riksrettsaken. Donald gjentok løgnene om at han vant valget og påstod fra scenen at president Joe Biden var en katatrofe for USA, mens han var helten. Surprise! Han sa også at han ikke hadde noen planer om å starte noe nytt parti og regnet det republikanske partiet som sitt… Arrangørene fikk forøvrig mye pepper på sosiale medier for å bruke symboler som til forveksling minnet om symbolene (norrønne runer) som nazistene brukte under krigen.

Vi holder oss i USA litt til. Texas største og eldste elkraftselskap, Brazos Electric Power Cooperative måtte denne uken søke om konkursbeskyttelse etter å ha mottatt krav om 1,8 milliarder dollar i etterkant av kuldeperioden som medførte at millioner nylig måtte klare seg uten strøm.

Her hjemme er det også åpenbart at mange virksomheter sliter med pandemien og myndighetenes hyppige krav om nedstengning. Likevel viser konkursstatstikken til Bisnode Dun & Bradstreet at nesten ingen går konkurs. Totalt er nedgangen for konkurser på hele 40,2 prosent hittil i år, og det har ikke vært registrert økning i konkursene en eneste måned siden februar i fjor. Dette tyder på at ordningene er rause, kanskje vel rause.

Ukens innovasjonsblomst går til professor John Kao og fire lokale spritentusiaster som innoverer på opplevelsesfronten, – og satser på lokale poteter.

Happy Friday – og stay safe!

 

IKEA og Zara Larsson inviterer på 50/50 kortspill

IKEA - Fifty Fifty

IKEA ble nylig kåret til vinner av NHH’s kundeinnovasjonskåring og nå kommer de med et kreativt stunt i anledning den internasjonale kvinnedagen. Den svenske giganten mener likestilling i hjemmet er avgjørende for å skape likestilling i samfunnet.

Det er fortsatt kvinner som tar på seg den største delen av husarbeidet – og gjør opptil tre ganger mer ubetalt omsorgs- og husarbeid enn menn, viser tall fra OECD*. Derfor vil IKEA bruke den internasjonale kvinnedagen i år til å lansere et digitalt kortspill for å hjelpe par med å ha en ærlig og morsom samtale om fordeling av ansvar hjemme.

Hensikten er ikke å vinne, men å starte en samtale.

For å lansere spillet og inspirere så mange mennesker som mulig, samarbeider IKEA med den svenske sangeren og feministen, Zara Larsson. På 8. mars inviterer hun til en gratis virtuell konsert som vil bli streamet.

“Som en kvinnelig kunstner opplever jeg ulikhet hver dag. Som samfunn har vi fremdeles en vei å gå for å sikre at kvinner har de samme mulighetene til å lykkes, som menn. Og det må starte i våre egne hjem, i våre egne liv og forhold. Derfor følte jeg at IKEA var den perfekte partneren på 8. mars, fordi de prøver å bidra til å gjøre verden mer likestilt”, sier Zara Larsson.

Kortspillet FiftyFifty kommer på et tidspunkt, med sosial isolering, stengte butikker og fritidsaktiviteter, som gir økt belastning for mange familier. Nylig forskning** på virkningene av COVID-19 indikerer at mengden ekstra husarbeid under pandemien legges i større grad på kvinner.

-Skjevfordeling av husarbeid kan gi uoverensstemmelser i hjemmet, selv i gode tider. Om man legger til hjemmekontor og hjemmeundervisning blir det ikke enklere. Vi vet at denne ekstra belastningen ofte faller på kvinnene. Vi har derfor laget kortspillet FiftyFifty som skal bidra til å starte samtalen om husarbeid i hjemmet. Jeg tror vi kommer langt ved å bare snakke om det, sier Clare Rodgers CEO i IKEA Norge.

Peter List, Global Head of Equality, Diversity & Inclusion hos IKEA Retail, mener at den ulike ansvarsfordelingen i hjemmet holder kvinner tilbake personlig og profesjonelt:

«Vi har alltid visst at manglende likestilling i hjemmet har direkte konsekvenser for kvinners økonomiske stilling og undergraver deres potensial. Virkningen av COVID-19-pandemien har forsterket eksisterende ulikheter mellom kjønnene, og det har aldri vært viktigere å styrke kvinner i hjemmene deres. En tredjedel av kvinnene i de viktigste markedene der IKEA driver varehandel, sier at karrieren holdes tilbake fordi de gjør mer i hjemmet enn menn. Vi skylder dem å rette opp ubalansen, og like mye for alle kundene våre som forventer at vi bidrar til å gjøre en forskjell utenfor IKEAs vegger. Mer likestilling i hjemmet betyr mer likestilling i samfunnet».

Ingka Group har selv nådd full likestilling i lederstillinger og innen 2022 ønsker de full likestilling i alle styrer, varehus og likelønn. I 2018 signerte alle 18 Ingka Group-landene i EU sine nasjonale mangfoldscharter, og forpliktet seg til å fremme mangfold og like muligheter på arbeidsplassen og i samfunnet.

China START- spennende program for norske entreprenører

Magnus Arveng (Co-Founder & Co-CEO på Ntention), Bo Ji (Program Founder på China Start), og Moina Tamuly (Co-Founder & Co-CEO på Ntention)

Open Innovation lab of Norway har initiert et innovasjonssamarbeid med Cheung Kong Graduate School of Business, en ledende handelshøyskole i Kina som kan skilte med navn som Jack Ma, tidligere styreleder i Alibaba Group og Chen Yidan, medstifter av Tencent som tidligere studenter og medspillere.

Denne skolen arrangerer også China START-programmet som ledes av Bo Ji, skolens prorektor. China START er et spennende 6 ukers program som hjelper norske og europeiske startups og scaleups med kunnskap om Kina og bistår med å bygge relasjoner til potensielle kinesiske partnere og kinesiske investeringer. Programmet har allerede pågått i 5 år og de har allerede bistått over 200 gründere fra 35 land.

Det 9. China Start Online-programmet vil finne sted fra 7. april til 14. mai og det er fortsatt mulig å søke, i så fall anbefales at man tar kontakt via Open Innovation Lab of Norway og NorBAN.

Programmet kan blant annet by på;

• 6 Kina-relaterte interaktive forelesninger.

• 4 investortreff med 100 av Kinas ledende VC / PE / Angel-investorer.

• Gjestetalere fra Alibaba og TikTok og gratis 1 til 1 konsultasjoner med ledende bransjeeksperter fra Baidu, Alibaba, Tencent, TikTok, Fosun og andre innflytelsesrike forretningsledere og investorer.

Vi i Innomag tok en prat med Magnus Arveng og Moina Medbøe Tamuly som begge har vært med på programmet.

De er to av Norges mest spennende entreprenører, og selskapet deres, Ntention, har et pågående forskningssamarbeid med NASA HMP og Collins Aerospace, Mars Institute og SETI Institute, hvor de sammen med Dr. Pascal Lee (Director of NASA HMP) utforsker fremtidens interaksjonssystemer for astronauter”.

I hvilken grad og på hvilke vis opplever du at det å bli med på START CHINA programmet har hjulpet deg som gründer og selskapet?

​Jeg var med på China Start programmet første gang i 2016, ca 1mnd etter oppstarten av mitt første selskap. Den gang hadde jeg ingen erfaring overhodet, ingen produkt og ingen (god) plan. Vi brukte ~80% av egenkapitalen (helt uforsvarlig) på denne turen. Det åpnet synet mitt på hva man kan opnå, og var en opplevelse for livet, som jeg aldri vil glemme! Det gjør noe med hele mindsetet ditt når milliardærer tar deg i hånda, bruker tid på deg, og annerkjenner det du gjør. Vi var de yngste deltakerne på programmet (med ca 20 år), og så hvilket potensiale det lå i det å være gründer. Det var inspirasjon til det som kommer til å bli en lang reise! Det var også ekstremt lærerikt å få innblikk i hvordan business gjøres i Kina – som er totalt forskhjellig fra vestlig kultur og det man er vant med i Norge. Læringsutbyttet var dermed enormt. Vi dro tilbake igjen og deltopk på China start på nytt i 2019, denne gangen med et fungerende produkt, og et vellykket forskningssamarbeid med NASA HMP i ryggsekken. Det gav grobunn for nye muligheter og eventyr. Som et resultat av disse reisene har jeg bestemt meg for at jeg ønsker å flytte til Kina et år eller to, og lære meg kinesisk!

Hvilke tre gode råd vil du gi til norske gründere som vurderer å melde seg på vårens START CHINA program?

  1. Vær godt forberedt – jo mer du har klart før du reiser – jo mer får du igjen.  
  2. Les deg litt opp på kinesisk kultur og etikette – det kommer til nytte!
  3. Last ned/kjøp en god VPN-tjeneste FØR du drar

Skal du være ekstra nøye mtp datasikkerhet så ville jeg kjøpt separate telefoner/pcer som brukes der borte: Dette er selvsagt viktigere jo viktigere innholdet på den personlige maskinen din er. Vi gjorde dette i 2019.

La meg også legge til at det er viktig å være sosial, bli kjent med de andre deltakerne, de gjør mye av turen minneverdig! Og husk å ha det litt gøy også, avslutter Arveng.

Hvordan lykkes med bærekraftig mat-innovasjon?

Hva skal til for å lykkes med bærekraftig innovasjon i matnæringene? Dette spørsmålet har Nofima-forskerne i det strategiske programmet “InnoFood” stilt seg.

– Vi vet at det er lettere å lykkes hvis man involverer forbrukerne tidlig og i flere steg i innovasjonsprosessen. Det trengs verktøy som sikrer dette. I Nofima har vi bygget en kunnskapsplattform basert på designdrevet innovasjon, og kan gi anbefalinger for bedre samarbeid og for hvordan man kan lykkes med å øke brukersentreringen, forteller seniorforsker Antje Gonera i Nofima, programleder for InnoFood.

Samarbeid mellom forskning og næringsliv

Det er nybrottsarbeid forskerne med Antje i spissen er i gang med, og de kan vise til oppløftende resultater fra flere samarbeidsprosjekt mellom forskning og næringsliv.

– Godt samarbeid mellom forskning og næringsliv og god involvering av brukerne er veldig viktig for å kunne utvikle produkter og tjenester som folk vil ha og kan bruke. Kunnskapen Nofima har utviklet gjennom InnoFood legger et viktig grunnlag for matnyttige innovasjoner, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Nye tenkemåter åpner for å se nye muligheter

– Vi har identifisert forskjellene mellom å tilrettelegge for innovasjon i akademisk og i forretningsmessig sammenheng. I samarbeidsprosjekt har vi jobbet med for eksempel å utvikle sunne og fristende matretter til hjemmeboende eldre, plantebaserte produkter og ingredienser eller løsninger som sikrer bedre kjøkkenhygiene, sier Antje.

Nå skal Nofima-forskerne i gang med et samarbeidsprosjekt ledet av COOR, der målet er å utnytte og styrke kantiner som innovasjonsarena og endringspådriver for et mer plantebasert og bærekraftig kosthold for den norske befolkningen. Et annet prosjekt i startgropen foregår i samarbeid med selskapet NoIsolation. Her er det snakk om en digital skjermløsning for å forebygge ensomhet hos eldre, og hvordan man knytter maten til en slik løsning.

Vellykkede lokalmatprodusenter – til stor nytte

Det er atskillige suksessrike lokalmatprodusenter i Norge, og tilgang til kunnskap via Kompetansenettverket for lokalmat har vært svært viktig for majoriteten av disse.

I InnoFood har forskerne undersøkt både hva som skal til for at lokalmatprodusenter lykkes og hvilken rolle lokalmatprodusenter spiller for innovasjon i hele den norske matnæringen.

– Vi har kartlagt at det å delta i et formelt læringsnettverk, som “kompetansenettverk lokalmat”, bidrar til både kunnskapsheving, fellesskapsfølelse og praktisk læring. Alt dette er viktig for å lykkes som en lokal matprodusent, forteller Stine Alm Hersleth. Hun tar sin doktorgrad på temaet entreprenørskap og innovasjon i små matbedrifter.

Stine har også sett på markedsføringspraksisen hos norske lokalmatprodusenter. Tradisjonell markedsføring blir fort kostbart og tidkrevende for små produsenter, som ofte bruker seg selv som person og egne ressurser for å gjøre seg synlig i markedet. Mye handler også om å være på rett sted til rett tid og å utnytte mulighetene som oppstår.

– Vi har sett at lokalmatprodusenter med gården som hovedressurs i større grad bruker lokale kontakter i sin markedsføringspraksis mens de med erfaring og nettverk utenfor gården utnytter sine regionale og nasjonale kontakter til å åpne opp markedet, forklarer Stine.

Regelverk for ny mat

– Det å godkjenne nye typer mat, altså i EU Novel Food Regulation, har vært byråkratisert og regulert gjennom de siste 23 årene i Europa. Dette regelverket, med stor åpenhet og begrensede muligheter for beskyttelse, har påvirket innovasjon og radikal produktutvikling for matindustrien, sier Sveinung Grimsby.

I sin doktorgrad har han kartlagt hvordan dette regelverket fungerer og påvirker innovasjonsprosesser og samarbeid mellom aktører. Han påpeker at det er viktig å etablere IPR-strategier med tanke på hemmelighold, patenter og godkjente helsepåstander.

NB! Nofima er medlem i Open Innovation Lab of Norway, en samarbeidspartner av InnoMag.

 

DOGA hedrer norsk nettbrett og 10 andre

Det innovative norske nettbrettet “reMarkable 2” fjerner distraksjoner og gir deg følelsen av å skrive med penn på papir. Nå nomineres oppstartsselskapet til DOGA Hedersmerket.

Torsdag 11. mars avgjøres det hvem som mottar den høythengende prisen. DOGA Hedersmerket deles ut i en direktesendt prisseremoni i regi av Design og arkitektur Norge (DOGA), med Jenny Skavlan som programleder.

Hele 11 prosjekter er nominert til DOGA Hedersmerket i år. De nominerte er plukket ut av en fagtung jury blant årets mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur og DOGA-merket for årets nykommer.

Forbilder

– De siste 12 månedene har vært tøffe. Derfor er det ekstra oppløftende å se at det skjer så mye nyskaping i landet vårt. Blant de nominerte til DOGA Hedersmerket i år finner vi flere spennende eksempler på hva det går an å utrette dersom vi setter design og arkitektur i kjernen for innovasjon og forretningsutvikling, sier næringsminister Iselin Nybø.

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, forteller at årets nominerte er forbilder som viser hvordan design- og arkitekturfagene skaper viktige verdier og bidrar til å løse store og sammensatte utfordringer.

– Teknologiselskapet reMarkable oppnår bemerkelsesverdige resultater ved å satse på design i alle ledd, fra selve maskin- og programvaren til merkevarebygging, markedsføring, salg og logistikk. De beviser at norske aktører kan konkurrere med verdens teknologigiganter, helt på egne premisser, sier Hjemdal.

En etterlengtet oppgradering

ReMarkable og drømmen om å gjenerobre digitale flater i papirets navn ble startet av Magnus Wanberg i 2013. Han fikk raskt en designer og en utvikler med seg. reMarkable 1 ble lansert i 2016 og ble den mest suksessfulle forhåndssalgskampanjen fra en europeisk startup noensinne, med et salg på mer enn 140 millioner kroner.

Til tross for suksessen med det første nettbrettet, hadde ikke det norske oppstartsselskapet noe hastverk med å få nye modeller ut på markedet. I stedet satte reMarkable i gang en svært omfattende, tverrfaglig utviklingsprosess, der teknologer, produktdesignere, interaksjonsdesignere, ingeniører, logistikkeksperter, markedsførere og økonomer jobbet sammen for å skape en enda tynnere, raskere og enklere versjon av nettbrettet som skal gjøre oss alle litt klokere og mindre stresset.

reMarkable 2 ble lansert i 2020, og har blant annet blitt utpekt av toneangivende Time Magazine til én av fjorårets store innovasjoner.

Vakkert og menneskelig

Juryen bak DOGA-merket for design og arkitektur roser reMarkable for å ha skapt et sofistikert teknologiprodukt med en varm og menneskelig utstråling.

«Produktet i seg selv er vakkert og gjennomarbeidet. I tillegg ligger det mye innovasjon i den tekniske utførelsen av produktet – fra den nøyaktige gjengivelsen av papir, til kunsten det er å få plass til såpass avansert teknologi i det tynne skallet,» står det i jurykjennelsen.

Har tenkt på alt

Nettbrettet gjenskaper den taktile og intuitive opplevelsen som det er å skrive med penn på papir. Det konverterer håndskrift til digital tekst, holder orden på dokumentene du skaper og lar deg dele dem med andre. Samtidig forstyrrer det deg ikke med varsler og artige lyder, slik at du jobber mer fokusert og bruker mindre tid på tull og fjas.

Juryen lar seg imponere av hvordan det norske oppstartselskapet virkelig våger å rendyrke visjonen sin.

«Alle valgene de tar, fra produktfunksjoner til pakningsdesign og hvordan de møter kunden, er i tråd med selskapets grunnleggende verdier. Slik har de lykkes med å skape et eget univers og en tydelig identitet som treffer hjertene til målgruppen,» skriver juryen.

11 nominerte til DOGA hedersmerket

reMarkable er én av totalt 11 nominerte til DOGA Hedersmerket i år: På den eksklusive listen finner vi også aktører som Bergans of Norway, Deichman Bjørvika, Byantikvaren i Bergen og Kolonial.no.

Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for grønn omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

NB! Denne saken er skrevet av Pressenytt.

Korona trykket på medienes gasspedal

Mona Kristin Solvoll er Førsteamanuensis med nytt forskningsprosjekt på innovasjon i mediebransjen.

-Det er tydelig at korona-epidemien har trykket på medienes gasspedal når det gjelder innovasjon. Men den entusiasmen og innovasjonsiveren som ble forløst ved pandemiens start, ble dempet med tiden. Akkurat som resten av samfunnet, er også mediene preget av at mange er slitne. Og noen innovasjonsprosesser er kanskje også slik at de rett og slett bør avsluttes.

Mona Kristin Solvoll er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, og leder prosjektet «Medieinnovasjon under koronakrisen», som er et samarbeidsprosjekt mellom BI, OsloMet, Høyskolen Kristiania, Institutt for journalistikk, Kantar og Medietilsynet. Det skal pågå over en periode på 2 år, men startet ikke før desember ifjor, og er således foreløpig i oppstartsfasen.

Innovasjon

-Mitt inntrykk er at landets redaksjoner – både redaktører og journalister, har brukt Korona-tiden godt. Det beste og mest kjente er jo VG`s «Corona Spesial». Her er det skapt noe helt nytt, som ville vært vanskelig å tenke seg uten en nær sagt eksplosiv innovasjonsprosess ved inngangen til epedemien, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K Nybø i en kommentar. 

Hun imøteser resultatene av forskningsprosessen med interesse, men sier allerede nå at hun kan peke på de forskjelligste følger av Korona-epidemien:

-Alt fra å «rydde opp» i ting vi burde hatt på plass i mediene for lenge siden, slik som digitale møter – spesielt i redaksjoner som ikke har alle medarbeidere på ett sted, til mer grundige innovasjonsprosjekter.

-Du nevnte VG. Er innovasjonen som måtte ha skjedd i mediene forbeholdt de større mediehusene, de med mye penger?

-Nei, det er ikke mitt inntrykk. Men så er det jo litt viktig at man differensierer mellom det man skal kalle planlagt og godt gjennomført innovasjonsarbeide, og hva som mer er midlertidige tilpasninger til ekstreme situasjoner. Eller for den saks skyld en naturlig utvikling innen pressen. Det som uansett har kommet ut av dette slik jeg ser det, er at vi har blitt enda flinkere til å ville dele «best practise» med hverandre. Dessuten har vi sett en tendens til å vise større mot til å hive seg frampå – til å ønske å forbedre måter å arbeide på. Jeg vil gi hyldest til både redaktører og journalister i norske medier allerede nå. Og så er jeg altså svært interessert i resultatene av forskningsprosjektet når det foreligger, sier Nybø i en kommentar til Innomag.

En gasspedal

-Hva har dere funnet ut så langt, Mona Kristin Solvoll?

-Vi har jo bare såvidt kommet i gang. I forbindelse med korona-epidemien utlyste Forskningsrådet en del midler, og vi 6 – for øvrig et helt unikt samarbeide – gikk sammen om å søke midler. Det fikk vi, og kunne ansette en post-doktor og gi forskningstid til fem andre forskere for å finne ut av hvordan epidemien påvirket arbeidet i norske nyhetsmedier. Vi har sett på ikke bare epidemien som sådan, men i det hele tatt hvordan kriser påvirker medienes evne til innovasjon. 

-Og det ser altså ut til at det har virket frigjørende?

-Ja, flere forteller om at de ved innledningen til epidemien opplevde en iver og en frigjøring av positive krefter som var påtagelig. COVID-19 utløste en mobilisering av krefter, samhold og samarbeid som hadde en positiv gjennomføringseffekt på mange påtenkte og planlagte innovasjoner. Samtidig er det klart at det også har vært opptil flere stressfaktorer forbundet med krisen som har rammet landet vårt og resten av verden. Nå har det imidlertid gått et år, og vi ser stadig klarere at folk er slitne, og at det også påvirker innovasjonsprosesser. Den eksplosive endringsviljen som oppstod i mars 2020 er ikke til stede med samme kraft og tyngde i denne fasen av pandemien vi er inne i nå. 

Oppbremsing

-Hva skyldes denne oppbremsingen?

-Det er nok flere ting som spiller inn, og det skal vi finne mer ut av gjennom forskningsprosjektet vårt. Men vi ser en helt klar tendens til at folk altså begynner å bli slitne, og at flere trenger å stanse opp litt for å tenke seg om: Hvordan stemmer innovasjonsprosessene under koronaen med den overordnede strategien vi har som bedrift? Er det kanskje til og med slik at enkelte prosesser bør avsluttes? Det kan virke som om mange er inne i slike avveininger akkurat nå, og det skal bli spennende å følge dem, forklarer Solvoll.

-Kan du gi et eksempel på en slik prosess?

-La oss ta omorganisering av redaksjoner som et eksempel. Mange journalister viste fleksibilitet og vilje til å påta seg nye arbeidsoppgaver under pandemien. Vi fikk blant annet flere sportsjournalister som plutselig omskolerte seg til å jobbe med feature og/eller koronaepidemien og konsekvensen av denne. Dette var en fantastisk måte å tilpasse seg en situasjon på, med nye tenkemåter, nye arbeidsoppgaver og en ny hverdag. Men det er jo ikke slik at dette er en situasjon som kommer til å vare for alltid, sier hun ettertenksomt. Faktisk kommer det forhåpentligvis snart en tid da man skal «tilbake til normalen» i den grad dette er mulig. Den omorganiseringen av redaksjoner som flere medier iverksatte, og som har slått positivt ut for mange, er ikke så godt styrt og dokumentert at vi vet om det har blitt en reell innovasjon, eller om det bare er en justering av hverdagen for å tilpasse seg en midlertidig endring av forutsetninger. 

-Hva må til nå, slik du ser det?

-Vi må over i en situasjon der man analyserer resultatene så langt, og ikke minst om man har riktig fokus på det innovasjonsarbeidet mange anså som nødvendig. I dagens situasjon må dette fokuset vurderes, og eventuelt justeres. Som sagt kan det være ganske sannsynlig at enkelte prosjekter rett og slett bør avsluttes, understreker hun.

Annonsørene

-Dessuten er det ett iøynefallende trekk som vi kommer til å gå grundigere inn i etter hvert, fordi det kan synes som om annonsørene til en viss grad er blitt glemt i de innovasjonsprosessene vi har sett i mediene. Man kan nesten si at de er «overlatt til seg selv», sier hun. Generelt er det sagt mye om det man kan kalle publikumsmarkedet, mens annonsørmarkedet er det sagt lite om. Når mange medier for eksempel nå streamer alt fra gudstjenester til kulturarrangementer og idrettsarrangement, kan man spørre seg om annonsørene er gitt gode nok muligheter til å møte sine målgrupper i disse sammenhenger. Jeg tror mediene kunne vært bedre på å utvikle seg som annonsekanal sammen med annonsørene sine – også under koronakrisen, avslutter Solvoll. . 

Et godt eksempel på bra innovasjon er jo Dagens Næringsliv sin innsats i forbindelse med Arendalsuka. Min spådom er at vi kanskje vil se at salgsavdelingene og redaksjonene til en viss grad vil nærme seg hverandre. Dessuten vil nok flere se fordelene ved å følge i VGs fotspor, og øke samarbeidet mellom utviklere og redaksjon, tror Solvoll.

Kinesisk innovasjon: Mer kundesentrisk enn Silicon Valley?

Tre bønder på ulike steder i Kina live-streamer sine produkter på plattformen Kuaishou.

Her kommer nok en kronikk fra vår korrespondent i Kina, Shanghai-Heidi

Mange stiller seg undrende til hvordan god innovasjon kan komme fra Kina: All teori tilsier at frihet og selvstyring er viktig for nytenkning, mens kinesiske myndigheter har mye makt og kontroll. Men en slik analyse er ekstremt forenkling av virkeligheten. De siste årene har 60% av økonomisk vekst i Kina kommet fra privat sektor, ikke i statseide selskap, og entreprenører i Kina nyter stor frihet. 

Som Shanghai-baserte Richard Turrin, forfatteren av boken ‘Inno Lab Excellence: Digital Transformation from Within’ sier:

Alipay og WeChat er de største globale innovatørene innen fintech, og de har vokst frem som del av en fri markedsøkonomi.

I tillegg har private kinesiske selskap utviklet en helt unik tilnærming til å inkludere kunder i sitt arbeid med innovasjon. Kinesiske teknologibedrifter er ekstremt KPI-drevene, og ansatte har store incentiver til å fange opp signaler fra markedet og tilpasse seg dette. 

Alt endres alltid 

Ending i Kina skjer ekstremt hurtig. I 1990 levde 80% av befolkningen i fattigdom, i dag er tallet under 5%. Over 750 millioner kinesere tilhører nå middelklassen og landet har 389 dollar-milliardærer. Shenzhen var i 1980 en fiskelandsby – nå er det en av verdens mest moderne mega-byer som huser selskap som Huawei, Tencent og BYD. All denne endringen gjør folk – både som forbrukere, arbeidstakere og entreprenører, ekstremt endringsvillige. Man holder ikke på gamle vaner, og velstand og ny teknologi har kommet hånd i hånd. 

Ettersom ingen bransje eller forbruks-vane forblir uendret over tid i Kina, kan konkurransen kan komme fra alle hold. Prøving og feiling er det eneste som fungerer i slike omgivelser. Dette samsvarer også med ett av de mest kjente “mottoene” for reformene Kina som land har vært gjennom de siste 40 årene: “Crossing the river by feeling the stones.” Det er umulig å detaljplanlegge veien fremover, og alt må tilpasses virkeligheten (dvs. markedet) kontinuerlig. 

Xiaomi og kunde-fellesskap 

Selskapet Xiaomi ble etablert i 2010, for å lage en enkel software for Android telefoner. Året etter lanserte de sin egen telefon, og nå er de verdens fjerde største produsent av mobiler. I 2019 var omsetningen mer enn 29 milliarder dollar. I tillegg til mobiler lager Xiaomi også det meste av elektronikk man kan tenke seg for den vanlige forbruker: Fra dørlåser og riskokere til robot-støvsugere og kofferter.

En av driverne for suksessen er nær interaksjon med kunder og rask lansering av produkter. Grunnlegger og CEO Lei Jun jobbet tidligere med Nokia og Motorola, og irriterte seg over at de ikke fulgte opp innspill fra ingeniørene om forbedringer. Han ble frustrert over dette, og satte seg som mål og komme med ukentlige oppdateringer av produktene. Ansatte i Xiaomi bruker mye tid på å delta i diskusjoner i Mi Community: Plattformer hvor brukerne kan komme med ideer til forbedringer og nye produkter. Ideene derfra går rett inn i produktutviklingen. 

Mange sammenligner Xiaomi med Apple, siden de begge lager både hardware og software. Men en stor forskjell er at Xiaomis produkter er kompatible med andre operativsystemer og telefoner. Heller enn å låse kunder til sine produkter, presser de seg selv til å vinne kundene hver dag. 

Haier og potetvask

God kundekontakt er ikke noe som har kommet med de digitale selskapene i Kina. Hvitevare-produsenten Haier er at godt eksempel på dette. En av de mest kjente historiene i selskapet er om da en kunde i Sichuan ringte en tekniker og sa han hadde problemer med vaskemaskinen. Da teknikeren kom for å undersøke,  oppdaget han til sin forundrede at maskinen var fulllastet med poteter. Teknikeren var opplært til å lytte til kunden og forstå problemet, og så melde dette oppover. I 2009 ble en ny vaskemaskin lansert, med et egent program for potetvask. (Nå tilbys også maskiner som kan skrelle potetene.) 

Haier har klart å ta med seg denne tilnærmingen også til andre markeder, og utviklet blant annet markedet for elektriske vinkjellere i USA. De er i dag verdens største produsent av hvitevarer målt i volum, og i 2016 kjøpte de GEs hvitevare-divisjon. Nå satser de stort på IoT. 

Live-streaming og bønder

Internett-dekningen i Kina er god, og tilgang til billige mobiler gjør at de aller fleste i Kina, inkludert fattige bønder, bruker internett daglig. En av favoritt appene på landsbygda er Taobao. Dette er Alibabas plattform som tilsvarer Ebay eller Finn, hvor alle kan selge og kjøpe varer og tjenester. 

Taobao lanserte en live-streaming funksjon slik at merker kunne reklamere for produkter interaktivt: En slags TV-shop med direkte dialog med kundene. Unge damer i byene begynte å selge sminke og helseprodukter på denne måten. Dette fikk bøndene på landsbygda med seg, og de begynte å filme seg selv ute i åkeren eller mellom epletrærne, for å selge sine produkter direkte til kunder i byene.

De ansatte i Taobao hadde ikke tenkt på denne muligheten selv, men begynte snart å utvikle tilpassede løsninger for bøndene, inkludert tilpasset logistikk og finansiering. Nå er det mer enn 60 000 bønder som live-streamer på Taobao – i tillegg kommer andre plattformer som den nylig børsnoterte Kuaishou og JD.com. MIT Technology Review skrev i mars 2020 om hvordan JD.com hjalp en blomster-produsent selge 90% på nett. 

Les vår artikkel om hvordan Kina bruker Green Innovation i 2021.

Om pannekaker, pannebånd og et lavpanna paradoks!

Landets statsminister feiret denne uken 60 år og vi sender våre gratulasjoner på vegne av alle landets endringsagenter.  Erna Solberg har grunn til å feire, ikke bare bursdagen, Høyre klokkewr inn på rekordhøye 27 % i den siste målingen som ble offentliggjort denne uken. Hun fortjener utvilsomt en liten kakebit. Til VG sier Erna at hun ikke føler seg eldre enn 40. Godt å høre, – og nok et signal om at den nye generasjonen 60-åringer slett ikke føler at de passerer noe datostempel. Mange av Erna’s jevnaldrende er ressurspersoner som vi i Norge ikke er flinke nok til å benytte oss av!

Matvanene endres jo stadig og denne uken kastet også NRK’s Debatten seg på trenden med matlaging ibeste sendetid. Dagbladets musikkanmelder Anders Grønneberg med fortid i CC Cowboys fikk ikke kake, i stedet ble han servert Melodi Grand Prix vinneren TIX sitt pannebånd på et fat. Andreas «Tix» Haukeland vant jo lørdag den norske finalen med en sang som den tidligere russesangkongen må tåle at vi betegner som noe mellom det banale og tendensiøse. Likevel, ingen skal ta fra TIX at han lager catchy melodier og det er vel i bunn og grunn det Melodi Grand Prix handler om.

“CC Cowboy” storebror Grønneberg tok ansvar og spiste pannebåndet til TIX godt innpakket og dandert i pannekaker. Vi innrømmer det, vi liker slikt!

Det er mulig Grønneberg angrer på at han trillet terningkast 1 på TIX sin vinnerlåt, men vi triller uansett terningkast 6 til begge to for sporty innsats, – og for gode poeng. Anders “TIX” har rett i at anmeldere med mange lesere bør være sitt ansvar bevisst på ikke å blande sang og person. Den meldingen bør gå til oss alle som engasjerer oss og sender avgårde mer eller mindre sleivete kommentarer. Grønnebergs poeng er like viktig; Vi må nå passe på at vi beholder takhøyde og ikke ender som et humørløst samfunn der alle føler seg krenket og ingen tør å komme med tydelige meldinger lenger, fordi noen «der ute» kan misforstå og mislike det som sies…

Vi i InnoMag liker også Andreas sin «Meat Loaf» vri, der han som «kjøttbollen» Marvin Lee Aday har snudd mobbernes kallenavn fra ungdomsårene og gjort det til sitt eget artistnavn. Det fungerte for Meat Loaf, en av rockehistoriens mestselgende artister, og det ser ut til å fungere for “TIX”. Vi har ingen aning om Andreas vinner Europa eller “tar en Teigen” og ender med 0 poeng når finalen går av stabelen i Amsterdam i mai. Det er ikke så viktig, det sentrale er at Andreas og Marvin minner oss endringsagenter på paradokset at antatte svakheter kan snus om til unike fordeler – det gjelder bare å tørre å sette ord på problemet.

Forøvrig, som far til tidligere russ drister jeg meg til å legge til at TIX nok burde tatt en stor bit av pannebåndet selv, hans russesangslagere var ikke helt «innafor» …

Det begynner å bli en stund siden vi har fløyet med SAS og vi er tydeligvis i godt selskap. Altfor godt, tydeligvis, – denne uken kommer det nemlig frem at flyselskapet taper nesten 1 milliard svenske kroner i måneden. Det er åpenbart tøffe tak for en bransje i motvind, men selv i denne hardt prøvede sektoren ser innovative aktører muligheter der andre ser død og fordervelse.

I USA har nemlig innovative Joby Aviation denne uken annonsert at de går på børs, – det kule er at selskapet allerede har fløyet 10 000 timer med sine elektriske lufttaxier (sjekk denne videoen) og nærmer seg et kommersielt gjennombrudd. Fremtiden er her, – og i dette tilfelle får fremtiden hjelp av LinkedIn gründer Reid Hoffman og Zynga gründer Mark Pincus.

Et annet matvareselskap flyr også høyt om dagen, Beyond Meat som produserer plantebaserte hamburgere verdsettes nå til 25 ganger sin egen omsetning, – det er på nivå med Tesla. Og det for en hamburgerprodusent…

Et selskap som ikke flyr like høyt er Citigroup hvor en ansatt visstnok ved en feil overførte 4 milliarder norske kroner til noen selskap som hadde lånt ut penger til kosmetikkgiganten Revlon, – beløpet som skulle vært overført var 40 millioner.

Slikt må jo kunne kalles en dårlig dag på jobben…

I Australia sloss Facebook og Google med myndighetene som har sett seg lei på mastodontenes utnyttelse av lokalt innhold uten å betale. En rekke andre land er på ballen og følger med, men her hjemme begynner jo ski VM i Oberstorf så da vil nok slike diskusjoner henvises til halvtomme diskusjonsfora. Synd, fordi denne diskusjonen er svært viktig og prinsipiellt av stor betydning i en digital verden. Det er et paradoks at norske politikere roper om rettferdighet, men når noen land går foran så velger vi å avvente…

Ukens innovasjonsblomster sendes statsminister Erna Solberg. Vi vedder på at hun er vel så glad for de siste målingene som viser at et flertall av Norges befolkning ønsker henne i fire nye år. I en verden av forandringer ønsker vi oss stabilitet og trygge gjennomprøvde løsninger – visst er vi noen vandrende paradokser!

Happy Friday – og stay safe!

Hvordan har pandemien påvirket vårt forbruk?

YouGovs siste rapport “On the money: Global banking & finance report 2021” inneholder en dyptpløyende analyse av global forbrukeratferd anno COVID-19. Vi i InnoMag har sett nærmere på rapporten for våre lesere.

YouGov har undersøkt forbrukernes holdning til finansielle tjenester i 17 globale markeder. Rapporten er basert på mer enn 18 000 intervjuer og ser nærmere på betalinger, investeringer og etikk i finanssektoren og undersøker hvordan COVID-19-pandemien har påvirket forbrukeratferd over hele verden. Norge er ikke med, men våre naboer i Sverige og Danmark er blant landene som ser ut til å ha klart pandemien best, det samme har nok Norge også gjort gjetter vi på.

Mange ønsker å redusere forbruket sitt – og en del har allerede gjort det

Danmark (20 %), Tyskland (28 %) og Sverige (35 %) er de landene der færrest har redusert forbruket sitt. Men selv her har minst en femtedel av forbrukerne (20 %) kuttet ned på sine ikke-essensielle utgifter.

Sparing står høyt på prioriteringslisten

Uansett om forbrukerne frivillig har redusert overflødige utgifter eller ikke, planlegger størstedelen å holde forbruket nede i fremtiden. De eneste landene der under halvparten har planer om å kutte ned, er Tyskland (45 %) og Danmark (45 %).

For de fleste forbrukere er det dessuten viktig å spare til uforutsette økonomiske utgifter i fremtiden – særlig i Indonesia (54 %), Singapore (51 %) og Spania (48%) prioriteres dette høyt.

Les rapporten her.

Pressemelding, YouGov. 

Vil sende roboter for å reparere satellitter i verdensrommet

Utdaterte satellitter som er tomme for drivstoff blir i dag til romsøppel og utgjør et stort problem i verdensrommet. Nå jobber SINTEF med utvikling av roboter som kan reparere satellittene mens de går i bane rundt jorden.

Det er tusener av satellitter i bane rundt jorden, fra små satellitter som suser av gårde i lav bane rett over atmosfæren, til geostasjonære satellitter store som busser langt unna. De hjelper oss å finne veien dit vi skal med navigasjon til bil og båt, de leverer kommunikasjonstjenester og TV-signal, og leverer data for værmeldingen.

On-Orbit Servicing

– Når de går tom for drivstoffet som kreves for å holde banen eller er blitt utdaterte må de kasseres, enten ved å sendes ned for å brenne opp i atmosfæren eller parkeres i en gravplassbane lengre ute. I verste fall ender de opp som romsøppel til fare for andre satellitter i økonomisk viktige baner der det er trangt om plassen. Dette er lite bærekraftig, sier forskningsleder Kristoffer Nyborg Gregertsen fra SINTEF Digital.

Gregertsen leder forskningsinnsatsen innen programvarearkitektur og systemintegrasjon i det nylig oppstartede EU-prosjektet EROSS+. Formålet er å utvikle et europeisk konsept for On-Orbit Servicing, som kan utføre vedlikehold og oppdateringer på satellitter mens de er i bane rundt jorden.

Paradigmeskifte

– On-Orbit Servicing er et paradigmeskifte innen romfart. Nye satellitter vil ikke lengre bli overlatt til sin skjebne når de er skutt opp, men kan videreutvikles gjennom sin levetid, sier Gregertsen.

Ved bruk av robot-satellitter som fungerer som “mekanikere” i verdensrommet vil det være mulig å oppdatere funksjonalitet til eksisterende satellitter, fylle på nytt drivstoff, inspisere og reparere dem, og taue dem over i nye baner. Romsøppel kan også gripes tak i og dyttes ut av veien slik at de ikke lengre er til fare for andre satellitter og bemannede stasjoner.

Sattelittkappløp

Prosjektet startet i begynnelsen av 2021 og skal i løpet av to år lede frem til en demonstrator som, dersom det får klarsignal, vil etterfølges av et prosjekt for en fullskala demonstrator som skal skytes opp rundt 2025. Dette vil representere et teknologisk gjennombrudd og en stor mulighet både for europeisk og norsk romfartsindustri.

Satellitter av den typen som brukes for kommunikasjon og jordobservasjon koster over en milliard kroner og krever mye energi for å skytes opp i bane. On-Orbit Servicing er derfor en tjeneste med et stort økonomisk potensial, og det er allerede et kappløp mellom Europa, USA og andre romfartsnasjoner om å komme først på markedet.

Stoffet er hentet fra en pressemelding fra SINTEF.

Nå kan du lease solceller – sørlendingene i tet

Å lage sin egen strøm fra sola blir stadig mer populært blant kundene hos strømleverandøren LOS – og nå lanseres også muligheten for å lease solcellepaneler til taket. Mer enn 500 privatboliger på Sørlandet har fått solceller på taket gjennom LOS solstrøm de siste årene.

– I Norge er vannkraften fortsatt den viktigste energikilden vi utnytter og bruker i hverdagen. Men stadig flere har oppdaget at sola er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Vi ønsker å gi kundene mulighet til å ta gode, grønne valg – og synes det er veldig positivt at vår samarbeidspartner Otovo nå gjør solceller mer tilgjengelig for flere gjennom å tilby leasing, sier Margit Unander – administrerende direktør i LOS.

Otovo

LOS er et selskap i Agder Energi konsernet, som er en av Norges største produsenter av fornybar energi fra vannkraft. Siden 2016 har LOS gitt kunden mulighet til å bli plusskunde gjennom avtalen LOS solstrøm, hvor det kjøpes tilbake overskuddsstrøm fra kundens egen solproduksjon.

Det er Otovo, som er markedsledende i Norge på salg av solceller til private hjem, som har vært samarbeidspartneren på løsningen. Otovo, som forrige uke ble børsnotert, satser nå enda mer på leasing av solceller.

– LOS var tidlig på ballen med å tilby kundene en måte å lage hjemmelaget ren og billig strøm da de inngikk samarbeid med oss i 2016. Det har resultert i at hundrevis av hus og garasjer med solceller på taket, og har bidratt til å gjøre solceller vanlig i Norge, forteller Andreas Thorsheim, administrerende direktør i Otovo.

Nå kan du lease solceller

Med leasing er det enklere enn noensinne å produsere egen strøm fra sola. Leasing gjør det enkelt for alle som eier et tak å lease solceller til en lav månedlig pris – i stedet for å måtte kjøpe anlegget. Otovo garanterer sertifiserte installatører og sertifisert maskinvare, og sørger for at anlegget alltid fungerer, mens kunden får all energien fra sola og sparingen.

LOS tilbyr kunder med solceller på taket en egen strømavtale – hvor kunden kan selve overskuddsproduksjon tilbake til nettet – og kjøpe ekstra ved behov.

Støtte fra Enova – også for leasing

Enova gir støtte til en rekke energitiltak for private husholdninger i Norge. Selve installasjonen av et solcelleanlegg gir deg 10.000 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har, med 1.250 kroner per kW installert effekt, opptil 15 kW.

Et eierskap begynner med en stor investering, men når du leier slipper du å legge ut én krone. Støtte fra Enova får du uansett på konto, så i realiteten begynner du en leasingavtale i pluss.

InnoMag gjør oppmerksom på at deler av innholdet er hentet fra LOS.

Skiltskannere kontrollerer bilen din på et mikrosekund

– Skiltskannere gjør at vi kan kontrollere flere biler med mindre ressurser, sier Kjetil Wigdel, leder for Utekontroll i Statens vegvesen.

Mannskaper fra Statens vegvesen står daglig langs veiene våre for å luke ut biler med feil eller mangler. Mange biler blir kontrollert uten at du som kjører merker noen ting.

– Skiltskannerne våre gjør det mulig å kontrollere biler i løpet av et mikrosekund. Vi får selvsagt ikke gjennomført en fullstendig kontroll av bilen på så kort tid. Det vi sjekker er blant annet om den er EU-godkjent, forsikret, ikke har utestående mangellapper og ikke er meldt stjålet, sier Wigdel.

Effektivt og besparende

Skiltskannerne er kamera utstyrt med en teknologi som kalles Automatic Number Plate Recognition (ANPR). De leser registreringsnumrene på alle kjøretøy som passerer automatisk. Hvis en bil har en begjæring av noe slag, lyser det rødt hos kontrollørene og kjøretøyet blir vinket inn for kontroll.

– Dette gjør at de som har alt i orden får kjøre videre uten heft, mens vi kan konsentrere oss om de som har feil eller mangler. Det er effektivt for oss og besparende for alle de som følger regelverket, sier Wigdel.

ANPR-teknologi ble første gang testet ut i Norge i 2008. Siden da har systemet blitt kontinuerlig utviklet. I dag har Statens vegvesen 25 fastmonterte skiltskannere på strekninger med stor trafikk og rundt 50 mobile skannere som kan settes opp hvor som helst langs vegen.

Mer trafikksikkerhet for pengene

– Målet vårt er å luke ut flest mulig av de bilene som ikke bør være på veien. De som har alt i orden skal i hovedsak få passere. Det er ingen tvil om at ANPR har gjort oss mer treffsikre i så måte. Vi bruker denne teknologien både når vi kontrollerer lette og tunge kjøretøy, sier Wigdel.

Han understreker at selv om ANPR er et effektivt og besparende verktøy, vil det ikke erstatte alle kontroller langs vei.

– Vi vil fortsatt gjennomføre stikkprøvekontroller og vinke inn de som har åpenbare mangler, som for eksempel feil på lys. Men vi vil fortsette med å utvikle ANPR og andre teknologiske hjelpemidler, slik at vi kan få enda mer trafikksikkerhet for pengene i årene som kommer, avslutter Wigdel.

 

Vi i Innomag benytter også anledningen til å ønske Statens Vegvesen velkommen som medlem i Open innovation Lab of Norway, – der møter de 45 andre norske innovative lokomotiv.

 

Stolthet og glede etter superrask innovasjonsprosess

Are Trælvik i forenkling og brukerdialog

Vi sa allerede i uke 46 i fjor at vi skulle åpne tjenesten den 18. januar 2021 klokka 08.00. Og slik ble det. Dette har vært en knallhard innovasjonsprosess, men også et eksempel på hva man kan få til når man får folk til å jobbe sammen på tvers av fagmiljøer med et tydelig mål.

Det er prosjektleder Are Trælvik i Brønnøysundregistrene som sier dette til Innomag.

Vi spør hvordan det i det hele tatt kan være mulig å få på plass en slik innovasjonsprosess på så få uker. Hvordan klarte de å løse det formidable kontrollbehovet som meldte seg da det ble klart at det ville bli nødvendig å etablere en ny generell støtteordning for at norsk næringsliv skulle greie seg gjennom koronakrisen?

Kontroller 

-Heldigvis hadde vi god erfaring med innovasjon, og med levering av tjenester. I tillegg kunne vi trekke veksler på høy kompetanse hos alle internt hos oss, 100 stk som har bidratt med smått og stort. De sentrale koderessursene har såklart vært radikalt mindre, og har bestått av en ca drøyt 2 utviklingsteam fra det store moderniseringsprosjektet vårt BRsys. 

Det viste seg at vi kunne begynne å bygge tjenesten med kjernekode fra det såkalte ektepaktregisteret som var på vei, og dermed hadde vi et skjelett vi kunne starte med. Vi har samarbeidet tett med Altinn, som vi mente hadde beste løsning for innrapportering, med skatteetaten for å få innsikt fra den første kompensasjonsordningen og med Regnskap Norge (RN) og Revisorforeningen (RF) om løsningen.  RN og RF medlemmer bidrar med kontroll i forkant av at søknadene behandles og det gjør at vi kunne utføre kontroller i forkant – ikke i etterkant. Disse kontrollene sammen med vår egen regelmotor som innehar en rekke valideringer og kontroller er basisen og en del av “det nye”. Vi var enige om at det var viktig å lage et system som var mest mulig automatisk og luke ut de søknadene som ikke oppfyller kravene i lov og forskrift. Videre har vi et omfattende samarbeid med andre offentlige etater om data for å kunne ta ut søknader til manuell kontroll med basis i vår risikomodell. Vi har også et sterkt ønske om ha en modell som ikke legger opp til mye etterkontroll som et viktig kriterie. Ta kontrollene før pengene utbetales har vært litt av mottoet vårt. 

-Hva ble den største utfordringen?

-Jeg vil si at det har vært tiden, men på den annen side visste vi det på forhånd, og kunne legge opp en innovasjonsprosess der vi bygget på for eksempel innsikt igjennom DSOP samarbeidet. Videre at vi har lang erfaring med å samarbeid for å skape tjenester på tvers i offentlig forvaltning. 

Hastighet

-Likevel skal det noe til å få en innovasjonsprosess til å komme i havn på en gitt dato med et ønsket resultat. Hva er hemmeligheten?

-Vanligvis jobber man jo sekvensielt i slike prosesser, men vi valgte å jobbe parallelt og gi ansvar igjennom å ha 4 delprosjekt som hadde vært sitt domene å følge opp. Husk vi skulle i ikke bare levere kode, vi skal levere innrapporering, saksbehandlingssystem, veiledningsapparatet og forvaltningsorganisasjon fra dag 1 og gjerne litt i forkant av den 18 januar…. For å få dette til, krever det jo at man har en ekstrem grad av åpenhet og tillit, så vi hadde «åpen bok» hele tiden, og dermed visste vi hele tiden hvordan vi kunne hjelpe hverandre, tilpasse oss hverandre og samtidig jobbe målbevisst mot det klart definerte målet vi hadde. Ukentlige demoer og vise hele verdikjeden fra dag 1 var viktig for oss. 

-Mange har definerte mål, men når de ikke likevel?

-Det er sant, men vi har vært så heldige at vi har hatt en krystallklar ledelse som har vært tydelig på prioritet. Det fleipes med at jeg har fått utlevert “gullkortet”….Arbeidet vårt har hatt høyeste prioritet, og det har medført at vi kunne trekke på alle miljøer vi kjente og hadde hatt et visst samarbeide med fra før, og få bare positive svar hele veien raskt. Og så er det et faktum at vi har en gjeng med folk i den sentrale gruppa som har lagt inn en innsats langt ut over det normale.

-Men innenfor arbeidsmiljøloven til enhver tid, såklart?

-Tja, det kan nok hende at en og annen uke ikke hadde vært heeeelt innafor når det gjelder enkelte av medarbeiderne. Men bevares, det er overhodet ikke snakk om noen virkelig store avvik. Det har vært arbeidet hardt og produsert gode brukerløsninger, slår han fast.

-Hva var det vanskeligste å løse?

-Jeg er ikke sikker på om det var det vanskeligste akkurat, men det å greie å holde alle godt nok orientert og sikre flyt av informasjon over så kort tid på tvers var krevende og det å greie å stokke kortene i riktig rekkefølge mellom de ulike oppgavene. Jeg vil også trekke frem at samarbeidet med vårt departement ved Tor Hugo Hauge har vært en suksessfaktor da vi i prosjektledelsen har spilt ball tett sammen med NFD for å få en digitaliseringsvennlig forskrift som lot seg løse med digitalt førstevalg. Loven og forskriften var godkjent 1 mnd før vi gikk på lufta…. Det var litt krevende kan du si at vi ikke hadde ro her før jula nesten tok oss.

Digitalt

-Hva var det viktigste målet, slik du ser det, og hvor langt har dere kommet i å møte det?

-Jeg vil si at hovedmålet var at dette måtte løses digitalt, ikke analogt. Våre 450 medarbeidere har ikke nubbetjans til å håndtere den formidable saksbehandlingen som måtte til rent analogt. Her har vi virkelig lykkes. 

Dessuten måtte vi finne en løsning som gav solid digital veiledning underveis i prosessen, og med en skjemafunksjon som var enkelt å bruke. Det mener jeg vi har fått til, så jeg vil si at vårt mål, om at dette systemet skulle bli «godt nok», funksjonelt, enkelt og med gode kontroll- og veiledningsløsninger, er blitt nådd. Vi har også bestrebet oss på åpenhet og tilgjengelighet av data, forklarer han.

Slik endrer COVID-19 måten vi arbeider på

McKinsey Global Institute er ute med en fersk “Future of Work”-rapport. Den byr på flere overaskelser.

Analytikerne har gruppert 800 yrker på tvers av 8 land og videre delt de inn i ti yrkesarenaer basert på hvilken grad yrkene krever fysisk oppmøte blant ansatte. Rapporten har også undersøkt trender slik som automatisering, aldrende befolkninger, digitalisering og bærekraft for å skape det mest ufyllende bilde av hvordan COVID-19 vil forandre måten vi arbeider på.

Tre av rapportens ledende forskere, Susan Lund, Anu Madgavkar og Olivia Robinson, tar oss med inn i rapportens funn.

Hva ble dere mest overrasket over?

Susan: Da vi reflekterte over hva pandemien forandrer på, ble vi for første gang oppmerksom på og opptatt av de fysiske karakteristikkene til folks arbeid. Jobber du for eksempel i nærkontakt med det offentlige? Hvor mange ulike personer interagerer du med i løpet av en dag? Befinner du deg i en stor sfære med mange mennesker, eller arbeider du i en roligere setting med kun et par andre?

Ved å undersøke yrker med dette som utgangspunkt grupperte vi de annerledes enn vi vanligvis gjør. Tidligere har det vært vanlig å gruppere yrker etter økonomisk sektor eller etter type stilling, slik som eksempelvis mellomleder. Denne nye dimensjonen av yrker blir viktig når vi skal vurdere forandringer fremover.

Olivia: En av de mest interessante funnene i mine øyne var at, basert på våre estimater, vil vi se en nedgang i lavtlønnede jobber. Tidligere trodde analytikere at man ville se en polarisering med vekst av både høyt- og lavtlønnede yrker på bekostning av middelklassejobber som man antok at ville avta.

Med COVID-relaterte trender ser vi i stedet en nedgang i lavtlønnede jobber og at omtrent all vekst konsentreres rundt yrker som betaler godt. Det betyr at dersom vi lykkes med å skape muligheter med ferdighetene og yrkesovergangene så mange mennesker trenger, kan flere få muligheten til utvikling og bedre betalte jobber.

I løpet av pandemien har omtrent alle slags bedrifter måttet tilpasset seg til at ansatte arbeider hjemmefra. Har hjemmekontoret kommet for å bli?

Susan: Både ja og nei. Majoriteten av folk i industribransjen er nødt til å møte opp fysisk for å gjøre jobben sin, mens mange kontoransatte i større grad vil kunne fortsette å arbeide hjemmefra. Vi tror at ca. 25% vil være på kontoret et par dager i uka og jobbe hjemmefra de resterende dagene.

Vi ser at noen opplever at det bidrar til en bedre hverdagsbalanse, og at noen selskaper rapporterer om at de kan bidra til at ansatte blir mer produktive. I tillegg er det økonomisk i den forstand at ansatte sparer penger på å pendle, mens selskapene sparer penger på mindre kontorplass.

Virtuelt arbeid gjør det også mulig for folk å bosette seg i mindre byer og tettsteder. På et nylig avholdt møte ble det foreslått å åpne satellitt-kontorer eller såkalte “hubs” i ulike mindre byer for å få bredere tilgang på nytt talent.

I rapporten står det at 1 av 16 vil måtte komme til å skifte yrke. Hvordan skal de gjøre det?

Susan: Det kommer ikke bare til å være lett. I forskningen vår har vi for eksempel brukt yrket kassemedarbeider som eksempel og foreslått fire mulige karriereveier; helse- og omsorg, IT, transport, og salg og markedsføring. Bakgrunnen er at man, etter å ha arbeidet i kassa, antageligvis har ferdigheter som kan gjøre dem egnet til en videre karriere innenfor disse områdene.

Det å undersøke slike alternative karriereveier kommer til å være viktig for å hjelpe folk å finne ut av neste steg. Dette er heller ikke bare opp til individet alene å finne ut av. Selskaper, utdanningsinstitusjoner og beslutningstagere må samarbeide om å hjelpe mennesker til å identifisere disse karriereveiene, samt skape programmer og ressurser for å gjennomføre overgangen.

Kommer reskilling til å være viktig for å hjelpe tusener av mennesker i overgangen fra én jobb til den neste?

Anu: En rekke store selskaper har investert i ulike treningsprogrammer med mål om å skape oppadstigende karrierer for sine ansatte. Eksempelvis har Walmart mer enn 200 akademier med trening og utvikling innenfor ledelse og teknologi. IBM, Bosch og Barclays har også startet slike lærlingprogrammer.

I Singapore, India og Europa ser vi også at det har begynt å forme seg nasjonale plattform-baserte reskillings-initiativ.

Likevel er det vanskelig å lykkes med reskilling på egen hånd. I stedet må vi ta de gode ideene og skalere dem nasjonalt slik at de kan nå millioner av mennesker.

Generasjon Z-ansatte har blitt spesielt påvirket av COVID-19. Hvilke råd vil dere gi til de som er i ferd med å begi seg ut på arbeidsmarkedet for første gang?

Olivia: Jeg mener at det er viktig å fokusere på å tilegne seg ferdigheter innenfor voksende industrier, slik som helse og STEM-fag. De gode nyhetene er at det også vil foregå en vekst i yrker som krever sosiale og emosjonelle ferdigheter, slik som forhandling, påvirkning og beslutningstagning.

Ansettelsesprosesser kan også forandre seg. Selskaper vil fokusere mindre på formell utdanning og titler, og se mer på konkrete ferdigheter. Arbeidsplattformer vil matche kandidater med aktuelle stillinger basert på nettopp ferdigheter og ikke tidligere jobber eller titler. Dette bidrar til å åpne opp mulighetene og forbedre mobiliteten.

Videre vil jeg også fraråde å se på utdanning som noe som en dag skal avsluttes for deretter å etterfølges av arbeid. Dette klare skillet vil ikke eksistere lenger fordi utdanningen aldri opphører. I stedet vil karrierer bestå av livslang læring på tvers av en rekke yrker.

Avslutningsvis – finnes det noen fordeler med COVID-19-pandemien?

Susan: De fleste selskaper har innsett at de må forestille seg selv på nytt. De omfavner hurtighet, fleksibilitet, agilitet og utflatingen av hierarkier for å være bedre rustet til å ta avgjørelser raskere og smartere. For ansatte kan dette være en mulighet til å ta steget over til en mer attraktiv karrierevei. For økonomien som helhet er det en mulighet til produktivitetsvekst ved å hjelpe mennesker med å gjøre disse overgangene.

Dette intervjuet er oversatt fra McKinsey’s utmerkede Blog.

Hver femte medarbeider mangler sikkerhetsopplæring

En ny undersøkelse fra IT-sikkerhetskonsernet Knowbe4 viser at hver femte ansatt får for dårlig opplæring i IT-sikkerhet. – Hårreisende, mener sikkerhetsekspert. 

Undersøkelsen er basert på svar fra over 200 000 respondenter i hele verden. 21 prosent svarer at de får lite eller ingen informasjon om informasjonssikkerhet i virksomheten de jobber i.

– Det er skremmende å se at så mange ikke får tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. Hver eneste måned hører vi om store, alvorlige datainnbrudd som muligens kunne vært unngått om alle hadde tatt datasikkerhet på alvor. Ingen eller kun litt informasjon om IT-sikkerhet er ikke holdbart med dagens trusselbilde, og det burde være en selvfølge at de ansatte får god nok sikkerhetsopplæring, sier daglig leder Kai Roer i CLTRe.

Utdanning og offentlig sektor dårligst på sikkerhetsopplæring

Den siste tiden har det vært flere tilfeller av store datainnbrudd, som i Østre Toten kommune. Angrepet på Stortinget i fjor høst er også friskt i minne. Offentlige virksomheter er attraktive mål for hackere. Undersøkelsen fra KnowBe4 Research viser at andelen som får kun litt eller ingen informasjon er aller høyest i offentlig sektor og utdanningssektoren, med henholdsvis 29 og 35 prosent.

– Både utdanning og offentlig sektor scorer dårligere enn snittet. Det er bekymringsfullt når vi vet at de forvalter sensitiv persondata og i tillegg styrer viktige prosesser. Dette handler både om tilliten til viktige samfunnsinstitusjoner og forvaltning av informasjon som det er i alles interesse at ikke kommer på avveie, sier Roer.

– Ansvaret ligger på ledernivå
De ansattes sikkerhetsatferd er en viktig årsak til at det er mulig for kriminelle å lykkes med dataangrep. Nær alle kjente tilfeller av datakriminalitet har skjedd ved å utnytte sårbarheten enkeltmedarbeidere utgjør.

– Ansvaret ligger på ledernivå. Man kan ikke som leder forvente at de ansatte bare skal stole på magefølelsen sin i utsatte situasjoner. Det legger også et unødvendig press på medarbeiderne. De ansatte må få grunnleggende opplæring i virksomhetens sikkerhetsrutiner, hjelp til å forstå og følge dem, og mulighet for jevnlig trening. Det er den aller viktigste måten å unngå dataangrep på, avslutter Roer.

Om tall som teller, talltull og 1001 natt

Etter vinter kommer vår, etter kalde kuldegrader kommer nå milde spanske vinder på besøk med tosifrede varmegrader midt i februar. Det er som om naturen forteller oss nordmenn at hvis ikke vi kan reise til syden så får vi heller sende syden til dere.

Uken har gitt oss tre historiske øyeblikk, og vi i InnoMag iler som vanlig til med den oversikten som så ofte blir borte i hverdagsmaset.

Vi kan være dypt uenige om politisk ståsted, men når Siv Jensen og Terje Breivik denne uken kaster inn håndkleet så gjør de det med stil. Venstres parlamentariske leder med godfot for verdiskapere og Fremskrittspartiets ubestridte leder gjennom 15 år velger begge å gi seg nå. Det er to formidable politikere med respekt for verdiskapere som nå gir seg, – og det blir ikke lett å erstatte verken Siv eller Terje.

Vi synes det er tap for norske endringsagenter og norsk politikk at Siv Jensen og Terje Breivik gir seg, men ønsker de begge lykke til videre. De har begge hatt en stayerevne, oversikt og utholdenhet som har bidratt til å skaffe velgere til to partier der medlemmene ofte roper høyt og mener mye.De gangene vi har møtt de to har de imponert med å være på til tusen, tilstede og til å stole på. Kvaliteter vi fortsatt håper verdsettes i en tid der politikere skal kle seg ut, snekre mat og være folkelige i alle kanaler fra morgen til kveld.

Det er og blir en forskjell fra å være påskrudd til å være i enhver kanal som skrus på.

Vi husker ennå med gru en lunch med Bondevik da han var statsminister, – avbrytelsene stod i kø og mangelen på tilstedeværelse fra regjeringsjefens side gjorde lunchen til en parodi. Du kjenner kanskje følelsen når du mer eller mindre forventer at noen skal komme bort å prikke deg på skulderen, peke på det skjulte kameraet og proklamere høyt og tydelig at du har vært utsatt for et pek?

Kombinasjonen høyt kunnskapsnivå koblet med lav arrogansefaktor har mye for seg i Norge, selv om noen få miljøer fortsatt virker å ha ståltro på det motsatte.

Høyt oppe er unektelig det norske rommiljøet som denne uken kan feire at de sammen med NASA har vært med på en vellykket Mars-landing – og det i februar…(OK, den var billig). Vi snakker verdens første romhelikopter til den nette sum av 25 milliarder norske kroner. FFI står i samarbeid med Norsk romsenter og flere norske virksomheter bak syv ulike instrumenter som er om bord på Perseverance, blant annet georadaren som lyder navnet Rimfax. Den skal analysere de geologiske lagene flere meter ned i bakken for å lete etter spor av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv. Ikke helt ulikt hvordan politikere i Kristelig Folkeparti for tiden har det.

Twittermeldingen fra NASA etter landingen tyder på at navnet Perseverance (Utholdenhet) kommer godt med også for romhelikoptre, – og at noen i NASA har bevart sin humoristiske sans;

I’m safe on Mars. Perseverance will get you anywhere!

I Saudi Arabia slapp denne uken Loujain al-Hathloul ut av fengsel etter 1001 netter i fengsel, – hennes forbrytelse var å oppfordre saudiarabiske kvinner til å ta sertifikat. Mulig myndighetene i skjul mistenker at kvinner er uegnet bak rattet, men vi håper ikke Loujain lider samme skjebne som prinsessen i eventyret om 1001 natt.

Det siste historiske øyeblikket denne uken var nyheten om at Kina i følge de siste tallene fra Eurostat nå har gått forbi USA som Europas største handelspartner. Denne nyheten sammenfalt med den virtuelle studieturen til Shanghai og Tokyo som medlemmene i Open Innovation Lab of Norway fikk onsdag denne uken med Heidi Berg som dyktig reiseleder. Du kan lese hennes artikkel her.

La oss helt til slutt, siden vi er inne på tall minne om at flere og flere ledere tar til orde for 3-2-2 som den optimale modellen når vi snart skal forlate COVID 19 restriksjonene. Ideen er lett å like og vil nok også bre om seg her på berget, 3 dager på jobben, to dager med hjemmekontor og 2 dager til venner og familie.

Det er dette som kalles et balansert liv – og det viser oss også hvor priviligerte vi nordmenn med 2 MNOK hver på oljefondkontoen egentlig er.

I Kina snakker de fortsatt om 9-9-6, i betydningen å jobbe fra ni til ni seks dager i uken.

Ukens innovasjonsblomst sendes Siv Jensen og Terje Breivik med stor takk for innsatsen fra norske endringsagenter gjennom mange år. Vi tror de raust deler blomsten med det norske romfartsmiljøet og Shanghai-Heidi, en av Norges tøffeste kvinner.

Happy Friday – og stay safe!

Er du god på innovasjon?

Vi i InnoMag får en økende mengde henvendelser fra dyktige virksomheter som jakter på medarbeidere med kunnskap om, erfaring fra og interesse for innovasjon og digitalisering/transformasjon. Ikke så rart når vi jo vet at innovasjonskraft vil være en viktig konkurransefordel fremover. Her er to åpninger i virksomheter som har det til felles at de tilhører landets mest innovative…

1. Prosjektleder digitalisering

Nofima er landets ledende matforskningsinstitutt og ønsker å ta neste skritt i arbeidet med digitalisering av sentrale arbeidsprosesser. Derfor oppretter de nå  en strategisk stilling som prosjektleder som skal bidra til en sterkere digital satsing. Selve jobbannonsen finner du på Finn.no – men skjæringspunktet innovasjon og digitalisering er i vinden som aldri før.

2. Chief Innovation Officer

Element Logic er et norsk eid teknologi selskap som er internasjonalt ledende innen helautomatiserte lagersystem løsninger basert på Autostore. Med hovedkontor på Kløfta har Element Logic nå flere kontorer og kunder spredt utover Europa med mål om å vokse fort basert på E-commerce bølgen. De søker nå riktig person til å løfte deres portefølje videre som Chief Innovation Officer. I denne stillingen vil man være en del av konsernledelsen, jobbe på tvers av flere landegrenser og få muligheten til å bygge og utvikle Element Logic som organisasjon. Du finner mer info her.

Vi i InnoMag opplyser om at Nofima er et av medlemmene i Open Innovation Lab of Norway, som ledes av av InnoMag’s ansvarlige redaktør.

 

 

Det har aldri vært lettere å bygge nettverk…

Syns du pandemien gjør det utfordrende å bygge og vedlikeholde nettverk? Tilt hodet og innta et annet perspektiv: Koronaen har gjort at de fleste av oss er sultefôret på menneskelig kontakt. Derfor har det aldri vært lettere å innlede eller bygge relasjoner.

Du har sikkert hørt det før, det er viktig å bygge nettverk. Vel og bra, men hvordan gjør du det i disse koronatider hvor alle sitter hver for seg på hjemmekontor og vi er forhindret fra å ha fysisk kontakt?

Å bygge nettverk kan være spesielt krevende for de unge som inntar yrkeslivet nå, fordi de aldri har fått anledning til å være fysisk på kontoret, og de har kanskje ikke rukket å etablere så mange relasjoner ennå. Mange har studert i utlandet, og har ikke et nettverk hjemme.

Samme mekanismer

Trøsten er at når det gjelder relasjonsbygging er det er mange av de samme mekanismene som gjelder på nett som fysisk, og det er mye enklere enn du kanskje tror. Annette Simmons, forfatter av The Story Factor sier det slik: «Husk at alle du møter opplever et underskudd på oppmerksomhet.»

Vi er sultefôret på menneskelig kontakt for tiden, og det har aldri vært lettere å innlede eller bygge relasjoner enn nå.

Ingrediensene

Så hvordan gjør du det da, helt konkret? Ingrediensene i oppskriften på å bli en god relasjons- og nettverksbygger er nysgjerrighet og et åpent sinn. Vis ekte interesse for andre, still gode og relevante spørsmål som gjør at den du kommuniserer med får lyst til å fortelle, og lytt oppmerksomt.

Vi har alle et behov for å bli sett og hørt. Det er en sjelden luksus å bli lyttet til på den måten, det styrker båndene dere imellom på rekordtid og det gir en god følelse for begge parter når du får i gang en god samtale.

For at en relasjon skal være bærekraftig over tid, trenger den næring og gjensidighet. Det er fascinerende hva som skjer i en relasjon når du flytter fokus fra deg selv og over til den andre.

«Som du sår skal du høste»

Et velfungerende nettverk er en arena hvor vi vil hverandre vel og gjør hverandre gode. Grunnprinsippet «som du sår skal du høste» gjelder i relasjoner og nettverk som i mange andre sammenhenger i livet. Vær raus og villig til å bringe noe til torgs, uten å føre regnskap og forvente noe tilbake. Det kommer, ha tålmodighet!

Nettverk er alt. Spesielt med min bakgrunn, har jeg all grunn til å si det! uttalte Gunnar Kjakan Sønsteby, motstandsmann under krigen, og en del av Oslo-gjengen sammen med Max Manus.

I hans tilfelle betød nettverket hans forskjellen mellom liv og død. Det er sjelden så dramatisk for oss, men i overført betydning kan det bety liv eller død for din virksomhet hvis du ikke evner å knytte nye kontakter, bygge gode relasjoner med kunder, potensielle kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere.

70% lenger

Ingen av oss er noe særlig tess alene, alle kommer vi mye lenger sammen. Det er en grunn til at gjess flyr i V-formasjon. Når hver gås slår med vingene, skaper den en oppdrift for fuglene som følger etter. Ved å fly på denne måten, skapes det en synergieffekt på 70%. Dette vil si at flokken kan fly 70% lenger enn hva en enkelt gås kan klare alene.

Jeg har lyst til å dele en enkel modell med deg, som jeg benytter når jeg holder kurs i møteledelse. Tversoversløyfen er en metafor og en god påminnelse om at vi har en jobb å gjøre både før og etter et hvilket som helst møte.
I hvilken fase skapes størst verdi tror du? Som regel i oppfølgingsfasen.
Og i hvilken fase slurver folk flest? Du gjettet det: I oppfølgingsfasen.

«Vi burde møtes»

Jeg hører ofte: «Vi burde møtes», og så skjer det ingenting. Da går du glipp av muligheter! Det er lett å skille seg positivt ut når du er bevisst på å følge opp dine relasjoner. Gjør det til en vane å legge dem inn i dine kontakter umiddelbart, noter hva dere snakket om og følg opp med en hyggelig mail.

Send gjerne link til en artikkel eller en video om et tema som interesserer vedkommende, og følg opp ved å ta initiativ til en ny digital kaffekopp. Relasjonen styrkes til glede for begge parter.

Min erfaring er at hver gang jeg har en samtale med noen, med nysgjerrighet og et åpent sinn – det være seg fysisk eller digitalt – så er det berikende. Jeg lærer noe, får nye perspektiver og blir inspirert. Det er noe med dynamikken som oppstår og det minner meg om ordene til Stig Hjerkinn Haug i Stig og Stein, som jobber med kreative prosesser:

De beste idéene er de som ikke kan spores tilbake til én person.

LinkedIn

LinkedIn er en utmerket kanal for å bygge nettverk, og de fleste setter pris på en positiv oppmerksomhet som en henvendelse. Finn noen du har lyst til å bli kjent med, og hvor det er lav terskel for å ta kontakt. Det hjelper gjerne at dere har felles kjente, har gått på samme universitet eller har noen av de samme interessene.

Lik, kommenter og del noe vedkommende har skrevet, det setter folk pris på. Du kan også plukke opp tråden med en tidligere kollega eller bekjent som du ikke har sett på en stund.

Ta initiativ ved å sende en invitasjon til en digital kaffekopp, og se hva som skjer.

Lykke til!

PS. Et godt sted å starte kan være tilt.works ettermiddagsmøter hver tirsdag.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på til.work 3. februar 2021 og er ført i pennen av en av Norges beste kronikører, Catherine Lemarchel

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...