Om få år vil vi kunne se på fotballkamper i realtid på stuebordet vårt, velge å sitte virtuelt på første rad når håndballjentene spiller i VM- finalen, eller delta i møter som om vi var tilstede, skriver Arild Spandow, CEO i Amesto.
Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) er teknologier som samlet omtales som “XR” teknologi. Dette er teknologi som foreløpig ikke har tatt noen betydelig plass i vår hverdag (annet enn i dataspill), men som om kun få år vil endre hvordan vi lever og kommuniserer. Mange har allerede kanskje hørt snakk om at smarttelefonens dager snart er talte, uten helt å forstå hvordan det skal kunne skje. Faktum er at XR-teknologien vil sørge for at våre barnebarn vil se på mobilen som et like antikvert verktøy som telegrafen oppleves i dag. Dette teknologiske skiftet, og hvordan det vil påvirke oss, vil være av langt større betydning.
For de fleste knyttes erfaringen med AR til enkle løsninger som for eksempel IKEA appen, eller spill som Pokemon Go. For de som utvikler og jobber med XR teknologi handler dette mer om visjoner og planer, som ikke bare skal implementeres på mobilene våre, men som i fremtiden vil integreres i livene våre. Det kommer til å påvirke hvordan vi handler, markedsfører, selger, lærer og kommuniserer med hverandre.
Hollywood inspirerer…
Den teknologiske utviklingen er i stor grad inspirert av Hollywood og filmindustrien. AR teknologi er intet unntak. Scenen i Star Wars, der Prinsesse Leia ber om hjelp i form av et hologram, har nok bidratt til å inspirere en generasjon av utviklere til å gjenskape dette til virkelig bruk. AR er i sin enkleste form en forløper til hologram-teknologien, der man i stedet for å projisere hendelser, viser dem via mobilen, AR briller, eller i fremtiden også retina projisering (direkte på øyet). Begge teknologiene er under rask utvikling, og de fleste eksperter på feltet ser for seg en fremtidig sammensmelting av AR, VR og hologram-teknologiene. Dette omtales da som “Spatial Computing” og “Mixed Reality”.
Det er flere grunner til at vi skal se positivt på bruken av denne teknologien. Undersøkelser utført av Magic Leap viser at AR-presentert informasjon kodes inn i minnet vårt 70 prosent sterkere enn vanlig informasjon, og dobler vår visuelle oppmerksomhet. Skoler som har benyttet AR til læring innenfor blant annet matematikk, har erfart at læringseffekten mer enn dobles.
Det er imidlertid også slik at med veksten innenfor kunstig intelligens (AI) og et «trillion sensor samfunn», så vil vi være avhengige av AR teknologi for å kunne utnytte informasjonen som er tilgjengelig. Hverken mobilen eller datamaskinen er tilpasset en hverdag der alt av informasjon, både sensor- og stedsbasert, er tilgjengelig til enhver tid.
Utviklingen går fort…
Hvis vi tar for oss tidsperspektivet på denne utviklingen, snakker vi ikke om teknologi som kun vil være relevant for neste generasjon. I løpet av 2020-årene ser man for seg hologram- teknologi der man kan ta og føle på hologrammene.
Vi vil kunne se på fotballkamper i realtid på stuebordet vårt, velge å sitte virtuelt på første rad når håndballjentene spiller i VM- finalen, eller delta i møter som om vi var tilstede.
I løpet av 30-årene vil holografiske skjermer leveres til hjemmekino-priser, og vi vil kunne sitte på fly og se alt rundt oss, som om flykroppen var gjennomsiktig. I løpet av 40-årene vil vi bruke holografisk teknologi til å “teleportere” til hvor som helst. Holografisk tapet vil gi oss muligheten til å dekke rom og hele bygninger med holografisk informasjon, eller vinduene med holografisk film, slik at vi kan velge hvilken utsikt vi ønsker å ha.
Alt dette kan virke skremmende og fremmed for oss i dag, men det vil bidra til å endre hvordan vi lever og arbeider. Sett fra et forretningsstrategisk perspektiv er det imidlertid viktig å ta inn over seg at dette nå er i ferd med å bli et tema for strategisk forretningsutvikling og planlegging. Det som nå etterspørres av “mobile strategy” i styrerommet vil fort endres til “XR strategy”, og de som ikke kan svare på dette vil utfordres av de som kan.
InnoMag takker Arild Spandow, Adm.direktør i Amesto for dette innlegget som også har stått på trykk i siste utgave av Kapital.
Amesto er blant Norges mest innovative virksomheter, og medlem i Open Innovation lab of Norway.
Årets korteste uke er over oss, og selv om vi mister en time denne helgen har jo mange likevel rukket å skape nye overskrifter. Det nye denne uka er at journalistene ikke har måttet oppsøke sakene, i stedet har flere av de viktigste nyhetene handlet om media selv.
Giske saken har for eksempel medført at VG har gått en sjelden granskningsrunde med seg selv. I en bisarr pressekonferanse onsdag denne uken tok ledelsen kritikken til seg og la seg passelige flate, slik «manualen» tilsier. Problemet var bare at samtidig med at ledelsen bedrev lav åling for åpne kameraer intervjuet NRK og E24 journalisten. Han gikk offensivt ut og hevdet at det ikke var han, men kilden som hadde løyet. Belønningen er visstnok 6 måneders permisjon med lønn, – og trolig kjeft nok til å gi varig bakoversveis. Ingen stor uke for Norges største avis, – rene realityshowet!
NRK stod også selv for en viktig nyhet, NRK- lisensavgiften skal endelig på historiens skraphaug. Kulturminister Trine Skei Grande, varslet nylig at forslag til ny finansieringsmodell for NRK er en del av innholdet i mediemeldingen som legges frem i morgen, fredag 29. mars. Så gjenstår det å se hvordan våre politikere har tenkt å innovere den utdaterte og urettferdige ordningen der man måtte betale for TV’en selv om man aldri så på NRK. En ting er sikkert; Digitaliseringen av journalistikken, sammen med endrede mediebruksvaner, åpner for helt nye måter å tenke kringkasting på. Ikke minst har de unge helt forlatt våre gamle tanker om å se nyhetene til samme tid!
Både unge og gamle har denne uka også vært opptatt av spillet der 22 mann løper etter en ball. Ikke bare leverte Norge og Sverige en forrykende landskamp som inneholdt dramatikk og offensive takter fra begge lag, I tillegg kom selveste Manchester United omsider med gladmeldingen om at vikar Ole Gunnar Solskjær er oppgradert til fast trener.
Verdens mest kjente nordmann har dermed fått drømmejobben og han har unektelig hatt en særdeles heldig hånd med laget i sitt hjerte. Det blir spennende å følge med, vi vil påstå at Solskjærs utfordring langt på vei er den samme som enhver leder møter; Den humane kapitalen skal identifiseres, synliggjøres, pleies og verdiøkes, – og mye handler om å utnytte både ulikheter og komplimentaritet i laget slik at synergiene skaper merverdi. Som endringsagenter vet våre lesere mye om hvor krevende det er å få en virksomhet til å yte 100 % over tid. Det forutsetter både dyktige ledere og talentfulle team som spiller hverandre gode. De fleste er dessverre langt unna, – noen virksomheter passer i realiteten bedre på sine kopimaskiner enn de bygger kompetanse i sine medarbeidere. De skaper muligens gode realityshow, – men de vinner ikke fremtiden!
Derfor er det hyggelig å kunne skrive om Agder Energi’s satsing på neste generasjon, – her viser en av Norges mest innovative selskaper vei. Du kan lese mer her.
Det er et stykke fra Krisitansand til New York, men der kan innbyggerne nå kose seg med en gigantisk brunostreklame midt på Times Square. Det er Nasdaq børsen som i en reklamekampanje også kan bivåne i norske aviser har innledet en sjarmoffensiv. I samme by ligger Trump Tower, som i følge eieren som for tiden bor i det hvite hus skal være på 68 etasjer. Nå viser det seg i motsetning til hva Trump hevder at tårnet med hans navn egentlig kun er 58 etasjer høyt. Den godeste Donald har rett og slett endret på etasjenumrene for å få bygget til å framstå høyere. Offensive takter fra en president med et særdeles slapt forhold til realiteter, – til tross for at han jo faktisk slo seg opp som realitystjerne!
Denne ukas innovasjonsblomst sendes til Kristiansand og Agder Energi som i år har fått med seg både neste generasjon, samt næringsforeningen og kommunen på Agder Energi dagene den 8. – og 9. mai.
Steffen Syvertsen, CEO Agder Energi Kraftforvaltning
Forrige ukes store gatedemonstrasjoner fra barn og ungdommer både i Norge og internasjonalt sender et tydelig signal. Neste generasjon er utålmodige og ønsker mer konkret handling!
En av de innovative norske virksomhetene som har vært tidlig ute med å adressere og engasjere den positive kraften de unge representerer er Agder Energi, landets tredje største kraftleverandør og sammen med Equinor den eneste energileverandøren som er inne på lista over Norges 25 mest innovative virksomheter.
Vi satte oss ned med Steffen Syvertsen, konserndirektør i Agder Energi og stilte ham tre spørsmål mange av våre lesere funderer på;
Hvorfor sette fokus på de unge, det er jo ikke de som betaler regningene?
– Vi arrangerer årets Agder Energi konferanse i Kristiansand 8. og 9. mai, og helt siden vi begynte planleggingen i fjor har vi satset på et generasjonsperspektiv. Kort oppsummert setter vi fokus på hvordan neste generasjon vil leve, bo og forflytte seg i fremtidens byer.
I løpet av de to dagene konferansen varer vil vi også få et innblikk i de unges krav og forventninger til sin egen fremtid. Fremtiden er spennende og den kommer fort!
Vi innser at dagens ungdommer er morgendagens kunder og de påvirker allerede sine foreldre, – og bra er det!
Det burde ikke være noen konflikt mellom hva dagens unge og vi voksne prioriterer. De unge vil ha et langt mer globalt nettverk enn oss og har et langt tydeligere fokus på å ta vare på kloden. Det er gode nyheter for en aktør som Agder Energi som allerede er basert på fornybar energi.
Er det andre trender dere i Agder Energi mener er like essensielle for norske virksomheter å ta innover seg?
– Selv om Norge er et lite land i en stor verden var vi tidlig ute med å markedstilpasse energisektoren, derfor er vi langt fremme og vi ser at urbaniseringen er en viktig megatrend de færreste har tatt skikkelig inn over seg. I Norge er vi allerede helelektrifisert, men dette vil vi se spre seg. For oss som energileverandør betyr det at mange mennesker vil ha behov for mye energi samtidig, noe som krever helt andre løsninger enn vi har i dag. Det tvinger oss til å tenke nytt.
– Energisystemet er derfor også i endring, – vi er nå i ferd med å få et mer volatilt marked som er tettere knyttet til det europeiske markedet. Kull og atomkraft har så langt vært de viktigste energikildene, men fremover mener vi å se et enormt marked i Europa for vår rene og fornybare energi. For å stå best mulig rustet er vi i Agder Energi i ferd med å bli et teknologidrevet selskap , – og for oss er det en fordel at vi kan kombinere vindkraft med vannkraft. Samtidig partner vi opp med teknologiaktører som Microsoft og Cognizant for å få frem nye teknologiske løsninger som hjelper oss innovere. Et spennende eksempel på hva vi jobber med nå er å skape fleksibilitet der våre kunder både kan kjøpe og selge energi, – en digital markedsplass. På denne markedsplassen vil våre kunder både spare og tjene store beløp på å håndtere energi som en hvilken som helst annen kapitalvare.
Avslutningsvis, det er vår i luften og mange unge er på jakt etter jobb. Hva er dine betraktninger om hva de unge vektlegger når de ser etter jobb?
– Vi driver bare med fornybar energi og ser nå at dagens unge gjerne vil jobbe hos oss en aktør som tar fornybar energi på alvor. Vi er også en av Sørlandets største arbeidsgivere og er imponert over kvaliteten og engasjementet de unge besitter. Dette er også årsaken til at vi gleder oss til Agder Energi-konferansen 2019.
Over to dager skal foredragsholdere fra inn- og utland belyse hvordan neste generasjon lever, bor, jobber og reiser i fremtidens hel-elektriske byer.
Konferansen arrangeres i Kilden Teater og Konserthus den 8. og 9. mai og du kan lese mer om konferansen her.
Nedgangstider i forlagsbransjen har ledet til at mange skribenter må praktisere som frilansere uten fast arbeidsgiver. Fra andre bransjer er det kjent at effektive kjøpsprosesser betinges av opplyste kjøpere og selgere. Verktøyet UAQ – Upfeed Article Qualifier vil gi innsikt i kvaliteten på artikkelen og mottagelsen den får hos leserne.
InnoBørs-registrerte Upfeed er en forsknings- og utviklingsbasert startup som ble stiftet sommeren 2015. I Upfeed-teamet finner vi gründeren selv, Joakim William Hauge i posisjonen som daglig leder. Han er finansmann og har datadrevet forretningsutvikling som spesialfelt.
På laget har Hauge fått med seg:
Håvard Holmedal – Editor-in-chief – redaktør og forretningsutvikler med internasjonalt nettverk.
Stein Magne Bjørklund – CTO – Full stack programmer og utvikler
Torkel Ruud – COO – Serieentreprenør med stort nettverk
Joachim Svenstad McLean – CGO – entreprenør og finansmann
– Vi har alle erfaring fra tidligere oppstartselskaper og kjenner hverandre fra før. Det med å løse dagens utfordringer for kjøpere og selgere i mediabransjen, startet med se på kapitalforvaltning i finansbransjen. Finansforskere som Harry Markowitz, Eugene Fama, Kenneth French, William Sharpe m.fl. hadde ulike meninger, og var uenig i det meste. Men noen få ting var de enige om, nemlig at et sunt marked er et “effektivt” marked. Altså en ide om at hvis alle har tilgang til full informasjon, slik at innsidehandel ikke er mulig, da blir all info priset riktig inn i produktene, sier Joakim William Hauge.
Joakim William Hauge og Torkel Ruud i Upfeeds ledergruppe. Foto @ Upfeed
Markedsliberal holdning i bunn
Gründer innser at dette er en ekstrem tolkning av markedet, og at det er fullt mulig å sitte på innside-informasjon. Poenget er at full og likeverdig informasjon til kjøper og selger er optimalt. Full informasjon er et mål å strekke seg etter i finansbransjen. Kanskje det også gjelder andre markeder, som mediebransjen.
– Vi innser at finans ennå ikke helt er bransjen der innside ikke er tema. Men mediebransjen helt i andre enden av skalaen. Jeg kan knapt tenke meg et mindre transparent marked. Markedet for artikler er ekstremt ineffektivt. Som i finansbransjen tror vi nøkkelen til et sunt marked i mediabransjen er transparens, slik at alle har tilgang til samme informasjon. Der alle har full informasjon kjøpes og selges alle produkter og tjenester til en “fair price”. Og skribentene vil ha bedre tilgang til leserdata uavhengig av kjøperne, supplerer Hauge.
Et økosystem med kommisjon og digitalisert artikkelkvalifisering
Erkjennelsene ledet til et tredelt økosystem. Vår plattform Upfeed Article Qualifier (UAQ) forsøker kontinuerlig å optimalisere sine funksjoner, basert på stadig ny informasjon. Output er rådgivning til alle parter i økosystemet:
Kjøpere – hva trenger du av artikler, er det helse, hva slags helse, er det velvære eller medisinsk forskning? Følelser, er man positiv eller negativ til tema man ønsker å kjøpe innhold om, eller er dette ikke relevant. Vi vil nyansere artiklene og temaene, slik at alle kan bli litt mer profesjonelle.
Skribenter/selgere – trenger informasjon om hvordan deres innhold blir mottatt av leserne, hvor godt innholdet er skrevet og resultatet sammenlignet med et konkurrerende innhold på markedet.
Upfeed / markedsplass – vår rolle i økosystemet er å lære slik at vi kan dele nyttig informasjon, men også å fungere som markedsplass. Dette kan være vår egen plattform, men artiklene kan også leveres via API til tredjeparts plattformer som Egmont eller Amedia sine løsninger.
Foto @ Upfeed
Upfeed vil tjene penger på kommisjon av de artikler som selges fra vår egen markedsplass og på bruk av programvaren UAQ.
UAQ tar i bruk data science og maskinlæring for å evaluere artikler, og data fra leserne brukes til å gruppere artikler i forhold til artiklenes “identitet”. Denne prosessen kan igjen deles i tre ledd som kontinuerlig forsterker hverandre i en evolusjonær prosess:
Ubehandlede artikler kommer inn fra journalister, skribenter og frilansere og blir evaluert av UAQ.
Artiklene blir solgt til ulike nyhetskanaler og medier, enten via Upfeeds egen markedsplass eller kundens redaksjonelle artikkelsystem
Behandlede artikler vises for lesere, responsdata brukes til å forsterke beslutningsgrunnlaget og genererer veiledning tilbake til skribentene, slik at de kan tilpasse og justere sin tekstproduksjon
Bonniers død – Upfeeds brød
Etter to år med store kutt i antall fast ansatte journalister i de store forlagene og nedleggelse av Bonnier i Norge er det mange skribenter på markedet som ikke lengre har en fast arbeidsgiver. Derfor står stadig flere skribenter på egne ben og jobber frilans.
– I dette tøffe markedet ser vi et tydelig behov for et verktøy som gir alle skribenter upåvirket, relevant og uavhengig tilbakemelding direkte fra leserne. Vi har gjort noen estimater ved å se på potensialet som ligger i å effektivisere kjøpsprosessen, når det gjelder omsetning av artikler. Vi har sammenlignet med mer effektive markeder, som finansmarkedet, hvor kjøper og selger i langt større grad sitter på samme informasjon. Vår vurdering er at volumet for kjøp og salg av innhold vil øke med ti-gangeren over de neste 3 til 5 årene. Et mål Upfeed arbeider med å realisere, sier Hauge.
Upfeeds intensjon er å gjøre alle parter i økosystemet smartere, ikke bare Upfeed selv. Selskapet vil tjene penger ved å dele sin kompetanse. De vil skape ny verdi gjennom at volum av artikler som blir solgt øker, verdi og pris på artiklene øker og nye aktører som tidligere ikke deltok i dette markedet får tilgang.
– Vi har til nå lansert en betaversjon av tjenesten. Samtidig har vi et utvalg kunder som har tatt i bruk tjenesten, og om lag 40 frilansskribenter leverer innhold til plattformen. Det mest unike med det vi gjør, er at vi definerer et økosystem og forsøker å optimalisere det som en helhet. Mange lager smarte internettløsninger som forsøker å analysere nyheter, men de aller fleste gjør det med en intensjon om at vi/jeg skal bli smartere og ta bedre beslutninger, sier Hauge.
Beskyttelse gjennom forsprang
– Vi har noen proprietære modeller for hvordan vi tolker markedsdata som på sikt kan være grunnlag for en patentsøknad, men dette er foreløpig ikke fokus. På sikt kan et patent bidra til å bygge omdømme og sikre verdsetting av selskapet. Men mest sannsynlig vil vi nok være i markedet en stund før vi patenterer. Derved vil vi trolig til enhver tid benytte nyere programvareversjoner, enn de som måtte oppnå godkjenning av hensyn til merkevarebyggingen, meddeler Hauge.
I tidlig fase legger Upfeed terskelen for samarbeid så lavt som mulig. Upfeed er et datadrevet selskap og trenger data for å levere. Det er inngått pilotkunde samarbeid med en rekke aktører, både skribenter og artikkelkjøpere. På denne måten er Upfeed kommet fortere i gang. Selskapet er åpen om hvilken fase de er i, slik at kunde ikke får overdrevne forventninger. Ulempen er at man i pilotfasen må tåle lavere inntjening, enn om man hadde ordinære kunder, erkjenner gründerteamet.
– Vår dialog med investorer består i at vi er veldig åpne for deres innspill. Investorer ønskes velkommen som aktive eiere i form av styreplasser og som rådgivere. Business Angels som har strategiske nettverk de kan bistå oss med, verdsetter vi høyt. Vi har store ambisjoner om å få lansert en versjon i USA, så raskt det lar seg gjøre. Vi merker at det er en del investorer som synes dette er meget spennende, avslutter Hauge.
Mens norske NHH studenter denne uka satte fokus på de store linjene på konferansen NHH SYMPOSIET og hentet inn toppnavn for å belyse problemstillingen om hva slags verden vi vil få fremover viser Venstre lederen og Senterparti toppene hvor lite global norsk politikk av og til kan fremstå. Kanskje de ikke fikk med seg at vi denne uken feiret verdens lykke-dag?
I en utstudert studie av banal retorikk og offentlig skittkasting har de barket sammen fordi Grande mener Sps løsning for landet er å «sette bilen på tomgang og stenge grensene.». Dette sa hun fordi Sps Geir Pollestad slang med leppa og «avslørte» at miljøministeren irriterte han så mye at han lot bilen stå på tomgang. Samme mann fyrte også avgårde en skikkelig bredside mot det kan kalte «miljøeliten». I følge Pollestad, som ikke er noen hvemsomhelst, men selveste lederen av næringskomiteen på Stortinget, – har miljøeliten i Norge stor likhet med ekstreme religiøse sekter. Den er visstnok både udemokratisk, den driver med tungetale, og er dessuten både humørløs og dobbeltmoralsk. Litt av en bredsalve!
Ingen skal si at ikke norske politikere vet å slå fra seg!
Vi er usikre på om Senterpartiet får mange nye grønne stemmer basert på slik skittkasting, i stedet ville vi anbefalt den godeste Pollestad deltagelse på NHH’s Symposium som onsdag og torsdag samlet 260 deltagere til et flott og viktig symposium i Bergen. Der ville både han og Grande fått hjelp til å løfte blikket og se hvordan dagens beslutninger påvirker morgendagens resultater – og at det meste henger sammen. Konferansen var en herlig blanding av gode innlegg, paneldebatter og en rekke workshops. Temaet for årets konferanse var globaliseringens fremtid, og både den geopolitiske situasjonen i verden, maktbalansen nå som Trump melder USA ut av det meste og økende grad av populisme og proteksjonisme ble belyst. Det ble snakket mye om business og menneskerettigheter og flere talere påpekte at ingen bedrift kan lykkes i et samfunn som mislykkes. Du kan lese mer om konferansen her.
Det er tydelig at dagens studenter og skoleungdom er i ferd med å miste tålmodigheten over politikere som prater mye og gjør lite, mens vi fortsetter å overforbruke planetens ressurser. Symposiet fikk oss til å tenke på den berømte miljøforkjemperen Paul Hawken svar da han ble spurt om sitt syn på fremtiden: “Hvis du ser vitenskapelig på det som skjer med jorden uten å bli pessimistisk, forstår du ikke dataene. Men hvis du møter folk som arbeider for en bedre verden uten å bli optimistisk, da har du ikke puls.” Det synes vi fortsatt er godt sagt!
Kanskje løsningen for norske politikere og ledere som prater mye og gjør lite består i å feire FNs internasjonale lykkedag den 20. mars langt kraftigere. I år, som i fjor er det våre finske venner som klatrer til topps og også danskene sniker seg foran Norge som tar den siste pallplassen. Fra årets «World Happiness Report» er det enkelt å ta inn over seg av Norden omtrent gjør rent bord, men også vanskelig å forholde seg til at våre unge lovende i større grad enn noensinne peker på at sosiale medier bidrar til å gjøre unge ulykkelige. Du kan lese rapporten her.
I dag er det i hvert fall mange skoleungdommer over hele landet som tar aktive grep og sier tydelig fra i form av en klimastreik for å sikre at de faktisk har en fungerende verden å bli gamle i. Det er ikke bare i Norge, over hele verden planlegges klimastreiker. Vi synes dette er bra og tror de unge vil vinne frem med sterkere krav om konkret handling. I Belgia alene var det over 30.000 ungdommer som tok til gatene for noen uker siden! Slikt er vanskelig å overse, – selv for politikere med skittkastingstilbøyeligheter og innøvd svingslagteknikk!
Svaret på ungdommenes krav er selvsagt mer og bedre innovative løsninger og mange norske virksomheter er allerede langt fremme. En av de miljøene som står på for å øke innovasjonstakten er Design og arkitektur Norge (DOGA). Nylig åpnet de årets søknadsskjema for sitt Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). I år skal 8, 5 Millioner deles ut, tidligere har de delt ut midler til alt fra hvordan forbedre opplevelsen på Nordkapp, til hvordan bedre effektiviteten av svineavl. Dette viser at design er en metodikk som favner bredt. Likevel er det altfor mange norske bedrifter som ikke har innsett potensialet som ligger i å benytte designmetodikk til å innoverere mer og bedre. Det til tross for at en McKinsey studie av 300 bedrifter over 5 år konkluderte med at de som tok design på alvor økte inntektene og overskuddet nesten dobbelt så raskt som de som ikke tok innover seg design thinking og andre innovative metoder. Du kan lese mer om DIP programmet her.
Ukas innovasjonsblomst sendes til de 400 NHH studentene som denne uka viste at det er fullt mulig å kombinere de store temaene, dyktige fordragsholdere og forrykende underholdning på måter som samler, vekker og engasjerer norske ledere. BRAVO! Vi håper også at de er rause nok til å dele ukas innovasjonsblomst med alle unge som i dag tar en miljøstreik for å si fra at tiden er inne for å slå et konkret slag for fremtiden, – og mindre for å bevare status quo!
Etter at Dagens Næringsliv i 2017 publiserte undersøkelsen Status Norge, som viste at norske næringslivsledere lå etter med tanke på digital utvikling, viser en ny undersøkelse nå at lederne har tatt tak i sine utfordringer.
I undersøkelsen Digitalleder 2019, utført av Norstat på oppdrag fra MarkedsPartner i februar 2019, kommer det frem at mer enn halvparten av norske ledere (57 prosent) sier de har en strategi for digital markedsføring. 41 prosent av dem har den nedfelt skriftlig.
De siste årene har det hengt en digital dommedagsspådom over norske næringslivsledere. I resultatene av undersøkelsen som ble publisert i Dagens Næringsliv i mai 2017, kom det fram at kun 1 av 5 har en klar digitalstrategi. «Supernaive, alarmerende, skremmende» var kommentarene fra ekspertene den gang. «Lederne har erkjent at de ikke kan nok, men har begynt å ta grep for å planlegge hvordan de skal møte digitaliseringen», sa Preben Carlsen i kommunikasjonsbyrået Trigger til DN den gang.
Den ferske undersøkelsen fra Norstat viser at ting er i endring. I alle fall når det gjelder digitalisering av bedriftenes markedsførings- og salgsprosesser. Hele 7 av 10 ledere mener digital markedsføring og salg er viktig nå og økende fremover.
– Dette er gledelige tall, som viser at norske ledere har forstått at endring og taktskifte må til, sier høyskolelektor ved Institutt for markedsføring, økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, Jan K. Baumann. Hans egen høyskole var tidlig ute med å tilby digital kompetanse til studenter og næringsliv.
De som har tatt den digitale disrupsjonen innover seg (nemlig at teknologi fullstendig endrer innarbeidede metoder og arbeidsmønstre) har gjort grep for å kunne møte den digitale tidsalderen ved å skaffe seg nødvendig programvare. Ifølge undersøkelsen mener nå hele 78 prosent at de har IKT-løsninger tilpasset utfordringene de møter i markedet.
To tredjedeler av bedriftene (66 prosent) mener deres kompetanse om digital markedsføring og salg er tilpasset utfordringene de møter i markedet. Blant de resterende 34 prosentene som ikke har denne kompetansen stiller 4 av 10 seg relativt ugyldige til dette og planlegger ingen tiltak. 27 prosent planlegger intern kompetanseutvikling, mens 25 prosent vil benytte eksterne konsulenter.
– Det er positivt at så mange ledere flagger at de har kompetansen de trenger, men at såpass mange av dem som mangler denne kompetansen ikke har tenkt å gjøre noe med det er faretruende og overraskende. Her er det et åpenbart, betydelig potensiale for næringsliv og akademia å gå sammen for å redusere det digitale kompetansegapet, sier Baumann.
Norstat gjennomførte i februar, på oppdrag fra MarkedsPartner, 375 telefonintervjuer med ledere for å kartlegge norske bedrifters kompetanse og behov innen digital markedsføring og salg. Respondentene fordeler seg på tvers av bransjer og regioner. 61 prosent var daglig leder. 16 prosent markedssjef eller tilsvarende. Utvalget er et representativt bilde av næringslivet i Norge.
– Selv om mange norske bedrifter fremdeles ligger etter i digitaliseringen av sitt salgs og markedsføringsarbeid, er vi likevel positivt overrasket over flere av funnene i undersøkelsen, sier markedssjef i MarkedsPartner, Erlend Førsund.
InnoMag har de siste to dagene vært til stede på NHH studentenes Symposium i Bergen. Over 260 inviterte deltagere har fått innlegg fra aktører som Henrik Syse, oljefondssjef Yngve Slyngstad, McKinsey sjefen i Norge, Martin Bech Holte, Pål Fure fra Dentsu Aegis Network og mange andre flotte talere fra inn- og utland.
Allerede åpningstalen til tidligere NHH rektor og arbeidsminister Victor Norman engasjerte og satte temaet for de to dagene. Blant mange påstander var sitatet i tittelen det som kanskje best beskrev hans poeng.
Med en ambisjon om å hjelpe deltagerne til å løfte blikket og se hvordan dagens beslutninger påvirker morgendagens resultater bestod konferansen av både innlegg, paneldebatter og en rekke workshops. Temaet for årets konferanse var globaliseringens fremtid. Både den geopolitiske situasjonen i verden, maktbalansen nå som Trump melder USA ut av det meste og økende grad av populisme og proteksjonisme ble belyst. Det ble snakket mye om business og menneskerettigheter og flere talere påpekte at ingen bedrift kan lykkes i et samfunn som mislykkes.
Blant høydepunktene for InnoMag’s del var Henrik Syses gode filosofiske poenger, Paal Fure’s blikk på trendene og Vidar Helgesens krystallklare analyse av Europas rolle mellom USA og Asia. Imponerte gjorde også Yngve Slyngstads flotte gjennomgang av tankene bak oljefondet, og hans tanker om viktige utviklingstreff fremover. Men de egentlige vinnerene var studentene på NHH som hadde satt sammen en flott agenda med både norske og internasjonale talere av god kvalitet, og det hele bundet sammen på en flott måte. I tillegg var underholdningen førsteklasses, og på typisk studentvis tok banketten av utover naten. Vi gratulerer og applauderer – vel blåst!
Patentstyret slår sammen med Norsk Industri og Design og arkitektur Norge (DOGA) på stortromma og inviterer til fagseminar den 3. april.
Konferansen har fokus på hvordan vi i Norge kan styrke innovasjonskraften, rette oss inn mer mot sirkulærøkonomien og bidra til økt verdiskaping.
Arrangørene lover verdifullt påfyll gjennom foredrag, mingling og dialog med ledere og innovasjonsansvarlige i norsk næringsliv. Konferansier for dagen er Birgit Liodden, direktør bærekraft, havindustri og kommunikasjon i Oslo Business Region.
Design og arkitektur Norge (DOGA) har åpnet søknadsskjemaet og deler nok en gang ut økonomisk støtte til oppstarten av innovasjonsprosjekter i næringslivet gjennom det de kaller Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). I år skal 8, 5 Millioner deles ut. Fristen for å søke er 16. mai.
Siden 2009 har DOGA delt ut mer enn 69 millioner kroner til 164 forskjellige prosjekter over hele landet innen alle typer bransjer og samfunnssektorer, som bygg og anlegg, energi, ferdigvare, helse, miljø, offshore, matproduksjon, reiseliv og transport.
Gjennom DIP kan du søke økonomisk støtte til å involvere designere i idéfasen av et innovasjonsprosjekt. Hvis designere involveres tidlig, er det større sjanse for å utvikle produkter og tjenester som er tilpasset brukerens faktiske behov.
Vi tok en prat med Tarald Tønnes i DOGA som har jobbet mye med dette. Det ble en spennende og informativ samtale.
Her er tre av hans gullkorn til InnoMags lesere;
Altfor mange norske bedrifter ser ikke muligheten som ligger i å benytte designmetodikk til å innoverere på større forretningsutfordringer.De gjør korte «stunts» som designsprinter, design thinking workshops og kommer opp med nye luftige ideer, og enkle prototyper som presenteres for ledelsen. Men i mangel på en systematisk prosess, dør mange av disse ideene kort tid etter, da bedriftene faller tilbake til teknologidrevet utvikling. Det er synd fordi verdien av design kommer bedriften til gode først når det jobbes systematisk over tid med å bygge innsikt og kompetanse inn i gode design-drevne prosesser.
DIP er en mulighet for bedrifter å prøve ut designmetodikk for å innoverer på en egen problemstilling. De kan søke om støtte til å tilegne seg dyp innsikt om potensielle brukere, og stå i idefasen til de kommer opp med de beste løsningene. Resultatet av å bruke designmetodikk er ofte konkrete produktkonsepter (Stryntrappa, Douchebag sykkelkoffert) eller prosess-forbedringer (Oslo Bysykkel). Noen prosjekter åpner til og med helt nye forretningsområder og skaper strategiske diskusjoner i ledelsen.
Ifølge en McKinsey studie av 300 bedrifter over 5 år var konklusjonen følgende; «…design performers increase their revenues and shareholder returns at nearly twice the rate of their industry counterparts. MEN på tross av dette konkluderte de med “Over 40 percent of the companies surveyed still aren’t talking to their end users during development. Funnene til McKinsey stemmer dessverre godt overens med våre egne undersøkelser av det Norske markedet, der 28% av ledere sier de ikke jobber systematisk med design.
DOGA har delt ut midler til alt fra hvordan forbedre opplevelsen på Nordkapp, til hvordan bedre effektiviteten av svineavl. Dette viser at design er en metodikk som kan være nyttig for alle bedrifter.
Vi har ingen problemer med å støtte Taralds avsluttende oppfordring til våre lesere; Har bedriften et problem der det er mennesker involvert – søk DIP 2019.
Hvordan har Nederland blitt mestere på sirkulær økonomi og innovasjon? De samarbeidet.
I 2016 bestemte regjeringen i Nederland seg for at noe måtte gjøres med økonomien i landet. De lanserte strategien «A circular Economy in the Netherlands by 2050», og satte i gang med å samarbeide om hvordan de skulle transformere økonomien. De inviterte en rekke kunnskapsinstitusjoner og store selskaper og satte de seg ned for å konkretisere strategien i konkrete aktiviteter. To år senere står sirkulærøkonomien for 5 % av landets totale økonomi, og det nye skiftet involverer allerede 420 000 jobber.
Så hvordan kan Norge styrke innovasjonskraften på samme måte? Hvordan kan vi rette oss inn mot sirkulærøkonomien og øke eksporten, i tillegg til verdiskapningen?
Dette er noen av spørsmålene Patentstyrets konferanse Innovasjonskraft 2019 tar for seg.
«Polder-modellen»
En av de som holder innlegg på Patentstyrets INNOVASJONSKRAFT 2019 konferanse onsdag den 3. april er Nederlands ambassadør Tom van Oorschot. Han vil dele historien om hvordan Nederland har gått i bresjen for sirkulær økonomi.
− Nederland er et veldig tett befolket land med minimale naturlige ressurser. Vi importerer 68 % av råmaterialer. Derfor ser regjerningen på sirkulær økonomi som et veldig viktig verktøy for å møte utfordringene. I tillegg ser vi også de økonomiske fordelene, forklarer van Oorschot.
Han forklarer at strategien som regjeringen lanserte i 2016, og samarbeidet det førte til, var en viktig årsak til at snuoperasjonen fungerte spesielt bra i Nederland.
− Et slikt samarbeid er typisk nederlandsk. Ved å involvere alle, føler alle et eierskap og ønsker å delta. Vi kaller det «Polder−modellen», forteller van Oorschot.
Men Oorschot innrømmer også at dette ikke er noe helt nytt, og at snupoerasjonen har vist at mange elementer allerede var på plass.
− Mange tror at sirkulær økonomi (SE) er noe nytt og innovativt, men det stemmer ikke. Tenk på alle bilverksted, biblioteker og bruktbutikker. De er en så naturlig del av økonomien vår at vi ikke innser at slike virksomheter er kjernen av hva SE handler om, forklarer han.
Han legger til at det viktigste for dem har vært å sette ulike aktører sammen, gjerne aktører som tidligere ikke har snakket sammen, og få til samarbeid om felles mål.
− For å overvinne noen av barrierene, slik som å utnytte avfall fra en virksomhet som råmateriale for en annen, har vi skapt helt nye samarbeidskonstellasjoner. I tillegg har både virksomhetene og regjeringen samarbeidet godt for å endre regler og forskrifter.
Må endre forbrukerens tankegang
Men selv om Nederland fremstår som suksessnasjon innenfor SE, mener van Oorschot at det fremdeles er en vei å gå for å nå målene, og han påpeker at det er mye som fremdeles må endres.
− For å få lån, må et selskap vise til konkrete verdier, men dette er selvsagt krevende når et selskap bare leier produkter og ikke selger de. Disse nye forretningsmodellene kan møte problemer med å tiltrekke investorer, forklarer han. Derfor mener han at det må nye regelverk inn for å hjelpe på veien videre.
Men mest av alt mener van Oorschot at vi må tenke på oss selv som forbrukere.
− Vi liker bare nye ting! For mange av oss gir nye ting en følelse av status og brukte produkter har ikke samme image, forteller han og legger til at forbrukerne pleier å være mindre forsiktige med leide produkter enn de er med produkter de selv eier. Derfor kan levetiden til disse leieprodukter være mye kortere enn i lineær økonomi.
Spørsmålet ligger i luften; Kan vi i Norge få til dette?
− Endringer i regler og folks oppførsel kan ikke realiseres ved å trykke på en knapp. Det krever bevisst jobbing med både kultur, normer og verdier. Positiv endring innebærer politiske prioriteringer og utvidet støtte til gode sirkulære løsninger, sier van Oorschot. Han legger til at strukturen de har satt opp i Nederland, har vist seg å være svært verdifull for å oppmuntre denne prosessen.
Van Oorschot tror Norge kan lære av hva Nederland har gjort.
− SE føles så nytt, så alle må på en måte finne opp hjulet. Likevel, vi kan og bør definitivt lære av hverandre, og derfor setter jeg pris på å kunne dele våre erfaringer på konferansen med et norsk publikum, forteller han.
Nytenkende startups
Van Oorschot mener det yrende startupmiljøet i Norge kan gi oss en fordel.
− Mange startups ser sirkulære løsninger som en god og lønnsom forretningsmodell. Et eksempel er Fairphone: en modulær mobiltelefon med komponenter du kan bytte når de er ødelagte, i stedet for å måtte kaste hele mobilen. Et annet eksempel på nyskapende teknologi er sykkelstier laget av resirkulert plast og innovative delingsplattformer som grønne biler. I Nederland har vi også delingsplattformer for eksempel for vaskemaskiner. Kort oppsummert, det kryr av gode eksempler som erstatter “eierskap” med “bruk”. Slikt fører til høyere effektivitet og større grad av gjenbruk.
For ambassadøren er det bare en vei å gå – FREMOVER!
Denne uka var det nøyaktig tre tiår siden World Wide Web så dagens lys, og det første året var alle smartingene på CERN bortsett fra Sir Tim overbevist om at det hele var nok en hodeløs ide uten praktisk nytteverdi. Kanskje verdt å huske på neste gang du dreper en ide’. Noen ganger bærer de uferdige innspillene i seg kimen til noe stort, noe som kan endre verden på positivt vis. De tre bokstavene WWW og teknologien bak har slik vi ser det gjort mer for å skape økt forståelse og bryte ned grenser enn noe annet enkeltgrep de siste 30 år. Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne, – tiden er inne for å gi Sir Tim Berners LeeNobels fredspris.
La oss ta av våre norske luer i en hyllest og varm takk til professoren som for 30 år siden var villig til å prioritere fellesskapets beste, i stedet for å konkurrere med Bill Gates og Jeff Bezos om tittelen verdens rikeste mann.
Vi tar også av oss nisselua for de to norske karene som hoppet i isvannet i Finland, – og pitchet så bra at de vant hele Polar Bear Pitching konkurransen. KUDOS! Arne-Morten Willumsen og Lasse Brurok tok hjem med seieren i konkurransen der man må pitche selskapet mens man står i isvannet. Deres ide Bookis.com – er i bunn og grunn en nettplattform hvor man kan kjøpe og selge brukte og nye bøker. Vi gjetter på at gutta etter pitchen nøt den påfølgende obligatoriske finske saunaen!
Hvis du synes ideen minner om et amerikansk selskap med navn fra en søramerikansk elv er du ikke alene, – og visstnok dukket ideen opp da gründerne besøkte Seattle, Amazon’s hjemby. Kanskje ikke alle ideer må være så fordømt originale for å lykkes? Du kan lese om konkurransen i de finske sjøer og saunaer her. https://www.innomag.no/norsk-pitch-seier-i-israken-i-finland/
Ukas store snakkis blant endringsagenter er nok NSB ledelsens beslutning om å skrote NSB i bytte mot Vy. Til og med Stortingspolitikerne i AP og Rødt hev seg på saken og ønsket å utsette navnebyttet. Noen av dem mente navnebyttet er 280 millioner ut av togvinduet og mange mener de to bokstavene representerer nok en hodeløs ide. VG’s lesere ga det nye navnet terningkast 1. Vi tror misnøyen roer seg fort og vil i stedet gratulere selskapet med å ha funnet et kort, konsist og norsk ord som peker fremover. Godt å se at det fortsatt er mulig å komme opp med korte norske navn, selv om navnet er så kort at det faktisk må forlenges for å følge norsk lov. Vi håper de nye nordiske vyene bidrar til gode innovative løsninger som kommer kundene til gode i tiden fremover, men oppfordrer likevel til å fikse de hyppige signalfeilene på Oslo S først…
Internasjonalt er konferansefestivalen South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas ukas store event. Her er det heller ingen mangel på vyer! Med over 2100 ulike foredrag og debatter, i tillegg til like mange konserter og 450 filmvisninger er det hele et slags organisert kaos. Vi mistenker deltagerne for å ønske seg et par iskalde finske kulper slik at poengene kommer frem raskere og mer effektivt. Vi er ikke selv til stede, men blant de innovative høydepunktene våre kilder peker på sies å være 6 AI-roboter som i Boyband stil synger og danser. Kanskje de ikke er programmert til å huske Backstreet Boys?
Elon Musk og Tesla lanserte i natt også sin nye modell, en SUV med det korte navnet Y. Ingen tvil om at korte navn er i vinden denne uka. Bilen har intet tradisjonelt dashboard, en megastor betjeningsskjerm og rekkevidde i massevis. Vi tipper mange av også denne modellen vil bli å finne på norske veier i årene fremover.
Ukas tankeleder Rune Byremo setter ting på spissen, – og stiller spørsmålet om vi i perioder har bygget opp virkemiddelapparatet på en måte der mange gikk over fra å være gründere til å bli veiledere for gründere fordi det var bedre betalt. I Norge brukes mange milliarder til innovasjon og gründervirksomhet hvert år. Hvilken effekt har dette, utover det opplagte? Kronikkene til Rune er godt skrevet, en smule provoserende og du finner den siste her. https://www.innomag.no/ukens-tankeleder-ny-kronikk-av-rune-byremo/
Midtveis i mars er det jo egentlig på tide å peke på sikre vårtegn, men med 30 centimeter nysnø er det krevende. Vi får i stedet glede oss over at mens dagene blir lengre, blir de viktige ordene kortere, fra SxSW, via www og vy til Y.
Ukas innovasjonsblomst sendes gutta i Bookis, tipper de ikke ønsker is i drinkene på en stund.
Avslutningsvis ønsker vi alle våre lesere en riktig god helg!
Da gir vi ordet til ordfører Oksnes; «Hjertelig velkommen til åpningen av denne flotte kunnskapsparken. Et veksthus for nyskapning og innovasjon… husk kun 2 rægesmørbrød til hver»
På 2000 tallet økte antall kunnskapsparker og næringshager betydelig over store deler av landet. Noen innfridde sine visjoner og var energiske, kreative og skapte gode arbeidsvilkår for nyetablerere. Andre kunnskapsparker og næringshager ble i praksis bare gårdeiere med en felles logo over hovedinngangen. Millioner var optimistisk investert i bygg og organisering, og visjonene var store. Få institusjoner var mer politisk innovative enn en «Kunnskapspark» for et par år tilbake. Der skulle akademia møte næringslivet og næringslivet skulle møte seg selv – dette måtte bare blomstre.
Vilje var det mye av. Og smørbrød likeså.
Som en hekkbølge til denne “optimismen” kom også hæren av veiledere, rådgivere, konsulenter og små selskaper som skulle bistå med forretningsplan, synergier, søknader og styrearbeid. Mange av dem sterkt subsidiert av offentlige budsjetter. Direkte og indirekte.
En grunder trenger veiledning, selvsagt. Mye veiledning. Da er det flott at det offentlige stiller opp. De stilte i perioder opp så mye at mange gikk til og med over fra å være gründere til å bli veiledere for gründere. Det var bedre betalt. I Norge brukes flere milliarder til innovasjon og gründervirksomhet hvert år. Hvilken effekt har dette, utover det opplagte ?
Det har iallfall kommet en ny reaksjon i markedet de siste årene, som har vokst betydelig. Både internasjonalt og her i Norge.
I dag samles man om begrepet «Start-Ups». Gründere har fått litt mer glamour over seg. Det skal «pitches», det skal lages «investor decks og mockups». Man kan melde seg på «speed date» med et VC selskap, som visstnok kjenner noen som kjenner noen i Google..?!
Det kommer VIP folk fra hele verden, og man spiser ting i pausene ingen kan navnet på. Tilretteleggerne er ikke lenger kommuner, det er både ideelle og kommersielle aktører. I Norge hører man om aktører som Nordea, DNB, Telenor, Telia og mange flere som profilerer seg som gründernes beste venn. Til og med et av de største konsulenthusene lover både store penger og gratis rådgiving til den beste ideen.
Oslo Innovation Week er også blitt en stor hit. Der blant annet Oslo by og Innovasjon Norge er sentrale.
I utlandet er slike møteplasser kommet lengre. Til og med det tyske postvesen og de tyske jernbaner er nå tungt involvert i Europeisk gründerskap. De ser at deres egen fremtid er avhengig av å korte ned avstanden mellom «problemløser og problemeier». De er ikke opptatt av gründere, de er opptatt å løse sine store utfordringer på digitalisering. Dette løser de ved å “bøye seg ned” til de små energiske og kreative en- og tomannsselskapene i Europa, å gi dem en fair sjans til å bevise sine evner. Genialt, lærerikt og kanskje den beste synergimodellen som finnes i arbeidslivet?
Som mye annet startet dette start-up fenomenet på den amerikanske vestkysten og har spredt seg til store deler av Europa. En av de virkelig store aktørene er organisasjonen Plug and Play. I Norden har vi Slush som er en finsk variant som nå regnes som en av de største aktørene i verden ! Plug and Play og Slush har ulik innretning og form, men det sirkler rundt samme ide.
Googlet du Start-Up for 5 år siden fikk du 20-30 treff på bleier og diverse slankeutstyr. Googler du Start-Up nå får du over en halv milliard treff! Prøv. Treffene handler ikke om bleier eller om slankeutstyr. De handler om alle de aktørene som ser både samfunnsnytten og «big business» i å trekke oppmerksomheten til de beste gründerne. Senere kan de sortere dem, så istandsette dem, for så å investere dersom de riktige premissene innfris.
Dette Start-Up fenomenet har ikke tatt fart fordi gründere nå trenger mer midler for å komme videre, det behovet har de alltid hatt. Det er nok mer fordi en del investorer først nå ser at de store industrielle eventyrene i fremtiden vel så godt kan komme fra et lavmælt introvert miljø på to unge menn/kvinner i et kjellerkontor, og ikke bare fra et stort selskap med egen R&D avdeling på 100 personer.
Innen en rekke sektorer har vi utfordringer enten det gjelder miljø, energi, mat, vann eller sikkerhet. Gjør vi mer av det samme som vi har gjort før kommer vi ingen vei. Eller som det finske Start-Up fenomenet Slush sier det: NOTHING NORMAL EVER CHANGED A DAMN THING. Originale mennesker tenker ofte originale tanker. Konforme mennesker tenker ofte….riktig.
Investorer snur seg nå i tusentall mot den tause delen av næringslivet og lager nye arenaer. Med god mat, underholdende speakere, direktører som kaster dressen, kuul musikk og lave skuldre. Et nytt og mer dynamisk treffsted der talent og erfaring treffes på nytt.
Dette er kanskje også i kontrast til de mer konvensjonelle investorløpene som ofte har vært innrettet mot en veltalende og homogen prosjektgruppe av akademikere, som typisk har lag bak seg et fullfinansiert 5 års FOU arbeid, så revidert ideen inn i en prikkfri forretningsplan og til slutt forankret potensialet i et lokalt industrielt samarbeid.
Flott at det er plass til begge dimensjoner. Mangfold er bra. Bånn gass fremover!
Kronikken er levert av Rune Byremo, og vi applauderer gode skribenter som engasjerer seg – send gjerne inn du også 🙂
Sir Tim Berners Lee på talerstolen i Oslo med InnoMag's redaktør i bakgrunnen
Foto; InnoMag
Internett og WWW er så integrert i det meste vi gjør at vi knapt kan huske at vi var det foruten. Rart å tenke på at denne uken var det 30 år siden frøet ble sådd.
12. mars 1989 sendte CERN-forsker Tim Berners-Lee ut et rundskriv med den drepende kjedelige tittelen «Information Management: A Proposal».
Først da det ble sendt rundt på nytt i mai året etter, var det noen som reagerte. Berners-Lee fikk aller nådigst litt penger til å jobbe med et hypertekst-system, en teknologi som lenker tekster og dokumenter med klikk-kommandoer.
Internkommunikasjon for fysikere
Målet var å utvikle et system som gjorde at fysikerne på CERN (The European Organization for Nuclear Research) kunne kommunisere bedre.
Høsten 1990 fikk prosjektet navnet World Wide Web (WWW). Berners-Lee hadde i denne fasen bare hjelp av to studenter, Nicola Pellow og Bernd Pollermann.
6. august 1991 ble den første nettsiden, laget av Berners-Lee og hans team, publisert på http://info.cern.ch/. Den lå på Berners-Lees egen datamaskin, men var tilgjengelig for alle.
Nettsiden inneholdt en forklaring på hva WWW var, et web-bibliotek og informasjon om hvordan man kunne skaffe seg en nettleser, en web-server og lignende. I arbeidet brukte han Usenet, som var en tidlig diskusjonsplattform på nettet.
Man begynte da å ane at dette kunne bli interessant for andre enn fysikere. Men ennå var det et godt stykke fram til verdensherredømme for WWW.
– Ikke «top dog»
– På den tiden var det flere grupper med mye mer penger som jobbet med hypertekst-løsninger. Berners-Lee var bare én av mange i feltet, han var på ingen måte «the top dog», sier Gisle Hannemyr, forsker og universitetslektor ved UiOs Institutt for informatikk.
Hannemyr var selv en av internettinnovatørene i Norge. Høsten 1991 innkalte Kjell Øystein Arisland 15 andre IT-profiler ved UiO og Norsk Regnesentral til en samling på et anonymt grupperom i det som nå heter Kristen Nygaards hus på Blindern.
Pepperoni og entrepenørskap
Hannemyr, som var blant de inviterte, fikk oppdraget med å bestille pizza. Det oppdraget fikk han ikke igjen.
– Det ble klaget på at det var for mye pizza med pepperoni og ingen vegetar. Men det er jo pepperoni som er best, humrer Hannemyr, som bedyrer at bortsett fra det, var det en fin samtale på møtet.
– Det var bred enighet om at verden var moden for et internettselskap, sier han til Titan.uio.no.
Selskapet Oslonett ble født, og de 16 utvalgte gikk inn som eiere. Blant tjenestene Oslonett ville levere, var e-post, spredning av informasjon via databaser, tilgang på fri programvare og nyhetsgrupper samt konsulenttjenester. Næringsliv, offentlig sektor og privatpersoner med egen PC var tenkt som kunder.
Byggeklossene var på plass
Grunnstrukturen for internett har røtter tilbake til 1960-tallet og kom til Norge i 1973.
Før den tid var det slik at IBM-maskiner bare kunne kommunisere med IBM-maskiner, HP-maskiner bare med HP-maskiner og så videre.
Men de opprinnelige internettjenestene var for kompliserte for vanlige folk. Derfor ble det i mange år stort sett bare brukt av universiteter, det amerikanske forsvaret og noen andre institusjoner.
Først med Berners-Lees World Wide Web ble internett interessant og overkommelig for folk flest å bruke.
Vi kan takke denne mannen for at vi alle har fri og enkel tilgang til Internett. Nå kjemper Tim Berners-Lee for at Internett og WWW skal komme ut av «30-årskrisen». Foto: Paul Clarke/ Wikimedia Commons/CC BY 4.0
– Berners-Lee ville ha åpent internett
Med WWW-teknologi ble det mulig å søke etter informasjon og navigere mellom ulike dokumenter ved enkle klikk-kommandoer.
WWW ble raskt sentralt i Oslonetts tjenester. Noe som blant annet førte til at Oslonett publiserte Norges første kommersielle webserver i 1993.
– Hva var det som gjorde at WWW vant fram som den ledende teknologien, selv om det ikke var en top dog?
– Årsaken er rett og slett at Berners-Lee ville at dette skulle være fri programvare med åpen kildekode. Han og assistentene hans delte alt med alle på nettet, sier Hannemyr, som påpeker at dette skapte stor entusiasme blant utviklere og brukere som videreutviklet WWW slik at kvaliteten økte.
– Hadde ikke Berners-Lee hatt disse idealistiske tankene, hadde nok internett blitt et lukket system styrt av stater og/eller av kommersielle aktører som så seg tjent med lukkede løsninger de kunne tjene penger på.
La ut resultater fra Lillehammer-OL
WWW-tjenesten lå i bunn da Oslonett under OL på Lillehammer i 1994 fortløpende la ut resultater på nett.
Det var en verdenssensasjon, og resultatene ble publisert over hele kloden. Etterspørselen etter live-data var så stor at serveren gikk ned og man måtte ty til nødløsninger for å få dataene fraktet over kabel til USA. Resultatlistene ble automatisk oversatt til engelsk.
– Det gikk litt fort i svingene, og feil oppsto. Blant annet førte det til at en av medaljevinnerne i alpint ble hetende Kjetil Second Aamodt, smiler Hannemyr.
Året etter lanserte Oslonett søkemotoren Kvasir. Senere samme år ble selskapet kjøpt av Schibsted. Siden ble det slått samme med Telenors Internettsatsing Scandinavia Online (SOL). Oslonett var historie, noe som illustreres godt ved at deres gamle nettsider i 2014 ble innlemmet i Norges dokumentarv, som det første digitale dokument noensinne.
Nettets problematiske sider
Siden 90-tallet har vi hatt tilgang til et fritt og åpent nett, ikke lukket inne av bedrifter eller stater. Og antall nettbrukere har økt år for år. I dag har omtrent halvparten av jordas befolkning tilgang til nettet.
Nærmest et paradis, eller kanskje ikke helt. Flere har gjennom årene forsøkt å lukke deler av nettet, med vekslende hell. Friheten har også gjort at det er fritt frem for dem med onde hensikter.
Hannemyr er bekymret for det frie nettets fremtid. Ikke minst på grunn av det stadig økende problemet med falske nyheter, som spres i stor stil på sosiale medier.
– «Falske nyheter» kan ha bidratt til Brexit og at Trump vant presidentvalget i USA. Det kan synes som om russerne på den måten, med lasernøyaktighet, greide å mobilisere vippestater til Trumps fordel – med eller uten hans vitende, sier Hannemyr.
Han poengterer at unge i dag tilegner seg kunnskap på en helt annen måte enn før.
– De lærer om verden via Instagram, Google og lignende kanaler, og i mindre grad gjennom tradisjonelle, brede medier som Aftenposten og NRK, sier Hannemyr, som påpeker at det han mener er mindre etterrettelige kilder og medier – som Breitbart News og resett.no – raskt blir viktige.
Samtidig er det slik at man på nett ofte blir tilbudt mer av det man har lest, sett eller søkt etter på nett.
Frykter siloer
– Det dannes siloer, fellesskap der man bare lytter til mennesker med de samme synspunktene som en selv. Alternative stemmer og gode analyser som kan utfordre og konfrontere, velges bort uten at du merker det. Denne utvikling er meget betenkelig, og det er et alvorlig angrep på demokratiet.
Hannemyr mener derfor det er svært viktig å beskytte den frie presse. For dør seriøse medier, er det fritt fram. Ikke minst er han opptatt av at det skal være mulig for medier og andre opphavsmenn å tjene penger på sine åndsverk på nett.
– Heldigvis finnes positive trender, blant annet har EUs opphavsrettsdirektiv stor betydning, sier Hannemyr, som også trekker fram GDPR, EUs personvernregime, som et positivt trekk.
– EU er opptatt av å beskytte den enkeltes privatliv og hindre for eksempel at det strømmes filmer hvor det begås overgrep mot barn. Dessverre er ikke USA og asiatiske land særlig opptatt av personvern.
Hannemyr mener det fortsatt er viktig å beholde friheten på nettet, men kan vanskelig se for seg at internett bør være totalt uregulert i framtiden.
– Internett og WWW har tilført verden mye og har vært en revolusjon for informasjonsflyt. Men nå er det på tide å evaluere de negative aspektene og finne løsninger, kanskje blant annet gjennom en skattlegging av bruken.
Berners-Lee med kontrakt for nettet
WWW-oppfinneren selv, Berners-Lee, er også svært opptatt av disse spørsmålene. Han har blåst i gang en global kampanje for å redde nettet fra de ødeleggende effektene.
– I mange år hadde vi en følelse av at de fantastiske tingene på nettet skulle dominere og vi ville få en verden med mindre konflikt, mer forståelse, bedre vitenskap og demokrati, sier Berners-Lee i et intervju med The Guardian.
Han påpeker at folk er blitt desillusjonert av det de ser og opplever av misbruk, fordommer, polarisering og spredning av falske nyheter på nett.
Nå oppfordrer han regjeringer, selskaper og enkeltpersoner til å støtte en ny «Contract for the web» som tar sikte på å beskytte folks rettigheter, personvern og frihet på nett.
– Dette er en kontrakt som skal tjene menneskeheten og arbeide for vitenskap, kunnskap og demokrati, uttaler han.
Et stort antall bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner har signert kontrakten, som publiseres av Berners-Lee’s World Wide Web Foundation og fremmes gjennom kampanjen #ForTheWeb.
De som undertegner kontrakten, forplikter seg til å gjøre internett rimelig og tilgjengelig for alle. Samtidig skal de respektere forbrukerens personvern og støtte utvikling av teknologier som setter mennesker først.
Men det er nok av utfordringer. Flere som har signert kontrakten, har allerede brutt prinsippene. For eksempel lekkasjer om Facebook-brukere i forbindelse med Cambridge Analytica-skandalen, og Google som angivelig utvikler en sensurert søkemotor for det kinesiske markedet.
Står opp om morgenen
Engelskmannen Berners-Lee har fått mange utmerkelser for sin oppfinnelse, og i 2004 ble han adlet i hjemlandet og kan titulere seg «Sir». Men han er beskjeden på egne vegne.
Da Aftenposten i 2012 spurte ham hvordan det føltes å ha skapt en av de viktigste oppfinnelsene det siste århundret, svarte han;
– Jeg er som alle andre, det er ikke noe spesielt med meg. Jeg står opp om morgenen og jobber med det jeg tror på. For meg er det å kjempe for et fritt og åpent internett.
Nå kjemper han for at det også skal være «safe» – sikkert og trygt.
InnoMag informerer om at saken er hentet fra en pressemelding fra NTB
Det var norske Bookis som i går vant Polar Bear Pitching 2019 konkurransen der pitchingen måtte gjøres fra isråken.
Det er ikke bare i skisporet Norge gjør det bra, også norske gründere vinner!
Fra Finland får vi nyheten om at norske Bookis kommer hjem med hovedgevinsten på 10 000 euro. De var ikke lengst i isvannet, men hadde den beste salgspitchen.
Laget som holdt ut lengst var Doerz med hele 4, 49 minutter, – og de var visstnok i live da de til slutt kom seg ut av isvannet.
Vi gratulerer Arne-Morten Willumsen og Lasse Brurok, de to norske gründerne som møtte hverandre på Hærens befalsskole i 2008. Deres ide Bookis.com – er i bunn og grunn en nettplattform hvor man kan kjøpe og selge brukte og nye bøker. En viktig målgruppe er studenter.
Finske Simlab IT kom på andre plass, med en plattform som skaper virtuelle miljøer for utdanningsformål. VideoCV tok tredjeplassen med en løsning som analyserer video CV’er for arbeidsgivere.
Det var i år sjette gangen Polar Bear Pitching konkurransen ble avholdt, og det er fortsatt mulig å melde seg på til neste års konkurranse…
Fra venstre: Trude Movig, Øystein Bredal-Thorsen og Thomas Brekke. Foto: Gudbrand Teigen
Horten kommune har utfordret ingeniørstudenter ved byens hjemlige Campus Vestfold til å komme opp med ideer og forretningsmodeller. Med Veksthuset i Strandpromenaden som arena presenterte 7 studentgrupper sine forslag.
– For å realisere vår ambisjon om å være en foregangskommune i kampen mot plastforurensing, vil vi mobilisere lokale krefter. Da er Campus Vestfold høyt oppe på listen. Innovasjon, klima og miljø er fellesnevner for universitetet og kommunen. Studenter er både oppdatert på viten og stiller med et åpent sinn. Derfor har vi utfordret nettopp dem til å foreslå løsninger, sier Trude Movig som er leder for Enhet for kommuneutvikling i Horten kommune.
Fra Universitetet i Sør-Øst Norge (USN) sin Campus Vestfold, eller Bakkenteigen på folkemunne, møter vi Thomas Brekke fra fakultetet Handelshøyskolen og Einar Halvorsen, leder av Institutt for mikrosystemer. De har tatt kommunens utfordring på alvor. Sammen med Movig fra kommunen og Øystein Bredal-Thorsen, leder av Veksthuset Horten ønsker Brekke oss velkommen til presentasjon av studentenes case-oppgaver.
– Hele 42 studenter i 2. studieår på veg til bachelor i ingeniørfag har involvert seg i oppgaven. Studentene har organiserte seg i sju grupper som presenterer hver sine caser her i Veksthuset i dag, sier Brekke entusiastisk.
Bygger bro mellom studenter og etablert næringsliv
Gamle Redningsmuseet i Strandpromenaden er nylig renovert fra nærmest å være en ruin til å framstå i sjarmerende, rustikk stil. Havneparken er nå et naturlige stedsvalg for å presentere nyskapende ideer for hvordan kommunen skal bli plastfri, er arrangørene enige om.
– Veksthuset Horten er byens ferske arena for iverksettere, folk som vil ta grep og gjøre en forskjell, presiserer Bredal-Thorsen på vegne av vertskapet.
Studentene fikk torsdag 7. mars presentere sine ideer for et fagpanel der Movig og Bredal-Thorsen ble supplert av Gudbrand Teigen fra InnoBørs. Tiltaket er et samarbeid mellom USN, Horten Kommune, Publicom Scene, Stopp Kaffebar og Veksthuset Horten. Ideene skal bidra til å hindre forurensing, effektivisere resirkulering av avfall og øke ressursgjenvinningen. Studentene skildret ideenes bærekraftighet gjennom tekniske, miljømessige og økonomiske sider av sine forslag.
– For meg er det ekstra hyggelig å ønske ingeniørstudenter velkommen til dagens pitche-event her i Veksthuset. Ikke bare er plastfri kommune et viktig, framtidsretta og spennende emne. Som 64-åring er det nemlig utrolig viktig å samarbeide med 22-åringer, erkjenner Bredal-Thorsen.
Sju forslag pitches
Gruppe 1. Umbrella Corporation:
John Inge Erlandsen fra Umbrella Corporation – kildesortering som sosialt ansvar. Foto: Gudbrand Teigen
John Inge Erlandsen, Hans-Petter Lund Jørgensen , Marianne Sandnes Indergård, Espen Lien Pedersen, Andreas Røed Vikøren, Alexander Øverland og Stian Vaage har teamet opp i Umbrella Corporation. De tar for seg plastsortering som et tiltak med sosial profil. Arbeidsplassene i kommunen vil ha en kildesorteringsansvarlig som et arbeidsretta tiltak (litt “social startup”). Derav skal kildesorteringsgraden øke. Studentene vil bidra til effekt i form av både sysselsetting og kompetanseutvikling.
Gruppe 2. Sykkelbyen Horten:
Sykkelbyen Horten lover økt framkommelighet og færre ulemper ved å erstatte bilen. Foto: Gudbrand Teigen
Vil sørge for at kommunens hjemmesykepleiere ved hjelp av sykkel kan forsere bilkøer med null karbonavtrykk. Utreder hvordan ulemper på vinterføre, manglende bagasjeplass etc. kan elimineres.
Gruppe 3. Bolster:
Bolster. Foto: Gudbrand Teigen
Bolster foreslår nye logistikkformer med dispensere for å eliminere plastemballasje og derved redusere produksjonen av plastartikler.
Gruppe 4. Voks-ormer:
Voksormer. Foto: Gudbrand Teigen
Biologisk nedbryting av plast ved bruk av larver som kan spise og fordøye plast på samme måte som de spiser og fordøyer bivoks i naturen. Larvene kan igjen brukes til for eksempel dyrefôr.
Gruppe 5. Tech Army:
Tommy Olsen og Kristoffer Thorsen fra Tech Army presenterer “smartpose med bonus”. Foto: Gudbrand Teigen
I team Tech Army deltar Tommy Olsen, Kristoffer Thorsen, Svenn Rage, Espen Trydal, Lars Rustand og Johan Holt-Nilsen. De introduserer handlenett-bonus mot bruk av “smartpose”. Initiativet skjer i samarbeid med detaljistkjedene. Gjenbruk av Tech Armys poser registreres via innebygget chip ved hver butikkhandel du benytter den til.
Gruppe 6. PlastPant AS:
Team panteautomat. Foto: Gudbrand Teigen
Eirik Aas, Gunnar Rødfoss, Kim Hakam Alani Fevang, Kristoffer Tveite, Robin Elias Ruud og Vetle Langseth lanserer PlastPant AS. De vil effektivisere sorteringen og gi plastavfallet verdi. Panteautomater som kan gjenkjenne plast vil bli utstasjonert og betale ut pant i forhold til levert mengde.
Gruppe 7. Nøkkelmarkert plastposer:
Vil markere plastartikler med «nøkkelmerke» som gjør det mulig å vite kvaliteten på resirkulerte artikler som ledd i optimal forberedelse av ressursgjenvinning.
Fra venstre: Maren Berge Vik, 657-ambassadør i Deloitte, Cecilia Flatum, Partner i Deloitte, Kirsten McLoud, Head of Corporate Partnerships i 657, Karine Storaker Braaten, Director i Deloitte og byråleder for Deloitte Digital Norge, Camilla Watz Johannessen, CEO i 657, og Janne Bolstad, 657-ambassadør i Deloitte
Med mål om å akselerere innovasjonssatsingen har Deloitte valgt å utvide samarbeidet med 657 Oslo. Selskapet er en av verdens største leverandører av profesjonelle tjenester med nesten en kvart million ansatte i over 150 land.
657 Oslo er på sin side Norges største kontorfellesskap for kreative entreprenører med sine 220 kreative medarbeidere fra 85 selskaper. De ble kåret til Nordens beste «coworking space» av Nordic Startup Awards i 2018.
Vil ta større risiko
Sammen med tankesmien Center for the Edge (C4E) utvikler Deloitte ny forskning, nye tilnærminger til business transformasjon, og er sparringspartner for styrer og CEOs verden over.
Deloitte ønsker nå å styrke seg lokalt, og da er en investering i et partnerskap med et miljø som 657 Oslo viktig, sier Frode Strand Nilsen i Deloitte. Målet er å inspirere og fremme nye ideer og løsninger, både for kundene og internt i Deloitte.
– Vi skal mer ut av vår komfortsone, ta større risiko og inkludere fra kreative problemløsere i vårt arbeid. 657 er et litt annerledes, mangfoldig miljø som vi kan invitere våre kunder til. Sammen får vi tilgang til kreative eksperter som kan legge til rette for workshops med, eller for oss, legger Cecilia Flatum, partner i Deloitte Norge til.
– Det beste er nok at vi kommer tettere på startup-miljøet, slik at vi kan lære og legge til rette for etablering av egne startins i Deloitte. I tillegg gir 657 Deloitte-medarbeidere både et annet sted å jobbe fra og mulighet til å bli inspirert av deres events og faglige arrangementer, fortsetter Flatum.
Gir muligheter for gründerne
657 Oslo opplever på sin side et økende behov fra etablert næringsliv til å knytte seg til gründerhuber og kompetansehus. De har derfor ansatt Kirsten McLoud i stillingen som Head of Corporate Partnerships – nettopp for å hjelpe selskaper som Deloitte med å innovere og tilrettelegge for fruktbare samarbeid mellom store selskaper og gründerne på huset.
– Enkelt sagt tenker nok vi, som entreprenører selv, litt annerledes enn andre aktører. Her på 657 mener vi at samarbeid er den nye konkurransen og den eneste veien fremover, sier Camilla Watz Johannessen, CEO hos 657 Oslo.
– Vårt community er interessert i å lære fra Deloitte, og nå gir vi coworkerne muligheten til å jobbe med eller pitche sine selskaper til dem, som igjen kan gi uante utfall. Vi er glade for å samarbeide med Deloitte og å kunne skape muligheter for både gründere og etablert næringsliv, fortsetter hun.
– Vi opplever at Deloitte er utrolig ivrige etter å fornye seg, lære og tenke nytt. Det liker vi! avslutter hun.
Mens snøen laver ned over Oslo og tre glade barn lager snøengler utenfor kontorvinduet er det bare å konstatere at våren sliter med å slå gjennom. Likevel, det er i hvert fall tre vårtegn å finne trøst i denne uken.
Et vårtegn like sikkert som den første hesthov er partienes landsmøter. Først ut i lokalvalg-året er Venstre, som på flere meningsmålinger sliter til tross for at partiet fremstår som gründerenes og SMB bedriftenes frontkjempere. Partilederen som viser tydelige tegn på slitasjeskader byr denne helgen opp til årsmøtedans, – og gjør det utrolig nok i Hell. Det er bare å lene seg tilbake i påvente av ordspillene som skarpskodde kronikører og kommentatorer vil strø om seg.
Verre er det å oppleve at Norges eldste parti med mange flotte politiske profiler for tiden selger sine saker svært dårlig, – lærdommen for våre lesere ligger i at selv gode produkter og god politikk må selges. Veien til positive tall er IKKE asfaltert, den må kvistes og ryddes og selges inn på ethvert gatehjørne. Hvorfor partiet som kanskje har den beste næringslivspolitikken prioriterte å få kultur og undervisningsministeren, i stedet for å går for næringsministerposisjonen sliter vi med å forstå. De hadde muligheten til å vise tusenvis av næringslivsledere, endringsagenter og entreprenører at Venstre står på deres side… Det kan virke som om partilederen glemte dette i iveren etter å få dele ut milde kulturgaver.
Engler i sneen har sitt eget liv de synger om vintern men når våren kommer visner de engler i sneen har sin egen sang de synger at alt som lever her og nå tar slutt engang engler i sneen lager sang av vind de synger for hvem som helst som åpner seg og tar dem inn engler i sneen synger uten kor og når våren kommer går de uten svik og uten spor
Fra Engler i sneen med Jonas Fjeld & Lynni Treekrem
Vår konklusjonen; Venstre bør vernes, men vi tror partilederen har gått ut på dato. Det krever god ledelse og en dose selvinnsikt å innse slikt. Det er med partiledere som med snøengler når våren kommer, de er sjelden verneverdige!
Det er også et vårtegn at den internasjonale kvinnedagen igjen står for tur. I år startet feiringen allerede den 6. mars i form av SHE konferansen. Med over 2500 deltagere, var Oslo Spektrum denne dagen en kakefoni av innlegg, mingling og arbeidsmøter fylt av inspirasjon, endringsvilje og positiv tro på fremtiden. Det er bare å rive av seg slipset for Heidi Aven, Camilla Sørum Hagen og alle de andre som står bak arrangementet. Vi overhørte to unge menn som mente at Kvinnedagen var gått ut på dato, men selv i et land der både statsministeren, finansministeren og Stortingspresidenten er kvinner er vi ikke i mål med FN’s bærekraftmål nummer 5. Derfor er det viktig å hilse SHE indeksen velkommen, du kan lese mer om den her;https://www.innomag.no/hvordan-star-det-til-med-kjonnsbalansen-her-er-norges-10-beste/
Både i Norge og internasjonalt er kvinner fortsatt underrepresentert i lederposisjoner. Dette til tross for at kvinners inntektsvekst og økte kjøpekraft faktisk utgjør en større maktfaktor i verdensøkonomien enn Kina og India til sammen. Likevel er det bare rundt 27 prosent av lederne i verden i dag som er kvinner. I følge ILO er dette et tall som har endret seg lite de siste 27 årene, selv om kvinnelige ledere ofte har høyere utdanning enn mannlige ledere. Det positive er at noen av de mest innovative selskapene har kommet lengst! Google ble for kort tid tilbake mildt sagt overrasket da de oppdaget at de hadde kjønnsmessig forskjellsbehandlet sine programmere. Det viste seg at kvinnene ble lønnet nesten 10% bedre enn sine mannlige kollegaer!
Det tredje vårtegnet er Holmenkollen Ski Festival! Nok en gang skal edle skimedaljer deles ut til verdige vinnere. De som går raskest har neppe tid til å lage verken hull i isen eller engler i sneen. Likevel, uansett resultater i skisporet i Nordmarka er min påstand at våre finske venner fremstår mer innovative enn oss. Mens vi nøyer oss med å gå rundt på ski arrangerer finnene sin årlige Polar Bear Pitch konkurranse der gründere på jakt etter penger må pitche ideen sin mens de svømmer rundt i et hull i isen. Konkurransen finner sted i Oulo i Finland i neste uke og har blitt en internasjonal mediabegivenhet. Som om det ikke er tøft nok å være gründer som det er!
Kanksje det skyldes at finnene er flinkere markedsførere? Først tok de julenissen, så prøvde de seg på nordlyset, og nå har de jaggu suksess med “våre” isbjørner. Hva om Trine Skei Grande leide inn en finsk markedsforfører, sammen kunne de kanskje skapt både engler i sneen og bedre opinionstall?
Problemet kan selvsagt også være at finnene blander sin gløgg feil, vi anbefaler følgende 90 sekunders video som avslører hemmeligheten bak en god finsk gløgg https://www.youtube.com/watch?v=8v1PxuRAShg
Ukas gratulasjon går til alle kvinner, uansett englefaktor. Kvinnedagen bør så absolutt feires, og vi er overbevist om at sterke kvinnelige egenskaper som kommunikasjon, empati og holistisk tenkning blir viktigere i årene fremover. Kan det være at vi er i ferd med å entre kvinnenes tidsalder?
Ukas innovasjonsblomst går til initiativtagerne og ildsjelene bak SHE konferansen, – vi gratulerer!
En rekke av Norges største virksomheter er med på målingen, som også presenteres nærmere på SHE Conference onsdag 6. mars i Oslo Spektrum, der 2 500 deltagere fra næringliv og offentlig sektor deltar. Konferansen er den største av sitt slag i Europa.
Det var Oslo Business Region (OBR) og SHE som presenterte SHE INDEX, en rangering av kjønnsbalanse i ledelsen som initiativtakerne ønsker skal bli en global indeks, under State of the City på Oslo Rådhus tirsdag.
Det var Schibsted, med Kristin Skogen Lund i spissen, som gikk til topps i årets rangering, med OBOS og DNB like etter.
– Målet er å akselerere endring ved å evaluere virksomheters kriterier for
kjønnsbalanse, rangere og skape innsikt til selskaper, investorer og media. Vi
oppmuntrer investorer til å holde et øye med kjønnsbalansen både i ledelsen og
blant medarbeiderne generelt. SHE Index sikter mot å skape fremskritt mot
kjønnsbalanse i næringslivet – transparent og sammenlignbart – på tvers av
sektorer, uttaler Heidi Aven, grunnlegger av SHE Index.
HVEM ER DE 10 BESTE?
Schibsted
2. OBOS BBL
3. DNB
4. Storebrand
5. Sparebanken Sogn og Fjordane
6. Vinmonopolet
7. Nordic Choice Hospitality Group
8. Grieg Seafood
9. KLP
10. Wallenius Wilhelmsen Logistics
HVA ER SHE INDEX?
SHE har utarbeidet en global Indeks som måler kjønnsbalanse i
virksomhetene. Microsoft med VP Gavriella Schuster og EYs Christin Børserud støtter
globalt, kommersielt, kapasitet og med teknisk plattform til SHE Index.
Du kan laste ned og lese hele rapporten her https://sheindex.no/report
OM SHE CONFERENCE
SHE Conference er et initiativ fra Heidi Aven. Som et alternativ til demonstrasjonstog på
kvinnedagen fokuserer de på å arbeide frem konkrete tiltak for å minske gapet mellom kjønn i ledende stillinger. Sjekk ut www.sheconference.no
I neste uke inviterer byggebranjen til et frokostmøte hvor de går sammen om å vise konkrete prosjekter der innovasjonen har gitt konkrete håndfaste resultater og verdi for kundene.
Gruppen er etablert som et grep fra RIF (Rådgivende Ingeniøres Forening) side for å styrke innovasjonskraften i hele byggebransjen, og på frokostmøtet den 13. mars har de plukket ut noen av de mest spennende prosjekter innenfor Smart Energi, Smarte bygg og Smart Samferdsel.
Tania Waage Leporowski, innovasjonsansvarlig i Multiconsult ASA sier i en kommentar at hun håper at ulike aktører i alle deler av Bygge- og anleggsverdikjeden, samt beslutningstakere vil finne veien for å kunne danne seg et bilde av hva som skjer på innovasjonsfronten.
Rådgiverne i RIF ønsker å bidra til å løfte bransjen samlet, slik at både innovasjonsevne og kvaliteten på leveransene øker. Som Tania sier det; – Det er mange prosjekter som er gode eksempler på at bransjen er flink til å ta i bruk nye metoder og verktøy, ikke minst på samhandlingsfronten. Det skjer mye spennende i byggebransjen om dagen!
Børsnoterte Multiconsult har lenge fokusert på ny energi, og de presenterer selv en nyskapende fryselager løsning, med kortreist energi som er høstet miljøvennlig, lagret effektivt og styrt av et innovativt styringssystem basert på kunstig intelligens.
Frokostmøtet er gratis, – og du kan melde deg på her; https://www.rif.no/frokostmote-innovasjonsprosjekter/
Dagligvarekjeden MENY gjør grep for å fremstå mer innovative og kliner til med å tilby larver til eventyrlystne nordmenn på jakt etter nye smaksopplevelser. Grovbrødet «Mjølmums» inneholder ca. 100 malte melbillelarver.
Bakehuset har utviklet Mjølmumsbrødet, som inneholder 2,1% tørkede og malte melbillelarver – tilsvarende ca. 100 larver i hvert brød. Larvene er dyrket frem på Larveriet på Voss. Grovbrødet vil, som en test, selges i 22 MENY-butikker i mars.
– Insekter kan bli en del av fremtidens mat i Norge, slik de allerede er i store deler av verden. Nå tester vi ut hvor mottakelig forbrukerne er gjennom å tilby larver i brød. Brødet smaker godt, man smaker ikke larvene. Og de er faktisk små superhelter, sier Kasbo.
Hun forteller at nyheter generelt har høy interesse hos mange av MENYs kunder, samtidig er hun klar på at insekter er vel prematurt for norske ganer.
– Vi skal være ledende på innovasjon, utvalg og trender og må derfor utfordre oss selv. Slik vi gjorde da vi lanserte kyllingfilet i 1992, salmalaks i 2005 og Norges første vegetar ferskvaredisk i 2016. Larver på menyen virker utenkelig for de fleste nå, men kanskje ikke om fem-ti år, i lys av de enorme klimautfordringene vi står overfor, sier Kasbo.
Små superhelter
Larveriet, som har dyrket melbillelarver siden 2016, har frem til nå kun solgt til mindre utsalgssteder, og kun som tørket snacks. Nå skal selskapet på Voss, som har bærekraft som drivkraft, nå bredere ut.
– Det er utrolig spennende at større aktører som Bakehuset og MENY tester ut larvene våre. I veldig mange land er larver helt vanlig å spise. For å ta vare på jordkloden og håndtere økt matmangel, er vi nødt for å tenke nytt rundt matproduksjon og her er melmums i en særklasse blant annet på grunn av sitt lave fotavtrykk, sier Marie R. Sagen i Larveriet.
De tørkede larvene, som dyrkes frem på åtte uker i små kasser, er ekstra proteinrike. Sammenlignet med produksjon av annen proteinrik mat, er behovet for vann, areal og fôr betydelig lavere for larver – det samme er drivhusgassutslippene. Ved produksjon av 1 kg protein, er utslippene seks ganger lavere for melbillelarver enn storfe. I tillegg er larvene en fornybar ressurs; de er små superhelter – nettopp fordi de spiser rester som hverken mennesker eller andre dyr spiser, og omgjør dette til næringsrik mat.
Nøtteaktig smak
I følge pressemeldingen har Bakehuset i utviklingen av Mjølmumsbrødet lagt stor vekt på at det skal smake godt, være grovt og nøkkelhullsmerket, og ellers likne i smak og konsistens på annet brød.
– Melet fra melbillelarver er proteinrikt og i det ligger det mange muligheter. Om ingrediensen blir godtatt av kundene, kan vi bruke den i flere produkter, og også øke andelen i Mjølmumsbrødet. Vi ønsker å teste ut nye næringsrike ingredienser og samtidig utvikle oss i bærekraftig retning. Å bake malte larver inn i brødet er med på å ufarliggjøre noe som kan bli fremtidens mat, sier Amund Skrutvold, produktutviklingssjef i Bakehuset. Han legger til at melet fra melbillelarvene har en svak nøtteaktig smak.
Det blir spennende å se hvor innovative norske forbrukere er…
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
