Da gir vi ordet til ordfører Oksnes; «Hjertelig velkommen til åpningen av denne flotte kunnskapsparken. Et veksthus for nyskapning og innovasjon… husk kun 2 rægesmørbrød til hver»
På 2000 tallet økte antall kunnskapsparker og næringshager betydelig over store deler av landet. Noen innfridde sine visjoner og var energiske, kreative og skapte gode arbeidsvilkår for nyetablerere. Andre kunnskapsparker og næringshager ble i praksis bare gårdeiere med en felles logo over hovedinngangen. Millioner var optimistisk investert i bygg og organisering, og visjonene var store. Få institusjoner var mer politisk innovative enn en «Kunnskapspark» for et par år tilbake. Der skulle akademia møte næringslivet og næringslivet skulle møte seg selv – dette måtte bare blomstre.
Vilje var det mye av. Og smørbrød likeså.
Som en hekkbølge til denne “optimismen” kom også hæren av veiledere, rådgivere, konsulenter og små selskaper som skulle bistå med forretningsplan, synergier, søknader og styrearbeid. Mange av dem sterkt subsidiert av offentlige budsjetter. Direkte og indirekte.
En grunder trenger veiledning, selvsagt. Mye veiledning. Da er det flott at det offentlige stiller opp. De stilte i perioder opp så mye at mange gikk til og med over fra å være gründere til å bli veiledere for gründere. Det var bedre betalt. I Norge brukes flere milliarder til innovasjon og gründervirksomhet hvert år. Hvilken effekt har dette, utover det opplagte ?
Det har iallfall kommet en ny reaksjon i markedet de siste årene, som har vokst betydelig. Både internasjonalt og her i Norge.
I dag samles man om begrepet «Start-Ups». Gründere har fått litt mer glamour over seg. Det skal «pitches», det skal lages «investor decks og mockups». Man kan melde seg på «speed date» med et VC selskap, som visstnok kjenner noen som kjenner noen i Google..?!
Det kommer VIP folk fra hele verden, og man spiser ting i pausene ingen kan navnet på. Tilretteleggerne er ikke lenger kommuner, det er både ideelle og kommersielle aktører. I Norge hører man om aktører som Nordea, DNB, Telenor, Telia og mange flere som profilerer seg som gründernes beste venn. Til og med et av de største konsulenthusene lover både store penger og gratis rådgiving til den beste ideen.
Oslo Innovation Week er også blitt en stor hit. Der blant annet Oslo by og Innovasjon Norge er sentrale.
I utlandet er slike møteplasser kommet lengre. Til og med det tyske postvesen og de tyske jernbaner er nå tungt involvert i Europeisk gründerskap. De ser at deres egen fremtid er avhengig av å korte ned avstanden mellom «problemløser og problemeier». De er ikke opptatt av gründere, de er opptatt å løse sine store utfordringer på digitalisering. Dette løser de ved å “bøye seg ned” til de små energiske og kreative en- og tomannsselskapene i Europa, å gi dem en fair sjans til å bevise sine evner. Genialt, lærerikt og kanskje den beste synergimodellen som finnes i arbeidslivet?
Som mye annet startet dette start-up fenomenet på den amerikanske vestkysten og har spredt seg til store deler av Europa. En av de virkelig store aktørene er organisasjonen Plug and Play. I Norden har vi Slush som er en finsk variant som nå regnes som en av de største aktørene i verden ! Plug and Play og Slush har ulik innretning og form, men det sirkler rundt samme ide.
Googlet du Start-Up for 5 år siden fikk du 20-30 treff på bleier og diverse slankeutstyr. Googler du Start-Up nå får du over en halv milliard treff! Prøv. Treffene handler ikke om bleier eller om slankeutstyr. De handler om alle de aktørene som ser både samfunnsnytten og «big business» i å trekke oppmerksomheten til de beste gründerne. Senere kan de sortere dem, så istandsette dem, for så å investere dersom de riktige premissene innfris.
Dette Start-Up fenomenet har ikke tatt fart fordi gründere nå trenger mer midler for å komme videre, det behovet har de alltid hatt. Det er nok mer fordi en del investorer først nå ser at de store industrielle eventyrene i fremtiden vel så godt kan komme fra et lavmælt introvert miljø på to unge menn/kvinner i et kjellerkontor, og ikke bare fra et stort selskap med egen R&D avdeling på 100 personer.
Innen en rekke sektorer har vi utfordringer enten det gjelder miljø, energi, mat, vann eller sikkerhet. Gjør vi mer av det samme som vi har gjort før kommer vi ingen vei. Eller som det finske Start-Up fenomenet Slush sier det: NOTHING NORMAL EVER CHANGED A DAMN THING. Originale mennesker tenker ofte originale tanker. Konforme mennesker tenker ofte….riktig.
Investorer snur seg nå i tusentall mot den tause delen av næringslivet og lager nye arenaer. Med god mat, underholdende speakere, direktører som kaster dressen, kuul musikk og lave skuldre. Et nytt og mer dynamisk treffsted der talent og erfaring treffes på nytt.
Dette er kanskje også i kontrast til de mer konvensjonelle investorløpene som ofte har vært innrettet mot en veltalende og homogen prosjektgruppe av akademikere, som typisk har lag bak seg et fullfinansiert 5 års FOU arbeid, så revidert ideen inn i en prikkfri forretningsplan og til slutt forankret potensialet i et lokalt industrielt samarbeid.
Flott at det er plass til begge dimensjoner. Mangfold er bra. Bånn gass fremover!
Kronikken er levert av Rune Byremo, og vi applauderer gode skribenter som engasjerer seg – send gjerne inn du også 🙂
