Antall varemerker i Norge øker stadig, og i forrige uke ble varemerke nr 300 000 godkjent av Patentstyret.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Siden 1911 har Patentstyret registrert varemerker i Norge, og forrige uke nådde de 300 000 godkjente varemerker. Seksjonssjef i Design- og varemerkeavdelingen, Solrun Dolva, forteller at det er en stadig økning i varemerker.
– Siden 1999 har det kommet inn 100 000 nye varemerker, sier hun.
Gode klassikere
De siste fem årene har antall søknader steget med 30 % og Patentstyret mottar hver måned over 650 søknader for nye varemerker. 70 % av går rett til godkjenningsprosessen, mens de siste trenger litt redigering, og noen blir avslått.
I hovedpart er det små og mellomstore norske bedrifter som ligger i søknadsbunken, i tillegg til noen store selskaper, som igjen har ganske mange varemerker, slik som Tine og Norgesgruppen. De troner på toppen i antall varemerker.
– I tillegg har vi i de siste årene sett en stor økning i varemerker fra Bryggerier, etter at mikrobrygging ble populært, forteller Dolva.
Men selv om det stadig kommer nye varemerker, har vi også noen gode klassikere å se tilbake på, som fremdeles er på markedet. Freia registrert for sjokolade allerede i 1910, Sætre for kjeks i 1915, og Norrøna for sko i 1908.
– Og Smørbukk-karamellen har vært registrert helt siden 1936, forteller Dolva.
Å ha et registrert varemerke kan:
- gjøre virksomheten din mer attraktiv for samarbeidspartnere og investorer
- bidra til å forebygge konflikter om rettigheter til navn
- brukes som bevis i en konflikt, f.eks om når varemerket ble laget
Lettvint veiviser
Og fordi det er mange små bedrifter som søker om varemerker, har Patentstyret en lettvint ordning med for å gjøre det lettere og mer effektivt, kalt Søknadsveiviseren. Det er en alt-i-et løsning, hvor søknads-skriving, innsending, og betaling gjøre samtidig.
– En stor fordel med denne søkemåten er også at vi har gjort behandlingstiden kortere, som en bonus for de som bruker veilederen, forteller Dolva og legger til at de ønsker å veilede de små bedriftene som ikke registrerer så mange varemerker, og trenger litt hjelp.
Og det var gjennom Søknadsveiviseren varemerke nr 300 000 ble godkjent. Registreringsnummeret ble gitt til selskapet UKAP i Trondheim, som har tatt i bruk navnet UKAP for «Sjømat, ledelse av og rådgivning for forretningsprosesser, og forsknings-, utviklings-, analyse- og rådgivningstjenester innen teknikk.»
UKAPS grunnlegger, Stein Ove Østvik, forteller at det var utrolig lett å søke på varemerket.
– Det krever jo at man gjør arbeid i forkant, og sjekker at navnet ikke er i bruk, men selve Søknadsveilederen var veldig enkel å bruke, og det gikk utrolig fort, forteller Østvik.
Gull eller chips?
Men det er også fallgruver innenfor varemerker, og det kan oppstå både store og små konflikter rundt et varemerke.
– Noen av de varemerke-konfliktene som har fått stor oppmerksomhet i Norge er jo blant annet krangelen om The Thief, som ble registrert av noen andre like før Petter Stordalen lanserte hotellet. I tillegg var det lenge krangel om ordet «potetgull», foteller Dolva.
Saken om hvem som fikk bruke betegnelsen «potetgull» og hvem som måtte trøste seg med «potetchips» havnet til slutt i Høyesterett, hvor det i 2016 ble fastslått at Kims også nå kunne bruke ordet «Potetgull» fordi det har blitt så innarbeidet i det norske språket at Maarud ikke hadde enerett på det.
I år har det også vært mye snakk om rettigheter til et bandnavn, etter at bandet Highasakite ikke ble enige om hvem som hadde rettigheter til navnet, etter at de brøt samarbeidet i 2016.
– Det er viktig å avklare slikt i forkant, hvem eier varemerket og hvem kan bruke det hvis det skjer et brudd, forklarer Dolva. Hun påpeker også at det kan være viktig å være tidlig ute, og søke om varemerke lenge før lansering.
Og det er ikke bare navn og logoer som kan være varemerker. Dolva forteller at også lyder, farger, smaker og lukter kan fungere som et varemerke, men at det ikke er vanlig i Norge, og at det ikke finnes noen registrerte smak eller lukt-varemerker i Norge i dag.
– Kravet er at det må kunne gjenskapes og publiseres. Det har vært tilfeller av produsenter som har søkt om varemerke på spesielle farger, knyttet til produktet, forteller hun.
Et av tilfellene der, er astmainhalator-produsenten GSK, som ønsket å ha enerett til fargen lilla for legemidler, men som tapte i Høyesterett.
Har du tenkt å søke om varemerke? Her er noen gode tips på veien:
- Et varemerke må ha særpreg for å kunne registreres. Du får derfor ikke registrert merker som bare beskriver produktet ditt som f.eks. Bergen lys & interiør for salg av møbler. Les mer om dette på Patentstyrets nettsider
- Før du søker, sjekker du i varemerkeregisteret (link til søketjenesten) om varemerket er registrert fra før. Det er kjedelig å bruke tid og penger på å lansere et varemerke, for så å oppdage at noen andre har et lignende navn eller logo. Det er også lurt å sjekke om det er registrert lignende foretaksnavn og om domenenavnet er ledig. Dette kan du gjøre i ett søk ved hjelp av Navnesøk
- Vurderer du å lansere varemerket internasjonalt, er det lurt å sjekke om det finnes hindringer i andre land. Det kan du gjøre ved et søk i den internasjonale søketjenesten TMview (link).
- Tenk på hva du skal bruke varemerket til. Hvilke produkter (varer eller tjenester) tilbyr du? Det er også lurt å tenke på hva skal du bruke varemerket til noe fremover i tid.
- Hvis dere er flere eiere/brukere av varemerket, bør dere ha en klar avtale dere imellom slik at det ikke blir en konflikt om rettighetene i ettertid.
