Norske Dignio vil med dette øke mengden brukere fra knappe to tusen til nesten 30 000.Avtalen har en verdi på over 400 millioner kroner over fem år.

I dag signerer norske Dignio en ny avtale med det kinesiske sykehuset St. Mount, i Shanghai. Dette blir et nytt kapittel i Dignios samarbeid med Kinesisk helsevesen, og stor økning i brukere for selskapet, som har sneglet seg inn i norske kommuner de siste årene.
Dignio leverer nettbrett og enkle måleinstrumenter til eldre og kronisk syke, slik at de kan ha større kontroll over egen helse. I Norge har de omlag 2000 brukere, og har kontrakter med flere kommuner. I Kina vil det tallet øke til nesten 30 000, bare med et sykehus.

– Milepel
Dignio har lenge vist interesse for Kina, og sikret i 2016 en avtale med det kinesiske selskapet Sino Fortune, og fikk i tillegg kontrakt på et forprosjekt for et nytt sykehus i Tianjin.
– De tidligere avtalene har kun vært levering av kompetanse eller intensjonsavtaler, og vi har ikke hatt brukere av produktene der. Så dette blir en milepel, forteller CEO i Dignio, Lars Chiristian Dahle.
Han forteller at de skal starte forsiktig, for å lære opp både brukere og helsepersonell, men at avtalen innebærer en mulighet for 30 000 brukere på sykehuset.
– Så det blir en god del flere brukere enn vi har, sier Dahle.
Innomag har tidligere skrevet om Dahles interesse for Kina og det kinesiske markedet, da han besøkte China Business Summit i 2017.

Stort marked
Og det er nok folk å ta av i Kina. Tall viser at Kina har over 200 millioner eldre over 60 år og at tallet kommer til å doble seg de neste femti årene. Da blir norske forhold ganske så små.
Som en av de kinesiske deltakerne på China Business Summit sa om Oslo til Innomags redaktør i 2017: «Slikt kaller ikke vi en by, men så hyggelig det må være å leve i en by der alle kjenner hverandre»

Om Dignio:
Dignio leverer et helsetilbud der brukeren har et nettbrett og enkle, medisinske måleinstrumenter hjemme. De startet i 2010 og har i dag i underkant av 2000 brukere i Norge, og avtale med flere norske kommuner. Tjenestene skal redusere antall besøk til sykehus, og gir brukeren selv muligenheten til å føre kontroll med egen helse. Blant annet leverer de pillebrettet Pilly, som ved hjelp av alarm og automatisk åpning, sørger for at brukere tar tabletter til riktig tid.

Den første 3D-printeren ble vist frem på en bilmesse i Detroit i 1988 – og teknologien feirer med det 30-årsjubileum i år, forteller professor ved Arkitekt og Designhøyskolen i Oslo og 3D-printing-ekspert Steinar Killi. Men hvor mye av potensialet har vi klart å hente ut i løpet av disse årene – og hva vil fremtiden bringe?

( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover. IoT med Hege Skryseth i kongsberg digital kan du lese HER. Big Data med Kjetil Kalager i Affecto kan du lese HER. AI med professor Jim Tørresen kan du lese HER)

Teknologien bak 3D-printing ble oppfunnet allerede sent på åttitallet, og er med det veteranen blant teknologitrendene vi tror kommer til å endre verden. Printing av organer, mat, skreddersydde klær og reservedeler – potensialet er uendelig. I teorien kan en 3D-printer brukes til å lage nesten hva som helst.

– Tanken bak teknologien var opprinnelig å kunne produsere raske og presise prototyper og modeller. Ganske tidlig ble den også brukt til å lage for eksempel reservedeler og mer eller mindre artige objekter som ble designet for å vise mulighetene med teknologien. Eksempler på noe av det som raskt ble laget, var skiftenøkkel laget av bare en del, og skip i flaske, slikt som frem til dette ble sett på som umulig å lage, sier Killi.

Åpenbare utfordringer

Han forteller at man helt fra starten av nok ønsket å bruke 3D-printingen til noe mer enn modellbygging. Dessverre har det vært noen åpenbare utfordringer knyttet til teknologien.

– Det tok, og tar fortsatt, lang tid å produsere noe som helst på denne måten. Sammenlignet med klassiske masseproduksjonsteknologier som for eksempel sprøytestøping, går det fortsatt svært tregt. Men ny teknologi prøver stadig å flytte grenser her, og det er spennende ting på gang. En annen utfordring er prisen. Selv om man nå får kjøpt 3D-printere til en svært billig penge, er det fortsatt kostnader rundt både drift og materialbruk.

I tillegg til tidsbruk og kostnader trekker han frem kvalitet som den største utfordringen man må overkomme.

– Dette har lenge vært en bremsekloss, og en av de viktigste faktorene som det jobbes mye med å forbedre. En av utfordringene er å se kvalitetene i 3D-print uavhengig av andre produksjonsteknologier. De aller fleste av dem har kvalitative fortrinn og ulemper. En sandstøpt lysestake i messing, for eksempel, har en naturlig overflate-finish som gjenspeiler sanden den er produsert i. Den kan pusses helt blank, men ofte vil vi verdsette denne overflaten som en del av produktet. Lignende analogier vil antagelig være nødvendig for 3D-printede produkter

Egnet for skreddersøm

3D-printede produkter finnes allerede på flere områder som vi ikke tenker over. Muligheten til å designe og tilpasse et produkt spesielt for hver bruker er et av områdene hvor 3D-printingens egenskaper kommer mest til sin rett. Ett eksempel er høreaparater.

– Fra å måtte velge mellom noen få standarder og ta den som er nærmest, har vi nå skreddersøm. Det tas avtrykk av brukerens øre, raskt og smertefritt, ved hjelp av en silikonbit. Denne biten blir så skannet inn, og plass til elektronikk blir lagt inn i den digitale modellen før den printes ut. Elektronikken legges inn, og brukeren får sitt skreddersydde høreapparat, Dette har foregått i femten år nå og er blitt en stor industri, forteller Killi.

Han trekker også frem metallprinting som et område der man i dag virkelig ser et potensial.

– Komplekse systemer kan lages i en del, optimalisert i forhold til styrke og vekt, noe som åpner opp mange muligheter. I Norge er for eksempel Kongsberg Innovasjon langt fremme her, og satser tungt videre.

Adidas lanserer 3D-printet sko

Når det kommer til kommersiell masseproduksjon av 3D-printede produkter, tror Killi vi får se mer av dette i tiden fremover.

– Jeg, samt andre eksperter, har sagt at dette er like om hjørnet. Eksempelet med høreapparater er for så vidt masseproduksjon, selv om det riktige ordet her vil være massetilpasning. Det første virkelige forsøket fra en stor merkevare kan vi se i disse dager: Adidas lanserer sin Futurecraft 4D, en joggesko med 3D-printet såle. Tanken er å produsere titusener av denne skoen. Sålen er konstruert slik at den kan tilpasses forskjellige brukerer, og vil dermed kunne gi en masseproduksjon av unike sko. Hvis dette blir en suksess vil det antagelig åpne øynene for flere tyngre aktører.

Hva med organprinting? Hvor langt har man kommet her?

– Her skjer det mye i laboratorier rundt om i verden, men det er ikke bare et teknologisk spørsmål. Etiske problemstillinger må også løses. Men potensialet er enormt, og kanskje er det her vi kommer til å se de store gjennombruddene. Økonomien og kompleksiteten innenfor dette området er spesielt godt egnet for 3D-printing.

Et paradoks

3D-printing fremstår i følge Killi på mange måter som et paradoks: Styrken ligger i enormt stor formfrihet og relativt billig produksjon med høy kompleksitet – men driftsfordelene er små. Dette gjør det til en produksjonsform som ikke egner seg i alle sammenhenger.

– Ved vanlig masseproduksjon vil oppstartskostnaden ofte være høy, et verktøy kan fort koste en million eller mer. Da må man produsere mange deler for å avskrive verktøyet. For 3D-print er det ingen verktøykostnad å avskrive, og vi står igjen med selve produksjonskostnaden i printeren. Ved et lavt antall vil 3D-printeren dermed utkonkurrere masseproduksjon. Dette åpner for produksjon av nisjeprodukter, komplekse produkter, skreddersøm og så videre.

Imidlertid er det en faktor til som ofte ikke tas med, nemlig utviklingskostnaden. Ved masseproduksjon avskrives denne på samme måte som verktøyet, for hver del som produseres. Disse kostnadene blir imidlertid ikke borte ved bruk av 3D-printing, slik at også de må tas med i produksjonskostnaden for hver enkelt del.

– Hvis en designer har brukt sytti timer, et lavt antall for et komplekst produkt, vil man fort se at utsalgsprisen blir mer enn tre ganger produksjonskostnaden. Så, på samme måte som for vanlig masseproduksjon, vil vi trenge et visst antall produserte enheter for å dekke inn alle kostnader. Alle produkter som det med fordel kan lages mange like av, vil antagelig være lite interessant å 3D-printe.

Brukerne rømmer Facebook, Snapchat og Twitter, Tinder har saktsøkt sitt eget moderselskap for to milliarder dollar, og den mye omtalte bilen Apple Car kan bli en realitet innen få år. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Alphabet, moderselskapet til Google, har investert ytterligere $375 millioner i det amerikanske helseforsikringsselskapet Oscar Health. Selskapet er nå verdsatt til $3 milliarder dollar.

2. Datingappen Tinder har saksøkt sitt moderselskap Match Group for to milliarder dollar. Grunnen skal være at eierne av Match Group skal ha løyet om Tinders markedsverdi og tilbakeholdt informasjon om ulike aksjemuligheter.

3. Uber har ansatt NASA-veteranen Matt Olsen som ny sikkerhetssjef i selskapet. Olsen tar dermed over etter tidligere sikkerhetssjef Joe Sullivan, som fikk sparken etter at det ble kjent at selskapet hadde blitt utsatt for et cyper-angrep som gjorde at persondata til et titalls millioner brukere kom på avveie.

4. Brukerne rømmer både Facebook, Snapchat og Twitter, viser nye tall. Undersøkelsen peker på personvern og design-endringer som de viktigste årsakene.

5. Apple Car kan komme på markedet allerede i 2023, spår den  Apple-analysten Ming-Chi Kuo. Kineseren har tidligere forutsett og beskrevet flere av Apple sine produkter lenge før de kom på markedet.

6. Til tross for mye motvind, ser det ut som om Uber vil sitte igjen med en inntekt på 10 milliarder dollar innen året er omme, ifølge CNBC.

7. Økonomien til California, som huser noen av verdens største tech-selskaper, har nå blitt verdens femte største.

– Hvis du fra du er liten hører at jenter ikke egner seg til teknologi, begynner man å tro på det, sier kirurg, gründer og leder for likestillingskampanjen #HunSpanderer, Marie Louise Sunde.

(Møt Marie Louise Sunde under Innovasjonsdagen 2018. InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av konferansen.)

Ganske ambisiøs, sjeldent stresset, liker action. Slik vil Sunde beskrive seg selv. Og så er hun veldig engasjert i likestilling.

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, og å stå opp for det man mener er riktig. Og å være bevisst ansvaret man har for andre som kanskje ikke selv kan eller orker å gjøre det. Jeg prøver å leve etter dette, sier Sunde.

Sunde er utdannet lege, jobber som kirurg og har doktorgrad i kirurgi. I våres startet Sunde et selskap sammen med tre kolleger som bruker teknologi og forskning til å øke kjønnsbalansen i næringslivet.

– Jeg er opptatt av mønstergjenkjenning. All problemløsning handler om å gjenkjenne mønstre, identifisere problemer og ha gode validerte løsninger. Det er det samme om det er medisin, likestilling eller annet. Tradisjonelt har kravet for presisjon i den prosessen vært større i medisin fordi feildiagnostisering går direkte utover mennesker. Vi prøver nå å bringe en høyere grad av presisjon og evidensgrunnlag inn i næringslivet når det gjelder kjønnsbalanse. Det er spennende. Teknologi kan ofte gjøre mønstergjenkjenningsprosessen raskere, lettere og mer brukervennlig.

Inspirert av Emma Watson

I 2014 ble Sunde invitert til FN, og var til stede da de lanserte en stor kampanje kalt #heforshe i New York. Der hørte hun skuespiller og Unicef ambassadør Emma Watson holde det som senere har blitt en kjent tale verden rundt.

– Hun avsluttet med ”if not now – when? If not me – who?”, og det ble jeg veldig inspirert av, forteller Sunde. Likestillingskampanjen og emneknaggen #HunSpanderer er sprunget ut av nettopp det.

Hva er det #HunSpanderer ønsker å oppnå?

– HunSpanderer adresserer den ubevisste diskrimineringen, altså hvordan vi vurderer mennesker basert på kjønn, uten å vite det. Ingen er kjønnsblinde, sier Sunde.

Ifølge en undersøkelse utført av Harvard viser resultatene at når en mann presenterer et prosjekt til investorer, sier nesten 70% at det er et godt prosjekt som de vil investere i. Når en kvinne presenterer akkurat samme pitch sier bare 30% at det er et godt prosjekt.

– Vi jobber for å skape oppmerksomhet rundt den ubevisste diskrimineringen og kjønnsstereotypene som hemmer både menn og kvinner, og vi gjør det uten å peke finger. Likestillingsdebatten til nå har i stor grad vært fra kvinner og til kvinner. Vi tror det er viktig å engasjere og inkludere menn i samtalen, sier Sunde.

Ifølge Sunde var det ingen som snakket om ubevisst diskriminering da de startet arbeidet i 2014.

– I kirurgi lærer man tidlig at hvis man ikke har fremgang, må man fortsette å operere et annet sted. Altså man må endre tilnærming hvis man stagnerer. Vi har valgt å tilnærme en gammel problemstilling; kjønns-ubalanse, på en ny måte. Da vi startet var det ingen som snakket om ubevisst diskriminering, det var få som hadde en rund, humoristisk og åpen tilnærming, og det var ikke fokus på viktigheten av å få med menn i diskusjonen. Vi har valgt en ny tilnærming på problemet, og begynner nå å se en ny fremgang. Det er gøy!

Satser globalt

#HunSpanderer fortsetter å skalere kampanjen globalt, og er nå også å finne under emneknaggen #ShesGotThis, med planer om å lansere i USA til høsten.

– Videre skal vi bygge selskapet vårt og jobbe målrettet med næringslivet for å øke kjønnsbalansen der. Vi ser nå en stor vilje til endring, og gleder oss til å ta fatt på dette arbeidet, sier Sunde.

”Jeg tror dette handler mye om kultur og følelse av å ikke passe inn”

Ifølge ODA-nettverkets tall er det kun 17 prosent kvinner i IT-toppledelsen, altså kvinner er underrepresentert i teknologiske yrker.

– Jeg tror dette handler mye om kultur og følelse av å ikke passe inn, mye av det samme som gjelder alle svært mannsdominerte bransjer, sier Sunde.

Hvorfor er dette viktig med flere kvinner i toppledelsen?

– Utvikling av teknologi vil som alt mulig annet være avhengig av kreativitet, visjonær tekning og problemløsning for å være konkurransedyktig. Jo mer sammensatte team man har, jo mer sannsynlig er det at man klarer det.

Hvorfor tror du så få kvinner velger teknologi?

– Det er vanskelig å tilhøre en minoritet, det vet jeg selv som kvinnelig kirurg. Det blir enda vanskeligere når det er en snever stereotypi på hvem som er egnet. Mange vil ikke det i lengden, og faller fra. Så er det fremdeles slik at vi oppdras inn i sterke stereotypier i Norge. Hvis du fra du er liten hører at jenter ikke egner seg til teknologi, begynner man å tro på det. Eller ikke eksponeres i samme grad; i dag finnes for eksempel masse kule teknologiske leker, Lego etc., for gutter, mens jenter ofte får prinsesseleker og bamser.

Gründerlivet

– I dag har vi mye fokus på grundere, og lite fokus på de første følgerne. Gründerhistorier blir aldri en suksess uten de første følgerne, og disse bør få mye mer oppmerksomhet enn de gjør i dag, sier Sunde.

For de som ønsker å starte noe selv; alle ideer er vel ikke like gjennomførbare, bare man jobber hardt nok? Er det ren magefølelse?

– Haha, nei det er jo noen ideer som er mer spektakulære enn gjennomførbare. Min opplevelse er at de fleste gode idéer kommer til på en organisk måte, man ser et behov som må dekkes.

Hvis du identifiserer et problem og har en idé på hvordan det kan løses, sjekk om andre allerede har begynt, mener Sunde. Og hvis noen andre har det så vurder å bli med på deres lag.

– Vi kommer mye lenger hvis ikke alle finner opp hjulet flere ganger. Hvis ingen andre har gjort det, eller gjør det slik du tror er best, så er det bare å kjøre på!

Men, da må man være forberedt på noen ting, sier Sunde og deler det opp i tre punkter:

Globalisering og sosiale medier

Sunde mener at framover vil arbeidsmarkedet forandre seg, og vi vil jobbe tettere med teknologi og AI enn vi gjør i dag. Dette vil gi rom for positive endringer som at mye nitidig analyse- og dokumentasjonsarbeid vil kunne overtas av AI, og gjøre arbeidslivet mer fleksibelt.

– Samtidig tror jeg aldri at menneskenes kognitive kapasitet og kreativitet vil erstattes helt av AI, og her kommer viktigheten av mangfold til å bli enda tydeligere.

“Bedriftene som ikke klarer å tilpasse seg dette, med fleksibilitet, autonomi og mangfold vil bukke under.”

I denne prosessen ligger også en større grad av globalisering, mener Sunde, hvor også landegrenser og bransjegrenser viskes ut sammenlignet med i dag.

– Det betyr helt andre konkurransevilkår og vil tvinge frem politiske endringer i form av skattesystemer, konkurranseregler og enda tettere samarbeid.

– Så tror jeg fortsettelsen av utviklingen av sosiale medier blir spennende. Til nå har det vært et fremskritt for ytringsfrihet i at de tradisjonelle mediene ikke lenger har den samme definisjonsmakten. Men de siste årene ser vi en paradoksal utvikling i at de sosiale mediene har blitt så store at de begynner å presse ut de tradisjonelle mediene, skaper store ekkokamre og gir mulighet til å spre falske nyheter i en helt annen skala. Det er utfordringer som må løses.

 Å tenke innovasjon i Norge

– Norge er et lite land, det er gode relasjoner mellom stat, næringsliv og organisasjonsliv og en vellykket velferdsstat, det gir oss gode forutsetninger til å klare omstillinger, sier Sunde.

– Men som med alt annet krever en vellykket omstilling at man gjør endringene før det ”brenner skikkelig på dass”, altså før det strengt tatt er nødvendig.

Sunde forteller at i øyeblikket kan det virke mest drastisk å velge å gjøre en stor endring, og minst farlig å la være å gjøre noe.

– Mens i ettertid viser det seg ofte at de mest fatale avgjørelsene er de man ikke turte å ta.

Robotene er allerede mer intelligente enn oss mennesker på flere områder, og frykten for at de vil ta over verden er for mange stor. Vil teknologien gjøre ”Ola og Kari Nordmann” arbeidsledig? Og hva må legges til rette for at vi skal sikre at vi optimaliserer fordelene ved kunstig intelligens og minsker skadene som eventuelt kan oppstå? 

( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover. IoT med Hege Skryseth i kongsberg digital kan du lese HER. Big Data med Kjetil Kalager i Affecto kan du lese HER).

For mange er roboter og kunstig intelligens det samme. Begrepet robot ble opprinnelig kun brukt om fysiske maskiner som kunne utføre fysisk arbeid. De var tilsvarende vår egen fysiske kropp som kan bevege seg, og som er styrt av hjernen.

– Etter hvert har styringssystemene til robotene blitt mer avanserte og selvstendige i form av at de kan lære å gjøre oppgaver på egenhånd. De er blitt mer intelligente, forklarer Jim Tørresen som leder forskningsgruppen for Robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo.

Men er roboter og kunstig intelligens det samme?

– Jeg oppfatter at evnen til å lære og forbedre sin egen oppførsel gjennom kunstig intelligens har ført til at noen har tatt i bruk robot-begrepet også om programvare som kan lære. Det snakkes om aksje-roboter som foretar automatisk handel med aksjer, altså noe som i sin helhet foregår uten mekanisk bevegelse. Da blir det samtidig et uklart skille mellom slike typer «roboter» og kunstig intelligens.

Forskjellige typer intelligens

På mange områder overgår kunstig intelligens allerede den menneskelige intelligensen. Dette gjelder for eksempler i regning med tall og i dataspill.

– Det som likevel er begrensningen, er at kunstig intelligente programmer er svært spesialiserte. De trenes til å løse et avgrenset problem, og hvis de settes til å løse andre problemer, gjør de det ofte ikke så bra. Vi mennesker derimot er langt mer generelt intelligente. Systemene er i dag også ganske lite forutseende i kontrast til oss mennesker. Det er disse områdene forskere nå ønsker å forbedre innenfor dette feltet.

Tørresen tror kunstig intelligens vil gjøre våre teknologiske omgivelser stadig mer hjelpsomme og tilpasningsdyktige fremover.

– Bak neste sving kommer førerløse biler. De vil gjøre livene våre lettere og tryggere for oss. Kanskje påvirkes også miljøet positivt ved at vi får mer effektiv transport.

Roboter vil også kunne hjelpe eldre som bor hjemme, og gi dem mer selvstendighet og økt trygghet ved bruk av sensorteknologi, noe Tørresen og teamet ved Universitetet i Oslo ser på i prosjektet Multimodal Elderly Care Systems (MECS), som finansieres av Norges forskningsråd. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med eldre brukere og dreier seg om hvordan en mobil robot kan fungere som en automatisk trygghetsalarm.

Erstatter menneskelig arbeidskraft

En studie utført av Mckinsey Global Institute i 2017 viser at opptil 800 millioner jobber risikerer å forsvinne innen 2030 grunnet automatisering.

Mange frykter at robotene vil ta over jobbene våre. Hvor reel er denne frykten?

– Dette er et spørsmål det er vanskelig å gi et klart svar på. Automatisering har så langt stort sett hatt positive effekter og bidratt til at arbeidsmiljøet har blitt bedre. Mennesker trenger nå å gjøre færre rutinejobber, og jobbene har blitt mindre arbeidskrevende. Roboter har utvilsomt gjort det lettere å produsere varer da de kan gjøre strukturerte og gjentakene operasjoner langt mer effektivt – og det uten å bli verken trøtte eller lei.

Tørresen mener også at teknologien har gjort det mulig for flere med begrenset kompetanse og opplæring å gjøre mer krevende jobber.

– Det vil framover gjøre at omskolering potensielt blir lettere for dem som i dag er i jobber som teknologiutviklingen vil fase ut. Tidligere har frykten vist seg å være ubegrunnet, siden antall jobber i samfunnet snarere har blitt flere enn færre. Hva fremtiden vil bringe er uavklart, men det vil utvilsomt kreves mindre innsats av oss ettersom vi øker graden av automatisering.

Roboter – en fare for menneskeheten?

Flere ledende tech-profiler, inkludert Bill Gates, Steve Wozniak og Elon Musk frykter at kunstig intelligens vil kunne utgjøre en fare for menneskeheten. Sistnevnte uttalte allerede i 2014 under et foredrag på M.I.T. at kunstig intelligens sannsynligvis var den største trusselen menneskeheten sto overfor i dag, og sammenliknet utviklingen av teknologien med ”å kalle på demonen”.

For å forhindre en fremtid der robotene tar over, har derfor Musk gründet oppstartsselskapet Neuralink Corp som jobber med å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Måten dette kan gjøres på, er ifølge han, å implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.

Tørresen tror derimot at elektronisk sikkerhet kommer til å bli en langt større utfordring i fremtiden enn at systemene selv vil ta kontroll, og bevisst iverksetter uønskede hendelser.

– Det ligger samtidig en utfordring i det å bestemme hvor mye autonomi en robot skal gis, og i hvilken grad ulike autonome systemer sammen skal kunne ta avgjørelser uten menneskelig innblanding. Men dette vil ikke bare bli opp til designere å avgjøre, men også opp til politikerne å regulere.

– Jeg anser at den største utfordringen knyttet til teknologiene vi omgir oss med i dag, er å beskytte datasystemer mot at uvedkommende får tilgang og tar kontroll over systemene eller misbruker informasjon. Dermed blir elektronisk sikkerhet et sentralt begrep i teknologiutviklingen. Vi vil i fremtiden ikke bare forholde oss til data som kan feile og misbrukes, men også fysiske roboter og andre teknologier som beveger seg i vår nærhet. Innføringen av selvkjørende biler er et godt eksempel på at teknologiutviklingen også må være opptatt av en annen type sikkerhet, nemlig fysisk sikkerhet. Her vil det også trenges god elektronisk beskyttelse mot misbruk fra andre, samtidig som systemene må ha gode sanseegenskaper når de befinner seg fysisk nærmere oss enn hva de gjør i dag.