Vinnerne av Innovasjon Norges årlige gründersamling for unge vil produsere og selge møbeltekstiler laget av havplast til møbelfabrikker.
Laget, som består av Marit Trøen fra Bø, Othea Vikse fra Haugesund, Vidar Hansen Nekstad fra Hemne og Saranjan Anpalagan fra Oslo får fortsette gründerreisen når de setter kurs for tech- og oppstartbyen London.
-For fem dager siden hadde jeg aldri møtt disse menneskene. Nå vil vi starte selskap sammen, sier Anpalagan i en pressemelding.
Vil utvikle produkter som utgjør en forskjell
Temaet for årets Emax var bærekraft, og samtlige av bedriftsideene svarte på et eller flere av FNs bærekraftmål.
Vinnerlaget vil hente plast fra organisasjoner som samler inn plast fra havet og ønsker å kvitte seg med den. Plasten skal gjøres om til møbeltekstiler og selges til møbelfabrikker.
-Møbeltekstil blir vasket i mye mindre grad enn klesstekstil, og derfor er dette en mer bærekraftig gjenvinning av havplast enn når den brukes i syntetisk klesproduksjon, der mye av plasten forsvinner ut i havet igjen som mikroplast når klærne vaskes, forklarer Vikse.
Ifølge juryen, som består av representanter fra Innovasjon Norge, Start Norge og Future Leaders, har laget utviklet en idé og plan for videre utvikling som fremstår som unik og konkret.
-Vi har tro på teamets forretningsidé. Teamet har gjennom dagene med bedriftssimulering vist en kontinuerlig utvikling og forbedring, og de har hatt kontakt med både potensielle kunder og samarbeidspartnere. Vi tror det finnes et betalende marked for løsningen, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har lange tradisjoner og solid kompetanse innen møbeldesign- og produksjon. Bedriftsidéen kan ta denne tradisjonen i en enda mer bærekraftig og moderne retning.
Får prøve seg som gründere
83 deltakere har fullført Innovasjon Norges årlige gründercamp for unge mellom 18-25 på Lillehammer. I løpet av fire intensive dager blir deltakerne utfordret til å utvikle bedriftsidéer, lage forretningsplaner, og presentere løsningene sine foran et jurypanel. De deltar også på foredrag om mangfoldsledelse, bærekraft og merkevarebygging, og får høre om reisen til andre unge gründere som nå leder egne, suksessfulle selskap.
-De som samles her på Emax brenner for entreprenørskap og innovasjon, enten de ønsker å jobbe med å videreutvikle eksisterende bedrifter eller starte eget selskap. Vi prøver å gi dem noen av de erfaringene og egenskapene de kan bruke på veien videre, og ikke minst selvtilliten og troen på at det er mulig, sier direktør for Gründere og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge Pål T. Næss.
Halvparten vil starte egen bedrift
Dette er 7. gang Innovasjon Norge arrangerer Emax. Omtrent halvparten av de som har deltatt på tidligere samlinger har startet eller vært involvert i etableringen av en gründerbedrift, ifølge en undersøkelse som ble utført på vegne av Innovasjon Norge i 2015.
-Det er lange og krevende dager, men jeg er imponert over engasjementet, motivasjonen og innsatsen til de som er her. Hvis det er disse ungdommene som skal lede Norges fremtidige, internasjonale selskap så tror jeg vi er i gode hender, sier Næss.
Vinnerlaget får en reise til London sammen med vinnerne av den svenske versjonen av Emax. Reisen blir gjennomført i løpet av høsten.
Ingen tvil om at uka har bydd på oppturer – dansen på verdens børser fortsetter og Oslo Børs klatret nok en gang til topps. Det samme gjorde kursen på Apple, – selskapet som i 1998 var en uke unna konkurs, ble denne uka verdens første selskap som er verdt mer enn én billion dollar. Steve Jobs ånd hviler fortsatt over selskapet, og vi tror han ville tatt seg en velfortjent svingom i graven.
Det er også lov å anta at Ola Elvestuen, landets miljøvernminister, tok seg en svingom denne uken da han giftet seg på nytt og klarte å provosere landets bønder med ulvefigur på bryllupskaka. I og med at han også er mannen som er satt til å lose gjennom rovdyrforliket på Stortinget, må det være lov å gratulere Elvestuen med Trump-aktig opptreden, for ikke å kalle det et «trump i klaveret». Samtidig er det lov å stille spørsmålet om PR-rådgiverne hans denne kvelden kanskje var koblet direkte til barens tappekran?
Ellers går sikkert også valsen videre for en av Ernas andre ministre, som slik vi ser det for lengst burde besøkt Specsavers etter å ha utvist særdeles dårlig gangsyn. Det er jo godt gjort å klare å danse i utakt med hele nasjonen, og det overrasker oss at ikke Erna og Siv innser at dansen burde vært over. Vi er blant de som synes det er beundringsverdig at Erna gir sine ministre muligheten til å tabbe seg ut, og innser at vi i pressen av og til er vel raske til å lukte minister-blod i gatene. Likevel, når det gjelder Sandbergs valg av Ad hoc-feriested, sliter vi med å finne noen med IQ over skonummer-størrelse som synes at landets fiskeriminister bør vernes.
Realiteten er snarere at Sandberg i denne saken her beviser at menn i forelskelsens rus sjelden har blod nok til å tenke med begge hoder.
Ukas minst ettertraktede jobb må være rollen som fiskeriministerens PR-rådgiver.
Ellers har uka vært preget av at landets PR-avdelinger girer opp til neste ukes Arendal-hysteri. Det hele har for lengst blitt en arena der lobbyister, politikere og næringslivsledere møtes i en runddans av debatter, innlegg, kampanjer og slosskamper for særinteresser. De fleste av dem har til felles at de ønsker seg litt mer enn alle de andre, – og når vi i tillegg har politikere som gjerne danser med når PR-ekspertene blåser i gang sine godt organiserte kampanjer, skal det bli spennende å se hva som blir årets slager i sørlandsidyllen Arendal. NHOs innspill om å fjerne selskapsskatten viser i hvert fall at selv de beste lobbyistene av og til deler tanker tenkt ut rundt tappekranen. Vinner gjør uansett alle med tappekran og overnattingsmuligheter!
Vi i InnoMag brenner for endringsagenter, innovative virksomheter og nye arbeidsplasser og er på lag med alle de som mener at det skal lønne seg å skape verdier. Vi gleder oss derfor over at Norge i 2018 omfavner entreprenørskap i en helt annen grad enn da undertegnede første gang startet opp på 90-tallet, og dagens Millenium’ere leder an.
På vegne av både Millenium’ere og alle oss andre sender vi noen varme tanker til de som skal skape verdiene fremover. Derfor ser vi også absolutt verdien av møteplasser som Arendalsuken, men advarer mot at det blir for mange som sloss for det bestående og for få som sloss for morgendagen.
Ukas innovasjonsblomst går til alle de som faktisk bidrar til reell omstilling, ikke kun bidrar til å danse rundt bestående gullkalver.
Etter at gründeren kom med sjokk-meldingen, steg aksjene med 7 %.
Det var på Twitter at den kontroversielle gründeren bestemte seg for å komme med nyheten om at han vurderer å trekke selskapet fra børs.
Til sine 22.3 millioner følgere skriver han at han vurderer det dersom verdien per aksje stiger til 420 dollar. I skrivende stund ligger aksjene på 379 dollar.
Am considering taking Tesla private at $420. Funding secured.
I en pressemelding samme dag skriver han at en av grunnene til hvorfor han vurderer å ta Tesla av børs, er at de store svingningene i aksjeprisen ikke er bra for selskapet.
– Ettersom vi er et offentlig selskap, er vi utsatt for store svingninger i aksjeprisen som kan være svært distraherende for alle som jobber i Tesla og for alle aksjeholderne.
Han mener også at de kvartale børsrapportene gjør at selskapet ofte blir tvunget til å ta kortsiktige avgjørelser istedenfor langsiktige.
Han presiserer at alle Tesla-aksjeholdere har et valg dersom selskapet blir privat – de kan enten velge å beholde aksjene og bli en del av det private selskapet eller selge de for 420 dollar per stykk. Dersom han velger å trekke selskapet fra børs, vil eierne fortsatt ha mulighet til å selge sine aksjer ca. hver sjette måned.
Han skriver videre at han håper alle aksjeholderne velger å beholde aksjene sine.
My hope is *all* current investors remain with Tesla even if we’re private. Would create special purpose fund enabling anyone to stay with Tesla. Already do this with Fidelity’s SpaceX investment.
Gründeren eier per dags dato ca. 20 % av selskapet og skriver at han ikke har noen intensjoner om å anskaffe seg en større del dersom ikke selskapet forblir børsnotert.
Hvorvidt Tesla blir tatt av børs elller ikke, vil bli avgjort ved avstemning blant aksjeholderne.
Ulovlig
Ifølge en advokat som Business Insider har snakket med, er Twitter-annonsering svært kontroversielt.
– Når du annosnerer prisen på denne måten, lukter det forsøk på manipulasjon av markedet lang vei. Hvis noe av det han har twitret viser seg å ikke være sant, kan det få konsekvenser. Det er overraskende at en sjef velger å dele slik informasjon på denne måten, sier han.
Big Data handler om innovasjon og om smartere produkter og tjenester, sier Big Data-ekspert Kjetil Kalager i Affecto. Men i hvor stor grad er Big Data allerede til stede i livene våre, og på hvilken måte vil den være med på å forme fremtidssamfunnet?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover.)
Hypen rundt Big Data har vart i årevis – i følge New York Times-skribent Steve Lohr var 2012 “gjennombruddsåret” der begrepet tok steget fra teknologisirkler og ut i mainstream-bevisstheten. Nå støter vi på det overalt det er snakk om blant annet skreddersydd markedsføring, prediktiv analyse og brukeratferdsanalyse. Helt grunnleggende handler det om å ta i bruk smarte software-algoritmer for å nyttiggjøre seg av de voldsomme informasjonsmengdene man finner online.
Mer aktuelt enn noensinne
I følge Kalager er det tre grunner til at Big data i dag er mer aktuelt enn noensinne.
– For det første finnes det flere og flere sensorer som samler data fra alt omkring oss. Ikke bare genererer smarttelefoner mye data, men din bil, ditt hus, din klokke, ditt nye kjøleskap, din togreise, din arbeidsplass – alt genererer data som kan utnyttes, forteller han.
I en verden der så godt som alle gjenstander er koblet på nett og samler inn data om atferden din, dukker det opp et vell av muligheter til å skape verdi av informasjonen. Big Data utgjør en avgjørende del av potensialet i IoT-teknologien.
– For det andre er teknologien i dag både bedre og billigere enn for bare noen få år siden. Trådløse sensorer på størrelse med frimerker koster nesten ingenting, og data kan lagres i skyen til en billig penge. Men det aller viktigste er alt har blitt enklere. Algoritmer og visualiseringer kan bygges automatisk med nye verktøy. Man må ikke nødvendigvis ha doktorgrad i statistikk for å komme i gang, fortsetter Kalager.
Den tredje grunnen han trekker frem har med våre egne forventninger å gjøre. Det er rett og slett en nødvendighet å ta i bruk Big Data for å tilfredsstille våre krav til spesifikk og brukertilpasset informasjon, mener han.
– Samfunnet forventer at data brukes smartere. Vi vil ha oss tips om filmer vi liker. Vi vil ha råd om vår økonomi som er tilpasset vår livssituasjon. Vi vil vite hva som er den beste beslutningen i vårt arbeid. Vi vil ha det nå og med en gang. Da trenger vi Big Data – store datamengder som viser oss veien.
Tidlig fase
Selv om enkelte bransjer – som bank og finans – har benyttet seg av Big Data lenge, er vi fortsatt i en veldig tidlig fase når det kommer til bruk av teknologien, mener Kalager.
-Bankene bruker avanserte scoringsmodeller for å bestemme hvem som får lån og ikke, og for å vurdere risiko. Varehandelen og særlig nettbutikkene begynner å bli flinke. En del bedrifter bruker riktignok teknologi til å forstå hva som er årsaken til kundefrafall eller hvorfor vi har et vedlikeholdsetterslep, men det er fremdeles et stort potensiale for nesten alle bedrifter. Bruken er ikke særlig avansert.
På spørsmål om hvor han ser for seg at teknologien vil ha størst nytteverdi, peker han ut et par områder:
-Driver din virksomhet med mennesker, risikovurderinger eller prosesser, finnes det gode eksempler på at Big Data gir resultater. Også det å kunne bytte ut deler ved behov heller en å ha periodisk vedlikehold vil ha stor verdi.
Hemmeligheten ligger i å bruke data du allerede har og gjøre grundige analyser for å forstå din egen bedrift, mener Kalager:
-Deretter bør du ta vare på annen informasjon som samles inn og gjerne åpne for å samle inn mer data fra andre kilder som sosiale medier, kundeprat, spørreundersøkelse, sensorer og så videre. Så må du finne de områdene hvor ny data kan gi ny verdi og bygge produkter og tjenester omkring dette.
Glad for nytt EU-regelverk
Etter å ha bodd noen år i andre deler av verden blir Kalager alltid overrasket over hvor tungvint mye er i utlandet. Dette gir perspektiv på hvor mye teknologisk utvikling – og med den Big Data – vil kunne forme fremtidshverdagen.
Kalager fremstår som en utpreget teknologioptimist når han snakker om endringene som ligger foran oss:
-Livene våre endres hele tiden av teknologien uten at vi tenker særlig over det. I Norge kan du for eksempel betale regninger på din telefon, på dagen. I andre land må du møte opp i den banken som skal ha betalingen, og transaksjonen tar mange dager. Med nye teknologier som blockchain, blir også dette utfordret. I fremtiden vil transaksjoner bli sikrere, raskere og billigere. Teknologiske endringer vil påvirke omtrent alt rundt oss. Som et resultat vil våre jobber endres, vår helse forbedres, våre sosiale liv bli annerledes og måten vi reiser på forandres.
Han er likevel bevisst på utfordringene som følger fremvekst av ny teknologi, og forteller at han er glad for de nye EU-reguleringene som kommer i år.
-Vi må sørge for at vi ikke får et samfunn hvor det ikke finnes privatliv. Bevisstheten om hvordan persondata brukes og lagres gjør at mange bedrifter må tenke helt nytt. Samtidig; når de blir nødt til å få oversikt over sine kunder og ansatte, får de også verktøy for å levere bedre produkter og tjenester.
Også fremferden til de store, internasjonale tech-selskapene er noe vi må være oppmerksomme på, mener Kalager.
– Jeg liker ikke at store aktører som Google, Facebook, Apple og Amazon ikke tar samfunnsansvar og ikke bidrar til fellesskapet. Riktignok er de store selskapene gode på teknologi, men når de utkonkurrerer etablerte aktører fordi de ikke betaler skatt, da må vi sette foten ned.
Apple har skrevet historie, Facebook har startet de første interne testene av sin nye dating-app og New York har fått sine aller første e-sykler. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
1. Apple går inn i historiebøkene som det første selskapet til å ha en markedsverdi på én billion ( 1012) dollar.
7. Det ryktes at Apple kommer til å lansere tre nye Iphoner til høsten. Foreløpig har ikke selskapet gått ut med noen detaljer, men flere spekulerer i at det kommer til å komme en Iphone i “super size”, én iPhone i billigversjon og én med tre bakkameraer.
Syv av ti nordmenn er bekymret for hvordan bedrifter bruker persondataene som de samler inn. Ni av ti sier det er viktig at bedriften informerer om hvordan persondata brukes, men bare en av tre har tillit til at bedriftene gjør dette på en god måte. Lavest tillit har vi til plattformselskaper som Airbnb og Uber.
– Undersøkelsen viser at det er et stort gap mellom forbrukernes syn på hvor viktig det er å holdes informert om hvordan bedrifter bruker persondata, og hvor godt bedriftene faktisk informerer om dette. Tillit er fundamentet i enhver relasjon, og oppnås ved at bedriften er transparente og opptrer på en troverdig måte, sier Christian Schøyen, country manager i Tieto Norge i en pressemelding.
I undersøkelsen, som er gjennomført av SynoInt på vegne av Tieto, ble det stilt et åpent spørsmål til over 2 000 personer i Norge, Sverige og Finland om deres holdning til å dele persondata med bedrifter, og resultatet viser at et flertall er negative til dette. Undersøkelsen viser også at befolkningen i Norge har lav tillit til datahåndteringen hos bedrifter – syv av ti nordmenn er bekymret for hvordan selskapene bruker de personlige opplysningene de innhenter, mens tilsvarende tall er 76 prosent i Finland og 60 prosent i Sverige.
Nordmenn mer skeptiske til å dele persondata Undersøkelsen viser at nordmenn gjennomgående er mer skeptiske til å dele persondata enn svensker og finner (40 prosent av nordmenn er negative til å dele persondata, sammenlignet med 27 prosent i Sverige og 26 prosent i Finland). Resultatene viser dessuten at nordmenn stiller høyere krav til selskaper enn svensker og finner, og at nordmenn har lavere forventninger til at bruk av persondata vil gi bedre kjøpsopplevelser enn svensker og finner.
Yngre er både mer kritiske – og mer positive Rapporten viser også at den yngre og eldre delen av befolkningen er enig i at det er viktig at selskapene informerer dem om hvordan persondataene brukes. Respondentene i alderen 18-35 år er mer positive til å dele persondata enn de over 36 år. Et klart flertall av unge mener dessuten at bedriftene er gode til å informere om bruken av persondata, mens mange eldre mener at bedrifter er dårlige til å informere.
– Yngre mennesker er generelt mer kunnskapsrike om nettbasert integritet, og er også mer kildekritiske. De er også mer teknologisk kompetente enn den eldre delen av befolkningen, og vet hvordan de skal beskytte personlig informasjon på nettet. Dette betyr også at de er mindre skeptiske til bedrifters bruk av persondata, så lenge bedriften ikke misbruker dem, sier Schøyen.
Lav tillit til plattformselskaper som AirBnB og Uber Undersøkelsen viser også at befolkningens tillit til ulike bransjer varierer. Respondentene vurderer det som viktigst å vite hvordan persondata brukes av selskaper innen bank- og helsetjenester. Dette er også bransjene som folk i Norden anser som best til å informere om hvordan de bruker personopplysningene som samles inn. I bunnen finner vi såkalte plattformselskaper som for eksempel Airbnb og Uber.
– At banker og helsetjenester vurderes som best i klassen til å håndtere persondata er naturlig, gitt mengden sensitiv informasjon de håndterer. Det er sannsynligvis også derfor folk føler at de er godt informert om bruken av dataene, da de er mer interessert og bekymret for hvordan den brukes, sier Schøyen.
Om undersøkelsen Undersøkelsen ble utført av SynoInt på det norske, svenske og finske markedet i perioden 14-18. april 2018, og det ble totalt utført 2 007 intervjuer. 501 nordmenn ble intervjuet, hvorav 62 prosent oppga å bo i by, og 38 prosent oppga å bo utenfor by.
På lista finner man blant annet norske Unacast og Iris AI.
Business Insider har snakket med en rekke investorer i søken etter å finne ut hvem de mener er Nordens “hotteste” oppstartsbedrifter akkurat nå.
Resultatet ble en liste på 31 oppstartsbedrifter fra de fire nordiske landene. På listen kom fem norske, tretten svenske, seks danske, og syv finske startups med.
Blant de norske oppstartsbedriftene, finner du green-tech selskapet Choose, Huddly, som produserer smartvideokameraet med samme navn, Iris AI, som bygger en kunstig intelligens for forskningsmateriell, innholds-softwareselskapet Sanity og BigData-plattformen Unacast.
Unacast og Iris AI har begge tidligere også kommet med på InnoMag sin årlige kåring av 50 av Norges mest innovative startups. I tillegg ble Iris AI kåret til én av verdens 10 mest innovative AI selskaper av FAST Company i fjor.
– I 2020 begynner vi å nærme oss en Iris Artificial Intelligens (AI) som såvidt har begynt å pusle sammen bitene, og finne løsninger på spesifikke problemer på tvers av fag. AI-feltet kommer til å ha enorm fremvekst de neste årene, og fortsetter vi å ligge i teten, så vil vi være forundret over resultatene, sa Brede da InnoMag intervjuet henne sist gang.
Listen over de 31 mest ettertraktede oppstartsbedrifter:
Forretningsutvikler Fredrik Dehli i Oslo Business Forum. Fotograf: Eirik Bryhn Jacobsen.
– Vi ønsker å løfte norske startups gjennom å skape en arena hvor de får mulighet til å treffe beslutningstakere som fort kan vise seg å bli deres første kunde. I tillegg vil de få mulighet til å treffe investorer, markedsføre produkter/tjenestene sine og utvide nettverket sitt, sier forretningsutvikler i Oslo Business Forum, Fredrik C. Paulshus Dehli.
(Vi opplyser om at InnoMag er mediepartner av konferansen.)
Startup villagen vil være en del av det flere tusen kvadratmeter store opplevelsessenteret forumet bygger i forbindelse med deres neste konferanse ”The Future of Technology and Sustainability’”. Konferansen vil være en del av Oslo Innovation Week som går av stablen siste uken i september.
– For å takle de store endringene og omstillingene, må Norge videreutvikle et bærekraftig startup-miljø for å kunne skape nye innovative bedrifter. Dette vil bidra til å gjøre Norge mer konkurransedyktig i den nye digitale æraen, sier Dehli.
Oppstartsbedriftene vil få muligheten til å treffe ca. 3000 deltakere, primært ledere på konferansen og den vil finne sted på det nyoppussede konferansesenteret X Meeting Point på Hellerudsletta.
– Vi ønsker å samle de ypperste i hver sin klasse og lage en midlertidig “startup-lab” under konferansen. Ettersom vi ikke har kapasitet til å ha med alle, så er det “førstemann til mølla”-prinsippet som gjelder. Vi har kun plass til 20 oppstartsbedrifter, sier Dehli.
Barack Obama til Norge
Blant talerne som inntar scenen under konferansen, finner du blant annet USAs tidligere president Barack Obama.
– Han utfyller programmet strålende med tanke på at han ledet USA i en periode verden har gjennomgått en digital transformasjon. Flere selskaper har hatt en enorm vekst, og vi har sett hvordan delingsøkonomien har tatt verden med storm, sier daglig leder i Oslo Business Forum Christoffer Omberg.
I tillegg er MIT-professor Andrew McAfee, Programleder i CNN, Richard Quest, NHH-forskere Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pederesen og tech-ekspert Silvija Seres på listen over bekreftede foredragsholdere.
For en sommer, for en varme og for en ferietid! Mens Norge har feriert og stort sett svettet smilende under tidenes tropesommer, og mens iskremselgerne, vifteleverandørene og båtprodusentene melder om storsalg, kom konsulentselskapet BCG nærmest ubemerket ut med en rapport om trivselsfaktoren i 152 land, den såkalte SEDA-rapporten. Gjett hvem som vant?!
I følge rapporten utgjøres vår nasjonale trivsel av 10 faktorer; – nemlig inntekt, økonomisk stabilitet, sysselsetting, helse, utdannelse, infrastruktur, likhet, samfunnstrygghet, politisk styringsdyktighet og miljø. Ikke bare vant Norge i år, vi har vunnet de siste 9 årene. Det sier en del om hvor heldige vi er som lever i dette rare, lille, lange landet vårt.
I sommervarmen er vi sikkert mange som har brukt noen kroner ekstra, og i ettertid har kanskje ikke alle investeringene vist seg like geniale. For eksempel føler vi med våre naboer som allerede i februar bestilte sydenreisen i fellesferien, fordi «alle vet at juli byr på regn, motvind og kulingbyger». Trøsten får være at de færreste har tapt like mye som Mark Zuckerberg. Facebook-gründeren våknet nemlig i forrige uke til nyheten om at han i løpet av et døgn tapte vel 136,6 milliarder norske kroner. E24 kunne melde om at hvis Mark hadde tatt ut det tapte dollarbeløpet i 100-dollarsedler, kunne han laget en sti med kontantene mellom Trondheim og Oslo. 52 ganger! Vi tror for vår del at det ville skapt litt av en folkevandring, og gitt uttrykket «å plukke opp penger på gata» ny aktualitet. For øvrig er det lite synd på Mark, han har fortsatt til salt i grøten og sukker på jordbærene.
En av de som til tross for norsk tropesommer valgte å reise sørover, var fisk og “fikseriminister” Sandberg, som ad hoc (hva nå det skal bety) valgte å dra til Iran, selv om «alle» trodde han skulle til Tyrkia. Denne uken kom det frem at ministeren, som er vant til både kuling og motvind, nok en gang skaper politisk storm. Den tidligere innvandringsmotstanderen forstår ikke oppstyret – som statsråd synes han det er en privatsak at han inviteres med på kjærlighetsferie til Iran av Miss Iran 2013, som visstnok er norsk statsborger etter å fått politisk asyl i Norge. Når man reiser på ferie til landet man har flyktet fra, så bør det jo ringe noen bjeller, særlig for en FRP -statsråd, men påstanden om at iranske myndigheter kan ha interesse av å hacke hans telefon, virker ikke å bekymre fikseriministeren. Mye her virker Miss-tenkelig. Ikke rart våre venner i DN allerede kaller saken for Irangate.
For å vende nesen hjemover, så fryder vi oss over at programmet for årets utgave av INNOVASJONSDAGEN 2018 nå er klar, og vi har gleden av å informere at selveste Robert Wolcott, den kjente innovasjonsprofessoren kommer til å stå på scenen 6. september. I tillegg kommer blant annet innovasjonslederne i Lego, Volvo og Equinor, som skal snakke om veien fra ide til innovasjon som konkurransefordel, samt NAV-sjefen Sigrun Vågeng, næringslivsfilosofen Anders Indset, professor Morten Hansen fra Berkeley, som topper salgslistene med Great at Work, og en rekke andre toppnavn.
Tre uker senere kommer selveste Obama til Norge, det er de unge entusiastene i Oslo Business Forum som står bak, – og ikke bare inviterer de næringslivet til å møte president Obama. I tillegg har de invitert 20 startups til å være med i sin Startup Village. Vi gratulerer med gutsy innstilling og serverer ukas innovasjonsblomst til de tidligere BI-studentene.
La oss avslutte kommentaren med å påpeke at snart braker det løs i Arendal. Så snart ferien er over samler norske lobbyister og politikere seg i Arendal til et slags politisk “After Ski party”. På Gotland ble det under årets Almedalsveckan, som er arrangementet man kopierer i Arendal, gjennomført over 4 000 arrangementer. Arendal har på sin side mistet tellingen, vi tror det vil bli en kakefoni av innspill og det vil bli et slagsmål om oppmerksomhet. Vi gleder oss og lover å gi deg som leser de viktigste nyhetene – ferien er over, men festen fortsetter!
Verken pasienter eller helsepersonell opplever at innføring av digitale tjenester og verktøy frigjør mer tid til personlige møter mellom pasient og behandler, viser ny undersøkelse om nordmenns forhold til digitalisering av helsevesenet.
Snart kan innbyggere i hele Norge lese sin personlige, digitale pasientjournal gjennom å logge inn på den nasjonale helseportalen helsenorge.no. Stadig flere booker legetime eller bytter fastlege på nettet, og digitale verktøy gjør det mulig å kommunisere direkte med behandleren eller følge sin egen pasienthistorikk.
Likevel svarer nesten halvparten av de spurte pasientene – 43 prosent – i en ny, nasjonal e-helseundersøkelse, at de ikke opplever at digitalisering av helsevesenet har ført til at leger og helsepersonell får med tid til pasientene, melder det Bodø-baserte e-helseselskapet DIPS ASA. Bare hver tiende pasient har opplevd å få mer tid med behandleren.
Vil bli sett og hørt
Svarene fremkommer i Norsk e-helsebarometer, som meningsmålingsbyrået Opinion før sommeren gjennomførte for DIPS. Over 2000 nordmenn og 200 leger, sykepleiere og annet helsepersonell svarte på spørsmål om sine erfaringer og holdninger til digitale helseverktøy.
-Pasientene vil bli sett, hørt og møtt. Derfor er jeg ikke overrasket over at så mange fortsatt ikke opplever at legen får mer tid. Vi må huske på at antall pasienter og lege- og sykehusbesøk også øker, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS.
I undersøkelsen kommer det frem at direkte kontakt ved oppmøte i større grad foretrekkes av kvinner enn menn. Sistnevnte er imidlertid mer åpne for videomøter enn sitt motsatte kjønn.
Fortsatt lite strukturert
Mer enn halvparten av helsepersonellet som deltok i undersøkelsen – 52 prosent – svarte også at de ikke har fått frigjort mer tid til pasienten, til tross for stadig flere digitale verktøy.
–Digitaliseringen av helsevesenet er omfattende, men informasjonen er fortsatt lite strukturert. Det betyr at helsepersonell må rapportere nøyaktig samme informasjon både to og tre ganger i ulike datasystemer, som genererer rapporter, uten foreløpig å være samordnet og strukturert. Derfor skjønner jeg godt at helsepersonell foreløpig ikke opplever at digitaliseringen frigjør mer tid. Men dette vil endre seg i løpet av de nærmeste årene, sier Viksjø.
Menneskemøtet viktigst
Undersøkelsen skiller mellom kommunikasjon og kontakt med leger og helsepersonell. To av tre nordmenn rangerer personlig oppmøte som viktigste kommunikasjonskanal med behandler, mens hver fjerde foretrekker å kommunisere digitalt, via MinJournal eller e-post.
86 prosent oppgir direkte kontakt og fysisk oppmøte som viktigste kontaktform, etterfulgt av telefonsamtale (60 %) og e-post (44 %).
-Det er ingen tvil om at den beste kontakten oppstår i møtet mellom pasient og behandler, og digitale verktøy kan aldri erstatte fysiske undersøkelser. Men i for eksempel etterbehandling og ved store reiseavstander kan løsninger som Skype og andre digitale kommunikasjonsløsninger være et godt alternativ, sier Tor Arne Viksjø.
Skal vi tro administrerende direktør Hege Skryseth i Kongsberg Digital, har IOT potensiale til å endre verden vi lever i. Men på hvilket område vil IoT ha størst nytteverdi? Og hva bør vi som forbrukere være bevisst på i møte med denne teknologien?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi 5 eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover)
IoT eller tingenes internett, som det heter på norsk, handler enkelt forklart om å koble enheter – ting – til hverandre via internett.
– Det er for eksempel det som gjør at du på de fleste bussholdeplassene i dag kan se akkurat når bussen ankommer. Det er ikke lenge siden dette var noe vi bare kunne drømme om mens vi ventet og speidet mot svingen. Tingenes internett åpner også for at du kan koble varmesystemet hjemme opp mot kalenderen din så temperaturen automatisk blir justert når du er på ferie. Det gir deg litt mindre å huske på og litt mer lommepenger, sier tech-ekspert og leder for Kongsberg Digital, Hege Skryseth.
Selv om teknologien først har blitt allmennt kjent de seneste årene, har muligheten til å koble ting sammen vært der lenge. Så langt tilbake som i 1989 ble en brødrister for første gang koblet til internett. Begrepet «internet of things» ble lansert ti år senere, og de fleste bransjer er i dag påvirket av teknologien i større eller mindre grad.
Helsesektoren og industrien vil bli vinnerne
Skryseth mener at helse er det området IoT vil kunne ha størst nytteverdi for enkeltmennesket. Der vil presise data, automatisert behandling, bedre overvåking og forbedret beslutningsstøtte kunne gi en mer effektiv og mye tryggere behandling med bedre resultater.
– I fremtiden vil mange som i dag blir lagt inn på sykehus, kunne behandles like effektivt hjemme, noe som i sin tur vil føre til større trygghet for pasientene og de pårørende. Samtidig vil det føre til lavere kostnader for helsesektoren, sier hun.
Når det gjelder næringslivet, tror Skryseth at det er industrien som vil kunne nyte de største fordelene av teknologien.
– Dette gjelder ikke minst på grunn av de store datamengdene tingenes internett gir tilgang til når en bedrift kobler sammen ”tingene” sine. De fleste bruker i dag disse dataene primært til overvåking og kontroll, men de kan også bruke dem som grunnlag for automatisering og autonomisering av operasjoner gjennom maskinlæring. Helautomatiserte prosesser gjør det lettere å identifisere både flaskehalser og muligheter i produksjonen. Data som blir omsatt til kunnskap, kan brukes til å optimalisere produksjonen og redusere kostnadene.
Når det kommer til å redusere kostnader, vil det være i forbindelse med planlegging av vedlikehold, at bruken av IoT vil kunne gi spesielt store besparelser, tror Skryseth. Ikke-planlagt nedetid som følge av nødvendig vedlikehold, koster nemlig bedrifter i dag millioner av kroner.
– Med IoT kan bedriften samle inn data over tid og dermed planlegge den nedetiden den trenger til vedlikehold og om nødvendig justere øvrig drift, forklarer hun.
– Handler om mer enn teknologi
Skryseth tror hverdagen vår vil være helt annerledes om 10 år som følge av IoT.
– Mange har allerede koblet ting som varmeanlegg, røykvarslere og elektriske anlegg til internett, men i fremtiden tror jeg tingenes internett vil koble alt sammen på måter vi ikke engang kan forestille oss i dag. Det vil få innvirkning på både enkeltmennesket og hele samfunnet vårt med blant annet bedre administrasjon av energi, helsevesen og transport.
– Transportsektoren vil for eksempel være totalt forandret i fremtiden. Vi trenger ikke lenger å eie våre egne biler, men heller abonnere på en park av selvgående biler som vi tilkaller etter behov. Det vil også gjøre taxier, busser og tog til persontransport over kortere avstander overflødig.
Det skjer dog mye spennende allerede nå, forteller Skryseth og refererer til Nasjonal transportplan 2018–2029. Ett av de målene som er satt, er å flytte godstransport bort fra veiene og ut på sjøen, blant annet gjennom en tilskuddsordning som skal forsterke kysten som transportåre.
Dette vil gagne både miljøet og sikkerheten, tror IoT-eksperten.
– For å oppfylle dette målet må vi trekke på Norges lange erfaring med skipsbygging og vår verdensledende ekspertise på autonome fartøy. Det er dét Yara og Kongsberg Gruppen gjør når vi sammen bygger verdens første elektriske, helautonome skip, Yara Birkeland. Nøkkelteknologier som sensorer og kontrollsystemer, vil sørge for at det blir et sikkert fartøy som kan erstatte de 40.000 vogntog som hvert år kjører mellom Yara på Herøya og Brevik eller Larvik havn. Det vil gi store økonomiske og miljømessige gevinster i form av betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp.
– Den type løsninger ville ikke vært mulig uten tingenes internett. De utfordrer etablerte tenkemåter – og de skaper fremtiden. Man skal passe seg for å tenke for enkelt om digitaliseringskonseptet; det handler om mye mer enn teknologi.
Bør ta forhåndsregler
Vi har alle sett actionfilmer der biler blir hacket. I Tyskland ble smart-dukken «My Friend Cayla» forbudt da man oppdaget at fremmede kunne fjernstyre dukken og ta opp samtaler barn hadde med den. I teorien kan alle enheter koblet til internett potensielt bli hacket.
Hva bør man som IoT-forbruker være bevisst på?
– Det er ikke helt uproblematisk å koble ting til internett. Leverandører har et ansvar overfor sine kunder når de leverer IoT-løsninger, og vi ser at cybersikkerhet kommer høyere og høyere på agendaen. Som forbruker, bør man ta noen forholdsregler:
Ikke fall for fristelsen til å ha samme passord overalt. Sørg for at hver enhet har et unikt passord som bare du vet om.
Oppdater eller oppgrader. Følg med på oppdateringer fra leverandøren. Etter en stund kan det hende det sikreste er å bytte ut den nåværende enheten med en nyere modell.
Vær bevisst. Hvilke data er det som samles inn? Kan du begrense hvor mye informasjon enheten får tilgang til?
– Økt digitalisering fører til økt sårbarhet, men med gode sikkerhetstiltak er tingenes internett først og fremst en ressurs som gjør livet litt enklere, avslutter hun.
Fremtiden er spennende! La oss løfte blikket, fly høyt over dagens landskap og skue fremover mot 2030.
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Mye vil ha endret seg. Våre jobber er i stor grad automatisert. Vårt utdanningssystem tar endelig utgangspunkt i den enkelte elevs situasjon, og vi lærer så lenge vi lever i et slags evig curriculum hvor skatteinsentiver sikrer at vi videreutdanner oss helt frem til 120 års alderen. En viktig årsak til at vi lever så lenge er at medisinske fremskritt har medført at de fleste sykdommer oppdages så tidlig at de kan kureres. Vi lever derfor lengre og jobber mindre enn noensinne.
Våre hus er energipositive, og de fleste nordmenn er vekselsvis både strømprodusenter og konsumenter. Våre kjøretøy er i praksis elektriske nettbrett på hjul, fullt ut selvkjørende og delvis også i stand til å fly. Om bord bruker vi tiden til å jobbe, se på film, eller bare slappe av og nyte «kjøreturen». Vi har hver vår virtuelle assistent, som passasjerene kan kommunisere med ved hjelp av både tale og bevegelseskontroll, kjenner hver av passasjerenes personlige preferanser og tilpasser seg til dem automatisk. Myndighetene følger med, og en kombinasjon av sanntidsdataanalyser og konstant kameraovervåkning vi gradvis har vent oss til gjør at de fleste former for hverdagskriminalitet ikke lenger er et problem.
Fremtidens Norge blir uten tvil grønnere, mer effektiv og tryggere enn noensinne.
Dagens rudimentære AI løsninger viser vei og morgendagens maskinlæring er viktige steg mot bruk av kunstig intelligens i et lengre fremtidsperspektiv. I 2030 er det akseptert at maskinene er smartere enn oss, derfor har vi teamet opp med våre assistenter, – og de er ikke lenger virtuelle, men høyst sjarmerende og intelligente.
Sophia er kanskje verdens første globale robot kjendis. Det siste året har hun rukket opptredener på noen av de største konferansene, vært «midtsidepike» i damemagasinet Elle og blitt intervjuet på alt fra 60 Minutes, Jimmy Fallons Tonight Show og Good Morning Britain.
Hun er i tillegg verdens første robot som har fått statsborgerskap, og det i Saudi Arabia av alle steder! Dessuten er hun utnevnt til FN’s første Innovation Champion, en ære hun er den første roboten som tildeles.
Hanson Robotics i Hong Kong som lager Sohia har spesialisert seg på å skape intelligente og empatiske roboter som kan interagere med oss mennesker på mest mulig naturlig vis. En årsak til dette er at selskapet har utviklet og patentert en hudlignende elastisk sak som de kaller Frubber som til forveksling minner om vår hud, og under ligger et avansert motorisert system som gjør Sophia i stand til å uttrykke følelser som glede, sorg, forbauselse og sinne.
Takket være nye biodigitale materialer vil fremtidens roboter bli antropomorfe; De ser ut som oss, kjennes ut som oss og beveger seg som oss. Før du rister på hodet er det kanskje på sin plass å minne om at det første giftermålet mellom en robot og et menneske allerede er inngått. Om Zheng Jiajia og hans Tingeling finner evig lykke vet vi ikke, men bryllupet var visstnok en tradisjonell affære som fant sted i Kina i 2017.
Utfordringen vi vil møte fremover er selvsagt at robotene slett ikke vil være helt som oss, de vil bli oss overlegne på de fleste områder.
Ikke bare ser de opplagte ut til enhver tid, de husker også alt som blir sagt, – og kan endog gjenta det. De snakker de fleste språk flytende så snart du har lastet ned riktig språkmodul. Dessuten kan de ta alle våre tunge løft, og de vil hilse oss like blidt hver morgen med nytraktet kaffe og et strålende smil, – om du da ikke velger å investere i en utgave som har innlagte humørsvingninger. Smilet til Sophia er for øvrig modellert etter den amerikanske filmstjernen Audrey Hepburn, så her får filmstjernene en hyggelig ekstrainntekt. Hvis de da ikke blir erstattet av virtuelle stjerner som japanske Animee tegneseriestjerner
Fra en virkelighet i 2018 der dagens roboter avlaster oss mennesker med kjedelige, repeterende eller farlige oppgaver, nærmer vi oss en virkelighet der avanserte roboter er bedre enn oss til det meste, inkludert avansert kirurgi og eldreomsorg. Vi kommer til å ønske oss en’ hver, og vi vil elske dem høyere enn dagens mobiltelefoner for hva de gjør for oss.
Vi står også på terskelen til en tid der vi i tillegg kommer til å skaffe oss hver vår Avatar. Med den vil vi kunne reise i tid eller teleportere, – og ved hjelp av 3D briller og en haptisk drakt med sensorer vil det føles like ekte som om vi fysisk forflytter oss, selv om vi i realiteten fortsatt sitter ved kjøkkenbordet. På den måten vil vi kunne både jobbe og feriere virtuelt. Det blir spennende å se hva vi velger å gjøre på “ordentli”. Lyst til å dykke på Fiji, behov for å installere en ny ventil på en oljeplattform i Nordsjøen og invitert med på den siste konserten til Sting på Wembley i London samme ettermiddag, – no problem!
I mars 2018 annonserte Peter Diamandis og hans XPRIZE team en belønning på 10 millioner US dollar (ANA Avatar XPRIZE) som gis til de som først bygger et slikt robotbasert avatarsystem som beskrevet over – og prisen skal deles ut 1. oktober 2021.
Vi nærmer oss en verden der vi kan interagere med hvem vi vil uten å måtte ta belastningen med å reise, effektivitetsmessig et kjempeløft, men spørsmålet blir selvsagt hvem vil vi bruke tid sammen med og hvordan?
Hva skjer med kjernefamilien, behovet for rådyre kontorer, og alle de timene som kastes bort på vei fra og til møter når vi kan forflytte oss skype-raskt?
Vi kan selvsagt også spørre om bilens fremtid, men faktum er at Tesla allerede har solgt 450,000 eksemplarer av sin Model 3, og de er alle i stand til å kjøre på egen hånd, og de kjører langt bedre, raskere og tryggere enn de fleste av oss takket være supereffektive sensorer og raske prosessorer som aldri blunker eller mister konsentrasjonen. De fleste andre bilprodusentene er også klare med selvkjørende biler, og i god tid før 2030 vil vi vanlige dødelige kun få lov til å kjøre selv på utvalgte baner og spesielle strekninger.
Det store spørsmålet blir selvsagt, hva vil vi fokusere på når robotene og avatarene frigjør oss fra stadig mer av det vi i dag bruker tid og energi på?
…og det største spørsmålet av dem alle er kanskje; Hva gjør utviklingen med oss mennesker i en tid der robotene kan gjøre alt for oss, og det meste bedre enn oss?
Det digitaliseres over en lav sko. Privat, offentlig, industri, kommuner, smått og stort. Mange lykkes – etter egen oppfatning og egen målestokk. Hva skjer når de oppdager at ‘effektivisering av arbeidsoppgaver’ har fint lite med digital transformasjon å gjøre?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Altfor ofte ender digitaliseringsprosjekter som rene ubetydeligheter. De vedlikeholder historien, introduserer inkrementelle forbedringer og utsetter krevende endringer til ‘siden en gang’. Hva er feil – målet eller målestokken?
Det er enklest å skylde på målestokken. For om målet er klart for de fleste – radikal tilpasning til en digital fremtid, forblir målestokken i fortiden. Vi fortsetter å digitalisere på samme måte som vi har gjort de siste 40 årene. Begrepsforvirring i praksis: Digitalisering som begrep, er en gavepakke til de som helst vil tråkke videre i gamle spor. Og grunnlag for forvirring for resten. Hvem kan forvente at politikere og håndverkere, lærere, toppledere og rådmenn forstår at vi skal transformere når alle sier ‘digitalisere’?
La det ikke være noen tvil: Det er digital transformasjon alle søker og alle skal gjennom.
Twitter’s Dara Nasr formulerer det kontant i forordet til boken Digital Culture: «It’s no longer good enough to think of how you DO digital – you have to BE digital. It’s all-consuming. Think you can hive it off to another part of the company or put the ‘d’-word in someone’s title and still be successful? You’re wrong!»
I forhold til denne målestokken feiler mange av våre hjemlige prosjekter brutalt –bommer på behov, utvikling og virkelighet. Det starter med begrepsforvirring og fortsetter med manglende forståelse, spesielt for omfang og endringshastighet. Og toppes med beskjeden bevissthet og prioritering.
Eksempel: Utallige ganger de siste årene har vi hørt utsagn a la ‘nå skal skjemaer fylles ut digitalt’. Ved første øyekast kjempefint – ‘det må være fremskritt’. Ved neste blikk blir feilen åpenbar: ‘Skjema’ er en historisk, papirbasert mekanisme som effektiviserte informasjonsinnsamling for mange tiår siden. Å ‘digitalisere’ en slik mekanisme blokkerer for en overmoden tilpasning til dagens verktøy, behov og datastrømmer, og bør være helt uaktuelt. En påminnelse om at digital transformasjon betyr å ta tre skritt tilbake og se på helheten i stedet for detaljene. I praksis på dataflyt og muligheter med dagens øyne, og definere optimale brukerreiser som passer inn i en større helhet.
Feilfokuseringen kommer enda bedre til uttrykk i følgende sitat fra statssekretær Paul Chaffey (KMD), som tidligere i år blogget med tittelen ‘Digital agenda – hva nå?’: «Vi må ta i bruk ny teknologi for å øke produktiviteten og for å tilby gode velferdstjenester som innfrir brukernes forventninger.» Vi gremmes. Setningen kunne vært skrevet for 20 år siden, inneholder minst tre grove misforståelser i forhold til digital transformasjon, og er sterkt preget av gammeldags digitaliseringstankegang.
Den første er teknologifokus. Digitalisering har vært teknologifokusert i snart 50 år. Vel og bra så lenge målet var å forbedre gamle, kjente oppgaver og prosesser – laget i og for en manuell verden med enkle verktøy. Digital transformasjon handler om å tilpasse organisasjon, prosesser og kultur til en ny verden, ikke å forbedre – ‘klatte på’ – den gamle. Dessuten – teknologifokuseringen vedlikeholder holdningen at ‘vi må ha mer teknologi for å få det til’. Bra for IT og IT-bransjen, men ikke for digital transformasjon, der teknologi er en muliggjører, men ikke et mål.
Den andre er produktivitetsøkning – også en klassiker som skaper feil assosiasjoner. En fast målsetting for digitalisering siden tidenes morgen, alltid med samme betydning: ‘Gamle oppgaver + nye verktøy = raskere jobbing.’ Digital transformasjon betyr å re-evaluere ønsket resultat, innsatsmidler og muligheter, skape nye kombinasjoner og levere resultater etter nye målestokker. Derfor: Når begrepet produktivitetsøkning dukker opp, bør alle røde lamper blinke. Produktivitet i forhold til hva og for hvem? Dette lukter av misforståelser.
Den tredje er gode velferdstjenester, som ser fint ut ved første øyekast – for så å bli fullstendig meningsløst. Hvem har noen gang ønsket noe annet enn gode velferdstjenester? Generell nonsens på linje med ‘gode driftstjenester’ eller ‘høy sikkerhet’. En innholdsmessig utvanning som bidrar til å redusere respekten for budskapet, og som vi alltid skal være på vakt mot. Vær spesifikk, konkret, tydelig!
Tilsvarende for brukernes forventninger. Et velklingende mål som er umulig å kvantifisere før digital transformasjon er et faktum og ‘brukerreisene’ forteller sin egen historie – kontinuerlig. ‘Null-fyll’ som er negativt for respekten, hemmende for budskapet.
Offentlig sektor har en annen gjenganger som er fristende å ta med: Dyrking av problemer – grundige beskrivelser av hvordan lover, regler og instrukser fra ‘oppdragsgiver’ umuliggjør ønsket progresjon. Samtlige eksempler på vellykket digital transformasjon i offentlig sektor, med Lånekassen og SISMO som fine eksponenter, gjør det motsatte: Griper utfordringene, forklarer politikere og byråkrater hvordan de hemmer fremskrittene de selv har bestilt, får endret lover og regler, og stormer videre i digitalt tempo. Uten misforståelser.
Visst er vi kritiske. Vi har sett altfor mange ‘bommer’ til å ikke være det.
Digital transformasjon er et krevende sten-på-sten løp i rasende hastighet som forutsetter at hele organisasjonen – fra topp til bunn og tilbake – forstår hva, hvorfor, hvordan og når, og er motivert for å bidra, bli digitale. Er handlingsorientert, har lov å prøve og feile, holder høy hastighet, trives med det og vet hvorfor.
Her er det ikke tid eller rom for fundamentale misforståelser. Begrepene må fungere, prosessen må være forankret, mandatene og ressursene sikret, energien fra toppen etablert og tallerken ryddet, slik at ingen drukner i egen historie.
«Digital transformation is the process of making our organization fit for purpose in a radically changed environment.» [fra ‘Digital Culture’ av Thomas Brown & Dan Rowles].
Digitale misforståelser blokkerer digital transformasjon – og hverdagen er full av dem. Det må håndteres!
Festina lente, sa de gamle romere. «Skynd deg langsomt», sier vi gjerne på norsk. Kan vi klare begge deler: å være både i rask forandring og i ro; å rase fremover gjennom teknologiske, politiske og sosiale forandringer, og samtidig være ettertenksomme og forsiktige?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Spørsmålet kan også stilles slik: Hva trenger vi mest i dag: et samfunn der vi uten fordommer omfavner og bejubler forandring, vitenskap og fremskritt, eller et samfunn der vi stopper opp midt i all forandringen, ser oss tilbake og reflekterer over våre moralske verdier?
Disse to måtene å tenke på oppfattes ofte som motsetninger. Særlig ser vi det i debatten om naturvitenskapens plass og rolle, som i sin tur er nært knyttet til ens holdninger til moderne teknologi. De av oss som oppriktig tror at naturvitenskapens innsikter, om alt fra jordens opprinnelse til klimaforandringer, må lyttes til, og at de ikke under noen omstendighet kan settes til side av rent ideologiske grunner, kan vel ikke samtidig tro på Gud eller mene at livet består av andre verdier enn de materielle og naturvitenskapelig påviselige?
Slike motsetninger blir påfallende lett akseptert. Dermed får man i økende grad et todelt samfunn, der mennesker som er sosialt konservative, lett blir presset inn i en bås de slett ikke trenger å høre hjemme i. Der de mest liberale og fremskrittsvillige tvinges til å se på alle “gammeldagse” verdier som, ja, nettopp, gammeldagse.
Et av vår tids største behov er mennesker og miljøer som klarer å skjære gjennom disse motsetningene, og se at de forskjellige perspektivene jeg her har antydet, kan og bør eksistere side om side. De er essensielle korreksjoner og utfyllinger til hverandre.
Dette handler ikke minst om etikk. Når ny teknologi gir oss utvidede muligheter, skal vi være nysgjerrige, åpne og villige til å tenke nytt og radikalt. Men det er nettopp da det også er aller viktigst å kunne yte motstand, spørre hva dette betyr for vårt menneskesyn og for menneskelig samkvem – og tenke igjennom hvilke alternativer som finnes. I den gjennomtenkningen ligger etikkens essens. Dette er imidlertid ikke enkelt.
En av de største utfordringene vi står overfor, er nok av psykologisk art.
Vi mennesker har tross alt forskjellige personligheter. For å si det veldig enkelt: Noen mennesker er raske, forandringsvillige og lite ærbødige overfor det som har vært, mens andre er langsommere, mer tilbøyelige til å foretrekke det som vart en stund, og preget av respekt for tradisjoner og institusjoner. Personligheter kan riktignok skyves på, justeres og endres – heldigvis. Vi er slett ikke fanger av vår egen karakter. Men slik forandring skjer sjelden over natten. Det henger i sin tur sammen med at vår personlighet ofte er knyttet til dype overbevisninger.
Desto viktigere er det at vi er oppmerksomme på det underliggende problemet. Det er nemlig når ny teknologi utvikles, og radikale forandringer i samfunnet skjer som følge av det, at vi mer enn noen gang trenger å stille de rette, kritiske spørsmålene. Kanskje trenger vi også å se oss tilbake og lære av fortiden.
I disse dager illustreres disse utfordringene tydelig i opprullingen av det som kalles Facebook-skandalen. Sosiale medier som Facebook har fått en enorm plass i vårt samfunn og liv på svært kort tid. Dette er en teknologi som kan utnyttes til manipulasjon og spredning av løgn, nesten uten at vi merker det – nettopp fordi det går så fort og vi knapt har hatt tid til å stille kritiske spørsmål. Kanskje har vi nå fått en vekker?
@ Henrik Syse
Dette handler langt fra bare om politikk, retningslinjer og lovregler. Det handler minst like mye om hvilket syn den enkelte av oss har på teknologiens og vitenskapens konsekvenser. Når vi for eksempel tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi, diskuterer vi ordentlig hva det betyr? Har vi med oss kritiske spørsmål og et visst tvisyn på det vi ellers alt for lett tar for gitt? Og ikke minst: tør vi å utfordre oss selv?
En verden der reaksjon og utvikling, nasjonalisme og globalisering, fundamentalisme og en noen ganger ekstrem liberalisme blir stående mot hverandre som de eneste alternativer, er et farlig sted. Vi må søke å virkeliggjøre en verden der vi ikke reduserer virkeligheten til forenklede kategorier og behagelige fiendebilder. Vi må lytte, tørre å være selvkritiske, ha respekt for andre mennesker og innse at dialog og tvisyn er den beste måten å beskytte livsviktige verdier og prinsipper på.
Vi må kort sagt se både fremover og bakover. Hos den store dikter Dante Alighieri fremstilles visdommen som den dyd som ser i tre retninger på samme tid: inn i fortiden, inn i nåtiden, og inn i fremtiden. Det er et krevende ideal, men det er et ideal vi er nødt til å løfte frem, ikke minst i vår høyteknologiske tid.
F.v. Anders Nome, Otten Nilsen og Tove Kristiansen.
Når god gammeldags fjernundervisning møter god gammeldags klasseromsundervisning, kan resultatet bli noe helt nytt og svært brukervennlig. I all stillhet har Høyskolen Kristiania tatt et stort skritt fremover. Hva er det som skjer?
(Av:Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge. Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Vi møter leder for nettstudier Tove Kristiansen og leder for læringsteknologi Anders Nome. Sammen med høyskolelektor Katusha Otter Nilsen forteller de hvordan skolen nå bygger ned skillene mellom nett- og klasseromsundervisning og dermed skaper helt nye måter å undervise på. Måter som starter og slutter med hva studentene trenger.
– Vi vil rett og slett gi campus-studentene våre mulighet til å velge den fleksibiliteten som ligger i å studere på nett. Samtidig vil vi gi de nettstudentene som ønsker det et tilbud om struktur og tilhørighet slik campusstudentene får, sier Kristiansen.
Høyskolen Kristiania har lengre tradisjoner enn de fleste for undervisning på nett. Kjent for de fleste som NKS, opprinnelig en brevskole, startet de sine første forsøk med nettbaserte tjenester på tampen av åttitallet. Etter hvert som PC og internett ble allemannseie, ble nettstudier mindre eksotisk, og skolen fortsatte å utvikle modeller for nettbasert undervisning med læringsplattform, videoer og digital kommunikasjon. Men Høyskolen Kristiania er også en «vanlig» skole, full av ansatte og studenter som summer travelt mellom forelesningssaler, kantine og grupperom.
Nå kan det altså bli slutt på å måtte velge mellom nettbaserte og stedbaserte studier. Høyskolen kjører et pilotprosjekt innen utvalgte studier, med fokus på fleksibilitet og interaktiv læring.
Studenter som har valgt å studere fysisk ved høyskolen får i tillegg mulighet til å se forelesninger hjemmefra, i sanntid eller opptak, og på stadig flere studier blir det mulig å velge å ta enkeltemner på nett. Nettstudentene kan på sin side velge å sitte hjemme og følge undervisning fra Oslo sammen med de stedbaserte studentene.
Men dette dreier seg om mer enn videofilming av forelesninger. Når høyskolelektor Katusha Otter Nilsen underviser i «Marked og samfunn», engasjerer hun både hjemme- og skolestudentene i samme undervisningsøkt ved hjelp av studentresponssystemet Learning Catalytics. Dette er en app som gir studentene mulighet til å respondere på lærerens spørsmål, og få en oversikt over hva medstudentene mener. Dermed er undervisningen interaktiv når studenter i auditoriet i Oslo og studenter som sitter rundt omkring ellers i landet, kommuniserer i sanntid om det som skjer i forelesningen.
Et Columbi egg?
Dette lyder så selvsagt at det nesten er utrolig at ikke alle studenter i Norge får det samme tilbudet. Har Høyskolen Kristiania de ivrigste ildsjelene eller bunner dette i en spesiell kultur for innovasjon?
– Den første ildsjelen var egentlig grunnlegger Ernst G. Mortensen, som fikk i gang fjernundervisning fra Kristiania i 1914, forteller Nome.
– Han ville gjøre utdanning tilgjengelig for flest mulig, og det er fortsatt vårt mandat. Derfor har det aldri vært spørsmål om vi skal undervise på nett, i motsetning til de fleste andre utdanningsinstitusjoner, som har klasserom og forelesningssal som sitt utgangspunkt. Men endringene vi snakker om, er likevel ikke gjort over natten. Det er ikke bare institusjonen som skal fornye seg, studentene må også venne seg til å tenke på nye måter.
Likevel er studentene med og driver utviklingen. Dagens studenter har andre krav og forventninger enn tidligere generasjoner, mener Kristiansen. Utdanningsinstitusjonene må være på tilbudssiden.
Hvor digital og åpen er fremtidens utdanning?
Ser vi for oss at nettbasert utdanning blir den nye normen? Nei, mener Otter Nilsen. Særlig de unge førstegangsstudentene har behov for å danne gode nettverk i studietiden, både faglig og sosialt, og der er skolebygningene viktige møtesteder. Men i et studieløp som går over flere år ,kan det være behov for økt fleksibilitet i perioder, og kanskje mindre behov for den fysiske nærheten etter hvert. Hun understreker at studentene uansett studieform er raske til å kontakte henne digitalt med en gang de lurer på noe, men at de også hjelper hverandre via sosiale medier.
Alt i alt er nok fremtiden fleksibel nok til å ivareta behovene til mange målgrupper, enten de vil studere på en fysisk skole, på nett, samtidig, i eget tempo i en strukturert modell eller en blanding av alle disse undervisningsformene.
Høyskolen har valgt å gjøre de digitale læringsressursene, både tekst og videoer, nedlastbare. De har også valgt å gi 24 timer gratis demotilgang til en rekke kurs. Det lyder spennende og moderne, men i praksis kan jo hvem som helst forsyne seg med kursene helt gratis. Hvordan kan dette være en bærekraftig forretningsmodell?
– Den individuelle oppfølgingen fra lærer er bærende i våre nettkurs, og den kan du ikke laste ned fra nettet, sier Nome.
Kristiansen er enig med Nome og supplerer:
– Når potensielle studenter kan gjøre seg kjent i kurset er de mer motivert for å melde seg på. Så dette er faktisk god forretning.
En utdanning der alle vinner?
Kan digitalisering og fleksibilisering skape et utdanningssystem der både skolene, studentene og samfunnet er vinnere? Handelshøyskolen BI leverer ettspurt kompetanse til næringslivet, og mener vi må gå «from teaching to learning».
– Vi fokuserer på utvikling og innovasjon i pedagogikk, sier spesialrådgiver ved BIs egen LearningLab, Olaug Gardener.
Foto @ Olaug Gardener
– Teknologien er en muliggjører, men den er ikke styrende for hvilke arbeidsmetoder vi velger. Vi vet for eksempel at både det å gi og å få tilbakemeldinger på eget arbeid er viktig i en læringssituasjon, men i store undervisningsgrupper er det vanskelig å kommentere alle skriftlige oppgaver, eller veilede og legge til rette for såkalt ”peer review”. Da må vi finne frem til teknologi som lar oss bruke slike metoder. For eksempel programmet ”Peergrade” som både holder rede på oppgavene og tar seg av all logistikken med både å fordele og samle inn oppgaver og tilbakemeldinger.
I næringslivet sitter ikke arbeidstakere og -ledere stille og hører på monologer, før de går tilbake til pulten sin og skriver en akademisk rapport. BI legger opp til studentaktive arbeidsformer med nettverkslæring, og bruker for eksempel video til å dokumentere muntlige presentasjoner. Ved å hjelpe studentene å produsere kunnskap sammen heller enn å være passive mottagere av forelesninger og pensumbøker, kan skoler og universiteter bygge ned et unødvendig skille mellom arbeidsliv og akademia. Slik skapes relevant arbeidskraft, ledelse og innovasjon.
Kurs og arbeidstiltak i regi av NAV skal få flere unge i arbeid. Intensjonen er god, men realitetene er dessverre noe annerledes. Gründerne bak MERK Norge, KREM og Knack har tenkt utenfor boksen og utviklet en effektiv traineemodell hvor unge får realistisk arbeidserfaring og lønn. Prosjektet har vært en suksess, og siden oppstarten i 2015 har A3mag vært et springbrett for mange unge ut i arbeidslivet.
(Skrevet av: Anam Javaid.Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Arbeidspraksis i bedrifter er det mest brukte tiltaket for unge arbeidsledige. Myndighetene har brukt om lag 20 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak de siste seks årene. Hensikten er å gi de arbeidsledige arbeidstrening og referanser. Forskning viser derimot at tiltaket ikke fungerer. Arbeidstrening øker ikke mulighetene for arbeid, snarere tvert i mot. I mange tilfeller foretrekker arbeidsgivere søkere som har gått helt ledige fremfor de som har deltatt på tiltak i regi av NAV. Tiltaket virker dermed mot sin hensikt, og skaper for mange større avstand til arbeidslivet.
Nye veier til mål
Om lag 1 av 10 unge mellom 17 og 25 er verken i arbeid eller utdanning. De står i fare for langvarig utenforskap. Ungdomsledigheten er en stor samfunnsutfordring og det er behov for flere og alternative veier til lønnet arbeid. Praktisk opplæring kan være veien å gå for mange.
– Kartet stemmer ofte ikke overens med terrenget, og det må finnes kortere og bedre måter og gjøre dette på, sier Thea Emilie Dalen Dille, gründer av MERK Norge
-Unge forteller at de sliter med innpass i arbeidslivet uavhengig av utdanning, og mange mangler relevant praksis og ferske referanser. De er motiverte og lærevillig og vil jobbe. Samtidig er de redd å få NAV tiltaksstempelet på seg. Arbeidspraksis som tiltak for å få flere ut i arbeid, virker for noen, men det er på høy tid å videreutvikle modellen
En arbeidsplass, ikke nok et tiltak
Utfordringen MERK Norge og KREM tok tak i, var hvordan gi unge en inngang til relevant arbeidserfaring og lønn under opplæring.
– Løsningen lå i å skape en realistisk arbeidsarena, for unge, med unge og av unge, veiledet av erfarne folk. A3mag.no er en arbeidsplass og fungerer som et vanlig nettmagasin. Deltagerne er prosjektmedarbeidere og fullverdige medlemmer av redaksjonen, som blir ledet av Anniken Grundt i Knack. Det er ukentlige redaksjonsmøter og det publiseres tekster om dagsaktuelle temaer, videoer og illustrasjoner, forteller Dille.
A3-modellen innebærer at de unge får utviklet ferdighetene og interessene sine, nettverket sitt, samtidig som de utvikler en portefølje som gir dem en sterkere posisjon i arbeidsmarkedet. Prosjektmedarbeiderne får oppfølging fra mentor, og faglig påfyll gjennom relevante faglige workshops, som foto, film og tekst.
– Vi leverte et oppdrag til Aktiv Eiker og nå er det flere som ønsker å kjøpe kommunikasjonstjenester av A3. For å styrke varemerket A3 og øke jobbmulighetene for de unge, har vi også utviklet A3 Profil, som er vår salgs- og kommunikasjonsavdeling. Her produseres det profileringssaker i form av tekst, foto og film til eksterne og betalende kunder. På denne måten utvikler de unge også kompetansen sin også innenfor denne typen kommunikasjonsarbeid, samtidig som de blir eksponert mot kunder og potensielle fremtidige arbeidsgivere, sier Dille.
Mange lykkes
Siden oppstarten, har de fleste av deltagerne gått videre til annet, lønnet arbeid.
– tallene er gode og det er også tilbakemeldingene fra både de unge og kundene. Dette tyder på at konseptet vårt fungerer. Styrken ligger i kombinasjonen av realistisk arbeidstrening, lønn under opplæring, en portefølje som deltakerne kan vise til, ekstern eksponering og nettverksbygging. Vi er ikke bare en tiltaksbedrift, vi er sosiale entreprenører som lykkes gjennom å imøtekomme flere behov samtidig, forteller Dille.
Stort potensiale
Anniken Grundt er fagansvarlig og redaktør i A3. Hun har over 18 års fartstid innen kommunikasjonsfaget. Hun er ikke i tvil om hvorfor A3 har lykkes.
– Gjennom utviklingen av A3mag.no har vi erfart at det finnes et stort potensial i å bevisstgjøre de unge på hvilke ferdigheter de allerede har tilegnet seg gjennom egne medievaner. Ferdigheter som forsterkes og blir til relevant kompetanse for arbeidslivet. Vi praktiserer ”learning by doing”, i tett dialog med fagansvarlig, sier Grundt,
Hun legger til:
– Det skaper stolthet å oppleve at egne produksjoner kommer på trykk, og man får en portefølje å vise til. Synlighet og ekstern eksponering bidrar til å bygge arbeidsreferanser. I A3 har vi lykkes med å forsterke bevisstheten rundt egne ressurser, og koble dette til inntektsgivende arbeid.
Vil utvikle A3-modellen på flere områder
KREM er en samfunnsinnovatør, brobygger og utviklingspartner for kommuner i Norge. Hilde Dalen er drivkraften bak organisasjonen og er brennende engasjert i få flere unge ut i lønnet arbeid. Hun er en av initiativtakerne bak A3-prosjektet.
– Det finnes allerede i dag private bedrifter som gir lønn under opplæring og tilbyr gode læringsarenaer, som McDonalds og Kiwi, og det finnes sosiale entreprenører som gjør det samme. Det virker! Vi er allerede i gang med å utvikle A3-modeller innfor flere fagområder, og jeg gleder meg til å utforske dette sammen med de NAV-kontorene KREM samarbeider med, sier Dalen.
Norge har lenge hengt fast i en relativt gammeldags innovasjonsmodell.
(Av Torger Reva, professor i strategi og entreprenørskap ved handelshøyskolen BI. Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Vi har vært opptatt av å skape innovasjonssystemer etter Triple Helix-modellen. Denne modellen kopler tre parter som til sammen skal fremme innovasjon og nyskaping; myndigheter, industri og forskningsmiljøer. Initiativet ligger gjerne hos virkemiddelapparatet: Innovasjon Norge, Norge Forskningsråd og SIVA, samt hos fylkeskommunale og kommunale enheter som arbeider med næringsutvikling.
I Triple Helix-modellen forsøker myndighetene å kople seg opp mot to andre aktører – industrien og forskningsmiljøene. Industrien er gjerne representert med de store bedriftene, og som begrepet sier, er det ofte den vareproduserende delen av næringslivet som prioriteres. Det tjenesteytende næringslivet, hvor de fleste arbeider, får på langt nær samme oppmerksomhet. Utfordringen har ofte vært å få med et akademia som mer og mer er seg selv nok, når de først og fremst måles på forskningsmessige tellekanter. Her kommer heldigvis instituttsektoren i Norge inn som et viktig bindeledd mellom næringsliv og universitet, og i økende grad har universitetene opprettet forskningsparker som også er opptatt av anvendte problemstillinger og innovasjon.
Resultatene av Triple Helix-modellen er gjerne hvordan Hydro og Statoil har utviklet nye produksjonsmetoder eller nye oljeutvinningsmetoder i samarbeid med de teknologiske forskningsmiljøene, drevet av betydelige forskningsbevilgninger og miljøtilskudd. Resultatet er ikke nye bedrifter, men en styrking av eksisterende industri. Det er ikke noe galt i å styrke de store bedriftene, men mye av innovasjonsgevinsten tilfaller først og fremst bedriften selv og ikke samfunnet i form av nye bedrifter, nye arbeidsplasser og ny teknologi. Fokuset i innovasjonspolitikken har heldigvis endret seg de senere årene, slik at flere av virkemidlene i dag rettes mot næringsklyngene, hvor målet er å utvikle næringsmiljøer til læringsmiljøer hvor kunnskap deles og entreprenørskap blomstrer.
Det som er galt med Triple Helix-modellen er at de to viktigste innovasjonsaktørene mangler.
Vi trenger å inkludere entreprenørene, som er de som gjør nye ideer om til nye bedrifter, og vi trenger å ta med venturekapitalen som våger å satse penger i nyskapingen. Offentlige penger fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge er bare startpenger. Det som trengs for å utvikle nye vekstbedrifter, er privat venturekapital, altså privat risikokapital og ikke offentlige investeringsfond. Det er venturekapitalen som har skapt så stort nyskapingstrykk i Silicon Valley og i Boston.
Med kompetent kapital menes kapital som evner å stoppe dårlige prosjekter tidligere, og som velger å støtte gode prosjekter lenger. Det er en spennende utvikling som skjer i Norge på dette området nå. Flere og flere investorer har begynt å satse på unge vekstbedrifter. En grunn er selvsagt det lave rentenivået hvor kapitalen søker etter bedre avkastning enn det de kan oppnå i rentemarkedet eller i aksjemarkedet. Men viktigere er kanskje at det er en større ‘deal flow’ eller strøm av lovende prosjekter fra grundermiljøene over hele landet. Kapitalen er den mest likvide produksjonsfaktoren vi har. Den finner de gode prosjektene hvor muligheten til fremtidig avkastning er best.
Det er likevel en viktig begrensning at dagens skattesystem vrir kapitaltilgangen mot eiendom og andre mer risikolave investeringer. Riktignok vedtok Stortinget i fjor en lovende ordning som heter Kapitalfunn, hvor en investor oppnår en skattefordel ved å investere i bedrifter som er yngre enn fem år, men beløpsgrensene er dessverre ganske lave. Her må jeg uttrykke skuffelse over Kapitaltilgangutvalget (ledet av Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole) som nettopp fremla sin innstilling, ved at de ikke foreslår nye effektive tiltak for å styrke tilgangen av venturekapital, men heller velger å foreslå fjerning av formuesskatten. Det er nok kapital i Norge, og kapitalmarkedet fungerer relativt godt. Svakheten er tilgangen på venturekapital og vekstkapital. Dermed svekkes nyskapingen, og vi får færre nye bedrifter som kan overta etter de gamle.
Det er likevel ikke kapital som alltid er den største begrensningen for å skape flere nye lønnsomme bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. Begrensningene ligger ofte i manglende kompetanse på kommersialisering og markedsforståelse. Det er det som innen mitt fagområde kalles forretningsmodeller. Dersom vi ser på de virkelige suksesshistoriene i næringslivet internasjonalt, så er det alltid bedriftene med de nye og bedre forretningsmodellene som lykkes best. Ingvar Kamprad, som grunnla IKEA, ble en av Europas rikeste etter å ha funnet en ny måte å selge møbler og interiørvarer. Google ble verdens fremste søkemotor fordi de hadde en overlegen forretningsmodell som sikret inntekter og ikke bare søk. Facebook oppfant en måte å gjøre brukerne digitalt avhengige. Alibaba er i ferd med å revolusjonere elektronisk handel og elektronisk betaling. Slik kunne vi fortsette og fortsette.
Det er ikke nok med ny teknologi, det er ikke nok med digitale løsninger.
Bedriftene må ha en forretningsmodell som sikrer en varig inntektsstrøm.
Innovasjon og entreprenørskap er ikke først og fremst en oppstartsdisiplin; det er en gjennomføringsdisiplin hvor de beste kremmerne vinner. Det betyr blant annet at vi må begynne å lære kommersialisering, ikke bare skrive luftige forretningsplaner. Hvem kan lære gründerne kommersialisering? De som har gjort det selv og som har erfaring fra vellykkede bedriftsetableringer. Dette er personer som må inn som mentorer for de nye bedriftene. Videre må det skapes effektive skaleringsakselleratorer hvor en trekker på verdens beste entreprenørskapsmiljøer. Handelshøyskolen BI arbeider for eksempel med MIT, Berkeley og Tsinghua University. Det siste ligger i Beijing og omtales ofte som Kinas MIT.
For å lykkes må vi altså:
erstatte Triple Helix-modellen med femparts innovasjons økosystem (MIT-modellen).
få bedre rammebetingelser for venture- og vekstkapital.
lære oss kommersialisering og bli bedre på forretningsmodeller.
Fremtiden kan være vanskelig å forutse. Vi lever i en tid der endring er det nye normale – der det digitale livet vårt blir samlet opp og analysert av Big data-aktører og roboter får stadig større innpass.
(Av: Eva Collado. Denne artikkelen ble først publisert i Innovasjonsmagasinet 2017)
Opp gjennom historien har Hollywood vist en unik evne til å tolke fremtiden på engasjerende vis, og ikke så rent sjelden har det vi anså som fremtidsdrømmer vist seg å bli virkelighet. Vi har derfor plukket 7 fremtidsrettede filmer som vil hjelpe deg med å forberede deg på nye virkeligheter, utfordringer og etiske dilemmaer:
The Circle (2017)
Filmen er basert på boken av Dave Eggers og handler om Mae (Emma Watson), et ny utdannet IT-geni. Hun får jobb i The Circle, et mektig Internett-selskap etablert av den karismatiske Eamon Bailey (Tom Hanks). Mens hun klatrer på karrierestigen i selskapet, avdekker Mae bedriftens uetiske personvernspolicy og dets skruppelløse bruk av Big Data. Filmen varsler om utfordringene ved å dele for mye av seg selv på sosiale medier og viser hvor galt det kan gå. Anbefales!
Her (2013)
Filmen tar for seg et romantisk forhold mellom Theodore (Joaquin Phoenix) og Samantha (Scarlett Johansen). Theodore er en ensom mann som står midt oppe i en skilsmisse, mens Samantha er verdens første operativsystem drevet av kunstig intelligens, formidlet gjennom Scarlett’s sexy stemme. Filmen tar opp nye former for følelser og forhold etter hvert som interaksjonen mellom mennesker og maskiner blir en stadig større del av hverdagen. For snakker vi her om et operativsystem, eller om en bevissthet som har evnen til å elske?
Eagle Eye (2008)
Jerry og Rachel, to fremmede som lever et tilsynelatende A4-liv, blir plutselig brakt sammen når de begge blir oppringt av samme person. Takket være ny teknologi vet den ukjente stemmen alt om dem fra første stund, og bruker informasjonen til å kontrollere, true og overvåke dem. Spennende actionthriller vel verdt å se. Filmen belyser noen av de skremmende og etisk vanskelige sidene ved ny teknologi: Hvor trygge er vi i et samfunn der mer og mer overvåkes?
Minority Report (2002)
Steven Spielberg er nok en gang opptatt av fremtiden. Filmen er basert på en fortelling fra 1956 fra Philip K. Dick. John Anderton (Tom Cruise) leder en spesialavdeling i politiet hvor de pågriper lovbrytere før de begår forbrytelser. John blir selv anklaget for drap og for å kunne bevise sin uskyldighet, må han bevege seg fortere enn systemet. Klarer han å flykte fra et automatisert system som overvåker oss alle?
Artificial Intelligence: AI (2001)
Regissøren Steven Spielberg introduserer oss her for David, en robot programmert til å elske moren sin betingelsesløst. Han blir adoptert av en familie som en midlertidig erstatning for deres eget barn, som er alvorlig syk. Da sønnen blir frisk igjen, blir David overflødig, men det stopper han ikke fra å gjøre alt for å få moren til å elske han igjen. Filmen reiser tvil om hvorvidt programmering av følelser er forsvarlig eller ikke. For hvor enkelt ville det egentlig vært å erstatte et menneske med en robot?
The Matrix (1999)
Neo (Keanu Reeves) er en hacker som våkner opp til en ny virtuell verden, The Matrix, der kunstig intelligens har overtatt makten og der mennesker blir utnyttet av maskiner. Formålet til denne kultfilmen er både å konfrontere faren ved en maskinrevolusjon og svare på filosofiske spørsmål om sannhet og virkelighet. For er vi egentlig sikre på at verden, slik vi kjenner den, er ekte og ikke bare en drøm?
2001: en romodyssé (1968)
Denne tidløse og omstridte kultfilmen, regissert av Stanley Kubrick for nesten femti år siden, har et abstrakt plott som består av fire historier. Filmen handler hovedsakelig om et astronaut-team i romskipet Discovery, ledet av datamaskinen HAL 9000. De går ut på romekspedisjon for å undersøke en monolitt som ligger på månen. Her bruker de teknologi og kunstig intelligens til å utforske rommet, menneskets historie og meningen med livet. Filmen er dog åpen for tolking. Spesialeffektene og musikken i filmen er alene grunn god nok til å se filmen.
Så tok altså Gary Lineker feil, VM i fotball var ikke bare en lek der 22 spillere løper rundt på banen kamp etter kamp før Tyskland til slutt kan heve trofeet. I Russland ble i stedet Tysklands stjernegalleri ydmyket, og de må reise hjem med bøyd hode. Skikkelig nedtur!
Ny opptur ble det imidlertid på våre islandske venner. De viste verden nok en gang hvordan man kjemper, – og selv om de relativt blodige og forslått også må bestille flybillett hjem – ankommer de sagaøya som helter, med heder og verdighet inntakt. Lærdommen for oss endringsagenter ligger i at det ikke er noen skam i å tape, dersom du har ytet maks av det som er mulig. Ta aldri seieren på forskudd, og husk at det meste kan innoveres, – Islands trommevirvler og supporterheiarop tok russerne og verden med storm.
Det har også stormet rundt Norges rikeste kvinne som ønsket å være med i supporterheiagjengen til Anita. FERD-arvingen Katharina Andresen (23) har så vidt vi kan forstå ikke gjort noe galt, men det fotarbeidet Innovasjon Norge har prestert i saken, må kunne betegnes som både klønete, uklokt og en skikkelig nedtur!
I kjølvannet av saken viser det seg at flere ansettelser visstnok skal være av utradisjonell karakter. E24 er på saken og finner mye rart.
Fra vårt ståsted virker ikke ansettelsen av kommunikasjonssjef på langt nær så merkelig som ansettelsen av sin bestevenninne som direktør for HR, kultur og kompetanseutvikling.
Oppegående folk både i Innovasjon Norge og i rekrutteringsselskapet burde innsett at slikt er klart uheldig, – ledelsesmessig gult kort etter vår mening. Vi tror dette også er en av årsakene til at virksomheten gjør merkelige grep som å tromme sammen statsminister, næringsminister og miljøvernsminister for å lansere med brask og bram en halvferdig portal, slik de gjorde i Oslo Rådhus den 31. mai.
Ukas opptur kom onsdag, da ble det kjent at Næringsdepartementet har besluttet å selge aksjene i SAS, noe vi applauderer. Det er i år 15 år siden vi første gang anbefalte daværende næringsminister å selge statens aksjer i SAS for i stedet å satse pengene på morgendagens vekstnæringer.
Vi tror også at du vil oppleve flere oppturer når du svinger innom www.innomag.no i løpet av sommeren. Som nordmenn flest tar vi fri i juli, men InnoMag vil likevel komme med oppdateringer gjennom hele sommeren!
På vei ut i juli og sommerferiemodus opplever Arbeiderpartiet nok en nedtur. Partiet får sin laveste oppslutning siden Strømsgodset-supporteren Thorbjørn Jagland tilbake i 2002 bommet stort med å la seg avbilde med Rosenborg-skjerf. En bomtur for historiebøkene og helt på høyde med hans klassiske «Jeg har ikke for vane å se meg så veldig mye tilbake, – heller ikke fremover» uttalelse. Selv om Jonas er ærlig på at han bryr seg like lite om fotball som Elton John bryr seg om damer, og til tross for at vi opplever Jonas som en flott fyr med gode intensjoner, er det åpenbart at man ikke blir en velgermagnet for arbeidere når man oser av Holmenkollen-sjarm. Vi tror derfor Arbeiderpartiet bør bruke sommeren til å gå i seg selv, og kanskje tiden er inne til å bytte navn. Sosialdemokratene er et langt mer fremoverlent navn, forslaget er herved overbragt. Bli gjerne med på debatten om hvem som vil utgjøre fremtidens medarbeidere. Vi mistenker at Karl Mehta har rett når han hevder at fremtidens medarbeidere vil bytte karriere minst 10-12 ganger.
For oss og våre 25 000 lesere er det viktigere enn noensinne å se fremover, og vi benytter anledningen til å ønske alle en riktig fin sommer, måtte den bringe nye tanker, ny innsikt og gode opplevelser.
En av fire kvinner blir voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge i løpet av livet. Kun én av ti anmelder forholdet – kanskje fordi hele 8 av 10 anmeldte saker blir henlagt. Det skal appen bSafe gjøre noe med.
Den norsk-utviklede appen bSafe har allerede registrert over en million nedlastinger.
– Denne appen vil gi helt nye perspektiver. Fordi lyd og videopptak gir ny innsikt i hva som faktisk har skjedd. Og ikke minst fordi den virker avskrekkende med sin sirenelignende alarm, en alarm som vil få overgriperen til å vurdere om han skal fullføre det han har påbegynt, sier advokat John Christian Elden i en pressemelding.
Charlen Larsen fra Tønsberg og Andrea Voll Voldum fra Lærdal er to av utallige kvinner som har vært gjennomen traumatiske voldtektssaker uten å vinne fram i rettssystemet. Andrea Voll Voldum engasjerte John Christian Elden som sin bistandsadvokat etter at de tre mennene hun anmeldte for voldtekt i Hemsedal, ble frikjent. Nå bruker hun 100.000 kroner av de 300.000 kronene hun fikk i erstatning til å investere i appen.
– Hadde jeg hatt en slikt app på mobilen kunne jeg slått alarm da jeg merket at dopet jeg var utsatt for begynte å virke, sier hun.
Også Charlen Larsen som ble utsatt for noe tilsvarende, forteller at hun ville kunne slått alarm med en bSafe-app installert på mobilen da guttene hun trodde var venner viste seg å være noe helt annet.
Nå vil de to fortelle om både sine egne opplevelser og om den nye appen som kan bli forskjellen på trygghet og et godt liv eller krise og traumer.
Stemme-aktivering
Det banebrytende med bSafe-appen er at den stemmeaktiveres med et forprogrammert signalord. Det er bare å si signalordet til appen på mobiltelefonen. Dermed blir alle ”guardians” – vokterne som er koblet opp mot appen straks varslet om at personen som utløser alarmen, føler seg utrygg og/eller er utsatt for fare. Fem minutter med lyd og video blir dermed livestreamet slik at «guardians» kan følge med på direkten.
Disse fem minuttene blir også lagret både på mobiltelefonen til «guardians» og i databasen til bSafe i tillegg til i eierens mobiltelefon. Med opptak av lyd og video lagret både hos «guardians» og i bSafes database er det ingen hjelp for overgriperen å kvitte seg med mobiltelefonen i ettertid for å fjerne bevis.
Avskrekkende og samler bevis
John Christian Elden er overbevist om at en slik app representerer noe helt nytt og avgjørende – ikke minst for utsatte kvinner.
– Vi har fri bevisføring i rettsaker om voldtekt og overgrep. Alt som kaster nytt lys over hendelser og forløp, som lyd og bildeopptak, vil utgjøre en stor forskjell. Ikke minst når to forklaringer står mot hverandre f.eks. om det handlet om frivillig sex eller ikke.
Elden minner om hvilken innvirkning det har hatt på forbrytere som etterhvert er blitt klar over at mobiltelefon-tracking kan bevise hvor de har oppholdt seg til enhver tid. Når de ikke kan bruke mobiltelefon lenger, blir f.eks. gjennomføring vanskeligere. Butikker som har alarm og overvåkingssystemer gir mindre sjanser for å bli utsatt for f.eks. tyveri eller hærverk.
– Jeg både tror og håper at denne appen både vil virke avskrekkende for potensielle voldtektsforbrytere, ransmenn etc. og ikke minst bidra til å avklare forholdet når to forklaringer står mot hverandre. Et opptak som legges frem for retten vil på en helt ny måte kunne gi innsikt i helt avgjørende forhold som gjør det enklere å være trygg i en domsavsigelse, sier Elden.
– I et personvernperspektiv er det viktig at appen bare gjør opptak når den startes av eieren og loven forutsetter at eieren er i nærheten av telefonen. Dette er ivaretatt i denne appen, påpeker Elden.
Fakta:
John Chr. Elden: Norges mest kjente forsvarsadvokat. Tidligere aktiv politikker for Høyre. Har en rekke tillitsverv i institusjoner og organisasjoner. En person som fremstår med klare synspunkter innen juss og politikk.
Charlen Larsen: Ble utsatt for voldtekt av to tidligere kamerater som 16-åring. Har skrevet om hendelsen i sin blogg og er medeier i selskapet som drifter bSafe og ledes av faren Rich.
Andrea Voll Voldum: Stod fram med gruppevoldtekten hun ble utsatt for i Hemsedal i 2014 i en Facebook-status. Førte til demonstrasjoner for kvinners rettssikkerhet i Norge. Grunnla «Vi-tror-deg-Stiftelsen» i 2017 som bl. annet skal forebygge, avdekke og ivareta utsatte og pårørende.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
