En av de som nok ville ligget godt an om han søkte...
Foto @ Flickr/OnInnovation
Et nytt gjennombrudd innen kunstig intelligens, blir av Bill Gates beskrevet som en stor milepæl.
Selskapet OpenAI, grunnlagt av blant andre Elon Musk, har bygget fem neural-nettverk (bots) kalt for OpenAI Five, som er kapable til å spille online-spille “Dota 2”, som krever samarbeid i team, skriver BusinessInsider.
Ikke bare klarer botene å jobbe sammen, men de knuste også de menneskelige spillere som de spilte mot i en rekke kamper.
Botene ble gode gjennom egentrening.
– Botene spilte mot seg selv hver dag og lærte litt fra hvert spill de spilte, sier Christy Dennison, maskinlæring-ingenør i OpenAI.
Først skal botene ha spilt alene, men skal gjennom trening og justeringer fra ingenørene ha lært å jobbe sammen. Dota 2 spilles nemlig i omganger hvor ti spillere er delt inn i to lag.
Bill Gates skriver gjennombruddet som en stor milepæl i utviklingen av kunstig intelligens.
#AI bots just beat humans at the video game Dota 2. That’s a big deal, because their victory required teamwork and collaboration – a huge milestone in advancing artificial intelligence. https://t.co/UqIUhh9xFc
Neste steg blir å la botene spille mot professjonelle spillere den 28 juli. Deretter skal botene få prøve seg i det Det internasjonale online-sport mesterskapet for Dota 2 (The International) som går av stablen i Vancouver i august.
InnoMag har tatt et dypdykk i det norske startuplandskapet og gir deg her en oversikten over noen av Norges mest innovative oppstartsselskaper akkurat nå.
(Hele reportasjen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Kandidatene er hentet fra InnoBørs, InnoMags uavhengige møteplass for gründere og investorer, nominasjoner fra InnoMag.no sine lesere og anerkjente innovasjonsmiljøer i Norge. Dette er det fjerde året Innovasjonsmagasinet arrangerer kåringen.
I år er de 50 startupene delt inn i to kategorier: Nykommere og vekstbedrifter. Denne artikkelen tar for seg kategorien vekst. De 25 som kom med på listen over årets nykommere, kan du lese mer om her.
Oppstartsbedriftene på listen ble vurdert etter følgende kriterier:
•Yngre enn fem år
•Grad av disruptiv innovasjon
•Grad av internasjonalt skaleringspotensial
•Presentasjon og profilering av virksomheten i ulike medier
• I tillegg har de 25 bedriftene under kategorien “vekst” måttet vise til dokumentert vekst i omsetningstallene.
I tillegg til redaksjonsjef Julie Vissgren og Innobørs-ansvarlig Gudbrand Teigen, besto juryen av Joachim Thorsen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Nina Hoddø Bakås, gründer og styreleder i START Norge, Bente Lunke Norum, community manager i Connect Østlandet, Berg Moe, Partner & CEO i EntraHouse og Tormod Granheim, Country Manager i Seed Forum.
25 vekstbedrifter (Del 2)
Graphiq:
Teknologi endrer alle bransjer. De beste designerne og selskapene burde ikke kaste bort tiden på å finne hverandre, eller på utdaterte samarbeidsmetoder. Tiden burde brukes på å skape fantastiske resultater, mener gründerne av Graphiq. De har derfor utviklet en plattformen som kobler bedrifter med kvalitetssikrede designere. Med sine innovative prosesser skal de sikre den beste matchen i hvert prosjekt, enkel kommunikasjon og bra leveranser.
Propr:
Propr.no ble lansert i mai 2016 som en ny boligsalgstjeneste som skal gjøre det trygt, enkelt og billig å selge selv. Konseptet er enkelt: Dropp megleren, og selg boligen din selv. Tjenesten henter inn nødvendige dokumenter og har en mal for boligannonse som lett kan legges på Finn.no. Man kan bestille fotograf, takstmann og oppgjør via Propr.no, eller ordne det selv. Etter visningen logger kjøpere seg inn i budgiversystemet med BankID, og budrunden kan følges fra mobilen, ipaden eller pc’en. Når boligen er solgt, signeres kjøpekontrakten elektronisk.
Til nå skal Propr.no ha omsatt boliger for 1,1 milliarder kroner opplyser gründerne.
Picterus:
Picterus lanserer en app som skal diagnostisere gulsott hos nyfødte. Gulsott, forårsaker bortimot 114000 dødsfall og 63000 permanente hjerneskader årlig. Hvis tilstanden oppdages tidlig, kan den enkelt behandles ved hjelp av fototerapi. Men dessverre er dagens diagnoseverktøy for dyre til å kunne tas i bruk i lavinntektsland eller i hjem i den vestlige verden.
Appen skal i første omgang kunne brukes av helsepersonell som drar på tidlig hjemmebesøk etter fødsel. Liggetiden på sykehus har blitt redusert drastisk i den vestlige verden, noe som gir økt behov for oppfølging av gulsott i hjemmet. I tillegg kan appen brukes av helsepersonell i lavinntektsland der de ikke har råd til dagens verktøy i sykehusene.
Zoopit AS:
Zoopit sin forretningsmodell handler om å forenkle lokale leveringer ved å tilby et moderne logistikk-system til kundene.
På relativt kort tid har de fått noen av Nordens største logistikkbedrifter til å stole på at Zoopit håndterer deres leveringer. Norgesgruppen, Schibsted, ASKO, Apotek 1 og Princess er noen av dem. Så langt har de håndtert over 200 000 leveringer.
No Isolation:
No Isolation skaper teknologi med vidt forskjellige funksjoner og for vidt forskjellige brukergrupper, men med ett felles mål: å bekjempe ensomhet blant utsatte grupper i samfunnet.
Roboten AV1 lar elever delta i undervisningen på dager de er for syke til å være på skolen selv, og hjelper i dag mer enn 400 barn i hele Europa. KOMP kom etter en forespørsel fra Kreftforeningen om å skape et verktøy for eldre som har vansker med å ta i bruk ny teknologi. Med KOMP kan brukere motta bilder, meldinger og videosamtaler fra en app i avsenderens telefon. KOMP har kun én knapp, og ble utviklet for å være så brukervennlig som overhodet mulig for en gruppe mennesker som ikke har lyst, eller mulighet, til å sette seg inn i ny teknologi.
Gobitech AS:
Gobi er et norsk oppstartsselskap som har spesialisert seg på sosial underholdning. Ved å kombinere regissert TV-underholdning med styrkene i de nyere sosiale plattformene, har gründerne skapt en helt ny plattform for produksjon og distribusjon av interaktive TV-serier i storyformat. Dette formatet gjør innholdsproduksjon både billig og enkel, og byr på en rekke nye muligheter både i form av interaktivitet og distribusjon. Med over 100.000 registrerte brukere i Norge har Gobi allerede satt i verk en prosess for å skalere internasjonalt.
Zivid Labs AS:
Zivid Labs utvikler 3D-kameraer for industrielle roboter. Kort fortalt fungerer kameraet som øynene til roboten. Det globale markedet for 3D-kameraer er i sterk vekst, og Zivid Labs er en av de første bedriftene i verden som tilbyr denne type syn til industrien.
Dagens kunder benytter kameraet til alt fra å inspisere kvaliteten på jeans til å kvalitetssikre sveisen mellom jernbanesviller. Bilindustrien bruker kameraet i sin elbil-satsning for å montere batteriene riktig, og matvareindustrien benytter kameraet for å sjekke kvaliteten på innhøstede produkter
Ducky AS:
Ducky AS har laget en plattformen designet for å motivere individer, bedrifter og organisasjoner til å kvantifisere engasjementet til fordel for bærekraftig utvikling. Bak løsningen ligger kombinasjonen av nyskapende klimaforskning og handlingsfremmende klimakommunikasjon, som skal hjelpe å skape holdbar samfunnsmessig påvirkning.
Ducky er en web-app hvor man kan måle sitt personlige klimafotavtrykk og bygge klimaengasjement gjennom interaktive miljøutfordringer. Klimadataen Ducky bruker, beregnes fra et forbrukerperspektiv. Det betyr at alle globale klimagassutslipp kan spores tilbake til enkeltpersoner, gjennom deres etterspørsel etter produkter og tjenester hver dag.
Aristeia:
Aristeia utvikler et nytt turniké for å stanse livstruende blødninger i ekstremitetene. Turniké har lenge vært et omstridt redskap, men har under krigene i Irak og Afghanistan vist seg å være et uvurderlig hjelpemiddel. Dødsfall fra traumatiske skader kan i mange tilfeller forhindres ved å raskt kontrollere blødningen. Dette har ført til at turniké nå også implementeres i større grad sivilt.
I samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt har Aristeia laget en ny mekanisk løsning basert på en trekkstroppmekanisme lignende den man finner i påhengsmotorer og gressklippere. Dette vil kunne føre til en raskere og tryggere påføring av turnikéet i tillegg til at det gjør verktøyet tilgjengelig for førstehjelpere uten tidligere trening.
Tise AS:
Tise ønsker å gjøre verden mer bærekraftig ved å forbedre måten man handler klær på og skape et fellesskap rundt kjøp og salg. Appen Tise kombinerer de sosiale mekanismene og det personlige innholdet til apper som Instagram, med mer tradisjonelle rubrikkannonser for å skape en unik og inspirerende løsning.
Gründerne har fokusert på hvordan brukerne gjennom involvering kan være ambassadører for tjenesten. De har også fokusert på å engasjere brukerne gjennom å formidle deres eget samfunnsengasjement tilknyttet det å gi klær et lenger liv, og å gjøre verden litt mer bærekraftig.
MiniMeis
De tre gründerne bak MiniMeis – alle fedre – syntes at babyindustrien er lagt opp for mye etter mammaens ønsker og preferanser. Med sine egne erfaringer i bunn lanserte de derfor MiniMeis – en bæreanretning for barn som er laget av fedre, for fedre.
Ideen bak MiniMeis dukket opp da gründerne og vennene deres forstod at å bære barna på skuldrene ble foretrukket både av barna selv og av dem som foreldre. Etter å ha gjort research kom de frem til at det ikke enda fantes noen sånn løsning. Dette ble starten på en fem år lang periode med patentering, testing og produktutvikling. I dag har MiniMeis fått godkjent patentsøknad både i EU og i USA.
FlowMotion:
FlowMotion er et oppstartselskap fra NTNU som lager en smartphone- stabilisator som holder mobilkameraet helt i ro, mens brukeren kan bevege seg i stor hastighet. De har blitt omtalt i blant annet Forbes, Business Insider og forhåndssolgt stabilisatorer for over 40 millioner kroner. Selskapet har i overkant av 12 ansatte, har kontorer i Oslo og holder nå på å levere produktene. Visjonen er å gjøre videografi profesjonelt og tilgjengelig for alle, hvor som helst og når som helst.
Hold:
Hold er en applikasjon som belønner studenter for å fokusere på skolen. Dette gjøres gjennom å gi studentene incentiver til å redusere mobilbruken i skolesammenheng. Tiden brukerne er inaktive på mobilen, konverteres til poeng som kan brukes hos Holds samarbeidspartnere.
I dag bruker over 100.000 studenter i Norge applikasjonen. Med på laget har de partnere som Coca-Cola, 7-Eleven, Telenor, Just Eat, Danske Bank, Norsk Tipping og Microsoft. Partnerne stiller med et varierende utvalg av incentiver som for eksempel gratis kaffe, tilbud på snack, bedre lånerente og kinobilletter mot eksponering av merkevaren sin.
Eventum:
Eventum er Norges største bookingtjeneste for arrangementer. De tilbyr privatpersoner og bedrifter å finne, utforske og booke det perfekte lokalet til deres neste arrangement. Alt fra kun lokalet, til et skreddersydd arrangement basert på utleiers unike atmosfære og tjenester.
BlueEye Robotics AS:
Blueye Robotics ønsker å endre måten man opplever havet på gjennom en fjernstyrt undervannsdrone som lar brukerne utforske havet helt ned til 150m fra en smarttelefon eller tablet.
Deres Blueye Pioneer undervannsdrone har allerede bidratt under forskningsprosjekter på Great Barrier Reef, under isen på Svalbard, samt i søk- og redningsarbeid.
Nabobil AS:
Nabobil er en markedsplass for privat bilutleie. Du kan leie ut din egen bil, eller leie av andre. Med færre biler på veiene og mer effektiv utnyttelse av bilene som finnes, ønsker selskapet å bidra positivt til miljøet.
Nabobil er i dag Norges største bildelingstjeneste med 130.000 registrerte brukere, ca. 6000 biler og snart 70.000 gjennomførte leieforhold. I 2018 er målet å doble total omsetning (til 100 mill. kr) og antall leieforhold fra 2017.
VIO Media:
VIO er en digital plattform for kvalitetsjournalistikk, som kategoriserer innholdet fra over 60 magasiner og aviser, og kurerer det for deg som leser. Deres partnere er blant annet Morgenbladet, D2, Seilmagasinet og Fotografi.
VIO ble startet i 2015 på NTNU i Trondheim. Selskapet har hentet over 5 millioner i kapital, og har nå kontorer på Fredensborg i Oslo. Målet for 2018 er å skalere VIO ut av Norge og inn i nye markeder.
Optimeering Aqua AS:
Optimeering Aqua leverer programvare-plattformen BioMax. BioMax skal gjøre det mulig for oppdrettere å produsere mer fisk til lavere kostnad. Ved å optimalisere produksjonen opp mot markedet og kontrakter, gjør løsningen det også mulig å oppnå en høyere pris per kg, og redusere kostnaden ved å måtte møte inngåtte kontrakter.
Partnerne “Grieg Seafood” og “Cermaq” har vært sentrale i utvikling og testing av programvaren.
Fotobaren:
Fotobaren er Norges største leverandør av foto-opplevelser. De leverer alt fra enkle photobooth-opplevelser på bryllup og bursdag til mer avanserte og skreddersydde aktiveringer for større merkevarer.
Tjenesten, i sin enkleste form, fungerer slik at gjestene velger seg ut noen effekter, stiller seg foran Fotobaren og får se seg selv på skjermen. Bildene dukker umiddelbart opp på en delestasjon ved siden av, der de kan deles på sosiale medier eller sendes på epost og SMS. Noen sekunder etter blir bildene skrevet ut på printremser, som gjestene kan ta med seg hjem eller henge opp over kontorpulten til minne om begivenheten.
Iris AI:
Tech-gründeren Anita Schjøll Brede har utviklet “Iris AI”, en kunstig intelligens for forskningsmateriell ettersom det publiseres mer enn 3000 artikler daglig innen vitenskap, teknologi og medisin. Iris AI starter som en vitenskapelig assistent for alle som trenger å navigere i forskningsverdenen – alt fra R&D-avdelinger i store bedrifter via techgründere og patentadvokater til mastergradstudenter – og i løpet av de neste 10 årene er målet at hun gradvis selv blir en forsker.
Bubbly Group AS:
Bubbly er en interaktiv kiosk på handelsstedet som forener hi-tech og hi-touch for å skape en sterk og personlig forbindelse mellom merkevarer og deres kunder. Bubbly ønsker å gi kunden en forførende opplevelse, hvor hver interaksjon skal bidra til å samle sanntidsvirkende informasjon for merkevaren.
Vibbio:
VIBBIO Express er en videoløsning som skal gjøre det lettere å redigere video, Man laster opp innholdet man ønsker å bruke. Deretter redigerer Vibbio det og legger til smarte elementer – og leverer så en publiseringsklar video tilbake innen få dager. Kunden kan velge mellom en enkel selvbetjeningsløsning eller fullserviceløsning.
ConnectMyApps:
ConnectMyApps hjelper små og mellomstore bedrifter med å koble sammen sine eksisterende programvarer på en enkel og rimelig måte.
ConnectMyApps vil med andre ord gjøre data tilgjengelig fra en app til en annen. Den vil også sørge for å benytte data fra senest oppdaterte app. Synkronisering og kobling av apper skal gi bedre internkontroll og spare tid og penger, lover gründerne.
Eelume AS:
Eelume, en spin-off-bedrift fra NTNU AMOS, har startet utviklingen av en autonom, subsea-resident farkost for inspeksjon og vedlikehold av undervannsinstallasjoner. Farkosten er en slangerobot og har en lang, slank og fleksibel kropp bestående av leddmoduler, propellmoduler og ulike typer sensor- og verktøymoduler. Leddmodulene gjør at farkosten utgjør en fleksibel robotarm med gode tilkomstegenskaper som gjør det mulig å gjennomføre IMR på trange og krevende steder i en undervannsinstallasjon. Propellene langs slangekroppen kombinert med leddene, gjør farkosten til en selvgående robotarm under vann.
Farkosten skal i første omgang operere på dyp ned til 500m for å dekke feltene i Nordsjøen og andre store undervannsinstallasjoner rundt omkring i verden.
Domos:
Gründerne bak Domos ønsker å løse problemer knyttet til bruk av Wifi. Domos produserer en liten komponent som bredbåndsleverandøren plasserer på kunders routere. Komponenten kommuniserer så med Domos i skyen, hvor den sender informasjon og data om signalstyrke, dekning, antall enheter som er logget på, og radiostøy. Domos sin kunstig intelligens sender så tilbake en algoritme som optimaliserer routerens ytelse.
Selskapet har blant annet bredbåndselskapet NextGenTel som kunde.
InnoMag har tatt et dypdykk i det norske startuplandskapet og gir deg her en oversikten over noen av Norges mest innovative oppstartsselskaper akkurat nå.
(Hele reportasjen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Kandidatene er hentet fra InnoBørs, InnoMags uavhengige møteplass for gründere og investorer, nominasjoner fra InnoMag.no sine lesere og anerkjente innovasjonsmiljøer i Norge. Dette er det fjerde året Innovasjonsmagasinet arrangerer kåringen.
I år er de 50 startupene delt inn i to kategorier: Nykommere og vekstbedrifter. Denne artikkelen tar for seg kategorien nykommere.
Oppstartsbedriftene på listen ble vurdert etter følgende kriterier:
•Yngre enn fem år
•Grad av disruptiv innovasjon
•Grad av internasjonalt skaleringspotensial
•Presentasjon og profilering av virksomheten i ulike medier
• I tillegg har de 25 bedriftene under kategorien “vekst” måttet vise til dokumentert vekst i omsetningstallene.
I tillegg til redaksjonsjef Julie Vissgren og Innobørs-ansvarlig Gudbrand Teigen, besto juryen av Joachim Thorsen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Nina Hoddø Bakås, gründer og styreleder i START Norge, Bente Lunke Norum, community manager i Connect Østlandet, Berg Moe, Partner & CEO i EntraHouse og Tormod Granheim, Country Manager i Seed Forum.
25 nykommere (Del 1)
Scout Drone Inspection AS:
Scout Drone Inspection lager spesialiserte droner og tilhørende skybaserte analysetjenester for innvendig skipsinspeksjon eller annen tankinspeksjon. I dag er man avhengig av å bruke stillaser eller klatrelag for å komme til på alle steder som må inspiseres – og arbeidet er utsatt sett ifra et HMS-perspektiv. Scout Drone Inspection sine droner skal gjøre det enklere å operere uten bruk av ekspertpiloter. De vil bli utstyrt med avansert sensorikk for deteksjon av korrosjon og sprekkdannelser. Det jobbes også med autonome funksjoner slik at man tilslutt slipper å sende mennesker ned i tankene som skal inspiseres.
Selskapet har allerede sikret seg et langsiktig forskningssamarbeid i form av et NFR-prosjekt med skipsklassifiseringsselskapet DNV GL og andre partnere over en treårsperiode fra sommeren 2018. Selskapet er også i gang med internasjonal ekspansjon i det asiatiske markedet.
Exero Technologies:
Exero utvikler løsninger som muliggjør en mer aktiv og selvstendig hverdag for personer med funksjonsnedsettelser. Deres første produkt, Spike, er en piggekjelke for barmark som kan brukes i varierende terreng. Spike er utviklet sammen med sluttbruker, og har fokus på design og funksjonalitet.
Teamet ble kåret til Årets Studentgründerteam i 2017 av Sparebank1 Midt-Norge.
Deres langsiktige mål er å skape flere nye løsninger som muliggjør en aktiv og selvstendig livsstil for funksjonsnedsatte.
Confrere AS:
Har du tatt fri fra jobben fordi du måtte en tur på legekontoret for å få en resept? Eller for å ha et møte med bankrådgiveren? Mye av tiden vi bruker på møter forsvinner til reisetid og ventetid. Men hvorfor bruke så mye tid, hvis man kun trenger å se og høre hverandre? Da kunne jo møtet vært gjort på video, tenkte gründerne bak Confrere som har utviklet et videokonferanseverktøy som ved hjelp av et enkelt tastetrykk skal gjøre det mulig å kommunisere med andre på en brukervennlig og sikker måte.
Confrere har allerede fått internasjonal anerkjennelse, og skal blant annet snakke på konferanser i USA, Tyskland og Storbritannia i løpet av våren.
Poio:
Poio sin visjon er at ingen barn skal slite med å knekke lesekoden. Oppstartsbedriften bygger et globalt edtech-selskap som lærer barn å lese på en måte som forebygger lesevansker og skaper leselyst. Gjennom det digitale lesespillet tar Poio barna med på en læringsreisen fra bokstaver til ord. Selskapet kartlegger så barnas leseferdigheter og rapporterer dette til foreldre/lærere via e-post.
I 2017 ble Poio, ifølge gründerne, den tiende mest nedlastede appen i Norge. Med en pangstart i det norske markedet er nå lesespillet Poio på vei til Sverige og deretter engelskspråklige land.
Convertelligence AS:
2018 blir omtalt som chatbottens år, og AI-selskapet Convertelligence skal sørge for at norske bedrifter følger med i tiden. Ved hjelp av maskinlæring og naturlig språkbehandling har Convertelligence utviklet Kindly, en plattform som gjør at hvem som helst kan lage chatbotter, uansett om man er teknisk anlagt eller ikke. Brukervennligheten i Kindly skal bidra til at chatbottene holder høy kvalitet og sørge for at bedrifter selv kan bygge, oppdatere og vedlikeholde chatbotten uten å måtte ansette utviklere. Kindly skal knne passe for både store og små bedrifter.
AbleOn Medical AS:
Ifølge gründerne er 80-90% av dagens hjem ikke tilpasset fremtidens demografi. Kun 16% av alle dusjer er tilpasset for å motta hjelp og omsorgsarbeidere må arbeide nesten halvparten av tiden i dårlige arbeidsposisjoner.
AbleOn utvikler et dusjsystem som gir eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse mulighet til å håndtere sin personlige hygiene mer selvstendig. Systemet består av flere enkeltmoduler som bistår gjennom hele dusjrutinen ved å tilpasses den individuelle brukers behov, livssituasjon og bomiljø.
Produktserien har som mål å øke brukernes mobilitet og sikkerhet i baderommet, lette arbeidet for helsearbeidere og bidra til å redusere kostnader for de offentlige og private helsetjenester.
VR Education AS:
VR Education ønsker å gi elever en mer praktisk, hverdagslig og morsom tilnærming til et fag mange opplever som teoretisk og kjedelig. Gjennom VR Education og bruk av VR-oppgaver presenterer man matematiske spørsmål og oppgaver på en virkelighetsnær og praktisk måte. Med produktet håper selskapet å vise at visualisering av matematikk kan hjelpe barn og ungdom til å fullføre skolegangen, skape ny glede rundt læring og utvikle digitale ferdigheter.
Selskapet har et globalt fokus og vært presentert i flere land. Tross kort levetid har gründerne allerede vunnet DNB NXT Innlandet sin pris og PwC sitt «Vil litt mer-fond». Det jobbes også med andre fag og områder i selskapet.
FundingPartner AS:
FundingPartner ble grunnlagt i 2016 og har som mål å revolusjonere markedet for bedriftslån for bedrifter, investorer og samfunnet som helhet. FundingPartner formidler lån til kunnskapsbedriften som ønsker å gå fra 5 til 50 ansatte, den lokale bakeren som vil investere i ny bakerovn, eller bonden som ønsker å effektivisere driften på gården sin. Gründertemaet har erfaring fra blant annet Goldman Sachs, McKinsey, Oljefondet, UBS og Swedbank.
Lawbotics AS:
Lawbotics tilbyr en flersidet plattform for dokumentautomatisering kalt Lexolve™. Tjenesten er allerede er tatt i bruk i flere større bedrifter og advokatfirma som Huseiernes Landsforbund, Telia, Backe, Stokke, PwC, Schibsted og Bing Hodneland. Selskapene bruker Lexolve™ for å effektivisere, kvalitetssikre og redusere juridisk og økonomisk risiko knyttet til opprettelse og bruk av juridiske dokumenter.
Selskapet ble startet av Merete Nygaard, som bruker sin erfaring som forretningsadvokat til å automatisere deler av sitt tidligere arbeid. Sammen med medgründer og teknisk sjef Alexander Schwantes har de som ambisjon å endre måten jurister arbeider på i Norge og internasjonalt, ved å gjøre jus mer tilgjengelig, effektiv og transparent.
Boneprox:
Benskjørhet er en sykdom som rammer 50% av kvinne og 25% menn i Norge. I dag er retningslinjene slik at man forsøker å undersøke pasienter først etter at en fraktur har oppstått.
Boneprox har med sin patenterte programvare muligheten til å avlese bentettheten i kjevebenet på et vanlig tannrøntgenbilde innen et par minutter for å finne ut om en person ligger i risikosonen for en fraktur samt benskjørhet. Dette innebærer at man igjennom et helt vanlig tannlegebesøk kan oppdage og forebygge en sykdom som skaper de lengste sengeliggende pasientene.
Boneprox vant DNB Healthcare Prize 2017 som årets helseinnovasjon og ble tildelt “Seal of Excellence” fra EU-kommisjonen.
Astralution:
Ved hjelp av droneteknologi, GIS og HoloLence tilbyr Astralution nye metoder for innsamling og overføring av data og oversiktsbilder. Selskapet utvikler i samarbeid med sine partnere produkter til bruk innen kriseteknologi, telemedisin og teknisk inspeksjon.
Teamet jobber med å få ferdigstilt verdens første sone1 EX godkjente system og har allerede fått på plass en drone som kan benyttes i områder med null sikt og helt uten GPS dekning, Denne har teamet tenkt å fly i tuneller og andre områder der man tidligere ikke har kunnet benytte droneteknologi pga. manglende signal.
Astralution ble i 2018, som eneste skandinaviske selskap, valgt ut til Emergency Number Europe 112 sitt globale akselerator program. Programmet er sponset av Facebook og Google. Selskapet jobber også tett med Innovasjon Norge og Connect Vest.
Berg Norway AS:
Berg Norway AS ble startet av Paal Friele Grung i 2016. I Mars 2017 lanserte selskapet sine klokker på Kickstarter og solgte for 880 000kr.
Neste kolleksjon kommer med smarte funksjoner og selskapet har de siste åtte månedene jobbet med å få på plass teknologien de ønsker å implementere i klokkene. Ifølge günderen selv, er de de første i verden innen klassiske klokker som tilbyr klokker man kan betale med. Dette gjøres ved at man legger over en kryptert versjon av bankkortet inn på klokkeremmen via en app. Man vil etterhvert også kunne legge inn nøkler til diverse låser som støtter NFC-teknologi.
BizBot:
Å drive et firma er vanskelig. Både myndigheter, investorer og kunder stiller høye krav til rapportering og formalia fra de som har påtatt seg et ansvar ved å stifte et aksjeselskap. BizBot digitaliserer og automatisere slike tidkrevende og vanskelige oppgaver, slik at gründeren skal kunne spare både tid og penger.
BizBot analyserer all data, og vil på et tidspunkt tilby Business Intelligence-løsninger til myndigheter og større aktører innen bank og finansnæringen.
Det første produktet kundene kan ta i bruk, er en digital aksjebok. Alle aksjeselskap i Norge er pålagt å føre en oppdatert aksjebok med nummererte aksjer og oversikt over historiske bevegelser. BizBot løfter dette fra excel til en automatisert tjeneste.
Eyecheck System:
Eyecheck System er en skybasert kommunikasjonsplattform og et pre-seleksjons system for vurdering av øyeforandringer. For optikerpasienter betyr dette et mer bekvemt og billigere alternativ til et øyelegebesøk. For pasientene innebærer løsningen, ifølge gründer og øyelege Jörn Beckröge, kortere reisevei, mindre tidsbruk, et betydelig raskere svar om deres øyehelse og en vesentlig bedre tilgjengelighet for øyeundersøkelser hos lokale optikere, grunnet lokalisasjon og lengre åpningstider.
Eyecheck System har fått tilskudd fra Innovasjon Norge fase 1 og 2 og støtte fra Horizon 2020 programmet for konseptet. Siden september 2017 har selskapet inngått avtaler med 53 kundebutikker i Norge og etablert et svensk foretak.
Alva Motor Solutions:
Alva Motor Solutions utvikler en ny produksjonsteknologi som skal gjøre elektriske motorer og generatorer lettere og mer effektive. Teknologien har svært mange potensielle anvendelsesområder, blant annet innen transport til lands, vanns og innen luft- og romfart.
Som inngangsmarked skal Alva produsere lette, høyeffektive elektriske motorer til store industrielledroner. På sikt ønsker de å lisensiere teknologien til større motor- og generatorprodusenter, slik at de kan tilby sine kunder lettere, mer effektive produkter til konkurransedyktige prispunkter.
Alva er støttet av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Regionale Forskningsfond Midt-Norge, og selskapet er nå i ferd med å hente sin første runde med privatkapital i en såkornrunde frem mot sommeren.
Wiral Technologies AS :
Wiral Technologies ble startet i januar 2016 av fire frilufts- og filmentusiaster som så behovet for nye vinkler når de var ute og filmet. Sammen har de laget et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektrisk motor. Wiral gir deg muligheten til å skape filmatiske klipp på steder droner er forbudte eller ikke kommer til. Samtidig passer systemet i ryggsekken og kan monteres på fem minutter.
Slike løsninger har lenge kun vært forbeholdt større filmproduksjoner på grunn av pris og brukervennlighet.
Playpulse:
Playpulse ønsker å gjøre trening til en fullverdig spillopplevelse som gjør at en vil komme tilbake gang etter gang. Visjonen er å kunne gjøre en vesentlig forskjell på global folkehelse ved å hjelpe folk å leve et mer aktivt liv. Gründerne har gjort spinningssykkelen om til en spillkontroller der man tråkker for fremdrift og styrer med kontrollere på sykkelstyret. Produktet er basert på Kristoffer Hagen sin PhD i spillutvikling ved NTNU. Etter gode resultater fra pilotprosjektet går selskapet snart mot neste fase av produktutviklingen.
Learnlink
Learnlink.no er en digital læringsplattform for leksehjelp. Her settes familier som trenger hjelp, i kontakt med noen av landets beste studenter. I løpet av kort tid har de hjulpet over 600 elever til læringsglede og bedre resultater, og vokst til å bli en av de største leverandørene av leksehjelp i Norge.
På Learnlink.no. finner de den læreren som passer best til elevens behov, uavhengig av hvor i landet de befinner seg. Elevene får oppfølging på chat mellom timene, og kan enkelt avtale timer på nett enten de er hjemme, på hytta eller i utlandet.
Blue Lice
FN spår at det vil være 9 milliarder mennesker på jorda i 2050 noe som byr på utfordringer i forbindelse med matvareproduksjon. En grunnleggende betingelse for å sikre og styrke produksjonen av mat fra havet, er god forvaltning av ressurser og miljø – og dette vil Blue Lice bidra til.
I 2017 endte antall døde fisk i oppdrettsnæringen på 58 millioner fisk. Lakselus får store deler av skylden, spesielt påpekes de mekaniske og fysiske metoder for behandling. Blue Lice vil endre dette ved å fange lusa før den når laksen, hindre reproduksjon og holde nivåene på et så lavt nivå at behandling ikke blir nødvendig. Enkelt forklart utvikler Blue Lice insektsfeller for lakselus.
Siden oppstarten for ett år siden, har de første investeringene kommet på plass, og både patenteringsprosessen og fase 2 av fullskalatesting er i god i gang, sier gründerne.
RL Solution (Facíl):
Fácil er en skyplattform som gjør det mulig for hoteller å bli digitale – på et øyeblikk.
Ved noen få tastetrykk er du sjekket inn på et hotell. Man kan ved bruk av digitale kart, enkelt spasere forbi køen i resepsjonen, finne sitt rom og låse opp døren – kun ved å bruke av smarttelefonen sin.
Det som er unikt med løsningen er, ifølge gründeren, at den går på tvers av alle hotellkjeder, noe som gjør at man på sikt kan bruke fácil overalt og slippe nedlastning av diverse hotellapper.
Etter en suksessfull test på Scandic i seks måneder, jobber selskapet nå mot en fullansering av produktet både nasjonalt og internasjonalt. Fácil har mottatt investering fra Simula Innovation AS og har allerede gjort noen forhåndssalg.
Trygg av natur AS:
Hovedprosjektet til gründerne bak ”Trygg av natur” er Naturskolen, et alternativt skoletilbud én dag i uka over 12 uker. Målgruppen er barn og ungdom som trenger å styrke evnen til å klare å samspille med andre og mestre stress og press i hverdagen.
Ifølge selskapet er i dag så mange som 40000 elever i grunnskolen involvert i mobbekonflikter og nær en tredjedel av elevene i videregående skole slutter på grunn av motivasjonsproblemer.
Som andre naturbaserte tiltak, handler Naturskolen mye om mestring og turfellesskap. I tillegg handler turene deres om hvordan man kan bruke sanseinntrykkene til å se, høre og kjenne etter hvordan man ønsker å ha det i hverdagen. I løpet av det første året, ha selskaper allerede jobbet med mer enn 200 unge mennesker.
Independence Gear AS:
I 2015 knakk gründer Tord Are Meisterplass nakken på ski og ble lam fra brystet og ned. Den største utfordringen ble for ham å leve et liv avhengig av assistanse for å kunne gjennomføre toalettbesøket. Han var ikke klar for å leve resten av livet slik. Sammen med sine to venner fra NTNU kom de opp med idéen og en prototype på hjelpemiddelet Dignum™. Selskapet har som målsetningen å skape løsninger som kan hjelpe mennesker med å klare seg uten assistanse i hverdagen. Dignum™ er deres første produkt.
VipiCash AS:
VipiCash ble etablert våren 2017 fordi gründerne så et stort behov for å gjøre pengeoverføringer til familie og venner i Afrika og Asia tryggere og rimeligere. Gründernes erfaring er at penger som overføres til familiemedlemmer i hjemlandet ofte ikke kommer frem uten at mellomledd tar lovlige og ulovlige deler av beløpet. I tillegg er det ofte høye gebyrer knyttet til internasjonale overføringer. De valgte derfor å lage en plattform for kontantløse pengeoverførsler til utlandet. Kontantene fjernes ved å koble sendere direkte med utsalgssteder som tilbyr produkter eller tjenester etter mottakernes behov. Dette kan for eksempel være et lokalt apotek, sykehus, butikk eller skole.
Bitcamp AS:
Bitcamp er, i følge gründerne, det beste stedet for de som ønsker å bygge sine egne digitale spill. Gjennom kurs, lærer de barn og unge om design, programmering og entreprenørskap. Så langt har de kurset over 450 stykker mellom 6-19 år. Over 1000 spill har blitt laget så langt.
Bio-me AS
Bio-Me er et resultat av 20 års forskningsutvikling på måter å påvise ulike bakterier i en kultur. Denne forskningen har ført til nye, patenterte teknologier og nye måter å utføre bakterieanalyse på som dramatisk reduserer kostnadene forbundet med slik analyse, samtidig som hastighet og mengde økes betydelig.
Selskapet kombinerer både maskinlæring og Big Data i sitt analyseverktøy for å oppdage nye forbindelser mellom livsstil, genetikk og bakteriemønstre.
Unibuss har bestilt 40 nye elbussene som begynner å kjøre våren 2019. Bestillingen inngår som en helhetlig satsing på å gjøre hele bussparken i Oslo elektrisk innen ti år.
Oslo er en raskt voksende by og er i 2019 utpekt som Europas miljøhovedstad. Oslo sentrum skal være bilfritt og det satses stort på offentlig transport. Denne storsatsingen fra Oslo med elektriske busser inngår som en del av det grønne skiftet for en mer bærekraftig bykjerne. Blant åtte tilbydere var det Trondheims-baserte FARA som vant anbudet om fullintegrerte IT-løsninger.
– Oslo er en spennende by med tanke på offentlig transport. Unibuss har landets mest miljøvennlige bussflåte, og vi gleder oss til å tilby alle reisende i Oslo 40 nye elbusser. Samtidig gjennomgår bussbransjen en sterk teknologisk utvikling. FARAs løsninger har vist gode resultater i andre byer, og vi gleder oss til å ta i bruk deres systemer i Oslo, sier Øystein Svendsen, administrerende direktør i Unibuss i en pressemelding.
Den integrerte løsningen er basert på FARA’s SMART produkter, og utgjør en ITxPT plattform som skal integreres med Ruters systemer. ITxPT er den nyeste standarden for informasjonsteknologi for kollektivtrafikk. Leveransen inkluderer blant annet informasjonsteknologi for bussjåfører som gjør at de enkelt får oversikt over reiseruten med endringer i sanntid og kan sende beskjeder rett til kontrollsenteret og passasjerene, samt IT-løsninger til utendørs og innendørs skjermer. I tillegg skal FARA levere passasjertelling, back-end tjenester og signalprioritering ved trafikklys.
– Vi er stolte over å få være med på å levere fremtidens transportløsninger. Sammen med Unibuss leverer vi en helhetsløsning som er bra for miljøet, bra for fremtidens byer, og bra for reiseopplevelsen. Vi er glade for å bidra til at flere velger offentlig transport, sier Ørjan Kirkefjord, administrerende direktør i FARA.
Slik vil de nye bussene se ut. Foto @ Unibuss
FARA har tidligere levert lignende løsninger i blant annet Salzburg og Oulu. I Oulu ble det påvist at signalprioriteringen sparte i gjennomsnitt 3-4 minutter på en 15-minutters reiserute og antall reisende økte.
De 40 bussene som skal leveres våren 2019 er til nå Skandinavias største bestilling av elbusser, og inngår som en helhetlig satsing på å gjøre hele bussparken i Oslo elektrisk innen ti år. FARAs leveranse av IT systemer til bussene er en rammeavtale med mulighet for utvidelse til ytterligere 300 busser i løpet av 2018.
Mange ekteskap blir aldri til, fordi potensielle friere vegrer over prosessene og særlig bryllupsplanleggingen som kan virke uoverstigelig kompleks og krevende. Slik blir samboerskap en enkel løsning. SiJaBra AS ønsker derfor å forenkle alt som kommer etter at en frier har fått JA fra sin partner.
(Av: Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)
Etter at han med hell tok rollen som toastmaster i sin søster bryllup, kom det mange forespørsler til gründer Thomas Dahlberg om tilsvarende oppdrag og hjelp. I dag kjenner Thomas bransjen godt og har mange års erfaring med å bistå bryllupspar.
En gründer ble unnfanget og Thomas la karriere i shipping og olje bak seg. Siden har Thomas også skaffet seg erfaring som redaktør for et bryllupsmagasin på nett. Med seg i gründerteamet for InnoBørs-listede SiJaBra har han fått Mats Wickmann som styremedlem og Even Stran Thomsen som styreleder. Mats har fra tidligere Adams Matkasse og Swaa på sin gründer-CV, mens Even er tilsluttet Thomsen Gruppen og har bakgrunn innen organisasjon og ledelse.
– «Si Ja Bra» uttrykker hva vi ønsker for våre kunder, og startupen bygger på mange år «analog planlegging» og i dialog med brudepar og tilbydere. Vi har erfart hvor komplekst og krevende det er å planlegge et bryllup og feiringen av dette. Mange potensielle friere velger nok av disse grunner samboerskap fremfor giftemål, sier Thomas Dahlberg.
Helhetlig digitalt verktøy
Websiden sijabra.no er lansert som et digitalt «Nav» som kobler og inkluderer alle aktørene som berøres av bryllupet. Brukerne skal kunne rate alle tjenester og derved åpne bryllupsmarkedet for omtale og skape referanser. SiJaBra utvikles kontinuerlig, og ikke minst er det et siktemål å automatisere flere prosesser og å skape best mulig brukervennlighet.
– I motsetning til eksisterende magasiner, nettsteder og tjenester skal SiJaBra gi brudeparet et helhetlig verktøy for planleggingen og oversikt over sitt bryllup. Løsningen skal være stilren, enkel og tilby relevant og praktisk informasjon for alle de involverte parter. Tjenesten skal være være anvendelig for alle budsjettstørrelser og ambisjonsnivå. Sijabra skal gjøre bryllupsplanlegging «så enkelt at selv nølerne frir», sier Dahlberg.
Stort marked
Ifølge SSB inngås det over 20 000 ekteskap i Norge hvert år. Med det representerer bryllup og planlegging en årlig estimert omsetning på 4 milliarder kroner i Norge. For SiJaBra framstår to kundegrupper:
Brudepar som har behov for planleggingsverktøy
Leverandører som ønsker profilering og synlighet for nettopp å komme i kontakt med brudepar.
Digitalisering åpner også i bryllupsmarkedet påå for nye tjenester og synergi gjennom for eksempel felles og koordinert markedsføring. SiJaBra ser blant annet for seg forsikring og digitale bestillings- og betalingsløsninger for brudeparene. Bryllupsgaver er estimert til en årlig omsetning på 2 milliarder kroner i Norge, og SiJaBra ser for seg å digitalisere pengestrømmene og legge til rette for «crowdgifting» (gavespleising).
Eget varemerke og profilering
Gründerselskapet har registrert eget varemerke og innhold for SiJaBra-løsningen, og derved tatt steg for å sikre en unik posisjon i markedet.
– Vår ambisjon er å digitalisere hele kontantstrøm i bryllupsmarkedet som er estimert til 4 milliarder kroner. Med dette som mål blir vi unike, når vi ser på de innovative løsninger som ligger på tegnebrettet for våre brudepar og leverandører. Vi skal tilby en løsning som hjelper brukeren på rett vei, og som får brukerne til rate alle tjenestene og på den måten skape referanser og omtale i et marked som i svært liten grad har dette i dag. Vi skal ikke bare tilby en løsning for de over 20.000 parene som årlig inngår ekteskap, men også for alle leverandører, gjester, og familie – ja tilnærmet alle parter som er involvert i prosjektet bryllup. Vi ser også på internasjonalisering av løsningen og har allerede en intensjonsavtale med en driver i Danmark, sier Thomas.
En annen InnoBørs-listet startup innen bryllupsmarkedet er tidligere omtalt som Ukens gründer i Innomag.
– Forskjellen vil ligge i verktøyets data. Vi ønsker å fjerne 20-30% admin-kostnader som i dag gjøres analogt for leverandørene i Sijabra. Bryllupshjelperen har mest fokus på brudeparet. Sijabra satser på begge parter. Videre så har vi som utgangspunkt å digitalisere en kontantstrøm på nesten 2,3 milliarder, avslutter Dahlberg.
Den nye skipsfinansieringsordningen gjør at flere milliarder statlige kroner kan stilles til disposisjon for kjøpelystne redere.
– Dette er et relevant og treffsikkert tiltak som vil føre til økt aktivitet på norske verft og som gjør at vi beholder kompetanse og arbeidsplasser i Norge. Ordningen kan øke verdiskapningen i Norge og bidrar til omstilling og en bærekraftig velferdsstat, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Det nye i denne ordningen er at det gir Eksportkreditt Norge anledning til å finansiere skip også når de skal brukes i norske farvann, og den omfatter blant annet finansiering av fiskebåter, ferjer, hurtigbåter og brønnbåter.
Administrerende direktør i Eksportkreditt Norge, Otto Søberg, er glad for å ha fått enda et verktøy i verktøykassa.
– Vi har lang erfaring med å bistå norske verft og redere. Jeg er glad for at vi nå kan bidra ytterligere med både finansiering og kompetanse gjennom denne nye ordningen som vil bety mye, både for rederiene og ikke minst for norske verft og underleverandørene deres, sier Søberg.
Stor interesse
Eksportkreditt Norge kan tilby lån mot garanti fra banker med god rating og/eller GIEK. Stortinget har gitt GIEK en foreløpig garantiramme på 10 milliarder kroner. Siden ordningen ble lansert i statsbudsjettet har Eksportkreditt Norge opplevd stor pågang fra norske redere.
– Pågangen vitner om at dette er en kjærkommen ordning. Vi har allerede fått inn 19 søknader med en brutto verdi på over seks milliarder kroner. Jeg kan selvsagt ikke forskuttere noe, men på generell basis kan jeg si at det er mange interessante prosjekter i søknadsbunken, sier Søberg.
Maritim sektor har vært gjennom en tøff periode, og selv om pilene nå peker oppover mener Regjeringen det er viktig med en slik finansieringsordning for å bidra til økt aktivitet og å sikre flere kontrakter til verft i Norge.
Verdiskapning og teknologiutvikling
Søberg er ikke i tvil om at den nye ordningen vil ha positive effekter for de havbaserte næringene her til lands.
– Ordningen vil bety større etterspørsel og sikre at flere skip bygges i Norge i stedet for ved utenlandske verft. Det betyr økt verdiskapning og sysselsetting her hjemme, i tillegg til at det bidrar til ytterligere teknologiutvikling innenlands, sier han.
Som eksempel viser han til at blant annet kontrakter for bygging av elektriske ferjer som tidligere har gått ut av landet. Oppdrag som nå kan løses i Norge.
Fakta:
Eksportkreditt Norge kan finansiere inntil 80 % av verftskontrakten, og minimum egenkapital er 20 %.
Maksimal løpetid på lånet er 12 år. Lånet nedbetales i like store avdrag, normalt halvårlig eller kvartalsvis. Vilkårene fastsettes etter en konkret vurdering i hver enkelt sak.
Ordningen er operativ 25. juni.
Blant søknadene finner vi prosjekter som omfatter både fiskefartøy, brønnbåt, ferge, mindre cruisebåt og andre fartøy. Det er særlig fiske- og brønnbåter som hittil dominerer søknadsmassen.
Med et såkornfond på 100 millioner kroner har Sparebankstiftelsen Hedmark og Hedmark fylkeskommune gått sammen for å bidra til nyskapning og vekst i Hedmark.
– Vi kan nå si at kapitaltørken for start-ups er over i Hedmark, sier Tore Anstein Dobloug som er direktør i Sparebankstiftelsen Hedmark.
Hedmark er en av regionene i landet med dårligst tilgang på risikokapital. Dette fondet skal ta risiko og satse på unge bedrifter med et stort vekstpotensial.
– Etableringen av fondet tror jeg er det største enkeltløftet som er gjort for å bidra til økt entreprenørskap i fylket. Det er stor aktivitet innen mange spennende områder og det gjør at tidspunktet for etableringen av et slikt fond er god sier han videre.
Tilgang på frisk kapital til innovasjoner og kommersialisering av ideer skal bidra til at nye virksomheter vokser frem, at nye arbeidsplasser skapes og at bærekraftige klynger utvikler seg. Her både kan og ønsker Sparebankstiftelsen Hedmark og Hedmark fylkeskommune å bidra utover allerede etablerte ordninger fra blant andre Innovasjon Norge.
– Et fond på 100 millioner gir et visst armslag, sier Thomas Breen, fylkesråd for næring.
Mye spennende i løypa
Det skjer mye spennende i regionen, blant annet innen kunstig virkelighet (VR/AR), spillteknologi, EdTech (teknologi for opplæring og undervisning), bioteknologi og bærekraftig matproduksjon – for å nevne noen. Mange og nye ideer og virksomheter er også under utvikling.
Breen mener fondet åpner nye muligheter for Hedmark:
– Det skal investeres i bedrifter som er i en prosjektfase eller tidlig etableringsfase. De må ha forretningsadresse eller hovedvirksomhet i Hedmark. Fondet skal ikke være bransjespesifikt og det er politisk uavhengig. Det er bedriftenes markeds- og vekstpotensial som avgjør, sier Breen.
Forvaltningen av fondet skal skje gjennom et nasjonalt forvaltermiljø. Forvalterne skal finne de gode casene, hjelpe selskapene med kompetanse og nettverk, finne medinvestorer og sørge for exitmuligheter for fondet når tiden er inne for det.
– Et overordnet mål for fondet skal være størst mulig avkastning på enkeltinvesteringene. Alle gevinster og utbytter skal føres tilbake til fondet og kunne reinvesteres i nye selskaper. Ingen gevinst eller kapital skal på noe tidspunkt kunne føres tilbake til stifterne – et såkalt «evergreen-fond», sier Dobloug. Arbeidet med å finne forvalter er igangsatt, og målet er å ha dette klart i løpet av kort tid.
I årets lyseste uke har solen tatt seg en liten hvilepause, – og fjellovergangene i vårt langstrakte land kunne til og med melde om snø. Vi er litt usikre på om dette bærer bud om en sen forsommer eller tidlig vinter, men kan med sikkert konstatere at lengre nordover kommer ikke sola i år. Kan det være at selv sola værer problemene i nord?
I vårt mangfoldige, langstrakte land der det mest jo er nord valgte jo Finnmarkingene denne uka å peke nese til både Storting og regjering i reneste Brexit stil. Og vi som trodde at kun Middelhavslandene slet med slikt! Vi kjenner ikke alle argumentene, men når 9 av 10 sier nei kan det jo være at de har et poeng… Kommunalminister Monica Mæland ser uansett ikke poenget og virker ikke innstilt på dialog. Vi er derimot skeptiske til en langvarig ordkrig om det som i bunn og grunn er en strek på kartet.
Det hele er uansett en strek i regningen for Erna Solberg og hennes regjering som denne uka har FNs generalsekretær António Guterres på besøk fordi Norge bruker midtsommeruka til en liten sommerflørt. Ernas ønske er nemlig å sikre Norge en plass i sikkerhetsrådet. Da passer det jo slett ikke med opprørske fylkespolitikere som fifler med Finnmarkexit og nordnorske gloser som slett ikke egner seg for sarte diplomatører.
Like dårlig passer det nok at statlig eide Telenor nok en gang er tatt med buksene nede etter grov og langvarige brudd på konkurranseloven. Som kjent besluttet Konkurransetilsynet å ilegge Telenor et overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner. Det sier en del om ukultur og langstrakt reise mellom fagre ord og beinharde realiteter.
Vi har sagt det før og gjentar det gjerne, de statlig eide aktørene har et eget ansvar for å følge en høyverdig etisk og moralsk vei. Det innebærer å takke nei til å kjøre radiobil over små konkurrenter og innovative aktører som prøver seg, og det betyr at man betaler sin skatt i stedet for å skatteoptimalisere med spissfindige juridiske konstruksjoner i andre land.
Telenor er en av flere statlige aktører som av og til later til å tro at lover og regler gjelder for de andre, men arroganse og lav realitetsforståelse er og blir elendige erstatninger for genuin innovasjonsevne.
Se bare på Nokia som for 20 år siden var Europas mest verdifulle selskap og General Electric som denne uka ble fjernet fra Dow Jones etter å ha vært med i industriindeksen i 110 år. GE var tidlig på 2000-tallet regnet som verdens største selskap målt i verdi, det er litt av en nedtur selskapet har opplevd, – over halvparten av aksjeverdien er barbert bort på de siste 12 månedene.
Det er nyttig bakgrunn å tenke på når man leser referatet fra Karl Methas flotte innlegg på World Learning Summit; Kunnskap fra skolen er ikke nok, vi må kontinuerlig lære og vi må lære oss nye måter å lære på. Maskinene kan ende med å kontrollere oss og ikke omvendt. Vi må lære raskere og smartere. Vi må fylle gapet, sa Mehta.
Denne uka hadde jeg også gleden av å skrive lederen i Aftenpostens innstikk «Forskning og Innovasjon», – og der pekte jeg på de sju verdiene vi ikke bør glemme på vår vei, enten vi vandrer med freidig mot, kjører landet på langs eller flyr høyt til værs. Det siste gjorde sjefen i Avinor og samferdselsministeren mandag da de for første gang tok av i et elektrisk fly. Flyet er verken utviklet av Boeing eller Airbus, i stedet er det en liten slovensk innovativ aktør, som lyder navnet Pipistrel, som står bak.
Ukas innovasjonsblomst går til samferdselsministeren som slanket seg over 10 kilo for å fly elektrisk og Stein Nilsen i Widerøe som proklamerte at innen 2030 flyr Widerøe alle oss passasjerer elektrisk – friske meldinger liker vi!
Onsdag lanserte Instagram IGTV og tar dermed opp kampen mot videoplattformen Youtube.
Samme dag kunne selskapet også annonsere at de hadde nådd en ny milepæl med over én milliard brukere.
“Siden 2010 har vi sett Instagram vokse og blomstre. Dette er en stor milepæl, så takk til alle brukere”, skriver selskapet i en pressemelding.
Nytt kapitel
Det var under et event i San Fransisco at selskapet lanserte IGTV, en ny app som gjør at man kan se videoer med en varighet opp til en time av gangen fra selskapets innholdsprodusenter. Til nå har Instagram satt begrensningen til ett minutt. Man skal dog også kunne se de lengre videoene på Instagram-appen.
“Dette er et nytt kapitel for Instagram. IGTV vil bli lansert globalt over de neste ukene”, skriver de.
Ikke første gang
Med over én og en halv milliarder brukere i gjennomsnitt per måned, er det Youtube som har hatt monopol på videoinnhold på nett til nå.
Det er dog ikke første gang Instagram ypper seg mot de andre populære sosiale mediene. I 2016 fikk nemlig Instagram en ny funksjon, som mange mente var en sann kopi av Snapchats “MyStory”, der du kan legge ut bilder og video som forsvinner i løpet av 24 timer. Facebook, som også er eier av Instagram, har i etterkant valgt å implementert samme funksjon på sin kanal.
Snapchat-gründeren Evan Spiegel har holdt sine meninger om kopieringen forholdsvis tett inntil brystet, men sa følgende i et intervju med magasinet Recode i mai i år:
Han innrømmet dog at han var smigret over kopieringen.
– Den beste følelsen du kan ha som designer, er når du lager noe som er så enkelt og elegant at de andre ikke har noe annet valg enn å blåkopiere det, sa han.
Miljøaktivist Wiebe Wakker har endelig ankommet Australia etter 827 dager på reise i sin elektrisk bil.
Da InnoMag møtte nederlederen Wiebe Wakker i 2016, hadde han akkurat begynt reisen som skulle ta han fra Nederland til Australia. På veien hadde han allerede rukket å besøke Belgia, Tyskland, Sveits, Italia, Danmark og Sverige. 827 dager og 33 forskjellige land senere, har han endelig ankommet byen Darwin.
– Jeg er kjempeglad for at jeg endelig har ankommet Australia. Det har tatt veldig lang tid, og jeg har møtt på en del utfordringer på veien, sier Wakker i en pressemelding.
– Laderen eksploderte i India, noe som forsinket reisen. Senere, i Indonesia, kom det vann på batteriet, som endte meg at jeg måtte bli værende i Surabaya i tre måneder. Jeg ble også sittende fast noen steder fordi jeg ikke hadde penger til å fortsette reisen. Etter alle disse utfordringene er jeg veldig stolt og lettet over at jeg har kommet så langt, sier han.
På reise uten penger
Det var 25. mai 2016 at Wakker forlot hjemmelandet sitt i den elektriske bilen. På veien skulle han lage en dokumentar om bærekraft og samtidig bevise at det var fullt mulig å reise så lang som til Australia med en elektrisk, miljøvennlig, bil.
Målet med turen har med andre ord vært å promotere el-biler og andre grønne initiativer. Gjennom reisen har han besøkt miljøvennlig mennesker, selskaper, prosjekter og arrangementer for å lære mer om hva slags utfordringer de forskjellige landene har når det kommer til miljøet og hva de gjør for å løse dem.
Wakker reiste uten penger, og har brukt sosiale medier for å oppfordre folk til å hjelpe han å komme til Sydney, byen hvor reisen hans vil ende. På hjemmesiden plugmeinproject.com har folk kunne tilby han et sted å lade bilen, spise og sove. Han skal med andre ord ha reist 660 mil uten å bruke èn krone av sine egne penger.
Han forteller at hele 1450 mennesker fra 45 forskjellige land har bidratt til å ta han fra A til Å så langt. På reisen har han blant annet fått møtt ministere fra Tyskland, sheiker fra Saudi-Arabia og kongelige i Malaysia.
Foto @ Plugmeinproject
Verdensrekord
Wakker var den første personen til å krysse Tyrkia, India Myanmar, Malaysia og Indonesia i en hel-elektrisk bil. Aldri før har heller noen reist gjennom så mange land med en el-bil.
I Autralia vil han reise fra Darwin til Perth, Port Augusta, Alice Springs, Townsville, Adelaide, Melbourne og tilslutt Sydney hvor den to år lange turen tar slutt.
– Vi vet at det blir stadig viktigere for folk at det er enkelt og trygt å betale. Et flertall av kundene våre bruker Apple-produkter, og Apple Pay er en enkel og sikker måte å betale på. Mange har ventet på at tjenesten skal komme til Norge, og for oss har det vært viktig å innfri kundenes ønske allerede på lanseringsdagen, sier direktør Børge Liavik i Santander til Dinero.no i en pressemelding.
Santander har kredittkortene Santander Gebyrfri, Santander Red og Santander Flexi i sin norske portefølje. Sbanken tilbyr et debet- og kredittkort. Nordea har flere debet- og kredittkort tilgjengelig for Apple Pay, og tilbyr også Apple Pay i Sverige, Finland og Danmark.
– Erfaringene derfra er at kundene virkelig liker betalingsløsningen og at de blir positivt overrasket over hvor enkelt det faktisk er, sier Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea Norge i en pressemelding.
Via applikasjonen Wallet skal tjenesten sørge for å gjøre lommeboken overflødig. Du trenger en Apple-enhet som støtter Apple Pay (Apple Watch, iPhone, iPad) og et kort utstedt fra en bank som støtter betalingsløsningen for å bruke tjenesten.
Kan brukes i tre av ti betalingsterminaler
Når Apple Pay lanseres i Norge i dag, anslår Nets at i overkant av tre av ti betalingsterminaler er åpne for kontaktløs betaling.
– Omlag 35 prosent av terminalene som Nets har i det norske markedet er åpnet opp for kontaktløsbetaling, og butikkene som har åpnet opp for kontaktløs betaling fra Visa og MasterCard, kan dermed også ta imot betalinger fra Apple Pay, skriver Nets i en pressemelding.
Det betyr at terminaler som allerede aksepterer kontaktløs betaling med kort vil kunne akseptere Apple Pay fra og med i dag. Santander tror antallet kontaktløse terminaler vil øke.
– Vi tror at dette tallet kommer til å vokse svært raskt fremover i takt med at kundene tar i bruk Apple Pay og andre kontaktløse alternativer, og dermed også vil forvente at kontaktløse betalinger aksepteres i alle butikker, sier Liavik.
Dette skjer samtidig som veksten i antall kontaktløse kort har nærmest eksplodert i løpet av det siste året. BankAxept anslår at over tre millioner kontaktløse BankAxept-kort er i omløp allerede, og at det i utgangen av året vil bikke fire millioner.
Sikter seg inn på reisende kunder
Apple Pay ble lansert i 2014, og siden den gang har over 20 land kunne tilby tjenesten til sine innbyggere. I første omgang sikter Santander seg inn på reisende kredittkortkunder, siden betalingsløsningen per dags dato er mer etablert i utlandet enn i Norge.
Det er ikke uten grunn at det er kredittkortet Santander Gebyrfri spesifikt som frontes når banken nå lanserer sitt Apple-samarbeid; kredittkortet markedsføres nemlig som et reisekort på grunn av sin gebyrfrihet og inkluderte reiseforsikring.
Vipps er på mobilbetaling-ballen
Vipps er den største mobilbetalingsløsningen i Norge, men tilbyr for øyeblikket ikke betaling i butikkterminaler. Tjenesten tilbyr derimot person-til-person-betaling, også kalt vennebetaling. Dette er en tjeneste Apple Pay også tilbyr – men foreløpig kun i USA. Vipps skal møte konkurransen, og forventer å lansere mobilbetaling i løpet av året.
– Vår ambisjon for mobilbetaling i butikk er å tilby noe som er enklere og billigere enn dagens løsning, det tror vi er nøkkelen til å lykkes. Vi skal bygge smartbetaling gjennom Vipps, og være tilgjengelig i alle betalingssituasjoner, sa Vipps-sjef Rune Garborg da nyheten om Apple Pay-lanseringen kom.
Samarbeidet handler om skyløsninger og skal være verdt flere 100 millioner dollar. Mer spesifikt skal Microsoft hjelpe Equinor over på skyløsninger, der selskapet skal lagre og håndtere Equinors enorme mengder data. Microsoft skal også hjelpe selskapet med oppgradering og utvikling av selskapets IT-systemer og .
– Det er en stor flyttejobb å flytte mesteparten av dataene våre over til Microsoft, og det vil nok ta et par år, sier IT-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor (tidligere Statoil), til e24.
Innovasjon og digital omstliing
– Når vi nå investerer i egne datasentre i Norge vil dette øke interessen for skytjenester både blant kunder og partnere. Det vil også legge til rette for vekst, innovasjon og digital omstilling for norske virksomheter, uansett størrelse og sektor, sier administrerende direktør i Microsoft Kimberly Lein-Mathisen, til avisa.
Microsoft vil foreløpig ikke være mer konkrete om de to datasentrene enn at de vil ligge i Oslo- og Stavanger-regionene. De skal være i drift med selskapets Azure-plattform mot slutten av neste år.
– For oss er det viktig at dataene ligger nært hovedkontoret vårt. Vi har det meste av dataene våre i Norge, og nærhet er viktig både med tanke på sikkerhet, redundans og effektivitet, sier Lein-Mathisen.
Det spås at 85 % av jobbene i 2030 ikke eksisterer ennå. – Unge i dag vil i gjennomsnitt bytte jobb 10-12 ganger i løpet av karrieren sin, og skillet mellom utdanning og jobb vil som følger bli mindre og mindre, sier utdanningsekspert og gründer av læringsplattformen EdCAST, Karl Mehta.
(Møt Karl Mehta under Innovasjonsdagen 2018. InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av konferansen.)
Tradisjonelt har man utdannet seg for så å videreføre det man har lært, inn i arbeidslivet. Det vil ikke lenger være tilfellet i fremtiden, skal vi tro Karl Mehta.
– Studier viser at man ikke lenger er ferdigutdannet når man forlater skolebenken. De viser snarere tvert i mot – at man fortsatt trenger mye trening når man har gått ut i jobb. Typen arbeid som vi finner i dag, vil kreve kontinuelig læring, sa han under World Learning Summit på Litteraturhuset i Oslo.
Fra universitet til velværesenter
Han mener få av oss vil ta en universitetsutdanning i fremtiden.
– Det lange utdanningsløpet kommer til å forsvinne. Det er et gode fra fortiden. Utdanning vil være drevet av premisset om å jobbe bakover. Det vil si at man ser på hva man trenger av arbeidsferdigheter på arbeidsplassen, for så å gå tilbake tl skolebenken og skaffe seg de ferdighetene. Man kommer til å lære akkurat det man trenger, fysisk eller digitalt. Det er som å kjøre bil. Du kjører, fyller bensin, kjører og fyller bensin.
– I USA, bortsett fra toppuniversitetene, ser vi nå at flere og flere universiteter stenger fordi folk ikke lenger har tid eller penger til å investere i utdanning som kanskje er utdatert når man går ut av skolen. Eiendommen er som regel verdt mer enn businessen, så det vi ser, er at andre aktører har begynt å kjøpe opp disse universitetene for så å gjøre det om til for eksempel et velværssenter.
Karl Mehta under årets World Learning Summit.
Han peker på Google, en av verdens mest ettertraktede arbeidsplasser, som et eksempel på at arbeidsgivere har begynt å legge mindre og mindre vekt på hvorvidt deres fremtidige arbeidstaker har en universitetsutdanning eller ei.
– Google ville bare ha folk fra toppuniversiteter før. De siste årene derimot, har de gått i fullstendig motsatt retning. De blåser i om man i det hele tatt har en utdanning. Det er ferdighetene som teller.
12-14 karrierer i løpet av livet
Det spås at hele 7 millioner jobber vil være borte innen 2020 grunnet automasjon. En studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet på vegne av NHO, har Norge mistet mellom 7-9 % jobber i tidsperioden 2009-2014 som følge av automatiseringen. Fortsetter denne utviklingen vil 1 av 3 jobber være automatisert innen 20 år, mener han.
– Det er essensielt at man får utdannet disse menneskene til å gjøre annet arbeid så de ikke blir en belastning for samfunnet. Og klokka tikker, advarer Mehta.
– Millennials vil ha 12-14 karrierer i løpet av sin levetid. Mange kommer til å skifte jobb hver 14 måneder – noen ganger i et helt annet felt enn de har jobbet i tidligere. De trenger trening og læring. Hvis arbeidsplassen ikke tilbyr trening på jobb, så vil de slite.
Han peker også på gapet mellom kunstig intelligens og menneskelig inntelligens som bare vil bli større og større.
– Når det kommer til menneskets kapasitet til å forstå og tilpasse seg de nye teknologiene til nivået vi ønsker å bruke de, er vi på bakbeina.
Apple har signert en ny avtale med selveste Oprah Winfrey, en Tesla skal ha begynt å brenne “helt ut av det blå”, og Google har investert 550 millioner dollar i Kinas nest største e-handel-selskap. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
6. Mer enn 400 ansatte i den amerikanske avisen Washington Post, har undertegnet et åpent brev til eier Jeff Bezos, Amazon-gründeren som for øyeblikket er verdens rikeste mann, der de blant annet går hardt ut mot arbeidsvillkårene de jobber under. I brevet etterlyser de både bedre lønn, fordeler og jobbsikkerhet.
Jørn Lyseggen, mannen bak Meltwater – det norske selskapet som kanskje har lykkes best i Silicon Valley – mener at måten selskaper tar beslutninger på i dag, ikke lenger vil fungere i fremtiden.
Serieentreprenør Jørn Lyseggen, hadde aldri planer om å bli gründer. I dag er han eier og daglig leder i Meltwater, medieovervåkingsselskapet med kontorer i 55 land som tilsammen har 1500 ansatte og over 30.000 kunder, inkludert Adidas, Nike, Netflix og hans personlige favoritt – paven i Roma!
Det var kanskje derfor ikke så fryktelig rart at han da ble kåret til Norges mest vellykkede gründer under årets første Seed Forum Global-arrangement.
Trysil-gutten startet selskapet i 2001 på gamle Skur15 med bare 15 000 dollar. I dag bor han i San Fransisco hvor hovedkvarteret til selskapet ligger.
I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier.
Selskapet prosesserer i dag over 100 millioner dokumenter og to trillioner søk i uka.
I november ga Lyseggen ut boken “Outside Insight – Navigating in a World Drowning in Data”. Her fokuserer han på det han har drevet med i over 20 år, nemlig hvordan man kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett, såkalte “digitale brødsmuler”.
Verdien av det mange kanskje vil beskrive som unyttig informasjon, var også tema under hans foredrag på Future Insight 2030.
– Det handler om å nyttiggjøre informasjon på internett til å kunne ta bedre beslutninger enn man gjorde i går, sa han.
Utdatert
Internett har forandre industrier og businsess-modeller på en drastisk måte. Måten selskaper tar beslutninger på derimot, er den samme som for 50 år siden, ifølge gründeren.
– Beslutningsprosessene er utdatert og hUdatetUar ikke klart å ta følge med den nye digitale hverdagen vi lever i.
Gjennomgangstemaet er at selskaper i dag ikke tar i bruk informasjonen som er tilgjengelig i den grad de faktisk burde. De fleste bedrifter fokuserer først og fremst på egne data når de skal ta avgjørelser. Lyseggen mener at man ved å bedre ta i bruk informasjonen som ligger på nett vil man forstå konkurrenter og kunder bedre, og ta mer informerte beslutninger.
Han ser for seg at vi står overfor et paradigmeskifte fra bruk av interne data til eksterne data når det kommer til hvordan ledere, selskaper og enkeltpersoner vil ta beslutninger i fremtiden.
– Vi legger fra oss brødsmuler. Vi tweeter, vi poster på Facebbok. I gjennomsnitt legger vi igjen 12 slike smuler på nettet i uka. De forteller omverden om hvor du er, hvem du er sammen med, hva du spiser og hvor du ferierer.
Men det er ikke bare enkeltpersoner som legger igjen digitale spor, forteller han. Selskaper legger også igjen data på internett. Det kan for eksempel være stillingsannonser, produkter man selger eller pressemeldinger.
– Det er faktisk veldig vanskelig for et selskap å unngå det. Når de endrer prisene sine eller lanserer en kampanje, finner man som regel informasjonen på nett. Hvis det er et problem med produktet til et selskap så drypper det inn i sosiale medier. Internett er fullt av disse smulene, overalt.
Ved å ha innsikt i hva som skjer utenfor bedriftens fire vegger, vil en ligge i forkant og kunne fatte informerte beslutninger, mener han.
Sank 58 milliarder dollar i markedsverdi
For to år siden publiserte amerikanske VentureBeat en bloggpost der de skrev at de hadde oppdaget at Apple hadde sagt opp alle sine eksterne rekrutterere. Oppdagelsen ble av omverden sett på som et tegn på at Apple slet økonomisk, noe de hadde rett i. Da kvartalrapporten kom, viste rapporten nemlig negativ omsetningstall for første gang på 7-8 år.
Konsekvensen var at selskapet sank 58 milliarder dollar i markedsverdi – omtrent samme beløp som BMW er verdt – bilselskapet som har brukt 150 år på å bygge opp sine verdier.
– At Apple slet med omsetning, var informasjon som egentlig var tilgjengelig for alle. Eksterne data er data man kan overvåke i nåtid, og er viktig for å forstå hva som er i ferd med å skje, spesielt med tanke på å kunne klare å fange opp uvanlige adfærdsmønstre blant konkurrentene. Klarer man det, går handlingene dine fra å være reaktive, som de vil være om du analyserer interne data, til proakive, som vil være om du nyttighgjør deg av eksterne data. Dataene vil med andre ord hjelper deg å forstå hvordan konkurransesituasjonen vil være i tiden fremover og vil som følger, transformere hvordan selskapet drives i fremtiden, sa Lyseggen.
Noe av Aker BioMarines styrke er kombinasjonen av å opprettholde sterk vekst og samtidig beholde gründer-ånden i selskapet. Det er snart 12 år siden krill-eventyret startet og i dag omsetter bioteknologiselskapet for 1.5 milliard kroner. – Vi har et stort fokus på å tenke nytt, fra utvikling av vår fangst- og produksjonsteknologi til produktutvikling, kommersialisering og markedsføring, sier CEO Matts Johansen.
I fjor ble Aker BioMarine kåret til Norges mest innovative selskap av Innomag, der vi særskilt trakk fram selskapets evne til å innovere på alle plan. De siste årene har selskapet gjort betydelige investeringer i forskning og utvikling av nye produkter.
På scenen under Future Insight 2030 konferansen trakk selskapet paralleller mellom kjente sitater og egen erfaring, litt som i TV-programmet MythBusters. – Det har ikke manglet på råd, tips og sitater for hvordan du skal drive innovasjon, men det store spørsmålet er, hvilke av disse rådene er sanne og hvilke er bare myter?, sier Johansen.
”Innovation is saying no to 10.000 things”
Dette er et kjent sitat fra Steve Jobs. – Det er bare det at vi mennesker er ”by nature” satt opp til å si nei til ting, forklarer Johansen. – Faktisk er det masse forskning som viser at vi mennesker verdsetter det å tape noe dobbelt så høyt som å vinne noe.
Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine
Aker BioMarine jobber med ledere som ønsker å motivere og pushe organisasjonen til å si mer ”ja” enn ”nei”, for det klarer man helt fint selv. – Vi sier masse ja! Blant annet har vi sagt ja til å etablere vårt eget profesjonelle triatlon team på 100 personer for å drive bedre forskning på hvordan produktene våre påvirker sportsfolk. Vi har sagt ja til å starte og utvikle den første medisinske behandlingen for en alvorlig sykdom som heter lupus, og vi har sagt ja til å etablere et stort forskningsprogram for det amerikanske forsvaret og vi forsker på hvordan våre produkter kan gjøre elitesoldater enda mer tøffere og robuste, sier Johansen og forklarer at både forskning og erfaring fra Aker BioMarine tilsier at det hjelper å motivere organisasjonene til å velge å si mer ja, og ikke nei. – Beklager Steve, men dette var bare en myte, avslutter Johansen.
Løse et problem? Nei.
– En myte som kanskje mange har hørt, er at alle innovasjoner, produkter osv., tar utgangspunkt i et problem, sier EVP Innovation & Marketing, Trond Atle Smedsrud.
– Du skal løse et problem. Og ja, mange av de største utfordringene og produktene av innovasjonene i verden har tatt utgangspunkt i et problem, om det skulle være trykkerikunsten, elektrisitet, eller kompass.
Alle fiskerier i verden sliter med noe som heter ”bycatch”, altså bifangst av fisk. Det gjorde Aker BioMarine også, og utviklet Eco Harvesting, som gjør at de i dag har null bifangst. Selskapets produkter kommer fra havet, og det både luktet og smakte som om det kom fra havet. Dermed utviklet de Flexitech, og har i dag et produkt som både smaker og lukter helt nøytralt. – Så historisk så tar man utgangspunkt i problemer og man finner løsninger, men vi tror at vi må tenke helt annerledes, vi må snu rundt på det, sier Smedsrud.
”De var forut for sin tid og det må vi også være når vi tenker innovasjon.”
– For løste egentlig post-it lappen, iPaden, eller Facebook noen problemer? Nei, de gjorde ikke det. De var forut for sin tid og det må vi også være når vi tenker innovasjon.
Selskapet har i dag verdens to mest effektive fiskebåter, og i fjor investerte de i en til som var fullspekket med ny teknologi som skal gjøre at Aker BioMarine blir enda bedre og ikke får et effektivitets eller miljøproblem en gang i framtiden.
Droner, proteiner, Amazon og Google
– Ingen vet bedre hvor krillen er enn oss. Vi har derimot i år investert og jobber hittidig med å utvikle droner for å forstå bedre hvordan krillen beveger seg i verden, sier Smedsrud.
Mennesker i framtiden kan komme til å slite med å få nok protein, her har selskapet utviklet et proteinprodukt kun for mennesker som de selger til noen av de største kjedene i verden.
– Vi har nå satt Amazon og Google sammen med oss rundt et bord for å finne ut hvordan vi kan drive salg på ny og innovativ måte. Så om man må ta utgangspunkt i et problem, for å finne nye produkter, nei, det er en myte.
I Moskva sparket man i gang VM i fotball og etter 3 uker og 32 kamper skal verdensmesterne kåres med en halv verden som tilskuere, vær dog forsiktig med å sette pengene på Italia og Nederland. I likhet med Norge er ingen av dem med i år.
I Singapore fremstod Nord Koreas diktator og Hjemme Alene-stjernen i Det Hvite Hus denne uken som Tuppen og Lillemor, eller bør vi si tupe’en og LilleKim. Som i sangen blir de nok snart uvenner igjen, – de er jo begge to mindre stabile enn bitcoinmarkedet.
Her hjemme ble tirsdag den store dagen. Da var Operahuset fylt med endringsagenter på Seed Forum Global, og vi i Inspirator (InnoMags utgiver) arrangerte for 6. gang FUTURE INSIGHT 2030 konferansen. Du kan lese mer om alle de flotte talerne her.
På kvelden fikk Olav Thon, Jørn Lyseggen, gründerhøvdingen Berg Moe og 12 andre hver sine priser av Seed Forums duracell-leder, Steinar Korsmo. Spesielt hyggelig at 94-åringen Olav Thon ble utnevnt til århundrets gründer og Jørn Lyseggen fikk prisen som Norges mest vellykkede gründer. Vi gratulerer både prisvinnerne og Steinar Korsmo for litt av en festdag i Operaen.
Samme dag kalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) inn til den årlige eierskapskonferansen og bebudet noe vi har bedt om siden vi startet opp InnoMag, nemlig et mer brukervennlig og serviceorientert virkemiddelapparat. På høy tid, alle som har erfaring med å starte opp virksomheter i Norge vet at innen virkemiddelapparatet er elefanten i rommet nettopp det enorme rommet for forbedringer!
Med til sammen 844 milliarder kroner i samlet verdi og 300 000 ansatte er Norge på mange måter en statsstyrt økonomi, og det gleder oss at næringsministeren nå tar grep. Kudos, Røe Isaksen. Du skal få gode råd på veien av oss, det lover vi våre mange lesere!
Det har også denne uken kommet oss for øret at enkelte har problemer med vår årlige kåring av Norges 25 mest innovative virksomheter. Det er en diskusjon vi hilser velkommen, for det er ingen lett jobb juryen har når de beste skal pekes ut. Mens noen mener at innovasjon mangler en entydig definisjon, går noen så langt som å hevde at slike kåringer er skadelige. Vår ferske konkurrent Shifter har tatt kritikken helt ut i en merkelig kommentar hvor de kaller vår kåring et innovasjonssirkus. I realiteten koker de en syltynn suppe basert på en gedigen feiloppfatning om at all innovasjon kommer fra de nye aktørene, og det gjøres utrolig nok et poeng av at aktører som DNB, Posten og Norwegian er så store at de ikke egentlig innoverer. Til det er det bare å bemerke at selv om Posten er 372 år, er de under nåværende ledelse i høyeste grad en innovativ aktør, og slikt står det etter vår oppfatning respekt av.
Kronikken avslører liten forståelse for alt det flotte innovasjonsarbeidet som gjøres daglig i både offentlig sektor og næringslivet for øvrig. Når vi skriver i innledningen av kriteriet for å bli med er at virksomheten skal være fem år gammel blir det også hjernedødt å nevne aktører som er yngre, – og når man drar frem Kahoot hvor gründeren selv eier 10% av magasinet, blir det hele for dumt, – et raskt blikk i artikkelen ville avslørt at både Kahoot og Kolonial. no ramlet ut av årets liste fordi de egentlig ikke har fornyet seg spesielt mye siden 2016.
Når det gjelder spørsmålet om god innovasjon setter spor og er målbart, vil vi svare et ubetinget ja, på samme måte som god kokkekunst, danseferdigheter og god musikk kan måles.
At slike målinger betegnes som sirkus sier i dette tilfellet mer om Shifters manglende forståelse for fagfeltet, men alle gode sirkus byr jo på klovner, – og i dette tilfelle er det de som står igjen med klovnenese og altfor store sko.
Vi hadde når sant skal sies forventet mer enn surmagete oppstøt, poeng som viser at vår fem siders artikkel ikke engang er lest og dårlig skjult reklame for en av sine eiere, – ukas kaktus og klovnenese er avsendt.
Ukas innovasjonsblomst går til Olav Thon, Jørn Lyseggen og Steinar Korsmo!
Navnet du velger på produktet, tjenesten eller bedriften din, kan bli til stor hjelp. Eller til et mareritt. Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg på rett spor, og tips og advarsler fra navne-eksperter.
(Skrevet av Jacob Calmeyer, kommunikasjonsrådgiver i Patentstyret. InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Når du skal få innpass i et åpent marked, er navnet et av de viktigste virkemidlene du har. Det er navnet som vil skille deg fra konkurrentene, og som kan gi ønsket identitet eller profil. Navnet kan gi kundene dine signaler om bedriftens forretningsidé, eller om produktet eller tjenestens innhold, og det er navnet som er grunnlaget for den viktige kundelojaliteten.
Hva skal navnet uttrykke?
Skal det si noe om avsenderen eller om mottakeren? Fremstå som friskt og overraskende, eller nøkternt og tillitsvekkende? Bør det peke mot en bransje, et geografisk område eller til en funksjon? Skal navnet antyde svar på et behov eller løsningen av en oppgave? Skal det spille opp mot grafiske virkemidler og logo, eller er fonetisk uttale viktigst? Skal navnet frembringe en følelse, eller først og fremst være lett å huske?
Ofte er det slik at jo mer beskrivende navnet er, jo mindre særpreg har det. For eksempel er «Oslo Bilglass» beskrivende for en virksomhet, og samtidig ganske pregløst og noe mange bedrifter som skifter bilruter kunne kalt seg. Navnet «Ruterknektderimot har fremdeles noe beskrivende ved seg, men er både originalt, konkret og lett å huske. Det samme kan man si om navnet på firmaet som tilbyr juridiske tjenester innen maritim rett: «Rett til Sjøs». Assosiative navn er en annen vei å gå i navneprosessen. Slike navn er mindre beskrivende, men åpner mer for assosiasjoner. Et kjent eksempel er «Oslo sporveier» som ble til «Ruter». Det nye, korte navnet leder tankene mot buss- og trikkeruter, eller det å være i rute. Også Statens Vegvesens «Mesta» er et typisk assosiativt navn, som spiller fritt på verbet «å mestre». Andre eksempler på assosiative navn er «Virke» (tjenestenæringens hovedorganisasjon), «Aleris» (helse- og omsorgstjenester) og Statoils overgang til «Equinor». Noen velger navn som hverken har betydning eller peker mot assosiasjoner, men fyller navnet med innhold gjennom systematisk merkevarebygging. Eksempler på slike navn kan være JIF, Nike og IKEA.
Er navnet ledig? Når du har sirklet inn mulige navn, er det viktig å undersøke om navnet er i bruk av andre. Velger du et navn som andre i din bransje allerede benytter, kan det oppstå forvekslingsfare i kundegruppen, og du kan bli nektet videre bruk av navnet. I verste fall kan du komme i erstatningsansvar overfor den opprinnelige eieren av navnet. Ved å søke på nettet kan du lett oppdage om navn er i utstrakt bruk. En enkel måte å skaffe seg oversikt over andres registrerte navnerettigheter er å bruke tjenesten Navnesøk. Med ett søk her får du beskjed om navnet er registrert som varemerke, domene-, og foretaksnavn. Det er Patentstyret, NORID og Foretaksregisteret i Brønnøysund som står bak denne tjenesten.
Hva med registrering og rettigheter? Som kjennetegn på bedriften, produktet eller tjenesten kan faktisk navnet bli den største verdien din. Det er derfor du må tenke på rettigheter så tidlig som mulig. Husk at registrerte rettigheter ikke bare er en beskyttelse mot etterligninger, men også et verdipapir som kan styrke forhandlingsposisjoner ved forretningssamarbeid, oppkjøp og lisensiering. Husk også at jo mer beskrivende navnet er for produkt eller tjeneste, jo vanskeligere er det å få det varemerkeregistrert. Ved etablering av ny virksomhet kan det være lurt å tenke på rekkefølge på eventuelle registreringer: hvis domene-navnet er viktig, kan det være smart å starte med det. Dels fordi det kan være vanskelig å finne et ledig domenenavn og dels på grunn av såkalt «navnesnapping». Det innebærer at enkelte følger med på ferske registreringer i Brønnøysundregisteret og er raske med å registrere tilsvarende navn som domene, i håp om å kunne selge det senere.
Hva sier ekspertene? Lars Olsen er professor i markedsføring på BI, og har lang erfaring med å se navn i et merkevarepespektiv:
– Det viktigste merkeelementet til enhver merkevare er uten tvil navnet», hevder Olsen.
Navnet er den delen av merkevaren som kundene skal fremkalle fra hukommelsen, og som vi ønsker de skal knytte positive og relevante assosiasjoner til.
Olsen mener at merkenavnet har to hovedfunksjoner:
Det skal hjelpe kundene med å forstå hvilken kategori merkevaren tilhører – for eksempel Elkjøp, TVNorge eller Right Price Tiles
Det skal bidra til å skape relevante, fordelaktige og positive assosiasjoner – for eksempel, Brelett eller PayPal. Noen ganger skal navn bidra til å løfte frem viktige attributter og fordeler – som for eksempel Vita hjertego’ eller Comfyballs. Andre ganger er hele poenget med navnet bare å skape positive følelser hos kundene.
Lars Olsen. Foto @ Eivor Erik
– Hvem blir ikke glad av å høre navnet Bamsemums eller Tusenfryd?, spør Olsen retorisk.
Professoren advarer mot å utvikle nye merkenavn uten å ta hensyn til kulturell kontekst. I Norge må man tenke på om relevante målgrupper legger det samme i merkenavnet som eieren har tenkt seg. Utenlands bør man gjøre grundige språkanalyser og sikre at navnet ikke har en annen betydning enn det man tror. Og som Olsen hevder: «Ikke alle stygge ord står i ordboken!».
Han nevner klassiske eksempler på merkenavnflauser: det japanske reisebyrået Kinki Nippon Tourist Agency, det franske brusmerket Pschitt, det polske godteriet Fart bar og det finske potetsnackset Megapussi.
– Aass fatøl får mange utlendinger til å dra på smilebåndet, og min personlige favoritt er å se transportselskapet Toten Transport med sine trailere på tysk autobaner», humrer Olsen.
Kan bli en dyr “affære”
Tove Pharo Ronde leder NameAbrand, en bedrift som har spesialisert seg på rådgivning rundt utvikling av navn. Få kjenner bedre til muligheter og fallgruver rundt det viktige navnevalget enn henne:
– Når vi jobber med navneutvikling, bør det til enhver tid ligge en strategi under. Hvor skal navnet brukes? I hvilke markeder? Skal det innfri juridiske lover og regler slik at det kan oppnå varemerkeregistrering? Hvilken målgruppe skal navnet rette seg mot? Hvilket språk er ønsket for navnet, og hvilke kjerneverdier skal navnet avspeile?
Hun påpeker at konkurransen ikke lenger er mellom bedrifter, produkter og tjenester, men mellom navn kombinert med god design.
Pharo Ronde regner med at rundt halvparten av en navnutviklingsprosess består av det juridiske arbeidet; kontroller og vurderinger i ulike registre.
– Det er liten vits i å gjennomføre tidkrevende kreative prosesser og fremlegge navnforslag for kunden dersom ikke det juridiske holder mål. Det kan i tillegg bli en særdeles dyr affære. Et godt navn kjennetegnes ved særpreg og registrerbarhet som varemerke, formidling av ønskede verdier, at navnet er lett å huske, uttale og lett å finne som webadresse.
Lederen av NameAbrand minner også om kulturelle aspekter ved navnevalget.
– Det språkmessige bør kontrolleres nøye, slik at navnet ikke har negativ betydning i markedet det skal lanseres.
Pharo Ronde understreker at navnet er selve spydspissen til bedriften eller produktet, i alt som skjer i markedet.
– Det er alltid mulig å endre strategi, posisjonering, profil, pakning og kommunikasjonsplattform underveis, men dersom navnet må endres – fordi det eies av andre, er til forveksling lik et registrert varemerke eller fordi noen hevder innarbeidelse av et uregistrert merke med identisk navn i markedet – ja, da er du faktisk helt tilbake ved utgangspunktet.
Hva med utlandet?
Hvis du sikter mot utlandet bør du vurdere å varemerkeregistrere navnet der også. Det er rimelig å registrere, og det finnes enkle søkeordninger der du ved hjelp av èn søknad kan velge de landene som er aktuelle for deg.
Norge hevder seg godt i EUs «Champions League» for bedrifter. Norge er nemlig blant de seks landene som har fått mest finansiering så langt i år.
Støtten de fem norske bedriftene mottar kommer fra SMB-instrumentet og Fast track to innovation, melder NTB. Begge ordningene er en del av EUs innovasjonsprogram Horisont 2020.EU bevilget i fjor mer enn 220 millioner kroner til 25 norske bedrifter under SMB-instrumentet. Det er en dobling fra året før.
Av mer enn 1000 søkere var Northern.tech, Glucoset og Airtight blant de 65 utvalgte som kom gjennom nåløyet i den andre av fire søknadsrunder i år.
– EU ser etter europeiske game changers, sier Kristin Aamodt, leder for Equinor Technology Ventures, tidligere Statoil Technology Invest til NTB.
Hun var en av flere investorer i juryen som silte prosjekter for finansiering fra SMB-instrumentet tidligere. Hun mener at potensialet er stort hos bedriftene som får finansiering fra EU.
– For å lykkes må bedriftene ha et stort marked, i Europa og globalt. De må også ha spisskompetanse og internasjonal erfaring, sier Aamodt.
Konkurransen er mer utfordrende enn tidligere, fordi bedriftene nå må presentere prosjektene for en jury av investorer, deriblant fem norske.
– Juryen jobber som en investor. De legger bare pengene sine i bedrifter de har tro på. Samtidig er sjansen for å lykkes med EU-finansiering større enn hos en privat investor, og gründeren eller aksjonærene beholder eierskapet i bedriften, sier porteføljeforvalter Anne Worsøe i Bakken & Bæck, som også deltar i juryen.
EU bevilget i fjor mer enn 220 millioner kroner til 25 norske bedrifter under SMB-instrumentet. Det er en dobling fra året før, og Norge var blant de seks landene som fikk mest finansiering dette året.
– Vi er stolte av at norske bedrifter hentet hjem mer midler enn vi betalte for å delta i dette programmet i fjor. Målet er å gjøre det like bra i år, sier Mona Skaret.
Disse fem norske prosjektene har fått EU-finansiering i denne omgangen:
Sikrere Internet of things:
For at internet of things (IoT) -produkter skal forbli sikre må programvaren kunne oppdateres “over-the-air” (OTA). I dag kan millioner av IoT-produkter fjernstyres og misbrukes. Mender.io er verdens første OTA-løsning basert på åpen kildekode.
– EU-finansieringen gjør at Mender.io kan utvikles raskere, sier Thomas Ryd, administrerende direktør i Northern.tech AS, selskapet bak Mender.io.
Tryggere behandling og færre sykehusdøgn:
Glucoset AS har utviklet en sensor for kontinuerlig og sikrere måling av blodsukker til kritisk syke pasienter under operasjoner. Ved å holde blodsukkeret på normale nivåer vil både liv og penger kunne spares. Glucoset ble etablert i 2011 i Trondheim med utspring fra NTNU og har 11 ansatte.
– 23 millioner skal føre selskapet et godt stykke nærmere et ferdig produkt. Vi planlegger å være på markedet i 2021, sier daglig leder Nicolas Elvemo.
Mindre energilekkasje i bygg:
Airtight vil redusere klimaavtrykk og kostnader ved å senke energilekkasjer i bygg med 50 prosent. Gjennom prosjektet vil Airtight tilby eiendomsforvaltere en ny, miljøvennlig og kostnadseffektiv måte å spare energi på.
– Støtten fra EU bidrar til å nå klimamålene våre fortere, samtidig som vi sparer energi for kundene og øker levetiden på byggene deres, sier administrerende direktør Per Magne Helseth.
Bevaring av digital hukommelse på film:
Drammensbaserte Piql tilbyr ultrasikker, langtids datalagring på film, der data verken kan hackes, manipuleres eller slettes. Målet med prosjektet er å perfeksjonere og oppskalere produksjonen av piqlFilm som et ledd i kommersialiseringen. Med seg på laget har de et tysk og et slovakisk firma.
– Fast Track to Innovation-tildelingen er en viktig anerkjennelse av det arbeidet vi har lagt ned innenfor datasikkerhet og digital langtidslagring. Vi kan garantere at støtten på 2,7 millioner Euro vil investeres til fordel for våre sluttkunder, sier Rune Bjerkestrand, administrerende direktør i Piql.
Vannmåling i sanntid:
Tall fra EU viser at over 43 prosent av alle bekker og elver og 33 prosent av alt grunnvann har for høye nivåer av pesticider og nitrat. Det er en risiko for helse og miljø, og koster Europa mer enn 220 millioner Euro årlig. Cautus Geo AS har i samarbeid med en dansk og en nederlandsk aktør, fått midler fra EU til å utvikle et kostnadseffektivt og sikkert system for sanntidsmåling av vannkvalitet.
– Fast Track to Innovation-tildelingen hjelper oss å nå FNs bærekraftsmål om rent vann, samtidig som våre kunder sparer tid og ressurser, sier CTO i Cautus Geo Lars Krangnes.
Om Horisont 2020:
Verdens største forsknings- og innovasjonsprogram
Norge deltar på linje med EU-landene
SMB-programmet er en del av Horisont 2020 med budsjett på rundt 3o milliarder kroner. Norske selskaper har siden etableringen i 2014 hentet hjem nesten 400 millioner.
Programmet retter seg mot innovative bedrifter med internasjonale ambisjoner, og finansierer banebrytende, markedsdrevne prosjekter i alle bransjer.
Fase 1, inntil 50 000 euro går til markedsavklaring
Fase 2 (1 og 2,5 millioner euro) går til gjennomføring og testing
Fast track tro innovation har et budsjett på rundt 5 milliarder kroner.
Programmet retter seg mot industridrevne og tverrsektorielle samarbeidsprosjekter med 3-5 partnere fra 3 land.
Prosjektet (inntil 3 millioner euro) går til pilotering, testing og validering
Bedrifter som får finansiering fra SMB instrumentet og Fast track to innovation får også coaching fra europeisk coach, mentoring, invitasjon til møteplasser med europeiske investorer og bedriftsbesøk hos større europeiske kunder og samarbeidspartnere.
Microsoft er i gang med å bygge en streaming-plattform for spill, Uber og Lyft ønsker å satse på e-scootere og Amazon gjør historie ved å bli det første tech-selskapet til å kjøpe opp rettigheter til å sende Premier Leauge. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
