I helgen avholdt Charge Incubator, Norges første gründer-inkubator som retter seg spesifikt mot førstegenerasjons innvandrere, en bootcamp for ni selskaper. Til slutt ble tre vinnere ble kåret av en jury bestående av representanter for norsk næringsliv. 

The Human Aspect, Jalla og Lokalii er de tre bedriftene som stod igjen som vinnere da bootcampen var overstått og juryen hadde sagt sitt. Nå er de klare for å lære av næringslivseliten.

– Nå får vi endelig muligheten til å videreutvikle oss og nå målene våre, sier Jimmy Ruben Westerheim og Isabel Farzaneh Davodi fra The Human Aspect i en pressemelding.

Fra høsten av vil de tre selskapene få inkubatorhjelp fra noen av Norges ledende selskaper, blant annet Qvartz, KPMG, Trigger, Bekk Consulting, Designit og Blank.

– Vanskelig å få en fot innenfor

Aiman Shaqura, som er CEO i Charge, kom som flyktning til Norge i 1991, og har i dag omsatt for over 100 millioner kroner i sine ulike selskaper.

– Næringslivet er undervurdert som inkluderingsarena. Det kan være utrolig vanskelig å få en fot innenfor når man ikke er kjent med norsk selskapskultur eller har det nødvendige nettverket, sier han, og legger til:

– Nå er det på tide at norsk næringsliv våkner opp, og ser mangfold som et konkurransefortrinn i en global verden.

– Ekstra egenskaper

InnoMag skrev tidligere i år om NSFV og deres lansering av en nasjonal plattform for innvandrergründere. Zahra Moini, som er daglig leder i NSFV, mente den gang at en flerkulturell bakgrunn kunne være en styrke som gründer:

– Vår erfaring er at gründere med flerkulturell bakgrunn har en del ekstra egenskaper som hjelper dem på vei til etablering. Egne ambisjoner om å lykkes, å være familiens stolthet, er en sterk motivasjon. De er hardt arbeidende, har kulturelle tradisjoner for selvsysselsetting, risikovilje og evne til å se samfunnet i et nytt lys.

Tall fra SSB støtter opp under disse synspunktene. I 2012 ble hver femte nyetablerte bedrift i Norge startet av innvandrere eller deres barn – en sterk overrepresentasjon i forhold til hvor stor del av befolkningen de utgjør.

– Flere må ta ansvar

Nassir Achour, rådgiver for innovasjon og forretningsutvikling i Trigger Akselerator, mener bedrifter skapt av innvandrere har en konkurransekraft man i norsk sammenheng hittil har utnyttet for dårlig. Achour ser frem til å jobbe målrettet med de tre vinnerne i månedene som kommer. Samtidig ønsker han at flere aktører skal ta ansvar.

– Næringslivet har et samfunnsansvar. Inkludering og integrering i arbeidslivet bør være en motvekt til de ekstreme holdningene vi dessverre er vitne til stadig oftere. Se bare på aktører som Spotify og AirBnB, som den siste tiden har tatt et tydelig standpunkt i debatten om rasisme, sier Achour.

Han har vært en av drivkreftene bak inkubatoren, og er helt sikker på at programmet vil resultere i viktig bevisførsel i debatten om integrering av innvandrere i arbeidslivet.

Fra matsalg til opplevelsesformidling

Christine Hesla og Talaat Aboras står bak matvognen Jalla, en av helgens vinnere. De beskriver seg selv som «et nytt restaurantkonsept som tilbyr kvalitetsmat med sosial smak». Det er nemlig nyankomne syriske flyktninger, som Talaat selv,  som lager maten. Formålet med foodtrucken er derfor todelt; fremme integrering av syriske flyktninger og samtidig hjelpe nordmenn i tidsklemma med smakfulle måltider.

– Dette er så viktig. Vi er stolte over å nå være en del av Charge Inkubator, og ser frem til noen spennende måneder fremover hvor vi får oppfølging fra noen av de klokeste hodene i bransjen, sier Hesla.

Den tredje vinneren, Lokaali, har tidligere blitt omtalt i InnoMag. Appen deres, som har over 12 000 brukere, kobler kjøpere og selgere av opplevelser i en plattformløsning som har fått mye oppmerksomhet.

– Charge vil gi oss muligheten til å jobbe med ledende selskaper slik at vi kan videreutvikle vår plattform og øke attraktiviteten vår hos potensielle investorer, sier Pouria Ruhi, en av gründerne bak selskapet.

Når Oslo Innovation Week går av stabelen fra 25. til 28. september er det med The Innovation Effect som deltaker for andre året på rad.  Sammen med partnere og to student-team skal de ha fokus på bærekraftig energiproduksjon og detaljhandel.

– Gjennom å samarbeide med The Innovation Effect og studentteamet forsøker vi også å heve bevisstheten rundt rollen voksende teknologier spiller i energiindustrien, og den sentrale rollen bærekraft har i å forme hvordan Statoil vil skape verdier i fremtiden, sier Ragnhild Ulvik, som er sjef for innovasjon i Statoil, i en statement.

– Bærekraft avgjørende

Startupen, som kobler studenter og selskaper med innovative bedrifter med målsetning om å skape en innovasjonseffekt, har i år med seg Bergans og Statoil på laget under Oslo Innovation Week. To team med studenter vil få tildelt hver sin case, der hovedfokus ligger på miljøvennlige produkter og tjenester, åpenhet og transparens. Dette er viktige temaer for den norske oljegiganten

– Bærekraft er et avgjørende punkt for både Statoil og den norske olje- og gassinndustrien. Statoil tror at et lavt karbonfotavtrykk vil gjøre oss enda mer konkurransedyktige i fremtiden, og er fokusert på å utvikle businessporteføljen vår for å generere høye inntekter med et lavt karbonfotavtrykk.

Skal utrede blockchain-muligheter

Studentene som skal jobbe med Statoilcaset skal se nærmere på potensialet for blockchain-teknologi i energibransjen, og finne ut hvordan denne eventuelt kan integreres i verdikjeden til selskapet på en god måte. Tittelen på caset er «Shaping the future of energy», og studentenes utfordring blir å utrede mulighetene for å ta i bruk blockchain for å gjøre Statoil mer bærekraftige og transparente.

InnoMag har snakket med Annette Fosaas, som er daglig leder i The Innovation Effect.

– Statoil er en stor og spennende aktør, og hele oljebransjen gjennomgår store endringer for tiden. Med tematikken i Oslo Innovation Week i år var blockchain-teknologien et ideelt tema å ta tak i – det er interessant for både oss og studentene, og for publikum. Det er ikke bare Statoil som engasjerer seg i denne teknologien, det er også stor interesse utenfor landets grenser, svarer hun på spørsmål om hvorfor akkurat Statoil  og blockchainteknologi ble ett av årets caser.

Håper på nye perspektiver

– Statoil forventer at det tverrfaglige studentteamet tar i bruk hele bredden av evner og erfaring for å utfordre synet vårt på innvirkningen voksende teknologier som blockchain kan ha i bransjen vår. Vi håper at dette kan bringe annen innsikt og andre perspektiver en det vi ville ha kommet frem til på egenhånd, forteller Ulvik i Statoils uttalelse.

Siden 2015 har The Innovation Effect tilbudt innovasjonsprogrammet Skills to grow. Fra oppstarten og frem til i dag har de jobbet med over seksti prosjekter, og samarbeidet med 40 selskaper og over 250 studenter.

– Vi kjører en fasedelt innprosess – først rekrutterer vi tverrfaglig, for å sette sammen et team som innehar den aktuelle kompetansen for å jobbe med et bestemt prosjekt. Så benytter vi Diversity Icebreaker – utviklet av Human Factors – som bidrar til å sjekke hvilke preferanser studentene har i et team, hvilke roller de er komfortable i og ønsker å innta. Dette gjør vi både for å sikre god leveranse til selskapene, og for å sørge for best mulig læring. I tillegg mentorerer vi studentene underveis, for å sikre kvalitet og gi gode øvelser.

Vil være brobygger

Fosaas forteller at The Innovation Effect ønsker å være en brobygger, og har funnet sin rolle i krysningen mellom studentenes kompetanse og bedriftene.

– Poenget med det hele er å få frem den nye generasjonens ferske perspektiver – og her synes vi det er veldig spennende å jobbe med et etablert selskap som Statoil. I fjor var Orkla en av samarbeidspartnerne, og studentene skulle undersøke hva slags forventninger til bærekraft som eksisterte hos kundegruppen under tretti år. Til slutt endte de opp med en innovativ, grønn langtidsstrategi – og bærekraftenheten i Orkla har siden brukt dette i kommunikasjonsstrategien sin. En av studentene som jobbet med prosjektet endte også opp med en traineestilling i selskapet.

I tillegg til å dra nytte av kompetansen i studentteamet er Statoil glad for å kunne være med å bidra til læring for studentene.

– Statoil ønsker både å bli utfordret av studentene og å stimulere læring og samskaping mellom unge, kreative hoder og Statoil-teamene som jobber med disse temaene.

Norsk-gambiske Jankeh Njie Jamanca er bare 23 år, men har med Jarga Designs allerede rukket å lage seg et navn innenfor motebransjen. Målet er å bygge en bro mellom Norge og Gambia og erobre verden med sitt varemerke. – Er det en ting jeg har lært av pappa, så er det at alt er mulig, sier hun. 

Den 23-år gamle gründeren har i dag all grunn til å smile, men slik har det ikke alltid vært. Frem til videregående levde hun dog et trygt og godt liv med familien på Kolbotn i Oslo. Som kaptein på det lokale håndballlaget, var hun en glad og aktiv jente med mange venner. At hun hadde en annen opprinnelse enn de etnisk norske klassekameratene sine, var sjelden noe hun tenkte over. Dette endret seg derimot drastisk da hun begynte på videregående

– Videregående var forferdelig. Det var første gang jeg følte på det jeg selv opplevde som rasisme. Gjennom de tre årene var jeg så å si venneløs. Jeg var rett og slett usynlig for medelevene mine, forteller hun.

Men du gikk jo på skole med de samme vennene fra ungdomsskolen. Hva tror du endret seg?

– Jeg tror videregående er en tid som er tøff for alle, hvor du veldig rask skal stå på egne bein. Jeg var en person som tok mye plass og som sjeldent fulgte strømmen. Når en jentegjeng ønsker å imponere en annen jentegjeng, er det ikke så lett når du har en i gruppa som skiller seg ut.

Fra å være en sosial og utadvendt jente, trakk hun seg mer og mer tilbake. Hun sluttet på håndball, men det å ikke fullføre skolen, var heldigvis aldri et scenario.

– Jeg trengte inspirasjon til å fullføre videregående. Den fant jeg heldigvis i foreldrene mine. Da pappa var seksten år, ble bestefaren min alvorlig syk, noe som gjorde at han måtte ta over ansvaret med å forsørge familien. Han gjennomgikk en tøff reise for å komme til Norge, og har ofret mye for at jeg og søsknene mine skulle få en bedre fremtid enn dem. Pappa er mitt største forbilde.

– Begge foreldrene mine har opp igjennom årene hatt flere anledninger til å ta valg som kunne ha gjort hverdagen vår bedre økonomisk, men som sannsynligvis ville fått alvorlige konsekvenser senere i livet.  Dette har gjort at jeg og mine andre søsken har lært hva som lønner seg – nemlig at de enkleste utveiene ikke alltid er de beste.

Identitetskrisen

Jamanca fullføre videregående. Bare fire timer etter at hun hadde levert sin siste eksamen, satte hun seg på flyet til Gambia.

– Jeg befant meg i en identitetskrise og trenge å finne ut hvem jeg egentlig var. Lenge hadde jeg sett på identiteten min som en byrde. Var jeg norsk eller gambisk? I Norge var jeg jo hun fra Gambia, og for de i Gambia var jeg jo ”hun europeiske”. For meg hadde dette blitt et problem, og jeg hadde lenge hatt lyst til å kvitte meg med ett av stemplene. Men det er jo ikke sånn det funker. Til slutt klarte jeg å tenkte at jeg faktisk er både norsk og gambisk nok, og begynte å se på min flerkulturelle identitet som en styrke. Jeg begynte å blomstre, rett og slett.

Mote hadde alltid vært en lidenskap, og ettersom hun hadde lagt drømmen om å bli profesjonell håndballspiller bak seg, var valget enkelt. Hun ville lage sitt eget klesmerke. I 2015 søkte hun om å være med på Emax, et årlig tilbud arrangert av Innovasjon Norge for unge mellom 18 og 25 år som brenner for entreprenørskap og ledelse. En stor del av samlingen dreier seg om å selv få teste ut sine egenskaper som leder gjennom ulike oppgaver og bedriftssimulering, men bare noen måneder før hun skulle dra, brakk forloveden hennes nakken i en ulykke og ble sendt til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Jamanca ville først ikke dra fra han, men ble overtalt av familien til å gjennomføre samlingen, noe hun ikke angrer på i dag.

– For første gang siden videregående tok jeg meg selv i å finne tilbake til den glade og utadvendte jenta jeg hadde vært før de vonde årene. Emax var et vennepunkt, jeg fikk tilbake troen på meg selv.

Resultatet ble klesmerket Jarga Designs som er inspirert av ideen om å bygge en bro mellom Norge og Gambia. Navnet tok hun etter etter en av forfedrene hennes som var en velkjent entreprenør og den første fra Njie familien til å være Konge i et rike som het Salom i Senegal.

– Det som gjorde Jarga til en velkjent entreprenør, var ikke bare penger, men verdiene han identifiserte med å være en entreprenør.

– Fremover kommer vi til å satse ennå mer på å kun lage klær av bærekraftig materiale gjennom egenproduserte tekstiler. Vi jobber også  med å få til et samarbeid med en systasjon på Ås som kun ansetter flyktninger og asylsøkere. I fremtiden håper jeg at Jarga vil kunne bidra til å skape arbeidsplass for mange på tvers av kontinentene.

I dag selges klærne i Norge, Sverige og Danmark, men planen er å vokse enda større internasjonalt. Til nå har designeren kun designet klær til menn og kvinner, men snart blir det også mulig å kjøpe klær for barn, røper hun.

– Barnekolleksjonen kommer til å bli lansert under Oslo Runway senere i år. Det blir veldig spennende!

Håper å kunne inspirere andre

Til tross for årene på videregående og problemene hun hadde i forhold til sin egen identitet, føler Jamanca seg heldig. Hun hadde en familie som støttet henne i tykt og tynt og som inspirerte henne til å følge drømmen sin og ikke gi opp.

– Men nå er det slettes ikke alle som kommer fra en ressurssterk familie. Jeg fant forbildene mine i hjemmet, men har man ikke det, så synes jeg skolen må ta ansvar. Jeg opplever unge i dag som sultne. Problemet oppstår når denne sulten blir foret med noe negativt. Derfor er jeg i dag mentor for en del unge i Groruddalen, og holder mye foredrag der jeg deler min historie i håp om å kunne inspirere andre.

Og under årets Emax, var det nettopp det hun gjorde. Mest berørt ble 24 år gamle Hero Ezat. Både hun og Jamaca hadde, ironisk nok, vært deltagere samtidig under samlingen for to år siden. Denne gangen møtte de hverandre igjen som taler og frivillig i salen.

– Foredraget til Jankeh traff meg på et veldig personlig plan. Jeg har alltid sett for meg å bli gründer,  men jeg har tenkt at det jeg ønsker å gjøre er for utfordrende. Historien hennes fjernet alle tvil jeg hadde, forteller Ezat.

– Jeg bad om å få ordet da hun var ferdig med å snakke. Da jeg tok mikrofonen begynte jeg nesten å gråte. Jeg takket henne for foredraget og lovet hele salen, inkludert henne, at jeg skulle dra hjem og sette i gang. Det jeg brenner for er å gjøre kloden plastfri og skape gode alternativer til plast. Jeg vet det kommer til å bli en tøff vei å gå, men nå har jeg iallfall bestemt meg for å prøve. Mye takket være hennes inspirerende historie.

– Det er jo akkurat på grunn av personer som Hero at jeg holder foredrag. Jeg ønsker at publikum skal få troen på seg selv. Det overordnende målet mitt har alltid vært å inspirere mennesker til å tørre å gjøre sin egen greie, avslutter 23-åringen.