Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Hilde Dalen

By
Hilde Dalen
-

Luftslottarkitekt og regnbuemaker

Hilde Dalen fra KREM Norge er en dame med tæl, som brenner for sosialt entreprenørskap.

Hilde har, sammen med Bitten Schei fra Mother Courage og Thea Emilie Dalen Dille fra Metamorpose,  startet Senter for Sosialt entreprenørskap og Innovasjon i Norge.

Et meningsfylt partnerskap

By
INNOMAG Newsroom
-

Desember 2012 inngikk det nyetablerte Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon(SE Senteret) et InnoCircle Partnerskap med Movation AS. Dette gir alle parter unike muligheter til å utvide og utvikle entreprenørskapsrollen fra tradisjonell business til business som skaper sosial endring.

SE-Logo-Web-1

Et prematurt felt

Sosialt entreprenørskap i Norge er preget å være i en tidlig fase. Feltet er mangfoldig og kreativt i sin søken etter å løse samfunnets floker. Her er det gründere som kombinerer sitt sosiale engasjement med forretningsrammer der de kaster seg ut i både miljø, kultur og sosiale utfordringer. Felles for mange av disse aktivitetene er at de drives fremover av mennesker med et brennende engasjement, pågangsmot, vilje og visjoner snarere enn forretningsteft. Samtidig er det lite tilgang på offentlige midler, vanskelig finansieringsmodeller, og lite eller ingen kjøpekraft til tjenestene blant kundene.  Utfordringene står i kø, men de er ikke uløselige.

Mens vi venter

Få hadde hørt om begrepet sosialt entreprenørskap i Norge da Bitten Schei fra Mother Courage august 2008 etablerte Nettverk for sosialt entreprenørskap som en åpen arena på facebook. I dag er det mer enn 1200 medlemmer i nettverket. I 2011 kom boken Vilje til endring – om sosialt entreprenørskap på norsk, en samling portretter, og med det var flammen tent. Samme høst var Bitten Schei sammen med Hilde Dalen, Unni Beate Sekkesæter, Ingrid Stange og Vigdis Jordal i fyr og flamme. Sammen utviklet og gjennomførte de SE Piloten, et kompetanseprogram for å øke kunnskapen om sosial forretningsdrift. De utålmodige damene var nå forlengst lei av å vente på myndighetene, og satte i stedet i gang på egen hånd med å utforme en handlingsplan for feltet; Stemmer fra grasrota. Handlingsplanen er et resultat av engasjement og erfaringsdeling fra mer enn 100 mennesker. I planen kom det klart fram at feltet manglet både kapital, kompetanse og nettverk.

Fra visjon til virkelighet

Høsten 2012 etablerte eierne og gründerne av Metamorfose, Mother Courage og KREM Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon. Senteret er en frittstående kompetansebank for erfaring med ulike typer samfunnsnyttig entreprenørskap, partnerskap og samarbeidsformer mellom det offentlige, private og det sivile samfunn. Med SE – Senteret vil gründerne bidra til utvikling av feltet gjennom å være et talerør overfor offentlige myndigheter, politiske partier, næringsliv og media både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Senteren skal fungere som et kontaktnettverk og samarbeidsforum mellom sosiale entreprenører, offentlige myndigheter, næringsliv og det sivile samfunn. Hovedaktivitetene vil bestå i å fronte aktuelle saker i samfunnsdebatten, drive opplæringstiltak og å koble ideer med kapital.

Nytt år, nye muligheter?

Økende etterspørsel etter velferdstjenester og høye kvalitetskrav møter strammere offentlige budsjetter og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette kombinert med en gryende erkjennelse av at det offentlig kanskje verken skal eller kan løse alle velferdsoppgavene innenfor eksisterende strukturer, åpner et mulighetsrom, med et stort ubrukt potensial for ansvarsdeling og samskapning av nye, smarte løsninger etter vinn- vinn- vinn prinsippet. Det er i dette mellomrommet de sosiale entreprenørene beveger seg på tvers av fag og sektorer.

2012 har vært året hvor sosialt entreprenørskap er satt på dagsorden i en rekke fora. Artikler er skrevet, utredninger ble bestilt av både Arbeidsdepartementet og Næringsdepartementet, og fagfolk har levert arbeidene sine. Samtidig er interessen i det private stigende.

Har du lyst til å bidra med å utvikle dette feltet? Jakter du på mening og våger å fylle behovet med å engasjere deg ved bruk av tid, kompetanse eller kapital, ta kontakt.  

Med Hilde Dalen tlf 906 79 602 mail; hilde@KREM.norge.no

Hvem tok verktøykassa mi?

By
Peter Hidas
-

Stadig flere organisasjoner blir opptatt av arkitektur og ansetter arkitekter. Det er bra, å beskjeftige seg med arkitektur overbygger avstanden mellom forretning og IT og det skaper helhetsblikk. Men måten de nærmer seg saken på ofte er begredelig.

Straks diskusjonen begynner å kretse rundt arkitektur, kommer nemlig V-kortet på bordet. V står for verktøy. La oss velge et ordentlig verktøy, sier noen (ofte fra IT) og dansen er i gang. En lang kravspesifikasjon blir utarbeidet, leverandører kontaktet og spørsmålet stilt: Kan ditt verktøy gjøre dét? Og dét? Og hva med dét? Krysse av, analysere, utpeke svakheter. Månedene går. Til slutt velges verktøyet som har fått flest kryss og færrest tomme ruter. Helst skal det ligge blant lederne i Gartners magiske kvadrant.

Det er som å spenne vognen foran hesten. Kanskje er det sant at klær skaper folk. Verktøy skaper ihvertfall  ikke arkitektur. Å arbeide med arkitektur er så mangslungent, det kan dreie seg om teknologi, applikasjoner, forretningsprosesser, informasjon, forretning. Behovene varierer fra organisasjon til organisasjon. Alt kan ikke gjøres samtidig. Skal man lykkes, må det være enighet om hva det er man skal fokusere på. Hvilket problem skal vi løse? Hva skal vi bruke verktøyet til? Mange arkitekturprosjekter kommer ikke lengre, intern uenighet dreper dem.

Arkitektur er politikk. Arkitektur er makt. De som har festet grepet kan i en betydelig grad bestemme dagsorden. Hvis de er sterke nok. Derfor vil det være mange syn på hvor man skal ta fatt. Mange misliker at det er noen andre som tilriver seg definisjonsmakten.
For å komme i gang og finne ut om enighet og fokus kan skapes, er det godt nok med klassiske kontorverktøy som Word, Visio, Powerpoint og ikke minst Excel. Kompleksiteten er beskjeden, det viktige er at samtalen kommer i gang. Hvis det viser seg at arkitekturarbeid i større stil er mulig å få til, da kan man skaffe seg et spesialisert verktøy som kan håndtere, sammenknytte og lagre mengder av elementer, lag på lag. På fagspråket kalles dette et repository.

Men altså først: Hvilket problem vil vi løse? Hva skal vi bruke verktøyet til? Den beste måten å besvare det spørsmålet på er å beskrive typiske og spesifikke brukssituasjoner, populært kalt use cases. Ingen andre metoder er i nærheten av use cases for å fokusere på det som er viktig og spesielt. Når Gartner sammenligner produktene på markedet, er det use cases som blir anvendt. Hvordan foreslår du at ditt verktøy skal løse denne spesifikke utfordringen, er spørsmålet til leverandørene. Så kan de demonstere hva de er kommet frem til. Da blir det mye lettere å sammenligne.

Dette bør følges opp av en pilot eller proof-of-concept som baserer seg på ekte programvare og ekte data brukt av ekte brukere. Leverandørene skal etablere PoC og overlevere det til utprøving. Da vil man få syn for sagn –  hvor vanskelig er det å bruke verktøyet til noe nyttig? Hvilket verktøy passer oss best?  Klagen Gartner oftest får høre fra misfornøyde brukere av slike verktøy er at de er altfor krevende å bruke. Så dette er viktig å sjekke.
Det er også lurt å se seg rundt i organisasjonen: Hvilke verktøy har vi allerede anskaffet? Kan noen av dem brukes til å realisere de use cases vi har valgt? Det viser seg ofte at det finnes løsninger som kan brukes, ihvertfall i en innledningsfase.

Å velge verktøy kan i seg selv være krevende, men den største (og minst omtalte) utfordringen ligger i kulturen. Arkitektur er pr definisjon tverrgående, den prøver å favne sammenhengene i hele organisasjonen. (Det er derfor det heter ”enterprise architecture”.) Men de fleste organisasjoner er fortsatt vertikalisert i ”siloer”. Å knytte siloene sammen gjennom arkitektur eller prosesser kan bli et stridens eple. Hvem vil ”eie” arkitekturen eller prosessene? Hvem vil betale for lisensiering, trening og brukerstøtte? Hvis svaret er at det skal IT gjøre, har man tapt. Det blir ihvertfall mye friksjon og lite fremdrift. I verste fall blir det fine verktøyet liggende på hylla, sammen med andre feilinvesteringer.

“Kanskje er det sant at klær skaper folk; verktøy skaper ihvertfall ikke arkitektur”

hidas@online.no

Gjør supernett til valgtema!

By
INNOMAG Newsroom
-

Igjen diskuterer vi i IT-bransjen offentlige ”supernett”, men lite vil skje før temaet kommer høyere på den politiske dagsorden.  I valgåret 2013 tror vi dette kan endre seg, når sårbarhet og samfunnsberedskap vil stå sentralt. Vi kan lære mye av Storbritannia, der supernettet allerede er en realitet.


I Norge diskuterer vi med jevne mellomrom den fragmenterte offentlige IT-infrastrukturen, og hvordan hundrevis av nett er en reell barriere for besparelser i milliardklassen, utvikling av bedre offentlige tjenester og redusert sårbarhet. I andre  land gjør de noe med det.  
Det britiske forsvarsdepartementet går nå fra 19 separate nettverk til ett enkelt forsvarsnett, designet og driftet av en leverandør. Besparelsene er ventet å bli 7 milliarder over 10 år. Dette skjer innenfor det store Public Services Network-prosjektet, et ”nettverk av nettverk”  for offentlig sektor, som syr sammen eksisterende kommersielle nettverk i et offentlig supernett. På toppen av dette utvikles en markedsplass som skal gi kommersielle muligheter for IT-bransjen og besparelser for offentlig sektor, hvor sertifisering av leverandører er en viktig del. 

Britenes Public Services Network PSN vil endre måten statsforvaltningen, lokale myndigheter og ”den tredje sektor”, som inkluderer frivillige organisasjoner og privat-offentlige virksomheter, kjøper og bruker IKT. Gjennom teknologiske standarder og tjenestestandarder skal nettverket bidra til betydelig effektivisering for alle ansatte i offentlig sektor. Telefoni- og datatjenester skal leveres sømløst til alle deler av offentlig sektor uavhengig av lokasjon, via en lukket variant av det åpne internettet.  Målet er at nettverket skal bidra til besparelser på mer enn 5 milliarder kroner årlig fra 2014, tilsvarende drøyt 3% av britenes årlige offentlige IKT-budsjett på 150 milliarder kroner. I 2014 er målet at nettverket skal betjene 80% av brukerne i offentlig sektor.

Vi merker oss at Storbritannias utgangspunkt likner mye på vårt eget, med en sterk fragmentering av infrastrukturen. Fragmenteringen er problematisk fordi informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir stadig mer gjennomgripende i effektiv forvaltning og produksjon av offentlige tjenester. Regjeringen har i sin strategi for fornying av offentlig sektor understreket sammenhengen mellom utvikling av offentlig sektor og sikringen av velferden i Norge. IKT er et viktig virkemiddel i fornyingsarbeidet og i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdsstaten, mener Regjeringen. Innenfor helsesektoren er en modernisering av den offentlige IKT-infrastrukturen avgjørende for å nå helsepolitiske mål om kvalitet, effektivitet og helhetlige pasientforløp. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er et satsingsområde, men utviklingen går ikke raskt nok i forhold til de utfordringene og effektiviseringskravene sektoren står overfor. En av grunnene er at man fortsatt ikke har en enhetlig IKT-infrastruktur som plattform for mye av det arbeidet som skal gjøres, og at vi fortsatt bruker mye av samfunnets ressurser på infrastruktur – ressurser som kunne vært anvendt på langt mer verdifull måte.

Vi er på vei inn i et valgår, der behovene i offentlig sektor – og fordelene et supernett kan levere – burde bidra til å sette temaet på dagsorden. I 2013 vil sårbarhet og beredskap være et sentralt tema, i alt fra helsesektor til politi og forsvar. På mange områder er teknologi og verktøy for samhandling bindeleddet i en god beredskap. Med den enorme utviklingen som skjer med utrulling av fiber over hele landet, har vi de tekniske forutsetningene på plass for å bygge en rasjonell og fremtidsrettet IKT-plattform for det offentlige. IKT-bransjen klør kollektivt i fingrene etter å begynne et arbeid med sunn konkurranse på en moderne plattform, til beste for samfunnet. Det vi trenger nå er politikere som mener at milliardbesparelser, bedre offentlige tjenester og redusert sårbarhet er verdt å diskutere. Vi tror nemlig velgerne ser poenget.

Per Morten Torvildsen, viseadministrerende direktør Broadnet

Broadnet arrangerer fiberdagen 2013! Les mer om arrangementet her

Hender det at du skulle ønske du var lykkeligere?

By
Mathilde Berg
-

Hvem er verdens lykkeligste mann?

Nå har forskerne funnet ut at verdens lykkeligste er en fransk buddhistmonk som mener at evnen til å være lykkelig kan trenes opp på samme måte som musklene våre.

Her kan du lese mer om hvem verdens lykkeligste mann er og hvordan du kan trene opp vår viktigste lykkemuskel.

Buddhist munk – verdens lykkeligste mann

Gründerintervjuet – Bjørn Haugland – hva er hemmeligheten?

By
Thea Winger
-

Bjørn Haugland er Daglig Leder hos Symphonical, et software selskap med en “must have” plugin for å strukturere viktige oppgaver for mer effektiv prosjektstyring. Programmet er også til privat bruk, hvor man kan strukturere alle Post-it lapper man måtte ha “på kjøleskapet”. Bjørn er en fremgangsrik entreprenør som har startet flere suksessfulle selskaper helt fra starten. Han har blant annet startet opp Feedback Research, ConfirmIt, ACTonFACT, SurvAid med fler. Han har masse erfaring og by på når det gjelder gründerskap, og dette ønsker han å dele med oss!

Takk for at jeg fikk komme opp hit til Symphonical Bjørn. Dere har jo kommet opp med en slik fantastisk app, hvordan kom dere på ideen?
– Det er Hans Gallis som er ur- gründeren her. I forbindelse med sitt doktorgradsprosjekt evaluerte han over 150 prosjektstyringsverktøy hvor alle hadde en ting til felles: De var kjedelige, rigide, strukturerte, og det var bare èn som hadde nytte av det, og det var prosjektlederen. Hans Gallis fant ut at folk hadde det mest gøy, når de jobbet i grupper og organiserte kreativ brainstorming med gule Post-it lapper. Ideen til dagens produkt kom ved tanken; “Hva om jeg kan kombinere effektiv prosjektstyring med måten folk liker å jobbe på?” Da kom Terje (dagens CTO), Hans og Magne hjem til meg, for på den tiden var jeg Business Angel… jeg ville hjelpe dem fordi jeg synes dette var spennende og at det var en god ide! Samt at jeg hadde bruk for det selv!

Hvordan gikk dere frem i markedet for å realisere den ideen?
Jeg hører at dere er en av bare 15 globale apps i Google Hangout! – Lasse oppdaget at Google hadde lansert public APIs. API-er er en måte man kan programmere inn i programvaren til Google. Google+ har en videokonferansesoftware som heter Hangout som gjør at man kan se og snakke med opptil 10 stykker samtidig. Da tenkte vi: “Hva hvis vi koblet veggen vår til Hangout, slik at man der ikke bare kunne se hverandre, men også ha en felles vegg som alle kunne se og jobbe på samtidig?” Så tok vi rett og slett kontakt med sjefen for Google Hangouts globalt og ba om et møte med ham… Da han så produktet, utbrøt han “I love this user experience!” Og resten er historie!

Dette er fantastisk. Hvordan jobber dere da sammen som team? -Og hva er viktig i teamwork?
– Vi “spiser egen medisin” Vi har daglige stand-up møter, der vi har en felles to-do vegg som vi følger opp. Vi har farget lappene etter forretningsområde, om det er finans, teknologi, webside eller markedsføring etc. Alle ser hvordan alle ligger an i fremdrift. Alle ser HVA jeg skriver NÅR jeg skriver det. I sanntid. Det er magisk! Det er først og fremst den visuelle oversikten som er viktig og at vi ser hvordan vi kan hjelpe hverandre hvis vi står fast. Det at alle vet hvilken retning vi jobber mot, gjør at det blir bedre koordinasjon. Det gir også bedre disiplin fordi man kan følge litt med på hverandre. Alt dette fører til bedre effektivitet. Vi har en flat struktur som man er nødt til å ha når man bare er 5 stykker..

Du har jo startet en god del selskaper! Hva het din første startup?
Bjørn Haugland AS startet jeg da jeg var i militæret. Da fikk jeg idéen om at på restauranter så var det bordbriketter, og da tenkte jeg: “Hva hvis det var reklame på de, for det man kunne kjøpe i nærområdet til restauranten?” Så solgte jeg reklameplass på litt fine bordbrikketter til butikkene i lokalområdet og gav så brikettene til restaurantene. Jeg fikk da en jevn månedlig inntekt, og tjente da mine første 100 000 kr. Dette hjalp jo godt til i militæret – med 40 kr i dagslønn!

Vil du anbefale å starte lokalt eller globalt i dag?
”Alle” sier jo at man må starte globalt i dag. Når det gjelder denne ideen var det best å satse lokalt, siden jeg gikk rundt fysisk til alle butikkene. Jeg tror at man må velge mellom enten å satse globalt eller veldig lokalt.

Hvordan føltes det første gang du fikk ordentlig suksess?
Var dette den andre eller tredje virksomheten du startet opp? – Det er litt avhengig av definisjonen på suksess. Jeg startet først opp Haugland Marketing Research, som ble Feedback Research. Vi ble en av landets største research selskaper med 55 ansatte og vi vokste aldri mindre enn 50% i året. Men vi tapte penger de første tre årene og bestemte oss i desperasjon for å øke prisene med 25% over natten, og fra da tjente vi plutselig penger. Så kan man definere suksess som å bygge eller som å selge. Å ha en virksomhet er akkurat som å ha et barn. Du ser ikke at det vokser, før de plutselig skal konfirmeres. I dette tilfellet merket jeg “suksessen” først når jeg solgte en del av selskapet mitt. Da hadde jeg null på konto i det ene øyeblikket og i det andre, hadde jeg plutselig 2,5 millioner. Dette var en ganske deilig følelse for en som hadde gått fra “hånd til munn” i 5 år.

Hva driver deg som gründer?
-Det er iallefall ikke pengene. Pengene er en konsekvens – ikke noe annet. Som regel er det frustrasjoner som har drevet meg. “Hvorfor kan ikke dette fungere bedre?” Av og til kommer jeg på en løsning til problemet. Når jeg startet Feedback research tenkte jeg: “Hvorfor kan ikke markedsundersøkelser gå raskere? Kan man hoppe over punsjeprosessen og intervjuprosessen?” Så da startet jeg et selskap basert på pekeskjermer, plasserte respondentene foran skjermene og ba dem peke på svarene – på skjermen. Dette er jo ikke noe nytt i dag, men det var jo en revolusjon i 1985 -som gjorde at jeg sparte masse tid og kostnader. Jeg investerte også i en veldig bra rapportgenerator, som ikke bare leverte raskere, men vakre grafiske rapporter .

Var det grafikken her som inspirerte deg?
Nei, det var i hovedsak at kundene ikke skulle vente så lenge, og at de lettere skulle forstå hva det dreide seg om. Hvis du bare leverer tabeller fra markedsundersøkelser, er det ikke like lett å få oversikt. Et grafisk bilde kan fortelle en historie på en enkel måte. Når man fysisk presenterer resultater er man der selv for å forklare, men når man går hjem er det tabellene og grafikkene som lever videre. Da må resultatet være enkelt å forstå for andre som ikke var tilstede.

Dette fikk vi mange kunder på, og kunne etter hvert begynne å si nei til kunder som ikke var i vårt spesialområde. Dette gjorde at vi kunne fokusere mer og spesialisere oss på det vi var best på. Det var en gang jeg sa nei til et oppdrag fra en kunde 4 ganger på rad! Han spurte meg: “Bjørn, er du ikke interessert i business du?” – Jo, sa jeg, jeg vil gjerne hjelpe deg, men hvis jeg føler at undersøkelsen ikke kan hjelpe deg så vil jeg selvsagt ikke ha businessen din. Tror du han ble lojal eller? Vi visste at vi gav gode råd og da fikk vi gode kunder tilbake. Det var en positiv spiral!

Hva skjedde så? – Etter 10 år i Feedback research begynte jeg å kjede meg litt… På vår 10-års jubileumsfest holdt jeg en tale de sent vil glemme: Jeg sa:” Aldri før har vi vokst mer, aldri har vi tjent mer penger -men aldri har vi jobbet så hardt! Så hvis vi ikke klarer å revolusjonere de frustrerende arbeidsprosessene i løpet av kort tid, så selger jeg butikken” -Og det gjorde jeg! Deretter startet jeg Confirmit – som nå er verdens største markedsanalysesoftware, med online undersøkelser. I dag har selskapet over 300 ansatte over hele verden. Det var norskamerikaneren Alexander Vik som kjøpte selskapet av børs i 2005, men jeg er ganske sikker på at de har mange titalls millioner kr i resultat og de vokser fremdeles med 30-40% årlig. Det er snart en million mennesker som blir intervjuet av Confirmit – hver eneste dag!

Var det lettere eller vanskeligere å starte ditt neste selskap?
-Det er klart det var lettere. Jeg hadde jo fått masse erfaring, et nettverk og et godt rykte. Og penger på bok! Her var det nok en gang frustrasjonen om at det ikke fantes noe software som vi trengte i min forrige jobb. Vi utviklet en webbasert løsning, akkurat da webteknologi kom på markedet. (I dag er det utenkelig å gjøre noe som ikke har en websløsning). Med riktig timing hadde vi veldig flaks. Vi utviklet en løsning som man kunne bruke over hele verden, istedet for at alle satt der med hver sin database.

Det gikk veldig fort. På et par år med drift var vi en kort periode verdsatt mer enn Hansa Bryggerier! Så kom dotcom krisen, da falt selskapet i verdi “over natten” med 95-96% i verdi. Selskapet var det samme og inntektene var de samme, men likevel holdt vi på å gå konkurs fordi markedet vurderte selskapet som usikkert. Selskapet overlevde ved å “vanne ut” aksjene våre ved en for meg veldig dyr emisjon, så jeg satt igjen med 5%, men var fornøyd med at seskapet overlevet.

Har du noengang gjort feil som Grunder?
– Mange! Å feile er en av forutsetningene for å lykkes. Man må gjøre feil, men ikke gjøre den samme feilen om igjen. Og man skal lære av feilene sine. Det er for eksempel lett å gå tom for likvider, og dette er en vanlig feil. Man må lære fort, ellers risikerer man å gå konk!

En annen feil er å ansette feil folk. Det å ikke å fokusere, og føle at man må dekke alt, er også en vanlig feil å gjøre. Når du fokuserer vil du lettere lykkes.

Hva slags holdning har du til å gjøre feil?
Det er litt sånn Darwin med henhold til “the survival of the fittest!” Det er ikke nødvendigvis den sterkeste som vinner, det er de som tilpasser seg markedet eller omgivelsene best som overlever!

Hvor viktig er det å gjøre feil som gründer?
Det er ikke noe mål i seg selv, men man skal alltid tillate seg å tørre og prøve. Som regel er jeg omgitt av veldig smarte folk, og den som vinner diskusjonen vinner som regel også beslutningen.

Du har jo også startet en del andre selskaper, fortell om dem? – SurvAid ble til ved at Even Haug og jeg hentet den beste softwaren fra andre leverandører, så ble vi et konsulentbyrå som skulle hjelpe andre med å gjøre markedsundersøkelser ved hjelp av moderne verktøy. Vi gjennomførte enten undersøkelsen for dem, eller så solgte vi dem softwaren slik at de kunne gjennomføre undersøkelsene selv.

ACTonFACT er basert på den logikken at det viktigste med data/fakta er å gjøre noe med den. Så ACTonFACT selger følgende prosess: Om formiddagen gjennomgikk vi fakta fra en markedsundersøkelse sammen med bedriften, kjørte brainstorm på hva man kunne gjøre med dataene, sorterte og organiserte forslagene mht hvilke forslag som var effektive, enkle og gjennomførbare og til lunch endte vi opp med en handlingsplan med hvem som skal gjøre hva når – alt basert på de dataene de hadde. Da blir det jo action! Og Symphonical er selvsagt verktøyet prosessen blir kjørt i. (Sier han med et smil).

Mange sier at det å ha et firma, er som å ha et lite barn -Er det slik?
Ja, på mange måter. Ofte stjeler det jo mer oppmerksomhet enn et barn. Et globalt selskap er jo oppe til alle døgnets tider, og barn sover jo oftest om natten! Det gjelder også å kunne distansere seg, og ikke la firmaet oppsluke deg helt. Man må kunne gi slipp på et selskap hvis man ser at man må legge ned. Man må kunne la det dø. Det gjør man jo ikke med barn! Man burde også prioritere sterkt mellom jobb og privatliv, og noen lærer seg dette etter hvert.

Klarer du å gi slipp?
– Jeg har blitt flinkere til å ta fri i helger og gå på ski, men når du sier det, er det ofte når jeg går på ski jeg får de beste ideene. Da leser jeg det inn på mobilen og lager huskelapper. Jeg våkner også opp om natten med “aha” opplevelser, og da må jeg skrive ned ideene mine. Så også på nattbordet ligger det gule lapper, klare til å bli skrevet på!

Ja, det er slik med kreativ tenkning, den dukker opp intuitivt -føler du det?
Ja, du tenker på det -og så kommer du ikke helt i mål…utover natten så hjelper underbevisstheten til med å bearbeide tankeprosessen og plutselig har du svaret! Og da må lappene være tilgjengelig, akkurat som i Symphonical.

Hvis du skulle gitt noen råd til gründere, hva ville det vært?
JUST DO IT er det noe som heter! Men få med deg så mange erfarne som mulig, som du kan be om hjelp fra. Men bare ta imot de rådene du selv vil ha, ikke la de andre bestemme. Det er du som bestemmer!! Følg mavefølelsen! Vi skal jo leve av gründerskap i Norge.

Norge har ekstremt gode forutsetninger for å lykkes: et fantastisk utdanningssystem, en trygghet med oljefondet, et kreativt tankesett og nesten alle snakker godt engelsk. Alt ligger til rette for grundervirksomhet i Norge. Det er ingen grunn til at du som har en god idé skal vente på den neste, eller at den skal bli riktig… senere.

Den blir aldri helt riktig før du får begynt. Du må helst finne en frustrasjon som er viktig, som du ser at andre har et sterkt behov for og hvor det ikke finnes noe godt produkt der ute… Det er et virkelig godt startpunkt. “Hvorfor finnes ikke dette? Dette må da kunne gjøres bedre?” Frustrasjon er en driver for kreativitet!

Hvordan bygge en sosial forretningsmodell?

By
Thea Winger
-

Nei, det er ikke det samme som å bruke sosiale medier!

Peter Kim har skrevet bok om å bygge en sosial forretningsmodell. Les boken til Peter Kim “Social business by design”

Bryan Elliot har gjort et veldig bra intervju her, for å utforske hemmelighetene i boken.

Økt grensehandel = økt innovasjon, et område å satse på?

By
Thea Winger
-

Det er en uhyggelig økning i grensehandel veksten øker stadig på grunn av utbygging i grenseområdene, høy krone og lav lønnsvekst. Aftenposten skriver at dette kan føre til 7700 tapte arbeidsplasser og store tap i en av de store primærnæringene i Norge – Våre kjære bønder. Hva skal vi grundere gjøre for å hjelpe de?

Har lagt ved et utdrag fra artikkelen her: Ny rapport: Harryhandel gir 7700 færre norske jobber – Aftenposten.

Prisforskjell og kronekurs

Svein Flåtten, stortingsrepresentant for Høyre og medlem i Stortingets næringskomité, sier at det er innen primærproduksjonen, jordbruket, at konsekvensene av tapt sysselsetting er størst.
– Det mest alvorlige er kanskje primærproduksjonen, jordbruket, de har ikke så mange muligheter til å være fleksible, sier Flåtten.

Han peker på to forhold han mener er avgjørende.
– Det ene er prisforskjellene. Vi må prøve å bidra til at prisforskjellene blir mindre, men det er ikke lett når mange vil at norske matvarer skal bli enda dyrere. Det å bruke økt beskyttelse via tollen for å kunne ta ut mer prisøkning er ikke rette vei å gå, sier Flåtten.

Den andre faktoren han peker på er kronekursen.
– Det er forskjell på grensehandel hvis kursen på svenskekroner er 85, eller 100. Det er helt opplagt. Jeg tror neppe det vil bli gjort tiltak i det makroøkonomiske for grensehandelen isolert, men kronekursen er viktig, sier Flåtten og legger til:
– Man skal huske at det samtidig er nordmenn som jobber i Sverige og norske investorer investerer og utvider sine markeder i Sverige, det kommer på plussiden, sier Flåtten.

Betyr dette at man må endre holdninger i samfunnet? Burde det være mindre fokus på den blodige konkurransen mellom butikker i grenseområdene, og heller mer oppmerksomhet rettet mot verdiskapning i det enkelte samfunn? Kunne bøndene gå sammen med butikkene, og samarbeidet med lokalpolitikere og investorer for å finne løsninger for å sikre mer lokal handel?

Kunne regjeringen hadde gått inn for å levere felles kurs i praktisk ledelse, organisering, strategi og entreprenørskap til disse gruppene? Fordi det kan gi en mulighet for å kunne skape innovasjoner, som muligens vil kunne øke handelen på den norske siden av grensehandelen. Om man hadde endret strategi for å kapre kundene som handler over grensen, må man gjøre det mer verdifullt å handle her enn i Sverige. Markedsføring av økologisk og sunn mat, eller noe annet som hjemlevering av økologiske grønnsaker, ville kanskje gitt en større merverdi i forhold til å dra på “harryhandel”.

Har du den neste store innovasjonen, som vil løse et reelt samfunnsproblem? Lag strategiske allianser med viktige personer innen primærnæringen og undersøk alle omgivelser som vil påvirke strategien du velger, så er du godt på vei.

Teamet – verdiskapningen i selskapet ditt!

By
Thea Winger
-

Når jeg hørte på foredragene under Grunderdagen, kom jeg til å reflektere rundt ordet team. Hva tenker du når du hører dette ordet? Jeg tenker samarbeid, felles målsettinger og verdiskapning. Definisjonen av ordet team gir en rik mening:

“Et team er en gruppe mennesker som samarbeider for å nå et felles mål”

Hvorfor team ?
Hvorfor ikke bare deg selv? Du klarer sikkert alt helt greit på egenhånd… eller gjør du egentlig det? Tenk deg et team på 6 personer, der alle er forskjellige og har ulik kompetanse på samme område… Høres det ikke mye mer fristende ut å jobbe sammen med slike mennesker enn alene?

Klart du kan starte på egenhånd, det er mange som har gjort det før deg! Eller har de fått med seg fler etterhvert? Gründeren av Småfolk, Anne Beth Holm, startet et selskap alene hvor hun solgte naturlig barnemat på glass som skulle konkurrere med Nestle! Selkapet gjorde det veldig bra og ble etterhvert kjøpt opp av TINE Meierier. Det var jo ikke lett for henne å være alene, så hun var flink til å bygge seg opp et nettverk av flinke mennesker. Hun teamet opp med helsesøstere som ville anbefale hennes mat fremfor andres, fordi det var norsk og naturlig. Samtidig skaffet hun seg en investor som hjalp henne med forretningsutvikling og hjalp henne selge selskapet til Tine.

Så da ble det et team likevel…

Hvis man er et slikt team kan man skape flere verdier enn man kan på egenhånd. Fordi, kreativt sett er det lettere å få nye ideer ut av gamle ideer hvis man sparrer med hverandre. Jeg har jobbet i team i mange år, og kjenner verdien av dette. Hver gang jeg var litt usikker på noe, kunne jeg spørre noen så problemet løste seg lettere. Hvis ingen visste svaret, ville vi jobbe sammen slik at problemet løste seg dobbelt så raskt.

Du får også bedre oversikt over kunder og interessenter, markedet, konkurrentene og samfunnet. Du vil for eksempel lettere sikre verdiskapning for kundene, samtidig som du kan jobbe med forretningsutvikling og innovasjon i bedriften. Dette er det mye lettere å holde kontroll over som team enn på egenhånd. Det er også lettere og starte AS hvis man er flere eiere, fordi man har mer tilgang på kapital. Man vil heller ikke stå personlig ansvarlig for selskapets økonomi (som man ville gjort med et enkeltmannsforetak).

Hvordan finne teamet?
Network, network network. Dette er det viktigste du kan gjøre når du starter noe for deg selv. Lag egne visittkort og vær flink til å mingle på arrangementer. Jeg møter mange mennesker på ulike eventer som vil snakke om ideene sine med meg. Jeg synes dette er viktig for både å skape nye kunder og finne folk som han hjelpe meg å utvikle min bedrift.

Du må like å snakke med mennesker for å nettverke. Hvis du er glad i å snakke med mennesker, gjør dette saken lettere for deg. Hvis du ikke vet hva du skal si, ta en spansk en og si: “Har jeg ikke møtt deg før?”. Det er lett å bryte isen hvis dere gjør noe sammen, som å spise lunch, står i baren, står i kø etc… Bare finn på noe å si som passer til situasjonen.

Det er også viktig at du lytter til andre… Plutselig har de en plan som passer med din egen! Jeg fikk et tilbud i forhold til denne bloggen på Grunderdagen, som ikke var å forakte, fordi jeg var flink til å mingle og lytte til andre mennesker. Kan jeg, så kan du også!

Du må lete på steder som du ikke vanligvis ser etter folk, og her kan du finne masse interessante individer. Det er klart at ikke alle passer i ditt team, men dette kan du finne ut på mange forskjellige måter…

Hva slags team skal jeg ha?
 

“Hire for attitude, train for skill”

 
 
 
Finn mennesker du liker, og kan samarbeide med! Når du starter bedrift er dette viktig fordi felles målsettinger og godt samarbeid er det som sørger for fremdrift i selskapet. Det vil også komme vanskeligheter og problemer, som av og til kan forårsake liten motivasjon og dårlig stemning i et team. Gode rutiner og målsetninger, samt et godt sammensveiset team, vil da gjøre det lettere å komme seg videre.

Du må også finne mennesker som har riktig kompetanse i forhold til det du trenger. DB Watch er et firma som gjør stor suksess i softwareindustrien i dag, fordi de er meget flinke og har ett knallbra team. De vil ha mennesker som de liker meget godt, og intervjuprosessen er nesten som i Google (i første omgang skal du bli veldig godt likt samtidig som du skal være meget dyktig på det du gjør).

Det er viktig at du og ditt team er forskjellige for å takle alle utfordringer i hverdagen. Samtidig vil man lettere kunne være kreative og tenke annerledes hvis man har et team med ulike personligheter. Da vil man lettere kunne se nye muligheter, for eksempel andre måter å skape verdier på.

Belbins personlighetstest er en flott måte å teste ut om teamet har alle de egenskapene som trengs for å starte og drive bedriften. I denne testen kan du kartlegge kvalitetene på teamet i forhold til ni ulike roller, og se om teamet ditt kan ha suksess.

De ni rollene er:

  • Ideskaper
  • Analytiker
  • Spesialist
  • Koordinator
  • Ressursinnhenter
  • Lagspiller
  • Pådriver
  • Iverksetter
  • Avslutter

For å få noen til å gjøre disse analysene for deg, og lese mer om dette gå inn på Belbin sine nettsider her. Du kan også kjøpe tester på kunnskapsparken. Det er desverre ikke mulig å få tak i denne testen gratis, men prøv lykken på Google.

Gründerdagen – født sånn eller blitt sånn?

By
Thea Winger
-

250 mennesker var tilstede på torsdag 18 oktober under Gründerdagen 2102 på Forskningsparken (Oslo Innovation Centre).

Det var utrolig interessant og inspirerende, med motiverende foredrag, innholdsrike workshops, nyttig speeddating og mingling på høyt nivå.

Vi ble innledet av foredraget “A winners DNA” av danske Rasmus Ankersen. Han holder vanligvis foredrag for TED! Han sa utrolig mye bra, så det er vanskelig å beskrive dette i et avsnitt…

Han snakket om hvoran du finner dine talenter og i hvilke miljøer de “henger” i. Han sammenliknet OL vinnere med business partnere og understreket poenget med at talenter ikke nødvendigvis var født sånn, men ble slik med nok øvelse og pågangsmot. Ankersen spurte: “hvordan finner du skjulte talenter i dag? – Du må finne de riktige miljøene, og kanskje forandre på måten du leter etter talenter på.

“what you see, is not what you always get”

“train for skills, hire for attitude”

“Becoming good is possible for many more people than you think, but its bloody hard”

How can I get better? “Put hunger over skills”

“A winner is a looser who evaluated himself”

Nathan Gold er en presentasjonsekspert fra selveste Silicon Valley, han holdt det engasjerende foredraget “How to captivate an audience in 30 seconds”. Han grep faktisk min oppmerksomhet, ved å få meg (og alle de andre), i ett minutt, til å skrive en liste over alle de tingene tenkte på akkurat da. Så skulle vi legge listen bort, og da hadde han vår oppmerksomhet… Han hadde mange andre grep for å fange folks oppmerksomhet, som å trenge inn i folks sinnstemning. Hvis du snakket om sex, romantikk, gi dem et løfte eller en ny opplevelse, så skulle han love meg at jeg ble avbrutt i tankebanene….. Har publikum motatt budskapet? Dette er det viktigste i all komunikasjon. Det er ikke det du sier, det er det folk hører. Husk at 55% av all visuell kommunikasjon er hvordan du ser ut når du snakker, bare 7% er ordene du sier! (38% er hvordan du sier det)

Nathan sa du skulle tenke på et ord under alle presentasjoner: SAME

  • Stories. Alltid foretell en historie til publikum. Det er ikke alltid en investor vil huske presentasjonen din, men kanskje han husker historien?
  • Sammenlikninger. (Grundere er som…)
  • Analogier (Grundere er for investorer som det ost er på pizza)
  • Metaforer (Møtet med investor er i dragens hule)
  • Engasjerende (Finn wow faktoren hos publikum)

Mingling og speeddating. Mingling på slike arrangementer vil sørge for at du møter mange herlige mennesker. Nå var jeg så heldig å få snakke litt ekstra med Nathan Gold…

Etter min speed-dating med Jens Andreas Huseby fra Connect Norge, der vi snakket om forretningsutvikling i forhold til min blogg, fikk vi to spennenede foredrag om Facebook markedsføring, og hvorfor dette var viktig. Det mest spennende var likevel fordraget fra Bill Reichert fra Garage Technology Ventures i USA; “Turning Ideas into great companies”. Han ga oss et innblikk i hva som virket og hva som ikke virket i forhold til det å starte ny bedrift i dag.

Nå er det slik at det har blitt litt nye regler på hva som funker best:

  1. Gammel regel: “Å tjene penger” vs. ny regel: “Å skape verdier”
  2. “En brilliant gründer” vs. “Et brilliant team”
  3. “planlegg jobben, følg planen” vs. “planlegg underveis”
  4. “Å gjøre feil er ikke et alternativ” vs.”Å feile er et krav”
  5. “Skap venture kapital” vs. “Bootstrapping”
  6. “Bruk sundt norsk bondevett” vs. “få ny global kunnskap”
  7. “konkurranse fortrinnet ved å være først ute” vs. “vær rask til å tilpasse deg”
  8. “bygg det, så kommer kundene” vs. “Hvis de kommer så bygger vi det”
  9. “Forandringer kommer hurtigere og hurtigere” vs. “Endring tar tid”
  10. “Teknologi er det som driver innovasjon” vs. “Mennesker trumfer teknologi”

Vil du lese mer om dette, klikk her. Bill understreket hele foredraget med å få oss til å tenke gjennom hvordan en skulle få en investor til å bli forelsket i deg- fall in love….

Denne sykkelen skal revolusjonere industrien – dbtv.no

By
Thea Winger
-

Dette er en veldig bra ide!!

Denne sykkelen skal revolusjonere industrien – dbtv.no.

NORWEGIAN INVESTMENT FORUM, EN INSPIRASJON!

By
INNOMAG Newsroom
-

Har hatt en fantastisk dag på Norwegian Investment Forum i dag. Dette er Norges største venture konferanse som arrangeres i samarbeid med Olso Innovation week. Det har vært utrolig lærerikt og givende å være med på.

Dagen begynte med registrering på fasjonable Quality hotel Expo Panorama på Fornebu.

Så fikk vi et inspirerende foredrag om de 10 viktigste trendene i markedet i dag, av Bill Reichert fra Garage Technology Ventures i USA. Han var en veldig engasjerende foredragsholder! Samme var Illan Poreh, som snakket om viktigheten av å være først ute!

Etter 20 veldig bra pitcher gikk vi rett til paneldebatt. Temaet for dagen var “Etter clean tech, hvilken bølge skal vi surfe på nå?”

Jeg skal gi deg litt innblikk i diskusjonen!

Det har vært mye sverming i venture bransjen de siste 13 årene. Vi reagerer veldig fort på nye trender. De endres bokstavelig talt over natten. Hva er det som driver dette? Ofte har dette noe med svigninger i aksjemarkedet å gjøre. Hvorfor skal investorer investere når de vet at markedene for en bestemt trend vil kollapse?

Som investor må man komme ut før kollapsen eller vente 10 år til neste høydepunkt, dette betyr at for å få venture kapital som en gründer, må du tenke som en investor. Disse tenker ofte: “tør jeg å surfe denne bølgen? Da må vi plukke våre gründervinnere før massen gjør det”.

Når investorene har plukket ut noe interessant, kan dette være en utfordring, både for grundere og investorer. Grunderene opplever plutselig mye hardere konkurranse, og investorene opplever en sverming rund dette området. Hvis du ikke har en exit strategi da, slik at investorene kan hoppe av raskt, kan det oppstå fortvilelse… Da vil det bli en lang og slitsom vei opp til en bærekraftig vekst igjen.

Investorene er opptatt av riktig timing. Hvis for eksempel gründere og investorer har lidenskap og optimisme for temaet nanoteknologi, må de fortsatt tenke logisk. De må da vite at dette er en trend som kommer til å dale etterhvert, akkurat som alle de andre. Det er viktig å lære hvordan en skal regulere seg i forhold til trendene. Du vet ikke hva som kommer når… hva du skal investere (penger/tid) i nå? Prøv å tenke fremover og se om du kan forutsi nye trender og teknologier. Identifiser segmenter fra et markeds perspektiv for å få de nye teknologiene tidlig nok. Alle disse trendene har ikke vært blindveier, alle hadde et stort potensiale. Det er lett å være etterpåklok og se årsakene til svikt først etter man har gjort en feil. Det er viktig at vi lærer av disse (Dette er stort sett grunnen til at flere entreprenører har gått konkurs mer enn en gang…)

-For å ta en oppsummering var dette satsings områdene som kom fram under paneldebatten:

    Data økonomi.

  • Raske forretningsmodeller.
  • Diffusjon av store tvers av flere dimensjoner.
  • Globalisering i store data.

Det var også et fantastisk foredrag av PV Boccasam, fra Novak, Biddle and Partners (USA), som handlet om globalisering.

Han snakket om globaliseringens utfordringer som er:

  • Vanskelig å finne kompetente folk på ditt område
  • Tre inn i markeder
  • Barrierer (lover, regler, økonomi)
  • Språk
  • Kultur.

Samtidig understreket han viktigheten av å satse globalt! Se på selskaper som Google, Amazon, som var født globale og multinasjonale på mikronivå. Vi ser en fremvekst av globale vinnere i stor skala.

Et viktig råd fra ham var: Ikke start bedrifter i dag om du ikke tenker på å satse globalt. Det finnes ingenting stort som ikke er globalisert! (Dette skapte en tankevekker for meg)

Neste foredragsholder var Johan Staël von Holstein, en motiverende entreprenør fra Stockholm.

Hans viktigste budskap var:

  • Gi gjerne 10% av selskapet ditt bort gratis til noen som kan hjelpe deg
  • Du kan møte folk som sier: “Dette kommer ikke til å virke”. “For mye tid og penger”. Ha uendelig energi og aldri gi opp!
  • Lidenskap og engasjement er det som skal til for å lykkes.
  • Husk på at du kan forandre verden
  • Det viktigste i verden er frihet, føle essensen av det du gjør.
  • Det vakreste i verden er kjærlighet. Dette kan være være skremmende. Husk dette er akkurat som å drive en virksomhet. Du vil ha oppturer og nedturer, akkurat som i et forhold.

Til slutt endte dagen med selmer-prisen.

Vinneren var Stay.com, som tilbyr gratis reisetjenester som lar deg opprette og dele dine egne sosiale byguider. Stay.com kombinerer ulike reisetyper. Videre på oppholdet tilbyr et offline kart, dermed er det ingen dataroaming-avgifter. Stay dekker i øyeblikket 120 byer over hele verden. Dagens forretningsmodell er revenueshare via booking.

Det var også VIP fest på kvelden på SELMER på Tjuvholmen i Oslo, veldig fasjonabelt!!

Melissa Marshall: Talk nerdy to me | Video på TED.com

By
Thea Winger
-

For noen uker siden var jeg på idedugnaden og fikk innsikt i mange gode ideer, men en ting slo meg:

Her var det veldig mange intelligente presentasjoner, men noen av de var så vanskelige å forstå at jeg ble helt overveldet. Vi gründere og entreprenører trenger å kommunisere med forskere og spesialister for å kunne bære frem fantastiske innovasjoner hos disse, men det er viktig at vi kan kommunisere med dem! Melissa Marshall har en idé.

En forretningsmodell for internett?

By
Thea Winger
-

Hvordan tjene penger på internettselskaper? Vi har sett mange tilfeller den siste tiden, som blant annet Facebook, av internettselskaper som har kommet på børs. Facebook taper nå penger.

 

Hvorfor? Fordi de ikke har noen god forretningsmodell. Så: Hvordan tjene gode penger på internett, nå som vi er kommet i en ny tidsepoke?
Suksesskriteriene for at du skal lykkes på nett er:

Å få brukere til å komme til nettstedet ditt, og så få dem til å gjøre noe du tjener penger på mens brukerne er der.

Det finnes en rekke måter man kan tjene penger på internett, man må bruke kreativiteten og vite hvordan man skal skaffe kunder.

Hva skal du gjøre først? Et markedsføringsweb er en god start. Hvis du jobber med for eksempel konsulenttjenester, så bruker du nettsiden for å markedsføre deg selv. Pengene kommer da i andre rekke. Det som er viktig er å få brukeren til å forstå hvorfor du gjør det du gjør, og hvorfor de skal kjøpe dine tjenester. Du bruker også nettsiden til å gi kundene potensiell informasjon, som er viktig for at de skal gi deg informasjon tilbake. På denne måten kan du skape en felles verdiskapning og en god interaksjon mellom kunden og din bedrift.

Som et eksempel har Adam og Eva Frisør AS nå lansert et eget nettsamfunn, der hvor kundene kan opprette egen profil. Kundene kan da se på og snakke om blogginnleggene til frisørene og dette skaper da bedre interaksjon mellom kunde og frisør.

Her lønner det seg å være tilgjengelig, jo raskere respons jo bedre kommunikasjon får du med kunden.

Hvis du har en god strategi for internett, kommenter gjerne dette innlegget.

kilde; websuksess.no

Dyrk den positive forskjellen eller forsvinn | Spre.no

By
Thea Winger
-

Dette handler om å skape en positiv forskjell for deg selv og kundene dine, og for å gjøre det lettere for deg å lykkes i den harde konkurransen i markedet.

Artikkelen handler om å skape en opplevd kundeverdi i forhold til en forventet kundeverdi og dyrke det mest positive som gjør at du skiller deg ut i markedet.

Dette står blandt annet skrevet på Dyrk den positive forskjellen eller forsvinn | Spre.no:

Den positive forskjellen er det du har som skaper verdi for kunden og samtidig avstand til konkurrentene

Etter vår mening må den positive forskjellen være hovedfokuset i alt en virksomhet sier og gjør. Har man ikke definert den positive forskjellen – eller ikke etterlever den som allerede er definert – vil virksomheten aldri klare å bygge en sterk posisjon med dertil hørende konkurransefortrinn.

Den positive forskjellen er summen av det som er viktig for kundene og det som skaper avstand til konkurrentene. Den handler på sitt mest essensielle om å levere best og mest effektivt på det kundene synes er viktigst til enhver tid.

Denne beskrivelsen legger noen klare føringer for hva den positive forskjellen må ta hensyn til:

  • I ”best” ligger det et perspektiv for sammenligning. Ingen kundeopplevelse er absolutt – den blir alltid sammenlignet med alternativer. Derfor kan du aldri definere en positiv forskjell uten å ha god innsikt om konkurrerende alternativer.
  • ”Synes” peker tilbake på kundenes opplevelse av virksomheten. Skal man bygge en forskjell, må man alltid levere på eller bedre enn de forventningene kundene har til det du som virksomhet tilbyr. Det betyr at det er kundenes subjektive opplevelse som danner virksomhetens objektive virkelighet. En positiv forskjell må derfor defineres ut fra fordelene kundene opplever.
  • ”Viktigst” peker tilbake på det kundene først og fremst ønsker løst. Og det som kunden ønsker løst er behov. Den positive forskjellen må derfor baseres på kundenes prioriterte behov i ulike situasjoner.

Skap og synliggjør verdigapet mellom deg og dine konkurrenter
På et overordnet nivå kreves det selvinnsikt, disiplin og mot for å jobbe frem den positive forskjellen. Du må evne å se hva virksomheten reelt sett og med troverdighet kan påberope seg. Samtidig må du ha disiplin til å dyrke den på en kompromissløs måte i hele verdikjeden og stå last og brast med den over tid. Det kreves i tillegg mot å være trofast overfor det man selv representerer og ikke føle seg presset til å strekke seg mot det ”alle snakker om” når det du representerer er noe annet. Å kopiere kan muligens oppleves som et trygt valg, men å dyrke det unike er smartere og mer langsiktig.

For å definere og bygge ”en positiv forskjell”, må vi derfor ta utgangspunkt i følgende:

  • Målgruppedefinisjon: Hvilke kunder virksomheten henvender seg til.
  • Målgruppeforståelse: Hva disse kundene opplever som sine viktigste behov.
  • Leveranse: Hvordan virksomheten evner å levere, og kontinuerlig forbedre seg på å løse kundebehovene på alle arenaer.
  • Verdi: Hvilken verdi kundene til enhver tid opplever at virksomheten er i stand til å levere sett i forhold til alternativene.

Jo større positivt verdigap kundene opplever mellom virksomheten og alternativene, desto større er sannsynligheten for å være kundens førstevalg.

Og det er her grunnlaget for vekst og fortjeneste ligger – i en kontinuerlig forbedring og effektivisering av det som oppleves positivt annerledes av kundene.

Will Smiths Wisdom: Success Secrets For Young Entrepreneurs – YouTube

By
Thea Winger
-

Denne filmen er sann visdom for de som driver med entreprenørskap!

Hva gjør all informasjonen med vår skaperkraft?

By
Thea Winger
-

Ødelegger all informasjonen mulighetene våre til å innovere? Blir vi mindre kreative av all informasjonen?

Vi har gått inn i en ny revolusjon som kalles det kunnskapsbaserte samfunn. Den er drevet av informasjonsteknologi, fornybar energi og livsvitenskapene. Kan Norge hevde seg i denne revolusjonen og skape innovasjoner innen dette for å overleve globaliseringen? Eller kan du som nordmann skape noe for den tredje verden?

Med så mange smarte universitetsstudenter som man har her i landet, kan man være sikker på at vi vil klare å skape store ting innen teknologi, livs vitenskap og nye energiformer. Samtidig som vi skal klare dette, er det viktig at vi har nok kunnskap om forretningsutvikling til å ta disse ideene ut i markedet og skape verdier av de. Hvem er det du skaper verdier for? Kunden! Vi må egentlig være mye mer kreative enn vi var før, fordi forbrukerene stadig vet mer om det meste.

Samtidig som vi skal skape innovasjoner innen dette, må vi passe på kreativiteten. Vi er alltid tilgjengelige på mobil, selvom vi er langt inne i Nordmarka eller på andre siden av kloden. Samtidig blir vi eksponert for over 80000 bytes med informasjon på en dag, og dette kan gjøre oss ganske stresset som individer. Stress gjør deg fysisk mindre kreativ.

For å slappe av, kan det være lurt å ta en pause og reise litt. Dette gir deg overskudd og ny inspirasjon. Husk at inspirasjon er det som mater kreativiteten din. Utfordre deg selv og dra et sted du aldri har hvert før. Hva med å reise et sted til den tredje verden og hjelpe mennesker som trenger det? Kanskje du kan finne nye muligheter, nye businessområder og ukjente markeder andre steder?

Information is not knowledge.
Albert Einstein

Jeg ble inspirert til dette innlegget da jeg så på programmet Departures på Travel Channel. Det handlet om to gutter som hadde reist jorden rundt og ikke ville stoppe med det. Han ene deltakeren sa noe som vil sitte i meg lenge: livet fortsetter gjerne i samme bane når man kommer hjem igjen..

Vi som gründere vil gjerne ikke at livet skal fortsette i samme bane, vi vil ha variasjon og nyskapning inn i hverdagen eller hva?revolusjon

Idédugnaden

By
Thea Winger
-

Jeg var på et veldig inspirerende idédugnad i går, der det var mange spennende prosjekter. Idédugnaden var et samarbeid mellom Ivent2 og Start UIO, og hensikten er å utfordre studenter fra forskningsmiljøet i Oslo til å presentere en idé.

Dette kan være en idé fra din egen forskning, eller så kan man presentere en uavhengig forretningsidé.

Det startet med et motiverende foredrag fra Bo Myrås, som er grunnleggeren av nettsamfunnet Biip.no. Han fortalte oss om en utfordrende reise innen entreprenørskap, med drivkraft og pågangsmot andre bare kan drømme om. Han klarte på en inspirerende måte å fenge publikum med motiverende ord, og satte med dette standaren for kvelden.

Etterpå var det pitcher fra ulike gründere som hadde sine ideer, konkurranser og god mat. Alt i alt en fortryllende inspirerende aften! Det er absolutt verdt å bli med på dette arrangementet om du er student. Hold utkikk etter Idédugnaden!

Har du en god idé? Du kan også melde deg på Inven2 sin idépris. Du har muligheten til å vinne 100’000 kr!
Frist for innsending av ideer er den 15/10- 2012.

Send inn din idé i dag og vinn 100.000 kroner!

Inven2 arrangerer i disse dager en idékonkurranse hvor hovedpremien på 100.000 kroner deles ut til beste idé til et nytt produkt eller en ny tjeneste. I tillegg deles det ut en premie på 50.000 kroner. Alle kan delta, men det stilles krav til at idéen må ha et forretningsmessig potensial og en plan for realisering. Samtlige idéer vil bli vurdert og gitt en skriftlig tilbakemelding. Vi håper flest mulig bidrar med sine idéer!

Inven2 er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning og eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Norges største og fremste universitet og sykehus. Les mer på www.inven2.com

“An idea that is developed and put into action is more important than an idea that exists only as an idea” Buddah

Jack Horners 10 tips for kreative gründere – YouTube

By
Thea Winger
-

Dette er tidenes mest laid back inspirasjonen jeg har fått noengang, men likevel topper den listen over slike videoer!

Denne inneholder essensielle entreprenørielle egenskaper og områder det er viktig å fokusere på, hvis du ønsker å være en kreativ gründer.

“Imagination is the beginning of creation. You imagine what you desire, you will what you imagine, and at last, you create what you will” – George Bernard Shaw

http://www.youtube.com/watch?v=7i-pnrfLpCc&feature=player_embedded

Spørsmål du må kunne før en pitch hos investor!

By
Thea Winger
-

Jeg kjenner en investor som har gitt meg noen spørsmål som han kaller Grunder memo. Dette er spørsmål investorer vil ha veldig gode svar på hvis de skal investere i et selskap.

“De ser kanskje enkle ut, men jeg har til gode å møte en grunder som ikke sliter voldsomt med å gi gode svar på dette. Stort sett er svarene klisjer og floskler over egen fortreffelighet, m.a.o. de forstår ikke spørsmålene eller finner de for vanskelig til å gi skikkelig svar på.” (Olav, Hans E 2012)

 

1. A brief but very accurate description of your product/technological
solution, in particular exactly what is unique?

2. What has been, what is and what do you expect the technological
challenges/difficulties to be and how have you, are you and will you
solve these?

3. A brief background/history and strategic explanation of status
today?

4. A detailed but short description of past, present and likely future markets where this solution/product fits in; who has been, are and are likely to be the major players, directly and indirectly, and how is this likely to change/look going forward, and how do you/your product fit into all of this?

5. Your various value propositions broken down to dollars and cents, e.g. what incremental value will your customers receive from using your solution/product; in terms of both cost savings and revenue increases. In other words, what are the value propositions that will compel your potential customers to purchase your solution/product?

6. Your corresponding revenue model(s), e.g. your “pricing policy) and your rationale for this?

NB: Do not mistake value propositions for revenue model because they are not the same.

7. A description of your present and likely future competitors and why your value propositions and revenue models are superior, and how you will keep it that way.

8. A description of your business model to reach critical mass of customers and cash flow positive in the shortest possible time using a minimum (but necessary) funding from your funding partners/shareholders. Needs to be specific to show that you have a very good plan/strategy of how you intend to spend the investors money wisely and with solid return.

NB: Showing us a 5 year budget has nothing to do with answering the above

9. What is your exit strategy? A very good explanation of the various exit options.

NB. Disse spørsmålene er typiske for investeringer i såkornfase og tidlig ventureselskaper. (Før bedrifter kommer i vekstfasen)

Disse spørsmålene er bare på engelsk, men ta kontakt om du har noe spørsmål relatert til det ovenfor, så skal jeg forklare innholdet så godt som mulig:)

1...183184185Page 184 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...