Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Astrup: Mer penger er ikke svaret på alt

BUDSJETT?: Det var ikke kroner og øre som stod i fokus da stortingsmeldingen om innovasjon ble lagt frem tirsdag morgen. (Foto: Stine Marie Hagen)

Kultur, ledelse og kompetanse stod i sentrum da kommunal- og moderniseringsministeren la frem den første stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Det var ikke pengene som stod i fokus da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup presenterte hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Kultur, ledelse og kompetanse
Tirsdag morgen møtte Astrup opp hos Startuplab i Forskningsparken for å legge frem hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor. Hvor mye penger han har tenkt til å bruke på formålet sa han ikke mye om.

Det er sikkert noen vil spørre om hvor mye penger vi kommer til å gi til dette formålet, men hele poenget med denne meldingen er å si at mer penger ikke er svaret på alt. Det handler om å løse oppgavene på nye måter, sa ministeren.

Astrup fortalte at meldingen som legges frem i dag vil bestå av tre hovedprinsipper for å fremme innovasjon i offentlig sektor, og ti hovedgrep for å få opp innovasjonsgraden i det offentlige.

Jeg har stor tro på at innovasjon i offentlig sektor kommer til å være det viktigste bidraget til å levere gode velferdstjenester også i fremtiden. For meg handler det om tre ting; kultur, ledelse og kompetanse, sa han.

Ifølge kommunal- og moderniseringsministeren er det også viktig å utnytte mulighetene man får av digitalisering og ny teknologi:

Kunstig intelligens, 5G og tingenes internett utgjør den perfekte stormen og vi må lære oss å ta i bruk de mulighetene som ny teknologi gir oss.

Regjeringen vil også gi midler til Datatilsynet og en regulatorisk sandkasse på personvernområdet for å teste ut nye løsninger i samarbeid med ulike aktører.

– Husk, fremtiden tilhører de som tør å ligge foran, så da må vi sørge for at det er offentlig sektor, avsluttet Astrup.

 

Artikkelen er hentet fra Computerworld, og skrevet av Stine Marie Hagen (stine.marie.hagen@cw.no)

Om snuøvelser, sportslige grep og storm i ølglass

Uka der vi snakker om at sola snur selv om det vitterlig ikke er tilfelle, er unnagjort, og det bærer mot mørkere kvelder igjen. Nå drar sola sørover, og for hver dag fremover synker solas høyeste punkt, senit på den lille delen av vår klinkekule. Høydepunktene denne uken kan best oppsummeres på følgende vis; Fest, Feiltråkk og Fotball.

Open Innovation Lab of Norway’s sommerfest ble avholdt i samarbeid med Nasjonalt Innovasjonsråd og kan kun betegnes som en suksess, ikke minst takket være flotte innlegg fra Næringsminister Iselin Nybø, Konsernsjef i Posten Norge, Tone Wille som endelig kunne motta prisen og det synlige beviset på at Posten Norge i 2019 ble kåret til Norges mest innovative virksomhet. 373 år – og mer innovativ enn noensinne hadde hun kalt sitt foredrag. Vi gratulerer med en velfortjent pris, det gjorde også professor Robert Wolcott og innovasjonsnestor John Kao på videolinker fra USA.

I Holmgangsesjonen kom både Liv Dingsør fra Digital Norway, Eli Haugerud fra Tekna, Dag Swanstrøm fra Gründerforeningen, Fredrik Syvertsen fra IKT Norge, Bjørn Haugland fra Skift og Steinar Korsmo fra Seed Forum med velrettede konkrete råd til regjeringen. Showet stjal likevel Venstre’s parlamentariske leder Terje Breivik som gikk rett fra et førsteklasses innlegg om kunsten å påvirke politikere til å spille gitar så kulturkirken Jakob kokte sammen med resten av Terje Breivik Band. De delte scenen med det dyktige kvinnebandet Cocktail Slippers som rocket oss inn i tropenatten.

Terje Breivik leverte på scenen både faglig og musikalsk. Gøy med innovative politikere som kan kunsten å spille på mange strenger!

Terje Breivik var også primus motor for en flott innsamling til FONO for artister som denne våren har mistet sine inntekter, – og takket være viktige donasjoner fra næringslivet ble nesten en halv million kroner samlet inn. Et godt eksempel på at man kan skape gode resultater når flere gode krefter går sammen. KUDOS!

Hans Geelmuyden, en av Norges beste og mest profilerte omdømmeeksperter fikk denne uken gjennomgå etter at han i en Facebook tråd valgte å oppdra kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf med følgende kraftsalve «Du framstår som en autoritær ekstremist, og vil aldri lykkes med å sette munnkurv på meg. Lær deg vestlige verdier, og ikke misbruk dem.». Kraftsalven fra PR nestoren som har bygget Skandinavias største kommunikasjonsbyrå tyder på at han trenger hjelp av en omdømmeekspert selv. Vi synes hele greia virker som en storm i et ølglass og gjetter på at Umar har hørt tøffere uttalelser og kunne valgt å le av hele greia. I stedet kokes det nå rasisme-suppe på syltynne spikre. For våre lesere tror vi lærdommen ligger i at selv nestorer kan tråkke feil når spissformuleringer blir viktigere enn innhold og vanlig høflighet.

I hardt prøvede England kunne endelig Jürgen Klopp og Liverpool feire etter å ha hentet hjem seriegullet i Premier League for første gang på 30 år. Det artige var at de ikke engang spilte selv, men fordi Manchester City i går fikk stryk av Chelsea er det hele avgjort. Jørgen Klopp og hans menn vinner med utrolige 23  poengs margin til Manchester City og blir med det stående som et lysende eksempel på at det viktigste er å aldri gi opp. I våre øyne står også tyskeren Klopps evne til å sette sammen et optimalt team med ulike sterke individer som en sentral suksessfaktor, – og noe vi alle nok kan lære noe av…

Ukas innovasjonsblomst sendes til konsernsjef Tone Wille i Posten Norge og innovasjonsforkjemperen, stortingsnestoren og Venstreklippen med rockefot, nemlig Terje Breivik. Vi håper de deler med Terje’s partikollega Iselin Nybø som virkelig er engasjert i å bistå innovatører, enten de jobber i nystartede virksomheter eller i 373 år gamle mastodonter.

Happy Friday!

Norske jordbær blir snart plukket av robothender

Koronapandemien har vist hvor avhengig landbruket er av utenlandsk sesongarbeidskraft. Kanskje allerede neste år kan roboter innta jordbæråkeren til travle bønder.

-Flere av mine kolleger har kjempeproblemer med arbeidskraft og melder om at bare 10 prosent av avlingene vil bli høstet i år, forteller jordbærbonde Simen Myhrene.

For Myhrene og de andre produsentene går ikke utviklingen av autonome landbruksroboter fort nok.

Roboter som kan plukke og plante er under utvikling, men de er ikke smarte nok til å gjøre en like god eller bedre jobb enn mennesker.

Men det er bare spørsmål om tid, mener professor i robotikk ved NMBU, Pål Johan From.

-Vi kommer til å se mange ulike jordbærplukkere på markedet sannsynligvis allerede fra neste år. Om 10 år så tror jeg ikke det er mange jordbær som plukkes av mennesker, sier han.

Helt magisk med UV-robot

Myhrene og From har i mange år samarbeidet om landbruksroboten Thorvald. Thorvald har i de siste sesongene vært i drift ved jordbærgården på Sylling ved å lyse UV-lys på jordærplantene om nettene.

-UV-lyset dreper muggsopp som er en stor skadegjører på jordbærplantene som dyrkes i tunnel, forklarer From.

På grunn av Thorvald har Myrene nå sluttet å bruke plantevernmidler og kjemikalier i produksjonen.

-Vi har helt slutta å sprøyte her på gården. Det er helt magisk. Plantene trives veldig godt og vi har god kontroll på både udyr og sopp, sier bonden.

Korona har gitt stor etterspørsel etter landbruksroboter

Utfordringen med sesongarbeidere gjelder ikke bare i Norge. Situasjonen er den samme over hele verden. From har merket en enorm etterspørsel etter roboter etter koronapandemien.

-Etterspørselen etter roboten vår har eksplodert. Det er helt umulig å dekke all etterspørselen, sier han.

Bakgrunnen for den enorme etterspørselen er todelt. Dels fordi produsentene ikke får tak i folk, men også fordi robotene kan være et verktøy for å få bukt på selve viruset.

-Det er nå stor etterspørsel etter systemer som kan sterilisereprodukter og drepe viruset. UV-lyset vårt er veldig effektivt mot virus. Vi ser nå en ny markedsmulighet for oss der vi kan bruke roboter for å sterilisere pakkerier om natten, sier From.

Roboter vil gjøre norske råvarer mer konkurransedyktige

Myhrene mener robotiseringen vil bidra til å gjøre norske landbruksprodukter enda mer konkurransedyktige.

-Hvis det er lønnsomt å bruke roboter for å plukke i et land som har lave kostnader så blir det veldig lønnsomt her i Norge hvor vi må betale folk det dobbelte, sier han.

Bonden mener robotene kan bli et virkemiddel for å konkurrere mot den økende importen av frukt og grønt.

-Skal vi kjempe mot importen må vi ha effektive og lave kostnader, sier han.

Norsk Landbrukssamvirke er imponert over både robotutviklerne og den norske bonden

-Få bransjer er så fremoverlent som norsk landbruk. Utviklingen av roboten hadde ikke vært mulig uten et godt samarbeid med de norske bøndene. Norske bønder er alltid på jakt etter løsninger som kan gjøre produksjonen mer lønnsom og bærekraftig. Det er Thorvald et eksempel på, sier Frida Gunnestad Johansen, kommunikasjonsjef i Norsk Landbrukssamvirke.

KS og Forskningsrådet: Myndighetene må utnytte innovasjonskraften i kommunene

– Koronapandemien har vist kommunenes store innovasjonskraft. Nå må vi tilegne oss mer systematisk kunnskap. Behovet for å satse på kunnskapsutvikling og forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor er større enn noensinne, sier lederne i Forskningsrådet og KS.

Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor som Regjeringen la fram tirsdag 23. juni, er et viktig dokument.

–  Nå må myndighetene bruke anledningen til å styrke innovasjonstakten, mener Forskningsrådet og KS.

De to organisasjonene utfordrer Regjeringen og Stortinget til å bli mer ambisiøse, spesielt med tanke på radikale og systemiske innovasjoner som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

–  Utfordringene samfunnet står overfor krever et taktskifte i innovasjonsarbeidet, og evne til å utvikle mer komplekse og radikale løsninger som har samfunnseffekt. Regjeringen må legge til rette for tverrsektorielt samarbeid om fokuserte satsinger for å møte disse utfordringene. Ikke minst må forskningsressurser mobiliseres langt mer kraftfullt i samspill med kommunene – vi trenger et forskningsløft i, med og for kommunen. Vi har ikke god tid, dette haster, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Systematikk og samarbeid

–  Vi er helt avhengig av at offentlig sektor samarbeider mye mer med forskere for å få satt utviklingen inn i et system som hele samfunnet kan dra nytte av. Det er veldig positivt med et mangfold av gode ideer, men uten bedre systematikk går vi glipp av de største gevinstene. Forskning gjør innovasjon i offentlig sektor bedre, billigere og mer bærekraftig og er en helt nødvendig ingrediens i omstillingsarbeidet vi står overfor, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

En rekke rapporter har de siste årene slått fast at samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer gjør at man får mye mer igjen for innovasjonsinnsatsen både lokalt og på samfunnsnivå.

Blant annet har Menon intervjuet kommuner om innovasjon og slår fast at prosjekter der forskere og offentlige aktører samarbeider blir kvaliteten på prosjektene mye høyere, samt at kunnskapen blant de ansatte øker betydelig. I tillegg blir resultatene dokumentert så man kan lære av hverandres erfaringer på tvers av kommunegrensene.

Gjennom samarbeid med forskere får også kommunene tilgang til internasjonale nettverk og muligheter til å delta i prosjekter med partnere fra en rekke forskjellige land som jobber med de samme samfunnsutfordringene.

Inviterer staten

Etter initiativ fra medlemmene har KS etablert Partnerskap for radikal innovasjon for å realisere konkrete innovasjonsprosjekter sammen med stat, næringsliv, frivillig sektor og FoU-miljøer.

–  Vi inviterer staten ved Kommunal og moderniseringsdepartementet til å bidra inn i dette samarbeidet. Et slikt samarbeid vil føre til offensive og samarbeidsorienterte tiltak som styrker evnen til å utvikle nye løsninger som monner. Støtte til Partnerskap for radikal innovasjon vil være et taktskifte for hele kommunal sektor, for forsknings-Norge, men aller mest for hele samfunnet, sier Bjørn Arild Gram.

Nytt offentlig innovasjonssenter

Norge ligger langt fremme på offentlig tjenesteinnovasjon, men fremdeles hindres nyskaping av silotenking, rigide rammer og manglende kompetanse. Nå skal et nytt, tverrfaglig senter fremme bedre og mer brukersentrert offentlig innovasjon.

Denne uken lanseres D-box, et nasjonalt senter for brukersentrert innovasjon i offentlig sektor. Senteret skal være en pådriver i arbeidet med å transformere offentlig sektor og øke Norges innovasjonsevne.

– Offentlig sektor trenger nyskaping og fornyelse for å svare på fremtidens behov. Jeg mener offentlig sektor må gå foran i arbeidet med innovasjon. Det er behov for å bryte siloer og samarbeide på tvers av sektorer og med privat næringsliv for å skape gode tjenester til det beste for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

 

Bedre offentlige beslutninger

Senteret er et partnerskap mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Handelshøyskolen BI og Design og arkitektur Norge (DOGA). Det er et resultat av to tiår med pionérarbeid for å løfte kunnskap, tverrfaglighet og brukerfokus i offentlige innovasjonsprosesser.

– Målet er å posisjonere senteret som en strategisk arena for brukersentrert innovasjon på tvers av fagområdene. D-box skal gi grunnlaget for mer designtenkning og kunnskapsbaserte beslutninger om nye måter å jobbe og samarbeide på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

Bredt samarbeid om innovasjon

Han forteller at offentlige tjenester er under stadig større press, og at behov og forventinger hos befolkning og næringsliv er i kontinuerlig endring.

– Vi kan ikke sitte på hver vår tue og sysle med innovasjon. For å få til en bærekraftig fornyelse av offentlig sektor, trenger vi en gjennomgående kulturendring tuftet på kunnskap og samarbeid på tvers av sektorer og fagdisipliner. D-box er et svar på dette behovet, sier Hjemdal.

 

Forener krefter

Ifølge rektor ved AHO, Ole Gustavsen, har offentlig sektor i Norge tatt store innovasjonssteg de siste 10 årene.

– På noen områder er Norge nå langt fremme, og vi har mye å dele oss imellom. Vi gleder oss til å forene krefter og ta dette videre. Interessen er stor for det vi får til i Norge, og senteret skal også styrke samarbeidet internasjonalt, sier Gustavsen.

Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, ser fram til å samarbeide med nye aktører. Han mener det ligger et stort potensial i å kombinere det beste fra designtenkning og kommersielle perspektiver i fremtidens innovasjonsprosesser og måten vi designer organisasjoner på.

– Våre erfaringer gjennom våren med COVID-19 tilsier at vi vil utvikle nye måter å designe organisasjoner på i fremtiden. Vi bruker allerede teknologi på en helt annen måte og vi samarbeider på andre måter. Da må vi også endre forretningsmodellene vi jobber i henhold til. Det vil innbyggerne og det offentlige tjene på i et lengre perspektiv, sier Henjesand.

I løpet av høsten 2020 skal senterets faglige innhold og aktiviteter utvikles og implementeres, og partnerne som står bak ønsker en åpen og inkluderende prosess med akademia, offentlig sektor og næringslivet.

Spennende ny tjeneste fra to Oslo damer med tæl

Midt i Corona nedstengningen tok to Oslo damer grep og startet den sosiale leveransetjenesten SVOP.

– Vi har skapt en ny arbeidsplass, en ny tjeneste, og forhåpentligvis noe som kan hjelpe mange mennesker i Norge. Det er vi stolte av, sier Yrsa Ulriksdottir som sammen med Adiam Mengis står bak løsningen som gjør det enklere å få varene hjem til deg, – og som samtidig sikrer de som leverer både en inntekt og mosjon.

De to damene fra Oslo har en spennende bakgrunn, – og representerer på en god måte Oslo’s posisjon som Norges kulturelle smeltedigel. Yrsa, med bakgrunn fra Island, Norge og Pakistan, og Adiam fra Eritrea. Til sammen har de mange års erfaring fra uteliv og event- markedsføring i digitale og sosiale kanaler, merkevarebygging og produksjoner av ulike slag og utstråler en energi som gjør at vi tror gründerparet kan lykkes.

– Dette har vært en bratt læringskurve for oss begge, men vi har vært forberedt på å møte utfordringer underveis. Vi ønsket å slippe denne tjenesten tidlig for å utvikle den videre i samråd med de faktiske brukerne, og gleder oss over positive tilbakemeldinger, sier Adiam Mengis.

Vi spør om løsningen kan ses på som en Uber for leveranser av varer og får et engasjert nikk tilbake, fulgt opp av følgende utdypende forklaring;

– Ja, det kan du godt si, en lavterksel budtjeneste for lokalmiljøet og til syvende og sist er handel stort sett lokal. Delingsøkonomi er fremtiden. Vi ønsker å skifte fokuset fra de kommersielle aktørene og vil heller la brukeren sitte i førersetet. La kunden bestemme sortimentet og behovet, og la tjenesten være aktiv der det finnes et marked, forklarer Adiam oss engasjert.

– Vi har skapt en enkel måte for folk å tjene penger. Det skal være opptil oppdragstakeren selv å bestemme arbeidsmengde og arbeidstid. Vi ønsker ikke å kontrollere de på noen måte – men heller la de styre sin egen hverdag og produkt, legger Yrsa til.

Hva er så det unike med SVOP?

– Med Svop ønsker vi å flytte fokuset vekk fra den kommersielle aktøren og over på kunden. Svop lager ikke avtaler med bedrifter eller butikker, men utvikler seg heller basert på kundens reelle behov. Brukere av Svop skal kunne handle i sine lokale butikker, og betale den faktiske prisen varen koster i butikken. Derfor kan vi også skalere raskt. Finnes det kunder som ønsker varer levert hjem finnes det automatisk en arbeidsmulighet for «Runnere» (oppdragstakerne). Vår løsning kobler disse og utlegget for varene gjøres opp så raskt varene leveres, og et fast honorar til Runner blir trukket direkte fra kundens kort. Runner får betalt for oppdrag av Svop neste virkedag. Dette senker terskelen for å ta oppdrag via Svop, og gir oppdragstakere en reell mulighet til å tjene penger raskt, utdyper Adiam som har tatt daglig leder rollen.

Hvor langt har dere kommet?

– Tjenesten er utviklet på rekordtid. På fem uker opprettet vi en tjeneste som både vil hjelpe folk med levering av varer, skape inntektsmuligheter og samtidig støtte lokale butikker. Ideen så dagens lys 12. mars da landet stengte ned, og vi jobbet oss frem til Svop, Tjenesten ble da lansert 22. april samme år. Vi er fortsatt i startfasen, men opplever en positiv vekst i registrerte brukere hver dag, fortsetter  Adiam og legger til.

– Vi har fått svært god respons fra folk som har testet tjenesten, og ser flere segmenter:

  • studenter som trenger en sikker inntektskilde
  • unge som ønsker å aktivisere seg mer i hverdagen og jobbe utendørs
  • folk som arbeider i helsesektor som ser et tydelig behov for gode løsninger for hjemlevering
  • folk som arbeider for en grønnere by (Runnere trenger verken lappen eller bil for å ta oppdrag)
  • småbarnsfamilier som har knapt med tid i hverdagen

Vi i InnoMag ønsker de to gründerene lykke til, engasjementet er det i hvertfall ingenting i veien med!

 

Ukas leder – en ekte fremtidsoptimist

Lars Rinnan (53) leder Amesto NextBridge som i tillegg til data science consulting har en  AI Lab og der holder de på med mye spennende!

En av hans kunder er Aker Biomarine, og uten noensinne å ha satt sine bein på et av deres skip langt ute i Arktis hjelper han og hans team Aker Biomarine med å finne de beste fangststedene for krill. Det handler om intelligente analyser av store datamengder og et godt bevis på at data kan bringe verdi helt uavhengig av fagekspertise og store avstander.

NextBridge som Lars Rinnan og flere av hans kollegaer startet helt tilbake i 2010 ble for to år siden en del av Amestogruppen, – og med vel 40 konsulenter, rådgivere og data scientister som er eksperter i å skape innsikt fra data, er det snakk om et av landets definitivt ledende miljøer innen maskinlæring og AI.

Lars er en engasjert og inkluderende leder som er glad i å dele kunnskap, og når jeg ber om et mer hjemlig eksempel på hva hans AI Lab har hjulpet til med, smiler han lurt og spør om jeg har sett bier danse…

Det er ikke mye InnoMag’s redaktør kan om dans, ei heller kjenner vi til at bier byr opp til en svingom, men Lars fortsetter engasjert;

Bee waggle dance

– I et nordisk hackathon for bærekraft arrangert av SAS Institute kom Beefutures CEO Christophe Brod opp med en faktaopplysning jeg ikke var klar over. Han sa at 40% av biene i en bikube typisk dør fordi de ikke finner nok nektar. Når man tenker på hvilken kritisk viktig rolle bienes pollinering har for oss alle stilte vi oss spørsmålet om det var mulig å samle inn data som kunne gjøre noe med denne tragiske dødeligheten, forteller han engasjert.

– Utfordringen er jo global, og sammen med de smarte hodene i Beefutures gikk vi i gang med å løse problemet vha maskinlæring, kameraer som filmet inne i kubene og avansert AI teknologi. Det viste seg at i kombinasjon klarte vi å tyde bienes dans inne i bikubene slik at det var mulig å kartlegge hvor biene fant næring. Denne informasjonen lå skjult i bienes dans, og når vi lærte oss mønstrene kunne vi lese hvor de fant maten. Væpnet med denne informasjonen vil det være lettere for birøkterne å plassere bikubene slik at biene finner mat, pollineringen går bedre og prosentandelen bier som overlever øker.

Du kan se en video av løsningen her; https://www.sas.com/sas/events/20/sas-emea-hackathon-2020/partners-nordic/nextbridge-norway.html

– Vi synes det er svært givende å bistå innovative startups, som har en tanke om at AI kan gjøre en forskjell i verden. Å jobbe med faglig spennende AI-prosjekter, som adresserer et eller flere av FNs bærekraftsmål og som samtidig kan være lønnsomt; det er AI Lab sitt mandat. Vi hører gjerne fra flere slike selskaper, oppfordrer Lars ivrig. Han er tydeligvis engasjert i dette.

– Poenget er at AI og maskinlæring kan brukes til utrolig mange forskjellige problemstillinger og vår direkte og utradisjonelle løsningsorienterte måte å gjøre dette på har skapt spennende kunnskap vi tror en hel verden vil høste fordeler av, forklarer Lars.

Løsningsorientert, engasjert og inkluderende er også Amesto NextBridge sine kjerneverdier, og Lars og hans team med intet mindre enn 16 års gjennomsnittlig erfaring er overbevist om at de fleste norske virksomheter har mye å hente ved bedre utnyttelse av sine data. Det er ikke lenger teknologien, men viljen til å stille gode spørsmål og tørre å utfordre hypoteser det skorter på, mener Lars.

Lars er selv gründer og startet NextBridge som i 2018 ble kjøpt opp med 50,1% av Amesto.  Det har åpenbart vært et vellykket oppkjøp. AI Lab satsningen har definitivt vært med å føre Amesto opp og frem innovasjonsmessig og Lars er svært godt fornøyd med sine nye eiere.

– Spandow familien som eier Amesto er flinke til å tenke langsiktig og er selv entreprenører. Slikt er viktig! Fordi vi fortsatt sitter på 49.9% har vi selv også sterke insitamenter for å fortsette veksten,- og du kan godt si at vi sammen kombinerer det beste av 2 verdener; Gründernes følelse av minst en hånd på rattet, kombinert med at vi kan høste fordelene av å være en del av Amesto-konsernet, smiler han.

Vi avslutter intervjuet med å spørre hva han liker å gjøre når han ikke løser kundenes datautfordringer og får se noen rå bilder av skikjøring der ingen skulle tru at nokon verken kunne eller burde kjøre. Lars er åpenbart ikke ukjent med å bevege seg utenfor sine comfortsoner og som en typisk grunder liker han seg best utenfor de opptrukne løypene, – og er vant til å lese kart og terreng på måter som gir merverdi.

I tillegg er han på sommerstid også en ivrig tennisspiller. Som gammel NM deltager er han stolt av sitt siste innkjøp, en ballmaskin. Vi gjør han oppmerksom på at dette er et åpenbart serveess til redaktøren som her får levert det ultimate avslutningspoenget om at fremtidsoptimisten og Amesto AI Lab evangelisten også på tennisbanen nå utfordres av maskiner. Han smiler og returnerer med følgende vinnerslag;

– Jeg synes du heller skal få frem at ikke bare i jobbsammenheng, men også på tennisbanen kan maskiner gjøre mennesker bedre!

– Ballmaskinen er for øvrig kjøpt gjennom crowdfunding-plattformen Idiegogo, så her har jeg også støttet noen innovative gründere, legger han til.

Vi aner bedre hvorfor den hyppig brukte foredragsholderen er så populær og innser at Lars rett og slett er en utpreget fremtidsoptimist som brenner både for verdien av kunstig intelligens, innovasjon og digitalisering.

Vi vinker farvel til Lars i munter enighet om at vi trolig om noen år risikerer å møte kunstig intelligens overalt, men som vi liker å hevde i InnoMag; Kunstig intelligens er definitivt bedre enn naturlig dumskap!

 

Om ulykker i kø, ugler i mosen og urettforferdeligheter

Noen kamper er tøffere enn andre, – og mens glade solbadere sloss for å bevare koronasonen på badestrender med 30 graders varme er det mange bedriftseiere som sloss for livet der ute i vårt langstrakte land nå.

Denne uken skulle tøffe momskrav betales og feriepenger gis trofaste medarbeidere, – og slett ikke alle får det regnestykket til å gå opp. Vi måtte som mange husker i april kansellere vår populære FUTURE INSIGHT 2030 konferanse fordi myndighetene stengte ned og vi vet ennå ikke om vi får noen kompensasjon, – og det er mange der ute som er verre stilt enn oss. For mange står dessverre kanselleringer og andre bedriftsmessige ulykker i kø!

Regjeringen har delt ut milliarder i krisepakker for at flest mulig skal komme seg gjennom krisen, men det er vanskelig å hjelpe alle. Derfor var det med stor interesse vi benket oss for å få med oss Innovasjon Norges årlige PR Jippo  – “Innovasjonstalen2020”. I år med temaet hvordan ruste norsk næringsliv til restart.

Mot, midler og utholdenhet må til sa HKH kronprins Haakon før konferansier Birgit Liodden inviterte til grønn og digital brobygging og spilte ballen over til Børge Brende. Børge som for tiden leder World Economic Forum hilste til alle venner av innovasjon og pekte på at de store problemene ikke kjenner eller respekterer noen grenser. Hans melding var klar, hvis vi skal forbli relevante må vi innse at Asia kommer for fullt, teknologi blir avgjørende og kunsten å utvikle fremtidsrettet næringsvirksomhet handler om å bli bedre på innovasjon. Formidabel start og vi riktig koste oss i stolen.

Med et bakteppe som hoppet og spratt , skiftet farger i hytt og gevær og en ugle som gjorde sitt beste for å forvirre både de som snakket og oss som så på var det beroligende å høre alltid tydelige Jon Gunnar Pedersen snakke om førsteordens-endringer og annenordenes-virkninger og også han var tydelig på behovet for å lykkes med innovasjon.

Innovasjon Norge hadde hentet inn dyktige Morten Fon som leder Jotun, verdens kanskje ledende malingprodusent, en bransje vi så langt aldri har hørt noen virkemiddelaktører heie på. Næringsminister Iselin Nybø sa det kanskje best av alle; Det gjelder å ha tro på næringslivet, og så må det offentlige virkemiddelapparatet bli bedre på å samarbeide med næringslivet. Vi er litt usikre på om Innovasjon Norge sjefen fikk med seg dette rådet, for vår erfaring er at det er langt mellom de gode samtalene med de som egentlig trenger hjelp. Håkon Haugli er uansett en dyktig taler og malte i sin tale opp et fremtidsbilde fra 2030, – med tillit, tempo og teknologi som ledesnorer. Hele to av tre arbeidsplasser skapes i unge vekstvirksomheter minnet han oss alle om og pekte på at innovasjon sannsynligvis aldri har vært viktigere. Vi skal klare det sammen avsluttet han, og vi gleder oss til å se om det er ekte samhandling man ønsker eller om virkemiddelmastodonten nok en gang forveksler fine ord med konkret handling. Alt annet ville vært urettforferdelig (et ord min eldste datter innførte i det norske språk når hun syntes noen tok seg vel mye til rette i barnehagen) for alle de flotte miljøene som allerede jobber med det som Haugli nå sier han skal prioritere. Haugli’s fem anbefalinger kan du lese her.

Vil du gå raskt, gå alene, vil du nå langt så gå sammen sier de i Kenya og to kvinner som har innsett at samarbeid er smart er Melinda Gates og MacKenzie Bezos, sistnevnte er Amazon sjefens ekskone og begge er inne på listen over de 10 rikeste kvinnene i verden.

Nå vil de sammen arrangere en konkurranse som setter søkelyset på diskriminering og vi håper Marie Louise Sunde og Isabelle Ringnes i Equalitycheck tar kontakt så de to amerikanske damene får med seg hva de dyktige norske grunderene har startet opp.

I USA smalt sjefen selv, neida, vi tenker ikke på Donald Trump, men selveste Bruce Springsteen denne uka neven i bordet og skjelte ut presidenten for hans slappe, skammelige respons på Covid 19. Disse menneskene fortjener bedre enn bare å utgjøre en brysom statistikk i vår presidents kamp for å bli gjenvalgt. Det er en nasjonal vanære.

  • – Med all respekt, Sir, vis litt medfølelse og omsorg for dine landsmenn og landet ditt. Få på deg et jævla munnbind. Klar tale fra The Boss her!

Det er umulig å oppsummere uka uten å nevne at 13 års valgkamp og over 30 millioner kroner onsdag ga resultater: Lille Norge er for femte gang valgt inn i FN’s sikkerhetsråd. Så gjenstår det å se hvordan vi forvalter det ansvaret de neste to årene, men for Erna og Norge er nok dette utvilsomt en fjær i hatten.Vårt håp er at vi bruker plassen til å sloss nettopp for god innovasjon som verktøy for å skape en bedre verden!

Ukens innovasjonsblomst går til Innovasjon Norge som gjennom sin noe pompøse tilnærming til det som egentlig er deres jobb bidrar til å sette søkelyset på innovasjon – og for gode taler med viktig innhold fra alle som bidro. Neste år håper vi de også bringer frem flere reelle vekstvirksomheter, og ikke børsnoterte virksomheter som allerede er verdensledende…

Happy Friday!

Nok en IT nerd velger Sopra Steria

Den erfarne teknologilederen og selverklærte IT-nerden Ingvild Berlin Kalleberg forlater Verdipapirsentralen og går til Sopra Steria.

– Jeg er svært glad over at Ingvild sa ja til oss. Hun er en bunnsolid fagperson og en svært erfaren IT-leder som har hatt ansvaret for kritiske operasjonelle prosesser i Sykehuspartner HF og Verdipapirsentralen, sier Odd Inge Bjørdal direktør for digitale plattformtjeneste i Sopra Steria.

Nerd med skitt under neglene

Ingvild Berlin Kalleberg kommer til Sopra Steria fra Verdipapirsentralen, der hun har vært IT-direktør. Hun har åtte år bak seg i forskjellige lederstillinger i Sykehuspartner HF. Før det jobbet hun i Basefarm, der hun begynte som programmerer og var med på å bygge opp selskapets driftsmiljø.

– Jeg pleier å si at jeg er nerd i bånn. Både informatikkgraden og bakgrunnen som programmerer og driftsoperatør er en viktig del av yrkesidentiteten min. Jeg tror du har en fordel som IT-leder dersom du har «gjort det sjøl». Kan du faget og har fått skitt under neglene, er du bedre rustet til å forstå hva folkene dine faktisk leverer og hvilke utfordringer de møter, sier hun.

Sterk oppdrift

I Sopra Steria får Kalleberg ansvar for prosjektledelse og testing innen divisjonen for skytjenester og digitale plattformer. Hun beskriver tilfanget av oppdrag og oppgaver i Sopra Steria som «en godtebutikk av spennende muligheter».

– Det var ikke åpenbart at jeg skulle over på leverandørsiden igjen, men Sopra Steria er et selskap jeg kjente godt til fra før. Jeg ble inspirert av alle de positive og energiske menneskene jeg møtte. Dette virker som en selskap som har sterk oppdrift, tenkte jeg. Her vil jeg passe inn, sier Kalleberg.

IT åpner dører

Da hun studerte informatikk ved Universitetet i Oslo på 90-tallet, var alle medstudentene hennes gutter. Nå brenner Kalleberg for å få flere jenter til å satse på IT.

– Informatikk kan kanskje høres litt avskrekkende ut, men det er fantastisk gøy og givende. Jeg husker hvor positivt overrasket jeg ble da jeg kom i gang med studiene og skjønte at det kunne brukes til «alt». Kan du IT, åpner det seg dører for deg i alle bransjer du kan tenke deg. Du kan jobbe omtrent hvor du vil, sier hun.

Da Kallebergs 15 år gamle datter strevde med å bestemme seg for hvilke valgfag hun skulle satse på, overtalte moren henne til å velge programmering.

– Hun elsker det, avslutter Kalleberg stolt.

 

InnoMag gjør for god ordens skyld oppmerksom på at deler av stoffet er hentet fra en pressemelding fra Sopra Steria

 

– Byrådet vet ikke hva de nå tar fra Oslos eldre

Lederne i Norlandia og Stendi oppfordrer byrådet i Oslo til å snu og åpne opp for alle gode krefter som brenner for kvalitet og innovasjon i eldreomsorgen. Hvis ikke risikerer Oslos eldre å få et både dyrere og dårligere tilbud.

I et debattinnlegg i Aftenposten denne uka påpeker lederne i to av Norges største private kommersielle omsorgsaktører hva Oslos eldre nå risikerer å miste som følge av at byrådet har bestemt at alle sykehjem i Oslo skal være drevet av kommunen eller ideelle innen utgangen av 2023.

Private kommersielle har i 20 år vært foregangsaktører innen kvalitetsmåling, velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon i Oslos eldreomsorg. Ingvild Kristiansen i Stendi og Yngvar Tov Herbjørnssønn i Norlandia mener viktig konkurranse nå vil forsvinne, og at byrådet i verste fall vil gjøre at Oslos eldre får et dyrere tjenestetilbud med lavere kvalitet i mange år fremover.

– Private kommersielle aktører har bidratt med etterspurt innovasjon som er gått rett til de eldre. Våre løsninger er tatt godt imot av ministre, politikere, fagmyndigheter og kommuner. Byrådet innfører nå sin politikk uten noen god kartlegging av konsekvenser det kan få for kvaliteten, innovasjonen og valgfriheten til de eldre, eller av kunnskap fra private som kan være verdifull å ta med seg videre, sier Ingvild Kristiansen.

Ettersom andelen over 80 år i Norge vil dobles i 2040 mener Kristiansen og Herbjørnssønn at det er feil å lukke dørene for ressurser og kompetanse som ønsker å bidra.

– Framover vil kravene til bedre kvalitet helt med rette øke fra både de eldre selv og deres pårørende. Vi blir flere eldre og kapasiteten må opp. Samtidig med dette må norsk økonomi omstille seg, og det blir trangere tider. For å løse disse utfordringene behøves det mer, og ikke mindre, offentlig-privat samarbeid, sier Yngvar Tov Herbjørnssønn.

Under korona-pandemien mener de det har vært en ny og bedre samarbeidskultur i Oslo. Med et felles mål om å bekjempe smittespredning har alle samarbeidet på lik linje, og forskjellene i eierform er kommet i annen rekke.  I lys av denne erfaringen oppfordrer Herbjørnssønn og Kristiansen nå byrådet til å snu og åpne opp for alle gode krefter som brenner for kvalitet og innovasjon i eldreomsorgen.

– Vi ønsker å ivareta og styrke den norske velferdsmodellen der en god eldreomsorg er et offentlig ansvar. Sunt samspill mellom private, ideelle og offentlige gjør oss alle bedre, løfter kvaliteten for brukerne og reduserer offentlige kostnader. Det kan godt hende vi kan finne enda bedre samarbeidsmodeller enn det vi har i dag. Men vi tror både dyktige ideelle, offentlige og private tilbydere må til for å sikre Oslos eldre kvaliteten og valgfriheten de fortjener, og innovasjonen vi trenger for å ha en god og bærekraftig eldreomsorg også i fremtiden, avslutter de.

Les hele innlegget her:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/opXlMK/vet-folk-hva-oslos-eldre-naa-mister-herbjoernssoenn-og-kristiansen

Innovasjon Norge med fem råd for å ruste næringslivet til restart

Håkon Haugli

– Vi må samarbeide om å ruste næringslivet til restart etter krisen, sa Håkon Haugli da han holdt Innovasjonstalen onsdag. Det er noe pompøst over det statlige virkemiddelorganets forsøk på å påvirke sine eiere, men med flinke foredragsholdere og god debatt fungerte det i år. Hva blir så stående igjen?

Innovasjon Norges administrerende direktør mener grønn omstilling og satsing på eksport og spesialisering i regionene er avgjørende for å skape et nytt og konkurransedyktig næringsliv. Ikke akkurat overraskende, – men selv om det er åpenbart gir det ekstra tyngde når det sies av en statlig virkemiddelaktør som i år har fått doblet sine bevilgninger.

Situasjonen for næringslivet er svært alvorlig. Innovasjon Norges medarbeidere i hele landet rapporterer at prosjekter er stoppet og bestillinger er kansellert. Investorene avventer situasjonen og turistene uteblir. Noen næringer er hardere rammet enn andre, men ingen bedrift eller samfunnssektor er uberørt, og felles for mange er at kundene er borte.

Mener grønn omstilling må til etter krisetiltakene

– Næringslivet ønsker en grønn omstilling, men utsetter å gjennomføre det, fordi det nå er om å gjøre for bedriftene å overleve, sier Haugli. Han mener det offentlige må benytte seg av sin makt som innkjøper og samtidig bidra til å drive fram omstillingen. – Røde tall gir ikke grønn omstilling, derfor satser Innovasjon Norge tungt på grønn omstilling med sine utvidede støtteordninger for næringslivet. Vi mener det kan bidra til innovasjon, blant annet i leverandørindustrien, som sliter tungt, sa han.

Bukk, havresekk og fem råd

Det spesielle er selvsagt at Innovasjon Norge gir råd til myndigheter og næringsliv gjennom innovasjonstalen, men de er jo selv aktøren som skal følge opp så her er det vanskelig å følge med for noen og enhver. Her er de fem rådene som sjefen selv delte med den digitale forsamlingen:

  • Det offentlige må bidra med lån eller tilskudd slik at næringslivet kan holde tempoet oppe
  • Norge må videreutvikle sterke eksportnæringer og utvikle nye. Et nytt eksportsenter kan bli navet i denne satsingen, sammen med et styrket Team Norway.
  • Å sikre kapital til gründere og vekstbedrifter. Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene legger til rette for langsiktige ordninger for tidligfase- og vekstkapital.
  • Forutsetningene for det regionale arbeidet har endret seg, derfor bør fylkeskommunene på nytt involvere de regionale kunnskapsmiljøer og næringslivet, og spisse sine næringsstrategier.
  • Offentlig sektor må ta rollen som pådriver for innovasjon gjennom innkjøp og tilpasning av regelverk.

Som oppfølging av rådene lanserte Haugli flere initiativ fra Innovasjon Norge:

  • Innovasjon Norge tar initiativ til å etablere et eksportsenter i samarbeid med næringslivets organisasjoner, klynger og virkemiddelaktører. Senteret er inspirert av liknende ordninger i Sverige, Danmark og Frankrike.
  • For å få de store bedriftene til å trekke de små med seg, vil Innovasjon Norge utvikle et såkalt «lokomotivprogram».
  • Til høsten etablerer Innovasjon Norge et senter for samfunnsutfordringer, blant annet for å sikre at regelverk ikke hindrer innovative løsninger. Forbilder er «Gov Squad» i Frankrike og «Policy Lab» i Sverige.

For oss virker det rart at Innovasjon Norge finner det nødvendig å skulle utvikle et lokomotivprogram når initiativ som Open Innovation lab of Norway og DigitalNorway allerede har vært til stede i flere år, uten å oppleve nevneverdig interesse fra den statlige virkemiddelaktøren.Vi får håpe at oppfordringen om samarbeid sikrer bedre samspill fremover…

Innovasjonstalen inneholdt også en rekke gode innspill fra andre, mer om det på www.innomag.no.

Manus til talen finner du her.

Storsatsing på digitalisering i matproduksjon

Nofima blir vertsinstitutt for et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI Digital Food Quality vil ta for seg digitalisering innen matproduksjon.

I tillegg blir Nofima en viktig samarbeidspartner til Sintef Ocean og NTNU i senteret SFI Harvest – Technologies for sustainable biomarine value creation der tema vil være bærekraftig utnyttelse av marine ressurser lavt i næringskjeden. Begge sentrene vil arbeide for grønn omstilling og bedre ressursutnyttelse.

– Det er svært positivt at Norges forskningsråd har innvilget nye sentre for forskningsdrevet innovasjon. Senterne er et viktig virkemiddel som fremmer både forskningskvalitet og anvendt forskning. Dette gir kort vei mellom forskningsresultater og bruk hos næringslivspartnerne i satsingen sier Øyvind Fylling-Jensen, adm. direktør i Nofima.

Med solid finansiering fra Norges forskningsråd og samarbeidspartnere i åtte år skaper mener han dette forutsigbarhet og bidrar til kunnskapsbygging.

– Nofima er naturlig nok meget godt fornøyd med at SFI Digital Food Quality, er innvilget og at SFI Harvest – Technologies for sustainable biomarine value creation også er sikret finansiering, sier Fylling-Jensen

Nofimas direktør vil også benytte anledningen til å gratulere de andre forskningsmiljøene som får status som har Senter for forskningsdrevet innovasjon.

188 millioner kroner til å løfte den digitale satsingen

– Vi har entret den fjerde industrielle revolusjon, der digitale data er det bærende elementet. Alle maskiner og instrumenter kommuniserer med hverandre og samarbeider via digitale nettverk. For matindustrien skaper dette helt nye muligheter, sier seniorforsker Jens Petter Wold i Nofima. Han skal lede SFI Digital Food Quality.

Målet er å bidra til en grønnere klode, en sunnere befolkning og bedre matopplevelser. Smarte sensorer og roboter i kombinasjon med maskinlæring og effektive analyser av stordata, gjør det mulig å skreddersy akkurat den kvaliteten matprodusentene og kundene ønsker på matprodukter, på en bærekraftig måte.

– Norsk matindustri er teknologisk avansert, og interessen for gode digitale løsninger er stor. Totalt 188 millioner over åtte år gir SFI Digital Food Quality unike muligheter til å utvikle løsninger som vil være nyttige både for bøndene, matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne, sier Jens Petter.

Av de 188 millioner kronene er 96 millioner kroner finansiert fra Norges forskningsråd og de resterende 92 millioner kroner fra partnerne. Ved å bruke nye digitale verktøy utnytter matindustrien råvarene bedre, reduserer svinnet og bedrer kvaliteten på produktene. Det sikrer arbeidsplasser, er bra for bedriftenes lønnsomhet og er godt for miljøet ved at man reduserer energibruket og bedrer råvareutnyttelsen.

Bærekraftig utnyttelse av blant annet krill og raudåte

I SFI Harvest, der Sintef Ocean er prosjekteier, skal Nofima lede to av forskningsområdene. Forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker i Nofima vil være ansvarlig for utviklingen av forretningsmodeller og produkter fra arter som befinner seg lavt i næringskjeden.

– Kunnskapen og fasilitetene Nofima har innen teknologi og prosessering av ulike råstoff f vil være en viktig bærebjelke i forskningen. Målet er å bidra til høyere verdi og utnyttelse av flere lavtropiske arter, sier Ragnhild.

Det andre forskningsområdet der bærekraftige høstingsmodeller er tema ledes av forskningssjef Bent Dreyer i Nofima.

– En viktig betingelse for å utnytte bestandene bærekraftig er å velge høstingsstrategier slik at vi kan ta vare på de viktigste egenskapene ved råstoffet. Det gjør at vi kan produsere de mest verdifulle produktene. I SFI Harvest får vi muligheten til å sette sammen kunnskap fra hele verdikjeden, sier Bent.

Totalbudsjettet for Nofimas innsats i SFI Harvest er 16,8 millioner.

 

 

Norges beste Studentbedrifter 2020

Norges beste Studentbedrift 2020 er kåret, – og nærmere 1000 studenter har gjennomført studentbedrift i år. Til sammen 21 bedrifter deltok i NM.

Den gjeveste prisen gikk til HOST SB fra Universitetet i Sørøst-Norge. De utvikler et produkt for å gjøre tilkobling til WiFi sikrere og enklere. Produktet kobler din mobil eller ditt nettbrett til trådløse nettverk uten å måtte skrive inn passordet.

– Det er helt uvirkelig, det var så mye nerver som var ute og gikk, så dette var veldig moro. Nå må vi jo starte et AS og drive dette videre, sier daglig leder i HOST SB, Henrik Solli Jensen.

Et svært innovativt produkt som man ikke visste at man trengte, men som vi ser et klart behov for, sier juryen. Produktet løser flere problemer, eksempelvis både rundt tilgjengelighet og sikkerhet. Det har flott design med eksklusivt preg som treffer bra på tvers av mange kundegrupper. Juryen mener HOST SB er et investorvennlig case som trolig vil klare å hente vekstkapital.

2. plassen gikk til Allvit SB.  Juryen trekker her frem et engasjert team som utfyller hverandre godt. De fremstår som ambisiøse, troverdige og viser god gjennomføringsevne.

Vinner av «Beste samarbeid med næringslivet ble MiniLice SB fra NTNU Ålesund

MiniLice SB stakk først av med to priser, så vant de også «Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO». Hele tre priser vant de under NM Studentbedrift.

MiniLice SB skaper verdi gjennom økt fiskevelferd og har funnet løsningen for å redusere luseplager i oppdrettsnæringen. Om MiniLice SB sa juryen at de viser full forståelse for hva et godt nettverk kan bety for å lykkes. Gode kontakter med næringsliv og offentlige organer i utviklingen av bedriften har gitt dem nødvendig hjelp til å utvikle et produkt som kan få stor betydning for den aktuelle bransjen. De har allerede inngått en intensjonsavtale med en ledende aktør i bransjen.

«Publikumsprisen» gikk til Watchgadget SB fra Universitetet i Sørøst-Norge

Watchgadgets SB fra Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr et produkt som du enkelt fester og tilpasser klokkelenken din, og som gjør at den beskytter mot uønskede riper og slitasje.

– Publikumsprisen engasjerte stort, og nesten 30.000 stemmer ble telt opp. Wathgadgets SB har virkelig lykkes i å engasjere klokkeentusiaster i inn- og utland, i tillegg til fotballmiljø, frivillighet, kjendiser og naboer. Studentbedriften har virkelig jobbet hardt for dette, sier Grete Nykkelmo, Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap.

Les mer om alle deltagerne i NM Studentbedrift

Du kan også lese juryens begrunnelse her:

Les hele juryens begrunnelse for «Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO» og «Beste Studentbedrift 2020 i samarbeid med Ferd»

Om ny grensegang, grensepasseringer og grenseløs oppførsel

Det er ingen tvil om at koronapandemien fører med seg nye forbruksmønstre, men vil de vare? Det skal bli spennende å se om vi når pandemien er tilbakelagt rusler tilbake til våre gamle vaner eller om vi raskt passerer nye grenser og får nye normaler. Vår spådom er at mye vil endres, og ukas tre høydepunkt viser dette i praksis!

I følge en fersk undersøkelse fra YouGov tror for øvrig hver tredje nordmann at det meste vil bli som før. Samtidig tror nesten 6 av 10 (57%) av vi vil gjøre mer for å støtte lokale virksomheter, men pussig nok vil kun 3 av 10 i mye større grad kjøpe bærekraftige produkter som følge av koronaviruset. Denne uka kom regjeringens såkalte Fase 3 på plass, og nye milliarder øses ut over mer eller mindre gode formål.

I følge sjefen i Telenor som denne uken annonserte at han følger i fotsporene til Facebook og Twitter sjefene og lar sine medarbeidere jobbe hjemmefra, vil en varig endring bli færre ledere, mer fornøyde ansatte og færre pulter. Færre sjefer er kanskje ikke noe å gråte over, men når alle tenker slik og samtidig kutter prosjekter og sender medarbeidere på dør blir ringvirkningene fort store. Vi reiser jo også betydelig mindre og spiser mindre på byen, og vi er redde for at reduserte bompenger ikke verken redder eller skaper nye jobber. Dette er derimot et stort steg i riktig retning med å tilrettelegge for den ansattes behov og la personen jobbe der han/hun finner energi.

I Strømstad, rett over grensen sør for Halden står ordfører Kent Hansson på et folketomt torg i en by med nesten 30% arbeidsledighet fordi alle nordmennene må holde seg hjemme og foreslår at Bohuslen bør fjerne grensen til Norge.  Vi har sagt det før, kriser skaper kreativitet og nye løsninger. Hanssons forslag betyr at det vakre kystområdet som tidligere var norsk for alle praktiske formål tilbakeføres til Norge. Ja takk, sier vi, – og nok mange hytteeiere og båtfolk med oss!

Mens vi likevel har beveget oss over grensen må vi kommentere at svenskene nesten 35 år etter at de opplevde at Oluf Palme ble skutt på åpen gate i Stockholm fortsatt ikke har løst mordgåten, – og det til tross for massiv PR omtale av ukas merkeligste pressekonferanse. Ingen røk uten ild sies det jo, men her ble vi utsatt for mye røk og ingen ild. Politiarbeidet kan åpenbart klassifiseres som grenseløst dårlig, og selv om 130 personer i etterkant har påstått at de var morderen tok aldri Politiet bryet med å sjekke han som de nå påstår må ha vært morderen. Den såkalte Skandiamannen (fordi han jobbet som grafisk designer i Skandia) tok sitt eget liv i 2000, og de fleste andre mistenkte har etterhvert passert grensen over til det hinsidige.

Uka bød også på begravelsen av 46 årige George Floyd i Houston. Et trist utfall av uprovosert politivold. Hans død etter å ha blitt kvelt i sake film i over ni minutter av en hvit politimann med den ene handa henslengt i lomma har blitt et symbol på rasehat og urettferdig forskjellsbehandling. Slik ‘Metoo’ bevegelsen for to år siden vokste frem og endret hvordan kvinner behandles i de fleste land ser vi nå konturene av en lignende bevegelse som ikke lenger finner seg i rasemessige forskjellsbehandlinger.

Rase-riene har også ført til noen pussige konsekvenser, for eksempel har HBO måttet fjerne Oscar vinneren «Tatt av vinden» fra 1939 fordi den viser et glorifisert bilde av slaveeierne. I flere amerikanske byer har også statuer av Columbus mistet hodet, – som et slags kampsymbol mot slaveri og rasehat. Selveste Churchill blir også utfordret,  fordi han satt med oppfatninger som vi i dag ville betegne som rasistiske. Kanskje kritikerne har glemt at mannen gjorde mer enn de fleste for å stoppe et regime med etnisk utrenskning som eget programpunkt…

Kan det være at sommervarmen gjør at noen og enhver mister hodet og agerer litt grenseløst?

I USA fortsetter Trump sitt korstog mot fornuft og anstendighet med stadig nye angrep. Vi som ser dette fra utsiden har gått fra hoderistning til en slags grenseløs tristesse. Forrige uke truet han med å bruke militærmakt mot egne borgere, denne uken klagde noen av hans medarbeidere til CNN og truet med grenseløse konsekvenser. Årsak; CNN har tatt seg friheten til å rapporterte en meningsmåling der Trump ligger godt bak Jo Biden. Her kan du lese CNN’s svar.

Ikke vet vi om Posten og Norsk Kennel Klub forventer lignende klager fra alle de 8,000 hundeeierne som IKKE nådde opp da de denne uken annonserte 4 hunder som vinnerne i konkurransen om å bli Frimerkehund. Vi gjetter på at det ikke kan ha vært noen enkel juryjobb. Engasjement og oppmerksomhet har de i allefall klart å skape, – og whippeten Flint fra Rælingen, Grand Danoisen Milo fra Råde, den belgiske fårehunden Altea fra Finnsnes og lundehunden Zkipper er sikkert verdige vinnere.

Likevel er det nok mer innafor for våre lesere å heie frem unge gründere som denne uka i regi av Ungt Entreprenørskap har konkurrert om å bli Norgesmestre, du kan lese mer om dem her på InnoMag, – og vi sender også en varm takk til Ungt Entreprenørskap og deres partnere for engasjementet de er med og bygger opp.

Ukas innovasjonsblomst sendes Ungt Entreprenørskap og alle de 20 gründerteamene som denne uka har kjempet om titler, – og vi deler raust med Strømstad ordføreren Kent Hansson som helst vil være norsk.

Happy Friday!

 

 

Grønt tiltak for de med tak – kreativitet fra Otovo

Solcelleselskapet Otovo lanserer nå muligheten for at alle med et hustak kan bidra til det grønne skiftet, uten å måtte legge ut en krone.

Det skjer gjennom et helt nytt grønt produkt hvor boligeiere over hele landet får muligheten å leie solcellepaneler til en lav månedlig pris.

– Det er ikke alle som kan bla opp 50.000 kroner og for å investere i solceller på taket. Spesielt nå som koronakrisen har gjort mange mer usikre. Derfor kopierer vi et konsept som har gjort solenergi stort i USA, nemlig leasing av solceller, sier Andreas Thorsheim, daglig leder og gründer i Otovo.

Til forskjell fra andre leasingprodukter, som f.eks. privat leasing av bil, skjer selve leien av solcellene uten noen form for kontantinnsats eller delbetaling. I tillegg vil boligeieren selv ta imot hele Enova-støtten, som vil gi mellom 15.000 og 25.000 kroner rett i lommen umiddelbart. All installasjon og service av solcellepanelene blir håndtert av Otovo-sertifiserte installatører og er inkludert i månedsleien, som starter på 299 kr i måneden. Det eneste man ifølge Otovo trenger er å eie et hustak det går an å montere panelene på.

– Dette er en milepæl og en stor dag for alle som lenge har hatt et ønske om å bidra til det grønne skiftet, men som kanskje ikke har hatt økonomien til det. En gjennomsnittlig familie i enebolig vil nå kunne spare titusener av kroner på strømregningen over de årene anlegget holder ved å leie en del av sola heller enn å kjøpe vanlig strøm, sier Thorsheim.

Skal bli størst i Europa på leasing

Otovo, som allerede er størst på solceller til privatboliger i Norge, skal nå ut og erobre det europeiske solcellemarkedet. Med lanseringen av det nye leasingproduktet vil man raskt kunne nå ut til boligeiere over hele Europa. Tjenesten ble lansert i Spania i forrige uke, med flere europeiske land planlagt rett over sommeren. Markedet Otovo sikter seg inn på er på totalt 30 milliarder kroner årlig, og kan doble seg innen 2030.

– Ser man på solcellemarkedet i USA, som er verdens største og raskest voksende, så er det nettopp leasing-delen som har stått for den største veksten de siste årene. Nå tilgjengeliggjøres muligheten til både å spare penger, og det å kunne produserer egen, fornybar strøm til alle og enhver. Vi er overbevist om at vi vil se den samme etterspørselen også her i Norden og ute i Europa, og vi har ingen tid å miste sier Andreas Thorsheim.

Leasingproduktet fra Otovo blir lansert over hele landet onsdag 10. juni. For mer informasjon om hvordan «leie en del av sola» – gå inn på www.otovo.no

 

Nye digitale veivisere – støttet av stiftelsen Teknologiformidling

I juni lanserer DigitalNorway en rekke veivisere, som skal bidra til å øke kompetansen rundt digitalisering hos ansatte og ledere i landets mange små og mellomstore bedrifter.

– Det disse veiviserne representerer, er den digitale grunnkompetansen som enhver arbeidstaker må forholde seg til i 2020, sier Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway.

I arbeidet med å utvikle disse veiviserne, har DigitalNorway fått finansiell støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling. Denne stiftelsen støtter konkrete innovasjonsprosjekter rettet mot det norske SMB-markedet, du kan lese mer her.

– Disse veiviserne byr på praktisk innføring og informasjon om hvordan man skal gå fram for å tilegne seg nyttig og nødvendig kunnskap. Dette er noe vi ser det er et stort behov for i mange små og mellomstore bedrifter, sier Grete Hals i Stiftelsen Teknologiformidling.

Fire veivisere

Det er snakk om fire veivisere i første omgang, og de tar for seg områder som  nyskaping, teknologi, effektivisering og ledelse for nyskaping og vekst.

– Selv om du ikke nødvendigvis blir ekspert på de forskjellige feltene, er dette basiskunnskap som alle bør ha for nødvendig omstillingsevne, sier Dingsør.

Hun påpeker at digital transformasjon setter krav til større grad av tverrfaglighet og samhandling med nye aktører:

– Da må man som arbeidstaker forholde seg til større bredde i virksomheten. Et annet hovedpoeng med disse veiviserne er derfor å øke bestillerkompetansen. Da vil du kunne bevege deg fra ny innsikt, til å forstå hva du må gjøre for å ta bedriften til neste steg i en riktig kontekst. Det er ikke sikkert alle oppgaver verken kan eller skal gjøres internt i bedriften, men da er det viktig å vite hva du skal spørre etter.

Dette er noe Grete Hals støtter oppunder:

– Kjenner du til noe, har du også lettere for å vite hva du skal spørre om. Samtidig vil du da ha en større forståelse av hvorfor det kan lønne seg å kanskje jobbe på en litt annen måte enn du alltid har gjort, sier hun.

– Det ligger jo i veiviser-navnet: Her er målet å vise vei gjennom det mange opplever som en teknologijungel – og vise hvordan det å jobbe på nye og mer effektive måter også kan skape mer verdi for de ansatte og bedriften.

Læring tilpasset en travel hverdag

Hals sier hun liker spesielt godt hvordan veiviserne «holder deg i hånden» gjennom de aktuelle temaene.

– Det er veldig bra hvordan løpet er lagt opp slik at du kan få hjelp når du ønsker det, og peker i riktig retning når det trengs. Kombinasjonen av å få et generelt høyere kunnskapsnivå, samtidig som du kan stoppe opp og fordype deg i enkelte temaer, tror vi er veldig effektivt i en læringsprosess.

Samtidig påpeker Hals hvordan små og mellomstore bedrifter gjerne er veldig positive til slike læringstiltak – i teorien.

– Men når det kommer til stykket, så er det dette med tiden – og så planlegges det strategimøter til høsten og så videre. Sånn har SMB-er alltid vært, og sånn vil de være også fremover. Målet med disse veiviserne er derfor å sørge for at terskelen ikke blir for høy for at folk skal engasjere seg, sier Hals.

Hun påpeker at det i dag er stadig flere aktører som ønsker å gjøre læringsinnhold mer tilgjengelig via nettet.

– Men samtidig opplever de gjerne at det er vanskelig å få de store massene til å engasjere seg. Vi håper og tror at disse veiviserne kan være en praktisk og god måte for å gjøre kunnskap og innsikt tilgjengelig for et bredere publikum.

Lanserer åpen læringsportal

Med forretningsmodeller i stadig endring, er mange små og mellomstore bedrifter hindret fra å omstille seg på grunn av begrensninger i kapasitet og intern kompetanse, mener Dingsør – en utfordring hun nå ønsker å ta på strak arm i rollen som ny daglig leder i DigitalNorway.

– Vi koordinerer allerede en nasjonal satsing på digital kompetanse sammen med våre eiere, universitets- og høyskolesektoren og andre fagmiljøer, og deler løpende og åpent nye kurs og kompetanseformater via våre kanaler, sier Dingsør.

Å være en fasilitator for kunnskap om digitalisering handler imidlertid om mer enn bare læringsinnholdet som produseres, påpeker hun:

– Det handler også om hvordan det praktisk og konkret treffer målgruppen i deres hverdag. I juni lanserer vi derfor en åpen læringsportal tilgjengelig for alle, med stor fleksibilitet og en skalerbar innholdssatsing hvor vi kan tilgjengeliggjøre kompetanseinnhold fra ulike kilder i en kuratert setting, sier Dingsør.

Hun forteller videre at flere miljøer allerede ser store synergier i å koble seg på denne læringsportalen, i stedet for å utvikle sine egne løsninger.

– Det er altså bare å ta kontakt om du sitter på kompetanseinnhold du ønsker å dele med resten av norsk næringsliv!

InnoMag gjør oppmerksom på at denne saken først ble publisert på www. DigitalNorway.no

​Norges fremste gründerspirer – livesending fra finalene

Gjennom å etablere sin egen studentbedrift bygger de unge kompetanse på kreativitet, samarbeid og problemløsning. De lærer å ta initiativ og å bygge nettverk med etablert næringsliv. De lærer ved å gjøre, de lærer gjennom entreprenørskap. 

Studentbedrift er en metode vi vet fungerer og som gir studentene kompetansen de trenger for å bygge fremtidens Norge, sier administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo.

Les mer om programmet her.

Det viktige juryarbeidet

InnoMag’s redaktør har flere år vært med som en av jurymedlemmene, men i motsatt til tidligre foregår årets juryarbeid digitalt. Juryen vurderer alt innsendt materiell, og basert på dette velger de ut sine favoritter som de ønsker å intervjue.

– Vi er i år spesielt takknemlige for at så mange fra arbeids- og næringsliv velger å stille opp som jury for de unge, tross krevende tider for mange. De gir verdifull tilbakemelding og motivasjon til videre arbeid for studentene, og de er avgjørende for vår aktivitet i Ungt Entreprenørskap – som brobygger mellom skole og arbeidsliv, sier Nykkelmo.

NM-sending torsdag og fredag

Torsdag og fredag blir det livesending klokken 15.00 på Ungt Entreprenørskap sin Facebook-side. Sendingene vil inneholde overraskelser og vi har fått med oss flere profilerte personer, i tillegg skal vi selvsagt kåre vinnere i alle de 5 kategoriene som blir juryert i tillegg til publikumsprisen. Du kan påvirke hvem som vinner publikumsprisen, stem frem din favoritt her. 

Torsdag kårer vi norgesmestere i «Beste HR-bedrift i samarbeid med Manpower Group», «Beste økonomistyring i samarbeid med Visma», «Beste sosiale entreprenør», og på fredag kåres norgesmestere i « Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO» og «Beste Studentbedrift i samarbeid med Ferd» samt «Publikumsprisen».

Seminar for ansatte i høyere utdanning

Vi vil parallelt med NM kjøre fagseminar for forelesere og andre som er opptatt av entreprenørskap i høyere utdanning. Sjekk ut det spennende programmet her.

Disse studentbedriftene deltar i NM

Her ser du en oversikt over finalefeltet, ved å klikke på bedriften kan du lese mer om den enkelte Studentbedrift.

59° Nord SB – Høgskolen i Østfold

Allvit SB – Høgskolen i Østfold

Byrding SB, Universitetet i Sørøst-Norge

BySamhold SB fra UiT Norges arktiske universitet deltar i NM for studentbedrifter

HOST SB, Universitetet i Sørøst-Norg

Flaski SB, Handelshøyskolen BI

Favor SB, Høyskolen Kristiania

Flowercut SB, Oslo Metropolitan

I-Kon SB – Høgskolen i Østfold

MiniLice SB – NTNU Ålesund

PackIn SB – Høgskolen i Østfold

Placåbo SB – Høgskulen på Vestlandet ingeniørfag

Prosjekt Madagaskar SB, Universitetet i Sørøst- Norge

PuggePlassen SB – Universitetet i Agder

Rentabrella SB, Høyskolen Kristiania

Ritoro SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Seeda SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Sognagrepet SB – Høgskulen på Vestlandet

Vaagal SB, Universitetet i Sørøst-Norge

Watchgadgets SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Wild Creation SB – Høgskolen i Østfold

Vi i InnoMag ønsker alle finalistene lykke til og gratulerer med flott innsats så langt og oppfordrer våre lesere til å bli med å heie på finalistene.

Studenter klinker til – Ninito vil levere til 18 land

Masterstudentene har utviklet en spennende selvbetjeningsløsning sammen med sin første kunde; Parken Bakeri i Forskningsparken.

Tidemann Norli og Dexter Smith har startet selskapet Ninito, og sammen har de utviklet en selvbetjeningsløsning for restaurantbransjen.

– Vi så et marked, og nå er vi klare til å levere en enklere hverdag for kafé- og restaurantdrivere, sier Tidemann.

Tok kontakt allerede før de hadde laget noe!

– Vi jobber inne hos Insj UiO, som er universitetets oppstartsted for studentbedrifter, her i Forskningsparken. Før vi startet tok vi kontakt med Joakim Strand (daglig leder i Nord og Parken Bakeri, red.anm) og han satte oss inn i sin hverdag og hva han ønsket seg i driften av bakeriet her. Han har gått i dialog med oss og gitt oss tilbakemeldinger underveis, noe som har vært ekstremt viktig for tjenesten vi nå sitter med, fortsetter han.

– Disse gutta har virkelig imponert meg, sier Joakim.

Joakim har jobbet i serveringsbransjen siden han var 18, har selv gründet 3-4 ulike selskaper og sitter i ledelsen av Nord-bakeriene.

– Ninito jobber knallhardt og leverer raskt. De er ryddige og pliktoppfyllende, skryter han.

Joakim ble forbløffet da han så aksjonæravtalen som Tidemann og Dexter hadde utarbeidet. Der står det at de vil jobbe 08-19 mandag -lørdag.

– Dette var et løfte til aksjonærene. Det tyder på både realisme og ryddighet. De lange dagene ble ikke ble noen overraskelse for disse guttene, smiler Joakim.

Han vet selv at det er utrolig mye jobbing å utvikle noe nytt, og han har klare råd til de unge gründerne.

– Man må innstille seg på det, og lage en hverdag man er happy med. Ha noen lyspunkter som gjør gründerlivet levelig. Om det er én kveld med Netflix, eller om det er å møte venner noen timer hver uke, noen slike øyeblikk må man legge inn, sier han.

Men litt ferie har dere vel av og til?
-Vi hadde fri julaften. Og noen søndager også, smiler Tidemann. Ingen tvil om at motivasjonen for å bygge bedriften er sterk.

Lønnsomt samarbeid i koronatiden

-Jeg hadde i en tid lett etter en bedre løsning for bakeriet, sier Joakim. Vi hadde utfordringer med fakturasystemet, vi hadde ulike delsalg flere steder og regnskapet tok mye tid hver måned. Vi ville også gi kundene en bedre opplevelse, og jeg var villig til å teste litt sammen med ninito, men jeg var langt fra en sikker kunde, forteller Joakim.

– Det at dette kom opp i koronatiden var veldig bra. Å bytte system og få nedetid er det vanskeligste for en bedrift som vår, så nå benyttet vi sjansen i de ukene bakeriet var stengt.

Nå kan kundene kjøpe flere steder i Forskningsparken. ninitos skjermer står i glassgaten og utenfor Bakeriet, og det er pad’er i resepsjonen og i de tre inkubatorene StartupLab, ShareLab og Aleap. Hele kjøpet gjennomføres på disse maskinene og så er det bare å hente kaffe og mat i bakeriet.

– Vi lurer også på en bestilling for møtemat, slik at det kan gjøres dagen før. Det er flere måter å gjøre hverdagen enklere for de 3000 som jobber her i parken, avslutter han.

Koronavennlig bestilling og betaling av kaffen, skjermene står flere steder i parken. Så er det bare å hente i bakeriet (Foto: Angelique Culvin, Forskningsparken).

Klar for Europa 

-Vi er stolte av at vi nå kan tilby en komplett løsning for spisesteder og hoteller, sier Dexter. En løsning som er utviklet av oss, og hvor vi leverer alt av software og hardware. Extenda GO er vår største partner som tilgjengeliggjør et stort distributørnett og gir oss muligheten til å levere våre løsninger i 18 land.

Innovativt miljø

Dintero er et tredje selskap som er involvert. De er en oppstart fra StartupLab, med en betalingsløsning som konkurrerer med bl.a. Klarna. De håndterer betaling gjennom Vipps for ninitos løsning. Oppstartsselskapet Auk er det fjerde, som har jobbet sammen med ninito med brukertesting. Det er åpenbart at samlokalisering virker positivt på innovasjon, både Insj UiOParken BakeriStartupLabninitoDintero og Auk er alle lokalisert noen meter fra hverandre i Forskningsparken.

Sammen er de dynamitt! Hele seks ulike selskaper i Forskningsparken bidrar til Ninitos løsning (Foto: Angelique Culvin, Forskningsparken).

Miljøavtrykket går nedover for Aker Biomarine

Tilstanden til verdenshavene er i krise. Men det er likevel mulig å produsere mer sjømat på en ansvarlig måte. – Å utvinne mer mat fra et allerede presset hav er en krevende balansegang, men vi må klare det på en bærekraftig måte om verdens matbehov skal dekkes i fremtiden. Hele 95 prosent av investeringene vi har gjort i 2019 har en positiv effekt på selskapets miljøavtrykk, sier Runa Haug Khoury, direktør for bærekraft i Aker BioMarine.

FNs internasjonale havdag ble markert igår, mandag 8. juni, og verden opplever et hav-dilemma. I fjor høst kom FNs klimapanel (IPCC) med en egen havrapport som slo alarm om tilstanden for livet under vann. Verdenshavet er i ferd med å kveles av plast, forsuring, forurensning og overfiske.

Samtidig som verdenshavene er i krise må likevel stadig mer av maten komme fra havet. Frem mot år 2050 har verden behov for 70 prosent mer mat som følge av en økende befolkning. Landbasert matindustri har et stort karbonavtrykk og er allerede i dag presset på tilgang til areal og ferskvann. Vi trenger å høste mer og smartere av havet for å sikre en global matforsyning som både er bærekraftig og helsefremmende på sikt.

– Ansvarlig høsting av havets ressurser vil bli enda viktigere i fremtiden. Det samme gjelder utslippskrav til verdens fiskeflåte. Aker BioMarine er tilhenger av enda strengere utslippskrav og derfor har vi allerede innført en rekke tiltak både i vår egen flåte og i den videre foredlingen på land. Vi mener flere bør la seg inspirere av det Antarktiske krillfiske på Verdens havdag, sier Haug Khoury.

Krillen som Aker BioMarine fanger i havområdene utenfor Antarktis er et rekelignende krepsdyr som livnærer seg på plankton. Mens FNs definisjon av bærekraftig uttak er på ti prosent av stammen, er fisket av krill enda strengere regulert og årlig kvote er satt til maksimalt én prosent av stammen i området.

95 prosent miljøeffekt

Aker BioMarine har nettopp avsluttet en gjennomgang av alle fysiske investeringer for å avdekke reell klima- og miljøeffekt. Gjennomgangen viser at 95 prosent av investeringene gjort i 2019 vil gi en positiv forbedring tilknyttet karbonutslipp, ferskvannsforbruk eller kjemikalier. Selskapets største frittstående investering, Aker BioMarines nyeste fangsttråler, vil blant annet redusere energiforbruket med 30 prosent sammenlignet med tilsvarende fangstfartøy i dag.

– Det er veldig gledelig å se at så mange av investeringene vil ha positiv effekt. Dette er en viktig prioritering når vi opererer i så sårbare strøk, men vi mener samtidig at det er et bevis på at det er mulig med bærekraftig fiske så lenge man lever opp til sine egne ambisjoner, avslutter Haug Khoury.

I fem år har det antarktiske krillfisket, som Aker BioMarine er en del av, blitt tildelt
A-rangering for å være blant verdens mest bærekraftige reduksjonsfiskeri av Sustainable Fisheries Partnership (SFP).

Selskapet ble i 2017 kåret til Norges mest innovative selskap og vant året etter konkurransen om å bli Europas mest innovative selskap, – og de var også med å starte opp Open Innovation Lab of Norway.

Tror på grønn vekst ut av krisen

Design og arkitektur kan hjelpe norsk næringsliv med grønn omstilling og innovasjon, og kan bidra til å styrke en økonomi sterkt preget av koronakrisen. Årets søknadsprosess for DOGA-merket har nettopp åpnet, hvor kravene til bærekraft er kraftig skjerpet.

Helt siden 1964 har norske selskaper og organisasjoner kunnet søke om DOGA-merket for design og arkitektur, tidligere kjent som Merket for god design. Nå blir bærekraft en enda mer sentral del av vurderingen i utmerkelsen, som løfter frem landets aller fremste og mest innovative arkitektur- og designprosjekter.

– Vi vet at god design og arkitektur kan bidra til mer grønn vekst i Norge. Nå som bærekraft i enda sterkere grad innarbeides i DOGA-merket, sender vi et tydelig signal om at vi ønsker enda mer av dette i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Løfter innovative ledestjerner

Totalt 26 private og offentlige virksomheter mottok DOGA-merket i forrige runde. Aktører som planlegger å søke om DOGA-merket må i enda større grad vise bærekraftige aspekter ved nyvinningen. Blant annet må søkerne svare på hvordan løsningen bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, forteller Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

– De store samfunnsutfordringene vi står overfor krever nyskapende løsninger. Design- og arkitekturfagene kan bidra i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, inkludert hvordan produkter og tjenester, bygg og boliger, byer og steder utformes på. DOGA-merket hyller de aller beste på design- og arkitekturfeltet. Løsningene de leverer vil spille en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv, sier Hjemdal.

Såpass varierte aktører som blant annet Lærdal MedicalForsvarsbyggSnøhettaOBOS og Sbanken har mottatt DOGA-merket de siste årene.

Leverer vekst og utslippskutt

Utemøbelprodusenten Vestre har mottatt DOGA-merket en rekke ganger, senest i januar i år for møbelserien Folk. Administrerende direktør Jan Christian Vestre forteller at bedriften har brukt utmerkelsen og tilbakemeldingene fra juryen som et verktøy for å forbedre egne produkter. Han mener det ikke finnes noe alternativ til bærekraftig produksjon.

– Dersom det fremdeles er noen som tror at kravene til bærekraft er noe som kommer til å gå over, så kan de like gjerne bare pakke sammen og finne på noe annet. Innen 2030 må vi halvere verdens utslipp av klimagasser og dessuten ta vare på og gjenopprette sårbar natur. Da kan vi ikke fortsette som før, fremholder han.

GRØNN VEKST. Utemøbelprodusenten Vestre, her ved Jan Christian Vestre, leverer både utslippskutt og vekst i omsetningen. Foto: Vestre

Vestre konstaterer at kundene er mer opptatt av bærekraft enn før, men likevel mener han at utviklingen går for langsomt. En av kjepphestene hans er strengere og mer langsiktige krav fra offentlige innkjøpere.

– Alt i alt er jeg positiv. Grønn vekst er mulig. I fjor vokste vi med nesten 20 prosent, samtidig som vi reduserte klimagassutslippene våre med 10 prosent. Det var ganske krevende, i og med at vi allerede baserer oss på 100 prosent fornybar energi og verdens mest miljøvennlige materialer, men vi fikk det til. Og vi skal få til enda mer i årene fremover, lover Vestre-sjefen.

Skaper samfunnsverdier

DOGA-merket deles ut årlig i forbindelse med DOGA-dagen. Utmerkelsen løfter fram prosjekter som viser hvordan vellykket bruk av design og arkitektur fører til nyskapende løsninger som skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi. Søknadsfristen for årets pris er 16. september.

DOGA er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. Som pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur, legger DOGA til rette for samarbeid mellom utøvere og virksomheter, eksperimentering med nye løsninger og formidling av innsikt og læring.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...