Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om kåringer, scoringer og tellinger!

By
Truls Berg
-

Ukas store nyhet her på berget for oss endringsagenter er ikke Trond Giskes nachspielaktiviteter, men offentliggjøringen av årets 25 mest innovative virksomheter. Vi skal la nye varsler om Giske ligge, kun konstatere at i maktkamper tas alle midler i bruk, og ikke alt fortoner seg like raust. I stedet vil vi gratulere Norges flinkeste endringsagenter med årets liste over Norges 25 mest innovative virksomheter.

Det ligger mye god innovasjon og svette bak de 25 navnene som utgjør årets liste. Det er sjuende gang vi i InnoMag kårer landets mest innovative, og det er en jury med mye kompetanse som står bak. Listen inneholder en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at Norges største selskap ikke er inne på listen. Eller at det gamle innovative fyrtårnet Telenor med et nødskrik redder plassen på listen mest takket være samarbeidet med NTNU om en AI-satsning.

Det kryr av gode historier, – og innovasjon handler slett ikke bare om nye produkter lenger. Stormberg som i år debuterer på listen, får endelig betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep og evne til å tenke utenfor boksen. Lyse konsernet som vant den første kåringen er i år tilbake på listen og Skatteetaten befester grepet som det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljø. Ellers kan vi nevne at fjorårets vinner, Posten Norge fortsatt imponerer juryen og plukker en sterk annenplass i sitt 373.leveår. Vinneren av prisen for tre år siden, Aker Biomarine som for to år siden ble kåret til årets mest innovative i Europa og nylig gikk på børs er høyt oppe på lista også i år. Som leder av juryen vil jeg rette en stor takk til juryen for en flott og viktig innsats, – og til de mange som står og banker på vil jeg oppfordre til å stå på videre. Du kan se den komplette listen her.

Ukas artikkel om Nortura’s flotte innsats for å utnytte det som tidligere ble ansett som avfall er et forbilledlig eksempel på hvordan god innovasjon, gode samarbeidspartnere og langsiktig teaminnsats skaper både viktig innovasjon og nye verdier. Ikke alle lykkes, i år er det tydelig også på vår oversikt at Norwegian og Hurtigruten opplever tøffe tak og kunne trengt noen innovative grep, men juryen slet med å oppdage de og dermed raser de på årets liste. Det er åpenbart for de fleste at når milliarder tapes må man tenke nytt, og kostnader må kuttes. Imidlertid er utfordringen som leder å innse at det er essensielt å skille mellom å kutte fett, muskler eller hovedpulsåren. Vi håper Jacob Schram og Daniel Skjeldam som dyktige ledere evner å se forskjellene og håper å se dem tilbake på listen. Innovative grep er sannsynligvis det eneste som kan bringe verdiene tilbake til tidligere nivåer.

Til inspirasjon nevner vi at Jeff Bezos som i 1993 fikk oppgaven med å vurdere om det nye fenomenet internett hadde potensial denne uken ble verdenshistoriens første som alene samler en formue på 200 milliarder US dollar. Et dugelig bevis på at det ligger muligheter bak de fleste skift, store muligheter og utfordringer som roper på endringsagenter. Enkelte gjør et poeng av at dersom Bezos ikke hadde skilt seg fra sin kone i det som i fjor var verdenshistorens dyreste splitt ville han vært enda rikere. Vi tror de undervurderer betydningen av at ikke alle verdier kan måles.

Som det stod på et skilt på Albert Einsteins kontor i alle år; Ikke alt som kan telles teller, – og ikke alt som teller kan telles. Godt sagt synes vi!

Hvorfor nevner vi Jeff Bezos her? Primært fordi Amazon gründerens rikdom i dag skyltes at han i 1994 stilte et enkelt, men helt riktig spørsmål; Hvilke produkter vil det være enklest å lykkes med via internett? Hans liste inneholdt ikke bare bøker, – men han valgte å begynne der både fordi konkurrentene sov godt, bøker luktet ikke og de tålte lagring godt. Opprinnelig kalte han firmaet Cadabra, men byttet til Amazon fordi han ville komme tidlig på den alfabetiske listen som i 1994 var måten man listet websider på – og med drømmen om å bygge verdens største bokhandel på nettet virket navnet på verdens største elv passende.

I USA er det åpenbart for de fleste at landet i økende grad splittes, demokratene og republikanerne nærmer seg i faretruende fart et sandkassenivå.  Et trist eksempel på hvor ille det kan bli kom denne uken da Kellyanne Conway kastet inn håndkleet. Som en av Trumps nærmeste rådgivere i det hvite hus er hun gift med en uttalt kritiker av Trump, og datteren på 15 år har nå gått til det skritt å søke om å bli frakjent sine foreldre. På tide med mindre drama og mer mama, sa hun da hun gikk – ikke alt som teller kan telles!

Ukas innovasjonsblomst går til Kjerstin Bråthen i DNB og de øvrige 24 som i år var best og til juryen som har funnet frem til Norges 25 mest innovative virksomheter. Med i juryen i år var professor i innovasjon Ragnhild Nilsen, NHH’s dyktige Tor W. Andreassen, tidligere Innovasjon Norge sjef Gunn Ovesen, seriegründeren Andre’ Eidskrem, Computerworlds redaktør Henning Meese og svenskenes globale innovasjonsekspert Leif Edvinsson.

Happy Friday!

Kan virksomheter bruke reelle personopplysninger ved testing?

By
INNOMAG Newsroom
-

Offentlige og private virksomheter besitter og benytter tekniske systemer som kan inneholde personopplysninger. Systemene må testes med data som er mest mulig lik dem som faktisk skal behandles i systemet før de kan tas i bruk. Kan din virksomhet bruke reelle personopplysninger ved testing?

Enkelte vil mene at reelle personopplysninger er best egnet til testing av nye teknologiske løsninger og systemer. Begrunnelsen kan være at jo mer virkelighetsnære data, desto bedre tester og bedre resultat. Bruk av reelle personopplysninger i test utgjør imidlertid et stort inngrep i personvernet til den enkelte registrerte. Personvernforordningen (GDPR) oppstiller også et krav om innebygd personvern (privacy by design) og personvern som standardløsning (privacy by default).

Bruk av syntetiske testdata vil være et viktig bidrag for oppfyllelsen av dette kravet. Både EDPS (European Data Protection Supervisor) og Datatilsynet har uttalt at bruk av personopplysninger i test bør unngås. Det klare utgangspunktet er derfor at testing skal skje ved bruk av anonymiserte eller aller helst syntetiske data. Flere virksomheter viser til behovet for å effektivisere testprosessene sine og bli mindre sårbare når de går over til bruk av syntetiske data. Samtidig unngår de til dels krevende personvernrettslige problemstillingene som oppstår ved bruk av personopplysninger i test. Dersom virksomheter likevel anser det som nødvendig å benytte personopplysninger i test må dette vurderes og dokumenteres grundig i tillegg til at en rekke personvernrettslige krav må være oppfylt.

Det er forbudt å benytte personopplysninger i test hvis det kan unngås, men hva om det var en måte å fjerne alle personvernidentifikatorer i dokumenter med kun ett tastetrykk? Vi i Deloitte Advokatfirma ser på akkurat dette som fremtiden, og er noe vi nå nærmer oss klare for å lansere, sier Ole Marius Bachke, Partner og advokat i Deloitte Advokatfirma.

Er din virksomhet bevisst på hva slags data som benyttes i test?

Ulike typer data

Det må skilles mellom ulike typer data; produksjonsdata som inneholder personopplysninger, anonymiserte data, pseudonymiserte data og syntetiske data. Med produksjonsdata menes reelle data, det vil si personopplysninger som kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar person. Anonymiserte data er produksjonsdata som er avidentifiserte. Dette betyr at dataene ikke lenger kan knyttes til en/flere identifiserte eller identifiserbare person(er) hverken nå, eller i fremtiden. Her stilles strenge krav!

Pseudonymiserte data er personopplysninger som er behandlet på en slik måte at de ikke lenger kan knyttes til en bestemt person uten tilleggsopplysninger. Pseudonymiserte data er imidlertid ikke fullt ut anonymiserte fordi det kan være mulig å koble ulike opplysninger sammen og på den måten bakveisidentifisere personer.

Syntetiske data inneholder ikke personopplysninger som kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar person. Dette er fiktive data som er laget for testformål og som ikke stammer fra datasett med reelle personopplysninger. Syntetiske data skal fremstå realistiske slik at de gir et best mulig testresultat. Det er kun syntetiske data og fullt ut anonymiserte data som faller utenfor personvernregelverket.

Som et eksempel på hvordan slike syntetiske data kan utvikles skal NAV og Visma sin løsning for testing kort nevnes. De har utviklet en testløsning med tre såkalte basisløsninger; et «Mini-Norge» som består av over 200 000 testdatapersoner som likner på befolkningen i Norge, selvbetjeningsløsningen «Dolly» hvor testerne selv kan lage de testdatapersonene det er behov for og en applikasjon kalt «Orkestrator» som holder kontroll på de ulike testdatapersonene. NAV vant også Datatilsynets pris for innebygd personvern i 2019 med denne løsningen og dette viser at syntetiske testdata er stadig mer aktuelt.

Kan personopplysninger benyttes i test?

Tester skal gjennomføres på en måte som best mulig beskytter personvernet. Virksomheter som mener de kan argumentere for at det er strengt nødvendig å bruke personopplysninger i test for å sikre et riktig resultat, må derfor ha gode rutiner for å vurdere og dokumentere sine valg. Ved siden av å vurdere nødvendigheten av å bruke personopplysninger, skal det blant annet vurderes hvorvidt virksomheten har rettslig grunnlag for bruk av personopplysninger i test. Flere offentlige etater har den senere tiden fått hjemmel i lov for å benytte personopplysninger i test og utvikling for å utøve sin offentlige myndighet. Eksempelvis tolloven § 12-18, husbankloven § 12 tredje ledd og skattebetalingsloven § 3-5. Dette gjelder likevel kun der det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller syntetiske data.

Også Datatilsynet er tydelige på at det ikke er tilstrekkelig å argumentere for at det er vanskelig eller dyrt å bruke anonymiserte eller syntetiske data. Samtykke kan være upraktisk som rettslig grunnlag, så kanskje står man igjen med en vurdering av om virksomheten har en berettiget interesse i å bruke personopplysningene i test. Dette kan være vanskelige vurderinger og her er det viktig å ikke trå feil. Som praksis har vist de siste årene kan det bli kostbart å trå feil i disse vurderingene.

Også personvernregelverkets øvrige grunnleggende prinsipper skal vurderes, slik som at kravet om at behandlingen av personopplysningene er begrenset til et bestemt formål. Kan virksomheten godtgjøre at bruk av personopplysninger til testformål er i tråd med formålet personopplysningene ble samlet inn for? Personopplysningene som brukes må være relevante og begrenset til det som er nødvendig for å realisere formålet det skal behandles for (dataminimering).

Dette betyr at dersom virksomheten kan realisere formålet ved å bruke syntetiske testdata så skal ikke personopplysninger benyttes i testingen. I denne forbindelse skal det også nevnes at bruk av syntetiske testdata i tillegg til å oppfylle prinsippet om dataminimering kan medføre andre fordeler for virksomheter. Det kan eksempelvis benyttes maskinlæring for å gjøre syntetiske testdata omtrent like realitetsnære som reelle personopplysninger, og dette kan være både kostnadsmessig og tidsmessig effektivt.

Videre er det ofte behov for store mengder testdata og enkelte systemer krever grundig testing på grunn av mange ulike grensetilfeller og variabler av opplysninger knyttet til individer. Ved å utvikle syntetiske testdata kan man lage de testdataene man ser at det er behov for, og dermed teste ut alle potensielle scenarioer, også de mer sjeldne og sære. Slik får virksomheter et bredt testgrunnlag. Bruk av syntetiske testdata kan også gi styrket sikkerhet, fordi virksomheter er mindre sårbare for dataangrep dersom ikke reelle personopplysninger benyttes.

Det skal også vurderes hvorvidt de registrertes rettigheter er godt nok ivaretatt. Har de registrerte fått informasjon om at deres opplysninger vil bli brukt til testformål? Sikkerhetstiltak skal også vurderes for å sikre at sikkerhetsnivået som forutsettes i personvernregleverket overholdes, herunder vern mot uautorisert eller ulovlig behandling og mot utilsiktet tap, ødeleggelse eller skade og ved bruk av egnede tekniske og organisatoriske tiltak. Konsekvensene ved et sikkerhetsbrudd er vesentlig større ved bruk av personopplysninger i test enn ved bruk av syntetiske eller anonymiserte data.

Dersom virksomheten din benytter databehandlere til å levere tjenester må du sikre at databehandlerens tillatte behandling av personopplysninger er godt nok beskrevet. Databehandler har ikke lov til å behandle personopplysningene annet etter den behandlingsansvarliges instruks og du må derfor følge opp at databehandleren ikke benytter din virksomhets personopplysninger til egne testformål.

For å sikre at testing foregår i samsvar med personvernregelverket, bør man utarbeide interne rutiner og retningslinjer som ivaretar alle nevnte steg i vurderingen av hva slags type opplysninger som skal brukes.

Skulle du ønske at du med et tastetrykk kunne fjerne alle personvernidentifikatorer fra dine dokumenter og således behandle dem til analyseformål eller annet uten å måtte hensynta GDPR? Kanskje det lar seg gjøre. Kontakt oss for en prat.

Artikkel skrevet av Deloitte Advokatfirma ved Hanne Pernille Gulbrandsen (Director), Bjørn Ofstad (Partner/Advokat), Marianne Lie Howard (Senior Manager), Ole Marius Bachke (Partner/Advokat), Anniken Meuche Henriksen (Advokatfullmektig) og Robin Welhaven Føyen (Advokatfullmektig).

Oslo Havn skal døpe ny elektrisk nullutslippsbåt

By
INNOMAG Newsroom
-

Oslo får verdens første elektriske miljøbåt av sitt slag. Miljøbåten er spesialdesignet for effektiv oppsamling av flytende søppel. Den nye båten skal døpes av gudmor Tora Elgsaas (14) fra organisasjonen Miljøagentene.

Innvoativt samarbeid
El-miljøbåten skal plukke søppel i Indre Oslofjord. Den bidrar til en renere fjord og sikrere farled.

Havnedirektør Ingvar M. Mathisen er stolt av å kunne gi Oslo verdens første utslippsfrie arbeidsbåt av sitt slag.

– Takk til Grovfjord Mekaniske Verksted som bygget båten. Vi klarte å skape en ny type båt takket være et godt innovativt samarbeid, sier havnedirektør Mathisen.

Bård Meek-Hansen, daglig leder i Grovfjord Mek. Verksted, takker også Oslo Havn for godt samarbeid.

– Vi er stolte over at Oslo Havn valgte oss til å bygge Pelikan II, og takker dem for et godt og konstruktivt samarbeid under byggeperioden. Sammen har vi skapt et fantastisk fartøy, noe som betyr mye for vår fremtidige satsning på å utvikle og bygge utslippsfrie fartøy.

Ansvar for neste generasjon
Gudmor Tora Elgsaas (14) i Miljøagentene er opptatt av at tusener av ungdommer over hele verden er engasjert i å fjerne søppel i fjord og hav.

– Mange unge frykter at det om noen år er mer plast enn fisk i sjøen. Dagens voksne har et ansvar for å overlevere friske, sunne fjorder til de neste generasjonene. Derfor er det spennende og gledelig at vi ungdommer får være med å døpe verdens første elektriske miljøbåt i sitt slag. Det inspirerer oss til å ta ansvar og satse videre på miljøvennlig teknologi, sier Tora.

Fjerner tonnevis av søppel
Den nye miljøbåten erstatter Oslo Havns miljøbåt «Pelikan», som de siste 30 år har fjernet 1500 tonn søppel og drivgods fra havna.

554 kw batterier sørger for at båten er i full arbeidsmodus i 8 – 12 timer. Batteriene lades på to timer.

Hydraulisk opptakskurv foran, med en kapasitet på 350 kg, plukker effektivt søppel fra sjøen. Båten har to kraner. En dekkskran med gripefunksjon på den ene siden, samt en kran som løfter tyngre gjenstander på den andre siden.

Miljøbåten er bygget i aluminium, er 12 meter lang og 7,5 meter bred. Toppfarten er nesten 10 knop.

Topp moderne utstyr og miljøløsninger
To elektriske fremdriftsmotorer og fire elektriske sidepropeller sørger for fremdriften.

Miljøbåten er utstyrt med topp moderne navigasjonsinstrumenter, som forsynes med strøm fra solcellepaneler.

Båten kan styres av èn person, og de fleste funksjoner kan styres fra førerposisjonen. Ni kameraer sørger for god overvåkning.

Dynamisk posisjonering gjør det enkelt for mannskapet å utføre vanskelige operasjoner som krever presis manøvrering, både i strandsonen og i vanskelig tilgjengelige områder.

Gode ergonomiske løsninger er valgt for å gi mannskapet et godt arbeidsmiljø. Førerposisjon er spesialdesignet for god sittestilling og utsikt.  Dekk og maskinrom er designet slik at mannskapet kan utføre vedlikehold og inspeksjoner på en behagelig og effektiv måte.

Båten er bygget av Grovfjord Mekaniske Verksted, og har kostet 23 millioner kroner.

Vil overvåke flere store datasystemer: Adelis vil løfte norsk analysesuksess i Norden

By
INNOMAG Newsroom
-

Dataanalyseselskapet Red Ocean får oppkjøpsfondet Adelis Equity Partners som ny majoritetseier. Red Ocean bytter navn til Kanari og sikter mot flere internasjonale oppdrag innen stabilitets- og prestasjonsanalyse av IT-systemer. 

Red Ocean har gjennom 10 år bygget seg opp i Norge og Norden innen den raskt voksende nisjen SPA – «Stability and Performance Analytics». Selskapet analyserer ytelsen i store datasystemer for omkring 400 kunder, deriblant DNB og Tieto Evry. Kundene får rask oversikt over feil eller svakheter i systemene, slik at de kan forbedre dem. I fjor omsatte Red Ocean for 130 millioner kroner.

Nå selger gründerne to tredeler av selskapet til oppkjøpsfondet Adelis for å sette fart på veksten i hele Norden.

–  Vi ser store muligheter for vekst, og vet at Adelis har solid erfaring med å akselerere veksten til IT-selskaper. Derfor tar vi Adelis inn som ny hovedeier, sier CEO Philip Duns.

– Vi har stor tro på hva vi kan få til under vårt nye navn Kanari, med Adelis på laget, sier COO Michael Breen.

– Ledelsen og medarbeiderne imponerer oss, og vi ser at tjenestene har stor verdi for kundene. Vi ser frem til å kunne bidra til betydelig vekst for Kanari i Norden, sier Lene Stern i Adelis. Adelis forvalter ca. 10 milliarder kroner og satser på mellomstore, unoterte selskaper i Norden.

Magnus Sjöqvist blir styreleder i Kanari. Han har 35 års erfaring fra IT-bransjen, inkludert 21 år i Accenture.

 

Om røde lys, grønne lys og mørke perioder

By
Truls Berg
-
Petter Northug, Forrest Gump og Nicolai Tangen

Uka begynte med skolestart og gode nyheter, men COVID19 viruset gir seg ikke. Mens Oslo blinker rødt og ligger over grensen, er det andre områder av landet som oppleves som koronatrygge, dog ikke Vestvågøy som nå sender over 5000 i karantene.

Ikke bare Vestvågøy, men også New Zealand opplever en solid oppblomstring nå. Alt tyder på at viruset vil være med oss frem til godkjente vaksiner kan distribueres.

En av de som skal bistå i dette arbeidet er dagens sjef i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen. Denne uken fikk han jobben som global helseambassadør. Vi gratulerer og ønsker ham lykke til!

Et godt eksempel på en utnevnelse som virker fornuftig, i motsetning til Norges Banks amatørmessige ansettelse av Nicolai Tangen som oljefondets nye sjef. Kandidaten er åpenbart kvalifisert, men prosessen står til stryk og oppfattes nå som vinglete. Øystein Olsen som nok trives bedre når han kan lekse opp overfor politikerne i sin årlige tale med påfølgende middag, er i trøbbel og røde lys blinker også i Norges Bank.

Det kan være farlig å ikke velge side, blir du stående midt i veien kan du bli truffet av enhver møtende bil, sa Margaret Thatcher

Ikke vet vi om Petter Northug hadde smurt med rødt eller gult klister, men det er ingen tvil om at uka vil bli stående igjen som hans tøffeste på mange år, – og dette klisteret har han smurt seg inn i selv og det er nok ikke så enkelt å bli kvitt. Rusa eller ei!

Grønt lys har NRK fått for å selge Marienlyst og denne uken kunne de feire 60 år på lufta. Det sier litt om norsk politisk sendrektighet at vi var Europas siste land som innførte fjernsyn – såvidt foran Albania. Rikskringkaster var også et temmelig visjonært ord, og på åpningsdagen den 20. august 1960 hadde hele 16 876 vågale endringsagenter kjøpt TV-apparat. De første årene var det forøvrig kun de som bodde sør for Dovre som fikk gleden, og statskanalen sendte hele 8 timer. Ukentlig!

Vi gratulerer og konkluderer med at de som spådde at fjernsynet ville ødelegge alt, tok feil. Verdt å huske på for de som tror det er mulig å stoppe utviklingen. Teknologikreftene vi nå avdekker og tar i bruk i årene fremover åpner enorme muligheter for hva vi kan skape, hvordan vi vil leve og hvilke drømmer vi kan virkeliggjøre.

I USA har demokratene denne uken avholdt sitt landsmøte, og det er normalt litt av et arrangement med 50 000 delegater. Lite er imidlertid normalt i år, og både visepresidentkandidat Kamala Harris og Joe Biden ønsker å fremstå som ansvarlige med sine drømmer og en visjon om å gjenskape USA. I natt holdt Joe Biden sin kanskje viktigste tale og pekte på at de representerer lyset som sloss mot mørket.

Til tross for at tusenvis dør daglig og mange amerikanere trenger statlige penger for å overleve, feirer aksjemarkedet og Wall Street der borte “all time high” denne uken. Det minner litt om en slags makaber dans der det virker som ingen har hjerte til å fortelle partydeltakerne at musikken for lengst har stoppet.

Hadde Forrest Gump levd på «ordentli» ville han i dag vært en rik mann. Hans aksjer i «fruktselskapet Apple» passerte onsdag 2.000 milliarder US dollar. Verdien er nå så høy på Steve Jobs og Steve Wozniaks oppstartselskap fra 1976 at den overstiger bruttonasjonalproduktet til land som Italia, Brasil og Russland. Snart kommer Apple med nye lanseringer og aksjen har steget med over 50% de siste to årene og også Tesla stiger videre. Vi skal ikke spå om aksjekursene, men det må være lov å konstatere at virksomheter som oppfattes som innovative, belønnes med høyere verdiskapning. Det at noen får en verdsettelse som virker rusa får vi tåle!

Realiteten er at de globale mastodontene Facebook, Apple, Amazon, Microsoft og Google blir stadig mer dominerende, både i den store S&P-500-aksjeindeksen i USA og i det norske Oljefondets aksjeportefølje hvor de utgjør i underkanten av 10% av alle fondets aksjeverdier. De fem selskapene er til sammen verdt 570 milliarder kroner for Oljefondet, en økning på utrolige 233 milliarder kroner på ett år. Har disse selskapene fått lov til å vokse seg for store? Ukens ekspertkommentator professor Tor W. Andreassen fra NHH tar dette temaet opp i kronikken sin.

Ukas innovasjonsblomst går til John-Arne Røttingen, Tor W. Andreassen og NRK’s ildsjeler og endringsagenter som sloss seg frem de første årene.

Happy Friday!

PS! Neste uke avslører vi Norges 25 mest innovative virksomheter i 2020

 

 

Globale tek-selskaper må (de)reguleres

By
Tor Andreassen
-

Spørsmålet som ble stilt 29. juli til lederne av verdens fire største tek-selskaper var om virksomhetene deres var til gode for samfunnet. Fordi lovgivere har sovet i timen og fordi vi har en gammel lovtekst som ikke dekker globale digitale selskaper, har disse selskapene fått utviklet seg og tilegnet seg stor makt og skapt enorme verdier for sine eiere. Jeg mener at disse selskapene påfører samfunnet og oss alle kostnader – noe som tilsier at vi må (de)regulere dem. Men det er ikke lett.

Overskriften på en artikkel i New York Times 31 januar 2020 illustrerer problemstillingen «I diskusjonen om å beskatte tek-selskapene. Det er USA mot verden!» Og kampen har begynt. I Europa kjemper OECD for innføring av en global minsteskatt for disse selskapene. At Google og Facebook i 2019 betalte omtrent 3 millioner kroner hver i skatt i Norge, illustrerer problemet. Det er ikke mangel på penger som gjør at de i liten grad bidrar med skatt i de landene hvor de opererer. 

Selskapene er blant de mest verdifulle selskapene i verden og i løpet av de siste fem årene var økningen i deres samlede børsverdi i USA lik den samlede børsverdien av de 10 største varehandelsbedriftene i USA. Dette er økonomisk sett svært store og mektige selskaper.

Som Amerikanske selskaper er de underlagt «The Sherman Anti Act» fra 1860. Selv om deregulering i hht denne anti-trust lovgivningen rent teknisk ikke er oppfylt (det finnes konkurrenter, tjenestene er ikke blitt vesentlig dyrere, og kundene er fornøyde), er det vanskelig å argumentere for at de fire selskapenes lave skattebetalinger til landene hvor de opererer, ikke leder til økt skattebyrde for husholdningene og dermed økte kostnader for kundene. For det andre har erfaringen vist at selskapene ofte reduserer konkurransen ved å kjøpe opp konkurrenter og at antall aktører i hver bransje er redusert etter deres inntreden. Til slutt har Facebook og Twitter blitt anklaget for å skape polarisering og mer ustabile samfunn ved blant annet å ikke redaktøransvar for hva som blir publisert på deres plattformer. 

Nå kan det være at tek-selskapene gjennom sin teknologi hadde bidratt til å gjøre USA og andre virksomheter mer innovative og dermed totalt sett vært til gode for USA. Det kan også hende at deres kunder opplever dem som innovative og dermed bidrar til en bedre hverdag for dem. Det gjør de ikke. 

I følge Global Innovation Index, som måler 130 lands innovasjonsevne på 80+ makrotall, er USA for 2019 rangert som nummer tre – opp fra sjette plass i 2018. Siden 2015 er langt mindre land rangert som mer innovative enn USA. På konsulentselskapet BCG sin topp fem-liste av «50 Most Innovative Companies», finner vi for 2020 nesten bare Amerikanske tek-selskaper: Apple, Alphabet/Google, Amazon, Microsoft, og Samsung. Rangeringen påvirkes av at de som har bidratt til undersøkelsen, er innovasjonseksperter som ble bedt om å vektlegge teknologiaspektet i sine vurderinger. Men hva mener kundene? 

NHH har utviklet Norsk Innovasjonsindeks, som er grunnlaget for Amerikansk Innovasjonsindeks (AII). Her er det et representativt utvalg av kunder av store selskaper som uttaler seg om selskapenes innovasjonsevne. Dersom vi sammenstiller de to topp fem rangeringen – ekspertene mot kundene – fremkommer store sprik. Mens begge har Apple på topp, rangerer kundene andre selskaper enn rene teknologiselskaper som de mest innovative. For eksempel rangerer de Honda og Toyota og ett grill/BBQ selskap (Weber) som mer innovative enn Amazon. Alphabet/Google ikke er inne på kundenes topp fem liste. Ekspertenes topp fem bedrifter – Apple, Alphabet/Google, Amazon, Microsoft, og Samsung – er i mange tilfeller langt nede på kunde-listen. Fordi selskapene lever av kundene og ikke ekspertene, mener jeg at tek-selskapene ikke er så innovative som de hevder å være. 

Mye tyder på at de globale tek-selskapene er på kollisjon med den voksende normen om at selskaper skal være gode bærekraftige naboer, styrke demokratiet, og utvikle samfunnet ved å utvikle de politiske, juridiske, og økonomiske institusjonene fremfor å bruke dem til styrke sin egen markedsmakt. At de fire største tek-selskapene har 325 lobbyister i Washington DC, er mer skremmende enn interessant.

Skrevet av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet forskningssenteret DIG og TYhe HUB@NHH

Lederskifte i Forskningsrådet

By
INNOMAG Newsroom
-
Styreleder i Norges forskningsråd, Hilde Tonne, mottok i dag oppsigelsen fra John-Arne Røttingen. Han fratrer 1. desember 2020, etter i underkant av 4 år i rollen.

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen, er utnevnt til global helseambassadør i Utenriksdepartementet. Han vil få hovedansvaret for å følge opp den samlede norske globale helseinnsatsen, og vil arbeide tett med utenriksministeren, utviklingsministeren og departementets ledelse.

Styreleder i Norges forskningsråd, Hilde Tonne, mottok i dag oppsigelsen fra John-Arne Røttingen. Han fratrer 1. desember 2020, etter i underkant av 4 år i rollen.

– Styret beklager John-Arnes oppsigelse, samtidig som vi forstår behovet for å ha den beste ledelse vi kan ha i landets globale helseinnsats. Takket være John-Arnes lederskap og innsats fra hele organisasjonen, står Forskningsrådet i dag enda sterkere i å levere på sitt samfunnsoppdrag. Forskningsrådets rolle er å skape den forskningen vi trenger for å lykkes i fremtiden, og dette skjer i en tid med store omstillinger og globale utfordringer. Koronapandemien har ikke minst vist at sanntidsforskning og godt koordinerte forsknings- og innovasjonsinvesteringer kan hjelpe samfunnet både nasjonalt og internasjonalt til å løse store utfordringer, sier Tonne.

Styret har akkurat lansert en ny strategi for Forskningsrådet som vil bidra til omstilling av Norge, og basert på denne vil det umiddelbart bli satt i gang en prosess for å rekruttere ny administrerende direktør. – Forskningsrådet har økt investeringene betydelig de siste årene, samtidig som organisasjonen har fått tøffe krav til endring og effektivisering, så dette er både en viktig og krevende lederstilling, sier Tonne.

– Det er vemodig å forlate Forskningsrådet, en organisasjon som både har et viktig samfunnsoppdrag og mange kompetente medarbeidere som jeg vil savne, sier John-Arne Røttingen. – Jeg hadde planlagt å bli i Forskningsrådet i mange år fremover, men når behovet for en sterkere global innsats på helse-området blir så prekært, ønsker jeg å stille opp, sier Røttingen. Jeg har dedikert mye av min karriere til helse i bredere forstand. Bedre helse handler like mye om samfunn som legevitenskap, og det er dette tverrfaglige perspektivet og det internasjonale samarbeidet som må til for å løse de største utfordringene.

Artikkel hentet fra NTB.

Utdanning og transport er verstingene på sikkerhetskultur

By
INNOMAG Newsroom
-

Bank, finansielle tjenester og forsikring er best på sikkerhetskultur, mens utdanningssektoren, transportnæringen og energisektoren scorer dårligst. Det viser KnowBe4s globale sikkerhetskultur-analyse.

Mer enn 120 000 medarbeidere har deltatt i analysen, som omfatter selskaper i alle verdensdeler. Skalaen går fra 0 til 100. En score over 90 er tilsvarende en utmerket sikkerhetskultur, en score mellom 80 og 89 viser at virksomheten har en god sikkerhetskultur, mens selskaper som scorer mellom 60 og 79 har en kultur som betegnes som moderat. Hvis virksomheten får under 60 poeng har den en dårlig sikkerhetskultur. Selskapene vurderes på de syv dimensjonene, holdning, atferd, kognisjon, kommunikasjon, normer, ansvar og etterlevelse.

Menneskelige feil rammer

– Vi er forundret over at mange virksomheter fortsatt scorer relativt lavt på sikkerhetskultur. Flere enn ni av ti virksomheter har det vi har definert som moderat sikkerhetskultur, sier daglig leder Kai Roer i CLTRe. Selskapet er det globale forskningssenteret innenfor sikkerhetskultur for sikkerhetskonsernet KnowBe4.

– Når vi vet at kriminell IT-aktivitet rammer selskaper hver dag, og påfører de som rammes både direkte kostnader og som oftest betydelig ressursbruk for å sikre de digitale verdiene som er i spill når det skjer, er det et tankekors at mange virksomheter ikke arbeider mer med dette, sier Roer. 

De beste er best på alt

Analysen går blant annet gjennom opplæring, rutiner og systemer, samt kommunikasjon og oppfølging av medarbeiderne.

– Kultur kan påvirke en organisasjons sikkerhet betydelig. Målet med denne studien er å tilby markedet den mest omfattende studien innenfor kultur som påvirker cybersikkerheten. Vi ser blant annet at det ikke er så store variasjoner på bransjene fra dimensjon til dimensjon. De som er best, gjør mye riktig på alle områdene, mens de som scorer dårligst, er gjennomgående dårlig på alt, sier Roer.

Lav score for samfunnskritiske bransjer

Han mener det er urovekkende at flere av bransjene som leverer samfunnskritiske tjenester eller produkter, som energibransjen og offentlige virksomheter, gjør det dårlig, og at de som forvalter sensitiv data, som utdanning, ligger langt nede på listen.

– Energisektoren har vært dyktig på det tekniske, men forsømt den menneskelige faktoren. Det er interessant, når man ser at de største kjente tilfellene av digitale angrep skyldes menneskelige feil. Innen offentlig sektor og utdanning har stadig flere tjenester og data blitt tilgjengelig via nettet, for å øke brukervennligheten. Da bør også sikkerhetskultur-arbeidet intensiveres, for å sikre informasjonen best mulig, sier han.

Forbedring på etterlevelse

“Security Culture Report” ble først gitt ut i 2017 og gir status for sikkerhetskulturen i både private og offentlige virksomheter. I årets utgave har CLTRe analysert arbeidet i alle verdensdeler.

– Det som er positivt i årets undersøkelse er at mange virksomheter og bransjer har forbedret seg siden forrige analyse. Det området vi ser en mest positiv utvikling på er etterlevelse. Medarbeiderne bruker den kunnskapen de har, og er klar over sikkerhetsrisiko og aktiviteter som fører til risiko, sier Kai Roer.

Sikkerhetskultur-score per bransje

Bransje Score
Bank 76
Finansielle tjenester 76
Forsikring 75
Konsulentvirksomheter 75
Tjenesteytende næringer 75
Teknologi 75
Helse og farmasi 74
Forbrukertjenester 73
Veldedige organisasjoner 72
Andre 72
Bygg og anlegg 71
Energi 71
Produksjon 71
Juridiske tjenester 71
Offentlig sektor 71
Handel 71
Transport 70
Utdanning 68

 

Les mer her: https://www.knowbe4.com/organizational-cyber-security-culture-research-report

Om fester, nachspiel og en politisk hangover

By
Truls Berg
-
Det blir kanksje lenge til vi får se Van Halen på konsert igjen

Dette er tradisjonelt uka hvor både treningssentre og sommerlige Arendal fylles til randen etter ferietid og late dager i solen.

Mens mange går inn dørene på diverse treningssentre for å bli kvitt de ekstra kiloene sier enkelte som David le Roth at han gjerne skulle ha trent, hadde det ikke vært for at isterningene har en tendens til å ramle ut av glasset. Den tidligere frontfiguren i Van Halen har slengt med leppa i mange år, – og det har han jo til felles med mange av de som normalt besøker Arendal denne uka.

Helt siden 2012 har sørlandsbyen denne uka, under vignetten “Arendalsuka” etter modell av svenske Almedalsveckan med røtter helt tilbake til 1960 tallet, sydet av liv fra både politikere, rikssynsere og påvirkere i alle former og farger. I år er som kjent det meste annerledes og blant de mange som merker forskjellen på digitale og analoge treff er nok restaurant og utelivssektoren i Arendal.  Likevel, torsdag var det duket for partilederdebatt ledet av NRK’s Fredrik Solvang og slik vi oppfattet det var det verken Erna eller Jonas som vant denne gang. Det gjorde dyktige og rause Trine Skei Grande fra Venstre, etter 10 år som partileder i det lille partiet med de største ambisjonene for unge endringsagenter gir hun seg nå i rikspolitikken. Det ble både klappsalver og tårer, – og så håper vi partiet klarer å enes om en kandidat som kan få partiet vekk fra sperregrensen. Jonas litt småsleivete kattekommentar var unødvendig, men ingenting å mjaue over – og han beklaget selv voksent nok rett etterpå.

En av de unge endringsagentene er Quizmaster Kristian Henrik Svindal som du kan lese om her, hans gründeride er resultatet av et fuktig nachspiel og den ukuelige stå-på innsatsen som preger gründere flest. Ambisjonene er det ingen mangel på og hyggelig nok er norske Kahoot en inspirasjon og en å måle seg mot.

Apropos fester og nachspiel som denne uken har fått mye fokus, enten de har blitt avholdt i Frognerparken eller Arendal har kanskje kloke Eppie Lederer, som for millioner av amerikanere er best kjent under skribentaliaset Ann Landers, sagt det best av alle: På alle fester finnes to typer mennesker, de som helst vil hjem og de som helst vil bli. – og som oftest er de gift med hverandre!

Et gode hode har også ukas leder, nemlig Åse Lunde som er direktør og ansvarlig for digitalisering og forretningsutvikling i den norske børsnoterte eiendomskjempen Entra. Du kan lese intervjuet og få med deg hennes tre utvalgte trender her. Gode poeng fra en dyktig leder som klarer å forene digitaliseringen med innovative grep!

Blant ukas viktigste saker må også nevnes at regjeringen utvidet permitteringsperioden til ett helt år. Håpet er at dette reduserer antall arbeidsledige, bekymringen er at det utsetter nødvendige endringer og innovative grep – og istedet skaper en falsk trygghet. Vi må ikke glemme at for de det gjelder innebærer også en permisjon en betydelig lønnsreduksjon.

Selv om det slett ikke bare handler om lønn blir det muligens litt av en hangover for filmprodusentene å kaste et kort blikk på denne ukas liste over de best betalte Hollywood stjernene. I år viser det seg at det er Netflix som betaler mest, kinoaktørene er midt i tidenes hangover. Ingen tjener mer enn Dwayne Johnson, med en årslønn på drøye 900 millioner norske kroner synliggjør han at talent brukt riktig er mye verdt. Ryan Reynolds, Mark Wahlberg, Ben Affleck og Vin Diesel er de neste på lista, ingen av dem trenger å sutte på tommeltotten.

I USA er ukas høydepunkt uten tvil Joe Biden’s valg av senator Kamala Harris fra California, – og med en farget kvinne som tidligere har vært statsadvokat ved sin side appellerer paret til alle de som ikke er Trumps typiske kjernevelgere. Et spennende valg og vi kan forvente oss et durabelig bikkjeslagsmål utover høsten. Harris har allerede gått i krigen og beskylder Trump for manglende evne til å bry seg om andre enn seg selv, – mens Donald langer ut med kommentaren om at hun er grusom og svak når det kommer til fakta.

Interessant poeng tatt i betraktning at presidenten selv ifølge faktasjekkerne har kommet med over 20.000 falske påstander.

Det politiske teateret i USA har også en annen spiller, nemlig rapartisten Kanye West som i tillegg til å være milliardær, gift med bimboikonet Kim Kardashian og åpent bipolar visstnok nærer ambisjoner om å bli USA’s neste president. Som de sier i Hollywood, du klarer ikke å komme opp med sprøere fantasier enn dette. Dagens politiske USA har for lengst passert Hollywoods villeste manuskript.

Ukas innovasjonsblomst sendes Trine Skei Grande og Åse Lunde, to gode endringsledere som hver for seg skaper endring og foretar innovative grep. Helt til slutt ønsker vi alle våre lesere en riktig fin august-helg og håper at eventuelle festligheter foregår både koronasikkert og uten hangover.

Happy Friday!

Lederintervjuet – Åse Lunde, ENTRA

By
Truls Berg
-
Åse Lunde, direktør digitalisering og forretningsutvikling i ENTRA ASA

Hvis vi skulle be våre lesere om å peke på bransjer som preges av stor innovasjonskraft er det ikke sikkert eiendomsbransjen ville kommet på pallen. Det som derimot er sikkert, er at i det børsnoterte eiendomsselskapet Entra ASA tas innovasjon på alvor.

De har lenge imponert medlemmene i Open Innovation Lab of Norway med inovative grep og stor innsikt i området. Derfor er innovasjonsdirektør Åse Lunde denne ukas lederintervjugjest.

Oslo beboere flest kan heller ikke ha unngått å oppdage at Televerkets gamle betongkoloss ved Tullinløkka er i ferd med å transformeres til nye og hippe Rebel – som skal bli et sentralt kraftsenter for IT sektoren og digitale hoder som er for unge til å huske at Televerket på 1960 tallet spådde at den vanligste jobben i fremtiden ville være sentralbordoperatører.

Entra’s konsernsjef, Sonja Horn har identifisert Innovasjon som en av selskapets kjerneverdier og Åse Lunde, som er ansvarlig for både teknologi og innovasjon i konsernet har fått ansvaret for å sikre at selskapet kan hente ut innovasjonsgevinster. Hun leder en avdeling med 25 medarbeidere og møter oss med et smil som varmer langt inni hjerterota.

Vi innleder med å spørre om hvordan hun oppfatter bransjens rykte som vel tradisjonell og lite innovativ, – et forsøk fra intervjuerens side på å provosere litt. Svaret kommer uten nøling.

– Jeg opplever Entra som langt fremme i skoene når det gjelder innovasjon og vi er faktisk best i landet når det gjelder energiinnsparinger i byggebransjen, forklarer Åse Lunde engasjert allerede på vei bort til kaffeautomaten.

Så fort vi har satt oss ned utdyper hun svaret…

-Det er jo en tradisjonell sektor, systemene er ofte svært proprietære og snakker ikke sammen, noe som gjør det utfordrende å få kontroll på data. Mitt team og jeg er glødende opptatt av IT som mulighetsskaper og det å kunne bruke data på tvers. Et fokusområde for oss er å få kontroll på dataene byggene produserer og dele denne kunnskapen slik at læring fra ett bygg automatisk forbedrer automatikken i andre.  Et eksempel på reell nytteverdi vi har hentet ut fra dette ser vi på juridisk fakultet i Oslo. Vi har her klart å redusere tiden det tar å sjekke luftkvaliteten med mange timer. Nylig klarte vi så å automatisere jobben – smarte sensorer gjør at det som tidligere tok flere timer med manuell jobbing nå hentes på sekunder.

Dere eier jo over 90 eiendommer med til sammen 1,3 millioner kvadratmeter og er dermed den største aktøren i landet. I hvilken grad samarbeider dere med andre eiendomsaktører?

Vi lager bransjestandarder og vi deler mye, erfaringen er at det er slik vi løfter hele bransjen og det blir viktigere og viktigere spesielt med tanke på påvirkningskraft for å få åpne, mindre proprietære løsninger og for å etablere bransjestandarder. Målet er å skape en enda bedre kontorhverdag for Entra sine leietakere, og ikke minst å drive en tradisjonell bransje fremover.

Hun forklarer videre om hvordan Entra har bevist, gjennom sine Powerhouse i Sandvika og Trondheim, at bygg kan gå fra å være miljøverstinger med høyt energiforbruk til å bli en del av løsningen der byggene i seg selv produserer grønn energi .

– Det å få lov å jobbe med fremtidens energisystemer og drive frem utvikling som er en del av løsningen på miljøutfordringene vi står ovenfor gir en enorm motivasjon hos oss, smiler hun engasjert.

-Entra har lenge jobbet bevisst med innovasjon og vi har i hele ti år identifisert miljømessige gevinster. Likevel, vi har mye vi skal bli bedre på og det er krevende, men morsomt å følge med på alt som nå skjer på bygningsrelatert innovasjon for tiden, forklarer hun.

Åse er engasjert nå og forteller at det er tre trender som endrer det meste. Jeg griper min gamle analoge penn mens hun tyr til tre fingre som løftes opp etter tur og lister opp for oss;

1. PropTech seiler opp som et eget område, altså løsninger som tar for seg utfordringer som eiendomsbransjen sliter med og i dette økosystemet skjer det nå mye ny og flott innovasjon. Vi etablerte Entra Labs på begynnelsen av året, og dette er en arena hvor vi og bransjen, både etablerte og nye aktører, skal kunne forske på og teste ut ny teknologi, nye konsepter og nye teknologisammensetninger for å kunne levere enda bedre bygg i fremtiden. Det finnes mange gode tanker i powerpoint-presentasjoner og det snakkes mye om ny teknologi, smarte bygg, AI og kognitive bygg om dagen. Virkeligheten er dessverre et stykke unna og det er et stort behov for en møteplass der teknologileverandører kan møtes og faktisk teste ut de gode tankene i praksis.

2. Hele byggsektoren utfordres med tanke på miljøutfordringer. Entra har gått i front når det gjelder både energi-reduserende tiltak og energiproduksjon – dette er faktisk best i landet.. Det vi har gjort i Powerhouse alliansen er revolusjonerende, også i verdensmålestokk. Det vi ser på nå er hvordan gjøre en forskjell fortere en vi klarer med energitiltakene, og dette handler om å bruke de ressursene som allerede finnes – hvordan redusere karbonutslippene gjennom gjenbruk av byggematerialer. Da må vi tenke nytt og utfordre både økonomi og reguleringer. Her jobber vi nå med et fullskala ombruksprosjekt i Kristian Augustgate 13 her i Oslo der vi blant annet gjenbruker betongdekkene fra regjeringskvartalet. Det handler om karbonregnskap, – materialdatabaser og digitale tvillinger.

3. Nye forretningsmodeller utfordrer dagens aktører. Med Rebel satsningen vår i Universitetsgata 2 er vi for eksempel tydelige med å utfordre egen forretningsmodell Her går vi fra lange kontrakter med store leietakere til å inviterere til korte kontrakter, prioriterer mangfold og en all inclusive modell hvor utleiemodellen er basert på medlemskap. Tre år eller tre timer? Vokse fra 3 til 30? Stort selskap eller liten
avdeling? Langsiktig satsning eller kort prosjekt? Alt dette skal vi kunne løse.

Vår tro er at markedet er på vei i retning økt fleksibilitet og andre betalingsmodeller, vi er når sant skal sies innovasjonsmessig fasinert av Tesla modellen der oppgraderingene innføres underveis. Vi vil der at vi ferdigstiller bygget med nødvendig hardware, og heller vil drive utvikling av software og tjenester i byggene gjennom hele levetiden. Bygg versjon 2.0, 3.0  Bygget som jo huset Televerket har jo en stolt historie, og vi håper å kunne ta med historien inn i fremtiden, smiler Åse og fortsetter; Rebel utvikles i samarbeid med leietakerne, – og fungerer allerede som en plattform der brukerne kan komme med egne løsninger på toppen.  Denne satsningen er klokkeklart rettet mot Teknologi-spydspissene.

Du nevner at dere har vært opptatt av bærekraft og innovasjon i lang tid, hvor henter dere selv inspirasjon?

– Vi har stor glede av å være med i Open Innovation Lab of Norway der vi treffer andre innovative aktører. Det å utvikle løsninger sammen med andre aktører er utrolig viktig for oss, – og vi samarbeider godt med både kjente aktører som for eksempel Telenor, Cisco, Trønder Energi, men også Proptech selskaper som Areo, Distruptive Technologies, Dimension 10 og Imerso.  Jeg har også lyst til å fremheve teamets evne til å gyve løs på store utfordringer og med et genuint mål om å drive bransjen fremover. Det er en flott gjeng og vi gleder oss over muligheten vi har fått til å utfordre etablerte måter å gjøre ting på – og utgjøre en viktig forskjell. Hver og en av oss er vi kunnskapsrike. Når vi deler erfaring med andre så øker vi hverandres kompetanse på givende vis – og resultatet blir noe alle kan være stolt av.

Åse reiser seg opp og peker utover Oslo fra møteromsvinduet og ser meg rett i øynene og sier «Gjennom energipositive bygg og ombruk kan eiendomsbransjen vise vei inn i klimaalderen. Ikke bare ved å endre et bygg av gangen, men også hele kvartaler. Kun ved å ta store nok skritt kan vi nå klimamålene, og vi vil lede an!»

Jeg takker for meg og det slår meg på vei ut døra at når digital spisskompetanse kobles med innovasjonskraft og over 1 million kvadratmetre med kontor så kan mye innovativt skje i tiden fremover.

*Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaktøren er leder i Open Innovation Lab of Norway

 

Ukens gründercase -QuizzWizz

By
Truls Berg
-
Privat bilde

Ukens gründercase i InnoMag er resultatet av et nachspiel – og har globalt potensial!

Kristian Henrik Svindal (39) tok grep og samlet nachspieldeltagerne til en vennskapelig quiz, – quizen ble etter hvert så populær at takarbeideren gikk i gang med å lage en app som nå er klar for betatestere. Verdensmarkedet for denne type løsninger er formidabelt, noe norske Kahoot allerede har oppdaget.

Vår Quizmaster er av det kreative slaget og han har tenkt godt gjennom og lanserer nå en løsning der idrettslag og andre organisasjoner kan bruke løsningen til å tjene litt ekstra penger.

–  Det er selvsagt helt greit å selge dopapir, men kanskje mer moro å lage quiz, og kanskje holde quiz i forsamlinger. Løsningen er brukervennlig og innebærer både at man lærer og samtidig kan tjene penger – kall det gjerne kunnskapsbasert verdiskapning i praksis, smiler Kristian.

På vårt spørsmål om selsksapets ambisjoner er Kristian tydelig på at målet er å nå 10 000 000 brukere i løpet av 2021, – og forretningsmodellen er enkel nok. QuizzWizz ønsker at brukerne skal bruke, og gjerne lage og eventuelt kjøpe og selge kvalitetsquiz, slik at både de og vi kan tjene litt. Vi vil også ha forskjellige abonnementsløsninger for de som ønsker litt mer ut av plattformen, men planen er at det skal være gratis å bruke så langt det er mulig.

På vårt spørsmål om hva som er det mest unike med løsningen er Kristian litt i tvil, men lander på følgende to fordeler;

-Vi har et system som gjør det mulig å starte ligaer. Her kan for eksempel ulike puber og restauranter i Norge få ferdige quiz de kan holde. Gjestene konkurrerer med hverandre lokalt, og resultatet fra beste laget representerer puben/restauranten mot andre puber og restauranter. En gang i året kan vi arrangere et mesterskap, der vi samler de beste pubene og restaurantene, og streamer quizen ut til resten av deltagerne slik at de som ønsker kan følge med.

Alternativt er det vår «Marketing Tools» funksjon som mange av våre tidlige brukere liker, i praksis en markedsføringsløsning som i form av quiz øker kjennskapen til bedriften. Bedriften velger så en eller flere premier til spillerne. Vi tror dette vil kunne bli populært og vår løsning dekker dette på en god måte allerede.

Vi spør gründeren om han har noen ønsker for høsten og svaret kommer uten nøling;

-Vårt håp er at riktig mange kunnskapstørste nordmenn i løpet av høsten laster ned løsningen og liker det de ser, og at mange også oppdager at de kan sikre seg en liten ekstrainntekt ved å lage gode quiz. Vi ønsker at QuizzWizz kan gjøre en positiv forskjell både i Norge og ellers i verden. Vi tar også gjerne en samtale med en eller flere erfarne investorer som ser potensialet i QuizzWizz, avslutter Kristian og legger til – det hårete målet vårt er å få like mange brukere innen utgangen av 2025 som Kahoot har i dag.

Gründeren har ambisjoner, ingen tvil om det!

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

PS! Er du interessert i å høre mer eller ønsker å bli en demobruker er det bare å besøke www.QuizzWizz.no eller lese mer på www.innobørs.no

Ukens gründer: Vil gjøre byrom til laderom!

By
Gudbrand Teigen
-
Gründer i passiar med Jan Tore Sanner. Foto@ESC

Suksess med ungdomsbedrift har ledet Metin Øzdal ut i entreprenørskap med installering av smarte benker i Larvik. Solceller er energikilden som lar deg lade mobil eller PC, mens du slår deg ned på en benk og tar en hvil i byrommet.

(Publisert av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte Ecological Solar Charger (ESC) startet i 2018 ved deltakelse i Ungdomsbedrift; Ungt Entreprenørskaps program for elever i videregående opplæring. Viktige føringer i UE-programmet var den gang årets tema; bærekraft og ikke minst FNs bærekraftsmål. Ideen går ut på å bringe ladeløsninger inn i våre byrom. Helt konkret lanserte ESC en løsning for å benytte solceller som energikilde for ladestasjoner innebygget i “smarte benker”.

– Tross skarp konkurranse, gikk vi seirende ut av programmet. Vi ble tildelt prisen Vestfolds beste ungdomsbedrift 2019 under fylkesmessen i regi av Ungt Entreprenørskap Vestfold, en bragd for oss, betror Metin Øzdal oss.

Linda Brathagen overrekker på vegne av juryen Larvikbankens innovasjonspris. Foto@ESC

Suksessen fortsatte og oppstartbedriften ble påfølgende høst tildelt en innovasjonspris fra den lokale Larvikbanken. Etterhvert ble imidlertid teamet i ungdomsbedriften splittet opp, så Øzdal valgte å aksle gründertrøya og ta ideen videre på egen hånd.

– Jeg ble nylig ferdig med videregående skole, og skal ta 2 friår for å satse på ESC. Om ett ord skulle beskrive meg, måtte det nok være unik. Jeg har alltid hatt et mål, uansett hva, om å være best. Mitt langsiktig mål er å bli tidenes beste entreprenør, forsikrer gründeren.

Holder folk i byrommene ved å tilfredsstiller moderne behov

Smartbenk i byrom med lademulighet og sykkelstativ

ESC leverer bymøbler i form av smarte benker. Det unike er ifølge selskapet at deres bymøbler ikke bare er til å sitte på og hvile ved, men de kan tilfredsstille dagens generasjoners moderne behov.

– Ja, i dag er veldig mange veldig tilknyttet til sine smarttelefoner. Mange vil forlate byrommet, om de går tom for strøm til å kommunisere i sosiale medier. I vår tid er det derfor viktig at byrommene imøtekommer publikums behov for nettopp energi til digital kommunikasjon, hevder Øzdal.

Unikt design og offensivt kundeløfte

– Et behov vi erfarer så langt er viktigheten av å få beskyttet våre design, slik at de ikke blir kopiert av konkurrenter eller i Kina men vi har hittil ikke hatt nok kapital eller kunnskap til å gjennomføre dette, sier Øzdal.

ESC lover kommuner at ved installering av smart benk i deres by vil publikums oppholdstid der øke. Opplevelse til både beboere og reisende skal bli bedre. Slike opplevelser skal lede til at kommunen blir anerkjent som smartere og grønnere, og at byrommene blir

tillagt større verdi.

– Vi lover også at vi står for hva vi leverer, som vil bety at vi har fokus på kvalitet og design. Når ESC mottar en ordre, skal ikke kunden frykte at dette er noe som kan gå i stykker innen et par måneder. Vi tar det grønne skifte på alvor, og designer derfor alle benker slik at de skal vare lenge, overbeviser Øzdal.

Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?

– Vi gir muligheter for bedrifter i andre land til å bli en partner. Vår strategi for å samarbeide med våre distributører er basert på gjensidig tillit. Langsiktig partnerskap vil bety gjensidige fordeler for oss og våre partnere. Attraktive provisjoner gir muligheter til å få flere inntekter. Vi jobber også veldig nærme med våre distributører og gir teknisk opplæring om våre produkter, salgs strategier og salgsstrategier, forsikrer Øzdal.

Selskapet er styrt av en ambisiøs gründer. Han framstår utadvent og pådrivende, og oppgir som sitt livs motto: Å mislykkes er ikke et alternativ. Fortidens mål er realisert, hevder bedriftslederen, og dagens mål vil følgelig være realitet i morgen. ESC lokker også investorer ved å vise at det er høy avanse på produktene med lite kostnader, markedsstørrelsen og potensialet i markedet

Ønsker investorer og partnere for å ta pilotsatsingene videre kommersielt

Lokale sponsorer har gjort det mulig å teste en prototype. Etter uttesting har ESC produsert 7 modeller for videre salg. Selskapet har hittil installert 3 benker og en omsetning så langt i år 2020 på 100 000 NOK. Blant pilotene er Larvik bysentrum med smartbenk installert midtsommers.

– Selskapet vårt ser nå etter investorer for videreutvikling av produkt. Her skal vi utvikle et IoT-system for våre benker. Våre kunder skal ha mulighet til å få informasjon om bruk av benken og miljøinformasjon. Når vi får med investorer på laget, skal vi også designe en benk som imøtekommer behovene til personer som bruker elektriske sparkesykler. Her skal det være muligheter for å låse fast sin sparkesykkel eller sykkel, og hjelmen inn i benken via vår app, avslutter Øzdal.

 

Sommeren 2020 – Fra store høyder til dype dyp

By
Truls Berg
-
Foto: Powel

Sommeren har bydd på en rekke interessante nyheter og vi håper våre mange InnoMag-lesere er klare for en ny ukesoppsummering i en tid som ikke ligner noe vi tidligere har opplevd.

Mens temperaturene har vaket rundt 10 grader i juli har boligmarkedet opplevd en hetebølge med visningskøer og priser som når nye høyder. Så langt i år har veksten vært på hele 6,7 %. Det sier seg selv at en slik vekst ikke kan forsvares når øvrig pris- og lønnsvekst ligger rundt 1%. Utviklingen representerer dessverre et bankran av dagens unge etablerere, og de som håver inn er oss i foreldregenerasjonen som sitter på stadig økende eiendomsverdier. De rike blir rikere, og unge uten foreldre med kapital opplever terskelen for å komme inn på markedet som høyere enn Postgirobygningen.

I Asia har Ant Group, som eier verdens største mobile betalingsløsning med over 800 millioner brukere, informert om at de snart skal på børs i Hong Kong og Shanghai, og der snakkes det om en prising som langt overgår både Postgirobygget og Hong Kongs høyeste bygning, International Commerce Centre med hele 484 meter. Nesten 2000 milliarder norske kroner er mye for et selskap som så sent som i 2008 ble spunnet ut av Ali Baba. Verdiskapning i praksis!

En av sommernes mest spennende nyheter stod Reed Hastings for, Netflix gründeren har utnevnt ny toppsjef, men går ikke selv av. Den nye CEO’en skal lede streaming-kjempen sammen med ham selv. Selskapet gjør med det en lignende manøver som Huawei har praktisert i mange år. Den eneste forskjellen er at i Huawei er det tre toppsjefer som alternerer på oppgaven som CEO, mens Netflix vil ha to på vakt samtidig. Vi ser frem til å kunne se det første norske selskapet annonsere noe lignende, – og minner om at innovasjon ikke alltid innebærer nye tjenester eller produkter. Hvordan verdier forvaltes og dyrkes i 2020 er definitivt en lederutfordring og det finnes dessverre fortsatt sjefer som praktiserer ledelsesprinsipper som for lengst burde vært senket på havets bunn.

Be brutally honest about the short term and optimistic and confident about the long term.” Reed Hastings

Der nede på havets bunn vil det fremover være mulig å støte på Fabien Cousteau. Barnebarnet til den legendariske franske eventyreren Jacques Cousteau er nemlig i gang med hente inn en’ milliard kroner for å bygge en undersjøisk «International Space Station», – den skal ligge 20 meter under havoverflaten og forske på livet i havet.

Vi har også en rekke ganger tidligere skrevet om Tesla og Elon Musk som har vist en hel verden at selv en så satt bransje som bilbransjen kan innoveres på disruptivt vis, – og få land har hjulpet Tesla mer enn lille Norge med våre skattemessige insitamenter som opprinnelig var ment å redde norske THINK. Tesla’s aksjekurs fortsetter himmelferden og må sies å ha passert Burj Kalifa i Dubai som er verdens høyeste bygning med hele 828 vertikale meter. Tesla er nå verdt mer enn både BMW, Mercedes og Volkswagen – til sammen! Klarere kan man ikke peke på verdien av innovasjonskraft og satsningsvilje!

Satsningsvilje må vi også kunne si at Schibsted og Kristin Skogen Lund og Adeventa med Rolf Erik Ryssdal i spissen har utvist i sommer. Mens nordmenn flest fisket krabber og klatret i fjell kjøpte de eBAY Classified for 85 milliarder norske kroner og er nå størst i verden.

I USA har gründeren av Twitter, Jack Dorsey donert et betydelig beløp til en koalisjon av 15 amerikanske ordførere som har innført UBI, Universal Basic Income eller det vi her til lands kaller borgerlønn. De innovative ordførerne ledes av den 29 år gamle Michael Tubbs. Som ordfører i Stockton, California har han praktisert borgerlønn i over ett år med gode resultater. Koalisjonen hevder at tiden er inne for å tenke nye tanker når det gjelder å ta vare på hverandre i lokalsamfunn der mange har mistet sine jobber, hjem og verdighet. De fører nå videre tanker som den amerikanske presidentkandidaten Andrew Yang ble latterliggjort for så sent som i vinter.

Jeg hadde gleden av å møte Andrew Yang på en konferanse i Chicago i 2018 og det var der den unge serieentreprenøren fra scenen erklærte at han ville stille som presidentkandidat. Yangs kongstanke var nettopp at alle amerikanere burde få 1000 US dollar i måneden som «borgerlønn». Pengene skulle i stor grad komme fra Google, Facebook, Apple og Amazon, – de store plattformaktørene som etter hans oppfatning i praksis bruker oss som ubetalte medarbeidere før de innkasserer enorme beløp på å selge informasjonen om oss. I løpet av de siste månedene har både USA og Spania innført en korona-spesifikke varianter av dette. I Norge er forslaget, fra økonominettverket BIEN Norge, at alle norske borgere mellom 18 og 67 år skal få utbetalt 19.000 kroner i måneden. De hevder at en slik borgerlønn vil kunne motvirke den voksende ulikheten mellom fattig og rik og de mange alvorlige problemene som oppstår når mange faller utenfor myndighetenes krisepakker.

Blant dagens unge vekker slike idealistiske tanker økende interesse. Vi ser det i arbeidet mot økende ulikhet, mot plast i havet, kampen for alternative energikilder, og i satsingen på mer helhetlig helse. I dette perspektivet er det mer enn en smule provoserende at Facebook i Norge kun betaler 6 MNOK i totale skatt til Norge for 2019. Derfor var en av sommerens viktigste hendelser høringen som fant sted i Washington den 20. juli der sjefene i Amazon, Apple, Facebook og Google ble forhørt av kongressmedlemmer om deres makt og forretningsprinsipper. Spørsmålet er om de har blitt for mektige. Se mer her.

For vår egen del konkluderer vi med at sommeren går mot sin naturlige slutt. Det gjør dessverre ikke Koronapandemien. Den vil nok være med oss en god stund fremover.Vi har ingen medlemmer å miste og oppfordrer alle til å ta hensyn også utover høsten.

Ukas innovasjonsblomst sendes Kristin Skogen Lund, Rolf Erik Ryssdal og resten av teamet som har stått bak gigantoppkjøpet. Alt tyder på at verdien av god innovasjon, økt innsikt i egne data og inspirerte medarbeidere vil være vinneroppskriften også i fremtiden!

Happy Friday og Stay Safe!

Ukens gründer: Norsk Baby Tech vokser raskt

By
Gudbrand Teigen
-

Hva gjør du når babyen din ikke vil sove uten vugging, bæring, trilling eller bilkjøring? Du håper det finnes noe som kan hjelpe deg og barnet ditt, ikke sant? Eller, du lager noe selv. Dette er hva en desperat og sliten pappa, Ståle Flataker, gjorde.

(Publisert av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

Sleepytroll® produseres av InnoBørs-registrerte Babliss AS som ble stiftet av Flataker i 2015. Den observante leser vil kjenne igjen gründercaset fra 2018. Så hvordan går det med startupen? Jo, fem år etter oppstart har selskapet, solgt ut første batch på 5000 enheter.

Foto@Babliss AS

– Dette har vokst veldig raskt og vi opplever en etterspørsel internasjonalt som gjør at vi hever målsettingen og går for en tidobling av salget i 2021. De ambisiøse planene gjør at vi nå skal hente inntil kr 5 000 000 i en ny kapitalutvidelse etter sommeren, forteller Flataker.

Salget har til nå hovedsakelig skjedd i Norden, men selskapet har også distribusjon i flere europeiske markeder. Produktet Sleepytroll har i løpet av ett år i markedet omsatt for cirka tre millioner kroner. Regnskapet for Babliss viser overskudd, og pappaen bak babytech-suksessen opplyser at han nå sover godt igjen.

– Vi lover våre kunder et produkt som frigjør tid til andre gjøremål. Det kan være å gjøre lekser med eldre barn, lage middag eller få seg en velfortjent pust i bakken. Våre kunder kjenner seg igjen i utfordringen det kan være å ha et barn som ikke vil sove. Sleepytroll gir deg som småbarnsforelder en tredje hånd, og kan bidra til et bedre søvnmønster for store og små, overbeviser Flataker oss, og understreker at Sleepytroll ikke på noen måte er ment å erstatte menneskelig omsorg.

Foto@Babliss AS

Sikrer internasjonale rettigheter

– Vi satset internasjonalt fra dag en, og har brukt profesjonelle IPR-advokater til å beskytte våre rettigheter i store deler av verden. Teknologien, varemerket og designet er beskyttet gjennom patenter, merkevareregistrering og designbeskyttelse, sier Flataker.

Sleepytroll er bygd opp på en unik og patentert metode for så stillegående som mulig å vugge en vogn, seng eller bilstol på en måte som simulerer vugging for hånd. I tillegg er produktet utstyrt med sensorer for lyd og bevegelse.

– Jeg har bygd organisasjonen ved å «outsource» tjenester. Jeg liker den måten å bygge verdikjede på. Det gir oss fleksibilitet, og vi får flinke folk i alle ledd, forsikrer Flataker.

Foto@Babliss AS

Babliss AS har solide partnere til å håndtere logistikk, markedsføring og regnskap. Produksjonen foregår i Kina, der en egen koordinator kvalitetssjekker fabrikkens leveranser.

Ønsker investorer velkomne

– Investorer er velkommen til å bidra med mer enn finansiering. Sammen diskuterer vi strategi, produkt og merkevarebygging. Ved å investere i vårt selskap i en tidlig fase kan man komme inn på en lav verdivurdering med et potensial for høy avkasting, lover Flataker.

Babliss AS er akkurat nå i markedet for å gjøre en kapitalutvidelse på inntil NOK 5 mill. Investeringen vil være godkjent for personlig skattefradrag med 22% (KapitalFUNN). Pengene skal brukes til å entre markedene i Tyskland, Spania og Frankrike. Deretter står USA for tur.

– Her er det mulighet for å bli medeier i et meget spennende og innovativt norsk selskap. Vi selger på egen nettbutikk, og vi har et voksende forhandlernettverk bestående av blant andre store kjeder som Elkjøp, Babycare, Jollyroom, Babysam og Amazon.  I tillegg jobber vi med flere gode ideer for å gjøre merket vårt og produktporteføljen større, avslutter gründeren.

Tar doktorgrad om kunstig intelligens i bygg

By
INNOMAG Newsroom
-

Forsker Sofie Bang tror kunstig intelligens kan bidra på mange felt innen byggebransjen.

Mandag startet hun på en PhD om kunstig intelligens, eller AI, ved Construction City i Oslo.

— Jeg opplever stor interesse blant aktørene i Construction City. Alle jeg forteller om prosjektet, sier enten at de ønsker å bidra eller kjenner noen som kan bidra i prosjektet, sier Bang.

En fersk rapport fra en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som har undersøkt datadeling i næringslivet, slår fast at bygge- og anleggsnæringen scorer lavt på digitalisering.
«Data deles i svært liten grad for bruk i analyser på tvers av eller utenfor verdikjeden de genereres i. Som et eksempel burde analyse av data fra erstatningssaker i forsikringsbransjen kunne danne grunnlag for bedre beslutninger i design- og bygge-fasen», heter det i rapporten.

Å legge til rette for at viktige data kan deles og blir bearbeidet på måter som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens bør være et samfunnsmål for aktører som vil øke produktivitet og tjenester, mener ekspertutvalget.

— Norsk næringsliv har store muligheter til å ta viktige posisjoner om man utnytter potensialet for effektiv deling av data nå, mener Benedicte Økland, daglig leder i Construction City Cluster.

— Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen i Norge er blant verdens fremste i bruk av digitale hjelpemidler, men uten at man har klart å realisere effektive felles systemer som virkelig endrer effektivitet eller konkurransekraft. Fremtidens næringsliv vil preges av en enda sterkere globalisering, og vi tror at aktørene som best evner å utnytte data til å levere verdiøkende produkter og tjenester vil vinne. Vi har tatt oppfordringen fra Nikolai Astrup i nasjonal AI-strategi på alvor, og setter nå i gang en systematisk gjennomgang av potensialet for kunstig intelligens i vår bransje. Med dette ønsker vi å sette våre medlemmer og norsk eiendomsbransje i stand til å ta et viktig første skritt i å realisere dette potensialet, sier Benedicte Økland.

Sofie Bang er knyttet til avdeling for maskinteknikk ved NTNU. PhD-stillingen er sponset av aktørene som startet klyngen Construction City, som er OBOS, AF Gruppen og Betonmast.

Arbeidet er delt opp i fire delstudier:
• Avfallsreduksjon
• HMS-data
• Planlegging og oppfølging
• Bygg i drift

— Mange ser på byggebransjen som en tradisjonell bransje. Ting tar tid og er dyrt. Jeg mener bransjen kan lære av andre sektorer og oppnå økt produktivitet og bærekraft gjennom AI, sier Bang.

Sofie Bang startet i jobben mandag 22. Juni.

Artikkelen er hentet fra NTB, og publisert av AF Gruppen.

Astrup: Mer penger er ikke svaret på alt

By
INNOMAG Newsroom
-
BUDSJETT?: Det var ikke kroner og øre som stod i fokus da stortingsmeldingen om innovasjon ble lagt frem tirsdag morgen. (Foto: Stine Marie Hagen)

Kultur, ledelse og kompetanse stod i sentrum da kommunal- og moderniseringsministeren la frem den første stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Det var ikke pengene som stod i fokus da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup presenterte hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Kultur, ledelse og kompetanse
Tirsdag morgen møtte Astrup opp hos Startuplab i Forskningsparken for å legge frem hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor. Hvor mye penger han har tenkt til å bruke på formålet sa han ikke mye om.

– Det er sikkert noen vil spørre om hvor mye penger vi kommer til å gi til dette formålet, men hele poenget med denne meldingen er å si at mer penger ikke er svaret på alt. Det handler om å løse oppgavene på nye måter, sa ministeren.

Astrup fortalte at meldingen som legges frem i dag vil bestå av tre hovedprinsipper for å fremme innovasjon i offentlig sektor, og ti hovedgrep for å få opp innovasjonsgraden i det offentlige.

– Jeg har stor tro på at innovasjon i offentlig sektor kommer til å være det viktigste bidraget til å levere gode velferdstjenester også i fremtiden. For meg handler det om tre ting; kultur, ledelse og kompetanse, sa han.

Ifølge kommunal- og moderniseringsministeren er det også viktig å utnytte mulighetene man får av digitalisering og ny teknologi:

– Kunstig intelligens, 5G og tingenes internett utgjør den perfekte stormen og vi må lære oss å ta i bruk de mulighetene som ny teknologi gir oss.

Regjeringen vil også gi midler til Datatilsynet og en regulatorisk sandkasse på personvernområdet for å teste ut nye løsninger i samarbeid med ulike aktører.

– Husk, fremtiden tilhører de som tør å ligge foran, så da må vi sørge for at det er offentlig sektor, avsluttet Astrup.

 

Artikkelen er hentet fra Computerworld, og skrevet av Stine Marie Hagen (stine.marie.hagen@cw.no)

Om snuøvelser, sportslige grep og storm i ølglass

By
Truls Berg
-

Uka der vi snakker om at sola snur selv om det vitterlig ikke er tilfelle, er unnagjort, og det bærer mot mørkere kvelder igjen. Nå drar sola sørover, og for hver dag fremover synker solas høyeste punkt, senit på den lille delen av vår klinkekule. Høydepunktene denne uken kan best oppsummeres på følgende vis; Fest, Feiltråkk og Fotball.

Open Innovation Lab of Norway’s sommerfest ble avholdt i samarbeid med Nasjonalt Innovasjonsråd og kan kun betegnes som en suksess, ikke minst takket være flotte innlegg fra Næringsminister Iselin Nybø, Konsernsjef i Posten Norge, Tone Wille som endelig kunne motta prisen og det synlige beviset på at Posten Norge i 2019 ble kåret til Norges mest innovative virksomhet. 373 år – og mer innovativ enn noensinne hadde hun kalt sitt foredrag. Vi gratulerer med en velfortjent pris, det gjorde også professor Robert Wolcott og innovasjonsnestor John Kao på videolinker fra USA.

I Holmgangsesjonen kom både Liv Dingsør fra Digital Norway, Eli Haugerud fra Tekna, Dag Swanstrøm fra Gründerforeningen, Fredrik Syvertsen fra IKT Norge, Bjørn Haugland fra Skift og Steinar Korsmo fra Seed Forum med velrettede konkrete råd til regjeringen. Showet stjal likevel Venstre’s parlamentariske leder Terje Breivik som gikk rett fra et førsteklasses innlegg om kunsten å påvirke politikere til å spille gitar så kulturkirken Jakob kokte sammen med resten av Terje Breivik Band. De delte scenen med det dyktige kvinnebandet Cocktail Slippers som rocket oss inn i tropenatten.

Terje Breivik leverte på scenen både faglig og musikalsk. Gøy med innovative politikere som kan kunsten å spille på mange strenger!

Terje Breivik var også primus motor for en flott innsamling til FONO for artister som denne våren har mistet sine inntekter, – og takket være viktige donasjoner fra næringslivet ble nesten en halv million kroner samlet inn. Et godt eksempel på at man kan skape gode resultater når flere gode krefter går sammen. KUDOS!

Hans Geelmuyden, en av Norges beste og mest profilerte omdømmeeksperter fikk denne uken gjennomgå etter at han i en Facebook tråd valgte å oppdra kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf med følgende kraftsalve «Du framstår som en autoritær ekstremist, og vil aldri lykkes med å sette munnkurv på meg. Lær deg vestlige verdier, og ikke misbruk dem.». Kraftsalven fra PR nestoren som har bygget Skandinavias største kommunikasjonsbyrå tyder på at han trenger hjelp av en omdømmeekspert selv. Vi synes hele greia virker som en storm i et ølglass og gjetter på at Umar har hørt tøffere uttalelser og kunne valgt å le av hele greia. I stedet kokes det nå rasisme-suppe på syltynne spikre. For våre lesere tror vi lærdommen ligger i at selv nestorer kan tråkke feil når spissformuleringer blir viktigere enn innhold og vanlig høflighet.

I hardt prøvede England kunne endelig Jürgen Klopp og Liverpool feire etter å ha hentet hjem seriegullet i Premier League for første gang på 30 år. Det artige var at de ikke engang spilte selv, men fordi Manchester City i går fikk stryk av Chelsea er det hele avgjort. Jørgen Klopp og hans menn vinner med utrolige 23  poengs margin til Manchester City og blir med det stående som et lysende eksempel på at det viktigste er å aldri gi opp. I våre øyne står også tyskeren Klopps evne til å sette sammen et optimalt team med ulike sterke individer som en sentral suksessfaktor, – og noe vi alle nok kan lære noe av…

Ukas innovasjonsblomst sendes til konsernsjef Tone Wille i Posten Norge og innovasjonsforkjemperen, stortingsnestoren og Venstreklippen med rockefot, nemlig Terje Breivik. Vi håper de deler med Terje’s partikollega Iselin Nybø som virkelig er engasjert i å bistå innovatører, enten de jobber i nystartede virksomheter eller i 373 år gamle mastodonter.

Happy Friday!

Norske jordbær blir snart plukket av robothender

By
David Soldati
-

Koronapandemien har vist hvor avhengig landbruket er av utenlandsk sesongarbeidskraft. Kanskje allerede neste år kan roboter innta jordbæråkeren til travle bønder.

-Flere av mine kolleger har kjempeproblemer med arbeidskraft og melder om at bare 10 prosent av avlingene vil bli høstet i år, forteller jordbærbonde Simen Myhrene.

For Myhrene og de andre produsentene går ikke utviklingen av autonome landbruksroboter fort nok.

Roboter som kan plukke og plante er under utvikling, men de er ikke smarte nok til å gjøre en like god eller bedre jobb enn mennesker.

Men det er bare spørsmål om tid, mener professor i robotikk ved NMBU, Pål Johan From.

-Vi kommer til å se mange ulike jordbærplukkere på markedet sannsynligvis allerede fra neste år. Om 10 år så tror jeg ikke det er mange jordbær som plukkes av mennesker, sier han.

Helt magisk med UV-robot

Myhrene og From har i mange år samarbeidet om landbruksroboten Thorvald. Thorvald har i de siste sesongene vært i drift ved jordbærgården på Sylling ved å lyse UV-lys på jordærplantene om nettene.

-UV-lyset dreper muggsopp som er en stor skadegjører på jordbærplantene som dyrkes i tunnel, forklarer From.

På grunn av Thorvald har Myrene nå sluttet å bruke plantevernmidler og kjemikalier i produksjonen.

-Vi har helt slutta å sprøyte her på gården. Det er helt magisk. Plantene trives veldig godt og vi har god kontroll på både udyr og sopp, sier bonden.

Korona har gitt stor etterspørsel etter landbruksroboter

Utfordringen med sesongarbeidere gjelder ikke bare i Norge. Situasjonen er den samme over hele verden. From har merket en enorm etterspørsel etter roboter etter koronapandemien.

-Etterspørselen etter roboten vår har eksplodert. Det er helt umulig å dekke all etterspørselen, sier han.

Bakgrunnen for den enorme etterspørselen er todelt. Dels fordi produsentene ikke får tak i folk, men også fordi robotene kan være et verktøy for å få bukt på selve viruset.

-Det er nå stor etterspørsel etter systemer som kan sterilisereprodukter og drepe viruset. UV-lyset vårt er veldig effektivt mot virus. Vi ser nå en ny markedsmulighet for oss der vi kan bruke roboter for å sterilisere pakkerier om natten, sier From.

Roboter vil gjøre norske råvarer mer konkurransedyktige

Myhrene mener robotiseringen vil bidra til å gjøre norske landbruksprodukter enda mer konkurransedyktige.

-Hvis det er lønnsomt å bruke roboter for å plukke i et land som har lave kostnader så blir det veldig lønnsomt her i Norge hvor vi må betale folk det dobbelte, sier han.

Bonden mener robotene kan bli et virkemiddel for å konkurrere mot den økende importen av frukt og grønt.

-Skal vi kjempe mot importen må vi ha effektive og lave kostnader, sier han.

Norsk Landbrukssamvirke er imponert over både robotutviklerne og den norske bonden

-Få bransjer er så fremoverlent som norsk landbruk. Utviklingen av roboten hadde ikke vært mulig uten et godt samarbeid med de norske bøndene. Norske bønder er alltid på jakt etter løsninger som kan gjøre produksjonen mer lønnsom og bærekraftig. Det er Thorvald et eksempel på, sier Frida Gunnestad Johansen, kommunikasjonsjef i Norsk Landbrukssamvirke.

KS og Forskningsrådet: Myndighetene må utnytte innovasjonskraften i kommunene

By
David Soldati
-

– Koronapandemien har vist kommunenes store innovasjonskraft. Nå må vi tilegne oss mer systematisk kunnskap. Behovet for å satse på kunnskapsutvikling og forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor er større enn noensinne, sier lederne i Forskningsrådet og KS.

Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor som Regjeringen la fram tirsdag 23. juni, er et viktig dokument.

–  Nå må myndighetene bruke anledningen til å styrke innovasjonstakten, mener Forskningsrådet og KS.

De to organisasjonene utfordrer Regjeringen og Stortinget til å bli mer ambisiøse, spesielt med tanke på radikale og systemiske innovasjoner som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

–  Utfordringene samfunnet står overfor krever et taktskifte i innovasjonsarbeidet, og evne til å utvikle mer komplekse og radikale løsninger som har samfunnseffekt. Regjeringen må legge til rette for tverrsektorielt samarbeid om fokuserte satsinger for å møte disse utfordringene. Ikke minst må forskningsressurser mobiliseres langt mer kraftfullt i samspill med kommunene – vi trenger et forskningsløft i, med og for kommunen. Vi har ikke god tid, dette haster, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Systematikk og samarbeid

–  Vi er helt avhengig av at offentlig sektor samarbeider mye mer med forskere for å få satt utviklingen inn i et system som hele samfunnet kan dra nytte av. Det er veldig positivt med et mangfold av gode ideer, men uten bedre systematikk går vi glipp av de største gevinstene. Forskning gjør innovasjon i offentlig sektor bedre, billigere og mer bærekraftig og er en helt nødvendig ingrediens i omstillingsarbeidet vi står overfor, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

En rekke rapporter har de siste årene slått fast at samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer gjør at man får mye mer igjen for innovasjonsinnsatsen både lokalt og på samfunnsnivå.

Blant annet har Menon intervjuet kommuner om innovasjon og slår fast at prosjekter der forskere og offentlige aktører samarbeider blir kvaliteten på prosjektene mye høyere, samt at kunnskapen blant de ansatte øker betydelig. I tillegg blir resultatene dokumentert så man kan lære av hverandres erfaringer på tvers av kommunegrensene.

Gjennom samarbeid med forskere får også kommunene tilgang til internasjonale nettverk og muligheter til å delta i prosjekter med partnere fra en rekke forskjellige land som jobber med de samme samfunnsutfordringene.

Inviterer staten

Etter initiativ fra medlemmene har KS etablert Partnerskap for radikal innovasjon for å realisere konkrete innovasjonsprosjekter sammen med stat, næringsliv, frivillig sektor og FoU-miljøer.

–  Vi inviterer staten ved Kommunal og moderniseringsdepartementet til å bidra inn i dette samarbeidet. Et slikt samarbeid vil føre til offensive og samarbeidsorienterte tiltak som styrker evnen til å utvikle nye løsninger som monner. Støtte til Partnerskap for radikal innovasjon vil være et taktskifte for hele kommunal sektor, for forsknings-Norge, men aller mest for hele samfunnet, sier Bjørn Arild Gram.

Nytt offentlig innovasjonssenter

By
David Soldati
-

Norge ligger langt fremme på offentlig tjenesteinnovasjon, men fremdeles hindres nyskaping av silotenking, rigide rammer og manglende kompetanse. Nå skal et nytt, tverrfaglig senter fremme bedre og mer brukersentrert offentlig innovasjon.

Denne uken lanseres D-box, et nasjonalt senter for brukersentrert innovasjon i offentlig sektor. Senteret skal være en pådriver i arbeidet med å transformere offentlig sektor og øke Norges innovasjonsevne.

– Offentlig sektor trenger nyskaping og fornyelse for å svare på fremtidens behov. Jeg mener offentlig sektor må gå foran i arbeidet med innovasjon. Det er behov for å bryte siloer og samarbeide på tvers av sektorer og med privat næringsliv for å skape gode tjenester til det beste for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

 

Bedre offentlige beslutninger

Senteret er et partnerskap mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Handelshøyskolen BI og Design og arkitektur Norge (DOGA). Det er et resultat av to tiår med pionérarbeid for å løfte kunnskap, tverrfaglighet og brukerfokus i offentlige innovasjonsprosesser.

– Målet er å posisjonere senteret som en strategisk arena for brukersentrert innovasjon på tvers av fagområdene. D-box skal gi grunnlaget for mer designtenkning og kunnskapsbaserte beslutninger om nye måter å jobbe og samarbeide på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

Bredt samarbeid om innovasjon

Han forteller at offentlige tjenester er under stadig større press, og at behov og forventinger hos befolkning og næringsliv er i kontinuerlig endring.

– Vi kan ikke sitte på hver vår tue og sysle med innovasjon. For å få til en bærekraftig fornyelse av offentlig sektor, trenger vi en gjennomgående kulturendring tuftet på kunnskap og samarbeid på tvers av sektorer og fagdisipliner. D-box er et svar på dette behovet, sier Hjemdal.

 

Forener krefter

Ifølge rektor ved AHO, Ole Gustavsen, har offentlig sektor i Norge tatt store innovasjonssteg de siste 10 årene.

– På noen områder er Norge nå langt fremme, og vi har mye å dele oss imellom. Vi gleder oss til å forene krefter og ta dette videre. Interessen er stor for det vi får til i Norge, og senteret skal også styrke samarbeidet internasjonalt, sier Gustavsen.

Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, ser fram til å samarbeide med nye aktører. Han mener det ligger et stort potensial i å kombinere det beste fra designtenkning og kommersielle perspektiver i fremtidens innovasjonsprosesser og måten vi designer organisasjoner på.

– Våre erfaringer gjennom våren med COVID-19 tilsier at vi vil utvikle nye måter å designe organisasjoner på i fremtiden. Vi bruker allerede teknologi på en helt annen måte og vi samarbeider på andre måter. Da må vi også endre forretningsmodellene vi jobber i henhold til. Det vil innbyggerne og det offentlige tjene på i et lengre perspektiv, sier Henjesand.

I løpet av høsten 2020 skal senterets faglige innhold og aktiviteter utvikles og implementeres, og partnerne som står bak ønsker en åpen og inkluderende prosess med akademia, offentlig sektor og næringslivet.

1...515253...185Page 52 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...