Bedriftsforbundet bytter navn til SMB Norge
Foto fra deres PM
Bedriftsforbundets kongress har vedtatt å endre organisasjonens navn til SMB Norge. Navneendringen er en naturlig forlengelse av en omfattende omstillingsprosess og underbygger forbundets posisjon som den viktigste støttespilleren for landets små og mellomstore bedrifter.
SMB» står for «små og mellomstore bedrifter» og er allerede en godt innarbeidet forkortelse. Gjennom SMB Norge vil landets over 200.000 små og mellomstore bedrifter nå få en enda tydeligere felles stemme.
– Vår jobb er å bidra til at det er de mange små bedriftene som får definere premissene for norsk næringspolitikk, ikke de få store, sier administrerende direktør Olaf Thommessen.
– Navnet SMB Norge beskriver hvem vi er og hvem vi representerer på en god måte og tydeliggjør vår viktige rolle i utformingen av morgendagens næringspolitikk, legger han til.
Forslaget til nytt navn ble fremmet på Bedriftsforbundets kongress i Drammen 15. juni og ble vedtatt av delegater fra alle forbundets seks regioner.
– Hele forbundsstyret stiller seg bak forslaget og tror at navnet SMB Norge vil gi oss en større synlighet i det offentlige ordskiftet, sier avtroppende styreleder Sigfred Steien.
– Verden rundt oss er i stadig forandring og vi må tilpasse oss den nye virkeligheten for å få mest mulig gjennomslag på vegne av våre medlemsbedrifter, avslutter han.
I dag består forbundet av rundt 5000 medlemsbedrifter fra alle bransjer og spredd ut over hele landet. Til sammen sysselsetter medlemsbedriftene vel 25.000 arbeidstakere.
Studentbedriften Artifish vant NM for studentbedrifter med rensefisk-konseptet sitt, som skal bidra til at rensefisk blir mer effektive lusespisere. Foto: Ungt Entreprenørskap.
Mandag 24. juni går EM for studentbedrifter av stabelen i Oslo, -15 lag fra 14 land skal konkurrere om å bli Europas beste studentbedrift.
EM for studentbedrifter arrangeres av Ungt Entreprenørskap i samarbeid med JA Europe, og arrangementet fremstår som en flott møteplass for alle som er opptatt av innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. Iselin Nybø, forskning- og høyere utdanningsminister, skal åpne konkurransen og juryen består av internasjonale representanter fra næringslivet (blant annet Tina Saltvedt fra Nordea, Johan H. Andresen fra Ferd, Bård Strandheim fra Innovasjon Norge og Sylvie Laffarge fra Microsoft).
Artifish
Norges representant er Artifish, en studentbedrift bestående av syv ungdommer fra NTNU Ålesund. De har utviklet en bærekraftig løsning på lakselusproblematikken og designet et opplæringssystem som skal få rensefisk til å bli mer effektive lusespisere. Konseptet førte til at de gikk til topps i NM der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen delte ut prisen.
– Løsningen har høy innovasjonsgrad og bedriften har søkt å kombinere kompetanse fra potensielle kunder og samarbeidspartnere. Løsningen kan skaleres effektivt, og har potensial for bred internasjonal ekspansjon og betydelig økonomisk verdiskaping. Juryen ser også muligheter for å utvikle andre innovative løsninger som baserer seg på selskapets grunnidé. Metoden leverer en betydelig resurseffektivisering i en viktig norsk eksportsektor, og bidrar sterkt til dyrevelferd. Juryen har gått fra å være skoleeksempler på de skeptiske og uvitende, til å bli overbevist om at fisken må på skolebenken,sa Torbjørn Røe Isaksen.
Artifish vant forøvrig ikke bare «beste studentbedrift», men også prisen for «beste HR» og «beste innovative bedrift».
Innovasjon og dyrevelferd
Fiskerinæringen er Norges nest største eksportvare og Norge eksporterte fisk for 25,6 milliarder kroner første kvartal i år. Med den nye avtalen med Kina blir dette enda viktigere for norsk økonomi. Medaljens bakside er imidlertid kostnadene forbundet med bekjempelse av lakselus.
Næringen bruker i dag over 5 milliarder kroner på forebygging mot og behandling av lakselus. Det er dermed en stor belastning for selskapene i næringen, samtidig som at det hindrer mer vekst i næringen. Det er derfor et viktig problem den norske studentbedriften har gitt seg i kast med. Også oppdrettsnæringen må innovere, øke dyrevelferden og stoppe problemet med lakselus.
EM finner sted på BI i Nydalen mandag 24. juni og hos Forskningsparken tirsdag 25. juni. Deltagerne vil holde en to-minutters pitch hvor de fremfører prosjektene sine, og de vil stå på stands der de har mulighet til å snakke med presse og juryens representanter.
Vi ønsker alle lykke til og oppfordrer våre lesere til å svinge innom!
Esben Becks patent mot lakselus får internasjonal oppmerksomhet (Foto: EPO)
Først fikk Esben Beck ideen om å drepe lakselus ved hjelp av laser. Så patenterte han oppfinnelsen og vakte internasjonal oppmerksomhet. Nå kan han bli første nordmann til å motta prestisjetunge European Inventor Award.
En av tre nominerte
Det er det europeiske patentverket, EPO, som hedrer oppfinnere som gjennom banebrytende innovasjon forbedrer liv, fremmer teknologi og skaper arbeidsplasser. Sammen med bedriften Stingray er Esben Beck en av tre nominerte i kategorien «små og mellomstore bedrifter». I tillegg kan han vinne «folkets pris» (Popular Prize) som er basert på åpen stemmegivning.
Gjenkjenner og «skyter» lakselus Oppdrettsnæringen har i mange år hatt store problemer med parasitten som fester seg på laksen og påfører den skade og død. Oppfinnelsen til Beck & co bruker bildegjenkjenning for å finne lus på laksen, angripe parasittene og drepe dem uten å skade fisken. Lakselus-laseren finnes i over hundre merder i Norge, og flere land kan stå for tur.
Flere patenter fra fiskeri og havbruk «Nominasjonen til denne innovasjonsprisen er strålende nytt», sier direktør i Patentstyret, Per Foss. «For første gang er en norsk oppfinner med i finalen, og vi krysser fingre for at han går helt til topps». Foss legger til at Patentstyret ser en klar økning i antall patentsøknader innen fiskeri og havbruk.
European Inventor Awards deles ut i Wien 20. juni. Les mer her
Gwendoline Scarlett Mesembe, eier av Veenner®. Foto @ Veenner AS
Ved hjelp av en digital plattform og en avansert algoritme skal det bli enklere å finne nye venner med samme interesse, yrke eller livssituasjon som du selv har. For bedrifter gjør Veenner det enklere å finne gode samarbeidspartnere hvor de enn gjemmer seg. Ja, globalt.
InnoBørs-registrerte Veenner AS ble stiftet i 2018 og lanserte sin beta webløsning i mars 2019. Løsningen nærmer seg nå 7 000 registrerte brukere og forventer stor vekst i månedene som kommer. Selskapet satset internasjonalt fra dag en, og har for lengst brukere fra alle verdensdeler. Veenner er i ferd med å utvide tjenesten til også å omfatte bedrifter i næringslivet. Tjenesten distribueres gjennom en app.
– Vi ønsker å gjøre det enklere for folk å finne nye og meningsfulle vennskap, uansett hvilken livssituasjon de befinner seg i. I en travel hverdag kan man fort ha fått en snever sosial omgangskrets om man jobber mye, flytter til en ny by, blir eldre eller opplever andre endringer i livssituasjon. Samtidig er det få arenaer for å skape nye vennskap. Dette kan føre til isolasjon og ensomhet. Storbritannias regjering har faktisk iverksatt en egen handlingsplan som mottiltak, sier Gwendoline Scarlett Mesembe, gründer og daglig leder av Veenner AS.
Veenners app under utvikling. Foto @ Veenner AS
Tross stort internasjonalt markedspotensial, ønsker gründerteamet å bygge selskapet «stein-på-stein» for å skape en robust og pålitelig teknologisk infrastruktur. Veenner® er registrert hos Patentstyret som varemerke og med egen logo. En unikt utviklet, digital plattform, skapt for å knytte nye kontakter, både sosialt og jobbrelatert, skal ta Veenner fra varemerke til merkevare. Tjenesten oppfattes gjerne som “the facebook for people you don`t know”.
Vil løse et globalt problem
Før startupen kom i gang gjorde gründer grundige undersøkelser av eksisterende sosiale medier med henblikk på å skaffe nye kontakter. De store SoMe-aktørene ble testet, uten særlig effekt. Eksisterende løsninger knytter deg til de du allerede kjenner eller gjør deg til «følger» av kjendiser. Det udekkede behovet ble grunnlaget for Veenner.com.
Gründer med ambisjon om å gjøre en forskjell i sosiale medier. Foto @ Veenner AS
– Min ambisjon er å gjøre en forskjell. Jeg leste mye om ensomhet og ønsket å være med å løse problemet. Det gjorde sterkt inntrykk, da jeg leste at en gutt på 17 år som brukte Twitter for å fortelle om ensomhet, ble invitert på Stortinget. Han er ikke alene, en ny studie[1] konkluderer med at sosiale medier gir negative effekter på trivsel, depresjon og ensomhet. Slik kan det ikke fortsette, fastslår Mesembe.
For bedrifter ønsker Veenner å skape en plattform med tilsvarende muligheter som for enkeltpersoner, altså lette søk etter nye samarbeidspartnere – globalt. Plattformen skal attrahere et bredt utvalg av selskaper fra hele verden. Løsningen vil kontinuerlig bli videreutviklet for til enhver tid å fange opp behov i markedet og nye teknologiske muligheter. Bedriftsplattformen vil også være nyttig for privatpersoner som kanal for nyheter og hendelser i selskaper fra hele verden. Produktlanseringer og jobbmuligheter vil bli kunngjort på plattformen.
Tøff konkurranse i et globalt marked
2018 ble et krevende år for sosiale medier med beskyldninger om misbruk av data, manipulering av demokratiske valg og krav om at globale selskap må ta sitt sosiale ansvar og betale skatt lokalt. Likevel forventes det i 2019 å være 2,77 milliarder brukere av sosiale medier på verdensbasis. Sosiale medier har blitt en integrert del av hverdagen som skaper økt interesse og behov blant bedrifter for digital markedskommunikasjon og kundeanalyser.
– Mange er kjemperedde for å konkurrere mot giganter som i dag dominerer sosiale medier, og det har de gode grunner til. De store konkurrentene har betydelige ressurser, høy innovasjonstakt og kjøper jevnlig ut mindre konkurrenter. Vi utfyller snarere eksisterende sosiale medier, enn å konkurrere direkte med dem. Veenner.com er til for å finne helt nye forbindelser. Vi har dessuten samarbeidet veldig godt med Patentstyret og etablert et godt vern om våre immaterielle rettigheter, mener Mesembe.
En lovende satsing mer rom for investorer
En Veenner-bruker lar seg sitere:
«– Å bygge en karriere krevde lange arbeidsdager og mye reising. Av og til har man knapt tid til familien, og da kommer vennskap i andre rekke. Når man etter hvert får bedre kontroll på tiden, så har man vokst fra mange av de vennene man hadde. Gjennom Veenner.com får jeg mulighet til enkelt å skape nye vennskap selv i voksen alder. Søkemotoren gir meg mulighet til å prioritere om jeg skal lete etter venner basert på yrke, alder, interesser eller hobbier. Jeg kan finne noen som både har liknende jobberfaring og liker å gjøre de samme tingene på fritiden. Dette er perfekt for meg.»
Brukere og samarbeidspartnere bekrefter på denne måten at behovet er reelt, og gründer erfarer en entusiasme for Veenner.com som langt overgår hennes forventning. Design, funksjonalitet og konseptet som helhet oppleves å bli anerkjent. Slike tilbakemeldinger gjør gründeren trygg på veivalg og grunnlag for videre satsing.
– Vi tror tiden er inne for at sosiale medier blir mer ekte og tilfører noe mer enn passiv følging av mini-kjendiser og overfladisk kontakt med de du kjenner fra før. Veenner.com gir alle muligheten til å få et bedre og mer sosialt liv. Vi tror det er en fordel å komme fra Norge, betale skatt i hjemlandet og ikke sende personlige data til alle andre som ønsker å knytte seg til siden. Det er på tide at sosiale medier blir noe mer enn det de er i dag. Veenner® kommer til å være blant neste generasjons løsninger. Store globale nyhetskanaler spør allerede om et alternativ til Facebook, en sosial media-plattform som ikke samler inn data for videresalg.
Til nå er Veenner AS bygget med gründerteamets egen kapital og innsats. Godt over 1 million kroner og utallige ulønnede arbeidstimer er investert. En fungerende beta-løsning på web er etablert, og utvikling av Veenners app iverksatt. Gründer mener å kunne klare seg videre på egen hånd, men ser at om en eller flere investorer med rett kompetanse og erfaring kommer med, så kan selskapet vokse mye fortere. – Rett investor vil kunne være med på å skape en ny og spennende utfordrer med stort potensiale, avslutter Mesembe.
[1] Publisert i Journal of Social and Clinical Psychology
LANSERTE SENIORKURS: Samfunnsikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) og administrerende direktør i NorSIS, Peggy Heie, lanserte i dag et gratis kurs i informasjonssikkerhet spesielt tilpasset seniorer.
To av fem seniorer er bekymret for ikke å henge med i den teknologiske utviklingen!
6. juni lanserte samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde et gratis opplæringskurs for seniorer. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) står bak.
– Regjeringen lanserte i januar en nasjonal strategi for digital sikkerhet og en nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse. Begge strategiene peker på prioriteringer og retning slik at ulike aktører kan bidra. Dette kurset er et godt eksempel på en konkret oppfølging av strategiene. Jeg er veldig fornøyd med at NorSIS følger opp regjeringens strategier på denne måten og tar initiativ der det er behov, sier samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP).
Ifølge en representativ undersøkelse NorSIS har gjennomført blant eldre over 67 år, er hele to av fem bekymret for at de ikke skal klare å henge med i den teknologiske utviklingen. Like mange er redde for konsekvensene dersom de gjør feil på nettet.
Halvparten av alle seniorer ønsker tips og hjelp
Halvparten av de spurte ønsker at det skal være lett å finne tips og hjelp for å kunne bruke internett sikkert.
– Det er et spesielt stort behov for å bygge digital kompetanse i de gruppene som ikke får den strukturerte opplæringen som i dag gjerne skjer i arbeidslivet. Det gjelder de yngste gruppene og seniorene. Derfor er NorSIS veldig fornøyd med å kunne tilby et gratis og lett tilgjengelig kurs for de eldre nettbrukerne. Gjennomfører de kurset, vil de mest sannsynlig bli tryggere på nett, sier administrerende direktør i NorSIS, Peggy Heie.
Avgjørende for trygghetsfølelsen
Opplæringskurset “Sikkerhet for seniorer” er utviklet i samarbeid med Seniornett, en frivillig medlemsorganisasjon som i mer enn 20 år har jobbet for å inkludere seniorene i den digitale hverdagen.
– I en tid hvor stadig flere offentlige og private tjenester blir heldigitale, er det avgjørende at denne generasjonen føler seg trygg på nett. Vi vet at de aller fleste seniorer bruker nett, men de har ikke vokst opp med teknologien. De mangler ofte den digitale kompetansen mange i dag får i arbeidslivet.
Ifølge NorSIS-undersøkelsen bruker 97 prosent av de spurte over 67 år internett daglig. Klart vanligst er det å bruke nettet til å sjekke e-post og logge på Facebook (75 prosent).
Lærer sikker bruk på nett
Opplæringskurset består av seks leksjoner som hver tar 5–10 minutter å gjennomføre. De tar for seg temaer som sikker bruk av e-post, sosiale medier, banktjenester på nett og brukerkontoer. Nye leksjoner blir fortløpende lagt til, og eksisterende temaer blir oppdatert ved behov.
– Vi har sammen med Seniornett forsøkt å lage et kurs som oppleves relevant for seniorene. Leksjonene kan tas samlet eller hver for seg. Vi anbefaler alle eldre å ta kurset. Det er vel verdt å investere noen minutter for å bli til en tryggere internettbruker, sier administrerende direktør Peggy Heie i NorSIS i en pressemelding.
Her er de fem viktigste «seniorrådene» for å bli tryggere på nett
Ukas gründercase kommer fra Asker og har allerede en løsning som markedet elsker, men som vi skal høre er det likevel ikke slik at alle dører åpner seg av den grunn!
Vi møtte gründeren sist for 2 år siden i Kina der hun var med på turen Innovasjon Norge arrangerte da statsminister Erna Solberg åpnet opp østens store rike igjen.
Vi ba gründeren selv, Kristil Erla Håland forklare og hun smiler og forklarer sikkert for tusende gang hvordan løsningen bidrar til å løse et stort problem for mange;
– Min glemsomme mamma ringer og sier at hun ikke har fått besøk i dag. “JODA!” sier jeg, og forteller det jeg har lest i JodaCare om dagen hennes. “Du har hatt besøk av Petter fra hjemmetjenesten. Han har laget kjøttkaker til middag for deg. “Å ja”, sier mamma, og husker plutselig at han var der.
– Målet vårt er å styrke menneskeverd til personer med demens, personer med ulike utviklingshemminger og deres relasjon til helsepersonell og egen familie. Ved å gi denne sårbare gruppen mennesker en sammenheng i tilværelsen ved bruk av bilder og dialog ser vi at det skaper ro for tjenestemottakeren og deres familie.
Det er en engasjert og dyktig gründer vi møter, men hun har et stort hjertesukk å dele med oss.
– -Kort oppsummert leverer Jodacare en brukervennlig digital løsning for nettverket rundt personer som ikke selv kan fortelle om sin egen situasjon, for eksempel eldre med Demens, Parkinsson eller personer som av andre grunner har spesielle behov. Dette er sårbare grupper i utgangspunktet og behovet for sikker kommuniksjon er stor, forklarer hun og fortsetter….
– Jodacare var allerede mye sikrere enn alternativene som er i bruk i dag, epost, sms, skriftlige kommunikasjonsbøker, gule lapper og annet og våre brukere elsker løsningen. Imidlertid, etterhvert som stadig flere kommuner ville i gang med Jodacare gjorde man en risiko- og sårbarhetsanalyse og kom frem til at Jodacare måtte ha en sikrere innlogging enn brukernavn og passord. Da vi jobber med pasienter måtte vi over på nivå 4 som i Norge innebærer BankID.
– Kort fortalt ga kommunene ga oss et ultimatum, om dere ikke legger løsningen innenfor nivå4 sikkerhet så vil ikke kommunene kjøpe Jodacare. Derfor har vi som selskap det siste året brukt enormt mye tid, kroner og ressurser på nettopp å oppnå denne sikkerheten. Nå logger brukere av Jodacare seg inn med sin BankID gjennom Difi sin IDporten. Det er de pårørende veldig glad for, og det er enkelt og kjent for dem å bruke sikker innlogging når vi snakker om helse og pasienter. MEN kommunens ansatte, som jo er en like viktig bruker av Jodacare ønsker ikke å bruke sin egen BankID til å logge på Jodacare. De er på jobb og vil naturlig nok ikke ta med sin egen bankbrikke på jobb.
Betyr dette at kommunene krever av et lite oppstartsselskap at de bruker sine små ressurser på å følge deres regler, men legger ikke opp til selv å følge de samme reglene internt i kommunen?
– Ja, utfordringen er at som arbeidsgiver skal kommunen gi sine ansatte en egen ansatt ID som de skal kunne logge på systemene til kommunen. Dette er imidlertid ikke tilfelle i dag. Så, enten må det en holdningskampanje til, som gjør at de ansatte plutselig ønsker å bruke sine egne telefoner og sin egen bankID på mobil for å logge seg på, ellers må noe annet komme på plass veldig fort.
Intervjuet er over og vi kan ikke annet enn å ønske Kristil Erla Håland og teamet hennes lykke til. Men på vei tilbake til kontoret klarer vi ikke å la være å tenke på alle de brukerne i både Norge og internasjonalt som har behov for denne løsningen. Jodacare fremstår som et flott norsk eksempel på norsk innovasjonskraft og vilje, og vi håper digitaliseringsminister Nikolai Astrup og helsemyndighetene i Helse Norge kjenner sin besøkelsestid!
European Inventor Award er en av Europas mest prestisjefylte innovasjonspriser, og deles ut i fem kategorier. I tillegg kan publikum stemme på sin favorittoppfinner. For første gang er en norsk oppfinnelse blant de 15 nominerte!
Norsk oppfinnelse mot lakselus
Esben Beck er den første nordmannen som er nominert til den høythengende prisen. Beck og selskapet Stingray står bak oppfinnelsen som har vakt oppmerksomhet. Oppfinnelsen bruker algoritmer for bildegjenkjenning for å finne lusene på laks i nærheten, angriper parasittene og dreper dem uten å skade fisken. Lakselus-laseren finnes nå i 100 merder i Norge og flere land kan stå for tur.
European Inventor Award ble etablert i 2006 og deles ut hvert år av Det europeiske patentverket (EPO) til oppfinnere, enkeltpersoner eller lag, som gjennom banebrytende arbeid forbedrer livene våre, fremmer teknologi og skaper arbeidsplasser.
Prisen deles ut i flere kategorier: industri, små og mellomstore bedrifter, forskning, ikke-europeiske land og «livsverksinnovatører». I tillegg deles det ut en «folkets pris» (Popular Prize) som alle kan stemme på.
Vinnerne i alle kategorier blir annonsert på prisutdelingen i Wien den 20. juni.
Ivrige innovatører i n action på Open Innovation Lab of Norway's medlemstreff hos Posten
Noen uker byr på flere store opplevelser enn andre, og denne uka mangler i hvert fall ikke verdige medaljekandidater.
La oss begynne med Bislett Games. Hvert år klarer arrangørene å samle deltakere av ypperste klasse fra store deler av verden til en fridrettsopplevelse av de helt store. Arne Haukvik, Bislettalliansens stråhatt og jorbærglade leder i mange år, fortjener en stor del av æren for å ha skapt en global møteplass for de beste.
Det er selvsagt ekstra stas når lille Norge med færre innbyggere enn indre London by i tillegg klarer å stikke av med gullmedaljene. Aldri har Karsten Warholm løpt fortere og vi som heier imponeres over evnen til å prestere når det gjelder som mest. I tillegg har pappa Ingebrigtsen skjemt oss bort med en brødre-kvartett som nærmest må kunne betegnes som en nasjonal hoffleverandør av medaljekandidater. Denne uka var det Henrik som leverte norsk rekord. KULT!
Det er ikke bare på Bislett det settes rekorder, politisk leverte Miljøpartiet De Grønne (MDG) denne uken en oppsiktsvekkende ny rekord med en oppslutning på hele 16,7 prosent i hovedstaden. Det er nesten en dobling fra forrige valg! Tallet er skyhøyt over hva drevne analytikere trodde var mulig for et parti som så til de grader har utfordret status quo. MDG-topp Lan Marie Berg er åpenbart kontroversiell, men hun og partiet fortjener uansett politisk ståsted en solid porsjon respekt for å tørre å utfordre status quo. I en by som har brukt rekordlange 40 år på å prate om en bybanelinje til Fornebu uten å ta et eneste spadetak er det ingen tvil om at innovasjonskraft trengs som aldri før!
En annen type rekord ble denne uka satt av en av Norges mektigste ledere. I god Bislett ånd brukte Rune Bjerke et bilde av en stafettpinne på Instagram for å annonsere sin avgang. Det er hans egen finansdirektør Kjerstin Braathen som med denne vekslingen blir Norges nye finansdronning. Med 13 år i sjefstolen hersker det liten tvil om at Rune Bjerkes løp fortjener ros, under hans etappe har DNB vokst fra å være Skandinavias femte største bank til å bli den største målt i markedsverdi. Personlig er vi enda mer imponert over måten han har klart å bygge innovasjonskraft i selskapet, og måten han nå orkestrerer sin egen avgang på er forbilledlig. KUDOS!
For vår egen del var ukas opptur Open Innovation lab of Norway’s medlemstreff i Postens nye innovasjonshub der 40 av Norges beste innovatører fikk et godt innblikk i hva 372 år gamle Posten gjør for å bli stadig mer innovative. Spesielt var det spennende å høre at Postens Helix metodikk nå forskes på fra selveste MIT. Visst er det stas når norske virksomheter kan vise MIT og resten av verden hvor langt fremme vi er på innovasjonsområdet. Det er bare å ta av seg hatten, nyte jordbærene og gratulere både Alexander Haneng, Morten Stødle, Tone Wille og resten av Postens innovative stafettlag med imponerende resultater og fremtidige medaljer. Som om ikke det var nok for et medlemsmøte fikk deltagerne også nyttige tips rundt SkatteFUNN fra søknadsekspert Thomas Agerup i NOFAS. Alt i alt et medlemstreff med en god miks av ny kunnskap, inspirasjon og håndfaste råd fra de med løpeskoene på.
Mens vi har hatten av kan vi også gratulere både digitaliseringsminister Nikolai Astrup med ny strategi for digitalisering av offentlig sektor og NAV som vinner av årets digitaliseringspris. Det var på DIFI’s digitaliseringskonferanse de 1400 deltagerne, hovedsakelig fra offentlig sektor fikk høre at det Astrup nå krever økt grad av deling av data mellom stat og kommune.
For alle oss som har jobbet med innovasjon i mange år er det morsomme i situasjonen at Astrup i 2019 må kreve dette – hvorfor i all verden har ikke DIFI og KS gått i front og implementert dette allerede? Vi vil oppfordre både Astrup, KS og DIFI til å lære litt av Warholm og ta en titt på ukas gründercase.
Det handler om det lille startup selskapet Jodacare som forsøker å lykkes med en innovativ og billig digital helseløsning som brukerne elsker, men som motarbeides av kommunale forordringer og regler de trist nok selv ikke respekterer. Som mange endringsagenter opplever er det for mange lettere å snakke pent om innovasjon enn å gjennomføre god innovasjon. Vi håper Jodacare lykkes! Neste uke er de invitert inn på NorBAN investorforum’s månedlige investorlunch under Seed Forum‘s innovasjonsfest. Du kan lese mer om ukas gründercase her.
Vi tror det sier mye om mangel på handlingsvilje og enkelte organisasjoners evne til å sloss mot endring. Som Sony’s sjef Howard Singer sa det så godt da han ble spurt av en journalist om hvorfor japanske SONY mistet posisjonen som innovativ kraft;
«Love affairs with the status quo continue even after the quo has lost it status» Det synes vi fortsatt er godt sagt!
Uka avsluttes med Abelia Open og det pleier å være både hyggelig og lærerikt, men i år er arrangementet dessverre lagt samtidig som starten på årets Færderseilas, – og da oppstår jo et problem. I alle fall for InnoMags seilende redaktør.
Ukas innovasjonsblomst sendes 372 år gamle Posten og 3 år gamle Jodacare, – alder er i sannhet ingen hindring for å ta innovasjon på alvor.
Noe av søppelet Malaysia sender tilbake.
Bildet er fra Skynews
Mens oljepriser synker og børsverdier forsvinner i en verden som skjelver i frykt for resesjon og handelskrig, brukte “hjernen bak” problemene tiden på slottsball.
Donald Trump tilbragte uka i London og den store nyheten var visstnok at i møtet med den engelske dronningen fremstod TV stjernen med hentesveis nærmest ydmyk og forsiktig. Kan det ha vært fordi han tross alt kommer fra New Yorks arbeiderklassebydel Queens?
Det hindret ham ikke fra å twitre ivrig, og oljeprisen er nå nesten 20% ned på bare noen uker. Dette legger åpenbart en demper på stemningen på NOR SHIPPING konferansen som denne uka har funnet sted i Oslo og Lillestrøm området. NOR SHIPPING er med over 15.000 deltakere Norges største konferanse. En demper la nok også det faktum at både fyrverkeriet og festen nedenfor Akershus slott der blant annet Aha, Sissel Kyrkjebø og Andrea Bocelli skulle underholde skjedde mer eller mindre samtidig som Oslo opplevde tidenes regnsskyll. Vi føler med arrangøren, – ikke lett å avholde konsert og fyrverkeri når naturens egen lyd og lysmester trøkker til som i går. Det var rett og slett rått parti!
Ryktene sier at det var visstnok på denne konferansen for en del år siden at en næringsminister med særdeles liten kjennskap til utenlandsk åpnet NOR SHIPPING med de bevingede ord “I hereby declear this mess for open”:-).
I år var åpningsforedraget fra professor Ramez Naam til forveksling likt innlegget fra professor Tony Seba fra Stanford universitetet for 4 år siden. Kort oppsummert er fremtiden elektrisk, solceller nesten gratis og selvkjørende biler reduserer behovet for global sjøtransport drastisk. Foredraget fikk rederiforbundets president, Lasse Kristoffersen til å utbryte at han ikke liker ordet disrupsjon, og hvem gjør vel det når endringene treffer egen bransje for fullt…
Mens dronningen åpnet Buckingham Palace for Trump, gikk ryktene om at en dresskledd engelsk filmstjerne besøkte vestlandet for å spille inn noen bilscener på Atlanterhavsveien. Ingen skal si at vi nordmenn ikke er gjestfrie, veien ble stengt og pengebingen åpnet. Intet mindre enn 47 millioner kroner gir vi Daniel Craig & co i den nye James Bond filmen som kommer i april neste år. Det hele er et såkalt incentivtilskudd fra Norsk Filminstitutt for noen få dagens innspilling i Norge. Tildelingen er visstnok den største siden incentivordningen ble innført i 2015. Forrige gang vi gjorde det samme endte Prekestolen opp som en del av Kashmir i Tom Cruise’s Mission Impossible. Vi synes tildelingen høres ut som merkelig bruk av offentlige midler og det reneste tullball, – kunne de ikke bare satt opp en bomring?
En annen global kjendis som har besøkt Norge denne uka er indiske Sri Sri Ravishankar. Med over 450 millioner følgere i til sammen 156 land var det en spirituell og åndelig leder i verdensklasse som besøkte Norge. Det interessante var at han, i motsetning til nordmenn flest, hadde fått med seg at Asker går i bresjen som verdens første kommune som bygger sin strategi på FN’s 17 bærekraftmål. Du kan lese mer om møtet mellom Askers ordfører Lene Conradi og Sri Sri her. Du kan les mer her
At det er på høy tid å gjøre gode grep viser de ferske tallene som nylig ble lansert i en kanadisk rapport offentliggjort i The journal of Environmental Science and Technology som sier at en gjennomsnittlig amerikaner får i seg over 39 000 microplastiske partikler i løpet av et år. Drikker man vann og brus av plastflasker kan tallet visstnok ganges med to! Rapporten er tydelig på at ingenting tyder på at plastpartiklene skjelner mellom verken pass, kjønn eller hudfarge så vi nordmenn går nok også rundt med tilsvarende mengder mikroplast. Det handler ikke bare om hva vi drikker, også klesindustrien utpekes som en versting. Både svenske H&M og andre globale klesgiganter lukker foreløbig øynene, men de er en stor del av problemet.
Indiske Sri Sri sa det kanskje best; “Vi er en verden og vi må lære oss å leve sammen. Din nestes beste er også ditt eget beste”.
En reell test på hvor flinke vi i vesten er til å tenke holistisk får vi snart. Malaysia er nemlig i ferd med å gi begrepet returplast ny betydning når de nå ønsker å sende tilbake 3000 tonn med plast som USA, England og Canada har dumpet illegalt i deres land. Vi tolker det som et godt tegn på økende grad av global miljøbevissthet at Malaysias miljøvernminister nå klargjør 60 containere med søppel for å returnere til “giverlandene”. Rent juridisk ligger det imidlertid an til DET haraballet, – ingen ønsker nemlig å ta i mot søppelet.
Avslutningsvis finner vi glede i å trekke frem ukas gründer, – dyktige endringsagenter som gjør konkrete grep for å gjøre verden til et bedre sted. En tidligere kommuneoverlege i Trysil så at innen akuttmedisinens førstelinje var det altfor mye manuell informasjonsflyt. Nå er selskapet han startet i gang med å bygge en global helseplattform. Med HealthB skal det bli mulig å ta sin egen helsejournal med ut i verden – for egen sikkerhets skyld. Du kan lese saken her.
Ukas innovasjonsblomst går til ordfører Lene Conradi, Malaysias miljøvernminister og gründerteamet i Zyberia AS fordi de tør å gå foran. Helt til slutt avslutter vi med et rungende ønske om en riktig god pinsehelg uten for mye tullball til alle våre lesere!
Seed Forum sjefen Steinar Korsmo i kjent driv - her på NASDAQ i New York
I fjor fylte Seed Forum Operabygningen med entreprenører, investorer og endringsagenter. I år har de satt seg fore å fylle det norske teateret den 17. og 18. juni!
Den norske stiftelsen Seed Forum har de siste 15 årene bygget seg opp til å bli en av verdens største aktører innen matching av gode vekstselskaper med tidligfase risikokapital og kjører heftig nok nå treff i mer enn 30 land. Konseptet er gjennomprøvd og består av korte 7 minutters pitcher fra vekstselskaper som er på jakt etter kapital og relevante kontakter. I dag fremstår Seed Forum som et eksportprodukt fra Norge til en rekke land worldwide.
Seed Forum som ledes av Steinar Korsmo samarbeider blant annet med NorBAN og Open Innovation Lab of Norway og har spesialisert seg på å gi vekstselskaper mulighet til å treffe investorer som kan investere, slik at de kan vokse videre.
Målet for storfesten den 17. og 18. juni er å sørge for at Oslo og Norge befester sin posisjon som en ledende hub for entreprenørskap og innovasjon, og arrangøren forventer deltagere fra mer enn 40 nasjoner.
Du kan lese mer om konferansen her; www.seedforum.global
Indiske Sri Sri Ravishankar og Askers ordfører Lene Conradi med InnoMags redaktør
Det faktum at ordfører Lene Conradi og nye Asker kommune går i bresjen som verdens første kommune som bygger sin strategi på FN’s 17 bærekraftmål som veiviser mot fremtiden er i ferd med å høste internasjonal oppmerksomhet.
Tirsdag denne uken ba den indiske åndelige lederen Sri Sri Ravishankar spesielt om å møte Askers ordfører. Han hadde plukket opp at Asker kommune gjør spennende grep. InnoMag’s redaktør fikk være flue på veggen i det som ble en god samtale mellom to ledere opptatt av å se fremover.
Sri Sri Ravishankar er ingen hvem som helst. I følge Forbes er han Indias femte mest mektige leder, og med over 450 millioner følgere i til sammen 156 land var det en spirituell og åndelig leder med globalt perspektiv vi møtte.
Lene Conradi, Asker’s karismatiske ordfører (Høyre) har i en av Norges blåeste kommuner fått med seg både politikere og administrasjonen på nye tanker. I stedet for å hive på et par setninger om at de er for grønn utvikling har de i stedet valgt FN’s 17 bærekraftmål som selve fundamentet og bærebjelken for den nye storkommunens målbilde.
På en spennende måte har de både politisk og rent praktisk definert bærekraftmålene, innovasjonskraft, samskaping og medborgerskap som bærebjelker for det kommunale «nybygget». Dette er nå i ferd med å få internasjonal oppmerksomhet, ikke dårlig av en kommune som for tiden er midt i en fusjonsprosess og som ved nyttår blir blant Norges 10 største kommuner med nesten 100 000 innbyggere.
Det er ikke bare Sri Sri Ravishankar som har fått med seg at Asker leder an, i fjor var Askers rådmann Lars Bjerke i finalen i Dubai som en av 6 utvalgte innovasjonskommuner i hele OECD området.
I arbeidet med å legge FN’s bærekraftmål til grunn for den nye kommunen var det sikkert ingen ulempe at Lene Conradi selv har sittet i to av FN’s rådgivende grupper i tiden frem til det berømte Paris vedtaket som ga oss de 17 bærekraftmålene.
– For oss er innbyggermedvirkning og nye samhandlingsarenaer essensielt for å få nye Asker til å lykkes, – og i det arbeidet er FN’s 17 SDG mål til god hjelp.
Det er ikke bare en holistisk tilnærming. arbeidet engasjerer også de unge, – og de er viktige for oss, smiler Lene Conradi forklarende.
– Oss bekjent er vi den første kommunen som har lagt FN’s bærekraftmål til grunn for vårt arbeid, – og vi er godt i gang med å lokalisere målene på måter som fornyer, forenkler og forbedrer vår tilbud til våre innbyggere, fortsetter hun.
– Kunnskap tilhører oss alle og visdom må nå globaliseres på samme vis som vi har globalisert mat, teknologi og klesindustrien, legger Sri Sri til.
– Det er viktig å huske på at vi er til for innbyggerne- ikke omvendt! avslutter Lene Conradi før hun haster hjem til Asker for å arrangere middag for Asker Frisk’s hockeyhelter som nylig vant NM gull.
Asker har åpenbart lagt listen høyere enn NM gull for sin innovative satsning! Da er det jo morsomt at en av de største spirituelle lederne i verdens største demokrati applauderer Askers satsning på innovasjon, samspill og nye bærekraftige ideer.
Frank Des Rosiers, leder av Styringskomiteen til venstre for John Olav Tande. Til høyre er EU-kommissær Carlos Moedas.
Foto Jan Magne Bae
Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, er utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai.
Prisen ble etablert av Bill Gates og blant annet daværende president Obama under klima-toppmøtet i Paris, COP 21. Prisen deles ut til personer som utvikler fremtidens produkter og tjenester knytta til klimautfordringene. Den deles ut til én representant fra hvert deltakerland.
I løpet av en lang og produktiv vitenskapelig karriere har sjefsforsker John Olav G. Tande bidratt betydelig til utviklingen innen ren energi fra havvind, spesielt i forbindelse med flytende vindmølleparker.
– Havvind er en viktig klimaløsning for Norge og verden. Jeg er stolt og glad for å få en slik anerkjennelse sammen med de andre flinke folkene som også blir Mission Innovation Champions. Det er en flott mulighet til å snakke mer om havvind, sier John Olav Tande.
– Vi har en stor klima-utfordring foran oss. Den skal vi løse med ren fornybar energi, da trenger vi havvind som en del av den miksen, sammen med karbonfangst og lagring og energieffektivisering. Havvind kan dekke verdens energibehov mange ganger, sier forskeren.
Tande var initiativtaker og koordinator for forskningssenteret NOWITECH, som eksisterte i 8 år og hadde et budsjett på 35 millioner euro. Senteret ble finansiert av Norges Forskningsråd og industripartnere. SINTEF gjennomførte en studie for å beregne potensiell og realisert verdi av åtte av senterets 40 innovasjoner. Studiene viste en nåverdi på ca. 5 000 millioner euro, som innebærer store, fremtidige kostnadsreduksjoner innenfor havvind.
Eksempler på noen av innovasjonene fra senteret under Tandes ledelse:
konsepter som gir redusert elektrisk tap i strømkabler til havs
robotisert inspeksjonssystem for turbiner
programvare for optimalisering av drift og vedlikehold av vindkraftparker, styring av vindparker og programvare for turbindesign.
nytt belegg som tåler mer sjøsprøyt
verktøy for optimal investering i kraftnett til havs
– Gjennom en lang og produktiv vitenskapelig karriere har Tande bidratt sterkt til å akselerere det som i dag er i ferd med å bli en revolusjon innenfor ren og fornybar energi, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
– Et eksempel på dette er Hywind-prosjektet, hvor Equinor og partnere har investert 2 milliarder kroner for å utvikle det som i dag er verdens første park for flytende havvind. Parken har 5 vindmøller med en høyde på 253 meter og ligger utenfor kysten av Skottland.
Partnerne i konsulentkjempen Deloitte har valgt Sjur Gaaseide som ny CEO i Deloitte Norge fra 1. juni 2019. Han overtar jobben etter Aase Aamdal Lundgaard, som har vært Deloittes toppsjef i to åremålsperioder, totalt åtte år.
I perioden Lundgaard har ledet Deloitte, er omsetningen doblet til drøyt to milliarder kroner.
– I dag er endring det eneste konstante, og tillit er ferskvare. Som aktør og bransje må vi endre oss i takt med kundene, markedet og samfunnet for øvrig. Vi i Deloitte har fortsatt store ambisjoner, og vi tror nøkkelen er å sikre kundene fersk kunnskap og innsikt fra alle våre tunge fagmiljøer innen revisjon, konsulentvirksomhet og advokatvirksomhet, sier Gaaseide i pressemeldingen selskapet i dag har sendt ut.
Som toppsjef skal Gaaseide lede en virksomhet med 1.500 ansatte fordelt på 22 kontorer, og i dagens DN står han på forsiden fordi han ønsker flere kvinnelige partnere. Idag er andelen på vel 20%.
– I kunnskapsbedrifter som Deloitte er egentlig hver eneste medarbeider toppsjef, hver eneste dag. Min jobb er derfor å sikre at vi rekrutterer et enda større spekter av talenter, som kan utvikle seg og levere den kunnskapen kundene våre trenger også i fremtiden, sier Gaaseide.
Sjur Gaaseide har jobbet i selskapet de siste 30 årene og kommer sist fra rollen som leder av konsulentvirksomheten i Norge og Norden. Der ledet han et forretningsområde med ca 1.300 medarbeidere i Norden.
Aase Aamdal Lundgaard trer ut av rollen som daglig leder i Deloitte når åremålsperioden avsluttes. Hun har da vært daglig leder i to åremålsperioder, som normalt er maks av hva man kan inneha denne rollen i Deloitte. Hun fortsetter som partner og revisor i Deloitte.
Beslutningen har stor verdi for mange hundre norske virksomheter
Finansdepartementet har kommet med en svært viktig og gledelig vurdering som vil få betydning for mange hundre Skattefunn-bedrifter.
I et brev fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet gis nå den nødvendige åpningen for at en varslet praksisendring likevel ikke skal gis tilbakevirkende kraft.
Før avklaringen kom risikerte over 700 bedrifter å ikke få et forventet skattefradrag på allerede godkjente Skattefunn-prosjekter for 2018.
– Det er svært viktig og veldig gledelig at Finansdepartementet nå har kommet med denne føringen. FoU-bedrifter risikerte å tape mange hundre millioner kroner i skatteoppgjøret for 2018. Nå har Finansdepartementet gitt et helt avgjørende signal om at en eventuell praksisendring ikke vil få virkning for 2018-regnskapet, sier administrerende direktør og partner Lars Henrik Krogh i Nofas i en kommentar.
Som vi skrev om i forrige uke har Nofas i lang tid forsøkt å få frem det urimelige i forslaget og det er en glad Nofas gründer vi snakker med nå.
– Nofas vil berømme Finansdepartementets ryddighet og imøtekommenhet i denne saken. Departementet bidrar nå til at regjeringens viktige politikk for forsking og utvikling i næringslivet videreføres, avslutter han.
Mer om saken finnes på Nofas sin hjemmeside; www.nofas.no
Her ser dere Tag Sensors på scenen under finalen i San Francisco
Mai byr på travle tider for de fleste av oss!
Endringskreftene er i vekst og det spirer og gror over det ganske land. Det er en flott tid for å ta et skritt frem og opp, å tre inn i rollen som endringsleder og fremtidsarkitekt. Hyggelig nok er det mange som griper denne vårlige invitasjonen fra livet til å åpne nye dører, skape noe nytt, og ta nye valg.
Lærdommen er essensiell; Nyskaping og innovasjon skaper liv og verdier! Stillstand og stagnasjon er ensbetydende med død og fordervelse.
Innlysende nok for de fleste av oss, men ikke desto mindre virker det som engelske May i Downing street 10 glemte dette. For oss utenforstående virker det trist at det gamle verdensomspennende britiske imperiet så til de grader bevisst styrer i retning fremmedfrykt, isolasjon og fattigdom. I 2021 vil nærmere førti prosent av britiske barn vokse opp i fattigdom, og med 9 millioner ensomme engelskmenn vil May også huskes for å ha utnevnt verdens første ensomhetsminister (minister of loneliness). Det er som om øyriket roper Mayday!
Vi håper det tjener som en vekker til norske politikere på jakt etter stemmer: Man må ville noe, tørre noe og kompromisse på noe for å vinne frem. Statsminister May ville nok vel, men vinglet for mye, turte for lite og mislyktes med å forene ulike syn.
Her hjemme har uka stått i klimablågrønt lys. Oslo kommune feirer at de er årets grønne Europeiske hovedstad og flotte talere har denne uken pekt på at man må ta ansvar for eget liv, og dermed også for jorden, for livsgrunnlaget vårt og vårt samspill med alt og alle som er rundt oss. Nye tider krever nye svar!
På Hegnar’s AI konferanse i Oslo sentrum fikk nesten 250 deltagere en god oversikt over mulighetene AI teknologien byr på. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) åpnet med et godt poengtert innlegg som ga et godt inntrykk av å forstå utfordringene han på vegne av landet er satt til å løse. Som neste taler fikk jeg gleden av å dra noen korte tanker bakover i tid – og deler 7 lange tanker om hvor vi er på vei. Både Storebrand, Kværner, Anzus og Computas imponerte deretter med flotte innlegg som viste at de var godt i gang med å høste konkrete fordeler av sine respektive AI satsninger. At temaet engasjerte var tydelig, kanskje ikke så rart når PWC hevder at AI vil gjøre verdensøkonomien 160 billioner dollar større innen 2030!
Vår oppfordring til forsamlingen var klar; Gå i gang med noen pilotprosjekter jo før, jo heller. Som de sier i Hallingdal; Ingen kommer til fjells på en flat vei, – og ingen blir AI eksperter uten å feile seg klok.
Samme dag lanserte IKT Norge i samarbeid med Rambøll og Visma årets utgave av IT i Praksis, og vår digitaliseringsminister var også der i høyeste grad tilstede. Du kan lese mer om rapporten her.
Torsdag var det Handelshøyskolen BI’s tur I samarbeid med UiO og IFE (Institutt for Energiteknikk) satte de søkelyset på URBAN GREEN GROWTH og her ble det mye kunnskap fra mange talere som både tok for seg utfordringene rundt at stadig større del av verdens befolkning flytter til verdens byer, og hva det innebærer miljømessig. Blir byene de nye innovasjonstjernene eller skaper vi nye problemer som vi forsøker å løse på gamle måter?
Konferansen ble kyndig ledet av BI’e egen Per Espen Stoknes, – og for InnoMag’s mange lesere må det være lov, blant mange høydepunkt å trekke frem de seks flotte eksemplene på norske potensielle enhjørninger som fikk lov til å presentere seg. De seks var;
Qfree, norsk juvel som har gjort mye riktig innen vei, er allerede på børs
Solarpower, norsk scaleup som kombinerer norsk kompetanse på fisk og solceller
Cenate, erfarne gründere som vil revolusjonere batterisektoren med nanoteknologi
Fjong, norsk aktør som bygger delingsplattform for de som ønsker å gjenbruke klær
Zaptec, norsk aktør som leverer mer effektive ladningsstasjoner for elektriske biler
Vestre, norsk aktør som levererer bymøbler på innovativt vis
Seks flotte norske eksempler på at vi holder et høyt internasjonalt nivå her til lands, og evner å skape norske enhjørninger.
I USA arrangerte man denne uka finalen i Startup World Cup Global i San Francisco der vinneren stakk av med $1 million dollar. Verdt å merke seg at juryen i år bestod av kun kvinner. De kom fra kjente selskaper som IBM Ventures, M12 (tidligere Microsoft Ventures), NEA, Foundation Capital, and 500Startups. Selv om seieren gikk til en AI-startup fra Vietnam kom både norske Tag Sensor, Finnos fra Finland og Mimbly fra Sverige seg med i finalerunden. Det er intet mindre enn imponerende og gjør sitt til at flere investorer oppdager Norden. Open Innovation Lab of Norway arrangerte som mange husker den nasjonale finalen i samarbeid med Innomag, Silicon Vikings og KF i februar i år.
Denne ukas gründercase tar utgangspunkt i erkjennelsen av at eldre arbeidstakere av og til faller utenfor arbeidslivet. Derfor har SISU Business, Get Started! og Lean Business International bygget et program for å involvere erfarne mennesker i entreprenørskap på veien mot å skape framtidas næringsliv. Petter Planke, Tomragründeren kalte dette i et intervju med oss for flere år siden for eldreprenører. Han sa også at det er slett ikke alltid eldreprenørene blir rike, før han la til at det er dog alltid berikende, Det synes vi fortsatt er godt sagt! Du kan lese det flotte intervjuet med SISU Business her.
Helt til slutt vil vi trekke frem nyheten NRK avslører om at norske leger har overmedisinert norske barn og voksne i mange år, og det handler om store tall. Det skremmende er at mange får livskvaliteten redusert grunnet overmedisinering av leger som er økonomisk insentivert til å pøse på med medisin og hyppige legebesøk. NRK Brennpunkt avslører at en lege alene har tjent over 14 millioner på denne praksisen. Det gledelige er at legene selv nå sier fra at dette ikke kan fortsette. KUDOS!
Det er lett å fryde seg i møter med mennesker som med sin livsglede, fremtidstro og livsvisdom styrer oss unna et norsk mayday og bekrefter at vi er på rett vei! Ukas innovasjonsblomst går til vår digitaliseringsminister, teamet bak Hegnar’s AI konferanse og Per Espen Stoknes og hans team på Handelshøyskolen BI. Takk for innsatsen og riktig god helg!
Kristin Langnes, SISU Business og Mads Haaland-Paulsen, Get Started! Foto @ Sisu Business AS
Vår tids løsning på det meste mellom personalkonflikter og lavkonjunkturer er gjerne sluttpakker. Men hva er samfunnets kostnad ved å sette stadig flere friske og kompetente mennesker over 50 utenfor arbeidslivet? SISU Business sammen med partnerne Get Started! og Lean Business International ønsker å knuse myten om at arbeidstakere som har passert 50 er overflødige.
Bedriftenes akutte problem kureres ved å gi sluttpakker, og samtidig er det relativt lett å hente ny arbeidskraft. En sluttpakke kan høres forlokkende ut for den den ikke tilfaller. Jo, visst kan de være fete, og visst åpner de muligheter. Men de innebærer også slutten på en forutsigbar tilværelse og inntekten blir brått en midlertidig ytelse. Noen sluttpakkesituasjoner er mer personlige og mentalt belastende allerede fra start enn andre, men uansett har man på et vis blitt «satt av».
– Også ved masseoppsigelser og «frivillige pakker» er det høy risiko for å havne i en nedadgående spiral, om man ikke kommer i gang med ny virksomhet. Neste instans kan være NAV og deres «jobbsøkerkurs», en prosess mange opplever demotiverende. Tanker om at man ikke er verdifull nok kommer fort snikende sammen med skamfullhet, sorg, depresjon og bekymring for om økonomien vil strekke til. Da er det lett å miste motet og bli veldig rolig. Ja, passiv, sier Kristin Langnes, leder i Sisu Business.
SISU Business, Get Started! og Lean Business International ser et stort potensial entreprenørskap og startups blant voksne, og sammen har de derfor bygget et program for å involvere erfarne mennesker i entreprenørskap på veien mot å skape framtidas næringsliv.
Hvordan «stå i jobb»?
Media melder ofte om viktigheten av å «stå i jobb lenger» som en forutsetning for å opprettholde velferdsstaten. – Om oljen brått forsvinner representerer den et tap på 250 milliarder kroner, meddeler statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen i Nærings- og Fiskeridepartementet på Sisu Business sitt seminar “50 + og ny start med egen bedrift?” i april. Samtidig opplyser Pensjonistforbundet om at 7 av 10 førtidspensjonerte angrer på at de gikk av tidlig.
– Å starte egen virksomhet kan være et alternativ til å «stå i jobb» som kan virke mer motiverende, og gjøre det mulig å unngå tapt verdiskaping for den enkelte og for fellesskapet. Når tradisjonsrike jobber rasjonaliseres bort av ny teknologi, må vi lære å se potensialet i den enkeltes opparbeidede kompetanse anvendt i ny virksomhet, sier Kristin Langnes.
Ressurssterke
– Når erfarne «samfunnsbyggere» over 50 blir gående ledige på dagpenger, trygd eller førtidspensjon representerer det et ressurssløseri med samfunnets opparbeidede kompetanse. Selv om ny teknologi kommer inn på nær sagt alle fronter, mister ikke erfaring og kunnskap sin verdi. Den må bare anvendes på nye måter, sier Mads Haaland-Paulsen, leder i Get Started.
Om de vil starte bedrift, har seniorer gjerne flere fordeler sammenlignet med de under 50, mener programmets initiativtakere. Barna er blitt selvgående og ute av huset, så seniorene har reell mulighet til å prioritere startupen. SSBs statistikk over formuesulikhet bekrefter at 50+ gjerne er mer bemidlet og mindre gjeldstynget enn de yngre, og dermed kapable til å mestre en større finansiell risiko og utfordring.
Sisu Business og partnere lanserer oppstartprogram for seniorgründere. Foto @ SisuBusiness
– Vi mener livserfaring er en styrke også om man vil starte egen virksomhet. Kunnskap om sammenhenger og konsekvenser av valg og hendelser har alltid verdi. Som etablererveiledere blir vi oppmerksomme på både disiplin og adferdsforskjeller mellom gründere i ulike aldre. De litt eldre er ressurssterke og behagelige å jobbe med. Motivasjonen deres er oftere drevet av vilje og lidenskap, snarere enn av penger. De erfarne har lært seg å jobbe og å ta ansvar for både tid, penger og kvalitet i leveranser, sier Haaland-Paulsen.
Sluttpakkesituasjoner
Lavkonjunkturer rammer seniorer i stadig sterkere grad. I årene 2014-2016 økte ifølge NAV ledigheten med 30 % blant personer over 60 år, mens den bare økte 5 % blant unge. Sluttpakker er ikke lenger forbeholdt nøkkelpersoner som styret av en eller annen grunn ønsker å kvitte seg med. Mange seniorer får tilbud om sluttpakker ved nedbemanning i form av masseoppsigelser.
– En sluttpakke kan gi blandede følelser. Den gir et mulighetsrom med valgfrihet, men markerer samtidig opphør av en forutsigbar tilværelse som lønnsmottaker. Å komme i gang med noe mer aktivt og skapende enn å sende inn meldekort til NAV er viktig for å unngå en nedadgående og vitalitetsdrepende spiral. Entreprenørskap gir i seg selv holdning og utstråling i møte med nye mennesker. Man unngår hull i CVen og gjør lettere et positivt inntrykk, også om man går tilbake til å søke jobb, poengterer Langnes.
Oppstartsprogram for personlig avklaring, nettverksbygging og ideutvikling
Kristin Langnes fra Sisu Business og Mads Haaland-Paulsen fra Get Started har funnet sammen via SoCentral. Foto @ Sisu Business
Sisu Business holder til i inkubatoren hos SoCentral i Oslo. Stedet fungerer som en koblingsarena, og nettopp her har Langnes møtt både Get Started og Innovasjon Norge som har involvert seg i satsingen for seniorentreprenørskap.
– Vi har sammen utviklet et program for å gi mulighet til å teste ut en forretningside som noen allerede bærer på. Andre er tiltrukket av entreprenørskap som sådan, og for dem blir den personlige avklaringen viktigst. Alle deltakere vil tilegne seg nye nettverk og koble seg opp med «økosystemet» av myndigheter, veiledere, klynger og andre «gode hjelpere», forsikrer Langnes oss.
Deltakere kan starte uten en konkret forretningside, og la den krystallisere seg ut undervegs. Personlig avklaring vil være en rød tråd gjennom programmet. Om man velger å ikke gå videre med egen virksomhet, kan det være like nyttig som å konkludere med å starte egen bedrift. Å bistå andre virksomheter som mentor eller rådgiver er en mulighet for å involvere seg i gründervirksomhet uten å pådra seg stor personlig risiko. Noen kan også konkludere med at de vil fortsette som lønnstakere og praktisere intraprenørskap – bruke sin entreprenørånd som ansatt i en bedrift
Yngve Dahle fra Lean Business International som er partner i akseleratoren. Foto @ Sisu Business
«Senior med SISU!» er navnet på oppstartprogrammet som Sisu Business og Get Started vil tilby i samarbeid med Lean Business International. Programmet vil omfatte tre samlinger over i alt 5 dager og med tett oppfølging av mentor mellom samlingene. Digital tilgang til Lean Business Plattform som verktøy er inkludert. Fellesskap blant deltakerne er avgjørende for utbyttet av programmet, og 10 deltaker per gjennomføring er vurdert som optimalt.
– Vår erfaring er at vellykkede entreprenører starter med noe, og ender opp med noe helt annet. Så om jeg skal trekke fram to egenskaper som kan lede til suksess, må det bli en kombinasjon av fleksibilitet til å endre kurs under vegs og å være tilstrekkelig sta til ikke å gi seg, sier Yngve Dahle i Lean Business International.
Innovasjon Norge kunne hjelpe!
I utgangspunktet hadde ikke Langnes helt troen på at Innovasjon Norge kunne hjelpe, men hun spurte likevel. Der var lurt, for de var i gang med et samarbeid med Senter for seniorpolitikk, og velviljen uteble ikke. Langnes gikk på første “Sølv i håret, gull for Norge!”-seminar, ble inspirert, og konkluderte “Her er en jobb å gjøre!”.
Bård Stranheim, spesialrådgiver i Innovasjon Norge. Foto: Agnete Brun
– Vi har nå i tre år arrangert seminaret «Sølv i håret, gull for Norge!». 50+ passer perfekt med vårt samfunnsoppdrag: Flere gode gründere! Forskning på entreprenørskap viser nemlig at de gråhåra gjør det bedre enn de unge. 44 til 59 er glansalderen for en gründer om man skal tro utenlandsk forskning. Og 60-åringen gjør det bedre enn 20-åringen. Dykking i våre egne data underbygger dette; seniorer gjør det litt bedre. Seniorgründere har mer å gi, om de kommer seg på banen. Vi må gjøre terskelen lavere for voksne gründerspirer, sier Innovasjon Norges spesialrådgiver Bård Stranheim.
Seniorgründere har sine særpreg, og Innovasjon Norge erfarer at kommunikasjon og tilbud må tilpasses målgruppen. – Rekrutteringen og motiveringen, og kanskje også opplæringen må skreddersys. Norge trenger å ta i bruk alle ressursene for å bygge morgendagens velferdssamfunn, og mange seniorer trenger å skape sin egen arbeidsplass for å gi hverdagen størst mulig mening, følger Stranheim opp.
Gründere med best mulige forutsetninger
Sisu Business sitt initiativ for å lage et akseleratorprogram for 50+ er det første ut så langt Innovasjon Norge er kjent med. Derfor har Innovasjon Norge valgt blant annet å samarbeide i rekrutteringen, så vil erfaringen vise om dette treffer et reelt behov i tråd med hypotesen.
– Vi legger opp til et langsiktig løp for økt oppmerksomhet og lyst til å gründe blant flere. Medieskapte bilder av gründeren som den unge studenten som starter i familiens garasje må endres. De finnes, men det er langt flere godt voksne som starter opp vekstbedrifter. Vi inviterte med 84 år gamle Hans Christensen på seneste seminar, som mange så på Dagsrevyen. Han mente selv han var for gammel til å være noe forbilde, da jeg inviterte han. «Nei, du er helt perfekt», sa jeg. «Alle som drar kortet «jeg-er-for-gammel» kan heretter ikke bruke dette før de er minst like gamle som deg!». I Norge er det få seniorer som starter eget, fordi de må.
Velferdsordningene i Norge er så fordelaktige at få kastes ut i entreprenørskap av nød, slik situasjonen er eksempelvis i statene. Men forskning rundt seniorgründere som personer skiller ikke på land eller velferdsnivå. Så seniorer som har lyst, bør ha fortrinn i forhold til unge, også her på berget. Innovasjon Norge erfarer at voksne kan mer om kundebehov basert på egne erfaringer, de er bedre til å bygge gode team, de har større nettverk, et langt liv gjør magefølelse til en kilde på linje med big data, og de har et bedre økonomisk fundament.
– Vi har brukt mye ressurser på andre deler av gründermangfoldet -unge, kvinner, innvandrere, nå er det kanskje riktig timing for å gi denne målgruppen fortjent oppmerksomhet fra vår side også? Hver fjerde gründer som støttes av Innovasjon Norge er over 50 år. Hver sjette er over 55, og du finner dem til og med i aldersgruppen 67 pluss. Vårt mål er ikke å bidra til at det blir flest mulig, men at flere bruker muligheten til å skape vekstbedrifter. Bedrifter som når et internasjonalt marked, skaper mange arbeidsplasser og rask vekst, sier Stranheim.
Seniorgründere er ennå ikke tilgodesett noen særskilt løyving over statsbudsjettet. Men helse og sosialministeren og næringsministeren tok sammen initiativ til det første «Sølv i håret, gull for Norge!»-seminaret. Med det var Innovasjon Norge på sporet.
– Se på hårfargen min, så skjønner du sikkert hvorfor jeg brenner for seniorinitiativet. Egentlig er det litt tilfeldigheter. Etter ministrenes initiativ så jeg hvor lite vi egentlig hadde av innsikt. Nysgjerrigheten ble vekket. Sammen med Senter for seniorpolitikk og Sisu Business kan vi løfte mer, enn noen av oss hver for seg. Jeg tror hele landet har uoppdaget «grått gull»! Mange mellom 50 og 100 er ute av yrkeslivet, men ønsker å bidra. Om man ikke vil starte egen business, kan man hjelpe andre som mentor, styremedlem eller medarbeider på hel- eller deltid. Noen besitter både kapital, nettverk og kompetanse, og kan få forløst sitt potensial som engleinvestorer. Litt av seniorenes tid og penger kan bety den store forskjellen for unge gründere. Og for seniorene kan nettopp de unge være gode mentorvalg. Slik skapes mangfold på sitt beste, avslutter Stranheim.
Sjekk ut informasjonsmøtet om oppstartsprogrammet Senior med SISU! under Innomags eventoversikt.
Aldri før har støtten til innovasjonsprosjekter fra Forskningsrådet vært større. 1,2 milliarder kroner lyses nå ut til bedrifter i hele landet som vil bygge konkurransekraft og løse samfunnsutfordringer gjennom forskning.
– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste 6 årene. Vi ser at det nå forskes mer i næringslivet og det er gode nyheter. Jeg håper at bedriftene griper muligheten og søker penger fra denne potten, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Midlene til innovasjonsprosjekter i bedrifter er et spleiselag fra flere departementer. Om lag halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, blant annet innenfor havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten vil gå til de beste innovasjonsprosjektene, uansett bransje og fokus for prosjektet. Alle prosjektene må score høyt på kvalitet, nytte og gjennomføringsevne – de samme tre kriteriene som bedriftene blir målt på når de søker midler fra EU.
– Stadig flere bedrifter opplever konkurransefortrinn knyttet til forskning, eksperimentering og innovasjon. Dette er spesielt viktig i en tid hvor digitalisering og andre teknologier skaper radikale endringer og nye muligheter i bransje etter bransje, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.
Forskningsrådet kan dekke inntil halvparten av kostnadene i prosjektene. Dermed kan støtten bidra til å sette i gang forskning og innovasjon for nærmere 2,5 milliarder kroner. Tidligere effektstudier viser at den totale verdiskapingen er nærmere det syvdobbelte av de offentlige investeringene.
Innovasjonsvinnere
I fjor mottok 145 bedrifter tilsammen én milliard kroner i støtte fra Forskningsrådet til sine innovasjonsprosjekter. Bedriftene var fra store deler av landet og fra et bredt spekter av bransjer. Prosjektene omfattet utvikling av alt fra miljøvennlig skismøring til parasittresistente honningbier til kameraer som gir roboter 3D-syn.
Bedrifter som ikke har søkt støtte fra Forskningsrådet tidligere oppfordres til å sende inn en skisse innen 17. juni. Fristen for å sende inn ferdig søknad er 25. september
Tirsdag 21. mai ble Hallingplast hedret med Sivaprisen på 300.000 kroner. Juryen mener selskapet er en inspirasjonskilde til fremtidig innovasjon og industriutvikling i Norge.
Hallingplast er lokalisert i Ål i Hallingdal, og har som forretningsidé å utvikle, produsere og markedsføre rør og rørdeler i PE og PP på en bærekraftig måte. Bedriften jobber systematisk med kvalitetssikring, innovasjon og produktutvikling, og opererer i en bransje med sterk global konkurranse. Selskapet har gjennom oppbygging av solid kompetanse lyktes med å utvikle konkurransedyktige produkter på en miljøvennlig måte, noe som har tilført bedriften stor konkurransekraft.
– Dette er en kjempepremie og en stor inspirasjon til å fortsette jobben vi gjør, sa Steinar Tragethon, daglig leder i Hallingplast.
Til topps i sterk konkurranse
Med Sivaprisen ønsker Siva å løfte frem miljøer som har vist stor evne til innovasjon, som har skapt gode resultater, og som viser fortsatt vilje og ambisjoner om vekst og verdiskaping. Sivaprisen skal gjenspeile Sivas formål og være i tråd med tema for årets Sivakonferanse. Temaet for årets Sivakonferanse var «Norske fortrinn – inn i fremtiden».
Totalt ble 33 miljøer nominert, og fem solide selskaper gikk videre til finalen. Vinneren ble kåret etter en åpen avstemning på nett samt utvelgelse av en fagjury. Prisen ble delt ut av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Sivakonferansen 2019 som ble avholdt i Trondheim 21. mai.
– Det er en glede å kunne overrekke denne prisen til Hallingplast. Alle finalistene var verdige kandidater og konkurransen var tøff. På vegne av Siva vil jeg gratulere Hallingplast med prisen. Det var vel fortjent – og vi er imponerte over hvordan selskapet systematisk jobber med innovasjon og produktutvikling, sier Ulf Hustad som er prosjektleder for prisen.
– Fortjent anerkjennelse
Fagjuryen har bestått av Ingrid R. Lorange (adm.dir. i Siva), Knut E. Sunde (bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri) og Tor Øyvin Aa (adm.dir., Brødrene Aa og vinner av Sivaprisen 2018).
– Juryen vil berømme Hallingplast for den industrielle utviklingen selskapet har gjennomført over tid, der norske fortrinn er tatt i bruk og videreutviklet. Bedriften og dens prestasjoner er lite kjent, og fortjener anerkjennelse. Hallingdal er en inspirasjonskilde til fremtidig innovasjon og industriutvikling i Norge, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.
Forsker og psykolog Michal Kosinski ga deltakerne på Sopra Steria-konferansen Power of Sharing en leksjon i personvern. Foto: Sopra Steria
Oslo: Noen hundre liker-klikk på Facebook kan si mer om personligheten din enn hva selv ektefellen din klarer. Det er ikke bra for personvernet, men kan gi et mer velfungerende demokrati.
Det hevder forsker og psykolog Michal Kosinski ved Stanford University.
– Slaget om personvern er tapt, men krigen er ikke avgjort. Folk kommer imidlertid til å fortsette å bruke mobiltelefoner, sosiale plattformer og all verdens smarte tjenester. Dersom du ikke betaler for produktet du bruker, er det du selv som er produktet, sa han til om lag 350 tilhørere under Sopra Steria-konferansen Power of Sharing – The Human Factor, i Den norske Opera og Ballett i Oslo forrige uke.
Flere store avsløringer de siste årene, spesielt Cambridge Analytica-skandalen, har bidratt til å sette personvern på agendaen hos myndigheter, organisasjoner og privatpersoner.
– Cambridge Analytica var verken det første selskapet som høstet personlige data og brukte dem i målrettede kampanjer, eller de som gikk lengst. I et utslag av naivitet var de i motsetning til andre aktører svært åpne om hva de gjorde, og det viste seg at folk flest ikke likte det de hørte, sier han.
Klikkene avslører deg
Mange av oss klikker daglig på ting vi liker på Facebook og andre sosiale medier. Det virker uskyldig nok, men når alle disse klikkene settes sammen og sammenlignes med klikkene til hundretusener av andre mennesker, tegnes et ganske nøyaktig portrett av deg.
Ifølge Kosinski behøver dagens prediktive algoritmer bare å analysere 300 av dine liker-klikk for å forutsi reaksjonsmønstrene dine bedre enn hva selv din ektefelle eller partner klarer. Kun 10 klikk er nok til å kjenne deg bedre enn hva de fleste kollegene dine på jobben gjør.
Det er ikke bare negative sider ved dette, fremholder forskeren. Han understreker at den samme teknologien som har gitt oss Donald Trump og Nigel Farage, også har løftet fram Bernie Sanders og mobilisert unge velgergrupper.
– Når du som politiker kan nå ut med et budskap til et svært målrettet publikum, blir det mulig samle støtte uten å ha en stor pengesekk i bakhånd. En effekt av dette er at flere blir interessert i politikk, ikke minst de som tilhører mindretallsgrupper og minoriteter. Jeg vil si at det er positivt for demokratiet, sier han.
Leser ansiktstrekk
Det er ikke bare informasjon vi aktivt gir fra oss som plasserer oss i en bås. De fleste av oss bruker for eksempel digitale karttjenester når vi skal finne fram. For å få opp en reiserute, må vi godta at appen får lese av posisjonen vår. Ved å se reisemønstrene dine kan en algoritme i mange tilfeller forutsi hvor mye du tjener og hvor stor formue du har. Samtidig, for at en slik tjeneste skal fungere for eksempel for nødetater eller turister, er det avgjørende at brukerne er villige til å gi fra seg sine data
– Ved å sammenligne bevegelsene dine med lokasjonen til tusenvis av andre mennesker, kan vi med ganske stor treffsikkerhet si mye om deg. Vi trenger ikke en gang vite hvem du er. Stadig flere kameraer kan gjenkjenne ansikter, og ved å sammenligne med millioner av andre ansikter går det med ganske stor treffsikkerhet an å forutse for eksempel din politiske retning og din seksuelle orientering. Det kan misbrukes. Det er mange land i verden som straffer homofili med fengsel eller døden, sier Kosinski.
La kunden tjene på det
Han har følgende råd til bedrifter og organisasjoner som bruker eller vurderer å bruke profilering og stordata for å finne ut mer om kundene sine:
– Vær ekstremt forsiktig med å invadere kundenes og medarbeidernes privatliv. Vær sikker på at de er med på leken og at de føler at de får noe igjen for det. Jeg elsker for eksempel at Netflix forteller meg hvilke filmer og serier jeg burde sjekke ut. Da er det verdt at de vet en god del om meg, sier Kosinski.
Misbruker du andres data, kan du kanskje tjene på det på kort sikt. På lengre sikt vil du straffes, mener forskeren.
– Du må huske at mangelen på privatliv også gjelder bedrifter. Så lenge mer enn én person er involvert i noe, vil det alltid være en sjanse for at det lekker ut. Dermed er det i bedriftenes interesse at alt man holder på med tåler dagens lys. Dette vil gi oss bedre og mer etiske bedrifter, sier Kosinski.
Kontaktperson:
* Sopra Steria, Director Marketing and Communication Scandinavia, Kristin Blix-Elton, mobil 970 28 616
Bildetekst:
KLIKKENE SIER HVEM DU ER. Forsker og psykolog Michal Kosinski ga deltakerne på Sopra Steria-konferansen Power of Sharing en leksjon i personvern. Foto: Sopra Steria
Om Sopra Steria
Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap med en av markedets mest omfattende tjenesteporteføljer innen digitalisering. Selskapet tilbyr strategiutvikling, IT-rådgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale løsninger og drift. Sopra Steria bistår store private og offentlige organisasjoner i Skandinavia med å ta et digitalt lederskap innen sin bransje. Selskapet har 44 000 medarbeidere i over 20 land, og hadde en omsetning på 4,1 milliarder euro i 2018.
I Skandinavia sørger 2100 medarbeidere for en årlig omsetning på 2,9 milliarder kroner.
Christian Hambro fra Gram, Hambro og Garman og Lars Henrik Krogh, administrerende direktør i Igaidi
Skattedirektoratet har uttalt at bedrifter som har tapt mer enn halve egenkapitalen ikke lenger skal få SkatteFUNN-fradrag. Nofas har hatt møte med Finansdepartementet med sikte på å stanse denne omleggingen.
Det er for tidlig å si hvor denne saken ender, men vi er veldig fornøyd med at vi har klart å løfte denne saken opp på høyeste politisk nivå i Finansdepartementet, sier Lars Henrik Krogh, administrerende direktør i Nofas.
Det var tirsdag denne uken Nofas administrerende direktør Lars Henrik Krogh og partner og sivilingeniør Tom Hilding Johansen møtte departementet. Med seg hadde de advokat Christian Hambro fra Gram, Hambro og Garman og seniorrådgiver Kristian Skard i Try Råd. Etter flere ukers arbeid, har Nofas omsider fått Finansdepartementet til å gå inn i saken.
Skatteansvarlig
Finansdepartementet stilte med statssekretær Jørgen Næsje og lovrådgiver Ole Todal Jenssen.
Statssekretær Næsje er finansminister Siv Jensen nærmeste medarbeider og har ansvaret for skattesaker. Departementet skal nå gjennomgå de juridiske notatene fra Christian Hambro som viser at det vil være svært problematisk dersom Skattedirektoratet gjennomfører den varslede praksisendringen.
Mange bedrifter
Bakgrunnen for møtet med Finansdepartementet er at Skattedirektoratet uten forhåndsvarsel, har innført en ny praksis som vil ramme mange bedrifter som driver med forskning og utvikling. Det er særlig alvorlig at endringen får tilbakevirkende kraft for allerede godkjente FoU-prosjekter. En del bedrifter som allerede har fått godkjent SkatteFUNN-prosjekter av Forskningsrådet, risikerer likevel ikke å få skattefradraget for gjennomførte FoU-prosjekter i 2018.
SkatteFUNN
SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Gjennom SkatteFUNN kan små og mellomstore bedrifter (SMB) få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få 18 prosent fradrag.
Ordningen gjelder for alle næringer og selskapsformer, og det er ingen begrensninger på antall ansatte eller omsetning. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon får støtten utbetalt av Skatteetaten, gjennom skatteoppgjøret. Bedriften behøver altså ikke gå med overskudd for å ha nytte av SkatteFUNN.
EU-regler om bedrifter i krise
Bakgrunnen for endringen som Skattedirektoratet nylig presenterte i Skatte-ABC, er EØS-reglene om statsstøtte i EU-forordning 651/2014 som avløste forordning 800/2008. Der står det at det ikke er lov å gi støtte til bedrifter i krise.
Det er med andre ord denne 11 år gamle bestemmelsen Skattedirektoratet nå plutselig vil anvende i Norge, med tilbakevirkende kraft. Forordningen definerer hva slags bedrifter som er i «krise» og som derfor ikke skal få statsstøtte. Enkelt sagt er definisjonen at bedrifter i «krise», er selskaper som har mistet halvparten eller mer av sin innskutte egenkapital.
Det er mange eksempler der innovasjonsbedrifter kan tape deler av innskutt egenkapital uten at den har alvorlige økonomiske problemer. Tatt på ordet vil et selskap med innskutt egenkapital på f.eks. 18 millioner kroner, men med udekket tap over 9 millioner kroner bli regnet som «kriserammet», selv om selskapet har solid egenkapital og likviditet.
Rammer formålet
Innstramningen, som ifølge Nofas ikke er varslet i noen av regjeringens dokumenter, vil ramme mange av de bedriftene SkatteFUNN ble laget for. Ordningen ble innført for å øke forskning og utvikling i næringslivet. Mange små og mellomstore bedrifter som forsker driver uten inntekt i flere år mens de utvikler sine nye produkter eller tjenester.
Beregninger foretatt av Samfunnsøkonomisk Analyse tyder på at om lag 15 % av bedriftene som benytter SkatteFUNN vil bli rammet av den varslede endringen. I dag er det omlag 5000 bedrifter som benytter SkatteFUNN.
Nofas anbefaler alle bedrifter å sende inn krav om SkatteFUNN-fradrag på vanlig måte. Hvis revisor gjør anmerkning om at mer enn halvparten av innskutt egenkapital er tapt, bør kravet likevel fremmes og RF 1053 undertegnes og attesteres av revisor med forbehold. Bedriften bør i vedlegg til skattemeldingen gjøre oppmerksom på at den anser skattedirektoratets bebudete nye praksis som uhjemlet og at manglende innrømmelse av fradraget vil bli bestridt.
InnoMag gjør oppmerksom på at artikkelen er hentet fra en sak først publisert på Nofas hjemmeside
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
