Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ny bærekraftsdirektør i Aker BioMarine

By
INNOMAG Newsroom
-
Runa Haug Khoury er ansatt som ny direktør for bærekraft i Aker BioMarine.

Runa Haug Khoury er ansatt som ny direktør for bærekraft i Aker BioMarine. 

Haug Khoury kommer fra miljøstiftelsen Bellona, der hun har ledet fagavdelingen og vært del av stiftelsens ledergruppe. Hun har tidligere bakgrunn fra DNV GL og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og London School of Economics med en spesialisering innen miljøøkonomi og politikk.

– Jeg har en grunnleggende tro på å drive miljørettet endring fra innsiden av næringslivet. På dette området har Aker BioMarine vært et selskap som tør å gå foran og ta tydelig standpunkt for å ytterligere drive industrien i en bærekraftig retning, sier Khoury i en pressemelding.

Aker BioMarine har siden 2006 drevet fangst og foredling av krill i Sørishavet. Selskapet eier hele verdikjeden og leverer ingredienser innen oppdrettsnæringen, markedet for dyrefôr samt helse- og ernæringsindustrien.

– Jeg gleder meg spesielt til å ta fatt på helseaspektet ved bærekraft. For å møte behovet til en stadig økende befolkning og samtidig redusere helseutgifter knyttet til livsstilssykdommer, er det ingen tvil om at vi må tenke nytt om havet som framtidsåker. Vi må satse på nye marine ressurser, sier Haug Khoury.
Bærekraft som konkurransefortrinn

Aker BioMarine integrerte tidlig bærekraft i sin forretningsmodell. Selskapet har som visjon å bidra til å forbedre menneskers og dyrs helse uten å gå på kompromiss med planeten.

– Vår virksomhet er basert på naturressurser og en langsiktig og bærekraftig utvikling er avgjørende for både vår og økosystemets eksistens. Vi har gjort mye, men har et stort fokus på videreutvikling. Da er det viktig å ha engasjerte og flinke mennesker på laget som driver bærekraftssatsningen vår fram. Runa har en spennende bakgrunn og bred erfaring innen bærekraft både fra næringslivet og ideell sektor, internasjonalt og lokalt og var derfor en soleklar kandidat for oss, sier Kristine Hartmann, konserndirektør i Aker BioMarine.

Intelligent automatisering

By
INNOMAG Newsroom
-

hvilken effekt vil intelligent automatisering ha på den de menneskelige ressursene når vi innfører et «digitalt mannskap»? 

(skrevet av Jan-Olav Styrvold, partner, Digital Insight og medlem i Statens Digitaliseringsråd)

Bakgrunn

Intelligent automatisering kan bety så mangt, men har i det senere vært knyttet til begrepet «kunstig intelligens» eller KI. KI på sin side synes også være en betegnelse som benyttes om en rekke områder, uten en særlig stringent definisjon av hva det betyr.  Dette har ført til en unødvendig motstand, kanskje til og med frykt, mot å benytte de mulighetene som ligger i å innføre intelligent automatisering, eller Robotic Process Automation (RPA) som det ofte kalles.  Vi finner beskrivelse av en rekke vellykkede implementeringer av RPA på nettet, men også eksempler på forsøk som ikke har gått så bra.  Det som imidlertid synes å være tilfelle for disse er at manglende suksess ikke skyldes tekniske begrensninger, men de er snarere knyttet til de «myke» områdene som f.eks. opplæring og organisering.

I Norden har særlig Finland vært tidlig ute med å ta i bruk både RPA og også andre deler av kunstig intelligens, mens Norge, Sverige og Danmark har vært forsiktigere med å ta i bruk og dra nytte av denne type løsninger.

Organisasjonene vil endre seg

En gjenganger i diskusjoner om intelligent automatisering (RPA) er hvilken effekt det vil ha på den de menneskelige ressursene når vi innfører et «digitalt mannskap».  Professor Leslie Wilcox ved LSE bruker uttrykket «ta roboten ut av mennesket», dvs. å la den digitale arbeidsstyrken håndtere de rutineoperasjoner som ikke krever de ferdigheter som menneskene er gode på, som empati, kreativitet, «utenfor-boksen-tenkning» osv.   Når vi introduserer RPA i en virksomhet medfører ikke det nødvendigvis en vesentlig reduksjon i de menneskelige ressursene, men vi trenger et annet sett med kompetanser og må være forberedt på en innsats for å sikre at virksomheten har den nødvendige kompetansen som håndtering av en digital arbeidsstyrke medfører.  Forskning i USA  har vist at innføring av RPA kan forventes å medføre en reduksjon av den menneskelige arbeidsstyrken på 20% i de deler av virksomheten hvor RPA innføres, enten det dreier seg om chat-bots, fakturahåndtering eller andre områder.

Hvordan sikrer vi en vellykket innføring av RPA?

Den kanskje viktigste innsikten fra de virksomhetene som har innført RPA er at det ikke må være IT-drevet, men forankret i konkrete forretningsbehov og med støtte fra toppledelsen, gjerne forankret i styrets prioriteringer.

En annen viktig lærdom er å unngå den vanligste feilene når RPA skal innføres; nemlig å ta utgangspunkt i de eksisterende prosessene, identifisere rutinedelene i disse og så la robotene overta  disse.  Den beste måten er å starte med å redesigne prosessene med en digital arbeidsstyrke som utgangspunkt. Deretter bruker de med mest suksess på området tjeneste design og UX-eksperter for å sikre både en optimal fordeling av oppgaver mellom de digitale og menneskelige ressursene, og ikke minst en god opplevelse for bruker/kunde.

Et annet spørsmål som ofte kommer opp er: «hvor stor del av prosessen skal vi automatisere»?  Dette vil selvsagt avhenge av prosessens karakter, men det er bedre å starte med en liten prosentdel og så gjøre den delen virkelig bra, framfor å gå for en høy grad av automatisering  og ikke lykkes.  Det er mye lettere å utvide fra en liten og vellykket start enn å reparere en løsning som ikke fungerer bra og hvor omdømmet til løsningen er blitt dårlig.

«Vi har kjørt en proof of concept (POC), hva nå?»

Mange virksomheter, både innen offentlig og privat sektor, har satt opp POCer, de virker OK, men hva er neste steg?  Et svært nyttig råd er å «planlegge for suksess» (som Jason Burton i Blue Prism uttrykker det). Det betyr at man starter med å planlegge nødvendige organisatoriske endringer, sørger for at  nødvendige ressurser er tilgjengelige og avtaler med forretningssiden hva som skal skje.  Erfaringen så langt er at RPA-teknologien er moden og virker, det er bare et spørsmål om å sikre at en innføring faktisk støtter virksomhetens mål.

Fremtiden for intelligent automatisering

Dagens RPA-løsninger er i all hovedsak regelbaserte.  Det betyr at de kan løse de problemene som mennesker tidligere har løst og de vil fortsette å utføre oppgaver, f.eks. svare på spørsmål, på akkurat samme måte, helt til et menneske lager en ny regel.  Men det er ikke sikkert at det vil være slik i fremtiden, selv ikke på nokså kort sikt.  Innenfor en annen gren av kunstig intelligens skjer det store fremskritt. maskinlæring.  Vi har nå sjakk-, go- og poker-spillende roboter som slår profesjonelle spillere, og ikke bare det, de har lært seg selv å spille etter å ha fått grunnreglene lagt inn. Da må vi kunne forvente en sammensmelting av  RPA og maskinlæring også.

Kanskje er «point of singularity» (det vil si når en maskin overgår mennesket i generell intelligens) som John von Neumann beskrev på 50-tallet ikke så langt unna. Kloke hoder som professor Stephen Hawking og Elon Musk har advart om hva som kan skje når det inntreffer.  Det vil helt sikkert medføre gjennomgripende endringer, ikke bare i våre virksomheter, men i hele samfunnet.

 

 

Ukens gründercase: – Vil sette fart på det grønne skiftet

By
Torill Henriksen
-
Gründer Vegard Frihammer vil sammen med resten av teamet bak Greenstat sette fart på det grønne skiftet. Foto @ Greenstat

Etter modell av gamle Statoil, vil initiativtakerne til Greenstat AS bygge et konsern folk kan identifisere seg med innen bærekraftig, fornybar energi. Selskapet oppgir allerede å ha over 350 eiere og en konsernstruktur med fire datterselskaper for hver sine satsingsområder.

 (Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte Greenstat AS ble etablert ved Christian Michelsen Research (CMR) i 2015 som følge av et initiativ fra Vegard Frihammer.  Han jobbet som leder for fornybar energi ved CMR, og så et behov for en ny aktør som kunne gripe mange av de mulighetene som ligger i det grønne skiftet.

Forskertungt team fra Christian Michelsen Research

– Etablerte selskaper som Equinor (tidl. Statoil) og Statkraft har en sterk posisjon i Norge og dominerer i stor grad energisektoren. Men det tar ofte tid før disse store aktørene satser på teknologi som ligger utenfor sine strategiske satsingsområder, mener Vegard Frihammer. Han fikk støtte fra CMRs styre til å jobbe med sin visjon og å finne beste modell for etablering. En annen sentral person i forbindelse med oppstarten var, Bernt Skeie, daglig leder for CMR Prototech som har vært styreleder i Greenstat helt fra starten.

I løpet av 2014 ble det gjennomført et forprosjekt støttet av en gruppe «founding fathers». Blant disse var CMR, Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Sparebanken Vest, Trond Mohn, Bergen Næringsråd, Fana Sparebank, Høgskolen i Bergen med flere. Dette forprosjektet dannet grunnlaget for etableringen av selskapet 19.januar 2015, en etableringsdato som sammenfalt med gründer Vegard Frihammer sin 40 års dag. Det ble med andre ord en fin bursdagspresang.

– Mye inspirasjon er hentet fra etableringen av Det norske statsoljeselskap AS – Statoil – i 1972. Så en av de første personene vi hadde møter med var Arve Johnsen, Statoils første administrerende direktør. Han gav mange gode innspill og ønsket selskapet lykke til på ferden, betror gründerteamet Innomag.

Flere ben å stå på

Etter gründernes mening er det mest unike med Greenstat er at selskapet etableres som et konsern helt fra starten. Slik unngår de å legge alle eggene i en kurv.
– De fleste gründerselskaper har én spisset satsing som enten lykkes, eller ikke lykkes i markedet, mener initiativtakerne.

Greenstat vil bygge en merkevare og et robust selskap som finner muligheter i den store megatrenden som gjerne kalles «det grønne skiftet», eller mer spesifikt, overgangen fra fossil til fornybar energi. Det legges opp til en diversifisert portefølje av datterselskaper innen ulike fornybare områder (hydrogen, lokal energi og insight / analyse) som bidrar til å redusere investorrisikoen.

– Selskapet har en utypisk lang horisont med klare mål både for 2030 og 2050, og vi har også strategisk ønske om å få med et bredt spekter av aksjonærer. Greenstat har ikke et typisk gründereierskap hvor nøkkelpersoner eier store deler av selskapet. De fleste ansatte har aksjer etter å ha kjøpt seg inn på lik linje med andre aksjonærer. Per i dag har selskapet litt over 350 aksjonærer som favner fra store profesjonelle til små private investorer. Målsetningen er å bygge Norges beste og mest attraktive energiselskap og at man på sikt skal bli en global aktør, sier gründerne.

Bygger merkevare for åpen innovasjon

– Vi har søkt om varemerkebeskyttelse for navnet Greenstat og tilhørende domener i Norge, Europa og USA. Vi har også søkt om beskyttelse av slagordet «Making Green Happen», men ellers jobber vi med kunnskap som det er vanskelig å patentere. Det legges ellers opp til en stor grad av åpenhet ved at man deler resultater fra prosjekter. Det haster med å finne løsninger som bidrar til å redusere klimautslippene og da har vi tro på samarbeid, på samme linje som både Tesla, Toyota og andre åpner sine patenter for å få fortgang i utviklingen, meddeler Frihammer.

Ettersom Greenstat har flere datterselskaper oppstår også ulike kunderelasjoner. Innen energianalyse jobber Greenstat tett på kunder som trenger objektiv og tilpasset kunnskap om mulighetene innen fornybar energi. Datterselskapet innen analyse får tilbakemelding om at dette er nødvendig kunnskap som er vanskelig å finne i en verden som strømmer over av motstridende informasjon.

– Innen hydrogen og energi jobbes det langsiktig og det vil ta noen år før vi leverer våre første fysiske anlegg. Men i prosessen med å realisere prosjekter jobbes det tett med andre partnere, både på kundesiden og på leverandørsiden. Her får vi tilbakemelding om at Greenstat blir sett på som en kunnskapsrik og attraktiv samarbeidspartner, og at vi i mange tilfeller fungerer som en katalysator for å få i gang grønne energiprosjekter, sier Frihammer.

Teamet bak Greenstat, Fra venstre: Hilde Holdhus, Martin Larsen Hirth, Silje-Cathrin Strømmen, Tomas Fiksdal, Karoline Ullaland Hove og Daniel Janzen Foto @ Greenstat

Involverer investorene

Greenstat inngår strategiske samarbeidsavtaler med partnere det er ønskelig å jobbe tett med som for eksempel Nel innen hydrogen og Entro innen energirådgiving. Gründerne har tett dialog med sine med-investorer og et eget investornettverk (Crowd Works) er etablert for å dele og kommuniserer best mulig mellom eierne.

Medarbeiderne i Greenstat har lovet eierne å jobbe aktivt for å gripe muligheter til langsiktig avkastning innen satsingsområdene. Gründerne mener å ha satt seg hårete, men realistiske mål for rapportering til aksjonærene fram mot 2030:

De har en ambisjon om å bidra til betydelig reduksjon av fossile utslipp. De vil være en dominerende leverandør av grønt hydrogen i Norge, og ha en betydelig rolle internasjonalt. Også innen lokal energi og nullutslippsprosjekter for maritim sektor vil Greenstat tilstrebe en sterk markedsposisjon. De forteller at investorer kan merke seg at selskapet har satt seg fore en verdsettelse på over 100 MRD NOK innen 2030, og at de vil vektlegge å være en attraktiv arbeidsgiver.

– Det vi er helt sikre på er at 2019 er hydrogenets år. Vi ser en massiv økning i prosjekter, ikke bare i Norge men også ute i verden: UK, Tyskland, Frankrike, USA, Australia, NZ, Japan for å nevne noen. Innen lokale energiløsninger løsner det også – vi ser et økt kunnskapsnivå i byggeprosesser og et sterkere fokus på proptechløsninger, avslutter Frihammer entusiastisk.

 

Konkursrekord i januar

By
INNOMAG Newsroom
-
Ifølge Bisnode gikk 106 bedrifter innen detaljahandel overende i januar. Det er en økning på hele 35,9 prosent sammenlignet med januar i fjor. Foto @ Bisnode

I januar gikk 422 bedrifter konkurs og 92 ble tvangsavviklet av myndighetene. Det gir en samlet økning på 10,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. – Dette er de høyeste konkurstallene for januar måned noensinne, sier kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode, som har analysert tallene.

De siste 12 månedene har 6337 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsavviklet. Det er en økning fra på 2,8 prosent fra samme periode i fjor.
– Når vi vet at det i 2018 ble registrert de høyeste konkurstallene siden finanskrisen i 2009, er det lite hyggelig med fortsatt økning inn i 2019. Det kan imidlertid være en del variasjoner i tallene fra måned til måned, sier Per Einar Ruud i data- og analyseselskapet Bisnode i en pressemelding.

Stadig verre innen Detaljhandel

– Det blir stadig tydeligere at det foregår store strukturendringer i næringslivet. Spesielt har vi sett at konkursene har økt mye innen Detaljhandel over lengre tid. Vi har også uttrykt bekymring for at det ville kunne komme enda flere konkurser her, fordi vi har sett at bransjen har hatt svært lave marginer i tillegg til at de opplever økt konkurranse fra netthandel – ofte fra utlandet, forklarer Ruud.

Innen Detaljhandel gikk 106 bedrifter overende i januar. Det er en økning på hele 35,9 prosent sammenlignet med januar i fjor. – Dette innebærer enda en konkursrekord for denne bransjen, og de får følge av Engros/agentur og Lagring/transport hvor det også er stor økning. Dette kan tyde på ringvirkninger, fordi nedgang i en bransje vil gjøre at relaterte bransjer også vil slite, forklarer Ruud. Innen Engros/agentur økte konkurser og tvangsavviklinger med 33,3 prosent, og innen Lagring/transport har økningen vært på hele 85 prosent sammenlignet med samme måned året før.

Bedre i Bygg og anlegg

Lyspunktet i januar-tallene er Bygg og anlegg. Her har det vært en nedgang på 13,3 prosent. Likevel er dette fortsatt den bransjen med flest konkurser. 24,1 prosent av alle konkurser har skjedd innen Bygg og anlegg i januar. Hotell og restaurant opplever også en stor konkursøkning. 52 virksomheter gikk over ende i januar. Dette er en økning på 30 prosent.

7 nyheter det er verdt å få med seg

By
Torill Henriksen
-
Flickr/OnInnovation

Elon Musk var på snarvisitt i Norge i helgen, Jeff Bezos anklager avis for utpressing og Spotify tar grep for å få slutt på “snyltere”. Her er 7 nyheter du bør få med deg.

Elon Musk var i helgen på Norgesbesøk. Like før helgen fortalte Musk på Twitter at han skulle til Norge for å se på hvordan bilselskapet kan forbedre seg, etter at det har vært problemer med servicen på bilene i Norge og flere andre europeiske land. I helgen landet han på Gardermoen, og reiste ned til Tesla Skøyen. Musk tok seg ikke tid til pressen på det korte norgesbesøket.

 Jeff Bezos legger frem email-bevis på utpressing av storavis. Bezos, som eier Washington Post, hevder å ha blitt forsøkt utpresset av National Enquirer. Avisen skal ha forsøkt å presse Bezos til å stoppe granskingen av avisens lekkasjer om hans påståtte forhold, ved å hevde at de har nakenbilder av han.

Tesla kommer nå med et “hundemodus” for å hindre at hunder å bli overopphetet i bilen.  Det vil kunne oppdage når et kjæledyr er låst inne i bilen – og holde temperaturen på et trygt nivå, i tillegg til å kunne informere forbipasserende om at hunden har det bra. Funksjonen ble lagt til etter at Musk ble oversvømt med tweets fra kunder i høst. Teknologien vil være tilgjengelig i de nye Model 3 bilene allerede i neste uke.

En større gruppe kunder saksøker Apple fordi Saksøker Apple fordi de mener tofaktorautentisering tar for lang tid. Saksøkerne mener at det tar altfor mye tid av brukerens dag til å logge inn på mobile enheter. De påpeker også at de føler seg krenket, fordi de ikke kan gå tilbake til en vanlig innlogging i ettertid.

Google lar noen kunder teste AR-teknologi i Google Maps. Teknologien gir deg mulighet til å bruke kameraet på telefonen, og få opp piler for hvilken retning du skal gå i. Selskapet sier at teknologien vil være tilgjengelig for alle “når Google er klare for det”

Spotify tar grep og vil nå blokkere brukere som bruker adblock. Selskapet har sett seg lei av “snyltere” som har gratis konto, og kommer unna reklamene med adblock-programmer, og vil med de nye vilkårene sine slå hardt ned på brukere som prøver å snike seg til gratis lytting uten reklame.

SpaceX har søkt om godkjennelse til 1 million nye jordstasjoner. Søknaden kommer som en del av planen om et stort bredbånd-nettverk. Selskapet har allerede fått godkjennelse for 4,425 satelitter, og disse jordstasjonene skal etter planen kobles opp til dette “satelitt-beltet”.

Tommelen opp for gode menneskelige kollisjoner, gangsyn og nye løsninger!

By
Truls Berg
-
Verdens mest innovative virksomheter

Verdens største samfunn feiret denne uka 15 år, og Mark Zuckerberg og Facebook har fra en forsiktig start vokst til å nå over 2,7 milliarder mennesker. Det er nesten en tredjedel av verdens totale befolkning! 

Slikt må nesten kunne kalles monopol-lignende tilstander. Det faktum at Facebook har betalt en del ungdommer helt ned til 13 års alderen 20 dollar i måneden for å installere en app som ga Facebook muligheten til å se på alt som ble gjort på mobilen viser at de fleste fortsatt ikke forstår verdien av sine data, både Google og Facebook håver inn enorme beløp på brukernes innsats. Ytterst få vet at det tok Facebook 5 år å implementere «Like tommelen» som de fleste tror har vært med hele veien…

Spørsmålet er selvsagt hvor lenge disse mastodontene som turer frem som Hufsa i Tove Jansons herlige Mummitroll-historier skal få lov til å legge andre aktører som døde is-statuer. Vi har sansen for Petter Stordalens forslag om at de digitale plattformselskapene må betale mer skatt, og håper regjeringen følger opp med konkret støtte til ideen om en harmonisert skattemodell i de nordiske landene. Det er 25 millioner mennesker i Norden. Hvis de ikke liker en slik løsning, får de ikke drive virksomhet her, sier Stordalen. Tommel opp.

Donald Trump holdt tirsdag årets State of the Union tale en uke forsinket grunnet konflikten med demokratene, og mannen som seilte inn i det hvite hus som Mr Dealmaker fremsto lite presidentaktig. Donald oppfordret i en merkelig tale der han sparket alle veier til samhold, uten å ta inn over seg at ingen amerikaner vel har gjort mer for å splitte sitt eget folk enn ham selv. Noe også meningsmålingene viser, mens nesten 7 av 10 republikanere synes Trump gjør en god figur er det kun 4% av demokratene som er enig. Derfor vendte de også tommelen ned og mange nektet å klappe for talen. Trist, men sant!

Tommelen opp var det denne uka også for DNB som åpnet sine dører for medlemmene i Open Innovation Lab of Norway og snakket om verdien av kombinatorisk innovasjon – Kunsten å spille hverandre bedre og lykkes raskere og oftere!  Det ble en inspirerende aften hvor deltagerene også fikk se DNB’s nye app Puls. For deltagerene var det åpenbart at Jan Juel Vanberg og DNB her har utviklet en løsning som mange norske ledere vil vite å sette pris på. Du kan lese mer om DNB Puls her. Et godt eksempel på hva Rune Bjerke har fått til med nye innovasjonstakter i landets største bank. Danske Stefan Lindegaard som reiser jorden rundt som global Corporate Innovation Guru var også på besøk og vekket forsamlingen med sin påstand om at 85% av dagens virksomheter rett og slett ikke er våkne nok til å innse hva som skjer, – selv om de selv tror de er forberedt. Klar tale og tydelige meldinger, – og medisinen han anbefalte var sterk og besk.  Også Norstellas Nye muligheter konferanse fikk gleden av Stefan som påpekte at dagens ledere i mange situasjoner er en del av problemet, mer enn en del av løsningen.

Også i Trondheim samlet mange norske ledere seg til årets utgave av Lerchendalskonferansen. Som vi har skrevet tidligere er dette Norges egen versjon av Davos konferansen og en viktig møteplass for arrangørene Tekna, Norges Forskningsråd, NTNU og SINTEF. I år jaktet de på det nye Norge – og stilte spørsmålet om hvordan vi nordmenn skal posisjonere oss for å ta vare på velferdsstaten og skape nye næringer? De stilte også spørsmålet om hvilken kompetanse vi trenger fremover, og pekte på at ulike bransjer må jobbe mer sammen og lære av hverandre for å kunne skape noe nytt og sikre både egen og landets konkurransekraft. Det faktum at 42 av Norges beste virksomheter allerede i 4 år har jobbet sammen i Open Innovation lab of Norway, med globale partnere som Stanford universitetet, Berkeley og Japan Innovation Network har de likevel ikke fått med seg. Med fare for å fremstå lite objektiv er det fristende å vende tommelen opp for  møteplassen, men rope et varsko om at politisk korrekthet, heiagjengholdninger og lobbyismegrep ikke må få lov til å ødelegge gangsynet.

En som tør å tenke nytt er vår egen Magnus Carlsen som i en gjesteartikkel i Forbes denne uken peker på at Sjakk har potensialet til å hjelpe dagens unge med mange av de utfordringene som de møter i dag; korte attention spans, ubesluttsomhet og mangel på stayerevne og disiplin grunnet for mye tid brukt på ulike fordummende skjermer.  Kudos og tommelen opp for nye tanker en mester verdig, Magnus.

“If the next generation of children is to learn the lessons of this ancient game, then chess needs to be modernized to accommodate how those children live now,” Magnus Carlsen.

La oss avslutte med å kommentere at en av våre favoritter, skuespillerinnen Gwyneth Paltrow visstnok saksøkes for 19,5 millioner norske kroner for å ha kollidert i slalombakken med en Utah-mann. Vi kjenner mange som ville vært fornøyd med å treffe søte Gwyneth, og ville nok også selv gått for afterski i stedet for advokatkrangel. Gwyneth var nylig på det hun selv på engelsk TV betegnet som en veldig moderne bryllupsreise, ikke bare hadde hun sin utkårede, men også barna og eksmannen, Coldplay-vokalisten George Martin var med på tuen til Maldivene. Vi håper det ikke ødela for gode menneskelige kollisjoner!

Ukas innovasjonsblomst går til Magnus Carlsen og Yngvar Ugland og hans innovative team i DNB.

 

Opphavsrett på nett: − Her er det mange gråsoner

By
INNOMAG ContentMarketing
-
Hvilke bilder kan du bruke på nett?

Du ønsker skape litt oppmerksomhet rundt et 17. mai-arrangement, og finner et bilde på Google av en fin kake. Men har du egentlig lov til å bruke det?

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Svaret er mest sannsynlig nei. Men dette har skapt utfordringer for blogger og kakebaker Anne-Brith Davidsen, som hver mai finner sitt kakebilde spredt både av privatpersoner og store bedrifter som vil ønske en god 17. mai. For det fine kakebildet er det hun som har opphavsrett på. Dette har gjort at Davidsen har måttet fakturere bedrifter for flere titalls tusen for å ha brukt bildet uten godkjennelse.

28. februar forteller hun om utfordringene hun har hatt med opphavrett-beskyttede bilder på Patentstyret sitt Kurs i Opphavsrett. Her får hun selskap av Cecilie Staude, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring, sammen med Lisa Digernes og Nora Dahle fra Advokatfirmet Ræder.

− Mange bedrifter, medier og privatpersoner bruker tekst og bilder fra nettet i produksjon av eget innhold i sosiale medier. I noen sammenhenger er dette tillatt, men helt ukritisk «klipp og lim» kan være kostbart, forteller Cecilie Staude.

Hun forklarer at mange løper bevisst en risiko ved slik gjenbruk uten undersøke om slik bruk er tillatt. og at andre har misforstått og tror at dette er tillatt siden bildet allerede er lagt ut på nettet.

− Dersom du ønsker å dele et bilde en annen har tatt, eller nærbilde av en eller flere personer, og de er i fokus i bildet, må du innhente samtykke før man publiserer på nett. De samme reglene gjelder også for videosnutter som lastes opp på eks Facebook eller Youtube, sier hun.

Opphavsrett, åndsverk og copyright er egentlig forskjellige navn på samme sak. Alle tre begrepene beskriver retten til litterære, vitenskapelige eller kunstneriske menneskeskapte verk, også kalt åndsverk. Et åndsverk kan for eksempel være en tekst, et bilde, en vitenskapelig artikkel eller musikk.

Advokatene Nora Dahle og Lisa Digernes forteller at mange ikke forstår hva opphavsrett er og rekkevidden av vernet.

− Vi tror dette skyldes at det som beskyttes, befinner seg i grensesnittet mellom håndfaste «ting» og rene ideer, som f. eks et uskrevet plot til en bok eller generelle plot-ideer som ikke har fått et eget uttrykk. Når det gjelder rekkevidden av vernet, så dekker opphavsretten som utgangspunkt kun verk som er et resultat av en original og individuell skapende åndsinnsats, den såkalte «verkshøyden».

Les også: Ny OECD-undersøkelse viser bekymringsverdig spredning av piratkopier

I høst vedtok EU nye regler om hva opphavsretten skal omfatte. Målet med direktivet er å sikre at den som står bak et verk faktisk får betalt når foto, bilde, video, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet. Direktivet er kontroversielt, og er et forsøk fra EU på å modernisere opphavsretten. Men hva sier det for deg som eier bildet?  Digernes forteller at det er mange gråsoner på dette feltet.

− Noen velger å håndheve rettighetene sine strengt, ved å sende brev hvor det gjør vedkommende oppmerksom på bruddet, med et eventuelt krav om betaling. Andre går bare etter kommersielle aktører. Det er opp til hver enkelt, forklarer Digernes.

Les også: Stadig flere nordmenn ønsker enerett til ideene sine

Og hva kan man gjøre hvis noen har “lånt” bildet ditt, og hvordan beskytter man seg best, når lovverket er så usikkert?

− Vi anbefaler ofte klienter å tydelig markere sitt materiale med navn, tittel og eventuelt copyright-merket (som ikke påkrevd). Videre kan rettighetene beskyttes ved avtale om utnyttelse mot betaling, avslutter Digernes.

Meld deg på introduksjonskurset i opphavsrett. 

Ukens gründercase: – Hjelper deg med å skape drømmehjemmet

By
INNOMAG Newsroom
-
Marius Hjelset-King vil gjøre det lettere å velge riktig parkett. Foto @ Floord

Hvordan blir nå egentlig stua vår seende ut med kirsebærparkett? Og hva med mønster? Gjennom appen Floord kan du visualisere konsekvensene av de ulike valgene ved hjelp av AR, maskinlæring og kunstig intelligens. 

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte Floord AS ble til i mai 2018, og er startet av Marius Hjelset-King. Han har bakgrunn fra teknologibransjene fintech og telekom og er blant annet tidligere leder for produktteam i betalingsfirmaet Nets.

– Ideen til Floord kom da jeg skulle pusse opp et rom hjemme, og var nødt til å legge gulv. Prosessen rundt det å først skulle bestemme seg for et gulv, for deretter å finne ut om jeg skulle orke å få tilbud fra snekkere om å legge det, gjorde at jeg tenkte at det måtte finnes bedre måter å løse disse problemene med dagens teknologi! Noen umiddelbare tanker ble notert ned, og en kort tid senere bestemte jeg meg for å se om jeg faktisk kunne gjøre noe med det, forteller Hjelset-King.

Avansert teknologi – enklere valg

– Floords gründere har solid og god erfaring innen kommersialisering av produkter i B2B-markedet. Og på laget har vi fått med oss en rådgiver med lang og god erfaring innen visualiseringstjenester innenfor eiendomsbransjen, betror gründeren InnoMag.

Floords app blir tilgjengelig som en tjeneste for både håndholdte enheter og PCer. Teknologier som Augmented Reality (AR), maskinlæring og kunstig intelligens tas i bruk for å levere verktøyet som skal gjøre ditt valg av parkett lettere og raskere. Visualiseringen av ulike parkettvalg skjer i en 3-trinns prosess:

  1. Velg en parkettype du vurderer i en oversikt tilgjengelig i appen
  2. Ta bilde av gulvet du skal legge, last opp og la teknologien i appen legge din valgte parkett inn i bildet
  3. Sjekk mot alternative parkettyper på samme måte, velg og bestill direkte i appen

Ifølge gründeren er det hittil ingen aktører i Europa som tilbyr den type plattform som Floord bygger for visualisering av gulvprodukter. Nærmeste konkurrent er basert i Canada.

Pilotkunder er utviklingspartnere!

– For å teste ut plattformen har vi fått med to pilotbutikker. De vil i en definert testperiode bruke visualiseringene vi tilbyr som ledd i sine salgsprosesser. Pilotkundene er svært ivrige etter å få testet løsningen, siden de vil være de første i Norge (og Europa) som er i stand til å tilby denne merverdien til sine kunder, sier Hjelset-King.

Gründernes visjon er at det innen tre år ikke er noen i Norge som kan tenke seg å investere i nye gulv, uten først å få alternativene visualisert ved hjelp av Floord-appen. Appen vil kunne integreres i butikkenes egne websider, slik at potensielle parkettkjøpere kan benytte tjenesten og oppleve det som butikkens service. Alternativt kan appen anvendes av butikkenes betjening overfor kunden.

– Vi ser på våre pilotkunder som partnere, siden de er grunnleggende i vår forståelse av hva som gir verdi og ikke. Hittil har vi ikke vært på noe aktivt investorsøk. Vi har kun vært opptatt av å få bekreftet hvorvidt konseptet vil fungere i markedet. Nå som det blir mer aktuelt å få med seg investorer for å få fart på ting, er vi åpen for investorer – enten de ønsker en aktiv eller passiv deltagelse i vår reise. Vi foretrekker dog de som kan bidra med nettverk og kunnskap i tillegg til kapital for å hjelpe oss med å lykkes på reisen, sier Hjelset-King.

Inkubatorplass i treklyngemiljø sikrer lansering i vår

Floord har nylig fått tilbud om pre-inkubasjon-støtte hos Pan Innovasjon – Inkubator og SIVA-partner på Follum utenfor Hønefoss – og har som plan å lanseres i pilotversjon i vår.

Gründerne ser et stort potensial i det norske og globale markedet for Floord som plattform. Bare i Norge brukes over enn to milliarder kroner hvert år på gulv. Det tilsvarer i snitt kr 14 000 ,- per kjøp. Gründer ser for seg ytterligere økt etterspørsel og salg, når aktuelle kunder på forhånd kan få visualiserte sine alternativer og valg direkte på bilder av gulv fra eget hjem.

Vil teste besøkstjeneste med postbud

By
INNOMAG Newsroom
-
Posten og Telenor tester en ny tjeneste der postbud kan komme på besøk til personer som har behov for det. Illustrasjonsfoto: Petter Sørnæs

Posten, Telenor og Bodø kommune inviterer bodøværinger til å teste en ny besøkstjeneste.

Posten har høy tillit i samfunnet og ingen kjenner Norge bedre enn postbudene. Nå vil Posten og Telenor se om det kan danne grunnlag for å tilby nye tjenester til hjemmet. Tanken er at postbudet kommer innom dem som ønsker det på sin postrunde for å utføre praktisk hjelp eller tjenester som gir trygghet for eldre og pårørende.

– Det viktigste med denne testen er å få innsikt i de ulike behovene en besøkstjeneste kan dekke. Deretter må vi finne ut om det er betalingsvilje for enkle tjenester i hjemmet, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge i en pressemelding.

Det å være med på testen er gratis og uten binding. Besøkstjenesten kan godt være et supplement til hjemmetjenester fra Bodø kommune, som også er involvert i testen. Det er kun innbyggere i deler av Bodø som kan delta i denne omgang.

– På sikt kan dette bli en landsdekkende tjeneste. Det avhenger av svarene som testen i Bodø skal gi oss, sier Wille.

Nye forretningsmuligheter
Den siste tiden har det fra politisk hold kommet forslag om nye oppgaver for Posten, med tanke på å sikre postomdeling fem dager i uken. Utviklingen av tjenesten og testen i Bodø er uavhengig av dette forslaget og planlagt før forslaget ble kjent.

– Vi ønsker å utforske nye forretningsmuligheter som kan utvide vårt tjenestetilbud og gi nye inntekter. Men det må være et marked, tjenestene må bygge på våre fortrinn og kompetanse, og bidra til økt lønnsomhet, sier konsernsjefen.

Et smartere velferdssamfunn
Telenor skal sammen med Posten utvikle den digitale sluttbrukerløsningen til tjenesten. Arbeidet med å utvikle en app, hvor både eldre og pårørende kan bestille tjenester, er allerede i gang. Ambisjonen er å koble denne tjenesten opp mot andre Telenor- applikasjoner som Smart Kommune og Min Familie.

– Teknologi gir oss nyttige verktøy for å organisere hverdagen på helt andre og bedre måter enn vi gjør i dag. Fremover kommer velferdstjenester til å være langt mer preget av digitale løsninger, så dette er et spennende steg i riktig retning.Vi ser derfor på muligheten å også utstyre appen med talestyring, slik at tjenesten blir enkel å bruke for de med begrensede digitale ferdigheter, sier Ove Fredheim, leder i Telenor Bedrift.

− Vi er i startfasen av en revolusjon

By
Torill Henriksen
-
Jo Jørgen Stordal - CEO Anders Horne - CTO i PointMedia er i front på AR-software. De forteller at brillene endrer seg fort. Her viser de frem 1. og 2. generasjon AR-briller. Foto @ Torill Henriksen

Gründerne bak selskapet Pointmedia mener mange misforstår forskjellen på AR og VR, og mener flere kan ta i bruk AR-teknologi. 

AR-teknologien (agumented reality) når stadig nye høyder, og har de siste årene også begynt å få et rotfeste i Norge. AR−teknologi, som ofte blir omtalt som «pokemon−teknologi» blir gjerne sammenlignet med broren VR (virtual reality). Men sakte men sikkert har AR begynt å ta over leder−rollen i markedet.

Starupen Pointmedia er en av selskapene som leverer software til AR-briller. På kundelisten har de store selskaper som Aker Solutions, Hydro og Oslo Kommune. Jo Jørgen Stordal (CEO) og Anders Horne (CTO) har blant annet laget software-programmet Holopipe,  og en unik løsning som virker på tvers av både AR-briller og mobil eller nettbrett.  De forteller at mange ikke forstår hva AR er og bruker uttrykkene AR og VR om hverandre.

Hiver seg på innovasjonsbølgen
− Vi merker at mange kommer til oss uten å helt vite hva de vil ha. De ser bare at konkurrentene bruker AR-briller, uten å vite hvorfor og de skjønner at de må hoppe på det samme toget, forklarer Jo Jørgen Stordal, CEO i Pointmedia. Selskapet har sett en enorm økning i kundehenvendelser etter nyttår, fra selskaper som ønsker å hive seg på innovasjonsbølgen.

− Vi posisjonerer oss for å levere software−løsningene. Og vi holder oss ikke bare til brillene, men også til nettbrett og mobil, forklarer Stordal.

Holopipe brukes i dag av selskaper som Hydro og Oslo Kommune, i tillegg til at de har en app av programmet liggende åpent, og som brukes av blant annet arkitekter rundt omkring i Norge.

Stordal forklarer at AR sin styrke er at teknologien tilfører informasjon inn i virkeligheten der du fysisk befinner deg, i motsetning til VR som erstatter virkeligheten. En AR-brille hjelper altså brukeren med å tilføre informasjon akkurat der brukeren er, slik at man kan ta langt bedre og raskere beslutninger.

− Hvis du står ute på en oljeplattform kan du ikke gå rundt med VR−briller. Da ser du ingenting, og kan falle av plattformen, sier Stordal.

− I tillegg vil alle kunne se det samme. Når man jobber i team bygger man vanligvis egne 3D modeller i hodet av hvordan ting ser ut. Her vil alle kunne følge med på det samme, i reeltid, legger Horne til.

Slik fungerer løsningen til Pointmedia:

 

Rask revolusjon
Og gründerne mener vi er i starten av en revolusjon.

− Opptil nå har alt av medium vært 2D, flatt i en ramme. Men det er ikke slik hodet vårt fungerer, vi ser i 3D. Vi går nå fra å stå utenfor og se media i en ramme, til nå å være midt oppi det. Det gjør at vi kan jobbe mye bedre, forteller Horne.

Og de mener dette vil skje fort.

− Vi så hvor rask mobil−revolusjonen var, hvor kjapt vi gikk bra mursteintelefoner, til smart−telefoner. Denne revolusjonen kommer til å gå enda raskere, forklarer Horne og legger til at alle de store techselskapene ønsker å lage Iphonen av AR−briller.

Og startupen ønsker å være i front på bølgen. Derfor følger de utviklingen av de forskjellige brillene nøye, i tillegg til at de gjør det mulig å bruke softwaren på forskjellige plattformer.

− Skolene vi samarbeider med i Oslo Kommune bruker for eksempel Holopipe på nettbrett, fordi de ikke har mulighet til å kjøpe AR−briller til alle. Men de får likevel godt utnytte av teknologien, forklarer Stordal.

Softwaren Holopipe kan brukes både med AR-briller, mobil og nettbrett. Programmet brukes blant annet av byggeselskaper for å kunne se ferdige hus. I bakrgunnen Morten Mellbye og Anders Horne. Foto @ Torill Henriksen

7 nyheter du bør vite om

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Flickr/ Seattle City Council

Norge faller to plasser på den globale innovasjonsindeksen, tech-gigantene trapper opp sin satsing på helseteknologi og Twitter-sjefen melder om nye endringer på plattformen. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. De store sosiale medie-selskapene har blitt flinkere til å fjerne ulovlige hat-ytringer på plattformene. Det viser en ny undersøkelse gjort av EU. Ifølge undersøkelsen ble 72% av hatytringene på plattformene fjernet sammenliknet med 2016 da tallet var nede i 28 %.

2. Videospillet “Super Smash Bros Ultimate” er det raskest selgende spillet i historien med over 12 millioner kopier solgt de første to månedene.

3. Norge har med sin 17. plass i år falt to plasser på den årlige innovasjonsindeksen til Bloomberg, mens Sør-Korea beholder tittelen som verdens best innovative land.

4. Fra å måtte slette tweeten din dersom du for eksempel oppdager en skrivefeil, vil du mest sannsynlig snart kunne redigere den. Den etterlengtede innstillingen vil derimot ha en tidsbegrensning på hvor lenge etter publisering du har muligheten til å endre på tweeten – dette for ikke å ødelegge Twitter-konseptet med å publisere det du tenker i realtid, uttalte Twitter-sjef Jack Dorset under en podcast-episode.

5. Amazon-sjef Jeff Bezos ser ut til å ha endret sin mening om bruken av reklame. Fra å være en som mente reklame var “for produkter som ikke var bemerkelsesverdig nok”, er Amazon i dag blant de fem selskapene i USA som bruker mest på markedføring.

6. Tech-gigantene trapper opp sin satsing på helseteknologi. Apple har gått inn et samarbeid med helseforsikringsselskapet Aetna, mens Googles moderselskap Alphabet er i gang med å utvikle en sko som skal kunne registrere både vekt og bevegelse.

7. De ansattes tillit til Google-sjef Sundar Pichai og resten av lederskapet er den laveste på seks år, viser en intern rapport. Ifølge tallene stilte en fjerdedel seg nøytral eller negativ til spørsmålet om hvorvidt ledelsen ville klare å lede selskapet i fremtiden på en suksessfull måte.

Dette er verdens mest innovative land

By
Torill Henriksen
-
Innovasjonskraft 2019

Finland raser opp til tredjeplass, mens Norge og Sverige har falt.

For syvende år på rad kommer Bloomberg ut med en indeks over verdens mest innnovative land. Landene blir målt på en rekke kriterier, inkludert forskning og utvikling, produksjonskapasitet og konsentrasjon av høyteknologiske offentlige selskaper.

På årets liste har Norge falt ned fra fjorårets 15. plass til 17. plass. Også Sverige har sunket kraftig, fra fjorårets store andreplass ned til 7. plass i år, mens Finland har økt fra 7. plass til 3. plass bak Sør- Korea og Tyskland.

Les også: Norge langt bak nabolandene på Innovasjonsindeks

Sør-Korea holder fremdeles sterkt på plass nr.1, og ifølge Khnoon Goh, forskningsansvarlig ved Australia og New Zealand Banking Grounp Ltd. i Singapore, vil de i tiden fremover også få en større boost.

− Innovasjon blir stadig viktigere for å drive økonomisk ytelse, særlig i de østeuropeiske og asiatiske økonomiene der det ikke lenger er et demografisk utbytte og høyere verdiskapende produksjonsmontering blir flyttet til land med lavere kostnad i regionen,sier Goh til Bloomberg.

Tysklands økning i Bloomberg-rangeringen virker også foreløpig, da Europas største eksportør sliter med mangel på faglærte arbeidere og endrer innvandringspolitikk, ifølge Juergen Michels, sjeføkonom i Bayerische Landesbank.

− Det må finpusse sin strategi i høyteknologiske sektorer, blant annet næringer som diesel, digital kommunikasjon og kunstig intelligens, legger han til.

Sverige måtte i år se seg slått av blant annet Kina, som har hatt et stort år, spesielt innenfor patenter. Kinas poengsum reflekterer en dikotomi i verdens nest største økonomi: De er nummer 2 i patentaktivitet, mye på grunn av Huawei Technologies Co. og BOE Technology Group, men ligger fortsatt bak de fleste innovative land i total produktivitet.

Både Norge og Sverige har sunket på innovasjons-indexen fra i fjor, mens Finland har økt kraftig.
Foto @ Reddit

600 millioner til innovasjon i næringslivet

By
INNOMAG Newsroom
-

Forskningsrådet deler nå ut nærmere 600 millioner kroner til bedrifter. Prosjektene foregår i en rekke ulike bedrifter og innenfor ulike næringer.

– Vi ser et stort spenn i tematikken, mange nye søkerbedrifter, og mye spennende samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner i søknadene. Jeg tør påstå at omstillingen av Norge er i ferd med å ta fart, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i en pressemelding.

Flere får støtte 

På grunn av vekst i årets statsbudsjett får 49 prosjekter til sammen inntil 475 millioner kroner fra Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsarena (BIA). I tillegg bevilger Forskningsrådet drøyt 100 millioner kroner til kompetanseprosjekter hvor forskningsmiljøene skal ta frem viktig kunnskap som er relevant for næringslivet.

– Regjeringen satser tungt på forskning og innovasjon i næringslivet fordi det skaper arbeidsplasser og verdier for samfunnet, og fordi det er viktig for å omstille Norge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Høy kvalitet

Søknadene fra næringslivet til Forskningsrådet er svært gode. Flere enn 60 prosent av prosjektene oppnår en vurdering som gjør at de er kvalifisert for støtte.

Totalt søkte næringslivet om støtte til 133 prosjekter og nærmere 1,3 milliarder kroner.

– De sterke søknadene fra næringslivet viser at bedriftene evner å bruke forskning av høy kvalitet til å utvikle nye produkter og tjenester for å konkurrere i nye markeder, sier Røttingen.

Bredt nedslagsfelt

Det er stor variasjon på bedriftene som har søkt, både når det gjelder type bedrifter som søker og hvilke næringssektorer de representerer. Næringsliv i hele landet skal de neste årene arbeide for å sikre konkurransekraft og omstilling av næringsliv i Norge.

Disse prosjektene får penger:

Fylke Prosjekt Navn
Akershus Komplett produkt for overvåkning av luftkvalitet i urbane områder og

industrimiljø.

 INNOSENSE AS
Akershus Artificial intelligence based fraud prevention in digital advertising TARGET CIRCLE AS
Akershus reTyre – Specially developed zippers for use in extreme outdoor conditions TECHNIUM AS
Buskerud Digitalisert støymålingsnettverk med avanserte kundetjenester NORSONIC AS
Buskerud UPSKILL CONEXUS AS
Buskerud Bionedbrytbar Plast i Krevende Applikasjoner FORM-TEK AS
Hordaland Digital Bolt Tension Monitoring VERITRACK AS
Hordaland RoboDecom – New robotic technology based solutions for decommissioning in Norway and abroad BERGEN ROBOTICS AS
Hordaland AXL as a therapeutic target in fibrosis; biology and biomarkers BERGENBIO ASA
Hordaland Real-time detection of weak snow layer using a ski mounted miniaturized ground penetrating radar and machine learning THINK OUTSIDE AS
Møre og Romsdal Marine Process Industry 4.0 (Mar 4.0) GC RIEBER OILS AS
Møre og Romsdal Currence Warehouse Robots – Mobile roboter til bruk i vareplukk på lager KURANT UTVIKLING AS
Oppland Superior fatigue stressed chassis components RAUFOSS TECHNOLOGY AS
Oppland Low Lead Brass for Sustainable Community Development ISIFLO AS
Oppland SKI ALIVE – Digital plattform for skiproduksjon MADSHUS AS
Oppland Aluminium Extrusions for Coated Automotive Components BENTELER AUTOMOTIVE RAUFOSS AS
Oslo PAHssion- Industrial efforts towards zero emissions of PAH ELKEM ASA
Oslo Effektiv plasmaprosess for desentralisert nitrogenoksidproduksjon fra luft N2 APPLIED AS
Oslo HyForge(TM) – Low Pressure Casting material: a game changer towards high quality and cost- effective forging HYDRO ALUMINIUM AS
Oslo Smart Spectral City: New urban mapping products based on combined airborne hyperspectral imagery and lidar. TERRATEC AS
Oslo New HOPE for patients with multiple sclerosis NEXTERA AS
Oslo INSIGHT Eliminating unnecessary blindness among diabetes patients by affordable automatic retinal diagnostics OIVI AS
Oslo Accelerated development of therapies for age-related diseases through a more precise measurement of biological age in humans AGE LABS AS
Oslo Smart Bolighandel VENDU AS
Oslo Circular Aluminium Packaging in Norway – Alpakka Norsk Hydro ASA
Oslo Development of a production process for the antibiotic Dalbavancin XELLIA PHARMACEUTICALS AS
Oslo Digital technologies for Intelligent Aluminium Casting Systems HYDRO ALUMINIUM AS
Oslo HoloCare Cloud SOPRA STERIA AS
Oslo Brukervennlig, smart og robust 3D kamera med skybaserte tjenester ZIVID AS
Rogaland FeedCarrier – Autonom, robust og fleksible fôringsrobot og kjøkken T KVERNELAND & SØNNER AS
Rogaland Tailoring Material Properties through Novel Processing Routes for High-Performance Products KVERNELAND GROUP OPERATIONS NORWAY AS
Rogaland Nytt flertrinns rensekonsept for rent vegvann SKJÆVELAND CEMENTSTØPERI AS
Rogaland Tak til fordrøyning – Verktøykasse for prosjektering og utførelse MULTIBLOKK AS
Telemark SAM – Self Adapting Model-based system for Process Autonomy BILFINGER INDUSTRIAL SERVICES NORWAY AS
Troms Bioactive wound healing dressing with beta-glucan for treatment of hard-to-heal wounds BIOTEC BETAGLUCANS AS
Trøndelag Development of a new High Efficiency Silicon grade for use in the silicone value chain ELKEM ASA SILICON MATERIALS TRONDHEIM
Trøndelag Autonom maskinering av dype komplekse hull SANDVIK TEENESS AS
Trøndelag Nisonic P100 – Non-invasive device for detection of increased ICP using ultrasound NISONIC AS
Trøndelag En systemløsning for overvåking og forebygging av fuktlekkasjer i tak MESTER TAK AS
Trøndelag Autonomous icing protection solution for unmanned aircraft rotors UBIQ AEROSPACE AS
Trøndelag Utvikling av en innovativ teknologiplattform for mikrobiell produksjon av terapeutiske antistoffragmenter VECTRON BIOSOLUTIONS AS
Trøndelag Digital formidling av persontilpassede aktivitetsbaserte tjenester for personer med demens NOEN AS
Vest-Agder An innovative machine for digitalization of shotcrete operations in tunnelling with real-time process control and 3D mapping. ANDERSEN MEK VERKSTED AS
Vestfold Real time, multiscale digital twin as decision support for adaptive welding robots WELMAX AS
Vestfold Acoustic sensors for high speed wireless underwater communication KONGSBERG MARITIME AS AVD STRANDPROMENADEN HORTEN
Vestfold BioAlert; Impedimetrisk biosensor for peroperativ deteksjon av organpatologi SENSOCURE AS
Østfold Bio-active compounds from spruce BORREGAARD AS
Østfold Clinical assessment of plasma Calprotectin as a marker for sepsis GENTIAN AS
Østfold Smart, transparent and sustainable food supply chains BRYNILD GRUPPEN AS

Om kaksedager, festaftener og uredde natteravner

By
Truls Berg
-

Nå mens de fleste av oss kvitter seg med januar arket på kalenderen og blar frem februar kan det være på sin plass å gratulere landets konsernsjefer med unnagjort «kaksedag».

Nei, det er ingen skrivefeil, kaksene er konsernsjefene som i snitt tjener 6,5 millioner kroner. Det er tolv ganger mer enn den jevne nordmann kan hente ut av sin digitale lønnspose, og innebærer en dagslønn på nesten 25.000 kroner.  Dermed tar det kun drøye 21 arbeidsdager for den gjennomsnittlige toppsjefen på topp 100-lista å tjene inn det en gjennomsnittlig nordmann tjente i fjor – 535.900 kroner.

Vi er litt usikre på hvordan årets «kaksedag» bør feires, men det  i hvert fall greit å vite at lønnsgapet ikke er på langt nær like stort her hjemme som for eksempel i Storbritannia. Der borte ble kaksedagen – Fat Cat Friday – «feiret» allerede den 4. januar. Kun tre arbeidsdager tar det for britiske toppledere å tjene inn en gjennomsnittlig årslønn, skriver The Guardian. Det er tydeligvis ikke bare EU som har dårlige kår i øyriket, solidariteten er ikke all verden den heller…

Noen som nok tilhører lønnsadelen er gutta i røde drakter som Solskjær for tiden er vikarierende trener for. Vi innrømmer villig vekk at det er gøy å se at selv Manchester Uniteds hardbarkede profesjonelle spillere reagerer positivt når Solskjær behandler dem individuelt, gir dem frihet og ansvar.

I følge forfatterne Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoff er hemmeligheten relativ enkel, – det handler om å finne ut hva som motiverer og utvikler den enkelte spiller. Solskjær inspirerer spillerne – og lærer selv – ved å involvere dem og lytte til deres meninger.

I følge de to er dette helt i tråd med prinsippene i det som kalles “Scandinavian management”, om hvordan man best utvikler mennesker og gjør suksess med team og organisasjoner. Solskjær står nå med åtte seire og en uavgjort på sine ni første kamper i jobben, og det er jaggu imponerende!

Noen andre som tjener store penger på å løpe etter en ball er amerikanske fotballhelter. Over there er SuperBowl selveste cupfinalen par excellence, og festforestillingen den første søndagen i februar må betegnes som et maraton event – med over 100 millioner tilskuere er det en av verdens store idrettsbegivenheter.

I år er det Los Angeles Rams som møter storfavorittene i New England Patriots i Coca Colas hjemby, Atlanta. Kampen som spilles i nesten 4 timer representerer alt amerikanere heier på, og er en opplevelse vel verdt å få med seg. Nå ville det jo ikke vært USA om ikke også det kommersielle stod i fokus og for mange er reklameinnslagene som tro det eller ei får spillerne til å stoppe opp alene verdt inngangsbilletten.

I år må det være sårt for Coca Cola at erkekonkurrenten kjører frem en annonse der skuespilleren Steve Caroll får frem at Pepsi er det beste valget. Microsoft bruker Super Bowl til å fremstå som mer humane, Mercedes viser frem hvor enkelt det er å prate med bilen og erkeamerikanske Budweiser tyr til Bob Dylans ikoniske Blowin’ in the wind sang for å få frem at deres bryggerier nå baseres på vindkraft. For «bare» 50 Millioner norske kroner får annonsørene lov til å vise sine reklamestunts i hele 30 sekunder, – og etterpå stemmer mange av de over 100 millioner seerne på hvilke annonser de liker best. Only in America!

En av de som har råd til å annonsere, men som likevel avstår er Facebook. Denne uken kom resultatene som viser at det er mer penger i sosiale medier enn i både børs og katedral. Verdens største samfunn fortsetter veksten og Mark Zuckerberg og hoffet hans kan skilte med at de nå når over 2,7 milliarder mennesker hver måned. Det er nesten en tredjedel av verdens totale befolkning!  Veksten som ligger rundt 30% viser at brukerne fortsetter å benytte tjenestene til tross for selskapets store utfordringer rundt vel liberal bruk av data. «We ain’t seen nothing yet», som Backman Turner Overdrive sang for lang tid tilbake.

Det handler om store penger og enda større yver også når Norges mest innovative og uredde toppleder henter inn kapital. Bjørn Kjos har i denne ukas store snakkis fått med seg Fredriksen som våpendrager, og vi håper Norwegian sjefen klarer å ta selskapet fra vekst til verdi. Det fortjener både energibunten Kjos, de ansatte og alle vi passasjerene som nyter godt av at Norwegian finnes.

For øvrig gleder vi oss over at Ashoka, verdens største organisasjon for sosialt entreprenørskap og changemaking denne uken feiret Årets sosiale entreprenør 2018. En høygravid og sprudlende Helga Ø. Tønder som leder Ashoka i Norge fortalte de inviterte litt om hvordan organisasjonen jobber på verdensbasis før nyslått Ashoka Fellow og årets sosiale entreprenør, Oskar Blakstad sa litt om hvorfor han som klinisk psykolog utviklet en digital løsning for bedre mental helse «Assistert Selvhjelp». Ved hjelp av løsningen sprer han både energi og kunnskap om mental helse og åpner for nye typer samarbeid innen helsesystemet.Det er godt ikke alle trenger 8 timer nattesøvn!  Du kan lese mer her

La oss runde av med BI’s dyktige professor Per Espen Stoknes og hans tankevekkende tankeleder artikkel. Det var befriende å lese en kronikk med så optimistisk vinkling der han åpner for at vi alle kan vokse opp med tilgang til den energien vi trenger for å leve gode liv. Artikkelen er god, og den er viktig!   «Nå som prisene på sol- og vind-kraft faller som basehoppere i ekorn-dress, knuser de gjennom nivået på kull- og gass-kraft på stadig flere steder. Fornybar kraft er dermed allerede – eller blir veldig snart den billigste energien overalt. Alle 7.8 mrd mennesker må omprogrammere hjernen vår tilsvarende til hva kombinasjoner av billig sol, vind, energi-lagring og smarte nett vil bringe inn i samfunnene våre»

Ukas innovasjonsblomst går til Ole Gunnar Solskjær, Oskar Blakstad og Per Espen Stoknes, – tre rause og uredde karer som vet å kunne fordele en bukett på måter som sikrer at alle får!

Happy Friday!

Appen som skal hjelpe de små å vokse

By
Torill Henriksen
-
Appen DNB Puls skal hjelpe små bedrifter å ta pulsen på sitt eget firma. Foto @ DNB

DNB gjør seg klar til storlansering av sin nye bedrifts-app. Onsdag presenterer de den innovative løsningen for Open Innovation Lab of Norway. 

Onsdag 6 februar arrangerer DNB og Open Innovation Lab of Norway medlemstreff med tittelen “Kombinatorisk Innovasjon-Kunsten å spille hverandre bedre og lykkes raskere og oftere!”. Og fremst på plakaten står senior konseptutvikler i DNB, Jan Juel Vanberg, for å fortelle om DNB’s innovative verktøy for bedrifter, DNB Puls.

− De aller minste bedriftene der ute trenger et løft, og trenger litt ekstra oppmerksomhet, forteller han. Derfor har DNB fått små bedrifters innput når de nå lanserer appen Puls.

Appen, som allerede ligger tilgjengelig, er laget i samarbeid med små bedrifter, som i en periode har fått prøve appen. I Puls kombineres data fra banken, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. I tillegg kan du velge å dele informasjon fra regnskapssystemet ditt. Du får opp en saldoprognose og nøkkeltall, og kan godkjenne regninger og sammenligne med konkurrenter.

Nøkkeltallene viser driftsmargin brutt ned på varekostnad, lønnskostnad og andre driftskostnader. Appen viser også hvilken kreditt du har gitt dine kunder og den kredittiden du får fra leverandører.

− Dette er en app som er øremerket for de små som vil bli større, forklarer Vanberg.

I tillegg til presentasjonen av Puls, har Open Innovation Lab of norway fått med seg Stefan Lindegaard, grundlegger av Silicon Valley Fast Track og global tankeleder.

Han vil vise hvordan man skal skru på det han selv kaller «Silicon Valley Midset».

Les mer om arrangementet og påmelding her. Arrangementet er åpent for medlemmer av Open Innovation Lab.

Ashoka feiret “Årets sosiale entreprenør” Oskar Blakstad

By
Truls Berg
-
årets sosiale entreprenør Oskar Blakstad. Foto @ Truls Berg

Mandag den 28. januar samlet Ashoka for å introdusere Oskar Blakstad, som er nyvalgt Ashoka Fellow og «Årets sosiale entreprenør 2018». 

Ashoka, kanskje ikke så kjent i Norge er ingen hvem som helst, – Ashoka verdens største organisasjon for sosialt entreprenørskap og changemaking og en høygravid og sprudlende Helga Ø. Tønder som leder Ashoka i Norge fortalte de inviterte litt om hvordan organisasjonen jobber på verdensbasis. Kveldens prisvinner, nyslått Ashoka Fellow og årets sosiale entreprenør Oskar Blakstad fortalte litt om hvorfor han som klinisk psykolog utviklet en digital løsning for bedre mental helse «Assistert Selvhjelp». Ved hjelp av løsningen sprer han kunnskap om mental helse og åpner for nye typer samarbeid innen helsesystemet.

Oskar har alltid vært interessert i teknologi, og lærte seg selv programmering tidlig i sin ungdom. Etter hvert forsto Oskar at hans lidenskap lå innen psykologi og i å hjelpe folk. Takket være hans programmeringsbakgrunn innså han at mange andre forskere kunne dra nytte av en løsning som deler begreper, verktøy og forskning om psykologi og løsningen han utviklet har i dag over 1,5 millioner brukere hver måned, hovedsakelig studenter, forskere og helsepersonell. Ingen tvil om at Ashoka har funnet frem til en ekte endringsagent som frustreres av mangelen på innovasjon innen helsesystemet, – og som gjør noe konkret med det!

Helga Tønder, Hanne Finstad, Øyvind Ofstad og Tom Even Mortensen diskuterer utfordringene ved å samarbeider med næringsliv og offentlige aktører. Foto @ Truls Berg

Etter Oskars innlegg fortalte Øyvind Ofstad, Nordic Sustainability Lead i Accenture og Hanne Finstad, Gründer av Forskerfabrikken litt om utfordringene ved å samarbeider med næringsliv og offentlige aktører.

Kunder vender Iphonen ryggen

By
Julie Vissgren
-

Apple vurderer nå å senke prisen på sin ikoniske mobil i enkelte land for å øke salget. 

Apple kan melde om sitt dårligste salgskvartal for Iphone på 10 år – og salgprognosene viser at kundenes kjøpevaner ikke kommer til å endre seg med det første, skriver Business Insider.

Salgstallene for Iphone sank med 15 % sist kvartal og forventes å synke med 10 % også neste kvartal, sammenliknet med året før. I tillegg spår prognosene at fortjenesten per aksje i Apple vil  synke med 22 %.

Grunnen til de dårlige salgstallene skal blant annet være den høye dollarkursen og det nye batteriprogrammet deres (der Apple erstatter kundens ødelagte batterier dersom de oppfyller visse krav), som gjør at kundene velger å beholde telefonene sine lengre enn det de normalt har gjort, sier økonomisjef i Apple, Lucia Maestri, ifølge avisa.

Selskapet mener også at en nedgang i det kinesiske salgsmarkedet kan være en forklaring til de dårlige tallene.

Apple-direktør Tim Cook har ifølge BBC hintet om at de vurderer å senke prisen på Iphonen i enkelte land grunnet den høye dollarkursen – noe som er gode nyheter for noen av de vel 900 millionene aktive Iphonekonsumentene som selskapet har i dag.

Det ser derimot ikke ut som om Apple-sjefen er altfor bekymret. Til avisa sa han nemlig at han hadde tro på selskapet og viste samtidig til sterke salgstall av Apples andre produkter, iPad og Mac, så vel som en økning i antall salg av service-tjenester – inkludert betalingsløsningen Apple Pay.

Alt i alt falt selskapets fortjeneste med mindre enn 1 % – og utgjorde tilsammen 19.97 milliarder dollar.

– Selv om vi er skuffet over at vi ikke klarte å møte salgsmålene vi hadde satt oss, så ruster vi Apple for fremtiden og dette kvartalets resulater demonsterer at vår grunnleggende businessmodell dekker både bredt og dypt, sa Cook.

Ukens tankeleder: Vår Solrike fremtid

By
INNOMAG Newsroom
-

Av Per Espen Stoknes

I tiår etter tiår har vi stadig blitt fortalt om kommende miljø og klima-katastrofer. Det gjør at mange i dag forestiller seg nært forestående dystopi når milliarder av forurensere spiser opp verden. Men hva hvis …  det viser seg at vi i stedet har en veldig solrik fremtid foran oss, og mye av bekymringene var hensiktsløse? Og hva hvis alle barna i verden kan vokse opp med tilgang til den energien de trenger for å leve gode liv, uten at menneskeheten vipper jorda over kanten? Dette er fortellingen om en sol-rik fremtid.

Den masse-produserte bilen brukte ca 60 år på å spre seg fra 10% til 80% av amerikanske husholdninger. Radioen trengte 15. Farge-TV trengte enda mer. Internet bare 8 år og smart-telefoner kun 6; fra 2009 til 2015. Så hva med sol- og vind-kraft?

Å forstå gjennomslaget til innovasjoner innebærer å analysere hvor raskt en teknologi dobler sin spredning. I de siste 10-12 årene har mengden sol-kraft installert hvert år doblet mer enn 5 (!) ganger: fra 3 GW i 2006 til ca 100 i 2018. (3-6-12-24-48-100GW). En kjent og kjær fortelling om vannliljer som dobler seg hver dag i et tjern illustrerer dette. Hvis liljene dekker hele vannet etter 30 dager, når dekker de halve? På den 15 dag? Nei – som du sikkert vet, er det på den 29.dag.

S-kurve diffusjon er sakte, sakte først. Så overraskende fort. Til slutt utflatende, mens de sprer seg til de fjerneste, mest avsides krokene av marked og samfunn. Jo raskere doblinger, desto brattere blir S-kurven.

Den andre siden av S-kurven er fallende kostnader. Hver gang volumer dobles, kommer priser som en tommelfinger-regel ned med en fjerdedel. I olje-landet Norge tenker vi fortsatt altfor lite over konsekvensene av dette. Siden 1970 har PV-solkraft blitt over 99 (!) prosent billigere. Fra 2008 til 2018 falt kostandene med mer enn 90%. Hver dag installerer solkraft-arbeidere over 1 million (!) paneler. Som vil produsere ”gratis” strøm i 30-40 år fremover. Dette er også den jobb-gruppen som vokser fortest, med mer enn 10 millioner jobber nå.

Nå som prisene på sol- og vind-kraft faller som basehoppere i ekorn-dress, knuser de gjennom nivået på kull- og gass-kraft på stadig flere steder. Fornybar kraft er dermed allerede – eller blir veldig snart den billigste energien overalt. Alle 7.8 mrd mennesker må omprogrammere hjernen vår tilsvarende til hva kombinasjoner av billig sol, vind, energi-lagring og smarte nett vil bringe inn i samfunnene våre.

Ved BI Senter for Grønn vekst har vi forsket på hva som vil være ”nok” kraft for alle til gode liv – toppen av S-kurven. Vi estimerer at ca 10.000 kWh per snute vil være nok: 2500 kWh for transport, det samme for varme og kjøling av byggene. Og 5000 kWh for å lage alt vi trenger av mat, klær, gadgets og underholdning. I Norden i dag bruker vi typisk 14.000 kWh per snute. Det er verdens høyeste el-forbruk, og på ganske sløsende måter.

23. Mai arrangeres årets Urban Green Growth konferanse på BI Senter for Grønn vekst. Se mer her

Plutselig kan folk overalt på en lønnsom måte bygge en sol-rik fremtid uten å plyndre planeten. Dette skjer nå i 3 hoved-steg:

Steg 1: 3-doble årlig kraft-produksjon

Vi vil bygge stadig mer sol & vind kraft over de neste 20 årene. 3 doblinger til er alt som trengs (fra 150GW/år til 300 – 600- 1200GW) Da flater S-kurven ut en gang på 2030-tallet.  Når man så bygger rundt 1200 GW per år i 10-15-år, så vil dette gi alle 9 mrd mennesker på kloden nok kraft (ca 90.000 TWh/år). Endelig vil vi få ”power to the people”. Det blir billigere og billigere til et punkt hvor kostnaden med å generere en ekstra kWh er nær til null.

Hvor mye plass trengs? Forbløffende lite plass. Å møte hele verdens energi-behov kun med sol, krever bare 1% av Sahara ørkenen. Vi setter ikke alt der, selvsagt. Panelene havner nær sluttbrukerne overalt. Og sol kombineres med vind og energilagring for kraft når det er mørkt og vindstille.

Steg 2: Elektrifisere all transport

Elektriske biler, busser, båter og lastebiler blir stadig billigere å kjøpe, eie og drifte enn fossile. De kjører på dramatisk bedre og billigere batterier og gjerne hydrogen for lengre og tyngre drift, med strøm fra fornybar kraft. Bilene akselerer raskere, og hjelper betale strømregningen din når de står parkert ved å stabilisere nettet med kjøpt og salg av kraft.

Steg 3: Elektrifisere all oppvarming/ kjøling

Den resterende fossil energi bruk går til oppvarming og kjøling av bygg og materialer i dag. Energi-behovet kan kuttes dramatisk med bedre isolasjon, design, og varme-gjenvinning. Og varme-pumper kan levere de gjenværende varmebehov. Når disse kjøres på fornybar-kraft, så faller etterspørsel etter fossile brennstoff til nær null.

Disse tre stegene – tatt i parallell – vil lønnsomt kutte utslippene med 70% innen 2040, og bremse global oppvarming. De kan og vil gi alle bedre liv, mens vi igangsetter arbeidet med å restaurere og stabilisere resten av naturen, og fikse resten av utslippene (fra landbruk og prosessindustri).

Mange fossile aktører vil selvsagt slåss mot denne utviklingen med all sin lobby-kraft og grønnvasking. Men de kommer ganske enkelt til å gå konkurs dersom de ikke innoverer sine forretningsmodeller. Slike ”kreative destruksjoner” har skjedd med jevne mellomrom før i historien.

Tre barrierer:
Alle byggestenene for en sol-rik fremtid er nå på plass. Og vokser helt iht den kjente S-kurven. Mens dagens fossile energi-bransje klarer ikke se konsekvensene; akkurat som i tidligere innovasjons-bølger som historien er så rik på.

Men to andre, viktigere barrierer gjenstår: rask nok skalering av investeringene samt fordeling av kraft-tilgang.

Rundt 300 mrd$ investeres nå årlig i fornybar energi – et svært høyt tall. Men ikke høyt nok: For å holde doblings-hastigheten oppe må dette økes til >1000 mrd$ så snart som mulig. Derfor må myndigheter støtte kraft- og finansmarkedene med offentlige tiltak inntil dette nivået nås.

Og så fordeling: Vil den nye kraften bare gjøres tilgjengelig for de rikeste? Det er over 1 mrd mennesker uten kraft-tilgang i dag. Grunnen er selvsagt at de mangler betalingsevne. Derfor trengs stor-skala up-front finansiering av små-skala solkraft med lagring på tak i alle fattige områder i byer, slummer, landsbyer, så snart som mulig. Hvis alle pengene går til store sol- og vind-parker for eksisterende kraftselskap, så får ikke de fattige delta i energi-demokratiet. Det vil gi mer kriminalitet, mer flyktninger og urbane sammenbrudd.

Konklusjon

Vind- og særlig sol-kraft blir nå fritt tilgjengelig for alle. Men å skape denne sol-rikdom og energi-friheten skjer ikke av seg selv. Derfor trengs det at alle av oss støtter det: ved å fortelle og gjenfortelle denne fortellingen om en sol-rik fremtid med vår stemme og stemme-seddel, med våre penger og handlinger. Jeg har for eksempel selv derfor puttet sparepenger inn i prosjekter finansiert gjennom www.JoinTrine.com   Jeg gleder meg til å se den sol-rike fremtiden folde seg ut.

Her er verdens første bilfrie by

By
Torill Henriksen
-

Sør-Korea er godt i gang med å bygge verdens første øko-by, Songdo, som skal være helt bilfri og økovennlig. Når den er ferdig vil den ha kostet 400 milliarder og ha 100 000 innbyggere. 

Byen vil ved ferdigstillelse være omlag 30 000 kvadratkilometer og allerede er 20 000 boliger ferdigstilte, med 50 000 innbyggere. Dette melder blant annet Business Insider. 

Prosjektet med å bygge Songdo startet allerede i 2002. Området skulle prioritere kollektivtrafikk som buss og bane, i tillegg til sykler istedenfor et behov for bil. Selv søppelbiler er blitt eliminert, ved å bygge rørsystemer som suger søppelposene fra leiligheter til søppelsorteringen på bare sekunder.

Helt fra starten har planen vært at byen skal være bilfri, og arkitekter har derfor jobbet målrettet for å finne de beste mulighetene for det. Her er noe av byggemåtene og tiltakene de har fått til:

Alle nødvendige fasiliteter er gangavstand unna, slik som skoler, kontorer og sykehus. Alle leiligheter ble bygget maks 12 minutter gang fra nærmeste t-bane-stopp og de mindre nødvendige bygningene ble bygget i gangavstand fra alt annet.
40 % av byen er grøntområde, for å oppfordre beboerne til å gå i parker.
De har bygget til sammen 150 km med sykkelveier, for å eliminere bilbruk.
Over 100 av bygningene er LEED-sertifisert, den mest anerkjente miljøsertifiseringen på verdensbasis.
Byen skal gjenvinne 40 % av vannforbruket.
Byen bruker en tredjedel mindre drivhusgasser en andre byer på samme størrelse.

Utviklerne bak byen håper nå at byen skal bli et forbilde for andre land.

7 nyheter du bør vite om

By
Julie Vissgren
-
Bilde @ Wikimedia Commons

Mark Zuckerbergs tidligere mentor går kraftig ut mot Facebook, Google har blitt saksøkt for 50 millioner Euro og Apple mener global oppvarming vil være bra for “business”. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Mark Zuckerberg planlegger å synkronisere Facebook, Instagram og Whatsapp med hverandre. Appene skal fortsatt opereres som separate apper – men vil få samme tekniske infratrukturen slik at man har mulighet til også å kommunisere med hverandre på tvers av appene.

2. Kinesiske forskere har for aller første gang klart å klone en type aper som tidligere har fått genene sine redigert ved brukt av CRISPR-teknologi.

3. Apple skal ha sagt opp 200 av sine ansatte som jobber med selskapets autonome kjøretøysprosjekt “Project Titan“, men hevder selv at autonome kjøretøy forblir deres mest ambisiøse prosjekt.

4. Selskapet Oracle har systematisk underbetalt kvinner og minoriteter for den nette sum av 401 millioner dollar, viser en ny undersøkelse gjort av det amerikanske arbeidsdepartementet.

5. Global oppvarming vil øke behovet for smart-telefoner, spår Apple i en ny rapport. Grunnen til dette er at tjenester som Iphoenen tilbyr, som tilgang på lommelykt, eller behov for førstehjelpsinstrukser, bare vil øke i lys av klimakrisen.

6. Google har blitt saksøkt for 50 millioner Euro av det fransk-statelige dataovervåkningsbyrået CNIL fordi de blant annet mener  at selskapet ikke informerte brukerne sine godt nok om hva dataene deres ble brukt til. Søksmålet er det største noensinne siden EUs personvernforordning, GDPR, tredde i kraft i fjor.

7. Under et intervju med CNBC gikk Salesforce-direktøren hardt ut mot Facebook og hevdet blant annet at Facebook var like skadelig for folk som det sigaretter er. Han har i etterkant fått mye støtte fra andre ledere, inkludert fra Mark Zuckerbergs tidligere mentor, Roger McNamee, som under Verdens økonomiske forum i Davos uttalte at det ikke bør være lovlig for selskaper som Facebook å dele informasjon med datterselskapene sine Instagram og Whatsapp.

1...656667...184Page 66 of 184

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...