Ny studie viser at Netflix taper 192 millioner dollar i måneden på at brukere deler konto.
Så mange som en av fem «snylter» i dag på noen andres streaming−konto som Netflix, Hulu eller Amazon Video. Dette viser en ny studie fra CordCutting.com.
Av disse er det tydelig at Netflix er den som lider mest. Og det er snakk om store summer. Studien viser at en gjennomsnittlig Netflix-«snylter» bruker noen andres konto i oppimot 26 måneder. Med en månedspris på 8 dollar, vil det si at man sparer om lag 200 dollar på de månedene.
Lengden på «snyltingen» er også lengre på Netflix enn hos konkurrentene. Studien anslår at grunnen til dette er at Netflix-brukerne forteller at de bruker familiens konto. 48 prosent av de spurte sier de bruker foreldrene sin konto, mens 14 prosent bruker et søskens.
Det anslås at om lag 24 millioner bruker Netflix uten å betale for det. Det vil si at Netflix «taper» 192 millioner dollar i måneden. Det er mye mer enn Hulu og Amazon, som ligger på 45 og 40 millioner dollar.
Det er mulig at brukere som ikke betaler for Netflix ikke vil betale for tjenesten, hvis de skulle bli tvunget til det, så det er usikkert hvor reelle tapet er. Men studien viser at 59,3 prosent av spurte sier de ville betalt for Netflix hvis de mistet mulighetene til å bruke noen andres konto.
Tallene er noe lavere for konkurrentene, der 37,8 prosent ville betalt for Hulu og bare 27,6 prosent ville betalt for Amazon.
Tverrfaglig samarbeidsdugnad med mange viktige aktører og store vyer!
Torsdag inviterte Norstella og DIFI i samarbeid med nettverket Digitale Toppledere der både Open Innovation lab of Norway, Digital Norway og Dataforeningen er blant deltagerne til idedugnad om datadeling på tvers av privat og offentlig sektor. Ambisjonen var å sette fart på digitaliseringen og de over 70 påmeldte fikk flere gode innlegg fra fageksperter som har jobbet og balet med samhandling og gevinstrealisering i lang tid.
Det var mye kompetanse samlet i rommet og blant annet Tor Ivar Grina fra Skatteetaten pekte på utfordringene etatene som sitter med opplysningene som alle ivrer etter å få tak i møter. Håkon Jendal fra NAV var i sitt innlegg pedagogisk god når har dro salen gjennom sentrale prinsipper for utveksling av data mellom aktørene. Hans råd var krystallklart; Fokuser på behovsproblematikken før du stuper ned i teknologien.
Tverrfaglig samarbeid innen offentlig sektor har kommet godt i gang og aktører som Brønnøysundregistrene, Altinn, NAV, Skattetaten har gått i front og den nye digitaliseringsministeren kan glede seg over arbeidet som gjøres rundt nasjonale felleskomponenter. Dette poenget fikk også David Norheim fra Brønnøysundregistrene og Nils Inge Brurberg fra BITS/DSOP godt frem, før deltagerene satte seg ned og idèmyldret.
Vi så ikke digitaliseringsministeren blant de fremmøtte, men da vi forlot lokalet var stemningen god, selv om det nok ble fokusert mer på utfordringene enn gevinstene av digitaliseringen.
Jobber du med ideer til ny teknologi eller nye produkter? Ofte kan det være inspirerende å se hva som allerede finnes av lignende teknologi på markedet. Det kan være noe du skal spinne videre på, eller kanskje du finner en nisje der det ikke finnes produkter i dag?
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
En kilde til slik informasjon er søketjenesten til Patentstyret. Her finner du en oversikt over søkte og innvilgede patenter, varemerker og designregistreringer. Det kan gi god innsikt i hvilke områder som allerede er godt dekket og der det dermed ikke er så lett å utvikle nye løsninger. Du kan også bruke denne informasjonen til å finne ut hvilke områder det er best potensiale for nyutvikling.
− Er du på utkikk etter et navn til virksomheten eller det nye produktet, så er det smart å sjekke at ingen allerede har registrert dette navnet som varemerke. Det er bortkastet å brukte tid og ressurser på noe som du ikke kan komme ut i markedet med uten at du krenker andres rettigheter, forteller seniorrådgiver i Patentstyret, Peter Risholm.
En av mange bedrifter som bruker denne søketjenesten er Kavli. Varemerkesjef i Kavli, Cecilie Elvestad Irgens, forteller at at søketjenesten er viktig for selskapet.
− I Kavli mener vi at det alltid finnes bedre måter å gjøre ting på, og det er viktig at vi som selskap ikke kopierer andre. Vi bruker derfor alltid søketjenesten i idéfasen før vi tar frem nye konsepter, for å forsikre oss om at man ikke gjør inngrep i andres IP rettigheter, samt sørge for at vi kan sikre oss nødvendige rettigheter til IP, forteller Elvestad Irgens. Hun legger til at Kavli også jevnlig bruker søketjenesten som et oppslagsverk.
Varemerke-sjef i Kavli, Cecilie Elvestad Irgens
For søketjenesten har flere funksjoner. Den kan blant annet brukes til å finne andre som jobber innenfor samme område, eller potensielle samarbeidspartnere innenfor et prosjekt. Eller kan hende det er teknologi som er aktuelt å lisensiere for å videreutvikle i egne produkter? Lurer du på hva konkurrentene gjør? I søketjenesten kan du også finne ut om de har søkt om patenter varemerker eller designregistrering.
For CEO i Veenner AS, Gwendoline Scarlett Mesembe, har dette vært til stor hjelp, og Mesembe forteller at selskapet ofte tar søketjenesten i bruk.
− For oss er det bra å kunne bruke søketjenesten for å se hva andre har beskyttet. På den måten kan vi se om noen jobber med det samme som oss, i tillegg til at vi får et innblikk i sannsynligheten for å få noe beskyttet, forteller Mesembe.
CEO i Veenner AS, Gwendoline Scarlett Mesembe
I søketjenesten er det også mulig å sette opp varsling slik at du får en e-post hvis det skjer noe i en sak, for eksempel at et patent blir godkjent eller eventuelt avslått. Det er også mulig å få vite hvilke nye søknader som kommer innenfor spesifikke varer eller tjenester.
− Jobber du for eksempel med utvikling av sykkelutstyr, så kan du få et varsel når andre søker om rettigheter på det området, sier Peter Risholm.
Årets norske vinner av Startup World Cup, Tag Sensors, takket juryen for finaleplassen. Foto @ Truls Berg
Nordnorske Tag Sensors stakk av med seieren under Startup World Cup i Oslo. Nå venter Silicon Valley.
Tirsdag kveld gikk den norske finalen i Startup World Cup av stabelen i Oslo. Finalen ble arrangert av Silicon Vikings, i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway og NORBAN. Seks finalister fikk muligheten til å pitche sin ide for både investorer og juryen. Etter nervepirrende pitcher ble det klart at årets vinner ble Tag Sensors, med Knut Nygaard i spissen.
Årets finalister i tillegg til vinneren var Strategy Orchestrator, Woolit, uBuddy, BizBot og Numus.
Vinneren, som i mai kan pakke kofferten og reise over til den internasjonale finalen i San Fransisco, kommer fra Mo i Rana. Tag Sensors kunne presentere en fiks ferdig løsning for å «tagge» produkter helt fra produsent til spisebordet. Med syv på baken var det en moden startup som gikk av med seieren, og kunder som DHL og McDonalds viser de at de har store mål.
Fra scenen takket gründer Knut Nygaard juryen og Startup World for muligheten til å vise seg frem på det internasjonale markedet.
Årets jury besto av Per Olav Nyborg (KF), June Breivik (Kulturtanken), Thor Beke (Synch Law) og Yngvar Ugland (DNB).
Det var KF, ved administrerende direktør Tor−Jørgen Kristiansen, som sammen med Truls Berg ønsket både finalistene, juryen og de femti deltakerne velkommen.
Det var ikke tilfeldig at KF−sjefen sto for innledningen. Selskapet han leder har i løpet av de siste årene stått frem som en innovativ kraft. Både næringsminister, kunnskapsminister og statsminister har trukket frem selskapet som en viktig samfunns−innovatør.
Før finalen fikk deltakerne også gleden av å høre Terje Mikalsen. Mannen som i en alder av 78 år er i gang med å bygge opp et nytt selskap som har som mål å transformere oppdrettsnæringen. Terje, som i 1967 var med å starte Norsk Data, og bygget virksomheten opp til å bli et milliardselskap, for han senere tok Hafslund Nycomed på børs, avslørte at etter hans oppfatning var en stor porsjon flaks var viktig.
Tag Sensor får delta i den europeiske finalen i April og internasjonale finalen av Startup World Cup i mai i San Francisco, med en topppremie på en million dollar.
Tenk om vi kastet mindre mat, fikk flere matvarer uten allergener, og kunne bruke mindre energi på matproduksjon?
(Skrevet av Lidunn Mosaker Boge, Nofima)
Ny bruk av mat-teknologier kan gjøre dette mulig. Men da må produsentene vite hvilke teknologier som passer for deres bedrift. I dag finnes det ikke noe samlet sted å hente kunnskap om hvilke teknologier som passer til ulike råvarer, produkter eller prosesser. Nå setter forskere i gang med å utvikle et verktøy på nett som skal gjøre det enkelt å velge riktig teknologi.
De nyere teknologiene som matindustrien til dels har tatt i bruk, forbedrer holdbarhet og prosesser i matproduksjonen. Det er snakk om blant annet høytrykksteknologi som tar vare på næringsstoffer og øker holdbarheten, plasma-aktivert vann som kan bekjempe skadelige bakterier, og mikrobølgeteknologi, som bruker lite energi ved å bringe varme direkte inn i maten. Også teknologiene «pulsed electric fields», ultrafiolett lys og ultralyd er med i prosjektet.
– Disse teknologiene kan gi oss tryggere og sunnere matvarer, som er bra for folkehelsen. Lengre holdbarhet på matvarer kan redusere matavfall tilsvarende rundt 440 millioner kroner for hver ekstra dag maten er holdbar, sier prosjektleder Estefanía Noriega Fernández i Nofima.
– Maten vil bli mer bærekraftig. Vi beregner at matsektoren kan spare energikostnader på mellom 1,5 og 5 % med de nye teknologiene, og i Norge vil klimagassutslippene kunne reduseres med 0,1 %. Vi tror også at matindustrien vil kunne få flere arbeidsplasser som følge av nye produksjonsmåter, sier Noriega.
Hun leder det fireårige prosjektet «iNOBox», som Norges forskningsråd bevilget 30 millioner kroner til over forskningsprogrammet Bionær (Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer). Sammen med en rekke partnere skal forskerne tette kunnskapshull som finnes i dag, og utvikle nett-verktøyet i samarbeid med matprodusenter. Når nettstedet lanseres, blir det tilgjengelig for alle som ønsker å finne tverrfaglig kunnskap om nye mat-teknologier, enten det er matprodusenter, forskere, myndigheter eller andre interesserte.
Fire unge forskere vil også få gjennomføre sine doktorgrader og postdoc-studier i prosjektet.
Partnere i prosjektet:
Advanced Microwave Technologies Ltd (AMT), BAMA Gruppen AS, Den Stolte Hane AS, Elea GmbH, Findus Norge AS, Fjordland AS, Fjordkjøkken AS, Hiperbaric SA, HOFF SA, Matbørsen AS, UV Technology Limited, Veterinærinstituttet, Østfoldforskning, University of Zaragoza, University of Liverpool, Campden BRI (Chipping Campden) Limited, TNO, Nofima.
Mark Zuckerberg i nye problemer. Foto @ Flickr/Anthony Quintano.
Samsung og Huawei lanserer brettbare telefoner til en skremmende pris, Facebook møter ny kritikk etter planer om å spionere på brukere, og Virgin Atlantic har sendt sin første passasjer ut i rommet. Her er syv nyheter du bør få med deg denne uken.
Bare en uke etter at Samsung presenterte sin brettbare telefon Galaxy Fold, kommer Huawei på banen en konkurrent. Huawei Mate X, som ble presentert i helgen, skal være tynnere, ha større skjerm, og brette seg flatere sammen. Samsung sjokkerte da de satte prisen på telefonen til 17 000 kr, og Huawei legger seg ikke på et lavere budsjett med en startpris på 27 000,-.
Problemene forsetter å komme for Facebook og Mark Zuckerberg. Denne uken kom det frem at selskapet i interne eposter hadde planer om å spionere på Adroid-brukere.De ønsket å bruke GPS og informasjon om sivilstatus til å rette annonser og tilrettelagt informasjon til brukerne.
Kinesiske gen-tvillinger kan ha blitt smartere av gen-endringen. Forskere som følger CRISPR-tvillingene i Kina som ble genmanipulert for å være HIV-immune, melder at den samme teknologien kan endre hjernens evne til å ta inn informasjon. Tvillingene er bare et år gamle, så det er tidlig å si, men forskning på mus viser en økning i hjernekapasietet og kognitive funksjoner.
På fredag sendte Richard Brandsons selskap Virgin Galactic opp sin første passasjer-romferge. Romfergen ved navnet VSS Unity, ble skutt opp i atmosfæren for å gi passasjeren “zero gravity” for så å lande trygt på bakken igjen. Den første “passasjeren” på romfergen var selskapets egen astronaut-instruktør.
Den splitter nye trekkvognen er 100% elektrisk, og skal frakte avfall i skytteltrafikk gjennom Oslo. Foto @ Ragn-Sells
Hva veier 44 tonn, går på strøm, og skal frakte avfall i skytteltrafikk gjennom hovedstaden? Svaret er gjenvinningsselskapet Ragn-Sells sin nye elektriske trekkvogn.
Denne elektriske lastebilen kjører nå på veiene i Oslo. Ragn-Sells har et mål om at alle deres renovasjons- og lastebiler skal kjøre fossilfritt i fremtiden, og gjennom konseptet «Highway to EL» investerer selskapet i flere elektriske kjøretøy. Den første elektriske renovasjonsbilen fikk mye oppmerksomhet da den ble satt i drift i Oslo sentrum i fjor sommer, og nå – under ett år senere – får den selskap av en 44-tonns trekkvogn.
– I første omgang skal trekkvognen benyttes i skytteltrafikk mellom Romerike avfallsforedling (ROAF) og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg, men vi ønsker å se på andre strekninger etter hvert, sier Lars Gravdahl, logistikksjef i Ragn-Sells i en pressemelding.
Tidlig ute
Fjorårets renovasjonsbil var den første av sitt slag, og Ragn-Sells er også en av de aller første renovasjonsselskapene som tar i bruk en elektrisk trekkvogn.
– Det er gøy å være tidlig ute og blant de første, men det viktigste for oss er selve konseptet «Highway to EL». Vi forsøker å spre denne teknologien til alle deler av virksomheten vår, og føler det er spesielt viktig fordi vi er i den bransjen vi er, sier logistikksjefen.
Ny teknologi skal gjøre oss bedre
– Et av de viktigste målene med «Highway to EL» at den nye teknologien skal gjøre oss bedre, ikke bare mer miljøvennlige. Renovasjonsbilen vår har fungert veldig bra, men det har vært noen utfordringer når det gjelder planlagt rekkevidde. Den nye trekkvognen er utstyrt med en superlader med 150 kW strømforsyning som gir en meget rask ladetid, forklarer han.
Selskapet har også investert i flere elektriske maskiner til bruk inne på sine anlegg, noe som har vært en ubetinget suksesshistorie.
– Med stasjonært utstyr kan du arbeid med strøm tilkoblet, eller med tilgang til ladestasjon rett i nærheten. Vi har flere elektriske gravemaskiner og trucker som har gjort underverker for arbeidsmiljøet, sier Lars Gravdahl.
Bred politisk støtte
Implementeringen av EL-kjøretøy og elektriske maskiner krever mye ekstraarbeid fordi teknologien fortsatt er ny. De framtidige miljøgevinstene gjør allikevel risikoen verdt det, mener Ragn-Sells administrerende direktør, Bjørn Hoel:
– Noen må satse og gå foran, og det kan like gjerne være oss. Det er et viktig signal at vi som samfunnsaktør tar grep for å prøve ut dette. Samtidig må det selvsagt være økonomisk forsvarlig. En EL-lastebil er mye dyrere enn en diesel-lastebil, sier Hoel.
«Highway to EL»-prosjektet får økonomisk støtte fra Enova, og Ragn-Sells har signert på Oslos klimapakt og er en del av nettverket Næring for klima.
– Det er bred politisk støtte for å gjennomføre dette prosjektet. Neste fase er at de store lastebilprodusentene kommer med elektriske biler, noe som gir oss et helt annet service- og støtteapparat enn vi har i dag. Elbiler sparer miljøet, går stillere, vibrerer mindre og krever mindre vedlikehold. Dette er bare starten, avslutter Bjørn Hoel.
Denne uken markerte at det var 25 år siden Lillehammer OL, og for en folkefest det var!
Ikke alle har fått med seg at vi ifølge daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i stor grad kan takke svenskekongens forsovelse til den avgjørende CIO frokosten for at beslutningen ble Lillehammer. Mange har slitt etter en fuktig kveld på byen, men få har timet hangover’n dårligere enn svenskeknugen, – men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Konsekvensen ble at vi nordmenn kunne feste i olympisk stil og feire som sjelden før. Det var også det første OL der man kunne lese resultatene på mobiltelefonene via det eksotiske internettet som noen få av oss IT-infiserte hadde hørt om.
Samsung viste krefter og lansert en ny spennende og brettbar mobiltelefon for to dager siden, som i utslått posisjon blir rene iPad’en. Sør-Koreanerne hadde selvtillit nok til å legge lanseringen til Apple’s egen bakgård, San Francisco. På oss virker det som om Samsung har innovert seg frem til en potensiell GameChanger og det skal bli interessant å se hvordan markedet nå tar imot den nye kombinasjonsmodellen.
Forrige gang mobilbransjen opplevde et lignende skift, var det finske NOKIA det gikk utover. Apple kom seirende ut av det basketaket med iPhone revolusjonen. Kan koreanerne ha skapt noe lignende?
Seirende ut av basketaket kom også Johannes Hosflot Klæbu, som denne uken sammen med Norges øvrige skistjerner har tatt med seg et par tusen av sine norske venner ned til alpelandsbyen Seefeld i Tyrol. Store deler av Norges befolkning er også benket rundt TV-apparatene, der sitter også halve Sverige og et par busslaster Italienere. Selv om den russiske bjørnen Ustinov etter semifinalen gjorde et forsøk på å innføre den nye VM-kombinasjonen skisprint/boksing, styrte trønderen klar. Belønningen var Klæbu’s første VM-Gull, mens den russiske slosskjempen kun ble belønnet med gult kort.
Muligens var Ustinov påvirket av Putins tale til nasjonen tirsdag. Vladimir Putin som nå har vært Russlands leder i snart 20 år er inne i sin siste periode som regjeringssjef, hvis han da ikke endrer grunnloven. Den tidligere KGB agenten brukte mesteparten av sin taletid på å liste opp nye våpensystemer som er med å gjøre vår verden til et farligere sted. Blant innovasjonene er visstnok en rakett som med en fart på 20 ganger lyden skal kunne utradere deler av USA betydelig raskere enn tidligere. Vi tror vi har mange av våre lesere med oss på et skikkelig hjertesukk når det gjelder paradokset i at mange av samfunnets beste innovasjoner er et resultat av krigsindustriens allianse med militæret. Det er dessverre et faktum at både satelittene, GPS’ene og internett som i dag gleder millioner er blant de mange innovasjonene først utviklet for militære formål.
Ingen tvil om at både VM og OL møter krav om innovasjon og fornyelse, – denne uka kom også nyheten om at Breakdance blir olympisk øvelse i Paris OL i 2024. Urbaniseringen er kommet til OL også. KULT, – og vi gjetter på at vinnerne blir langt større verdensnavn enn våre skihelter som utenfor Skandinavia stort sett får gå i fred for både presse og fans.
Ukas beste Facebook innlegg stod etter vår mening næringsminister Torbjørn Røe Isaksen for, da han i et ironisk innlegg med glimt i øyet peker på at uansett hvilken næring han snakker om er det noen som er imot, – og spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen vil bli diskutert både på sosiale medier og ellers i politikken. Kan være verdt å nevne at den første NEO (Norge etter Oljen) konferansen ble avholdt av IKT Norge for over 15 år siden. Vi har sans for argumentasjonen om at det må være mulig å satse på både forskning, teknologisatsing, bedre rammevilkår for innovative virksomheter uten å avvikle olje – og gassektoren. Vi gjetter på at debatten vil fortsette i månedene fremover!
Ukas innovasjonsblomst går til Samsung som tør der Apple kvier seg for å satse, – og til Jon Oluf som i ukas tankeleder artikkel tør å peke på behovet for god forståelse for hva som skal til for å sikre at en digital transformasjon blir vellykket.
«Alle» skal igjennom en digital transformasjon, skal en tro alle oppslagene i media, og mye tyder på at det er sant. McKinsey hevder f.eks. at det det ligger en mulighet for ca 45% økning i netto fortjeneste for banker ved å ta digitaliseringen helt ut. Undersøkelsen antyder også et tilsvarende tap på opp mot 35% ved ikke å gjøre noe. Noen vil lykkes, mens andre ikke får det til. Vi får nye vinnere og tapere.
Skrevet av Jon Oluf Brodersen, Miles
At «alle» mer eller mindre er på toget, underbygges i en global studie av Gartner (2018 CEO Survey). 87% av de nesten 500 lederne som har svart sier her at digital transformasjon er en prioritert oppgave. 66% av alle adm. direktører som er spurt, mener deres selskap blir nødt til å endre forretningsmodell i løpet av tre år, og derfor er også ca 2/3 av alle selskaper i gang med digital transformasjon i henhold til studien.
Det er oppløftende tall, særlig når 67% av lederne mener at de ikke vil være konkurransedyktige uten et vesentlig digitalt skifte frem mot 2020. Det er ikke lenge til, og den korte horisonten blir ekstra skremmende når den samme studien slår fast at kun 2 av 3 transformasjoner så langt er vellykket.
Digital transformasjonen er krevende, og det er ikke åpenbart at den bør startes. Ta bank som et eksempel igjen. Sett opp mot bankens «omsetning» (renteinntekter, provisjoner og omsetning av betalte tjenester), ligger inntjeningen på ca 45%. I en slik setting er en selskapsomfattende prosess som etter all sannsynlighet vil kreve endringer i den underliggende forretningsmodellen, mildt sagt vanskelig å skape forståelse for. Men også innen bank må digital transformasjon starte, for også her vil det bli vinnere og tapere.
Flere studier gir heldigvis en god forståelse for hva som skal til for å sikre at en digital transformasjon blir vellykket. Resultatene peker i samme retning: Den aller viktigste nøkkelen til suksess er å ha tilstrekkelig digital kompetanse i eget hus. I praksis betyr det tilstrekkelig mange egne ansatte som behersker digital teknologi og forstår hvordan den kan brukes og utvikles til selskapets vinning. Den andre avgjørende faktoren er en ledelse som går i bresjen med et synlig eierskap til endringen. Dette eierskapet blir i de fleste tilfeller til gjennom en strategiprosess som avtegner en klar retning gjennom et sett med entydige handlinger. De mest visjonære støtter seg på en ekstern partner i den runden. Målet må være definert, handlingene identifisert og begge kommuniseres igjen og igjen. Den tredje faktoren for å sikre suksess, er behovet for en fokusert prosess tilknyttet endringsledelse. En digital transformasjon rokker ved fundamentene i en organisasjon. Kultur og normer må endres permanent, og det er vanskelig å gjøre uten å iverksette systematiserte og rettede tiltak. Det finnes andre faktorer som også er viktige, men ikke like avgjørende som de tre omtalt over; fjerning av siloer, godt teknologifundament, kundeinnsikt, god kontroll på egne data, effektive belønningssystemer og god governance.
Uansett hvor vanskelig det er å starte en digital transformasjon og hvor liten tid man har til omstilling, finnes det relativt enkle tilnærminger for å sikre at den blir vellykket: Sørg for å ha tilstrekkelig digital kompetanse i staben, ledelsen må eie digitaliseringen, og bruk tid og ressurser på endringsledelse.
IKEAs nye gardin skal kunne bryte ned luftforurensing. Foto @ IKEA
Det blir snart mulig å redusere vanlig innendørs luftforurensning med bare en gardin. En mineralbasert overflatebehandling gjør at den nye IKEA-gardinen kan bryte ned luftforurensning når den kommer i kontakt med lys.
Luftforurensning er et verdensomfattende problem og særlig problematisk i storbyene. I henhold til WHO puster 90 % av menneskene verden over inn forurenset luft, og det er antatt at dette forårsaker åtte millioner dødsfall i året. IKEA har forpliktet seg til å bidra til en verden med ren luft ved aktivt å redusere luftforurensende stoffer og også gi folk mulighet til å rense luften hjemme. GUNRID luftrensende gardiner er et nytt steg i riktig retning.
– I tillegg til å gjøre folk i stand til å puste inn bedre luft hjemme, håper vi at GUNRID vil øke folks bevissthet rundt innendørs luftforurensning og inspirere til endret oppførsel som bidrar til en verden med ren luft, sier Lena Pripp-Kovac, Head of Sustainability i Inter IKEA Group i en pressemelding.
– GUNRID er det første produktet der vi bruker denne teknologien, men utviklingen vil gi oss muligheter til fremtidig bruk på andre tekstiler.
Gardinene bruker en unik teknologi, som er utviklet over flere år av IKEA og universiteter i Europa og Asia samt IKEA-leverandører og innovatører. Måten de fungerer på ligner på fotosyntesen i naturen. Prosessen aktiveres av både dagslys og elektrisk lys.
– For meg er det viktig å jobbe med produkter som løser faktiske problemer og er relevante for folk. Tekstiler brukes i hele hjemmet og ved å lage gardiner som kan rense lufta, lager vi en rimelig og plassbesparende luftrenseløsning som også gjør hjemmet vakrere, sier Mauricio Affonso, produktutvikler i IKEA Range & Supply.
IKEA har i mange år redusert luftforurensende stoffer i egen produksjon og drift ved å fase ut farlige kjemikalier og redusere luftutslipp. I fjor lanserte IKEA initiativet Better Air Now! med mål om å gjøre rishalm – overflødig materiale etter rishøsting som vanligvis brennes og bidrar til luftforurensning – til et nytt, fornybart materiale vi kan bruke til IKEA-produkter. IKEA har også forpliktet seg til å bli klimapositivt innen 2030, og redusere vårt totale karbonavtrykk med i gjennomsnitt 70 % per produkt (sammenlignet med 2016).
– Vi vet at det ikke finnes én enkelt løsning for å løse luftforurensning. Vi jobber langsiktig for positiv endring, for å bidra til at folk kan leve sunnere og mer bærekraftige liv, sier Lena Pripp-Kovac.
GUNRID luftrensende gardin blir tilgjengelig på IKEA-varehusene til neste år.
Fjorårets norske vinner, Moviemask, er på talerstolen under årets Silicone Vikings Startup finale. Foto @ Silicon Vikings
Seks finalister skal sloss om plass i den gjeve Startup World Cup, når den norske finalen går av stabelen i Oslo.
Silicon Vikings, i samarbeid med OIL og NORBAN, arrangerer tirsdag den nasjonale finalen i Silicon Vikings nordiske innovasjonskonkurranse. Her får seks finalister muligheten til å vise sitt produkt for både investorer og Vikings-juryen.
– Vi har valgt ut et bredt og interessant utvalg av startups og vi har en jury fra øverste hygge som vil representere Norge bra. Men den største verdien av disse konkurransene går mye lengre enn hver spesifike startup. Det er så viktig for det innovative miljøet i Oslo fordi dette er mer en bare en lokal konkurranse med lokale deltakere. Det er en unik mulighet til å vise frem Norge som en global deltaker, forteller CEO i Silicon Vikings, Charlotte Danielsson.
Silicon Vikings slo seg sammen med Startup World Cup i fjor for å få det nordiske miljøet på banen i den gjeve konkurransen.
Open Innovation Lab of Norway leder, Truls Berg, er positiv til at Silicon Vikings vil vise frem “vikingene” til miljøet i Silicon Valley.
– For OIL som nylig kom tilbake fra den årlige studieturen til San Francisco og Silicon Valley, blir dette et hyggelig gjensyn. For de fleste andre kan det være vel verdt å nevne at den nordiske innslaget der borte er langt større enn man skulle tro, forteller Berg.
Men før de fem finalistene tar sin nervepirrende pitch vil også Terje Mikalsen, norges utlimate IT-nestor, stå på scenen. Mikalsen er en av de fire stor som startet norsk data på 60-tallet og fortsatt holder på med innovative grep. Han vil fortelle mer om sin siste satsning innen innovasjon.
I tillegg kommer fjorårets norske vinner, Eirik Wahlstrøm fra Moviemask, som kom helt til Startup World Cup i San Francisco.
Årets jury vil bestå av Per Olav Nyborg (KF), June Breivik (Kulturtanken), Thor Beke (Synch Law), Jan-Olav Styrvold (Teknologirådet) og Yngvar Ugland (DNB).
Vinneren av den norske finalen får delta i den europeiske finalen i April og internasjonale finalen av Startup World Cup i mai i San Francisco, med en topppremie på en million dollar.
– Vi hadde fantastiske startups under fjorårets konkurranse, og det er veldig spennende å se Norden få oppmerksomhet på den globale scenen foran de store spillerne i Silicon Valleys økosystem. Dessverre var ikke fjorårets vinner nordisk, men det håper vi vil endre seg i år, forteller Danielsson.
BIMM skal skille seg ut i mengden el-sparkesykler som lanseres i vår med et godt varemerke, og helt unike produkter, lover gründeren bak selskapet. Foto @ BIMM
EL-sparkesykkel er årets store hype, med flere aktører klare på banen. Men BIMM nøyer seg ikke med å tilby miljøvennlig transport på din kommando. Gjennom datafangst, maskinlæring og kunstig intelligens vil de også tilpasse selve kjøretøyet til dine personlige preferanser.
InnoBørs-registrerte BIMM ble stiftet som aksjeselskap sommeren 2016 av gründer og daglig leder Saad Shouket som er lidenskapelig engasjert i teknologi for transportsektoren. Shouket har entreprenørskap i blodet og startet med Fimber.no, Nordens første ridesharing-tjeneste eksklusiv for kvinner. Samkjøringsappen Fimber kjøres av kvinner for kvinner med ambisjon om å være en rask, sikker og stilig måte å komme seg rundt i byen på. Fimber ble satt på hold grunnet regulatoriske forhold som drosjeløyvekrav og myndighetenes reserverte holdning til å utstede flere nye taxi-løyver.
– Siden Fimber møtte motstand, «pivoterte» vi til en annen trend innen transportbransjen; el-scooter-deling. Det gjorde det mulig å utnytte flere aspekter ved teknologien og å utvikle den videre.I dag er vi et team som omfatter 7 nasjoner med bakgrunn fra UBER, Ferrari, Nokia og mange andre kjente selskaper, forteller Saad Shouket.
Gründer Saad Shouket. Foto @ BIMM
Gründeren er langt fra alene om ønsket om å tilby el-scooter-deling i Oslo. InnoMag har tidligere skrevet om Zvipp, som vil tilby el-scooter til våren. Urban Sharing, selskapet bak bysyklene i Oslo kommer i år med sparkesykkel-tilbud, og den internasjonale giganten VOI har allerede startet annonseringen av inntoget i Oslo.
Så hva vil skille BIMM ut fra de andre gigantene? Blant annet personlige tilpasninger.
Modulær design for holdbarhet og differensiert produkt til hvert kundesegment
Gründeren forklarer at BIMM har flere unike typer sparkesykler eller scootere som de kalles internasjonalt, imøtekommer ulike individuelle behov. Fra vanlig sparkesykler med el-motor til scootere med sete og trehjulte scootere, sistnevnte for ikke å velte.
– Det finnes et stort markedspotensial blant personer over 45 år som til nå ikke blir adressert av el-scootere. Mange mennesker, gjerne våre brukeres venner eller foreldre, er bare litt nervøse for å komme på scooteren. Vi kan oppnå et mye bredere marked for denne tjenesten. For folk flest kan jo sykle, mener Shouket.
I tjenesten vil BIMM benytte stive, solide scootere med 1,5 års levetid som de mener overgår konkurrentene minst fire ganger. Batteriene vil være byttbare og syklene er bygd med utskiftbare slitedeler, så de kan repareres ved slitasje og mindre skader.
– Nærmest som custom motorsykler, kan scooterne kan tilpasses med komfortseter, ulike hjuldimensjoner, kaffekoppholder og lavt tyngdepunkt. Scooterne kan også ha Bluetooth-tilkoblede høyttalere for å spille av musikk fra en rytters telefon. Og ikke å forglemme, man kan plugge ladekabelen i scooterne og lade opp en telefon under bruk, promoterer Shouket.
Med en random utplassering i utgangspunktet, kan det virke bortkastet med tilpassede sykler. BIMM har tenkt på det. De vil først plassere ut scooterne på byens mest trafikkerte knutepunkter. Etter et halvt års tid mener de å ha tilstrekkelig datafangst til gjennom moderne teknologi å kunne kartlegge individuelle preferanser både i forhold til geografi og tid på døgnet.
Sikrer unike scootere og lover kundene fordeler
– Vi jobber med å sikre en eksklusiv leveranseavtale med scooterprodusenten, slik at vi ville være det eneste selskapet med vår type eksklusive scootere, sier Shouket.
Bedriftskunder som kjøper tjenesten til intern bruk skal tilbys forhåndsbetaling, rabatter, differensierte fordeler for ansatte og lavere karbonavtrykk.
– Forbrukerorienterte kunder innen detaljhandel, mat, restauranter og kaffekjeder skal tilbys eksklusiv promotering i BIMMs bruker-app, salgsvekst gjennom økt trafikk av ikke-bilister til butikken, datadeling, ansatte-rabatter på BIMM-bruk, vise og bli assosiert med morgendagens bytrafikk, bidra til CO2-nøytralitet.
BIMM har også signert avtaler i Norge med 7 hotellkjeder som åpner et internasjonalt markedspotensial med 4,5 millioner gjester fordelt på seks land pr år. Videre avtale med to eiendomsutvikler med over 30 000 leiligheter fordelt på 4 land. Og ikke minst avtale med en parkeringshusoperatør med 1,4 millioner p-plasser fordelt på 13 land.
Dette mener Shouket vil skille BIMM fra konkurrentene.
– Vi har forstått at styrken av partnerskap med de som eier i sentrum. Da sikrer vi oss plasser hvor scooterne kan stå, i tillegg til gode lademuligheter. Vi ønsker at alt skal gjøres skikkelig, forteller han.
For Shouket ønsker å la kafeer og butikker lade scooterne om natten. I tillegg vil selskapet bruke det de kaller en “hybridmodell”, med både faste ansatte og såkalte “chasers” til å stå for ladingen av syklene.
BIMM har sikret avtaler med eiere i sentrum for å få gode plasser til sparkesyklene. Foto @ BIMM
Vil gå internasjonalt med Internett-franchising
Og for Shouket handler BIMM ikke bare om å tilby scootere, men også å tilby et “Brand”, og kunne dele konseptet med andre entreprenører over tid.
– Vi er begeistret for den kommende generasjonen av skalering, som vi kaller “Internett-franchiser”. BIMM bruker programvare og annen teknologi til å skalere franchise-modellen Vi gir entreprenører over hele verden muligheten til å drive en bedrift som er bygd på BIMMs konsept, forteller Shouket.
BIMM-plattformene vil gi entreprenører mulighet og infrastruktur til å drive en bedrift uten å måtte starte helt fra scratch med alle innviklede og kostbare prosesser for å bygge et selskap. Entreprenører skal også kunne dra fordel av merkevaren og budsjettet til morselskapet, samt andre verdiskapende tjenester som regnskap, juridisk og markedsføring.
– Det vi synes er så fantastisk er at hvis man blir BIMM-franchiser, er at man da får en hel by, forteller han og legger til:
– Vi tror at den seneste utviklingen i global frakt og betaling vil tillate kapitaltunge franchiser i større skala enn noen gang før. Om det er dyrt eller risikabelt å gå inn i nye geografiske områder, er lokal kompetanse verdifull. BIMM er et godt eksempel på et tilfelle hvor franchising gir mening, siden selskapet trenger folk til å plassere og betjene kjøretøy lokalt. Slik kan vi dra nytte av lokal kompetanse hos franchisetakere om hvor man skal distribuere scootere og hvordan man skal arbeide med lokale myndigheter.
Uavhengig av antall ansatte i selskapet har fire av ti norske ledere opplevd feilansettelser det siste året, viser spørreundersøkelse.
– Tallet er veldig høyt, og det overrasker oss. Rapporten viser tydelig at feilansettelser er en stor utfordring blant norske ledere, sier divisjonsdirektør Ingjerd Birkelund i rekrutteringsselskapet Experis til NTB.
Én av åtte bedrifter gjorde tre eller flere feilansettelser i samme periode.
Feilansettelser er i undersøkelsen definert som ansettelser der den nyansatte ikke fungerer i sin stilling og/eller i arbeidsmiljøet i virksomheten.
Spørreundersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra konsulent- og rekrutteringsselskapet Experis, som er eid av ManpowerGroup. Den hadde 801 respondenter.
De vanligste feilene ved ansettelsen er at kandidatene ikke har de ferdighetene de ga inntrykk av i intervjuet, eller at kandidaten ikke passer inn sosialt.
Tre av ti ledere mener de burde gjort mer for å unngå feilansettelser. Grundigere rekrutteringsprosess og bedre oppfølging av nyansatte den første tiden er det lederne selv trekker fram som viktige tiltak, ifølge undersøkelsen.
Fire av ti ledere svarer at mangel på tid er den hyppigste årsaken til feilansettelser. Blant ledere som har opplevd feilansettelser, svarer åtte av ti at det koster mye tid og penger å rette dette opp.
23 prosent av de 801 respondentene jobbet i bedrifter med over 100 ansatte, 22 prosent i bedrifter med mellom 20 og 99 ansatte, 13 prosent i bedrifter med 10 til 19 ansatte og 42 prosent i bedrifter med færre enn ti ansatte.
Google Maps avslører rakettbasene til Taiwan ved en feil, SpaceX starter utviklingen av en gjenbrukbar rakett og gründerne bak OpenAI mener tekstgeneratoren er for farlig til å utgi. Her er 7 nyheter du bør få med deg.
Amazon kansellerer planene om nytt hovedkvarter i New York. Avgjørelsen kom etter at de møtte uventet motstand fra lovgivere, aktivister og politikere som Aexandra Ocasio-Cortez, som mente at tech-giganten ikke fortjente de nesten 3 mrd dollar i intensiver de skulle få for flyttingen.
Ny AI-tekstgenerator kan være for farlig til å utgi, sier skaperne. Selskapet OpenAI, som er støttet av Elon Musk, står bak et revolusjonerende AI-system som kan skrive historier, og skjønnlitteratur. Nå forteller gründerne bak selskapet av de ikke ønsker å gå ut med teknologien, i frykt for at den skal misbrukes til å lage falske historier.
Uber går til sak mot New York City for å stryke den nye loven som gir et visst antall sjåfører lisens til å drive drosjevirksomhet i byen, i tillegg til å sette krav til lønn. Uber mener regelverket er satt opp for å dytte selskaper som Uber og Lyft ut av byen.
Til tross for at arbeidsledigheten går noe ned, står fremdeles 750 millioner mennesker uten jobb, viser ny rapport. Og 700 millioner tjener for til å overleve på.
Denne uken kom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ut med rapporten «World Employment and Social Outlook: Trends 2019». Den viser at et flertall av de 3,3 milliarder menneskene som ble ansatt globalt i 2018, hadde utilstrekkelig økonomisk sikkerhet, materiell velvære og likestilling. I tillegg er fremgang i å redusere arbeidsledigheten globalt ikke reflektert i forbedringer i arbeidskvaliteten.
For selv om arbeidsledigheten sakte går nedover, løser ikke det problemene, slår rapporten fast.
Deborah Greenfield, visedirektør for politikk og retningslinjer i ILO advarer i en pressemelding at FNs bærekraftsmål 8, «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle» kan bli vanskelig å nå for mange land.
− Bærekraftsmål 8 handler ikke bare om full sysselsetting, men kvaliteten på den sysselsettingen, sier Greenfield.
Årsrapporten til ILO fremhever også noen lommer med fremgang. Hvis verdensøkonomien klarer å unngå en betydelig nedgang, forventes arbeidsledigheten å avta ytterligere i mange land. Det har også vært en stor reduksjon i arbeidende fattigdom de siste 30 årene, særlig i mellominntektslandene, og en økning i antall personer i utdanning eller opplæring.
Sjef i HR Norge, Even Bolstad, mener Norge ligger bedre an enn flere andre i verden.
– Norge har en av verdens laveste lønnsspredninger – lavtlønnede i Norge er internasjonalt ekstremt høytlønnet, mens høytlønnede i Norge har relativt moderat lønnsnivå sammenlignet med tilsvarende stillinger ute, forteller han til InnoMag.
HR Norge- sjef, Even Bolstad. Foto @ HR Norge
– I dag er det vi som er «annerledeslandet», sier Bolstad, men påpeker at det ikke er naturgitt at det skal være slik i fremtiden også.
– I det perspektivet er det greit å minne oss selv om at vi scorer ganske så middels på f eks OECD sine rangeringer av nasjonalt kompetansenivå. Vi har mye å gå på. Og det er ikke sikkert at vi nok en gang skal være det landet som ligner mest på min gamle barnebokhelt «Gutten med Gullbuksene» som stakk hendene i sine magiske bukser og fant noe nytt og spennede. Som f eks olje.
Det er også bekymring for at mer enn en av fem ungdommer (under 25 år) ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring, og kompromitterer deres fremtidige sysselsettingsutsikter. I Norge er tallene lavere, men her har vi en utfordring, mener Bolstad.
– Norge har svært høy inntektsmobilitet. Din lønn bestemmes i mindre grad i Norge av hva foreldrene dine tjente enn i de aller fleste land. Men vi har fortsatt relativt lav utdanningsmobilitet. Er mor uten utdanning er sannsynligheten for at du osv, tilsvarende skaper ofte akademikerforeldre en ny generasjon av akademikerbarn. Dette til tross for de fantastiske verktøyene som f eks gratis høyere utdanning og Statens Lånekasse representerer , avslutter han.
På søndag gjestet selveste Elon Musk kongeriket og på Skøyen besøkte Tesla sjefen Norgeskontoret på tidenes snarvisitt. Det var kun 9 år gamle Rita Antuna og hennes mor som fikk møte superhelten. Fokus var visstnok på forbedringer som gjør at verkstedsoppholdene for landets mange Teslaeiere skal bli kortere og færre. Selv sendte Elon jo sin egen Tesla ut i verdensrommet for under et år siden, og noe frustrerte nordmenn som har ventet i måneder på å få tilbake sin Tesla lurer nå på om det var i mangel av reperatører.
Vi er usikre på om Teslas nye hundemodus som ble lansert denne uka kommer til å gjøre den store forskjellen, men det viser i hvert fall at Elon lytter på sine twitrende og bjeffende kunder. Visstnok er også Tesla-eierne nå i stand til å koble inn prompemodus hver gang du blinker med lysene. De har også i Valentineuka innført mer passende romansemodus, som endrer hovedskjermen til en koselig peis mens romantisk musikk skrus på. Hvilken seier for innovasjonsarbeidet i Tesla. Kan det være for å tekkes årets russekull?
Introducing Dog Mode: set a cabin temperature to keep your dog comfortable while letting passersby know they don't need to worry pic.twitter.com/xFU6MGZT53
Det er ikke bare Elon Musks første Tesla som er Lost in space, denne uka kom nyheten om det første dødsfallet på Mars. Etter femten års tjeneste meldte verdenspressen at NASA erklærte roboten Opportunity død, etter visstnok å ha forsøkt flere livreddende forsøk. Legg merke til språkbruken, ikke lett å forstå at vi snakker om en robot. På Twitter tok det helt av, forskeren Tanya Harrison fortalte om tårer, klemmer og stillhet da de aller siste radiomeldingene ble sendt til Opportunity.
Egentlig burde de feiret at robotkjøretøyet Oppo holdt seg operativ i 15 år, en ingeniørbragd av de store siden de som laget Opportunity påpekte at forventet levetid var 90 dager.
Mens verden sørger over en robot på Mars kom nyheten om at verden ble 14 billioner dollar rikere i 2018, bare så synd at mesteparten av rikdommen som genereres ender opp hos noe få heldige, blant annet oss nordmenn. Hvis du synes det høres ut som mye penger har du rett, det er 122 tusen milliarder kroner – eller 24 000 kryssere som «KNM Helge Insdahl» eller 20 000 norske børser.
Mens mange nordmenn feiret Valentinerdagen med sine utvalgte inviterte Norges Bank sjefen utvalgte norske næringslivstopper til årets middag, der han tradisjonen tro manet til forsiktig feiring. Øystein Olsen var i sin årstale bekymret, noe sentralbanksjefer får betalt for å være. Bekymringene dreide seg dels om utfordringene global handel møter, vekstutsikter og usikkerhet om virkningene av høyere rente og britenes uttreden av EU. I tillegg kommer nyheten om at Erna Solberg og hennes regjering vurderer å holde milliardinvesteringer til ny fregatt, helkoptere som ikke virker og regjeringskvartal utenfor budsjettet, og bruke ekstra oljepenger. Ingen mangel på utfordringer, nå som Opportunity er død.
Tilbake i USA var søndagen også kvelden der Grammy utdelingen skulle feire de gjeveste låtene, – i år for 61. gang. Det ble til slutt Childish Gambino’s “This Is America” som vant den gjeve årets sang og noe klarere bevis på at det meste går galt i USA har vi ikke sett på lenge. Videoen og sangen er en slags misforstått hyllest til alt som går galt i USA, inkludert drap og regelrett nedslakting med maskinpistol. Definitivt ikke en seier for positivitet, kjærlighet og fremtidstro!
Lite visste de at den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO på onsdag kom med sin årlige rapport som viser at over 750 millioner mennesker står uten en skikkelig jobb, du kan lese mer om den rapporten her, – og Ukas grundercase, Greenstat AS ønsker å bygge et konsern folk kan identifisere seg med innen bærekraftig, fornybar energi. Selskapet oppgir allerede å ha over 350 eiere og en konsernstruktur med fire datterselskaper for hver sine satsingsområder. Du kan lese mer om caset her.
Ukas innovasjonsblomst går til roboten Oppo, – som denne uka ble global kjendis, – og som etter 15 år uten å se en blomst så definitivt fortjener muligheten til å lukte på blomstene. Imidlertid, uten batterier fikk han ikke selv oppleve kjendistilværelsen.
En av fire som deler seng sover bedre alene. Nå har Ford utviklet en seng inspirert av Fords egen bilteknologi som løser problemet.
– Når vi sover sammen har mange voksne mindre plass i sengen enn et barn har i en enkeltseng. Mennesker er også sårbare når de sover. Derfor er vi programmert til å våkne hvis noen kommer nær oss. Det er denne forsvarsmekanismen som slår inn og holder oss våkne mens partneren fortsetter å sove trygt og godt, sier den erfarne og uavhengige søvneksperten Dr. Neil Stanley i en pressemelding.
Ifølge en amerikansk undersøkelse utført av The Better Sleep Council oppgir hele 26% av de spurte parene at de sover bedre alene. Mens 44% av kvinnene oppgir at urolige partnere holder dem våkne, er den tilsvarende andelen blant menn 34%.
– Jeg har sett denne type problemer ødelegge forhold, sier Stanley som også har skrevet boken «How to Sleep Well.»
Henter inspirasjon fra teknologien Lane-Keeping Aid som er på de fleste Ford-modeller
Fords seng bruker bilteknologi som garanterer at partneren din holder seg på «sin» side, eller i sin fil hele natten igjennom.
De fleste Ford-modeller er tilgjengelig med Filskifteassistanse og Lane-Keeper. Systemet overvåker veimerkingen og varsler deg med lett risting i rattet når du er i ferd med å bevege deg over i feil fil. Hvis føreren ikke styrer bilen inn i midten av filen vil systemet gi styringsassistanse for å holde bilen i filen.
Bevegelig seng med trykksensorer
Dette er også inspirasjonen bak den sengen som bruker trykksensorer for å identifisere når noen beveger seg fra sin side av sengen over mot deg. Når dette skjer vil et bevegelig bånd, som ligger over madrassen, forsiktig føre dem tilbake til deres egen side av sengen.
Fords seng er en prototype som er utviklet som en del av Ford Interventions hvor Ford bruker sin bilekspertise for å hjelpe folk med å takle små og store utfordringer i hverdagen.
– Førerassistanseteknologien Lane-Keeping Aid, som vi bruker i våre biler, gjør det enklere og mer komfortabelt å kjøre bil. Ved å bruke den samme tankegangen eller teknologien på en seng ønsker vi å understreke ovenfor våre kunder som ikke er kjent med teknologien, hvordan dette systemet virker, sier director Marketing Communications i Ford Europa, Anthony Ireson.
Fra kyllingskrog kan man utvinne stoffer, såkalte peptider, som ser ut til å stabilisere blodsukkeret slik enkelte diabetesmedisiner gjør.
(Skrevet av Wenche Aale Hægermark ,Nofima)
Å benytte alt råstoffet fra kyllingen, også kyllingskroget, er selvfølgelig bra for miljøet. At det også kan være positivt for helsa, er kanskje ikke like allment kjent. Like fullt er det stadig flere som får øynene opp for mulighetene til å utnytte restråstoff bedre.
Som å lete etter nåler i høystakken
De to Nofimaforskerne Sileshi Wubshet og Rita Lima undersøker restråstoff fra kylling og melk, og de har identifisert noen peptider som ser ut til å ha samme effekt som enkelte diabetesmedisiner.
Det er en møysommelig prosess, og kunsten er å utvikle metoder som gjør det mulig å identifisere og separere akkurat de peptidene forskerne er på jakt etter.
– Vi vet at mange av stoffene i restråstoff har helsefremmende egenskaper, men de er vanskelig å identifisere og separere. Ut av hundrevis av peptider har vi identifisert 19 peptider som potensielt kan bidra til å regulere blodsukkeret. Dette kan være godt nytt for diabetikere, forteller Sileshi Wubshet.
Færre bivirkninger
Diabetikere med type 2 diabetes har blitt betydelige flere i løpet av de siste tiårene. Rundt 200.000 har diagnosen bare i Norge. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene ikke lenger fungerer som de skal. Det reduserer insulinproduksjonen eller fører til at kroppen ikke klarer å ta opp insulinet, dermed stiger blodsukkeret. Høyt blodsukker over tid har mange negative helsemessige konsekvenser.
En relativt ny type diabetesmedisin kalles DPP4-hemmere. De bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og forlenger effekten av to peptidhormoner som fremmer utskillelsen av insulin. Dessverre har DPP4-hemmere flere negative bivirkninger, som for lavt blodsukker, hodepine og luftveisinfeksjoner.
– Vi har identifisert peptider som har samme funksjon som DPP4-hemmere i kyllingrestråstoffet, og forhåpningen er at disse kan gjøre samme nytten som medisinen – med færre bivirkninger, sier Rita Lima.
Forskerne har brukt flere ulike metoder
Peptider er molekyler som består av en kjede aminosyrer. Peptider kan også kalles små proteiner, for det som skiller peptider fra proteiner er de har færre aminosyrer. Det første forskerne måtte gjøre når de skulle finne gunstige egenskaper i restråstoff var å splitte opp proteinene i mindre deler, altså peptider.
Det gjøres gjennom enzymatisk hydrolyse, en prosess der vann og utvalgte enzymer brukes til å splitte proteinene slik at de blir enklere å fordøye. Samtidig skjer det også endringer i de funksjonelle egenskapene.
Neste steg etter at peptidene var skilt ut, var å starte jakten på peptider med akkurat de egenskapene forskerne søkte etter.
– Vi separerte peptidene fra hverandre ut fra deres kjemiske og fysiske egenskaper. Slike metoder kalles kromatografiske, og de gjør det mulig både å separere og bestemme stoffer i svært komplekse prøver, forteller Rita Lima.
Tester på celler
Forskerne har testet de samme peptidene i cellemodeller, og resultatene så langt er lovende. Det er flere fordeler ved å bruke cellemodeller. Modellene gjør det mulig å studere alt på nettopp cellenivå. Dermed blir det enklere å forstå hvordan og hvorfor cellene reagerer som de gjør.
Neste steg vil være å kartlegge hvorvidt giftige effekter kan assosieres med peptidene. Det må gjennomføres forsøk med diabetiske mus for å se om effektene vil være de samme for dem som for cellene. Så er tiden inne for å søke etter forsøkspersoner.
– Målet på sikt er å kunne tilsette peptidene i matvarer som vil være spesielt diabetikervennlige, avslutter Sileshi Wubshet.
Runa Haug Khoury er ansatt som ny direktør for bærekraft i Aker BioMarine.
Runa Haug Khoury er ansatt som ny direktør for bærekraft i Aker BioMarine.
Haug Khoury kommer fra miljøstiftelsen Bellona, der hun har ledet fagavdelingen og vært del av stiftelsens ledergruppe. Hun har tidligere bakgrunn fra DNV GL og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og London School of Economics med en spesialisering innen miljøøkonomi og politikk.
– Jeg har en grunnleggende tro på å drive miljørettet endring fra innsiden av næringslivet. På dette området har Aker BioMarine vært et selskap som tør å gå foran og ta tydelig standpunkt for å ytterligere drive industrien i en bærekraftig retning, sier Khoury i en pressemelding.
Aker BioMarine har siden 2006 drevet fangst og foredling av krill i Sørishavet. Selskapet eier hele verdikjeden og leverer ingredienser innen oppdrettsnæringen, markedet for dyrefôr samt helse- og ernæringsindustrien.
– Jeg gleder meg spesielt til å ta fatt på helseaspektet ved bærekraft. For å møte behovet til en stadig økende befolkning og samtidig redusere helseutgifter knyttet til livsstilssykdommer, er det ingen tvil om at vi må tenke nytt om havet som framtidsåker. Vi må satse på nye marine ressurser, sier Haug Khoury. Bærekraft som konkurransefortrinn
Aker BioMarine integrerte tidlig bærekraft i sin forretningsmodell. Selskapet har som visjon å bidra til å forbedre menneskers og dyrs helse uten å gå på kompromiss med planeten.
– Vår virksomhet er basert på naturressurser og en langsiktig og bærekraftig utvikling er avgjørende for både vår og økosystemets eksistens. Vi har gjort mye, men har et stort fokus på videreutvikling. Da er det viktig å ha engasjerte og flinke mennesker på laget som driver bærekraftssatsningen vår fram. Runa har en spennende bakgrunn og bred erfaring innen bærekraft både fra næringslivet og ideell sektor, internasjonalt og lokalt og var derfor en soleklar kandidat for oss, sier Kristine Hartmann, konserndirektør i Aker BioMarine.
hvilken effekt vil intelligent automatisering ha på den de menneskelige ressursene når vi innfører et «digitalt mannskap»?
(skrevet av Jan-Olav Styrvold, partner, Digital Insight og medlem i Statens Digitaliseringsråd)
Bakgrunn
Intelligent automatisering kan bety så mangt, men har i det senere vært knyttet til begrepet «kunstig intelligens» eller KI. KI på sin side synes også være en betegnelse som benyttes om en rekke områder, uten en særlig stringent definisjon av hva det betyr. Dette har ført til en unødvendig motstand, kanskje til og med frykt, mot å benytte de mulighetene som ligger i å innføre intelligent automatisering, eller Robotic Process Automation (RPA) som det ofte kalles. Vi finner beskrivelse av en rekke vellykkede implementeringer av RPA på nettet, men også eksempler på forsøk som ikke har gått så bra. Det som imidlertid synes å være tilfelle for disse er at manglende suksess ikke skyldes tekniske begrensninger, men de er snarere knyttet til de «myke» områdene som f.eks. opplæring og organisering.
I Norden har særlig Finland vært tidlig ute med å ta i bruk både RPA og også andre deler av kunstig intelligens, mens Norge, Sverige og Danmark har vært forsiktigere med å ta i bruk og dra nytte av denne type løsninger.
Organisasjonene vil endre seg
En gjenganger i diskusjoner om intelligent automatisering (RPA) er hvilken effekt det vil ha på den de menneskelige ressursene når vi innfører et «digitalt mannskap». Professor Leslie Wilcox ved LSE bruker uttrykket «ta roboten ut av mennesket», dvs. å la den digitale arbeidsstyrken håndtere de rutineoperasjoner som ikke krever de ferdigheter som menneskene er gode på, som empati, kreativitet, «utenfor-boksen-tenkning» osv. Når vi introduserer RPA i en virksomhet medfører ikke det nødvendigvis en vesentlig reduksjon i de menneskelige ressursene, men vi trenger et annet sett med kompetanser og må være forberedt på en innsats for å sikre at virksomheten har den nødvendige kompetansen som håndtering av en digital arbeidsstyrke medfører. Forskning i USA har vist at innføring av RPA kan forventes å medføre en reduksjon av den menneskelige arbeidsstyrken på 20% i de deler av virksomheten hvor RPA innføres, enten det dreier seg om chat-bots, fakturahåndtering eller andre områder.
Hvordan sikrer vi en vellykket innføring av RPA?
Den kanskje viktigste innsikten fra de virksomhetene som har innført RPA er at det ikke må være IT-drevet, men forankret i konkrete forretningsbehov og med støtte fra toppledelsen, gjerne forankret i styrets prioriteringer.
En annen viktig lærdom er å unngå den vanligste feilene når RPA skal innføres; nemlig å ta utgangspunkt i de eksisterende prosessene, identifisere rutinedelene i disse og så la robotene overta disse. Den beste måten er å starte med å redesigne prosessene med en digital arbeidsstyrke som utgangspunkt. Deretter bruker de med mest suksess på området tjeneste design og UX-eksperter for å sikre både en optimal fordeling av oppgaver mellom de digitale og menneskelige ressursene, og ikke minst en god opplevelse for bruker/kunde.
Et annet spørsmål som ofte kommer opp er: «hvor stor del av prosessen skal vi automatisere»? Dette vil selvsagt avhenge av prosessens karakter, men det er bedre å starte med en liten prosentdel og så gjøre den delen virkelig bra, framfor å gå for en høy grad av automatisering og ikke lykkes. Det er mye lettere å utvide fra en liten og vellykket start enn å reparere en løsning som ikke fungerer bra og hvor omdømmet til løsningen er blitt dårlig.
«Vi har kjørt en proof of concept (POC), hva nå?»
Mange virksomheter, både innen offentlig og privat sektor, har satt opp POCer, de virker OK, men hva er neste steg? Et svært nyttig råd er å «planlegge for suksess» (som Jason Burton i Blue Prism uttrykker det). Det betyr at man starter med å planlegge nødvendige organisatoriske endringer, sørger for at nødvendige ressurser er tilgjengelige og avtaler med forretningssiden hva som skal skje. Erfaringen så langt er at RPA-teknologien er moden og virker, det er bare et spørsmål om å sikre at en innføring faktisk støtter virksomhetens mål.
Fremtiden for intelligent automatisering
Dagens RPA-løsninger er i all hovedsak regelbaserte. Det betyr at de kan løse de problemene som mennesker tidligere har løst og de vil fortsette å utføre oppgaver, f.eks. svare på spørsmål, på akkurat samme måte, helt til et menneske lager en ny regel. Men det er ikke sikkert at det vil være slik i fremtiden, selv ikke på nokså kort sikt. Innenfor en annen gren av kunstig intelligens skjer det store fremskritt. maskinlæring. Vi har nå sjakk-, go- og poker-spillende roboter som slår profesjonelle spillere, og ikke bare det, de har lært seg selv å spille etter å ha fått grunnreglene lagt inn. Da må vi kunne forvente en sammensmelting av RPA og maskinlæring også.
Kanskje er «point of singularity» (det vil si når en maskin overgår mennesket i generell intelligens) som John von Neumann beskrev på 50-tallet ikke så langt unna. Kloke hoder som professor Stephen Hawking og Elon Musk har advart om hva som kan skje når det inntreffer. Det vil helt sikkert medføre gjennomgripende endringer, ikke bare i våre virksomheter, men i hele samfunnet.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
