Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Rune Semundseth: – Ledelse handler om å legge til rette for det gode liv

Rune Semundseth, Tankevekker og Struktør i businessmastering AS

Ledelse bygget på medarbeiderskap betyr å legge til rette for at virksomheten lykkes når medarbeiderne lykkes. Dette fordrer god kommunikasjon mellom ledelsen og ansatte. Alternativet er lidelse.

Behovet for å være en del av noe meningsfullt, behovet for selv å føle seg betydningsfull, behovet for å bli sett og hørt, blir stadig viktigere ettersom flere og flere forstår at dette er en suksessformel som skaper bedre resultater og mer arbeidsglede. For at medarbeidere skal oppleve mening i arbeidslivet, er det noen lederoppgaver som er viktigere enn andre, og til slutt handler ledelse om å legge til rette for gode liv.

Mange ledere er ikke tilstrekkelig bevisst sine viktigste roller i sin ledergjerning.  Ledere trenger et sett av lederferdigheter for å bekle de rollene og oppgavene de har som ledere. I mitt daglige virke som lederutvikler, utfordrer jeg ledere til å bli kjent med de fire sentrale rollene i ledergjerningen, letthuskelig i akronymet KISS:

K for Kompetansebyggeren (lederen som kompetansekilde og «ekspert»)

  • legger til rette for kontinuerlig faglig og personlig utvikling
  • definerer hvilke type kunnskaper og ferdigheter som må være på plass i virksomheten
  • veileder gjennom mentoring og modellering (være en god rollemodell)
  • leder løsningsarbeidet, og involverer relevante bidragsytere

Kompetansebyggeren, «eksperten», modellerer, mentorerer og bidrar til faglig og personlig utvikling. Lederen leder løsningsprosess men finner ikke alle løsninger selv. Kompetansen styrkes når ledelse baseres på tillit og høy grad av autonomi (medbestemmelse). En ferdighetskontrakt mellom leder og medarbeider er en god start.

I for Inspiratoren (lederen som motivasjonshjelper)

  • tilrettelegger for motivasjon
  • myndiggjør (gir tillit, utviser respekt, delegerer, utfordrer)
  • stimulerer ved å bruke empati, intuisjon og visdom
  • modiggjør individet til å utfordre seg selv (styrker individets mestringstro)
  • skaper mening ved å knytte individets motivasjon til selskapets strategi
  • bidrar til at arbeidet virker meningsfylt

Inspiratoren bidrar til å få folk med seg i riktig retning (strategien og verdiene som er valgt) og at den enkelte finner sin egen motivasjon i dette bildet. En leder skal ikke motivere, men sørge for at den enkelte finner sin egen motivasjon. Lederen skal inspirere.

God ledelse bidrar til at vi oppnår tilstrekkelig oppslutning for å virkeliggjøre en forretningsmodell. Inspiratoren skal verken diktere eller dirigere for mye, men bidra til egenmotivasjon og lyst. Riktig grad av autonomi (medbestemmelse) må tilpasses den enkelte – tillit kalibreres fortløpende. Medarbeider finner og styrker slik sin egen motivasjon.

S for Strategen (lederen som strateg og analytiker)

  • analytisk overblikk og samtidig magefølelse for nye retninger og muligheter.
  • definerer verdier, visjoner og mål sammen med medarbeiderne og lager forpliktende tiltaksplaner
  • angir retning og definerer milepæler

Strategen skaper fremtiden ved å definere plattform for virksomhetskultur, verdigrunnlag og virksomhetsstrategi. Denne rollen krever en viss analytisk tilnærming, markeds- og forretningsforståelse og forståelse av sammenhenger.

S for Sekundanten (lederen som gir tilbakemelding)

  • lever i tråd med de krav og forventninger som er definert
  • sekunderer med hensyn på utviklingsmål, resultatmål og handlingsplaner
  • støtter og gir feedback, ros og anerkjennelse
  • gir positive og negative tilbakemeldinger (begge deler er konstruktivt) og «fersker» medarbeidere på å gjøre gode ting.

Sekundanten håndhever de spillereglene og normene som finnes (konsekvensorientering), slår ned på uønsket atferd og forsterker ønsket atferd (sosialisering/disiplinering).

Sekundanten sørger for oppfølging og kontroll, gir tilbakemeldinger, er konsekvensorientert og disiplinerer virksomheten. En god leder har kontroll og gir feedback til hver enkelt basert på denne.

Oppsummering og utfordring

Når en leder kombinerer disse fire rollene (KISS) på en god måte – og bidrar til at individer føler seg sett, verdsatt og utfordret i utførelsen av sitt arbeid – er vi på et godt spor. I slike tilfeller ser vi lederen som en god rollemodell for ledelse – den komplette lederen om du vil. Om han/hun finnes, er en annen sak, men det er uansett nyttig å ha noe å strekke seg etter i eget lederskap.

Gi deg selv en skåre fra 1-10 på hver av disse 4, og spør deg hvordan du kan gå et hakk eller to opp innenfor i alle fall to av disse rollene. Løfter du eksempelvis Sekundanten i deg fra 5 til 7, vil dine medarbeidere i mye større grad føle seg betydningsfulle. Ja, det er betydningsfullt!

Ukens gründercase: Skal vugge din lille skatt i søvn

Sleepytroll skal dysse barnet ditt i søvn. Foto @ Babliss AS

Atter en våkenatt er over. Din kjæreste lille baby har igjen brukt all sin energi på å holde deg våken. Teknologi er kanskje ikke det første du tenker på da. Men det finnes løsninger.

 (Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

Hva gjør du når babyen din ikke vil sove uten vugging, bæring, trilling eller bilkjøring? Du håper det finnes noe som kan hjelpe deg og barnet ditt, ikke sant? Eller, du lager noe selv. Dette er hva en desperat og sliten pappa, Ståle Flataker, gjorde.

InnoBørs-registrerte Sleepytroll® produseres av Babliss AS som ble stiftet av Flataker i 2015. I selskapet har gründeren med hjelp fra sin svoger som er ingeniør, utviklet en sensorstyrt, oppladbar og mobil babyvugger.

Fikk barnet til å sove

– På en av mine mange og lange trilleturer med barnevogn fikk jeg ideen om å bygge en automatisk babyvugger. Prototypen av Sleepytroll virket, og endelig sov min yngste sønn Silas. Han ble ganske umiddelbart glad og fornøyd. Samtidig fikk vi andre i familien også søvn, energi og overskudd, betror Flataker Innomag.

På flere av disse trilleturene møtte Ståle andre foreldre som la merke til Sleepytroll og kom i prat. Mange ble imponert og ga uttrykk for at de ønsket seg en selv. Ståle inngikk derfor et partnerskap med en prisvinnende industridesigner i Oslo. Støttet av Innovasjon Norge og eksterne investorer er Sleepytroll nå klar for markedet etter tre år med testing og utvikling.

– Vi lover våre kunder et produkt som frigjør tid til andre gjøremål. Det kan være å gjøre lekser med eldre barn, lage middag eller få seg en velfortjent pust i bakken. Våre kunder kjenner seg igjen i utfordringen det kan være å ha et barn som ikke vil sove. Sleepytroll gir deg som småbarnsforelder en tredje hånd, og kan bidra til et bedre søvnmønster for store og små, overbeviser Flataker oss, og understreker at Sleepytroll ikke på noen måte er ment å erstatte menneskelig omsorg.

Sikrer internasjonale rettigheter

Babliss AS hevder å være først i verden med en sensorstyrt, automatisk og attpåtil mobil babyvugger. Sleepytroll kan lett demonteres og flyttes mellom barnevogner og annet utstyr for plassering av babyer.

– Vi satser internasjonalt fra dag en, og har brukt profesjonelle IPR-advokater til å beskytte våre rettigheter i store deler av verden. Teknologien, varemerket og designet er beskyttet gjennom patenter, merkevareregistrering og designbeskyttelse, sier Flataker.

Sleepytroll er bygd opp på en unik og patentsøkt metode som meget stillegående vugger en vogn, seng eller bilstol på en måte som simulerer vugging for hånd. I tillegg er den utstyrt med sensorer for lyd og bevegelse. På den måten unngår man å vugge babyen unødvendig mye, noe som ellers kan medføre avhengighet.

Ståle Flataker var lei av søvnløse netter, og lagde derfor Sleepytroll,en sensorstyrt, mobil babyvugger. Foto @ Babliss AS

Ønsker investorer velkomne

Babliss AS samarbeider med industridesigner, produsent og distributører for å lage et best mulig produkt som er trygt og brukervennlig. Å dømme etter facebookgruppen til Sleepytroll har selskapet en rekke høyt motivert testpersoner som skal sikre at produktet er gjennomtestet pålitelig. Investorene er velkommen til å bidra med mer enn finansiering.

– Sammen diskuterer vi strategi, produkt og merkevarebygging. Ved å investere i vårt selskap i en tidlig fase kan man komme inn på en lav verdivurdering med et potensial for høy avkasting, forsikrer Flataker.

Babliss AS er akkurat nå i markedet for å gjøre en kapitalutvidelse på inntil NOK 1,5 mill. Investeringen vil være godkjent for personlig skattefradrag med 23% (KapitalFUNN). Pengene skal brukes til å finansiere første produksjonsvolum av Sleepytroll og til markedsføring.

– Her er det mulighet for å bli medeier i et meget spennende og innovativt norsk selskap. Vi er klare med egen nettbutikk, og vi har gode kontakter i store kjeder for elektronikk og babyutstyr. Vi er også i dialog med distributører utenfor Norden. Tilbakemeldinger fra markedet lover godt for fremtiden og vi ser en økende trend innen kjøp av babyutstyr. I tillegg jobber vi med flere gode ideer for å gjøre merket vårt og produktporteføljen større, avslutter gründeren.

7 nyheter du bør vite om

Flickr/OnInnovation

Elon Musks “gigantbatteri” blir omtalt som en suksess, Walmart ansetter hundrevis av A.I. roboter og Twitter-sjefen får refs på…Twitter. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Walmart skal “ansette” hundrevis av A.I. roboter. Disse skal erstatte vaskeoppgavene til de ansatte i butikken slik at de heller kan fokusere på andre oppgaver, sier en av selskapets sjefer, John Crecelius, i en pressemelding.

2. Under et “60 minutes”-intervju gikk Elon Musk hardt ut mot det amerikanske tilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) der han blant annet sa at han ikke “hadde noen respekt for SEC”. Utsagnet kom etter spørsmål om hva han tenkte om søksmålet som ble rettet mot han etter tweeten hans om å ta selskapet på børst tidligere i år.

3. En 22 år gammel software ingeniør har blitt funnet død i Googles hovedkvarter i New York. Dødsårsaken er ennå ikke bekreftet.

4. Twitters CEO Jack Darcy gikk nylig ut og twitret positivt om sitt opphold i Myanmar, noe som ikke har falt i god jord hos brukere etter at både Twitter og Facebook har blitt anklaget for å ha spredd hat-propaganda om Rohingya-minoriteten i landet på plattformene sine.

5. I desember i fjor bygget Elon Musk verdens største batteri i Sør-Australia etter å ha lovet å kunne løse regionens energiproblem til en brøkdel av prisen. En undersøkelse viser at installasjonen har spart 40 millioner dollar i kostnader det første året. Batteriet kostet Musk 66 millioner dollar å bygge, noe som vil si at byggingsutgiftene allerede vil bli dekket innen 2019 er omme.

6. Kina har advart Canada om at “det vil få konsekvenser” dersom de ikke går med på å løslate Huaweis finanssjef Meng Wanzhou, som i forrige uke ble anklaget for å ha prøvd å skjule selskapets tilknytting til et firma som skal ha solgt utstyr til Iran til tross for sanksjoner.

7. Microsofts sky-virkomhet Azure kan bli en større inntektskilde for selskapet enn det Windows er innen 2021, spår analytikere.

Tips fra ledere: Slik jobber to av Norges mest innovative bedrifter med innovasjon

Administerende direktør Matts Johansen holder foredrag for Open Innovation Lab of Norway. Foto @ Marte Dalsegg/Aker BioMarine.

Equinor og Aker BioMarine er begge anerkjente for å være blant Norges mest innovative bedrifter. Men hva mener lederne selv er nøkkelen til suksess?

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway er en content marketing partner. Les mer om INSPIRE-programmet HER). 

Det er ingen hemmelighet at vi lever i en eksponentiell verden der endringer skjer så raskt at det er vanskelig å henge med. Spesielt for etablerte selskaper. De fleste er i dag fullt klar over at de trenger å innovere seg for å forbli relevante i fremtiden. Men sannheten er at noen lykkes bedre med innovasjon enn andre.

Blant disse er Røkke-selskapet Aker BioMarine som i fjor ble kåret til årets mest innovative virksomhet av InnoMag, og som i år ble kåret til Europas mest innovative under Europe Business Awards.

– Noe av Aker BioMarines styrke er at selv om vi er en milliardbedrift, så agerer vi fortsatt som en gründer-virksomhet; vi jakter kontinuerlig på muligheter, vi tar kjappe beslutninger, har glødende og engasjerte medarbeidere og håndterer et slags kaos på en god måte. Vår største utfordring ligger i kombinasjon av å opprettholde sterk vekst og samtidig beholde gründer-ånden i selskapet, sa administrerende direktør Matts Johansen under et intervju med InnoMag i 2016.

Under Open Innovation Labs of Norways siste medlemsmøte for i år gikk han derimot mer i dybden på hvordan bioteknologiselskapet faktisk jobber strategisk for å skape en kultur for innovasjon for sine vel 350 ansatte.

– Det å jobbe med innovasjon er jo en reise, man lærer ting hele veien, sa Johansen.

Les også: Aker BioMarine-sjefen om marin bioteknologi: – Vi har fortsatt et stykke igjen

Ifølge han jobber de primært utifra fire plattformer når det kommer til innovasjon.

– Den første plattformen handler om åpen innovasjon. Vi tror på å dele, både på business-siden og forskning- og utviklingsdelen. Det vi publiserer er åpent og tilgjengelig for alle. Det at eksterne personer ønsker å komme til oss for å dele og lære, gjør at vi har klart å skape et økosystem for innovasjon, sier han.

– Plattform nummer to handler om produktutviklingsdelen. Mange etablerte selskaper sliter ofte med denne delen, ettersom det enkelte produktet er så lite i forhold til selskapets helhetlige businessmodell og daglige virksomhet. For å løse dette har vi etablert en inkubatorstruktur i selskapet der vi setter sammen team som får jobbe fokusert med alle de ulike elementene i produktutviklingen. Dette gjør at vi jobber raskere og mer strukturert, fortalte han.

Johansen meddelte også at de har etablert avdelingen “Transformation” som fokuserer på framtiden og nye muligheter, slik at de andre delene av organisasjonen kan fokusere på den operasjonelle driften.

– Her samles all strategiarbeid, HR, kommunikasjon, digitalisering og forbedring, bærekraft, sa han.

Sist, men ikke minst, snakket Johansen om viktigheten av engasjerte og fornøyde medarbeidere.

– Alt kommer tilslutt an på menneskene som jobber i bedriften. Det handler om å skape en innovasjonskultur. Hvis du ikke klarer å skape en kultur for innovasjon, så hjelper det ikke så mye med hva du gjør. For å få til det har vi blant annet utviklet et «think-tank-konsept” der medarbeiderne kan komme opp med sine egne ideer der de få lov til å sette sammen et team og bruke tid på å utvikle den – og det uten at ledelsen blir involvert.

– Vi bruker også et software-program, &Frankly, som tar temperaturen på medarbeidertilfredsheten èn gang hver tredje uke i realtid. Dette kan medarbeiderne fyllet i løpet av noen sekunder fra mobilen istedenfor å gjøre det på den tradisjonelle måten –  der man ofte bruker masse tid og ressurser på å gjennomføre en medarbeiderundersøkelse én gang i året.

Les også: Innovasjonmyter: – Her tar du feil, Steve Jobs!

I tillegg har selskapet brukt mye tid på å “mappe ut” hva som gjør akkurat deres kultur spesiell og deretter dyrket dette gjennom et konsept de kaller for Heartbeats, forklarer Aker BioMarine-sjefen.

– Kulturen vår gjenspeiler seg i alle rom og vegger i bedriften vår. Alt fra kaffekoppene vi bruker, til hjelmene våre ansatte som er ute i felten har på hodet, sa han.

– Giftig for bedriften

Bjarte Bogsnes, Senior Advisor i Statoil og formann i Beyond Budgeting Round Table Europa (BBRT) snakket på sin side om hvordan Equinor har klart å forlate tradisjonelle ledelses- og styringsprinsipper, inkludert tradisjonell budsjettering.

Bjarte Bogsnes i Equinor. Foto Marte Dalsegg/Aker BioMarine

Ifølge Bogsnes, som også har vunnet en Management Innovation»-pris fra Harvard Business Review/McKinsey, kan budsjettet sperre for både fornuftige og verdiskapende beslutninger. Målet er ikke å bli kvitt budsjettet. Målet er bedre prestasjoner gjennom mer smidige og humane organisasjoner som tar virkeligheten på alvor, mener han.

– Måten vi skaper resultater på er like viktige som selve resultatet, sa han under foredraget.

Les også: Innovasjon handler om mer enn teknologi og produkter!

Det er også viktig at det er sammenheng mellom bedriftens mål og bedriftens handlinger.

– Det nytter ikke å snakke om hvor viktige medarbeiderne er og hvor mye man stoler på dem, og samtidig finstyre med f.eks. detaljerte reisebudsjetter. Det nytter heller ikke å snakke høyt og varmt om «vi, oss, sammen og team» dersom insentiver kun handler om individuell bonus. Slike gap mellom hva vi sier og hva vi gjør er gift i enhver organisasjon, avsluttet han.

Om julegriser, svin og muligheter i skauen

Det nærmer seg jul og betimelig nok er et hvitt teppe i ferd med å legge seg over Tigerstadens julebordgjengere og julegriser – og både små og store blemmer forsvinner under det hvite teppet. Det gjelder visstnok også Venstrelederens baksnakking av partikollega for åpen mikrofon. Genialt – NOT!

Ukas gladnyhet for alle grønne er at nok en europeisk by innfører gratis kollektivtransport, – og for første gang er byen også et land, Luxemburg. På den måten håper statsminister Xavier Bettel å bli kvitt byens kolossale trafikkaos. Noe å tenke på for Oslo også? Denne uken viste i hvert fall ferske SSB tall at vår stolte hovedstad for første gang har blitt en millionby, og siden billettinntektene kun utgjør en brøkdel av de totale kostnadene, kan jo dette være en valgvinner for byregjeringen som nå sliter med sinte milliardærer…

Mange reagerte også på at ukas ferske Gullballen-vinner Ada Hegerberg (23) ble spurt av den franske programlederen med det kjønnsnøytrale navnet Martin Solveig om å «twerke» på scenen under prisutdelingen. Prisvinneren så ingen grunn til å vrikke med stjerten, – og vant nye fans på det, inkludert filmstjernen Hugh Grant som med glimt i øyet fleipet med at det fortsatt var en gåte om den franskpolske Nobelprisvinneren Marie Currie kunne «twerke». Grants tweet er delt over 83 000 ganger og da hjelper det lite for Martin Solveig å kjøre 50/50 navnemessig med et mannlig og et kvinnelig navn. Han ble likevel stemplet som sexist og utpekt til årets julegris.

Andre var mer indignert over at verdens beste ikke ble funnet verdig en plass på «Årets lag» i norsk kvinnefotball, som ble stemt fram av spillere fra Toppserien og utenlandsproffer. Vi kan ikke forstå annet enn at dette beviser at enten er nivået i Norge imponerende høyt eller så er raushetsfaktoren faretruende lav i norsk kvinnefotball. Hvis nivået virkelig var så høyt at verdens beste ikke får plass på laget, – skulle vi ikke sagt noe, men her er det flere tolkninger.  Vi ser noe av det samme i årets europeiske kåring av innovative virksomheter der norske Aker Biomarine klatret helt til topps, til tross for at de på den norske kåringen måtte se seg slått av både Norwegian og Jotun. Som juryleder er jeg ikke helt objektiv, men jeg kan forsikre om at det er mange flinke norske virksomheter i Europatoppen.

Heldigvis kommer det både for Ada og for Aker Biomarine nye anledninger, – i motsetning til julegrisen får nemlig både Hegerberg og Biomarine nye sjanser i 2019, når nye kåringer skal foretas. Vi er villige til å vedde på at når årets kvinnelige Gullballvinner kåres den 5. januar står Ada øverst på pallen. Aker Biomarine må nok vente noe lenger, men denne uken var selskapet rause nok til å åpne dørene for Open Innovation lab of Norways medlemmer.

Deltagerne fikk først et innlegg i verdensklasse fra Bjarte Bogsnes om hvordan Equinor har forlatt tradisjonelle ledelses- og styringsprinsipper, inkludert tradisjonell budsjettering, før Matts Johansen i Aker BioMarine løftet lokket på hemmeligheten om hvordan selskapet har klart å bli en av landets mest innovative.

KUDOS til Johansen og hans team som heier på krill som helsekost, og står for månedens virale sprell med 60 års gaven til sjefen sjøl, Kjell Inge Røkke. I skrivende stund har sangen passert 200 000 avspillinger, – DET er både kult og imponerende!

En av ukens gründercaser er også et godt eksempel på at alder ikke lenger er noen reell hindring. BioGren satser på grønn produksjon for store reduksjoner av CO2 ved bruk av trevirke som i dag eksporteres ut av Norge, – og virksomheten vil i hovedsak bruke tømmer fra nærområdet. Bak selskapet står to godt voksne og svært erfarne ledere. Nemlig tidligere idrettspresident Arne Myhrvold og Bjørn Ivar Danielsen som tidligere ledet Accenture i mange år. De har begge rukket å runde 70, men vi påstår at de går utenpå de fleste 20 åringer når de energisk, entusiastisk og engasjert forteller om utfordringene BioGren fokuserer på å løse.

I føljetongen om Innovasjon Norge sjefens hemmelighold av ny arbeidsgiver kommer naturlig nok kritikken om uryddighet og mulige habilitetsfloker, E24 er på ballen. Ukas snakkis er at styreleder Bovim verken ser problemet eller tenker å løse saken. Vi vil her og nå oppfordre styret i Innovasjon Norge til å skjære gjennom, vi anbefaler for alles del å gi Traaseth fri fra nyttår av, – både hun, styret og ikke minst de ansatte fortjener det etter en turbulent periode. Stopp arrangeringen av gjetteleker om hvor Anita skal, – det fortjener ikke vi svina!

Ukas innovasjonsblomst sendes ut av landet, til Ada som mandag kunne løfte gullballen som det synlige beviset på at hun var best i verden, – selv om norske spillere med smålige svin på skogen later som hun ikke spiller fotball. Vi håper også Ada er raus nok til å dele blomstene med ukas gründere, de to eldreprenørene “par excellence” som viser at det ikke bare finnes svin på skauen, men også flotte grønne muligheter, – selv etter fylte 70. Slike endringsagenter er verdt å feire!

Happy Friday!

– Er blitt dritgode på opplæring på nett

FV. Rikke Stener , Rikke Stener , Tellef Tveit og Jonas Hyllseth Ryen er bare noen av hodene bak LearnLink. Foto @ Trond A. Isaksen

Gründerne fra Learnlink vil fjerne «elg−grupper» og senke frafallet i norske skoler, og samtidig skape verdens beste deltidsjobb for studenter. Så langt har de hjulpet over 1000 elever med leksene, og har over 300 lærere i staben.

− Alle har et vondt minne fra skolen, vi ønsker å snu litt rundt på det, forklarer Tellef Tveit, en av grunnleggerne bak læringsplattformen Learnlink.

For de siste to årene har Learnlink hjulpet over 1000 elever med å finne glede og motivasjon i læring og mestring. Med en online læringsplattform, webcamera, chat og en−til−en læring, jobber de for å senke frafallet i skolen.

− Vi er blitt dritgode på opplæring på nett, og har laget en plattform som støtter de målene vi har.  Vi vil hjelpe de som føler seg dumme, og de som har gitt opp. Vi vil gi de motivasjon og glede av å lære, forklarer Tveit.

Nå hjelper de elever over hele landet ukentlig, både på grunnskolen og videregående.

Selskapet var på InnoMags liste over 50 beste startups tidligere i år.

«Elg−gruppen» må bort

Tveit tar også oppgjør med det han kaller «elg−grupper».

− Vi ser at ofte blir elever med læringsvansker tatt ut av klasserommet og plassert i små grupper, gjerne med et koselig navn som «elg−gruppa». Vi tror dette bare øker problematikken, fordi man føler seg utenfor, og sjansen for at man gir opp blir større, forklarer han.

Tveit påpeker at en−til−mange−undervisningen gjør at mange faller utenfor.

− Læreren er nødt til å undervise for gjennomsnittseleven, og da er det lettere for dem å sette de som sliter i «elg−gruppa». Men vi vil at de skal kunne delta i klasserommet, fordi det er her de lærer. Og vi tror vår plattform kan hjelpe med det.

Tveit mener også at han og teamet kan oppdage varseltegnene mye tidligere enn skolen gjør.

− Skolen kan si i 7−8. klasse hvem som kommer til å falle fra. Vi mener vi kan si det mye tidligere. For hvis eleven er puttet i «elg−gruppa» allerede i 3. klasse, er det for sent å begynne å snu trenden i 8. klasse, forklarer han.

Foreløpig er Learnlink en privat, betalt tjeneste, og de benytter seg av jungeltelegrafen for å spre produktet sitt. De er i samarbeid med skoler i Trondheim, men planen på sikt er å komme inn i alle skoler, som en del av utdanningstilbudet.

− Problemet er at man som liten startup må ha resultater å vise til, hvis man vil inn i skolen. Så da må vi starte på det private markedet, selv om vi aller helst vil inn i skolen, så vi kan hjelpe alle, uavhengig av inntekt, sier gründeren.

Han mener skolene henger et stykke bak utviklingen, og ønsker et tettere samarbeid.

− I 8. klasse kan man se med 90 % sikkerhet hvilke elever som kommer til å falle fra. Likevel putter skolene inn de samme tiltakene som gir 25 % dropout. Vi mener skolene burde snu seg rundt og se til unge EdTech−selskaper som har nye og spennende løsninger, mener Tveit.

Men han er klar på at det skal være strengt å komme inn i skolesystemet.

− Vi ønsker å legge kompetansen vår på bordet slik at den kan testes i konkurranse med de løsningene man bevilger penger til i dag. Da må man stille trenge krav til kvalitet slik at elevene sitter igjen med den løsningen som gir de mest utbytte.

Ved hjelp av webcamera, delte skjermer og chat, driver Learnlink med en-til-en-undervisning, og vil senke frafallet i norske skoler. Foto @ Learnlink

Verdens beste deltidsjobb

I tillegg til å hjelpe elever som sliter på skolen, vil også Tveit skape verdens beste deltidsjobb for studenter. Så langt har de 300 studenter i staben, både lærerstudenter, ingeniører, og en god del lektorstudenter har blitt godkjent som lærere. Og nåløyet er trangt.

− Det er vanskelig å bli lærer hos oss, og det skal det være. Vi plukker ut de som har tålmod, stå−på−vilje og et ønske om å hjelpe.

Og for teamet bak Learnlink, er det viktigste at du har ambisjoner, og så lenge du har gode karakterer i bunn, er det viljen som teller.

− Vi vil at du skal sloss for å bli lærer hos oss, for det er det du må gjøre for eleven. I tillegg ønsker vi folk som har slitt, men kommet seg gjennom det.

Men det er et problem med forretningsmodellen. Det må stadig ty til nye folk.

− Vi har lærerne i maks 3−5 år, før vi må finne nye. Men dette gjelder jo også elevene. De elevene vi hjelper på videregående vil forsvinne etter maks 3 år.

Bedriften har god vekst og kan vise til 10% økning i omsetning hver måned i 2018.

Beste drømmejobben

Og Tveit vil ikke bare at jobben som Learnlink−lærer skal være den beste deltidsjobben, men også at det skal være en fantastisk referanse for drømmejobben.

− Vi ønsker at studentene skal kunne vise til at de har jobbet hos oss mens de studerte. Vi gir dem rapporten over antall timer de har hatt, tilbakemeldinger fra foreldre og elever, og hvilke resultater de kan vise til.

Allerede har flere av de tidligere studentene med Learnlink på CV’en kapret drømmejobben. Og Tveit håper de kan hjelpe mange flere på veien.

Men det er et tøft marked gründerne bak Learnlink har valgt å gå inn i. I en paneldebatt i høst snakket Tveit om hvordan EdTech er en av de mindre attraktive Tech−grenene, men at den kan være den viktigste.

Og for han handler det om å få flere interessert i læring, både innenfor lærerstudiet, men også som underviser.

− Som Ped−student har jeg en skjult agenda med Learnlink og EdTech. Jeg vil at underviser skal bli det mest attraktive yrket. Vi trenger flere folk som velger bort Equinor og Kongsberggruppen og heller vil hjelpe til med å inspirere barn, forklarerer han.

Tveit legger til at de beste lærerne er de som sitter med fagkunnskapen.

− Det er fantastisk å se når noen innser at de har et talent for å formidle.  Læreryrket har ikke blitt sett på som kult, men det vil jeg endre, avslutter han.

BioGren – grønn satsning med erfarne eldreprenører i førersetet

Bjørn Ivar Danielsen, tidligere ledet Accenture og nå en av gründerne i BioGren.

– Vi tar sikte på en skalerbar ekspansjon som gjør at BioGren vil bidra til å løse et voksende problem i Norge, nemlig alt for lite skogsindustri, sier gründerne bak oppstartselskapet BioGren.

Strategisk er det ingen tvil om at Norge har behov for mer skogsindustri. Som styreleder i Norsk Skogeierforbund, Olav A. Veum, tidligere har påpekt: «I dag eksporteres 40 % av tømmeret. – Det er en situasjon som den enkelte skogeier kan leve med, men Norge taper mye på at tømmeret går ut av landet, i stedet for å bli foredlet her. – Vi ønsker oss et målrettet samarbeid med regjeringen for å fokusere på økt foredling i Norge.»

BioGren ønsker derfor å satse på grønn produksjon for store reduksjoner av CO2 ved bruk av trevirke som i dag eksporteres ut av Norge, – og virksomheten vil i hovedsak bruke tømmer fra nærområdet.

Bak selskapet stor to godt voksne erfarne ledere, tidligere idrettspresident Arne Myhrvold og Bjørn Ivar Danielsen som tidligere ledet Accenture i mange år.

De har begge rukket å runde 70, men er energiske når de forteller om utfordringene BioGren fokuserer på å løse.

– Den planlagte produksjonen er i første omgang 150 000 tonn hvit pellet, og vi snakker om et reellt råvarebehov på 270 000 tonn trevirke. Vi tar sikte på en skalerbar ekspansjon som gjør at BioGren vil bidra til å løse et voksende problem i Norge, nemlig at alt for lite skogsindustri. Bruk av 150 000 tonn pellets til å erstatte kull i kraftverk, vil gi en reduksjon av CO2 på ca. 300 000 tonn. Vi er derfor overbevist om at dette vil kunne bli en svært god investering for de som vil bli med nå, forteller Danielsen engasjert under et nylig investormøte sammen med NORBAN på Continental.

Anlegget skal ha god infrastruktur og de geskjeftige eldreprenørene har allerede fått Elkem med seg som en partner, forteller gründerne. Elkem har siden 2011 arbeidet med forskjellige løsninger for å få sin produksjon av metaller slik at den gir mindre utslipp av CO2. Et av tiltakene har vært å undersøke mulighetene for produksjon av biokarbon i Norge ettersom en slik produksjon gir et visst overskudd av gass.

– Denne gassen er av en slik kvalitet at den bør benyttes direkte som en energikilde. Et anlegg for trepellets med betydelig behov for energi til tørking, vil derfor være gunstig, forklarer Danielsen.

Elkem og BioGren har derfor inngått en avtale om vurdering av synergier/fordeler ved en samlokalisering av de to anleggene. Ut over bruk av biogass fra Elkem til tørking av partikler, er det en rekke andre synergimuligheter som for eksempel felles infrastruktur med tomt, kai og elektrisk kraft samt felles tørking av partikler, meddeler han.

BioGren forteller også at de planlegger samarbeid med en skogeierforening for å kartlegge forekomsten av råvarer. Spesielt fokus har vært på å skape økte verdier av virke som i dag ikke anses som drivverdig av skogeierne.

­– BioGren kan vokse i flere dimensjoner, og vi forventer sterk vekst i bruk av biomasse i årene som kommer, avslutter Myhrvold.

Norske IKT-bedrifters utenlandsinntekter vokser betydelig, men taper markedsandeler internasjonalt

Med 165 milliarder kroner i salgsinntekter fra utlandet er den norske IKT-næringen blant de mest internasjonaliserte bransjene i Norge. Men til tross for sterk vekst taper Norge markedsandeler internasjonalt.

Det viser den første kartleggingen av den norske IKT-næringens utenlandsinntekter. Analysen er gjennomført av Menon Economics på oppdrag for bransjeorganisasjonen IKT-Norge og Eksportkreditt Norge – et statlig eid selskap som tilbyr lånefinansiering til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske eksportører, skriver Exportkreditt Norge i en pressemelding.

Åttende største eksportnæring

I 2017 var total utenlandsomsetning i IKT-næringen på 165 milliarder kroner. Av dette var 136,5 milliarder kroner fra omsetning i norske datterselskaper i utlandet, mens ren eksport fra Norge til utlandet var på 28,5 milliarder kroner. Telenor ASA er det desidert største internasjonaliserte selskapet med nær 100 milliarder kroner i utenlandsomsetning. Bak dem følger selskap som Atea, Evry og Visma.

– Mens IKT-næringen målt i utenlandsomsetning er Norges tredje største næring, er IKT-næringen den åttende største målt i ren eksport. Det forteller meg at det ligger et betydelig eksportpotensiale i næringen, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge i pressemeldingen.

Markedene IKT-næringen eksporterer mest til er Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Totalt utgjør eksporten til disse landene 61 prosent av næringens samlede eksport. Til det viktige vekstmarkedet Kina eksporterte Norge for 300 millioner kroner i 2017.

Vekst, men lavere markedsandel

Menon Economics estimerer at IKT-eksporten fra Norge i perioden 2012 til 2018 har økt med om lag 30 prosent. IKT-næringen er således blant næringene med sterkest eksportvekst over perioden.

Til tross for en betydelig økning i eksporten, taper den norske IKT-næringen markedsandeler internasjonalt. I perioden fra 2010 til 2017 har norske bedrifters andel av eksport av IKT-tjenester på verdensbasis falt fra 0,8 til 0,4 prosent. Det har sammenheng med at norsk eksport er konsentrert om regioner med noe lavere forventet veksttakt.

Kartleggingen viser også at IKT-bedriftene, i sine prognoser for fremtidig vekst, forventer en vekst på 20 prosent fram til 2020. I gjennomsnitt innebærer det en årlig vekst i omsetning på 7 prosent. Dette er betydelig høyere enn vekstanslaget for norsk økonomi i perioden.

– Denne undersøkelsen slår fast hvilken betydning IKT-næringen har for norsk verdiskaping. Men IKT-næringen globalt er i eksplosiv vekst, og vi må vokse enda mer dersom Norge ikke skal tape markedsandeler internasjonalt. Denne rapporten blir for IKT-Norge et viktig første bidrag til å kartlegge hva som skal til for å bidra til effektiv vekst for norske IKT-bedrifter, sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.

Veksthindre

IKT-bedriftene opplever flere hindre for internasjonal vekst. Nær halvparten (48 prosent) oppgir intern kapasitet i bedriften som et av de tre største hindrene for internasjonal vekst. Tilgang på kompetanse er en av de største flaskehalsene for å øke kapasiteten, og hele 29 prosent oppgir mangel på IKT-kompetanse i Norge som største hinder for vekst.

– For ikke å tape markedsandeler må Norge gjøre mer for å hjelpe norske bedrifter med den enorme satsingen som kreves for å vokse internasjonalt. Kompetanse og kapasitet er flaskehalsene. Det er kritisk å etablere flere IKT-studieplasser i Norge, men statsbudsjettet for 2019 gir ikke rom for dette. IKT-Norge håper denne analysen kan være utslagsgivende for at regjeringen tar grep, sier Freihow.

En av tre (30 prosent) oppgir at mangel på kapital er det største hinderet for internasjonal vekst. Dette er en velkjent problemstilling, og derfor har Eksportkreditt Norge blant annet de siste årene tilpasset sine løsninger til SMB-eksportører, blant annet gjennom økt markedsføring og forenkling av lånedokumentasjon. Rapporten gir verdifulle innspill for ytterligere tilrettelegging for næringen.

– Med bedre tilgang til kapital generelt ville trolig den internasjonale veksten i IKT-næringen vært sterkere. Vi i Eksportkreditt Norge har tilgjengelig kapital innenfor gitte rammer, og vi ønsker å synliggjøre vår verktøykasse for IKT-næringen. Våre finansieringsløsninger kan bidra til å gjøre norske IKT-anbud enda mer konkurransedyktige, så vi oppfordrer aktører til å kontakte oss i forkant av at man leverer et tilbud til en utenlandsk aktør, avslutter Otto Søberg.

Entra øker innovasjonstakten

Direktør digitalisering og forretningsutvikling i Entra, Åse Lunde

Som det første eiendomsselskapet, går Entra inn som medlem i Open Innovation Lab of Norway.

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway(OIL) er en av InnoMags INSPIRE-partnere)

Entra er et av Norges ledende eiendomsselskaper, med hovedkontor i Oslo. Direktør for digitalisering og forretningsutvikling, Åse Lunde sier Entra gjennom medlemskapet i OIL vil komme tettere på innovasjonsmiljøer både i og utenfor Norge.

− Eiendomsmarkedet er i stor endring og vi ønsker å ligge i front i den teknologiske utviklingen. Som et ledd i visjonen om å ha Norges mest fornøyde kontorbrukere satser vi blant annet på å øke innovasjonstakten, forteller hun.

Entras forretningsidé er å utvikle, leie ut og forvalte attraktive og miljøledende lokaler, samt utøve aktiv porteføljeforvaltning med kjøp og salg av eiendommer.

− Vi i Entra er opptatt av å tenke nytt og innovere for å levere løsninger som knytter folk, teknologi og fysiske omgivelser sammen på en friksjonsfri måte som igjen setter oss i stand til å skape en enda bedre kontorhverdag for våre leietakere.  For å få til dette tror vi på å samarbeide på tvers av grenser, sier Direktør digitalisering og forretningsutvikling, Åse Lunde.

Leder i Open Innovation Lab of Norway, Truls Berg, er fornøyd med å få Entra med på laget.

– Vi gratulerer Entra med valget om å bli med i Open Innovation Lab of Norway, sier han.

– Det faktum at en av Norges største og mest innovative eiendomsaktører har valgt å bli med og spille sammen med 40 av Norges ledende innovasjonprofesjonelle, understreker verdien av å utveksle ideer på tvers av bransjer for å klare å innovere i en tid i stadig endring. De beste ideene kommer forbausende ofte i samspillet med dyktige hoder som ser verden litt annerledes enn det man selv gjør, avslutter han.

Vi informerer om at Truls Berg også er redaktør for InnoMag.

Slik lykkes du med “outsourcing” av markedsføring

For snart to år siden forlot jeg en høyt profilert og godt betalt lederstilling for å bli konsulent. Jeg så et voksende behov for et selskap som kunne samarbeide som en integrert del av en markedsavdeling, uten at virksomheten selv måtte ansette og vedlikeholde kompetansen til alle spesialistene.

(Skrevet av Marius Torjusen, senior forretningsrådgiver i MarkedsPartner. InnoMag opplyser om at Markedspartner er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

I denne artikkelen tar jeg et tilbakeblikk på tiden som har gått og de erfaringene jeg har gjort meg. Hva kjennetegner de casene jeg jobber med hvor vi lykkes best?

Ett nytt behov i salgs- og markedsavdelingen

Den viktigste grunnen til at jeg skiftet beite, var at jeg som konserndirektør i Jøtul Gruppen hadde erfart at digitaliseringen som pågår i salgs- og markedsføringsbransjen skaper et behov for en kompetanse som mange små og mellomstore bedrifter har vansker med å dekke. Selv leide jeg spesialister til en rekke forskjellige tjenester hvor vi ikke hadde egen dekning:

Søkemotoroptimalisering (SEO), CRM, Sales & Marketing Automation, Search Engine Marketing (SEM), Social Media, eComm, Augmented Reality, Inbound Marketing og Social Selling … Det mange ville karakterisert som en liste med buzzord, hadde for meg blitt hverdagen, og det ble tydelig for meg at vi kunne oppnå store konkurransefortrinn ved å bli bedre på disse områdene.

Les også: Derfor forlot jeg toppjobben i Jøtul for å jobbe med digitalisering » 

Kontakter og samarbeidspartnere i nettverket mitt bekreftet samme problemstilling. Behovet for spesialister er sterkt økende – og samtidig er det få som trenger dem på heltid. Så hva gjør man?

“For mange er det nå riktig å knytte til seg en langsiktig, strategisk samarbeidspartner.”

Setningen over tok jeg med meg inn i første møte med Stig Hammer og Tore Berntsen i MarkedsPartner. Jeg så et stort behov for støttebedrifter med digital kompetanse, og det var noe jeg ville jobbe med. Jeg hadde til og med laget meg et par slides for å illustrere hva jeg mente.

Poenget mitt var da, som nå, at utviklingen i dag går så raskt at det nesten er umulig å følge med dersom man sitter i en mindre linje, og at behovet for spesialister som forstår forretningen din er sterkt økende.

I min tidligere jobb hadde jeg løst dette ved å knytte til meg et knippe individuelle frilansere og flere mindre byråer, men med spredte ressurser ble det krevende å sy det hele sammen til en velfungerende enhet.

I MarkedsPartner så jeg en mulighet til å skape en «one-stop shopping»-løsning for markedsdirektører, som kunne disponere en felles resurspool som forstår forretningene deres og agerer som en «integrert» og langsiktig del av markedsavdelingen (dog outsourcet).

Oppstartsfasen og de første oppdragene

Vi gikk først til markedet med et ganske standardisert tilbud, men oppdaget raskt at «one size fits all» ikke gjelder her. Alle virksomheter er forskjellige, og de fleste markedsavdelinger har forskjellig kompetansesammensetning. Vår neste utfordring ble derfor å sette sammen fleksible team med riktig og nok kapasitet til å fylle gapene hos hver enkelt kunde.

De første avtalene var ganske rigide, og i ærlighetens navn ga vi bort mange timer i læringen på hvordan vi skulle tilpasse denne tjenesten til markedet. Vi har også hatt behov for å justere litt på kompetansen internt og har blant annet knyttet til oss mer spesialistkompetanse inn mot Google Display Network og Facebook, som er områder hvor behovet for spesialister øker eksponentielt.

I løpet av tiden som har gått, har vi etter hvert fått god kontroll på hva som kreves av oss som samarbeidspartner. Men hva erfarer vi at det kreves fra kundenes side, dersom man skal lykkes med å knytte til seg en ekstern samarbeidspartner?

Dette bør du ha på plass når du outsourcer markedsføring

Som forretningsrådgiver sitter jeg i dag ganske tett på mange ledergrupper, salgs- og markedsavdelinger. Størrelsen varierer fra spennende start-ups (hvor vi ivaretar alt av markedsføring) til noen av Norges største (og mest digitale) selskaper, hvor vi er inne som rådgivere og sparringpartnere for å sørge for at man holder seg på tå hev.

Noen steder har vi lykkes veldig godt. Andre steder har vært mer trøblete, og vi strever fortsatt med å komme godt ut av startgropen.

Ser vi på de casene vi lykkes best med, har de følgende fire fellestrekk:

1. Du trenger en klar digital-strategi med tydelige KPI-er:

Jeg har bevisst overstrøket digital i overskriften, fordi jeg mener at det i dag ikke lenger handler om å ha en digital-strategi. Det handler om å ha en strategi som er tilpasset en digital hverdag.

Digitale initiativer gjennomsyrer i dag de fleste norske virksomheter. Ved å involvere rådgivere med spisskompetanse på digitale flater i den generelle strategien for markedsarbeidet skaper man en plan med tydelige målsetninger og KPI-er:

  • Hvilke kortsiktige og langsiktige mål skal vi nå?
  • Hva er verdien av et salg?
  • Hva er verdien av en ny kunde?

Samtidig knytter man til seg den nødvendige kompetansen for at man skal gjennomføre på en god måte.

For de fleste virksomheter skaper en digital satsning også endring, både av budsjettposter og måten man arbeider på. Bedriftene som lykkes best her har en samlet ledelse som ønsker ta i bruk mer effektive metoder, og hvor initiativet er godt forankret.

2. Du må ha lederkapasitet til å følge opp ditt eksterne team:

Det kan være fristende å tenke at man ved å lene seg på et konsulentteam også har delegert bort noe av ansvaret for at man lykkes. Fair enough – vi setter jobben vår på spill hver dag.

Samtidig har vi konsulentselskaper ofte en kompetanse som (hvis den blir brukt på rett måte) bidrar til å styrke teamet ditt betraktelig, og vi lykkes vesentlig bedre der vi samarbeider tett og vi utveksler feedback hyppig.

Skal du som markedsdirektør lykkes med en helt eller delvis outsourcet markedsavdeling, bør du også ha lederkapasitet til å følge opp det eksterne teamet ditt like godt som du ville fulgt opp dine egne medarbeidere.

Forretningsmodellen må forstås av alle involverte, oppgaver skal delegeres og du må være forberedt på å sette av tid til å forklare «det store bildet». Det er også viktig at du tar forretningsrådgiveren din med i brede diskusjoner, slik at strategi og virkemidler tilpasses løpende.

Begge parter lykkes best når dialogen er like aktiv begge veier, og når man taper og vinner sammen.

3. Du bør gi nok handlerom og tillit til at samarbeidspartneren din kan optimalisere løpende:

Ut fra strategiprosessen og basert på hyppig dialog rundt aktiviteter, målsetninger og resultater må det skapes en stor grad av gjensidig tillit. På digitale flater skjer ting i sanntid, noe som betyr at du må gi samarbeidspartneren din et tydelig mandat og at du har en klar styringsmodell.

Vi lykkes klart best der vi har en stor grad av handlefrihet til å tilpasse budskap og flytte annonsebudsjetter basert på hva som skaper resultater.

I en «one stop shop»-modell sitter som regel både erfarne forretningsrådgivere, tekstforfattere, grafiske designere, interaksjonsdesignere, Google-eksperter og spesialister på digital annonsering i samme rom – og gitt at vi har fått nødvendig innsikt i forretningen deres, vil vi jobbe knallhardt for å beholde jobben vår. Hver dag.

Vi kan altså raskt A/B-teste, endre og optimalisere aktivitetene, hvis vi får lov. Vi må også ha lov til å stoppe aktiviteter som ikke fungerer. Tidkrevende korrekturrunder og beslutningsprosesser kan da medføre ekstra kostnader og tapt tid.

Men for all del – gi oss rask beskjed om det er endringer vi må forholde oss til.

4. Du bør tenke langsiktig og være forberedt på et behov for kompetanseoverføring:

Akkurat som om du skulle ansatt noen, vil også vi bruke litt tid på å bli kjent med en ny bransje og en ny virksomhet. Vi skal bli kjent med menneskene. Bedriften. Kulturen. Konkurrentene. Eventuelle andre byråer dere jobber med.

De selskapene som investerer i å skape en god forståelse i hele teamet de skal jobbe med, lykkes bedre enn de som kun delegerer en oppgave og vil ha den løst på lavest mulig budsjett.

Samtidig er det viktig å ha realistiske forventninger. Det er ikke slik at du ved å engasjere et eksternt konsulentteam over natten havner på førstesiden av Google og salget eksploderer.

En økt satsning på digitale flater er i dag en viktig del av virksomhetens langsiktige strategi – det er ikke et prosjekt du setter i gang for en kortere periode og deretter slipper.

Hvilke resultater kan du forvente ved outsourcing av markedsføring?

1. Rask tilgang på spisskompetanse

Selskaper som MarkedsPartner, og andre lignende konsulentselskaper, består av en god blanding av erfarne ledere og fagspesialister. Basert på dine behov skreddersyr man et team med rett kompetanse for å levere de tjenestene du har behov for. Du får altså et team som, sett fra et kompetanseperspektiv, gjør at du «treffer bakken løpende».

2. Forutsigbare kostnader og effektiv bruk av ressurser

De fleste velger å tegne en rammeavtale som dekker et forventet ambisjonsnivå. For kostnaden av en eller to interne ressurser, får du et helt team som jobber langsiktig med merkevaren din og hele tiden sørger for at dere henger med i den teknologiske utviklingen.

Det er stor forskjell på en «first mover»-posisjon og det å dilte etter konkurrentene. Jeg erfarer også at tiden en trent spesialist bruker på å løse en oppgave er vesentlig lavere og at resultatet blir bedre enn når interne generalister settes til ad hoc-oppgaver de ikke er trent til.

3. Gradvis kompetanseoverføring

Om du velger å slippe leverandøren tett inn på forretningen din og dere engasjerer dere i de digitale aktivitetene, så vil det over tid skje en gradvis kompetanseoverføring, både på leder- og medarbeidernivå. Virksomheten vil få en gradvis styrket digital kompetanse og modenhet og stå bedre rustet til å agere i en stadig mer digital hverdag.

Ukens gründercase: Gjør insekter til brød og sjokolade

Thomas Rognstad og Waranyuta Rognstad vil med selskapet Urbanmat gi et proteinkick med insekter. Foto @ Urbanmat

Ikke bare finnes et stort marked for insekter som fôr til kjæledyr. I en verden der menneskeheten sliter med å skaffe tilstrekkelig bærekraftig matproduksjon, seiler et alternativ med tradisjoner i Østen opp: Menneskeføde basert på insekter som råvare.

 (Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

På Breiskallen ved Gjøvik finner vi Norges største og trolig fortsatt eneste kommersielle produsent av insekter. Waranyuta Rognstad og Thomas Rognstad akslet gründertrøya og bygget InnoBørs-registrerte Urbanmat. Stein-på-stein har paret utviklet virksomheten fra personlig næringsvirksomhet til aksjeselskap som ble stiftet februar 2018.

– Vi har alltid jobbet med nye ideer og måter å tjene noe ekstra. Riktignok blir ikke alle muligheter noe av, enten av praktiske grunner, eller økonomiske. Men vi lar ikke en mulighet seile oss forbi ubemerket, betror gründerparet oss.

Oppdrett av insekter ga større inntekt enn fjærkre og fisk

I begynnelsen bestod oppdrettsvirksomheten av et aquaponic (kombinert fiskeoppdrett og planteproduksjon i et mini-økosystem som gir null utslipp) -anlegg i parets kjeller og vaktler i garasjen. Salgsproduksjonen lå på 100 kg tilapia fisk og 2500 vaktelegg pr måned.

– Da vi importerte noen melorm og sirisser som fôr til fiskene og hønene, oppdaget vi at dette også er noe som blir spist av mennesker i Thailand. Vi så potensial og begynte oppdrett av insekter i første omgang til fôr. Kun få måneder senere tjente vi mer på insektene, enn på vaktelhøner og fisk. Nettbutikk med levende sirisser ble etablert. Snart ble sortimentet utvidet med melorm og kakerlakker som levende fôr til reptiler, forteller Thomas Rognstad.

Paret kan vise til teknisk utdannelse og lang erfaring fra prosjektarbeid. De har også drifts- og salgserfaring fra næringsvirksomhet. Gjennom studier i Thailand har paret fått kunnskap om oppdrett av insekter som få, om noen, i Norge som kan matche.

– Navnet Urbanmat ble til som følge av at vi startet oppdrett i huset vårt i byen. Selv om opprettet nå er vokst ut av boligen, er innlevelse og fascinasjon for insektene våre fortsatt viktigste drivkraft, forsikrer Thomas Rognstad og legger til at planen er at Urbanmat skal bli merkevare med logo, webdomenet og sosiale medier.

Lover kundene sunne og trygge insekter til mat og fôr

– Med tilstrekkelig stor produksjon på omlag 1 million sirisser, startet vi salg til grossister. Salget av insekter vokste til 200 000 insekter pr mnd. Nettbutikken øker samtidig jevnt, mye takket være at stadig flere kjøper reptiler. Nå selger vi også tørkede insekter, insektfôr, vannkrystaller og lignende til reptileiere, sier Rognstad.

Om man tar Urbanmat på ordet, er insekter noe av det sunneste å spise for både mennesker og dyr. Flere kilder bekrefter at innholdet av mineraler, jern og vitaminer kan overgå det friskeste av grønnsaker. Innholdet av omega fettsyrer kan nærmest gjøre fisk overflødig i kostholdet. Insekter har svært høyt proteininnhold, 60 % for sirisser med sunne aminosyrer.

– Vi gir kundene trygghet, gode råd, nye varegrupper og ekstra service, når de trenger det. Vi gir våre kunder mer enn konkurrentene kan klare, unntatt lavere pris, forteller gründerne med overbevisning. Allerede sommeren 2017 oppnådde gründerne godkjenning og registrering hos Mattilsynet for produksjon av både fôr og mat av insekter.

Sirisserbrød og «buggy» sjokolade

Urbanmat startet matproduksjon i slutten av september 2018. Både insektmel og hele insekter til ulike typer matlaging leveres.

– Vi åpnet matmarkedet med sirisser til det asiatiske miljøet i Norge. Sirisser tilhører en gruppe gresshoppelignende insekter som er populær mat i Asia. Pizza, taco, salat – kan alle krydres med sirisser. I nettbutikken vår kan du kjøpe nydelig «buggy» sjokolade med sirisser. Den er framstilt i samarbeid med Gjøvik Chokolade AS. I tillegg er stekte melorm gode som snacks, forkynner Thomas Rognstad.

Buøy Bakeri & Konditori i Stavanger var modige nok til å teste ut brød og rundstykker med sirissmel fra Urbanmat som en spesialitet til Halloween. I ett halloween-brød gikk det med 23 stk sirisser. Skal vi tro tilbakemeldingene på bakeriets facebookside, så synes mange kunder den nye baksten var både spennende og velsmakende.

Stort internasjonalt marked med rom for innovasjon

Sammenlignet med produksjon av biff er mat med insekter langt mer bærekraftig målt i fôrbehov. Rognstad sier storfe trenger 10 ganger mer fôr enn sirisser pr kg produsert mat.

Urbanmat AS ser for seg å utvikle fôrdispenser, insektbur, rengjøringsutstyr og insektleker. Intek Engineering AS på Raufoss er anerkjent innen robotikk og automatisering og utpekt som aktuell utviklingspartner for et oppdrettsanlegg med automatisk vanning, fôring, vasking, tørking og oppmaling. Et slikt pilotanlegg vil representere et enormt potensial på verdensbasis. Globalt finnes flere hundre tusen oppdrettere, og ingen av dem synes etter Urbanmats vurdering å ha funnet opp et helautomatisk anlegg.

– Her ser vi det store markedet,nemlig å selge anlegg til store oppdrettere. For å realisere industriell produksjon av anlegg, trenger vi investorhjelp. Vi har satt 10 millioner kroner som en øvre grense for investering. Den fysiske investeringen blir nok vesentlig billigere, men når dette skal rulles ut renner det på et større kapitalbehov under oppbygging av salgs- og serviceapparat for installasjon hos kunde, erkjenner grunnleggerne av Urbanmat.

Urbanmat AS har ingen partner eller ekstern investor til nå.

– Alt er bygget opp med våre egne hender og penger. Ingen lønn er tatt ut enda, avslutter gründerparet.

7 nyheter du ikke bør gå glipp av

Foto @ Flickr/Ecole polytechnique

Airbnb skal begynne å lage hus, Elon Musk har måttet legge en av sine tunnel-planer på hylla og Samsungs mobilteknologi har blitt stjålet og solgt til Kina. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Delingsøkonomiselskapet Airbnb ekspanderer forretningsmodellen sin og skal begynne å bygge hus fra og med neste år gjennom sitt nye initiativ “Samara”, melder FastCompany.

2. Ubers CEO Dara Khosrowshahi innrømmer i et internt møte at selskapet gjorde flere feil i forbindelse med ulykken der Ubers selvkjørende bil endte opp med å kjøre over en fotgjenger. Det interne møte skal ha blitt gjennomført etter at Business Insider bestemte seg for å granske ulykken og skrive en sak om det.

3. NASA-direktør har nå gått offentlig ut og kritisert Elon Musk for å ha røyket marihuana under en podcast-sending i september. Han kaller handlingen for “uakseptabel”.

4. Elon Musk har måttet legge tunnel-planen i Vest-Los Angeles på hylla da naboene i område rundt krevde en miljøgranskning før prosjektet ble iverksatt. Planen om et tunnelnettverk fortsetter dog i andre deler av “englebyen”.

5. Den tidligere Google-sjefen Eric Smidt listet forrige uke opp de tre største feilene han så tech-startups gjøre i dag under et foredrag. Ifølge han så må de begynne å bli mer mangfoldig, være mindre produktfokuserte og mer villig til å samarbeide på et tidlig stadium dersom de skal lykkes.

6. Samsung sin bøybare mobilteknologi har blitt stjålet og solgt til Kina. Summen som tyvene tjente på å lekke informasjonen skal ha vært 14 millioner dollar, ifølge advokatene. I alt er 11 personer  saksøkt som følger av hendelsen.

7. Uber skal ha ha vært i kontakt med to scooter-oppstartsselskaper Lime og Bird for å se på mulighetene for å kjøpe opp selskapene. Oppkjøpet av sistenevnte kan komme på flere milliarder, sier kilder til theinformation.com.

Om gode og dårlige dager på jobben – og litt om ledelse!

Ledelse er vanskelig, – ikke bare handler det om å ta valg, det handler også om å se fremover og maksimere verdier over tid. Ikke ulikt oppskriften for å vinne Sjakk – VM!

Både ledelse og sjakk handler også om å tenke og handle raskt. Magnus behersket dette best og vant derfor en fortjent seier etter å ha blitt analysert og dissekert gjennom flere uker. Enten man er hekta på sjakk eller kun måtelig interessert, er det lett å være enig i Magnus Carlsens kommentar om at hans tre strake hurtigsjakkseire etter hele 12 remis representerte en «veldig, veldig god dag på jobben». Kult var det også at den ferske verdensmesteren allerede på seiersintervjuet påpekte at han måtte bli bedre, – det viser både seiersvilje og innovasjonskraft.  La oss også glede oss over Twitter-meldingen fra Jonas Gahr Støre, der han sammen med Erna Solberg gratulerer Magnus med VM-tittelen. Dette er god og raus ledelse   – norsk politikk på sitt beste og et godt eksempel på at våre to største politiske motstandere evner å skille mellom sak og person.

For Magnus er heltestatusen sikret for nye år, og sjakk er i ferd med å bli folkesport. Hvem ville spådd det for noen år siden?

Bjørn Kjos, den karismatiske gründeren av flyselskapet Norwegian som i år ble kåret til Norges mest innovative virksomhet, hevder at hemmeligheten med å lykkes ligger i å være villig til å kontinuerlig vurdere dataene og raskt justere beslutningene når nye fakta oppdages. Det var dette de glemte, de som rattet «Helge Ingstad» den skjebnesvangre natten. Denne uka kom det frem at de som styrte vår stolte fregatt inn fjorden ikke evnet verken å lede eller se hvor det bar da de i 20 knop dundret inn i tankskipet Sola. I følge Ingvild Ytrehus, leder for fagstab ved Havarikommisjonen, hadde mannskapet på fregatten fått inntrykk av at tankskipet var et stasjonert objekt. De som styrte den stolte skuta manglet med andre ord evnen til å skille mellom skip og land, og det må vel kunne kalles elendig evne til å vurdere både data og realiteter. Det har tidligere kommet frem at det var en kvinnelig amerikansk offiser på broen da ulykken skjedde, og i går ble det påpekt at de vanntette skottene kanskje ikke var så smarte likevel, nesten så man skulle tro at ingen i marinen har hørt om Titanic forliset…

Havarikommisjonen innrømmer at det handler om menneskelige faktorer, men de innrømmer ikke menneskelig svikt. Vi synes det er underlig at slikt dras frem, et norsk marinefartøy har åpenbart en ansvarlig norsk offiser på vakt, og vanntette skott har ingenting med regelrette kollisjoner å gjøre. Her må det skilles mellom informasjon som belyser saken og regelrette bortforklaringer, – og selv om forliset skal analyseres like inngående som Magnus Carlsens trekk, advarer vi mot å akseptere ledelse på et lavmål og ansvarsfraskrivelse på farlig høyt nivå. Ikke så offiserene om bord fremover, ikke klarte de å skille land fra skip – og nå er 4 milliarder i verdier borte. Det er også ledelsen, legg merke til ordvalget i den uthevede setningen over, det er kun mannskapet som omtales.

 Definitivt veldig, veldig dårlig natt på jobben, – hvor var ledelsen?

Internasjonalt vekker det oppsikt at den kinesiske forskeren He Jiankui på en konferanse i Hongkong denne uken innrømmet at han har via CRISPR-klipping genredigert én av to nyfødte tvilling-jenter. Takket være klippingen i DNA molekylet skal den ene av de to være immun mot farens HIV-virus, den andre er ikke behandlet. Vi har skrevet om dette før, den teknologiske utviklingen er i ferd med å revolusjonere medisinfeltet og det er på høy tid vi skiller mellom hva som er teknologisk mulig og hva som er etisk forsvarlig.

Sist, men ikke minst, er ukas nyhet i innovasjonskretser at Anita Krohn Traaseth har valgt å seile ut av Innovasjon Norge 5 år etter at hun seilte inn på en egenkomponert twitter – og bloggbølge. Det har ikke manglet på verken overskrifter eller bruduljer i Innovasjon Norge i hennes regjeringstid.  Neste stopp på veien er visstnok et norsk vekstselskap, men hun nekter å si hvilket –  vi håper styreleder informerer om at det er viktig å skille mellom rollen som gavmild utdeler av offentlige midler og potensiell mottager av de samme midlene.

Det ryktes at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og styret har begynt jakten på ny leder. Vi håper at man finner tiden moden for å få om bord en som rent faktisk har skapt arbeidsplasser og vet å skille skip fra land og sak fra person. Til tross for mye fjas, flagrende fagre ord som drømmeløft og fikse lanseringer, har Innovasjon Norge gjort mye bra, men vi er fortsatt i stuss over at man kan samle 1000 av Norges ledende innovatører, to statsministre, tre statsråder og fire konsernsjefer for å presentere noe så uferdig som det Innovasjon Norge presterte i Oslo Rådhus 31. mai i år.

Definitivt en veldig, veldig uferdig lansering, – og vi spør fortsatt; Hvor er løsningen som skulle gjøre Norge kjent for en hel verden?

Ukas innovasjonsblomst går til vår ferske sjakk-verdensmester, ikke kun fordi han vant, men fordi han umiddelbart innså behovet for å bli enda bedre. Det er slike helter Norge trenger og slike forbilder vi vil ha!

Happy Friday!

Vil sette Nord−Norge på innovasjonskartet

Mari Siljeholm (Kursholder), Marte Wiik (prosjektleder), Jonathan Romm (Kursholder), Michele Renee Widerøe (leder NODA) og Sylvi Barman-Jenssen (Styret NODA)

NODA vil sette Nord−Norge på innovasjonskartet, og har med et regionalt prosjekt lært både store og små bedrifter om Tjenestedesign.

− Vi bor i en landsdel der alle er spredt utover, og vi er nå nødt til å finne måter å jobbe sammen på, og jobbe mer effektivt, forteller Marte Wiik, prosjektleder i Nordnorsk Design- og arkitektursenter (NODA).

Derfor har NODA det siste halve året holdt et tjenestedesignprogram for både store og små bedrifter, for å lære mer om Tjenestedesign, fordi de er klare på at dette er den beste måten for å skape innovasjon.

Tjenestedesign er ikke nytt, men har blitt viktig for å gjøre komplekse prosjekter innen offentlig og privat tjenesteyting bedre. Inntil nylig har det vært satset lite på dette i Nord-Norge, men det vil NODA nå gjøre noe med.

− Spesielt her i nord ser vi at mange sitter på hver sin haug og gjør forskjellige ting. Når designere kommer inn og stiller de riktige spørsmålene, ser mange at det finnes endringsmuligheter, forklarer Wiik.

Programmet, som fikk navnet NODA til Tjeneste, startet derfor i år, med 10 designere (NODA medlemmer) og 10 caser fra privat og offentlig sektor, med et mål om å gjøre Nord-Norge ledende i bruk av tjenestedesign. I et halvt år har de ti designerne jobbet sammen med hver sitt case fra Nordland og Troms for å skreddersy et konsept for bedriftenes virksomhet.

Under månedlige workshops jobbet caser sammen med designere for å finne nye løsninger. Foto @ NODA

−Denne måten å jobbe på er unikt i nasjonalt sammenheng, ingen har gjort det før. Vi får skryt fra mange om at det er slik man skal drive innovasjon fremover, “hands on program”, med reelle caser, tverrfaglig arbeid, og med fokus på brukere, daglig leder i NODA, Michele Widerøe.

På landsbasis finnes det flere store eksempler på bruk av tjenestedesign. Oslo Lufthavn fikk mye ros for sitt tjenestedesign i arbeidet med den nye terminalen, og opplæringsportalen “læringsreisen”. Men i Nord-Norge er det ingen eksempler på dette.

− Vi ser at tjenestedesignmetodikken er viktig for omstillingen i Nord-Norge, men at det var underkommunisert disiplin, de få bedrifter eller offentlig organisasjoner som så verdien av metodikken kunne ikke hente kompetanse lokalt fordi Nord-Norge hadde ikke et eneste tjenestedesignkontor, forklarer Widerøe.

Og NODA forteller at tilbakemeldingene har vært utelukkende positive.

− Flere av casene har sagt at de nå ser prosjektene sine på en helt ny måte, og at de ser det mer fra forbrukeren sitt perspektiv, forteller Wiik.

Og prosjektet var så populært at planleggingen for neste års workshop allerede er i gang, i tillegg til planlegging av en tjenestedesignkonferanse til neste år. Wiik og Widerøe forteller at de allerede har fått inn mange søkere til neste års workshop.

De 10 casene som var med i NODA til Tjeneste var:

  • MobileMoods, Nordland
  • Tromsø Sentrum, Troms
  • Remiks, Troms
  • Polaria, Troms
  • Spaceship Aurora, Nordland
  • The Whale, Nordland
  • Moskenes fergekai, Nordland
  • Tromsøbadet, Troms
  • Hjemmetjenesten, Troms
  • Meløy Svartisen, Nordland

Å se inn i et svart speil – overvåkingssamfunnet

Foto @ Gerhard Emil Schelderup

Ting vi anser som en gave først, som internettet, kan snu seg mot oss og vise seg å ha ødeleggende krefter, skriver June Breikvik, leder for Kunst, kultur og skole i Kulturtanken. 

(Dette innlegget ble først publisert på June Breiviks egen blogg)

En kniv kan brukes til mye bra; lage mat, hus, kunst, – men den kan også drepe. Og kniver har stått for mange tragiske dødsfall. Bruken av kniver må derfor reguleres. En annen sånn gave er olje.  Olje har gitt oss et samfunn med mange goder, men den kveler oss samtidig. Vår bruk av olje kan komme til å gjøre planeten vår ubeboelig, hvertfall på deler av den. De gamle grekerne snakket også om slike gaver. Pandora ble gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske) av gudene. Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. En dag tok nysgjerrigheten overhånd, og Pandora åpnet krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp. Verden ble et fryktelig forblåst sted, helt til en dag da Pandora tok sjansen på å åpne krukken igjen, og håpet strømmet ut. På denne måten har mennesket håp i ondskapens tider.

Dette håpet er viktig, for håpet gjør at vi ser etter løsninger.  Internett var en slik gave og håp. Internett skulle gi alle borgere tilgang på informasjon og en stemme.  Ikke lengre skulle redaktører og andre være portvoktere.  Diktatorenes tid var forbi. Den arabiske våren ble en bekreftelse på dette.  Twitterrevolusjonen i Georgia.  Vi så for oss “the dawn of Aquarius”.

Men så skjedde det noe på veien. For som kniver og olje, viser dette fantastiske internettet seg å være en ny krukke.

For det kom ikke bare opplysninger, fred, kommunikasjon og samhandling ut av det.  Det kom misinformasjon, manipulering, kontroll og overvåking. Nettroll våknet, stemmer stilnet på grunn av hatprat, trusler og sjikane. Ytringsrommet ble trangere og trangere. Vi begynte å bli krenket av andres ytringer, de som sa det vi ikke var enige i.  Vi begynte å danne egne rom hvor vi trakasserte dem vi ikke var enige med, og dermed ikke likte. Istedenfor økt mangfold av ytringer, ble det trangere.

Vi laget oss sosiale medier for digitale fellesskap. Men dette fellesskapet ble en ny mobbe- og sorteringsarena. Det var om å gjøre å være den kuleste gutten eller jenten på nettet. De som lyktes fikk tittelen “influencers”. Hvilken innflytelse hadde de, hvordan hadde de gjort seg fortjent til denne honøren?  Gjennom å fashe sitt forbruk. Gjennom selfier, merkevarer og kosmetiske inngrep, dekadent livsstil ble de viktige stemmer i vår digitale hverdag.

Hvordan skjedde det?

Jo, gjennom likes og treff.

Det eneste de hadde prestert var å være den kuleste på nett.  Og resten gjorde hva de kunne for også å få likes.  Gjennom likes fikk vi bekreftet oss selv og vår verdi. Og fikk vi ikke likes var vi mislykket.   Vår verdi var ikke lengre definert gjennom hva vi bidro med, men gjennom andres digitale annerkjennelse.

Gjennom disse sosiale mediene blottla vi oss selv. Gjennom å dele våre liv skapte vi dollarbilliardærer av dem som hadde utviklet disse arenaene. Vi ga dem tilgang om hvem vi var og hvordan vi tenkte.   De på sin side brukte denne informasjonen og matet den inn i sine algoritmer, og vips var vi blitt produkter i et globalt marked.  Det vi skapte ble delt og solgt til høystbydende, uten vårt samtykke, uten at vi visste.

Men noen smarte visste.

De visste at kunnskap er makt.

De utviklet selskaper som manipulere med psyken vår.  De visste hvordan de skulle bruke disse arenaene for å få oss til å handle slik de ønsket.  Selskaper som Cambridge Analytica visste akkurat hva de skulle gjøre for å fore oss med informasjon som passet våre holdninger og fordommer.   Ungdommer i Makedonia fant det også ut, og ble rike på å produsere “nyheter”.

Men denne informasjonen har ikke bare kommersiell verdi.  Stasi  i DDR gjorde store deler av befolkningen til sosiale spioner. I vår digitale tidsalder har sosiale medier inntatt denne rollen. Kinesiske myndigheter har innført et system med social credit score. Basert på din social credit score får du adgang/nektet adgang til ulike tjenester, som studieplass, lån, bolig, transport.  

Hva danner så grunnlaget for din social score? Vel, igrunnen alt det som allerede samles inn om deg fra digitale medier: hvor du bor, hvem som er vennene dine, hva du søker etter på nett, hva du leser, hva du kjøper, hva du spiller og hvor lenge. Om det ikke er ille nok, er hjemmene installert med smarthøytalere som registrerer hva du sier. Dersom du ytrer meninger som ikke er passende synker din social credit, med alle konsekvenser det har.  Bare ta en titt på Netflix og Black Mirror.  Kombiner dette med teknologi som logger dine emosjoner, noe som jeg selv testet ut i Moskva i oktober. For meg som har “resting bitch face” og ser sur ut når jeg tenker eller er alvorlig, ville noe slikt slå dårlig ut på social score.

Firmaet som leverer teknologien som jeg har testet ut, skriver på sin hjemmeside:

Emotian is a platform for detecting, mapping and analyzing emotions of people via text and photodata in social networks, as well as the date from CCTV Cameras. The platform can be used to analyze the territories of any size: from a shop area to a whole city or country.

For oss i vesten virker et slikt system veldig invaderende.  De kinesere jeg har snakket med opplever det ikke like problematisk.  Det har et annet forhold til offentlig vs privat enn det vi har. Det kinesiske samfunn har gjennom generasjoner hatt ulike former for myndighetsstyrt sosial kontroll. Kineserne skryter av sin “social score”.

“Higher scores have already become a status symbol, with almost 100,000 people bragging about their scores on Weibo (the Chinese equivalent of Twitter) within months of launch. A citizen’s score can even affect their odds of getting a date, or a marriage partner, because the higher their Sesame rating, the more prominent their dating profile is on Baihe.” (Creemers, 2018)

Men er dette utelukkende et kinesisk fenomen? I Sverige får folk mikrochipper implantert som erstatning for id-kort. I Norge ønsker myndighetene å overvåke all datatrafikk inn og ut av landet. Det vil i praksis si all datatrafikk, da den går via servere i andre land.

Når kineserne samler så mye data, har de gitt politiet “google-glasses”, så de får umiddelbart data opp om deg når du går på gaten. Så ikke bare er gatene pepret med kamera, men også politiet er på nett.

Argumentet er som alltid at dette skal gi økt trygghet og beskytte oss mot terrorister.  Men hvilket samfunn får vi når Orwells samfunn er blitt en realitet? Når “noen” definerer rett og galt, når det ikke er frisoner for anneledestenkende? Ville kvinner fått selvbestemt abort, stemmerett, egne økonomiske rettigheter i et slikt samfunn?  Ville homofili og samkjønnet ekteskap blitt en del av et slik samfunn? Ville vi fått arbeiderrettigheter i et slikt samfunn?

Det snakkes mye om at koding må inn i skolen. Ja, det er viktig å kunne forstå hvordan den digitale verden fungerer. Men ikke bare hva som et teknisk mulig.  Også fag som filosofi, etikk, sosiologi og andre “myke fag” er avgjørende i et slikt samfunn.  De sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. På samme måte som frosken som langsomt blir kokt fordi vannet gradvis blir varmere, på samme måte endrer teknologien gradvis samfunnet vårt.  Den krukken med internettet har sluppet ut mye elendighet.  Men det er også håp i den krukken.  Dersom vi bruker dette nettet med vett og forstand og tar eierskap til det, kan det også gi oss mye av det som vi ante konturene av: demokrati, medbestemmelse, informasjon, ytringstilgang. Men da må vi ikke abdisere og demonisere, men tørre å ta de ubehagelige samtalene og verdidebattene.

Slik kan kommunene spare milliarder på digitalisering

IKT-konsulent Elise Andreassen i Hadsel kommune ser store gevinster ved å bruke KFs chatbot.

En voksende eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt. Kommunene vil ikke ha det samme økonomiske handlingsrommet som tidligere og vil være nødt til å tenke annerledes i fremtiden. 

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE.)

Ifølge rapporten «Smarte kommuner – Hva er gevinstpotensialet?» har kommunene milliarder å spare på å digitalisere.

I 2017 var kommunale driftskostnader 430 milliarder kroner. I 2014 hadde alle store og nesten alle mellomstore kommuner satt digitalisering på dagsordenen. Kun 23 % av de minste hadde gjort det samme. Det betyr at det er et stort potensial spesielt i de minste kommunene.

I 2018 er det, ifølge rapporten, 230 digitaliseringsprosjekter i norske kommuner. 64 % av kommunene sier de forventer en gevinstrealisering av dette. Kommunens kostnader vil ikke nødvendigvis falle, men gevinstene tas ut ved at kommunen kan tilby forbedrede tjenester.

Digitalisering skaper nye muligheter for kommunen til å levere nye innovative tjenester. Digitale tjenester gir også gevinster for næringslivet ved at den offentlige forvaltningen blir mer effektiv og prosessene går hurtigere. Kommuner som lykkes med denne effektiviseringen, vil oppleves som attraktive for næringslivet.

Per Nyborg i Kommuneforlaget, en aktør som har mange års erfaring med å levere digitale løsninger til Kommune-Norge, forteller at han merker en økende etterspørsel etter nye digitale verktøy.

– Kommune-Norge har blitt mer digitalt modne år for år, og man har merket en større etterspørsel etter verktøy som kan forenkle hverdagen for de ansatte og innbyggere til kommunene, sier Per Olav Nyborg, Utviklings- og leveransesjef / COO i Kommuneforlaget.

COO Per Olav Nyborg sier han merker en økt etterspørsel etter digitale verktøy blant kommunene.

Å tilrettelegge for en god dialog med innbyggerne, er ifølge Nyborg en av de største utfordringene til kommunene. Innbyggeren ønsker i større grad automatiserte og selvbetjente løsninger når de henvender seg til kommunen, forklarer han.

– Det som etterspørres stadig mer, er KF Chatbot. Vår KF Chatbot er en robot som hjelper innbyggerne med å finne den informasjonen de trenger, når de trenger den. Kommunen tilbyr med dette en rask og døgnåpen svartjeneste som effektiviserer og moderniserer dialogen med innbyggerne.

– Vi ser at KF Chatbot frigjør tiden de ansatte bruker på å besvare enkle spørsmål på telefon og e-post, da den har et omfattende innhold om kommunale tjenester som enkelt kan tilpasses lokalt. I tillegg tilpasses navn og designfarger etter kommunens lokale identitet og ønske, legger Nyborg til.

I Hadsel kommune har de for eksempel valgt å kalle chatboten «Bottolf» 

”Bottolf’ begrenser antall telefoner inn til kommunen betraktelig. Vi opplever masse positiv respons fra innbyggere som får svar på det de lurer på når de trenger det 24 timer i døgnet. I tillegg er han alltid blid, hyggelig og høflig mot våre innbyggere hver dag, sier prosjektleder i digitalisering Elise Andreassen i Hadsel kommune.

På høy tid

Det er ofte vanskelig å få øye på de umiddelbare fordelene ved digitalisering. Ifølge rapporten vil majoriteten av gevinstene komme etter 2024, da det tar tid å implementere. Gevinstene vil øke, utviklingen vil preges av eksponentiell vekst siden verktøyene blir mer utbredt og mer brukervennlig.

– Kommuner som ikke lykkes med digitaliseringen, kan komme til å oppleve økonomiske utfordringer, det er derfor på høy tid for alle kommuner å sette dette på dagsordenen, avslutter Nyborg.

Nå starter Innovasjon Norge jakten på Krohn Traaseths etterfølger

Etter fem år i sjefsstolen melder Innovasjon Norge at de ønsker å starte jakten på Krohn Traaseths etterfølger så snart som mulig.

– Anita har seks måneders oppsigelsestid, så det er ingen bråhast. Men styret vil starte arbeidet så snart som mulig, sier Innovasjon Norge-talsmann Kjetil Bergmann til E24.

Krohn Traaseth har ikke sittet stille i båten siden hun overtok sjefsrollen til Gunn Ovesen i virkemiddelapparatet i 2014. Bare i år har det vært mye kontrovers rundt Innovasjon Norge-sjefen.

I mars slapp Aftenposten en sak der det hevdes at organisasjonen var preget av intern misnøye og splid. Da ledelsen ønsket å vurdere Anita Krohn Traaseths stilling som administrerende direktør, etter at deler av styret angivelig skal ha mistet tillit til henne, skal næringsminister Torbjørn Røe Isaksen  ha bedt styret om å la være å ta opp saken, noe som førte til at styreleder Per Otto Dyb trakk seg med umiddelbar virkning.

Videre fikk organisasjonen også mye refs for sin håndtering av ansettelsen av Norges rikeste kvinne, Katharina Andressen, hvis nyhet E24 slapp i juni.

Vil ikke involvere seg

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skriver til avisa at hverken han eller departementet vil involvere seg i direktørvalget til det statelig eide virkemiddelapparatet.

– Styret i Innovasjon Norge har ansvaret for ansettelsen av administrerende direktør. Dette gjelder både prosessen for ansettelse og valget av riktig person.

Hva slags type egenskaper han ser for seg at den nye sjefen må besitte, har han ingen formening om, men han er til avisen tydelig på hvilke forventninger han har knyttet til rekrutteringsprosessen.

– Dette innebærer å legge til rette for et godt tilfang av kandidater både når det gjelder kjønn og annen bakgrunn, skriver Røe Isaksen.

Helnorske DIPS kjøper opp Levevilkår: – Som hånd i hanske

tor arne viksjø. Foto @ DIPS AS

Det helnorske e-helseselskapet DIPS AS kjøper forretningsområdet Levekår fra det Bergensbaserte programvarehuset ACOS AS, og åpner dermed døren til et voksende marked for helsefagløsninger i kommunehelsetjenesten.

Oppkjøpet er DIPS sitt første etter at det familieeide, norske investeringsselskapet Awilhelmsen Capital i april kjøpte 65 prosent av aksjene i Bodø-selskapet. DIPS ønsker å satse flere hundre millioner kroner de neste årene for å ta en lederposisjon innenfor IT-løsninger for kommunehelsetjenesten.

Nærmere «én innbygger – én journal»

– Vi har lenge vært imponert over hva ACOS har fått til, og selskapene har to ganske sammenfallende gründerhistorier og produktporteføljer. Over tid har vi sett at deres pasientsystemer for kommunesektoren passer som hånd i hanske med DIPS sitt hovedprodukt, DIPS Arena, forklarer administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS i en pressemeldingen.

– En av begrunnelsene for å få på plass nye eiere i DIPS var å sikre vekst i nye markeder, også gjennom oppkjøp, for å styrke vår posisjon som motoren i norsk e-helsenæring. Med nye eiere i ryggen, DIPS Arena under utrulling og avtale med tre av fire helseforetak, er vi godt posisjonert for å bidra til at Norge innfrir helsevisjonen om «én innbygger – én journal». Med kompetansen og kunnskapen vi overtar fra Acos sammen med journalsystemet CosDoc i porteføljen, plasserer vi oss nå helt fremme i startfeltet for et eventuelt nasjonalt anbud innenfor kommunehelsetjenesten, sier Viksjø.

Store vekstplaner

Oppkjøpet av forretningsområdet Levekår omfatter pasientjournal (EPJ) for helse- og omsorgstjeneste, fagløsning for barnevern- og sosialtjenesten og webløsning for individuell plan. 28 ACOS-ansatte i Bergen og Oslo blir med over i et nyopprettet datterselskap av DIPS. Det nye selskapet skal ledes av Hanne Kolflaath fra ACOS, som har ledet forretningsområdet Levekår siden 2011.

DIPS vil i den nærmeste fremtid iverksette omfattende rekruttering av nye utviklere, interaksjonsdesignere og konsulenter for å tilrettelegge og sikre ambisjonene om videre vekst.

– På sikt kan det nå skapes en løsning som gjør at all pasientinformasjon vil være tilgjengelig, uansett om pasienten er på sykehus eller mottar tjenester fra kommunen, sier Kolflaath.

– Ved å selge Levekår blir ACOS et mer fokusert dokumenthåndterings- og portal-selskap. Vi har store vekstplaner fremover. Strategisk er dette derfor veldig riktig for alle parter, sier daglig leder i ACOS, Bent-Inge Storheim.

Prisen på transaksjonen er konfidensiell mellom partene, og overtagelsen av forretningsområdet skjer formelt 1. mars 2019.

Ukens gründercase: – Aldri mer forsinket hjem til jul!

Gründer Svein Gunnar Mæland vil sørge for at flyet ditt aldri blir forsinket grunnet avising. Foto @ MSGProduction as

I juletrafikken satt broren værfast på flyplassen og ventet på avising av flyet. Det ga Svein Gunnar Mæland ideen om verdens første fly-vaskemaskin. 

 (Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

Ideen om en form for maskinvask for fly fikk snart navnet Multi Solution Gate (MSG). Gründer Svein Gunnar Mæland fikk med seg både broren som ble forsinket til jul, flere familiemedlemmer og noen til på etableringen av MSG Deice AS. I dag er de et konsern med flere datterselskap og 19 ansatte ifølge Proff.no. InnoBørs-registrerte MSG Production AS ble stiftet i mars 2016 for «utvikling, produksjon og salg av De-Icing-anlegg og vaskeanlegg for luftfartsbransjen».

– Ideen kom opp da min bror i 2009 kom forsinket hjem til jul, etter at han hadde sittet værfast på Schiphol i to dager. Samtalene rundt bordet den julen dreide seg naturlig nok om hva som er grunnen til alle disse forsinkelsene man opplever på flyplasser om vinteren. En av forklaringene er at fly på vinterstid må gjennom en avisingsprosedyre, som i dag foregår ved hjelp av manuelle metoder, forteller Mæland.

Dette fikk Mæland, som er født og oppvokst i en bilvaskemaskinfamilie, til å gruble på om det ikke finnes smartere måter for både vask og avising av fly.

Det store gjennombruddet

Etter en omfattende ringerunde til folk i flyindustrien, tegnet det seg et klart bilde av behovet for mer moderne og effektive metoder var til stede. 2000 timer og 2 millioner kroner senere sto en 1:20 skala modell av verdens første vaske- og avisingsmaskin for fly klar.

MSG er støttet av Innovasjon Norge gjennom flere faser med både etablerertilskudd og via programmet for miljøteknologi. Virkelig sving på sakene ble det med søknad til EUs Horizon 2020. I 2016 ga de MSG Production AS toppscore med hele 14,56 av 15 mulige poeng.

– Med det fikk vi vårt store gjennombrudd. Beskjeden lød at dette var en av de mest lovende innovasjonene de hadde sett i kategorien for miljø- og transportinnovasjoner. Vi fikk en uttelling på 2,5 millioner EUR, den høyeste utbetalingen noen norsk gründerbedrift har fått fra Horizon 2020, på bok, sier gründeren.

Da ble det mulig å bygge en fullskala modell av Multi Solution Gate på den nedlagte flyplassen i Skien og i dag er den 2700 kvadratmeter store hallen klar og tjener ikke minst til visning for potensielle kunder verden over.

Søkt patent

– Vi har i samarbeid med erfarne patent-advokater i Canada utarbeidet patentsøknader for USA, Canada, Europa, Taiwan og PCT (The Patent Cooperation Treaty)-landene.  Disse søknadene er akseptert, og har fortsatt status «Patent pending», betror gründeren Innomag.

Gründeren avdekket at i alle år har fly blitt vasket og av-iset med manuelle, tidkrevende metoder.

– Flyplasser verden over opplever store problemer med miljøskadelige utslipp og forsinkelser i flyavganger på dager med tøft vintervær.  Nå kan det være slutt på det. Vi er først i verden med sin nyutviklede og autonome løsning, forteller Mæland.

Foto @ MSGProduction as

Lover økt effektivitet og miljøbesparelser

– Den gigantiske hallen kan enklest beskrives som en «bilvaskemaskin for fly». Vi vil revolusjonere måten fly vaskes og av-ises på.  Denne norske løsningen vil definitivt være et bidrag til at flyindustrien i verden reduserer sitt miljø-fotavtrykk, forsikrer gründeren oss.

Han forklarer at MSG vil håndtere både av-ising og vask av fly på en mye mer effektiv og miljøvennlig måte enn dagens metoder. Tiden det tar å vaske et fly reduseres fra flere timer til få minutter. Kjemikalier vil bli oppsamlet og resirkulert under hallen, slik at problemer med miljøutslipp elimineres. I tillegg til reduserte utslipp av kjemikalier, vil den autonome løsningen øke flysikkerheten og spare flyindustrien for store kostnader.

– Vi lover kundene en løsning som er mer effektiv, mer miljøvennlig, og mer sikker enn dagens metoder. I tillegg til den direkte besparelsene som ligger i å gå fra manuelle, tidkrevende metoder, til automatiserte prosesser, vil flyindustrien spare store summer på drivstoff, forteller Mæland.

Han forklarer dette med at rene fly bruker mindre drivstoff enn skitne fly, og at for en Boeing 737, kan besparelsen dreie seg om 0,5-1%, som innebærer en drivstoffbesparelse på 0,5-1 MNOK per fly per år.

Globalt potensial

Til nå har selskapet i hovedsak vært finansiert av lokale investorer og folk som selv har vært engasjert i selskapet, og de går nå over i en kommersialiseringsfase. Eierne vil i den anledning åpne for å involvere eksterne investorer som vil være med på å ta dette norske industrieventyret ut i verden.

– MSG søker primært én eller flere investorer som ikke bare kan bidra med penger, men som også har en kompetanse å tilføre selskapet angående hvordan man skal løfte en vellykket gründerbedrift ut i verden, og utnytte det potensialet som ligger der fullt ut, sier Mæland.

– Det finnes i dag ingen annen automatisert løsning på markedet, og potensialet for denne innovasjonen er enormt. Ca. 2500 flyplasser i verden har behov for avising av fly, og vask av fly foregår bokstavelig talt ved hjelp av skrubb og kost på ca. 10 000 flyplasser.

Demoanlegg gis internasjonal oppmerksomhet

Det første anlegget i verden er tilnærmet ferdigstilt og klart for demonstrasjon på Skien Airport Geiteryggen. Selskapet er nå i forhandling med flere potensielle flyplasser om installasjon og drift av anlegg, både i og utenfor Norge.

Aller størst interesse har MSG møtt fra Midtøsten, der sand i motoren og på flykroppen forårsaker store problemer og kostnader for flyselskapene. Al-Jazeera ga i høst omfattende og svært hederlig omtale av MSG i forbindelse med at Asayel Al Khaleej Trading Company of Saudi Arabia besøkte demoanlegget og signerte en representasjonsavtale.

– Vi mener en investering i MSG gir vinn-vinn for både reisende og mange aktører i luftfarten. Denne investeringen vil gi besparelser og inntjeningsmuligheter for både flyplassen, flyselskaper, ground-handlere og for investorene som eier anlegget, avslutter Mæland.

Vil forske på gründere

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker mer kunnskap for å kunne utvikle en treffsikker gründerpolitikk. Foto @ NFD

Næringsministeren vil vite mer om gründerpolitikk, vekst og innovasjon, og gir derfor fem millioner kroner til forskningsprosjekt.

80 prosent av de største norske bedriftene er mer enn 100 år gamle. Nå ønsker næringsminister Torbjørn Røe Isaksen å se nærmere på om dette er et resultat av at nye gründerbedrifter har blitt hindret fra å etablere seg og å vokse frem, eller om det er andre sammenhenger som ligger bak.

– Vi trenger mer kunnskap om innovasjon, entreprenørskap og verdiskaping for å kunne utvikle treffsikker gründerpolitikk. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, er vi  avhengig av det skapes nye, lønnsomme arbeidsplasser. Gründerbedriftene er avgjørende for dette, sier Røe Isaksen i en pressemelding.

Forskningsprosjektet skal være en direkte oppfølging av regjeringens gründerplan.

I 2019-budsjettet foreslår regjeringen å bruke ca. 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forsking og innovasjon. Men til tross for fokuset på forskning, var det lite i årets budsjett som kom gründere til gode.

Blant annet var det ingen endring i opsjonsordningen,som lenge har vært et het tema blant norske gründere, ettersom opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet.

To års plan

En gruppe forskere ved Institutt for økonomi ved Universitet i Oslo, ledet av professorene Karen Helene Ulltveit-Moe og Andreas Moxnes, skal bruke to år på arbeidet.

– Vår målsetting er å levere forskning som, avhengig av våre resultater, kan bidra til et virkemiddelapparat som i større grad evner å bidra til å effektivisere ressursallokeringen i samfunnet og økonomiens virkemåte. Hva er det som teller for suksess over tid; kompetanse, kapital eller nettverk?, spør professor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Tildelingen av oppdraget til Universitetet i Oslo kom på plass etter en offentlig utlysning der flere sterke miljøer deltok i konkurransen. Rammen for kontrakten er på fem millioner kroner, og arbeidet skal strekke seg over flere år.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...