Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Instagram har fått ny sjef og LinkedIn har kjøpt opp et nytt selskap til den nette sum av over 400 millioner dollar. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
2. Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Portal. Reaksjonene har derimot vært lunken, da mange er skeptiske til å ha et verktøy med kamera og mikrofon i hjemmene sine, som følger av Cambridge Analytica-skandalen tidligere i år.
Tirsdag morgen arrangerte Cappelen Damm en akademisk frokost i anledning utgivelsen av Arne Krokans siste bok; Deling, plattform, tillit.
NTNU Professor Arne Krokan som var med i regjeringens delingsøkonomiutvalg, hadde fått med seg både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Innovasjon Norge sjef Anita Krohn Traaseth og Nyby gründer Fredrik Gulowsen og det ble en god samtale rundt overgangen til plattformsamfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor.
Boka er klar på at organisering gjennom delingsplattformer kommer til å bli mer og mer vanlig, fordi de senker transaksjonskostnadene og øker fleksibiliteten. I sin ytterste konsekvens åpner dette for selvorganiserende organisasjoner, noe paneldeltagerne så både fordeler og ulemper med. Det gjør også boka, som absolutt anbefales for lesere som ønsker å forstå utviklingen. Arne Krokan hevder selv at delingsøkonomien bør ses som en effektivisering av forbruk, mens industrisamfunnet hadde fokus på å effektivisere produksjon og logistikk.
Anita Krohn Traaseth pekte på offentlig sektors rolle som tidlig kunde for innovative gründere, og sa det nok ikke var slik at man var mindre innovativ fordi man jobbet i offentlig sektor, men at regelverket nok ikke er tilpasset dagens virkelighet. «Vi er ikke tidlig ute, men vi er på rett vei», sa hun og minnet tilhørerne om at midler fra Innovasjon Norge medførte at gründerne slapp å løpe etter investorer og i større grad kunne opprettholde fokus på kundene, – før hun med et smil la til at det går aldri av moten.
Torbjørn Røe Isaksen som selv har utgitt flere bøker, var opptatt av at vi her må klare å holde to tanker i godet samtidig; «Selv om delingsøkonomien innebærer økt fleksibilitet og bedre service, er det en fryktelig dårlig modell for et velferdssamfunn», hevdet han og la til at fast ansettelse kombinert med mulighet for delingsbaserte tilpasninger nok var en bedre modell.
Panelets gründer, Fredrik Gulowsen nikket til de andres oppfordring til økt privat, offentlig samarbeid og de var alle enige om at innovasjon forutsetter evnen til å samarbeide på tvers av tradisjonelle barrierer, men påpekte også faren for at for mange pilotprosjekter hemmer skaleringsevnen. Som han formulerte seg; «Norsk offentlig sektor har flere piloter enn SAS» og han oppfordret til færre innovasjonspriser og flere skaleringspriser.
Alt i alt, en debatt der deltagerne var rørende enige om litt for mye til at det ble noe mer enn en hyggelig samtale. Litt synd, fordi konsekvensene av Gig-økonomiens løsarbeidersamfunn der tradisjonelle sikkerhetsnett ikke lenger fungerer og dagens lovverk slett ikke egner seg, er så alvorlige at debatten må tas. Krokans bok er i så måte et viktig bidrag og vi i InnoMag lover å dekke flere debatter om dette i tiden fremover.
Vi sier oss enig med Torbjørn Røe Isaksens oppsummering over en kaffekopp etter lanseringen; «Arne Krokan er en av Norges ledende Tek-profeter som tør å male med bred pensel og provosere litt. Hans analyse treffer nok ikke 100%, men det er med og gjør boka til spennende lesing», – og det er jo ingen dårlig attest fra landets næringsminister.
Tieto blir et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens. Foto @ Tieto
Tieto kunngjorde i dag at de, som et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens (European AI Alliance).
Alliansen er et nyetablert forum hvor aktører som jobber med kunstig intelligens (AI) møtes med mål om å fremme Europas konkurranseevne innen forskning og utvikling innen AI og dens påvirkning på næringsliv og samfunn.
Alliansen er etablert av Europakommisjonen og bringer sammen en rekke ledende aktører innen AI, inkludert selskaper, forbrukerorganisasjoner, fagforeninger og andre representanter for det sivile samfunn i Europa, for å dele erfaringer og utfordringer. Alliansen har til hensikt å bidra til den europeiske debatten om AI og påvirke Kommisjonens AI-politikk.
Skal sikre konkurranseevne
For å oppnå dette jobber alliansen i nært samarbeid med “High-Level Expert Group on Artifical Intellince – AI HLEG”, en gruppe som også er etablert av Kommisjonen. Denne ekspertgruppen skal på overordnet nivå informere om muligheter og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.
AI HLEG skal også utvikle de etiske retningslinjene for AI – som vil dekke temaer som rettferdighet, trygghet og åpenhet, samt konsekvenser for våre grunnleggende rettigheter som integritet, verdighet og forbrukerbeskyttelse. Gruppen består av 52 medlemmer fra akademia, næringsliv og det sivile samfunn, med medlemmer som BMW, Fraunhofer Institute, Oxford University, Telenor, Bosch, IBM, Bayer, Google, Nokia, Siemens med flere.
Alliansen vil utfylle og støtte AI HLEGs arbeid, spesielt når det gjelder å utvikle etiske retningslinjer, og sikre Europas konkurranseevne innen AI. Tieto og andre medlemmer av alliansen kan gi direkte tilbakemelding på konkrete spørsmål og forslag til dokumenter utarbeidet av AI HLEG-gruppen.
Seks ekspertrepresentanter
– Som et av de første nordiske selskaper som deltar i alliansen får Tieto en utmerket anledning til å legge til rette for AI-utviklingen i Europa. Vi er glade for å jobbe tett sammen med de andre alliansemedlemmene for å fremme innovasjon, samtidig som vi skal ivareta de høyeste etiske og bærekraftige standarder i utviklingen av AI. Vi jobber sammen med andre ledende medlemmer for å bygge strategier som vil akselerere AI-forskning og industrielle applikasjoner, sier Dr. Christian Guttmann, Vice President for AI og Data Science i Tieto.
AI og avansert dataanalyse er en integrert del av Tietos visjon for fremtidig vekst og suksess. Tieto har nylig utviklet flere innovative AI- og datadrevne prosjekter, for eksempel et pilotprosjekt med byen Espoo i Finland.
Tieto vil ha seks ekspertrepresentanter i alliansen – og hver representant har en dyp akademisk og industriell erfaring innen kunstig intelligens, for eksempel maskinlæring, dyp læring, multiagentsystemer, kunnskapsrepresentasjon, maskinpersepsjon og AI-etikk.
I statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer midler til forskning og innovasjon. På gründerfronten skjer det derimot lite endringer.
I 2019-budsjettet foreslår regjeringen å bruke ca. 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forsking og innovasjon.
Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forsking og utvikling skattefradrag), og skatteinsentivordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringar i oppstartsselskap (Kapitalfunn).
– Vi har doblet satsingen på forsking og innovasjon i næringslivet siden vi gikk i regjering i 2013. Det er 4,9 milliarder kroner mer enn for fem år siden, og er en historisk satsing, som vil bidra til et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Abelia-sjef Håkon Haugli sier at han er fornøyd med regjeringens tiltak, men at det fortsatt er en lang vei å gå.
– Det er bra at regjeringen foreslår en snau halv milliard kroner mer til forskningsområdene teknologi, fornyelse og omstilling i næringslivet, samt kvalitet i høyere utdanning. Regjeringens forslag vil hjelpe litt, men det er fortsatt behov for en betydelig økning, sier han i en pressemelding.
Regjeringen legger også frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019 – 2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.
Ingen endring i opsjonsordningen
Når det kommer til gründere, er det lite som endres i det foreslåtte budsjettet. FORNY2020 og presåkornfond videreføres, men får ingen økninger. Når det kommer til opsjonsordningen og fond-i-fond, er det heller ingen endringer.
– Selv om regjeringen kan vise til en imponerende dobling av satsingen på forskning og utvikling de siste fem årene, så er vi skuffet over at det ikke gjøres noe med opsjonsskatten og økt tilgang på risikokapital i venturefasen gjennom et nytt fond-i-fond-mandat. Dette er de to viktigste hindringene for økt vekst for norske oppstartsbedrifter, men regjeringen foretar seg ingenting i budsjettet. Vi etterlyser tempo og handlekraft og nyheter på begge områder i revidert budsjett 2019, sier leder for innovasjon i Abelia, Daniel Ras-Vidal.
Opsjonsordningen har lenge vært et het tema blant norske gründere, da opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet.
Mindre fornøyde var nyheten om at ordningen kom med en rekke kriterier for hvem som faktisk kunne benytte seg av utsatt beskatning. Blant annet ble opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, satt til maksimalt 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.
Også IKT Norge er skuffet over mangelen på nye tiltak for gründere i det nye forslaget.
– Det er skuffende at de gode ordene om gründernes bidrag til fornyelse ikke følges opp. Regjeringen har latt en anledning til å forbedre opsjonsordningen gå fra seg, sier Heidi Austlid i IKT Norge.
Dog blir det forslått å sette av 65 millioner kroner til gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende, noe blant annet leder for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, er godt fornøyd med.
– Vi er glad for at regjeringen har lyttet til Bedriftsforbundet og Norges mange småbedriftseiere og gründere når de nå foreslår enda gunstigere skattebetingelser for pensjonssparing for denne gruppen. Dette er utrolig viktig for å sikre at selvstendig næringsdrivende får like sosiale rettigheter som andre arbeidstakere, sier han i en pressemelding.
Regjeringen foreslår også å redusere selskapsskatten fra 23 til 22 prosent, noe Thommessen mener er “en utvikling i riktig retning”.
Han legger derimot ikke skjul på, i likhet med de andre, at han savner en mer markert satsing på SMB-sektoren generelt i dagens budsjett.
– Vi savner de målrettede tiltakene for å skape nye arbeidsplasser i både hverdagsnæringsliv og i morgendagens virksomheter. Fjorårets endringer i reglene for opsjonsbeskatning var et skritt i riktig retning, men vi etterlyser spor av noe tilsvarende i år, konstaterer Thommessen.
Blant merkene finner vi tech-selskaper som Apple, Google og Amazon.
Med en merkeverdi estimert til 214 milliarder dollar, suser Apple inn på en førsteplass tett etterfult av Amazon, Google og Microsoft i den årlige kåringen over de 100 mest verdifulle merkene, utført av selskapet Interbrand.
Facebook har på sin side klatrer ned én plass fra i fjor og ender dermed på en niende plass.
Apple og Google har kapret første og andre plassen syv år på rad, mens Amazon ble i kåringen kåret til til det selskapet med raskest vekst.
” Amazon er det merket i verden som vokser raskest på grunn av selskapets driv etter å bli det mest kundeorienterte selskapet på jorda. De har innovert nesten en hver sektor”, står det i rapporten.
Videoplattformen Netflix endte på en 66. plass, men til gjengeld kåret til det nest raskeste vekstmerket i år, etter å kommet med på listen for aller første gang i fjor.
Nesten halvparten av merkene på topp 100-lista opererer enten innenfor teknologi, den automobile industrien, finans, luksusvarer eller raske forbruksvarer.
Kundene i sentrum
En nykommer på lista var det svenske selskapet Spotify, som ble listet på børs for aller første gang i år. Selskapet kom på 92. plass.
Tilbake på listen i år var luksusmerket Chanel, som kom på en 23. plass og Nintendo som seilte inn på en 99. plass.
Ifølge sjef for Interbrand, Charles Trevail, er det merkene som best klarer å respondere på kundenes forventninger etterhvert som de endrer seg, som er de mest suksessfulle; ” Vi lever i dag i en verden der kundene har mer makt enn noen gang. Merker som Amazon, Spotify og Netflix leder ann i veien med å forbedre livene våre på et svært personlig plan.”
Merker som kom med på topp 100 listen i fjor, men ikke i år, inkluderer Tesla, Thomson Reuters, Moët & Chandon og Smirnoff.
Avdelingsdirektør i patentavdelingen Bjørn Lillekjendlie, sier at det er viktig å forstå hvor mye som ligger bak en slik søknad.
− Å søke patent er ikke som å søke barnehageplass. Det er et viktig og komplisert juridisk dokument, forteller han.
Men Lillekjendlie mener også det er viktig at de som sitter på en god idé, søker patent på den.
− Du passer på at du beskytter ideen din, noe som er viktig for å sikre investeringene du bruker på utvikling.
Og viktigheten av søknaden, gjør at det også er viktig å gjøre søknadsprosessen og selve søknaden ordentlig. Og det er her mange feiler, påpeker han.
−Hvis du ikke har en del tidligere erfaring med patentsøknader, er det lurt å få en patentrådgiver til å hjelpe med søknaden, slik at den er riktig formulert og utfylt riktig, forklarer Lillekjendlie.
Han tilføyer at de fleste som søker om patent uten å bruke kyndig hjelp, får avslag. Og selv om det kan være kostbart for å mange å få hjelp av en juridisk rådgiver, har Lillekjendlie et tips.
− Patentsøknaden er delt inn i flere deler. Den aller viktigste delen er kravene til patentet. Her bør få hjelp av rådgiver til å formulere seg riktig. Så hvis du ikke har råd til få hjelp til hele søknaden, så prioriter den delen. Spør gjerne en patentrådgiver om de kan skrive den delen, så kan man heller skrive resten av søknaden selv.
Avdelingsdirektør i patentavdelingen,Bjørn Lillekjendlie sier det er viktig å huske at en patentsøknad er komplisert. Foto @ Patentstyret
Mange tar sjansen
Og flesteparten av søknadene som blir avslått, er anstendige forsøk, forteller Lillekjendlie, men tilføyer at de trenger mer arbeid og ikke er detaljerte nok.
− Mange som har sittet på en idé lenge, har havnet litt i sin egen boble og glemmer det når de skriver søknaden, forteller han og legger til at de i noen tilfeller ringer søkere dersom det er store ufullstendigheter i søknaden, sier han.
Han anbefaler også uerfarne søkere å bruker litt tid på nettsidene til Patentstyret. Her står det både informasjon om hvordan man skriver gode patentsøknader og om den nye søknadsveiviseren for patenter.
I tillegg forteller han at mange ikke sjekker om patentet finnes fra før.
– Det er veldig lurt å sjekke databaser først, for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com. Hvis du ser at andre allerede har søkt patent på det samme, så er det meningsløst å skrive en lang og omfattende søknad, sier Lillekjendlie.
Å ha et godkjent patent kan være utrolig viktig når du har en idé og skal få den ut i verden. Men Lillekjendlie forteller at det noen ganger også er viktig bare å ha søkt.
− Det å si at man har søkt om patent, kan gjøre selskapet ditt mer verdifullt og attraktivt for investorer. Dette fordi det viser at du har tro på prosjektet, og at teknologien kanskje kan få en god beskyttelse, forklarer han.
3 feil mange patentsøkere gjør:
Ideen er ikke ny:
Innenfor enkelte fagområder, som for eksempel datamaskin-implementerte oppfinnelser, finnes det mange patenter, og det er publisert mye litteratur på området.
En viktig del av forarbeidet før du sender inn en patentsøknad, er å kartlegge eksisterende rettigheter og tilgjengelig informasjon om tilsvarende produkter og oppfinnelser. Du kan bruke Patentstyrets søketjeneste for å finne rettigheter som er søkt og innvilget i Norge. Du kan også få hjelp av Patentstyret til å foreta en forundersøkelse. På nettsiden til Patentstyret kan du kan lese mer om hvilke forundersøkelser de kan hjelpe deg med.
Det kan også være lurt å sjekke internasjonale databaser som for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com.
En annen viktig ting å huske på, er at ideen ikke må publiseres før patentsøknaden er sendt. Det kan være fristende for en forsker å publisere resultatet i en forskningsartikkel eller kontakte den lokale avisa for å fortelle om oppfinnelsen, men dette vil føre til at Patentstyret må avslå patentsøknaden.
Søknaden er ikke godt nok formulert til å gi en god rettighet:
Utforming av en patentsøknad er en egen profesjon og vanskelig for dem som ikke kjenner måten dette skrives på. De aller fleste som søker om patent og som ikke bruker kyndig hjelp, faller gjennom og får aldri et meddelt patent.
Ettersom patentering er såpass komplekst, anbefaler vi at du bruker en profesjonell fullmektig til å hjelpe deg med søknadsprosessen. Du finner en oversikt over aktuelle fullmektiger i rådgiverbasen på iprhjelp.no.
Søknaden mangler krav og beskrivelse og viser bare konsept:
Søknader som er mangelfulle ved at de ikke har en tilstrekkelig beskrivelse og krav, er ikke mulig å vurdere. Saksbehandlere skal ikke tolke eller definerer hva oppfinnelsen er og i et svar på en patentsøknad (realitetsuttalelse), gis det kun informasjon om hva som må endres og tilpasses.
Det er du som søker som har ansvaret for å utforme innholdet i patentsøknaden, og fordi dette krever erfaring, anbefaler Patentstyret å bruke kyndig hjelp til dette.
Innovasjon Norge inngår nye avtaler i vekstgarantiordningen med Danske Bank, Sparebanken Møre og Sparebanken Vest. Avtalene har en samlet ramme på 150 millioner kroner, og skal gjøre det lettere for innovative bedrifter i vekst å få tilgang til lån.
Totalt har Innovasjon Norge inngått samarbeid med seks banker som samlet utgjør 710 millioner kroner i lån til bedrifter. Ordningen avlaster risiko hos bankene i form av en garanti, og gjør det dermed lettere for bedrifter som er i en oppstart- eller utviklingsfase å få tilgang til lån.
-Denne ordningen gjør det enklere for små og mellomstore bedrifter å få tilgang til kapital i en tidlig fase. Det kan være avgjørende for at disse bedriftene kan vokse raskere og skape arbeidsplasser og verdier som kommer oss alle til gode, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
113 bedrifter har fått lån gjennom ordningen
Vekstgarantiordningen er finansiert med penger fra Innovasjon Norge og det Europeiske Investeringsfondet. Da ordningen ble innført i 2017 utgjorde den 300 millioner kroner i lån til små- og mellomstore bedrifter. Etter at Innovasjon Norge signerte en ny avtale med EIF i mai ble ordningen tilført 500 nye millioner. Inntil nå har de tre opprinnelige bankene som er med i ordningen bevilget cirka 300 millioner kroner i lån til 113 bedrifter.
-Den store etterspørselen, både fra bankene og antallet bedrifter som har fått innvilget lån, viser at dette er et instrument som treffer godt i markedet. Vekstgarantiordningen er fremdeles i en pilotfase, men på sikt er målet at alle banker som engasjerer seg for innovasjon og vekst i norsk næringsliv skal kunne tilby lån gjennom ordningen, sier direktør for Gründer- og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge Pål T. Næss.
Bankene kan innvilge lån på opptil 4 millioner kroner per bedrift, og Innovasjon Norge garanterer for 75 prosent av lånebeløpet.
-Vekstgarantiordningen gjør det lettere for oss låne bort penger til innovative prosjekter som vi har tro på, men der bedriften mangler lånesikkerhet i form av tradisjonelle verdier. De bedriftene som får lån gjennom ordningen får også tett oppfølging, kompetanse og rådgivning som skal bidra til at de vokser raskere og treffer godt i markedet. Vi har allerede flere slike bedrifter på hånden som vi håper å få raskt inn i ordningen, og er klar til å ta imot flere sier Ragnhild Fresvik, konserndirektør i Sparebanken Vest.
Tiltrekker private investeringer
Når bedriftene får lån kan sjansen øke for at private investorer kommer på banen. Lånene kan også kan kombineres med andre lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.
-Her finnes det flere samfinansieringsmuligheter som kan utnyttes bedre etterhvert som bankene får økt kjennskap til våre ordninger. Vi har stor tro på at et forsterket samarbeid med bankene kan gi betydelige gevinster for innovasjons- og vekstbedrifter i hele landet, sier Næss.
Selskapet Catenda fikk lån av DnB gjennom vekstgarantiordningen. De satser nå internasjonalt med bimsync, en digital samhandlingsplatform for byggenæringen.
– Vi er nå inne i en intens vekstfase for å nå ut i en global industri, og denne ordningen har vært avgjørende. Banken hadde tro på prosjektet, og fordi Innovasjon Norge var med å dele risikoen fikk vi innvilget lån. Ordningen har bidratt til at vi har vokst fra 10 til 18 ansatte, fortsetter å ansette, fikk med oss sterke investorer og har landet noen store globale selskaper på kundelisten, sier Håvard Brekke Bell, daglig leder i Catenda.
Fakta om Vekstgarantiordningen:
Innovasjon Norges Vekstgaranti har til formål å styrke innovative eller raskt voksende små og mellomstore bedrifters tilgang til bankfinansiering. Vekstgarantiene utgjør en supplerende sikkerhet i saker hvor bedrifter anses kredittverdige, men ikke kan stille tilfredsstillende sikkerheter for finansiering.
Gjennom ordningen tilbyr Innovasjon Norge risikoavlastning til banker som yter lån til målgruppen av bedrifter lokalisert i Norge. Dette gjøres ved at Innovasjon Norge, gjennom en rammeavtale med samarbeidende banker, garanterer for 75 % av bankens tap (tapsgaranti) på lån inntil kr 4 000 000 pr. bedrift.
Garantiansvaret er begrenset til 20 % av låneporteføljen for hver enkelt bank.
Gjennom kontragarantien er EIF forpliktet til å dekke 50 % av Innovasjon Norges tap under Vekstgarantien. På denne bakgrunn er vilkårene for Vekstgaranti utformet slik at også kravene fra EIF blir oppfylt.
Vekstgaranti er en ordning hvor Innovasjon Norge den 23. januar 2017 inngikk en avtale om risikoavlastning (kontragaranti) fra Det europeiske investeringsfondet (EIF) under EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont 2020.
Siden våren 2017 har Innovasjon Norge pilotert ordningen med DNB, Nordea og SpareBank 1 SMN i et avgrenset område og med et begrenset volum. Piloten har så langt vært en suksess, og utvides nå til også å inkludere Sparebanken Vest, Sparebanken Møre og Danske Bank. Piloten har en samlet ramme på 800 MNOK, og avsluttes når samarbeidende banker har oppnådd avtalt porteføljevolum.
Innovasjon Norge inngår en rammeavtale med de bankene som deltar i ordningen, og som gir de samarbeidende bankene mulighet til å gi garantier for en viss portefølje. Hver bedrift må allikevel godkjennes av Innovasjon Norge, men bankene bestemmer selv hvilke engasjement de vil melde inn til Innovasjon Norge og søke om garanti for.
Fordi Vekstgarantiordningen er et finansielt instrument som er satt opp innenfor EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, så må bedriftene som det søkes om garanti for tilfredsstille EUs krav til innovasjon eller vekst. Det er disse kriteriene Innovasjon Norge bruker for å godkjenne garantien, i tillegg til at bedriften må ha verdiskaping i Norge.
Lånene bedriftene får bevilget kan brukes til arbeidskapital og investeringer.
gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo vil gi nordmenn nye smaksopplevelser med Vivamart
Foto @ Viivamart
Internasjonale trender, pizza og taco til tross – det norske kjøkken oppleves fortsatt som heller «tamt» på smak, spesielt blant våre expats og innvandrere generelt. VivaMart skal sørge for økt mangfold og utvalg av produkter, både i våre supermarkeder og når nye aktører trekker stadig større andel av dagligvarehandelen på web.
InnoBørs-registrerte VivaMart AS ble stiftet av gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo i mars 2017. Ruchi er daglig leder og Prashant er styreleder.
– Helt siden vi kom til Norge fra India i 2001, har vi stadig undret oss over at utvalget av dagligvarer i butikkene er så begrenset. Særlig må vi lete lenge etter de mer unike produktene som matcher smak og behov blant utlendinger bosatt i Norge. Interiørprodukter, smykker og tjenester for ulik etniske minoriteter er det også krevende å finne i Norge, meddeler gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo.
De mener årsaken er at markedet er for lite i de store kjedenes øyne og derfor ikke opparbeidet.
– I Norge er markedsadgang for små aktører er vanskelig, ikke bare for importprodukter, men også for norske nisjeprodukter. Det gir høye driftsomkostninger for nykommere i markedet,
Eksotiske nisjeprodukter
VivaMarts nettbutikk er åpen for forbrukere, men bidrar også til digitalisering, markedsføring og logistikk for eksisterende små butikker. Samtidig tilbyr de nye og unike produkter som er ellers ikke så lett å finne i netthandel eller i vanlige butikker.
– Med vår tekno-kommersielle bakgrunn og markedsføringsekspertise, tar vi utfordringen ved å tilby en digital plattform for små leverandører som spesialiserer seg på nisjemarkeder med eksotiske og unike produkter, sier Kanungo.
Gründerne mener at et variert produktutvalg av eksotisk nisjeprodukter med stadig økende etterspørselen skiller VivaMart fra andre aktører i markedet. VivaMarts forretningsmodell og løsning gjør digitalisering mulig og lønnsomt også for små butikker og små eller nye leverandører, uten ekstra kostnad og tidskrevende prosesser.
Nettbutikken ble lansert på domenet vivamart.no i begynnelsen av 2018, med nesten 200 produkter fra en leverandør. I løpet av de første 6 månedene har VivaMart vokst til over 1000 produkter, 8 leverandører, samt testet over 100 egne produkter. I mai 2018 importerte VivaMart sine første egne 24 produkter fra 4 forskjellige merkevareprodusenter for å teste importprosessen og selve produktene. I juni testet VivaMart import av ferske grønnsaker og frukt.
– Vi er nå klar for å importere to nye containere med åtte forskjellige merkevarer, sier Kanungo.
Lover bedre utvalg som gir bedre liv!
VivaMart har en uttalt visjon om å være innovative hver dag og i alt de gjør. Visjonen skal realiseres ved a) å tilby bredt utvalg av unike produkter og tjenester til kundene, b) å styrke og samle kompetansen og energien fra de små bedriftene som partnere og kunder.
– Better choice, Better Life! Dette kundeløftet gjennomgående i både B2B og forbrukermarked. I forbrukermarkedene er det en gryende erkjennelse av at å få produktene levert hjem bidrar til mer tid med familien, samt å redusere forurensing og matsvinn, betror Kanungo oss.
Vivamarts misjon er ifølge gründerne:
Via partnerbedriftenes erfaring og kunnskap å velge ut og tilby de beste produktene fra hele verden både i nettbutikk og i utsalg i små kjedeuavhengige butikker
Styrke små bedriftenes konkurransekraft gjennom tett samarbeid
Vær «de facto online portal» for eksotiske nisjeprodukter
Tilby fire av Indias flaggskipsmerker i skandinavisk marked.
Vivamart gjør det lettere for forbrukere å handle eksotiske produkter på nett. Foto @ Vivamart
Til nå leverer VivaMart i Oslo, Akershus, Drammen og Vestfold men tjenesten er under utbygging til og vil ifølge eierne snart omfatte hele Norge. Leveringstjenesten kjører ut varer på ettermiddag og kveld mandager og torsdager. Levering i Oslo området er inkludert for handlekurver med kostnad over kr 430,-.
– Vi jobber kontinuerlig for å levere nye unike produkter, produkter av høy kvalitet og å ha kundene i fokus for alle våre produkter og tjenester. Tilbakemeldingene fra kundene er positiv og de gir uttrykk for håp og ønske om at vi kan uttvide produktspekteret. Vi får høre at våre tjenester har gjort hverdagen enklere for mange, sier gründerne.
Vil være utviklingspartner, gjerne sammen med investorer
I tillegg til å være nettbutikk er VivaMart digitaliseringspartner for sine leverandører og partnere. Samme tekniske plattform er i bruk for både forbruker- og B2B-segmentene. Det gir rasjonaliseringsgevinst som få andre butikker har.
Mindre butikker som ikke er kjedeavhengige er mest aktuelle nisje innen B2B. VivaMart bygger opp allsidig erfaring og kompetanse som grunnlag for samarbeid om alle viktige elementer i handelen som for eksempel produktutvalg, prising, markedsføring og strategi.
– Samtidig som vår nettbutikk er åpen for forbrukere, ser vi store muligheter i B2B-segmentet. Der er småbutikker vårt segment, og vi har et mål å få minst 50% omsetning fra B2B i løpet av 2018. Vi ønsker investorer som har tro på konseptet vårt velkommen til å være med å finansiere vår inntreden i B2B-segmentet, forsikrer Kanungo oss.
– VivaMart jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige og framtidsrettede forretningsmodeller for de små butikkene. Nye teknisk løsninger som gjør digitalisering mulig er en forutsetning også innen disse segmentene, avslutter Kanungo.
Ifølge forretningsguruen må man slutte å bruke krystallkula og magefølelsen når man skal ta beslutninger og heller stole på robotene.
Under Technology and Sustainability konferansen onsdag advarte Andre McAfee kraftig mot å stole på dømmekraften til såkalte HIPPOS (Highest-paid person´s opinion), altså den best betale personen i selskapet.
– Teknologi har fundamentalt forandret forretnings-spillereglene. Blant annet har den forandret hvordan vi organiserer arbeidet i selskapet. Vi har lenge blitt fortalt at vi burde overlate rutinearbeidet vårt til maskinene, slik at vi kan konsentrere oss om det vi gjør best, nemlig å ta gode avgjørelser ved hjelp av menneskelige egenskaper som intuisjon, dømmekraft og magefølelse. Men all research viser at maskinene i større og større grad slår oss på den fronten og.
Under konferansen viste han til en undersøkelse med 136 eksempler, der HIPPOs bare scorte bedre enn algoritmer på 6 % av de.
– Data-drevne avgjørelser gir bemerkelsesverdige bedre resultater. Vi ser nye gjennombrudd innen kunstig intelligens hele tiden. De gjør det ikke bare bedre enn oss, men på andre måter enn det vi noen gang kunne forestilt oss. Så HIPPOs burde med andre ord bli en utdøende art.
Oslo Business Forum/Andreas Madsen
Gruppe vs. kjernen
McAfee viet også mye av tiden på scenen til å snakke om viktigheten av å bruke massen til å innovere selskapet.
– Hva vi lærer nå, er at massen er mer kunnskapsrik enn kjernen. Man må tørre å åpne forretningen opp for publikum så man kan utnytte visdomen, energien og talent til de milliardene av hjernene der ute som nå har tilgang til internett.
Sist, men ikke minst, trakk eksperten frem viktigheten av digitale plattformer for å lykkes fremover.
– Vi ser et skift i verdiskapning, fra produkt til plattform. Plattformer er vanskelige å bygge, men dersom du lykkes vil det gi deg mange fordeler. Ikke bare får du kontroll over økosystemet, altså hvordan kundene dine interagerer med den og hvem du ønsker skal bruke den, men du kan også utvide plattformen til nye områder etterhver som du bygger tillitt til brukerne. Det er med andre ord plattformstrukturen og ikke industristrukturen som vil avgjøre hvorvidt foretningsmodellen din vil lykkes i fremtiden, sa han og pekte på Apple som eksempel.
– Steve Jobs ønsket i utgangspunktet ikke å åpne opp for at andre selskaper kunne lage apper på Itunes, da han var redd for at Iphonen ville ble angrepet av virus. I dag er Apple verdens mest verdifulle selskap og tjener mer enn 100 % av den global smarttelefon-industrien. Dette fordi han tilslutt valgte å utvidet produktet til å bli en digital plattform.
Ass.Professor Audrone Miskinyte snakket om fremtiden for VR innenfor terapi under "A shortcut to well-being via AR/VR & Gaming". Foto @ Gintare Rabikauskyte
Førsteamanuensis Audrone Miskinyte mener VR i fremtiden kan bli en viktig del av terapi og mental helse. Under Oslo Innovation Week ga hun et innblikk i fremtidens terapibehandling.
AR/VR i fremtiden var temaet på SALT under Oslo Innovation Week. LPO – Lithuanian Professionals in Oslo, gikk i dybden på AR/VR–teknologien, hvor Litauen ligger i front med seminaret “A shortcut to well-being via AR/VR & Gaming”. Og budskapet var klart. VR er mye mer enn bare gaming.
Mange fordeler
Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Audrone Miskinyte, mener VR–teknologien også har et stort potensial innenfor helsesektoren, og spesielt innenfor terapi.
– Det er mange fordeler med å bruke VR innenfor terapi. Det kan brukes for å hjelpe mennesker med sterke fobier, som en “trigger”, som på samme tid er helt ufarlig, forteller Miskinyte, og trekker frem eksemplet at noen med edderkopp-fobi kan få en virtuell edderkopp i hånden, uten at den kan gjøre skade.
For plutselig er farene kun på en skjerm. Miskinyte forklarer at det på denne måten også blir lettere å hjelpe pasienter, fordi man ikke trenger å ta dem med ut, eller ta med triggere inn på kontoret.
− Istedenfor å ta med en pasient med høydeskrekk opp til toppen av en bygning, skaffe tillatelse og flytte tilskuere, kan man bare bruke brillene, for å få en lignende effekt, sier Miskinyte.
Og hun mener denne typen teknologi har mange muligheter på terapeutens kontor.
− For eksempel kan dette brukes for mennesker med avhengigheter, for å bekjempe “triggere”. Vi kan plassere dem i virituelle situasjoner hvor de vanligvis blir trigget. For eksempel kan vi sette en person som er avhengig av alkohol, i en sosial sammenheng på en bar.
Langt unna norm
For det handler om å endre tankesettet, forklarer hun, og legger til at det å trigge de sanne følelsene, uten å være i fare, kan gjøre det lettere å takle senere.
Men Miskinyte er klar på at dette ikke er for alle, og at det ikke vil bli en standard.
−Slik som med andre former for behandling, må pasienten være klar for det og mottakelig for den typen behandling. Ikke alle vil være åpne for det, og da vil det heller ikke ha noen effekt, forklarer hun.
Og Miskinyte mener vi fremdeles er et godt stykke unna VR som en del av den vanlige terapien-timen.
− Dette kan ikke være noe hvem som helst kan bruke, det må gå gjennom myndighetene, og det må strenge regler på plass først, forklarer hun og legger til at et godt verktøy i feil hender kan være svært farlig.
− Derfor er det litt viktig det tar den tiden det skal, slik at alle etiske problemer er løst, forklarer hun.
Elon Musk trekker seg som styreleder i Tesla, Facebook har blitt utsatt for det største hackingangrepet i selskapets historie og Uber er dømt til å betale 148 millioner kroner i bot. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
4. Jobb-kommunikasjonsplattformen Slack vil trolig gå på børs med en markedsverdi på 7 milliarder dollar i første halvdel av 2019, melder kilder til Wall Street Journal.
En av Norges mest ettertraktede ledere har takket ja til ny jobb og tar ansvaret for å bygge Vipps’ posisjoner utenfor Norge.
− Vipps er absolutt et av de meste spennende selskapene i Norge akkurat nå. Jeg ville begynne i et selskap med teknologisk innovasjonskultur og internasjonale ambisjoner, og måten Vipps har vokst på og bygd merkevaren viser en stor gjennomføringskraft. Det passer meg som leder veldig godt. Jeg er svært fornøyd med å kunne lede enheten som skal ta Vipps ut i verden og konkurrere internasjonalt, sier Berit Svendsen i en pressemelding.
Arbeidet med Vipps’ internasjonale satsning har pågått siden tidlig i år, og selskapet har allerede inngått avtaler i nye markeder som offentliggjøres i nær fremtid. Høy innovasjonskraft, kombinert med løsninger som allerede er testet i et av verdens mest digitaliserte markeder, gjør at man allerede nå ser en stor interesse fra utlandet. Nå forsterkes satsningen ytterligere.
− Det har vært viktig å finne rett person som kan sørge for at dette skyter fart. Vi kunne ikke ha drømt om å få en bedre leder på laget. Berit Svendsen er i tillegg en erfaren teknolog med solid kunnskap om digital ledelse. At hun nå velger å bli med på Vipps-reisen, gjør meg enda sikrere på at vi kommer til å lykkes, sier Rune Garborg, administrerende direktør i Vipps.
− Noen av de digitale fortrinnene vi har i Norge er spennende for mange markeder. Vi har solide konsepter og sterk teknologi vi nå tar ut i verden for fullt, og jeg gleder meg til å bidra til at Vipps lykkes med dette, sier Berit Svendsen.
Berit Svendsen blir en sentral del av Vipps´ ledergruppe, som er satt sammen av et tverrfaglig team. En av hovedambisjonene med sammensetningen av gruppen er å sikre høy fart og stor gjennomføringskraft.
− Å få plass Berit Svendsen i ledergruppa styrker laget ytterligere. Vi har viktig kompetanse fra bank, media, teknologi og finans, og Berit Svendsen kan utfordre oss med helt nye perspektiver fra sin mangeårige erfaring som leder i telecom, avslutter Garborg.
Aquakultur-startupen Manolin ble årets vinner av "100 Pitches" og stakk av med premien på 300 000 kr.
Foto @ OIW / Gorm K. Gaare
– Nå trenger jeg et par drinker for å roe ned hjertebanken, sa Natalie Brennan etter hun og Manolin ble kåret til årets vinner av den gjeve konkurransen.
Oslo Innovation Week ble avsluttet med fest av finale av årets «100 Pitches» på DNB NXT. Av de godt over hundre startupene som gjennom uken, og gjennom delfinaler i DNB NXT’s turnè, var ti finalister igjen, og fikk nok en gang tre minutter til å vise frem sitt beste.
Til stutt var det selskapet Manolin som stakk av med premien på 300 000 kr, sponset av DNB.
Gir små selskaper en mulighet
Og det var en svært takknemlig Brennan som mottok premien.
– Nå banker hjertet utrolig fort. Jeg må nok ha et par drinker for å roe meg ned nå, fortalte Brennan.
Fra scenen takket Brennan de andre deltakerne i finalen, i tillegg til at hun ga en stor takk til DNB.
– Dere gir oss små selskaper en mulighet til å komme i kontakt med mennesker som kan være vanskelig å nå.
Juryens begrunnelse for at Manolin var vinneren var at de var aktive i en hurtigvoksende industri, et sterkt team og at de allerede hadde betalende kunder.
«akvakulturens hovedstad»
Startupen, som består av australske Brennan, i tillegg til grunnleggerne John Constantion og Tony Chen begge fra USA, utvikler digitale verktøy for fiskerinæringen som skal hjelpe mot lakselus-trusselen. Gjennom å samle en rekke ulike data skal de gjøre det mulig å varsle når store lusemengder er på vei. De har bosatt seg i Norge for å ta del i den bugnende næringen her.
– Når man snakker om oppdrett og fiskenæring, er Norge stedet å være. Og det er utrolig hvor store mengder data om fiskenæringen som er tilgjengelig for oss, som kan brukes i prosjektet, forteller Brennan, som holder til i Bergen, eller det de selv kaller «akvakulturens hovedstad».
Brennan sier også at denne premien reddet selskapet, og kom på helt riktig tid, hvor de begynte å gå tom for midler.
– Denne premien gjør at vi kan holde denne startupen gående. Vi kan nå ut til flere kunder, og vi kan fortsette å jobbe.
Manolin pitchet i semifinalen som gikk tidligere på dagen under DNB NXT, og Brennan forteller at konkurransen har vært tøff.
– Både i dag og hva vi har hørt fra tirsdagens runder, har det vært utrolig har konkurranse. Og på finalen i dag var det fantastiske deltakere, og jeg håper vi holder kontakten videre også, sier Brennan.
“100 Pitches” arrangeres for fjerde året under Oslo Innovation Week, og har blitt en fast avslutning på den store uken. DNB NXT, som arrangeres i DNBs lokaler i Bjørvika, hadde over 1200 deltakere, både investorer, startups, endringsagenter og store selskaper.
Selskapene som pitchet i finalen var:
Dignum
Algae Pro
GoodShipping Program
Sp8ces
Versor
Point Media
EcoG
Rowanalytics
Manolin
TXGuardian
Under Norgesbesøket delte Barack Obama sine beste tips til fremtidens ledere og sitt syn på teknologiens rolle i tiden fremover.
Onsdag var det duket for Oslo Business Forums teknologi- og bærekraftskonferanse, og det store trekknummeret var ingen andre enn den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama – som tidlig i samtalen fortalte om sin forkjærlighet for Norge.
– Jeg elsker Norge og nordmenn. Da jeg jobbet i Det hvite hus, så sa jeg ofte; “Om bare nordmenn hadde styrt verden”, sa han fra scenen.
På spørsmål om hva han hadde gjort dersom han hadde blitt president igjen, slo han et slag for miljøet.
– Hvis jeg var president igjen så ville jeg jobbet med å bekjempe det jeg ser på som den største trusselen menneskeheten står overfor i dag, nemlig global oppvarming.
På sitt syn på teknologi, var den tidligere presidenten positiv, men gav samtidig et stikk til Trump og den sittende administrasjonen.
– Den teknologiske utviklingen går fortere enn forventet, men jeg er sikker på at den vil kunne hjelpe oss til å ta oss dit vi trenger å være. Det krever dog politiske og sosiale forpliktelser dersom vi skal lykkes. Dessverre har vi en sittende regjering som ser ting annerledes.
– Utfordringen er å finne ut hvordan globalisering og teknologi kan være til nytte for alle i verden og ikke bare noen få. Hvis du for eksempel ikke har et spesielt talent eller egenskap, vil jobben din mest sannsynlig forsvinne. Mange kan komme til å føle at selskapet ikke trenger dem lenger, noe som vil kunne føre til bitterhet og sinne- noe de politiske trendene har vist den siste tiden.
Han var blant annet skeptiskt til hvordan trendene på internett hadde endret seg de siste årene.
– Internettet skulle hjelpe oss med å knytte verden sammen og spre positive budskap. Jeg ble jo på mange måter valgt til president fordi vi klarte å mobilere og spre budskapet vårt på nettet. Det vi derimot har lært den siste tiden, er at det også kan brukes til å spre hat – og det både billig og effektivt. Å bekjempe hat på nett og global oppvarming, er noe jeg ønsker å jobbe aktivt med fremover, sa han til publikum.
På spørsmål om det finnes noe der ute som ikke endrer seg i en verden full av endringer, svarte Obama følgende:
– At vi alle er så og si like uansett hvor i verden vi kommer fra, endrer seg aldri. Vi er alle mennesker. Det er det eneste som jeg vet er sant. Så og si alt ondt kommer av at mennesker mener de er annerledes enn alle andre. At andre ikke er like viktig eller verdt like mye som enn selv.
Han gav også et kraftig spark til de store globale selskapene.
– Globalisering kombinert med teknologi har vært med på å sy verden sammen. De store selskapene har med andre or vært med på å bryte ned barrier gjennom å være en del av et globalt marked. På den andre siden er ikke selskapene så gode til å tenke på hvordan man kan lage politiske og sosio-økonomiske avtaler som forhindrer at noen få personer får den største andelen av kaka, mens en stor andel faller utenfor felleskapet. Markedet er ikke perfekt, så vi trenger noen rammer for å holde det på rett kjøl. Vi må kompensere ved å skape stabilatorer for å bekjempe endringene som globalisering og teknologi fører med seg.
– Problemet med dagens ledere er at de som oftest kun tenker på markedet og fortjeneste, mens de glemmer at selskapet er avhengig av et samfunn som fungerer. I samtale med amerikanske selskaper, så opplevde jeg at de fleste var mer opptatt av å kutte skatt en å sørge for at selskapet opererte mer rettferdig. Det håper jeg selskapene som vokser frem nå vil tenker mer over.
mangfold = suksess
På scenen viet den tidligere presidenten mye av tiden til å snakke om viktigheten av mangfold.
– Det er menneskelig for den eldre generasjonen å tenke at man vet best selv. Men dersom man ikke inkluderer de unge talentene, vil selskapet feile. Videre har utallige studier vist at de bedriftene som har en høyere andel av kvinner i selskapet, gjør det bedre enn de som ikke har det. Dersom det bare er menn i styrerommet, har du et problem. Du vil ikke lykkes. Du trenger mangfold dersom bedriften skal være bærekraftig i lengden. Hvis alle rundt bordet er som deg, så trenge du jo ikke ha noe møte.
– Når jeg diskuterte problemer med kollegaene mine rundt bordet, så visste jeg at vi dekket alle mulige problemstillinger før vi tok en avgjørelse, fordi jeg hadde en variert representajon av ulike mennesker der. Når noen spurte hvorfor jeg ikke stresset mer når jeg skulle ta en vanskelig avgjøresle, så pleide jeg å svare; “vel noe av grunnen er at jeg vokste opp på Hawaii”, men det var også det at jeg var sikker på at jeg satt i en posisjon som gjorde at det ikke var noen andre enn meg som hadde større forutsetninger for å kunne ta en bedre avgjørelse, nettopp fordi jeg hadde et stort mangfold rundt bordet. Det betyr ikke at utfallet alltid var perfekt, men jeg var i det minste trygg på at det var den beste løsningen som fantes på problemet vi sto overfor akkurat da.
Og til dagens ledere hadde han en klar oppfordring:
– Finn ut hva som er dine sterke og svake sider og innse at du ikke kan være god på alt. Dersom man tror man klarer å gjøre alt, så vil man ikke lykkes. Man må være ydmyk og tørre å stille spørsmål rundt bordet. Ikke vær redd for å innrømme at man ikke kan alt og gi de som er eksperter på de ulike områdene makten til å ta egne avgjørelser.
At man ikke må være redd for å feile, var den tidligere presidenten også klar på.
– I silicon Valley så er det nesten kult å feile, det er ikke det jeg mener. For det er jo nyttig at ting faktisk går som planlagt. Samtidig, dersom du aldri feiler så går du mest sannsynlig glipp av mange muligheter fordi du handler ut av frykt. Det er dog viktig å ta kalkulerte feil og skape et system der man fort kan bli korrigert.
I en uke der President Obama gjestet Norge og Oslo Innovation Week entret tenåringsfasen – 13 år etter at Camilla Wilhelmsen og Odmund Hammerstad samlet en liten gjeng gründere med ville ideer og i realiteten skapte innovasjonsuka – ble fyrverkeriet toppet av tidenes første «helnorske» rakettoppskytning.
Romraketten Nucleus dro til værs fra Andøya Space Center og våpenprodusenten Nammo, som for øvrig er eid 50% av den norske stat og 50% av finske Paolis, hevder at oppskytningen er viktig for utviklingen av norsk romteknologi. Pressemeldingen inneholder ikke et ord om den militære betydningen, utelater at selskapet er halvt finsk og siterer prosjektlederen med det «helnorske» navnet Adrien Boiron. Det spiller liten rolle, dagens Norge er åpent, multikulturelt og våpenindustrien er også innovativ.
Vi vet ikke om Elon Musks sannsynlige beslutning om å forlate Tesla direkte skyldes den norske raketten eller ei. Uansett blir det spennende å se hva både Nammo og Musks Tesla-aksjer får til i tiden fremover. I motsetning til president Obama som nøyer seg med å koseprate på sitt sjarmerende vis, skyter Musk fra hofta, – og nå får han amerikanske børsmyndigheter på nakken. Det spørs hvor genial beslutningen om å tenke høyt i Marijuana-rus fremstår nå. Teslas konkurrenter har også kommet på banen, og det hjelper jo ikke akkurat Tesla-aksjen som lenge har ligget høyere i verdi enn tyske BMW. Trenden er i hvert fall tydelig, det bærer mot mindre, billigere og grønnere raketter som gjør innovative grep og bringer mindre og billigere satellitter ut i rommet.
Det er nok omtrent slik DNB tenker når de kjører DNB Next, og vi skal ikke undervurdere betydningen av at Norges største bank tar på seg rollen som rakettbensin for nye spennende norske oppstartsvirksomheter. Du kan lese mer om gårsdagens vellykkede 100 pitcher og vinneren HER.
Vi nordmenn har en tendens til å tro at det meste skjer her hjemme, selv kommer jeg nettopp fra Chicago og ser at amerikanere flest tror det meste handler om USA og diverse utelatelser i en viss høyesterettsdommers kandidatur. Vi innrømmer at det jo ikke er helt irrelevant at en høyesterettsdommer som selv er mot selvbestemt abort, glemmer at han har en tendens til å presse seg på unge damer uten å spørre om tillatelse, og vi håper sannheten kommer for en dag – før det er for sent. Det er jo ikke alltid det er OK å gjøre som sjefen.
Realiteten er jo at mer og mer handler om Asia og Afrika, det er der mye av den globale innovasjonen skjer. Dette faktum kom tydelig frem på denne ukas globale innovasjonssummit i Chicago.
Ukas innovasjonsblomst sendes alle de som har bidratt til flotte eventer under årets utgave av Oslo Innovation Week, – og til «norske» Adrien Boiren som denne uka viste verden at visst kan vi sende innovative raketter til værs her i nord. Vi håper de neste blir nye norske enhjøringsraketter godt hjulpet av de som allerede har lykkes!
Både i Chicago og i Norge, og sannsynligvis de fleste steder rundt i verden, møter man spørsmålet; Når kommer Amazon? – og hvordan skal vi møte konkurransen fra denne digitale dampveivalsen.
Vi takket derfor ja til en prat med to av Amazons virkelige veteraner, Jay Marine og Tim Kohl, – som har vært med helt fra de tidlige dagene i Seattle. De to var ikke snauere enn at de inviterte til omvisning på Europahovedkvarteret i London.
Sammen med Berlingske Tidende var undertegnede den eneste fra Norden, – og vi fikk en god orientering fra en av verdens raskest voksende og mest innovative virksomheter. Ikke bare blant de mest innovative, de er også en av de mest fryktede. Kanskje ikke så rart , – tross alt kom sjefen selv, Jeff Bezos, for noen år siden med den utilslørte ”wake up”- advarselen «Your Margin is my opportunity» Når ordene kommer fra verdens rikeste mann som i 20 år har bygget seg opp til å bli verdens største aktør innen en rekke bransjer, er det jo verdt å lytte.
Som en av Jeff Bezos betrodde menn, har Jay blant annet hatt ansvaret for Kindle, men siden 2015 har det vært Prime Video det har handlet om, – og han har flyttet både seg selv og familien fra Seattle. Ingen tvil om at de nå ønsker å vinne europeere med en massiv satsning basert på tre fokusområder. Først og fremst er det kundefokus som ekstremidrett som gjelder. Vi ble tatt med og fikk se deres utviklingslab og innsatsen som legges ned i å sikre at uansett skjerm så skal seerne få den beste opplevelsen, er formidabel. Det samme må sies om satsningen på eget eksklusivt innhold, her viser Netflix og Amazon Prime vei, – og det er i dette lys vi må forstå Telias ferske kjøp av Get og Viaplay. Samme dag som jeg landet i London ble det også kjent at amerikanske Comcast hadde kjøpt britiske Sky Channel for hele 30 milliarder dollar. Ingen tvil om at gigantenes kamp nå utkjempes med enorme beløp i potten.
Det siste fokusområdet representeres av Amazons evne til å innovere på forretningsmodell-området. I så måte var taxisjåføren som tok meg frem til Amazons nye glassbaserte skyskraper rett bak den gamle pub’en fra forrige årtusen, en typisk representant, – som Prime kunde fikk han tilgang til både varelevering på døren av både mat og alt mulig annet, et omfattende musikktilbud som kun overgås av Spotify og Apple Music og en av verdens største bibliotek av filmer og TV serier, – alt for 69,- pr mnd. Hans forklaring avslører hvorfor mange nå er redde; «Jeg innser at jeg kjøper litt mer for hver måned, men så får jeg også mer for pengene enn om jeg skulle kjøpe fra en rekke andre aktører».
Amazon/HansonImages
Til tross for gjestfri og hyggelig stemning var det ikke mulig å få noen dato for når Norge for alvor innlemmes i Bezos rike, men mye tyder på at de vil benytte samme oppskrift som i øvrige land med flere seere enn hva vi i kongeriket kan by på. Den oppskriften er enkel og effektiv og består av tre grep. Sørg for at stadig flere nordmenn får øynene opp for hva Amazon Prime Video har å tilby, tjenesten er allerede lansert i 200 land og også nordmenn har tilgang. Vår prat med Amazon toppene ga ingen datoer, men det er ingen tvil om at vi fremover vil se og høre mer til nettgigantens videotjeneste. Strategien er enkel og smart, – bygg raskt opp antallet betalende brukere og fyll etter hvert på med unikt innhold og norsk brukergrensesnitt. Det er derfor feil å tro at ikke Amazon er på gang i Norge, Amazon Prime Video er spydspissen og kundene elsker tjenesten som må anses som en kombinert Netflix og Spotify-løsning. På sikt kommer også Prime tjenesten som best kan sammenlignes med en utvidet Kolonial.no tjeneste.
Spørsmålet er jo nærliggende, hvilken bransje er egentlig Amazon i? Realiteten er at de fleste svar bommer på mål. Joda, visst selger de både bøker, musikk, filmer, mat og datakapasitet, for å nevne noen områder, men egentlig peker de nese til de fleste bransjebegrensninger. De nekter å snakke om konkurrenter, og er egentlig utelukkende opptatt av å gjøre sine kunders liv enklere, og de gjør det til en pris de færreste kan matche. I tillegg opererer Amazon like raskt som en startup, mye takket være sin «to pizza»-strategi og en kultur som feirer startup-mentalitet. Ingen team er større enn at to pizzaer metter og selskapskulturen oppfordrer til å teste og feile raskt. Som Jay sier det; «Innovation is key, it’s in our DNA to invent».
På veggen bak oss står det i grønn skrift; “ Work hard, Have Fun, Make History” – det er ikke bare tomme ord. Kevin, en av Jays utvalgte, smiler og konstaterer tørt på britisk maner ; «Jeg var 17 da jeg startet for to år siden. Nå er jeg 45».
Jay Marine, VP Prime Video EU, er åpen på ambisjonene, men også jordnær og fokusert når han peker på utfordringene som ligger bak ønsket om å levere underholdning som fenger på best mulig vis. Som han sier det; ”Amazon har blitt en netthandelsvinner fordi vi fokuserer kompromissløst på brukervennlighet, – det betyr at våre kunder skal oppleve en god opplevelse selv om internettforbindelsen ikke er til å stole på. Mye handler om å gjøre usynlig teknologi bedre, slik at vi og andre med oss kan få best mulige kundeopplevelser”.
Vår titt bak sceneteppet viste flere av utviklingslab’ene og vi kan forsikre deg om at neste gang vi setter oss godt til rette for å nyte en film, innser vi mer av alt arbeidet som ligger bak. Vi føler oss også sikre på at Amazon vil vinne stadig nye venner i Norge og i resten av verden, – det er tross alt Amazon som er storebror. Netflix er langt mindre.
Torsdag vant Agder Energi og Microsoft den prestisjetunge “Innovative Star of Energy Efficiency-prisen” i Washington for samarbeidet om å utvikle fremtidens strømnett.
I våres kom Open Innovation Lab-medlemmet Agder Energi på listen over en av Norges mest innovative norske virksomhetene – og denne uken ble de også anerkjent internasjonalt.
– Vi er stolte over den anerkjennelsen for vårt innovasjonsarbeid prisen innebærer. Energimarkedene og måten kundene bruker strøm på endres raskt, og vi har som mål å ligge helt i forkant av endringsprosessene. Sammen med vår partner Microsoft har vi vist hvordan ny teknologi kan bidra til et mer effektivt strømnett. Derfor satser vi tungt på innovasjon, samarbeid og utvikling av nye løsninger, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi, som var i Washington, D.C. for å motta prisen i en pressemelding.
Utdelingen samler bedrifter og organisasjoner fra hele verden for å hedre aktører som har tatt en lederrolle i arbeidet med å utvikle innovative og effektive energiløsninger. Agder Energi og Microsoft vant prisen for arbeidet med å bruke skyløsinger og maskinlæring for å gjøre strømnettet smartere.
-Vi er stolte over å motta denne prestisjetunge prisen sammen med Agder Energi, sa Bert Van Hoof, konsernsjef Azure IoT, Microsoft.
-Det som startet som en liten pilot, som hadde til hensikt å skape et mer effektivt, fleksibelt og intelligent strømnett, har vokst til et sterkt partnerskap som fortsetter å drive innovasjon fremover. I dag bruker Agder Energi Azure Digital Twins for ytterligere å forbedre effektiv drift av sitt elnett, gjennom distribuerte energiressurser, enhetskontroller og prognoser. Denne typen partnerskap mellom teknologi og kunder kan raskt akselerere bærekraftige endringer i nesten alle sektorer, og Microsoft er glad for å spille en rolle i en fremtid som muliggjør dette, sa han.
I godt selskap Prisen deles ut av Alliance to Save Energy, som består av ledere innen næringsliv, myndigheter, miljø- og forbrukerorganisasjoner. Alliansen promoterer arbeid for økt energieffektivitet for å oppnå økonomisk vekst, et renere miljø, og økt forsyningssikkerhet.
-Vi har sett enormt mange initiativer og innovasjoner innen energieffektivitet det siste året. Kveldens vinnere skiller seg ut ved at de virkelig utgjør en forskjell og leverer fantastiske bidrag, både økonomiske og energimessige, sier Jason Hartkle, president i Alliance to save Energy.
Alliance to save Energy har delt ut Energy Efficiency Awards i 26 år, og tidligere vinnere inkluderer blant andre IBM, Elon Musk, Schneider Electric, Lockheed Martin og Whirlpool.
Fremtidens strømnett Samarbeidsprosjektet mellom Agder Energi og Microsoft har hatt fokus på hvordan ny teknologi kan skape en banebrytende smartnettløsning. Kunder som har fleksibelt forbruk vil kunne endre både når de bruker strøm og hvor mye de bruker, samtidig som de kan redusere de totale strømutgiftene sine. I tillegg vil løsningen binde ulike nivåer i strømnettet sammen, som eksempelvis mindre fornybare energi-produsenter med sluttkunder og markeder. Målet er å bruke strømnettet mer effektivt og sørge for et smartere nett i fremtiden.
Teknologien som er utviklet ved Engene har også ført til etableringen av NODES, som er en nøytral markedsplass der fleksibiliteten han omsettes i sanntid. NODES eies 50% av Agder Energi og 50% av kraftbørsen NordPool.
Redaktør i TechChrunch,Mike Butcher, snakket om hva Blockchain kan brukes til på Oslo Blockchain Summit. Foto @ GORM K GAARE/OIW
TechChrunch-redaktør Mike Butcher mener Blockchain jevner ut maktbalansen i verden, og at vi nå ser mulighetene forbi kryptovaluta.
Under åpingen av Oslo Innovation Week fortalte investor Silvija Seres om 12 Guteberg-øyeblikk i vår tid, og høyt oppe på den lista lå Blockchain. Og Blockchain er et av de store temaene under uka, og under Oslo Blockchain Summit på tirsdag, fortalte gründere, eksperter og endringsagenter om en fremtid fylt av mer enn bare kryptovaluta.
Ser mot en ny verden
I front var TechChrunch-redaktør Mike Butcher som ledet publikumet på SALT igjennom de forskjellige bruksområdene for Blockchain, både nå, og i fremtiden.
Butcher blir sett på som en av de mest innflytelsesrike journalistene innenfor teknologi i Europa, og har mottatt en MBE (Order of the British Empire) for sin innsats, og nettstedet TechCrunch er det ledende nettstedet for teknologi-nyheter.
Innomag tok en prat med han for å høre hvor Blockchain er på vei.
– Vi er på vei ut av en veldig sentralisert verden, hvor GAFA (Google, Apple, Facebook, Amazon) styrer det meste på internett. Nå ser vi mot en ny verden, hvor Blockchain gjør det mulig for hvem som helst å ha like mye makt, forteller han.
Han mener vi ser mot en desentralisert verden som er tryggere, hvor makten ligger hos de som vet hvordan de bruker den.
– Dette gjør at man kan sitte på gutterommet og lage et stort Blockchain–prosjekt for milliarder av brukere fra hele verden uten å trenge servere, forklarer han.
I tillegg kan dette brukes i både små og store prosjekter, mener Butcher, og trekker frem Tricia Martinez, og selskapet Wala, som deltok i samtale med Butcher under konferansen.
– Det kan brukes helt ned på lokalnivå, som Martinez gjorde i Uganda, hvor hun brukte det til å hjelpe befolkingen med pengetransaksjoner.
Og blockchain har blitt mye mer enn det vi helst forbinder det med, Bitcoin og kryptovaluta.
– Dette er en teknologi som kan brukes av alle, og det kan brukes til så mye forskjellig. Og jeg tror folk begynner å se det nå, at det der mer enn bare kryptovaluta som har nytte av denne teknologien.
Under konferansen var et av temaene om denne teknologien kan være med å forme fremtiden, og om denne typen teknologi er bærekraftig. Det mener Butcher den definitivt er.
– Det fantastiske med Blockchain–teknologi er at det er så sterkt kryptert, og det kan ikke hackes. Vi ser at Blockchain kommer til å dominere i fremtiden, og gjøre verden mer desentralisert, mener han.
Butcher er også veldig imponert over OIW og temaene som belyses denne uken.
– Et av hovedfokusene for hele uka er bærekraftighet, og det er ingen andre Innovasjons–konferanser som tar for seg akkurat det, og det er viktig. IOW har gjort en fantastisk jobb.
Henning Pedersen Miguel Valenzuela viste frem drone–byggesett på «100 pitches». Foto @ Torill Henriksen
«Makeadrone» vil ha drone–bygging inn i skolen. Tirsdag pitchet de ideen sin i «100 pitches» konkurransen.
Tradisjonen tro var det klart for «100 pitches» under Oslo Innovation Week, hvor start–ups får muligheten til å vise frem sine ideer. 64 semifinalister skulle bli til åtte finalister i årets 100 Pitches konkurranse. Hver deltaker fikk tre minutter til å pitche sin idè til juryen og tilhørere.
Lite tid
En av de som fikk muligheten til dette var Henning Pedersen, med sitt selskap, Makeadrone. Han gikk på scenen sammen med Miguel Valenzuela, oppfinneren av «Pancake–robot» som er litt partner i selskapet. De var spente på den veldig korte pitchen.
– Tre minutter er ganske begrenset med tid, og det er jo så mye man vi si, så mye man vil forklare, forteller Pedersen. Han har løst tidsklemma ved å la et av produktene være en tidsklokke.
– Jeg har ikke tid til å vise frem både dronen og robotkaninen vår, så da bruker jeg kaninen som en stoppeklokke, forklarer han.
Vil inn i skoler
MakeADrone startet med Pedersens glede i å bygge og reparere droner, og da han i 2014 ble bedt om å holde en workshop i dronebygging, måtte han ha en prototype.
– Jeg måtte lage en jeg lett kunne ta fra hverandre, og vise hvordan det var bygget, forteller han.
Pedersen valgte å lage dronen i tre, både fordi en åpen løsning i tre er lettere å studere, og fordi han ville få den til å se «pedagogisk» ut.
Dronen er bygget åpent, slik at elevene skal kunne se alle komponentene, og bygge den selv.
– Det er noe skolepedagogisk over ting bygget i tre, sier han.
For planen er at dronen skal kunne brukes til opplæring. Pedersen mener dronebygging har mange læremuligheter for unge.
– De lærer om teknologi, elektronikk, teknikk, alt samtidig som du har det ganske gøy, forklarer han. Og «Makeadrone» er godt i gang med planen sin, allerede før de stilte opp mot andre endringsagenter i «100 Pitches». De har allerede solgt over 1000 dronekit til skoler, og håper nå å få dette inn i de fleste skoler i Norge.
Og kaninen som fungerer som stoppeklokke? Den skal være et supplement til musikktimen.
– Med mikrobiten i kaninen kan elevene styre en knapp under som kan gi en trommelyd. Med flere elever kan de harmonere og skape musikk, forklarer Pedersen.
Vinneren av «100 Pitches» kåres torsdag under DNB’s NTX–arrangement.
Anja Westlye, daglig leder i Bee Concepts, skape en tryggere hverdag for eldre.
InnoBørs-registrerte Bee Concepts AS ble startet senvinteren 2017 av fire gründere i fellesskap med en visjon om å forlenge «det gode liv». Slagordet er: Bee Concepts – A good life longer.
Bee Concepts oppstod som en idé hos selskapets nåværende CTO, Knut Ruud. Han har gjennomført ulike prosjekter for kommuner innen velferdsteknologi og gjennom dette arbeidet oppdaget han et gap i markedet. Mange av dagens velferdsteknologiske løsninger utvikles med tanke på å forenkle og effektivisere hverdagen til tjenestetilbyderne (hjemmesykepleien). Ruud savnet fokuset på brukeren selv – Gagner det egentlig pasientene om de får installert elektronisk lås på ytterdøren?
Gründer-kvartett har blitt gründer-kvintett
De fire opprinnelige gründerne har supplert sin kompetanse på salgssiden, og i dag består Bee Concepts kjerneteam av fem ressurspersoner:
Anja Westlye, daglig leder i Bee Concepts. Tidligere gründer av selskapet Oslo Helse og Omsorg AS som senere er solgt til Norlandia
Christina Westerveld Haug, styreleder i Bee Concepts. Tidligere gründer av selskapet Farmaka AS som senere er solgt til Boots apotek
Knut Ruud, CTO i Bee Concepts. Løsningsarkitekt med bred erfaring bl.a. innen velferdsteknologiske løsninger for kommunemarkedet
Tom Erik Kristiansen, markedssjef i Bee Concepts. Senior forretningsutvikler, gründer av Motegruppen som ble børsnotert i 2007 og gründer bak et av selskapene i dagens Ayfie Group som går på børs i nær fremtid.
Simen Torp Halvorsen, salgssjef i Bee Concepts, gründer av Norsk Pharma
– Bee Concepts er en innovativ aktør innen velferdsteknologi, IoT og maskinlæring, forteller Anja Westlye. Ved å sammenstille ulike typer data, leveres innsikt og varslinger om helsetilstand og risiko med unik presisjon. Vi skaper trygghet for eldre som bor alene.
– Dagens leverandører innen velferdsteknologi har fokus på tjenesteoperatørene, i hovedsak kommunale virksomheter som utfører helsetjenester, mener Westlye. Bee Concepts oppgir for sin del å ha brukeren i fokus.
– . Bekymringer for egen helse oppstår ofte før man er syk nok til å få vedtak om hjemmesykepleie. Denne bekymringen deler pårørende. Vi ser et klart behov for å tilby en løsning for å skape en tryggere hverdag for denne store og stadig voksende gruppen, forteller hun.
Selskapet bak BeeConcepts. Fra venstre: Simen Torp Halvorsen, Tom Erik Kristiansen, Christina Westerveld Haug, Anja Westlye.
Varsler avvik og adferdsendring basert på brukers egne data
– Få sanntidsinformasjon om dine nære har det bra! Bli varslet ved avvik og akutte hendelser! Slik lyder våre fremste kundeløfter, sier Westlye. Løsningen samler inn data om bruker og brukers omgivelser gjennom ulike sensorer.
Varslingen er kjernen i løsningen. Utover å motta varsel selv, kan bruker dele sine varsler med både pårørende og tjenesteleverandører.
– Vi ser et stort forbedringspotensial, ikke minst i kommunikasjonen mellom bruker, pårørende og tjenesteleverandører, opplyser Westlye. For bruker og pårørende vil det også være mulig å sette opp positiv varsling. Man kan for eksempel sette opp at kl 12 hver dag vil man motta et pushvarsel om mor eller fars status. Så lenge alt er bra, får man en positiv beskjed i lunsjen hver dag.
Dataene lagres i brukerens personlige sky og det er brukeren som eier sine egne data. Slik kan systemet lære seg den enkelte brukerens adferdsmønster. Gjennom bruk av AI og maskinlæring vil systemet kunne detektere avvik og varsle om adferdsendringer. Det kan være akutte hendelser eller prediktiv varsling.
Software-løsninger er i innovasjonsmiljøer en kjent utfordring i forhold til strategi for beskyttelse av immaterielle rettigheter (IPR).
– Bee Concepts er i prosess med en forundersøkelse for å utrede hvilke unike sider av løsningen som måtte kunne la seg formelt beskytte IPR-messig. Vi gjør fortløpende vurderinger på om vi skal søke patent. Hurtighet en viktig faktor for oss, sier Westlye. Det innebærer at å komme raskt til markedet og lansere løsningen i flere markeder vil kunne prioriteres fremfor patentsøknader.
Interessert marked og emisjon i prosess
Kundelisten omfatter sluttbrukere, private og offentlige tjenesteytere og leverandører av helse- og velferdsteknologi.
– Interessen fra eldre og deres pårørende har vært veldig bra, opplyser Westlye. Selv om løsningen bygges med utgangspunkt i bruker og pårørende, har vi også god dialog med tjenesteleverandører. Det er ingen tvil om at prediktiv varsling, tryggere brukere, samt bedre kommunikasjon og koordinering med pårørende er faktorer som vil gi positive synergier for både offentlige og private tjenestetilbydere.
Bee Concepts lanserte nylig betaversjonen og vil lansere Proof of Concept (PoC) for 20 pilotkunder innen jul. Den første emisjonen avsluttes i disse dager med flere spennende navn på tegningslisten.
– Det er viktig for oss med god dialog med investorene. Vi tror pengene de skyter inn får langt større verdi når de i tillegg kan være en sparringspartner og rådgiver, avslutter Westlye.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
