Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Startupen som ble en internasjonal suksess med hovedkvarter i Silicon Valley

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde @ YouTube/Meltwater

Siden han grunnla Meltwater med en startkapital på bare femten tusen dollar i 2001, har Trysil-gutten Jørn Lyseggen bygget opp et selskap med over femti kontorer verden over og hovedkvarter i Silicon Valley. Den tolvte juni kommer han til Operaen og FUTURE INSIGHT 2030.

(Det opplyses om at InnoMag er mediepartner av konferansen)

Lyseggen er bare ett av flere spennende navn som blir å finne på talerstolen under konferansen. I tillegg kommer blant annet “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, Stanford-professor og Open Innovation-guru Henry Chesbrough, og tidligere Google-sjef Alfred Tolle.

Les også: Sluttet som Google-sjef – Ville gjøre noe meningsfylt

Konferansen arrangeres av Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. Fordi FUTURE INSIGHT 2030 i år er partner for SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag, vil du kunne kjøpe adgangstegn som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside.

Billetter kan du skaffe her.

Aktuell med bok

I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier.

I november ga Lyseggen ut boken “Outside Insight – Navigating in a World Drowning in Data”. Her fokuseres det på hvordan man kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett, såkalte “digitale brødsmuler”.

Gir innblikk

I dag utvikler Meltwater løsninger for å hente inn og forstå den enorme datamengden som er tilgjengelig online – og det er kunnskapen Lyseggen har tilegnet seg på dette området som er utgangspunktet for boka. Som tittelen tilsier forsøker den å gi et innblikk i hvordan man manøvrerer blant – og tar i bruk – den enorme mengden informasjon vi må forholde oss til i dag.

I et intervju med den sørafrikanske nyhetsmediet News24 utdyper han hvor man finner de digitale brødsmulene:

– De ligger overalt på internett. Hvis du er på Facebook eller Instagram og legger ut noe så etterlater du deg personlige brødsmuler. Store selskaper etterlater seg også slike – det er faktisk veldig vanskelig for et selskap å unngå det. Når de endrer prisene sine eller lanserer en kampanje, finner man som regel informasjonen på nett. Hvis det er et problem med produktet til et selskap så drypper det inn i sosiale medier. Internett er fullt av disse smulene, overalt.

Tror på paradigmeskifte

Gjennomgangstemaet er at selskaper i dag ikke tar i bruk informasjonen som er tilgjengelig i den grad de faktisk burde. De fleste bedrifter fokuserer først og fremst på egne data når de skal ta avgjørelser. Lyseggen mener at man ved å bedre ta i bruk informasjonen som ligger på nett vil forstå konkurrenter og kunder bedre, og ta mer informerte beslutninger.

Han ser for seg at vi står overfor et paradigmeskifte når det gjelder hvordan ledere, selskaper og enkeltpersoner vil ta beslutninger i fremtiden.

7 nyheter du må få med deg

By
Julie Vissgren
-

Hva skjedde da Snapchat-gründerens formue sank med nesten 150 millioner dollar på to dager? Og hvorfor sammenlikner amerikanske aktivister Amazons stedssøk etter sitt nye hovedkvarter med dødskampene i filmserien “The Hunger Games”? Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Dataselskapet Cambridge Analytica analyserte data fra 50 millioner Facebook-brukere under forrige presidentvalget uten brukernes samtykke. Selskapet er linket til Trump og har skapt stor kontrovers i USA de siste dagene.

2. Tinders moderselskap, Match Group, saksøker sin største konkurrent Bumble for brudd på patent-loven.

3. Snapchats-gründer Evan Spiegels formue sank med nesten 150 millioner dollar på to døgn etter en kontroversiell annonse som spurte massen hva de ville valgt dersom de måtte velge mellom å klaske til Rihanna eller slå til Chris Brown, ekskjæresten som i 2009 sa seg skyldig i vold mot sangeren.

4. IBM har bygget det som hevdes å være verdens minste datamaskin. Maskinen er på størrelse med et saltkorn.

5. Ifølge Bloomberg er Apple er i ferd med å bygge sine første MicroLED-skjermer.

6. Tyve amerikanske byer kjemper om å bli hjem til Amazons andre hovedkvarter, men aktivister hevder konkurransen kun vil gagne Amazon og sammenlikner den med døds-kampene i TV-serien The Hunger Games.

7. LinkedIn har kommet med en ny funksjon – og den er visstnok perfekt for late jobbsøkere.

PayPal-grunnlegger: – Sjalusi er motivet for europeisk regulering av Silicon Valley

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde @ Dan Taylor, Heisenberg Media

Investor og PayPal-medgründer Peter Thiel mener europeiske reguleringsmyndigheter slår ned på amerikanske teknologiselskaper fordi de er sjalu på suksessen til Silicon Valley.

Under et arrangement ved The Economic Club of New York snakket Thiel blant annet om den overhengende trusselen om regulering av de store amerikanske tech-selskapene, melder The Guardian.

Thiel mente at trusselen sannsynligvis er større i Europa, og at det er gode grunner og dårlige grunner til å regulere:

– De gode grunnene er utfordringene knyttet til personvern, og de dårlige grunnene er at det ikke finnes suksessfulle teknologifirmaer i Europa og at de er sjalu på USA og derfor straffer oss, sa han fra talerstolen.

Nytt regelverk fra mai

Med innføringen av GDPR i EU og EØS fra 25. mai 2018 blir reglene for lagring og innhenting av data langt strengere enn de har vært frem til nå. For Silicon Valley og aktører som Facebook og Google – som allerede før GDPR trer i kraft har vært på kant med myndigheter i flere land angående rutiner for datainnsamling – utgjør det strengere regelverket en utfordring.

Les også: Slik sjekker du om virksomheten din handler i tråd med GDPR

Thiel, som i tillegg til å være en tidlig investor og nåværende styremedlem i Facebook også er en av grunnleggerne av Palantir – et selskap som baserer forretningsmodellen sin på innsamling og analyse av data, og har blant annet CIA og det amerikanske forsvarsdepartementet på kundelisten – må kunne sies å ha sterke personlige interesser når det kommer til regulering av datainnsamling.

Likevel anerkjenner han et visst behov for tilpasning:

– Personvern i den digitale tidsalderen fortjener å tenkes ut på nytt, sa han.

Motstander av statlig innblanding

Politisk regner Thiel seg som en konservativ libertarianer, og har blant annet markert seg som en av svært få støttespillere for Donald Trump i liberale Silicon Valley. Bakgrunnen hans fra denne ideologien påvirker naturlig nok også synet på statlig innblanding:

– Som en libertarianer misliker jeg alltid regulering, fortalte han.

Under det samme innlegget forklarte Thiel hvorfor han mener at Silicon Valley er i ferd med å miste posisjonen som episenter for teknologiindustrien, og hvorfor innovasjon vil være mer spredt over hele USA i fremtiden. I tillegg til levekostnader i Bay Area-området trakk han frem det han mener er en “nesten totalitær” ideologi i tech-industrien, som er fiendtlig mot konservative og libertarianere. Sistnevnte var også grunnen til at han nylig bestemte seg for å flytte til Los Angeles.

Google og Facebook risikerer 150 millioner i norsk digitalskatt

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde @ Wikimedia Commons

Denne uken legger EU-kommisjonen frem sitt forslag for hvordan de store internettselskapene skal skattelegges i fremtiden. Hvis endringene vedtas også i Norge kan Google og Facebook bli nødt til å betale over 150 millioner i norsk digitalskatt.

I dag benytter internettgigantene seg av at lovverket gir dem muligheten til å velge hvilket land de ønsker å rapportere inntektene sine til. Frem til nå har de valgt å skatte til land med lav skatt, som for eksempel Irland, Nederland og Luxembourg. Dette kan det nå bli slutt på, melder Dagens Næringsliv.

I 2016 skattet Facebook og Google henholdsvis 468 000 og 2,9 millioner kroner til Norge – en forsvinnende liten del av summene selskapene tjente på annonsesalg. I år forventes de to tech-gigantene å omsette for rundt 5,8 milliarder kroner, i følge mediebyrågruppen GroupM.

Nå foreslår EU å legge skattesatsen på tre prosent for lokale reklameinntekter. Dersom forslaget blir vedtatt og importeres til Norge vil det innebære at Google og Facebook må ut med 174 millioner i skatt bare i Norge.

Kan påvirke over hundre selskaper

Dermed kan altså EU tvinge Google, Facebook og over hundre andre selskaper til å skatte lokalt. Men før endringene eventuelt trer i kraft skal de stemmes over av EU, og forslaget må vedtas enstemmig av de 28 medlemslandene. Det er heller ingen automatikk i at et eventuelt EU-vedtak slår inn i Norge, i følge MDGs Per Espen Stoknes – som er positiv til forslaget.

– En slik omsetningsavgift kan være en god måte å utforme en slik skatt på og bør være blant alternativene som vurderes og utredes av en «Google-skatt», sier han til Dagens Næringsliv.

Google-sjef foreslo endring

Selskapene har lenge blitt kritisert for den nåværende skattepraksisen både av Norge og andre land. Men også fra innsiden har det vært kritiske stemmer. Tidligere Google-sjef Alfred Tolle, som er aktuell som en av talerne under FUTURE INSIGHT 2030, forteller i et intervju med Works & Conversations at han på et tidspunkt foreslo for toppledelsen at Google skulle begynne å skatte til landene der de tjente pengene sine.

Les også: Sluttet som Google-sjef – Ville gjøre noe meningsfylt

– Deres standpunkt var at vi ikke brøt noen lover. Vi utnytter et smutthull, ja – vi gjør hva konkurrentene våre gjør. Hvis vi ikke gjør det vil konkurrentene ha et fortrinn, og aksjonærene våre kan til og med saksøke oss. Dette var, fra mitt perspektiv, en unnskyldning, fortalte Tolle.

InnoMag er mediepartner for FUTURE INSIGHT 2030, som går av stabelen i Operaen den tolvte juni.

Ukens lederkommentar: Om utrolige professorer, lærende universiteter og selveste universet

By
Truls Berg
-
Foto @ Wikicommons/Bjoertvedt

Ukas morsomste og definitivt mest «innovative» nyhet står professor Jan Ketil Arnulf for. I et intervju med Finansavisen går BI-professoren knallhardt ut mot alle som tror det er mulig å lære noe av ledelsesbøker. «Det er jo bare en masse preik», hevder professoren i noe som rent faktisk er et intervju om hans nye ledelsesbok «En kultur kalt ledelse». Vi mistenker professoren for å ta litt vel mye Møllers tran, og tror han fikk en tøff dag på jobben etter å ha servert påstanden om at ledelsesteorier er bortkastet.

Realiteten er jo ifølge den ferske ledelsesbok-forfatter og brave professor, at ikke bare Handelshøyskolen BI, men også business-skoler generelt må anses som verdiløse, ettersom kunnskap bare har verdi hvis morgendagen ligner på gårsdagen, – noe den i følge Arnulf slett ikke gjør. Som min amerikanske venn sier det når virkeligheten blir for utrolig; You simply can’t make these things up!

Handelshøyskolen BI var denne uken også åsted for Oslo Big Data Day. Det tredje i rekken, – og med over 800 deltagere er det intet som tyder på at Big Data bølgen er i ferd med å gi seg. Jeg hadde gleden av å være invitert som konferansier og med flotte talere som Eirik Normann Jensen fra Itch, Kimberly Lein-Mathisen fra Microsoft, Nils Roald fra Cisco, Frode Strand fra Kværner, Roar Thon fra NSM og en rekke andre, kan David Holm og hans arrangørteam lene seg tilbake i godstolen et mikrosekund vel vitende om at kunnskapen de serverte nok ikke går ut på dato med det første. Med Internet of Things (IoT) og maskinbasert læring som nye vekstdrivere tyder alt på at bølgen fortsetter å vokse, fordi bedre beslutninger er viktigere enn noensinne. Derfor var Oslo Big Data Day 2018 fulltegnet og derfor er Data Scientist kåret til verdens mest sexy jobb!

«Businesses fail when they overinvest in what is, and underinvest in what may be», sa Bill Gates i 1994 da han avslørte at han i liten grad var redd sine store konkurrenter som Digital, SUN og IBM, – og mange smilte da han la til at han i langt større grad var redd to unge entreprenører i en ombygd garasje. Historien har gitt ham rett, verdens fem mest verdifulle selskaper i dag, var med unntak av Apple ikke påtenkt da han sa dette. Vi har en tendens til å tro at utviklingen går så raskt, men la oss minne om at de fleste finansforetak og verdens børser fortsatt måler verdier basert på italienske regnskapsprinsipper fra slutten av det 17. århundre. En praktisk konsekvens er at selv om nye digitale selskaper som knapt eier en kontorstol kan skalere og vokse svært raskt, er det fortsatt lettere å gå i banken å låne penger med pant i en fysisk fabrikk, selv når den produserer papir og tilhører Norske Skog. Vi har en tendens til å glemme at vi så vidt har startet vår ferd inn i innovasjonssamfunnet!

Også Statoil tenker fremover, og der begynner de med å bytte navn. Slikt er ikke gratis for Norges største selskap og lyse hoder har regnet ut at navnebyttet til Equinor vil koste minst 250 millioner norske oljekroner. Statoils konsernsjef, Eldar Sætre sier i en kommentar at «navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden». Det ryktes om ville gledesscener i Quitos gater, for i det lille landet Equador i Sør Amerika var de når sant skal sies ukjent med slektskapet. President Moreno i Equador opplever visstnok navneendringen som en gave fra universet…

Ukas tristeste nyhet er nok at en av klodens kanskje beste hoder gikk ut av tiden. Den engelske vitenskapsguruen Stephen Hawkings døde i en alder av 76 år, hele 33 år etter at legene anbefalte å skru av apparatene som holdt han i live. Hawkins var produktiv til det siste og hadde mye av den engelske lune humoren intakt selv om sykdommen ALS langsomt ødela alt bortsett fra hans fantastiske hode. «I believe alien life is quite common in the universe, although intelligent life is less so. Some say it has yet to appear on planet Earth”, var kun ett av mange gullkorn fra hans munn. Onde tunger hevder at Erna Solberg har laget sin egen lille versjon av Hawkings sitat, der spørsmålet er om det finnes tegn til intelligent liv på Listhaugs Facebook-profil.

Vi er for vår egen del mest bekymret over at Stortinget bruker mer tid på Listhaugs Facebook-skriblerier enn på rammevilkårene for de som skal bygge morgendagens lærings- og næringsliv.

Selv den norske delen av universet byr på større utfordringer enn en ubetenksom kommentar lagt ut på sosiale medier. Vi spår at det nok ikke er siste gangen noen må gå kanossagang opp til stortingets talerstol og si unnskyld for noe som kanskje virket godt poengtert der og da, men som i etterpåklokskapens klare vårluft virker mindre genialt. Som Ole Brum så vakkert sa det, – Det hørtes så fint ut inni meg, men så skjedde det noe på veien ut…

Les også: Dyb om Traaseth: – Hun skaper konflikt og splid

Da var det bedre å være til stede på Telenors hub som invitert gjest på Center for Service Innovations samling der man torsdag diskuterte fremtidens forretningsmodeller i en herlig blanding av universitetsteorier og praktisk læring fra aktører som Telenor, Posten og Norgesgruppen. Senteret som ledes av NHHs dyktige Tor Wallin Andreassen serverer ledelsesteorier på inn- og utpust, – og der i gården er man villige til å stille spørsmålstegn og utfordre vedtatte sannheter. Slikt kaller vi fremragende forskning, noe også Norges Forskningsråd har sagt seg enig i. Kudos til senteret og deltagerne som gjør hverandre bedre, – i god norsk dugnadsånd!

At innovasjon, samarbeid og nedrivning av silotenkning må begrunnes i potensialet for verdiøkning, var også en viktig del av budskapet til Louise Kjær, som Open Innovation lab of Norway denne uken hadde invitert inn for å la sine medlemmer dykke ned i utfordringene med å skape nye verdier rundt begrepet bærekraftig utvikling. Den danske samspill-eksperten med lang erfaring fra både FN, EU og globale selskaper var tydelig i sitt budskap; – Det er av avgjørende betydning at ny, bærekraftig tenkning med en gang gir mening forretningsmessig, og kan forklares tydelig til både kunder, medarbeidere, styre og omverdenen forøvrig. Men å bygge et nytt partnerskap er ikke business as usual.

At det krangles videre i både Innovasjon Norge og SIVA, der det kommer frem stadig verre eksempler på at det både blåser på toppene og at det er langt mellom liv og lære lar vi denne uken ligge…vel vitende om at det vil komme mer, dessverre!

Happy Friday!

Shared value-ekspert: – Avgjørende at ny tenkning gir mening økonomisk

By
INNOMAG Newsroom
-

Innovasjon, samarbeid og nedrivning av siloer må begrunnes i potensialet for verdiøkning, mener shared value-ekspert Louise Kjær. 

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

– Hvordan får jeg styret til å gi meg lov til å jobbe med det som er fremtiden for vårt brand?

Det var blant spørsmålene som ble drøftet da Open Innovation Lab of Norway arrangerte workshop for sine medlemmer med Kjaer Advice-grunnleggeren denne uken.

Langsiktig tankegang kan være en utfordring for enhver bedrift, og hensyn til bunnlinjen veier tungt i de fleste styrerom. Derfor understreker Kjær viktigheten av å rettferdiggjøre arbeid med shared value innovation med å tydeliggjøre potensialet.

– Samarbeid er en tidkrevende og ressurskrevende prosess, og man er avhengig av en god ide for å rettferdiggjøre innsatsen, sier Kjær.

– Avgjørende at det gir mening forretningsmessig

Aller viktigst – og vanskeligst – kan det være å argumentere for ressursbruken overfor egen ledelse. At innovasjon, samarbeid og nedrivningen av siloer må begrunnes i potensialet for verdiøkning var en viktig del av budskapet til Kjær.

– Det er av avgjørende betydning at ny, bærekraftig tenkning med en gang gir mening forretningsmessig, og kan forklares tydelig til både kunder, medarbeidere, styre og omverdenen forøvrig. Men å bygge et nytt partnerskap er ikke business as usual. Du må være villig til å sette av tid og ressurser til å tenke langsiktig, sa hun i et intervju med InnoMag i november.

Les også: Shared value-ekspert: – Partnerskap er nødvendig for å løse samtidens utfordringer

Skillelinjene fjernes

I det samme intervjuet snakker hun også om hvordan vår tids nye utfordringer har vært med på å gjøre shared value creation mer interessant for bedrifter:

– Mange av verdens multinasjonale selskaper har blitt inspirert av FNs bærekraftsmål, som blant annet setter fokus på behovet for samarbeid på tvers av sektorer. Men vi lever også i en tidsalder hvor det generelt har blitt tydeligere at sosiale, miljømessige og økonomiske mål er sammenfallende.

Globale fenomener som migrasjon, global oppvarming eller overvekt, problemer som utgjør en trussel mot samfunnsstrukturer – er problemer som går på tvers av industrier og blir felles utfordringer.

– Denne typen problemstillinger gir behov for samskaping, og utfordrer den tradisjonelle silotenkningen, sa Kjær under workshopen. Samtidig belyste hun viktigheten av å hele tiden ha fokus på verdiskapning.

– Bærekraftsmål blir fort glossy, vi må se på hva vi faktisk gjør.

– Samfunnsrelevans nødvendig

Et eksempel som ble trukket frem var danske Bluetown, som setter opp sendertårn for mobil- og internettsignaler i utviklingsland. I samarbeid med blant annet myndigheter, finansinstitusjoner og banker tjener selskapet penger på å knytte mennesker uten internettilgang til resten av verden. Slik bidrar de til å utviske det moderne klasseskillet online/offline – samtidig som de tjener gode penger.

– NGOer og bistandsorganisasjoner kan ha vanskelig for å svelge at private skal tjene penger på utvikling. Men i dag er samfunnsrelevans nødvendig for virksomheter, sa Kjær.

Dyb om Traaseth: – Hun skaper konflikt og splid

By
Julie Vissgren
-

Tidligere styreleder i Innovasjon Norge Per Otto Dyb går hardt ut mot administrerende direktør Anita Krohn Traaseth og Næringsdepartementet.

Det fremgår i Dybs fratredelsesbrev til valgkomiteen i Innovasjon Norge som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

«Styret har på nært hold opplevd hvordan daglig leder skaper konflikter, konfrontasjoner og splid. Forholdet til administrerende direktør (AD) var planlagt diskutert 1. mars», skriver han i brevet.

BAKGRUNN: Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

Videre kritiserer han Næringsdepartementets innblanding i styrets forhold til Traaseth.

«Departementet som i flere tidligere møter, senest i januar i år, har sagt at forholdet til AD er helt og holdent styrets ansvar, har nå snudd. Nå vil de overstyre styret. Dette er en utidig innblanding i styrets arbeid og ikke i tråd med anerkjente prinsipper for god eierstyring. Jeg reagerer på at departementet mener de er bedre skikket enn styret til å vurdere forholdet til daglig leder. Jeg opplever at departementet signaliserer mistillit til styrets evne til å vurdere denne saken og de facto setter styret under administrasjon», skriver han.

Røe Isaksen mener på sin side at departementet ikke har instruert styret, men kun gitt uttrykk for synspunkter knyttet til tidspunktet for en vurdering av administrerende direktør. Ifølge departementet ville det bli vanskelig for Innovasjon Norge med både administrerende direktør og styreleder på vei ut samtidig, da det allerede da var kjent at Dyb ikke skulle fortsette som styreleder i Innovasjon Norge.

– Jeg har understreket i samtale med Dyb at han sto fritt til å gjøre en annen vurdering. At Per Otto Dyb sier at han følte seg instruert av departementet må jeg ta til orientering, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til DN.

Dyb har altså en helt annen oppfatning av det som har skjedd enn det næringsministeren har.

– Statsråden og jeg har tydeligvis oppfattet dette helt motsatt. Jeg spurte ham direkte og i andre personers nærvær om styret sto fritt til å fortsette behandlingen av forholdet til administrerende direktør, hvorpå han svarte: Nei, nei, det er ikke det slik skal forstås, skrev han i en epost til DN på mandag.

Innovasjon Norge-topper stiller seg bak Traaseth

Flere i Innovasjon Norge-ledelsen har gått offentlig ut for å vise sin støtte til Krohn Traaseth etter påstandene om intern misnøye i organisasjonen.

«Nyheten om at styreleder trakk seg med umiddelbar virkning søndag 4. mars kom overraskende på oss alle. Saken i Aftenposten og påstandene om intern misnøye, og splittende lederstil kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er en samlet ledergruppe som stiller oss bak Anita Krohn Traaseth.», heter det i et brev som ble undertegnet av direktør for gründere og oppstartsbedrifter Pål T. Næss, sjef for vekstbedrifter og klynger, Mona Skaret og åtte andre Innovasjon Norge-topper.

Det nåværende styret har også tillit til Krohn Traaseth, fremgår det i brevet.

«Styret har gjennom fungerende styreleder, Jørand Ødegård Lunde, presisert at de har tillit til daglig leder. Både eiere og oppdragsgivere har gitt uttrykk for at de er fornøyde med den jobben som gjøres i Innovasjon Norge».

Fremtidsguruen Stephen Hawking er død

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Flickr/Lwp Kommunikáció

Stephen Hawking, en av verdens fremste vitenskapsmenn, døde onsdag morgen i sitt eget hjem i Cambridge. Hawking ble 76 år gammel.

Det var familien som bekreftet bortgangen.

– Vi er i dyp sorg over at vår elskede far gikk bort i dag, sier hans tre barn Lucy, Robert og Tim, ifølge The Guardian.

Hawking ble rammet av den uhelbredelige og progressive nevromotoriske sykdommen ALS da han bare var 21 år gammel, som har ført til lammelser. Han antas å være blant dem som har levd lengst med en slik lidelse.

“Vår tids Einstein”

Den prisberømte fysikeren og vitenskapsmannen er mest kjent for sitt arbeid rundt sorte hull, Einsteins generelle relativitetsteori og kvantemekanikk. Hawking har også skrevet flere bøker. Blant de mest anerkjente er bestselgeren « A Brief History of Time» (1988), også kjent som «Univers uten grenser». Boka gir en populærvitenskapelig forklaring av hva universet er, hvordan det fungerer, og hvor det kommer fra.

Hawking har av mange blitt kalt for “vår tids Einstein” og er en av verdens fremste fremtidsforskere. I seneste tiden har han kanskje blitt mest kjent for sine dystre spådommer om tiden vi har i vente.

Les også: Zuckerberg om Musks dystre spådom vedrørende kunstig intelligens: – Det er ganske uforsvarlig

I BBC-dokumentaren “Ekspedisjon Ny Jord” skal han blant annet ha uttalt at dersom ikke menneskeheten finner en annen beboelig planet i våres solsystem i fremtiden frykter han at vi dør ut.

– Jeg tror ikke at vi overlever nye 1000 år på vår skjøre planet. Vi må forlate jorden innen hundre år, skal ha ha sagt ifølge The Telegraph.

Han har også kalt kunstig intelligens “enten det beste eller det verste som noen gang har skjedd menneskeheten”.

– Jeg tror ikke fordelene med kunstig intellegens nødvendigvis er gode. Når maskinene når et kritisk punkt hvor de er i stand til å utvikle seg selv, kan vi ikke forutse om maskinenes mål vil være de samme som våres, sa han.

Det er forøvrig ikke bare Hawking som frykter kunstig intelligens. Både Tesla- og SpaceX-gründeren Elon Musk, Microsofts Bill Gates og Apples Steve Wosniac har alle uttrykket sin bekymring knyttet til kunstig intelligens.

Ifølge Musk kan en mulig løsning også være å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Visjonærens siste gründerbedrift Neuralink, jobber derfor med å utvikle en måte for å kunne implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen, og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.

Ukens gründercase: Vil snu den nedadgående trenden i drosjenæringen

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto @ Varden

– Taxinæringen i Norge er i en nedadgående spiral. Høyere utgifter og færre passasjerer fører til innsparinger som går ut over kvalitet. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier GrabACab-gründer Kristian Henrik Svindal. Gjennom å løse næringens logistikkutfordringer og stimulere til kvalitet og service gjennom et ratingsystem, vil han snu trenden og få opp interessen for å kjøre drosje igjen.

– Drosjenæringa i Norge i dag er veldig sær. Næringa har hatt monopol, og det er ikke bare å skaffe seg en bil og begynne å konkurrere. Man må søke fylket for å få løve, og det er bare om det er ledige løyver. Man har hatt en måte å gjøre ting på i alle år, så det er veldig vanskelig å få til forandring, forteller Svindal.

– Folk ønsker seg kvalitet

Han begynte å pusle med ideen bak det Innobørs-registrerte selskapet allerede for fire-fem år siden, men det var da han fikk drosjeløyve for to år siden at han bestemte seg for å teste interessen på en mer konkret måte. Han investerte i en Tesla og satte i gang drosjevirksomhet med denne. Samtidig fokuserte han litt ekstra på service under reisen – med gratis internett i bilen og vann og aviser tilgjengelig. Media plukket opp saken og fortalte at det var mulig å bestille Teslaen for folk som ønsket det.

– Og det var det veldig mange som gjorde. I tillegg var det mange som kjørte med meg tilfeldig som ønsket å bruke meg neste gang de skulle ut og kjøre. Dette handlet litt om å teste et av premissene bak GrabACab-ideen – at folk faktisk ønsker seg kvalitet. Og jeg har fått masse kunder på det, forteller Svindal, og fortsetter:

– Tanken er at drosjenæringen i dag henger ekstremt langt etter, både når det gjelder service og kvalitet på bil og teknologi. Ideen går egentlig ut på å skape en slags Ubervariant for drosjenæringen.

Vil få ned tomkjøring

Systemet baserer seg nemlig på at sjåfører og biler rates av kunden gjennom en app, og dermed får en tilbakemelding på jobben de gjør. Slik ønsker Svindal å tvinge frem en kvalitet og service han mener ikke nødvendigvis er en selvfølge i dag.

Samtidig vil han å gjøre noe med logistikkutfordringene. I Norge i dag har drosjenæringen i følge Svindal 47,3% tomkjøring – som er distansen som legges ned uten passasjerer i taxien. I dag har hver sentral sin egen logistikk, som ikke koordineres med andre sentraler. Med GrabACab vil den være helautomatisk, og koordinere alle påkoblede drosjesjåfører uavhengig av hvilken sentral de måtte høre til.

– Når en sjåfør tilknyttet sentralen i Bamble kjører en bambling til Skien kjører han alltid tom hjem. Dette tilsvarer minst en halvtime tomkjøring, og er helt unødvendig. For samtidig er det mange i Skien og Porsgrunn som sitter og venter på bil. Med GrabACab vil Bamble-sjåføren kunne plukke opp noen og ta dem med seg på veien tilbake. Sånne ting er det vi vil løse opp i.

Nytt regelverk

Med et nytt regelverk for regulering av drosjenæringen på vei – etter press fra EFTAs overvåkningsorgan ESA – kan tiden være moden for et initiativ av denne typen. Tidligere har næringen vært underlagt et strengt regelverk når det kommer til ansenitetskrav, behovsprøving og det å være koblet til en sentral – men disse kommer nå til å lempes på eller fjernes, tror Svindal.

– I praksis betyr dette at hvem som helst som har rent rulleblad og tar løyvekurset kan skaffe seg et løyve og begynne å kjøre drosje. Da trenger man heller ikke å være tilkoblet en sentral, og kan drive for seg selv. Når man ikke er tilkoblet en sentral, blir det en nødvendighet med et et verktøy som GrabACab, for å kunne gjøre noe business som taxisjåfør. Vi begynte å jobbe med GrabACab før vi visste om de kommende endringene, men den vil jo bli hyperaktuell når disse kommer.

Les også: Nå krever ESA at norske myndigheter endrer drosjeløyveordningen

Åttemilliarders-marked bare i Norge

Nå trenger de mer kapital for å ferdigstille systemet, og på Innobørs søker de etter tre og en halv million kroner. Og det er et betydelig marked GrabACab sikter seg inn mot – bare i Norge omsetter drosjenæringen for rundt åtte milliarder i året.

Juridisk skal det ikke være noe i veien for at taxisjåfører over hele landet skal kunne ta i bruk systemet, mener Svindal.

– Man trenger ikke gå ut av sentralen sin eller skifte taksametersystem, og det er heller ingen som kan si at du ikke kan bruke GrabACab. I Norge er det tillatt å ta direktebestillinger fra kunden, og du kan ta betalt gjennom for eksempel en mobilapplikasjon. Alle sjåfører i Norge kan derfor veldig enkelt bruke GrabACab som et verktøy, ved siden av eksisterende system, for å skaffe ekstra omsetning. I dag omsetter taxinæringen, med over åtte tusen løyver, for mer enn åtte milliarder i Norge. To år etter lansering regner vi med å ha over fire tusen løyvehavere som bruker oss i tillegg til eget system, og minst tretti prosent av omsetningen.

7 nyheter du må få med deg

By
Julie Vissgren
-
Sir Tim Berners-Lee kaster seg på bølgen av eksperter som ønsker å regulere tech-gigantene. Foto @ Flickr/Jarle Naustvik

Grunnleggeren av World Wide Web kaster seg på bølgen av eksperter som ønsker å regulere tech-gigantene, Google bekrefter at de hjelper USA med å forbedre sine militær-droner, og Coco-Cola vil innovere brus-bransjen med sin første alkoholholdige drikkevare. Her er 7 nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Såkalte falske nyheter sprer seg seks ganger raskere enn faktabaserte-nyheter på Twitter, viser en ny MIT-undersøkelse.

2. FN beskylder Facebook for å spille en ledende rolle i massemyrdingen av Rohingya-minoriteten i Myanmar ved å tillate spredning av hat på siden.

3. Grunnleggeren av World Wide Web, Sir Tim Berners-Lee, har nå gått offentlig ut og sagt at også han synes de største tech-selskapene bør reguleres.

4. Apple har kjøpt opp “Netflix for magasiner”-startupen Texture som blant annet lar deg lese magasiner som Rolling Stones og Vouge på nett for en fast sum i måneden.

5. Google har akkurat bekreftet at de hjelper Pentagon med programvare til sine militær-droner, noe som skaper grobunn for bekymring.

6. Coca-Cola skal lanserer sin første alkoholholdige drikke i Japan.

7. Jeff Bezos sponser et prosjekt som holder på å bygge en gigant-klokke inne i et fjell til den nette sum av 42 millioner dollar. Klokken er designet til å skulle kunne klare å tikke i de neste 10.000 år.

Elon Musk: – Vi må kolonisere Mars for å sikre menneskeheten

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde @ Flickr/OnInnovation

– Hvis tredje verdenskrig bryter ut må vi være sikre på at det finnes nok frø av menneskelig sivilisasjon et annet sted, slik at vi kan bringe den tilbake og korte ned lengden på den påfølgende “middelalderen”, sier Elon Musk.

Det var på scenen under South By Southwest-konferansen at Tesla-gründeren snakket om viktigheten av å kolonisere Mars, og slik lettere kunne bevare menneskerasen ved et scenario der en altutslettende krig ødelegger jordkloden.

– Det er viktig å bygge en selvforsynt base på Mars fordi den ligger så langt borte fra jorden at den [ved en eventuell krig] vil ha større sannsynlighet for å overleve enn en base på månen, sa Musk, i følge The Guardian.

Holder på å bygge det første Mars-skipet

SpaceX jobber for tiden med en farkost som skal kunne frakte mennesker og last til Mars. Den kommer til å bli hundre meter lang, og har kodenavnet BFR – Big Fucking Rocket.

– Det jeg vet nå er at vi holder på å bygge det første Mars- eller interplanetariske skipet, og jeg tror vi vil være i stand til å ta kortere turer innen første halvdel av neste år, sa Musk, som samtidig anerkjente at tidsestimatene hans historisk sett har vist seg å være av det optimistiske slaget.

Når koloniseringen av Mars kommer i gang vil det være behov for rikelig med gründerånd, mener Tesla-gründeren:

– Så snart vi har muligheten til å frakte last og mennesker til å fra Mars trenger vi gründerressurser. For vi vil være nødt til å bygge opp hele industrien fra bunnen av. Alt som tillater en sivilisasjon av mennesker å eksistere. Og det kommer til å være vanskeligere, mye vanskeligere, på steder som Mars og Månen.

Pizzasjapper og barer

Og med en gang det aller nødvendigste av infrastruktur er på plass vil vi få se en eksplosjon av muligheter for startups, om vi skal tro Musk:

– Vi er nødt til å bygge opp alle de grunnleggende tingene som vi ikke kan overleve uten. Og deretter kommer det til å komme en eksplosjon av gründermuligheter. Mars vil trenge alt fra jernraffinerier til pizzasjapper til barer. Mars-barer!

Disse fikk Olav Thon-millionene

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Thon Stiftelsen.

Olav Thon Stiftelsen delte i går ut 42 millioner kroner til medisinsk og naturvitenskapelig forskning og fremragende undervisning. 

Siden 2015 har Olav Thon Stiftelsen delt ut nærmere 140 millioner kroner. I år tildeles 30 millioner kroner til forskning på antibiotikaresistens, som er årets hovedtema.

Olav Thon, styreformann i stiftelsen, og professor Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, annonserte årets priser på Hotel Bristol i Oslo.

Blant vinnerne var den finske professoren Riitta Hari som tildeles årets internasjonale forskningspris på fem millioner kroner for sin forskning på hjernen.

– Riitta Hari er en veldig verdig vinner av årets internasjonale forskningspris. Hun er en svært anerkjent forsker innen studier av menneskehjernen og har stått bak flere gjennombrudd på dette feltet, sier Olav Thon i en pressemelding.

At elektriske strømmer skaper et magnetisk felt – at elektrisitet og magnetisme henger sammen – er grunnlaget for magnetencefalografi (MEG) – den teknikken som Riitta Hari har benyttet og utviklet i sin forskning.

– Siden tidlig på 1980-tallet har Hari vært en pioner til å bruke MEG til å kartlegge hjernens aktivitet. Ved hjelp av MEG har Riitta Hari gitt oss ny og fundamental innsikt i hvordan den menneskelige hjernen behandler signaler fra våre sanseorganer – fra hud, øye og øre. Hun har også gitt oss ny forståelse av hvordan muskler styres og kontrolleres av hjernen, sier Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, professor i medisin og rektor ved Karolinska Institutet.

– Magnetencefalografien er helt ufarlig for pasientene og kan med en høy detaljrikdom gi innsikt i hjernens funksjon, både når det gjelder tid og anatomi, sier Ottersen.

Halv million hver til undervisere
Olav Thon Stiftelsen annonserte også fem nasjonale priser for fremragende undervisning, som gikk til to professorer ved Universitetet i Bergen og tre ved Universitetet i Oslo;

1. Professor Karl Inne Ugland, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
2. Professor Atle Rotevatn, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
3. Professor Morten Hjorth-Jensen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
4. Professor Helge Drange, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
5. Professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Vinnerne får 500 000 kroner hver.

I tillegg støtter stiftelsen tre nordiske forskningssamarbeid i medisin med 10 millioner kroner hver.

1. Utvikling av antibiotika resistens i bakteriell biofilm

Ansvarlig: Professor Dan I. Andersson, Universitetet i Uppsala, Sverige.
Partnere: Professor Hanne Ingmer, Universitetet i København, Danmark, professor Pål Jarle Johnsen, Universitetet i Tromsø, Norge.

2. Oppdagelse av nye terapeutiske mål og legemidler for å bekjempe AMR-tuberkulose: karakterisering ved hjelp av proteomikk og legemiddelscreening av makrofager infisert med mykobakterier

Ansvarlig: Professor Trude Helene Flo, NTNU, Norge.
Partnere: Ass. Professor Maria Lerm, Universitetet i Linköping, Sverige.

3. Født i antibiotikaens tusmørke: bekjempelse av antimikrobiell resistens hos premature barn.

Ansvarlig: Professor Fernanda Petersen, Universitetet i Oslo, Norge.
Partnere: Professor Gorm Greisen, Universitetet i København, Danmark, professor Anders Håkansson, Universitetet i Lund, Sverige.

Færre dyreforsøk

I løpet av fire år er det delt ut over 22 millioner kroner til studentforskning. I år får tre nasjonale studentrelaterte forskningsprosjekter til sammen 4,4 millioner kroner over tre år.

1. Førsteamanuensis Marcos Danny Caballero, Fysisk institutt, Professor Anders Malthe-Sørenssen, Fysisk institutt, kontorsjef Sunniva Rose, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo for prosjektet “Student-drevet forskning for bedre realfagsutdanning”.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

2. Professor Hilde Eide og professor II Anne Moen, Høyskolen i Sørøst-Norge for prosjektet Klinisk vurderingskompetanse – overføring av naturvitenskap til sykepleierens praksis.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

3. Førsteamanuensis Steven Ray H. Wilson, Kjemisk institutt, professor Stefan Krauss, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo for prosjektet “Organ på chip” koblet til massespektrometri: Et effektivt verktøy for å utvikle og teste legemidler.

Prosjektet gis NOK 1,4 millioner over 3 år.

I følge Wilson er det i dag begrensninger for hvordan vi kan teste om en ny medisin vil fungere, før det testes på mennesker.

– Det er vanlig å først teste medisiner på celler som er dyrket på laboratoriet, eller på dyr. Dette er ofte ikke representativt for hvordan medisiner vil fungere på mennesker. Derfor vil vi dyrke kunstige organer, og utføre forsøk på disse under meget kontrollerte betingelser, sier Wilson, som er veileder for masterstudenten Stian Kogler (24) i prosjektet.

Målet med prosjekter er å effektivt forutsi om et legemiddel kan ha gode eller dårlige effekter. Det kan redusere antall forsøk med dyr og mennesker.

– Det vil også vil gi en mer systematisk og virkelighetsnær måte å teste nye medisiner på. Det vil på sikt gi oss muligheten til å styrke måten å “skreddersy” medisiner for enkeltpersoner, sier Wilson.

 

Ukens lederkommentar: Om avsporinger, tunnelsyn og ekte innovasjon

By
Truls Berg
-

Det blåser på toppene, det blåser i korridorene, og selvfølgelig blåser vi i trompetene for norske kvinner på årets kvinnedag.

Innovasjon Norges styreleder har denne uken erfart at den angivelige prosessen med å sparke Anita Krohn Traaseth blåste av sporet. I noe som må fortone seg som en overraskende merkelig manøver, har vi denne uken sett næringsministeren overstyre styrelederen med Aftenposten som ivrig deltager. Innovasjon Norge-sjefen hevder hun er ukjent med prosessen og har svart med å få flesteparten av ledergruppa til å signere et støtteopprop, og i sosiale medier har mange kastet seg på i en dans som vi i InnoMag ikke opplever som spesielt vakker. Innovasjon Norges viktigste oppgave er å støtte opp innovative prosjekter, og vår oppfatning er at tildelingen av over 6 milliarder av våre skattekroner bør styres av helt andre variabler enn antall støttemeldinger på Facebook og Twitter.

Det er ingen tvil om at Anita Krohn Traaseth, har gjort både smarte og dumme trekk siden hun tok over etter Gunn Ovesen, men det virker uansett lite intelligent av Næringsdepartementet og fylkeskommunene som eiere, å la en slik diskusjon foregå i avisspaltene. Aftenpostens poeng om at politikere ikke bør blande seg inn i styrets gjøremål er åpenbart riktig, så her ender den ferske næringsministeren med en aldri så liten togavsporing. Vi vil også påstå at Innovasjon Norge sjefen har stått på for å selge Norge i utlandet og gjennomført positive endringer, så dette fortjener hun ikke.  Hennes eneste kommentar så langt, er symptomatisk på sosiale medier der hun har lagt ut følgende korte dikt av Øystein Hauge «No hastar det meir enn nokon gong med å ta det helt med ro»  – smart trekk!

Les også: Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

Når det er sagt, skal vi også være ærlig nok til å innrømme at vi aldri helt har forstått det geniale i hennes drømmeløft som Innovasjon Norge brukte vanvittig mye ressurser og tid på, både det famøse blogginnlegget hvor medarbeiderne ble beskyldt for å lage drittpakker og fjorårets Innovasjonstale var skivebom, noe vi skrev allerede da. I tillegg er vi skeptiske til hvor smart det er å ansette sin beste venninne som HR sjef, – det oppfordrer i hvert fall ikke til stor takhøyde internt. Innovasjon Norge er et for viktig statlig virkemiddel til å ende opp som et verktøy der tildelingene avgjøres av personlige bekjentskaper, og der de som ukritisk og høylydt applauderer på sosiale medier premieres, slikt passer bedre i Nord-Korea enn i Norge. Vi advarer mot en utvikling der våre skattepenger står i fare for å deles ut til de som heier høyest og liker mest.

Les også: Innovasjon Norge-topper: – Vi stiller oss bak Traaseth

Det blåste også i korridorene på Stortinget og endelig tok stortingspresidenten til vettet etter i en lang periode å ha lidt av tunnelsyn. Det handler om å lese skriften på veggen, og for enhver endringsagent bør stortingspresidentens endelikt tjene som en advarsel om at det er bedre å endre kurs enn å fortsette å kaste hundrevis av millioner i et tunnelprosjekt som åpenbart burde vært stoppet for lenge siden.

”Fail fast, learn fast” har blitt et fornuftig mantra som innovative virksomheter gjerne bekjenner seg til, – Olemic Thommessen fikk dessverre aldri med andre halvdel av setningen.

Olemics feil har åpenbart ligget i at han ikke har vært villig til å stoppe skandaleprosjektet opp lenge nok til å kunne stille noen gode spørsmål.

Har så uka kun handlet om Akergatas mer eller mindre innovative samaritanere som deler ut over 6 milliarder av våre skattepenger og grøftegraverne på Stortinget som graver våre milliarder ned i et nytt postmottak?

Neida, i Bergen arrangerte man på kvinnedagen Finansdagen Vest i selveste Grieghallen, og det ble en opptur blant de syv fjell i regi av YoungFinance. Under vignetten Intelligent innovasjonskapital ble dyktige talere utfordret til å snakke om hvordan finansbransjen kan fremstå som en attraktiv innovasjonspartner som stimulerer frem nye norske enhjørninger. Med bergensk sjarm ble ideen om å skape et Silicon Mountains lansert av Charlotte Wallem Rakner, leder i YoungFinance. Blant mange dyktige talere må det være lov å trekke frem både Silvija Seres, Phu Le Duong fra Deloitte og Aksel Mjøs som nettopp har ledet regjeringens kapitaltilgangsutvalg frem til en grundig rapport som konkluderer med et tydelig forbedringspotensial i kanaliseringen av kapital til innovasjon i Norge. Mjøs gode gjennomgang ble fulgt opp av Rikke Høvding, NVCAs administrerende direktør og Kristin Riise fra DNB som fortalte om et bankkonsern som tør å tenke nye innovative tanker, – og som genuint ønsker å bidra til økt innovasjonskraft. For undertegnede var det nok likevel svenske Jonas Sköld fra Chalmers Ventures og Trond Riiber Knutsen som tok kaka med to forrykende innlegg som etterlot salen med bakoversveis og klar forståelse av at verden endres og det å være stor ikke lenger er noen stor fordel. Det handler langt mer om hastighet og viljen til å gjøre de store vesentlige endringene, – før noen andre gjør det! I flytogtempo dro Sköld gjennom hele fem cases som ingen hadde hørt om, men som alle hadde kraften til å erstatte arbeidsplassene til flesteparten av de som satt i salen.

At det er mange måter å feire Kvinnedagen på demonstrerte Mc Donalds som for første gang i historien valgte å snu sin logo. Vips ble den kjente «M’en» til en «W», så enkelt og så virkningsfullt kan man innovere og samtidig feire verdens kvinner – KUDOS!

Siden vi allerede har brakt både tunnel og tunnelsyn på bane, tar vi sjansen på å avslutte uka med å gjenfortelle historien om den unge endringsagenten som skulle ta toget fra Oslo til Bergen i følge med sin alltid korrekte og til tider irriterende sjef. De eneste ledige plassene var to seter rett ovenfor en ung vakker kvinne og hennes gamle mor. De to unge fikk etter hvert et godt øye til hverandre, noe man ikke trengte tunnelsyn for å oppdage. Togvognen de satt i hadde imidlertid et lite problem, lysene virket ikke. I en av de mange tunnelene kunne man tydelig høre lyden av et kyss etterfulgt av et høylytt klask på kinnet. Da toget kom ut av den mørke tunnelen satt alle fire der, og ingen sa noe. Men tenkte gjorde de alle sammen; Den gamle moren tenkte, “Jammen var han freidig, den unge mannen som kysset min datter, men jeg er glad for at hun klasket til ham.  Sjefen satt og tenkte, «Jammen var min endringsagent modig som kysset den vakre, men så dumt at hun bommet og traff meg. Den unge kvinnen tenkte «Så deilig at han kysset meg, men så dumt at min mor slo til ham!». Endringsagenten satt med et stort smil, mens han tenkte følgende «Livet er herlig, ikke ofte man får anledning til både å kysse en vakker kvinne og samtidig klaske til sin irriterende sjef!

Ukas innovasjonsblomst sendes YoungFinance Bergen og Mc Donalds- kjeden.

Happy Slapping Friday!

Årets DigIT-kvinne: – Er ofte redd for å dumme meg ut

By
Julie Malvik
-
Nina Fjelnset er årets DigIT kvinne. Foto: Wil Lee-Wright

Under en fullsatt sal satte årets DigIT 2018 konferanse i Trondheim fokus på kvinnelige rollemodeller som er med på å motivere flere jenter inn i teknologisektoren. Prisen for årets DigIT kvinne gikk til gründer Nina Fjelnset. 

– Det er flere jenter på teknologistudier i dag enn tidligere, men vi er ikke i mål enda, sier Line Berg, prosjektleder for jenteprosjektet Ada under sin åpningstale.

President i Tekna, Lise Randeberg, og medgründer i Picterus AS som er med på å utvikle teknologi som kan diagnostisere gulsot via en app, oppfordret damene i salen til å ta et tak.

– Det er mange nok oppgaver der ute som må løses. Dere kan ta tak i dem. Dere kan klare det. Det redder liv, fortalte Randeberg.

Jenter velger bort real- og teknologifag

– Vi må gjøre noe med misforståelsen om at teknologifag er for gutter. Til tross for at jentene på våre skoler jevnt over har sterkere skoleprestasjoner innen realfagene, så velger jentene bort realfag og teknologifagene i for stor grad innen høyere utdanning. Vi vet at det funker med gode rollemodeller for å motivere flere jenter inn i disse fagene, uttalte fylkesordfører Tore O. Sandvik som delte ut prisen til årets DigIT-kvinne.

Prisen går til en foregangskvinne som enten alene eller som en del av et team har bidratt til nye digitale muligheter gjennom utvikling av ny teknologi, digitale konsepter eller digital kommunikasjon.

– Årets vinner av DigIT-prisen er en kvinne med masse engasjement, energi og tæl. Hun gjør stort inntrykk på folk hun møter og setter spor etter seg (…) Vinneren skiller seg ut fordi hun jobber i skjæringspunkt mellom teknologi og kultur. Hun er et herlig eksempel på hva som du kan få når du kombinerer eksentrisiteten og kreativiteten fra kultursektoren, med teknologiens analytiske evner og gjennomføringskraften fra næringslivet. Årets vinner er også sitt ansvar bevisst for vårt økosystem for innovasjon og entreprenørskap, uttalte fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik i sin tale til prisvinneren Nina Fjelnset.

DigIT 2018 i regi av DnB, Girl Geek Dinners, NxtMedia og Oda Nettverket.

Overrasket vinner

Årets DigIt-kvinne Nina Fjelnset jobber i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi. Fjelnset er lærer på Nord Universitet og på NTNU Dragvoll, og gründer i selskapet Ablemagic, og har nylig spunnet ut produktet PlayBox i datterselskapet MuntiMagic. Selskapet utvikler digitale leker for barn hvor det er stort fokus på innhold, utforsking og læring.

Nærmere 200 deltakere under DigIT 2018 i Trondheim. Foto: Wil Lee-Wright

– Tusen takk, jeg er overrasket! Uttalte prisvinneren, og fortsatte; – jeg tenkte jeg skulle si noe om det å være sårbar. Og det er, at jeg er her på tross av at jeg er ofte redd for å dumme meg ut. For jeg har gjort veldig mye ting som jeg egentlig ikke kan, men jeg er her på grunn av alle de jeg jobber sammen med. Det kan for mange høres ut som en klisje, men jeg hadde fått laget noen ting i selskapet vårt uten teamet, sier Fjelnset.

“Dette er et selskap som er et bilde på kvinnelig gründerskap”,

 – Dette er et selskap som er et bilde på kvinnelig gründerskap, uten å si noe om geologi for det har jeg ingen tro på, men kanskje statistikk. Vi er ”late bloomers”, og har holdt på med dette i snart 11 år. Det er først nå vi begynner å se kanten på en forretningsmodell og en utvikling som funker, og vi har heller ingen gjeld fordi vi er veldig forsiktig. Men 2018 kjennes ut vårt år, så tusen takk.

I år la juryen særskilt vekt på kandidatenes sosiale bidrag: I tillegg til å ha bidratt med teknologi, skal kandidaten ha et ønske og ambisjon om å dele av sin kompetanse. Hun skal være et forbilde og en rollemodell for andre kvinner som har lyst å satse på teknologi. Hun er en kvinne som har positiv påvirkningskraft på mennesker rundt henne.

Sluttet som Google-sjef – Ville gjøre noe meningsfylt

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto @ MIND Conference/Youtube

Alfred Tolle er den tidligere Google-sjefen som sa opp toppjobben fordi han ville utgjøre en forskjell i verden. I juni kommer han til Operahuset og FUTURE INSIGHT 2030.

(Det opplyses om at InnoMag er mediepartner av konferansen)

Tolle er nå leder for initiativet Wisdom Together – en plattform med mål om å knytte sammen bedrifter og initiativ som jobber for å skape en bedre og mer bærekraftig verden. Han er bekreftet som en av talerne når FUTURE INSIGHT 2030 går av stabelen for sjette gang den tolvte juni.

FUTURE INSIGHT 2030 arrangeres av Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. I tillegg til Tolle finner vi blant annet “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, Stanford-professor og Open Innovation-guru Henry Chesbrough og Meltwater-gründer Jørn Lyseggen på talerstolen.

Billetter til eventet kan du skaffe her.

FUTURE INSIGHT 2030 er i år partner for SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag. Du vil derfor kunne kjøpe adgangstegn som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside.

Ville bruke Google-posisjon som plattform

I et intervju med Richard Whittaker hos Works & Conversations forteller Tolle om tiden hos Google, og om hvorfor han til slutt bestemte seg for å forlate en lederstilling hos selskapet “alle” vil jobbe for.

Ved et møte i Dublin på den tiden Google “bare” tjente 50-60 milliarder dollar i året stod noen av topplederne i selskapet på scenen og sa at målsetningen var å bli et hundre millioner dollar-selskap. Tolle – som var salgssjef for Skandinavia og Benelux-regionen – var også til stede, og spurte like godt: “Hvorfor?” Til stor forundring og noe irritasjon.

Senere ble han konfrontert med dette. “Hva var egentlig hensikten med det spørsmålet, Alfred?”, lurte hans nærmeste sjef. Tolle var ikke i tvil om svaret:

– Du vet hva hensikten med spørsmålet er. Jeg begynte i Google for å bruke det som en plattform for å gjøre meningsfylte ting i verden. Jeg mener at dere er i en fantastisk posisjon for å gjøre det, og ikke nødvendigvis for å generere 20% vekst hvert eneste år. Det er ikke grunnen til at jeg er her, faktisk.

Ville Google skulle betale mer skatt

Ved et annet tilfelle foreslo Tolle at Google skulle begynne å betale skatt til landene der de tjente penger. Svaret fra ledelsen var: “Hvorfor? Vi bryter ingen lover. Vi benytter oss av et smutthull, det samme som konkurrentene våre benytter seg av. Hvis vi ikke gjør det vil konkurrentene ha en fordel, og aksjonærene kan til og med saksøke oss.”

Så spurte de: “Synes du ikke det er bedre å bruke hundre millioner på å bygge skoler i Afrika enn å betale dem inn til et ødelagt demokratisk system?”

– Det er en interessant tanke. Men for det første har jeg ikke sett dere gjøre dette. For det andre, selv om dere gjorde det, så innebærer det å putte seg selv i myndighetenes sted. Og jeg synes ikke det er riktig. Hvis vi forstår hvor disse systemene er ødelagte, synes jeg vi burde belyse det og utøve press mot politikerne om å reparere dem. Eller enda bedre, hjelpe ved å tilby politikerne måter å skape rom hvor vi kan møtes for å utforske hvordan vi virkelig kan skape en bedre verden, en bedre struktur, et bedre system. Det er noe vi burde gjøre, svarte han.

Sa opp

Tolle forteller at han hadde en rekke interessante diskusjoner av denne typen i løpet av sine fire år hos tech-giganten, men at de til syvende og sist ikke førte til konkrete endringer. Derfor bestemte han seg til slutt for å si opp.

Mens han jobbet for Google tok Tolle initiativ til en rekke prosjekter som tok sikte på å gjøre verden, eller bare Google, et bedre sted. Blant annet kontaktet han Martti Ahtisaaris “Peace Office” i Helsinki, med sikte på å finne ut hvordan de kunne bruke Googles algoritmer til å forutse og forhindre krig og konflikter. Innenfor selskapets vegger initierte han blant annet flere mindfulness-prosjekter, med en målsetning om å skape bedre ledere, et bedre Google og til syvende og sist en bedre verden.

– Mye bra skjer gjennom frivillighet 

I intervjuet utdyper Tolle også hvor friheten til å gjennomføre denne type ting i Google kommer fra:

– Jeg vil ikke si at det er Google-styret som prøver å få til dette. Det handler mer om at Larry Page gir enkelte mennesker friheten til å gjøre ting. Ideene som kommer ut av Google kommer fra individer. Og siden de har ansatt så mange utrolige, intelligente mennesker som leter etter sin egen retning i livet, får du alltid fem til ti mennesker som sier “Det høres interessant ut. Kan vi hjelpe deg med å få det til?” når du kaster en god idé ut i rommet. Det er slik mye av det som skjer hos Google skjer.

I utgangspunktet har ansatte i Google friheten til å bruke 20% av arbeidstiden sin på egne prosjekter – med tilgang på selskapets fasiliteter. Mange av prosjektene Tolle gjennomførte var basert på den frivilligheten dette tillot. Men etterhvert gjorde ansettelsesstopp og kravet om 20% årlig vekst arbeidspresset på den enkelte ansatte så stort at tilgangen på frivillige tørket opp – selv om muligheten for å sette av en femtedel av arbeidsdagen til egne prosjekter fortsatt finnes.

Ønsker å være bindeledd

Nå bruker Tolle tiden sin på Wisdom Together – som er ment å være et møtested og en plattform nettopp for disse som prøver å gjøre verden til et bedre sted – være det seg initiativer, selskaper eller organisasjoner. Her er fokuset blant annet på etisk lederskap, og på å bygge en “global bevegelse rundt kollektiv visdom”, som det heter på nettsidene. Eller med Tolles egne ord:

– Vi ønsker å inspirere og gi folk mulighet til å dyrke bevisste organisasjoner og samfunn, å forbinde og støtte individer og organisasjoner i å bygge en global bevegelse av kollektiv visdom til gode for alle.

Årets Female Entrepreneur skal lage verdens største “møkkaselskap”

By
Julie Vissgren
-
Foto: Charlotte Wiig/Innovasjon Norge

Odelsjenta fra Krødsherad og gründeren av N2 Agri har utviklet en metode som kan snu husdyrmøkk fra å være et illeluktende miljøproblem til å bli en grønn milliardindustri.

-Vi skal lage verdens største møkkaselskap, sier årets Female Entrepreneur Grete Sønsteby i en pressemelding.

Kronprinsesse Mette-Marit delte ut årets Female Entrepreneur på Nordic Innovation House i New York i går. Årets pris gikk til en teknologigründer som satser internasjonalt og jobber mot et eller flere av FNs bærekraftmål. Prisen er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge.

-Hvis Norge vil bli en leder av teknologidrevet innovasjon så må vi utnytte kapasiteten til hele befolkningen, både kvinner og menn. Det er derfor denne prisen er så viktig, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Gjør gull av møkk

I dag er norske bønder avhengig av å kjøpe kunstgjødsel som fremstilles av fossile gasser. Sønsteby har utviklet en metode som gjør at bonden kan produsere miljøvennlig gjødsel på gården.

Les også: Disse 3 kjemper om å bli årets kvinnelige gründer

Løsning består av en såkalt plasmareaktor på størrelse med et kjøleskap. Reaktoren er plassert på gården, og forsynes av en eksisterende fornybar energikilde, for eksempel solenergi. Prosessen skjer i det husdyrmøkk blir tilsatt nitrogenoksid, som er fremstilt fra ladet luft. Da bindes nemlig næringsstoffene i husdyrmøkka som ellers går tapt for bonden.

-I dag forsvinner 30 prosent av nitrogenet og næringsstoffene fra husdyrmøkk ut i luften. Det nitrogenet må erstattes for at husdyrmøkka skal kunne brukes som gjødsel, og er i tillegg skadelig for miljøet, sier Sønsteby. Resultatet av de kjemiske prosessene i plasmareaktoren er et miljøvennlig gjødselprodukt som er rimeligere og mer effektivt å bruke for bonden.

F.v. Generalkonsul Harriet Berg, HKH Kronprinsesse Mette-Marit, årets Female Entrepreneur Grete Sønsteby og administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth. Foto: Arne Vatnøy/Innovasjon Norge

Sjekkereplikk ble til gründerskap

Sønsteby er riktignok bonde, men karrieren har hovedsakelig funnet sted langt utenfor fjøset. 57-åringen har lang fartstid i IT-selskaper som IBM, Oracle og Ericsson, og som direktør i miljøteknologiselskapet Scatec. Da hun valgte å starte eget selskap var det fordi hun lenge hadde hatt et ønske om å realisere fysiker og grunnlegger av norsk Hydro, Kristian Birkeland, sin 100-år gamle lysbueteknologi.

-Jeg ble sjekket opp på nettet av min nåværende samboer, og åpningsreplikken hans var «tror du Birkelands lysbueprosess har noen fremtid?» Det ville neppe fungert på så mange andre, men for Sønsteby var det full klaff.

-Birkelands teori ble misforstått. Det ble antatt at teknologien ville kreve mer energi enn det den faktisk gjør, og på det tidspunktet var strøm dyrere enn det er i dag, sier Sønsteby.

Les også: Gjør “gull” av kumøkk – henter inn 35 millioner kroner

Teamet utvider nå til nye markeder, og starter med Europa. De er allerede i gang med testing på en grisefarm i Danmark, og flere land står på listen for videre vekst. Målet er å ta veksten i verdensmarkedet for gjødselproduksjon, som er på 1,5 prosent årlig.

-Denne uken i New York har vært et betydningsfullt klapp på skulderen. Man får ikke mange av dem som gründer. Det har også vært en unik mulighet til å se seg selv og bedriften i et større perspektiv, og planlegge den internasjonale satsingen fremover, sier Sønsteby.

– Kapital er viktig, men…

Årets tre finalister, som besto av Sønsteby, Karoline Sjødal Olsen, medgründer og daglig leder i Blue Lice AS og Marit Linnebo Olderheim, damen bak gründerbedriften Leap Learning, har gjennomgått et skreddersydd, tre-dagers kompetanseprogram i New York for å lære om global vekst. Sønsteby får i tillegg et to-ukers kompetanseprogram i regi av Innovasjon Norge for å utvikle bedriften videre og forberede seg på internasjonalisering.

-Kapital er viktig, men for å lykkes internasjonalt så vil norske gründere ha et minst like stort behov for innsikt i, erfaring fra og forståelse for de markedene og den konkurransen de møter. Derfor er årets pris flyttet til et av verdens største markeder og oppstartbyer, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth.

Dette er Norges 50 fremste teknologikvinner

By
Julie Vissgren
-
I kategorien "ledere" finner vi Camilla Amundsen (Talkmore), Christel Borge (Dipper), Kjersti Jamne (Telia), Lena Lundgreen (Microsoft), Anette Ottar (Evry), Anne-Sofie Risåsen (IBM Norge), Hanne Rønneberg (SINTEF), Ingjerd Blekeli Spiten (DNB), Hege Støre (TeleComputing) og Ellen Dahler Tuset (Kongsberg Norspace). Montasje @ Abelia.

– Skal vi møte fremtidens behov for teknologisk kompetanse må vi ha med flere kvinner, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

Vi står midt i en revolusjon bygget på digitale plattformer, roboter og kunstig intelligens. Ny teknologi er viktig for å løse vår tids største utfordringer og norsk næringsliv trenger problemløsere av begge kjønn for å lykkes. I dag har Abelia og Oda-Nettverk kåret Norges 50 fremste teknologikvinner.

– Målet med denne kåringen er å synliggjøre de mange kvinnelige talentene innenfor teknologi, sier styreleder Kristine H. Næss i Oda-Nettverk.

Må rekruttere fra hele befolkningen

I dag er det en overveldende majoritet av menn som jobber med teknologi. For eksempel utgjør kvinner kun 26 prosent av de ansatte og 17 prosent av topplederne i IT-næringen. Samtidig øker behovet for IT-kompetanse.

– Hvis vi skal tiltrekke oss de beste, kan vi ikke bare rekruttere fra halve befolkningen, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Han understreker at løsningene på noen av vår tids største utfordringer ligger i utvikling og anvendelse av ny teknologi, for eksempel innen helse, klima og næringsutvikling.

– Når kvinner ikke velger teknologi, er det ikke først og fremst et tap for dem, men for bedriftene og samfunnet, sier Haugli.

Viktig med rollemodeller

Målet med kåringen er å rette søkelyset mot flere av de dyktige teknologikvinnene vi har i Norge.

– Vi mener det er viktig å synliggjøre disse kvinnene og vise det store mangfoldet i hva man kan jobbe med om man velger en utdanning innen teknologi. Vi vet at synlige rollemodeller er essensielt for å sikre rekrutteringen, sier Næss.

Haugli tror økt rekruttering forutsetter tre ting: rollemodeller, utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø.

– I tillegg må bedriftene være tydelige på hva en jobb hos dem innebærer. Man må også aktivt motivere medarbeiderne til å kaste seg ut i nye og ukjente oppgaver og ansvar, sier han.

Effekt på bunnlinjen

I tillegg mener Haugli at god kjønnsbalanse har effekt på bunnlinjen.

– Når bedrifter er opptatt av mangfold er det fordi de ser at det er lønnsomt, bidrar til god bedriftskultur og gjør bedriften attraktiv i arbeidsmarkedet, sier han.

Kåringen er en del av STAR-programmet som skal øke antallet kvinner i IT-næringen generelt og blant IT-ledere spesielt. Programmet omfatter også en mentorordning.

Kåringen er inndelt i tre kategorier; ledere, gründere og fagledere. I juryens kriterier, er det fastslått at kandidatene skal være fra næringslivet og at de skal jobbe med direkte verdiskapende oppgaver som for eksempel salg, utvikling og produksjon.

Juryens formål, som besto av blant annet Haugli og Telenor-sjef Berit Svendsen, har også vært å få frem ukjente kandidater.

Her er årets liste:

Gründere:

  • Laila Danielsen, Elliptic Labs
  • Karen Dolva, NoIsolation
  • Åste Einn, Payr
  • Kristil Erla Håland, JodaCare AS
  • Kathrine Molvik, FeC AS
  • Sigrid Petersson Nedkvitne, Friskus AS
  • Marianne Bratt Ricketts, Vibbio
  • Christine Spiten, BluEye Robotics
  • Anne Lise Waal, Attensi
  • Ingrid Oline Skeide Ødegaard, Appear.in

Ledere:

  • Camilla Amundsen, Talkmore
  • Christel Borge, Dipper
  • Kjersti Jamne, Telia
  • Lena Lundgreen, Microsoft
  • Anette Ottar, Evry
  • Anne-Sofie Risåsen, IBM Norge
  • Hanne Rønneberg, SINTEF
  • Ingjerd Blekeli Spiten, DNB
  • Hege Støre, TeleComputing
  • Ellen Dahler Tuset, Kongsberg Norspace

Fagledere:

  • Mounia Fennefoss Benarbia, EVRY
  • Hemdan Bezabih, Telia
  • Anette Beckstrøm Holtedahl, Powel
  • Bente Lønnquist Busch, EVRY
  • Laila Dahlen, Schibsted Marketplaces
  • Anette Dahlstrøm Ståløy, Dirtybit
  • Kristin Margrethe Flornes, IRIS/NORCE
  • Tonje Foss, Atea
  • Hanne Granum, Compello
  • Tone Merete Hansen, Kongsberg Digital
  • Elisabet Line Haugsbø, DNV GL
  • Astrid Hvattum, Geodata
  • Marie Moe, SINTEF
  • Inger Mjøseng Johansen, Accenture
  • Karoline Klever, Microsoft Norge
  • Elisabeth Birkeland Kvalheim, Statoil
  • Wenche Kvalvaag, Zalaris
  • Katharina Mosheim, Telia
  • Hanne Tangen Nilsen, Telenor
  • Annelene Næss, Telenor
  • Ingvild Næss, Schibsted Media Group
  • Gina Burøy-Olsen, Komplett Mobil
  • Tonia Pedersen, Draga AS
  • Rebecca Razulis, Gelato
  • Gøril Rønning, Capgemini
  • Lillan Røstad, Sopra Steria
  • Tina M. Skagen, eSmart Systems
  • Marianne Styrman, Webstep
  • Guro Emilie Næss Sverreng, Sweco
  • Astrid Undheim, Telenor

Ny laserteknologi lar førerløse biler se rundt hjørner

By
INNOMAG Newsroom
-
Førerløs bil med Lidar-teknologi. Foto @ Wikimedia Commons

Sikkerhet er hovedfokuset både for myndigheter og forskere i det selvkjørende biler på offentlige veier nærmer seg en realitet. Nå kommer teknologien som lar førerløse kjøretøy se rundt hjørner.

Uventede hindringer i veibanen – være det seg barn som løper etter en ball eller en bil som krysser veien i stor fart – er en risiko for både menneske- og algoritmestyrte kjøretøy. Men i følge forskere fra Stanford finnes det nå teknologi som lar førerløse biler se rundt hjørner – og slik bli oppmerksom på potensielle hindringer før de kommer inn i synsfeltet. Det er The Guardian som melder dette.

Med de autonome kjøretøyene nærmere offentlige veier enn noensinne – California blir fra 1. april den første amerikanske staten som tillater førerløse biler uten backupsjåfør – kan nyvinninger på sikkerhetssiden bli et viktig argument ovenfor myndigheter og en fortsatt skeptisk folkeopinion.

Bruker Lidar-teknologi

– Det finnes en forutintatt oppfatning om at du ikke kan visualisere objekter som ikke allerede er synlige for kameraet – men vi har funnet måter å komme oss rundt denne typen begrensende situasjoner, sier Dr. Matthew O’Toole fra Stanford University, som er en del av forskningsteamet som har utviklet teknologien.

Løsningen baserer seg på Lidar-teknologi, og er dermed spesielt aktuelt for selvkjørende biler – som allerede benytter seg av samme teknologi i styresystemene sine.

Kan rekonstruere form og størrelse

Lidar har sitt opprinnelige bruksområde innenfor arkeologi, og baserer seg på å sende laserstråler mot en overflate og måle hvor lang tid det tar for lyset å reflekteres tilbake – slik at man har kunnet bygge en tredimensjonal modell av overflaten. Men denne nye teknologien tar ideen ett skritt videre. Isteden for å registrere lyspartiklene som reflekteres direkte fra en vegg, fokuserer det nye systemet på å fange opp lyset som først treffer veggen og derfra reflekteres mot andre objekter.

– Vi ser etter partikler fra den andre, tredje og fjerde reflekteringen – det er disse som får frem de skjulte objektene, sier O’Toole.

Ved å ta tiden på partiklene som returneres til mottakeren skiller systemet ut partiklene som reflekteres direkte på veggen, og kan slik rekonstruere formen og størrelsen på objekter som finnes rundt hjørnet.

Fortsatt utfordringer

I tillegg til at den nye teknologien baserer seg på et Lidar-system som allerede er til stede i de fleste selvkjørende biler finnes det også andre argumenter for en god match. Veiskilt og kjøretøyer reflekterer lys meget godt, og vil derfor være forholdsvis enkelt å fange opp. Når det kommer til andre objekter, som for eksempel mennesker og dyr, finnes det fortsatt utfordringer.

Dr. Anna Anund, som leder et EU-finansiert prosjekt som utvikler programvare for førerløse biler, sier at evnen til å kunne se skjulte objekter er viktig.

– Kjøretøyene trenger å være i stand til å forutse hva som kommer til å skje. Ikke bare hva som foregår i sin egen kjørefil, men også i omgivelser som fortauer og gangveier, rundt hjørner og så videre.

Innovasjon Norge-topper: – Vi stiller oss bak Traaseth

By
Julie Vissgren
-

Flere i Innovasjon Norge-ledelsen går nå offentlig ut for å vise sin støtte til Anita Krohn Traaseth etter påstander om intern misnøye i organisasjonen. 

“Nyheten om at styreleder trakk seg med umiddelbar virkning søndag 4. mars kom overraskende på oss alle. Saken i Aftenposten og påstandene om intern misnøye, og splittende lederstil kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er en samlet ledergruppe som stiller oss bak Anita Krohn Traaseth.”, heter det i et brev undertegnet av direktør for Gründere og oppstartsbedrifter Pål T. Næss, sjef for vekstbedrifter og klynger, Mona Skaret og åtte andre Innovasjon Norge-topper.

Brevet har kommet som en reaksjon på saken Aftenposten slapp søndag, der det hevdes at organisasjonen er preget av stor intern misnøye og splid. Da ledelsen ønsket å vurdere Anita Krohn Traaseths stilling som administrerende direktør, etter at deler av styret angivelig skal ha mistet tillit til henne, bad næringsminister Torbjørn Røe Isaksen styret om å la være å ta opp saken, noe som førte til at styreleder Per Otto Dyb trakk seg søndag.

BAKGRUNN: Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

“Styret har gjennom fungerende styreleder, Jørand Ødegård Lunde, presisert at de har tillit til daglig leder. Både eiere og oppdragsgivere har gitt uttrykk for at de er fornøyde med den jobben som gjøres i Innovasjon Norge”, heter det i brevet.

Til E24 sier direktør for Gründere og oppstartsbedrifter Pål T. Næss at han er fornøyd med det Traaseth har levert i tiden som leder så langt.

– Anita er en inspirerende og dyktig leder som har klart å levere fantastiske resultater i en tid preget av omstilling. Hun er visjonær, modig og gir sine ansatte frihet. Hun klarer å løfte organisasjonen gjennom å stille de rette spørsmålene.

Blant de andre som har undertegnet brevet, er HR-direktør Yvonne Fosser, Per Niederbach, direktør for Regioner og finansiering, Finansdirektør Hans Martin Vikdal, Cathrine Pia Lund, direktør for Merkevaren Norge, Kommunikasjonsdirektør Kristin Welle-Strand Rodin Lie, divisjonsdirektør for IT og digitalisering, divisjonsdirektør for Teknologi og samfunn Inger Solberg, og juridisk direktør Bjørn Olsen.

Ukens gründercase: Utvikler spillkonsept med fokus på å skape virtuell lykke

By
INNOMAG Newsroom
-

Amici Nybråten er gründer av Theorize Studio, og mannen bak spillkonseptet Golden Hands. Målet med prosjektet er å lage et spill som gir mennesker en følelse av håp, og muligheten til å dyrke frem lykke i en virtuell verden.

Innobørs-registrerte Golden Hands startet som et lite prosjekt på NTNU Gjøvik våren 2017, hvor Amici Nybråten eksperimenterte med et datadrevent spillkonsept.

Han er hjernen bak prosjektet, som består av tre deler: BaWo, BaWo Content Creator, og selve spilldesignet. BaWo er en open source spillmotor som er utviklet av Nybråten selv, som er laget for å simulere et samfunns gang. I kombinasjon med BaWo Content Creator gir den brukerne mulighet til å – gjennom en nettside tilegnet dette – designe innhold selv og slik utvide spillopplevelsen.

– Det ble raskt forstått at denne motoren trengte en forutsigbar, sikker og effektiv prosess for å legge til innhold i spillet. Dette ga så opphavet til ideen om å gjøre motoren skript-fri: alt innhold skulle være data, og dataene skulle være så enkle å bytte ut at man bare trengte å legge noen filer i en mappe ved oppstart for utvide spillets innhold, forteller Nybråten.

Lykke meningen med livet

I spillet tar du over en karakter som gjennomgår en eksistensiell oppvåkning, og oppdager at meningen med livet er å gjøre både seg selv og verden rundt seg så lykkelig som mulig. For å få til dette må spillerne først finne en indre fred, for deretter å skaffe seg styrke og kraft til å hjelpe andre ved å tilegne seg ferdigheter, knytte forbindelser, bygge eller bli med i og til slutt kontrollere organisasjoner og selskaper – samt utforske alle verdenshjørner i søken etter sannhet og muligheter.

Siden oppstarten av prosjektet har det blitt gjennomført en undersøkelse som viste at en del kunder får et litt feil bilde av produktet, og at det fremstår for mye som en simulasjon av livet. Det skal det ikke være, forteller Nybråten.

– Denne informasjonen har vært svært nyttig, og har gjort at det er blitt utviklet en ny strategi hvor fokuset er sterkere enn noen gang på å levere – og presentere – et spill som gir mennesket en følelse av håp og evnen til å dyrke fram lykke i den virtuelle verden, heller enn å bare leve et alternativt virtuelt liv. Målet er at de mer komplekse delene av spillet skal falle litt skyggen, mens spilleren får en opplevelse mer designet for at de skal kunne fokusere på oppgaven: å spre velvære blant andre mennesker.

Internasjonalt team

Med seg på Golden Hands-laget har Nybråten blant annet lyddesigner Juan Camilo Jáuregui Reyes. Han er en profesjonell musiker med fokus på komposisjon, og arbeidet hans omfatter blant annet musikk til dataspill, film og orkester. På den visuelle biten har polske Digital Imagery Studios kommet inn.

– Digital Imagery Studios er et polsk selskap som består av et team med “creatives” som arbeider med skreddersydde visuell kunst-løsninger for selskaper innenfor spillindustrien, web, TV, film og utdanning. I Golden Hands-prosjektet vil de stå for all 2D- og 3D-kunst, inkludert animasjoner.

Juan Camilo Jáuregui Reyes er lyddesigner for prosjektet.

100 milliarder dollars spillmarked

Nå er prosjektet ute etter investorer, og Nybråten har tro på en lønnsom reise for den som eventuelt blir med. På Innobørs søker de etter en investering på 1,85 millioner kroner.

– Det er forventet at Golden Hands skal være i stand til å levere så mye som ti ganger beløpet som trengs for å gjennomføre det, potensielt mer. Et viktig prinsipp hos er også at investoren til syvende og sist eier all profitten. Så lenge evnen til å styre selskapet er der, og finansene til å utvikle nye spill er til stede, så har investoren all rett til den resterende profitten som selskapet produserer. Med andre ord, det skal lønne seg å satse på oss!

Markedet som Golden Hands sikter seg inn på er da også et lukrativt et, med en omsetning på verdensbasis som overstiger hundre milliarder dollar – langt mer enn for eksempel Hollywood.

– Man vet at spillmarkedet vokser hele tiden, og spesielt blant kvinner. Dette er gode nyheter for Golden Hands, som sikter seg inn på en kjønnsnøytral spillerbase. Framveksten av en middelklasse i Asia spesielt, og utbredningen av internettilgang generelt – samt utbredning av dataspill til stadig nye enheter – har hjulpet å drive dataspill til å bli et stadig større og mer hverdagslig fenomen, avslutter Nybråten.

1...828384...185Page 83 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...