Googles fremtidsforsker og director of engineering Ray Kurzweil – kjent for presisjonen i fremtidsspådommene sine – tror borgerlønn blir utbredt verden over i løpet av 2030-årene.

Den selverklærte futuristen Kurzweil har siden 1990 gjort 147 spådommer om fremtiden – med en foreløpig treffrate på hele 86%. Blant de nyligste spådommene hans finner vi blant annet den om at kunstig intelligens vil smelte sammen med menneskehjernen innen 2029.

Les også: Ray Kurzweil: – Kunstig intelligens vil smelte sammen med hjernen vår innen 2029

Les også: 5 spådommer fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil

– Hovedutfordringen blir å skape mening

Det var under TED 2018-konferansen Kurzweil kom med den kontroversielle spådommen om “gratis penger” i fremtiden, melder Business Insider.

– Tidlig i 2030-årene kommer vi til å ha universell borgerlønn i den utviklede verden, og mot slutten av tiåret kommer den til å være verdensomspennende. Man kommer til å være i stand til å leve veldig godt på den. Hovedutfordringen vil være å skape mening og innhold i tilværelsen, sa Kurzweil fra scenen.

Ettersom det har blitt tydelig at kunstig intelligens vil ta over stadig flere jobber i de kommende årene har et stadig økende antall politikere, nonprofit-organisasjoner og gründere begynt å tenke på hvordan vi skal klare oss i en verden hvor ikke alle kan eller trenger å jobbe. Borgerlønn er en av løsningene som ofte blir nevnt.

Forsøk med borgerlønn, der folk mottar en fast sum uten å jobbe for den, har blitt utført flere steder i verden den siste tiden – både i Europa, Afrika og Nord-Amerika.

Spådommer henger sammen

Tiåret Kurzweil tror borgerlønnen vil ta av som verdensomspennende fenomen er ikke tilfeldig valgt. 2029 er året han har spådd at kunstig intelligens for første gang vil bestå Turing-testen – og dermed være umulig å skille fra menneskelig intelligens. Et slikt scenario vil sannsynligvis føre til at antall jobber for mennesker blir enda lavere – og nødvendigheten av å ta i bruk løsninger som borgerlønn forsterkes.

Når det kommer til implentering av borgerlønn er det ikke – som med mange av Kurzweils spådommer – teknologiske utfordringer som står i veien. Den politiske viljen har så langt vært liten, men stadig nye eksperimenter på området kan tyde på at dette er i ferd med å endre seg.

Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, bør ikke få lov av Stortinget til å investere i privateide selskap av frykt for fondets legitimitet, sier Finansdepartementet. 

– Vi er redd for fondets rykte. Åpenhet er en veldig viktig del av fondets legitimitet og troverdighet. Mest sannsynlig vil mangelen på informasjon i slike investeringer bli problematisk, sier finansminister Siv Jensen ifølge Reuters.

Oljefondet er per dags dato en av verdens største aksjeholdere og har en samlet aksjeandel på 1.4 % i alle børsnoterte selskaper i verden. Fondet har lenge vært bekymret for trenden som viser at stadig flere selskaper kvier seg for å gå på børs. Det gjelder spesielt innen den stadig voksende teknologisektoren.

Ifølge investeringsdirektør Øyvind Schanke i Oljefondet, risikerer Norge å gå glipp av verdifulle investeringer dersom fondet ikke får lov til å investere i unoterte selskaper. Dette gjelder selskaper som for eksempel Uber og Airbnb.

– Det er en fare for at du bare investerer i gårsdagens selskaper og teknologi. Det reiser spørsmål ved hele samfunnet med tanke på vekst, sa Schanche til Financial Times i 2016.

Departementet påpeker at fondet allerede har tillatelse til å investere i selskaper som har en klar intensjon om å børsnotere seg, står det i Stortingsmeldingen som ble publisert tirsdag.

“Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke skal åpnes for slike investeringer på generelt grunnlag. Dagens mandat gir Norges Bank anledning til å investere i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på børs.”, skriver de.

For femte år på rad skal Norges 25 mest innovative virksomheter kåres, og DU som InnoMag-leser inviteres til å komme med dine forslag.

InnoMag ønsker å finne og hedre de virksomhetene som er best på å skape konkrete innovasjonsgevinster. Hensikten er å synliggjøre Norges beste eksempler, i stedet for at man stadig trekker frem amerikanske selskaper. Dessuten mener vi at det er viktig å feire de virksomhetene og personene som skaper innovative resultater. Prisen er delt ut siden 2014, og tidligere vinnere inkluderer NTNU, Lyse Kraft, Finn, Evry, DNV GL og Aker BioMarine.

Les også: Dette er Norges 25 mest innovative virksomheter

Både virksomheter i privat, offentlig og frivillig sektor kan nomineres. Kriteriet er at kandidaten må ha norsk hovedkontor. I juryen sitter InnoMags redaktør Truls Berg og tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge Gunn Ovesen, samt Jon Trygve Hegnar i Kapital og Tor Wallin Andreassen fra NHH.

Forslag sendes til post@innomag.no.

Facebooks aksjekurs stuper etter medieoppslag om hvordan et britisk analysefirma utnyttet data fra femti millioner Facebook-profiler for å påvirke det amerikanske valget. Men hvem er egentlig det mystiske selskapet i sentrum av personvernskandalen?

Mark Zuckerberg er kalt inn på teppet av både den amerikanske kongressen, Storbritannia og EU, og innrømmet i dag at også internettgiganten selv har skyld i at data om femti millioner brukere kom på avveie.

– Vi har et ansvar for å beskytte informasjonen deres. Hvis vi ikke kan gjøre det, så fortjener vi ikke å tjene dere, var blant uttalelsene i innlegget, som ble lagt ut på Facebook-grunnleggerens egen profil.

Mye har blitt skrevet om Facebooks rolle i skandalen, og selskapet må nå ta konsekvensene av å ikke ha hatt god nok kontroll på dataene de hadde ansvaret for. Men også Cambridge Analytica, det britiske datamining og -analysefirmaet som er hovedansvarlig for situasjonen, er verdt en nærmere titt. Hvem er de? Og hva er det egentlig de driver med?

Psykologisk krigføring

En av dem som har gravd dypest i selskapets historie og praksis er The Observer-journalist Carole Cadwalladr. Tilbake i mai 2017 publiserte hun en artikkel der hun gjorde rede for både selskapets bakgrunn og dets rolle i Brexit og det amerikanske valget der Donald Trump ble valgt til president.

Før Cambridge Analytica begynte sin satsning på data het de SCL Elections, og hadde som forretningsmodell å hjelpe til med å påvirke valgresultater i utviklingsland verden over.

I følge “Paul”, en tidligere ansatt i selskapet som Cadwalladr har intervjuet, drev de rett og slett med psykologisk krigføring.

– Det var det det var. Psyops. Psykologiske operasjoner – de samme metodene militæret bruker for å skape endringer i folkeopinionen. Det er det som menes med å vinne “hearts and minds”. Vi brukte bare metodene for å vinne valg i utviklingsland der det ikke finnes så mange regler.

Bakgrunn fra militærindustrien

Selskapet brukte altså psykologiske metoder hentet fra det militære for å influere valgutfall. Og det er kanskje ikke så rart, i følge Cadwalladr:

– Det som har gått tapt i den amerikanske dekningen av dette “dataanalyse”-firmaet er forståelsen for hvor det kommer fra: Dypt inne i militærindustrien. Et merkelig, britisk hjørne av den, befolket – som militæretablissementet i Storbritannia er – av Toryer av den gamle skolen. Geoffrey Pattie, en tidligere viseminister for forsvarsinnkjøp og direktør for Marconi Defence Systems, var tidligere i styret – og Lord Marland, David Camerons brexit-vennlige tidligere handelsutsending, aksjonær.

– En ekstraordinær skandale

Etter at en tidligere intern gikk til den nå suspenderte lederen Alexander Nix med den brilliante ideen om å satse på data – med det “beryktede” datamining- og analysefirmaet Palantir som inspirasjon – ble SCL Elections kjøpt opp av hedgefondmilliardær og Trump-supporter Robert Mercer, og skiftet navn til Cambridge Analytica.

Nå skulle militære strategier for psykologisk krigføring kombineres med innhenting og analyse av data – med målsetning om å kunne bruke den innsamlede informasjonen og personlig rettede budskap til å påvirke opinionen, for å selge innflytelsen til politiske partier og kampanjer. Steve Bannon, tidligere sjefsstrateg for Donald Trump og styreleder for Breitbart News, er blant de tidligere topplederne i selskapet.

David Miller, en sosiologiprofessor ved universitetet i Bath og en autoritet på psyops og propaganda, er knallhard når han omtaler selskapet:

– Det er en ekstraordinær skandale at dette eksisterer i nærheten av et demokrati. Det bør være tydelig for velgerne hvor informasjon kommer fra, og dette stiller spørsmål ved om vi faktisk lever i et demokrati eller ikke.

Utnyttet Facebook-smutthull

Også selskapets strategi med å bruke et smutthull i Facebooks retningslinjer til å høste inn data fra Facebookprofiler ble tatt opp i Cadwalladrs artikkel.

Psykologer ved universitetet i Cambridge var i 2013 allerede i gang med å høste inn Facebookdata til bruk i forskning. Cambridge Analytica ansatte en vitenskapsmann ved universitetet, Aleksandr Kogan, for å samle inn nye data for selskapet. Gjennom å betale folk for å ta en personlighetstest som krevde innlogging gjennom Facebook fikk han tilgang til å høste data på profilene til både de som tok testen, og alle Facebookvennene deres.

Skreddersydde budskap

Slik fikk Cambridge Analytica tilgang på data fra over femti millioner datasett fra Facebookprofiler – data som de deretter matchet med data de hadde hentet inn fra en rekke andre kilder.

– Målet er å fange opp hvert eneste aspekt av hver enkelt velgers informasjonsmiljø, sier “David”, en annen tidligere ansatt i selskapet om har latt seg intervjue av Cadwalladr.

Gjennom å skreddersy budskap og matche dem med psykologiske profiler hentet fra Cambridge Analyticas database kunne selskapet påvirke det amerikanske presidentvalget til fordel for Trump. Ikke bare gjennom å skaffe stemmer til Trump – for eksempel ved å vise bilder av et USA som oversvømmes av immigranter til mennesker som scorer høyt på “nevrotisisme” – men også ved å prøve å få velgere som sannsynligvis ville stemme demokratisk til å bli hjemme – gjennom å overvelde dem med linker og nyheter ment for å skape resignasjon og svekke engasjement.

– Svært anerkjent

Denne typen påvirkning høres unektelig ut som en trussel for demokratiet – hvis det faktisk virker. Er vi faktisk så lett manipulerbare at slike strategier har noen reell effekt på et valgresultat? Tamsin Shaw, en filosofiprofessor fra New York University som har forsket på det amerikanske militærets bruk av psykologisk forskning er ikke i tvil. Potensialet for å manipulere følelser på denne måten er svært anerkjent, forteller hun Cadwalladr:

– Dette er militærfinansiert teknologi […] som brukes til å påvirke valgresultater på måter folk ikke en gang legger merke til eller skjønner at skjer med dem. Det handler om å utnytte eksisterende fenomener som nasjonalisme og å deretter bruke dem til å manipulere menneskene i ytterkanten. At så mye data er i hendene på en gruppe internasjonale plutokrater som kan bruke det til hva de vil, får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

Her er topp fem kategorisert utifra hvor mange ansatte bedriften har:

Siden han grunnla Meltwater med en startkapital på bare femten tusen dollar i 2001, har Trysil-gutten Jørn Lyseggen bygget opp et selskap med over femti kontorer verden over og hovedkvarter i Silicon Valley. Den tolvte juni kommer han til Operaen og FUTURE INSIGHT 2030.

(Det opplyses om at InnoMag er mediepartner av konferansen)

Lyseggen er bare ett av flere spennende navn som blir å finne på talerstolen under konferansen. I tillegg kommer blant annet “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, Stanford-professor og Open Innovation-guru Henry Chesbrough, og tidligere Google-sjef Alfred Tolle.

Les også: Sluttet som Google-sjef – Ville gjøre noe meningsfylt

Konferansen arrangeres av Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. Fordi FUTURE INSIGHT 2030 i år er partner for SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag, vil du kunne kjøpe adgangstegn som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside.

Billetter kan du skaffe her.

Aktuell med bok

I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier.

I november ga Lyseggen ut boken “Outside Insight – Navigating in a World Drowning in Data”. Her fokuseres det på hvordan man kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett, såkalte “digitale brødsmuler”.

Gir innblikk

I dag utvikler Meltwater løsninger for å hente inn og forstå den enorme datamengden som er tilgjengelig online – og det er kunnskapen Lyseggen har tilegnet seg på dette området som er utgangspunktet for boka. Som tittelen tilsier forsøker den å gi et innblikk i hvordan man manøvrerer blant – og tar i bruk – den enorme mengden informasjon vi må forholde oss til i dag.

I et intervju med den sørafrikanske nyhetsmediet News24 utdyper han hvor man finner de digitale brødsmulene:

– De ligger overalt på internett. Hvis du er på Facebook eller Instagram og legger ut noe så etterlater du deg personlige brødsmuler. Store selskaper etterlater seg også slike – det er faktisk veldig vanskelig for et selskap å unngå det. Når de endrer prisene sine eller lanserer en kampanje, finner man som regel informasjonen på nett. Hvis det er et problem med produktet til et selskap så drypper det inn i sosiale medier. Internett er fullt av disse smulene, overalt.

Tror på paradigmeskifte

Gjennomgangstemaet er at selskaper i dag ikke tar i bruk informasjonen som er tilgjengelig i den grad de faktisk burde. De fleste bedrifter fokuserer først og fremst på egne data når de skal ta avgjørelser. Lyseggen mener at man ved å bedre ta i bruk informasjonen som ligger på nett vil forstå konkurrenter og kunder bedre, og ta mer informerte beslutninger.

Han ser for seg at vi står overfor et paradigmeskifte når det gjelder hvordan ledere, selskaper og enkeltpersoner vil ta beslutninger i fremtiden.