– Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå nettopp dette, sier Morten Fon i Jotun, selskapet som nettopp har blitt kåret til én av Norges 25 mest innovative bedrifter for andre året på rad. 

Navn og alder: Morten Fon (55 år)
Stilling: Konsernsjef i Jotun AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sonos
Dine tre favorittapper: DN, Flashscore og KLM
Beskriv deg selv med tre ord: På, involvert og konsekvent
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg kan lage maling
Hvordan kobler du av om sommeren? Med seiling, golf og venner

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg tenker langsiktig og noen vil nok si at jeg er konservativ. Og så brenner jeg for kulturen vår her i Jotun, som vi kaller «The Penguin Spirit». Den er  bygget på verdiene lojalitet, respekt, omsorg og mot og er kanskje vårt aller sterkeste konkurransefortrinn. 

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det å holde seg generelt oppdatert er viktigst, men vi bruker mange analysekilder som banker og internasjonale institusjoner.

Hvordan ser Jotun ut i 2025?

– Jotun i 2025 er vesentlig større enn i dag. Vi har betydelige markedsandeler i dekorative malinger, skipsmaling, rusthindrende malinger og pulverlakker globalt. Våre sterkeste geografiske områder er hele Asia og Midtøsten. Vi selger konseptuelle løsninger hvor maling er en del av løsningen.

Hvilke aktører/virksomheter ser du som deres største utfordrere?

– Det kan deles i tre; først har vi de store globale aktørene i malingsmarkedet som vi konkurrerer med i hele verden, dernest har vi de mindre lokale og regionale aktørene, og til sist vil vi i fremtiden i større grad bli utfordret av aktører som tenker helt nytt eller som baserer seg på helt annen teknologi.

Jotun ha for andre år på rad blitt kåret til en av Norges mest innovative bedrifter i årets papirutgave av InnoMag (Innovasjonsmagasinet). Kan du fortelle litt om hvordan dere jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Jotun? 

– Innovasjon er meget godt forankret strategisk i Jotun, og jeg gir oss selv en score på 8,5. Innovasjon er drevet av segmentene som er best til å definere kundebehov, nå og i fremtiden, hvilket er en viktig basis for innovasjon. I Jotun håndteres alle innovasjonsprosjekter gjennom en strukturert innovasjonsprosess. Det er viktig at man både har kreative prosesser og god styring på prosjektene. Det har vist seg like viktig å stoppe de prosjektene som ikke har noen fremtid som å ha god idégenerering.

– For Jotun, som et globalt selskap, er det viktig å innovere, men det er også viktig å tilpasse produkter og løsninger til lokale markedsbehov. Derfor gjør vi om lag 75 % av vårt innovasjonsarbeid i Norge og de resterende 25 % blir brukt på å tilpasse konsepter og produkter til marked og kunder globalt.

– Vi har de senere år investert i nye laboratoriefasiliteter i Kina, Korea, og England. Vi planlegger nye fasiliteter i India, Dubai og Kuala Lumpur. I tillegg har vi startet byggingen av et av Norges største forsknings- og utviklingslaboratorier i Sandefjord.

For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid? 

– Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå dette. Vi ansetter mange unge mennesker som er flinke til å utfordre det etablerte. Det er også viktig å bruke ressurser som skal fokusere på helt nye ting, og som kan jobbe litt «på utsiden» av det vi normalt gjør.

– Den største utfordringen er kanskje at vi blir utfordret av teknologier som gir helt andre løsninger som vi ikke har sett i dag. Denne typen disrupsjon kan være utfordrende, men har så langt i liten grad endret vår bransje.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Miljøaspektet er det aller viktigste. Vi må komme opp med nye råvarer og nye produkter, og vi jobber kontinuerlig med dette. Videre er det viktig at våre løsninger og våre produkter bidrar til et bedre miljø, samtidig som dette må ses balansert mot hvilke innsatsfaktorer vi bruker. Livsløpsanalyser blir et viktig verktøy for å evaluere hvilke råvarer og hvilke produkter vi skal selge i våre fremtidige løsninger.

– For det andre ser vi at teknologi vil endre industrien i fremtiden. Hastigheten på teknologiutviklingen øker og sluttbrukernes adferd og forventninger endres tilsvarende. Evnen til å innovere vil bli belønnet, og vi følger derfor tett utviklingen på teknologi som er relevant for vår industri.

– Det tredje utviklingstrekket jeg vil nevne, er dreiningen mot Asia og det skiftet vi ser i verdens økonomiske tyngdepunkt. Kina og India forventes å være de to største økonomiene i verden innen 30 år. Jotun har et solid fotfeste i Asia og er posisjonert for å møte denne utviklingen.

Høy BNP, en stor olje- og gassektor og en annen rutine for innhenting av data enn resten av Europa er grunner til at Norges innovasjonskraft blir undervurdert på målinger, mener Innovasjon Norges spesialrådgiver Per M. Koch.

I den ferske utgaven av European Innovation Scoreboard klatrer Norge fra en syttende til en tolvteplass, og rykker dermed opp i kategorien “sterke innovatører”. En endring i hvordan SSB henter inn data fra norske bedrifter er hovedårsaken til fremgangen, skriver Koch i et innlegg på Innovasjonsbloggen.

– Før sendte SSB ut ett samlet spørreskjema for forskning og innovasjon. Nå har de en separat innovasjonsundersøkelse, i tråd med det de fleste land i Europa gjør. Dette har ført til en betydelig økning i innrapportert innovasjonsaktivitet fra norske bedrifter, skriver han.

Kategoriene som baserer seg på tall fra denne innovasjonsundersøkelsen er ansvarlig for så godt som hele Norges fremgang. Indikatorer som ikke berøres av undersøkelsen har en gjennomsnittlig økning på bare 0.5% sammenlignet med fjoråret.

Mener Norge burde vært enda høyere

På tross av fremgangen mener Koch at Norge burde vært enda høyere oppe på listen. I en kommentar til InnoMag forteller han at sammensetningen av norsk næringsliv, med sin dominerende olje og gass-sektor, gir et feilaktig bilde av hvor mye innovasjon som faktisk foregår i norske bedrifter.

– I et land som Sverige, som alltid havner i toppen sammen med Sveits i innovasjonsundersøkelser, preges næringslivet av såkalte høyteknologiske bedrifter med stort forskningsbudsjett. For å regnes som høyteknologisk må en bedrift bruke fire prosent av omsetningen på forskning. Et selskap som Statoil, med de inntektene de har, har ingen mulighet til å oppfylle et sånt krav, og vurderes som lavteknologisk – selv om enkelte av prosjektene deres er svært teknologisk avanserte. Når innovasjonsundersøkelsene vektlegger forskningsbudsjetter så tungt som de gjør vil det nødvendigvis slå negativt ut for Norges del.

Høy BNP gir lavere rating

Innomag skrev tirsdag om årets utgave av The Global Innovation Index, der Norge ble rangert som det nittende mest innovative landet i verden.

Koch er enig med Patentstyrets seniorrådgiver Bjarne J. Kvam, som i en kommentar til Norges plassering trakk frem blant annet høyt BNP som en årsak til at Norge scorer dårligere enn sine nordiske naboer i slike undersøkelser.

– European Innovation Scoreboard har generelt vært dominert av forskningstunge indikatorer, herunder indikatorer som måler FoU som andel av BNP. […] At Norge har et så høyt BNP hjelper heller ikke på rangeringen, skriver Koch i blogginnlegget.

Lite forskning ingen svakhet

På spørsmål om det er en svakhet for Norge i et innovasjonsperspektiv at det investeres relativt sett lite i forskning, svarer han negativt.

– I enkelte næringer kanskje, men i råvarebaserte næringer, som vi har mye av i Norge, brukes det generelt mindre penger på forskning. Det betyr ikke at det ikke innoveres, sier han, og viser til CIS-undersøkelsen som er brukt som grunnlag for deler av European Innovation Scoreboard. Her har bedriftene selv rapportert inn innovasjonsaktiviteten sin.

– Her scorer Norge faktisk litt bedre enn Sverige i alle innovasjonskategoriene – riktignok innenfor statistisk feilmargin. Alle de nordiske landene kommer ganske likt ut her.

Koch forteller at om oljealderen etter hvert viser seg å gå mot slutten, og råvareindustrien blir mindre dominerende, vil vi kunne se større satsning på forskningsfeltet også her i landet. Både i det offentlige og i næringslivet ser vi allerede økt investering i forskning, og han understreker at det finnes veldig mye kompetanse i norsk næringsliv.

– Jeg er optimistisk på vegne av norske bedrifter, avslutter han.

Universitetet i Oslo offentliggjorde i dag vinneren av Innovasjonsprisen for 2017. Prisen på 250 000 kroner går til professor Unni Olsbye ved kjemisk fakultet.

Olsbye representerer verdensledende forskning innen materialvitenskap. Hun kan vise til flere resultater med betydelige potensialer for verdiskaping i samfunn og næringsliv, og mulig utvikling av bærekraftig industriell aktivitet på et globalt nivå.

Hennes evne til å bygge et godt og kreativt arbeidsmiljø, fremme sine kolleger og utvikle yngre talenter blir fremhevet i begrunnelsen for tildelingen.

– Jeg visste ikke at jeg var nominert til prisen en gang, så dette var en hyggelig overraskelse, sier Olsbye i en kommentar til InnoMag.

Samarbeider med industrien

På spørsmål om hva hun tror er bakgrunnen for prisen trekker hun frem arbeidet med inGAP, et Senter for forskningsdrevet innovasjon, gjennom åtte år.

– Vi klarte, i tett samarbeid med industrien, å løfte det norske katalysemiljøet. Formålet med senteret var å ta for seg flaskehalser i industriens prosesser, og foreslå forbedringer av prosessene basert på studier av katalysatorer og reaksjoner på det atomære og molekylære planet. Industripartnerne ga tilbakemelding om at forståelsen som ble oppnådd, bidro til betydelige prosessforbedringer.

En annen ting hun tror kan ha bidratt til at hun fikk prisen er arbeidet med UiO-66, som hun er medoppfinner av.

– Materialet har stort potensiale innenfor mange områder, mener hun.

UiO-66 er et såkalt MOF-materiale – eller metall-organisk nettverksforbindelse, og av interesse blant annet når det kommer til lagring og rensing av gass, for adsorpsjonsvarmevekslere, og for avanserte, “skreddersydde” katalysatorer.

Stolt av tildelingen

Olsbye forteller at hun er stolt over at arbeidet hennes blir anerkjent gjennom prisen.

– Jeg er veldig glad og stolt over å jobbe på UiO, og det er svært hyggelig å bli anerkjent av kolleger, avslutter hun.

I tillegg til Innovasjonsprisen ble også vinnerne av Forskningsprisen, Læringsmiljøprisen og Formidlingsprisen offentliggjort.

Forskningsprisen går til Thomas Hylland Eriksen ved Sosialantropologisk institutt, Læringsmiljøprisen til MOOC-gruppa for «Introduction to Norwegian» ved prosjektleder Erik Juriks, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, og Formidlingsprisen går til Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap.

– Prisvinnerne belønnes for særskilt innsats og er en inspirasjon for alle fagmiljøer ved Universitetet i Oslo, sier rektor Ole Petter Ottersen i en pressemelding.

Prisene blir delt ut på UiOs årsfest i universitetets aula i september.

Den sjette september går Innovasjonsdagen av stabelen i konserthuset i Oslo. På talerstolen står blant andre Henry Chesbrough – mannen bak Open innovation.

Open innovation handler om å fremme innovasjon gjennom å legge til rette for kunnskapsflyt på tvers av organisasjonsgrenser – en tankegang som har blitt løftet frem av foredragsholdere og bedriftsledere på en rekke konferanser den siste tiden.

Å nyttiggjøre seg av kunnskapen som ligger utenfor egen organisasjon er helt avgjørende for bedrifter som ønsker å lykkes i fremtiden – dette budskapet ble understreket av både John Hagel og andre under Future Insight-konferansen i mai, og er helt i tråd med Chesbroughs filosofi. Hagel støttet seg på et Bill Joy-sitat: “There are always more smart people outside your company than within.”

I tillegg til å være en internasjonal autoritet når det kommer til innovasjon er Chesbrough professor ved University of California, Berkeley, og direktør for Center for Open Innovation ved samme universitet.

Fokus på Norges fremtid

Innovasjonsdagen samler ledere, politikere og fagfolk fra en rekke innovative virksomheter i inn- og utland, og vil ha fokus på hvordan Norge kan bli enda bedre på innovasjon i fremtiden. Påmelding finner du her.

I tillegg til Chesbrough vil blant annet Leif Edvinsson fra Universitetet i Lund og Paul Iske fra University of Maastricht være å finne på talerstolen.

Arrangører for eventet er Inspirator, i samarbeid med Affecto.

Norge er rangert som nummer 19 i 2017-utgaven av The Global Innovation Index. Det er tre plasser opp fra fjorårets plassering.

Indeksen, som er et samarbeid mellom Cornell University, INSEAD og World Intellectual Property Organisation (WIPO), har blitt publisert årlig siden 2008. Norges plassering er et steg opp fra fjoråret, men et stykke unna den foreløpig beste plasseringen – en tiendeplass i 2010.

I følge indeksen henger Norge etter sine nordiske naboer når det kommer til innovasjon. Sverige kan skilte med plasseringer helt i toppen siden 2008, og ligger på andre plass i årets utgave. Danmark og Finland gjør det også skarpt, med en sjette- og niendeplass, mens Island er rangert som det trettende mest innovative landet i verden. Helt på topp troner Sveits, som dermed kaprer førsteplassen for syvende gang på rad.

Høyt BNP påvirker resultatene

Det finnes imidlertid grunner til å ikke ta Norges plassering alt for tungt, i følge seniorrådgiver i Patentstyret, Bjarne J. Kvam.

– I Global Innovation Index uttrykkes mange parametere per BNP. Dette bidrar til at Norges skår i denne analysen blir forholdsvis lav på en del dimensjoner, fordi vårt BNP er så høyt, forklarer Kvam, og fortsetter:

– Om vi ser på indikatorer med immaterielle rettigheter i en eller annen form, ser vi at de fleste uttrykkes per BNP. Norges skår vil derfor ventelig bli svakere enn om den hadde vært uttrykt per innbygger.

At en stor andel av BNP kommer fra olje- og gassindustrien er en annen ting som bidrar til at indeksen kan gi et litt skjevt bilde av Norges innovasjonskraft, mener han.

– Sammensetningen av norsk næringsliv er forskjellig fra andre land i Europa, og den store andelen av BNP som skyldes olje- og gassutvinning kan derfor slå ut på indeksen på ulike måter. Det finnes derfor grunner til ikke å la seg skremme av GII-plasseringen for Norges del.

Best på infrastruktur

Landene som er inkludert i indeksen vurderes ut fra en rekke ulike kriterier. Norge er rangert som nummer en når det kommer til infrastruktur, og som nummer fem på institusjoner, men ligger ellers stort sett på 20-tallet i de andre kategoriene.

De ti mest innovative landene i verden i følge indeksen er:

1. Sveits
2. Sverige
3. Nederland
4. USA
5. Storbritannia
6. Danmark
7. Singapore
8. Finland
9. Tyskland
10. Irland

– Ordningen skal bidra til at ideer kan utvikles raskere, rimeligere og bedre, sier næringsminister Monica Mæland.

Bedrifter over hele landet oppfordres til å søke om støtte til sentre og laboratorier der de kan teste ut ny teknologi og nye løsninger, skriver Nærings- og fiskeridepartementet og Siva i en pressemelding i dag.

– Dette blir næringslivets sløydsaler. Sentrene vil gi bedriftene mulighet til å gjøre mer testing og utvikling i Norge. Vi tror også dette kan bidra til at flere utenlandske industribedrifter etablerer seg eller satser mer i Norge, sier Mæland.

Søknadsfristen er 30. august, og utvelgingsprosessen foregår deretter i to trinn. Søkerne må være spesialisert innen teknologier som er relevant for utvikling av ny industri og dokumentere samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv. Kandidater som fremstår som godt kvalifiserte ut fra disse kriteriene går deretter videre til trinn 2 – her legges det opp til dialog og forhandlinger med søkerne, før endelig utvelgelse og tildelinger skjer den 30. oktober.

Fokus på tilgjengelighet

Søkerne til Katapult må også tilby utstyr og fasiliteter til bedrifter over hele landet. Målsetningen er at sentrene skal bidra til raskere utvikling og gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse.

– Vi etablerer Norsk katapult for å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige internasjonalt. Et viktig suksesskriterie for sentrene er at de blir tatt i bruk av små og mellomstore bedrifter, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Siva tilbyr finansiering av lokaler, utstyr og utvikling av kompetanse og tjenester for sentrene. Driften av sentrene skal finansieres gjennom brukeravgifter.