Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Aker Biomarine og Noobwork satser sammen på e-sport

By
Truls Berg
-

Aker BioMarine har nylig inngått et samarbeid med e-sport-laget Heroic, eid av norske Omaken sports. Når topputøverne nylig deltok i det globale mesterskapet PGL Major, hadde laget gjort fysiske og mentale forberedelser. Blant annet ved å innta omega-3-tilskudd basert på krill.

Joachim Haraldsen har drevet med gaming i 18 år. Han er mest kjent som Noobwork – en av Norges største youtubere, med nesten 200.000 abonnenter. I februar i år gikk drømmen hans gikk i oppfyllelse, da selskapet hans Omaken Sports kjøpte opp Heroic, som er et av verdens beste Counter Strike-lag.

I forbindelse med oppkjøpet fikk han samlet inn 150 millioner kroner, og nå er målet hans å bygge et e-sport-imperium med base i Oslo. Haraldsen vil bygge opp et gaming-akademi der unge kan lære hvordan man blir en profesjonell e-sport-utøver.

Som ett av verdens beste CS:GO-lag var Heroic godt posisjonert til å ta seieren og dermed også tidenes største pengepremie i det globale e-sport-mesterskapet PGL Major. Laget var rangert som nummer fem på verdenstoppen og konkurrerte mot 23 andre lag om premiepotten på 2 millioner dollar. Summen, som tilsvarer om lag 17 millioner kroner, er tidenes største premiepott i CS:GO-sammenheng. De kom til semifinalen og tok med seg premier på over 140.000 dollar hjem…

E-sport på toppnivå stiller store krav til høy konsentrasjon og mental kapasitet fordi det er lange og krevende spill som går over flere dager. Det er blitt et økende fokus på fysisk- og psykisk helse innen bransjen de siste årene.

– Underveis i spillene må man ta raske og kalkulerte valg, det krever et skjerpet sinn. Vi har ikke blitt blant de beste i verden bare ved å sitte foran skjermen, det ligger mye bak topprestasjonene akkurat som i annen idrett. Vi tenker helhetlig, på fysisk trening, kosthold, søvn og det sosiale livet. Alt henger sammen, fortsetter Haraldsen.

Vil utvikle unikt krillprodukt rettet mot e-sportutøvere

Nå har Heroic inngått et samarbeid med Aker BioMarine, som lager omega-3-tilskudd basert på krill. I tillegg til et sunt kosthold er utøverne på et program der de tar omega-3-kapsler som bidrar til en god og sunn hjernehelse. På sikt planlegger selskapene å gå sammen for å utvikle et unikt krillprodukt rettet mot e-sportutøvere.

Image preview

– Aker BioMarine er et spennende selskap som gjør mye innen forskning og har ambisjoner om å forbedre folkehelsen uten at det går på bekostning av planeten. Dette går godt overens med våre egne tankesett om en god og sunn balanse når man utvikler spillere som skal konkurrere på toppidrettsnivå. Vi ser at kosthold, trening og fritid går hånd i hånd og er viktig for å prestere, sier Haraldsen.

Administrerende direktør i Aker BioMarine, Matts Johansen sier at selskapet lenge har sett på muligheter for å innta e-sportmiljøet. – Denne bransjen har vært i enorm vekst de siste årene og er et utrolig spennende område for oss å gå inn i. Flere hundre millioner seere strømmer ulike grener innenfor e-sport hvert eneste år, interessen er enorm. Heroic representerer en ny og helt unik målgruppe som har sterke preferanser når det kommer til valg av kanaler for underholdning og kjøp av produkter. For å nå ut til denne målgruppen må vi gå utenfor boksen, tenke stort og ikke minst velge riktige samarbeidspartnere, sier administrerende direktør Matts Johansen i Aker BioMarine. Han legger til at han ser store muligheter for samarbeidet. – For oss som selskap er samarbeidet med Heroic en fantastisk god match. Dette er en form for sport som krever mye mental kapasitet og vi ser store mulighet til å kommunisere viktigheten av en god og sunn livsstil, både mental og fysisk, til denne målgruppen. Vi vet at omega-3 fra krill er viktig for god hjernehelse. Vi ser fram til å sette fokus på dette sammen med Heroic og se på muligheten til å utvikle et helt unikt produkt, sier administrerende direktør Matts Johansen i Aker BioMarine.

Omega-3 er viktig for en sunn hjernehelse. Kroppen produserer ikke selv tilstrekkelig omega-3, og fettsyrene EPA og DHA må derfor tilføres gjennom mat eller kosttilskudd. For å opprettholde en god hjernefunksjon, må vi få i oss tilstrekkelig med omega-3 gjennom hele livet.

 

Om Aker BioMarine

Aker BioMarine er et bioteknologi- og krillfangstselskap, som jobber med å forbedre helsen til både mennesker og planeten. Selskapet er notert på Oslo Børs og utvikler krillbaserte ingredienser til bruk i legemidler, kosttilskudd.  Selskapets sterke fokus på bærekraft inspirerte lanseringen av sirkulærselskapet AION som skal hjelpe selskaper med å resirkulere og gjenbruke avfall, noe vi skrev om i forrige ukes lederintervju med CEO Matts Johansen.

 

Vi nærmer oss 2022 og flygende biler…

By
INNOMAG Newsroom
-

HT Aero, en såkalt Urban Air Mobility (UAM) aktør og et datterselskap av den innovative kinesiske bilprodusenten XPeng Inc imponerte oss denne uken. På konferansen EUROPEAN ROTORS 2021, i Köln, Tyskland viste de frem HT Aero – en flygende bil.

Deli Zhao, grunnlegger og president for Ht Aero, sa i sin keynote tale noe vi alle bør ta inn over oss

“We are passionate about private manned aircraft and are committed to building the world’s safest intelligent electric flying cars. We believe that in the medium term everyone will be able to realize their dream of taking to the air with HT Aero, and we are proud to develop intelligent people-first solutions that push the limits of mobility – both on the road and in the sky. We are thrilled to announce that European test flights for the X2 are planned for H1 2022.”

HT Aero – innovativ brikke i et omfattende økosystem

XPENG påstår at de bygger fremtidens mobilitet med en flerdimensjonal økosystem-tenkning. Deres fokus ligger på smarte elektriske biler og lav høyde flyvende biler. De siste åtte årene har HT Aero produsert fem eVTOL (elektrisk vertikal take-off og landing) flyvende biler. I talen kom det frem at de allerde har gjennomført 15.000 trygge, bemannede fly tester siden selskapet ble grunnlagt i 2013.

 

Hvor er vi på vei – Shaping the Future of Mobility

HT Aeros sjette generasjon flygende biler vil bygge på selskapets erfaring med  utvikling av eVTOLs og hvis du kvier deg til å ta av kan vi nevne at de har utstyrt sine flygende biler med nødfallskjermer.

Fremtiden er spennende og innovativ, – ta en titt på videoen her.

Børsnotert innovatør med ståltro på innovasjon

By
Truls Berg
-

I fjor gikk Aker Biomarine på børs og Europas mest innovative selskap i 2018 har fått smake på børsens ubønnhørlige søkelys. Neste tirsdag går Matts Johansen og Trond Atle Smedsrud på scenen på INNOVATION FORUM konferansen på Aker Brygge og vi tok i den anledning en prat med selskapets toppsjef, Aker Biomarines CEO, Matts Johansen.

Aker Biomarines hovedkontor ligger på Fornebu,10 minutter fra Oslo sentrum men tusenvis av mil fra området der selskapets trålere fanger selskapets hovedprodukt, nemlig krill. Dette lille rekelignende virvelløse dyret som befinner seg helt i den andre delen av næringskjeden.

Det er over et år siden dere tok Aker Biomarine på børs, – hvordan har erfaringen med å gå på børs vært?

– Mye har vært som forventet, men møtet med børsen har også når sant skal sies vært en stor overgang. Fra å ha en eier som kjenner deg veldig godt og kan det du driver med til fingerspissene, skal man plutselig forholde seg til mange stakeholders som ikke alltid har samme forståelsen for det vi holder på med. Det har i sum vært veldig oppdragende og en erfaring jeg ikke ville vært foruten, oppsummerer Johansen de siste 15 månedene.

– Likevel må jeg påpeke at børsen kan fortone seg en smule brutal når kjernevirksomheten ikke leverer som forventet, da får man rett og slett ikke betalt for alt det innovative som også foregår. Det er for så vidt fair, men lærdommen er at ikke alle våre innovative grep verdsettes når antallet tonn krill vi fisker opp i Arktis langt der nede i isødet er lavere enn forventet. Du kan godt si at innovasjon belønnes kun så lenge kjernevirksomheten leverer som forventet, – og det er jo på en måte ny lærdom, men kanskje også fair, smiler Matts

Var dette en overraskelse for deg og de øvrige lederne?

-Både ja og nei, vi har i Aker Biomarine lenge praktisert ambidekster ledelse, og ambisjonen er å være ledende både på operasjonell drift og på innovasjonsområdet. For meg som leder handler det om å balansere to svært ulike ledelsesgrep: Både optimalisering av eksisterende produkter og tjenester og samtidig sikre utvikling av nye fremtidige vekstområder, forklarer Johansen engasjert.

-Ellers har det vært en sunn lærdom i at innovasjonskraft først belønnes når kjernevirksomheten leverer. Det handler både om å optimalisere det som allerede er på plass og samtidig evne å skape nye verdier.

Ordet ambidekstri betyr for øvrig at man opererer like godt med begge hender. Kreative fyrtårn som maleren Leonardo Da Vinci og musikeren Jimi Hendrix var interessant nok begge ambidekstre.

Corporate Venturing

Har du noen tips til våre lesere når det gjelder å bygge økt innovasjonskraft?

-Ja, i Aker Biomarine har vi i mange år jobbet bevisst med innovasjon. Vi har også lært at innovative ideer som spinnes ut må få lov til å vokse helt på egen hånd, med egne systemer og egne medarbeidere.

Som et stort selskap med 3 milliarder i omsetning og børsøyne på seg er mye av det som skjer hos oss som for en startup ikke gir mening. Vårt omfattende ERP system blir for eksempel altfor tungt og krevende for en liten startup med få ressurser og store ambisjoner.

-I Aker Biomarine jobber vi kontinuerlig med å hente inn gode ideer og morsomt nok kom vår regnskapssjef med en god ide som vi nylig har spunnet ut i et eget selskap. Denne form for corporate venturing opplever vi som svært spennende og verdiøkende, – og vi har for lengst lært oss at gode ideer kan komme fra hvor som helst.

– AION som det nye selskapet heter er utviklet i garasjen til vår regnskapssjef som har gjort en flott innsats. I fjor kjøpte vi selskapet tilbake fra ham, det ble for hans del en hyggelig bonus og for vår del skaper denne ideen som gjenbruker over 500 tonn med tidligere plastikkavfall til nye bærekraftige produkter. Vi vinner, våre kunder vinner og miljøet vinner!

Hva er Aker Biomarines grunnfilosofi når det gjelder innovasjon?

-Den er todelt, Min filosofi er å si ja til alt, det medfører jo en smule kaos men får jo frem mye bra ideer. Samtidig stopper vi ikke prosjekter, vi støtter dem gjennom tykt og tynt, forklarer Johansen vel vitende om at han med dette opererer stikk i strid med mange innovasjonsfilosofer.

-La meg utdype litt, våre innovasjonsprosjekter går nok gjennom mange faser, av og til ligger nok også noen litt i dvale, men ofte så viser det seg at innovasjonsprosjekter som vi i perioder ikke hadde troen på viser seg å bli glimrende nye innovative produkter. Det handler om å koble inspirerte hoder sammen på måter som skaper nye ideer og der er vi nok bedre enn de fleste.

Denne måten å tenke på har bidratt til å gjøre åpen innovasjon til en av selskapets kjerneverdier. Markedet er ungt, så innovasjon og entreprenørskap er viktig for å drive frem vekst i krilloljemarkedet.

Noen spennende innovasjonsprosjekter på gang?

– Mange, blant annet er vi i gang med WiseKrill, i et innovasjonsprosjekt sammen med Kongsberg Digital der vi benytter en havgående drone for å hjelpe oss med å finne områdene med mest krill.

Du må huske på at vi opererer i et ungt fag. De siste årene har vi derfor initiert en rekke spennende forsknings- og innovasjonsprosjekter med det mål for øye å drive krillkategorien fremover. Aker BioMarines åpne innovasjonsmodell innebærer i praksis at selskapets produktekspertise og markedsinnsikt deles med kundene. Kunnskapsoverføringen strekker seg fra produktutvikling, demonstrasjon av krillens helse- og velværefordeler fordeler, ekspertise innen detaljhandel og merkebyggingsteknikker. Målet er å være en partner som bidrar med verdifull innsikt, introduserer nye muligheter i markedet, og som guider kundene til vekst og produktekspansjon, avslutter Johansen intervjuet.

Aker Biomarine har på 15 år vokst til å bli verdens største selskap i sitt segment. Sommeren 2020 gikk de på børs, og det er tydelig at de innoverer som aldri før.

Vekstbedrifter trenger standarder for å lykkes med innovasjon

By
INNOMAG Newsroom
-

Oppstartsbedrifter trenger gode, effektive og velprøvde verktøy for å sikre markedsadgang og vekst. Bruk av standarder kan være nøkkelen i arbeidet med innovasjon og bærekraft. Men hvor skal man begynne?

Av: Magnus Hakvåg, daglig leder i House of Knowledge* og Marit Sæter, kommunikasjonsdirektør i Standard Norge

Utvikler du et produkt med mål om å selge og skalere dette i et marked, fordrer det at du har markedsadgang. Og for å få tilgang til markedet, må produktet du utvikler være laget i tråd med eksisterende standarder. Alt av eksisterende produkter og teknologi er basert på standarder, og for vekstbedrifter med nye innovasjoner er det avgjørende å kunne samhandle med disse for å sikre seg markedsadgang. Bruk av standarder er viktig i ledelsen av vekstbedrifter og i arbeidet med innovasjon, men også for å sikre at bedriften leverer på bærekraft og kvalitet.

Si at din bedrift har utviklet teknologien til en drone som skal levere medisiner til byer. Dronen må da følge standarder for telekommunikasjon, slik at den kan kommunisere med andre signaler i by- og luftrommet. Du må videre ta hensyn til standarder for hvordan dronen kan operere i byrommet, og kvalitet- og sikkerhetsstandarder for å sikre at dronen ikke faller ned i hodet på noen.

En standard utarbeides etter initiativ fra interessegrupper i markedet og gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Standarder regulerer hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres og er forslag til valg av løsning. Standarder er skapt for samhandling og bidrar til kunnskapsdeling, både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av standarder gir markedsadgang og gjør det lettere for bedrifter å operere i markedet, samtidig som utviklingen av standarder også skaper nye markeder.

Ved å ta i bruk standarder for innovasjonsledelse i bedriften, vil du få en mer systematisk tilnærming til hvordan man bør jobbe og strukturere arbeidet med innovasjon. Som leder av en vekstbedrift som har utviklet helt ny teknologi, kan du også gjennom Standard Norge bidra til å forbedre de eksisterende standardene og ta initiativet til å etablere nye standarder som er bedre tilpasset din innovasjon.

Standarder er med andre ord både en forutsetning for å kunne selge ditt produkt i et marked, og for å produktutvikle avansert teknologi. Det er derfor viktig at vekstbedrifter jobber med dette og ikke bare med patenter, som ofte ender opp med å bli eneste fokus.

Innovasjonstips for vekstbedrifter basert på standarder

  1. Lag et nytt kvalitetssystem for bedriften. Ledelsessystemstandardene ISO 9001 for kvalitet og ISO 56002 for innovasjon er gode veiledningsverktøy basert på beste praksis internasjonalt.
  2. Inkluder ISO 14001 for miljøledelse i ledelsessystemet for å tilrettelegge for bærekraft.
  3. Bruk standardene til å kontinuerlig vurdere hvordan ledelsessystemet kan forbedres.
  4. Definer hvilke mål og aktiviteter som vil forbedre bedriftens arbeid med innovasjon, kvalitet og miljø. Evaluer prosesser og aktiviteter opp mot bedriftens mål og rapporter resultatene.
  5. Innover med utgangspunkt i ledelsessystemstandardene og andre relevante standarder knyttet til ditt fagområde/din sektor. Kartlegg hvilke standarder som er relevante for det du skal utvikle og selge, og sørg for produktutvikling basert på de standardene som eksisterer.
  6. Bygg en kultur som baserer seg på bruk av standarder.
  7. Sjekk hvilke patenter som er relevante for bedriften. Hva finnes av patenter og hvor ligger mulighetene for ditt produkt? Bruk ISO 56005 som støtte i arbeidet med immaterielle verdier opp mot innovasjon.
  8. Kartlegg hvordan patenter og standarder samhandler for å beskytte din konkurranseevne.
  9. Bidra i etableringen av nye standarder og videreutviklingen av eksisterende standarder gjennom relevante komiteer. Hvilke standarder mangler og hvordan kan din bedrift bidra i utviklingen?
  10. Bruk standarden ISO 56003 for veiledning om partnerskap for innovasjon. Standarden hjelper med å identifisere, evaluere og velge partnere, og gir veiledning for hvordan samhandlingen kan foregå.

 

*Hakvåg holder kurs i innovasjonsledelse, og deltar gjennom Standard Norge i nasjonale, europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer.

 

Faktaboks: Standarder for innovasjons-, kvalitets- og miljøledelse

NS-EN ISO 56000-serien er en samling av standarder for innovasjonsledelse. Standarden NS-EN ISO 56002 Ledelsessystem for innovasjon gir veiledning i hvordan et ledelsessystem for innovasjon kan etableres, iverksettes, vedlikeholdes og kontinuerlig forbedres. Standarden NS-EN ISO 56000 Grunntrekk, prinsipper og terminologi skal skape et enhetlig språk for bedre kommunikasjon og samhandling om innovasjonsprosjekter, og bedre målinger av innovasjon.

NS-EN ISO 9000-serien er en samling av standarder for kvalitetsledelse, og inneholder blant annet standarden NS-EN ISO 9001 Ledelsessystemer for kvalitet. Standarden angir kravene til hva et kvalitetsledelsessystem bør inneholde. Et ledelsessystem for kvalitet viser hvordan en virksomhet kan styre prosesser og aktiviteter for å kunne levere produkter som tilfredsstiller kundens krav til kvalitet.

NS-EN ISO 14001-serien er en samling av standarder for miljøledelse. Standardserien gir veiledning i etableringen av miljøpolitikk og miljømål for å styre aktiviteter, varer og tjenester. ISO-serien har som mål å hjelpe bedrifter med å vurdere konsekvensene av klimaendringene og legge planer for effektiv tilpasning.

*Prefikset NS foran standardnummeret betyr at standarden også er Norsk Standard. EN betyr at standarden i tillegg er europeisk.

Om single salgstopper, spill for galleriet og spillopper

By
Truls Berg
-

Ingen uke uten merkelige begivenheter, innovative høydepunkt og merkedager verdt å merke seg.

Mens noen av oss ser frem til søndagens farsdag er det torsdag den 11.11 som inntar posisjonen som ukas fremste symboldag. Det handler om verdens dag for alle single eller enestående som en venn av meg uttrykker det. Singeldagen har det til felles med farsdagen at det er smarte handelsledere som fører an, og visstnok symboliserer alle ett-tallene i 11.11 at når single personer står sammen blir det resultater.

Det blir i hvert fall penger i kassa for handelstanden; Singles Day har blitt årets største shopping-dag!

Ellers står nye bokavsløringer i fokus også denne uken. Det er tydelig at kampen om å få plass under norske juletrær er i gang…

Som trofaste lesere vil huske svingte vi innom Jaglands spektatulære evne til å skite i eget reir i forrige ukebrev. Denne uken er både AP veteran Martin Kolberg og Frp-dronning Siv Jensen ute med sine biografier og det går etter sigende hardt ut over partivenner og uvenner. Vi tror begge de brave forfatterne må belage seg på færre julekort i år enn i fjor.

Ellers så flytter en rekke statsråder og deres statsekretærer i disse dager på seg, og denne uken ble det kjent at dyktige Paul Chaffey går til Halogen, Knut Arild Hareide blir sjøfartsdirektør mens Geir Olsen begynner i IKT Norge. Også NATO sjef og tidligere statsminister Jens Stoltenberg er i gang med å tenke på fremtiden, og spillet om å bli ny Norges Bank sjef er i gang. Du kan til og med søke her, men det spørs om ikke det hele er i ferd med å bli et spill for galleriet. Jens får nok jobben, ikke fordi han og Jonas er venner, men fordi han er svært godt skikket!

Spill for galleriet påpeker også den erfarne fondsgründeren Jørgen Kjærsnes som i et intervju med DN denne uken påpeker det de fleste av våre lesere vet;

“Politikere er gode til mye, men de er ubrukelige til å sortere prosjekter etter forretningsmessig grunnlag.”

Godt sagt, Jørgen!

En av de som tidligere har vært statsekretær, men som nå er minister er Jan Christian Vestre, og vi i InnoMag har forsøkt å få den ferske næringsministeren i tale for å høre hans kommentar til at Norge nå har ramlet helt ned til 20. plass på Global Innovation Index. Det viste seg vanskelig. For øvrig fikk vi med oss næringslivsmagasinet Kapital’s avsløring denne uken av at selskapet Vestre har fått hele 78 millioner kroner i offentlig pengestøtte. Det er godt gjort med tanke på at selskapet tjener gode penger, i fjor ble overskuddet hele 34 millioner NOK. Virkemiddelmastodonten Innovasjon Norge har bladd opp mesteparten, hele 47,4 millioner kroner, men også Eidskog kommune har vært rause, Vestre skulle kun betale én krone i årlig festeavgift.

Hvis det er dette som menes med aktiv næringspolitikk, så kan det jo bli mye moro fremover.

Vår bekymring er likevel denne; Kan det være at arbeiderpartimannen Vestre de siste årene har opplevd en annen virkelighet i møtet med virkemiddelapparatet enn mange andre gründere?

Det italienske romfartskonglomeratet Leonardo lanserte denne uken sitt AW609– eksperimentelle passasjerfly. Flyet som tar 9 passasjerer lander og tar av vertikalt som et helikopter, men oppfører seg ellers som et fly takket være to enorme, svingbare motorer. Konseptet er innovativt og kan revolusjonere by til by flyvninger med sentrumsnære landingsplasser.

Noe å tenke på for de som ivrer etter å legge ned over 100 milliarder i en forlengelse av Nord-Norge banen?

Vår oppfatning er at slike innovative gjennombrudd beviser nok en gang at innovasjon handler om noe mer enn bare kreativitet og å komme opp med nye ideer. Vi må tenke større, – og konsekvensene er også langt mer vidttrekkende. Det handler om å skape ny vekst som er bærekraftig, repeterbar og betydelig.

Som de snakker om i Glasgow; Utslippene skal ned og verdiskapingen opp! Det fordrer at vi må øke vår nasjonale innovasjonskraft.

Ukas gledeligste nyhet kom nok nettopp i Glasgow der Kina og USA viser vei gjennom å samarbeide der de kan, – og dermed setter de økt fart på arbeidet for vår felles klode. Som Norges klimaminister Espen Barth Eide så bra formulerte det til Aftenposten igår; Klimaarbeidet egner seg ikke for geopolitisk strid. Samarbeid er eneste mulighet. KUDOS!

I USA kjørte den elektriske truck og lastebilprodusenten Rivian inn på børsen denne uken, og med en prising på over 900 milliarder norske kroner er dette den største børsintroduksjonen siden Facebook gikk på børs i 2012. Selskapet har klart å holde seg unna offentlighetens lys lenge, blant annet fordi de forkledte sine lastebiler under uttestingen som slitne Ford F150’er. Selskapets gründer, RJ Scaringe er kun 38 år og liker å love lite, men levere mye. Slikt lover jo bra!

Eksentriske Elon Musk som for 15 år siden var bankrott er i dag verdens rikeste person. Hans aksjer er stort sett i hans to egne selskaper, Tesla og SpaceX og den siste uken har han hatt en liten spørreundersøkelse på Twitter. Med 63 millioner Twitter følgere er det litt av et utvalg! Hans spørsmål har vært enkelt: Synes du jeg bør selge 10% av mine Tesla aksjer?  Over 58% svarte ja, noe som medføre at Elon kan putte omtrent 140 milliarder norske kroner på konto. Ikke dårlig for en tidligere blakk kirkerotte.

Ukens innovasjonsblomst går til Jørgen Kjærsnes for å si det som sies bør og Espen Barth Eide og alle de andre som jobber bak kulissene i Glasgow for å øke innovasjonskraften og redusere bla bla bla faktoren.

Happy Friday!

 

Prestisjepris til to eksperter på digitale teknologier

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Equinor og Rambøll ildsjeler vinner pris for avansert digital tvilling-teknologi basert på effektiv bruk av en mengde sensorer sikrer i økende grad norske offshore-strukturer langt til havs. Prisen, som denne uken ble delt ut av Arild Theimann, politisk rådgiver for Olje- og energiministeren, under OG21-forum, går til ildsjeler som har vært drivende for innføring av ny, verdiskapende teknologi på norsk sokkel.

OG21 ble etablert i 2001 og er en nasjonal teknologistrategi for olje- og gassvirksomheten i Norge.

-Vi er overveldet over interessen prisen har skapt også i år, sier Roy Ruså, digitaliseringsdirektør i Petoro og leder for juryen. Vi har mottatt en lang rekke nominasjoner, og mange av de nominerte kunne ha vunnet. Det viser at vi har mange Technology Champions i norsk petroleumsnæring. Men vi har måttet velge, og vi har i år valgt å gi “OG21 Technology Champion prisen” til to personer.

Tao Yang fra Equinor får prisen for sin rolle som pådriver for sin innsats med å utvikle og ta i bruk maskinlæring for nær sanntids-bestemmelse av reservoarfluider under boring. Det gir betydelige effektivitetsforbedringer samtidig som det fører til store reduksjoner i CO2-utslipp.

Nadir Azam fra Rambøll får prisen for sin nøkkelrolle og ukuelige stå-på-vilje gjennom utvikling og kommersialisering av en avansert digital tvilling for sanntidsovervåkning av strukturintegritet på norsk sokkel.

Teknologien bidrar til å sikre teknisk integritet, levetidsforlengelser for infrastruktur og bedre sikkerhet for mennesker og miljø.

Vi i InnoMag gratulerer de to ildsjelene som viser vei mot en digital fremtid også ute på oljefeltene og takker Rambøll for et godt tips og ditto bilde.

Forkjemper for bærekraftig vekst hedret!

By
INNOMAG Newsroom
-

En av Norges mangeårige forkjempere for innovativ tenkning og økt fokus på bærekraft ble denne uken hedret av forskningssenteret ‘Digital Innovation for Sustainable Growth at Norwegian School of Economics’ (DIG). 

Æren tilfaller en person som er synlig i den offentlige debatten, og som har gjort en langsiktig positiv forskjell i områder knyttet til DIG’s forskningsagenda.

Årets DIG Fellow er Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Gjennom årene har han bidratt til NHHs strategi og vært medlem av NHHs rådgivende styre, Kreutzer har vist en lang og betydelig forpliktelse til bærekraftig vekst, og har ledet flere viktige ekspertgrupper om emnet:

  • “Access to venture capital in the Nordic region”, bestilt av Nordisk Ministerråd.
  • “Roadmap for green competitiveness” på vegne av klimaministeren og miljøet.
  • “Expert Committee for Green Competitiveness”, på vegne av regjeringen.

Direktør for D.I.G., professor Tor W. Andreassen er full av ros når vi spør ham om årets prisvinner.

‘Kreutzer har personlig og profesjonelt dokumentert en sterk interesse for bærekraft og har lenge vært en tydelig stemme i den offentlige debatten. For å fremme sin forståelse og å påvirke, ble Kreutzer allerede i 2001 et rådsmedlem i WBCSD (World Business Council for Bærekraftig utvikling) og Co-Chai for Rapport Vision 2050. Dette vitner om et mangeårig engasjement, og derfor er han en svært verdig DIG Fellow”, sier Andreassen i en kommentar.

Nå utfordres bilbransjen innenfra!

By
INNOMAG Newsroom
-

Under transportdagen på COP26 som fant sted denne uken tok Thomas Ingenlath, CEO i Polestar, et oppgjør med egen bransje som samlet står for over 20% av verdens klimautslipp.

Han ønsker en raskere overgang til klimanøytral mobilitet, samt økt åpenhet fra bilindustrien. Dette for å kunne nå klimamålene.

I ‘Glasgow Declaration on Zero Emission Cars and Vans’ som ble lansert fra scenen forplikter en rekke selskap seg til å fase ute fossildrevne kjøretøy mellom 2035 og 2040.

– Store deler av bilindustrien snakker fortsatt om å selge bensin­ og dieselbiler frem til 2040. Med tanke på levetiden til en bil, betyr det at disse vil forurense langt inn i andrehalvdel av dette århundret. Dette utsetter en av de mest effektive klimaløsningene vi har tilgjengelig, sier Thomas Ingenlath.

Uttalelsen kommer på bakgrunn av at store deler av bilindustrien ser ut til å drøye skiftet til elektrifisering så lenge som mulig. Bilindustrien fortsetter å investere i utvikling av nye bensin­ og dieseldrevne drivlinjer – og uten mer ambisiøse planer for utfasing, vil disse bilene fortsatt være på veiene i 2050 og utover. Dette i stedet for å allokere midlene til å fremme innovasjon som leder til klimanøytral mobilitet.

Thomas Ingenlath er fundamentalt uenig i utviklingen av nyegenerasjoner av bensin­ og dieseldrevne motorer.

­- Dette er ikke tiden for gradvis endring, det er tid for radikale endringer. Skal vi forklare barna våre i dag at 30 år fra nå, så vil biler fortsatt produsere giftige gasser som gjør at luften blir vanskeligere å puste i, spør Ingenlath.

– Det å utvikle og selge elektriske biler er bare begynnelsen. Vi trenger vel så mye oppmerksomhet på det å skape en klimanøytral verdikjede og på resirkulering. En elektrisk bil er en god start, og er riktig retning for klimanøytral mobilitet. Men ren betyr ren fra produksjon til bruk – fra start til slutt. Polestar er langt fra perfekte, men vi jobber kontinuerlig med å bli bedre, sier Ingenlath.

Selskapet bruker også blockchain ­teknologi for mer åpenhet i forsyningskjeden. Ambisjonen er å spore alle risikomaterialer, som nikkel, mangan, grafitt og litium, i tillegg til kobolt, som allerede spores. Deres mål er å produsere en bil som er klimanøytral når den forlater fabrikken innen 2030. Dette uten å benytte klimakompensasjon som virkemiddel.

Han avsluttet innlegget med å love at han vil ta klimamålene fra bilprodusentene å hugge dem i granittsten, dette som et historisk dokument for fremtidige generasjoner.

Tydelig tale fra en innovativ bransjeutfordrer – slikt liker vi i Innomag!

Verden er i endring – og Forsvaret følger med

By
Jørn Wad
-

-Det er en utrolig spennende utfordring å få lov til å bygge opp en innovasjonssatsing innen Forsvaret. At en styrking av vår innovasjonskraft kommer nå, skyldes ganske enkelt at trusselbildet har endret seg. Da er det viktig at vi i Forsvaret er i takt med utviklingen, og tenker på at mange oppgaver Forsvaret har også kan løses uten dyre missiler.

Hanne Marit Bjørk er forskningsdirektør for avdeling Innovasjon og industriutvikling ved Forsvarets forskningsinstitutt. Hennes ansvarsområde er blant annet teknologiutvikling og industriutvikling, og hun har jobbet ved FFI siden 2001. I perioden 2012-2017 ledet hun FoU-programmer i Statkraft, med fokus på fornybar energi: En jobb-bakgrunn hun virkelig har hatt nytte av i Forsvaret, og vil ha enda mer glede av i tiden som kommer, sier hun til Innomag.

 

Innovasjonsarenaer

-Vi etablerer nå innovasjonssenteret ICE worx, og legger opp til å åpne flere innovasjonssentre nært der operative avdelinger i Forsvaret har sitt daglige virke.

Dette er felles innovasjonsarenaer for aktørene i forsvarssektoren, hvor forskere og ingeniører skal samarbeide med norske teknologibedrifter og militære avdelinger om å utvikle og anvende ny teknologi. . Det skal være en arena hvor formålet er å teste og utvikle ny teknologi som kan styrke forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, forteller hun videre. Hun viser blant annet til teknologiutviklingen innenfor robotikk, der man utfordrer de egenskaper den enkelte robot har, for å finne ut om de fungerer for å løse konkrete oppgaver for Forsvaret : Kan de ta med seg sprengstoff, kan de utvikles til å utføre mer avanserte oppgaver, er de gode i forhold til logistikk, og så videre. Alle disse testene og datainnhentingen blir så grunnlaget for nye prosesser i vår innovasjon.

-Hvor skal de forskjellige innovasjonsarenaene være?

-Vi startet med en lansering oppe i nord, ICE worx Arctic i juni i år. Der er fokuset å bidra til at Forsvaret, NATO og sivile beredskapsmyndigheter har effektivt og riktig materiell for bruk i nordområdene. Så åpnet vi på Rena i uke 42. Der har vi en samlokalisering med Hærens våpenskole, og skal støtte utviklingen av framtidige operasjonskonsepter i Forsvaret. Blant annet skal vi ha fokus på samarbeidet menneske-maskin, og bemannet-ubemannet, blandet virkelighet og moderne soldatutrustning i tillegg til distribuerte sensorer og autonome plattformer. Så skal det etableres arenaer i tur og orden: Det blir en slik arena i Horten knyttet til undervannsteknologi og Forsvarets maritime virksomhet, en på Rygge med tilknytning til baseforsvar, og en arena på Kjeller med fokus på kunstig intelligens, IKT- og cybersystemer. Alle disse arenaene skal blant annet ha til hensikt å invitere nye og utradisjonelle samarbeidspartnere inn, slik at vi kan raskere kan anvende tilgjengelig teknologi for å finne gode praktiske løsninger på operative behov.

-Og alt sammen er hemmelig?

– Det er helt grunnleggende viktig at et samarbeid mellom aktørene baserer seg på tillit, men vi foretar også grundig bakgrunnssjekk av industri og forskningmiljøer vi samarbeider med. Tillitsbasert samarbeid er helt nødvendig for å oppnå en hurtigere innovasjonsløp. Men det byr også på fordeler for industrien, de får tilgang til et attraktiv marked, ogkonkrete tilbakemeldinger på sine produkter. Det er mye verd for den som skal utvikle en industribedrift, understreker hun.

 

Innovasjonsmodeller

–Hvordan skjer selve innovasjonsprosessene hos dere?

-Helt kort kan jeg si at vi jobber med tre forskjellige hovedløp: Langsiktig, hurtig og spin-off. I det langsiktige innovasjonsløpet arbeider vi i FFI med grunnleggende og kunnskapsbyggende forskning og teknologiutvikling, men nesten alltid med konkrete anvendelser for øye.. I tillegg gir vi støtte til Forsvarets arbeidet med materiellanskaffelser, og ikke minst bistand til innfasing og testing av nytt militært materiell.

Det hurtige innovasjonsløpet kan vi gjøre bruk av når vi har moden teknologi vi kan utnytte for å skape nye løsninger ved å tilføre utvikling, testing og tilpasninger. Dette innovasjonsløpet egner seg bra når vi skal utnytte allerede eksisterende teknologiske muligheter. Typisk så arbeider aktørene sammen 1-3 år på slike prosjekter, og de kan ende opp i småserie-anskaffelser.

Til sist har vi det vi kaller «spin-off» løp, som følge av FFIs ambisjon om å øke knoppskyting og verdiskaping fra forskningen vår. Vi ønsker tappe av forskning og kunnskap til både militære og sivile formål. Dermed er det ikke bare slik at nye løsninger og teknologi nyttiggjøres av Forsvaret: Vi kan også bidra til at aktører som har ansvaret for å styrke samfunnets sikkerhet generelt drar nytte av dette, poengterer hun avslutningsvis.

Vi i InnoMag synes det er spennende å se at Forsvaret nå gjør viktige grep for å møte en ny virkelighet.

Om statsledere,samspill på høyt nivå og stasledelse!

By
Truls Berg
-
Jeff Bezos, Boken DOW 36000 og Marianne Andreassen

Denne uken er det ingen tvil om at Glasgow står i sentrum for mye av det som skjer, selv om Jagland og Støre har klart å legge inn en liten Tuppen og Lillemor krangel om Nobelpristildelingen for 11 år siden, og Stortinget bruker 11 måneder på å fjerne sikkerhetssensitiv informasjon fra nettet.

Statsleder uten stil

Torbjørn Jaglands selvgode “avsløring” i hans bok om at Jonas Gahr Støre som utenriksminister advarte mot å gi fredsprisen til en kinesisk dissident er slik vi ser det kun et bevis på at Støre forsøkte å gjøre jobben sin som utenriksminister, – samt at kineserne har rett når de hele tiden har påstått at Den norske nobelkomité slett ikke kan anses for å være politisk uavhengig. Det er nok dessverre også derfor årets prisutdeling til modige redaktører i Russland og på Phillipinene ikke inkluderte Julian Assenge som gjennom Wikileaks avslørte hvordan USA turet frem i Afghanistan.

Det er Aftenposten som avslører at Stortinget i minst 11 måneder har latt adresseoversikten over Stortingspolitikerne ligge åpent på nett, til tross for at de selv mener slik informasjon er sikkerhetssensitiv og allerede i desember i fjor ble tipset om glippen.

InnoMag deler ikke ut verken kaktus eller inkompetanse-buketter, men vi kan avsløre at både Torbjørn Jagland og stortingsdirektør Marianne Andreassen denne uken ville ligget godt an.

Statsledere i Skottland

Likevel, denne uken har handlet mye om Glasgow. Over 70 av verdens statsledere har svingt innom COP26 i Skottlands største by – og bedyret at de tar miljø på alvor. Det er slett ikke bare verdensledere, men også en fargerik gjeng av miljøforkjempere som har tatt turen over.

Til sammen 45 000 aktivister forventes å komme innom, – og slikt gjør underverker også for Glasgow’s uteliv der både øl- og “livets vann”- elskere har hygget seg på kveldstid. Whisky stammer nemlig fra det galliske ordet ‘uisge’, som bokstavelig talt betyr nettopp livets vann.

Blant horder av vanlige folk og engasjerte ildsjeler registerer vi at både Jeff Bezos og Leonardo di Caprio har vært innom. For førstnevnte ble det et dyrt foredrag, -i og med at Amazon grunnleggeren endte opp med å donere 2 milliarder dollar fra Bezos Earth Fund. Beløpet er en del av hans løfte om å donere hele 10 milliarder dollar innen 2030. Pengene skal benyttes til å bevare utmark, gjenopprette naturlige landskap og se på innovative former for matproduksjon. Det siste har vel Gunnhild Stordalen allerede fått med seg…

Milliardæren omtalte i sitt foredrag romflukten i juli i år ombord på sin Blue Origin-rakett som en begivenhet som økte interessen hans for å beskytte miljøet. «Når vi ser tilbake på jorden der oppe, virker atmosfæren så tynn, verden så begrenset og så skjør,» sa han og la til: «Vi må alle stå sammen for å beskytte vår verden. Klimaendringer gir oss en sterk grunn til å investere i naturen…”

“Vi må nå bevare det vi fortsatt har, vi må gjenopprette det vi har mistet, og vi må vokse på et vis som ikke forringer vår planet for fremtidige generasjoner»

Jeff Bezos beviste dermed det vi har skrevet om siden vi startet Innomag for 9 år siden; Regjeringer trenger hjelp av et innovativt næringsliv og investorer som tør å satse! Det er kun i samspill på tvers av alle sektorer vi kan klare å løse dagens store utfordringer!

Hvis verdens nest rikeste mann vil redde verden etter 10 minutter ute i verdensrommet så er vår oppfatning at det var 10 vel anvendte minutter.

Mens mange har øynene festet på Skottlands største by og leter etter innovative svar anbefaler vi en sving innom følgende tre spennende fremtidsby-videoer
1. Toyota’s Woven Future City
2. Google’s Sidewalk Torontoprosjekt
3. Future Cities, en 5 minutters video verdt å se på

På Glasgow’s hovedscene stod også prins Charles som med hjelp fra tidligere Apple-sjefdesignsjef Sir Jony Ive har lansert Terra Carta emblemet som et kvalitetsstempel for virksomheter som har inntatt en lederposisjon i sin bransje og som har troverdige overgangsveikart for å nå målene i Parisavtalen. Egentlig kommer dette ut av Sustainable Markets Initiative, et nettverk som ble lansert på World Economic Forum i Davos i januar 2020. Deres Terra Carta-manifest er nesten identisk med Amazon og Global Optimism-gruppen sitt Climate Pledge, og begge er i praksis varianter av FN’s Global Reporting Initiative som vi skrev om allerede i 2007. Det handler om en tredelet bunnlinje og økt sosialt engasjement for en inspirerende, inkluderende og bærekraftig fremtid. En fremtid som utnytter innovasjonskraften både i små og store virksomheter på tvers av alle sektorer.

En tale som teller!

Blant alle talene i Glasgow er det nok en gang 94 årige Sir David Attenborugh som etter vår mening sier det som må sies best av alle. Faktisk sier han det så bra at det er vel verdt å høre ham selv si det. Fra tragedie til triumf, – og de 7 minuttene, mine venner har vi alle tid til å ta oss. Du finner hans tale her.

Før vi helt takker av Glasgow bør vi muligens nevne at hadde det ikke vært for John Logie Baird ville vår verden muligens ikke oppfunnet TV, det var nemlig han som i 1927 sendte verdens første TV signal fra London til nettopp Glasgow.

I USA steg den berømte indeksen Dow Jones til 36 000 denne uken, høyere har indeksen aldri vært. Tallet er av mange regnet som symbolsk viktig grunnet boken “Dow 36,000: The New Strategy for Profiting From the Coming Rise in the Stock Market” som James Glassman og Kevin Hassett skrev allerede i 1999. De to spådde at Dow Jones Indeksen ville nå 36,000 allerede i 2005. Spådommen må kunne betegnes som en superbom, men hindret likevel ikke forfatterne fra å lande toppjobber under Bush og Trump.

La oss likevel konstatere at ofte tar ting lengre tid enn man tror…

Mens vi likevel er i USA har Virginia noe overraskende valgt den tidligere Carlyle Group lederen Glenn Youngkin som ny guvernør, – og med det fortsetter han trenden der grunnrike milliardærer beveger seg inn på politikkens minebelagte felt. Hvor stas det blir for president Joe Biden er usikkert, enkelte mener til og med at vi nå risikerer at Donald Trump kan komme tilbake i 2024, men så sprøyte gale håper vi amerikanerne ikke er.

Stasledelse

Ukas sportslige opptur er det nok en gang Bodø-Glimt som sørger for, i et forrykende oppgjør på Romas olympiastadion beviste de til gagns at 6-1 mot Roma for to uker siden slett ikke var en tilfeldighet. Lærdommen er åpenbar, – en dyktig trener i spissen for et godt team kan spille jevnt med hvem som helst.

La oss kalle det stasledelse, for det var skikkelig stas å se hvordan “gutan fra nord” klarte 2-2 og ga blaserte Italienere en leksjon i gladfotball torsdag kveld!

Ukens innovasjonsblomst går til Jeff Bezos fordi han som en av verdens desidert mest vellykkede entreprenører åpenbart engasjerer seg og 95 årige Sir David Attenborugh fordi han nok en gang beviser at han er en av verdens beste kommunikatører.

Happy Friday og riktig god helg!

Hvordan skape bærekraftig endring i komplekse organisasjoner?

By
INNOMAG Newsroom
-
Ann-Heidi Paulsen Orvik Daglig leder, Demokratitanken

Hvor mange planer utvikles ikke for å ende opp i en skuff, eller realiseres i former som styret ikke kjenner igjen?

Det er ikke uten grunn at vi i samfunnsfagene finner begrepet bakkebyråkrater (Michael Lipsky, 1980), der organisatorisk tillit svekkes, og konflikter øker når strategier endres fra styrets vedtak til faktiske tjenester leveres. Over tid gir dette manglende tillit til styring av organisasjoners ressurser, til ledere og aktørene involvert.

Denne kronikken gir deg innsikt i hvordan strategier kan skapes gjennom mobiliserende “bottom up” prosesser, basert på økosystemets faktiske behov, ønsker og ambisjoner, også i komplekse og globale organisajsoner.

Prosessen skjedde i Genuine Contact Organization (GCO), en mer enn 20 år global medlemsorganisasjon for ledere, prosessledere og endringsagenter. Organisasjonen har medlemmer fra alle kontinenter, med generalsekretariat i Canada. Medlemmer er fagpersoner som driver med holistisk endringsledelse, basert på forskning om voksnes læring i komplekse systemer. Bruken av enkle verktøy og rammer skaper organisasjonens operativsystem, der organisasjonens egne prosesser er arena for samskapende læring, testing og utvikling av lederskap. Styrende er innsikten om at endring er konstant, og innebærer sorg som må møtes for å skape livgivende miljø for utvikling, vekst og endring. All styring er basert på strategisk orientert selvledelse fra medlemmer og organisasjonens lederskap, i prosesser som bygger gode relasjoner og sikrer gode og bærekraftige resulater. GCO gir arena for læring, verktøy og trening av vilje til å bli en bedre leder av endringsprosesser under mottoet ”Maximum freedom and minimum of structures”.

Metodene som vil beskrives er tilgjengelig for alle gjennom åpne kurs, sertifisering og mentorskapsordninger, og lærer ledere å navigere i endring. Det globale nettverket gir enkel tilgang til prosessledere med denne kompetansen, i ulike markeder, språk og kulturelle kontekster om du trenger bistand i egne prosjekt.

Ny plan haster – vi har oppnådd alt i den gamle!

I 2020 hadde organisasjonen realisert alle mål satt i strategisk og ambisiøs 10 årsplan fra 2012. Organisasjonen trengte raskt ny strategi til støtte for videre vekst. Pandemien gjorde at alt måtte gjøres digitalt. En invitasjon ble sendt medlemmene, om å ta del i prosjektgruppen som skulle designe og fasilitere planprosessen, utvikle ny plan og få planen besluttet. Jeg var en av fire som meldte meg, og ble tatt ut til å inngå i en direktørledet prosjektgruppe ‘Strategic Refresh’ (SPRT). Vårt mandat var å ”utvikle en fornyet strategisk plan via elektronisk kommunikasjon og møter innen fire måneder, med temaer som medlemmene anser som viktige, og som vil gi organisasjonen støtte for utvikling de neste fem årene – 2021 til 2025.”

Metoden

En strategisk utviklingsprosess krever ferdigheter i å være del av endring i et system. Deltakerne må gis mulighet til forstå organisasjonens sin hensikt mot kontekst, og hvordan en selv og andre medvirker til resultatene som del av det helhetlige systemet. Deltakerne må gjennom prosessen utforske mulighetene, håndtere sorg og forankre en motiverende vei videre sammen. Vi brukte våre forankrede prinsipper forankret i måten å arbeide på:

Gå sakte for å gå fort

Sikre lederskap ved hvert trinn og på hvert møte

Involver en mangfoldig gruppe mennesker ved hvert trinn som bidrar med sin visdom, kunnskap og erfaring

Tilby muligheter for å delta gjennom hele prosessen og på forskjellige måter

Gjennom samskapende online-møter på tvers av kulturer og tidssoner, designet og fasiliterte vi strategisk planprosess gjennom aktiv medvirkning i dette internasjonale nettverket. Vi brukte ulike deltakende arbeidsmetoder, fordi mennesker lærer på ulikt vis. Vi designet alle aktiviteter slik at deltakerne fikk aktivisert hele seg, og ikke bare den enkeltes ideer og ønsker. Følelser, kropp og sinn mobiliseres helhetlig gjennom metoder som inkluderer bevegelse, deling av historier, refleksjon individuelt og i grupper, gjennom synsinntrykk og aktiv lytting. Dette er i tråd med nyere forskning innen nevrovitenskap og læring. Hele mennesket må aktiveres for å få til reell endring. I Genuine Contact-programmet kalles denne metoden for tilrettelegging Whole Person Process Facilitation (WPPF).

Som prosjektgruppe fulgte vi “Seks prosesstrinn for bærekraftig utvikling”:

  1. Utforskning av behov for endring
  2. Utforskning av sorg versus modenhet for endring
  3. Utforskning av engasjement for det nye
  4. Konstruksjon av plan
  5. Implementering av plan
  6. Overvåking og justering.

Karakteristisk for arbeidsmåten er gode forberedelser og kontinuerlig involvering av alle interessenter før vi startet byggingen av planen (trinn fire). Ledelsen i organisasjonen forberedte prosessen, inkludert dannelsen av prosjektteamet. Teamet informerte alle om formålet med endringen, skapte felles muligheter for refleksjon, og undersøkte hvilke temaer det var behov og støtte for å arbeide med i fremtiden (de tre første trinnene). Kunnskap ble samlet inn og innsikt skapt gjennom ulike typer workshops, og en digital medlemsundersøkelse. Mellom hver delaktivitet ble det laget analyserapporter som var offentlig tilgjengelig for alle medlemmer, der prosjektgruppen viste hvilke data som var samlet inn og hvordan disse ble tolket, og tenkt brukt i videre prosess. Dette for aktiv tillitsbygging gjennom mulighet for justering ved misforståelser, dialog om ulike tolkningsmuligheter, og for å skape forankring i organisasjonen til neste steg i prosessen.

Følgende deltakelsesmøter ble gjennomført:

  • Orientering: Prosjektteamet orienterte om bakgrunnen for prosessen, organisering og mandat. Deltakerne ga gjennom individuelle, smågruppe- og plenumsrefleksjoner tilbakemelding til alle deler, samt innspill på ønsker for videre prosessdesign, og håp og frykt knyttet til “strategisk innovasjon” i organisasjonen.
  • Skanning av helse og balanse i organisasjonen: Gjennom enkle verktøy scoret og reflekterte deltakerne over organisasjonshelsen, sorg og endringsmotstand, samt hvilket utviklingsstadium organisasjonen opplevdes å være på. Målet var steg for steg å finne i hvilken grad organisasjonen tilbyr et livnærende og bærekraftig miljø, om og organisasjonen er i ubalanse, og gjennom dette vurdere organisasjonens kapasitet til videre innovasjon pt.
  • Historiefortelling: Deltakere ble inviterte til å dele sine historier om ”sad – mads og glads” ved å arbeide med organisasjonen, og dele hvordan det opplevdes å være del av denne. Disse historiene bidro til kollektiv refleksjon og forståelse av organisasjonens uttalte hensikt og verdier, mot faktiske opplevelser i organisasjonen. Disse møtene bidro til å bygge videre det kollektivt minnet om utviklingen over tid,  skape forståelse for eksistererende motstand, og forstå mulighetsrommet for ytterligere innovasjon gitt organisatorisk modenhet.
  • Muligheter for fremtiden: I Open Space Technology (OST) møtene satte deltakerne sin egen agenda. Alle var inviterte til å komme med forslag til strategiske tema viktig for dem selv og organisasjonen i møte med fremtiden. Deretter deltok deltakerne i kollektive refleksjoner om hvordan de forsto de ulike forslagene, prioriterer det de mente var viktigst i strategiperioden, og kom med innspill til hva som måtte avvikles, reduseres,styrkes og innoveres for å oppnå dette. Gjennom prosessen utviklet alle en kollektiv forståelse av de strategiske temaene, sammenhengen mellom disse, og behovet for strukturer denne utviklingen ville kreve.
  • Konstruksjon av planen: Planen ble konstruert på innsikten utviklet gjennom hele prosessen. Delrapportene ble først analysert individuelt, for så å reflekteres over i teammøtene i lys av helheten, for å skape rammene til den nye strategiske planen. Utkast til strategisk plan ble underveis drøftet med lederteamet i lys av en holistisk forståelse av organisasjonens strategiske forretningsmodell. Alle medlemmene kunne delta i konstruksjonsfasen gjennom at prosjektteammøtene var åpne. De medlemmene som benyttet seg av muligheten, ga oss verdifulle nye perspektiver og hjalp oss til å finjustere planen, finne de rette ordene og tonen i utkast til plan.
  • Presentasjon av utkast til plan: Utkast til ny strategisk plan (konseptplan) ble distribuert til medlemmene, med invitasjon til digitale informasjons- og høringsmøter tilpasset ulike tidssoner. Dette gjorde alle i stand til å bli kjent med planen, komme med innspill, stille spørsmål og komme med flere forslag som prosjektgruppen vurderte i sin siste revisjon av forslag til ny strategisk plan.
  • Beslutningsmøte: Ledermøtet i GC presenterte planen og ba om godkjenning på eiermøtet. Endelig beslutning ble gjort via Five to Fold Decision Making- metoden der beslutningstaking etableres steg for steg. Alle involverte får muligheten til å reise spørsmål og sette ord på tvil, og gjøre synspunktene klare før avstemningen.

Resultatet

Nettmøtene var godt besøkte, og engasjementet i form av kunnskapsdeling stort. Mer enn 40 medlemmer som representerte svært ulike språk, kulturer og organisasjoner fra hele verden bidro i arbeidet innenfor de 4 måneder og det mandat hele prosessen var gitt. De fleste som deltok på en aktivitet, var og deltaker på de andre aktivitetene. Deltakerne sa at de fikk mye igjen for å delta i prosessen, både gjennom utvidet nettverksbygging globalt innenfor eget praksisfellesskap, trening i å praktisere de enkle rammer og verktøy som kjennetegner Genuine Contact i våre egne interne prosesser, samt rike muligheter til å bruke den strategiske prosessen til individuell utvikling av egne leder- og prosesslederferdigheter.

Tidlig i 2021 godkjente styret enstemmig en dristig og ambisiøs strategisk plan. Den endelige planen ga et tydelig strategisk fokus uten å være en tvangstrøye. Eierne bemerket at den strategiske planen gir en kurs som faktisk støtter det som lever i organisasjonen. Implementeringen av den nye planen kom i gang under utviklingsprosessen. Medlemmene sa at de anerkjente de valgte strategiske temaene som ”deres’ temaer” fra innsiktsfasen, og at de var motivert til å delta i implementeringen. For mer informasjon om prosessen og videre implementering, oppsøk gjerne nettstedet til Genuine Contact Organization.

Det var spennende å jobbe med denne komplekse oppgaven, med kort tid til disposisjon, i en online global utviklingsprosess, der vi samskapte på innovasjons- og læringsplattformen Qiqochat. Teamet kjente i liten grad hverandre fra før, var geografisk spredd mellom Canada, USA, Tyskland, Sverige, Nederland og Norge. Vi hadde ulik erfaring med engelsk som arbeidsspråk, ulik fagbakgrunn og varierende erfaring med digitale innovasjonsprosesser.

Som prosjektgruppe tok vi oss nok tid i starten til å bli enige om et felles bilde av oppgaven og arbeidsmåten. Ved å sikre felles forståelse, og skape klare og trygge rammer fra start, var vi i stand til å arbeide selvstendig og i selvledede delteam, som dro i samme retning. Når det en sjelden gang oppsto misforståelser eller meningsforskjeller, bidro våre avklaringer ved start til at vi løste disse gjennom åpen og tillitsfull dialog. Arbeidet var faglig utfordrende, utviklet eget lederskap, og ga lite behov for ad hoc koordinering underveis. Dette var essesielt for å få en kompleks global og digital utviklingsprosess gjennomført innenfor den tid og de ressurser som var mobiliserte.

De forberedende møtene med medlemmene genererte mye støtte for endring, og ga gode ideer til konstruksjonen av planen. Endelig plan viderefører organisasjonens suksessfulle 20 årige vekst og globale utvikling. Gjennom prosessen har jeg fått rik erfaring med at de enkle verktøy, rammer og prosesser som organisasjoenen bygger på, virker og bidrar til gode og forankrede løsninger i komplekse organisasjoner og situasjoner.

Som tidligere rådmann i to kommuner skulle jeg ønsket jeg kjente til Five to Fold som beslutningsmetode i komplekse organisasjons- og samfunnsutviklingsprosesser tidligere.

Metoden skaper åpenhet rundt motivasjon for handling, skaper mer robuste beslutninger som bygger på faktisk kunnskap om muligheter, og bygger i siste instans tillit til individer, organisasjoner og samfunn sine bærekraftige handlinger. Gjennom GC sine strategisk fokuserte endrings- utviklings-, og innovasjonsprosesser har jeg opplevd at ambisiøse strategisk planer innen tidsfrist er fullført, der alle mål er nådd i tråd med visjonen, og der nye planer skaper engasjement for implementering fra ideene skapes sammen.

Hvem er jeg?

Jeg er Ann-Heidi Paulsen Orvik, en endrings- og innovasjonsagent som liker komplekse prosesser. Jeg kobler mennesker, muligheter og ressurser til bærekraftige resultater for individer, organisasjoner og samfunn – i overbevisning om at enkle verktøy og rammer skaper gode resultater i komplekse prosesser. Jeg jobber gjerne i kombinasjoner av online og insite prosesser, med norsk og engelsk som arbeidsspråk. Du kan lese mer om meg og knytte kontakt med meg på Linkdin

Avinor med innovativ satsing på fjernstyrte flytårn

By
INNOMAG Newsroom
-

Det karakteristiske flytårnet med glassruter som troner høyt over rullebanen på flyplassen, er snart historie. Vinduer er i ferd med å erstattes med kameraer, mikrofoner og sensorer, og i stedet for å sitte i hvert sitt tårn skal operatørene befinne seg på samme sted.

– Dette er verdens største satsing på fjernstyrte tårn, og det er vi ganske stolte av, sier assisterende programleder Jon Are Pettersen for digitaliseringsprosjektet Remote Towers i Avinor.

Avinor er et norsk statlig selskap, og den største eieren av flyplasser i Norge. Selskapet driver 44 flyplasser, og har rundt 3000 ansatte.

Kan betjene flere fly

Digitaliseringsprosjektet skal være ferdig i 2023. Da skal 15 av Norges småflyplasser, fra Sogndal til Kirkenes, fjernstyres fra kontrollsenteret Remote Towers Centre i Bodø.

Et fjernstyrt tårn innebærer at de som styrer trafikken på flyplassen sitter i et tårnsenter, istedenfor i hvert enkelt tårn rundt om på flyplassene.

På flyplassen er det installert kameraer, mikrofoner og annet utstyr som gir detaljert informasjon om vær og aktiviteter på flyplassen til enhver tid.

Ifølge Pettersen er det to store fordeler med fjernstyrte tårn. Det første er utnyttelse av kapasitet.

– På små flyplasser er det lav trafikk, og kanskje to til fire-fem fly i døgnet. Det er mye ledig kapasitet blant operatørene våre. Gjennom digitalisering kan én operatør på sikt betjene flere fly samtidig. Det gir en mer interessant og bedre hverdag for de ansatte, forklarer Pettersen.

Nye måter å løse det på

Den andre store fordelen er at digitaliseringen åpner for nye måter å tenke løsninger på.

– Digitalisering av en arbeidsflate kan tilføre mer informasjon, flere analyseverktøy og gjøre mye ut av det faktum av at vi har en digitalisert operasjon, forteller Pettersen.

Blant annet vil bruk av IR-kamera gjøre det mulig å se forhold som mennesker og dyr om natta, noe som ifølge Pettersen var umulig før. Dette gir en bedre situasjonsforståelse i mørke.

Ved hjelp av radarinformasjon på skjermen kan fly få egne merkelapper med informasjon. Og er det folk, dyr eller kjøretøy på rullebanen, vil de bli merket med små firkanter, som gjør at operatørene kan gi beskjed videre til bakkemannskapet på de enkelte flyplassene.

Vanskeligst å ta digitaliseringsskrittet

Det har allerede gått over ti år siden det ble bestemt at Avinor skulle satse på fjernstyrte tårn.

Fire år gikk fra kontrakten med leverandør Kongsberg Gruppen ble signert, til Røst ble den første fjernstyrte flyplassen i september 2019. Siden har Vardø, Hasvik og Berlevåg fått fjernstyrte tårn.

Pettersen har jobbet med digitalisering i 25 år, og vet av erfaring at den virkelige terskelen for mange er å ta skrittet til å faktisk bli digitalisert.

– Den største utfordringen er å innse at med digitalisering blir det ikke helt likt som før. Vi søker etter trygghet, og derfor vil ha muligheten til å se ut av det fysiske vinduet. Derfor er det viktig å erkjenne at noe blir annerledes, men det blir minst like bra som før, understreker han.

– Ta vare på menneskene

Samtidig med digitaliseringsprosessen, har Avinor jobbet mye for å bevare menneskene oppi prosjektet.

– Vi har et parallelt prosjekt som kun går på omstilling, der menneskene og digitalisering er helt sidestilt. Det handler om å gå gjennom de vedtatte prosessene med fagforeningene, på arbeidsplassene og oppfølging av den enkelte, forteller Pettersen.

– Det handler først og fremst om mennesker, og det må man aldri glemme. I vårt tilfelle må folk flytte som følge av digitaliseringen. De må ta med seg familiene sine og endre arbeidsplass. Det menneskelige aspektet er det viktig å huske på og ha i sentrum, avslutter han.

Vi gjør oppmerksom på at saken er skrevet av Digital Norway.

Svenske Instabox med rammeavtale med Coop Norge

By
INNOMAG Newsroom
-

Svenskene er innovative og de evner å skalere, vi har sett det med Spotify og med Klarna og nå er også Instabox i gang.

Det svenske tech-drevne logistikkselskapet Instabox vokser i Norge, og denne uken annonserte de en rammeavtale med Coop. Avtalen forventes å resultere i at antallet smarte pakkeskap vi nordmenn vil støte på vil øke betraktelig de neste månedene.

– Dette er et viktig steg i vår videre ekspansjon i det norske markedet, og gjennom dette samarbeidet vil flere nordmenn ha tilgang til fremtidens leveringsmetode, sier David Lundqvist, Chief Commercial Officer i Instabox i en kommentar.

Vellykket pilotprosjekt

Coop er Norges nest største dagligvareaktør med nesten 1300 butikker spredt over hele landet. De første seks pakkeskapene ble plassert under pilotprosjektet tidligere i år, og nå vil dette antallet øke i høy hastighet.

– Vi ser alltid etter løsninger som styrker tjenestene for kundene og medeierne i våre butikker, og mener at Instabox er et flott tilskudd på dette området. Vi konkluderte med dette etter et vellykket pilotprosjekt, samtidig som vi har observert suksessen Instabox har hatt. Vi er glade for å snart kunne tilby Instabox til enda flere av våre kunder og medeiere, sier Thomas Stemland, prosjektsjef hos Coop.

Raskt, fleksibelt og bærekraftig

Instabox leverer pakker for noen av Norges mest populære nettbutikker som Boozt, Lyko og Varner-gruppen.

Stadig flere e-handlere velger å styrke last-mile kundereisen sin og Instabox er et selskap som tjener på denne trenden. Coop-avtalen markerer starten på en omfattende utrulling av smarte pakkskap i Norge for Instabox, med mer enn tolv nye skap som installeres hver uke.

– Forsendelser med Instabox er raskt, fleksibelt og bærekraftig. Vi tilbyr noe nytt til markedet og Coop har vist seg å være en perfekt partner for vår videre ekspansjon. Våre ambisjoner er alltid å ha skap plassert på lokasjoner hvor det er naturlig å dra innom i hverdagen, avslutter David Lundqvist.

 

Om galskap, grunnfjell og glansbilder

By
Truls Berg
-

Det nærmer seg både Haloween, vintertid og det er kun 56 dager igjen til jul. De første julegranene vinker allerede til oss fra norske butikkvinduer. For mange betyr denne tiden dette budsjettstyr og planer for 2022 snekres ivrig i både store og små virksomheter, – selv om planene møter en verden som endres i ekspressfart og en virkelighet der gårsdagens sannheter ikke lenger gjelder.

Scorpions sang fra 80-tallet har aldri vært mer aktuell nå som vi nærmer oss Glascow klimakonferansen.

The future’s in the air
Can feel it everywhere
Blowing with the wind of change
Take me to the magic of the moment
On a glory night
Where the children of tomorrow dream away
In the wind of change

Nye tider krever nye grep, – og det første håndfaste grepet kommer allerede til helgen. Natt til søndag skal vi nemlig nok en gang skru tiden en time tilbake og får på det viset tilbake den timen vi så raust donerte i mars.

Enkelte onde tunger mener at vi med Senterpartiet i regjering skrur tiden tilbake langt mer enn den timen, men her lar vi nåde gå for rett. Vi tror den nye regjeringen vil utvise langt mer pragmatisme enn valgkampen ga inntrykk av…

Det er likevel en utfordring for nyskapere at den nye regjeringen ønsker å forby deltidsstillinger og gjør det vanskeligere å benytte vikarer. Dette er et grep som ikke akkurat gjør det lettere å starte opp nye virksomheter…

Internasjonalt ser vi at mange har benyttet COVID 19 perioden til å vurdere sin arbeidsgiver og fremtid. Ikke alle jobber i glansbilde-virksomheter. For et økende antall resulterer vurderingen i at de jakter nye jobber.

Bare i august byttet over 4 millioner amerikanere jobb, det er nesten 3 prosent av arbeidsstyrken og et stort varsko også til norske arbeidsgivere.

En av de som har fått føle endringsvindene på kroppen er Trond Giske. Denne uken var hans klage oppe til behandling i Pressens Faglige Utvalg og det ble en merkelig affære der PFU landet på at Giske ikke fikk anledning til å forsvare seg slik han burde, men likevel ble avisene frikjent. Vi har forståelse for at den tidligere næringsministeren og Arbeiderpartikronprinsen må føle at her spriket argumenter og konklusjon verre enn Bortens beryktede staur.

I etterpåklokskapens lys er det tydelig at Trond Giske skulle nagles og fem mektige Schibsted-aviser lot seg villig bruke. Skulle alle politikere og maktpersoner som har elget seg inn på kollegaer på nachspiel takles like hardt som Trond Giske ble taklet ville landet vårt gått tom for politikere og andre maktpersoner….

Noe av Giskes frustrasjon berører et norsk fenomen, nemlig pressestøtten. Intensjonen er som så ofte ellers den aller beste, det handler om å støtte opp vår rike avisflora og skape et reelt meningsmangfold. Imidlertid går pressestøtten slett ikke bare til innovative små lokalaviser. Realiteten er at Dagsavisen, Nationen,  Klassekampen, Vårt land og Bergensavisen henter ut mesteparten – hele 215 millioner av støtten går til de ti største mottakerne, i stedet for å brukes slik intensjonen var.

Denne skjevheten medfører for eksempel at hver eneste journalist i Nationen er direkte støttet med over 700.000,-  av skattebetalerenes penger. Det må være lov å spørre om det er slik vi bygger en sterk, innovativ og uavhengig presse på eller om dette er galskap satt i system?

Dagens ferske næringsminister, Jan Christian Vestre som for øvrig var statssekretær da Giske var næringsminister, har også tatt inn over seg at det er nye tider. Han har satt i gang en sjarmoffensiv og hans løfte til norske entreprenører vitner om dedikasjon og entusiasme for oppgaven. I løpet av de neste 100 dagene vil han besøke 100 norske virksomheter, – du kan lese saken her.

Vi liker innstillingen og håper at næringsministeren klemmer til med besøk også hos grunnfjellet av norske virksomheter, og ikke bare glansbildene som virkemiddelaktørene ønsker å vise frem.

Nye tider og ny jobb er det også for Jonas Gahr Støre, som i sin første spørretime i Stortinget som statsminister denne onsdagen glemte at han ikke lenger var opposisjonspolitiker. Han oppdaget selv fadesen og sørget for at selv i alvorets hus så fikk vi et øyeblikk av humrende latter fra salen.

Det minner oss om en tidligere næringsminister som åpnet en oljemesse for mange år siden med følgende ord; I hereby declare this mess open…

I USA ble forslaget om en milliardærskatteregning rettet mot landets 700 rikeste individer blokkert denne uken. Skatten som skulle samles inn var estimert til 239 milliarder dollar; fra de 20 rikeste alene. På toppen av denne listen troner nå Elon Musk, blant annet takket være bilutleieselskapet Hertz og Uber som denne uken la inn en samlet bestilling på intet mindre enn 100 000 Tesla biler. Kjøpet gjorde at Tesla aksjen steg med nye 12% og nå er selskapet verdt ufattelige 1000 milliarder dollar. For bilbransjens store aktører må det være forsmedelig å se at en liten utfordrer de for kun 5 år siden slett ikke tok alvorlig, stikker av med tidenes største ordre på elektriske biler. For oss nordmenn er det fristende å si at globale bilaktører i større grad burde analysert norske salgstall og sett hva kraften i det grønne skiftet ville by på.

Et selskap som imponerer med nye innovative grep denne uken er mastodonten Cisco som for en del år siden kjøpte opp Tandberg, du kan lese mer om deres hologram oppdatering her. I det samme lys bør vi nå se nærmere på hva det nye selskapet Meta satser på, mulig du kjenner selskapet bedre som Facebook. Selv om Mark Zuckerberg har fått mye kjeft de siste årene er det swung over hans satsning på metaverse, ta en titt på denne videoen så ser du hvor Meta mener vi er på vei…

Ukens innovasjonsblomst går til Meta, Cisco og norske innovative gårdbrukere. Vi håper de raust deler blomstene med alle de norske stortingspolitikere som  definerer seg som endringsagenter, – det er nemlig de vi trenger for å møte de endringene som kommer…

Happy Friday og riktig god helg!

Innovasjon kommer ikke med teknologi alene

By
Jørn Wad
-

-Det er mange som mener mye om landets største bank, og det er bra. Vi ønsker å være en bank for alle, og da må også innovasjonsarbeidet vårt tilpasses dette. Det er jo slik at innovasjon ikke kommer gjennom ny teknologi alene, selv om det ofte er et godt hjelpemiddel. Min jobb som forbrukerteknolog, er å kommunisere noe om akkurat dette.

Yngvar Ugland er altså noe så fremmedklingende som «forbrukerteknolog» hos DnB. Samtidig er han sjef for satsingen banken har i Silicon Valley. Han mener banken har lært veldig mye under pandemien, og at dette har ført til – og vil fortsette å bidra til – mye god nytenking fremover.

Teknologi og praktiske løsninger

-Hva har dere gjort etter at dere vant prisen som «årets teknologibedrift» i fjor, og hvorfor tror du at enkelte kunder synes å oppleve dere som lite innovative?

-For å ta den siste delen først, så henger det muligens sammen med at vi har ønsket å kjøpe opp S-banken. Dette er en bank som har vært heldigital fra dag en, og som har fanget opp de kundene som vil ha kjappe, enkle og behagelige banktjenester. For oss ville det være uhyre spennende å kjøpe opp et miljø som kun har arbeidet digitalt.

Samtidig skal man være klar over at i det ønsket vi har om å være en bank for alle, ligger det også at vi kunne tillate oss å legge kontanthåndteringen til butikker i Norgesgruppen, noe som har ført til en langt bedre tilgjengelighet på kontanter for folk flest. Samtidig la vi ned alle våre minibanker, og overførte dem til NOKAS, som har en langt større del av verdikjeden.

Er ikke det innovasjon, så vet ikke jeg. Det representerer en nytenking som ikke bare handler om å «kill your darlings», men som ivaretar det kundesegmentet som ønsker kontanter på en god måte.

-I mars 2020 skjedde det noe i norsk næringsliv?

-Ja, nærmest over natten ble Norge stengt ned, og titusenvis av bedrifter mistet sin omsetning. DnB bidro da sterkt til å få på plass en kompensasjonsordning utrolig raskt, der vi utnyttet eksisterende teknologier, fikk koblet sammen flere løsninger, og i sum kom frem til at vi kunne lansere en selvbetjent, automatisert løsning i løpet av 3 uker.

Dette fikk vi til fordi vi allerede hadde kunnet øve på eksperimentering som en del av innovasjonsmetodikken, slår han fast.

Etikk og innovasjon

-Nå er det jo blitt slik her i samfunnet at du nærmest ikke kan gjøre noe, uten at det er en teknologi eller en digital løsning involvert. Samtidig vet vi at det er 600.000 ikkedigitale mennesker i Norge. Hvordan stiller du deg til en slik utfordring?

-Begge deler er et faktum, og vi ønsker som sagt å være en bank for alle. Derfor er det viktig for oss å styre innovasjonsarbeidet slik at vi også kan serve de ikkedigitale kundene våre, og det har vi uoppfordret presentert løsninger for ganske nylig. For samtidig som vi er bevisste på at nyutviklet teknologi ofte kan by på enorme fordeler, kan det også hende at det er forbundet med etiske dilemmaer å ta dem i bruk: Se bare på hvor avhengig mange av oss har blitt av mobiltelefonen. Tar man mobilen vekk fra de mest avhengige, reagerer de som en alkoholiker: man blir stresset om man ikke får tak i mobilen sin.

Dessuten er det mye av teknologiene vi skal være på vakt overfor, både apper som får oss til å se styggere ut, og teknologier som stadig gjør oss dummere – ett søk om gangen. Enkelte lett tilgjengelige teknologier kan til og med representere en fare for demokratiet, slik vi så under stormingen av Kongressen i USA.

Endringer under pandemien

-Hva opplevde dere som annerledes under pandemien?

-Vi så en del endringer som var temmelig ekstreme. I medvind, altså når alt er som det skal i samfunnet, og vi ikke har pandemi eller andre kriser som truer, går det bra. Men så kom altså Covid 19, og da opplevde vi noen ganske ekstreme endringer etterhvert: Mens man tidligere hadde etterspurt kjappe, enkle og behagelige løsninger til en rimelig penge, ble man nå heller opptatt av å få snakke med et menneske. Det måtte vi møte, samtidig som vi også skal videre teknologisk.

-Flere ledende teknologer har sagt at mennesket kan utslette seg selv, ved å skape kunstig intelligens som overgår vår egen?

-Selv er jeg optimist, og tror ikke noe på det. Men det er liten tvil om at vi står oppe i en del etiske dilemma når vi nå går inn i 2022: Hva skal vi fortelle maskinene er godt – og hva er ondt? Hva skal vi lære maskinene å tenke – og hvorfor? Hvilken «forestillingsevne» skal de ha? Under pandemien oppdaget vi noe uhyre interessant: Vi mistet den «snubleflaks satt i system» som Silicon Valley egentlig er: Der kan du treffe noen helt tilfeldig, og de sier «Den ideen du har der er så vill, at den kanskje kan komme til å virke. Dermed er eventyret i gang, fordi man har så høy tilgang på teknologi, ekspertise – og kapital. Alle vet nemlig at om man kanskje mislykkes 9 ganger i strekk, men lykkes den 10. gangen, er inntektspotensialet så stort at man tjener inn det mangedoble av det man har satset.

-Men det ble det ikke noe av under pandemien?

-Nei, fordi man mistet det som ligger i at mennesker treffes tilfeldig, og bare setter i gang å realisere en idé, fordi miljøet er så stort, og man har så stor tilgang på kapital som Silicon Valley byr på. Og man er enten på innsiden av Silicon Valley, eller så er man på utsiden.

Om noen spør deg der: Hvor lenge skal du være her, og du gir dem et tidsbegrenset svar, som 10 dager eller 3 måneder, så vet de at du bare skal være her kort tid. Da forstår de samtidig at du bare vil ta – og ikke gi. Da er du utenfor. At vi innså det, var en skikkelig game changer for oss, så nå er vi etablert med et eget kontor i Silicon Valley,

 

Avanserte

-Samtidig skal vi være klar over at skandinavisk bankvirksomhet er uhyre avansert, sammenlignet med resten av verden: I USA er for eksempel den mest brukte bankfunksjonen: Å bestille nytt sjekkhefte.

-Men vi kommer likevel til å utvikle oss videre her hjemme?

-Ja, DnB ønsker seg å bli flinkere på å anvende data, slik vi gjorde da vi bygget kompensasjonsordningen. Vi fikk en distribusjon av data på samfunnsnivå som ingen tidligere hadde sett, og vi kunne treffe bedre og mer velfunderte beslutninger enn før. Inn i 2022 kommer vi til å arbeide enda mer med ansiktsgjenkjenning og stemmegjenkjenning, og videre bruk av PIN og QR. Så vi skal helt klart utvikle oss videre sammen med teknologien, samtidig som vi skal være bevisste på hvilke utfordringer dette byr på, og ikke minst hvilke konkurranseforhold vi fortløpende er en del av.

Uansett skal vi fortsette å være en bank for alle, og det betyr også at vi skal være bevisst på at det ikke alltid er teknologi alene som skaper de beste løsningene, slår han fast.

Gård med egen Pig Beach innovasjonsvinner

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Nedre Skinnes Gård har allsidig drift og vinner på innovasjon og bærekraft når de stikker av med seieren av Bedriftsutviklingsprisen i landbruk i Viken. På denne gården sover grisene i skogen og bader på Pig Beach.

Denne uken hedres Nedre Skinnes Gård med Bedriftsutviklingsprisen i Landbruket i Viken. Dette er en pris som synliggjør bedrifter som viser at de klarer å utnytte landbrukets og gårdens totale ressurser på en innovativ, bærekraftig og lønnsom måte.

– Denne prisen er en stor og gledelig overraskelse som gjør oss både ydmyke og svært motiverte, sier ekteparet Live og Kristoffer Svalastog Skinnes.

Klima, dyrevelferd og sosiale medier

I bygda under Norefjell, idyllisk langs Krøderfjordens grønne bredd, ligger Nedre Skinnes Gård. Her har stressfrie og lykkelige griser sin egen Pig Beach, de fôres økologisk og soyafritt og bor i skogen.

På gården gjør eierne gode ting for jorda, dyra og menneskene de har rundt seg og inspirer andre til å gjøre det samme. De ønsker også å bidra til omdømmebygging, kunnskapsformidling og rekruttering til landbruket.

– Vi vil bli best i verden på klima, dyrevelferd og sosiale medier, sier Live Skinnes.

En vanlig gård med uvanlige innslag

Skinnes gård er i utgangspunktet en helt vanlig gård som drives helhetlig og lønnsomt, men vinnerne ser muligheter og utnytter alle gårdens ressurser og tar hele verdikjeden selv. De har flere bein å stå på. Drifta på gården er økologisk produksjon av saue- og svinekjøtt, urkorn, bringebær og skinn. Produksjonen er basert på direktesalg.

Bærekraft og dyrevelferd er viktig. Griser og sauer går fritt i skogen, og produksjon av fôret skjer på gården for at det skal bli mest mulig kortreist.

De driver også grønt reiseliv på gården, og det finnes unike overnattings- og aktivitetsmuligheter.

Bærekraftige og innovative

Kandidatene til årets pris ble vurdert ut fra kriteriene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og innovasjon/nyskaping. Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge for Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen, trekker frem at juryen ble særlig imponert over viljen og evnen til stadig å utvikle nye konsepter for å sikre en robust, miljøvennlig og lønnsom drift.

– Vinneren har fokus på bærekraft, er fremoverlente og ser hele tiden etter nye muligheter. De skaper omsetning av kortreiste produkter og knytter tettere bånd mellom landbruket og resten av samfunnet. Det er også tatt i bruk nye og bærekraftige dyrkingsprinsipper for å øke karbonlagringen, bedre jordhelsen og redusere bruk av kjemiske og fossile innsatsmidler, sier Willoch Haugen.

Pionerer i landbruk

I juryens begrunnelse sier juryleder videre:

– Gjennom sin aktive profilering og synliggjøring er vinneren en viktig omdømmebygger for landbruket, både for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæring, og skaper stolthet og sysselsetting.

Vinneren er et godt eksempel på en tradisjonell landbruksvirksomhet som gjennom nytenking, hardt arbeid og kvalitet i alle ledd har bygget opp en robust og bærekraftigvirksomhet.

– Gården knytter bånd mellom landbruket og resten av samfunnet, sprer kunnskap og profilerer norsk landbruk på en fremragende måte. De tar i bruk ny teknologi og trender og bruker det til sin fordel. Nedre Skinnes blir ansett som pionerer innenfor sin økologiske og regenerative drift av gården. Drifta er en viktig del av løsningene med klimautfordringene og menneskers helse.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Innovasjon Norge

Nå kommer holografiske samarbeidsmuligheter

By
INNOMAG Newsroom
-

Det store amerikanske konsernet Cisco lanserte denne uken en rekke nyheter under WebexOne, inkludert en sniktitt på deres rykende ferske holografiske samarbeidsløsning.

Under WebexOne 2021 som foregår denne uken, kunngjorde Cisco en rekke nye innovasjoner og verktøy for Webex-plattformen. Cisco har det siste året lansert over 1000 nye funksjoner og verktøy for Webex, og ukens nyheter vil gjøre det enklere for folk å få jobben gjort på en trygg, effektiv og god måte – enten du er på hjemmekontor, arbeidsplassen eller et sted midt imellom. Med kompatibilitet for Zoom, Microsoft og Google vil man i følge Cisco kunne samarbeide sømløst – uansett hvilken plattform eller enhet man jobber fra.

– Teknologi gir fantastiske muligheter, og knytter først og fremst folk sammen fra hele verden. Våre siste Webex-innovasjoner hjelper ansatte med å utforske alle mulighetene hybrid-kontoret gir gjennom nye og inkluderende måter for samhandling, sier Jeetu Patel, EVP og GM, Cisco Security and Collaboration i en kommentar.

Holografisk samarbeid

En av de største nyhetene fra WebexOne var fremvisningen av Webex Hologram – en holografisk møte- og samarbeidsløsning i Webex. Webex Hologram kombinerer 3D hologrammer med Webex sin møtefunksjonalitet gjennom AR-briller.

Muligheten til å jobbe eksternt blir stadig viktigere, og 64 prosent oppgir dette som en viktig grunn til å bli værende i jobben sin, ifølge Cisco Hybrid Work Index. Derfor jobber nå bedrifter og organisasjoner for å tilrettelegge mer fleksible løsninger som møter folks behov. Likevel er dette en utfordring for stillinger som krever direkte, fysisk samarbeid med sine kolleger. Med Webex Hologram vil man kunne samhandle på en måte som inntil nå kun har vært mulig gjennom fysisk tilstedeværende samarbeid.

– Vårt mål er å sørge for at tre milliarder digitale arbeidstakere over hele verden får den samme muligheten til å delta i arbeidet – uansett hvor man befinner seg. Webex Hologram representerer et stort skritt mot vårt mål om å levere en opplevelse som er så sømløs at det ikke er noe forskjell mellom virtuelt og fysisk samarbeid, sier Jeetu Patel.

Webex Hologram vil blant annet inneholde følgende funksjoner;

  • En 3D-holografisk opplevelse av arbeidet: I motsetning til 2D og virtuelle møter som benyttes i dag, er det kun Webex Hologram som muliggjør tilstedeværelsen av andre mennesker i rommet gjennom en fotorealistisk hologram-gjenskapning av mennesker i sanntid.
  • Muligheten til å dele fysisk og digitalt innhold: Med Webex Hologram kan den som presenterer dele både fysisk innhold og digitalt innhold som lar møtedeltagere samarbeide. For en bilprodusent kan for eksempel deltakerne samhandle med en fysisk prototype av et kjøretøy som er delt gjennom AR for å undersøke og gi tilbakemelding på kjøretøyets motor og understell.
  • Kompatibilitet med AR-briller: Webex Hologram er kompatibelt med bransjeledende AR-briller som for eksempel Magic Leap og Microsoft HoloLens.

Vi i Innomag har i lang tid pekt på Mixed reality løsninger som viktige å se nærmere på, og med Facebook’s nye satsning på metaverse og Cisco’s lanseringer er det ingen tvil om at dette rådet bare blir viktigere.

Vi gjør oppmerksom på at deler av innholdet kommer fra en pressemelding fra Cisco Norge.

50 millioner i støtte til hydrogensatsing i Narvik

By
INNOMAG Newsroom
-

Styret i Innovasjon Norge har tildelt Teco 2030 hele 50 millioner kroner i støtte til en ny satsing på produksjon av hydrogenbaserte brenselceller i Narvik. Tildelingen er Innovasjon Norges største enkelttideling i år.

Brenselcellene skal produseres ved TECO 2030s nye kombinerte fabrikk og innovasjonssenter i Narvik. Det vil bli Norges første storskalaproduksjon av hydrogenbaserte brenselceller spesielt utviklet for skip.

– TECO 2030 driver med pionerarbeid som har potensiale til å endre skipsfarten, kutte utslipp og skape arbeidsplasser lokalt. Dette er inspirerende arbeid, og jeg ønsker TECO 2030 lykke til med et spennende prosjekt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. – Jeg er overbevist om at mange av de gode og grønne løsningene som bidrar til å endre verden vil komme fra norske arbeidsplasser. Derfor synes jeg også at utviklingsprosjektet til TECO 2030 er utrolig spennende, sier Vestre.

Største tildelingen hittil i 2021

Tildelingen til TECO 2030 er det høyeste støttebeløpet som Innovasjon Norge har gitt til ett enkelt prosjekt hittil i år.

– Vår støtte til TECO 2030 er et av flere bidrag til det grønne skiftet i Norge. Samtidig ser vi at det på sikt kan skape et betydelig antall arbeidsplasser i Narvik. Vår oppgave er nettopp å bidra til næringsutvikling over hele landet. Vi mener TECO 2030s løsninger har stort potensial, både i det norske markedet og internasjonalt, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Spesialdesignet for skip

Støtten TECO 2030 går til utvikling og testing av hydrogenbaserte brenselceller som er spesialdesignet for bruk om bord på skip og på andre tunge applikasjoner. Planen er allerede i 2023 å teste pilotversjoner av brenselcellene på hydrogendrevne fartøy.

– Vi er fantastisk glade for at Innovasjon Norge har valgt å støtte vårt arbeid med å utvikle hydrogenbaserte brenselceller og for at norske myndigheter nå stiller seg bak det vi gjør. Vi tar dette som et tydelig tegn på at de tror på vår teknologi og våre planer, og det er vi veldig takknemlige for, sier Tore Enger, konsernleder i TECO 2030 ASA. – Brenselcellene vi skal produsere her vil bidra til å redusere miljø- og klimaavtrykkene til skip og andre tunge applikasjoner og vil gjøre at de vil kunne bli utslippsfrie, sier han.

En forutsetning for at TECO 2030 skal få utbetalt støtten fra Innovasjon Norge er at selskapet henter ytterligere 160 millioner kroner i egenkapital fra andre investorer innen utgangen av mars 2023.

Kan gi 500 nye arbeidsplasser i Narvik

Etter planen skal TECO 2030 investere nærmere én milliard kroner i det nye anlegget i Narvik. Det kan gi opp mot 500 nye arbeidsplasser knyttet til utvikling, pilotproduksjon og fullskala industriell produksjon. Går det som planlagt forventer TECO 2030 å ha rundt 40 ansatte ved fabrikken innen utgangen av 2023 og rundt hundre innen utgangen av 2025.

Utslippsfritt alternativ

Ifølge TECO 2030 er hydrogenbaserte brenselceller et godt og utslippsfritt alternativ til batterier, med lengre rekkevidde, mindre vekt og mindre krav til plass. Ved å installere brenselceller kan skip som i dag drives med dieselmotorer eller dieselgeneratorer bytte fra fossile drivstoff til hydrogen, med vanndamp og varm luft som eneste utslipp.

Brenselcellene skal utvikles i samarbeid med det østerrikske teknologiselskapet AVL. Etter planen skal fabrikken ha en årlig produksjonskapasitet på 60 MW med brenselceller innen utgangen av 2023, og produksjonen skal øke gradvis de påfølgende årene. Målet at fabrikken skal kunne produsere opptil 1.200 MW med brenselceller per år innen 2030.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet delvis er hentet fra en pressemelding fra Innovasjon Norge

Godt gjort, velgjort og utgjort!

By
Truls Berg
-

Uken har vært en vekker for alle som tvilte på at vinteren var på vei. Onsdagens snøvær kom som vanlig like overaskende på de fleste av oss østpå, mens resten av landet må bale med høststormer og langt større snømengder.

Mange har forberedt seg godt og er klare for innekos, men Munchmuseet som åpner i dag har ifølge kritikerne klart kunststykket (!) å gjøre museet like ukoselig inne som ute. Gjestmildt er det i hvert fall ikke. Tatt i betraktning at bygget Lamda har kostet nesten 3 milliarder og tatt nesten 20 år er det jo unektelig utgjort at den grå k(o)lossen ikke fremstår mer innbydende. Vi tror likevel at bygget etterhvert blir stående som et verdig hjem for Edvard Munch, en av verdens store malere. La oss i hvert fall være enige om at Lamda ser bedre ut enn franskmennenes Pompidou-senter…

Ukoselig har nok også Clas Brede Bråthen opplevd de siste månedene, og når prisen for årets mest klønete personalhåndteringssak skal deles ut stiller Norges Skiforbund sterkt. Til tross for brede smil for fotografene da avtalen kom på plass i går tror vi Brede Bråthen vil oppleve innemiljøet minst like ukoselig som det Munch museet visstnok har skapt.

For våre lesere ligger nok lærdommen i at klønete personalhåndtering kan medføre at advokatkostnadene setter nye bakkerekorder, og det er unektelig godt gjort å klare å tape så mye tillit så raskt.

Flere norske virksomheter er mer opptatt av å bygge tillit, og denne uken gir vi kudos til Posten Norge som gjennom konkrete grep viser at de er godt i gang med det grønne skiftet. Norges største bestilling av utslippsfrie biler er bare et av mange innovative tiltak fra virksomheten som i 2019 ble kåret til Norges mest innovative virksomhet. Du kan lese ukas nyheter fra Posten Norge her. Like imponerende er Amesto‘s helhjertlige satsning på trippel bunnlinje, og ansvaret for den utviklingen har Ariane Spandow som nylig tok over som styreleder i famileselskapet. Hun er ukas lederintervju, og det kan du lese her.

Ukas sportslige høydepunkt stod Bodø-Glimt for da de sendte en av verdens mest berømte trenere og hans Roma fotballlag med et ydmykende 1-6 tap for Nord-Norges stolte fotballkrigere. Vi lar oss villig imponere av angrepsvillige og entusiastiske fotballspillere som nok en gang viser verden at ikke bare er fotballen rund, den digger også innovative inspirerte gjennombrudd og velgjorte angrep. Kudos!

For øvrig har uken bydd på en godt gjort begivenhet fra Zephyr, et solcelledrevet fly som nylig landet etter en 18 dagers testflyvning. Ja, du leste riktig, 18 dager i lufta. Flyet Zephyr har en ultralett karbonfiberkonstruksjon som veier mindre enn en voksen mann og med et vingespenn på 25 meter snakker vi solcelledrevet innovasjon på høyt nivå, faktisk hele 18 kilometer til værs.

Det minner oss om historien om forretningsmannen som skrøt til sin mor om at han hadde fløyet supersonisk med Concord fra London til New York for å rekke et viktig møte. Flybilletten kostet over 235.000, – og tok kun 4 timer. Moren var ikke imponert og mente at for den prisen burde flyturen vart lenger…

I Paris ble de torsdag vitne til en skjellsettende opplevelse da skjelettet fra den 66 millioner år gamle dinosauren «Big John» ble solgt på en auksjon for rundt 54 millioner kroner til en amerikansk samler. Mindre oppmerksomhet har nyheten om at forskerne nå takket være CRISPR teknologien vurderer å vekke til live en mammut. Vi tuller ikke, nylig fikk Harvard genetiker George Church nesten 150 millioner kroner fra Winklevoss tvillingene (de to som i sin tid hadde ideen til Facebook), for å gjenopplive mammuten Woolly.  For interesserte anbefales Stuart Brands TED Talk om genredigering, du kan se den her. For alle som husker “Jurassic Park” åpner dette arbeidet for at DNA utvunnet fra en utdød art som mammuter spleises med en asiatisk elefant, Woollys nærmeste nålevende slektning.

Det nye dyret vil representere en ny art, og noen kreative sjeler har allerede kalt resultatet en “mammofant”.

I USA går ryktene om at Facebook vil «ta en Google», – og bytte navn på morselskapet. Dette gir mening og vi ser kreative forslag som Fakebook dukke opp på twitter. Vi tror Mark Zuckerberg gjør det samme som Google gjorde i 2015 da de endret navn på hovedselskapet til Alphabet. Tross alt er Facebook i dag et av verdens 10 største selskap og populære merkenavn som Instagram, Oculus og den nye satsningen Metaverse lukter det også fugl av. Nylig har selskapet annonsert at de vil ansette ikke mindre enn 10 000 nye medarbeidere som skal jobbe med Facebooks visjon om å skille ut grensene mellom vår fysiske og virtuelle verdener.

De langvarige ryktene om at Donald Trump ville lansere sitt eget sosiale nettverk viste seg å stemme. Denne uken lanseres Truth Social og med det navnet kunne jo den tidligere presidenten mistenkes for å ha humoristisk sans. Dessverre er dette ikke tilfelle, istedet fremstår Trump som den patetiske psykopaten vi nordmenn lenge har mistenkt han for å være. Trist nok er det millioner av amerikanere som fortsatt lar seg lede av “sannhetssøkeren” som nå lover hevn etter å ha blitt kastet ut av de fleste seriøse sosiale nettverk etter hans rabiate oppfordring om å storme kongressbygningen i januar. Slik vi ser det er det både trist og utgjort at Trump ikke ble dømt for dette.

Ukens innovasjonsblomst går til Tone Wille og hennes innovative team i Posten Norge og til Ariane Spandow i Amesto. De får blomsten fordi de nok en gang viser at handling trumfer prat.

Happy Friday – og riktig god helg ønskes alle våre lesere!

 

Satser på økt innovasjonskraft, trippel bunnlinje og kunnskapsdeling!

By
Jørn Wad
-

-Det er med stor ydmykhet jeg går inn i vervet som styreleder i Amesto. Min far har gjennom mange år gjort et formidabelt arbeide, som jeg gleder meg til å fortsette. Dessuten ønsker jeg å sette økt fokus på innovasjonsarbeidet, samt dette med å dele kunnskap mer effektivt. Sist, men ikke minst brenner jeg for økt fokus på bærekraft.

For Ariane Spandow, som 1. september tok over styreledervervet i Spabogruppen, er bærekraft og innovasjonskraft noe mer enn bare buzz-ord. Det er tydelig at den nye styrelederen mener alvor og denne uken kom nyheten om at Amesto går inn som hovedpartner på to av vinterens vikitgste konferanser, nemlig FUTURE INSIGHT 2030 hvor også Reid Hoffmann stiller den 16. mars neste år – og på Innovation Forum konferansen den 16. november.

 

Innovasjon og deling

-Hvorfor deltar dere som partner på begge disse konferansene?

-Det gjør vi fordi det er viktig for oss. Innovasjon er helt grunnleggende for at vi skal utvikle oss videre. Og økt innovasjonskraft er noe alle fremtidsrettede selskap trenger. Men det som er nesten like viktig i fremtiden, er at vi blir flinkere til å dele kunnskap. Det har vært viktig tidligere også, men jeg mener at vi nordmenn ikke har lykkes bra nok med det. Så for å dra en parallell til min egen situasjon, så er det svært viktig å lære mer hele tiden – men det er også viktig å bidra.

-Men mange vil kanskje tenke at det er viktig å holde ting hemmelig, slik at konkurrenter og andre ikke får muligheter til å stikke av med teknologi eller kunnskap man sitter på?

-Ja, jeg vet at det er mange som tenker slik. Og det finnes rimelig nok bedriftshemmeligheter som man skal ha respekt for, og holde for seg selv. Men det er langt mindre enn mange tror som trenger å være hemmelig. En mye viktigere erkjennelse er dette: Det er mange utfordringer bedriftene våre har, som vi vil ha bedre forutsetninger for å løse i samarbeid med andre. Innovasjon skjer ofte langt mer rasjonelt, blir bedre og rekker lengre om man går inn i dette sammen med andre. Så derfor er det altså viktig for oss å delta på begge konferansene, understreker hun.

 

Godt forberedt

-Du har allerede 18 år bak deg i konsernet, så da vet du kanskje hva du går til også som styreleder?

-Ja, det gjør jeg jo på mange måter. Jeg har fulgt min fars arbeide tett, og føler at jeg har god kjennskap til hvilke oppgaver som venter. Samtidig må jeg nok si at jeg ikke helt vet hvordan det vil bli, fordi det å ta over etter en formidabel skikkelse som min far, er en oppgave som preger meg med ydmykhet. Så har jeg jo Arild og Jan (brødre) ved min side, som jeg vet kommer til å bli gode og solide støttespillere i tiden fremover. Men når det er sagt, er jeg likevel avhengig av å finne min egen vei, og lede konsernet inn i en ny æra, som blant annet vil bli preget av bærekrafttenkingen som er så viktig for meg – og for konsernet.

-Dette kommer til å bli en enda mer integrert del av vårt arbeide fremover, og både kunder og samfunnet rundt oss kommer til å se at vårt arbeide preges av det. Sammen med innovasjonsarbeidet, der vi altså skal bli enda bedre på å dele kunnskap og forhåpentligvis til å samarbeide om fremtidige innovasjoner, blir det en profil som bringer oss enda høyere opp i bevisstheten hos våre fremtidige samarbeidspartnere, sier hun entusiastisk.

 

People-Planet-Profit

Ariane Spandow har allerede mange år bak seg i familiekonsernet, og har i mer enn et tiår vært ansvarlig for Corporate Social Responsibility, og hun sitter fra før i en rekke av konsernets selskapsstyrer. Hun er personlig initiativtaker og ambassadør for konsernets virksomhetsstrateg som tar utgangspunkt i en Trippel bunnlinje tenkning. – People – Planet – Profit, og hun har en ambisjon om å endre måten samfunnet vurderer suksess og resultater i business.

Intervjuet med Ariane viser oss med all mulig tydelighet at Amesto fremstår som en av de virksomhetene som er lengst fremme i skoene når det gjelder å tenke mer bærekraftig og helhetlig også rundt ledelse.

Vi i InnoMag tror dette er smart. Det er en rekke fordeler ved å ha omgivelsenes anerkjennelse: Medarbeiderne blir mer motiverte, myndighetene mer velvillig innstilt, kundene kjøper lettere, og investorene fremstår som mindre nervøse. Det dreier seg om å finne gode praktiske løsninger som gir god lønnsomhet uten at det går på bekostning av etisk ansvar, miljø eller andres velferd. Å ta etisk ansvar innebærer å innfri de standarder, normer og forventninger som samfunnet som helhet har til virksomheten.

Kort fortalt er dette den tredelte bunnlinjen:

1) Den finansielle bunnlinjen: Årsrapporten inneholder en tradisjonell vurdering av virksomhetens ytelser – den finansielle verdiskapningen gjennom produksjon av varer, tjenester og sysselsetting.

2) Den miljømessige bunnlinjen: Virksomheten rapporterer i tillegg på i hvilken grad den tar miljøhensyn på alvor. Dette er informasjon som beskriver forhold som avfallsreduksjon, redusert energibruk, redusert bruk av råvarer, bruk av miljøvennlige materialer, produksjonsmetoder og transport.

3) Den samfunnsmessige bunnlinjen: Handler om virksomhetens ivaretagelse av mennesker i et vidt perspektiv. Den interne delen fokuserer på arbeidsvilkår for de ansatte. Den eksterne delen vil typisk ha fokus på den sosiale delen av samfunnsansvaret som for eksempel menneskerettigheter, arbeidsforhold hos underleverandører, korrupsjon, sponsing og bidrag til lokalsamfunnet.

 

Spabogruppen har røtter helt tilbake til 1948, hvor Else Widerøe etablerte selskapet Contact Service, som formidlet sekretærjobber for utlendinger som kom til Norge etter andre verdenskrig. Thor Spandow overtok selskapet etter sin mor i 1980, og utviklet det til Personal Gruppen. Deretter ble dette til Olsten Personal, før det til slutt ble solgt til Adecco i 2001. På det tidspunktet var selskapet det nest største rekrutteringsbyrået i Norden, med en omsetning på 2,1 milliarder kroner. Da Adecco hadde kjøpt ut eierne av Olsten Personal Norden, plasserte Thor Spandow 150 millioner kroner av gevinsten i familiens eiendomsselskap. Gjennom de 20 årene som har gått etter dette, har familien er det bygget opp dette grunnlaget bygget videre til det som i dag utgjør Spabogruppen, med Amesto Group og Spabo.

Generasjonsskiftet innebærer at Thor Spandow overlater styreledervervet til en familiebedrift med over 1.000 ansatte fordelt på Norge, Sverige og Danmark, samt Amesto Global til en av Norges kommende stjerner. Det må kunne sies å være imponerende.

Vi avslutter praten med den ferske styrelederen Ariane Spandow med en klar forståelse for at selskapet har fått en styreleder som vet hva som skal til, og som allerede i mange år har arbeidet for mer bærekraftige mål. Hun har også åpenbart insett at god innovasjon forutsetter inspirerte medarbeidere og mål som fenger på flere plan. Det blir spennende å følge både selskapet og Ariane fremover.

1...363738...186Page 37 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...