Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Veien fremover – perspektiver fra Kina

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Foto: Heidi Berg

For knappe to uker siden ble Norge satt på pause. Så og si alt av næringsliv er på vent til man har kontroll på Covid-19 utbruddet. Selv ikke erfarne krise-team kunne ha forberedt et slikt worst-case scenario, og fokus har vært på akutte utfordringer som smitterisiko, permitteringer og kontantstrøm. Men så snart som mulig må blikket løftes for å finne veien fremover.

Læring fra Øst Asia

Kina ligger omtrent to måneder foran i løypa. Den 23.januar ble tilsvarende tiltak som i Norge iverksatt i verdens mest folkerike land: Det aller meste ble stengt, folk måtte holde seg hjemme, og helsevesenet gikk i krise-modus. Tallene for januar og februar viser at industriproduksjonen i Kina falt med 13.5% sammenlignet med 2019, og varehandelen falt med 20.5%.

Men situasjonen er allerede i ferd med å snu. Utenom Hubei-provinsen, utbruddets episenter, begynte økonomisk aktivitet sakte å ta seg opp fra midten av februar. I midten av mars rapporteres det om at 90% av industribedrifter har kommet i drift igjen, og i en studie gjort av Alibaba oppgir 66% av småbedrifter at de ser lyst på 2020.

Europa og Norge kunne ha lært av både Kina, Singapore og Sør Korea for å raskt stoppe viruset. I Kina utenfor Hubei ble “kun” 14 000 smittet og 126 døde. I Singapore og Sør Korea hvor næringslivet aldri ble stoppet, var dødstallene i midten av mars på henholdsvis 2 og 111. Her vil det være mye viktig læring for norske myndigheter. Men næringslivsledere bør ikke bruke for mye energi på å analysere dette: Nå kommer tiden for å se fremover, selv om det kan synes beksvart.

Tidligere kriser og innovasjon

Kriser betyr også muligheter: SARS-utbruddet i 2003 rammet Kina hardt, men det er ingen tilfeldighet at dette også var året da Alibabas vekst for alvor satte fart: Folk var i karantene, og grunnleggeren Jack Ma så muligheten til få alle til å handle på plattformen Taobao. Taobao er i dag verdens største netthandels-aktør målt i brukere med over 600 millioner månedlige kunder (sammenlignet med Amazons 200 millioner). Ledere i Alibaba ser også på SARS som en svært viktig del av organisasjonens kulturgrunnlag: Krisen skapte et samhold som fortsatt preger selskapet.

Finanskrisen i 2008 representerte på samme måte starten for mange suksessfulle amerikanske oppstarts-selskap: Airbnb, Uber, Square, Slack og Dropbox hadde alle viktige vekstfaser etter den globale krisen. En rekke ulike drivere var viktig i dette, blant annet endret forbruksmønster fra å eie til dele, tilgang på talent som ikke får godt betalte jobber andre steder og et endret finansmarked.

Borgemesteren i Chicago, Rham Emanuel, har uttalt: “La aldri en alvorlig krise gå til spille. Det jeg mener med dette, er at det er en mulighet til å gjøre ting du tidligere ikke trodde du kunne.”

Finanskrisen i 2008 var også viktig for kinesiske aktører: Ett av kinesiske myndigheters viktige tiltak for å holde farten i økonomien var å investere tungt i infrastruktur til landsbygda. Dette utnyttet Alibaba og andre til å gjøre netthandel og varetransport billig og tilgjengelig i hele landet.

Korte og lange horisonter

Noen selskap vil kunne finne muligheter i den kortsiktige situasjonen, mens andre bør fokusere på langsiktige scenarier.

Av kortsiktige muligheter som følge av unntaks-tilstanden er de åpenbare helsevesen, digitale møteplasser og hjemlevering av varer, men kreativiteten bør ikke stoppe ved dette. For inspirasjon kan det være nyttig å se til land som har vært igjennom korona-krisen, som Kina, Singapore og Sør Korea.

Et overordnet lærings-punkt fra landene i Øst-Asia er at offentlig sektor nå trenger mange gode og innovative partnere. Den absolutt viktigste – og mest travle aktøren under en slik krise er myndighetene. I Kina hjalp selskap som Tencent med god informasjons-tilgang til innbyggerne, og JD.com sendte selvkjørende roboter til sykehusene i Hubei for å hjelpe med mat-levering. I det siste ligger en viktig læring: Dette kan være en god tid for utprøving av ny teknologi.

Langsiktig vil virus-utbruddet få store konsekvenser og eksempelvis kan man forvente at internasjonal reisevirksomhet endres. For å finne muligheter bør man se på ulike scenarier for hvordan viruset vil sameksistere med dagliglivet fremover og hvordan samfunnet vil se ut etter krisen. Her er det mer relevant å se til Singapore for inspirasjon. De har fra starten av utbruddet håndtert situasjonen for en langsiktig balanse.

Tilpasningsevne på prøve

Interessante områder direkte knyttet til håndtering av viruset er blant annet:

  • Testing og monitorering, fysisk og digitalt
  • Redusere risiko for sårbare gruppere
  • Redusere risiko i bedrifter
  • Digital tilgjengelighet av alle typer tjenester
  • Håndtering av reise-virksomhet

I tillegg kommer de indirekte effektene: Vil kunder ha fått andre preferanser og behov, slik som da netthandelen skjøt fart i Kina etter SARS?

For alle som har et internasjonalt potensiale, er det også viktig å følge med på hvordan andre land håndterer situasjonen. Norge ser ut til å få kontroll på utbruddet, og kanskje kan løsninger som utvikles eksporteres til naboland. For eksportmuligheter på litt lengre sikt kan Kina bli lovende: Selv om veksten vil være lavere enn tidligere år, vil den etter all sannsynlighet være høyere enn de fleste andre markeder i verden.

Kronikken er skrevet av vår Kina korrespondent Heidi Berg. Hun er bosatt i Kina og driver ShanghaiHeidi AS. Du kan lese mer og bli med på webinaret den 15. april med Heidi her. 

Om global surrealisme, slappe svensker og kreative SATSninger!

By
Truls Berg
-

Wow, for en uke!

I løpet av noen dager har Norge gått fra å være et velfungerende samfunn med under 2% arbeidsledige til å møte en surrealistisk virkelighet der 1,5 millioner av oss er i risikosonen og 300 000 nordmenn over natten befinner seg i permisjon eller har mistet jobben.

Årsaken er selvsagt Corona viruset som fortsetter sin surrealistiske reise i sakte film vestover. Tre måneder etter at Kina advarte verden er det denne uken USA som for alvor har fått merke effekten av statlig undervurdering og sendrektig reaksjonsevne. Over 1000 døde og estimater om 25 millioner smittede sier mye om pandemiens eksponentielle utvikling og katastrofale omfang.  Samtidig fortsetter Trump å twitre merkelige meldinger som at en vaksine snart vil være klar og at vårvarmen nok vil drepe viruset “A lot of people think that goes away in April with the heat – as the heat comes in”. Mens andre ledere har satt ned kriseteam og viser lederkraft spiller Donald Trump golf i Florida og satser på at varmen fikser dette.  Stakkars USA!

Samtidig kommer det gode nyheter fra Kina, Singapore og Sør-Korea, – og det sier en hel del at amerikanske Apple har stengt sine butikker i alle land i hele verden, bortsett fra Kina der de har åpnet igjen. I dagens utgave av InnoMag kan du lese Heidi Berg’s interessante artikkel fra Shanghai, og den 15. april deler “Shanghai-Heidi” med våre lesere hvordan kineserne nå kommer seg ut på den andre siden av krisen, og hva vi i Norge bør lære av det hele.

 A crisis is a terrible thing to waste, sies det

– i så fall bør vi lære mye i år!

Surrealistisk nok, mens fly knapt går og Italia regnes som farligst av alle land sendte norske myndigheter denne uken Mullah Krekar med enveis billett til nettopp Italia. Prosessen har tatt mange år og han blir neppe savnet. Dette skjer samtidig som Norge og mange andre land har lukket ned mye av det som lukkes kan, inkludert retten til å besøke våre egne hytter i en nasjonal dugnad uten sidestykke. Vårt naboland Sverige har valgt en svært annerledes og og langt mer avslappet strategi. Hos søta bror har de verken stengt ned skoler og restauranter og T-banen er nesten like overfylt som før. Deres virusekspert Johan Giesecke påpeker at 500 til 2 000 personer dør årlig av influensa i Sverige uten at det skaper overskrifter. Han kunne lagt til at over 1 million dør av turbekolose uten at verden stopper.

Har han et poeng eller vil Sverige betale dyrt for sin laissez faire holdning?

Konkrete råd for å ri av stormen her hjemme er det mange av, og det er uten tvil grunnfjellet av norske SMB’er som trenger mest hjelp nå. Gründere og entreprenører som har satset på å skape sin egen fremtid og arbeidsplasser til dykitge medarbeidere. Innovasjon Norge kommer med konkrete tips, du kan lese de her. Det samme gjør Abelia og også vi i InnoMag tråkker til. I kronikken som undertegnede har skrevet sammen med professor Tor W. Andreassen fra NHH, som også Finansavisen har viet spalteplass i dag legger vi tre konkrete råd frem. Bak rådene til norske politikere står det nasjonale innovasjonsrådet med tunge innovasjonsaktører som Dataforeningen, Digital Transformation Hub, NorBAN, Norstella, Open Innovation Lab of Norway, Seed Forum, Tekna og Venturelab. Hyggelig å høre at næringsminister Iselin Nybø fra Venstre på dagens pressekonferanse takket disse aktørene sammen med NHO, Virke, LO og Finans Norge. Du kan lese kronikken her.

Felles for de tre rådene er at de er enkle å gjennomføre, de vil virke umiddelbart og dessuten vil de ha langsiktige positive effekter for norske vekstvirksomheter. Grepene som i så fall gjøres kan om man lykkes sikre at Norge kommer ut av dette med en plan som gir oss både en mer bærekraftig utvikling og økt innovasjonskraft.

Dyktige ledere evner å fokusere på både sine medarbeidere og sine kunder. Vi ser nå nye partnerskap dukke opp og kreativiteten blomstrer. Treningskjeden SATS er et godt eksempel på dette. Med stengte treningsstudioer og permitterte ansatte, fryser de medlemskapsavgifter, streamer treningsøkter, og tilbyr trenings- og kostholdsråd for hjemmeværende. Mens noen virksomheten går i dvale holder SATS kundene aktive og motivert til krisen er over.  Stordalens Choice kjede gjør noe lignende. De frister småbarnsforeldre med behov for noen timer effektivt hjemmekontor uten unger overalt med check-in-kontor som i realiteten er tomme hotellrom for under 300 kr per dag. Kudos til begge for kreative grep!

Se også på lærerne og Facebook-gruppen «korona-dugnad for digitale lærere». I løpet av få dager samlet lærere seg og nå  utveksler de tips, lærer seg ny teknologi og innovative måter å gjøre ting på. Krisen gjør noe med vår evne til å endre satte rutiner, og denne raske «tvangsdigitaliseringen» flytter kompetansemessige fjell og bidrar til å gjøre Norge mer innovative. Vi gjentar det gjerne; A crisis is a terrible thing to waste!

La oss håpe at den usynlige fienden verden nå møter bidrar til økt globalt samarbeid, færre konflikter og mer kombinatorisk innovasjon.I så måte er Norge allerede et foregangsland med godt samspill og god tone mellom aktørene.

Torsdag ble oppdaterte tall fra oljefondet lagt frem. Der kom det frem at Norge de siste månedene har «mistet» et helt statsbudsjett, en ulykke kommer sjeldent alene. Mer positivt var utnevnelsen av Nicolay Tangen som ny leder. Oljefondets tredje toppsjef er selv milliardær og har virkelig vist at han kan kunsten å få egne og andres penger til å yngle. I tillegg til å være både filantrop og kunstsamler. Spennende og innovativt valg, – og som han selv sier det er dette ikke bare drømmejobben, det er også guttedrømmen.

Vi ønsker ham og Norge lykke til og håper regjeringens pakke for norske SMB virksomheter henter inspirasjon fra innspillene du kan lese om i dagens utgave av Innomag. Smittevernsdugnaden må på sikt avløses av en nasjonal innovasjonsdugnad!

Ukas innovasjonsblomst går til Nicolay Tangen, Tor W. Andreassen og alle de nevnte aktørene som har bidratt til konkrete forslag i dugnaden for å vise vei ut av krisen mot en bedre fremtid.

Happy Fredag!

Sorte svaner, grå neshorn og grønne tigere!

By
Truls Berg
-
Kronikk av professor Tor W. Andreassen, NHH og
Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway og leder av Nasjonalt Innovasjonsråd

Sorte svaner er en metafor som brukes om alvorlige hendelser som var ansett som noe som ikke kunne skje. Nettopp derfor kommer sorte svaner alltid overraskende. Norge opplever nå flere samtidig. Summen av Covid-19, oljeprisfall og myndighetenes tiltak med tilhørende økonomisk nedsmelting gjør at situasjonen er prekær for grunnfjellet av norsk næringsliv.

Turbulensen vil overgå det meste av det vi har sett så langt og endringene vil bli langt mer omfattende enn at vi skal lære oss å hilse på nye måter og lære å leve sosialt og profesjonelt via digitale skjermer.

Det handler om å overleve!

Som i enhver krisesituasjon er det viktig å skille mellom det vi kan påvirke og det vi kun kan forholde oss til. Noen vil hevde at pandemien slett ikke er en sort svane, snarere et grått neshorn som kom mot oss i en støvsky vi valgte å neglisjere, den diskusjonen får vi ta senere.

Gode ledere er i krisen opptatt av sine medarbeideres helse, – og bryr seg om både sine kunder og samfunnet vi alle er en del av. Derfor har de fleste norske virksomheter vært flinke til å støtte opp om den nasjonale dugnaden. Liv går foran og slik må det være, men vi må ha to tanker i hodet samtidig – helse og økonomi.

Jobben med å redde virksomhetene vil kreve tøffe grep!

Uten innovativ tenkning og kundefokus går det galt. I praksis vil ledere nå måtte ta ned kostnadene til et minimum og gjøre grep vis a vis kundene slik at de er der også på andre siden av krisen. Treningskjeden SATS er et godt eksempel på dette. Med stengte treningsstudioer og permitterte ansatte, fryser de medlemskapsavgifter, streamer treningsøkter, og tilbyr trenings- og kostholds råd for hjemmeværende. Mens virksomheten går i dvale holder de kundene aktive og motivert til krisen er over. Kudos!

Formelen er klar: myndighetene må gi penger til bedrifter som nå, gjennom Covid-19 tiltakene, er forhindret fra å tjene eller låne penger. I bytte vil bedriftene opprettholde sysselsettingen og betale de ansatte lønn. Faren er selvsagt at også bedrifter som i realiteten var gått ut på dato før krisen, nå gis kunstig åndedrett. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser – arbeidskraft og kapital – risikerer å bli innelåst i zombie bedrifter på bekostning av andre mer produktive og lønnsomme bedrifter. Resultatet er at den naturlige omstillingen – den kreative ødeleggelsen – av næringslivet som vi trenger, vil ta lengre tid.

Myndighetene har utviklet gode tiltak med bred oppslutning i Stortinget. I tillegg har organisasjoner som Abelia spilt inn nye gode tiltak, men alt godt kan gjøres enda bedre.

Her vil vi foreslå tre konkrete tiltak som er rettet inn mot små- og mellomstore virksomheter.

  1. Reverser arbeidsgiveravgiften og gi samme beløp som tilskudd i 2020. Dette fordi arbeidsplasser blir mangelvare og de som gir arbeid til andre må belønnes, ikke skattlegges. Systemene er på plass, og effekten vil være positiv fra første dag fordi arbeidsgiver får et incitament for å beholde medarbeidere og ansette nye.
  2. Lær av den vellykkede «oljeleterefusjons-ordningen og innfør risikoavlastning for norske SMB bedrifter på jakt etter kompetent privat kapital. Konkret anbefaler vi at man, som blant annet i England, innfører SEIS fradrag for langsiktige investeringer. Dette vil umiddelbart gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter – fremfor å plassere penger i eiendom. Detaljene kan ses på denne websiden; https://www.ukbaa.org.uk/services-for-investors/resources/tax-relief/
  3. Støtt opp om norske crowdfunding og crowdlending-plattformer som effektive digitale plattformer for å få frem nye norske vekstvirksomheter. Konkret anbefaler vi at statlige Argentum pålegges å samfinansiere 50/50 med disse folkefinanseringsordningene. Dette vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper og en ærlig markedsbekreftelse på grunderes forretningsideer.

I tillegg vil vi påpeke at offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner i 2020. I dag brukes kun en liten andel av anskaffelsene bevisst for å fremme forskning og innovasjon i næringslivet, og lokal tilhørighet vektlegges i svært liten grad. Vi vil foreslå at 20% av det offentlige innkjøpsbudsjettet øremerkes til lokale SMB bedrifter og grundere. Et slikt system må innebære at lokal tilhørighet vektes sterkere enn regional – som igjen vektes sterkere enn nasjonal (USA har gjort dette i alle år). Effekten vil utgjøre 112 milliarder kroner de neste 12 måneder.

Harde tider krever dyktige ledere

Resiliens, eller evnen til å håndtere stress og katastrofer, brukes i økende grad om en virksomhets evne til å kjenne igjen-, tilpasse seg- og absorbere variasjon, endringer, forstyrrelser – og overraskelser som sorte svaner. Vår påstand er at de virksomheter som tilpasser kostnadene, tar godt vare på sine medarbeidere og kunder og fortsetter å innovere under krisen – vil klare seg bedre enn de som nøyer seg med hjelp fra myndighetene.

Moralen er at dyktige ledere utvikler sine virksomheter og bygger verdier også når det blåser. Det er i harde tider at de beste lederne står frem. De vet også at vi er bedre sammen enn hver for oss, og at de beste løsningene ofte ligger utenfor egen virksomhet. Krisen er global, men den må løses både lokalt, regionalt og globalt. Derfor har verdien av gode nettverk og behovet for å hente inspirasjon, innovasjonsideer og ny innsikt aldri vært større.

Vi oppfordrer alle som i dag er med på regjeringens Covid-19 dugnad til å bli med på en ny nasjonal dugnad for et smartere og grønnere Norge, et nasjonalt digitalt innovasjonsløft. Slik kommer vi styrket ut av krisen og slik sikrer vi bærekraftige norske vekstvirksomheter – nye grønne rasktvoksende tigere med kundefokus og innovasjonskraft!

NB! Truls Berg er også InnoMag’s ansvarlige redaktør.

En forkortet versjon av denne kronikken er også å finne i dagens utgave av Finansavisen, fredag den 27. mars 2020.

 

Innovasjon Norge justerer for å hjelpe

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Foto: Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge signaliserer at de justerer sine tilbud for å møte endrede behov i næringslivet som følge av koronapandemien. Det gjelder både tilskudd, lån og garantier. 

Vi gjør det vi kan for å imøtekomme de utfordringene norske bedrifter møter. Dette betyr at vi kan bidra enda sterkere med offentlige midler i en krevende tid, sier administrerende direktør, Håkon Haugli.  – Vi er også fortløpende i tett dialog med myndighetene for å øke mulighetene for nye tiltak.

Her er tiltakene:

– Innovasjon Norge setter ned rentene med 1,0 prosentpoeng på lavrisikolån og 1,25 prosentpoeng for risikolån (inkluderer blant annet Innovasjonslån og Oppstartlån). Dette gjelder nye lån fra 23. mars og for løpende lån fra 15. april.

– Forenklet søknadsprosess om avdragsutsettelse. Ordningen er for bedrifter som er preget av koronapandemien, og det innvilges i hovedsak et års avdragsutsettelse.

– Det legges opp til et større bidrag til finansiering enn normalt gjennom å utnytte handlingsrommet i statsstøtteregelverket.

– Innovasjon Norge kan etablere innovasjons- og risikolån med lavere krav til sikkerhet enn vi normalt krever.

– Innenfor Miljøteknologiordningen og Innovasjonskontrakter åpner Innovasjon Norge for forprosjekter.

– Kravet til bidrag fra pilotkunder i forbindelse med Innovasjonskontrakter halveres.

– Det åpnes for at kunder som opplever forsinkelser i gjennomføringen av prosjektet, får mer tid til å ta stilling til tilsagn om finansiering og vi kan forlenge fristene for utbetaling.

– For kommersialiseringstilskudd øker andelen tilskudd Innovasjon Norge kan gi fra 50 prosent til 75 prosent av de totale kostnadene. Det åpnes også for en høyere andel interne kostnader, inkludert lønn. Dette gjelder nye prosjekter og betyr at kravet til annen kapital reduseres betydelig.

– Oppstartlånet øker fra maksimalt 1,5 millioner kroner, til 2 millioner. Det stilles ikke økte krav til kausjon eller egenkapital utover de eksisterende kravene.

– Det tilbys rentefritak i seks måneder på eksisterende og nye oppstartlån.

– Oppstartlånene er avdragsfrie i fire år. Oppstartsbedrifter som har mottatt kommersialiseringstilskudd får også mulighet til å motta oppstartlån. Tidligere har det bare vært mulig å motta støtte fra en av ordningene. Endringen gjelder både eksisterende og nye kunder.

– Interne rutiner justeres for å behandle søknader så raskt som mulig.

Bråbrems over alt – samtidig

– Nå er det bråbrems overalt samtidig, og mange har allerede problemer med å betale regningene sine, sier næringsminister Iselin Nybø. – Da er det spesielt viktig å bidra til at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom denne tøffe tiden, slik at folk fremdeles har jobber å gå til når denne krisen er over.

– Våre ansatte ved 19 kontorer i Norge er daglig i kontakt med bedrifter i hele landet, sier Håkon Haugli. – Pandemien har fått umiddelbare konsekvenser – om lag halvparten av dem vi har vært i kontakt med permitterer ansatte, og antall bedrifter i betalingsvansker er mangedoblet. Mange uttrykker også dyp bekymring for langvarige konsekvenser. Derfor gjør vi endringer innenfor vårt handlingsrom, og i tillegg har vi spilt inn en rekke forslag til den krisepakken for oppstarts- og innovasjonsbedrifter Regjeringen har varslet fredag.

 

Etablerer Korona-fond på 100 millioner kroner

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Foto: Sparebanken Vest

Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest har vedtatt å opprette et ekstraordinært Korona-fond på 100 millioner kroner for å kunne støtte lag og foreninger på Vestlandet som vil tape penger eller gå glipp av inntekter på grunn av koronaepidemien.

– Ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak. Derfor har vi raskt snudd oss rundt og vedtatt en betydelig tildeling for å kompensere for bortfall av inntekter til rekken av lag og foreninger som står for svært viktig og verdifulle arbeid for å sikre gode fritidsaktiviteter for barn og unge over hele Vestlandet, sier Hallgeir Isdahl, styreleder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest.

Barn og unge kan bli krisens tapere

Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest ble etablert høsten 2019. Stiftelsen skal være en langsiktig eier i Sparebanken Vest. Stiftelsens formål er så langt det er mulig å delta i kapitalutvidelser i Sparebanken Vest. Videre, som nå virkelig er aktualisert som følge av korona-epidemien, skal Stiftelsen også kunne dele ut gaver til allmennyttige formål og da særskilt i distrikter som har bygget opp kapitalen i Sparebanken Vest.

– Det er barn og unge som risikerer å bli tapere etter denne krisen dersom de lagene og foreningene som står for deres fritidsaktiviteter ikke overlever krisen økonomisk. Vi er opptatt av gode oppvekstsvilkår, fysisk aktivitet og et variert fritidstilbud for alle barn og unge på Vestlandet, og for oss har det vært viktig å sikre at frivillige lag og organisasjoner kan fortsette sitt viktige arbeid så snart det blir mulig å samles igjen. Den økonomiske krisen vil med stor sannsynlighet vare lenger enn helsekrisen. Mange familier vil få større utfordringer med å finansiere barnas fritidsaktiviteter, samtidig som sponsormarkedet for lag og organisasjoner vil være vesentlig mindre. Det ønsker vi å avhjelpe, sier Bjørn Thømt, daglig leder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest.

Tar ansvar for samfunnet

Tildelingskriteriene for fondet på 100 millioner kroner vil bli definert og offentliggjort seinere. For å gjøre søknadsprosessen så enkel og effektiv som mulig, vil fondet knytte seg opp mot det digitale søknadssystemet som ligger på Sparebanken Vest sine hjemmesider.

– Dette viser styrken i sparebankmodellen. Vi skal være ledende på bankdrift, men vi skal også være ledende på samfunnsområdet. Jeg er svært glad for vedtaket i stiftelsen, som gir oss enda større rom for å støtte opp om lokalmiljøene på Vestlandet i en svært vanskelig situasjon hvor en lang rekke lag og organisasjoner på Vestlandet står uten inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, i tillegg til at mange har store ekstrakostnader som følge av arrangement som har blitt avlyst. Dette er de samme organisasjonene som gjennom sitt arbeid bidrar til gode, inkluderende lokalmiljø for barn og unge, både på bygdene og i byen. Dette er derfor et viktig bidrag for viktige organisasjoner på Vestlandet, sier konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.

Vedtaket på om utdeling av 100 millioner kroner kom på en ekstraordinær generalforsamling i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest mandag. Det vil seinere bli informert om kriterier for tildeling og søknadsprosedyrer.

Innholdet er delvis hentet fra en pressemelding fra Sparebanken Vest.

 

Om håp, hytteskam og hallingkast!

By
Truls Berg
-

«May you live in interesting times»

Dette er visstnok en gammel kinesisk forbannelse, og den må vel kunne sies å passe på tiden vi er inne i, ikke sant?

Det er tøffe tider for de fleste av oss. I det korte bildet er det gode vekstvilkår for pessimistene, men i det lange løp er vi blant de som tror at optimistene vil vinne. Norge og verden har opplevd tøffe tider før, og vi vil komme ut på den andre siden av denne krisen klokere og mer forberedt enn før, – og mye vil bli som før, men ikke alt.

I følge et gammelt buddhistisk sagn fikk en humørsyk persisk hersker en magisk ring av en vismann. På ringen stod det inngravert “This too shall pass” – og i følge sagnet hjalp ringen herskeren til å se mer optimistisk på nedturene samtidig som ringens inskripsjon bidro til å roe ham ned når han følte seg uovervinnelig. Selv om vi ikke kan love deg en magisk ring anbefaler vi våre lesere å bruke korona-karanten til noen gode refleksjoner om hva slags verden vi håper å skape på den andre siden av krisen.

  • Vil vi igjen velge rushtidstrafikken, fly og overfylte T-baner, eller vil vi bli flinkere til å ta møtene digitalt, jobbe mer fleksibelt og videreutdanne oss langt smartere?
  • Vil vi hive oss på flyet til New York og Hong Kong på jobbreiser og ovale helgeturer eller vil vi i større grad etterspørre lokale varer og samle våre flokker rundt våre egne telt?
  • Vil vi fortsette å skattelegge virksomheter som gir folk jobb eller vil vi i større grad premiere alle de små og mellomstore norske virksomheter som holder samfunnets hjul i gang?

Krisen viser oss verdien av godt lederskap, – men også sårbarheten og usikkerheten moderne samfunn må ta inn over seg. Norges krise går dessverre også ut over vår evne til å innovere, – og det er skremmende tall innovasjonsekspertene Igaidi denne uken legger frem. Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Norsk dugnadsinnsats, politikere som går sammen om aktive grep og en nasjonaløkonomi som de fleste land misunner oss hjelper godt.  La oss likevel minne hverandre på at Oslo Børs har falt 750 milliarder fra toppen, – slikt svir selvsagt. Dette er penger noen har tapt. NAV har den siste uken mottatt over 140.000 permisjonssøknader, -dette er jobber som i mange tilfeller rett og slett er borte fordi det fine maskineriet vi alle er en del av har stoppet opp for en periode. Krisen kan forhåpentligvis også bidra til at konflikten mellom grønne forkjempere og industriarbeidere i blant annet oljebransjen blir mer konstruktiv, – hvis det er noe krisen har vist oss er det at vi trenger hverandre. Både leger, sykepleiere, lærere, matbutikkmedarbeidere og renholdsarbeidere fortjener både ros og varme tanker for å holde hjulene i gang.

Oppfordringen er klar; Gi en takk til alle de som står på og holder hjulene i gang og husk å handle dine tjenester og varer lokalt så snart muligheten byr seg.

Enhver krise byr på læring, og noen overraskelser de færreste klarte å forutse. Ukas gladmelding er at Kina ikke har rapportert om nye “lokale” Corona tilfeller den siste uken og der borte er dagliglivet i ferd med å gjenoppstå. Selv amerikanske Apple åpnet alle sine butikker i Kina denne uken. Paradokset er selvsagt at selv om kineserne har maktet å stoppe viruset, risikerer de nå å få det i retur med innreisende utlendinger. For oss nordmenn er ukas paradoks den surrealistiske opplevelsen av at norske hytteturister kjeppjages tilbake til sine byhuler.

Ordet Hytteskam vil gå inn som et av 2020’s mer spesielle nye ord. Dette gjør vondt i den norske folkesjela for norske hytter er ikke noe man tuller med.

Joda, vi forstår myndighetenes behov for å vise handlingskraft og lokalbefolkningens frykt for å møte fulle sykestuer, men her tok myndighetene etter vår oppfatning for mye Møllers tran. Seks Corona dødsfall med en snittalder på 89 år roper på en balanse som her ikke ble utvist. Vi anbefaler både lokale og nasjonale myndigheter å finne mer fleksible ordninger for hytteferier i påsken – ingen er tjent med tomme hyttevegger og glisne landsbygder!

Tomme tribuner er heller ikke stas og mye tyder på at det meste av sportsaktiviteter vil utsettes en god stund, –  ja selv Melodi Grand Prix finalen ble denne uken avlyst. Som kjent vant unge Ulrikke Brandstorp den norske finalen takket være en jury som selv ikke så showet, – så her burde kanskje arrangørene klart et hallingkast og vært en smule mer kreative. De fleste artistene har uansett mer enn nok med sine innøvde hoftesvinger, og èn milliard seere er jo verdt å underholde i en tid som roper på show…

Det er heldigvis noen aktører som nekter å avlyse. Japan tar visstnok sikte på å gjennomføre sommer-OL i Tokyo den siste uka i juli. Den greske turneren Eleftherios Petrounias løp i går en runde med den olympiske flammen på en folketom Panathinaikos Stadion i Athen. Det var her de første moderne olympiske leker ble arrangert i 1896. For å hente ilden sendte japanerne likegodt en Boing 787 til Athen for å hente den olympiske ild.  Yoshiro Mori, leder i Japan’s olympiske organisasjonskomite, talte via videolink og sa at hans håp var at ilden skulle bidra til å spre de mørke skyene som henger over verden. Med andre ord, nesten som perserkongens magiske ring.

Vi har stor respekt for Japan og deres evne til å gjennomføre store arrangement, men det spørs likevel om det er genialt å sende den olympiske flamme ut på en omfattende stafett Japan rundt med tusenvis av deltagere som skal ta i samme fakkelen. Dog hvis ilden bidrar til å fjerne de mørke skyene over verden er det jo håp om bedre tider, nye hallingkast og ny optimisme.

Ukas innovasjonsblomst sendes norske politiske ledere som går sammen i en kritisk tid, – samt alle hverdagsheltene der ute som står på for å redusere skadevirkningene av krisen mest mulig. This too shall pass!

Happy Friday!

 

Ny nordisk samarbeidsavtale for Nustad’s Katapult

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

En samarbeidsavtale har blitt annonsert mellom norske Katapult og svenske Norrsken. Oslobaserte Katapult regnes av mange som en av verdens ledende impact-teknologi akseleratorer, mens Stockholmsbaserte Norrsken Foundation er Europas største hub for impact og entreprenører.

Avtalen mellom de to ledende impact investeringsmiljøene i Norden vil muliggjøre en nordisk satsning som viser at impact-investeringer og oppstartsbedrifter sammen kan være med på å løse bærekraftsmålene.

Nye løsninger ved samarbeid

– Vi har ti år igjen til å nå FNs bærekraftsmål, sier Tharald Nustad, gründeren bak Katapult. Norrsken er vår svenske søsterorganisasjon og i tråd med nordisk samarbeidsstil etablerer vi nå ett nordisk teknologi- og oppstartsmiljø med impact-investeringer og bærekraftsmålene som drivkraft. Begge vil fortsette som uavhengige organisasjoner, men samarbeidet vil sørge for at vi raskere kan bidra til å løse de store utfordringene og behovene rundt oss. Dette inkluderer blant annet nye løsninger innenfor mat, utdanning, helse, energi og finansiell inkludering.

– Vår spisskompetanse er på investeringer helt i begynnelsen av selskapers levetid, mens Norrsken har sin spisskompetanse på selskaper med litt lenger levetid. Dette viser at det er et stort samarbeidspotensiale, sier Nustad.

I en kommentar sier Anders Dreyer, daglig leder i den holistiske helsestartupen Vitabilitity AS at han har stor tro på at slike miljøer finner hverandre:

– Vår utfordring er primært å skalere veksten og nettopp derfor er miljøer som både har samme fokus på å skape positive relasjoner og bedre helse for folk flest, samtidig som de kan skalering noe vi heier på, sier han i en kommentar.

Øst-Afrikas største entreprenør-hub 

Norrsken bygger for øyeblikket opp Øst-Afrikas største hub for entreprenørskap fra sin base i Kigali, Rwanda. En del av samarbeidsavtalen vil også gå ut på å dele kunnskap og bygge videre sammen på et impact-investeringsmiljø og et oppstartsmiljø med fokus på teknologiløsninger i Kigali. Katapult kommer til å opprette en egen arbeidsgruppe som vil være operativ fra Norrskens lokaler i Kigali og herfra vil det gjennomføres en egen akselerator med fokus på det afrikanske kontinentet.

Ett nordisk miljø

– Vi ser virkelig frem til å bygge videre på den svenske og norske kompetansen, og sammen bygge ett nordisk miljø. Vi skal dele vår kunnskap med våre kollegaer i Kigali, vi skal trene investormiljøer i Norden og bygge på hverandres kompetanse, Erik Engellau-Nilsson, adm. direktør i Norrsken.

 

NB! Vi gjør oppmerksom på at redaktøren i InnoMag, Truls Berg er styreleder i Vitability AS

Næringslivet varsler innovasjonsstopp!

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Daglig leder i Igaidi Lars Henrik Krogh til høyre sammen med SkatteFUNNS far Christian Hambro til venstre. Foto: Igaidi AS.

Nærmere 70 prosent av innovasjonsbedriftene i Norge varsler at Korona-krisen vil påvirke næringslivets arbeid med forskning, utvikling og innovasjon negativt. Det viser en ny undersøkelse fra Igaidi AS, landets største ekspertmiljø på innovasjon og offentlig FoU-finansiering.

I undersøkelsen har Igaidi spurt hvordan næringslivet planlegger sine forsknings- utviklings- og innovasjonsaktiviteter fremover og hva myndighetene bør iverksette av tiltak.

– Uten ytterligere tiltak, vil bedriftens innovasjonsevne falle dramatisk. Det er dette vi må unngå. Derfor er det svært viktig at vi nå har kloke og offensive myndigheter som iverksetter kraftfulle tiltak, sier daglig leder Lars Henrik Krogh i Igaidi.

Likviditet og innovasjonsfremmende ordninger

TIltakene Krogh viser til, er ordninger som SkatteFUNN, Innovasjonskontrakter og andre låneordninger som er virkemidler som skal understøtte innovasjon og forskning i næringslivet. I undersøkelsen Igaidi har gjort kommer det frem at det aller viktigste for bedriftene er tiltak som raskt kan bidra til bedre likviditet. Krogh trekker blant annet frem regjeringens to nye garanti- og låneordninger.

Behov for særskilte tiltak

– En mulighet kan for eksempel være at bedrifter med godkjent SkatteFUNN-prosjekt kan stille dette som sikkerhet i bytte mot kortsiktige lån fra ordninger, sier Krogh og fortsetter:

– Tiltakspakkene som til nå har kommet fra regjeringen er bra, men samtidig generelle virkemidler. I tillegg trenger vi særskilte tiltak som treffer de mest innovative og teknologitunge bedriftene og prosjektene i næringslivet spesielt. Jeg vil derfor oppfordre næringsministeren til å iverksette forslag slik som økte lånerammer via Innovasjon Norge, ekstraordinære utlysninger og midler fra Forskningsrådet og styrking av eksisterende støtteordninger som SkatteFUNN, avslutter Krogh.

 

Internasjonal rapport: Slik er unge nordmenns forhold til penger, sparing og fremtiden

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Foto: Klarna

Blant norske unge er det få som synes de har det vanskeligere enn sine foreldre, og de mener at de er flinke med penger. Likevel er de mer usikre enn de fleste på om de faktisk får råd til den livsstilen de ser for seg i fremtiden.

Det viser en stor internasjonal rapport fra betalingsleverandøren Klarna.

Klarna er Norges største og en av verdens ledende betalingsleverandører innen netthandel. Bare i Norge benytter mer enn 6000 nettbutikker seg av deres løsninger.

Unges holdninger

De har gjennomført en undersøkelse blant mer enn 20 000 personer i 10 land. I rapporten “Money Management in a new age”  er nordmenns holdninger til økonomi, sparing, teknologi og åpenhet rundt personlig økonomi, sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper fra land som USA, Australia, Sverige, Tyskland, Spania, Storbritannia, Østerrike.

Flinke med penger, men bekymret for fremtiden.

Bare 37 prosent av norske unge mellom 18 og 38 år mener det er tøffere for dem å spare enn det var for deres foreldre. Det er den laveste andelen blant samtlige land i undersøkelsen.

Hele 6 av 10 nordmenn i samme aldersgruppe mener at de selv er flinke med penger. Det er en høyere andel enn i noen av de andre landene.

Likevel er unge nordmenn blant de mest utrygge på om de kommer til å få råd til den livsstilen de ønsker i fremtiden. Bare 37 prosent av de spurte oppga å være svært eller ganske sikker på at de kommer til å få til dette. Det eneste landet med større usikkerhet enn Norge er Storbritannia.

– Det kan selvsagt også skyldes at norske millennials har høyere forventninger til dette, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Norske unge dårligere på sparing

– Undersøkelsen viser også at blant de mellom 18 og 30 år sparer færre nordmenn til både kortsiktige og langsiktige formål enn hva gjennomsnittet i de andre landene gjør, sier Elvestad.

Fire av ti nordmenn i denne aldersgruppen sparer til kortsiktige formål, som den neste sommerferien, mens fem av ti sparer til større innkjøp i fremtiden, som en bolig.

Teknologipåvirket sparing

Sammenlignet med den eldre generasjonen i Norge har også teknologi en større innflytelse på hvordan de unge håndterer sin personlige økonomi.

Nesten dobbelt så mange unge som eldre nordmenn (hhv. 22 og 12 prosent) synes det er vanskeligere å spare penger med ny teknologi med direkte tilgang til sparekontoen med kun noen få tastetrykk.

Finansielt stabile og flinke med penger

– Det overordnede bildet er imidlertid at mer enn halvparten av norske millennials beskriver seg selv som finansielt stabile og at de selv mener de er flinke med penger. Det er en høyere andel enn i de aller fleste markedene vi sammenligner oss med i rapporten, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Klarna Norge. 

To norske på listen over verdens mest innovative selskaper

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Foto: Bakken & Bæck.

Snøhetta og det norske design- og teknologiselskapet Bakken & Bæck er kåret til to av verdens mest innovative selskaper av det amerikanske businessmagasinet Fast Company.

 Den prestisjefylte listen toppes av Snap, Microsoft og Tesla. 

Hvert år undersøker Fast Company tusenvis av selskaper, før et trettitalls redaktører, journalister og bidragsytere går sammen for å kåre verdens mest innovative bedrifter. I magasinets siste utgave blir listen for 2020 presentert, og her ligger Bakken & Bæck på åttende plass i design-kategorien. 

– I en tid hvor verden forandrer seg stadig raskere, viser årets liste fram motstandskraften og optimismen i selskap fra hele verden. Disse selskapene bruker kreativitet til å løse utfordringer, ikke bare i sin egen bransje, men også langt utenfor, sier senior-redaktør Amy Farley, som sammen med sjefredaktør David Lidsky står bak magasinet. 

Lar de ansatte forme selskapet

Bakken & Bæck ble startet av Johan Bakken og Tobias Bæck i en gammel bryggeristall på Grünerløkka i 2011. I dag har de kontorer i Oslo, London, Bonn og Amsterdam med 65 ansatte og nesten tredve forskjellige nasjonaliteter.

– I retrospekt har det nok vært en fordel at hverken jeg eller Johan har visst hvordan man egentlig skal drive et byrå. Vi har fokusert på å gi flinke folk rom og tillit til å finne ut hvordan de best kan jobbe sammen. Og det har resultert i at de ansatte kontinuerlig har formet selskapet, det har aldri vært selskapet som har formet dem, sier Tobias Bæck, daglig leder i Bakken & Bæck.

Rom til å eksperimentere

Samtidig som kundeporteføljen har bestått av kjente selskaper som Vipps, Kolonial.no, Norwegian, Coinbase, Schibsted og Kahoot!, har Bakken & Bæck også prioritert egne ideer og prosjekter helt fra start. Noe som blant annet har resultert i konferansen “An Interesting Day”,  AI-plattformen Orbit.ai, og den San Francisco-baserte startupen Wake som ble solgt til InVision for to år siden.

– Vi har vært, og er, på en slags konstant søken etter hvordan vi kan gjøre ting på vår egen måte. At vi ikke har eksterne investorer, standardiserte prosesser eller langsiktige strategier gjør nok også at vi kan eksperimentere mer enn andre. Vi trives godt i det ustrukturerte, og har erfart at den uforutsigbare veien både er morsom og lønnsom, sier Bæck. 

Omfavner ulikhet

Helt siden Bakken & Bæck la ut personalhåndboken sin åpent på nett, har de vært kjent for å tilby sine ansatte frihet, fleksibilitet og gode betingelser. 

I fjor fulgte de opp med å publisere en rapport om mangfold og inkludering i selskapet. Dette arbeidet ble også løftet frem da Hillary Clinton besøkte Norge i forbindelse med fjorårets kvinnedag. 

– Vi har vært opptatt av å skape en kultur som omfavner ulikheter, og gir alle trygget og rom til å være seg selv. Vi lager produkter og tjenester som blir brukt av millioner av ulike mennesker over hele verden, så for oss føles dette som et naturlig – og nødvendig – fokus, men det er selvfølgelig veldig gøy at det blir anerkjent og lagt merke til internasjonalt, avslutter Bæck. 

 

Bane NOR velger Sopra Steria

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Foto: Sopra Steria.

Etter å ha vunnet en omfattende driftsavtale skal Sopra Steria spille en sentral rolle i digitaliseringen av Bane NOR de nærmeste årene.

– Avtalen skal gi hele landet mer jernbane for pengene. Vi anslår at vi sparer flere titalls millioner kroner i året. Samtidig får vi jobbe fleksibelt og sikkert med de beste digitaliseringsverktøyene på markedet, sier Sverre Kjenne, digitaliseringsdirektør i Bane NOR.

I førersetet på jernbane

Den nye avtalen blir en viktig del av det mange kaller Norges største digitaliseringsprosjekt. Fram mot 2030 skal det investeres 25 milliarder kroner i digitalisering og modernisering av jernbanen.

– Målet er at Norge skal være i førersetet når det kommer til jernbane. Da må vi også se på hvordan vi jobber internt. Vi skal gå fra å være en organisasjon som jobber med digital teknologi, til å bli en digital organisasjon. Da er det viktig med en fremoverlent og strategisk partner som gir oss tilgang til teknologien og verktøyene vi behøver, sier Kjenne.

Strategisk digitaliseringspartner

Sopra Steria får dermed fornyet tillit hos Bane NOR, etter å ha levert driftstjenester til statsforetaket siden 2009. Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria Skandinavia, forteller at konsulentselskapet skal spille en strategisk rolle i den pågående digitaliseringen av Bane NORs organisasjon.

– Vi skal ta et helhetlig ansvar for IKT og stå for smidig utvikling av moderne og kostnadseffektiv IT-infrastruktur for Bane NOR. Avtalen sørger for stor grad av fleksibilitet, automatisering og effektivisering. Vi skal sørge for at de 3500 ansatte i Bane NOR får sikker og pålitelig tilgang til alle relevante tjenester uansett hvor de befinner seg, sier Rusti.

Blanding av sky og bakke

Den nye avtalen legger opp til en pragmatisk blanding av skyteknologi og IT-infrastrukturtjenester i eget datasenter.

– Vi vil ta tjenester ut i skyen der det er mulig og lønnsomt for Bane NOR, mens andre tjenester skal driftes på en egen plattform. Her har vi en leveransemodell – RightCloud – som passer perfekt til formålet, sier Sopra Steria-sjefen.

Skal jobbe med de beste

Sverre Kjenne i Bane NOR gleder seg til å komme i gang med den nye avtalen.

– Vi skal forbedre oss kraftig, men vi kan ikke klare det alene. Derfor er strategien vår å jobbe med de beste aktørene på markedet, slik at vi kan nyttiggjøre oss av deres kompetanse og erfaring. Vi er svært fornøyde med at Sopra Steria i tillegg til å tilby de mest kostnadseffektive tjenestene, også leverer best på kvalitet.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Pressenytt. 

Om kronekrakk, sorte svaner og korona-kaos

By
Truls Berg
-

Verden er i pandemi-modus, de sorte svanene flyr i flokk og Norge er altfor høyt oppe på en statistikk vi slett ikke burde vært på. Uka vil nok ellers bli husket mer for alle arrangementene som ikke ble avholdt enn for de få som ble gjennomført. Til og med South by Southwest (SXSW) festivalen i Austin, Texas som skulle startet i dag måtte kanselleres…

At verdens helseorganisasjon (WHO) denne uken erklærte offisiell pandemialarm var ikke til å unngå etter at antall smittede passerte 120 000 i mer enn 120 nasjoner. Eksponensielle vekstkurver er skumle saker og snittalderen på dem som er smittet er nå lavere enn du trodde, kun 46 år…

Kun Island, Sør-Korea og Italia har en høyere smitteandel enn oss nordmenn, – situasjonen på Sagaøya er alvorlig og viser hva som skjer når man ikke får stoppet viruset i tide. Islendingene har også erfaring med sterkt fallende kronekurser, og vår egen kroneverdi har visstnok ikke vært lavere mot dollaren de siste 15 årene. Slikt er problematisk!

Enkelte har pekt på at både Koronaviruset, oljeprisens svalestup og børsenes maveplask i realiteten er sorte svaner. Dette er en metafor som brukes om alvorlige hendelser som vi ikke hadde tenkt på eller som var ansett som noe som rett og slett ikke kunne skje. Både den eksponentielle korona-utviklingen, oljepriskollapset og kronekrakket er hendelser selv ikke ekspertene klarte å forutse og milliarder er tapt de siste dagene. Det er greia med sorte svaner, de kommer alltid overraskende, og nå opplever vi nordmenn intet mindre enn tre samtidig!

Helsemyndighetenes tafatte håndtering her i Norge vitner om handlingslammelse og amatørmessig opptreden. Det er rett og slett ikke akseptabelt at våre ledere lar fulle fly fra Milano og Bergamo i Nord-Italia lande på norske flyplasser uten restriksjoner en hel uke etter at nyhetene forteller oss at Nord-Italia er avstengt. Norske helsemyndigheters manglende evne til å ta grep tidlig nok og kraftig nok har medført at vi nå må lukke ned landet på en måte vi tidligere aldri har opplevd. Alvoret kan illustreres med at nordmenn nå i praksis har reiseforbud og for første gang i historien sendte Helsedirektoratet i går ut en SMS til alle over 18 med telefon registrert i Norge!

Det er derfor ikke lenger noen tvil, de neste månedene blir tøffe!

Den gode nyheten er at venner i Shanghai kan fortelle at Kina er i ferd med å vinne kampen mot viruset, – ingen nye tilfeller i millionbyen der borte den siste uka. Også Sør-Korea ser ut til å vinne kampen etter å ha tatt grep massivt og tidlig.

Også norske myndigheter har nå voknet og vi slutter oss til deres oppfordring om å bli med på en nasjonal dugnad og ikke bidra til smittespredning. La oss samtidig bruke anledningen til å takke alle de som står på i helsesektoren og i viktige samfunnsjobber som ikke alltid får så mange godord. Vi tenker på vår nye landsmann som vasker både gulv og toalett grundigere enn noensinne, trikkeføreren som loser sin trikk gjennom byen og Rema 1000 ekspeditøren som gir oss et smil og en dusj antibac når vi handler vår mat. De fortjener vår takk og vår respekt, – alle som en!

Som i enhver krisesituasjon blir det viktig å skille mellom det vi kan påvirke og det vi kun kan forholde oss til. Nå gjelder norsk dugnadsånd, tiden er inne for å ta en for laget!  Det er en av mange flotte egenskaper ved vårt norske demokrati at alle politiske partier slutter opp om grepene som nå settes inn. Vi er litt mer i tvil om hvor oppofrende nordmenn flest oppførte seg, da butikkene kunne melde om lange køer av hamstrende nordmenn, noen timer etter at statsministeren oppfordret oss til ikke å tømme butikkene. Kjedelig for sykehusansatte som kommer til tomme butikkhyller…

Det sies for øvrig at det aldri har vært så fullt på fødestuene i New York som 9 måneder etter at byen opplevde strømbrudd, og med myndighetenes klare oppfordring om å holde seg hjemme i tiden fremover spår vi at statsministerens nyttårstalebønn om flere barn vil slå til, – samtidig legger vi til at nok også skilsmissestatistikken får en boost når par som allerede er smålei hverandre i tiden som kommer skal tvinges til å tilbringe mye tid sammen.

Som den engelske poeten og levemannen Oscar Wilde sa det så vakkert; Some cause happiness wherever they go; others whenever they go.

Alt er ikke helsvart, det meste tyder på at mange netthandelssteder vil oppleve en sterk vekst i tiden som kommer, men stakkars alle vi som har investert i flyaksjer, restaurantbransjen og eventindustrien…

Uka bød også på en trist sorti i form av at Venstre’s Trine Skei Grande så seg nødt til å kaste inn håndkleet etter mange år som leder av Venstre. Dette skjer under tre måneder etter at hun i et merkelig grep inviterte inn sine utfordrere Sveinung Rotevatn og Abid Rajai i regjeringen og kun en uke etter at valgkomiteen enstemmig innstilte henne for to nye år som Venstre-leder. På bakrommet hadde de tre musketerene visstnok blitt enige om å gi Venstre lederen fornyet tillit som leder, men de glemte blant annet Ola Elvestuen som ikke fant seg i å bli dumpet.

Enden på visa er ikke sunget ennå, men det er mye sant i det gamle munnhellet om at man ikke skal forstyrre sine konkurrenter når de graver sine egne graver. Derfor er det ingen som forstyrrer Venstre ledelsen nå. Det triste er at de fleste også glemmer at partiet Venstre mer enn noe annet parti har stått på barrikadene for norske SMB virksomheter, mye takket være nestleder Terje Breivik’s flotte engasjement for norske gründere. Vi tror partiet som er Norges eldste samler seg rundt dyktige Sveinung Rotevatn. Kan 34 år gamle Sanna Marina lede Finland så bør en 32 år gammel vestlending og klimaminister kunne styre Venstre, – selv om finner ikke sier så mye, mens Venstrefolk krangler støtt.

Ukas innovasjonsblomst går til Snøhetta og det norske design- og teknologiselskapet Bakken & Bæck som denne uka ble kåret til to av verdens mest innovative selskaper av det amerikanske businessmagasinet Fast Company. Vi gratulerer begge to og du kan lese mer om de her. Begge selskapene har for øvrig det til felles at de først dukket opp på InnoMag’s oversikt over Norges 25 mest innovative selskaper i fjor. Den oversikten ble for øvrig toppet av 372 år gamle Posten Norge som imponerte juryen stort i fjor.

Happy Fredag!

– og så håper vi alle våre lesere følger myndighetenes helseråd. Selv om vi har passert 25 000 lesere har vi ingen å miste!

Nye helter, gamle koster og hosteskam

By
Truls Berg
-
MIT's Trond Undheim kommer til Oslo 2. april - vi ses vel?
MIT's Trond Undheim kommer til Oslo 2. april - vi ses vel?

Ukas definitive høydepunkt er for oss besøket av professor Robert Wolcott fra Chicago, lederen av World Innovation Network.Det har gått tre år siden han sist var på besøk og 10 år siden han fylte Oslo Rådhus.

En av superpedagogens spesialiteter er å stille enkle spørsmål som om vi tror det vi holder på med i dag vil være noe vi kan leve av om 5 år. Spørsmålene er muligens enkle, men de er alt annet enn enkle å svare på…

For seks spennende vekstselskaper var kanskje den norske finalen i Start Up World Cup hos DNB i går vel så spennende. For dem handlet det om å få muligheten til å reise over til San Francisco i mai og konkurrere om 1 000.000 dollar i prispenger, – samt muligheten til å titulere seg som verdensmester. Du kan se litt mer om finalen og hvem som reiser her.

SHE-konferansen i Oslo Spektrum er også en verdig kandidat til ukas viktigste happening. Heidi Aven, Camilla Hagen og de andre driftige damene har skapt en kul og viktig happening der både ledere, entreprenører, investorer, politikere, studenter og næringslivsfolk møtes til det arrangørene hevder er Europas største konferanse for å styrke kampen for likhet. Ikke helt tilfeldig er det også årets kvinnedag på søndag. Abelia er derfor også ute med en dagsfersk kåring av 50 kvinner som teller. En av de som står høyt på lista er Otiga Group‘s toppsjef, Hilde Lekven. Du kan lese intervjuet med henne her.

En annen og vikitg kåring denne uka var Deloitte’s FAST 50 der 29 medarbeidere i HomeFutureHome fra Stavanger stakk av med den gjeve prisen som landets raskest voksende teknologiselskap med en vekst på formidable 3861%

Vi velger å helgardere, – og påstår at alle tre er verdige kanidater og velger å være positive til at miljøer som de nevnte trekker frem verdige vinnere. Det er flott at vi gjør litt stas på endringsagenter som satser.

Ukas tristeste står to heltøffe karer for, nemlig James og Jack. Vi snakker selvsagt om James Bond som grunnet Corona viruset har utsatt kinopremieren fra april til november. Risikoen for tomme kinosaler takket være Crona viruset slår ut selv verdens tøffeste dobbeltnull.

Jack er i dette tilfelle Jack Welch, General Electrics legendariske toppsjef som i 1999 ble utropt av Fortune Magazine til århundrets leder. Denne uken gikk han ut av tiden, – et av hans sitat som vil bli husket er dette;

When the rate of change inside your company  is lower than the rate of change outside, the end is in sight”

Enden på visa var det denne uka også for Kragerø’s og hele Norges trubadur, Alf Cranner. Hans viser vil leve videre og teksten til “Din tanke er fri” er obligatorisk for endringsagenter i alle aldre.

Også Michael Bloomberg‘s presidentkampanje-vise som kostet milliardæren mer enn 4 milliarder norske kroner fordelt over 7 små uker endte denne uka etter alt annet enn supre tall etter supertirsdagen. Om ikke annet så bidrar jo tallet til å sette litt perspektiv neste gang vi her hjemme har brukt litt mye av sparepengene på noe som raskt viste seg mindre genialt enn opprinnelig tenkt, – ikke sant?

Skikkelig nedtur er det nok dessverre for arrangørene av Holmenkollen Skifestival. Folkefesten som finner sted denne helgen er nå besluttet kansellert, – istedet skal utøverne gå rundt og hoppe bakken ned uten at noen tilskuere får med seg begivenhetene live. Trist, men tatt i betrakning av antallet fulle Holmenkollbane trikker og effekten en hostekule i dag skaper er det lett å forstå at arrangørene så seg nødt til å ta denne beslutningen. Hosteskam kaller de det, vi håper ikke ellers sindige nordmenn tar helt av, men det er et nasjonalt problem at vi så åpenbart tas på sengen av et problem vi har sett komme i to måneder.

Ukas innovasjonsblomster går til SHE konferanse arrangørene og Hilde Lekven som utfordrer en hel bransje,  samt Deloitte’s FAST 50 ansvarlige og årets vinner FutureHome og Silicon Vikings og DNB, samt Robert Wolcott

Happy Fredag!

Norges raskest voksende teknologibedrifter

By
Truls Berg
-
Årets vinner av FAST 50, Erik Stokkeland og Deloitte's FAST 50 ansvarlig Thomas Hylen FOTO: Nina Ilefeldt, Deloitte

Deloitte har nok en gang kåret Norges raskeste voksende teknologibedrift. I år for 16. gang!

Den norske teknologistartupen Futurehome vant i går prisen som Norges raskest voksende teknologibedrift under kåringen av Fast 50. Selskapet, som tilbyr smarthusløsninger, har en imponerende vekst på 3861 % de siste fem årene.

  • – For sju år siden så jeg en konkurranse og sendte inn mitt forslag til forretningsplan og kom på annenplass i Venture Cup. Det har vært mange tøffe tak underveis. Desto hyggeligere å stå her i dag med prisen i hendene og 25 dyktige medarbeidere. Vi passerte ifjor 50 MNOK i omsetning. Likevel, vi er fortsatt tidlig på vekstkurven, og ser en rekke muligheter for videre vekst, fortalte Erik Stokkeland, medgründer og administrerende direktør i Futurehome oss i et eksklusivt intervju vi fikk med vinneren.

Runner opp var Control Cutter AS fra Stavanger, og Akvafuture fra Brønnøysund.

– Vi er utrolig stolte over å vinne denne viktige kåringen blant så mange andre innovative selskaper. Dette er en bekreftelse på at smarte hjem er på vei å bli allemannseie. Vi opplever sterk vekst og med lansering av ny smarthub og smarthus-app er vi nå klare for å ta det nordiske markedet med storm, sier Erik Stokkeland.

Futurehome er i dag den ledende smarthusaktøren i Norge, med fokus på å tilby enkle og brukervennlige smarthusløsninger. Selskapet, som ble etablert i 2013, har i dag 25 ansatte og kontorer i Stavanger og Oslo. Majoritetseier er det nordiske telekomselskapet Telia.

– Vi gratulerer Futurehome med den imponerende veksten, og med prisen som vinner av Fast 50 i Norge. Det er et norsk selskap som viser at det går an å ta opp kampen med de store teknologigigantene og lykkes med å skape omsetning og vekst, basert på god teknologi. Det skal bli veldig spennende å følge Futurehome videre i årene fremover, sier Deloitte-partner Thomas Talén, ansvarlig for Fast 50 i Norge.

Les mer om Futurehome her.

– Norge skal leve av mye etter oljen

Talén kommenterer også med andre nøkkeltall fra kåringen:

– Årets Fast 50-liste er en oversikt over 50 imponerende selskaper, som viser at det står godt til med innovasjon og ettervekst i norsk næringsliv. Det som kanskje er spesielt gledelig, er at vi ser en større spredning i hvor veksten kommer fra, både geografisk og i type virksomheter.

Toppen av vekstlistene har vært dominert av henholdsvis olje- og oljeservice-bedrifter og fiskeri- og sjømatrelaterte teknologibedrifter i noen år. Det er fortsatt mange av disse på listen, men det er også rene teknologibedrifter som Futurehome, og tradisjonelle retailbedrifter som Kolonial.no. Dette tyder på at Norge ikke skal finne en ny stor næring, men at vi skal leve av mye etter oljen.

Du kan lese mer om Deloitte Norge Technology Fast 50 her

 

Ny kåring av Norges 50 fremste tech-kvinner

By
Truls Berg
-

For fjerde året på rad kårer Abelia og ODA-Nettverk Norges 50 fremste tech-kvinner. 

Formålet med kåringen er å løfte frem talenter og gode rollemodeller, og bidra til at flere kvinner blir inspirert til å velge teknologi og ledelse som karrierevei. Den nye listen ble presentert under et arrangement på Næringslivets Hus i dag, med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til stede som en av gratulantene.

– Teknologi spiller en stadig større plass i livene våre både privat og på jobb. Vi kan ikke la kun halvparten av befolkningen utforme løsninger for alle. Derfor er det inspirerende å se stadig flere kvinner i tech-yrker, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

–  Historien har vist at vi trenger problemløsere av begge kjønn for å møte samfunnets store utfordringer, men i dag er det vesentlig flere menn enn kvinner som jobber i IT-bransjen. Derfor ønsker Abelia og ODA å inspirere flere kvinner til å velge teknologiske yrker, sier Øystein Eriksen Søreide, leder av juryen og administrerende direktør i Abelia.

Totalt ble hele 574 kvinner nominert, hvilket er en økning på 200 sammenliknet med fjoråret. Noe av forklaringen på dette er at kåringen i år for første gang var åpen for kvinner som jobber i offentlig sektor.

– Det er mange dyktige teknologikvinner som jobber i offentlig sektor, men også her er andelen for lav. Vi synes derfor det var naturlig å utvide årets kåring og synliggjøre enda større mangfold. Den store interessen og høye kvaliteten har gjort det mulig for å oss å løfte frem nye talenter og rollemodeller, sier Søreide.

Lav kvinneandel

Det jobber i dag betraktelig flere kvinner innen IKT enn det gjorde for ti år siden. Bransjen har økt i antall ansatte og omsetning. Ikke minst har den vokst i betydning. Samtidig viser ferske tall fra Kantars årlige undersøkelse for ODA-Nettverk at kvinneandelen innen IKT fortsatt er på beskjedne 29 prosent.

– Norge trenger flere teknologikvinner. Det er derfor gledelig at årets liste viser at vi har mange spennende talenter på vei opp, med stor variasjon i bakgrunn og ansvarsområder. Listen for 2020 inkluderer utviklere, toppledere, gründere, fageksperter, rådgivere og fagledere, på tvers av sektorer, sier Kristine Hofer Næss, Chief Customer Officer i Amesto Solutions og styreleder i ODA-Nettverk.

Her er de 50 som i følge kåringen kan smykke seg med å være blant Norges 50 fremste tech-kvinner

Norges 50 fremste tech-kvinner 2020:

Ami Thomasgaard
NorgesGruppen Data
Anette Mellbye
Boston Consulting Group
Anette Wærsten
Waken AS
Anna Larsson
Schibsted Media Group
Anne Marthine Rustad
SINTEF
Anne-Ruth Gjerstad
Posten Norge AS
Ann-Sofie Vikström Often
SYSCO AS
Bente Hoff
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Bjørg Marit Eknes
Sparebanken Vest
Caroline Wilhelmsen
Capgemini
Cathrine Mørch
Sweco
Cathrine Pihl Lyngstad
NAV
Cathrine Wolf Lund
OBOS
Charlotta E. Brile
Cognizant
Elisabeth Barrie
Vipps
Elisabeth Whiteley
Sbanken
Hege Therese Kirkeby
Telia Norge
Heidi Brunborg
Lånekassen
Heidrun Reisæter
NRK
Hoa Nguyen Le
Handelshøyskolen BI
Ina M. Espås
Knowit Consulting
Inga Strümke
PWC
Inger Hansen
Accenture
Isabelle Kristine Ringnes
Equality Check
Juliana Cavalcanti Correa
Cognite AS
Kaija Ommundsen
FINN.no AS
Karin Bonde
Aller Media
Karine Storaker Braaten
Deloitte
Kjersti Aas
Norsk Regnesentral
Kjersti A. Stathopoulou
IBM
Kristin Alne
Aker BP ASA
Kristin Dahle Larsen
Altibox
Kristin Laugen
DNV GL
Kristina Brend
Webstep
Kristine Aasen
Digitaliseringsdirektoratet
Lamisi Gurah Blackman
DNB
Line Berget
TechnipFMC
Linnea Bergström
Boost.AI
Merete Løland
Equinor
Merethe Stave
SopraSteria
Nada Ahmed
Aker Solutions
Regine Sagstad Berg
Bouvet ASA
Sofia Stenhagen Tropé
Telenor Group
Stine Therese Andreassen
WA.Works
Thale Kuvås Solberg
Powel AS
Tina Rellsve
Microsoft
Tine Reuterdahl
Oslo Kommune
Tone Marie Wahlstrøm
Tietoevry
Unn-Elin Hatlelid
Innovasjon Norge
Victoria Schultz
Amedia AS

 

 Mangfold gir resultater

Øystein Eriksen Søreide tror økt rekruttering av både kvinner og menn til teknologiyrker forutsetter tre ting: Gode rollemodeller, utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø. Han mener også at god kjønnsbalanse har effekt på bunnlinjen, ved at det gjør bedriften mer attraktiv i arbeidsmarkedet og ved at mangfold internt øker mulighetene for å tilpasse løsninger til et mangfold av kunder eksternt.

–  Generelt vet vi at grunnlaget for gode resultater ligger i økt fokus fra toppledelsen og måling av ulike faktorer innen mangfold. For det holder ikke bare å ha balanse i antall, man må også jobbe med inkludering for å få ut verdien av mangfold. Derfor er det viktig å jobbe med konkrete tiltak for å avdekke ubevisste fordommer, for eksempel i rekruttering eller promotering av talenter, men også med å vise frem og kanskje «ufarliggjøre» toppledelse, sier Kristine Hofer Næss, styreleder i ODA.

Om kåringen

Det er ODA-Nettverket og Abelia som står bak kåringen. Formålet er å øke andelen kvinner som jobber med teknologi og ledelse i næringslivet.

Etter en åpen nominasjonsprosess er de 50 vinnerne valgt ut av en jury ledet av Øystein Eriksen Søreide.  I juryens kriterier er det fastslått at kandidatene må ha en sentral teknologirelatert eller teknologifremmende rolle.

Kvinnene kan jobbe på alle nivåer, enten de er ledere med direkte budsjett- eller personalansvar, fagledere med prosjektansvar, fageksperter eller rådgivere, gründere som har startet eller vært med å starte en teknologibasert bedrift, eller ansatte i offentlig sektor og organisasjoner, herunder ledere med fag-, budsjett- eller personalansvar, prosjektledere og rådgivere.

Juryen har bestått av:

  • Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Schibsted Media Group
  • Berit Svendsen, utenlandssjef i Vipps
  • Steffen Sutorius, direktør for Digitaliseringsdirektoratet
  • Anne Grethe Solberg, forsker og ekspert på kjønnsbalanse i organisasjoner
  • Jan Moberg, administrerende direktør i Teknisk Ukeblad
  • Kristine Hofer Næss, Chief Customer Officer i Amesto og styreleder i ODA-Nettverk
  • Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.

 

Innovativ nykommer med 15 000 “medarbeidere”

By
Truls Berg
-
Hilde Lekven, engasjert CEO i Ottiga Group

Et frynsegode som redaktør av Norges ledende innovasjonssmagasin er muligheten til å møte endringsagenter som leder fremadstormende virksomheter, – ofte relativt ukjente juveler for folk flest. Det slår meg da jeg ringer på døren i Grensen i Oslo sentrum at OTIGA Group så definitivt er en av disse.

Det til tross for at selskapet har sikret jobb for over 15 000 medarbeidere og med over 2000 «hodejeger» oppdrag, som gjør dem til en av de største nordiske aktørene innen moderne rekruttering og bemanning. De er også en av de mest innovative og jeg har fått et møte med sjefen selv, Hilde Lekven.

– Det har vært lite innovasjon innen rekrutterings- og bemanningsbransjen, mange jobber på akkurat samme måte som før og det har ikke skjedd store endringer siden jeg begynte i bransjen for 16 år siden. Hilde ser meg i øynene og pakker ikke inn ordene. Her er det tydlige meldinger og klar tale som gjeldeer…

– Dette er en veldig tradisjonell og konservativ bransje, men vi står nok overfor større endringer fremover, derfor utfordrer vi dagens etablerte metoder og prosesser og spiller på lag med nye viktige aktører innen våre fagfelt. Vårt mål er å lede an i den rekrutterings- og ledelsesrevolusjonen som er i ferd med å treffe bransjen vår, derfor går innovasjon helt inn i kjernen av det vi gjør, fortsetter hun engasjert.

Sjef uten filter
Det er kanskje ikke så mange toppsjefer som har sin egen podcast, men sammen med Christel Langebrekke som er leder for Personalhuset, et av OTIGAS datterselskaper, er Hilde i gang med sesong 2 av podcasten «Uten Filter». Her deler de av egne erfaringer og snakker med interessante mennesker om ledelse, arbeidsliv og karriere. Det slår oss at podcast-tittelen nok ikke er helt tilfeldig valgt…

Ikke mange har hørt om OTIGA, Hilde, hva skyldes det?

– Det har du nok rett i, vi har kjøpt 10 selskaper de siste årene og vokser raskt. De fleste kjenner nok til en eller flere av de 12 merkenavnene som inngår i gruppen og vi er til stede i både Norge, Sverige, Danmark og Finland. Blant merkevarer mange nok kan kjenne igjen er Assessit, Personalhuset, Agito Helse, On Off Bemanning, og Mojob for å nevne noen. Vi dekker i praksis hele spennet fra å levere vikartjenester til executive search og lederutvikling.

– Vår ambisjon er å være blant de ledende, mest innovative og bærekraftige selskapene i vår bransje, og vi har satt som mål at 10% av omsetningen skal komme fra konkrete innovative prosjekter. For å nå dette målet har vi også ansatt en spesialist på innovasjon, nemlig Anders Haugeli Halvorsen med fartstid fra både Assessit og Telenor. Vi har gitt ham utfordringen om å ta oss frem i tet innen innovasjonsarbeid og digital utvikling. Anders står bla bak utviklingen av Assessits «Ledersimulator», et digitalt og «gamified» lederverktøy der deltakere kan trene på spesifikke lederferdigheter i virkelighetsnære omstendigheter.

Du sier at bransjen delvis har stått stille, – hva gjør at du tror endringene kommer nå?

– Vi jobber tett sammen med våre kunder og ser at den digitale modenheten varierer fra kunde til kunde. De færreste er klare for å gå fulldigitalt, – vårt arbeid består derfor delvis i å skape endringsforståelse og innovasjonskraft sammen med våre kunder.

– Den store disrupsjonen skjer nok ikke over natten og vi tror heller ikke at det er de store eksisterende aktørene vi bør frykte aller mest. Mest sannsynlig er det nye innovative RecTech plattformer som vil dukke opp med kul teknologi – og i stedet for å stå igjen på perrongen ønsker vi å lede an denne utviklingen, forklarer Hilde engasjert og legger til…

– Det er derfor vi har investert i Mojob,  en heldigital rekrutteringsplattform som også bruker AI i prosessene sine. Vi har også inngått et strategisk samarbeid med Stepifi som tilbyr en digital poolløsning for de som har store og varierende behov for folk. Som du skjønner er vi ikke redd for å utfordre oss selv når det gjelder å jobbe frem nye rekrutterings og bemanningsløsninger, utdyper Hilde.

Hvem står bak?

– Vi har et sterkt entreprenørskapsfokus i Otiga og er opptatt av at merkevarene våre skal ha stor autonomi, vi tror det er slik vi oppnår lønnsomhet. Dette er en prioritering som også er særlig viktig for hovedeierne våre, brødrene Kristian og Roger Adolfsen. De sitter begge i styret vårt, og er blant Norges ledende serie-grundere og levende opptatt av å bygge og skape virksomheter. Det er veldig inspirerende å ha så mye entreprenørskap i styret, særlig siden jeg selv som leder er svært opptatt av nyskaping og utvikling. Det ligger nok litt i mitt DNA å utfordre det eksisterende, skape nytt og slik sett har jeg fått drømmejobben i drømmebransjen, smiler Hilde avslutningsvis.

Det er en tydelig og engasjert toppleder vi vinker farvel til, – og det er ingen tvil om at hun både er vant til å navigere på tvers av komplekse virksomheter og trives med å utfordre status quo.

På vei ut i Grensen etter møtet føler jeg meg trygg på at vi kommer il å høre mer om både Hilde og selskapet Otiga i tiden fremover, – og denne måneden meldte deg seg inn i Open Innovation lab of Norway hvor de fremover vil møte 40 av Norges mest innovative virksomheter til månedlige erfaringsutvekslinger.

Vil løse den kommende energikrisen med ny teknologi

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Foto: Powel

Innovasjonsprosjektet Smart Senja skal utvikle ny teknologi som kan bidra til å løse elektrifiserings-utfordringene verden står ovenfor i tiden som kommer.

Strømnettet er ikke dimensjonert for å takle det store fremtidige energi- og effektbehovet, og det er svært kostbart å bygge ut nye strømnett. Forskere, næringsliv og kraftprodusenter har derfor slått seg sammen for å finne en løsning og testområdet er på øya Senja.

– Vi har som mål å løse det konkrete energibehovet Senja opplever gjennom sin innovative og sterkt voksende sjømatindustri. Men vi har også en ambisjon om å utvikle teknologi som kan bidra til å løse utfordringene vi står ovenfor både lokalt, nasjonalt og globalt. Senja er testområdet vårt, men elektrifiseringsutfordringene er globale. Her er det store markedsmuligheter, sier Trond Are Bjørnvold, avdelingssjef for prosjekt og prosjektering hos Troms Kraft Nett.

Sterk vekst i sjømatindustrien

Senja har i dag store energiutfordringer. Sjømatindustrien har vokst kraftig og etablert avanserte prosessanlegg med stort effektbehov og høye krav til spenningskvaliteten. Reiselivsnæringen er i en rivende utvikling og planlegges blant annet nytt hotell. Behovet for strøm hjemme hos folk har også økt betraktelig. Selv om strømnettet er modernisert de siste åra, har utviklingen ført til at strømnettets kapasitet stadig rykker nærmere.

Den tradisjonelle tilnærmingen til denne typen utfordringer er å investere i større nettanlegg. Dette er både tidkrevende og kostbart for nettselskapet. Gjennom Smart Senja ønsker konsortiet med Troms Kraft Nett i spissen, å demonstrere hvordan slike utfordringer kan løses lokalt ved hjelp av nye typer fleksible energiressurser.

Smart Senja har satt seg fem hovedmål, som skal bidra til å løse energikrisen:

  1. Benytte fleksibiliteten til forbrukerne gjennom å aktivt styre laster. Eksempler på kraft som kan reguleres er kjøleanlegg hos industrien eller varmtvannsberedere hos husholdninger.
  2. Installere store energilager/batteri i nettet, som kan lades når det er ledig kapasitet og levere effekt til nettet ved behov.
  3. Etablere ny, fornybar kraft lokalt i form av solcelleanlegg.
  4. Utvikle smarte styringssystem, som gir god prognosering av produksjon, forbruk og spenningskvalitet.
  5. Etablere en lokal handelsplass for kjøp og salg av fleksible energiressurser og laster.

Utvikler nye IT-løsninger

Programvarehuset Powel er en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal utvikle en IT-løsning, som skal hjelpe nettselskapet med å ta riktige valg i forhold til hvordan de skal benytte fleksibiliteten i energisystemet best mulig.

– Verktøyene våre gir nettselskapet gode prognoser for hvordan strømforbruket, kraftnettets tilstand og leveringsevne vil utvikle seg fram i tid. Dermed kan nettselskapet ta bedre beslutninger og risikovurderinger, og ikke minst benytte fleksible energiressurser de har tilgjengelig på en bedre måte, sier prosjektleder i Powel, Simen Karlsen.

Det lokale energisystemet som utvikles på Senja, kan også benyttes andre plasser. Ved å tilgjengeliggjøre fleksible energiressurser i driften, blir ikke systemet like sårbart. Det vil også gi nettselskaper verden over et nytt verktøy for forvaltning av kraftsystemer, som igjen kan føre til utsettelse og unngåelse av store investeringstiltak.

– Det aller viktigste med prosjektet er at teknologi og kunnskap som utvikles gjennom dette samarbeidet, også kan brukes og deles nasjonalt og globalt. Interessen for prosjektet er enorm. Vi har stor tro på å lykkes og at dette blir et nytt kapittel i energihistorien. Senja utviklet det første vannkraftverket i Norge. Nå skapes det ny energihistorie, som kan bidra til å endre samfunnet i en positiv og bærekraftig retning, avslutter Trond Are Bjørnvold.

NB! Vi gjør oppmerksom på at deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Powel. 

Topp stemning på årets første DigitalBar

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Tirsdag ble den 16. utgaven av DigitalBar holdt på MESH i Oslo. Initiativtakerne bak DigitalBar er Alexander Haneng, direktør for Digital Innovasjon i Posten og Bring, og Lise Fimreite Simensen, daglig leder av Digital Heads.

Deres mål er å samle digitale hoder til en uformell kveld med både kunnskaputvikling, nettverksbygging og øl på menyen, noe de lykkes svært godt med.

På tirsdagens arrangement var det Geir Engdahl fra Cognite og Sven Richard Tønnessen fra TINE som presenterte sine erfaringer. InnoMag var tilstede.

Datadreven tungindustri

Foto: InnoMag

Dyktige Geir Engdahl snakket om hvordan Cognite ønsker å få til en “data fusion” slik Google har gjort med Google Maps, men for industrielle data. Målet er å samle alle industrielle data på én og samme plattform for å kunne effektivisere driften og vedlikehold av tungindustrien.

Med Cognites Data Fusion kan man blant annet lagre, kontekstualisere og analysere all teknisk data i nettskyen. Engdal demonstrerte at man ved hjelp av dette eksempelvis kan finne lokasjonen til industrielt utstyr på en oljerigg i løpet av sekunder. I tillegg kan man få informasjon om tilstanden til utstyret i sanntid, noe som har vist seg å være svært kostnadseffektivt.

Norges første Amazon Go-liknende kjøpsopplevelse

Foto: InnoMag

Sammen med DNBs New Tech Lab og Futurice har Teknologilaben i Tine utforsket fremtidens handelsopplevelser. Dette har resultert i en prototype på Norges første Amazon Go-liknende kjøleskapsopplevelse.

Kjøleskapet som allerede har blitt testet ut på Grunerløkka-kafeen “Heimatt”, bruker ansiktsgjenkjenning som betaling og registrerer hvilke produkter du plukker ut. Neste gang du kommer vil kjøleskapet gjenkjenne både deg og dine tidligere kjøp.

Foto: InnoMag

Tønnessen fra TINE la vekt på at Amazon Go-teknologien kommer til å komme for fullt, og at forbrukerne vil etterspørre bedre, mer tilrettelagte og enklere løsninger på mat.

 

Foto: InnoMag

 

Alexander Haneng la vekt på at de med Digital Bar ønsker å unngå at hvert fagfelt kun omgir seg med likesinnede fra samme bransje, og at start-ups og etablerte selskaper møtes på hver sine respektive arenaer. I stedet ønsker Haneng og Fimreite Simensen at DigitalBar skal være en arena for sammenkomst, relasjonsbygging og utveksling av ideer og erfaringer. Slik fører de arven videre fra First Tuesday på en flott måte.

Neste DigitalBar vil være høsten 2020.

Om børser, barneeventyr og bravohyllester

By
Truls Berg
-

Det nye ti-året har fått en tøff start og få merker utviklingen bedre enn flyselskapet Norwegian. For to små år siden gikk de seirende ut av konkurransen om å bli Norges mest innovative virksomhet. Nå har selskapet vinket farvel til både sin gründer, det meste av det som kalles kundeservice og store deler av aksjeverdien. Er eventyret over?

De er ikke alene om å straffes knallhardt på en børs der Corona viruset vekker til live gamle diskusjoner om selvberging og sjelefred i egen grend. Dog, Bjørn Kjos sitt gründereventyr er ved utgangen av uka verdt mindre enn halvparten av det selskapet var verdt da uka begynte. Børser kan være brutale!

Et norsk eventyr endte med Jahn Teigens Adieu til oss alle denne uka. Den lekne artisten og nasjonale ikon som via Melodi Grand Prix fiaskoer vant både våre hjerter og halve kongeriket ble 70 år. I rekken av sanger vi tar med oss videre er teksten “Jeg er en optimist, jeg vet det går bra til sist” et eneste langt bravo-rop til alle som ser lyst på livet og verdt å minnes for oss endringsagenter.

Jeg står i mørke og skimter lyset i det fjerne
Det er så kaldt jeg søker varme fra en stjerne
Jeg tenker opp når jeg er nede for jeg er en optimist

Jeg har et håp hver gang jeg går omkring i blinde
Det finnes en sol i oss som snart skal begynne å skinne
Som får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen

Jeg har en drøm at vi tar vare på hverandre
Og gir det beste i oss selv til alle andre
Jeg tenker opp når jeg er nede om å om å om igjen

Optimist, jeg vet det går bra til sist
Så lenge jeg lever her er jeg en optimist
Jeg er en optimist

I en verden der de færreste tør å spå om neste ukes utvikling er det viktigere enn noensinne å bevare troen på at vi sammen kan skape nye verdier og løse utfordringer. Også globale virussykdommer!  En utfordring er ledere som ikke innser problemet eller tar utfordringene på alvor. Nok en gang viser president Donald Trump seg som en inkompetent kaospilot; En av hans teite tweets denne uka er “So far, by the way, we have not had one death. Let’s keep it that way!” og i pressekonferansen dagen etter forklarte han de “håpløse” journalistene hvorfor han ikke var bekymret. “We’ve got the greatest people in the world.” Genialt, NOT!

I Italia stengte de denne uka karnevalet i Venezia og selveste Tom Cruise som normalt fikser de fleste utfordringer måtte avbryte filminnspillingen av Mission:Impossible 7. Tydelige tegn på at viruspandemien ikke må undervurderes, noe vi advarte om allerede for en måned siden.

Her hjemme ble den første norske Coronasmittede satt i karantene i Tromsø denne uka, men ikke før hun hadde fløyet med et fullt fly fra Oslo til Tromsø …ikke akkurat betryggende!  Nå skal alle de øvrige flypassasjerene få den artige beskjeden om at de kan være smittet. Vi mistenker at noen skulle ønske de hadde gjentatt stuntet til Tom Cruise da han klatret rundt på utsiden av flyet i siste Mission:Impossible….

Mens nordmenn flest fortsatt teller gullmedaljer i langrenn etter årets Ski Tour øker sannsynligheten for at selveste sommer-OL i Tokyo må avlyses. Visstnok har de et reservefond på over 9 milliarder kroner for slike eventualiteter, men det spørs om det blir like god underholdning å se den olympiske komitee sitte å telle penger. Vi håper publikum får gleden av å se nye eventyr utfolde seg og at utøverne får høre nye bravohyllester i Tokyo i sommer, men sikre er vi ikke.

Det vi er sikre på er at DNB’s Kjerstin Braathen har gjort noe smart når hun denne uken lanserte Yngvar Ugland som Norges første forbrukerteknolog. Det er ingen hvem som helst som nå tar plass ved siden av Silje Sandmæl, Yngvar er blant landets mest innovative endringsagenter og en uredd forkjemper som nok vil dele med oss alle sitt syn på hvilke muligheter og utfordringer teknologien vi omgir oss med byr på. Bravo!

En av Norges store eventyrere er Ragnhild Nilsen. Ikke bare har den blide professoren og anerkjente forfatteren fra Kristiansand jobbet sammen med Thor Heyerdahl, skrevet et dusin bøker og gått i bresjen for impact investing. Hun er også en populær foredragsholder og foregangskvinne for etisk handel og sirkulærøkonomi i verden. Denne uken har hun latt seg inspirere til å servere oss et omskrevet folkeeventyr om de tre bukkene. Du kan lese det her.

Ukas gladeste eventyrer er muligens John Phillips, en Canadisk 68 årig tidligere advokat. Takket være en hyggelig samtale i 2004 over gjerdet med sin nabo Tobias Lutke investerte han og hans kone 2,5 Millioner norske kroner i Lutke’s startup Shopify. Denne uken kunne ekteparet feire milliardærstatus. Joda, vi snakker dollar og vi snakker begge to, hver for seg!  BRAVO, slike eventyr liker vi.

Hva selskapet gjør beskriver grunderen best selv i en fersk tweet : “Amazon is trying to build an empire, Shopify is trying to arm the rebels.”

Kan det samme skje i Norge?

Ja, det tror vi og det mangler ikke på tøffe entreprenører og endringsagenter som prøver seg, – og det er heller ingen mangel på naboer og bekjente med penger som forhåpentligvis er villig til å satse noen kroner på dem. Gevinstene kan bli formidable, – og i neste uke går den norske finalen av Start Up World Cup av stabelen. Du kan lese mer om den her, og det er fortsatt mulig å bli med.

La oss avslutte med å gratulere Applied Autonomy, Oisann Engineering og N2-applied som alle tre er blant 140 Cleantech-selskaper som denne uken konkurrerte i Nordic Cleantech Open. Hyggelig at av de 25 selskaper som blitt plukket ut av en internasjonalt sammensatt jury til å delta videre i programmet, er alle de tre nevnte fra Norge med videre.  BRAVO!

Ukas innovasjonsblomst går til…

Torsdag til uka kommer også lederen av World Innovation Network til Norge, professor Robert Wolcott er en av de som gir oss endringsagenter grunn til å være optimist. Heldige er de som har fått plass på Open innovation Lab of Norway’s samling med professoren som fylte Oslo Rådhus for 10 år siden.

Ukas innovasjonsblomst sendes Ragnhild Nilsen for hennes unike evne til å utfordre status quo med både humor og vidd, og Yngvar Ugland som denne uka ble utnevnt til Norges første forbrukerteknolog.  Han er samtidig en ekte endringsagent og primus motor for innovasjonsarbeidet i Norges største bank og leder av deres NewTechLab. Vi gratulerer begge to!

Happy Friday!

3 norske startups blant de 25 mest innovative!

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-
Foto: Nordic Cleantech Open.

Onsdag lanserte The Nordic Cleantech Open hvilke 25 start-ups som er mest innovative i Norden. Blant disse finner vi Applied Autonomy og N2-applied som begge er blant Kongsberg Innovasjon’s porteføljebedrifter.

Rekordmange søkere

140 Cleantech-selskaper konkurrerte i Nordic Cleantech Open. Det er flere enn noensinne. Av disse har 25 selskaper blitt plukket ut av en internasjonalt sammensatt jury til å delta videre i programmet.

De 25 utvalgte selskapene tilbyr blockchain, digitalisering og AI som løsninger på veien mot en grønnere og smartere verden. Energi og transport, bærekraftig materiale i tekstil- og anleggsbransjen og Foodtech med økt fokus på protein er blant temaene selskapene jobber mot.

Tre norske selskaper

Blant selskapene som har gått videre i konkurransen, finner vi to norske selskaper tilhørende Kongsberg Innovasjons innovasjonsportefølje; Applied Autonomy og N2 Applied, samt spennende Oisann Engineering fra Søgne som leverer løsninger som gjør saltvann om til ferskvann.

Foto: Applied Autonomy.

Applied Autonomy leverer sky-basert teknologi for selvkjørende kjøretøy og deler vitale data om veiforhold, vær, omkjøringer, trafikk og andre trafikale faktorer som kan påvirke effektivitet og ytelse. Dette er en teknologi som i tillegg kan brukes av byer for å skape mer bærekraftig transport gjennom eksempelvis offentlig transport og såkalt “ride-sharing”.

Foto: N2 Applied.

N2 Applied har utviklet en løsning som muliggjør resirkulering av nitrogen og egenproduksjon av gjødsel for bønder. Dermed reduseres klimagassutslippet, man får en mer effektiv utnytting av ressursene og kostnadene reduseres.

“Det er utrolig bra at to av våre porteføljeselskaper, hevder seg i toppen i denne prestisjetunge-konkurranse”, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Håp om å være blant topp 10

I slutten av mars skal selskapene møte juryen i Sverige og holde en pitch hvor de presenterer sine case. Deretter vil topp 10 kunngjøres og disse skal videre til finalen under Clean Energy Capital Day som går av stabelen 12-13 mai i Lund.

“Vi krysser fingrene og har stor tro på at de norske skal være igjen blant de 10 finalistene som deltar under hovedarrangementet Clean Energy Capital Day i mai”, sier Torø.

 

1...555657...185Page 56 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...