Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Eventyret om de tre miljøvennlige geitene…

Foto: Antoine Giret, Unsplash

Et moderne eventyr dedikert til sentralbanksjef Øystein Olsen og oljefondets etiske råd.

Det var en gang tre miljøvennlige geiter som skulle til seters for å gjøre seg bærekraftig. Og alle tre, så het de Bukkene Beite. De kom fra en landsby der menneskene hadde begynt å kaste mindre mat, bruke samme klær flere år på rad og reise mer med tog og sykkel istedenfor med bil og fly. Noen av landsbyfolket mente at beitedyr ikke lenger hørte hjemme blant mennesker og sa at man burde erstatte geit og kyr med spiselige nøtter og ris og bli vegetarianere. Andre hevdet at beitedyrene var viktige for grasrota og at folk og fe hører sammen i fjellheimen.

Uansett hva menneskene måtte mene, så bestemte de tre geite bukkene seg for å gå til seters for å bli bærekraftig, som deres forfedre hadde gjort før dem. På veien måtte de over en gammel fossil bro. Den så både stygg og fæl ut. Og under broa lå det et grådig, tilgriset, digert plasttroll med øyne så store som to oljerør og en munn så stor som ei diger fiskenot.

De tre geitene sto lenge og lurte på om de skulle våge å utfordre sin skjebne og krysse den fossile broa. Det var den yngste bukken som først tok motet til seg og gikk forsiktig frem:

– Tripp, trapp, tripp, trapp, sa det.

– Hvem er det som tripper over broa mi? skrek fossiltrollet.

– Å, det er bare meg, vesle Klimasmart, den minste bukken som skal til seters og gjøre seg bærekraftig.

– Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet.

– Å, nei, ta ikke meg, sa Klimasmart. For jeg er ennå så liten. Ta heller bror min, Klimanøytral, han er mye sterkere og større enn meg!

– Ja, godt nok, sa trollet.

Det varte ikke lenge så bestemte den mellomste bukken seg for at han kunne ikke være dårligere enn veslebroren Klimasmart. Han entret broen.

– Tripp, trapp, tripp, trapp, sa det.

– Hvem er det som tripper over broa mi, skrek fossiltrollet.

– Åh, det er Klimanøytral, den mellomste bukken som skal til seters og gjøre seg bærekraftig.

– Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet.

– Å nei, ta ikke meg, sa Klimanøytral. For jeg er midt imellom. Om du venter litt, så kommer Klimapositiv. Han er mye større og sterkere enn meg. Han kan du ta!

– Ja, godt nok, sa trollet.

Rett som det var, trampet den store bukken inn over broen.

– Tramp, trapp, tramp, trapp!

Bukken var så tung at broen både knaket og braket under den.

– Hvem er det som tramper over broa mi, skrek trollet.

– Det er Klimapositiv.

Han var så grov i målet.

– Nå kommer jeg og tar deg, skrek trollet.

– Ja, bare kom du, sa Klimapositiv. – Jeg har forvandlet møkk til gull og slam til kull, så skal jeg vel klare å forvandle deg til null.

Og så heiv den biokull i øynene på trollet så det ikke lenger kunne se, blåste damp og ild over plasten så hele trollet smeltet og vips, var fossiltrollet forandret til en regnfrakk.

– Regnfrakken koster 20 kroner, sa Klimapositiv og knegget godt i skjegget slik bare geiter kan.

– Er det noen av brødrene mine som vil lage en ny forretning på resirkulerte fossiltroll?

Og snipp, snapp snute, så var et nytt eventyr i rute!

Om forfatteren: Dr Ragnhild Nilsen PhD er en anerkjent forfatter, populær foredragsholder, norsk Impact Investor og foregangskvinne for etisk handel og sirkulærøkonomi i verden.

Ukas oppsummering: Om blest, burgere og billionærer

Denne uka har det blåst friskt både til fjells og i NRK’s lokaler, – og i USA ruller demokratenes utslagskonkurranse videre… 

Mange har latt seg provosere av NRK’s blemme der stemmesystemet til det svært så visuelle Melodi Grand Prix showet brøt sammen. 38 millioner tomler og hjerter ble for mye for NRK’s servere, – engasjementet kom tydeligvis som en overraskelse. Musikk showet ble derfor i realiteten avgjort av tredve anonyme jurymedlemmer som ikke engang så artistenes opptreden. Kanskje NRK var inspirert av demokratenes opptellingskaos i Iowa eller var det et resultat av ønsket om å skape blest om et konsept mange mener har gått ut på dato?

Blest har det i hvert fall blitt rundt den nye reklamekampanjen til Burger King som ble annonsert denne uka. Med et stort bilde av en muggen burger henger de seg på den siste trenden;  Ærlig markedsføring (vi skrev om det for noen uker siden i forbindelse med at flyselskapet KLM advarer mot å fly). Bildet av Whopper King som har fått lov å stå i 28 dager er ment å bevise at Whopper’n nå er helt uten kunstige konserveringsmidler, farge- eller smakstilsetninger. Her sparkes det friskt til McDonald‘s-burgere som visstnok er så fulle av steroider at de tåler en sommer i solen.

En av ukas gledelige nyheter er at vår ferske næringsminister Iselin Nybø (V) bevilget 130 millioner til landets fem Katapult sentre. I en kommentar uttaler daglig leder Ingrid Gjerdene i stiftelsen Teknologiformidling at det er gledelig å se at den nye næringsministeren ikke kaster bort noe tid og ​fortsetter det viktige arbeidet og sender et tydelig signal til alle landets SMB virksomheter om at kunnskapsdeling og innovativ teknologi er noe regjeringen satser på. Det er vi enig i!  Du kan lese hele artikkelen her.

I USA har 78-åringen Bloomberg kastet seg inn i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat, – og som en av USA’s 10 rikeste og tidligere ordfører i New York er han det nærmeste demokratene kommer en Trump-killer. Penger har han nok av. Problemet er at den gamle gründeren visstnok har slengt like mye med leppa om kvinner som mannen han ønsker å erstatte, mannen han kaller den verste presidenten i USA’s historie. President valg i kapitalismens høyborg fortoner seg mer og mer som milliardærenes lekegrind og ikke alt er like vakkert. En av Bloomberg milliardær-kumpaner på Wall street ved navn Leon Cooperman påstår til og med at Bernie Sanders er en større trussel mot aksjemarkedet enn Corona viruset.

Elon Musk’s Tesla-aksjer stiger videre og stakkars de som har satset på shortsalg. Så langt har de tapt stort, denne uka ble Tesla‘s HR manual lekket ut på nettet, – og det er fornøyelig lesing fra en leder som slett ikke er som alle andre. I manualen slås det uttrykkelig fast at enhver ansatt har ansvar for å bidra til selskapets suksess. Alle ansatte oppfordres til å agere som om han eller hun er eier, og døren til Musk er visstnok alltid åpen. Vi gjetter på at det kun gjelder dersom du har noe fornuftig å bidra med. En av de andre reglene er at du forventes å sørge for at du har det morsomt på jobb.

Musk er for øvrig heller ikke fremmed for å benytte sin influencer rolle, og denne uka var det keiser Zuckerberg av Facebook som fikk smake den noe spesielle Twitter kombinasjonen av Sasha Baron Cohen og Elon Musk. De slo fast følgende;

We don’t let 1 person control the water for 2.5 billion people.

We don’t let 1 person control electricity for 2.5 billion people.

Why do we let 1 man control the information seen by 2.5 billion people?

Facebook needs to be regulated by governments, not ruled by an emperor!

Keiseren selv tar nok duoen’s angrep med en klype salt, og har råd til det. Ryktet sier at Dropbox sjefen Drew Houston er på vei inn i Facebook styret, den unge milliardæren er en av Mark Zuckerbergs venner og passer godt inn i billionærklubben styret i Facebook utgjør. De andre er Mark Zuckerberg selv som med 750 milliarder kroner er høyt oppe på listen over verdens mest bemidlede. Med Sheryl Sandberg og de tidlige investorene Peter Thiel og Marc Andreessen i styret er det ingen mangel på “billionærer”.

Verdens rikeste mann, Jeff Bezos annonserte denne uka at han vil sette av 100 milliarder kroner til et fond som skal bekjempe klimautviklingen. Det er nesten 10% av hans verdier og tyder på at også Amazon sjefen er påvirket av Greta Thunberg blåsten. På Oscar festen ble han spøkt med, og det ble påpekt at han nå er så rik at selv etter at skilte deg er han verdens rikeste, -. og som det ble sagt  fra scenen.

“He’s got cash. When he writes a check the bank bounces”

For vår egen del legger vi til at denne vitsen sier en hel del om hvor langt bak USA er, – i Norge ville ikke en vits med sjekkhefte fly i 2020. De færreste vet hva et sjekkhefte er, langt mindre hva slikt kunne brukes til.

Ukas innovasjonsblomst går til næringsminister Iselin Nybø for den kloke Katapult tildelingen. For å si det med Ingrid Gjerdene i stiftelsen Teknologiformidling; , – Denne tildelingen er et klokt og konkret grep som hjelper norske vekstvirksomheter, – og slikt bør vi heie på.

Vi legger for egen del til at vi håper norske virksomheter kjenner sin besøkelsestid og vet å benytte seg av de fem nasjonale Katapult sentrene, – og heller printe en hamburger enn å spise månedsgamle Woppere.

Happy Friday!

Kommunene vet for lite – Forbrukerrådet med varsko

Frederikke Stensrød er kommunikasjonsansvarlig i KF

Fire av ti kommuner gjennomfører ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem og bare tre av ti kommuner har brukerundersøkelser på nettsidene sine.

Forbrukerrådet er bekymret for kunnskapen kommunen har til kvaliteten i barnehager, SFO, sykehjem og hjemmebaserte tjenester.

Forbrukerrådet peker på at brukerundersøkelser også kan være med på å styrke demokratiet ved at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Videre ser de det som et helt nødvendig verktøy for at kommunene skal kunne levere kvalitet på tjenestene som er så viktige i folks liv.

Innbyggerne er helt prisgitt kommunene og kvaliteten i tjenestene de yter. Forbrukerrådet mener derfor at helseministeren må kreve at kommunene utfører jevnlige brukerundersøkelser.

Medisin finnes

For å gjøre det enklere for kommunene å gjennomføre brukerundersøkelser har KF i samarbeid med effektiviseringsnettverkene til KS utviklet verktøyet bedrekommune.no for måling av kvalitet i kommunale tjenester. Med bedrekommune.no kan kommunene velge blant 30 standardiserte undersøkelser med tilhørende fagveiledninger. Løsningen inneholder undersøkelser innenfor mange av de tjenestene kommunen har plikt til å tilby sine innbyggere for eksempel barnehage, helsestasjon og hjemmetjeneste.

Det kan virke som om mange av kommunene ikke har fått med seg at de ikke trenger å finne opp hjulet på nytt, KF har i samarbeid med KS utarbeidet gode løsninger.

290 kommuner benytter dog allerede løsningen, noe som også gjør det mulig å sammenlikne egne resultater med resultatene fra andre kommuner, opplyser Frederikke Stensrød, kommunikasjonsansvarlig i KF i en epost når vi spør.

5G – enorme muligheter og store farer venter…

All rights reserved to Sandra Cifo

To tredjedeler av verdens befolkning vil være internettbrukere innen 2023, og det vil være nærmere 30 milliarder enheter koblet på nett. Ciscos norgessjef mener mulighetene med 5G er enorme, men advarer samtidig mot økt fare for cyberangrep.

66 prosent av verdens befolkning (5,3 milliarder mennesker) vil være internettbrukere innen 2023, viser rapporten Cisco Annual Internet Report.

Kort oppsummert er det ifølge rapporten en formidabel utvikling vi har i vente de neste årene: den gjennomsnittlige 5G-hastigheten innen 2023 vil være 13 ganger raskere enn dagens gjennomsnittlige mobiltilkobling, 66 prosent av verdens befolkning vil ha tilgang til internett, det vil være nærmere 30 milliarder enheter og koblinger opp mot internett hvor 45% av disse vil være fra mobiltelefon, den gjennomsnittlige bredbåndhastigheten vil øke fra 46 Mbps til 110 Mbps, og Wi-Fi 6 vil innta offentlige Wi-Fi-nettverk og dekke over 10% av alle offentlige Wi-Fi «hotspots».

– 2020-tallet blir et fantastisk spennende tiår der vi endelig vil kunne se hva spesielt 5G vil gjøre med samfunnet vårt. Men også Wi-Fi 6 vil spille en avgjørende rolle, og vi vil se en helt enorm økning i antallet enheter som er koblet opp mot internett, sier Trine Strømsnes, administrerende direktør i Cisco Norge.

Dagens infrastruktur ikke godt nok skalert
Hastigheten for 5G vil være på 575 megabits, noe som vil åpne for en helt ny verden av muligheter med høyere hastighet og mindre forsinkelser. 5G-teknologien vil dermed legge til rette for en infrastruktur som kan bære teknologier som selvkjørende biler, smarte byer og banebrytende helseteknologi – teknologi som inntil i dag ikke har vært mulig å realisere i stort omfang.

– Mye er allerede sagt om 5G, men det er vanskelig å underdrive betydningen det vil ha for oss alle. Uansett om det handler om bruk privat, i jobbsammenheng, rundt helseforetak, selvkjørende biler eller smarte byer vil 5G påvirke oss mer enn noen annen tidligere mobilteknologi har gjort. Dette vil også gjenspeile seg i antallet oppkoblinger mot internett og nettverkene, og vi vil raskt merke at dagens infrastruktur ikke er skalert nok for å kunne ta unna og behandle all denne dataen. På bakgrunn av data fra blant annet disse prognosene jobber vi i Cisco derfor med å utvikle fremtidens internett, som vil være helt nødvendig for å imøtekomme de kravene 5G vil stille, sier Strømsnes.

– Men med det enorme antallet oppkoblinger som ventes innen få år med økt volum av tjenester gjennom blant annet 5G, øker også faren for angrep. IT-sikkerheten vil bli viktigere enn noensinne, og vi må alle ha en grunnleggende kunnskap om dette og ta nødvendige preventive grep – hvis ikke blir vi ekstremt sårbare, sier hun.

300 milliarder nedlastede applikasjoner
Mobilteknologien har gjennom de siste 50 årene hatt en enorm utvikling. Båndbredden har utviklet seg i takt med de til enhver tid tilgjengelige tjenestene, og vi har gått fra å bruke telefonen til samtaler og tekstmeldinger, til videosamtaler i UHD-kvalitet og AR/VR-applikasjoner. Men det stopper på ingen måte der – over hele verden stilles det stadig større forventninger og krav om enda raskere mobile nettverk, sterkt påvirket av forbrukernes applikasjonsbruk.

Sosiale medier, streaming og nedlastning, e-handel og online gaming vil sørge for at utviklingen og antallet applikasjoner også vil øke voldsomt de neste årene. Det antas at nærmere 300 milliarder applikasjoner vil bli lastet ned innen 2023.
Strømsnes sier at innsikten disse rapportene gir om dagens og fremtidens bruk av internett er til hjelp for både norske og globale virksomheter, myndigheter og tjenesteleverandører.

– Det stadig økende antallet internett-brukere, tjenester og enheter koblet opp mot internett legger et større og større beslag på den tilgjengelige båndbredden. Strategisk planlegging og partnerskap vil dermed være helt essensielt for at organisasjoner skal kunne dra nytte av teknologiske innovasjoner og investeringer på best mulig måte, sier Strømsnes.

Ciscos årlige internettrapport for 2018 til 2023 bygger på uavhengige analytiske prognoser og Ciscos egne intellektuelle ressurser. En detaljert metodebeskrivelse er inkludert i den komplette rapporten. Rapporten skal gi pålitelige prognoser rundt internett og internetts vekst til nasjonale myndigheter, nettverksregulatorer, akademiske forskere, telekommunikasjonsselskaper, teknologieksperter og industri/næringslivspresse og analytikere over hele verden.

 

Nybø med klokt Katapult initiativ!

Photo by Hello I'm Nik 🍌 on Unsplash

Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.

I en kommentar sier Ingrid Gjerdene, daglig leder i stiftelsen Teknologiformidling som aktivt har støttet opp om Katapultordningen følgende:

 «Det er gledelig å se at den nye næringsministeren ikke kaster bort noe tid og ​fortsetter det viktige arbeidet og sender et tydelig signal til alle landets SMB virksomheter om at kunnskapsdeling og innovativ teknologi er noe regjeringen satser på. Dette er viktig fordi over 99% av norske virksomheter har mindre enn 50 ansatte, – og det er dette grunnfjellet som skaper arbeidsplasser fra Lindesnes i sør til Svalbard i nord. På vegne av stiftelsen Teknologiformidling vil jeg gratulere alle de fem Katapult sentrene som gjør en formidabel løypetråkker oppgave, – og alle landets hardt arbeidende SMB ledere som står på for å sikre gode arbeidsplasser. Denne tildelingen er et klokt og konkret grep som hjelper norske vekstvirksomheter, – og slikt bør vi heie på.»

Her er de fem katapult-sentrene som får midler:

Sustainable Energy på Stord får tildelt 45 millioner kroner. Det er et testsenter for fornybare energisystemer, inkludert flytende vindmøller.

• Ocean Innovation i Bergen får tildelt 32 millioner kroner. Ved senteret tilbys blant annet utstyr til testing innen områder som fiskebiologi og vannkvaliteter.

• Future Materials i Grimstad får tildelt 30 millioner kroner. De tilbyr utstyr og kompetanse innen materialutvikling.

• Manufacturing Technology på Raufoss får tildelt over 6 millioner kroner. De tilbyr utstyr og kompetanse innen produksjonsteknologi.

• DigiCat i Ålesund får tildelt 17 millioner kroner. De er et sterkt nasjonalt kompetansemiljø innen digitale verktøy.

Med katapult-sentrene legger regjeringen til rette for nyskapende og konkurransedyktige næringer i Norge, noe som er viktig for verdiskaping og for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Næringslivet blir utfordret av raske teknologiske endringer og “det grønne skiftet”. Dette gjør at man må finne frem til gode og bærekraftige løsninger.

– I katapult-senteret kan bedriften utvikle, teste og simulere sine produkter og prosesser med den fremste tilgjengelige teknologien, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid Riddervold Lorange.

Vel halvparten av bevilgningen, 68 millioner kroner, er øremerket en forsterket satsing i sentrene, mens 62 millioner skal realisere de planene som lå til grunn da de fem katapult-sentrene ble utnevnt til nasjonalt katapult-senter. I tillegg er vel 2 millioner kroner øremerket forprosjekter der katapult-sentrene ser nærmere på utvidelse av eget aktivitetsområde til nye relaterte områder.

Om katapult-ordningen:
Siva forvalter katapult ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I 2019 ble det bevilget 125 millioner kroner til ordningen. De to første katapult-sentrene ble utpekt i oktober 2017 og de tre neste i juni 2018. Høsten 2020 vil etter planen nye katapult-sentre bli utpekt. Ambisjonen er å utvikle 7-9 nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge.

En av Norges mest innovative virksomheter jakter ny utviklingssjef

En av de som nok ville ligget godt an om han søkte... Foto @ Flickr/OnInnovation
  • – KFs utviklingssjef beveger seg videre til nye utfordringer etter mer enn 13 år. Vi søker derfor etter en utviklings- og markedsorientert leder med digital kompetanse som kan løfte vår portefølje videre.

Det sier Thor Jørgen Kristiansen, adm. direktør i KF, et av få norske selskap som kan skilte med 3 år på rad på lista over Norges 25 mest innovative virksomheter. Det er et imponerende nivå

  • Vår visjon er en enklere og bedre hverdag for innbyggere i Norge, og med alle landets kommuner på kundelista er KF i en unik posisjon som leverandør av digitale kunnskaps- og informasjonsprodukter.

Kan du si hvem dere ønsker i denne viktige posisjonen?

– Konkret ønsker vi oss en menneskeglad og teamorientert nerd som følger ivrig med på teknologiutvikling og brenner for å løfte norske kommuner opp og frem. Utviklingssjefen har en viktig rolle i ledergruppa og sitter med personal- og resultatansvar for dyktige produktutviklere, og vil få en bred kontaktflate i kommune-Norge og i teknologimiljøer.

KF sjefen avslutter med følgende appell;

  • – I KF jobber vi smidig, og personen vi er på jakt etter forstår viktigheten av å lete etter grepene som får et team til å blomstre, og måler sin egen suksess etter hva vedkommende klarer å få til gjennom andre.

Det er i hvert fall ingen tvil om den rette vil få anledning til å jobbe med en innovativ, engasjert og faglig sterk gjeng som brenner for å skape en bedre hverdag for innbyggere i Norge gjennom digitale brukeropplevelser, – og godfølelsen av å bidra til å oppfylle et viktig samfunnsoppdrag.

Noe for deg?

I så fall anbefaler vi at du kontakter Thor Jørgen Kristiansen i KF

Vi gjør oppmerksom på at mannen på bildet sannsynligvis ikke er blant søkerne, men hadde Bill Gates søkt hadde han nok ligget godt an 🙂

 

InnoMag gjør også oppmerksom på at KF er en av Open Innovation Lab of Norway’s virksomhetsmedlemmer og en Inspire partner

 

Ukas oppsummering; Om tordentaler, takketaler og tiltak som teller

Photo by Sharon McCutcheon on Unsplash

Uka tordner mot helg og Senterpartiets leder tordner mot politikernes overdrevne bruk av dyre PR rådgivere, – og glemmer behendig å nevne at han snakker om alle de andre, ikke de han selv benytter seg av.

Samtidig har SAS klart å erte på seg halve Skandinavia med et talentløst makkverk av en reklamekampanje som burde vært stoppet internt. Kort oppsummert gjør kampanjen laget av et underbruk av norske North Group sitt beste for å redusere oss skandinaver til kopiister og konkluderer med det ikke finnes noe som er skandinavisk…PR posisjonering på høyt nivå? – NOT!

Her burde SAS i stedet sett på reklamen som danske TV2 lagde for et par år siden, – forskjellen er betydelig. Se selv her.

I USA blåser det friske valgvinder i alle retninger og demokratenes interne oppgjør ser ut til å gavne både eldstemann og yngstemann i flokken. Det er slik vi ser det Pete Buttigiek, 38 åringen som snakker 7 språk (blant annet norsk!) og tidligere borgermester i New York, Michael Bloomberg som vil stå igjen når slaget til slutt skal utkjempes på Fiserv Forum i Milwaukee, Wisconsin mellom 13. og 16. juli 2020.

Et annet slag som ble utkjempet denne uka var utdelingen av verdens viktigste filmpriser. De 92. Oscar statuettene skulle finne verdige mottagere i Dolby Theatre i Hollywood. I år gikk det meste rolig for seg, –  i motsetning til utdelingen for tre år siden der feil film ble ropt opp som vinner. Midt i takketalen fikk de som ble feilaktig ropt opp beskjeden om at de ikke hadde vunnet likevel…

En episk tabbe som gjør det meste av det vi andre blemmer på temmelig hverdagslig, ikke sant?

Årets mest minneverdige øyeblikk stod sannsynligvis prisvinner Joaquin Phoenix for, – du kan se hans ærlige og følelsesmessige takketale-oppgjør her. Talen var god og tordner mot vår manglende innsats for både miljøvern, dyrevern og forskjellsbehandling og hans avslutning inspirerer de fleste endringsagenter blant oss. Verdt å merke seg var også Netflix sin inntreden som ikke bare kommersiell, men også kunstnerisk tungvekter. Med 24 Oscar-nominasjoner danket Netflix faktisk i år ut samtlige filmstudioer i Hollywood. En revolusjon finner sted..

Her hjemme har også NHH delt ut priser til verdige vinnere av Norsk Innovasjonsindeks i nesten like mange kategorier som Oscar arrangørene. Denne indeksen er i seg selv en innovasjon og måler kundenes oppfatning av norske virksomheters reelle innovasjonskraft. Nok en gang er Norge og NHH i tet, og nå begynner utlendingene å ta etter professor Tor W. Andreassens og hans teams spennende nyvinning. BRA! Blant årets vinnere finner vi kjente navn som;

Vinner av kommersielle innovasjoner DNB v/Ingjerd Blekeli Spiten

-Vinner av kommersielle innovasjoner NorwegianEivind Christiansen

-Vinner av kommersielle og sosiale innovasjoner Sbanken v/Christoffer Hernæs

-Vinner av kommersielle og sosiale innovasjoner Stormberg v/Hege Ekberg

-Vinner av kommersielle og sosiale innovasjoner Finn v/Christian P- Halvorsen

 

Regjeringen har også denne uka avholdt sin perspektivkonferanse, og der tordnet tidligere MC Kinsey leder Simen Vier Simensen for konkrete tiltak som halvering av formuesskatten, stimulering av økt privat aksjesparing og en rekke andre grep som skal innebære gevinster på flere hundre millioner. Hvert 4. år legger Finansdepartementet frem en stortingsmelding om hvor vi er på vei og det er denne som kalles perspektivmeldingen. I år kommer den et år for tidlig, – noe vi nok bør se på som et politisk grep fra Ernas side.

Perspektivmeldingen 2020 vil ha oppmerksomhet rundt utviklingen frem til 2030 og 2060, blant annet knyttet til fallende oljeinntekter og at det blir færre i yrkesaktiv alder per pensjonist. Nytt i årets perspektivmeldingen er også at regjeringen vil peke på noen hovedstrategier for å møte utfordringene fremover.

I går kveld samlet Norges Bank sjefen landets intellektuelle elite. Tradisjonen tro lekset han først opp med tørre fakta, – før de samlet seg til middag på Grand Hotel.  I talen sa sentralbanksjefen blant annet at vi ikke bør bruke midler fra verdens største fond til grønn omstilling, – og vi som trodde at det var slik vi burde bruke våre felles midler?!

Her er et av flere gullkorn;

“Verdien av fondet utgjør nå mer enn tre ganger den årlige verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Fondet har etter hvert blitt større enn husholdningenes samlede nettoformue, inklusiv boligformuen. Det gir fondet et interessant fordelingsmessig perspektiv. Mens den rikeste tidelen av befolkningen kontrollerer halvparten av husholdningenes formue, nyter vi alle godt av fondet”.

La oss avslutte med et genuint ønske at du liker det nye og mer lesverdige designet på InnoMag, – og si gjerne fra om du savner noe. Ukas innovasjonsblomst deles mellom verdige prisvinnere både i Hollywood og de som stakk av med prisene i NHH’s innovative innovasjonsindeks. KUDOS på selveste Valentindagen!

Happy Friday!

Smoothie på skiva?

– Det er første gang vi i Lerum lager noe som ikke har eksistert før, og det viser at man helt fint kan være innovative selv om man er forankret i tradisjon og kultur. Foto: Lerum.

Har du smakt smoothie på brødskiva? Neppe. Nå lanserer Lerum verdens første smoothie som pålegg. Pålegget består KUN av frukt og bær, og er laget etter samme prinsippet som smoothie. – Det er første gang vi i Lerum lager noe som ikke har eksistert før, og SMUDI-pålegg er jo faktisk en verdensnyhet, sier Lerum-sjefen.

Lerums nye Smudi-pålegg egner seg like godt på brødskiva som på havregrøten og frokostblandingen. Dette er søt musikk for ernæringsekspertene, som mener det er et helseproblem at folk spiser for lite bær.

– Frukt og bær er en viktig del av et sunt og variert kosthold. En skive grovt brød med Smudi-pålegg gir både fiber, bær og påfyll av energi til dagen som kommer. Frokost og en næringsrik matpakke er viktig for humør, konsentrasjon og prestasjon, sier klinisk ernæringsfysiolog, Cathrine Borchsenius, som har testet det nye pålegget fra Lerum. Smudi-pålegget anbefales også av Sunnere Barn.

Ønsker å ta samfunnsansvar

Siden 2005 har familiebedriften i Sogndal jobbet for å redusere sukkerinnholdet i sine produkter uten at det går ut over smak og kvalitet. Først ute var saft uten sukker. Deretter kom syltetøy uten sukker. I bedriftens 113-årige historie er det første gang de lanserer et produkt uten både sukker og søtningsmiddel. Smudi-pålegg er likevel søt på smak.

– Det er første gang vi i Lerum lager noe som ikke har eksistert før, og det viser at man helt fint kan være innovative selv om man er forankret i tradisjon og kultur. Det er viktig å vise at det går an å lage pålegg som er helt naturlig, sier Trine Lerum Hjellhaug, som er fjerde generasjon i hjørnestensbedriften i Sogndal.

Sunnere kosthold

Som vanlig har Lerumfamilien brukt sine nærmeste til å finne de beste oppskriftene. Smudi-pålegg er nøye testet på kjøkkenet hos Lerum og de ansatte i fabrikken på Kaupanger.

– Vi er som folk flest, og veldig mange norske barn vil ha noe søtt på brødskiva. Nå som de fleste av oss er blitt mer bevisste på at barna skal spise mindre sukker og søtningsstoffer, har vi lenge jobbet med hvordan vi kan bidra til et sunnere kosthold for både barn og voksne. Dette produktet består kun av frukt og bær, og det er vi rett og slett ganske stolte over, sier Hjellhaug.

Kvinner går foran

Akkurat som smoothie er Smudi-pålegg naturlig søt, næringsrik og rik på fiber. Konsistensen gjør den perfekt til å smøre på brødskiva, bruke på havregrøten eller frokostblandingen.

– Jeg tror Smudi-pålegg går rett hjem hos alle som er sunnhetsbevisste og har en hektisk hverdag. De fleste ønsker sunnere alternativ for seg og sin familie. En annen ting er at småspiste og kresne barn får noe de liker og som de kan spise med god samvittighet, sier markedssjef hos Lerum, Marte Myklebust Åril.

I Lerums forbrukerundersøkelser kommer det frem at kvinner er de flinkeste til å styre unna sukker og søtningsstoffer. De er samtidig opptatt av å spise mer frukt og bær.

– Kvinner er flinke til å sette grenser og krav til hva de spiser og drikker. Disse holdningene tar de med seg inn i familien og til barna sine. Vi har hatt god hjelp av mødre og deres barn til komme frem til det perfekte pålegget som ivaretar folkehelse og miljøet på en god måte. Smudi-pålegg kommer i opp/ned-flaske som reduserer svinnet og gjør det enklere å kildesortere, sier Marte Myklebust Åril.

Verdensnyhet

Lerumfamilien er kjent for å være nøkterne, men når det kommer til Smudi-pålegg nøler de ikke med å fastslå at de har kommet med en aldri så liten verdensnyhet.

– Så vidt jeg vet er det ingen andre som lager pålegg av helt naturlig smoothie, og dette er jo dermed en verdensnyhet. Ikke dårlig for en liten saftbygd i Sogn! Dessuten er vi først ute med opp-ned-flaske i syltetøyhylla. Vi kan trygt si at Lerum går foran, sier markedssjefen.

Pressemelding, NTB. 

 

Mobile World Congress 2020 er avlyst!

Foto: MWC Barcelona

Mobile World Congress er et årlig arrangement hvor det nyeste innen mobilteknologi presenteres i Barcelona. I 2020 skulle messen foregått fra 24. til 27. Februar og over 40 000 deltagere var ventet til byen. Nå bekrefter arrangøren at arrangementet for 2020 er avlyst.

Grunnen til det avlyste arrangementet er det nylig spredte Corona-viruset. Etter at en rekke selskaper bekreftet at de trakk seg med ønske om å prioritere de ansattes helse, uttalte CEO i GSM Association, John Hoffman, at det var blitt umulig å gjennomføre. Selskaper som Amazon, Ericsson, Intel, LG, Nokia, Facebook, Vivo, Sony, Nvidia, MediaTek og Ice har alle trukket seg.

I en pressemelding melder GSMA at vertslandene vil fortsette å jobbe sammen mot en ny MWC i Barcelona i 2021. De sender også varme tanker til alle de som er berørte av viruset i Kina og i resten av verden.

Ikke dra på vinterferie uten denne appen!

Foto:InnoMag

Skulle du falle og slå deg eller bli syk på fjellet, kan Hjelp 113-appen fortelle redningsmannskapene nøyaktig hvor du befinner deg.

Når du ringer nødnummeret, blir du først spurt om hvor du befinner deg. Er du på skitur i fjellet, kan det være svært vanskelig å forklare nøyaktig hvor du er, spesielt i en stresset situasjon.

– Dersom vi ikke vet hvor du er, har vi ikke noe sted å sende hjelpen til. Så enkelt er det. Derfor kan Hjelp 113-appen ha en helt avgjørende betydning, sier Jørgen Skogmo, luftambulansekoordinator, AMK Oslo.

Sparer mye tid i kritiske situasjoner

Dersom du ringer nødnummeret via Hjelp 113-appen, får 113-sentralen den nøyaktige posisjonen din.

– Appen letter arbeidet for oss hver eneste dag, og vi sparer mye tid i kritiske situasjoner. Innringerne er ofte i en kaotisk situasjon, og de har ikke behov for det ekstra stresset med å finne adressen. Noen klarer ikke å gjøre seg forstått i det hele tatt. Da vet vi i alle fall posisjonen og kan sende hjelp dit umiddelbart, sier Skogmo.

Den viktigste appen du har

Appen Hjelp 113 er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsedirektoratet og har allerede blitt lastet ned over 1,5 millioner ganger. Hver dag foretas cirka 200 nødsamtaler fra appen. Du kan ringe både 113 helse, 110 brann og 112 politiet direkte fra appen.

– Denne appen vil være den viktigste du har på telefonen din, og den er gratis å laste ned. Dette sparer redningsmannskapene for verdifulle minutter, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

Kan redde 20 liv i året 

Også Helsedirektoratet oppfordrer alle til å ha denne Hjelp 113-appen på smarttelefonen sin.

LAST NED APPEN HER!

– Vi kan faktisk redde rundt 20 liv hvert år hvis alle ringer 113 fra denne appen. Hvis vi kan spare 30 sekunder i samtalen med innringer ved en hjertestans kan det bety forskjellen på liv og død, sier seniorrådgiver Bjørn Jamtli i Helsedirektoratet.

I appen er det også en oversikt over tilgjengelige hjertestartere i området. Det offentlige hjertestarterregisteret 113.no er implementert i appen.

Bli funnet på fjellet

Selv om appen forteller redningsmannskapene hvor du er i en krisesituasjon, bør du ikke droppe vanlig fjellvett. Mobiletelefoner kan forsvinne eller gå tom for batteri, og det er ikke dekning alle steder.

– Det er smart å ha på klær med «knalle» farger, som er synlige på avstand. Da blir det enklere for letemannskaper å finne deg. Og selvsagt bør du ha med godt med klær og mat i tilfelle det kommer et værskifte, er tipsene fra Jørgen Skogmo på AMK Oslo.

Tips

Dersom den som skal ringe etter hjelp ikke har mobildekning, er det viktig å ta skjermbilde av koordinatene som appen viser på skadestedet (appen tas ned via GPS-signaler og virker derfor uten mobildekning). Deretter kan du gå dit det er mobildekning og ringe, og oppgi koordinatene på skjermbildet.

Last ned og start appen Hjelp 113 nå:

1.Last ned eller oppdater appen i App Store.

2.Start appen etter at den er lastet ned.

3.Registrer mobilnummeret ditt slik at appen er klar til bruk. Dette er veldig viktig for at appen skal fungere som den skal!

Husk å starte appen så snart du har lastet den ned. Du må taste inn telefonnummeret ditt for at nødsentralen skal klare å spore deg opp automatisk.

Appen ber om tillatelse til å få tilgang til mobilens stedstjenester (og på iPhone: tilgang til Meldinger, det er viktig at du svarer «ja» på disse spørsmålene). Tilgang til meldinger er nødvendig for å kunne vise stedet du er mens du er i nødsamtalen. Dette er en ekstra sikkerhet dersom nødsentralen ikke mottar posisjonen automatisk og du blir bedt om å lese denne opp for nødsentral.

Innholdet er hentet fra en pressemelding fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Kommersialiserer norske helsehologrammer for global satsning

Inven2 og Sopra Steria stifter aksjeselskapet HoloCare AS som del av en offentlig-privat satsing på helsehologrammer.

– Gjennom vårt eierskap i HoloCare AS skal vi nå bidra aktivt i kommersialiseringen av norsk forskning på bedre visualisering gjennom bruk av hologrammer i medisinske anvendelser. Målet vårt er å etablere disse løsningene i et globalt marked og plassere selskapet som en viktig leverandør i mixed reality-segmentet, sier Ole Kristian Hjelstuen. Han er administrerende direktør i Inven2, Norges største aktør innen kommersialisering av forskning.

Tverrfaglig samarbeid

Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria Norge, kaller opprettelsen av det nye aksjeselskapet en viktig milepæl i Sopra Sterias globale innovasjonsutvikling og samarbeid med sykehusene i Helse Sør-Øst.

– Dette er en suksesshistorie som viser potensialet som ligger i offentlig-private prosjekter. Sammen er vi innovative og gjennomføringsdyktige. Takket være et tverrfaglig samarbeid mellom klinikere, teknikere og utviklere får vi gjort ting vi ikke ville klart alene, sier han.

Sopra Steria inn med kapital og kompetanse

Ifølge Rusti skal Sopra Steria gå inn med både kapital og kompetanse i det nye selskapet.

– Vi vil bruke vår internasjonale organisasjon i 25 land for å skape et grunnlag for kommersiell utbredelse og suksess. Vi er stolte og ydmyke av å være med på å skape løsninger som kan fremme helsen til pasienter over hele verden, sier han.

I første omgang er det tre kliniske applikasjoner som inngår i porteføljen til selskapet: OrthoNav, en app for planlegging av operasjoner for barn med hoftesykdommer, TruHeart, som brukes i forbindelse med operasjoner på barn med medfødt hjertefeil – og HoloNav, til bruk ved leverkreftoperasjoner.

Ønsker flere offentlig-private prosjekter

Ole Kristian Hjelstuen sier samarbeidet mellom Inven2 og Sopra Steria kan sees i sammenheng med den nylig vedtatte stortingsmeldingen om norsk helsenæring, der nettopp offentlig-privat samarbeid trekkes fram som et viktig middel for å øke konkurransekraften.

– HoloCare-samarbeidet er unikt i norsk helsesektor. Det har potensialet til å skape store verdier og få norsk forskning ut på globale markeder, sier Hjelstuen.

Det nye selskapet skal holde til i Forskningsparken, og får John Berland, innovasjonsdirektør i Sopra Steria, som administrerende direktør. Ved stiftelsen verdsettes HoloCare AS til 40 millioner kroner, og Sopra Steria og Inven2 går inn som likeverdige eiere.

Gode tilbakemeldinger

Ved hjelp av Microsoft HoloLens-briller kan et virtuelt objekt, for eksempel en 3D-modell av en pasients organ, legges oppå pasienten. På denne måten vil kirurgen kunne se det virtuelle organet under operasjonen og potensielt ha større sannsynlighet for en vellykket operasjon. Foreløpig blir HoloCare-appene solgt til universitetssykehus, der interessen er stor for bruk i forskningssammenheng.

– Vi har presentert HoloCare-løsningene våre på alle de store markedene i Europa, senest på den internasjonale Medica-messen i Dusseldorf i november. Tilbakemeldingene fra målgruppene er helt fantastiske, sier Rusti.

Historien bak HoloCare går tilbake til høsten 2016, da Oslo universitetssykehus og Sopra Steria gikk i gang med et banebrytende forskningsprosjekt for å utvikle kliniske applikasjoner basert på Microsoft HoloLens.

Viktig innovasjonsstøtte

Prosjektet har fått innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst, og foruten Oslo universitetssykehus har både Sunnaas og Akershus universitetssykehus deltatt i utviklingssamarbeidet. I mars 2020 blir teknologien gjort tilgjengelig for klinikere og teknikere over hele verden gjennom skyplattformen Microsoft Azure, muliggjort via prosjektet HoloCare Cloud finansiert gjennom Brukerstyrt Innovasjonsarena – Norges Forskningsråd (BIA).

– Jeg kan ikke få fullrost Helse Sør-Øst tilstrekkelig for den støtten de har gitt til dette prosjektet. Uten innovasjonsmidlene de skjøt inn mens prosjektet fremdeles var i en tidlig fase, ville ikke HoloCare AS eksistert i dag. Nå håper jeg HoloCare AS kan etablere seg som verdensledende innen holografisk avbildning i helse, sier Kjell Rusti.

Pressemelding, Pressenytt.

Trusselrapport for 2020: Her er de ti største digitale truslene, og slik beskytter du deg best

Foto: NorSIS.
Samtidig som antall svindler og bedragerier på en rekke områder økte i 2019, tror hele en av fire norske bedrifter at de nærmest er immune mot dataangrep. Den enkelte innbygger er heller ikke godt nok rustet til å beskytte seg mot de risikoene som et digitalt samfunn representerer.

Tirsdag ettermiddag overrakte NorSIS rapporten «Trusler og trender 2019–2020» til justisminister Monica Mæland (H). Dette er en oppsummering av truslene som preget Norge i året som gikk, og som høyst sannsynlig kommer til å gjøre det også i 2020. Rapporten inneholder en rekke enkle råd og tips til hvordan både små og mellomstore bedrifter, kommuner og befolkningen ellers kan beskytte seg mot truslene og hva de bør gjøre når de først er rammet.

– Det er ifølge våre egne undersøkelser en stadig større frykt blant nordmenn for å ta i bruk flere digitale tjenester. Dette skjer samtidig som den digitale trusselen er økende. Vi tror kunnskapen og rådene i denne rapporten kan bidra til å gjøre langt flere trygge på nett, sier administrerende direktør i NorSIS, Peggy Heie.

IoT, skylagring og sosial manipulasjon er trusseltrendene

I NorSIS-rapporten blir det også sett nærmere på trendene i det digitale trusselbildet.

– Det er helt klart at utviklingen innenfor IoT (Internet of Things), stadig mer utbredt skylagring og jobbing i skyløsningen allerede er og i økende grad vil utgjøre en trussel for vår informasjonssikkerhet. Vi ser også en klar tendens til at angrepene i stadig større grad rettes mot enkeltmennesker ved bruk av sosial manipulasjon, ikke bare maskiner, sier Heie.

Kriminelle opererer som multinasjonale selskap på nett

Ifølge årets rapport er det også en fortsatt klar tendens at mange kriminelle blir stadig mer profesjonelle og nærmest opererer som store multinasjonale selskap.

– De kjøper løsepengevirus eller andre skadelige programmer som en tjeneste på det mørke nettet. De analyserer treffprosenten for sine angrep med analyseverktøy, og utnytter våre personlige sikkerhetsinnstillinger på for eksempel Facebook til å gjøre angrepene enda mer målrettede og personaliserte, sier NorSIS’ administrerende direktør.

Enklere å sikre seg enn mange tror

Rapporten adresserer også utfordringer på en rekke andre felt, som krenkelser på nett, falske nyheter, den økende faren for såkalte verdikjedeangrep samt en av de aller største truslene mot SMB-markedet og kommunene akkurat nå – løsepengevirus.

– Med enkle grep kan sikkerheten forbedres betraktelig. Sammen med totrinnsbekreftelse, oppdatert programvare, antivirusbeskyttelse og et enda mer bevisst forhold til hva vi legger igjen av opplysninger digitalt, vil sikkerheten bli langt bedre. Det handler mye om kunnskap om de digitale truslene. Det er nettopp det denne rapporten gir, sier NorSIS’ administrerende direktør, Peggy Heie.

Du kan lese hele rapporten her.

Pressemelding, Norsk Senter for Informasjonssikring. 

Fjordkraft og Rieber & Søn med felles teknologisatsing

Foto: Fjordkraft.
Fjordkraft har bygget opp et godt teknologimiljø i Fyllingsdalen og har utviklet løsninger for mest mulig effektiv drift. Deler av denne egenutviklede teknologien skilles nå ut og slås sammen med et kompetansemiljø fra Rieber & Søn i selskapet Metzum, med Johnny Haugsbakk i rollen som CEO.

Rieber & Søn AS, investeringsselskapet til Rieber-familien, har i en lengre periode vurdert ulike teknologibaserte forretningsmuligheter i kraftmarkedet.

Innovativt

Haugsbakk har lang erfaring med programvare til kraftbransjen som tidligere daglig leder av Elis og Enoro (nå Hanson Technologies). Rieber & Søn tok kontakt med Haugsbakk etter at han ga seg i Hanson Technologies. Sammen har de arbeidet med ulike konsepter knyttet til energibransjen. Ett av dem førte i 2017 Fjordkraft til bordet. Ideen som da ble presentert materialiserte seg høsten 2019 og har resultert i det felleseide selskapet Metzum, hvor Fjordkraft eier 40 prosent.

– Sammen med Rieber & Søn skal vi utvikle et innovativt teknologiselskap med utspring i Bergen. Vi gleder oss stort til å følge utviklingen til Metzum, sier Rolf Barmen, konsernsjef i Fjordkraft.

– Arbeidet med Metzum har pågått over lengre tid og vi er veldig glade for endelig å komme i gang. Vi starter med et sterkt team på ni personer, men vi skal vokse videre og er på jakt etter nye medarbeidere. Metzum vil ha behov for flere dyktige utviklere i vår familie, sier Johnny Haugsbakk.

Vestlandsbasert

Familien Rieber solgte sommeren 2012 selskapet Rieber & Søn med tilhørende merkevarer til Orkla og tok dermed steget ut av matvareproduksjon. Siden har familien bygget opp investeringshuset Atlantis Vest, som i løpet av en syvårsperiode har opparbeidet seg solid erfaring med å kjøpe, utvikle og selge programvarehus. Etter syv år under navnet Atlantis Vest, fikk familien høsten 2019 tilbake navnet Rieber & Søn. Metzum er første investering selskapet gjør med sitt «nye» navn.

– Etter syv år kunne vi omsider ta i bruk Rieber & Søn-navnet igjen. Det betyr mye for oss. At vi kan krone det med å lande en avtale om en felles, vestlandsbasert satsing mot kraftmarkedet, sammen med en solid aktør som Fjordkraft, er veldig spennende. Kraftbransjen er i stor endring og tilbudet til Metzum vil støtte oppunder forretningsprosesser hos både kraftomsettere og nettselskapers, sier Fritz Rieber, CEO Rieber & Søn.

Pressemelding, NTB Kommunikasjon.

Ukas oppsummering – Om populisme, pausepop og en patetisk president!

Tidenes grønneste januar er i ferd med å gå ut på dato. Forvirrede vårplanter dukker allerede opp, – og grønne tanker har gode vekstvilkår. Det har dessverre også bakterier og virus, og selv om dette er naturlige ingredienser i det store økosystemet er Corona viruset ikke noe man spøker med. 

Midt oppe i sin feiring av det nye året har kineserne sannelig hatt en tøff uke, – de må nå hanskes med en helsekatastrofe som overgår SARS viruset som hjemsøkte Asia i 2002-2003 og tok livet av 650 mennesker. Wuhan er Kinas sjuende største by og et sentralt trafikknutepunkt for både fly og tog, men Kinas president Xi Jinping har tatt til orde for et sterkt internasjonalt samarbeid og det er imponerende å se hvordan det enorme landet raskt har tatt drastiske grep. Tro det eller ei, men de bygger nå to nye sykehus på under to uker. Du kan se hvordan her.

Spørsmålet er nærliggende; Ville vi her hjemme klart å ta lignende grep hvis det var i Sandnes (Norges 7. største by) utbruddet hadde blitt oppdaget? Til info tok det flere tiår med politisk tautrekking, sykehusaksjoner og demonstrasjonstog før det nye sykehuset i Østfold åpnet dørene.

Coronaviruset viser også at kinesernes ansiktsgjenkjenningssystemer og avanserte infrarøde termometere begrenser spredningen. En interessant effekt muliggjort av de store overvåkningsløsningene Kina er i ferd med å rulle ut, og et eksempel på datainnsamling der hensynet til de mange går foran hensynet til de få. Verken personvern eller GDPR står like høyt i kurs der borte som her hjemme. Sannsynligvis vil tusenvis måtte bøte med livet før verdenssamfunnet utvikler medisin som virker, – og med globale reiserestriksjoner og redusert reiselyst står vi muligens overfor en økonomisk nedtur som vil merkes globalt. En del virksomheter rammes tidligere og hardere enn andre, og verken cruise, hotell eller flyaksjer er stas om dagen.  Både British Airways, Lufthansa og SAS har stoppet sine flygninger og store IT selskaper som Google, Microsoft og Amazon har stengt sine kontorer i Kina – og det er dessverre fortsatt utopi å tro at vi har hele bildet ennå.

Her hjemme tyder meningsmålingen som kom onsdag på at populisme belønnes med stigende oppslutning, enkle tabloide svar selger bedre. Siv & co gikk frem med hele 5,9 prosentpoeng og stjeler nå tilbake stemmer fra norsk politikks kanksje fremste populist, bondegeneral Trygve Slagsvold Vedum. Alt tyder på at det blir høysesong for populisme i alle kanaler, døgnet rundt.

Samtidig viser en ny internasjonal studie fra University of Cambridge økt utilfredshet med demokratiet, spesielt i USA og Storbritannia. Ikke siden 1995 har misnøyen vært så stor, ifølge forskerne. Et resultat av elendige politikere som har satt seg selv foran landet de skulle tjene, mener vi. Den vandrende katastrofen Trump fortsetter å vise uforstand og idioti, – denne uken lanserte han sin store fredsplan mellom Israel og palestinerne, uten engang å hensynta palestineres syn. Det var så ensidig, plumt og dumt at erfarne kommentatorer slet med å holde masken.

Tallene for Norge viser derimot at vi fortsatt har trua på demokratiet, og godt er det. Trolig var salige Winston Churchill inne på noe når han sa dette;

«Many forms of Government have been tried, and will be tried in this world of sin and woe. No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed it has been said that democracy is the worst form of Government except for all those other forms that have been tried from time to time.…»

I Miami gjør amerikanerne seg klare til årets største sports, – og TV begivenhet, og vi snakker verken langrenn eller skiskyting. Det er i stedet klart for den 54. utgaven av Super Bowl. De to lagene som skal sloss om å bli ligamester for NFLs 100. sesong er San Francisco 49ers, vinnerlaget i National Football Conference som møter vinnerlaget i American Football Conference, Kansas City Chiefs. Ikke alle de 100 millionene som forventes å svinge innom TV’en er opptatt av spillerne, mange diskuterer reklameinnslagene og ende flere gleder seg til pauseshowet. I år er det de to latinske sangerinnene Jennifer Lopez og Shakira som tråkker til med pausepop, og de har begge solgt over 75 millioner CD’er så det er ikke noe B-lag som inntar verdens kanskje største scene. Har du trua og lyst til å være til stede, ja da er det bare å bla opp 43.000,- norske kroner og hive seg på flyet til Miami

Denne uka har den ferske arbeids- og velferdsministeren Torbjørn Røe Isaksen gått til angrep på venstresidens bruk av ordet velferdsprofitører i en kronikk i Aftenposten. Det gjør godt å se at noen av landets ledende politikere peker på det hårreisende i at vi gjør helter av fotballspillere og sjakkgenier, mens hardt arbeidende entreprenører i blant annet helsesektoren henges ut som velferdsprofitører. Du kan lese hans kronikk her.

En politiker som nok hadde trua denne uken, men glemte å betale på T-banen var Jonas Gahr Støre, – slikt kan skje oss alle. La oss være enige om at det blir vel drøyt å kalle ham velferdsprofitør av den grunn…

Ukens innovasjonsblomst går til Torbjørn Røe Isaksen fordi han sier fra at det er noe alvorlig galt med politikere som skjeller ut entreprenører som skaper verdier – og til den norske kvinnen Frida Vonstad som har satt seg det kanskje aller høyeste mål;  Gruvedrift på månen – du kan lese historien her. Slikt heier vi på!

Happy Friday!

 

Den norske finalen i Startup World Cup nærmer seg…

Den norske finalen i verdens kanskje største Startup konkurranse går av stabelen i Oslo i lokalene til DNB torsdag den 5. mars.

I fjor endte den norske vinneren, Tag Systems på en fin 4. plass i finalen i San Francisco. Vinneren fikk 1 million dollar og ble kjent med talere og jurydeltagere som Steve Wozniak, Co-Founder av Apple , Reid Hoffman, Founding CEO i LinkedIn, Vinod Khosla, Founder i Khosla Ventures og Co-Founder i Sun Microsystems.

Som om ikke det var nok var også Adam Cheyer, Co-Founder av Siri; John Chambers, Former CEO i Cisco; Marcelo Claure, Chief Operating Officer, Softbank; Marc Randolph, Co-Founder i Netflix og Ray Lane, Former President & COO, Oracle på talerlisten.

Vil du være med må du søke innen 23. februar, og du finner søknaden og mer om arrangementet her.

https://www.siliconvikings-startupworldcup.com/norway

Vi i InnoMag oppfordrer alle norske startups og Scaleups med globale ambisjoner om å søke, det koster ingenting og mulighetene er store.

Lykke til!

Nå kommer 3D-printede låsemuttere til en bil nær deg!

Ved hjelp av bileierens egen stemme, designer Ford unike 3D-printede låsemuttere som skal sikre dyre originalfelger mot tyver.

Dagens låsemuttere og bolter krever ofte en adapter eller nøkkel for å løsnes opp. Felgene dine er med andre ord sikrere, men låsemekanismen er ikke unik for akkurat den mutteren.

I samarbeid med selskapet EOS har Ford nå derfor utviklet 3D-printede muttere som får form fra eierens stemme. Stemmen, som er like unik som et fingeravtrykk, gjøres ved hjelp av et dataprogram om til et mønster. Dette mønsteret blir så gjort om til en unik nøkkel og mutter ved hjelp av 3D-printer, syre og rustfritt stål.

Raskere og mer personalisering

– Dette illustrerer hvordan muligheten for personalisering og 3D-print påvirker bilproduksjonen. Med en printer kan vi skrive ut nøyaktig det vi trenger. I tillegg får vi tilgang til det langt raskere enn tidligere, sier research engineer, Advanced Materials and Processes, i Ford Europa, Lars Bognar,


Også i selve mutteren er det lagt inn ekstra sikkerhet, slik at tyver ikke kan lage en vokskopi av det unikt utformede hullet. Det er gjort ved å gjøre sporene i mutteren dypere desto lengre inn du kommer. Et forsøk på å ta en vokskopi av hullet vil derfor være svært vanskelig.

Bruker stadig mer 3D-printing

3D-printing gir en rekke muligheter – både til å lage spesialiserte deler raskere, eller forbedre ytelser ved å forme deler som tidligere ikke lot seg lage ved hjelp av mer konvensjonelle metoder. Ford har økt sin bruk av teknologien, blant annet til å utvikle prototyper på deler for å redusere tidsbruken ved utvikling av nye modeller. Teknologien er også benyttet til å utvikle spesielle deler både til supersportsbilen Ford GT, Focus og Mustang GT500. 

Ford har også utviklet verdens største 3D-printede metalldel, en aluminiums manifold, i en fungerende bil.

Ved Fords samlebånd gjør også bruken av 3D-printer-teknologien at verktøyene som blir tatt i bruk veier opptil 50 % mindre. Det reduserer belastningen som den enkelte arbeider blir utsatt for. Mange av disse verktøyene er lagd av nylon. Ford har et resirkuleringsprogram som sørger for at 100 % av gamle 3D-deler og verktøy i nylon i produksjonen blir gjenbrukt.

Ukens gründer: Vil starte gruvedrift på månen!

CEXTT-team; nn og Frida Klæbo Vonstad

Forskning på doktorgradsnivå åpner for nye forretningsmodeller innen gruvedrift. Mineraler vil kunne hentes fra hittil utilgjengelig lokasjoner på kloden vår, men også på månen eller fjernere planeter i rommet.

Utgangspunktet for selskapet er PhD-forskning i geoteknisk ingeniørfag utført av gründer Frida K. Vonstad på “Tverrfaglig testing av borehull kjerner” ved University College London (UCL).

– Forskningsprosjekt startet i 2016 som et samarbeid med industrien. Målet er å utvikle hensiktsmessige metoderammeverk for tverrfaglig testing. Nærmere bestemt må slike rammeverk bidra til å utforske og utnytte overlappen mellom ulike geologiske disipliner, forteller CEXTT-gründer Frida Klæbo Vonstad.

Forskningen har vært gjennomført på utbyggingsprosjektet Ferjefri E39 i regi av Statens Vegvesen. Samarbeidet har i tillegg omfattet UCL, Oxford University og Brighton University, samt eksterne innspill fra Imperial College London.

– I løpet av doktorgradsforskning ble det klart at bruk av et tverrfaglig testingsrammeverk reduserer både tid og kostnader forbundet med testing av borehullkjerner, det reduserer risiko forbundet med grunnarbeid og reduserer materialmengden som kreves for å få anvendbare resultater fra testmaterialet, slår gründeren fast.

I sluttfasen av doktorgradsforskning ble den potensielle anvendelsen for romfartsindustrien tydelig. Etter noe finjustering bar det videre til Space Resources Roundtable og Planetary and Terrestrial Mining Sciences Symposium ved Colorado School of Mines for presentasjon av forskningsresultatene våren 2019. Forskningen ble meget godt motatt, og arbeidet fikk en forskningspris for anvendelse knyttet til in-situ Research Utilization (ISRU).

– Forskningsresultatet er unikt, og gir en mulighet til å gå inn på den internasjonale arena for romforskning som det eneste selskapet som tilbyr gjennomføringen av tverrfaglig testing. Ja, som anerkjent ekspert på området tverrfaglig geologisk testing, står jeg faktisk alene, betror Klæbo Vonstad oss.

Centre for Extraterrestrial and Terrestrial Testing AS (CEXTT) lover kundene mer kost- og tidseffektive løsninger som gir bredere datagrunnlag, igjennom grønn teknologi. Bedriften er tatt imot med stor interesse fra gruveindustri, entreprenørbransjen og fra flere romsenter i Norge, Luxemburg og USA. Forskningen i bunn er basert på feedback og behov fra industri, og våre tilbud er skreddersydd for å møte behovene til industri igjennom det.

– Vi beskytter det interdisiplinære rammeverket som ligger til bunn for arbeidet gjennom en software som blir utviklet som låser bort teknikker som ligger i bunn og gjør det sikkert i bruk og holder det unikt innad i selskapet, sier gründer.

CEXTT lover kundene mer kost- og tidseffektive løsninger som gir bredere datagrunnlag, igjennom grønn teknologi. Bedriften har fått svært varm velkomst fra gruveindustri, entrepenørbransen og fra forskjellige romsenter i Norge, Luxemburg og USA. Forskningen i bunn er basert på feedback og behov fra industri, og våre tilbud er skreddersydd for å møte behovene til industri igjennom det.

– Seneste utvikling i virksomheten er sikringen av leverandører for rover-teknologi for jordlig og utomjordisk bruk, som skal bestilles når rette investorer er på plass. Vi har også hatt kontakt med ledende universitet i Norge og utenlands for å sette opp en forskergruppe til en prototype for return sample teknologi vi har utviklet, forteller Klæbo Vonstad.

For tiden jakter CEXTT investorer og styremedlemmer som kan hjelpe firmaet å ta neste steg i utviklingen. Firmaet sitter i en unik posisjon, og er de første som tilbyr interdisiplinær effektivisering av testing i Norge. Internasjonalt er CEXTT først med å tilby prospektering og testing for industri i verdensrommet. – Selskapet vil samarbeide med investorer for å kunne tilby tjenester fra september 2020 på jorden, og fra 2024 i verdensrommet, avslutter den uredde entreprenøren.

Om fiffen til fjells, fester for firbente og fjerne forfremmelser!

For 50. gang har mange av verdens ledere denne uken satt hverandre i stevne i alpelandsbyen Davos, ikke for å stå på ski, men for å stå i kø på vei fra og til de mange World Economic Forum innslagene. 

Uansett om man tilhører de som hevder Davos er årets fest for fiffen, et sirkus med mange klovner eller et konstruktivt tankeverksted for å gjøre verden til et bedre sted,  er det hevet over enhver tvil at det kan komme mye godt ut av gode diskusjoner med aktører fra helt andre bransjer og verdensdeler. På tvers av politikk, fag og næring.

For de som synes NOK 600.000, – er i overkant mye å betale for noen foredrag, kan vi glede våre lesere med å trekke frem årets høydepunkt og intellektuelle festmåltid. Neida, vi tenker ikke på Trumps uengasjerte og selvforherligende innlegg, i stedet anbefaler vi så varmt vi kan debatten mellom Mark Rutte, Nederlands unge og dynamiske statsminister og israelske Yuel Harari. Høy klasse og verdt den halvtimen det tar!

Temaet «How to survive the 21st Century» er jo ikke akkurat optimistisk og suksessforfatteren Harari viser seg frem som en festbrems av dimensjoner. Likevel, han tar opp verdens tre ekistensielle utfordringer; Potensiell atomkrig, økende ulikhet og faren for teknologisk disrupsjon og snakker godt for seg. Hans advarsel om den ødeleggende effekt fremskrittet har på de som blir irrelevante og det skumle begrepet “the new useless class” bør møtes med konkrete tiltak…

Harari tar i sitt innlegg et sterkt oppgjør med Trumps “America First” holdning og konkluderer pedagogisk mesterlig med å påpeke at ingen vil følge en leder som sier “Meg først”. Salen kan ikke ha vært i tvil om at han ikke opplever Trump som en leder.

Marc Banioff, toppsjefen i Salesforce viste seg derimot som en ekte verdensleder da han benyttet World Economic Forum til å lansere « I trilion Threes» kampanjen med støtte fra både nasjonale ledere og mer enn 100 CEO’er i store globale selskaper. Du kan se lanseringen her.

Andre ledere verdt å lytte til i Davos er Microsoft’s Sadya Nadella and Alphabets (Google) Sundar Pichai om AI og hva som kreves av fremtidens ledere. Påstanden om at “AI er viktigere enn både ild og elektrisitet” sier jo litt.

Nok om Davos, kjære lesere.

Denne uka feirer vi også Kina’s nyttårsfeiring. Rottens år står for tur, og det fordi Buddha ifølge historien bød alle verdens dyr inn til fest på nyttårsaften.  Det var kun tolv som møtte frem og aller først kom rotta, deretter oksen og tigeren. Buddha var så takknemlig at han belønnet dyrene som møtte opp med å gi dem den gave at de hver skulle få herske ett år hver, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året. Nå begynner altså en ny 12 års syklus, og alt tyder på at både Asia og Kina kommer for fullt i årene fremover.

Hvis du er blant de som tenker at rotter umulig kan bringe noe godt med seg skal du vite at rotter visstnok tenker rask, arbeider hardt og flittig for å nå sine mål.  Nyttige egenskaper i det nye året, dog kan rotter lett bli lett irritert og de misliker at ting tar tid…

For alle endringsagenter og de av våre lesere som jakter kvalitet var Norsk Industri’s FUTURUM konferanse, Open Innovation Lab of Norway’s medlemsmøte om kombinatorisk innovasjon og Entra’s lansering av Rebel Beta lokale høydepunkter i en uke preget av at ministre kommer og går. Det var litt av en rekke innovatører Entra kunne by på, med Marianne Bratt Ricketts, CEO, Vibbio, Yngvar Ugland, Head of NewTechLab, DnB, Bjørn Andreas S. Wentzel, Ecosystem & Business Developer, Cisco, Alexander Haneng, Direktør innovasjon Posten og Torgeir Waterhouse, samt Åse Lunde, Frode Bostadløkken og Karsten Alexander Kopland fra Entra. Godt å se endringsagenter in action også her hjemme!

Når dette leses har Erna Solberg fått på plass sitt nye mannskap og nok en gang skal hele 19 ministere gis nøkler, – for oss virker det suboptimalt at politiske talenter som har brukt tid på å forstå et område nok en gang skal kastes rundt og må lære seg nye områder.  Vi skulle ønske Norges statsminister benyttet anledningen til å beholde både næringsministeren og digitaliseringsministren, fordi de nå skulle gå fra tale til handling. Vi ville også anbefalt en porsjon innovasjonsmedisin og slått sammen flere departementer, slik at regjeringskollegiumet ble redusert til 12 medlemmer. Flere enn 12 er vanskelig å håndtere når man skal bevege seg raskt og i riktig retning. Trekket med å hente inn en så åpenbar motarbeider som Hareide som minister er mildt sagt spenstig, men muligens fjernt. En forfremmelse for mye?

Ukas innovasjonsblomst sendes Norsk Industri, Entra og 50 års jubilanten i fjellene for å sette fokus på det vi bør fokusere på i tiden fremover, – og Erna fordi hun ikke gir seg i motvind!

Happy Friday!

Entra ASA lanserer Rebel Beta

Fra Entra's lansering av Rebel Labs torsdag 22. januar 2020 Foto: Innomag

Åse Lunde, Direktør digitalisering og forretningsutvikling i Entra ASA og Carl J Onstad, CEO i Rebel AS inviterte torsdag til lanseringen av Rebel Beta. 

De vel 60 inviterte gjestene fikk høre mer om hvordan Entra ser for seg fremtidens arbeidplasser. I det nye Rebel bygget som kommer i 2021 har de teamet opp med Carl J. Onstad og hans team. Resultatet blir et bygg med en rekke spennende løsninger for virksomheter som vil ha en inspirerende arbeidsplass der det skjer ting både tidlig og sent.

Det var litt av en rekke innovatører Entra kunne by på, med Marianne Bratt Ricketts, CEO, Vibbio, Yngvar Ugland, Head of NewTechLab, DnB, Bjørn Andreas S. Wentzel, Ecosystem & Business Developer, Cisco, Alexander Haneng, Direktør innovasjon Posten og Torgeir Waterhouse, samt Åse Lunde, Frode Bostadløkken og Karsten Alexander Kopland fra Entra.

Vi nøler ikke med å kalle det en styrkedemonstrasjon fra en eiendomsaktør som definitivt har bestemt seg for å være med å levere fremtidens arbeidsplasser.

Vi lover mer om Rebel konseptet fremover!

 

De 10 mest populære nyttårsforsettene

Foto: Hoka One One
Bare fattige 26 prosent av oss holdt alle nyttårsforsettene vi hadde i fjor. Ved inntoget til det nye året valgte tre av ti nordmenn å avgi nye forsetter for 2020. Det merkes ifølge Klarna på netthandelen i januar.

– Utviklingen de siste par årene viser at stadig flere har et nyttårsforsett. Bare siden 2018 har antallet nordmenn som oppgir at de har satt seg mål for det nye året økt med hele 16 prosent, sier research team manager i YouGov, Per Ståle Ekrol.

52 prosent av de spurte i YouGov-undersøkelsen oppgir at de holdt noen, men ikke alle nyttårsforsettene de hadde i 2019. 17 prosent holdt ingen, mens 26 prosent holdt alle.

Trene mer, gå ned i vekt og spare penger

Det klart mest populære nyttårsforsettet er ifølge undersøkelsen å “Trene mer/komme i bedre form” i året som kommer. Hele 43 prosent av de spurte oppgir at dette har vært et nyttårsforsett for dem på et eller annet tidspunkt. Deretter kommer “Gå ned i vekt” (38 %). På tredjeplass kommer «Spare mer penger».

–  Det er naturlig at folk bruker litt mindre penger etter julehandelen. Samtidig er det også store muligheter for å gjøre gode og smarte kupp under januarsalget, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Bedre oversikt over forbruk gjør det lettere å spare

Klarna leverer betalingsløsninger til mer enn 5000 norske nettbutikker og har detaljert statistikk over store deler av den norske netthandelen.

– Det viktigste for å spare penger er å bruke pengene smartere. Samtidig er det viktig å få full oversikt over det du bruker. Vi har merket en stor økning i interessen for å få oversikt
over netthandelen, slik du får i vår app, sier Elvestad.

Kraftig vekst i salg av treningstøy og sko

Det er ikke bare treningssentrene som opplever et kraftig oppsving i medlemsmassen på nyåret. Også sportsbransjen merker godt nordmenns mest populære nyttårsforsett om å trene mer.

– De første ukene i det nye året har vi hatt en kraftig vekst i salget av både treningstøy og treningssko. Slik har det vært i flere år. I år er det spesielt joggeskoene fra Hoka som det har vært en kjempeetterspørsel etter. Her har det vært en enorm etterspørsel i markedet og nå er sommer 20-modellene på vei inn i butikk, sier salgs- og innkjøpssjef i Anton Sport, Vegard Teigen Nilsen.

10 på topp – de mest populære nyttårsforsettene

1. Mer trening/komme i bedre form (43 %)

2. Gå ned i vekt (38 %)

3. Spare mer penger (33%)

4. Få et bedre kosthold (31 %)

5. Slutte å røyke/bruke e-sigaretter (14 %)

6. Mer tid med familien (9 %)

7. Redusere bruken av sosiale medier (7%)

7. Få en ny hobby (7%)

7. Oppfylle en yrkesmessig ambisjon (7%)

10. Pusse opp/renovere huset (6%)

10. Redusere alkoholinntaket (6%)

Kilde: YouGov

Hentet fra en Pressemelding fra Klarna. 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...