VFX på Høyskolen Kristiania kåret til et av verdens beste studier

8. mai 2020

Etter en omfattende søknadsprosess er nå bachelorprogrammet i Visual Effects (VFX) ved Høyskolen Kristiania sertifisert som en av de beste studiene innen VFX på internasjonalt nivå av verdenskjente “The Rookies”.

“The Rookies” gjennomfører blant annet verdens største konkurranse for studenter innen 3D, spill og VFX, og nå er utdanningen ved høyskolen vurdert som en av de beste. Studieprogramleder Hans Gunnar Brekke er svært stolt.

– Det er en omfattende dokumentasjon som ble lagt til grunn i søknaden. Det at vi nå er sertifisert av en svært anerkjent aktør forteller oss at vi kan tilby våre studenter en svært god utdanning, noe vi er stolte av, forteller Brekke.

Internasjonalt anerkjent

«The Rookies» avholder i tillegg verdens største konkurranser for unge lovende som ønsker en fot innenfor bransjen der den mest høythengende prisen er Rookie Awards. Konkurransen som har søknadsfrist 1. juni er et utstillingsvindu der studenter og andre unge får vise frem talentet sitt til noen av de største aktørene i bransjen.

– Dette er noe min kollega Morten Moen og jeg har jobbet målrettet mot i en årrekke og det er hyggelig å se det gir resultater, sier Brekke. Med en norsk høyskole på Rookies-listen håper vi at dette kan hjelpe flere studenter inn i bransjen og sette Norge på kartet.

Bare begynnelsen

Høyskolen er nå sertifisert av “the Rookies”. Målet er å jobbe seg opp på topplisten og hjelpe studentene med å delta i konkurransene de annonserer. Nå håper høyskolen at dette kan bidra til internasjonal erfaring og kunnskap for sine studenter.

– Konkurransene og briefene studentene kan delta i er svært varierte med mange kategorier innenfor spill, 3D og Visual Effects. Dette er en veldig fin mulighet for studenter her hjemme til å bli lagt merke til. Bare ved å delta kan det gi muligheter du aldri kunne forestilt deg, avslutter Brekke.

Pressemelding, Høyskolen Kristiania.

Småskala bølgekraft, bilverksted og mediebyrå ble de første vinnerne i NM for ungdomsbedrifter

Mathilde Kjølsrød Berg

8. mai 2020

Dagens sending i NM Ungdomsbedrift kåret vinnere i tre kategorier: «Beste kundeopplevelse på nett – i samarbeid med Visma», «Innovasjonsprisen» og «Beste yrkesfaglige bedrift».

Innovasjonsprisen gikk til Current UB, Thora Storm Vgs, Trøndelag

Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge presenterte innovasjonsprisen, og hadde et tydelig ønske til de unge entreprenørene. «Dere som er unge nå lever i en tid hvor det å skape noe nytt og etablere bedrift er viktigere enn noensinne. Jeg håper at vi ser mange av dere igjen senere når dere etablerer eller viderefører ungdomsbedriftene inn i en ny fase.»

Vinneren av innovasjonsprisen ble Current UB. De lager småskala bølgekraftverk som for eksempel kan brukes på hytter. Produktet senker kostnadene ved produksjon og vedlikehold og gjøre bølgekraft konkurransedyktig i markedet. Her snakker vi innovasjon med potensiale med bærekraft i sentrum. Produktet bidrar til det grønne skiftet, og juryen ser et stort internasjonalt potensiale for Current UB.

Beste yrkesfaglige bedrift ble Stovner Auto UB fra Stovner Vgs., Oslo.

Beste yrkesfaglige bedrift er en kategori som alltid har svært høyt nivå. I år gikk seieren til Stovner Auto UB fra Stovner Vgs. i Oslo. Dette er første gang vi har en vinner fra en kjøretøy-linje. De leverer alt innen reparasjon av bil, fra dekk til soltak; “Bra for bilen, enkelt for deg”.

Juryen begrunner avgjørelsen med at bedriften er usedvanlig godt forankret i faget. De er gjennomtenkte og reflekterte, utviser stort engasjement og yrkesstolthet og de tilbyr en tjeneste til sine kunder som er av høy kvalitet og god service. De har en god etisk plattform og er seriøse i forhold til lov- og avtaleverk for bransjen, et godt utgangspunkt for arbeidslivet.

“Beste kundeopplevelse på nett i samarbeid med Visma” gikk til PXL Media Group UB fra Mailand Vgs i Viken.

Visma var partner på denne prisutdelingen, og CEO Merete Hverven var imponert over nivået på de unge innovatørene. «Etter å ha sett på flere av årets NM-deltakere, har jeg stor tro på fremtiden til norsk næringsliv. Det er små og mellomstore bedrifter som er ryggraden i norsk næringsliv, og det er dagens innovasjoner som vi skal leve av i fremtiden. De erfaringene dere har fått gjennom det siste året vil være uvurderlig når dere senere skal ut i næringslivet.»

PXL Media Group UB er et mediebyrå som tilbyr innholdsproduksjon i sanntid til mellomstore bedrifter under for eksempel eventer, messer og konserter.

Ifølge juryen scorer vinneren høyt på alle kriterier vedrørende kommunikasjon, brukervennlighet og teknisk utførelse. Nettsiden er gjennomført profesjonell, og er absolutt på høyde med andre etablerte mediebyråer. De har også benyttet kanaler som Facebook, Instagram og Blogg, som komplementerer og utfyller nettsiden.

Her kan du se dagens sending med prisutdeling.

Fra en pressemelding fra Ungt Entreprenørskap.

Om norske flagg, dype fjorder og enda dypere finanslommer!

Truls Berg

8. mai 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (2) — Image by ambroo from Pixabay

Det våres, det lysner i lunder og nye svingdører åpnes opp!

Erna & co annonserte i går at Norge nå begynner gjenåpningen, men ingen skal si at de forhaster seg, – og det er kanskje det fornuftigste når man har med pandemier å gjøre.

I dag markerer vi også at det er 75 år siden 2. verdenskrig formelt var slutt. Egentlig burde vi feiret 7. mai slik de fleste land gjør, siden Tyskland betingelsløst kapitulerte på alle fronter natten før. Likevel, fordi selv gode nyheter må spres og alle de store avisene som Aftenposten var nazistyrt var det først 8. mai glade nordmenn tok til gatene for å feire at Norge var frigjort. Det tok forøvrig ytterligere 17 år før dagen ble offisiell flaggdag!

For Norwegian har det vært både høye skuldre, høy turbulens og svimlende rask puls de siste ukene, men denne uken var det grunn til å flagge også for Jacob Schram og resten av Norwegian teamet. Skjønt ikke alle har like stor grunn til å juble, vi tviler på at dagens aksjonærer flagger. De vannes ut på en kurs dypere enn selv norske fjorder når 3,6 milliarder aksjer nå trykkes opp. Oppsiden er at selskapet nå får tilgang til det statlige lånet på 3 milliarder og unngår konkurs. Når Finansavisen samtidig kan informere om at dyre rådgivere samtidig stakk av med over 200 millioner viser det oss alle at finansielle rådgivere sannelig har dype lommer. Det sies at gode råd er dyre, nettopp fordi dårlige råd kan du få overalt, men hvor vanskelig er det EGENTLIG å gi råd når alternativene er å hente inn 3 milliarder eller gå konkurs?

Norwegian er ikke alene om å slite, Uber sliter som så mange andre i Corona krisen og tapte hele 30 milliarder kroner i første kvartal, likevel går kursen opp så vi kommer oss nok gjennom dette også…

Norges Bank sørget også for en historisk hendelse denne uken, og da tenker vi ikke på parodien rundt tilsettelsen av Tangen, men det faktum at penger for første gang er gratis å låne. En rente på null har vi aldri hatt før, – og selv om det er gode nyheter for de med høye lån og kanskje vært å flagge for er det dessverre et sykdomstegn for kongeriket Norge at vi må ty til dette grepet.

Korona har skylda, – bare siden 12. mars har NAV mottatt 423 500 søknader om dagpenger, men det lysner. Nesten 100 000 nordmenn er ikke lenger permittert og det bør man flagge for. La oss også minne hverandre på at det ikke er styringsrenten fra Norges Bank som er det viktigste, men hva vår bank krever av oss. Her viser det seg at mange banker holder igjen, og ingen bremser mer enn Statens Lånekasse. Det kan virke som det er langt mellom liv og lære for statens verktøyryttere. Kanskje noen bør fortelle Nina Schanke Funnemark at lavere styringsrente ikke primært er ment å bedre statsbankens utlånsmarginer. Målet må jo være å gi oss lavere renter. Erna, hører du oss?

Elon Musk ble denne uken pappa, – og slikt skaper jo både flagganledninger og overskrifter. Den eksentriske Tesla-sjefen og hans kjæreste fra Canada, artisten Grimes, har i tillegg visstnok vurdert å kalle gutten X Æ A-12 Musk.

Ok, jeg er klar over at det ser ut som jeg sovnet ved tastaturet, men neida – navnet er visstnok alvorlig ment.

At Musk er både innovativ og sær er jo ikke nytt og tross alt er det enklere å være innovativ på navnefronten enn å sende raketter til Mars, – men likevel, Elon, skaper du en ny trend her – eller har du det bare litt moro på pressens bekostning? La oss minne våre lesere om at bokstaven Æ ikke engang finnes “Over There”, så vi nordmenn er blant de få som ikke sliter med å skrive navnet, uttalen derimot kan jo bli litt utfordrende for de fleste av oss…

Onsdag denne uken deltok næringsminister Iselin Nybø på Open innovation Lab of Norway’s medlemstreff, og det ble en fin anledning til å møte 40 av Norges dyktigste innovatører – endringsagenter med skoene på. Det manglet ikke på gode råd fra medlemmene. Etter å ha levert www.kompensjonsordning.no -løsningen på 3 uker tok flere av aktørene som stod bak den suksessen til orde for at den statlige portalen som skal hjelpe verdiskapere med å finne frem i virkemiddeljungelen på kan være neste løsning de går løs på. Næringsministeren noterte seg forslaget og hvem vet, kanskje vi får nok et felles innovasjonsprosjekt levert på rekordtid? Vi vet i hvert fall at mange av våre 25.000 lesere ville jublet og sikkert også flagget over en slik løsning. Det er minst fire år siden Innovasjon Norge fikk oppdraget…

Samtidig viser det seg at Innovasjon Norge er politianmeldt av en frustert gründer som uten å være kunde har blitt kredittvurdert ikke mindre enn 10 ganger, – og da NRK tok kontakt med administrerende direktør Håkon Haugli nektet han å stille til intervju. Er dette storm i vannglass eller har de det bare moro på grunderes bekostning?

I pressemeldingen skriver Haugli: «Jeg har i dag orientert styret i Innovasjon Norge om at vi har avdekket uregelmessigheter i bruken av selskapets kredittopplysningsverktøy.»

Den aktuelle gründeren Ottar Zahl Jonassen, som driver hotell i Vadsø tror Innovasjon Norge har brukt sine verktøy for å skaffe informasjon for å hjelpe en konkurrent og føler seg motarbeidet av det statlige virkemiddelapparatet. I fjor ble det som mange husker en del støy med en serie artikler om Sommarøya som hadde droppet klokka. Etter å ha brent opp en halv million skattepenger på denne Fake News kampanjen, endte det med at nyansatte Haugli gikk inn og ut av NRK’s svingdører og måtte unnskylde seg i beste sendetid fordi virkemiddelaktøren hadde misforstått sine oppgaver og faktisk drev med regelrett løgn og fanteri. Vi håper for vår del at Innovasjon Norge sjefen får tid til det som bør være de viktigste oppgavene i en kritisk tid…

Mye tyder på at også Fellesforbundets leder Jørn Egge vurderer å montere svingdør, – etter å ha svingt pisken over Nicolai Tangen og hans bruk av skatteparadis har E24 funnet frem at hans eget forbund er god kunde av nettopp Tangens fond. Det var dette med liv og lære da…

Ukas innovasjonsblomst går til næringsminister Iselin Nybø og alle medlemmene i Open Innovation Lab of Norway som stilte med gode forslag på onsdagens medlemstreff.

Happy Friday!

Pussigheter, pandemi-idioti og et enormt paradoks!

Truls Berg

1. mai 2020

Boris — Photo by Jannes Van den wouwer on Unsplash

Norge og resten av verden feirer i dag arbeiderens dag vel vitende om at Corona pandemien ikke bare dreper tusenvis av mennesker, den dreper enda flere arbeidsplasser. Det ropes om vaksiner, men slikt tar tid og i mellomtiden er det viktigste vi gjør å innse realitetene og tørre å tenke nye ukonvensjonelle tanker.

«Den største og farligste turbulens i dag er resultatet av kollisjonen mellom illusjonene hos de bestemmende, enten det er i regjeringer, i toppledelsen hos de næringsdrivende eller hos fagforeningsledere på den ene siden, og realitetene på den andre siden.» Peter Drucker

Spørsmålet tvinger seg frem; Hvordan sikrer vi både Norges, våre virksomheters og vår egen relevans, vekst og innovasjonsevne i en ny tid med helt nye spilleregler?

Litt banalt sagt trenger vi et oppgradert «operativsystem» som gjør oss flinkere til å bruke innovativ teknologi smart og konvertere dette til reell verdiskapning. De siste ukene har vi nordmenn gjennomført millioner av nettmøter og blitt langt bedre, langt raskere enn de fleste trodde var mulig. I tillegg må vi nå bruke vår nyvunne innsikt til å utvikle økt forståelse for hvilke fantastiske muligheter som finnes i en verden som fortsatt bare er halvveis til fremtiden.

Covid-19 pandemien har vist oss alle hvor sammenvevd våre liv har blitt, og medført hendelser som vi neppe ville trodd var mulig for knappe to måneder siden. Her er et lite knippe;

Årets sommermote spås å bli ansiktsmasker i ulike former og farger.
Forsiktige svensker sitter på fortausrestauranter og drikker øl, mens vi mer uvørne nordmenn lydig har gått i hi og holdt seg langt unna tappekraner.
Enkelte dager de siste ukene har oljeprisen vært negativ, – det koster med andre ord penger å kvitte seg med olje.Hvem så det komme?
Mens norske SMB virksomheter sliter med å overleve kommer det frem at den som henter mest ut av refusjonsordningen er Taxfree-butikken på Gardermoen, og vi vet alle at den butikken er statlige Avinor’s største inntektskilde…

Dessverre har ikke alle innsett at den gamle måten å jobbe på ikke lenger holder mål. Norske myndigheter og flyselskapene har i ukas klareste bevis på pandemi-idioti brukt fem uker på å finne ut at fulle fly i disse Corona-tider er suboptimalt. Vi tuller ikke! Mens resten av Norge har sittet i en nasjonal dugnad to meter unna hverandre og ikke kunnet reise på egne hytter har det helt frem til tirsdag 27. april vært fritt frem for flyselskapene å fylle alle setene på trange fly. Samtidig har norske myndigheter gitt dansk og svenskeide SAS flere milliarder av våre skattemidler i en raus pengegaver, kunne man ikke samtidig bedt de fly med tomme midtseter? Klarere kan man ikke vise sin inkompetanse. Helse- og omsorgsdepartementet har åpenbart viktigere ting å drive med enn å forhindre virusspredning…

Ute i Europa hadde Englands 55 årige statsminister Boris Johnson knapt rukket ut av sykehuset før han måtte tilbake, denne gang for langt hyggeligere begivenheter. Onsdag denne uken ble nemlig han og hans samboer Carrie Symonds (32) foreldre til en gutt, – og det må jo kunne kalles god aldersmessig spredning. Britisk presse som normalt ikke er kjent for å fare forsiktig frem har for øvrig fortsatt ikke klart å enes om hvor mange barn statsministeren har. De tror det er sju, så Boris har åpenbart vært raus med å spre sine gener. Engelske tabloidaviser kan i hvert fall enes om at barnets mor er førstegangsfødende.

Her hjemme satte regjeringen denne uken ned en uavhengig gransknings-kommisjon som skal ledes av Professor Stener Kvinnsland (71) for å evaluere myndighetenes håndtering av coronakrisen. Stener har lang og bred erfaring fra norsk helsevesen og samfunnsliv, og i 2013 ble han kåret til årets helseleder. I begrunnelsen for den prisen het det blant annet at han anses som en svært kunnskapsrik og analytisk leder med forstand, klokskap og stor arbeidskapasitet. I motsetning til Helsedirektoratets ledelse, har vi lyst til å legge til.

Vi ønsker Kvinnsland lykke til og håper på en god analyse av hvordan vi i Norge kunne være så dårlig forberedt all den tid scenarioet har vært snakket om i mange år. Vi håper han også driller ned i hvordan samme department og Bent Høie kan hevde at det ikke spilte noen rolle (!!!) at regjeringen valgte å stemme ned forslaget til en nasjonal handlingsplan for smittevern, slik opposisjons-partiene foreslo i Stortinget i april 2019.

I en undersøkelse som ble lagt frem tirsdag denne uka har Opinion gransket nordmenns oppfatninger om hvem de mener er Norges mest bærekraftige bedrift eller merkevare. Spørsmålet ble stilt helt åpent, uten noen alternativer, og konklusjonen viser at det er mye ugjort. 7 av 10 svarer nemlig at de ikke kan komme på en eneste bedrift, forteller partner og seniorrådgiver Sunneva Kilsti i Opinion til E24. «Norges mest bærekraftige bedrift finnes ikke» avslører hun i en noe tabloid overskrift. Et åpenbart paradoks etter at så mange de siste fem årene har skrevet og sagt så mye om bærekraft!

En verdig kandidat ville vært Amesto som vi har intervjuet denne uka, – Ariane og hennes bror Arild Spandow har vært tidlig ute med å se flere sentrale trender og allerede i 2012 startet de arbeidet. Selskapets ledelse måles blant annet på de tre P’ene (People, Planet, Profit). De har også en svært innovativ tilnærming til hvordan de utvikler nye forretningsområder som imponerer. Du kan lese intervjuet med Ariane og Arild her….

En annen virksomhet som har tatt tak i realitetene og justert slik verdiskapere skal er to brødre som har innsett at stengte treningssenter under koronakrisen har fått langt flere enn vanlig til å ta joggeskoene fatt i sine nærområder. Gründere bak InnoBørs-registrerte Løpetrening AS er brødrene Andreas Gossner og Marcus Johnsen. De leverer treningsveiledning via websiden løpetrening.no og du kan lese om dem her. KUDOS!

Sist, men ikke minst viktig vil vi applaudere at det populære nettkurset «Elements of AI» utviklet av Helsingfors Universitetet og teknologiselskapet Reaktor denne uken ble lansert på norsk. Mer enn 400.000 personer fra over 170 land har allerede gjennomført kurset. Kunstig intelligens er en av de viktigste tingene menneskeheten jobber med.

Det vil ha en større innvirkning enn, vel, strøm eller ild, uttalte Google-sjef Sundar Pichai i 2018.

Grunntanken bak kurset er at alle skal kunne forstå hva kunstig intelligens er og ikke er, sier Annita Fjuk i DigitalNorway.

Ukas innovasjonsblomst går til Ariane og Arild i Amesto som leder et selskap som definitivt evner å følge med på skiftende realiteter og utnytte de mulighetsvinduene som oppstår. Blomsten deles med grûnderbrødreparet Marcus og Andreas!

Happy Friday!

PS! Glemte vi å si at Peter Druckers sitat i innledningen ble skrevet i 1980?

Se opp for det innovative innsiktslokomotivet!

Truls Berg

1. mai 2020

– Vi er kanskje ikke i en spesielt sexy bransje, men det er ingenting i veien med våre ambisjoner. Vi er først og fremst verdiskapere og vårt mål er å bygge et innovativt innsikts-lokomotiv!

Arild Spandow smiler engasjert gjennom skjermen og hans søster Ariane Spandow legger til et hjertelig YES og viser tommelen opp via Teams. Vi har tillatt oss å spørre om hva som kjennetegner det norske selskapet Amesto som denne uken annonserte at de solgte et datterselskap, Amesto Consulting til danske ProData Consult.

Arild er adm.direktør, mens Ariane har ansvaret for Corporate Social Value. Sammen leder de Amesto, en norskeid familiebedrift som eies av familien. Spandowfamiliens morselskap heter Spabogruppen og Amesto ble opprettet i 2003. Arild utdyper videre;

– Vi er et familieselskap, så slikt sett skiller vi oss definitivt fra børsnoterte selskaper. Vi bygger ikke for å selge, i stedet har vi et langsiktig perspektiv og vårt mål er å bygge verdier for samfunnet, for våre kunder, våre ansatte og familien. Slikt sett må vi kunne si at vi er på en reise fra å være et tradisjonelt regnskapsbyrå, software leverandør til å bli et selskap som leverer innsikt.

– Vi er også veldig opptatt av å bidra positivt til samfunnet, og mener vi som bedriftseiere har et stort sosialt ansvar for å bidra til å skape fremtiden, skyter Ariane inn og påpeker at dette perspektivet nok også har bidratt til at de har rukket å bli 1200 medarbeidere som møter med både hode og hjerte for å gjøre en positiv forskjell.

Hva skyldes dette sosiale engasjementet?

– Engasjementet stammer nok helt tilbake fra vår farmor som i sin tid startet selskapet. Hun var en av Norges første sosiale entreprenører og bidro til at datidens ubrukte arbeidskraft, nemlig kvinner kom seg ut i arbeidslivet. Vår far har videreført dette og vi tar arven videre, forklarer Ariane og fortsetter..

– For oss er det naturlig å tenke trippel bunnlinje – People, Profit og Planet. Vi kaller det Corporate Social Value og opplever at dette skaper stolthet og mening rundt den jobben våre medarbeidere og vi selv gjør.

– Vi har jobbet med dette siden 2012, og har nylig blant annet implementert en 3 P bonusmodell som tar utgangspunkt i en trippel bunnlinjebetraktning som innebærer at hvis ikke våre ledere leverer på både People, Profit og Planet får de ikke bonus. Vårt mål er at alle disse P’ene skal vektes like mye og vi ser at forståelsen for dette er stor internt, smiler Ariane engasjert

Dere nevnte innledningvis at i Amesto anser dere innovasjon som en konkurransefordel, kan dere utdype litt hva dere mener med det?

– Definitivt! Vi liker å være tidlig ute med innovativ teknologi og har for eksempel investert i Semine, en avansert regnskapsrobot. Vi er også co-gründere og største eier av Aprila Bank, som i dag når 130 000 SMB kunder med finansieringsløsninger . Det viktigste er nok likevel vår intraprenørstrategi. Du kan godt si at vi tror på kombinasjonen av ekte entreprenørskap og vår plattform for vekst som bidrar med både lokaler, infrastruktur, HR og øvrige tjenester.

Amesto Consulting og ConnectMyApps er to øvrige eksempler, og denne uken ble Amesto Consulting solgt til en strategisk eier som er ledende innenfor dette forretningsområdet. “Vi er opptatt av å være den til enhver tid beste eier av det vi driver. Av og til er det riktig å overlate driften til andre.

– Vår strategi innebærer at vi tar 50,1 % av aksjene og det gjør igjen at kreative innovatører både får fordelene ved å være Amesto ansatt og samtidig være entreprenører, – i realiteten er over en tredjedel av vår omsetning på 1,3 milliarder i dag et resultat av denne strategien så du kan trygt si at vi tror på denne måten å tenke innovasjon på, avslutter de to.

Det er nesten så den kreative kraften søskenparet besitter kommer gjennom skjermen, – og det er ingen tvil om at de brenner for å ta Amesto videre på togreisen mot en digital fremtid. Spør du oss vil vi påstå at lokomotivet allerede har god innovasjonsfart!

DOGA på jakt etter innovasjonskandidater

Mathilde Kjølsrød Berg

1. mai 2020

Bare en håndfull innovasjonsprosjekter har blitt nominert til Innovasjonsprisen for universell utforming. Nå utvider Kulturdepartementet og DOGA nominasjonsfristen med én måned.

– Jeg vet at det er mange offentlige og private aktører som jobber veldig godt med å utvikle inkluderende løsninger, produkter og omgivelser. Denne gangen er det dessverre bare noen få som er blitt nominert til Innovasjonsprisen for universell utforming. Derfor utvider vi nå nominasjonsfristen, forteller programleder Jannicke Hølen i Design og arkitektur Norge (DOGA).

En viktig pris

Til høsten skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut for fjerde gang. Det vil være mulig å nominere kandidater til prisen frem til utgangen av mai.

– Skal vi kalle oss et likestilt samfunn med like muligheter, må vi utvikle omgivelser og tjenester som gjør det mulig for alle å leve aktive og selvstendige liv. Bærekraften i vårt samfunn er avhengig av at alle har mulighet til å bidra. Derfor er denne prisen så viktig, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Løfter frem de beste

Jannicke Hølen i DOGA forteller at hensikten med prisen er å løfte fram de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge. Dagens spesielle situasjon med nedstenging av store deler av samfunnet, bekrefter ifølge Hølen behovet for produkter, tjenester og digitale løsninger som alle kan bruke uavhengig av for eksempel alder, funksjonsgrad, kultur og teknologinivå.

– Inkludering er god samfunnsøkonomi fordi det garanterer at ingen stenges ute. Tvert imot får alle delta på like premisser, uansett hvilke forutsetninger de har. Brukerinnsikt fra de med størst utfordringer kan bidra til innovasjon og løsninger som skaper begeistring hos en utvidet målgruppe. Her ligger det mange forretningsmuligheter. Jeg håper vi får se mange spennende kandidater til årets pris, sier hun.

Innovasjonsprisen for universell utforming hedrer virksomheter, designere og arkitekter som på en nyskapende måte har utviklet produkter, tjenester og omgivelser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.

InnoMag gjør oppmerksom på at deler av dette er hentet fra en pressemelding fra Pressenytt.

Rekordmange deltagere i digital NM for ungdomsbedrifter

Mathilde Kjølsrød Berg

1. mai 2020

Hele 138 ungdomsbedrifter er påmeldt årets digitale NM for ungdomsbedrifter, til sammen godt over 800 elever!

Dette er ny rekord i antall ungdomsbedrifter i NM, og elevene har levert inn over 250 pitcher i tillegg til bilder, logoer og annet konkurransemateriell. – Det at så mange har valgt å delta i NM med de forberedelser det omfatter, tyder på at arbeidet har vært inspirerende og motiverende for elevene. Jeg er dypt imponert over det arbeidet som er lagt inn her, og vi gleder oss til å vise dette til alle, forteller Grete Ingeborg Nykkelmo, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Norge.

Skaperglede og fremtidstro

Under turbulente tider ser man ofte stor grad av kreativitet og skaperglede, og det har vi sett blant ungdommen opp mot årets NM. – Jeg er utrolig imponert over elevenes og lærernes innsats i arbeidet opp mot NM i en vanskelig periode uten vanlig skolegang og mulighet til å møte hverandre, lærere og kunder på “normal” måte, sier Nykkelmo.

Hun fortsetter, – gjennom arbeidet med Ungdomsbedrift lærer elevene kreativitet, samarbeid om å løse problemer, å ta initiativ og beslutninger – og de lærer å holde ut og prøve på nytt selv om de ikke lyktes i første forsøk. Dette er kompetanse som vil være viktig i fremtidens arbeidsliv og som har vært viktig når alt nå ble endret frem mot NM. På kort tid har de snudd seg rundt og funnet kreative og gode løsninger. Fremtidstroen er utvilsomt styrket når jeg ser engasjementet ungdommene utviser.

Dette skoleåret har vi hatt rekord i antall elever som deltar i programmet Ungdomsbedrift. Over 20% av et elevtrinn i videregående skole har jobbet med å finne forretningsideer og utvikle og selge sine produkter eller tjenester.

Det viktige juryarbeidet

Årets juryarbeid foregår digitalt. Juryen vurderer alt innsendt materiell, og basert på dette velger de ut sine favoritter som de ønsker å intervjue over Zoom. Hvem som er videre til intervju ble annonsert torsdag 29. april. – Vi er i år spesielt takknemlige for at så mange fra arbeids- og næringsliv velger å stille opp som jury for de unge, tross krevende tider for mange. De gir verdifull tilbakemelding og motivasjon til videre arbeid for ungdomsbedriftene, og de er avgjørende for vår aktivitet i Ungt Entreprenørskap – som brobygger mellom skole og arbeidsliv, sier Nykkelmo.

NM-sending hver dag i neste uke

Mandag til fredag i NM-uka som starter mandag 4. mai blir det daglige sender på Ungt Entreprenørskap sin Facebook-side. Bedriftene som deltar under NM kan du lese mer om her.

Ny inntektskilde for hjemmesittende artister

Mathilde Kjølsrød Berg

1. mai 2020

Sjelden har det vært større aktivitet på musikkfronten. Bare sist fredag ble det utgitt rundt 110 singler og 18 album i Norge. Koronakrisen har imidlertid medført akutt mangel på oppdrag og muligheter for at artistene kan tjene penger på den nye musikken. Dette ønsker Forhåndsbestill.no å gjøre noe med, – og samtidig forbedre vilkårene for norske artister og samtidig skape et marked for musikkelskere.

Forhåndsbestill.no er en tjeneste og online-butikk der artister kan forhåndsselge vinylplater og tilbehør, og skape løpende inntjening. På denne måten kan man generere omsetning i perioden nå der inntektene er veldig lave på grunn av avlyste turneer og konsertlokaler som er stengte.

Økt verdi, økt bidrag

Utover å være en online-butikk med forhåndssalg, avlaster man artistene og profesjonaliserer produksjonen. Man får hjelp til markedsføring, betalings-løsning, produksjon og utsendelse, slik at artistene kan konsentrere seg om det kreative.

For vinyl-elskere og supportere av artister får man også økt verdi. Pakkene er eksklusive, med signerte plater i begrenset opplag, eller deltagelse i eksklusive konkurranser, navnet sitt i coveret eller annet som knytter artister og publikum nærmere . I tillegg vil man kunne støtte sine favoritter og hjelpe til i en vanskelig tid.

Etter en oppsving i online-konserter rett etter nedstengningen av landet, ser man nå et skarpt fall i omsetningen per konsert. Til og med kjente navn sliter med å få inn penger som forsvarer kostnadene med å sette opp livestreaminger og markedsføringen av disse.

Nye inntektskilder og smarte forretningsmodeller

“Forhåndsbestill.no er ikke bare en løsning for korona-perioden. Bransjen er avhengig av å øke inntektene både for artistene og plateselskapene. Fysiske produkter og konserter vil være en bærebjelke også fremover. Det er et potensial for nye inntektskilder og smarte forretningsmodeller hvor høy kvalitet og effektiv distribusjon står i fokus,” sier daglig leder Thomas Müller.

Man må ha ca. 5000 – 6000 streams for å tjene det samme som ved å selge 1 stk. vinylplate. Dette er et alternativ flere burde vurdere. Artister som Jon Eikemo, Ottar “Big Hand” Johansen og Berserk Bastards har allerede testet tjenesten.

InnoMag gjør oppmerksom på at informasjonen er basert på en pressemelding fra Gründerklubben.

Ukens gründer: Vil ta deg fra sofa’n til maraton!

Gudbrand Teigen

27. april 2020

F.v. Marcus Johnsen og Andreas Gossner — Foto: Erlend Gjertsen

Stengte treningssenter under koronakrisen har fått langt flere enn vanlig til å ta joggeskoene fatt i sine nærområder. Levert online, tilbyr Løpetrening AS den treningsveiledning, som mange i mangel av tilgang til sin personlige trener for tiden nok savner.

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

Gründere bak InnoBørs-registrerte Løpetrening AS er brødrene Andreas Gossner og Marcus Johnsen. De har hver sin relevante bakgrunn, og leverer selskapets tjenester via websiden løpetrening.no:

Fra venstre: Marcus Johnsen og Andreas Gossner. Foto: Erlend Gjertsen

Andreas Gossner (47) sies å være født med løpesko på beina. Han er storebror og har en allsidig og variert løpsbakgrunn. I tillegg til at han har bistått ulike personer med trening, har han selv deltatt i en rekke ulike løp i inn- og utland – deriblant ultraløpet Keys 100 som årlig arrangeres i Florida, USA og tilsvarer ca 160 km.

Marcus Johnsen (42) har vært med i både gründer-, utvikling-, etablering-, vekst- og salgsfasene for ulike selskaper. Nå senest kommer han fra posisjoner som administrerende direktør innen transportbransjen. Her drev han Sporty Transport og Budservice inntil selskapet vokste seg såpass stort at det ble solgt til det svenske konsernet Best Transport – en av Nordens ledende aktører innen “last mile”(sluttbruker) -leveringer.

Skalerbare ide

Mange års lederinnsats og administrasjon som transportentreprenør hadde sommeren 2018 gitt Marcus underskudd på fysisk aktivitet, skal man tro Løpetrenings webside. Og med salg av transportselskapet, kom Marcus til erkjennelsen av at noe måtte gjøres for å få kroppen i form. Andreas var ikke vanskelig å be, og han tok på seg oppgaven med å utarbeide et treningsprogram for Marcus.

– Treningsprogrammet for Marcus ble utløsende for ideen til Løpetrening.no. Etter flere ukers opptrening “fra scratch” – med oppfølging fra Andreas hovedsakelig pr e-post – skulle Marcus delta i et 10km mosjonsløp i Follo. Her var det mulig å følge fartsholdere underveis, enten målet var å komme i mål på 45 minutter, 50 minutter, 60 minutter osv. I etterkant av løpet kom ideen. Dette kunne da flere ha nytte av; å følge et strukturert treningsprogram tilpasset eget nivå – og i tillegg å få online oppfølging underveis i treningsperioden, forteller Gossner.

Løpetrening AS ble stiftet vinteren 2019 og kom i drift i løpet av påfølgende sommer. Daglig leder og faglig ansvarlig for leveransene er Andreas Gossner, mens Marcus Johnsen har rollen som styreleder og ikke minst erfaren utviklingspartner.

– For meg ble treningsprogrammet det en personlig trener (PT) er for mange på treningssentrene. Og nå etter ca 9 måneders full drift tilbyr vi en portefølje av over 30 ulike treningsprogram. Enten man skal trene mot 5km, 10km, halvmaraton eller maraton, finner man noe som passer. For hver av distansene kan våre brukere velge sitt eget treningsprogram tilpasset individuelt utgangspunkt og nivå. Alle får online oppfølging fra egen PT gjennom hele treningsperioden, følger Johnsen opp.

Medlemsbasert

Løpetrening AS har valgt en abonnementslignende forretningsmodell, og leverer «PT as a service» for medlemmer. Medlemskap koster kr 99 ,- pr uke som etter individuell avtale trekkes fra et registrert betalingskort og gir tilgang til én ny treningsuke hver sjuende dag. At alle treningsprogrammer som består av et antall treningsuker og treningsøkter er ferdig utarbeidet, er unikt ifølge gründerne.

– På den måten kan vi lett skalere opp i antall medlemmer – og på sett og vis har vi allerede realisert en lisens-basert omsetning. Det kreves selvsagt menneskelige PT-ressurser i selve medlemsoppfølgingen, men i størst mulig grad bruker vi ferdige videoer og annet materiell til å forklare, fortelle og motivere det enkelte medlem, sier Gossner.

Pr i dag lover Løpetrening AS medlemmene ubegrenset tilgang til å benytte seg av tjenesten online-spørsmål til sin dedikerte PT, og at man alltid får svar innen 1 virkedag. Til nå erfarer gründerne at det varierer veldig fra medlem til medlem hvor ofte det kommer spørsmål til PT’en. Men i gjennomsnitt behandles 3 henvendelser pr mnd og medlem. Vi mener dette er en god indikator på at treningsukene og treningsøktene er godt og utførlig beskrevet, slik at ressursbruken pr medlem er lav.

– Siden oppstarten i 2019 har vi ikke hentet penger eksternt. Isteden har vi utelukkende fokusert på å skape et gjennomarbeidet konsept og å levere en gjennomarbeidet tjeneste. Vi samarbeider pr i dag med blant annet interesseorganisasjonen Kondis, en sko-leverandør og noen utvalgte mosjonsløp, sier Johnsen.

I tiden fremover ønsker gründerne å pleie og utvikle samarbeidsrelasjonene rundt Løpetrening AS, og samtidig sikte seg inn mot flere strategisk riktige partnere.

– Når vi nå nærmer oss ettårsjubileum for lanseringen vår, har vi en omsetning på ca kr 50 000 ,- pr mnd – en dobling siden november. Med det føler vi tiden begynner å bli moden for å slippe inn investorer, avslutter Gossner inviterende.

Om ukas gladsaker, galskaper og gladskap!

Truls Berg

24. april 2020

“Tomorrow’s rain will wash the stains away
But something in our minds will always stay
Perhaps this final act was meant
To clinch a lifetime’s argument
That nothing comes from violence and nothing ever could

Fra sangen “Fragile” skrevet av Gordon Sumner, AKA Sting

Dette skulle være uka vi begynte å fokusere på gladsakene ved normaliseringen av landet etter en nasjonal dugnad som vi aldri har sett maken til. Etter 5 traurige uker var det på høy tid med gladsaker. I stedet har en milliardærs rause seminar for 150 inviterte i november 2019 stjålet mye av rampelyset.

Det hjalp ikke engang med musikalske verdensnavn som Sting, jazzartisten Gregory Porter og Sara Bareilles, måten norske politikere, næringslivsledere og diplomater som var med har håndtert det hele på er og blir både umusikalsk, uryddig og regelrett klønete. Det er nesten så vi er “Driven to Tears” som Sting ville sunget det, noe han forøvrig også her gjør sammen med selveste “Iron Man”, Robert Downey Jr.

Det har dessverre utviklet seg til å bli rene heksejakten og etiske fyrtårn som Henrik Syse, Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Skogen Lund som ikke har gjort annet enn å takke ja til å holde innlegg på en interessant konferanse henges ut og mistenkliggjøres. Det er på høy tid å avslutte skittentøysvasken nå og istedet ønske Tangen velkommen som forvalter av landets oljeformue, han er åpenbart godt kvalifisert. Det kan ikke telle negativt at Nicolai Tangen er raus med gode venner og har troen på å bygge et godt nettverk, – og noe skal jo også milliardærer unne seg.

Samtidig må det være lov å stille spørsmålstegn ved Norges Banks amatørmessige håndtering av søkerlisten og det problematiske rundt Tangens utstrakte bruk av skatteparadis. Her ligger det åpenbart en etisk gråsone. Til info er problemet enormt, økonomen Gabriel Zucman estimerte allerede i 2015 i boka «The Hidden Wealth of Nations» at over 76 000 milliarder norske kroner er plassert i hemmelige kontoer i ulike skatteparadis. Dette utgjør om lag åtte prosent av verdens nettoformuer, så de superrike ler nok av oss som verken kan eller ønsker å unndra beskatning. Det er som Alf Prøysen påpekte forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomon. Vi stoler på at den nye oljefondsjefen har tenkt nøye gjennom dette.

For oss fremstår det betydelig verre at Norges FN ambassadør Mona Juul som også var til stede på seminaret fortsatt representerer Norge, til tross for at hun og mannen pleide omgang med sexforbryteren Jeffrey Epstein, fikk millioner av dollar fra ham til deres egenkomponerte tankesmie i tillegg til å hente ut over 130 millioner fra norske UD mens kona til han som delte ut pengene jobbet for samme tankesmie. Denne galskapen er godt dokumentert av DN‘s dyktige gravejournalister. Det utrolige er at UD’s ledelse ikke reagerer, – til tross for at det er kjent at de to gjorde alt de kunne for å skjule overføringene og endog tok imot penger fra Israel mens de jobbet for norske UD. Man kan åpenbart konstatere at FN ambassdørenes «moralske stemme og autoritet har vært fraværende». Dette er ikke våre ord, men utrolig mok Mona Juul’s karakteristikk av sin daværende sjef Ban Ki-mon i 2009 som udiplomatisk nok ble lekket til Aftenposten. For oss er det utrolig at Erna Solberg, vår ellers dyktige utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og norsk presse lar slikt passere, samtidig som «alle» velter seg i reiseregningene til Tangens seminareventyr.

Vi minnes ordtaket om at noen mennesker vokser med ansvaret, mens andre bare blir oppblåste.

Det er også forskjell på de “norrafor” som vasser i meterhøy snø og oss her nede i Sør Norge som de siste dagene har fått en forsmak på sommeren. En av våre ivrige lesere i nord likte bildene fra hyttefolket i Jotunheimen som måtte grave seg ned til sine hytter, – det kjentes bedre ut enn bilder av folk i shorts på stranden. Kanskje finner han og andre lesere trøst i det gamle munnhellet fra presten Karsten Isachsen som han delte med oss for mange år tilbake.

«Hvis skaren bærer i juni blir det en sein vår»

Den store humoristen stod for både en porsjon galskap og gladskap, og som han sa er ikke alltid forskjellen så stor…Mon tro om det samme gjelder Donald Trump som denne uken lanserte sin egen kur for Corona, – en ett minutts virusvask , utbrøt presidenten og kom med forslaget om å injisere et desinfiksjonsmiddel rett i kroppen. En stor humorist også han!

Forskjell er det derimot på flyselskapet SAS og oss andre som risikerer bot hvis vi samles. Flyet til Stavanger fra Oslo onsdag denne uken var ifølge Dagbladets kilder visstnok stappfullt. Det utrolige er forklaringen fra helseministeren vel 5 uker etter at alle nordmenn har fått beskjed om å holde seg 2 meter unna hverandre; Det jobbes med å få til gode løsninger for flypassasjerer! Seriøst!!

Er det bare vi som lurer på hvor mye galskap vi skal tåle fra de åpenbart ignorante lederne i det utenlandskeide SAS som henter milliarder i statsstøtte i Norge mens norske grundere i stor grad faller utenfor ordningene som er lansert, – i alle fall om de ikke gikk med overskudd i fjor!

Denne uken ble også myndighetenes digitale søknadsløsning for alle som er rammet av corona pandemien lansert. Den jobben har DNB, Itera og Finans Norge-eide Bits gjort i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Skatteetaten på kun 3 uker. Det er imponerende at man har maktet å levere et så omfattende tiltak så raskt. Kudos!

Vi begynner også å se flere gode eksempler på at dyktige ledere og selskaper gjør innovative grep som imponerer med både kraft og hurtighet. I dag kan du for eksempel lese om hva Norges mest innovative virksomhet i 2019, 272 år gamle Posten Norge har fått til på kun 5 uker sammen med Coop. Her er innovasjonsmanualen fulgt på fortreffelig vis, – løs kundenes behov, spill på dine sterke sider og allier deg med aktører som er gode på det du selv ikke gjør! Resultatet er kombinatorisk innovasjon på høyt nivå, – og vipps har Kolonial.no og andre aktører fått en ny konkurrent.

Avslutningsvis vil vi minne om at onsdag feiret verden Earth Day, – feiringen ble nok for mange borte i Coronastøyen men vi snakker verdens største miljøvernmarkering, og dagens positive budskap om at det nytter og si fra burde fått mer oppmerksomhet. Ta en titt her så ser du hva vi mener…

Ukas innovasjonsblomst går til Posten Norge og Coop’s innovajsonsteam og myndighetens kompensasjonsordning – sammen viser de oss alle at veien ut av Coronakrisen innebærer bedre, raskere og mer kombinatorisk innovasjon. KUDOS!

Happy Friday!

Posten Norge og Coop med historisk samarbeid!

Mathilde Kjølsrød Berg

24. april 2020

“Never waste the opportunity offered by a good crisis.”

Machiavelli i Fyrsten 1745

Obamas stabsjef Rahm Emanuel plukket i 2008 under finanskrisen opp sitatet referert over og mange tror i dag at han var opphavsmannen til rådet om ikke å kaste bort en alvorlig krise, fordi det innebærer en mulighet til å få til beslutninger som tidligere ikke ville vært mulig eller også langt raskere enn tidligere.

Med nesten 20% av Norges befolkning permittert eller arbeidsledige sier det seg selv at Norge trenger et nyskapende næringsliv som aldri før, og mens enkelte ledere befinner seg i panikkmodus, har andre sett muligheter og tatt grep for å gjøre en tøff hverdag litt bedre for sine kunder.

372 år gamle Posten Norge har vært raskt ute med å foreta en rekke grep som gjorde det enklere, blant annet gikk de fra signering på skjerm til bekreftelse via mottagers telefon fra en dag til neste. Dette for å unngå smitte. En tilsynelatende enkel, men svært virkningsfull endring for mange, – og et godt eksempel på hvor raskt 372-åringen evner å snu seg.

I dag avslørte Postens konsernsjef Tone Wille og Coop’s konsernsjef Geir Inge Stokke, at de to mastodontene som begge har eksistert i over 100 år har satt seg ned og tenkt nytt mens Norge har gjennomført sin nasjonale Corona-dugnad. Resultatet er en innovativ løsning der Posten og Coop går sammen om å sikre hjemlevering av dagligvarer gjennom en app. De to fortalte at løsningen har kommet på plass i løpet av 5 hektiske uker. Den gamle «sannheten» om at store gamle virksomheter beveger seg langsomt og ikke fikser innovasjon stemmer åpenbart ikke lenger, – i hvert fall ikke for disse to!

Nå skal det også sies at Posten Norge klatret helt til topps på vår årlige oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter i august 2019, – så helt overraskende kommer nok ikke nyheten på InnoMag’s lesere.

Vi tok en rask prat med Morten Stødle, Konserndirektør Digitalisering og IT, og Gunnar Bruteig Henriksen, direktør for salg og marked i e-handel og logistikk divisjonen i Posten Bring for å høre mer om hva som ligger bak dagens lansering.

– Utgangspunktet var enkelt nok, vi stilte oss spørsmålet om hvordan vi i Posten Norge kunne bidra til at flest mulig nordmenn fikk muligheten til å holde seg koronafriske, – og i samspill med Coop har et innovativt partnerskap oppstått, forklarer Morten Stødle.

Tanken er like enkel som den er genial, – gjennom å kombinere Posten Norges landsdekkende distribusjonskapasitet i form av 5000 sjåfører, med Coop’s like landsdekkende butikkøkosystem fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord spiller begge de to kolossene hverandre bedre. Et flott eksempel på kombinatorisk innovasjon og hva som er mulig når man tenker nytt og evner å skalere raskt.

På pressekonferansen i dag ble det sagt at det ikke gikk mer enn 5 uker fra man begynte dialogen til løsningen var oppe og gikk i testversjon. Hvordan har dere klart det?

– 5 uker er korrekt! Vi tok utgangspunkt i en løsning som vi allerede benyttet for å optimalisere hvordan våre sjåfører bør legge opp sine ruter og koblet den med informasjon om hvor Coop sine butikker befinner seg. Resultatet er at vi får muligheten til å dekke hele landet på en måte som kommer flest mulig til gode. Krisen var selvsagt en viktig driver for oss alle og gjorde at vi fikk til en løsning på 5 uker som tidligere ville tatt 5 år, smiler Morten før han legger til;

– Løsningen som nå lanseres bygger på en god måte opp om Postens samfunnsmål om å gjøre hverdagen enklere og verden mindre for våre kunder, enten de befinner seg i Oslogryta eller langt ute på et nes.

Hvor krevende har utviklingsprosjektet vært og hvor mye har dette kostet?

– Det er noe av det vakre her, Posten Norge hadde allerede distribusjonsapparatet og Coop hadde allerede et landsdekkende nettverk av butikker. Løsningen har i bunn og grunn kun koblet våre respektive konkurransefordeler og resultatet er en brukervennlig løsning som ikke har vært spesielt kostnads- eller tidskrevende. Triggeren var nok en høy gjensidig tillit og respekt for hverandre og krisens alvorlighetsgrad som forenet oss i et genuint ønske om å hjelpe våre kunder landet rundt. Resultatet er en løsning som utnytter våre stordriftsfordeler og som dessuten kan skilte med lave marginalkostnader, forklarer Gunnar Bruteig Henriksen.

Hva har vært de kritiske suksessfaktorene spør vi?

– Dette ville ikke latt seg gjøre uten dyktige ressurser som har brettet opp ermene og bidratt i en felles dugnad både i Coop og Posten Norge med fullt fokus på å levere raskt og smidig. Vår Helix innovasjonsmodell som blant annet MIT har pekt på som en god modell for å gjennomføre kundeorientert innovasjon har nok også gjort det enklere å koble det kreative med raske beslutninger, forklarer Morten Stødle.

– Posten og Coop har hatt et samarbeid over mange år og med relasjoner som har hatt tillit til hverandre. Det tror jeg kom godt med når vi skulle aksellerere dette prosjektet på så kort tid. Vi var trygge på at begge jobbet mot samme mål og at vi skulle lykkes sammen, supplerer Gunnar Bruteig Henriksen.

Hva med konkurrerende løsninger?

– Vi er selvfølgelig klar over at det finnes andre aktører som også kjører ut dagligvarer i sentrale strøk, men det er ingen som dekker hele landet i samme grad som oss. Vårt fokus ligger i å hjelpe kundene med å få varene raskt og billig hjemkjørt, og vi tror markedet som vokser er stort nok for flere aktører, avslutter Morten Stødle smilende.

For vår egen del legger vi til at det er spennende å se at to av Norges største og eldste aktører på 5 uker kan lansere en tjeneste som går utenpå de tjenestene som andre innovative aktører har lansert de siste årene. Det skal bli spennende å følge med i tiden fremover.

Vi ønsker lykke til med den nye løsningen og minner om at et meste er fortsatt ugjort, og gjentar vår tro på at god kombinatorisk innovasjon må til for å forbli relevant i en verden med stadig økende endringstakt.

Det er på høy tid jeg avslutter intervjuet fra mitt hjemmekontor, jeg ser nemlig Postens karakteriske røde bil svinge inn foran huset med varene jeg bestilte fra Coop i morges. Innovation delivered!

Nå må vi investere for fremtiden

Mathilde Kjølsrød Berg

23. april 2020

Denne artikkelen er tidligere publisert i Teknisk Ukeblad og Abelias nyhetsbrev.

Koronakrisen forsterker behovet for innovasjon og omstilling. Investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering er derfor nødvendig og vel anvendte penger, skriver Øystein Eriksen Søreide.

Før Korona-viruset nådde våre grenser, stod Norge midt i en viktig omstilling. Fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert økonomi.

Teknologi- og kunnskapsbedriftene er avgjørende for at vi skal lykkes med fremtidens verdiskaping, omstilling og innovasjon. Ikke bare for seg selv, men også for andre næringer og offentlige virksomheter.

Denne krisen vil endre Norge, men ved å gjøre de rette grepene kan vi komme oss raskere gjennom og styrket ut på andre siden.

Satsning på teknologi- og forskningskompetanse

Både Abelias Omstillingsbarometer for 2019 og internasjonale undersøkelser har vist at utviklingen i Norge går feil vei på flere sentrale områder. Vi er for eksempel nær bunnen av rangeringen på andel med spissutdanning, vi faller videre på spisset kompetanse innen teknologi og digitalisering.

Det er derfor viktig at vi ikke bare redder virksomheter og miljøer som har teknologi- og forskningskompetanse, men vi bør satse på dem. For eksempel forskningsinstituttene.

De færreste bedrifter kan ha sin egen forskningsavdeling, og kjøper heller kompetansen fra forskningsinstituttene. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene spiller derfor en avgjørende rolle for å løse de store samfunnsutfordringene og utvikle norsk næringsliv.

Stans av forskning og utvikling gir dobbelt tap

I krisetider er det forståelig at bedriftene stanser forskning og utvikling. Problemet er at dette gir et dobbelt tap for Norge; først ved at også forskningsinstituttene må stanse sin virksomhet. Men dernest ved at næringslivet mister FoU-basert omstillingskraft. Vi må derfor nå bruke midler til å sørge for at norsk næringsliv får et fortrinn, ved at vi klarer å holde denne aktiviteten i gang gjennom krisen. Et viktig grep vil være å gi en ekstraordinær grunnbevilgning til instituttene.

Norsk næringsliv består i hovedsak av små bedrifter, og et stort antall oppstarts- og vekstselskaper.

Innovasjonsevnen i norsk næringsliv er høy, og vi trenger disse bedriftene for å lykkes med digitaliseringen og det grønne skiftet. Vi må sikre at vi ikke mister en generasjon virksomheter som skal gi oss nødvendig konkurransekraft i fremtiden.

Kunnskap, data og digital infrastruktur

For å komme oss gjennom krisen trenger vi en motkonjunkturpolitikk som er tilpasset dagens og morgendagens næringsliv. Stortinget har bedt regjeringen om å starte prosessen med å gjøre klar til anbud på en rekke offentlige prosjekter. Dette skiftet fra å dekke utgifter til aktivt bidra til å skape inntekter er nødvendig og bra. Vi mener at disse prosjektene ikke bare må startes raskt, men det må satses på kunnskapsintensive prosjekter som skyter ytterligere fart på teknologiutviklingen og digitaliseringen av Norge.

For eksempel fikk Abelia tidligere i år dokumentert hvilket enormt potensial som ligger i verdiskaping med data, forutsatt at vi tilgjengeliggjør data, investerer i digital infrastruktur, og bygger videre på vår sterke industrielle kompetanse.

Tall fra NHOs undersøkelser de siste to ukene viser at teknologi- og kunnskapsbedrifter opplever dramatisk fall i etterspørsel og må ty til permitteringer. På samme tid er teknologibedrifter problemløsere, og mange opplever kraftig vekst i etterspørsel som et resultat av krisen. For eksempel flere selskaper innen helsetech og medisinsk avstandsoppfølging. Igjen et område med svært stort potensial, som vi kan hente ut hvis vi legger til rette for skalering.

Ingen kan spå utfallet av denne krisen, men vi er sikre på at behovet for omstilling og innovasjon vil vedvare. Derfor er investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering både nødvendig og vel anvendte penger.

Nyhetsbrev, Abelia.

Om soloutspill, samspill og samrøre!

Truls Berg

17. april 2020

Vel overstått påske, kjære lesere!

Alt tyder på at Norge er ferdig med det verste Corona-sjokket og til tross for mye amatørmessig fomling i starten og noen litt uforståelige grep, har Norge håndtert dette langt bedre enn mange andre land. Mye skyldes nok den tilliten og respekten vi nordmenn har til myndigheter, en god porsjon norsk dugnadsånd og sist, men ikke minst en solid dose gruppepress. Oppskriften virket på de fleste og påskefjellet var sørgelig tomt i år, med unntak for Therese Johaug og hennes Nils Jakob Hoff som kjørte et sololøp. De fikk visstnok ikke med seg at hytteforbudet også gjaldt verdensmestere…

For enkelte sitter erkjennelsen kanskje langt inne, men vi er mange som savner våre kollegaer og en god bamseklem i ny og ne. I det hele tatt, mye av det vi i lang tid har tatt som en selvfølge fortoner seg nå som en fjern drøm; det være seg gode konsertopplevelser, helgeturen til Roma eller bursdagsfesten som endte med dans på bordet. Vi vil nok finne veien tilbake til kontorene snart, men til tross for statlige redningspakker er det et faktum at økonomien er i ferd med å frontkollidere med de nye realitetene, – og slett ikke alle virksomheter vil overleve.

Ukas store spørsmål er om vi nordmenn er villig til å ta en Kina-vri, nemlig å laste ned en app som ikke kan friste med noe annet enn at myndighetene til enhver tid skal vite hvor du har vært og hvem du har møtt. Formålet er edelt, det handler jo om effektiv smittesporing og 600 000 nordmenn har allerede lastet ned appen. Vi er både imponert og skremt, det handler tross alt om massiv overvåkning og en samrøre av dimensjoner. Vi synes også det er merkelig at mens næringslivet må forholde seg til strenge GDPR-regler er det tydeligvis fritt frem for myndighetene til å gjøre som de vil. Vi rives mellom ønsket om å være gode borgere, men er ikke alene om å være skeptiske. Stortingspolitiker Kjetil Kjenseth (V) mener som oss at appen er problematisk og kalte den tidligere denne uka for en «Kina-app». Vi nøyer oss med å minne om at selv om vi ikke har noe å skjule betyr ikke det at vi synes det er OK at myndighetene vet alt.

Som han sa foredragsholderen på et seminar om overvåkning for et par år siden; Jeg vil gjerne at alle som føler at de ikke har noe å skjule nå kler seg nakne…

Likevel, krisen fører også til enkelte lyspunkter. Mange av oss har de siste ukene blitt vant til å utføre vår arbeidsdag hjemmefra og gjennomføre våre møter digitalt. Slik har vi økt vår digitale modenhet, spart tid, lært oss å samspille på nye måter og blitt mer effektive. Øvelsen har flyttet Norge og de fleste vestlige land et langt skritt i retning en mer digital modenhet. Samtidig må det innrømmes at alle de gode intensjonene om å rydde, trene, hente opp igjen fransken og spise sunt har fått seg en Corona-knekk, – eller er det bare oss i InnoMag som rører sammen gode intensjoner med skrantende motivasjon og en porsjon mañana?

Hva har vi så lært av krisen? Hva skjer med oss når Norge stenges ned og hvor fort vil vi være tilbake til normalen?

Den dyktige Kina-eksperten Heidi Berg (Shanghai Heidi), holdt onsdag et webinar for medlemmene av Open Innovation Lab of Norway hvor hun basert på erfaringene fra Kina antok at vi nok aldri vil komme helt tilbake til den berømte normalen. I stedet er det fornuftig å forvente at vi vil gå mindre ut på byen, reise mindre og dermed forbruke mindre. Vi tror hun har rett, og opprydningen i klesskapet har medført at mange har innsett at 36 skjorter og 23 sko er nok for de fleste – hvor den siste skoen er forblir en gåte. Heidi Berg’s siste kronikk fra Shanghai kan du lese her.

I Norge har vi nå over 140 døde, og for alle som har mistet noen er det selvsagt tragisk. Samtidig må det sies at vi ifjor mistet over 600 mennesker i alkoholrelaterte dødsfall, – uten at vi stengte Vinmonopolet av den grunn.

Som den unge svenske gutten sa i filmen “Mitt liv som hund»; Man måste jämföra – og nettopp svenskene har jo kjørt litt solo i denne pandemien.

I USA har humoristen Donald Trump torsdag denne uken holdt en tale der han overlater til guvernørene å åpne opp igjen landet, forutsatt at de gjenåpner landet før 1. mai. Antallet smittede er visstnok underordnet, for Trump handler det om gjenvalg. Samtidig beskylder han verdens helseorganisasjon (WHO) for å ikke ha gjort jobben med å varsle godt nok og nekter nå furtent å betale sin del av regningen. I et soloutspill en konge uverdig lekset han opp at hans autoritet som president var absolutt og at det var han som tok beslutningene, – en uttalelse egnet til å skremme vannet av de fleste med IQ over skonummerstørrelsen og alene grunn nok til å folde hendene i et lønnlig håp om at en av Corona-pandemiens fordeler er at Trump kastes ut av det hvite hus i høst. Spørsmålet er selvsagt om Trumps velgere er enige. For oss fremstår det stadig mer uforståelig at han fortsatt får lov til å styre landet, noe han åpenbart ikke er skikket til.

Dyktige ledere som OBOS-sjefen Daniel Siraj har derimot valgt å sette sine kunder i fokus, – og de gir nå også andre gratis tilgang til en årsmøteapp som vil kunne hjelpe mange. Du kan lese om den her. Er du over 65 år eller i risikogruppen for korona-viruset, har flere MENY-butikker innført egen handletid for deg, og i USA har Walmart også åpnet fra 8 til 10 på søndagene for de blant oss som er de egentlige heltene. KUDOS!

Ukas innovasjonsblomst går til Heidi Berg og Daniel Siraj, – godt det finnes dyktige norske Kina eksperter som gir oss her hjemme i Norge signaler om den nye normalen og ledere som er rause nok til å dele av sine innovative grep. KUDOS!

Happy Friday!

Nye krisetiltak som følge av koronapandemien

Truls Berg

17. april 2020

Onsdag 15. april varslet Innovasjon Norge økte rammer til to nye tilskuddsordninger rettet mot næringslivet. De to ordningene kommer som en direkte følge av koronakrisen og vi har kort beskrevet de her;

Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020

Ekstraordinært Innovasjonstilskudd er rettet mot innovative bedrifter med vekstpotensial som minst retter seg mot et nasjonalt marked. Bedriftene kan få tilskudd til sine innovasjonsprosjekter. Store bedrifter kan også unntaksvis søke etter nærmere retningslinjer. Den ekstraordinære tilskuddsordningen gjelder for alle bransjer og hele landet, og er aktuell for bedrifter som driver innovasjonsprosjekter med mål om å utvikle eller forbedre et nytt produkt, eller en ny prosess eller tjeneste.

Hvilke kostnader som kan inkluderes er regulert av statsstøtteregelverket. Innovasjon Norge kan finansiere inntil 80 prosent av godkjent støttegrunnlag, enten gjennom tilskudd eller en kombinasjon av tilskudd og lån. Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020 gjelder alle bransjer og hele landet.

Tilskudd til kommersialisering – fase 2

Innovasjon Norge utvider den eksisterende ordningen for kommersialiseringsstøtte. Ordningen er nå delt inn i to faser: Tilskudd til kommersialisering – fase 1 og fase 2. Hver fase kan gi inntil kr. 750 000,- i støtte (med 75% støttegrad og 25% egenfinansiering – totalt kr. 1 000 000,- i prosjektkostnader.).

Den nye fase 2 er rettet mot bedrifter som har kommet et stykke på vei i kommersialiseringsfasen. Fasen skal benyttes for å delfinansiere FoU-aktiviteter som videreutvikler selskapene. Kravene til å få støtte er blant annet medvirkende ekstern investor og et profesjonelt styre. Høy grad av innovasjon og potensial for videre vekst vektlegges i søknaden.

Du finner mer om ordningene på Innovasjon Norges hjemmesider…

Helse for alle – overalt!

INNOMAG Newsroom

17. april 2020

Internett-selskapene som ble helse-innovatører

En studie fra Kina har kartlagt 82 ulike innovasjoner relatert til Covid-19 utbruddet, innenfor ti forretningsområder. De fleste av nyvinningene er relatert til håndtering av selve virus-utbruddet, som tester av syke, sporing av smitte, og teknologi for å effektivisere arbeidet ved sykehus. Etter dette følger karantene-innovasjon: Underholdning, e-læring og lignede. Et område med lite utvikling har vært netthandel. Dette fordi kineserne allerede kunne handle det meste på nett, og lite nytenkning var nødvendig her.

Innovasjonene i studien fordeler seg som følger:

Område	Antall
Biotech/helse-data	16
Epidemi-styring	12
Underholdning	12
Informasjonstjenester	11
Servicebransje	10
Utdanning	5
Hjemmekontor	5
Transport og logistikk	4
Finansielle tjenester	4
Offentlige tjenester	3

En av de mest interessante observasjonene fra studien, er at store “internett-aktører” som Alibaba og Tencent leder an, også innenfor områder direkte relatert til helse-teknologi. Tradisjonelt har ikke helse vært deres kjerneområder, men selskapene var raske til å se på eksisterende teknologi som en verktøykasse: Nye bruksområder ble raskt utviklet med utgangspunkt i tilgjengelige løsninger. Lokale myndigheter i Kina henvendte seg også tidlig til disse aktørene for i fellesskap å utarbeide nyvinninger. Av de 67 selskapene som har stått bak de kartlagte innovasjonene i studien, utgjør internett-selskapene 29.

De direkte helse relaterte innovasjonene kan sorteres i tre hovedkategorier:

Effektivisering av behandling
Smitte-reduksjon i samfunnet gjennom sporing
Kontakt-reduserende tiltak

Effektivisering av behandling

Kina har et relativt dårlig helsevesen, særlig for fattige og utenfor de store byene. Presset på helsevesenet vil også øke betydelig fremover: 30 år med ettbarnspolitikk har vært katastrofal for alders-sammensetningen i samfunnet. Myndighetene har derfor innsett at utstrakt bruk av teknologi vil være nødvendig i helsesektoren. For eksempel ble verdens første operasjon utført via 5G-nettet gjennomført i Kina i 2019. Da covid-19 utbruddet rammet var det derfor helt naturlig for myndighetene å søke gode teknologiske løsninger.

En viktig nyvinning for å hjelpe sykehusene har vært å bruke kunstig intelligens til å raskt analysere bilder av CT-scannede lunger for å bekrefte smitte. Både Alibaba (mest kjent for netthandel) og Sensetime (mest kjent for ansikts-gjenkjenning) utviklet løsninger for dette. Ved å kun analysere bildene for Covid-19 kunne bilder hurtig-prosesseres, og Alibaba hevder deres løsning var 96% treffsikker.

Ettersom de aller fleste sykdomstilfellene var i Hubei, var det stort behov for medisinsk kompetanse i denne provinsen. Mange leger og sykepleiere fra andre deler av Kina reiste dit for å hjelpe. I tillegg satt teleoperatøren China Mobile opp en 5G-basert løsning for analyser av bilder, slik at leger andre steder i Kina kunne rådgi under behandling. Dette var særlig brukt for tilfeller hvor spesialkompetanse var nødvendig.

Tencent Trusted Doctors (TTD) er en plattform for mobil-baserte helsetjenester. De jobber for å integrere nettbasert konsultasjon med fysisk behandling på en mest mulig sømløs måte. TTD forteller at de tidligere slet noe med å få legene til å ta konsultasjoner via mobiltelefonen. I løpet av perioden har kundenes ønske om dette skutt i været, og selskapet brukte tiden til å få alle sine registrerte leger tilgjengelig på mobil-plattformen.

Sporingsteknologi

Teknologi for å stoppe spredningen av viruset i Kina kan deles inn i fire faser. Den første fasen startet da omfanget av utbruddet i Wuhan ble kjent i resten av Kina, og handlet om å finne alle som hadde vært i Hubei-provinsen og var potensielle spredere. I den neste fasen ble teknologi brukt for å informere innbyggere om hvor det var smitte, slik at utsatte personer kunne identifisere dette selv. I den tredje fasen ble det introdusert løsninger for kontroll av opprettholdelse av karantene-restriksjoner, og til slutt har automatiserte løsninger for sporing av personer med høy risiko blitt implementert.

Fase 1: Finne folk fra Hubei

Ettersom virus-utbruddet startet i Wuhan, var det første tiltaket fra myndigheter i andre deler av Kina å spore opp tilreisende derfra. Her ble i stor grad enkel, eksisterende teknologi brukt: Kinesere har sim-kort fra sin hjemprovins, slik at det er lett å sende SMS meldinger til folk fra Hubei som for eksempel oppholder seg i Shanghai. Alle tog og flybilletter er registrert til nasjonalt ID-nummer, så myndighetene kunne lett kontakte de som hadde vært i Hubei.

Fase 2: Informasjon om smittefare

Virus-utbruddet sammenfalt med kinesisk nyttår, og svært mange var på reise. Det var derfor viktig å finne ut hvem som hadde sittet i nærheten av smittede på tog og fly. Alle som ble syke utenfor Hubei-provinsen ble bedt om å registrere all reise-informasjon: Hvilke tog eller fly de hadde tatt, og hvilket sete de hadde sittet på. Denne informasjonen ble gjort tilgjengelig og søkbar, slik at alle kunne sjekke om de hadde vært nær en smittet.

Både Baidu, Tencent og Alibaba integrerte informasjon om smittede i sine kart-tjenester, slik at man kunne se om det hadde vært smittede for eksempel på sitt lokale kjøpesenter. Dette ble også lagt inn i navigasjons-veileder på mobilen: Dersom du kjørte inn i et område hvor det var registrert smitte, fikk du automatisk en melding om å være ekstra forsiktig.

Fase 3: Sikre karantene

I begynnelsen av februar ble det innført karantene-regler for alle tilreisende til Kina, og i stor grad også for reiser mellom provinser i landet: Alle skulle holde seg hjemme i to uker etter reise. Mobiloperatørene lanserte en enkel løsning for å støtte i dette, basert på informasjon fra deres nett. Ved å sende en tekst-melding til et bestemt nummer, fikk man en melding tilbake om hvor telefonen hadde vært de siste to ukene. På offentlige bygg og en rekke kontorer, måtte man vise denne tids-stemplede meldingen for å slippe inn.

Fase 4: Automatisk monitorering

I samarbeid med lokale myndigheter har flere selskap utviklet mer avanserte løsninger for automatisk monitorering, særlig basert på lokasjonsdata fra mobiltelefoner. Løsningen som Alibaba utarbeidet for byen Hangzhou har etterhvert blitt implementert i store deler av Kina.

Alibabas løsning er integrert i Alipay, en app så og si alle kinesere har for mobil-betaling. Ved behov, for eksempel når du skal inn på et offentlig kontor, genereres en oppdatert QR kode som viser din risiko-status: Grønn, gul eller rød. Om denne er rød, slipper du ikke inn noe sted, og må holde deg hjemme til den endres. Gul kode gjør at du kan gå ut, men en rekke steder som parker og kjøpesenter vil ikke slippe deg inn. Grønn kode indikerer null risiko.

Det er lite informasjon tilgjengelig om algoritmene som ligger bak kodene, men man må anta at alle lokasjonsdata brukes, og om en har vært i nærheten av noen som er smittet vil status endres til gul eller rød. I tillegg til mye usikkerhet har det vært flere tekniske problemer: Enkelte har blant annet opplevd endring i sin status fra grønn til gul uten at de har vært utenfor leiligheten i lang tid.

I Shenzhen har Tencent laget en løsning hvor folk selv skal scanne QR-kode i drosjer og på t-bane vogner, slik at det er mulig å spore personer som har vært i nærheten av smittede. I Beijing er denne type løsning integrert med bussbillettene.

Tiltak for redusert kontakt

I tillegg til bruk av munnbind, håndvask og desinfisering, er digital teknologi også nyttig for å redusere muligheten for viruset å spre seg mellom mennesker.

I likhet med netthandel, er kontaktløs betaling allerede så utbredt i Kina at lite innovasjon har vært nødvendig. Det meste av betaling er allerede ved hjelp av QR-koder på mobilen. Her er det Tencents WeChat Pay og Alibabas Alipay som deler markedet mellom seg. Disse betalingsløsningene er også integrert med mange andre tjenester, blant annet buss og t-bane kort: QR kode scannes fra telefonen for å betale for reisen, altså fullstendig kontakt-løst.

Droner ble satt i bruk for å levere medisiner til sykehus og personer i karantene i Hubei-provinsen. Her var det Alibabas hovedkonkurrent innen netthandel, Jing Dong/JD.com som særlig bidro. Jing Dong differensierer seg fra Alibaba ved at de eier hele logistikk-kjeden, og selskapet har i lang tid investert i avanserte logistikk-løsninger for varelevering, som droner og selvkjørende roboter.

Alle med påvist smitte i Kina ble innlagt på isolat, også de uten symptomer og som ikke trengte behandling. Roboter ble brukt for utlevering av mat til disse pasientene, for å redusere menneskelig kontakt. I 2019 åpnet Alibaba et “fremtids hotell”l i Hangzhou, FlyZoo hotel. Her er all room-serivce håndtert av roboter. Disse robotene ble omprogrammert til å jobbe på sykehus for levere mat til pasienter.

Hele studien av de 82 innovasjonene kan leses her

Kronikken er skrevet av Heidi Berg

OBOS tilbyr gratis løsning for digitale årsmøter

Mathilde Kjølsrød Berg

10. april 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (1) — Foto: OBOS.

OBOS tilbyr en enkel, gratis løsning for alle landets idrettslag og andre foreninger som trenger å gjennomføre årsmøtet digitalt under koronautbruddet.

Bidrag i den nasjonale dugnaden

OBOS har i lengre tid jobbet for å utvikle en skreddersydd løsning for digital gjennomføring av årsmøtet i borettslag og sameier. Som en følge av koronautbruddet har dette gått fra å være en pilotsatsing til en helt kritisk funksjon nærmest over natten, og vil bli tatt i bruk av 4500 styrer de neste månedene.

Som et bidrag i den nasjonale dugnaden, vil en egen, forenklet løsning for digitale årsmøter bli gjort tilgjengelig for idrettslag, korps, frivillige organisasjoner, fagforeninger og andre som er avhengige av å gjennomføre årsmøtene sine i løpet av våren

– Nå som det har blitt stor oppmerksomhet rundt løsningen vår for digitale årsmøter i borettslag og sameier, har vi fått en rekke tilbakemeldinger fra lag og foreninger med det samme behovet. Derfor har vi kastet oss rundt for å utvikle en åpen versjon av løsningen som enkelt kan tas i bruk av alle lag, foreninger og organisasjoner her i landet, sier Daniel Siraj, konsernsjef i OBOS.

Enkel løsning for enkle saker

Løsningen gjør det enkelt å laste opp lister over medlemmer og andre stemmeberettigede, og legge inn alle sakene som skal stemmes over i møtet. Alle som skal stemme kan gjøre dette fra sin egen PC eller mobil i en utvidet avstemningsperiode over flere dager. Resultatene blir så automatisk telt opp og fremstilt for alle på en oversiktlig måte.

– Løsningen kan brukes av alle, men egner seg ikke så godt for årsmøter med mange kompliserte saker og diskusjoner. Vi anbefaler å fokusere på de enkle sakene i denne omgang, som for eksempel godkjenning av årsregnskap, og spare mer kompliserte saker til senere, sier Siraj.

Meld interesse for å få tilgang

Løsningen blir tilgjengelig på digitaleårsmøter.no, hvor det allerede er mulig for lag og foreninger å melde interesse og skrive seg på listen for å være blant de første som får tilgang. Det vil være helt gratis å benytte seg av løsningen så lenge koronautbruddet hindrer folk fra å gjennomføre fysiske møter.

– Vi jobber mot å ha løsningen oppe og stå fra og med 1. mai, slik at organisasjonene rekker å gjennomføre årsmøtene sine som planlagt frem mot sommeren. Vi håper dette kan utgjøre en forskjell, og være til hjelp for mange i den krevende tiden vi nå går gjennom, sier Siraj.

Løsningen utvikles i samarbeid med design- og teknologiselskapet Unfold, som også jobber med de digitale tjenestene Styrerommet og Vibbo fra OBOS.

Pressemelding, OBOS.

Ikke glem kundene!

INNOMAG Newsroom

3. april 2020

Shanghai Heidi med nye refleksjoner fra Kina, – med viktig lærdom for norske virksomheter!

Vi vet fortsatt ikke hvor lenge korona-unntakstilstanden vil vare. Men vi vet at de aller fleste selskap skal tilbake i drift, og at myndighetenes krisepakker sikrer kjøpekraft hos forbrukere. For en best mulig oppstart er det viktig å vedlikeholde kunderelasjoner gjennom denne tiden.

I Kina lanserte mange bedrifter innovative tiltak for å holde kontakt med kundene gjennom krisen. Noen viktige læringspunkt:

– Det er ikke realistisk å selge mye nå, så fokuser på å bygge og styrke merkevaren
– Kunder er ikke i “søk-og-kjøp”-modus: Nå er de utforskende, og bruker mer tid på sosiale medier. Kreativitet og godt innhold er derfor viktig.
– Utnytt kapasitet fra fysiske kanaler i digitale medier – og involver kundene så mye som mulig.

30.000 butikkansatte på nett

Anta er det største kinesiske merket for joggesko og sportsklær, og den viktigste lokale utfordreren til Adidas og Nike. De har 12.500 butikker og 30.000 ansatte. Da butikkene ble stengt og alle kundene satt hjemme, tok Anta en rekke grep for å vedlikeholde kunderelasjoner.

Selskapet mobiliserte blant annet alle sine butikkansatte til å promotere varer. En viktig del av dette var at de ansatte lagde chat-grupper på sosiale medier hvor de inviterte stamkunder og personer i butikkenes nærmiljø til å delta. Her kunne de engasjere til diskusjon, og selvsagt promotere produkter for hjemlevering.

På grunn av selv-isolering måtte folk holde seg i aktivitet innendørs, og Anta lanserte direktesendte treningsprogram i sine digitale kanaler. De fikk kjapt på plass samarbeid med kjente idrettsutøvere for å lage godt og interessant innhold, og ved å gjøre treningsøktene direktesendte heller enn i opptak, fikk kundene en mer personlig opplevelse.

En studie viser at i løpet av de to første ukene hadde til sammen 56,6 millioner kinesere fulgt med på slike treningsøkter fra Anta og andre merkevarer.

Selskap som gjør dette riktig kan til og med forbedre sin konkurranseposisjon når krisen er over: Om Antas treningsprogram var bedre enn Nikes, vil dette kunne ha stor effekt på merkevare-preferansen. Å gi kundene en opplevelse av at de fikk støtte i en vanskelig tid betyr mye.

Vis samfunnsansvar og ta sikkerhet på alvor

KFC var den første internasjonale fastfood-kjeden som etablerte seg i Kina, og har gjort enorm suksess siden de åpnet i 1987. De har mer enn 5.000 restauranter, og en svært god struktur for takeaway og hjemmelevering i store deler av Kina.

Noe av det første KFC gjorde som respons på Covid-19 utbruddet var å gi gratis måltider til helsearbeidere i Wuhan og andre hardt rammede byer. Til sammen oppgir de at 30.000 gratis måltider ble levert. Morselskapet Yum donerte også 5 millioner RMB (tilsvarende 7,5 millioner kroner) til helsearbeidere ved et sykehus i Wuhan. Informasjon om alle slike tiltak ble delt med kunder og følgere på KFCs digitale kanaler.

For å sikre at smitte ikke ble spredt fra de som kjørte mat ut til kundene, implementerte selskapet kontatkløs levering. De satte opp leveranse-stasjoner hvor kundene selv kunne hente i varene. Informasjon om hvordan dette fungerte, og hvilke sikkerhetsrutiner som var innført for alle ansatte, ble også delt med kundene.

Mens krisen pågikk var svært mange redde for smitte. Det at KFC viste ansvar for helsearbeidere underbygget oppfatningen av at selskapet tok situasjonen på alvor, noe som påvirket merkevaren postitivt. Det å bestille fra KFC fremfor en kokurrent ga en følelse av å støtte et selskap med dugnadsånd. Nedsiden ved eventuell smittespreding gjennom en matlevering ville vært enorm, så tiltakene var også en god forsikring for selskapet.

Innovative partnerskap

Den uavhengige bokhandelen One Way Street i Beijing la ut en melding på nett om at de stod i fare for å bli lagt ned. Andre bokhandlere i samme situasjon så dette, og i fellesskap kom de opp med et nytt samarbeid: Seks ulike bokhandlere lagde en felles side på WeChat, den viktigste plattormen for sosiale medier i Kina, og engasjerte en av Kinas mest kjente influencerne. Hun holdt et live-streaming event, slik en del artister har gjort i Norge. Sendingen var en kombinasjon av underholdning og promotering av bøker.

Programmet fikk 145.000 seere, og nesten 8.000 kjøp fulgte av sendingen. Omsetningen ble mer enn 700 000 RMB (i overkant av 1 million kroner), og bidro til å redde butikkene fra konkurs.

Særlig for små aktører kan nye typer samarbeid nå være nødvendig – til og med samarbeid med konkurrenter. For en liten bedrift er det tungt å ta slike løft, men i sammen kan man få noe til. Har man en god historie og står for gode verdier, bør det nå også være mulig å engasjere kjente personer uten å betale de vanlige kostandene forbundet med kjediser og influencere.

Inspirert av live-streaming suksessene i Kina, har det svenske selskapet Bambuser utviklet en løsning for Europa. På samme måte kan direktesendinger kobles til netthandel. Tjenesten ble lansert i september 2019, og de opplever nå en enorm økning i henvendelser.

Kick-start av forbruk

I Norge står dugnadsånden sentralt for å stoppe spredningen av Covid-19. Dugnadsånden må også mobiliseres for å kick-starte økonomien når tiden er inne for det. Myndighetene betaler ut store beløp for å holde økonomien i gang, og disse pengene må i omløp så snart som mulig. Tiltak som redusert MVA er allerede innført, men markedsførernes verktøykasse bør også brukes for dette.

Pindoudou, en av Kinas støste plattformer for netthandel, lanserte en shopping-dag litt som Black Friday eller Singles Day. Dette ble gjort i samarbeid med en rekke kosmetikk- og husholdnings-merker.

Et annet virkemiddel som er implementert i en rekke byer og provinser i Kina er rabattkuponger på utvalgte tjenester. Disse er tidsbegrensede, og relativt lave i verdi. Det forventes store multiplikatoreffekter fra slike kuponger: Om kupongen dekker 50% av inngangspengene på en fornøyelsespark, vil langt flere penger legges igjen i løpet av en dag. Dette kan man se for seg på kjøpesenter, frisørsalonger og så videre. Dersom myndighetene forskuddsbetaler selskapene for kupongene, vil det være til stor hjelp for bedriftenes kontantstrøm.

Gitt arbeidspresset på regjeringen og embedsverket, kan man ikke forvente at myndighetene kommer med de riktige tiltakene selv. Bedrifter bør bruke sin markedsførings-erfaring til å komme med gode forslag. Dette er også en form for dugnad!

Gjesteinnlegg fra Heidi Berg

Shanghai-Heidi er den 15. april invitert av Open Innovation Lab of Norway til til å infomere mer om hva som skjer i Kina.

Du finner påmeldingen til webinaret her!

SOS fra kjøkkenbenken – Om smittevern, smitte-effekter og smittende latter

Truls Berg

3. april 2020

«If you’re going through hell, keep going.»

Dette sitatet som enkelte tillegger den engelske statsmannen Winston Churchill, men som i realiteten var et godt råd fra en ukjent prest til en av sine menighetsmedlemmer fremstår også i disse tider som et godt råd.

Ikke vet vi om du snubler i Lego klosser, jubler over å finne igjen puslespillbiten som manglet i går kveld eller sliter med unger som avbryter hver gang du kjører telefonmøte med sjefen, – men vi gjetter på at mange er villig til å bytte ut kjøkkenbenken med kontoret. Ja, til og med at kontoret og kollegaene savnes av mange i disse dager. Trøst deg likevel med at du nok har det bedre enn både verdens beste jordbærselger og mange politiske ledere.

Vi har entret annet kvartal etter en brutal start på det nye tiåret, og i disse koronatider lot mange 1. april spøken ligge, – selv om vi kanskje så absolutt trenger noe å le av. Humor og glimt i øyet trengs, – også i tøffe tider! Derfor lo vi godt da en bekjent nylig fortalte oss at hun nå hadde gått flere turer med sin mann. Etter en kunstpause la hun til at han viste seg å ha både humoristisk sans og opptil flere gode refleksjoner.

En venninne mente det måtte være skjebnens ironi at hun nå i en alder av 45 måtte kjefte på sine foreldre og be de holde seg hjemme, etter at de opp gjennom tenårene hadde brukt mye tid på å kjefte på henne av samme grunn…

Vi er mange som gleder oss til å møtes, klemmes, – ja endog til å forlate hus og kone, de fleste for noen timer, enkelte for godt. Som Mae West sa det ” Too much of a good thing can be wonderful”, – andre ganger kan det rett og slett oppfattes som kun TOO MUCH.

Uansett så fortsetter den nasjonale dugnaden inn i påsken, og selv om tre av fire nordmenn er fornøyd med regjerningens håndtering av krisen er det ikke til å komme fra at smittevernet kom sent i gang. De såkalte ekspertene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som regjeringen lener seg på er de samme ekspertene som har brukt 5 år på bestemme at vi bør inngå i EU’s innkjøpsordning for respiratorer. Det er også de samme ekspertene som lot fulle fly fra Italia lande ukontrollert lenge etter at nordmenn ble frarådet å reise til det samme området.

Det er igjen de samme ekspertene vi blir bedt om å stole på som ikke klarte å bestille inn verken engangshansker eller annet verneutstyr som de i 9 år har vært klar over manglet, og det til tross for at utbruddet i Kina ga oss 8 ukers varsel .

Denne uken har disse ekspertene anbefalt nordmenn å takke ja til frivillig overvåkning av alle våre bevegelser, vaner og uvaner. Vi innser at ønsket er å «se» hvem vi treffer, når, hvor lenge og hvor, rent forskningsmessig sikkert representerer rene julekvelden. Vi ser også argumentet om at en slik app vil kunne bidra til å kartlegge Korona smitten raskere og bedre. Utfordringen ligger i å stole på at sjefer som ikke klarer å bestille verneutstyr skal kunne forsvarlig forvalte åpenbart svært sensitive data. Kall det gjerne en smitte-effekt, men vi i InnoMag sliter med å ha tillit til så åpenbart inkompetente ledere. Er det bare oss?

Ukas store nyhet er regjerningens krisepakke for de små og mellomstore virksomhetene som ble presentert på en pressekonferanse torsdag kveld. Heldigvis kommer politikerne med en konkret håndstrekning i form av at staten dekker en vesentlig andel av de faste kostnadene for virksomheter med betydelig reduksjon i omsetning som følge av COVID-19 virus pandemien. Ordningen skal i første omgang gjelde for mars, april og mai måned og vi håper dette redder mange av Norges små og mellomstore hjørnesteinsbedrifter.

Imidlertid kan det virke som langtidseffektene vil sitte i en stund, og det er dårlige nyheter for flere av Norges rikeste menn. En av disse er fargerike Petter Stordalen som har bygget opp en imponerende reiselivsaktør, men uten gjester og passasjerer klarer selv ikke verdens beste jordbærselger å betjene sin gjeld. Konkursspøkelset truer og smitte-effektene når store aktører faller treffer mange.

Da går det bedre med aktører som har satset på digitale møteløsninger og telecom, og selv med Donald Trump i motsatt hjørne fortsetter kinesiske Huawei å imponere. Denne uken la de frem tallene for 2019 som viser 19,1 % vekst, – og med roterende ledere (3 ledere deler på jobben som toppleder og kjører 6 måneder hver) og en innovasjonssatsning som overstiger 15% av omsetningen er det umulig å ikke la seg imponere. Deres nye flaggskip, mobilen P40 Pro er sannsynligvis blant de beste mobiltelefonene du i dag kan kjøpe.

Leverandøren Zoom som ved inngangen til 2020 kunne skryte av 10 millioner daglige brukere, hadde i forrige uke over 200 millioner brukere – hver dag. Det sier seg selv at en slik vekst er både utfordrende og en stresstest av dimensjoner. Det er likevel urovekkende at konferanseløsningen viser seg å inneholde sikkerhetshull som åpner for at andre kan overta både kamera og mikrofon. Det er utrolig hvis dette ikke får alvorlige følger for selskapets ledelse. Ikke bare helsemyndighetene i Norge som sliter med dårlige smitteeffekter!

Kriser byr også på muligheter og det vil i ukene fremover bli tydelig hvem som klarer å snu seg raskt nok. Smittestormen vil overgå det meste av det vi har sett så langt, – vår resiliensfaktor vil bli testet!

Begrepet brukes i økende grad også om en virksomhets evne til å kjenne igjen, tilpasse seg og absorbere variasjon, endringer, forstyrrelser og overraskelser som sorte svaner, og vår påstand er at kun de virksomhetene som agerer resilient nå vil klare seg. Det handler både om å tørre å stille de tøffe spørsmålene, og om å jobbe intelligent sammen på tvers av inngrodde skillelinjer og trekke på sitt nettverk.

Mastodonten Walmart har for eksempel kjørt sin ansettelsesprosess gjennom tidsmaskinen og gått fra 2 ukers prosess til 3 timer, – og dermed har over 25 000 studenter og permitterte fått nye jobber. Slikt skaper man både fornøyde kunder og bygger nye posisjoner.

Vi ønsker norske verdiskapere lykke til med det samme i en tøff tid og sender ukas innovasjonsblomst til finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre og næringsminster Iselin Nybø fra Venstre for arbeidet de har lagt ned i regjeringens pakke for norske SMB virksomheter. Nå håper vi norske SMB virksomheter takker gjennom kun å søke om reelle penger tapt. Samtidig oppfordrer vi alle InnoMags lesere til å støtte opp om sine lokale leverandører. De trenger vår hjelp nå!

Happy Fredag og god påske!

Fikk 100-dobling i videosamtaler etter koronakrisen

Mathilde Kjølsrød Berg

2. april 2020

Foto: Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge. DOGA

Samtidig som koronakrisen snur opp-ned på hvordan vi deltar i samfunnet, er flere designdrevede digitale løsninger nå i ferd med å få sitt gjennombrudd.

Pandemien setter sine synlige spor over hele landet. Smittefare og hjemmekarantene gjør det vanskelig å utføre dagligdagse oppgaver, som å gå til legen eller delta på styremøte i sameiet. Likevel har ikke Norge stoppet helt opp.

I mange bedrifter og organisasjoner har videomøter og samhandlingsverktøy allerede vært en del av arbeidshverdagen en stund. Nå som store deler av arbeidsstokken sitter hjemme, flyttes de fleste forretningskritiske funksjoner over på disse plattformene. Og mens skolene står tomme over landet, bruker elever nå ulike digitale læringsverktøy.

Digitale verktøy til unnsetning

DOGA er blant institusjonene som allerede tilbyr digitale verktøy og guider til både næringsliv og offentlig sektor som ledd i arbeidet med å løfte fram design- og arkitekturdrevet innovasjon. Nylig ble DOGA-huset i Oslo omgjort til en digital møteplass.

– Design kan løse viktige utfordringer som samfunnet vårt står overfor, ikke minst når det kommer til digitale løsninger. De virksomhetene som aktivt bruker design for å løse små og store utfordringer har en gigantisk fordel nå, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Hjemdal mener det er på høy tid at enda flere utnytter det enorme potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Ved å sette brukerne i sentrum blir nyskapingen mer treffsikker og samfunnsnyttig. En McKinsey-studie fra 2018 viser at både inntjening og aksjonærutbytte er nær det dobbelte i de bedriftene som jobber med designdrevet innovasjon.

Legetime på video

Koronakrisen er i ferd med å forandre måten vi mottar medisinsk behandling på. Om lag 7600 leger og psykologer ved 3500 kontorer i Norge og Danmark bruker nå videosamtaler for å konsultere med pasientene sine. Videoplattformen de bruker er norsk, utviklet av oppstartsselskapet Confrere, og har nylig fått ros av helseminister Bent Høie.

– Vi tilpasset produktet til en yrkesgruppe som var under sterkt press også før pandemien. De trengte noe som kunne tas i bruk med én gang og ikke krevde installasjon. Det var helt avgjørende at løsningen var enkel å bruke for pasientene, slik at legene slapp å lære opp dem også, sier designer Julie Elise Hauge i Confrere.

Derfor ble brukerne – både pasient og lege – satt i sentrum under den den tverrfaglige og designdrevne utviklingen av videoplattformen. Løsningen ble grundig testet i målgruppene, og Confrere-utviklerne brukte mye tid på å innhente, tolke og følge opp tilbakespill fra brukerne.

Pandemien ga økning på 5000 prosent

Imidlertid gikk det nokså tregt med å få leger og psykologer til å investere i løsningen. Dette til tross for at Confrere i 2019 mottok det høythengende DOGA-merket for løsningen sin. Så kom koronakrisen.

– Til og med februar hadde vi under 200 videosamtaler daglig. I forrige uke lå snittet på 10 000 samtaler hver eneste dag, og fremdeles øker bruken, forteller Hauge.

– Dersom brukernes behov blir ivaretatt helt fra starten, får du et brukervennlig produkt som ikke krever mye opplæring og oppfølging. I en krisesituasjon som den vi er inne i nå, er dette uhyre viktig, sier Hauge.

Stemme over saker og velge styremedlemmer fra sofaen

En halv million mennesker bor i OBOS-bolig, og 20 000 sitter i styret i borettslaget sitt. Når ingen av disse nå kan møtes fysisk lenger, spøker det for titusener av årsmøter og generalforsamlinger, så vel som for den daglige dialogen mellom beboere, styrene og OBOS selv.

OBOS har derfor nylig investert i to digitale løsninger: Vibbo og Styrerommet. Førstnevnte fremmer kommunikasjon mellom styrene og beboerne, mens sistnevnte gjør det mulig å drive styrearbeid foran skjermen. Begge disse verktøyene var forøvrig også blant de som mottok DOGA-merket for design og arkitektur i 2019.

– Vi har sett en stor økning i bruken av begge løsningene de siste ukene. Ikke minst har bruken av beboerportalen Vibbo eksplodert, sier Eiliv Mæhle Liljevik, direktør for marked, strategi og IT i OBOS Eiendomsforvaltning. På grunn av pandemien regner vi med at 90 prosent av kundene våre vil bruke portalen til å gjennomføre digitale årsmøter og generalforsamlinger. De kan stemme over saker og velge styremedlemmer på mobiltelefonen i sofaen hjemme, sier Liljevik.

Må kunne brukes av alle

Fordi både beboere og tillitsvalgte har svært varierende grad av digital kompetanse, har det vært avgjørende for OBOS at de digitale løsningene skal kunne brukes av alle. Gjennom en designdrevet utviklingsprosess tok OBOS og designpartner Unfold derfor utgangspunkt i brukernes behov og forutsetninger.

– Våre digitale verktøy er like viktige for oss som nettbanken er for bankkunder. Vi ønsker dessuten at kundene våre er mest mulig selvbetjente. Da må vi lage løsninger som alle behersker, noe som gjør det helt nødvendig med tett dialog med brukerne og hyppig testing underveis, sier Liljevik.

Pressenytt.

Teamet bak SØMLØS G1 har drevet nettbutikk og solgt robotstøvsugere siden 2017. En økt forespørsel etter robotgressklippere førte til at de tok steget fra leverandør til entreprenør.

Etter en omfattende søknadsprosess er nå bachelorprogrammet i Visual Effects (VFX) ved Høyskolen Kristiania sertifisert som en av de beste studiene innen VFX på internasjonalt nivå av verdenskjente “The Rookies”.

Internasjonalt anerkjent

Bare begynnelsen

Innovasjonsprisen gikk til Current UB, Thora Storm Vgs, Trøndelag

Beste yrkesfaglige bedrift ble Stovner Auto UB fra Stovner Vgs., Oslo.

“Beste kundeopplevelse på nett i samarbeid med Visma” gikk til PXL Media Group UB fra Mailand Vgs i Viken.

Spørsmålet tvinger seg frem; Hvordan sikrer vi både Norges, våre virksomheters og vår egen relevans, vekst og innovasjonsevne i en ny tid med helt nye spilleregler?

En viktig pris

Løfter frem de beste

Skaperglede og fremtidstro

Det viktige juryarbeidet

NM-sending hver dag i neste uke

Økt verdi, økt bidrag

Nye inntektskilder og smarte forretningsmodeller

Koronakrisen forsterker behovet for innovasjon og omstilling. Investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering er derfor nødvendig og vel anvendte penger, skriver Øystein Eriksen Søreide.

Satsning på teknologi- og forskningskompetanse

Stans av forskning og utvikling gir dobbelt tap

Kunnskap, data og digital infrastruktur

Onsdag 15. april varslet Innovasjon Norge økte rammer til to nye tilskuddsordninger rettet mot næringslivet. De to ordningene kommer som en direkte følge av koronakrisen og vi har kort beskrevet de her;

Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020

Tilskudd til kommersialisering – fase 2

Bidrag i den nasjonale dugnaden

Enkel løsning for enkle saker

Meld interesse for å få tilgang

Shanghai Heidi med nye refleksjoner fra Kina, – med viktig lærdom for norske virksomheter!

Digitale verktøy til unnsetning

Legetime på video

Pandemien ga økning på 5000 prosent

Stemme over saker og velge styremedlemmer fra sofaen

Må kunne brukes av alle

Fra våre partnere