– Offentlig sektor må bli flinkere til å ta i bruk innovative løsninger og jobbe med de små selskapene som banker på døra, sa administrerende drektør i Dignio, Lars Dahle, under årets NHO-konferanse.
Teamet for årets NHO-konferanse var “Vi og Verden” og handlet i stor grad om hvordan Norge kan legge til rette for bedre handel og eksport.
Eksport-næringen legger totalt sett grunnlag for flere enn 600 000 arbeidsplasser i Norge – og som NHO-sjef Arvid Moss påpekte;
– Datterselskaper i utlandet har like mange ansatte som innbyggere i Bergen by.
– Også oppstartsbedrifter er avhengig av et marked utenfor den norske landegrensen. For oppstartsbedrifter er nemlig eksport essensielt fordi markedet for nye og innovative løsninger er for lite i Norge, mener Lars Dahle i velferdsteknologiselskapet Dignio, som også var en av talerne under konferansen.
Offentlig sektor – stat, fylker og kommuner – kjøper nemlig varer og tjenester for om lag 500 milliarder kroner i året, men bare en brøkdel av disse kommer fra norske startups.
– I 2012 da vi var på jakt etter vår første kunde, var det ingen som ville handle med oss. Ingen våget å satse på denne bedriften som ikke hadde noen kunder fra før, sa han.
Tilslutt valgte bydel St. Hanshaugen og deretter tre andre bydeler å teste ut teknologien. I dag benytter over 50 kommuner seg av Dignios løsninger.
– Vår erfaring er at det offentlige er litt skeptisk til å ta inn denne digitaliseringen. Det gjør at selv om de går igjennom en stor anskaffelsesprosess, så handler de ikke mer enn for 10.000-15.000 kroner per kommune. Det kan jo ikke vi leve av, så vi var derfor nødt til å se utenfor Norge, sa Dahle.
I dag eksporterer selskapet tjenester til både Kina og England.
– Man kan jo si at Dignio har lykkes med å gå fra det lokale, til det nasjonale til det internasjonale.
Til tross for suksess, mener Dahle at det offentlige har et stort forbedringspotensiale når det kommer til kjøp av nye varer og tjenester.
– Offentlig sektor må bli flinkere til å ta i bruk innovative løsninger og jobbe med små selskapene som banker på døra. Vi må også bli flinkere til å heie fram de i offentlig sektor som våger å tenke nytt og ta i bruk nye løsninger og løfte dem frem som de rollemodellene de er, avsluttet han.
Både små og store roboter forventes å prege messegulvet under CES 2019. Foto @ CES
Rullbare TVer, nye roboter, stemmestyrte hjem og smarte kofferter som følger etter deg. Dette er bare noen av tingene som forventes å debutere på CES 2019−konferansen.
For tech−entusiaster og endringsagenter er andre uken i januar en stor tid. For da er det nemlig klart for verdens største tech−messe, Consumer Electronics Show (CES).
CES 2019 starter i dag, tirsdag 8. januar og varer frem til fredag 11. januar, men selv før messegulvet offisielt åpner, har det allerede kommet flere avsløringer og hint fra både gigantselskaper og innovative startups.
InnoMag er til stede og følger de nyeste trendene, og de store oppfinnelsene. Her er noe av det som forventes på messegulvet:
Rullbare TV−er:
LG har allerede hintet om hva de kommer til å vise frem på årets messe. I fjor viste selskapet frem en prototype til en rullbar TV, og de har i år hintet om at de vil vise frem det ferdige produktet. I tillegg har LG annonsert at de har med seg TV−er med 8K−oppløsning.
Brettbare mobiler:
Det er ikke bare TV−ene som nå skal kunne bøyes, brettes og rulles. Ryktene svirrer om LG også har med seg en breddbar mobil på lasset. Det er også forventet at Samsung og Royole kommer med nyheter om temaet. Sistnevnte kunne i høst vise frem en brettbar mobiltelefon, og mange håper de nå skal ha et ferdig produkt klart.
Undervannsdroner: For kjenninger av det norske innovasjons−miljøet er ikke undervannsdroner noe nytt. Men nå får Christine Spiten og Blueye Robotics konkurranse. Til CES kommer flere nye undervannsdroner, blant annet Sublue som har med seg en prototype av sin nye drone med navnet Nano.
Selvkjørende biler var også med på fjorårets CES-messe, men det forventes at bilene også skal få vist seg frem i år, både smartere biler og selvkjørende biler. Det nederlandske selskapet PAL-V har avslørt at de kommer til å ha med seg sin flyvende bil PAL-V Liberty, og at besøkende kan få prøve å fly den (dog i en VR-simulator).
Den flyvende bilden PAL-V Liberty. Foto @ PAL-V
Roboter av alle slag:
Roboter har blitt en stor greie på CES. Ping−pong−roboter, selskapsroboter, og vaskeroboter. Det finnes roboter til all slags bruk, og i år er intet unntak. Det forventes at robotene skal starte sin innvasjon på messen, for i år er det 27 % mer robot-utstillere enn i fjor. Blant de annonserte er BreadBot, en robot som kan bake 10 brød i timen.
AI og stemmestyring:
Alexa og Google Assistant er som vanlig i sin tette kamp i forkant av messen, og det forventes at både Amazon og Google skal sloss om oppmerksomheten og reklameplassen under messen. Begge selskapene jobber hardt med å få stemmeassistent inn i de minste og største ting. Amazon har blant annet gjort det mulig å integrere Alexa i toalettet, og det forventes mange forskjellige prototyper på hva stemmeassistentene kan brukes til.
Presidenten bak CES, Gary Shapiro, har i forkant av messen sagt at AI er showets stjerne i år, og det forventes at de fleste kategorier vil ha et «smart» produkt.
Den nye avtalen ble underskrevet av Stein Olav Drange fra Equinor og UiOs rektor Svein Stølen. Foto @ UiO.
Equinor ASA og Universitetet i Oslo (UiO) har inngått en ny femårig samarbeidsavtale som innebærer at UiO får tilført 10 millioner kroner pr. år til og med 2023. Formålet med avtalen er å stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategiske fag- og kompetanseområder som er viktige både for UiO og Equinor.
Dette forteller UIO i en pressemelding. Den nye samarbeidsavtalen har en klar profil som er innrettet mot fremtidens energiløsninger, samtidig som den understøtter UiOs brede satsing på fornybar energi gjennom det tverrfaglige satsingsområdet UiO:Energi. Avtalen fokuserer på fire temaer: Energi- og klimarett, maskinlæring, strømning i geologiske strukturer, og nye energisystemer.
– Den nye avtalen viderefører et langsiktig og godt samarbeid som vi har hatt stor glede av ved UiO. De tidligere avtalene mellom UiO og daværende Statoil har fokusert på forskningen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet vårt, men nå er vi veldig glade for at vi den nye avtalen også omfatter et fagmiljø ved det juridiske fakultetet, sa UiOs rektor Svein Stølen før han undertegnet avtalen.
– Denne avtalen reflekterer at Equinor ikke er det samme selskapet som Statoil var for fem år siden. Nå er vi på vei fra å ha vært et hovedsakelig olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap med stor vekt på fornybar energi. Det er viktig for oss å være med på å bygge grunnkompetanse på de nye områdene, sa Stein Olav Drange, fungerende forsknings- og teknologidirektør i Equinor.
Energi- og klimarett
UiOs juridiske fakultet har Norges fremste miljø innen energirett og har satset mye på lovverk og reguleringer knyttet til fornybar energi.
– Energirett og klimarett har tidligere vært to nokså separate fagfelt, men samtidig er det opplagt at de to feltene er nært knyttet til hverandre. Støtten fra Equinor gjør det mulig for oss å utvikle ny og tverrfaglig kompetanse innen det krysningsfeltet som kalles energi- og klimarett, sa instituttleder Ola Mestad ved Nordisk institutt for sjørett.
Maskinlæring
UiO har flere sterke fagmiljøer under den brede betegnelsen «data science», og den forrige avtalen mellom UiO og Statoil ble blant annet brukt til å støtte forskningen ved SFI-senteret SIRIUS (Centre for Scalable Data Access).
MN-fakultetet har flere fagmiljøer som driver metodeutvikling, særlig innen informatikk og matematikk, men også innen andre fagdisipliner brukes maskinlæringsteknikker på ulike vitenskapelige og industrielle problemstillinger. I den senere tid er også begrepet dyplæring, som i all hovedsak handler om bruk av maskinlæringsteknikker på særlig store datamengder, introdusert.
Miljøgeologi og modellering
Støtten fra Equinor skal i femårsperioden brukes til å støtte to aktiviteter ved Institutt for geofag, som ønsker å utvikle en bedre forståelse for flyt i geologiske strukturer. Et prosjekt om miljøgeologi vil kombinere kunnskap fra hydrogeologi, forurensningstransport og CO2-lagring, og det overordnede målet er å bygge en sterk faggruppe innen miljøgeologi på Institutt for geofag. Det faglige målet med prosjektet er å få ny kunnskap om væskestrømning i porøse og oppsprukne bergarter.
Equinor og instituttets forskere ønsker å utvikle en bedre forståelse av hvordan hydrokarboner strømmer og akkumulerer i geologiske strukturer, hvordan CO2 kan lagres i geologiske strukturer, og hvordan forurensede stoffer transporteres i undergrunnen. Det er planlagt å bruke eksperimentell modellering, 4D-bildebehandling og numerisk modellering på prosesser fra atom- til poreskala.
Nye energisystemer
Innenfor temaet Nye energisystemer vil UiO utvikle en særlig viktig kobling mellom to ulike fagmiljøer; nemlig energiinformatikk og batteriteknologi.
Avansert IKT og energilagring er begge vesentlige elementer i omstillingen til nye, bærekraftige energisystemer. Den videre utviklingen av batteriteknologi vil blant annet bidra til å redusere utfordringene med balansering av produksjon og forbruk i det nye energilandskapet, sier UiO:Energis direktør Vebjørn Bakken.
Verdifull avtale
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetets dekan, Morten Dæhlen, er svært fornøyd med den nye avtalen.
– De tidligere avtalene har vært til stor nytte for oss, og det er for eksempel slik at SFF-enheten Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) neppe hadde eksistert uten støtten fra Statoil/Equinor. Dette er et strålende eksempel på at støtte av denne typen har bidratt til å utvikle et forskningsmiljø som er verdensledende innen sitt felt, sa Dæhlen.
Avtalen bygger på at den økonomiske støtten fra Equinor fortrinnsvis skal benyttes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Aktivitetene kan være gaveprofessorater, ph.d.- og postdoktorstipender og ulike tiltak for å styrke masterutdanningen på de prioriterte områdene. UiO og Equinor ønsker at den økonomiske støtten skal stimulere til forskningssamarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt.
Elon Musk bygger ny gigant-fabrikk, nok en Snapchat-direktør forlater selskapet og Apple dropper ned til en fjerdeplass på listen over verdens mest verdifulle selskap. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Alt innovasjonsarbeid må igjennom en fase med «Forankring». Her måles egentlig virksomhetens evne til å komme i gang med noen man har bestemt ser for å gjennomføre. Litt som å rydde i garasjen. Enten beslutter man, setter av tid og går i gang, eller så griper man den prosessuelle verktøykassen og tåkelegger prosjektet til videre …
En av de første utfordringen som de fleste innovasjonsprosesser må løse, er forankringen. Her er det en del fargerik praksis rundt omkring.
Forankring av et innovasjonsprosjekt er i teorien en siste synkronisering med sjefsnivået før man setter i gang for fullt. I praksis blir det dessverre ofte en iterativ «powerpoint-turne» gjennom halve organisasjonen. Med formål å skaffe legitimitet i alle etasjer. Dette er i ytterste fall en selvmotsigelse i forhold til strategiprosesser og tydelig ledelse.
Et utall sterke innovasjonsprosjekter har snublet i startblokka fordi hode, skulder, kne og tå ikke er synkronisert. Et synkronisert innovasjonsprosjekt er hjemlet i en strategi, et team er klargjort og et budsjett er avsatt. Allerede her har ledernivået stemplet «go» 3 ganger! Forankringen er ferdig.
Norge er fullt av avdelingsledere og ansatte som ikke føler seg involvert i innovasjonsprosjekters forankringsfase. Trøst deg med at slik skal det være. Det indikerer at ledelsen har tenkt selvstendig, det indikerer at innovasjon oppfattes som viktig, og det indikerer at mange ønsker å delta.
Forankring må ikke forveksles med å informere om innovasjonsarbeid i virksomheten. Informasjon er viktig, men det skal ikke ha «forankringsstemplet» på seg. Å forankre er å be om støtte og tilslutning, mens når man informerer, bidrar man til at virksomheten på ulike måter er forberedt på at dette innovasjonsarbeidet pågår. Jeg har sett meget godt forberedte innovasjonsprosjekter miste sin kjerne, energi og genialitet fordi «alle skal med»-prinsippet har stått øverst.
Forankring må heller ikke forveksles med «involvering», som er et kjent prinsipp i mange prosjektmodeller. Det handler om å trekke på relevante ressurser underveis og ikke minst sikre at de mange ulike valgene underveis får et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Involvering skal heller ikke formidles som forankring. Resultatet av en slik sammenblandingen er nær sagt alltid, at prosjektet blir satt tilbake i tid og mister momentum. Innovasjonsprosjekter uten momentum får aldri ut sitt potensial.
Aker BioMarine er et av Europas mest innovative selskap, og som i 2018 ble kåret til Europas mest innovative selskap under Europe Business Awards. Ved årets Open Innovation Lab of Norway, understreker administrerende direktør Matts Johansen hvor viktig det er at ideer, fremdrift og beslutninger i innovasjonsprosjekter ikke blir hemmet av den tradisjonelle organisatoriske treghet som lever godt i de fleste store selskaper.
Min påstand er at forankring av innovasjonsprosjekter har blitt ekstremt krevende i mange virksomheter, trolig mest fordi ledelse og ansatte tror innovasjon går sømløst inn i samme organisatoriske rammer og doktriner som konsernets øvrige drift.
Regjeringen har gitt Deloitte oppdraget med å foreta en helhetlig gjennomgang av virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet i 2019. Målet er å gjøre tilbudet mer oversiktlig, brukervennlig og effektivt.
– Det er mye som fungerer bra i virkemiddelapparatet i dag, men nå er tiden kommet for en gjennomgang av helheten. Det offentlige tilbudet skal bli ryddigere for brukerne og gi enda mer verdiskaping ut av hver krone. Arbeidet vi starter nå, skal gi oss grunnlag for å vurdere om vi har de rette institusjonene og om arbeidsdelingen er riktig, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
– Et av de viktigste politiske prosjektene mine
Hvert år bruker over 9000 bedrifter innovasjonsvirkemidlene og det gis årlig langt over 10 milliarder kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Mange av bedriftene opplever at alle virkemidlene og ordningene kan være vanskelig å finne frem i. Regjeringen vil nå ha en helhetlig gjennomgang av alle ordninger og aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet.
– Dette er et av de viktigste politiske prosjektene mine som næringsminister. Hvis næringslivet skal lykkes med å skape jobbene som skal bære fremtidens velferdssamfunn, trenger vi virkemidler som fungerer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
I september lyste Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet ut oppdraget med å foreta en områdegjennomgang. Gjennomgangen skal kartlegge bedriftenes behov, se på overlapp mellom aktørene og ordningene og foreslå tiltak. Deloitte har nå fått oppdraget i konkurranse med andre fagmiljøer. Oxford Research og Menon Economics er underleverandører i prosjektet.
– Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Jeg er opptatt av at tilbudet til bedriftene som søker støtte til forskning og innvasjon skal være så bra som overhodet mulig. Konsulentenes arbeid skal sørge for at vi kan ta de rette grepene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
I årets nyttårstale var vår statsminister tydelig på at det Norge vi bygger, egentlig tilhører våre barn. Etter blant annet å oppfordre oss til å lage flere barn pekte hun på at det jo er våre unge som skal føre vårt samfunn videre. Bedre argument for å se nærmere på hvordan vi bør reformere undervisningen, bygge nye og bedre arbeidsplasser og skape ny næringsvirksomhet i stedet for å tviholde på gamle industristrukturer finnes ikke. Vi opplever derfor Erna som en omstillings- og endringsminister, – og er av samme grunn blant de som har forventninger til at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tør å tenke nytt og kreativt når han i 2019 har lovet å fornye virkemiddelvillnisset.
Nylig kom det oss for øre at noen av Danmarks beste studenter i sommer hadde signert et opprop der de lovet hverandre å ikke jobbe for virksomheter som ikke bidrar til en bedre verden, konkretisert gjennom FN’s 17 bærekraftmål. Dette er et varsko til ledere som tror at endringsvindene snart blåser over. De unge er ikke bare kreative, de er langt mer bevisste og de tør å handle. Det vet at gode tanker uten handling endrer ingenting og de kombinerer kreativitet med aktivitet, – kanskje 2019 ordet blir kreaktivitet!
I et intervju med Finansavisen lørdag peker jeg på at vi er mange som tror at 2019 kan bli året der man skal argumentere mer for ikke å satse på innovasjon enn omvendt. Tiden for innovasjonsmessige hvileår og endringshvileskjær er rett og slett forbi. Mange norske virksomheter er allerede dyktige på innovasjon, men det er et ekte vippepunkt som oppstår når norske styrer begynner å kreve bedre forklaringer på hvorfor en toppleder velger ikke å satse på innovasjon. Det er i det lyset vi må se XXL’s bratte nedtur på børsen, – når man erstatter innovasjonskraft med prisslakt går det meste galt. Kundene er ikke dummere enn at de utnytter salgsmulighetene, og aksjonærene er ikke dummere enn at de innser at fremtidige inntekter skusles bort når innovasjonssatsningen forsvinner.
Vår spådom er at det ikke vil mangle eksempler på dette i 2019, – Ole brum kalte det blåsbort dager og vi vil se noen av de i år. Gamle storheter som GE er i dag bleke skygger av seg selv og nyttårsrakettene hadde knapt landet før Apple sjefen måtte fortelle om sviktende salg av de nye telefonene. Tim Cook kunne hørt på mobilselgeren i Sandvika som før jul pekte på at han heller ville kjøpt forrige modell, siden den nye mobilen stort sett kun var dyrere, men ikke betydelig bedre. Ikke rart selskapets verdi har rast med over 30% de siste månedene. Også Telenor viser tydelige signaler på at de ikke lenger henger med innovasjonsmessig, nylig tok det oss over 4 uker å få svar fra Telenors egen kundeservice som vi visstnok måtte sende mail til, etter at de ved en feiltagelse hadde skrudd av vårt bredbånd. Man skal være temmelig blåst for ikke å se slikt som alarmerende, og det skremmer oss som fan av norske fyrtårn at det nå er over 10 år siden noen utvalgte bussreisende kunne betale med sine mobiltelefoner i Tromsø, – hvor lenge tror vår globale telekomgigant at konkurrentene sover?
Vi våger påstanden om at den pågående transformasjonen fra teknologi som støtteverktøy til drivhjul betyr at alle i 2019 vil tvinges til å måtte tenke nytt både når det gjelder forretningsmodell, endringshastighet, organisering og prosesser. Det betyr for de fleste en radikal endring i perspektiv. For å lykkes med denne transformasjonen er det nødvendig å utvikle digitale tankemodeller og ferdigheter i virksomheten, lære seg nye innovasjonsmetoder og omfavne nye former for lederskap. Det viktigste blir å få på plass en innovasjonskultur, – og det er lettere sagt enn gjort. Slikt krever nemlig både forståelse for og aksept for at det er lov å feile og til og med at feil bør feires. Dette er nytt i Norge og fortsatt i liten grad implementert i mange miljøer.
Her sliter også nordiske storheter som Telenor og SAS, – og ifølge E24 som har fått tilsendt et utdrag av resultatet fra en medarbeiderundersøkelse gjennomført før jul i SAS kommer det frem at i stedet for å være stolte over å jobbe i SAS svarer de kabinansatte «Med den ledelsen vi har og den veien de har valgt å gå er jeg direkte flau. Faktisk så har jeg anbefalt venner og heller søke Norwegian enn SAS». Tydeligere salgssignal skal man lete lenge etter. Vi gjetter på at fjorårets mest innovative selskap i Norge, Norwegian bør takke makter i høyere luftlag for slik drahjelp.
En ting er i hvert fall sikkert; skal virksomheten du er en del av vokse i 2019, må du enten stjele markedsandeler fra andre aktører som fortsatt sover i timen, eller finne vekstmuligheter utenfor dagens marked. God innovasjon og evnen til å spille sammen med andre er uansett svaret.
Kanksje det er slik Scandic har tenkt, denne uka kom meldingen om at de har fornyet en avtale med staten der de betaler 79.095,- i året for å leie Nordkapp-platået. Tatt i betraktning av at de årlig selger over 250 000 billetter og håver inn over 50 millioner blanke norske kroner vil vi anslå dette som en usannsynlig god deal, – men også konstatere at staten her har begått en økonomisk blemme mens de åpenbart sover i timen.
Løsningen er mer innovasjon, men også bedre innovasjon og her må både stat, næringsliv og våre betydelige akademiske ressurser forene krefter, – det fortjener våre unge og alle Norges endringsagenter på terskelen til innovasjonsalderen.
CanYou ønsker å øke kundetilstrømning til norske bedrifter og har med sin unike forretningsidé allerede vekket interessen hos både Innovasjon Norge og Forskningsrådet, forteller gründerduoen.
InnoBørs-registrerte CanYou startet som enkeltpersonforetak for vel to år siden. Fra høsten 2018 tas virksomheten videre i AS. Bak etableringen står Mehrad Niroomand som har bakgrunn innen salgsledelse og Kaleem Ali med bakgrunn innen merkevarebygging og markedskommunikasjon.
– Vi fikk første innpass med konseptet vårt, da vi pitchet på Oslo International Week i 2016. Dommerne bestod av høyt profilerte ledere innen bank, tech, og investormiljøer i Norge. Vi var en av 7 som ble valgt ut av totalt rundt 50 profesjonelle startups til å være med på Norges første finansteknologiske akseleratorprogram: FinTech Factory. Etter mange intense uker med sparring, drilling, testing og nettverking, forstod vi at vi er modne nok til å fortsette prosjektet på egenhånd, sier Mehrad Niroomand.
CanYou er medlem i IKT-Norge som har bidratt med dybdeinnsikt i bransjen, langt utover hva som er kjent for allmenheten. Parallelt med opptak i IKT-Norge mottok gründerne en eksklusiv invitasjon til å delta på Oslo International Startup Program finansiert av Business Angels Norway. Programmet ga mye teoretisk og praktisk tyngde som har åpnet flere dører på veien videre.
– Vi er med våre kunder gjennom hele ferden med søking, bestilling, betaling og levering av tjenester og produkter. Dette gjør at vår forretningsidé og løsning representerer noe vesentlig nytt i markedet. Vi følger våre kunder fra det punktet de tenker på en tjeneste eller et produkt til de får det levert. Slik får vi relevante og oversiktlige data som vil gjøre det mulig kontinuerlig å effektivisere og bedre prosessene for kundene i fremtiden, forsikrer Niroomand oss.
Vanskelig å kopiere
Når kunder i dag skal søke opp tjenester og produkter skjer det gjerne via Google, og man får flere forskjellige alternativer, som ofte er ispedd en rekke irrelevante treff fra hele det globale nettet. Idet en kunde trykker på en tilbyders webside, mister Google kundekontakten øyeblikkelig. Google får kun data på etterspørsel, men ikke hva mer kundene ønsker eller lurer på. Google oppnår heller ingen datafangst vedrørende hvor kunder handler, hva de handler, hvordan de kjøper det, eller hvordan de får det levert. CanYou akkumulerer nettopp slike data.
– Første lansering av produktet vårt blir en lukket betaversjon med grunnleggende og minimale funksjoner. Her vil kun utvalgte partnere og kunder som har godtatt våre betingelser og vilkår, få tilgang via web og app. Disse pilotbrukerne må avgi samtykkeerklæring som utelukker reprodusering og kopiering av vår løsning. Etter en testfase vil vi besitte unike tilbakemeldinger og data fra markedet som våre konkurrenter ikke har kjennskap til. Vi har allerede registrert varemerke samt alle nødvendige nasjonale og internasjonale domener. Dette gjør det vanskelig for andre å kopiere vår teknologi, og sørger for at vi ligger et hakk foran våre konkurrenter i utlandet, erklærer Niroomand.
Fått tilbud fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet
CanYou har som målsetting å øke kundetilstrømning til norske bedrifter (tilbydere), og gjøre deres tjenester og produkter mer tilgjengelig for sine kunder. I CanYou sin søkemotor skriver kundene hva de trenger av tjenester og produkter. Dermed vil CanYou sine algoritmer automatisk koble opp kundene til den etter gitte kriterier mest relevante tilbyderen innen kundens geografiske nærområde.
– Tilbyderne vil være CanYou sine partnere, og de skal på forhånd integrere vår plattform med web- og app-løsning i sine egne butikksystemer. Kundene kan så bestille og betale den aktuelle tjenesten eller produktet som tilbyderen tilbyr gjennom denne plattformen. De kan i tillegg få produktet levert hjem, eller tjenesten utført på en spesifikk adresse til en spesifikk tid. De vil også kommunisere mer effektivt, enn det som er mulig per i dag ved hjelp av vår chatbot som kan besvare henvendelser automatisk, sier Niroomand.
Gründerne forklarer at CanYou vil kunne tilby alle typer tjenester og produkter, så lenge de er innenfor lover og regler. Alle tilbydere som er på plattformen, registreres med hvert sitt organisasjonsnummer respektive kategorier, og dette vil gjennom datafangst og -analyse bli utdypet basert på kundenes etterspørsel. Tjeneste- og produkttilbudet vil derved øke og bedres med tiden og bedre datagrunnlag. CanYou vil etablere en standardisert modell, der nye tilbydere enkelt kan posisjonere seg med sine tjenester og produkter. Startupen ønsker å bidra til å lette markedsadgangen for flere og gjerne nyetablerte bedrifter i Norge.
– Vi er i dialog med flere forskjellige tilbydere i Oslo og omegn om testing av CanYou sin betaversjon. Partnere gir tilbakemelding på deres utfordringer, og vi gjør vårt ytterste for å tilpasse produktet til deres behov. Vi lover investorene at de skal få en aktiv rolle i prosjektet, og ønsker selvfølgelig at de skal få en betydelig verdi for sitt engasjement. Akkurat nå jobber vi med å planlegge ferdig lanseringen av vår prototype, og har fått flere tilbud fra blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet, avslutter Niroomand.
Netflix har fått Saudi-Arabia på nakken, Apple har endt opp med å bryte sitt løfte til kundene, mens NASA kan melde om nok et gjennombrudd i rommet. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
2. SpaceX jobber med å lansere et testromskip som vil bli en integrert del av The Big Falcon X-systemet, hvis plan er å lande på planeten Mars. Ifølge Elon Musk kan testromskipet bli en realitet allerede i mars i år.
7. Tesla har fått to nye styremedlemmer – Larry Ellison, grunnleggeren av Oracle og direktøren av legemiddle-distribusjonsselskapet Walgreens Boots Alliance, Kathleen Wilson-Thompson. Endringene i styret kommer etter at Elon Musk måtte gå av som styreformann som følger Telsa-tweeten om å ta selskapet på børs i fjor.
Ta vår innovative julequiz og vær med i trekningen om en billett til Future Insight 2030, 9. Mai 2019.
InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for konferansen, som et samarbeid med Nordic Business Forum.
På konferansen kommer blant annet ledelse-ekspert og forfatter Simon Sinek, og den norske “Thinkers50” stjernen Morten Hansen.
Vinneren av billetten trekkes blant de som har flest riktige svar. Husk å fylle inn mailadressen din i feltet nederst. For å være med trenger vi svarene dine innen første januar 2019 klokka 00.00.
Det nærmer seg jul og kredittkort trekkes raskere enn selv Morgan Kane i sine glansdager. Gaver skal kjøpes inn og i verdens nest lykkeligste land* er det vanskelig å finne ut hva våre kjære trenger, de fleste av oss har jo det meste fra før.
Likevel, mens vi drukner i velrettede reklamebudskap nøye uttenkt for å spille på våre følelser, fyller vi handlenett og tømmer våre lommebøker. Det handler om markedsforføring på høyt nivå – og nesten halvparten av oss tyr, i følge en undersøkelse fra YouGov, til kredittkort for å få julestemningen i taket.
Er du blant de som fortsatt leter etter den ideelle gaven, anbefaler vi artikkelen; 5 gaver til den som har de meste – og kanskje er årets julegave en flyvende bil det som gjør julen fullkommen. Eneste problemet er at i motsetning til julenissen må personen du kjøper bilen til ha flysertifikatet og en rullebane på minst 180 meter…
“Den som har mest Er det den som vinner Den som har mest Er det den som har mest når man dør Er det den som vinner?” (Fra Postgirobyggets «Den som har mest»)
Trodde du kanskje Norge var verdens lykkeligste land?
Det var i fjor! I år er det våre saunaelskende naboer i øst, Finland som har overtatt tronen, – og det visstnok primært fordi de får utlendingene til å trives bedre enn vi klarer her på berget. Finner bør så visst ikke undervurderes. I begynnelsen av desember samler de hvert år over 15 000 til SLUSH, en gedigen fest for endringsagenter av alle slag. Vi mistenker også våre finske venner for å være ekstra fornøyd over at de hvert år klarer kunststykket å få over 250 000 turister til å besøke tettstedet Rovaniemi langt inne i mørke skauen i Nord-Finland, – og det for å treffe julenissen. Det kaller vi markedsforføring på høyt nivå!
Det er ikke bare julenissen som liker rødt. Årets julegave til Manchester United fans er visstnok Ole Gunnar Solskjærs retur til gruvebyen med de røde drakter. Mens norske fotballfans er fra seg av store ord, er britiske eksperter overrasket over at Manchester United tør å satse på Moldes trener i managerstolen. Bak det hele svever Sir Alex Ferguson, treneren som aldri ble dårligere enn nr 3 og som til slutt ble adlet for sin innsats for de røde djevlene. Det kaller vi djerv satsning, og vi håper krølltoppen fra Norge makter å både føre laget til nye suksesser og samtidig forføre supporterne.
I og med at det er jul har vi i Inspirator også en julegave, og i år er julegaven et helhjertet forsøk på å hjelpe Norge tilbake til posisjonen som verdens lykkeligste land, – og siden en av variablene finnene slår oss på, er evnen til å ta godt imot utlendinger som flytter til Norge, har vi i samarbeid med Lidia Chikhareva og Open Innovation Lab of Norway gleden av å introdusere deg til www.ebridge.no – en webportal som for første gang gjøre det enkelt å være utenlandsk expat i Norge. Du kan lese intervjuet med tsjekkiske Lidia HER.
Likevel, alle disse julegavene vi har nevnt, blekner i forhold til den formidable julepresangen norske myndigheter har gitt Color line og andre norske rederier. De fikk for noen uker siden 35 millioner kroner ekstra til å styrke tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk, dette på toppen av 65 millioner i våres. Med tanke på at norske sjøfolk allerede subsidieres med 2 milliarder kroner i form av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, samt at alle sjøfolk får inntil 80.000,- ekstra i fratrekk på skatten, sliter vi med å forstå hva våre politikere egentlig holder på med.
Konklusjonen må være at dersom julenissen finnes er han sannsynligvis norsk – og kjøpt og betalt av Norsk Rederiforbund. Glemte vi å nevne at rederiene slipper unna med 0,5 % skatt fordi de visstnok møter internasjonal konkurranse. Vi satser julegrøten på at du som leser dette kjenner til andre bransjer som også møter internasjonal konkurranse, – umulig å ikke kalle dette lobbyisme og markedsforføring på høyt nivå.
Vi har ingenting i mot at norske sjømenn og deres redere har gunstige vilkår, men vi opplever det som lite bærekraftig at Stortinget opererer med bransjemessige skjevfordelinger som medfører at unge endringsagenter og verdiskapere som tør å satse i fremtidsorienterte bransjer, i praksis betaler mer skatt enn andre.
Oppfordringen er klar, la skattemessige fordeler som rederiene og norske sjøfolk har skaffet seg, også komme nye verdiskapere til gode, – helt uavhengig av bransje! Det ville vært en julegave med mening!
La meg avslutte med å sende ukas innovasjonsblomst til en av våre nye nordmenn, Lidia Chikhareva som gjør noe helt konkret for å hjelpe nordmenn med å bygge broer som møter utlendinger som er tøffe nok til å komme til Norge.
Lidia Chikhareva gleder seg til å samarbeid med Open Innovation Lab of Norway, og starte nettportalen eBridge.no
Foto @ Torill Henriksen
Det er ikke lett å være ny i Norge. Hvor skal du gå, hvor finner du jobb, og hvilke dager er helligdager her? Nå ønsker gründer Lidia Chikhareva og Open Innovation Lab of Norway å gjøre det lettere å finne seg til rette i Norge.
På selveste juleaften er det klart for lansering av den nye portalen for expats i Norge, eBridge.no. Temaredaktør og prosjektleder Lidia Chikhareva gleder seg til lansering.
− Dette har Norge trengt. Oslo er akkurat blitt en millionby, og det er mange expats her som sårt trenger en god nettside hvor all informasjonen som de etterlyser ligger samlet, forteller hun.
Lidia fikk ideen til eBrigde.no i høst. Hun er selv expat, og studerte i Norge fra 2009-2013. I høst flyttet hun til Oslo.
− Da jeg kom tilbake, så jeg at folk som kom til Norge hadde vanskeligheter med å finne informasjon. De fleste sidene var på norsk, og de få som var på engelsk var internasjonale sider hvor Norge ikke var godt nok representert, forklarer hun.
Lidia forteller at mange kommer til Norge uten å ha et nettverk, og uten å vite hvor de skal lete etter info. Hun mener det er nødvendig å få til en felles portal, og viser til viktigheten av lignende portaler, som expats.cz i Tsjekkia.
− Siden var egentlig bare for expats, men nå har også tsjekkere begynt å bruke siden for å finne nyttig info, forteller hun.
I ryggen har Lidia fått Open Innovation Lab of Norway, som er med og støtter prosjektet. Det var også gjennom et OIL−arrangement at denne ideen sprang til live.
− Jeg deltok på en workshop i november, om kultur og innovasjon, og dagen før hadde jeg begynt å tenke på denne ideen. Da jeg snakket med OIL−medlemmene og styreleder i OIL og ansvarlig redaktør i InnoMag, Truls Berg, ble denne lille ideen til en plan, forklarer hun.
Berg, er fornøyd med det han betegner som årets julegave til medlemmene og andre.
− Vi synes dette er en fin julegave til våre medlemmer i Open Innovation Lab of Norway, og til InnoMags lesere. Men også til alle expats i Norge, og de begynner det å bli veldig mange av, sier han.
Vet du fortsatt ikke hva du skal gi til dine kjære i julegaver i år? Fortvil ikke! Her er fem presanger de sannsynligvis aldri har fått tidligere…
1. Vannsikre hodetelefoner: For musikkelskere som også liker å trene i vann, er et sett med vannsikre hodetelefoner midt i blinken.
Fåes kjøpt på for eksempel: Sony og Neptune
2. Opplåsbart solcelle-lys: Denne gaven er perfekt til personer som er glad i å være ute i naturen, som ofte inviterer til hagefest eller som bare liker å reise lett. Det opplåstbare og vanntette lyset går på solcelle-energi og er dermed et svært miljøvennelig alternativ.
Fåes kjøpt på for eksempel: Luci, LuminAID og
TerraFriendly.
3. “Photo booth” til fugleelskere: Vi alle kjenner en person som bare elsker fugler. Ved å bruke Bluetooth eller tråløst internett kan man koble denne “photo boothen” til smarttelefonen eller GoProen sin og dermed forevige fugleminnene fra hagen på 1-2-3. Man kan også video-chatte med de tobeinte om man ønsker det.
Fåes kjøpt online på for eksempel: Bird Photo Booth.
4. Moterik ladeveske:Dette er den perfekte gaven til kjente og kjære som alltid bruker unnskyldningen om at de er tom for batteri, når du desperat prøver å nå dem uten hell. Selskapene nevnt nedenfor har løst problemet ved å kombinere elektronikk og mote.
Fåes kjøpt online på for eksempel: Mighty Purse, Everpurse, Chick Buds og MachBeth.
Pal V/Wikimedia Commons/Eslivb
5. Flyvende bil: Kjenner du noen som alltid er sent ute? Da kan en flyvende bil være akkurat det han/hun trenger! Personen du kjøper bilen til må dog ha flyserfikatet og en rullebane på minst 180 meter for å kunne ta av….
Regjeringen gir 87 millioner kroner via Forskningsrådet for å gjøre forskningsresultater med stort potensiale om til lønnsom butikk.
– Det er kjempeviktig at vi satser stort på å lage butikk av all forskningen som skjer rundt om i landet. Forskningen må komme samfunnet til gode. Vi satser på de grensesprengende ideene for at de skal få en sjanse til å bli realisert. På den måten bidrar vi til et bærekraftig velferdssamfunn og flere lønnsomme arbeidsplasser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Totalt får 42 prosjekter støtte. De er forskningsmiljøer over hele landet innenfor helse, transport, landbruk, IKT, bioteknologi og nanoteknologi.
– Pengene skal bringe de lovende forskningsresultatene nærmere eller helt fram til kapitalaktører, industri og marked. Og det er kun forskningen med stort potensiale som får støtte. Mange av prosjektene vil utvikle ny teknologi som kan bidra til stor verdiskapning, og har potensial til å løse miljø- og samfunnsutfordringer, sier Røe Isaksen.
– Tildelingen er ekstra stor i år siden flere av Forskningsrådets programmer har gått sammen for å øke midlene til kommersialisering fra forskning. Dette er første del av en opptrapping, og i 2019 vil vi kunne tilby ytterligere midler til kommersialiseringsaktivitet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.
Blant prosjektene som får støtte er en helelektrisk selvkjørende ferge og et prosjekt som bruker kunstig intelligens i kreftbehandling.
Prosjektet aFerryvil teste en selvkjørende passasjerferge i Trondheim.
– Dette er en viktig milepæl i utviklingen av en ny form for passasjertransport til sjøs, hvor Norge er langt framme internasjonalt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Kontrollsystemene til aFerry studeres ved AMOS, som er et senter for fremragende forskning ved NTNU. Senteret har allerede skapt seks mindre selskaper og prosjektet aFerry skal resultere i selskapet Thams AS.
Bedriften Augere Medical som har laboratorium ved Ullevål sykehus er et annet prosjekt. Gjennom mange års forskning ved Simula-senteret jobber de med å oppdage farlige kreftformer i magen på et tidligere stadium. Årlig får om lag 4200 nye personer tarmkreft i Norge og over 1500 personer dør av sykdommen. Prosjektet skal bruke kunstig intelligens kombinert med videoovervåking i endoskopiutstyr, slik at legene med en gang blir oppmerksomme på potensielle uregelmessigheter.
– Vi er opptatt av at samfunnsnyttig forskning kommer flest mulig folk til gode. Norges befolkning blir eldre og lever lengre og vi har stadig høye forventninger til kvaliteten på helsetjenester. Derfor legger jeg og helseministeren frem en egen helsenæringsmelding om dette på nyåret, avslutter Røe Isaksen.
Fakta om Forny2020:
Forny2020 er et program i Forskningsrådet som tildeler penger til forskning som gjør at offentlig finansiert forskning kan bli til lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Det er bare de mest lovende prosjektene som får pengestøtte til å bringe forskningsresultater nærmere eller helt frem i markedet.
Pengetildelingen er større i år fordi flere programmer i Forskningsrådet har gått sammen for å satse på å gjøre forskningsresultatene om til butikk (det er snakke om disse programmene i Forskningsrådet: BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS, TRANSPORT, MAROFF, BIONÆR og SAMANSVAR i tillegg til FORNY2020).
Disse forskningsmiljøene får pengene: ARD Innovation i Akershus, Norfib i Akershus, Bellevacc i Akershus, Kjeller Innovasjon i Akershus, Augere Medical i Akershus, Bergen Teknologioverføring i Hordaland, Dronebud i Oslo, Inven2 i Oslo, Quine i Oslo, Valide i Rogaland, Literate i Tromsø, Medsensio i Tromsø, Norinnova Technology Transfer i Tromsø, Sintef TTO i Trøndelag, Alva Industries i Trøndelag, NTNU Technology Transfer i Trøndelag og Machine Prognostics i Aust-Agder.
KPMG-undersøkelsen viser at kvinnelige toppledere ser store muligheter i teknologi og disrupsjon, og er klare for å lede virksomheten gjennom digital transformasjon. De mener innovasjon og organisasjonsutvikling er nøkkelen til suksess.
KPMG har gjennomført verdens første globale topplederundersøkelsen med kun kvinnelige respondenter. KPMGs Global Female Leaders Outlook (GFLO) for 2018 viser hvordan 700 kvinnelige toppledere fra 42 ulike land vurderer økonomiske framtidsutsikter, utfordringer knyttet til digitalisering og transformasjon, hva som styrer deres beslutninger og hva de tenker om sin egen karriereutvikling. 30 norske kvinner som representerer noen av de største selskapene i Norge, er med i undersøkelsen.
-Målet med Global Female Leaders Outlook er å gi en stemme til en gruppe ledere som vanligvis er underrepresentert i topplederundersøkelser. Dette er ikke en rapport om kjønnsroller, glasstak og manglende mangfold i styrer og ledelse, men i stedet en ren forretningsmessig undersøkelse om utfordringer og muligheter for virksomheter – sett gjennom kvinnelige lederes briller, forteller Guro Steine, markeds- og kommunikasjonsdirektør i KPMG Norge i en pressemelding.
Global Female Leaders Outlook speiler KPMGs globale topplederundersøkelse, Global CEO Outlook, hvor 85 prosent er menn. I tillegg til å gi et innblikk i kvinnelige topplederes meninger, tar undersøkelsen derfor også for seg likheter og ulikheter i kvinnelige og mannlige topplederes betraktninger om fremtiden og hva som skal til for å lykkes.
Forsiktige vekstanslag
Kvinnelige toppledere har nøkterne forventninger til økonomiske vekstutsikter de neste tre årene, både for den globale økonomien, for eget land og selskap. Kun halvparten tror på global vekst, mens tilsvarende tall for CEO Outlook er 67 %. 58 % kvinnelige toppledere tror på vekst i eget land, sammenlignet med 73 % i CEO Outlook. Selv om optimismen er større på vegne av eget selskap og bransje, på henholdsvis 77 % og 66 %, er det fortsatt lavere enn i CEO Outlook hvor 91 % tror på vekst i eget selskap og 78 % forventer bransjevekst.
Majoriteten av de kvinnelige topplederne sier at organisk vekst drevet av innovasjon, FoU, investeringer og rekruttering vil være den viktigste strategien de neste tre årene. I CEO Outlook ble derimot strategiske allianser rangert som viktigste vekstdriver. De kvinnelige topplederne som har oppkjøp og uorganisk vekst som strategi, sier de gjør dette for å bygge markedsandeler og transformere egen forretningsmodell raskere enn de kunne gjort gjennom ren organisk vekst.
Vil drive frem endringer
Kvinnelige toppledere er godt forberedt på utfordringene som følger den digitale tidsalderen. Mer enn tre fjerdedeler (77 %) av de globale kvinnelige topplederne ser det teknologiske skiftet som en mulighet mer enn en trussel. Blant de norske kvinnene svarer hele 84 % det samme. I CEO Outlook betrakter 95 % teknologisk disrupsjon som en mulighet.
Halvparten (51 %) av de globale kvinnelige topplederne mener deres virksomhet er med å skape disrupsjon i egen bransje, fremfor å være en etternøler som blir utkonkurrert av nye aktører, et tall som samsvarer med resultatene i CEO Outlook.
Det er imidlertid store forskjeller i synet på hva som skal til for å lykkes med transformasjon. Mens mer enn 9 av 10 kvinnelige toppledere (93 %) sier de ser behov for å skape bedre innovasjonsprosesser, er det bare 2 av 10 respondenter i CEO Outlook (20 %) som er enig i dette.
Kvinnelige toppledere rangerer også organisasjonsutvikling, ledelse og talentutvikling som de viktigste kompetanseområdene og ingrediensene for vellykket transformasjon, i tillegg til det å ha interne endringsagenter. Respondentene i CEO Outlook rangerer “hardere” teknisk kompetanse, som cybersikkerhetseksperter og data scientists, på topp, mens kompetanse knyttet til organisasjonsutvikling ikke blir sett på som like viktig.
Kvinnelige toppledere ser også at det er nødvendig å rekrutter ny kompetanse inn i bedriften, heller før enn senere. Mer enn halvparten (55 %) sier de komme til å ansette ny kompetanse, uavhengig av vekstmål. De ser med andre ord at organisasjonen trenger en annen kompetansesammensetning enn de har i dag.
Beslutninger forankret i data og innsikt
Global Female Leaders Outlook viser at kvinnelige toppledere er teknologisk “savvy”. Nesten halvparten (48 %) sier de er komfortable med teknologier som kunstig intelligens (AI), blockchain, 3D printing og virtuell virkelighet. Blant de norske kvinnelige topplederne svarer 53 % det samme. Omtrent like mange (47 %) tror kunstig intelligens vil skape arbeidsplasser i stedet for å utradere dem. De er imidlertid mer pessimistiske en deltakerne i CEO Outlook, hvor neste 2 av 3 toppledere tror AI vil skape flere jobber.
Virksomheter som ønsker å dra nytte av ny teknologi som kunstig intelligens og blockchain, har stort behov for kompetanse knyttet til dataanalyse. 77 % av de kvinnelige lederne sier de vil øke bruken av prediktive datamodeller og analyse de neste 3 årene. I CEO Outlook er det kun 32 % som sier det samme. Her er nesten halvparten (49 %) uenig i at deres selskap vil øke bruken av prediktive modeller fremover. 44 % av kvinnelige ledere sier også at de planlegger å øke bruken av ustrukturerte data i sine beslutninger.
58 % sier de tar strategiske beslutninger basert på innsikt fra data, fremfor å stole på intuisjon eller historisk erfaring. I CEO Outlook innrømmer hele 2 av 3 at de i løpet av de siste 3 årene har oversett data og i stedet basert beslutninger på intuisjon.
-Undersøkelsen viser at kvinnelige toppledere foretrekker å ta datadrevne beslutninger. Bruk av data som kilde for innsikt og kunnskap har blitt et viktig lederverktøy, og når vi ser at en så stor andel er opptatt av faktabaserte beslutninger og verdien som ligger i virksomhetens data, viser det at de er godt rustet for å ta gode veivalg, mener Guro Steine.
Tror ikke på kvotering
Kvinnelige topplederekjenner sine styrker og utviklingsområder og de ønsker lederposisjoner som følge av kompetanse og personlige egenskaper, ikke på grunn av kvotering.Kun 4 % mener kvotering er et relevant tiltak som bidrar til flere kvinner i ledelse.
Et sterkt personlig nettverk og gode kommunikasjonsegenskaper trekkes frem som de viktigste egenskapene for suksess som leder. 8 av 10 (83 %) mener at utviklingsprogram for kvinner er gode tiltak for å få flere kvinner i lederposisjoner. Nesten 6 av 10 kvinnelige toppledere tror deres etterfølger vil være en kvinne, men bare 28 % tror at deres neste karrieresteg vil være innenfor samme selskap hvor de i dag arbeider.
-Mange studier viser at mangfold har en positiv effekt på virksomheters suksess. Team sammensatt av personer med ulike kjønn, ulik alder og ulik bakgrunn lykkes oftere fordi de i større grad tar hensyn til ulike erfaringer og perspektiver. Innsikt i hvordan kvinnelige og mannlige toppledere tenker ulikt om vekst, risiko og digital transformasjon viser hvorfor mangfold er viktig når virksomhetskritiske beslutninger skal tas. Dette budskapet er Global Female Leaders med på å forsterke, understreker Guro Steine i pressemeldingen.
Mens barna er på skolen, skal de kunne lade små ladere på en solcelle-ku.
“Solar Cow” skal gi barn mulighet til å gå på skole, mens de samler opp “Power Milk” i en solcelle-lader-ku. Nå har prosjektet vunnet CES Innovation Award.
Fremdeles er 500 millioner mennesker i Afrika uten strøm og selskapet YOLK, et selskap innenfor innovativ sol-energi, ønsker nå å hjelpe flere av disse.
“The Solar Cow project” er et gründer-prosjekt som jobber med å stoppe det økende problemet med barnearbeid i Afrika, og tilby utdanningsmuligheter ved å belønne foreldrene med gratis elektrisitet – noe som har en høy verdi i Arfrika. På den måten håper de at foreldrene heller ønsker å sende barna på skole istedenfor ut i arbeidslivet.
Solar Cow er en solcelle-drevet ladestasjon, formet som en ku, derav navnet. Kuen står inne på skolens område, og elevene får der utlevert “Power Milk”, en bærbar lader, formet som en melkeflaske som de kan plassere under “kuens” jur. Mens “melkeflasken” lader, er barna på skole, og når skoledagen er over, vil de kunne ta med seg laderen hjem for å gi strøm til husholdningen.
YOLK startet Pilotprosjektet har vært installert i en liten landsby i Pokot, Kenya og har hatt stor suksess der.
Solar Cow- prosjektet har også vunnet AidEx Innovation Challenge Award i 2018.
Når bransjekunnskap spleises med lidenskapelig entreprenørskapsånd i ett og samme ekteskap, ligger det til rette for både kvalitet og framdrift. Tidsriktige CarePacks vil gi deg “goodies” på jobben, og har samtidig en sosial dimensjon ved seg.
InnoBørs-registrerte CarePacks AS ble stiftet i vårdagene 2016. Initiativtakerne til startupen er ekteparet May-Rita Kappfjell og Stig Ola Johansen. Kappfjell har sin bakgrunn som gründer i hotell og restaurantbransjen. Johansen har jobbet med og startet selskaper stort sett hele livet, gjerne innen teknologi for markedsføring og forbrukerinnsikt. Senest med selskapet Like’N’Share AS som vant Nordic Startupwards 2012 i København. Ved siden av CarePacks er Stig Ola også medgründer i Fair Forlag som fikk sitt gjennombrudd i år med boken “Johannes og Morfar”.
– Etter å ha jobbet med globale og lokale merkevarer i mange år, og ikke minst sett sunne snackingkonsepter komme og gå, satt vi med omfattende innsikt om hvorfor de forskjellige satsningene mislykkes eller lykkes, forklarer ekteparet.
Gründerne har satt sammen et team med bred erfaring fra ernæring, sourcing av produkter, logistikk / supplychain og sales / marketing. Selskapet frontes i dag av flere høyprofilerte ambassadører som tidligere landslagsløper i langrenn Marthe kristoffersen og Ezinne Okparaebo, kjent som Norges raskeste kvinne gjennom tidene.
– CarePacks løser en problemstilling som mange yrkesaktive vil kjenne seg igjen i. Fire av 10 ansatte forlater kontoret i arbeidstiden for å hente påfyll. Dette koster norsk næringsliv over 10 milliarder kroner årlig. Målt i snitt pr ansatt utgjør dette et tap på 66 kroner pr dag i hver eneste kontorbedrift i hele Norge.
– Ved å levere sunn snacks til arbeidsplassen til seks kroner per ansatt per dag gir det bra “ROI” for våre kunder. Ifølge Verdens Helse Organisasjon (WHO) vil tilgang til tilstrekkelig næring gjennom arbeidsdagen forbedre produktiviteten med i gjennomsnitt 20%, så ser man fort hvorfor investeringsvilligheten til bedriftene er der, sier Johansen.
CarePacks legger vekt på å bygge merkevaren sin gjennom å være tydelig i markedet. Det skal være krevende å utfordre CarePacks profil, forklarer Johansen.
Johansen mener kombinasjonen av et solid produkt som smaker godt og har dokumentert nytteverdi med bærekraft og sosialt ansvar som ledd i forretningsmodellen, gir god respons i markedet.
– Det totale verdiforslaget resonnerer bra, og vi opplever sterk oppslutning rundt CarePacks misjon både fra kunder, partnere og investorer, sier han.
Blant fornøyde kunder som han kan vise til, er Warner Music Norway.
– Hos oss i Warner har vi en aktiv arbeidshverdag med høyt tempo. Påfyll av sunn energi er nødvendig og vi er veldig fornøyde med hva CarePacks kan tilby. Både ansatte, artister og samarbeidspartnere er takknemlige for et tilbud som gir rask energi og samtidig er sunnere enn annen nødproviant, sier Leni Rugsveen, Artist & Repertoire / Production, Warner Music Norway.
TOMRA er også godt fornøyd med produktet.
– TOMRA er veldig fornøyd med CarePacks julegavekonsept. Det er hyggelig for de ansatte med en liten oppmerksomhet til jul, men våre medarbeidere setter også stor pris på at det ligger en dypere mening bak gaven. Carepacks bruker resirkulert materialer i innpakkingen og sunnere alternativer for julegodteriet som er selve gaven. I tillegg pakkes gaven av folk på arbeidstiltak og produkter som eventuelt nærmer seg utgått dato blir gitt bort. TOMRA føler at dette konseptet er helt i vår ånd, sier Karen Michelet, HR Manager, Tomra Systems ASA
Seriegründer og CEO Stig Ola Johansen har stor tro på sitt nye prosjekt.
«Plukk og miks»
En kontorhverdag kan være slitsom. Høyt tempo forventes, og ansatte skal prestere på topp – hele tiden. Tre av fire norske arbeidstakere oppgir at de opplever energitap i løpet av dagen og flere ganger i uken. Ansatte som føler seg trette og slitne på jobb er mindre produktive og vil etterhvert kunne oppleve lavere trivsel.
– Carepacks hjelper norske arbeidsgivere å unngå ansatte på tomgang – gi dem en snartur til ny energi uten å måtte forlate lokalet. Pakkene inneholder nøye utvalgte mellommåltider og energipåfyll som egner seg i jobbsituasjonen. Varene er kvalitetssikret av vår egen ernæringsspesialist, forsikrer gründerne.
Bedriften tilbyr et «Plukk og miks»-konsept som skal være velsmakende til tross for moderat innehold av sukker, salt, fett og tilsetningsstoffer. Undersøkelser viser at små, hyppige måltider gjennom dagen gir en reell helseeffekt, samtidig som trivsel øker.
Han forteller videre at de har fokus på matsvin og aldri kaster mat.
– Ved å kjøpe CarePacks produkter er våre kunder med å støtte verdifulle arbeidsplasser for arbeidstakere som trenger tilrettelagte behov, bidrar til en bærekraftig utvikling og arbeidsglede for alle. Hos CarePacks kaster vi aldri mat. Produkter som nærmer seg utgangen av holdbarhetsdatoen, sendes til Fattighuset — til glede for de som ikke har så mye, sier Johansen.
Utvide markedsnedsalg
Selskapet satser sterkt på utvikling på kundesiden og partnersalg. Blant annet er CarePacks strategi for distribusjon er todelt:
Direkte salg og distribusjon til bedriftsmarkedet. CarePacks når gjennom dette kunder som DNB, Warner Music, Tomra ASA, flere divisjoner i ORKLA FOODS ASA, Bank Norwegian, DELOITTE
Salg av forbruker- og bedriftsløsninger gjennom partnere. Forbrukerpakkene selges nå gjennom partnere som Morgenlevering.no og bedriftspakkene gjennom Sodexo
– Selskapet har akkurat utviklet en egen chatbot for automatisering av kundedialogen i samarbeid med blant andre Simplifai.ai. Sporing av pakker, kjøpsanbefalinger og FAQ besvares gjennom chatboten. Siden internasjonal språkstøtte allerede ligger i teknologien, kan CarePacks utvide markedsnedslaget så snart tiden er inne, avslutter Johansen.
Amazon vurderer å slutte å selge “søple-varer”, så mange som 6,8 millioner mennesker kan ha blitt rammet av Facebook-virus og Apple bygger nytt kontorområde til den nette sum av én milliard dollar, Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av denne uken.
2. En kvinne har saksøkt Apple for det hun mener er misvisende bilder. Både Apples iPhone XS og iPhone XS har et særegent hakk, bedre kjent som engelske “notch”, som på enkelte bilder kan være vanskelig å se på grunn av den sorte bakgrunnen. Hakket inneholder enhetens helt nye frontdefinerte TrueDepth-kamerasystem, som driver iPhone-ansiktsgjenkjenningsverktøyet Face ID. Den nye delen av designet var dog ukjent for damen, og har ført til at hun nå saksøker selskapet på grunnlag av at hun mener dette ikke var synlig på bildene hun så på før hun kjøpte den.
3. Facebook har erkjent at det har vært et virus på plattformen som har gitt app-utviklere tilgang til bilder brukerne har lastet opp på sin profil, men som de til syvende og sist valgte å ikke publisere. Opptil 6,8 millioner mennesker kan ha vært rammet.
Piratkopiering er ikke en uskyldig form for kriminalitet uten ofre. Piratkopier kan skade forbrukernes helse og sikkerhet. Piratkopier skader merkevarenes omdømme, og forbrukerne kan miste tilliten til de ekte produktenes kvalitet.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Innovasjon krever pågangsmot og ressurser, og innebærer risiko for de bedriftene som er villige til å være nyskapende. Det er viktig å sikre seg så godt som mulig mot piratkopiering slik at fruktene av nedlagt arbeid tilfaller deg, og ikke den som snylter på din innsats.
Piratkopier berører i dag så å si alle bransjer og produkttyper, som for eksempel matvarer, husholdningsartikler, leker, elektronikk, flydeler, bildeler, insektmidler, sigaretter, møbler osv. Også komponenter og deler til videre produksjonslinjer piratkopieres i stort omfang.
Hedvig Bengston, seniorrådgiver i Patentstyret og prosjektleder for velgekte.no forteller at en del norske bedrifter tar det som et kompliment hvis produktene deres har så stor suksess at de kopieres.
− Men når man skal begynne å gå etter dem som piratkopierer er det kanskje ikke så gøy lenger likevel, sier hun.
Velgekte.no er en opplysningsside for piratkopiering og varemerkeforfalskning, og er et samarbeid mellom Patentstyret, Kulturdepartementet og Tolletaten etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Bengston forklarer at piratkopiering kan føre med seg økonomiske problemer for merkevaren.
− Piratkopiene kan ta urettmessige markedsandeler, vanne ut ditt originale produkt, gi de ekte produktene et ufortjent dårlig renommé og koste bedriften mye tid og penger å bli kvitt. Det aller viktigste utgangspunktet for å vinne kampen mot piratkopier er å registrere rettighetene sine, fortsetter hun.
Både i Norge og i utlandet kan du som innehaver av immaterielle rettigheter be tollmyndighetene om assistanse til å stoppe piratkopier. Du kan gi informasjon til tollmyndighetene som gjør det enklere for tolltjenestemenn å avdekke ulovlige kopier.
– Tolletaten kan utføre denne oppgaven på vegne av alle typer foretak så lenge foretaket har rettighetene til et brand, design etc. registrert i Patentstyrets database. Dette betyr i praksis at rettighetene ikke kun kan være registrert i utlandet, men må også være registrert i Norge, forklarer seniorrådgiver i Tolldirektoratet, Elisabeth Nettum.
Tolletaten har en åpen liste over aktive kjennelser her.
− Disse firmaene har gått rettens vei fordi de er klar over at de blir kopiert, og dette gir tolletaten en noe lettere saksgang. Tingretten varsler tolletaten om at vi skal søke og stanse produkter med visse kjennetegn, og en kjennelsen har en varighet på ett år, forteller Nettum.
Hun påpeker at dersom rettighetshaver ikke har en kjennelse, kan man likevel søke bistand direkte fra tolletaten. Søknadsskjema finner du her. I tillegg passer tolletaten også på selv.
− Tolletaten kan også agere på eget initiativ dersom vi mistenker en kopi uten at det foreligger en kjennelse, eller at firmaet har søkt direkte. Varene vil tilbakeholdes i påvente av en eventuell reaksjon fra rettighetshaver, forklarer Nettum.
Seniorrådgiver i Tolldirektoratet, Elisabeth Nettum. Foto @ Inne Rikke Åserud Hus&Bolig
Her er velgekte.no’s tips for å unngå piratkopiering:
− Søk jevnlig i markedet etter piratkopier En måte å avdekke kopivarer på, er å kontrollere markedet gjennom jevnlige og systematiske søk på markedsplasser og på internett.
− Merk varene dine med unike kjennetegn, – anti-piratkopieringsteknologi Mange kopivarer ser tilsynelatende identiske ut som de originale produktene. «Genuine fakes» eller «ekte kopier» kan være vanskelig å avsløre. For å gjøre det lettere å avdekke kopier velger flere virksomheter å merke sine produkter med hemmelige kjennetegn, gjerne ved hjelp av ulike teknologiske metoder.
− Publiser liste over autoriserte forhandlere Virksomheten din kan publisere en liste over autoriserte forhandlere på nettsiden deres. På den måten vil både kunder og forhandlere kunne fatte mistanke og melde fra hvis de oppdager at varer selges gjennom andre mistenkelige kanaler.
− Gjør avtaler med markedsplasser på nett Som varemerkeinnehaver kan du ta initiativ til å inngå avtaler og samarbeide med dem som driver markedsplassene på internett. Gjennom et slikt samarbeid kan du hjelpe til med å identifisere falske produkter, bidra til å fjerne annonser og utestenge annonsører som gjentatte ganger krenker dine rettigheter.
− Outsourcing, samarbeidspartnere og underleverandører – Ha klare avtaler om dine immatrielle rettigheter Hvis virksomheten velger å skille ut produksjon, for eksempel til land i Østen, er det viktig å avtalefeste og utvikle retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter. Sørg for at dine immaterielle rettigheter ikke bare er registrert i de landene der du selger produktene dine, men også i det landet du ønsker å legge produksjonen til.
−Pakking av ekte merkevarer Ved å gjøre kvantumspakkene og forpakningen av de ekte merkevarene så distinktiv som mulig, gjør du det vanskeligere for dem som ønsker å piratkopiere. Informasjon om utseende på forpakningen av ekte varer kan deles med tollmyndighetene.
Det måtte over 700 sensorer, apper og tjenester til for Chris Dancy å forandre livet sitt til det bedre.
Vi møter amerikaneren under hans Norgesbesøk på nyetablerte Epicenter i Oslo. Han fremstår i dag som en sunn, energisk og engasjert 50-åring, men slik har det ikke alltid vært.
Går man 10 år tilbake i tid var Dancys problemer langt større enn det man kan kalle for en real “midtlivskrise”. Han veide 150 kg, røyket to pakker sigaretter og drakk bortimot 40 bokser lettbrus om dagen. Han hadde som 40-åring heller aldri spist en eneste grønnsak, forteller han.
– I tillegg hadde jeg gått på antidepressiva siden jeg var 18 år gammel og vært i behandling for rus- og alkoholavhengighet.
Så hva skjedde egentlig fra den gang til i dag hvor det blant annet har blitt laget fire Ted Talks om han og det han har gjort?
Et Wikipedia om sitt eget liv
Dancy forteller at han fikk sin første data i 1979 og at han tilbrakte mesteparten av tiden sin foran den.
– Etterhvert begynte jeg å tenke over all informasjonen om meg som ble lagret elektronisk, men som man ikke kunne finne igjen senere. Det motiverte meg til å begynne å lage små programmer som lagret bevegelser jeg gjorde, som å trykke på tastaturet eller holde i telefonen min. Deretter gikk jeg over til å kartlegge spisevaner, soverutiner, jobbrutiner osv.. Etterhvert begynte jeg å organisere all informasjonen om det jeg gjorde i fargekoder og begynte utifra det å se et mønster, genetiske koder om du vil, som fortalte meg mye om hvem jeg var.
Og det var ikke som han hadde forestilt seg.
– Min første realisering var at livet mitt gikk i reprise. Jeg hadde jo frem til da tenkt at det var jeg som tok avgjørelsen, at det var jeg som hadde kontrollen, men det stemte jo ikke. Uansett hvor mye jeg prøvde å forandre meg, så var det alltid noe som tvang meg tilbake til gamle spor. Jeg bestemte meg derfor for å lage nye programmer, denne gangen programmer som skulle forhindre meg i å gjøre ting som ikke var bra for meg. Som skulle gi tilbakemelding i realtid basert på hva jeg drev med i øyeblikket.
Kan du gi et eksempel?
– Hvis jeg for eksempel var på en bar etter 11 på kvelden, så kunne jeg få en beskjed der det sto “Det er sent, dra hjem, Chris!”. Hvis jeg ignorerte den, fikk bartenderen i baren beskjed om å slutte å servere meg drinker. Hvis ikke det fungerte, så begynte mobilen å tekste og sende bilder til min daværende kjæreste og be dem “om å hente Chris”.
– laster ned vaner
Fra å bo i kjelleren til moren sin som 40-åring, er Dancy i dag rådgiver for noen av verdens største tech-selskaper, inkludert Google og Microsoft. Her lærer han de ansatte mer om blant annet hvordan de kan finne og organisere informasjon på.
Han forklarer at det er ulike nivåer å sortere informasjon på:
Tid og dato
Sted
Aktivitet
Oppførsel
Biologi
Miljø
– Man er alltid på et sted til en bestemt tid – til og med når man er død. Bare disse to komponentene kan si mye om deg som person. Deretter har du aktivitet, som forteller deg om du sitter, går, løper eller kjører. Videre har du oppførsel. Det kan være at du hører på musikk for eksempel. Biologi går på helse, hjerteslag og hvordan du puster, mens miljø har med temperatur, lys og lyd. Alt dette kan man i dag samle inn ved hjelp av telefonen sin.
Han mener dog at de store selskapene er for dårlige på å utnytte informasjonen som er tilgjengelig.
– Det er utrolig hva man kan gjøre når man begynner å sammenslå de forskjellige nivåene. Til nå har de store selskapene konsentrert seg mest om de to første nivåene, men i 2025 vil for eksempel Google var et komplett helsesystem.
Foto @ Torill Henriksen
Ifølge han har selskapene til nå stort sett fokusert på tilgjengelighet og ikke helse når de kartlegger informasjon fra brukere.
– Hvis du pleier å gå til et bestemt sted kommer telefonen din til å tipse deg om å dra til det stedet når du slår på GPSen. Hvis du er narkotikaavhengig og det er stedet der du får kjøpt stoffet din, så vil du vel ikke at telefonen din skal foreslå det? Hvorfor skal du ikke få vite om at du bruker teknologi som gjør at du ikke kommer deg ut i bevegelse, eller om du befinner deg i et miljø som er usunt for deg?
Han mener derfor at valget av hvilke apper du velger å ha på telefonen sier mye om hva slags liv du velger å leve.
– Jeg kan ikke si dette nok, vi laster ikke ned apper men vaner. Disse vil enten jobbe med deg eller mot deg. Så spør deg selv hva det vil endre i livet ditt, for du er hva du bruker. Alt er et valg – bortsett fra å dø.
Trenger teknologi for å leve
Dancy mener vi fortsatt har mye å hente ut fra teknologi fremover.
– Vi putter livet vårt inne i teknologi, men vi tar det sjelden ut igjen. Vi gjør en god jobb med å late som vi er maskiner uten å utnytte det som faktisk gjør oss menneskelige. Du vet, vi laster ikke ned sofware, vi laster ned minner.
Så hvorfor ikke gjenskape dem?, tenkte han.
Og det er akkurat det han har gjort. Første gang han prøvde å gjenskape et minne, var etter en tur til Disneyland med kjæresten sin, forteller han.
– Jeg tok noen bilder, så jeg kunne lagre minnene av lyset og omgivelse. Jeg satte på Shazam pro, som tar opp alle lydene du hører hele dagen for deretter å lage en spilleliste basert på disse. Jeg lagret også temperaturen og og fuktigheten. Utifra dette kunne jeg stille inn lys, lyd og temperatur i leiligheten og spille fortiden på ny. Jeg fikk også samme type mat vi spiste, levert på døren. Dette er noe jeg har gjort 5-6 ganger, gjerne i perioder der ting har vært spesielt stressende for familien min, sier han.
Ingen mobil om 10 år
Ifølge dancy kommer vi til å gå mer fra “hardware til software” i tiden som kommer.
– Vi kjøper nå biler fordi de kan integreres med telefonen vår. Det er ikke lenge før vi kommer til å kjøpe hus avhengig av hvilket operativsystem det har.
Han tror også det bare er spørsmål om tid før vi alle kommer til å bli kybernetiske.
– Det vil ikke si at vi kommer til å bli maskiner, men vi kommer ikke lenger til å ha telefoner eller skjermer. Vi har allerede gått fra stor skjer til liten skjerm. Neste steg vil være å gå fra liten skjerm til å ha teknologien på oss og inne i oss. Om ti år kommer for eksempel ingen til å ha mobil.
Ifølge Dancy er det dog forskjell på å være avhengig av teknologi og å trenge teknologi for å få hverdagen til å fungere.
– Vi kan ikke flykte fra teknologien fordi vi blir teknologi. Det er ikke noen tilbakevei. Du kan ikke bare si; “beklager, men dette vil jeg ikke være en del av. Jobben din og relasjonene er avhengig av den. Det mange dog ikke forstår er at det ikke er teknologien som er problemet, men hvordan vi velger å bruke den. Det er det som er avgjørende for hvilket liv du ønsker å leve. Som sagt, alt er et valg, bortsett fra å dø.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
